#THE UNBOUND BIBLE (www.unboundbible.org)
#name	Norwegian: Det Norsk Bibelselskap (1930)
#filetype	Unmapped-BCVS
#copyright	
#abbreviation	
#language	nrr
#note	
#columns	orig_book_index	orig_chapter	orig_verse	orig_subverse	order_by	text
01O	1	1		10	I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 
01O	1	2		20	Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevde over vannene. 
01O	1	3		30	Da sa Gud: Det bli lys! Og det blev lys. 
01O	1	4		40	Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. 
01O	1	5		50	Og Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det blev aften, og det blev morgen, første dag. 
01O	1	6		60	Og Gud sa: Det bli en hvelving midt i vannene, og den skal skille vann fra vann. 
01O	1	7		70	Og Gud gjorde hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det blev så. 
01O	1	8		80	Og Gud kalte hvelvingen himmel. Og det blev aften, og det blev morgen, annen dag. 
01O	1	9		90	Og Gud sa: Vannet under himmelen samle sig til ett sted, og det blev så. 
01O	1	10		100	Og Gud kalte det tørre land jord, og vannet som hadde samlet sig, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. 
01O	1	11		110	Og Gud sa: Jorden bære frem gress, urter som sår sig, frukttrær som bærer frukt med deres frø i, på jorden, hvert efter sitt slag. Og det blev så. 
01O	1	12		120	Og jorden bar frem gress, urter som sår sig, hver efter sitt slag, og trær som bærer frukt med deres frø i, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 
01O	1	13		130	Og det blev aften, og det blev morgen, tredje dag. 
01O	1	14		140	Og Gud sa: Det bli lys på himmelhvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. 
01O	1	15		150	Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. 
01O	1	16		160	Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene. 
01O	1	17		170	Og Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse over jorden 
01O	1	18		180	og til å råde om dagen og om natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 
01O	1	19		190	Og det blev aften, og det blev morgen, fjerde dag. 
01O	1	20		200	Og Gud sa: Det vrimle av liv i vannet, og fugler flyve over jorden under himmelhvelvingen! 
01O	1	21		210	Og Gud skapte de store sjødyr og alt levende som rører sig, som det vrimler av i vannet, hvert efter sitt slag, og alle vingede fugler, hver efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 
01O	1	22		220	Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og bli mange og opfyll vannet i havet, og fuglene skal bli tallrike på jorden! 
01O	1	23		230	Og det blev aften, og det blev morgen, femte dag. 
01O	1	24		240	Og Gud sa: Jorden la fremgå levende vesener, hvert efter sitt slag, fe, kryp og ville dyr, hvert efter sitt slag! Og det blev så. 
01O	1	25		250	Og Gud gjorde de ville dyr, hvert efter sitt slag, og feet efter sitt slag og alt jordens kryp, hvert efter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 
01O	1	26		260	Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt billede, efter vår lignelse, og de skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over feet og over all jorden og over alt kryp som rører sig på jorden. 
01O	1	27		270	Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. 
01O	1	28		280	Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører sig på jorden! 
01O	1	29		290	Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder. 
01O	1	30		300	Og alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som rører sig på jorden, alt som det er livsånde i, gir jeg alle grønne urter å ete. Og det blev så. 
01O	1	31		310	Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var såre godt. Og det blev aften, og det blev morgen, sjette dag. 
01O	2	1		320	Så blev himmelen og jorden med hele sin hær fullendt. 
01O	2	2		330	Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som han hadde gjort, og han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som han hadde gjort. 
01O	2	3		340	Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den; for på den hvilte han fra all sin gjerning, den som Gud gjorde da han skapte. 
01O	2	4		350	Dette er himmelens og jordens historie, da de blev skapt, den tid da Gud Herren gjorde jord og himmel: 
01O	2	5		360	Det var ennu ingen markens busk på jorden, og ingen markens urt var ennu vokset frem; for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og der var intet menneske til å dyrke jorden. 
01O	2	6		370	Da steg det op en damp av jorden og vannet hele jordens overflate. 
01O	2	7		380	Og Gud Herren dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket blev til en levende sjel. 
01O	2	8		390	Og Gud Herren plantet en have i Eden, i Østen, og der satte han mennesket som han hadde dannet. 
01O	2	9		400	Og Gud Herren lot trær av alle slag vokse op av jorden, prektige å se til og gode å ete av, og midt i haven livsens tre og treet til kunnskap om godt og ondt. 
01O	2	10		410	Og det gikk en elv ut fra Eden og vannet haven; og siden delte den sig i fire strømmer. 
01O	2	11		420	Den første heter Pison; det er den som løper omkring hele landet Havila, der hvor det er gull. 
01O	2	12		430	Og gullet i dette land er godt; der er bdellium* og onyks-stenen. / {* et slags velluktende gummi.} 
01O	2	13		440	Den annen elv heter Gihon; det er den som løper omkring hele landet Kus. 
01O	2	14		450	Den tredje elv heter Hiddekel; det er den som går østenfor Assur. Og den fjerde elv er Frat. 
01O	2	15		460	Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens have til å dyrke og vokte den. 
01O	2	16		470	Og Gud Herren bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i haven; 
01O	2	17		480	men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø. 
01O	2	18		490	Og Gud Herren sa: Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like. 
01O	2	19		500	Og Gud Herren hadde dannet av jorden alle dyr på marken og alle fugler under himmelen, og han ledet dem til mennesket for å se hvad han vilde kalle dem; og som mennesket kalte hver levende skapning, så skulde den hete. 
01O	2	20		510	Så gav mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr; men for et menneske fant han ingen medhjelp som var hans like. 
01O	2	21		520	Da lot Gud Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 
01O	2	22		530	Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket, en kvinne og ledet henne til mennesket. 
01O	2	23		540	Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt. 
01O	2	24		550	Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød. 
01O	2	25		560	Og de var nakne både Adam og hans hustru, men bluedes ikke. 
01O	3	1		570	Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: I skal ikke ete av noget tre i haven? 
01O	3	2		580	Og kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i haven; 
01O	3	3		590	men om frukten på det tre som er midt i haven, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø. 
01O	3	4		600	Da sa slangen til kvinnen: I skal visselig ikke dø; 
01O	3	5		610	for Gud vet at på den dag I eter av det, skal eders øine åpnes, og I skal bli likesom Gud og kjenne godt og ondt. 
01O	3	6		620	Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt. 
01O	3	7		630	Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet. 
01O	3	8		640	Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven. 
01O	3	9		650	Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 
01O	3	10		660	Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig. 
01O	3	11		670	Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av? 
01O	3	12		680	Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. 
01O	3	13		690	Da sa Gud Herren til kvinnen: Hvad er det du har gjort! Og kvinnen sa: Slangen dåret mig, og jeg åt. 
01O	3	14		700	Da sa Gud Herren til slangen: Fordi du gjorde dette, så skal du være forbannet blandt alt feet og blandt alle de ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. 
01O	3	15		710	Og jeg vil sette fiendskap mellem dig og kvinnen og mellem din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl. 
01O	3	16		720	Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møie stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over dig. 
01O	3	17		730	Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustru og åt av det tre som jeg forbød dig å ete av, så skal jorden være forbannet for din skyld! Med møie skal du nære dig av den alle ditt livs dager. 
01O	3	18		740	Torner og tistler skal den bære dig, og du skal ete urtene på marken. 
01O	3	19		750	I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake. 
01O	3	20		760	Og Adam kalte sin hustru Eva, fordi hun er alle levendes mor. 
01O	3	21		770	Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med. 
01O	3	22		780	Og Gud Herren sa: Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; bare han nu ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og eter og lever til evig tid! 
01O	3	23		790	Så viste Gud Herren ham ut av Edens have og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. 
01O	3	24		800	Og han drev mennesket ut, og foran Edens have satte han kjerubene med det luende sverd som vendte sig hit og dit, for å vokte veien til livsens tre. 
01O	4	1		810	Og Adam holdt sig til sin hustru Eva, og hun blev fruktsommelig og fødte Kain; da sa hun: Jeg har fått en mann ved Herren. 
01O	4	2		820	Siden fødte hun Abel, hans bror. Og Abel blev fårehyrde, men Kain blev jorddyrker. 
01O	4	3		830	Da nogen tid var gått, hendte det at Kain bar frem for Herren et offer av jordens grøde. 
01O	4	4		840	Og Abel bar også frem et offer, som han tok av de førstefødte lam i sin hjord og deres fett; og Herren så til Abel og hans offer, 
01O	4	5		850	men til Kain og hans offer så han ikke. Da blev Kain meget vred, og han stirret ned for sig. 
01O	4	6		860	Og Herren sa til Kain: Hvorfor er du vred, og hvorfor stirrer du ned for dig? 
01O	4	7		870	Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte op ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til dig, men du skal være herre over den. 
01O	4	8		880	Og Kain talte til Abel, sin bror. Og da de engang var ute på marken, for Kain løs på Abel, sin bror, og slo ham ihjel. 
01O	4	9		890	Da sa Herren til Kain: Hvor er Abel, din bror? Han svarte: Jeg vet ikke; skal jeg passe på min bror? 
01O	4	10		900	Men han sa: Hvad har du gjort? Hør, din brors blod roper til mig fra jorden. 
01O	4	11		910	Og nu skal du være bannlyst fra den jord som lot op sin munn og tok imot din brors blod av din hånd! 
01O	4	12		920	Når du dyrker jorden, skal den ikke mere gi dig sin grøde; omflakkende og hjemløs skal du være på jorden. 
01O	4	13		930	Da sa Kain til Herren: Min misgjerning er større enn at jeg kan bære den. 
01O	4	14		940	Se, du har idag drevet mig ut av landet, og jeg må skjule mig for ditt åsyn; og jeg vil bli omflakkende og hjemløs på jorden, og det vil gå så at hver den som finner mig, slår mig ihjel. 
01O	4	15		950	Men Herren sa til ham: Nei! for slår nogen Kain ihjel, skal han lide syvfold hevn. Og Herren gav Kain et merke, forat ikke nogen som møtte ham, skulde slå ham ihjel. 
01O	4	16		960	Så gikk Kain bort fra Herrens åsyn og bosatte sig i landet Nod*, østenfor Eden. / {* d.e. landflyktighet.} 
01O	4	17		970	Og Kain holdt sig til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte Hanok; og han tok sig for å bygge en by og kalte byen Hanok efter sin sønn. 
01O	4	18		980	Og Hanok fikk sønnen Irad, og Irad blev far til Mehujael, og Mehujael blev far til Metusael, og Metusael blev far til Lamek. 
01O	4	19		990	Og Lamek tok sig to hustruer; den ene hette Ada, og den andre hette Silla. 
01O	4	20		1000	Og Ada fødte Jabal; han blev stamfar til dem som bor i telt og holder buskap. 
01O	4	21		1010	Og hans bror hette Jubal; han blev stamfar til alle dem som spiller på harpe og fløite. 
01O	4	22		1020	Og Silla fødte Tubalkain; han smidde alle slags skarpe redskaper av kobber og jern; og Tubalkains søster var Na'ama. 
01O	4	23		1030	Og Lamek sa til sine hustruer: Ada og Silla, hør mine ord, Lameks hustruer, merk min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, og en gutt for hver skramme jeg får; 
01O	4	24		1040	for hevnes Kain syv ganger, da skal Lamek hevnes syv og sytti ganger. 
01O	4	25		1050	Og Adam holdt sig atter til sin hustru, og hun fødte en sønn og kalte ham Set*; for [sa hun] Gud har satt mig en annen sønn i Abels sted, fordi Kain slo ham ihjel. / {* d.e. satt i en annens sted.} 
01O	4	26		1060	Og Set fikk en sønn og kalte ham Enos. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn. 
01O	5	1		1070	Dette er boken om Adams ætt: På den dag Gud skapte mennesket, skapte han det i Guds lignelse. 
01O	5	2		1080	Til mann og kvinne skapte han dem; og han velsignet dem og gav dem navnet menneske på den dag de blev skapt. 
01O	5	3		1090	Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin lignelse, efter sitt billede; og han kalte ham Set. 
01O	5	4		1100	Og efterat Adam hadde fått Set, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	5		1110	Og alle Adams levedager blev ni hundre og tretti år; så døde han. 
01O	5	6		1120	Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enos. 
01O	5	7		1130	Og efterat Set hadde fått Enos, levde han ennu åtte hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	8		1140	Og alle Sets dager blev ni hundre og tolv år; så døde han. 
01O	5	9		1150	Da Enos var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan. 
01O	5	10		1160	Og efterat Enos hadde fått Kenan, levde han ennu åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	11		1170	Og alle Enos' dager blev ni hundre og fem år; så døde han. 
01O	5	12		1180	Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel. 
01O	5	13		1190	Og efterat Kenan hadde fått Mahalalel, levde han ennu åtte hundre og firti år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	14		1200	Og alle Kenans dager blev ni hundre og ti år; så døde han. 
01O	5	15		1210	Da Mahalalel var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Jared. 
01O	5	16		1220	Og efterat Mahalalel hadde fått Jared, levde han ennu åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	17		1230	Og alle Mahalalels dager blev åtte hundre og fem og nitti år; så døde han. 
01O	5	18		1240	Da Jared var hundre og to og seksti år gammel, fikk han sønnen Enok. 
01O	5	19		1250	Og efterat Jared hadde fått Enok, levde han ennu åtte hundre år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	20		1260	Og alle Jareds dager blev ni hundre og to og seksti år; så døde han. 
01O	5	21		1270	Da Enok var fem og seksti år gammel, fikk han sønnen Metusalah. 
01O	5	22		1280	Og Enok vandret med Gud i tre hundre år, efterat han hadde fått Metusalah; og han fikk sønner og døtre. 
01O	5	23		1290	Og alle Enoks dager blev tre hundre og fem og seksti år. 
01O	5	24		1300	Og Enok vandret med Gud; så blev han borte, for Gud tok ham til sig. 
01O	5	25		1310	Da Metusalah var hundre og syv og åtti år gammel, fikk han sønnen Lamek. 
01O	5	26		1320	Og efterat Metusalah hadde fått Lamek, levde han ennu syv hundre og to og åtti år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	27		1330	Og alle Metusalahs dager blev ni hundre og ni og seksti år; så døde han. 
01O	5	28		1340	Da Lamek var hundre og to og åtti år gammel, fikk han en sønn, 
01O	5	29		1350	og han kalte ham Noah og sa: Han skal trøste oss under vårt arbeid og våre henders møie på den jord som Herren har forbannet. 
01O	5	30		1360	Og efterat Lamek hadde fått Noah, levde han ennu fem hundre og fem og nitti år og fikk sønner og døtre. 
01O	5	31		1370	Og alle Lameks dager blev syv hundre og syv og sytti år; så døde han. 
01O	5	32		1380	Da Noah var fem hundre år gammel, fikk han sønnene Sem, Kam og Jafet. 
01O	6	1		1390	Da nu menneskene begynte å bli tallrike på jorden, og de fikk døtre, 
01O	6	2		1400	så Guds sønner at menneskenes døtre var vakre; og de tok sig hustruer, hvem de hadde lyst til. 
01O	6	3		1410	Da sa Herren: Min Ånd skal ikke dømme blandt menneskene til evig tid; for sin villfarelses skyld er det* kjød, og dets dager skal være hundre og tyve år. / {* mennesket.} 
01O	6	4		1420	I de dager var kjempene på jorden og likeså siden, da Guds sønner gikk inn til menneskenes døtre, og de fødte dem barn; det er de veldige fra fordums tid, de navnkundige. 
01O	6	5		1430	Og Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfund bare var onde den hele dag. 
01O	6	6		1440	Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte. 
01O	6	7		1450	Og Herren sa: Jeg vil utrydde menneskene som jeg har skapt, av jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; for jeg angrer at jeg har skapt dem. 
01O	6	8		1460	Men Noah fant nåde for Herrens øine. 
01O	6	9		1470	Dette er historien om Noah og hans ætt: Noah var en rettferdig og ulastelig mann blandt sine samtidige; Noah vandret med Gud. 
01O	6	10		1480	Og Noah fikk tre sønner: Sem, Kam og Jafet. 
01O	6	11		1490	Men jorden blev fordervet for Guds åsyn, og jorden blev full av urett. 
01O	6	12		1500	Og Gud så på jorden, og se, den var fordervet; for alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden. 
01O	6	13		1510	Da sa Gud til Noah: Jeg har satt mig fore å gjøre ende på alt kjød, for de har fylt jorden med urett; og nu vil jeg ødelegge både dem og jorden. 
01O	6	14		1520	Gjør dig en ark av gofertre, gjør kammer i arken og stryk den innvendig og utvendig med bek! 
01O	6	15		1530	Således skal du gjøre den: Arken skal være tre hundre alen lang, femti alen bred, og tretti alen høi. 
01O	6	16		1540	Øverst på arken skal du gjøre en glugg som når en alen ned på veggen, og døren på arken skal du sette på den ene side; du skal bygge den i tre stokkverk, et nederste, et mellemste og et øverste, med kammer i hvert stokkverk. 
01O	6	17		1550	Og se, jeg vil la en vannflom komme over jorden til å ødelegge alt kjød under himmelen som det er livsånde i; alt som er på jorden, skal omkomme. 
01O	6	18		1560	Men jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer med dig. 
01O	6	19		1570	Og av alt som lever, av alt kjød, skal du ta et par av hvert slag med inn i arken for å holde dem i live med dig; han og hun skal det være. 
01O	6	20		1580	Av alle slags fugler og av alle slags fe og av alle slags kryp på jorden skal par for par komme inn til dig for å holdes i live. 
01O	6	21		1590	Og du skal ta til dig av allslags mat som etes, og samle det hos dig, sa det kan være til føde for dig og for dem. 
01O	6	22		1600	Og Noah gjorde så; han gjorde i ett og alt som Gud hadde befalt ham. 
01O	7	1		1610	Så sa Herren til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus! For jeg har funnet at du er rettferdig for mitt åsyn i denne slekt. 
01O	7	2		1620	Av alle rene dyr skal du ta dig ut syv par, han og hun, men av de dyr som ikke er rene, ett par, han og hun; 
01O	7	3		1630	likeså av himmelens fugler syv par, han og hun, for å holde deres slekter i live på jorden. 
01O	7	4		1640	For om syv dager vil jeg la det regne på jorden i firti dager og firti netter, og jeg vil utrydde av jorden alt levende som jeg har skapt. 
01O	7	5		1650	Og Noah gjorde i ett og alt som Herren hadde befalt ham. 
01O	7	6		1660	Noah var seks hundre år gammel da vannflommen kom over jorden. 
01O	7	7		1670	Da gikk Noah og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham inn i arken for å berge sig for vannflommen. 
01O	7	8		1680	Av de rene dyr og av de dyr som ikke er rene, og av fuglene og av alt det som kryper på jorden, 
01O	7	9		1690	gikk par for par inn til Noah i arken, han og hun, således som Gud hadde befalt Noah. 
01O	7	10		1700	Da nu de syv dager var til ende, kom flommens vann strømmende over jorden. 
01O	7	11		1710	I det år da Noah var seks hundre år gammel, i den annen måned, den syttende dag i måneden, den dag brast alle kilder i det store dyp, og himmelens sluser åpnedes, 
01O	7	12		1720	og regnet strømmet ned på jorden i firti dager og firti netter. 
01O	7	13		1730	På denne samme dag gikk Noah og Sem og Kam og Jafet, Noahs sønner, og Noahs hustru og hans sønners tre hustruer med dem inn i arken, 
01O	7	14		1740	de og alle de ville dyr efter sitt slag og alt feet efter sitt slag og alt krypet som rører sig på jorden, efter sitt slag og alle fuglene efter sitt slag, alt som flyver, alt som har vinger. 
01O	7	15		1750	Og de gikk inn til Noah i arken, par for par av alt kjød som det var livsånde i. 
01O	7	16		1760	Og de som gikk inn, var han og hun av alt kjød, således som Gud hadde befalt ham. Og Herren lukket efter ham. 
01O	7	17		1770	Da kom vannflommen strømmende over jorden i firti dager, og vannet vokste og løftet arken, og den blev hevet over jorden. 
01O	7	18		1780	Og vannet steg og øket storlig over jorden; og arken fløt bortover vannflaten. 
01O	7	19		1790	Og vannet steg høiere og høiere over jorden, så alle de høie fjell under hele himmelen blev skjult. 
01O	7	20		1800	Femten alen høit steg vannet over fjellene, så de skjultes. 
01O	7	21		1810	Da omkom alt kjød som rørte sig på jorden, både fuglene og feet og de ville dyr og alt det som yrte og vrimlet på jorden, og alle menneskene. 
01O	7	22		1820	Alt som hadde livsens åndedrag i sin nese, alt det som var på det tørre land, døde. 
01O	7	23		1830	Og han* utryddet hvert liv som var på jorden, både mennesker og fe og kryp og fuglene under himmelen; de blev utryddet av jorden, og bare Noah blev igjen, og det som var med ham i arken. / {* Gud.} 
01O	7	24		1840	Og vannet holdt sig over jorden i hundre og femti dager. 
01O	8	1		1850	Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt. 
01O	8	2		1860	Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset. 
01O	8	3		1870	Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått. 
01O	8	4		1880	Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene. 
01O	8	5		1890	Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne. 
01O	8	6		1900	Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort, 
01O	8	7		1910	og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden. 
01O	8	8		1920	Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate. 
01O	8	9		1930	Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken. 
01O	8	10		1940	Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken. 
01O	8	11		1950	Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden. 
01O	8	12		1960	Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere. 
01O	8	13		1970	I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr. 
01O	8	14		1980	Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr. 
01O	8	15		1990	Da talte Gud til Noah og sa: 
01O	8	16		2000	Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig. 
01O	8	17		2010	Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden. 
01O	8	18		2020	Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham. 
01O	8	19		2030	Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag. 
01O	8	20		2040	Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret. 
01O	8	21		2050	Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort. 
01O	8	22		2060	Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op. 
01O	9	1		2070	Og Gud velsignet Noah og hans sønner, og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og opfyll jorden! 
01O	9	2		2080	Og frykt og redsel for eder skal være over alle dyr på jorden og over alle fugler under himmelen, over alt det som rører sig på jorden, og over alle fiskene i havet; i eders hånd er de gitt. 
01O	9	3		2090	Alt det som rører sig og lever, skal I ha til føde; likesom jeg gav eder de grønne urter, gir jeg eder alt dette. 
01O	9	4		2100	Men kjøtt med dets sjel i, det er dets blod, skal I ikke ete. 
01O	9	5		2110	Men for eders eget blod vil jeg kreve hevn; av hvert dyr vil jeg kreve hevn for det, og av mennesket, av enhvers bror, vil jeg kreve hevn for menneskets liv. 
01O	9	6		2120	Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han* mennesket. / {* Gud.} 
01O	9	7		2130	Og vær I fruktbare og bli mange, vrimle på jorden og bli mange på den! 
01O	9	8		2140	Og Gud sa til Noah og til hans sønner, som var med ham: 
01O	9	9		2150	Nu vil jeg oprette min pakt med eder og med eders efterkommere, 
01O	9	10		2160	og med alt levende som er hos eder, både fugler og fe og alle de ville dyr som er hos eder, alt som gikk ut av arken, alt som lever på jorden. 
01O	9	11		2170	Jeg opretter min pakt med eder, og aldri mere skal alt kjød utryddes ved vannflom, og aldri mere skal der komme en vannflom som ødelegger jorden. 
01O	9	12		2180	Og Gud sa: Dette er tegnet på den pakt som jeg gjør mellem mig og eder og alt levende som er hos eder, til evige tider: 
01O	9	13		2190	Min bue setter jeg i skyen, og den skal være et tegn på pakten mellem mig og jorden. 
01O	9	14		2200	Og når jeg fører skyer over jorden, og buen sees i skyen, 
01O	9	15		2210	da vil jeg komme i hu den pakt som er mellem mig og eder og alt levende av alt kjød, og vannet skal aldri mere bli en flom som ødelegger alt kjød. 
01O	9	16		2220	Og buen skal stå i skyen, og jeg vil se på den og komme i hu den evige pakt mellem Gud og alt levende av alt kjød som er på jorden. 
01O	9	17		2230	Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på den pakt jeg har oprettet mellem mig og alt kjød som er på jorden. 
01O	9	18		2240	Noahs sønner, som gikk ut av arken, var Sem, Kam og Jafet; og Kam var far til Kana'an. 
01O	9	19		2250	Disse tre var Noahs sønner, og fra dem bredte menneskene sig ut over hele jorden. 
01O	9	20		2260	Og Noah var jorddyrker, og han var den første som plantet en vingård. 
01O	9	21		2270	Og han drakk av vinen og blev drukken, og han klædde sig naken inne i sitt telt. 
01O	9	22		2280	Og da Kam, Kana'ans far, så sin far ligge naken, fortalte han det til begge sine brødre, som var utenfor. 
01O	9	23		2290	Da tok Sem og Jafet et klæde og la det på sine skuldrer og gikk baklengs inn og dekket over sin fars blusel; og de vendte sine øine bort, så de ikke så sin fars blusel. 
01O	9	24		2300	Da så Noah våknet av sitt rus, fikk han vite hvad hans yngste sønn hadde gjort imot ham. 
01O	9	25		2310	Da sa han: Forbannet være Kana'an! trælers træl skal han være for sine brødre. 
01O	9	26		2320	Så sa han: Lovet være Herren, Sems Gud, og Kana'an være deres træl! 
01O	9	27		2330	Gud gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an være deres træl! 
01O	9	28		2340	Efter vannflommen levde Noah ennu tre hundre og femti år. 
01O	9	29		2350	Og alle Noahs dager blev ni hundre og femti år; så døde han. 
01O	10	1		2360	Dette er de ætter som stammer fra Noahs sønner Sem, Kam og Jafet: De fikk sønner efter vannflommen. 
01O	10	2		2370	Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. 
01O	10	3		2380	Og Gomers sønner var Askenas og Rifat og Togarma. 
01O	10	4		2390	Og Javans sønner var Elisa og Tarsis, Kittim og Dodanim. 
01O	10	5		2400	Fra disse bredte de som bor på hedningenes kyster, sig ut i sine land, med sine forskjellige tungemål, efter sine ætter, i sine folkeslag. 
01O	10	6		2410	Og Kams sønner var Kus og Misra'im og Put og Kana'an. 
01O	10	7		2420	Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka, og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. 
01O	10	8		2430	Og Kus fikk sønnen Nimrod; han var den første som fikk stort velde på jorden. 
01O	10	9		2440	Han var en veldig jeger for Herrens åsyn; derfor sier folk: En veldig jeger for Herrens åsyn som Nimrod. 
01O	10	10		2450	Først hersket han over Babel og Erek og Akkad og Kalne i landet Sinear. 
01O	10	11		2460	Fra dette land drog han ut til Assur og bygget Ninive og Rehobot-Ir og Kalah 
01O	10	12		2470	og Resen mellem Ninive og Kalah; dette er den store stad. 
01O	10	13		2480	Og Misra'im blev stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne 
01O	10	14		2490	og patruserne og kasluherne, som filistrene er kommet fra, og kaftorerne. 
01O	10	15		2500	Og Kana'an blev far til Sidon, som var hans førstefødte, og til Het 
01O	10	16		2510	og til jebusittene og amorittene og girgasittene 
01O	10	17		2520	og hevittene og arkittene og sinittene 
01O	10	18		2530	og arvadittene og semarittene og hamatittene; siden bredte kana'anittenes ætter sig videre ut. 
01O	10	19		2540	Og kana'anittenes grense gikk fra Sidon bortimot Gerar like til Gasa, og bortimot Sodoma og Gomorra og Adma og Sebo'im like til Lesa. 
01O	10	20		2550	Dette var Kams barn, efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 
01O	10	21		2560	Også Sem fikk barn; han var stamfar til alle Ebers barn og var den eldste bror av Jafet. 
01O	10	22		2570	Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram. 
01O	10	23		2580	Og Arams sønner var Us og Hul og Geter og Mas. 
01O	10	24		2590	Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk sønnen Eber. 
01O	10	25		2600	Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden; og hans bror hette Joktan. 
01O	10	26		2610	Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah 
01O	10	27		2620	og Hadoram og Usal og Dikla 
01O	10	28		2630	og Obal og Abimael og Sjeba 
01O	10	29		2640	og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. 
01O	10	30		2650	De hadde sine bosteder i fjellbygdene i øst fra Mesa bortimot Sefar. 
01O	10	31		2660	Dette var Sems barn efter sine ætter, med sine tungemål, i sine land, i sine folkeslag. 
01O	10	32		2670	Dette var Noahs sønners ætter efter sin avstamning, i sine folkeslag; og fra dem har folkene utbredt sig på jorden efter vannflommen. 
01O	11	1		2680	Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale. 
01O	11	2		2690	Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der. 
01O	11	3		2700	Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk. 
01O	11	4		2710	Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden! 
01O	11	5		2720	Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge. 
01O	11	6		2730	Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre. 
01O	11	7		2740	La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål! 
01O	11	8		2750	Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen. 
01O	11	9		2760	Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden. 
01O	11	10		2770	Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen. 
01O	11	11		2780	Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	12		2790	Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah. 
01O	11	13		2800	Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	14		2810	Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber. 
01O	11	15		2820	Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	16		2830	Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg. 
01O	11	17		2840	Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	18		2850	Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u. 
01O	11	19		2860	Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	20		2870	Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug. 
01O	11	21		2880	Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	22		2890	Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor. 
01O	11	23		2900	Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	24		2910	Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah. 
01O	11	25		2920	Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre. 
01O	11	26		2930	Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran. 
01O	11	27		2940	Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot. 
01O	11	28		2950	Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea. 
01O	11	29		2960	Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska. 
01O	11	30		2970	Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn. 
01O	11	31		2980	Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der. 
01O	11	32		2990	Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan. 
01O	12	1		3000	Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig! 
01O	12	2		3010	Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse! 
01O	12	3		3020	Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes 
01O	12	4		3030	Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan. 
01O	12	5		3040	Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana'ans land, og de kom til Kana'ans land. 
01O	12	6		3050	Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana'anittene bodde dengang der i landet. 
01O	12	7		3060	Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham. 
01O	12	8		3070	Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn. 
01O	12	9		3080	Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet*. / {* d.e. den sydligste del av Kana'an.} 
01O	12	10		3090	Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet. 
01O	12	11		3100	Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne. 
01O	12	12		3110	Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve. 
01O	12	13		3120	Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld! 
01O	12	14		3130	Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker. 
01O	12	15		3140	Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus. 
01O	12	16		3150	Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler. 
01O	12	17		3160	Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld. 
01O	12	18		3170	Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru? 
01O	12	19		3180	Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå! 
01O	12	20		3190	Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide. 
01O	13	1		3200	Så drog Abram fra Egypten op til sydlandet med sin hustru og alt det han eide, og Lot var med ham. 
01O	13	2		3210	Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull. 
01O	13	3		3220	Og han drog i dagsreiser fra sydlandet, til han kom til Betel, til det sted hvor hans telt før hadde vært, mellem Betel og Ai, 
01O	13	4		3230	der hvor det alter var som han hadde bygget første gang han var der; og der påkalte Abram Herrens navn. 
01O	13	5		3240	Men også Lot, som drog med Abram, hadde småfe og storfe og telt. 
01O	13	6		3250	Og landet kunde ikke rumme dem, så de kunde bo sammen; for deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen. 
01O	13	7		3260	Så blev det trette mellem Abrams hyrder og Lots hyrder; og kana'anittene og ferisittene bodde dengang i landet. 
01O	13	8		3270	Da sa Abram til Lot: Kjære, la det ikke være trette mellem mig og dig og mellem mine hyrder og dine hyrder! Vi er jo brødre. 
01O	13	9		3280	Ligger ikke hele landet åpent for dig? Skill dig heller fra mig! Drar du til venstre, vil jeg dra til høire, og drar du til høire, vil jeg dra til venstre. 
01O	13	10		3290	Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra. 
01O	13	11		3300	Og Lot valgte for sig hele Jordan-sletten. Så drog Lot østover, og de skiltes fra hverandre. 
01O	13	12		3310	Abram blev boende i Kana'ans land, og Lot bodde i byene på sletten og drog med sine telt like bort til Sodoma. 
01O	13	13		3320	Men mennene i Sodoma var onde og syndet storlig mot Herren. 
01O	13	14		3330	Og Herren sa til Abram efterat Lot hadde skilt sig fra ham: Løft dine øine og se fra det sted hvor du står, mot nord og mot syd og mot øst og mot vest! 
01O	13	15		3340	For hele det land du ser, vil jeg gi dig og din ætt til evig tid. 
01O	13	16		3350	Og jeg vil la din ætt bli som støvet på jorden; kan nogen telle støvet på jorden, så skal også din ætt kunne telles. 
01O	13	17		3360	Stå op, og dra gjennem landet så langt og så bredt som det er! For dig vil jeg gi det. 
01O	13	18		3370	Og Abram flyttet sine telt og kom til Mamres terebinte-lund i Hebron; der bosatte han sig, og han bygget der et alter for Herren. 
01O	14	1		3380	I den tid da Amrafel var konge i Sinear, Arjok konge i Ellasar, Kedorlaomer konge i Elam, og Tideal konge over Gojim, 
01O	14	2		3390	da hendte det at disse konger førte krig med Bera, kongen i Sodoma, og Birsa, kongen i Gomorra, og Sineab, kongen i Adma, og Semeber, kongen i Sebo'im, og kongen i Bela, det er Soar. 
01O	14	3		3400	Alle disse slo sig sammen og drog til Siddim-dalen, der hvor Salthavet nu er. 
01O	14	4		3410	Tolv år hadde de tjent Kedorlaomer, men i det trettende år var de falt fra. 
01O	14	5		3420	Og i det fjortende år kom Kedorlaomer og de konger som var med ham, og slo refa'ittene i Asterot-Karna'im og susittene i Ham og emittene i Sjave-Kirjata'im 
01O	14	6		3430	og horittene på deres fjell - Se'ir-fjellene - like til El-Paran ved utkanten av ørkenen. 
01O	14	7		3440	Derefter vendte de om og kom til En-Mispat, det er Kades, og la under sig hele amalekittenes land og likeså amorittene, som bodde i Haseson-Tamar. 
01O	14	8		3450	Da drog kongen i Sodoma ut og kongen i Gomorra og kongen i Adma og kongen i Sebo'im og kongen i Bela, det er Soar, og stilte sig i fylkning mot dem i Siddim-dalen, 
01O	14	9		3460	mot Kedorlaomer, kongen i Elam, og Tideal, kongen over Gojim, og Amrafel, kongen i Sinear, og Arjok, kongen i Ellasar, fire konger mot fem. 
01O	14	10		3470	Men Siddim-dalen var full av jordbek-gruber, og kongene i Sodoma og Gomorra måtte flykte og falt da i dem; og de som blev igjen, flyktet op i fjellene. 
01O	14	11		3480	Så tok de alt godset i Sodoma og Gomorra og all deres mat og drog bort. 
01O	14	12		3490	De tok også med sig Abrams brorsønn Lot og hans gods og drog bort; for han bodde i Sodoma. 
01O	14	13		3500	Da kom det nogen som var undsloppet, og fortalte det til hebreeren Abram; han bodde ved den terebinte-lund som tilhørte amoritten Mamre - Mamre var bror til Eskol og Aner, og de hadde alle gjort en pakt med Abram. 
01O	14	14		3510	Da nu Abram hørte at hans frende var bortført som fange, lot han sine våbenvante folk, som var født i hans hus, tre hundre og atten i tallet, dra ut og forfulgte dem like til Dan. 
01O	14	15		3520	Der delte han sine folk og overfalt dem om natten og slo dem; og han forfulgte dem like til Hoba, som ligger i nord for Damaskus. 
01O	14	16		3530	Så tok han tilbake alt godset; Lot, sin frende, og hans gods tok han også tilbake, og likeså kvinnene og folket. 
01O	14	17		3540	Da han så vendte tilbake efter å ha slått Kedorlaomer og de konger som var med ham, gikk kongen i Sodoma ham i møte til Sjave-dalen, det er Kongedalen. 
01O	14	18		3550	Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin; han var prest for den høieste Gud. 
01O	14	19		3560	Og han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av den høieste Gud, som eier himmel og jord! 
01O	14	20		3570	Og lovet være den høieste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram gav ham tiende av alt. 
01O	14	21		3580	Og kongen i Sodoma sa til Abram: Gi mig folket, og ta du godset! 
01O	14	22		3590	Da sa Abram til kongen i Sodoma: Jeg løfter min hånd til Herren, den høieste Gud, som eier himmel og jord: 
01O	14	23		3600	Jeg vil ikke ta så meget som en tråd eller en skorem av alt som ditt er, forat du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik. 
01O	14	24		3610	Jeg vil intet ha, bare det som mine folk har fortært; og det som faller på de menn som drog med mig, Aner, Eskol og Mamre - la dem få sin del. 
01O	15	1		3620	Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor. 
01O	15	2		3630	Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus. 
01O	15	3		3640	Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig. 
01O	15	4		3650	Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig. 
01O	15	5		3660	Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli. 
01O	15	6		3670	Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet. 
01O	15	7		3680	Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie. 
01O	15	8		3690	Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det? 
01O	15	9		3700	Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge. 
01O	15	10		3710	Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over. 
01O	15	11		3720	Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort. 
01O	15	12		3730	Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham. 
01O	15	13		3740	Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år. 
01O	15	14		3750	Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods. 
01O	15	15		3760	Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom. 
01O	15	16		3770	Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål. 
01O	15	17		3780	Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene. 
01O	15	18		3790	Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat, 
01O	15	19		3800	kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes 
01O	15	20		3810	og hetittenes og ferisittenes og refa'ittenes 
01O	15	21		3820	og amorittenes og kana'anittenes og girgasittenes og jebusittenes land. 
01O	16	1		3830	Sarai, Abrams hustru, fødte ham ikke barn; men hun hadde en egyptisk trælkvinne, som hette Hagar. 
01O	16	2		3840	Og Sarai sa til Abram: Se, Herren har nektet mig barn; gå derfor inn til min trælkvinne! Kanskje jeg kunde få et barn ved henne. Og Abram lød Sarais råd. 
01O	16	3		3850	Så tok Sarai, Abrams hustru, og lot Abram, sin mann, få egypterkvinnen Hagar, som var hennes trælkvinne, til hustru; da var det ti år siden Abram hadde bosatt sig i Kana'ans land. 
01O	16	4		3860	Og han gikk inn til Hagar, og hun blev fruktsommelig; men da hun så at hun var blitt fruktsommelig, ringeaktet hun sin frue. 
01O	16	5		3870	Da sa Sarai til Abram: Den urett jeg lider, er du skyld i; jeg har selv gitt min trælkvinne i din favn; men nu, da hun ser at hun er fruktsommelig, ringeakter hun mig; Herren skal dømme mellem mig og dig. 
01O	16	6		3880	Da sa Abram til Sarai: Se, din trælkvinne råder du selv over; gjør med henne som du synes. Og Sarai var hård mot henne, og hun rømte fra henne. 
01O	16	7		3890	Men Herrens engel fant henne ved vannkilden i ørkenen, ved kilden på veien til Sur. 
01O	16	8		3900	Og han sa: Hagar, Sarais trælkvinne, hvor kommer du fra, og hvor akter du dig hen? Hun svarte: Jeg har flyktet fra min frue Sarai. 
01O	16	9		3910	Da sa Herrens engel til henne: Gå tilbake til din frue, og bøi dig under henne! 
01O	16	10		3920	Og Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke skal kunne telles for mengde. 
01O	16	11		3930	Og Herrens engel sa videre til henne: Se, du er fruktsommelig og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael*; for Herren har hørt din nød. / {* Gud hører.} 
01O	16	12		3940	Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre. 
01O	16	13		3950	Og hun gav Herren, som hadde talt med henne, navnet "Du er Gud, den som ser". For hun sa: Har jeg virkelig fått se ham som ser mig? 
01O	16	14		3960	Derfor kaller de brønnen Lakai Ro'is brønn*; den ligger mellem Kades og Bered. / {* d.e. den levendes brønn som ser mig.} 
01O	16	15		3970	Og Hagar fødte Abram en sønn; og Abram kalte den sønn som Hagar hadde født ham, Ismael. 
01O	16	16		3980	Abram var seks og åtti år gammel da Hagar fødte ham Ismael. 
01O	17	1		3990	Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig! 
01O	17	2		4000	Jeg vil gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik. 
01O	17	3		4010	Da falt Abram på sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa: 
01O	17	4		4020	Se, jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk. 
01O	17	5		4030	Ditt navn skal ikke mere være Abram; men ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk. 
01O	17	6		4040	Og jeg vil gjøre dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig. 
01O	17	7		4050	Og jeg vil oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig. 
01O	17	8		4060	Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud. 
01O	17	9		4070	Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din ætt efter dig, fra slekt til slekt. 
01O	17	10		4080	Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres 
01O	17	11		4090	I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder. 
01O	17	12		4100	Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt. 
01O	17	13		4110	Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt. 
01O	17	14		4120	Men en uomskåret av mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk; han har brutt min pakt. 
01O	17	15		4130	Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle Sarai - Sara skal være hennes navn. 
01O	17	16		4140	Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over folkeslag skal fremgå av henne. 
01O	17	17		4150	Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv: Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år gammel, føde? 
01O	17	18		4160	Og Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn! 
01O	17	19		4170	Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru, skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham. 
01O	17	20		4180	Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. 
01O	17	21		4190	Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på denne tid næste år. 
01O	17	22		4200	Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham. 
01O	17	23		4210	Samme dag tok Abraham Ismael, sin sønn, og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blandt folkene i Abrahams hus, og omskar deres forhud, således som Gud hadde sagt til ham. 
01O	17	24		4220	Abraham var ni og nitti år gammel da hans forhud blev omskåret. 
01O	17	25		4230	Og Ismael, hans sønn, var tretten år da hans forhud blev omskåret. 
01O	17	26		4240	Denne samme dag blev de omskåret, både Abraham og Ismael, hans sønn; 
01O	17	27		4250	og alle menn i hans hus, både de som var født hjemme, og de fremmede som var kjøpt for penger. blev omskåret med ham. 
01O	18	1		4260	Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen. 
01O	18	2		4270	Da han så op, fikk han se tre menn som stod foran ham; og da han blev dem var, løp han dem i møte fra teltdøren og bøide sig til jorden 
01O	18	3		4280	og sa: Herre! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå ikke din tjener forbi! 
01O	18	4		4290	La oss få hente litt vann, så I kan få tvette eders føtter, og hvil eder under treet! 
01O	18	5		4300	Og la mig hente et stykke brød, så I kan vederkvege eder før I drar videre - siden I nu har lagt veien om eders tjener. De sa: Ja, gjør som du sier! 
01O	18	6		4310	Da skyndte Abraham sig inn i teltet til Sara og sa: Skynd dig og ta tre mål fint mel; elt det og bak kaker! 
01O	18	7		4320	Og selv sprang Abraham bort til buskapen og hentet en fin og god kalv; den gav han til drengen, og han skyndte sig å lage den til. 
01O	18	8		4330	Så tok han rømme og søt melk og kalven som han hadde latt drengen lage til, og satte det for dem; og han stod hos dem under treet mens de åt. 
01O	18	9		4340	Da sa de til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet. 
01O	18	10		4350	Da sa han*: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren, for den var bak ham. / {* Herren 1MO 18 13.} 
01O	18	11		4360	Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 
01O	18	12		4370	Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nu jeg er blitt gammel, ha attrå, og min mann er også gammel. 
01O	18	13		4380	Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel? 
01O	18	14		4390	Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn. 
01O	18	15		4400	Men Sara nektet og sa: Jeg lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo. 
01O	18	16		4410	Så stod mennene op for å gå derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge dem på veien. 
01O	18	17		4420	Da sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre? 
01O	18	18		4430	Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham; 
01O	18	19		4440	for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovt ham. 
01O	18	20		4450	Og Herren sa: Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget svær. 
01O	18	21		4460	Jeg vil stige ned og se om de i alt har båret sig slik at som det lyder det rop som er nådd op til mig, og hvis ikke, så vil jeg vite det. 
01O	18	22		4470	Så vendte mennene sig derfra og gikk til Sodoma, men Abraham blev stående for Herrens åsyn. 
01O	18	23		4480	Og Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rykke den rettferdige bort sammen med den ugudelige? 
01O	18	24		4490	Kanskje det er femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare byen for de femti rettferdiges skyld som kunde være der? 
01O	18	25		4500	Det være langt fra dig å gjøre slikt og slå ihjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme vis som den ugudelige! Det være langt fra dig! Den som dømmer hele jorden, skulde ikke han gjøre rett? 
01O	18	26		4510	Da sa Herren: Dersom jeg i byen Sodoma finner femti rettferdige, da vil jeg spare hele byen for deres skyld. 
01O	18	27		4520	Men Abraham tok atter til orde og sa: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske; 
01O	18	28		4530	kanskje det fattes fem i de femti rettferdige, vil du da ødelegge hele byen for disse fems skyld? Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner fem og firti der. 
01O	18	29		4540	Men han blev ennu ved å tale til ham og sa: Kanskje det finnes firti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de firtis skyld. 
01O	18	30		4550	Men han sa: Herre, bli ikke vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der. 
01O	18	31		4560	Da sa han: Se, jeg har dristet mig til å tale til Herren; kanskje det finnes tyve. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tyves skyld. 
01O	18	32		4570	Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gang til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: Jeg skal ikke ødelegge den - for de tis skyld. 
01O	18	33		4580	Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham; og Abraham vendte tilbake til det sted hvor han bodde. 
01O	19	1		4590	Og de to engler kom til Sodoma om aftenen, mens Lot satt i Sodomas port; og da Lot så dem, stod han op og gikk dem i møte og bøide sig med sitt ansikt til jorden 
01O	19	2		4600	og sa: I herrer! Ta inn i eders tjeners hus og bli der inatt, og tvett eders føtter! Så kan I stå tidlig op imorgen og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten inatt. 
01O	19	3		4610	Da nødde han dem meget, og de tok inn hos ham i hans hus; og han gjorde i stand et måltid for dem og bakte usyrede brød, og de åt. 
01O	19	4		4620	Før de ennu hadde lagt sig, kom byens folk, mennene i Sodoma, både unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset. 
01O	19	5		4630	Og de ropte på Lot og sa til ham: Hvor er de menn som er kommet til dig inatt? Før dem ut til oss, så vi kan få vår vilje med dem! 
01O	19	6		4640	Da gikk Lot ut til dem i døren og lukket den efter sig 
01O	19	7		4650	og sa: Mine brødre, gjør da ikke så ond en gjerning! 
01O	19	8		4660	Se, jeg har to døtre som ikke har hatt med nogen mann å gjøre; la mig få føre dem ut til eder, og gjør med dem som I synes! Gjør bare ikke disse menn noget, siden de er kommet inn under skyggen av mitt tak! 
01O	19	9		4670	Men de ropte: Gå av veien! Og så sa de: Her er denne ene mann kommet for å bo som fremmed her, og så vil han alltid opkaste sig til dommer! Nu vil vi fare verre med dig enn med dem. Så trengte de hårdt inn på mannen, på Lot, og stormet frem for å sprenge døren. 
01O	19	10		4680	Da strakte mennene hånden ut og tok Lot inn til sig i huset og lukket døren. 
01O	19	11		4690	Og de folk som stod utenfor døren til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de forgjeves søkte å finne døren. 
01O	19	12		4700	Da sa mennene til Lot: Har du ennu nogen her, enten svigersønn eller sønner eller døtre eller nogen annen som hører dig til i byen, så før dem bort fra dette sted! 
01O	19	13		4710	For nu skal vi ødelegge dette sted, fordi et sterkt klagerop over dem er nådd op til Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det. 
01O	19	14		4720	Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulde ha hans døtre. og sa: Stå op og gå bort fra dette sted! For Herren vil ødelegge byen. Men hans svigersønner tenkte at han bare spøkte. 
01O	19	15		4730	Da nu morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: Stå op, ta din hustru og dine to døtre som er her, forat du ikke skal bli revet bort på grunn av alt det onde som er gjort her i byen! 
01O	19	16		4740	Og da han nølte, tok mennene ham og hans hustru og hans to døtre ved hånden, fordi Herren vilde spare ham; og de førte ham ut og slapp ham ikke før de var ute av byen. 
01O	19	17		4750	Da de hadde ført dem ut, sa den ene: Fly for ditt livs skyld, se dig ikke tilbake og stans ikke på hele sletten, fly op i fjellene, forat du ikke skal bli revet bort! 
01O	19	18		4760	Da sa Lot til dem: Å nei, Herre! 
01O	19	19		4770	Se, din tjener har funnet nåde for dine øine, og stor er den miskunnhet du har vist mig ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke fly op i fjellene; for da kunde ulykken nå mig, så jeg døde. 
01O	19	20		4780	Se, byen der borte er nær og lett å fly til, og den er liten; la mig da fly dit - er den ikke liten? - så jeg kan berge livet! 
01O	19	21		4790	Da sa han til ham: Vel, jeg har også bønnhørt dig i dette stykke; jeg skal ikke ødelegge den by du taler om. 
01O	19	22		4800	Skynd dig, fly dit! For jeg kan intet gjøre før du kommer dit. Derfor kaller de den by Soar*. / {* d.e. småby.} 
01O	19	23		4810	Solen var gått op over jorden da Lot kom til Soar. 
01O	19	24		4820	Da lot Herren det regne svovel og ild - fra Herren, fra himmelen - ned over Sodoma og Gomorra. 
01O	19	25		4830	Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken. 
01O	19	26		4840	Men Lots hustru, som fulgte efter ham, så sig tilbake; da blev hun til en saltstøtte. 
01O	19	27		4850	Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 
01O	19	28		4860	Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn. 
01O	19	29		4870	Således gikk det til at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen - dengang han ødela de byer som Lot hadde bodd i. 
01O	19	30		4880	Og Lot drog fra Soar op i fjellene og blev boende der, og hans to døtre med ham, for han torde ikke bo i Soar. Og han bodde i en hule, han og hans to døtre. 
01O	19	31		4890	Da sa den eldste til den yngste: Vår far er gammel, og det finnes ingen mann her i landet som kan gå inn til oss efter all verdens vis. 
01O	19	32		4900	Kom, la oss gi vår far vin å drikke og legge oss hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far! 
01O	19	33		4910	Så gav de sin far vin å drikke den natt; og den eldste gikk inn og la sig hos sin far, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op. 
01O	19	34		4920	Dagen efter sa den eldste til den yngste: Se, inatt lå jeg hos min far; la oss også denne natt gi ham vin å drikke, og gå så du inn og legg dig hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far! 
01O	19	35		4930	Så gav de også den natt sin far vin å drikke; og den yngste gikk og la sig hos ham, og han merket det ikke, hverken da hun la sig, eller da hun stod op. 
01O	19	36		4940	Og begge Lots døtre blev fruktsommelige ved sin far. 
01O	19	37		4950	Og den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er stamfar til moabittene, som er til den dag idag. 
01O	19	38		4960	Den yngste fødte også en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er stamfar til ammonittene, som også er til den dag idag. 
01O	20	1		4970	Så drog Abraham derfra til sydlandet og bodde mellem Kades og Sur, og siden opholdt han sig en tid i Gerar. 
01O	20	2		4980	Og Abraham sa om Sara, sin hustru: Hun er min søster. Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, folk avsted og tok Sara. 
01O	20	3		4990	Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: Nu skal du dø for den kvinnes skyld som du har tatt; for hun er en annen manns hustru. 
01O	20	4		5000	Men Abimelek hadde ikke kommet henne nær, og han sa: Herre, vil du da også slå rettferdige folk ihjel? 
01O	20	5		5010	Har han ikke selv sagt til mig: Hun er min søster? Og hun har også sagt: Han er min bror. I mitt hjertes uskyldighet og med rene hender har jeg gjort dette. 
01O	20	6		5020	Og Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette i ditt hjertes uskyldighet, og jeg har også hindret dig fra å synde mot mig; derfor har jeg ikke latt dig få røre henne. 
01O	20	7		5030	Men la nu mannen få sin hustru tilbake! For han er en profet. Og han skal bede for dig, så du får leve. Men dersom du ikke gir henne tilbake, da vit at du visselig skal dø, du og alle dine. 
01O	20	8		5040	Da stod Abimelek tidlig op om i morgenen og kalte på alle sine tjenere og fortalte dem alt dette, og mennene blev meget redde. 
01O	20	9		5050	Og Abimelek kalte Abraham til sig og sa til ham: Hvad er det du har gjort mot oss! Hvad har jeg syndet mot dig, siden du har ført så stor en synd over mig og mitt rike? Du har båret dig slik at mot mig som ingen skulde gjøre. 
01O	20	10		5060	Og Abimelek sa videre til Abraham: Hvad mente du med å gjøre dette? 
01O	20	11		5070	Da sa Abraham: Jeg tenkte: Det er visst ingen gudsfrykt på dette sted, og de vil slå mig ihjel for min hustrus skyld. 
01O	20	12		5080	Hun er også virkelig min søster, min fars datter, men ikke min mors datter; og hun blev min hustru. 
01O	20	13		5090	Og da Gud bød mig å vandre om borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Således må du vise din kjærlighet mot mig: Hvor vi så kommer, må du si om mig: Han er min bror. 
01O	20	14		5100	Så tok Abimelek småfe og storfe og træler og trælkvinner og gav Abraham og lot ham få Sara, sin hustru, tilbake. 
01O	20	15		5110	Og Abimelek sa: Se, mitt land ligger åpent for dig; bo hvor du selv vil! 
01O	20	16		5120	Og til Sara sa han: Se, her gir jeg din bror tusen sekel sølv; det skal være en sonegave for dig i alles øine som er sammen med dig, og for alle har du nu fått opreisning. 
01O	20	17		5130	Og Abraham bad til Gud, og Gud helbredet Abimelek og hans hustru og hans tjenestekvinner, så de fikk barn. 
01O	20	18		5140	For Herren hadde aldeles lukket for hvert morsliv i Abimeleks hus for Abrahams hustru Saras skyld. 
01O	21	1		5150	Og Herren så til Sara som han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde lovt. 
01O	21	2		5160	Sara blev fruktsommelig og fødte Abraham en sønn i hans alderdom på den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om. 
01O	21	3		5170	Og Abraham kalte den sønn han hadde fått, den som Sara hadde født ham, Isak. 
01O	21	4		5180	Og Abraham omskar Isak, sin sønn, da han var åtte dager gammel, således som Gud hadde befalt ham. 
01O	21	5		5190	Abraham var hundre år gammel da han fikk sin sønn Isak. 
01O	21	6		5200	Da sa Sara: Gud har gjort det så at jeg må le; alle som hører dette, vil le av mig. 
01O	21	7		5210	Og hun sa: Hvem skulde vel ha sagt til Abraham at Sara gir barn å die? Og nu har jeg født ham en sønn i hans alderdom. 
01O	21	8		5220	Og gutten vokste op og blev avvent; og Abraham gjorde et stort gjestebud den dag Isak blev avvent. 
01O	21	9		5230	Og Sara så at egypterkvinnen Hagars sønn, som hun hadde født Abraham, spottet, 
01O	21	10		5240	og hun sa til Abraham: Driv ut denne trælkvinne og hennes sønn! For denne trælkvinnes sønn skal ikke arve med min sønn, med Isak. 
01O	21	11		5250	Dette gjorde Abraham meget ondt for hans sønns skyld. 
01O	21	12		5260	Men Gud sa til Abraham: La det ikke gjøre dig ondt for guttens og for din trælkvinnes skyld! Lyd Sara i alt det hun sier til dig! For i Isak skal det nevnes dig en ætt. 
01O	21	13		5270	Men også trælkvinnens sønn vil jeg gjøre til et folk, fordi han er din sønn. 
01O	21	14		5280	Da stod Abraham tidlig op om morgenen og tok brød og en skinnsekk med vann og gav Hagar og la det på hennes skulder; han gav henne også gutten med og lot henne fare. Og hun gikk avsted og for vill i Be'erseba-ørkenen. 
01O	21	15		5290	Da det var forbi med vannet i sekken, kastet hun gutten fra sig under en busk 
01O	21	16		5300	og gikk bort og satte sig et stykke ifra, sa langt som et bueskudd; for hun tenkte: Jeg vil ikke se på at gutten dør. Så satt hun et stykke ifra og brast i gråt. 
01O	21	17		5310	Men Gud hørte gutten ynke sig, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hvad fattes dig, Hagar? Frykt ikke! For Gud har hørt gutten ynke sig der han ligger. 
01O	21	18		5320	Reis dig, løft gutten op og hold ham ved hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk. 
01O	21	19		5330	Og Gud åpnet hennes øine, så hun så en brønn; da gikk hun dit og fylte sekken med vann og gav gutten å drikke. 
01O	21	20		5340	Og Gud var med gutten; han blev stor og bodde i ørkenen, og da han vokste til, blev han bueskytter. 
01O	21	21		5350	Han bosatte sig i ørkenen Paran, og hans mor tok en hustru til ham fra Egypten. 
01O	21	22		5360	Ved denne tid kom Abimelek og Pikol, hans hærfører, og sa til Abraham: Gud er med dig i alt det du gjør. 
01O	21	23		5370	Så tilsverg mig nu her ved Gud at du ikke vil fare med svik mot mig og mine barn og min ætt! Likesom jeg har vist godhet mot dig, så skal du gjøre det samme mot mig og mot det land du bor i som fremmed. 
01O	21	24		5380	Da sa Abraham: Ja, det skal jeg tilsverge dig. 
01O	21	25		5390	Men Abraham gikk i rette med Abimelek for en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med vold. 
01O	21	26		5400	Da sa Abimelek: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette; hverken har du sagt mig det, eller har jeg hørt det før idag. 
01O	21	27		5410	Da tok Abraham småfe og storfe og gav Abimelek, og de gjorde en pakt med hverandre. 
01O	21	28		5420	Og Abraham stilte syv får av småfeet for sig selv. 
01O	21	29		5430	Da sa Abimelek til Abraham Hvad skal disse syv får her som du har stilt for sig selv? 
01O	21	30		5440	Han svarte: Disse syv får skal du ta imot av mig; det skal være til et vidnesbyrd for mig at jeg har gravd denne brønn. 
01O	21	31		5450	Derfor kalte de dette sted Be'erseba*; for der gjorde de begge sin ed. / {* Edsbrønnen.} 
01O	21	32		5460	Så gjorde de da en pakt i Be'erseba; og Abimelek og Pikol, hans hærfører, brøt op og vendte tilbake til filistrenes land. 
01O	21	33		5470	Og Abraham plantet en tamarisk i Be'erseba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn. 
01O	21	34		5480	Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land en lang tid. 
01O	22	1		5490	Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 
01O	22	2		5500	Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig! 
01O	22	3		5510	Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham. 
01O	22	4		5520	På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte. 
01O	22	5		5530	Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder. 
01O	22	6		5540	Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen. 
01O	22	7		5550	Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 
01O	22	8		5560	Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen. 
01O	22	9		5570	Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden. 
01O	22	10		5580	Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 
01O	22	11		5590	Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg. 
01O	22	12		5600	Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld. 
01O	22	13		5610	Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn. 
01O	22	14		5620	Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se. 
01O	22	15		5630	Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen 
01O	22	16		5640	og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 
01O	22	17		5650	så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; 
01O	22	18		5660	og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord. 
01O	22	19		5670	Så gikk Abraham tilbake til sine drenger, og de brøt op og drog sammen til Be'erseba; og Abraham blev boende i Be'erseba. 
01O	22	20		5680	Nogen tid derefter kom det nogen og sa til Abraham: Din bror Nakor og Milka har også fått sønner: 
01O	22	21		5690	Us, den eldste, og Bus, hans bror, og Kemuel, far til Aram, 
01O	22	22		5700	og Kesed og Haso og Pildas og Jidlaf og Betuel. 
01O	22	23		5710	Og Betuel var far til Rebekka. Disse åtte barn fikk Nakor, Abrahams bror, med Milka. 
01O	22	24		5720	Også hans medhustru, som hette Re'uma, fikk barn: Tebah og Gaham og Tahas og Ma'aka. 
01O	23	1		5730	Saras alder blev hundre og syv og tyve år; det var Saras leveår. 
01O	23	2		5740	Og Sara døde i Kirjat-Arba, det er Hebron, i Kana'ans land; og Abraham kom for å holde sørgehøitid og gråte over Sara. 
01O	23	3		5750	Derefter stod Abraham op og gikk bort fra sin døde hustru, og han talte til Hets barn og sa: 
01O	23	4		5760	Jeg er en fremmed og utlending hos eder; la mig få et gravsted til eiendom hos eder, så jeg kan føre min døde hustru bort og begrave henne! 
01O	23	5		5770	Da svarte Hets barn Abraham og sa til ham: 
01O	23	6		5780	Hør på oss, herre! Du er en Guds høvding iblandt oss; begrav din døde i den beste av våre graver! Ingen av oss skal nekte dig sin grav til å begrave henne i. 
01O	23	7		5790	Da stod Abraham op og bøide sig for landets folk, for Hets barn, 
01O	23	8		5800	og han talte med dem og sa: Dersom I samtykker i at jeg fører min døde bort og begraver henne, så hør på mig og legg et godt ord inn for mig hos Efron, Sohars sønn, 
01O	23	9		5810	at han lar mig få Makpela-hulen, som tilhører ham og ligger i utkanten av hans mark. Han skal få full betaling for den hvis han vil selge mig den, her midt iblandt eder, til eiendoms-gravsted. 
01O	23	10		5820	Men Efron satt midt iblandt Hets barn; og Efron, hetitten, svarte Abraham så Hets barn hørte på det, alle de som hørte hjemme i hans by, og sa: 
01O	23	11		5830	Nei, herre! Hør på mig: Jeg gir dig marken, og hulen som er på den, gir jeg dig også; for mine landsmenns øine gir jeg dig den: begrav din døde der! 
01O	23	12		5840	Da bøide Abraham sig for landets folk, 
01O	23	13		5850	og han talte til Efron så landets folk hørte på det, og sa: Bare du nu vilde høre på mig! Jeg betaler dig det marken er verd; ta imot det av mig og la mig få begrave min døde der! 
01O	23	14		5860	Da svarte Efron Abraham og sa til ham: 
01O	23	15		5870	Herre, hør på mig! Et jordstykke som er verd fire hundre sekel sølv, hvad har det å si mellem mig og dig? Begrav du din døde! 
01O	23	16		5880	Og Abraham skjønte hvad Efron mente, og Abraham veide op til Efron det sølv som han hadde talt om i påhør av Hets barn, fire hundre sekel sølv, slike som var gangbare i handel. 
01O	23	17		5890	Og Efrons mark i Makpela, som ligger østenfor Mamre, både marken og hulen som er på den, og alle trærne som fantes på marken, så langt den rakk rundt omkring, blev tilskjøtet 
01O	23	18		5900	Abraham som eiendom, så Hets barn så på det, alle de som hørte hjemme i hans by. 
01O	23	19		5910	Derefter begravde Abraham Sara, sin hustru, i hulen på Makpelamarken østenfor Mamre, det er Hebron, i Kana'ans land. 
01O	23	20		5920	Og marken og hulen på den gikk fra Hets barn over til Abraham som eiendoms-gravsted. 
01O	24	1		5930	Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting. 
01O	24	2		5940	Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend, 
01O	24	3		5950	så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt, 
01O	24	4		5960	men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak. 
01O	24	5		5970	Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra? 
01O	24	6		5980	Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit! 
01O	24	7		5990	Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra. 
01O	24	8		6000	Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit! 
01O	24	9		6010	Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed. 
01O	24	10		6020	Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by. 
01O	24	11		6030	Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann. 
01O	24	12		6040	Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham! 
01O	24	13		6050	Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. 
01O	24	14		6060	La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre. 
01O	24	15		6070	Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen. 
01O	24	16		6080	Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen. 
01O	24	17		6090	Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! 
01O	24	18		6100	Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. 
01O	24	19		6110	Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok. 
01O	24	20		6120	Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke. 
01O	24	21		6130	Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke. 
01O	24	22		6140	Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer. 
01O	24	23		6150	Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der. 
01O	24	24		6160	Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. 
01O	24	25		6170	Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte. 
01O	24	26		6180	Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren 
01O	24	27		6190	og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender. 
01O	24	28		6200	Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette. 
01O	24	29		6210	Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden. 
01O	24	30		6220	For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden. 
01O	24	31		6230	og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene. 
01O	24	32		6240	Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i. 
01O	24	33		6250	Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal! 
01O	24	34		6260	Da sa han: Jeg er Abrahams tjener; 
01O	24	35		6270	og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener. 
01O	24	36		6280	Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier. 
01O	24	37		6290	Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor; 
01O	24	38		6300	men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn. 
01O	24	39		6310	Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig? 
01O	24	40		6320	Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus. 
01O	24	41		6330	Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig. 
01O	24	42		6340	Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes! 
01O	24	43		6350	Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke, 
01O	24	44		6360	og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn. 
01O	24	45		6370	Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke! 
01O	24	46		6380	Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke. 
01O	24	47		6390	Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer. 
01O	24	48		6400	Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn. 
01O	24	49		6410	Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre. 
01O	24	50		6420	Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt. 
01O	24	51		6430	Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt! 
01O	24	52		6440	Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren. 
01O	24	53		6450	Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver. 
01O	24	54		6460	Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre! 
01O	24	55		6470	Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise. 
01O	24	56		6480	Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre! 
01O	24	57		6490	Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv! 
01O	24	58		6500	Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. - 
01O	24	59		6510	Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise. 
01O	24	60		6520	Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie! 
01O	24	61		6530	Og Rebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted. 
01O	24	62		6540	Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'i; for han bodde i sydlandet. 
01O	24	63		6550	Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående. 
01O	24	64		6560	Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen. 
01O	24	65		6570	Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig. 
01O	24	66		6580	Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort. 
01O	24	67		6590	Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor. 
01O	25	1		6600	Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. 
01O	25	2		6610	Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. 
01O	25	3		6620	Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le'ummerne 
01O	25	4		6630	Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn. 
01O	25	5		6640	Og Abraham gav Isak alt det han eide. 
01O	25	6		6650	Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland. 
01O	25	7		6660	Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år. 
01O	25	8		6670	Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre. 
01O	25	9		6680	Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre, 
01O	25	10		6690	den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru. 
01O	25	11		6700	Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro'i. 
01O	25	12		6710	Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne. 
01O	25	13		6720	Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam. 
01O	25	14		6730	og Misma og Duma og Massa, 
01O	25	15		6740	Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma. 
01O	25	16		6750	Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger. 
01O	25	17		6760	Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre. 
01O	25	18		6770	Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre. 
01O	25	19		6780	Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak. 
01O	25	20		6790	Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban. 
01O	25	21		6800	Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig. 
01O	25	22		6810	Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren. 
01O	25	23		6820	Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste. 
01O	25	24		6830	Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. 
01O	25	25		6840	Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / {* d.e. den lodne.} 
01O	25	26		6850	Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / {* d.e. han holder i hælen.} 
01O	25	27		6860	Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene. 
01O	25	28		6870	Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob. 
01O	25	29		6880	Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt. 
01O	25	30		6890	Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / {* d.e. den røde.} 
01O	25	31		6900	Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett! 
01O	25	32		6910	Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten? 
01O	25	33		6920	Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob. 
01O	25	34		6930	Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten. 
01O	26	1		6940	Og det var atter hungersnød i landet - likesom forrige gang på Abrahams tid; og Isak drog til filistrenes konge Abimelek i Gerar. 
01O	26	2		6950	Da åpenbarte Herren sig for ham og sa: Dra ikke ned til Egypten! Bo i det land som jeg sier dig! 
01O	26	3		6960	Bli boende her i landet! Jeg vil være med dig og velsigne dig; for dig og din ætt vil jeg gi alle disse land - jeg vil holde den ed jeg har svoret Abraham, din far. 
01O	26	4		6970	Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse land, og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, 
01O	26	5		6980	fordi Abraham lød mitt ord og holdt alt det jeg bød ham å holde, mine bud, mine forskrifter og mine lover. 
01O	26	6		6990	Så blev Isak boende i Gerar. 
01O	26	7		7000	Og mennene der på stedet spurte ham ut om hans hustru. Da sa han: Hun er min søster. For han torde ikke si at hun var hans hustru; han tenkte: Mennene her på stedet kunde da slå mig ihjel for Rebekkas skyld, siden hun er så vakker. 
01O	26	8		7010	Da han nu hadde vært der en tid, hendte det engang at Abimelek, filistrenes konge, så ut gjennem vinduet og fikk se at Isak kjærtegnet Rebekka, sin hustru. 
01O	26	9		7020	Da kalte Abimelek Isak til sig og sa: Hun er jo din hustru, hvor kunde du da si: Hun er min søster? Isak svarte: Jeg tenkte jeg kunde komme til å miste livet for hennes skyld. 
01O	26	10		7030	Da sa Abimelek: Hvorfor har du gjort dette mot oss? Hvor lett kunde det ikke ha hendt at en eller annen av folket hadde lagt sig hos din hustru, og da hadde du ført skyld over oss. 
01O	26	11		7040	Så bød Abimelek alt folket og sa: Den som rører ved denne mann eller hans hustru, han skal late sitt liv. 
01O	26	12		7050	Isak sådde korn der i landet og fikk det år hundre fold, for Herren velsignet ham. 
01O	26	13		7060	Og han blev en rik mann, og blev rikere og rikere, så han til sist var overmåte rik. 
01O	26	14		7070	Han eide småfe og storfe og mange tjenere, så filistrene blev misunnelige på ham. 
01O	26	15		7080	Og alle de brønner som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, dem kastet filistrene til og fylte dem med jord. 
01O	26	16		7090	Og Abimelek sa til Isak: Dra bort fra oss, for du er blitt oss altfor mektig. 
01O	26	17		7100	Så drog Isak derfra og slo leir i Gerar-dalen og blev boende der. 
01O	26	18		7110	Og Isak gravde op igjen de brønner som de hadde gravd i Abrahams, hans fars dager, og som filistrene hadde kastet til efter Abrahams død; og han gav dem de samme navn som hans far hadde gitt dem. 
01O	26	19		7120	Og Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med rinnende vann. 
01O	26	20		7130	Men hyrdene fra Gerar trettet med Isaks hyrder og sa: Vannet hører oss til. Og han kalte brønnen Esek*, fordi de stredes med ham. / {* strid.} 
01O	26	21		7140	Siden gravde de en annen brønn, og den trettet de også om; og han kalte den Sitna*. / {* fiendskap.} 
01O	26	22		7150	Så brøt han op derfra og gravde ennu en brønn; den trettet de ikke om; og han kalte den Rehobot* og sa: Nu har Herren gjort det rummelig for oss, så vi kan bli tallrike i landet. / {* åpent rum.} 
01O	26	23		7160	Siden drog han derfra op til Be'erseba. 
01O	26	24		7170	samme natt åpenbarte Herren sig for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars Gud; frykt ikke, for jeg er med dig, og jeg vil velsigne dig og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners skyld. 
01O	26	25		7180	Der bygget han et alter og påkalte Herrens navn; og han slo op sitt telt der; og Isaks tjenere gravde der en brønn. 
01O	26	26		7190	Siden kom Abimelek til ham fra Gerar, med Akussat, sin venn, og Pikol, sin hærfører. 
01O	26	27		7200	Da sa Isak til dem: Hvorfor kommer I til mig, I som hater mig og har drevet mig bort fra eder? 
01O	26	28		7210	De svarte: Vi har sett det grant at Herren er med dig; derfor sier vi: Kom, la oss sverge en ed oss imellem, vi og du, og la oss få gjøre en pakt med dig, 
01O	26	29		7220	at du ikke skal gjøre oss noget ondt, likesom heller ikke vi har rørt dig, men bare gjort dig godt og latt dig fare i fred. Du er nu Herrens velsignede. 
01O	26	30		7230	Så gjorde han et gjestebud for dem, og de åt og drakk. 
01O	26	31		7240	Morgenen efter stod de tidlig op og svor hverandre sin ed; siden lot Isak dem fare, og de drog fra ham fred. 
01O	26	32		7250	Samme dag hendte det at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønn de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann. 
01O	26	33		7260	Og han kalte den Siba*; derfor heter byen Be'erseba** den dag i dag. / {* ed.} / {** 1MO 21, 31.} 
01O	26	34		7270	Da Esau var firti år gammel, tok han til hustruer Judit, datter til hetitten Be'eri, og Basmat, datter til hetitten Elon. 
01O	26	35		7280	Men de blev en hjertesorg for Isak og Rebekka. 
01O	27	1		7290	Da Isak var blitt gammel, og hans øine var blitt sløve, så han ikke kunde se, kalte han til sig Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Ja, her er jeg. 
01O	27	2		7300	Da sa han: Jeg er blitt gammel og vet ikke hvad dag jeg skal dø. 
01O	27	3		7310	Så ta nu dine jaktredskaper, ditt kogger og din bue, og gå ut på marken og skyt mig noget vilt, 
01O	27	4		7320	og lag en velsmakende rett for mig, slik som jeg liker det, og kom så hit med den! Da vil jeg ete, så min sjel kan velsigne dig, før jeg dør. 
01O	27	5		7330	Men Rebekka hørte på at Isak talte til Esau, sin sønn. Så gikk Esau ut på marken for å skyte noget vilt og ha det med sig hjem. 
01O	27	6		7340	Da sa Rebekka til Jakob, sin sønn: Jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si: 
01O	27	7		7350	Hent mig noget vilt og lag en velsmakende rett for mig, så jeg kan ete av den og velsigne dig for Herrens åsyn, før jeg dør. 
01O	27	8		7360	Lyd nu mitt ord, min sønn, og gjør det jeg byder dig: 
01O	27	9		7370	Gå bort til hjorden og hent mig derfra to gode kje, så skal jeg lage en velsmakende rett av dem for din far, slik som han liker det. 
01O	27	10		7380	Og du skal gå inn med den til din far, så han kan ete av den og velsigne dig, før han dør. 
01O	27	11		7390	Da sa Jakob til Rebekka, sin mor: Esau, min bror, er jo lodden, og jeg er glatt. 
01O	27	12		7400	Kanskje min far kjenner på mig og så tror at jeg vil ha ham til narr, og jeg kommer til å føre en forbannelse over mig og ikke en velsignelse. 
01O	27	13		7410	Da sa hans mor til ham: Den forbannelse skal jeg ta på mig min sønn! Bare lyd mitt råd og gå og hent mig kjeene! 
01O	27	14		7420	Da gikk han og hentet dem og kom til sin mor med dem, og hans mor laget en velsmakende rett, slik som hans far likte det. 
01O	27	15		7430	Så tok Rebekka sin eldste sønn Esaus høitidsklær, som hun hadde hos sig i huset, og hun lot Jakob, sin yngste sønn, ta dem på. 
01O	27	16		7440	Men skinnene av kjeene hadde hun om hans hender og om den glatte del av hans hals. 
01O	27	17		7450	Så lot hun sin sønn Jakob få den velsmakende rett og brødet som hun hadde laget, 
01O	27	18		7460	og han gikk inn til sin far og sa: Far! Han svarte: Ja, her er jeg; hvem er du, min sønn? 
01O	27	19		7470	Da sa Jakob til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du sa til mig. Sett dig nu op og et av mitt vilt, så din sjel kan velsigne mig! 
01O	27	20		7480	Men Isak sa til sin sønn: Hvorledes har du da så snart kunnet finne noget, min sønn? Han, svarte: Herren din Gud sendte mig det i møte. 
01O	27	21		7490	Da sa Isak til Jakob: Kom hit og la mig få kjenne på dig, min sønn, om du er min sønn Esau, eller ikke. 
01O	27	22		7500	Så gikk Jakob frem til Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Røsten er Jakobs, men hendene er Esaus. 
01O	27	23		7510	Og han kjente ham ikke, fordi hans hender var lodne som hans bror Esaus hender; og han velsignet ham. 
01O	27	24		7520	Og han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Han svarte: Ja, det er jeg. 
01O	27	25		7530	Da sa han: Kom hit med det til mig og la mig få ete av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne dig. Så satte han det frem for ham, og han åt, og han kom med vin til ham, og han drakk. 
01O	27	26		7540	Så sa Isak, hans far, til ham: Kom nu hit og kyss mig, min sønn! 
01O	27	27		7550	Da gikk han frem og kysset ham; og han kjente lukten av hans klær og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet. 
01O	27	28		7560	Så gi Gud dig av himmelens dugg og av jordens fedme og korn og most i overflod. 
01O	27	29		7570	Folk skal tjene dig, og folkeslag skal falle dig til fote; vær herre over dine brødre, og måtte din mors sønner falle dig til fote! Forbannet være den som forbanner dig, og velsignet den som velsigner dig! 
01O	27	30		7580	Men da Isak hadde endt sin velsignelse over Jakob, og Jakob nettop var gått ut fra Isak, sin far, da kom Esau, hans bror, hjem fra jakten. 
01O	27	31		7590	Han laget også en velsmakende rett og bar den inn til sin far; og han sa til sin far: Vil ikke far reise sig op og ete av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne mig! 
01O	27	32		7600	Og Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn. 
01O	27	33		7610	Da blev Isak overmåte forferdet, og han sa: Hvem var det da som hadde skutt noget vilt og kom til mig med det? Jeg åt av alt, før du kom, og velsignet ham! Han skal også være velsignet. 
01O	27	34		7620	Da Esau hørte disse ord av sin far, satte han i et høit og sårt skrik, og han sa til sin far: Velsign også mig, min far! 
01O	27	35		7630	Men han sa: Din bror kom med list og tok din velsignelse. 
01O	27	36		7640	Da sa han: Er det fordi han har fått navnet Jakob, at han nu to ganger har overlistet mig? Min førstefødselsrett tok han, og se, nu har han tatt min velsignelse. Så sa han: Har du ikke en velsignelse igjen til mig og? 
01O	27	37		7650	Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham til herre over dig, og alle hans brødre har jeg gjort til hans tjenere, og jeg har gitt ham korn og most i overflod; hvad skal jeg da gjøre for dig, min sønn? 
01O	27	38		7660	Og Esau sa til sin far: Har du da bare denne ene velsignelse, min far? Velsign også mig, min far! Og Esau gråt høit. 
01O	27	39		7670	Da tok Isak, hans far, til orde igjen og sa til ham: Se, uten jordens fedme skal din bolig være og uten himmelens dugg fra oven. 
01O	27	40		7680	Av ditt sverd skal du leve, og din bror skal du tjene; men når du engang river dig løs, da skal du bryte hans åk av din nakke. 
01O	27	41		7690	Og Esau hatet Jakob for den velsignelse som hans far hadde lyst over ham. Og Esau sa ved sig selv: Snart kommer den tid da vi må sørge over min far; da skal jeg slå Jakob, min bror, ihjel. 
01O	27	42		7700	Og Rebekka fikk vite hvad Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt; da sendte hun bud efter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, Esau, din bror, vil hevne sig på dig og slå dig ihjel. 
01O	27	43		7710	Lyd nu mitt ord, min sønn: Gjør dig ferdig og flykt til min bror Laban i Karan, 
01O	27	44		7720	og bli hos ham en tid, til din brors vrede har lagt sig, 
01O	27	45		7730	til din brors vrede har vendt sig fra dig, og han har glemt det du har gjort mot ham! Da skal jeg sende bud og hente dig derfra. Hvorfor skulde jeg miste eder begge på én dag! 
01O	27	46		7740	Så sa Rebekka til Isak: Jeg er kjed av mitt liv for disse Hets døtres skyld; skulde nu også Jakob ta sig en hustru av Hets døtre, slik en som disse, en av landets døtre, hvad skulde jeg da leve efter? 
01O	28	1		7750	Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru. 
01O	28	2		7760	Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre! 
01O	28	3		7770	Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag, 
01O	28	4		7780	han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham! 
01O	28	5		7790	Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til Rebekka, Jakobs og Esaus mor. 
01O	28	6		7800	Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru - 
01O	28	7		7810	og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia, 
01O	28	8		7820	og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far, 
01O	28	9		7830	så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer. 
01O	28	10		7840	Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan. 
01O	28	11		7850	Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der. 
01O	28	12		7860	Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den. 
01O	28	13		7870	Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt. 
01O	28	14		7880	Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes 
01O	28	15		7890	Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig. 
01O	28	16		7900	Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. 
01O	28	17		7910	Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port. 
01O	28	18		7920	Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den. 
01O	28	19		7930	Og han kalte dette sted Betel*; før hette byen Luz. / {* Guds hus.} 
01O	28	20		7940	Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med, 
01O	28	21		7950	og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud, 
01O	28	22		7960	og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende. 
01O	29	1		7970	Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land. 
01O	29	2		7980	Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor. 
01O	29	3		7990	Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning. 
01O	29	4		8000	Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan. 
01O	29	5		8010	Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham. 
01O	29	6		8020	Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet. 
01O	29	7		8030	Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt! 
01O	29	8		8040	Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet. 
01O	29	9		8050	Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte. 
01O	29	10		8060	Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe. 
01O	29	11		8070	Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt. 
01O	29	12		8080	Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far. 
01O	29	13		8090	Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt. 
01O	29	14		8100	Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid. 
01O	29	15		8110	Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn! 
01O	29	16		8120	Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel. 
01O	29	17		8130	Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til. 
01O	29	18		8140	Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter. 
01O	29	19		8150	Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig! 
01O	29	20		8160	Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær. 
01O	29	21		8170	Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne. 
01O	29	22		8180	Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud. 
01O	29	23		8190	Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne. 
01O	29	24		8200	Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne. 
01O	29	25		8210	Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig? 
01O	29	26		8220	Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste. 
01O	29	27		8230	La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til. 
01O	29	28		8240	Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru. 
01O	29	29		8250	Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne. 
01O	29	30		8260	Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban. 
01O	29	31		8270	Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs. 
01O	29	32		8280	Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben*; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig. / {* se, en sønn!.} 
01O	29	33		8290	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon*. / {* bønnhørelse.} 
01O	29	34		8300	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi*. / {* vedhengen.} 
01O	29	35		8310	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda*. Så fikk hun ikke flere barn da. / {* den for hvem Herren prises; egentlig: den priste.} 
01O	30	1		8320	Da Rakel så at hun og Jakob ikke fikk barn, blev hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: La mig få barn! Ellers dør jeg. 
01O	30	2		8330	Da optendtes Jakobs vrede mot Rakel, og han sa: Er jeg i Guds sted, som har nektet dig livsfrukt? 
01O	30	3		8340	Da sa hun: Se, der er min trælkvinne Bilha; gå inn til henne, forat hun kan føde på mine knær*, så også jeg kan få barn ved henne! / {* d.e. føde barn som jeg kan ta til mig som mine.} 
01O	30	4		8350	Så gav hun sin trælkvinne Bilha til hustru, og Jakob gikk inn til henne. 
01O	30	5		8360	Og Bilha blev fruktsommelig og fødte Jakob en sønn. 
01O	30	6		8370	Da sa Rakel: Gud har dømt i min sak; han har hørt min bønn og gitt mig en sønn. Derfor kalte hun ham Dan*. / {* dommer.} 
01O	30	7		8380	Og Bilha, Rakels trælkvinne, blev atter fruktsommelig og fødte Jakob ennu en sønn. 
01O	30	8		8390	Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali*. / {* den jeg har vunnet med kamp.} 
01O	30	9		8400	Da Lea så at hun ikke fikk flere barn, tok hun sin trælkvinne Silpa og gav Jakob til hustru. 
01O	30	10		8410	Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob en sønn. 
01O	30	11		8420	Da sa Lea: Til lykke! Og hun kalte ham Gad*. / {* lykke.} 
01O	30	12		8430	Og Silpa, Leas trælkvinne, fødte Jakob ennu en sønn. 
01O	30	13		8440	Da sa Lea: Hvor lykkelig jeg er! For alle kvinner vil prise mig lykkelig. Og hun kalte ham Aser*. / {* lykkelig.} 
01O	30	14		8450	En dag i hvetehøstens tid gikk Ruben ut og fant alruner* på marken og bar dem hjem til Lea, sin mor; da sa Rakel til Lea: Kjære, gi mig nogen av din sønns alruner! / {* d.e. et slags plante som mentes å kunne vekke elskov og fremkalle svangerskap.} 
01O	30	15		8460	Men hun svarte henne: Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nu også ta min sønns alruner? Da sa Rakel: Nu vel, han kan sove hos dig inatt, hvis jeg får din sønns alruner! 
01O	30	16		8470	Da Jakob om aftenen kom hjem fra marken, gikk Lea ham i møte og sa: Det er hos mig du skal være inatt; jeg har tinget dig for min sønns alruner. Så lå han hos henne den natt. 
01O	30	17		8480	Og Gud hørte Lea, og hun blev fruktsommelig og fødte Jakob en femte sønn. 
01O	30	18		8490	Da sa Lea: Gud har gitt mig min lønn, fordi jeg lot min mann få min trælkvinne. Og hun kalte ham Issakar*. / {* han kommer med lønn.} 
01O	30	19		8500	Og Lea blev atter fruktsommelig og fødte Jakob en sjette sønn. 
01O	30	20		8510	Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon*. / {* boende mann.} 
01O	30	21		8520	Siden fødte hun en datter og kalte henne Dina. 
01O	30	22		8530	Da kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte henne og åpnet hennes morsliv. 
01O	30	23		8540	Hun blev fruktsommelig og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min skam. 
01O	30	24		8550	Og hun kalte ham Josef* og sa: Herren gi mig ennu en sønn! / {* han legger til.} 
01O	30	25		8560	Da nu Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt eget land! 
01O	30	26		8570	Gi mig mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent dig for, så vil jeg dra bort; du vet jo selv hvorledes jeg har tjent dig. 
01O	30	27		8580	Da sa Laban til ham: Om du bare hadde nogen godhet for mig! Jeg er blitt varslet om at det er for din skyld Herren har velsignet mig. 
01O	30	28		8590	Så sa han: Si selv hvad du vil ha i lønn, så skal jeg gi dig det. 
01O	30	29		8600	Og Jakob sa til ham: Du vet selv hvorledes jeg har tjent dig, og hvad din buskap er blitt til under mine hender. 
01O	30	30		8610	For det var lite det du hadde før jeg kom, men nu har det øket til en stor mengde, og Herren har velsignet dig hvor jeg satte min fot. Men når skal jeg nu også få gjøre noget for mitt eget hus? 
01O	30	31		8620	Da sa Laban: Hvad skal jeg gi dig? Jakob svarte: Du skal ikke gi mig noget; dersom du vil gjøre som jeg nu sier, så skal jeg gjæte din buskap og vokte den, som jeg har gjort. 
01O	30	32		8630	Jeg vil idag gå gjennem hele din hjord og skille ut alt som er flekket og spraglet og alt som er sort blandt fårene, og likeså alt som er spraglet og flekket blandt gjetene; og det skal være min lønn. 
01O	30	33		8640	Og min ærlighet skal vidne for mig, når du siden engang kommer og ser over min lønn. Finnes det hos mig nogen gjet som ikke er flekket og spraglet, og noget får som ikke er sort, så er det stjålet. 
01O	30	34		8650	Da sa Laban: Vel, la det være som du har sagt! 
01O	30	35		8660	Og samme dag skilte han ut de stripete og spraglete gjetebukker og alle flekkete og spraglete gjeter, alt det som hadde noget hvitt på sig, og alt sort blandt fårene; og han lot sine sønner ta vare på det, 
01O	30	36		8670	og han la tre dagsreiser mellem sig og Jakob. Og Jakob gjætte resten av Labans småfe. 
01O	30	37		8680	Men Jakob tok sig friske kjepper av poppel-, hassel- og lønnetrær og skavde hvite striper på dem, så det hvite på kjeppene kom frem. 
01O	30	38		8690	Og han la kjeppene som han hadde skavd, i rennene - i vanntrauene, hvor småfeet kom for å drikke, like foran småfeet; for de parret sig når de kom for å drikke. 
01O	30	39		8700	Så parret småfeet sig ved kjeppene og fikk stripete, flekkete og spraglete unger. 
01O	30	40		8710	Men lammene skilte Jakob ut og lot småfeet vende øinene mot det stripete og alt det sorte blandt Labans småfe; og således fikk han sig hjorder for sig selv og slapp dem ikke sammen med Labans småfe. 
01O	30	41		8720	Og hver gang det sterke småfe parret sig, la Jakob kjeppene midt for øinene på dem i rennene, forat de skulde parre sig ved kjeppene; 
01O	30	42		8730	men når det var svakt småfe, la han ikke kjeppene der; således kom de svake til å tilhøre Laban og de sterke Jakob. 
01O	30	43		8740	Og mannen blev rikere og rikere, og han fikk meget småfe og trælkvinner og træler og kameler og asener. 
01O	31	1		8750	Så fikk han høre at Labans sønner hadde sagt: Jakob har tatt alt det som vår far eide, og av det som vår far eide, har han lagt sig til all denne rikdom. 
01O	31	2		8760	Og Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før. 
01O	31	3		8770	Og Herren sa til Jakob: Vend tilbake til dine fedres land og ditt eget folk, og jeg vil være med dig. 
01O	31	4		8780	Da sendte Jakob bud efter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med sin buskap. 
01O	31	5		8790	Og han sa til dem: Jeg ser på eders fars ansikt at han ikke er den samme mot mig som før; men min fars Gud har vært med mig. 
01O	31	6		8800	Og I vet selv at jeg av all min evne har tjent eders far. 
01O	31	7		8810	Men eders far har sveket mig og forandret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke få gjøre mig noget ondt. 
01O	31	8		8820	Når han sa: Det flekkete skal være din lønn, da fikk alt småfeet flekkete unger, og når han sa: Det stripete skal være din lønn, da fikk alt småfeet stripete unger. 
01O	31	9		8830	Således tok Gud eders fars fe fra ham og gav mig det. 
01O	31	10		8840	Og ved den tid småfeet parret sig, så jeg frem for mig i drømme og fikk se at bukkene som parret sig med småfeet, var stripete, flekkete og prikkete. 
01O	31	11		8850	Og Guds engel sa til mig i drømmen: Jakob! Og jeg sa: Ja, her er jeg. 
01O	31	12		8860	Da sa han: Se nu frem for dig, så skal du få se at alle bukkene som parrer sig med småfeet, er stripete, flekkete og prikkete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot dig. 
01O	31	13		8870	Jeg er den Gud som du så i Betel, der hvor du salvet en minnesten, og hvor du gjorde mig et løfte; gjør dig nu rede og dra bort fra dette land, og vend tilbake til ditt fødeland. 
01O	31	14		8880	Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: Har vi vel ennu nogen lodd og arv i vår fars hus? 
01O	31	15		8890	Har han ikke aktet oss som fremmede? Han har jo solgt oss og selv fortært det han fikk for oss. 
01O	31	16		8900	All den rikdom Gud har tatt fra vår far, den hører oss og våre barn til; gjør nu bare du alt det Gud har sagt til dig! 
01O	31	17		8910	Så gjorde Jakob sig ferdig og satte sine barn og hustruer på kamelene, 
01O	31	18		8920	og han tok med sig hele sin buskap og alt det gods som han hadde samlet sig, det fe han eide, og som han hadde lagt sig til i Mesopotamia, og vilde dra til Isak, sin far, i Kana'ans land. 
01O	31	19		8930	Men Laban hadde draget bort for å klippe sine får; da stjal Rakel sin fars husguder. 
01O	31	20		8940	Og Jakob stjal sig bort fra arameeren Laban; han sa ikke noget til ham om at han vilde flykte. 
01O	31	21		8950	Så flyktet han med alt det han hadde; han gjorde sig ferdig og satte over elven* og tok veien til Gileadfjellet. / {* Eufrat.} 
01O	31	22		8960	Den tredje dag efter fikk Laban vite at Jakob var flyktet. 
01O	31	23		8970	Da tok han med sig sine frender og satte efter ham syv dagsreiser, og nådde ham igjen på Gilead-fjellet. 
01O	31	24		8980	Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt! 
01O	31	25		8990	Da Laban nådde Jakob igjen, hadde Jakob slått op sitt telt på fjellet, og Laban med sine frender slo også op sitt telt på Gilead-fjellet. 
01O	31	26		9000	Da sa Laban til Jakob: Hvad er det du har gjort? Du har stjålet dig bort fra mig og ført mine døtre avsted som om de var tatt i krig. 
01O	31	27		9010	Hvorfor flyktet du hemmelig og stjal dig bort fra mig og sa ikke noget om det til mig, så jeg kunde ha fulgt dig på veien med gledesrop og sanger, med trommer og harper? 
01O	31	28		9020	Du lot mig ikke engang få kysse mine sønner og døtre; det var uforstandig gjort av dig. 
01O	31	29		9030	Jeg har det i min makt å gjøre ondt mot eder; men eders fars Gud sa til mig inatt: Vokt dig og si ikke noget til Jakob, hverken godt eller ondt! 
01O	31	30		9040	Men når du nu har draget bort, fordi du lengtes så såre efter din fars hus, hvorfor stjal du da mine guder? 
01O	31	31		9050	Da svarte Jakob og sa til Laban: Jeg var redd; jeg tenkte at du kunde ta dine døtre fra mig med makt. 
01O	31	32		9060	Men den som du finner dine guder hos, han skal ikke leve. Se nu efter i våre frenders nærvær, om du kjennes ved noget av det jeg har med mig, og ta det så! Men Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem. 
01O	31	33		9070	Da gikk Laban inn i Jakobs telt og i Leas telt og i begge trælkvinnenes telt, men fant ikke noget. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt. 
01O	31	34		9080	Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelsalen og satt sig på dem; og Laban gjennemsøkte hele teltet, men fant ikke noget. 
01O	31	35		9090	Og hun sa til sin far: Min herre må ikke bli vred fordi jeg ikke kan reise mig for dig; for det går mig på kvinners vis. Så lette han efter husgudene, men fant dem ikke. 
01O	31	36		9100	Da blev Jakob vred og gikk i rette med Laban. Og Jakob tok til orde og sa til Laban: Hvad er min brøde, hvad er min synd, siden du forfølger mig så? 
01O	31	37		9110	Du har nu gjennemsøkt alt det jeg har; hvad fant du da som hører ditt hus til? Legg det frem her for mine og dine frender, så de kan dømme mellem oss to! 
01O	31	38		9120	Nu har jeg vært hos dig i tyve år; dine får og dine gjeter har ikke født i utide, og værene av ditt småfe har jeg ikke ett op; 
01O	31	39		9130	det som var sønderrevet, kom jeg ikke hjem til dig med; jeg godtgjorde selv skaden; av mig krevde du det, enten det var stjålet om dagen, eller det var stjålet om natten. 
01O	31	40		9140	Slik hadde jeg det: Om dagen fortærtes jeg av hete og av kulde om natten, og søvnen flydde fra mine øine. 
01O	31	41		9150	I tyve år har jeg nu vært i ditt hus, jeg har tjent dig fjorten år for dine to døtre og seks år for ditt småfe; men du forandret min lønn ti ganger. 
01O	31	42		9160	Hadde ikke min fars Gud vært med mig, han som var Abrahams Gud, og som også Isak frykter, sannelig, du hadde nu latt mig fare med tomme hender. Men Gud har sett min møie og alt mitt strev, og han har dømt inatt. 
01O	31	43		9170	Da svarte Laban og sa til Jakob: Døtrene er mine døtre, og barna er mine barn, og buskapen er min buskap, og alt det du ser, er mitt; hvad skulde jeg da nu kunne gjøre mot disse mine døtre eller mot deres barn, som de har født? 
01O	31	44		9180	Så kom nu og la oss gjøre en pakt, jeg og du, og den skal være et vidne mellem mig og dig. 
01O	31	45		9190	Da tok Jakob en sten og reiste den op som en minnesten. 
01O	31	46		9200	Og Jakob sa til sine frender: Sank sammen stener! Og de tok stener og laget en røs; og de holdt måltid der ved stenrøsen. 
01O	31	47		9210	Og Laban kalte den Jegar-Sahaduta, men Jakob kalte den Gal-Ed*. / {* vidnesbyrdets stenrøs.} 
01O	31	48		9220	Da sa Laban: Denne røs skal være et vidne mellem mig og dig idag. Derfor kalte de den Gal-Ed, 
01O	31	49		9230	og tillike Mispa*, fordi han sa: Herren holde vakt mellem mig og dig, når vi kommer hverandre av syne; / {* d.e. et sted hvorfra en skuer vidt omkring.} 
01O	31	50		9240	dersom du farer ille med mine døtre eller tar dig andre hustruer foruten mine døtre, da er det vel intet menneske hos oss, men se, Gud er vidne mellem mig og dig. 
01O	31	51		9250	Så sa Laban til Jakob: Se, denne røs og denne minnesten som jeg har reist mellem mig og dig - 
01O	31	52		9260	vidner skal de være, både røsen og minnestenen, at ikke skal jeg dra til dig forbi denne røs, og at heller ikke skal du dra til mig forbi denne røs og denne minnesten med ondt i sinne. 
01O	31	53		9270	Abrahams Gud og Nakors Gud skal dømme mellem oss, han som var deres fars Gud. Så svor Jakob ved ham som hans far Isak fryktet. 
01O	31	54		9280	Og Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og innbød sine frender til måltid. Og de holdt måltid og blev natten over på fjellet. 
01O	31	55		9290	Morgenen efter stod Laban tidlig op, og han kysset sine sønner og sine døtre og velsignet dem. Så drog Laban hjem igjen. 
01O	32	1		9300	Og Jakob drog videre, og Guds engler møtte ham. 
01O	32	2		9310	Da Jakob så dem, sa han: Dette er Guds leir. Og han kalte stedet Mahana'im*. / {* d.e. to leire.} 
01O	32	3		9320	Og Jakob sendte bud foran sig til sin bror Esau i landet Se'ir, på Edoms mark. 
01O	32	4		9330	Og han bød dem og sa: Således skal I si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har opholdt mig hos Laban og vært der helt til nu, 
01O	32	5		9340	og jeg har fått okser og asener, småfe og træler og trælkvinner; og nu vilde jeg sende bud til min herre om dette for å finne nåde for dine øine 
01O	32	6		9350	Og budene kom tilbake til Jakob og sa: Vi kom til Esau, din bror, og han drar dig nu selv i møte, og fire hundre mann med ham. 
01O	32	7		9360	Da blev Jakob overmåte forferdet; og han delte folket som var med ham, og småfeet og storfeet og kamelene i to leire. 
01O	32	8		9370	For han tenkte: Om Esau kommer til den ene leir og slår den, da kan den leir som er igjen, få berge sig unda. 
01O	32	9		9380	Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud, Herre, du som sa til mig: Dra tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg vil gjøre vel imot dig! 
01O	32	10		9390	Jeg er ringere enn all den miskunnhet og all den trofasthet som du har vist mot din tjener; for med min stav gikk jeg over Jordan her, og nu er jeg blitt til to leire. 
01O	32	11		9400	Fri mig ut av Esaus, min brors hånd; for jeg er redd han skal komme og slå ihjel mig og mine, både mor og barn. 
01O	32	12		9410	Du har jo selv sagt: Jeg vil alltid gjøre vel mot dig og la din ætt bli som havets sand, som ikke kan telles for mengde. 
01O	32	13		9420	Så blev han der den natt, og av alt det han eide, tok han ut en gave til Esau, sin bror: 
01O	32	14		9430	to hundre gjeter og tyve bukker, to hundre får og tyve værer, 
01O	32	15		9440	tretti kameler som gav die, med sine føll, firti kjør og ti okser, tyve aseninner og ti asenfoler. 
01O	32	16		9450	Og han lot sine tjenere dra avsted med dem, hver hjord for sig, og han sa til sine tjenere: Far i forveien, og la det være et mellemrum mellem hver hjord! 
01O	32	17		9460	Og han bød den første og sa: Når min bror Esau møter dig og han taler til dig og spør: Hvem hører du til, og hvor skal du hen, og hvem eier denne hjord som du driver foran dig? 
01O	32	18		9470	da skal du si: Din tjener Jakob; det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv efter. 
01O	32	19		9480	Og han bød likeledes den annen og den tredje og alle de andre som drev hjordene, og sa: Således skal I tale til Esau når I møter ham, 
01O	32	20		9490	I skal si: Snart kommer din tjener Jakob selv efter. For han tenkte: Jeg vil forsone ham ved den gave som jeg sender foran mig, og siden vil jeg selv trede frem for ham; kanskje han vil ta nådig imot mig. 
01O	32	21		9500	Så drog de i forveien med gaven; men selv blev han i leiren den natt. 
01O	32	22		9510	samme natt stod han op og tok sine hustruer og de to trælkvinner og sine elleve sønner og gikk over Jabboks vadested. 
01O	32	23		9520	Han tok og satte dem over åen og førte over alt det han eide. 
01O	32	24		9530	Så var Jakob alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham inntil morgenen grydde. 
01O	32	25		9540	Og da mannen så at han ikke kunde rå med ham, rørte han ved hans hofteskål; og Jakobs hofteskål gikk av ledd, mens han kjempet med ham. 
01O	32	26		9550	Og han sa: Slipp mig, for morgenen gryr! Men han sa: Jeg slipper dig ikke, uten du velsigner mig. 
01O	32	27		9560	Da sa han til ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Jakob. 
01O	32	28		9570	Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*; for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet. / {* d.e. en som kjemper med Gud.} 
01O	32	29		9580	Da spurte Jakob: Si mig ditt navn! Han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der. 
01O	32	30		9590	Og Jakob kalte stedet Pniel*; for [sa han] jeg har sett Gud åsyn til åsyn og enda berget livet. / {* Pniel eller Pnuel betyr Guds åsyn.} 
01O	32	31		9600	Og da han var kommet forbi Pnuel så han solen rinne; og han haltet på sin hofte. 
01O	32	32		9610	Derfor er det så den dag idag at Israels barn aldrig eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen. 
01O	33	1		9620	Da Jakob så op, fikk han se Esau som kom med fire hundre mann. Da delte han barna mellem Lea og Rakel og begge trælkvinnene, 
01O	33	2		9630	og han satte trælkvinnene med sine barn fremst og Lea med sine barn bakenfor dem og Rakel med Josef bakerst. 
01O	33	3		9640	Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror. 
01O	33	4		9650	Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt. 
01O	33	5		9660	Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener. 
01O	33	6		9670	Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig, 
01O	33	7		9680	og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og Rakel frem og bøide sig. 
01O	33	8		9690	Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine. 
01O	33	9		9700	Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er! 
01O	33	10		9710	Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig. 
01O	33	11		9720	Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det. 
01O	33	12		9730	Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig! 
01O	33	13		9740	Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet. 
01O	33	14		9750	Vil ikke min herre dra foran. sin tjener, så vil jeg dra langsomt efter, som det kan passe for buskapen som drives foran mig, og for barna, inntil jeg kommer til min herre i Se'ir. 
01O	33	15		9760	Da sa Esau: Så vil jeg få lov til å la nogen av de folk jeg har med, bli hos dig. Men han svarte: Hvorfor det? La mig bare finne nåde for min herres øine! 
01O	33	16		9770	Så drog Esau samme dag sin vei tilbake til Se'ir 
01O	33	17		9780	Og Jakob drog til Sukkot og bygget sig et hus og gjorde løvhytter til sin buskap; derfor kalte de stedet Sukkot*. / {* hytter.} 
01O	33	18		9790	Og Jakob kom lykkelig frem til byen Sikem, som ligger i Kana'ans land, da han kom fra Mesopotamia; og han slo leir utenfor byen. 
01O	33	19		9800	Og det stykke mark hvor han hadde slått op sitt telt, kjøpte han av sønnene til Hemor, Sikems far, for hundre kesitter*. / {* en viss vekt sølv eller gull.} 
01O	33	20		9810	Der reiste han et alter og kalte det El Elohe Israel*. / {* d.e. Israels Gud er Gud.} 
01O	34	1		9820	Dina, Jakobs datter med Lea, gikk engang ut for å se på landets døtre. 
01O	34	2		9830	Og Sikem, som var sønn av hevitten Hemor, høvdingen i landet, så henne; og han tok henne og lå hos henne og krenket henne. 
01O	34	3		9840	Men hans hjerte hang ved Dina, Jakobs datter, og han elsket piken og talte kjærlig til henne. 
01O	34	4		9850	Så sa Sikem til Hemor, sin far: La mig få denne pike til hustru! 
01O	34	5		9860	Og Jakob fikk høre at han hadde vanæret Dina, hans datter; men hans sønner var med buskapen ute på marken, og Jakob tidde med det til de kom hjem. 
01O	34	6		9870	Men Hemor, Sikems far, gikk ut til Jakob for å tale med ham. 
01O	34	7		9880	Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette; og mennene gremmet sig og var harmfulle; for han* hadde gjort en skammelig gjerning mot Israel ved å ligge hos Jakobs datter. Slikt burde ikke skje. / {* Sikem.} 
01O	34	8		9890	Da talte Hemor med dem og sa: Min sønn Sikems hjerte henger ved eders datter; kjære, la ham få henne til hustru, 
01O	34	9		9900	og inngå svogerskap med oss, gi oss eders døtre og ta I våre døtre! 
01O	34	10		9910	Bli boende hos oss! Landet skal stå åpent for eder; bo her og dra omkring og få eder eiendommer her! 
01O	34	11		9920	Og Sikem sa til hennes far og hennes brødre: La mig finne nåde for eders øine! Det I krever av mig, vil jeg gi eder. 
01O	34	12		9930	Krev så meget I vil av mig i morgengave og andre gaver! Jeg skal gi det I vil ha; la mig bare få piken til hustru! 
01O	34	13		9940	Da svarte Jakobs sønner Sikem og Hemor, hans far, med svikefulle ord, fordi han hadde vanæret deres søster Dina, 
01O	34	14		9950	og sa til dem: Det kan vi ikke gjøre, å gi vår søster til en mann som har forhud; det vilde være en skam for oss. 
01O	34	15		9960	Bare på det vilkår vil vi være eder til vilje, at I blir som vi, og alt mannkjønn hos eder lar sig omskjære. 
01O	34	16		9970	Da vil vi gi eder våre døtre og gifte oss med eders døtre og bo hos eder, så vi blir ett folk. 
01O	34	17		9980	Men dersom I ikke vil høre på oss og la eder omskjære, da tar vi vår søster og drar bort. 
01O	34	18		9990	Og de syntes godt om deres ord, både Hemor og Sikem, Hemors sønn. 
01O	34	19		10000	Og den unge mann drygde ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den som hadde mest å si i sin fars hus. 
01O	34	20		10010	Så gikk Hemor og hans sønn Sikem til porten i sin by, og de talte til mennene i byen og sa: 
01O	34	21		10020	Disse menn vil gjerne være venner med oss og vil bo her i landet og dra omkring her, og landet er jo vidt nok for dem; vi vil gifte oss med deres døtre og gi dem våre døtre. 
01O	34	22		10030	Men bare på det vilkår vil mennene være oss til vilje og bo hos oss og bli til ett folk med oss, at alt mannkjønn iblandt oss lar sig omskjære, likesom de selv er omskåret. 
01O	34	23		10040	Deres buskap og deres gods og alle deres kløvdyr, blir ikke alt det vårt når vi bare er dem til vilje, så de blir boende hos oss? 
01O	34	24		10050	Og de gjorde som Hemor og hans sønn Sikem vilde, alle som hørte hjemme i hans by; og alt mannkjønn, alle som hørte hjemme i hans by, blev omskåret. 
01O	34	25		10060	Men på den tredje dag, da de var syke av sine sår, da tok Jakobs to sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, hver sitt sverd, og de kom uforvarende over byen og slo alt mannkjønn ihjel. 
01O	34	26		10070	Også Hemor og Sikem, hans sønn, slo de ihjel med sverdets egg, og de tok Dina ut av Sikems hus og drog bort. 
01O	34	27		10080	Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen, fordi deres søster var blitt vanæret. 
01O	34	28		10090	De tok deres småfe og storfe og deres asener, både det som var i byen, og det som var på marken. 
01O	34	29		10100	Og alt deres gods og alle deres barn og deres kvinner førte de bort som bytte, og alt annet som var i husene. 
01O	34	30		10110	Da sa Jakob til Simeon og Levi: I har gjort mig en stor sorg! I har ført mig i vanrykte hos landets innbyggere, Kana'anittene og ferisittene; jeg råder jo bare over en liten flokk, og samler de sig imot mig, kommer de til å slå mig ihjel, sa både jeg og mitt hus går til grunne. 
01O	34	31		10120	Men de svarte: Skulde han da få gjøre med vår søster som med en skjøge? 
01O	35	1		10130	Og Gud sa til Jakob: Gjør dig rede, dra op til Betel og bli der, og bygg der et alter for den Gud som åpenbarte sig for dig da du flyktet for din bror Esau! 
01O	35	2		10140	Da sa Jakob til sine husfolk og alle dem som var med ham: Ha bort de fremmede guder som finnes hos eder, og rens eder og skift klær, 
01O	35	3		10150	og la oss ta avsted og dra op til Betel; der vil jeg bygge et alter for den Gud som bønnhørte mig den dag jeg var i fare, og som var med mig på min ferd. 
01O	35	4		10160	Da lot de Jakob få alle de fremmede guder som de hadde hos sig, og ringene som de hadde i sine ører; og Jakob gravde dem ned under terebinten ved Sikem. 
01O	35	5		10170	Så brøt de op, og en redsel fra Gud kom over byene rundt omkring dem, så de ikke forfulgte Jakobs sønner. 
01O	35	6		10180	Og Jakob kom til Luz, som ligger i Kana'ans land - nu heter det Betel - han og alt det folk som var med ham. 
01O	35	7		10190	Og han bygget der et alter og kalte stedet El-Betel*; for der hadde Gud åpenbaret sig for ham da han flyktet for sin bror. / {* d.e. Betels Gud.} 
01O	35	8		10200	Da døde Debora, Rebekkas fostermor, og hun blev begravet nedenfor Betel under eken; og han kalte den gråts - eken. 
01O	35	9		10210	Og Gud åpenbarte sig atter for Jakob, da han kom fra Mesopotamia, og velsignet ham. 
01O	35	10		10220	Og Gud sa til ham: Du heter Jakob; herefter skal du ikke mere hete Jakob, men Israel skal være ditt navn. Således fikk han navnet Israel. 
01O	35	11		10230	Og Gud sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vær fruktbar og bli tallrik! Et folk, ja en mengde med folkeslag skal stamme fra dig, og konger skal utgå av dine lender. 
01O	35	12		10240	Og det land som jeg gav Abraham og Isak, det vil jeg gi dig; og din ætt efter dig vil jeg gi landet. 
01O	35	13		10250	Så fór Gud op fra ham på det sted hvor han hadde talt med ham. 
01O	35	14		10260	Og Jakob reiste op en minnestøtte på det sted hvor han hadde talt med ham, en minnestøtte av sten; og han øste drikkoffer på den og helte olje over den. 
01O	35	15		10270	Og Jakob kalte det sted hvor Gud hadde talt med ham, Betel. 
01O	35	16		10280	Så brøt de op fra Betel, og da det ennu var et stykke vei igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en hård fødsel. 
01O	35	17		10290	Og under hennes hårde fødsel sa jordmoren til henne: Frykt ikke; for også denne gang får du en sønn. 
01O	35	18		10300	Men i det samme hun opgav ånden - for hun måtte dø - kalte hun ham Benoni*; men hans far kalte ham Benjamin**. / {* min smertes sønn.} {** lykkens sønn.} 
01O	35	19		10310	Så døde Rakel, og hun blev begravet på veien til Efrat, det er Betlehem. 
01O	35	20		10320	Og Jakob reiste op en minnesten på hennes grav; det er Rakels gravsten; den står der den dag idag. 
01O	35	21		10330	Så brøt Israel op igjen og slo op sitt telt bortenfor Migdal-Eder*. / {* hjordens tårn.} 
01O	35	22		10340	Og mens Israel bodde der i landet, hendte det at Ruben gikk avsted og lå hos Bilha, sin fars medhustru; og Israel fikk høre om det - Jakob hadde tolv sønner. 
01O	35	23		10350	Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon. 
01O	35	24		10360	Rakels sønner var: Josef og Benjamin. 
01O	35	25		10370	Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali. 
01O	35	26		10380	Og Leas trælkvinne Silpas sønner var: Gad og Aser. Dette var Jakobs sønner, som han fikk i Mesopotamia. 
01O	35	27		10390	Og Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba, det er Hebron, hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede. 
01O	35	28		10400	Og Isaks dager blev hundre og åtti år. 
01O	35	29		10410	Da opgav Isak ånden og døde og blev samlet til sine fedre, gammel og mett av dager; og Esau og Jakob, hans sønner, begravde ham. 
01O	36	1		10420	Dette er Esaus eller Edoms ætt. 
01O	36	2		10430	Esau tok sig hustruer av Kana'ans døtre: Ada, hetitten Elons datter, og Oholibama, Anas datter, hevitten Sibeons sønnedatter, 
01O	36	3		10440	og Basmat, Ismaels datter, Nebajots søster. 
01O	36	4		10450	Med Ada fikk Esau Elifas, og med Basmat Re'uel, 
01O	36	5		10460	og med Oholibama fikk han Je'us og Jalam og Korah; dette var Esaus sønner, som han fikk i Kana'ans land. 
01O	36	6		10470	Og Esau tok sine hustruer, sine sønner og døtre og alt sitt husfolk og sin buskap og alle sine kløvdyr og alt sitt gods som han hadde samlet i Kana'ans land, og drog til et annet land for sin bror Jakobs skyld. 
01O	36	7		10480	For deres eiendom var for stor til at de kunde bo sammen - det land som de bodde i som fremmede, kunde ikke rumme dem, så stor buskap hadde de. 
01O	36	8		10490	Så bosatte Esau sig i Se'ir-fjellene - Esau, det er den samme som Edom. 
01O	36	9		10500	Og dette er Esaus ætt i Se'irfjellene, han som var stamfar til edomittene. 
01O	36	10		10510	Dette er navnene på Esaus sønner: Elifas, sønn av Esaus hustru Ada, og Re'uel, sønn av Esaus hustru Basmat. 
01O	36	11		10520	Og Elifas' sønner var Teman, Omar, Sefo, Gatam og Kenas. 
01O	36	12		10530	Og Elifas, Esaus sønn, hadde en medhustru som hette Timna, og med henne fikk Elifas Amalek. Dette var Esaus hustru Adas sønner. 
01O	36	13		10540	Og dette var Re'uels sønner: Nahat og Serah, Samma og Missa. Dette var Esaus hustru Basmats sønner. 
01O	36	14		10550	Og dette var sønnene til Oholibama, Anas datter, Sibeons sønnedatter, Esaus hustru: Med henne fikk Esau Je'us og Jalam og Korah. 
01O	36	15		10560	Dette var stammefyrstene for Esaus barn: Sønnene til Esaus eldste sønn Elifas var stammefyrsten Teman, stammefyrsten Omar, stammefyrsten Sefo, stammefyrsten Kenas, 
01O	36	16		10570	stammefyrsten Korah, stammefyrsten Gatam, stammefyrsten Amalek; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Elifas i Edom-landet. Dette var Adas sønner. 
01O	36	17		10580	Og dette var sønnene til Esaus sønn Re'uel: stammefyrsten Nahat, stammefyrsten Serah, stammefyrsten Samma, stammefyrsten Missa, dette var de stammefyrster som nedstammet fra Re'uel i Edom-landet. Dette var Esaus hustru Basmats sønner. 
01O	36	18		10590	Og dette var Esaus hustru Oholibamas sønner: stammefyrsten Je'usj stammefyrsten Jalam, stammefyrsten Korah; dette var de stammefyrster som nedstammet fra Oholibama, Anas datter, Esaus hustru. 
01O	36	19		10600	Dette var Esaus sønner, og dette deres stammefyrster. Dette var Edom. 
01O	36	20		10610	Dette var horitten Se'irs sønner, som bodde i landet: Lotan og Sobal og Sibeon og Ana 
01O	36	21		10620	og Dison og Eser og Disan; dette var horittenes stammefyrster, Se'irs sønner i Edom-landet. 
01O	36	22		10630	Og Lotans sønner var Hori og Hemam, og Lotans søster var Timna. 
01O	36	23		10640	Og dette var Sobals sønner: Alvan og Manahat og Ebal, Sefo og Onam. 
01O	36	24		10650	Og dette var Sibeons sønner: Aja og Ana; det var den Ana som fant de varme kilder i ørkenen, mens han gjætte sin far Sibeons asener. 
01O	36	25		10660	Og dette var Anas barn: Dison og datteren Oholibama. 
01O	36	26		10670	Og dette var Disons sønner: Hemdan og Esban og Jitran og Keran. 
01O	36	27		10680	Dette var Esers sønner: Bilhan og Sa'avan og Akan. 
01O	36	28		10690	Dette var Disans sønner: Us og Aran. 
01O	36	29		10700	Dette var horittenes stammefyrster: stammefyrsten Lotan, stammefyrsten Sobal, stammefyrsten Sibeon, stammefyrsten Ana, 
01O	36	30		10710	stammefyrsten Dison, stammefyrsten Eser, stammefyrsten Disan; dette var horittenes stammefyrster, deres stammefyrster i Se'ir-landet. 
01O	36	31		10720	Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn: 
01O	36	32		10730	Bela, Beors sønn, var konge i Edom, og hans by hette Dinhaba. 
01O	36	33		10740	Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra konge i hans sted. 
01O	36	34		10750	Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted. 
01O	36	35		10760	Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Avit. 
01O	36	36		10770	Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted. 
01O	36	37		10780	Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted. 
01O	36	38		10790	Da Saul døde, blev Ba'al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted. 
01O	36	39		10800	Da Ba'al-Hanan, Akbors sønn, døde, blev Hadar konge i hans sted; hans by hette Pa'u, og hans hustru hette Mehetabel, en datter av Matred, Mesahabs datter. 
01O	36	40		10810	Og dette er navnene på Esaus stammefyrster efter deres ætter, efter deres bosteder, med deres navn: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alva, stammefyrsten Jetet, 
01O	36	41		10820	stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon, 
01O	36	42		10830	stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar, 
01O	36	43		10840	stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster efter sine bosteder i sitt eiendomsland. Dette var Esaus, edomittenes fars ætt. 
01O	37	1		10850	Men Jakob bodde i det land hvor hans far hadde bodd som fremmed, i Kana'ans land. 
01O	37	2		10860	Dette er historien om Jakobs ætt. Da Josef var sytten år gammel, gjætte han buskapen sammen med sine brødre; ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, sin fars hustruer; alt det onde som blev sagt om dem, gikk han til deres far med. 
01O	37	3		10870	Men Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn; og han hadde latt gjøre en sid kjortel til ham. 
01O	37	4		10880	Og da hans brødre så at deres far hadde ham mere kjær enn alle hans brødre, hatet de ham og kunde ikke tale vennlig til ham. 
01O	37	5		10890	Engang hadde Josef en drøm, som han fortalte sine brødre; da hatet de ham enda mere. 
01O	37	6		10900	Han sa til dem: Hør nu hvad jeg har drømt: 
01O	37	7		10910	Jeg syntes vi bandt kornbånd ute på akeren, og se, mitt kornbånd reiste sig op og blev stående, og eders kornbånd stod rundt omkring og bøide sig for mitt kornbånd. 
01O	37	8		10920	Da sa hans brødre til ham: Skal du kanskje være vår konge og råde over oss? Siden hatet de ham enda mere for hans drømmer og for hans ord. 
01O	37	9		10930	Og han hadde ennu en annen drøm og fortalte den til sine brødre; han sa: Jeg hadde ennu en drøm, og se, solen og månen og elleve stjerner bøide sig for mig. 
01O	37	10		10940	Og da han fortalte det til sin far og til sine brødre, skjente hans far på ham og sa til ham: Hvad er dette for en drøm du har hatt? Skal da jeg og din mor og dine brødre komme og bøie oss til jorden for dig? 
01O	37	11		10950	Og hans brødre var misunnelige på ham; men hans far gjemte det i sitt minne. 
01O	37	12		10960	Engang gikk hans brødre avsted for å gjæte sin fars buskap i Sikem. 
01O	37	13		10970	Da sa Israel til Josef: Gjæter ikke dine brødre ved Sikem? Kom, jeg vil sende dig til dem. Og han svarte: Ja, her er jeg. 
01O	37	14		10980	Da sa han til ham: Kjære, gå og se om det står vel til med dine brødre, og om det står vel til med buskapen, og kom så tilbake til mig med svar! Så sendte han ham avsted fra Hebron-dalen, og han kom til Sikem. 
01O	37	15		10990	Mens han nu vanket om på marken, møtte han en mann, og mannen spurte ham: Hvad leter du efter? 
01O	37	16		11000	Han svarte: Jeg leter efter mine brødre; kjære, si mig hvor de gjæter! 
01O	37	17		11010	Mannen sa: De har draget herfra; jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan! Så gikk Josef efter sine brødre og fant dem i Dotan. 
01O	37	18		11020	De så ham langt borte, og før han kom nær til dem, la de op råd om å drepe ham. 
01O	37	19		11030	De sa sig imellem: Se, der kommer denne drømmeren! 
01O	37	20		11040	Kom nu og la oss slå ham ihjel og kaste ham ned i en av brønnene her, og så vil vi si: Et vilt dyr har ett ham op. Så får vi se hvad det blir av hans drømmer. 
01O	37	21		11050	Da Ruben hørte dette, vilde han fri ham ut av deres hender og sa: La oss ikke slå ham ihjel! 
01O	37	22		11060	Og han sa til dem: Utøs ikke blod, kast ham ned i denne brønn her i ørkenen, men legg ikke hånd på ham - for han vilde fri ham ut av deres hånd og føre ham tilbake til hans far. 
01O	37	23		11070	Da nu Josef kom til sine brødre, klædde de av ham hans kjortel, den side kjortel som han hadde på. 
01O	37	24		11080	Og de tok og kastet ham ned i brønnen; men brønnen var tom, det var intet vann i den. 
01O	37	25		11090	Så satte de sig til å holde måltid; og da de så op, fikk de se et reisefølge av ismaelitter som kom fra Gilead, og deres kameler bar krydderier og balsam og ladanum*; de var på vei med dette ned til Egypten. / {* et slags velluktende gummi.} 
01O	37	26		11100	Da sa Juda til sine brødre: Hvad gagner det at vi slår var bror ihjel og skjuler drapet? 
01O	37	27		11110	Kom og la oss selge ham til ismaelittene, men la oss ikke legge hånd på ham, han er jo vår egen kjødelige bror. Og hans brødre gjorde som han sa. 
01O	37	28		11120	Da nu de midianittiske kjøbmenn kom forbi, drog de Josef op av brønnen, og så solgte de Josef til ismaelittene for tyve sekel sølv; og ismaelittene tok Josef med sig til Egypten. 
01O	37	29		11130	Da Ruben kom tilbake til brønnen, fikk han se at Josef ikke var i brønnen. Da sønderrev han sine klær, 
01O	37	30		11140	og han gikk tilbake til sine brødre og sa: Gutten er der ikke, og jeg - hvor skal jeg gjøre av mig? 
01O	37	31		11150	Så tok de Josefs kjortel og slaktet en gjetebukk og dyppet kjortelen i blodet. 
01O	37	32		11160	Og de sendte den side kjortel hjem til faren og sa: Denne har vi funnet; se efter om det ikke er din sønns kjortel! 
01O	37	33		11170	Og han kjente den igjen og sa: Jo, det er min sønns kjortel; et vilt dyr har ett ham op, Josef er visselig revet ihjel! 
01O	37	34		11180	Og Jakob sønderrev sine klær og bandt sekk om sine lender og sørget over sin sønn i lang tid. 
01O	37	35		11190	Og alle hans sønner og alle hans døtre kom for å trøste ham; men han vilde ikke la sig trøste; han sa: Med sorg må jeg fare ned til min sønn i dødsriket. Og hans far gråt over ham. . 
01O	37	36		11200	Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten. 
01O	38	1		11210	På denne tid drog Juda ned fra det sted hvor hans brødre bodde, og han tok inn til en mann i Adullam, som hette Hira. 
01O	38	2		11220	Der så Juda datteren til en kana'anittisk mann som hette Sua; og han tok henne til hustru og gikk inn til henne. 
01O	38	3		11230	Og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn og kalte ham Er. 
01O	38	4		11240	Så blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Onan. 
01O	38	5		11250	Siden fødte hun ennu en sønn og kalte ham Sela; da han blev født, var Juda i Kesib. 
01O	38	6		11260	Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar. 
01O	38	7		11270	Men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og Herren lot ham dø. 
01O	38	8		11280	Da sa Juda til Onan: Gå inn til din brors hustru, og ta henne til ekte i din brors sted og opreis din bror avkom. 
01O	38	9		11290	Men Onan visste at avkommet ikke skulde høre ham til; når han derfor gikk inn til sin brors hustru, spilte han sæden på jorden for ikke å gi sin bror avkom. 
01O	38	10		11300	Men det var ondt i Herrens øine det han gjorde, og han lot også ham dø. 
01O	38	11		11310	Da sa Juda til Tamar, sin sønnekone: Bo som enke i din fars hus, til Sela, min sønn, er blitt voksen! For han tenkte: Ellers kommer også han til å dø, som hans brødre. Så drog Tamar hjem og bodde i sin fars hus. 
01O	38	12		11320	Da nu en lengere tid var gått, døde Suas datter, Judas hustru, og da sørgetiden var over, gikk Juda op til Timna, til dem som klippet hans får, og hans venn Hira fra Adullam var med ham. 
01O	38	13		11330	Da det nu blev fortalt Tamar at hennes svigerfar var på vei op til Timna for å klippe sine får, 
01O	38	14		11340	tok hun sine enkeklær av og la et slør om sig og hyllet sig inn i det og satte sig ved inngangen til Ena'im, på veien til Timna; for hun så at Sela var blitt voksen, og at hun allikevel ikke var gitt ham til hustru. 
01O	38	15		11350	Da Juda så henne, tenkte han det var en skjøge; for hun hadde tilhyllet sitt ansikt. 
01O	38	16		11360	Så bøide han av fra veien og gikk bort til henne og sa: Kom, la mig gå inn til dig! For han visste ikke at det var hans sønnekone. Da sa hun: Hvad vil du gi mig for å gå inn til mig? 
01O	38	17		11370	Han svarte: Jeg vil sende dig et kje av min buskap. Da sa hun: Ja, dersom du vil gi mig et pant, til du sender mig det. 
01O	38	18		11380	Han sa: Hvad skal jeg gi dig til pant? Hun svarte: Ditt signet og din snor og staven som du har i hånden. Det gav han henne og gikk så inn til henne, og hun blev fruktsommelig med ham. 
01O	38	19		11390	Og hun stod op og gikk sin vei, og hun la sitt slør av sig og tok på sig sine enkeklær. 
01O	38	20		11400	Og Juda sendte kjeet med sin venn fra Adullam for å få pantet tilbake av kvinnen; men han fant henne ikke. 
01O	38	21		11410	Og han spurte folkene der på stedet og sa: Hvor er skjøgen, hun i Ena'im, ved veien? De sa: Det har ikke vært nogen skjøge her. 
01O	38	22		11420	Så kom han tilbake til Juda og sa: Jeg fant henne ikke, og tilmed sa folkene der på stedet: Det har ikke vært nogen skjøge her. 
01O	38	23		11430	Da sa Juda: La henne ha det, så vi ikke skal få skam av denne sak! Kjeet har jeg jo sendt henne, men du fant henne ikke. 
01O	38	24		11440	Så gikk det omkring tre måneder; da kom folk og sa til Juda: Tamar, din sønnekone, har drevet hor, og nu er hun også blitt fruktsommelig i hor. Og Juda sa: Før henne ut, hun skal brennes! 
01O	38	25		11450	Men da hun blev ført ut, sendte hun bud til sin svigerfar og lot si: Det er med den mann som eier disse ting, jeg er blitt fruktsommelig. Og hun sa: Se efter hvem som eier dette signet og disse snorer og denne stav! 
01O	38	26		11460	Og Juda kjente dem igjen og sa: Hun er i sin gode rett mot mig fordi jeg ikke har gitt henne til min sønn Sela. Og han hadde ikke siden omgang med henne. 
01O	38	27		11470	Da den tid kom at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv. 
01O	38	28		11480	Og i det samme hun fødte, stakk den ene hånden frem; da tok jordmoren og bandt en rød tråd om hans hånd og sa: Denne kom først frem. 
01O	38	29		11490	Men så drog han sin hånd tilbake, og da kom hans bror frem, og hun sa: Hvor du har brutt dig frem! Og de kalte ham Peres*. / {* brudd.} 
01O	38	30		11500	Så kom hans bror frem, han som hadde den røde tråd om hånden; ham kalte de Serah*. / {* opgang.} 
01O	39	1		11510	Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med sig dit. 
01O	39	2		11520	Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren. 
01O	39	3		11530	Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham, 
01O	39	4		11540	fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender. 
01O	39	5		11550	Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken. 
01O	39	6		11560	Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til. 
01O	39	7		11570	Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig! 
01O	39	8		11580	Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender; 
01O	39	9		11590	han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? 
01O	39	10		11600	Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne, 
01O	39	11		11610	så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne. 
01O	39	12		11620	Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset. 
01O	39	13		11630	Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset, 
01O	39	14		11640	ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde, 
01O	39	15		11650	og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. 
01O	39	16		11660	Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem. 
01O	39	17		11670	Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig; 
01O	39	18		11680	men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. 
01O	39	19		11690	Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede. 
01O	39	20		11700	Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet. 
01O	39	21		11710	Men Herren var med Josef og lot ham vinne alles hjerter og gav ham yndest hos fengslets overopsynsmann. 
01O	39	22		11720	Og fengslets overopsynsmann satte Josef til å se efter alle fangene som var i fengslet; og alt det som skulde gjøres der, det gjorde han. 
01O	39	23		11730	Fengslets overopsynsmann så ikke efter nogen ting som han hadde under hender, fordi Herren var med ham; og hvad han gjorde, gav Herren lykke til. 
01O	40	1		11740	Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten. 
01O	40	2		11750	Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker 
01O	40	3		11760	og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange. 
01O	40	4		11770	Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet. 
01O	40	5		11780	Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet. 
01O	40	6		11790	Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne. 
01O	40	7		11800	Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag? 
01O	40	8		11810	De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt! 
01O	40	9		11820	Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig; 
01O	40	10		11830	og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer. 
01O	40	11		11840	Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret. 
01O	40	12		11850	Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager. 
01O	40	13		11860	Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk. 
01O	40	14		11870	Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus! 
01O	40	15		11880	For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for. 
01O	40	16		11890	Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode. 
01O	40	17		11900	Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode. 
01O	40	18		11910	Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager. 
01O	40	19		11920	Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig. 
01O	40	20		11930	Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere. 
01O	40	21		11940	Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret, 
01O	40	22		11950	og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem. 
01O	40	23		11960	Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham. 
01O	41	1		11970	Så hendte det da to år var omme, at Farao drømte han stod ved elven*. / {* Nilen.} 
01O	41	2		11980	Og se, det steg op av elven syv kyr, vakre å se til og fete, og de gikk og beitet i elvegresset. 
01O	41	3		11990	Og efter dem steg det op av elven syv andre kyr, stygge å se til og magre, og de stod ved siden av de andre kyr på elvebredden. 
01O	41	4		12000	Og de stygge og magre kyr åt op de syv vakre og fete kyr. Da våknet Farao. 
01O	41	5		12010	Så sovnet han igjen og drømte annen gang, og se, syv aks, frodige og gode, vokste op på ett strå. 
01O	41	6		12020	Og efter dem skjøt det op syv aks som var tynne og svidd av østenvind. 
01O	41	7		12030	Og de tynne aks slukte de syv frodige og fulle aks. Da våknet Farao, og skjønte at det var en drøm. 
01O	41	8		12040	Men om morgenen var han urolig til sinns, og han sendte bud og lot kalle alle tegnsutleggerne og alle vismennene i Egypten; og Farao fortalte dem sine drømmer, men det var ingen som kunde tyde dem for ham. 
01O	41	9		12050	Da talte den øverste munnskjenk til Farao og sa: Jeg må idag minne om mine synder. 
01O	41	10		12060	Farao blev vred på sine tjenere og satte mig fast hos høvdingen over livvakten, både mig og den øverste baker. 
01O	41	11		12070	Da hadde vi hver sin drøm i samme natt, jeg og han, og våre drømmer hadde hver sin mening. 
01O	41	12		12080	Og det var en hebraisk gutt sammen med oss der; han var tjener hos høvdingen over livvakten; ham fortalte vi våre drømmer, og han tydet dem for oss; efter som enhver hadde drømt, tydet han dem. 
01O	41	13		12090	Og som han tydet dem for oss, således gikk det; jeg blev satt i mitt embede igjen, og han blev hengt. 
01O	41	14		12100	Da sendte Farao bud og lot Josef kalle, og de førte ham skyndsomt ut av fengslet; og han lot sig rake og skiftet klær og trådte frem for Farao. 
01O	41	15		12110	Da sa Farao til Josef: Jeg har hatt en drøm, og det er ingen som kan tyde den; men jeg har hørt si om dig at så snart du hører en drøm, kan du tyde den. 
01O	41	16		12120	Og Josef svarte Farao og sa: Det står ikke til mig; Gud vil gi et svar som spår lykke for Farao. 
01O	41	17		12130	Da sa Farao til Josef: Jeg syntes i drømme at jeg stod på elvebredden. 
01O	41	18		12140	Og se, av elven steg det op syv kyr, fete og vakre av skikkelse, og de gikk og beitet i elvegresset. 
01O	41	19		12150	Og efter dem steg det op syv andre kyr, tynne og svært stygge av skikkelse og magre; jeg har aldri sett så stygge kyr i hele Egyptens land. 
01O	41	20		12160	Og de magre og stygge kyr åt op de syv første, fete kyr. 
01O	41	21		12170	Og da de hadde fått dem til livs, kunde det ikke merkes på dem, de var like stygge å se til som før. Da våknet jeg. 
01O	41	22		12180	Så drømte jeg igjen, og se: Syv aks, fulle og gode, vokste op på ett strå. 
01O	41	23		12190	Og efter dem skjøt det op syv aks som var fortørket og tynne og svidd av østenvind. 
01O	41	24		12200	Og de tynne aks slukte de syv gode aks. Og jeg fortalte det til tegnsutleggerne, men ingen kunde forklare det for mig. 
01O	41	25		12210	Da sa Josef til Farao: Faraos drømmer har én mening; hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao få vite. 
01O	41	26		12220	De syv gode kyr er syv år, og de syv gode aks er syv år; det er en og samme drøm. 
01O	41	27		12230	Og de syv magre og stygge kyr som steg op efter dem, er syv år, og de syv tomme aks som var svidd av østenvinden, er syv hungersår, som skal komme. 
01O	41	28		12240	Det er som jeg sa til Farao: Hvad Gud vil gjøre, har han latt Farao se. 
01O	41	29		12250	Det kommer syv år med stor overflod i hele Egyptens land; 
01O	41	30		12260	men efter dem kommer det syv hungersår, så all denne overflod skal bli glemt i Egyptens land, og hungeren skal arme ut landet; 
01O	41	31		12270	og ingen skal minnes den overflod som var i landet, for hungeren bakefter; for den skal bli meget hård. 
01O	41	32		12280	Men at drømmen kom to ganger for Farao, det vil si at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart. 
01O	41	33		12290	Nu skulde Farao utse sig en forstandig og vis mann og sette ham over Egyptens land! 
01O	41	34		12300	Det skulde Farao gjøre og så sette opsynsmenn over landet og ta femtedelen av avgrøden i Egyptens land i de syv overflodsår. 
01O	41	35		12310	Og de skal samle alt som kan tjene til føde, i disse gode år som kommer, og under Faraos hånd dynge op korn i byene til føde og ta vare på det. 
01O	41	36		12320	Og kornet skal tjene til forråd for landet i de syv hungersår som skal komme over Egyptens land, så landet ikke skal ødelegges av hungeren. 
01O	41	37		12330	Disse ord syntes Farao og alle hans tjenere godt om. 
01O	41	38		12340	Og Farao sa til sine tjenere: Mon det finnes nogen som han, en mann som har Guds ånd? 
01O	41	39		12350	Så sa Farao til Josef: Siden Gud har latt dig vite alt dette, så er det ingen så forstandig og vis som du. 
01O	41	40		12360	Du skal forestå mitt hus, og hele mitt folk skal rette sig efter ditt ord; bare tronen vil jeg ha fremfor dig. 
01O	41	41		12370	Og Farao sa fremdeles til Josef: Se, jeg setter dig over hele Egyptens land. 
01O	41	42		12380	Og Farao tok sin signetring av sin hånd og satte den på Josefs hånd og klædde ham i klær av fint lin og hengte en gullkjede om hans hals. 
01O	41	43		12390	Og han lot ham kjøre i den vogn som var nærmest efter hans egen, og de ropte foran ham: Abrek!* Og han satte ham over hele Egyptens land. / {* bøi kne!.} 
01O	41	44		12400	Og Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din vilje skal ingen mann løfte hånd eller fot i hele Egyptens land. 
01O	41	45		12410	Og Farao gav Josef navnet Sofnat-Paneah* og gav ham til hustru Asnat, en datter av Potifera, presten i On. Så drog Josef omkring i Egyptens land. / {* måskje: Verdens frelser.} 
01O	41	46		12420	Josef var tretti år gammel da han stod for Egyptens konge Faraos åsyn. Og efterat Josef var gått ut fra Farao, reiste han gjennem hele Egyptens land. 
01O	41	47		12430	Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår. 
01O	41	48		12440	Og han samlet alle slags grøde i de syv gode år som kom i Egyptens land, og la den op i byene; i hver by la han op avgrøden fra landet som lå omkring. 
01O	41	49		12450	Så hopet da Josef op korn som havets sand, i svære mengder, inntil de holdt op med å telle; for det var ikke tall på det. 
01O	41	50		12460	Før det første hungersår kom, fikk Josef to sønner med Asnat, datter av Potifera, presten i On. 
01O	41	51		12470	Og Josef kalte sin førstefødte sønn Manasse*; for [sa han] Gud har latt mig glemme all min møie og hele min fars hus. / {* en som får folk til å glemme.} 
01O	41	52		12480	Og den andre sønn kalte han Efra'im*; for [sa han] Gud har gjort mig fruktbar i det land som jeg led ondt i. / {* dobbelt frukt.} 
01O	41	53		12490	Da de syv overflodsår i Egyptens land var til ende, 
01O	41	54		12500	begynte de syv hungersår å komme, således som Josef hadde sagt. Da blev det hungersnød i alle landene, men i hele Egyptens land var det brød. 
01O	41	55		12510	Og da hele Egyptens land led hunger, ropte folket til Farao om brød. Da sa Farao til alle egypterne: Gå til Josef! Hvad han sier eder, skal I gjøre. 
01O	41	56		12520	Da det nu var hungersnød over hele landet, åpnet Josef alle oplagshusene og solgte korn til egypterne; for hungersnøden var hård i Egyptens land. 
01O	41	57		12530	Og fra alle landene kom de til Josef i Egypten for å kjøpe korn; for hungersnøden var hård i alle landene. 
01O	42	1		12540	Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypten, sa han til sine sønner: Hvorfor sitter I og ser på hverandre? 
01O	42	2		12550	Og han sa: Jeg har hørt at det er korn i Egypten; dra dit ned og kjøp korn til oss der, så vi kan leve og ikke dø! 
01O	42	3		12560	Da drog Josefs ti brødre ned for å kjøpe korn i Egypten. 
01O	42	4		12570	Men Benjamin, Josefs bror, sendte Jakob ikke avsted med hans brødre; for han sa: Det kunde møte ham en ulykke. 
01O	42	5		12580	Så kom Israels sønner for å kjøpe korn blandt alle de andre som kom; for det var hungersnød i Kana'ans land. 
01O	42	6		12590	Og Josef var den som rådet i landet; det var han som solgte korn til alt folket i landet; og Josefs brødre kom og bøide sig med sitt ansikt til jorden for ham. 
01O	42	7		12600	Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen; men han lot som om de var fremmede for ham, og talte hårdt til dem og sa til dem: Hvor kommer I fra? De sa: Fra Kana'ans land for å kjøpe korn. 
01O	42	8		12610	Josef kjente sine brødre, men de kjente ikke ham. 
01O	42	9		12620	Og Josef kom i hu det han hadde drømt om dem, og sa til dem: I er speidere, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent. 
01O	42	10		12630	De svarte ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe korn. 
01O	42	11		12640	Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige folk, dine tjenere er ikke speidere. 
01O	42	12		12650	Men han sa til dem: Jo, I er kommet for å se hvor landet ligger åpent. 
01O	42	13		12660	Men de sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kana'ans land, den yngste er nu hjemme hos vår far, og én er ikke mere til. 
01O	42	14		12670	Josef sa til dem: Det er som jeg har sagt til eder: I er speidere. 
01O	42	15		12680	Men nu skal I prøves: Så sant Farao lever, skal I ikke komme herfra før eders yngste bror kommer hit. 
01O	42	16		12690	Send en av eder avsted for å hente eders bror, men I andre skal holdes fanget, og eders ord skal prøves, om det er sant det I sier; hvis ikke, så er I, så sant Farao lever, speidere. 
01O	42	17		12700	Og han holdt dem alle sammen i fengsel i tre dager. 
01O	42	18		12710	Men den tredje dag sa Josef til dem: Gjør som jeg nu sier, så skal I leve! Jeg frykter Gud. 
01O	42	19		12720	Dersom I er ærlige folk, så skal en av eder brødre bli tilbake i fengslet, men I andre kan dra avsted og ha med eder korn til hjelp mot hungersnøden i eders hjem, 
01O	42	20		12730	og før eders yngste bror til mig, så eders ord kan sannes, og I ikke skal dø. Og de så gjorde. 
01O	42	21		12740	Og de sa sig imellem: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi vilde ikke høre; derfor er denne nød kommet over oss. 
01O	42	22		12750	Da tok Ruben til orde og sa til dem: Sa jeg ikke til eder: Gjør ikke synd mot gutten? Men I vilde ikke høre; se, derfor kreves nu hans blod. 
01O	42	23		12760	Men de visste ikke at Josef forstod det; for han brukte tolk når han talte med dem. 
01O	42	24		12770	Og han vendte sig fra dem og gråt. Så vendte han sig til dem igjen og talte til dem, og han tok Simeon fra dem og lot ham binde så de så på. 
01O	42	25		12780	Og Josef bød sine folk at de skulde fylle deres sekker med korn og legge enhvers penger igjen i hans sekk og gi dem niste med på veien. Og de gjorde således med dem. 
01O	42	26		12790	Så la de kornet på sine asener og drog derfra. 
01O	42	27		12800	Men da en av dem åpnet sin sekk for å gi sitt asen fôr i herberget, da fikk han se sine penger, de lå øverst i hans sekk. 
01O	42	28		12810	Og han sa til sine brødre: Mine penger er kommet igjen, og se, de ligger her i min sekk. Da blev de motfalne og vendte sig forferdet til hverandre og sa: Hvad er det Gud har gjort mot oss? 
01O	42	29		12820	Så kom de hjem til Jakob, sin far, i Kana'ans land, og de fortalte ham alt det som hadde hendt dem, og sa: 
01O	42	30		12830	Mannen som råder der i landet, talte hårdt til oss og tok oss for folk som vilde speide ut landet. 
01O	42	31		12840	Og vi sa til ham: Vi er ærlige folk, vi er ikke speidere; 
01O	42	32		12850	vi er tolv brødre, alle sønner av samme far, én er ikke mere til, og den yngste er nu hjemme hos vår far i Kana'ans land. 
01O	42	33		12860	Da sa mannen som råder der i landet, til oss: Av dette vil jeg forstå om I er ærlige folk: La en av eder brødre bli her hos mig og ta hvad I trenger mot hungersnøden i eders hjem, og far eders vei; 
01O	42	34		12870	og kom så hit til mig med eders yngste bror, så jeg kan forstå at I ikke er speidere, men ærlige folk! Da vil jeg gi eder eders bror igjen, og I kan fritt dra omkring i landet. 
01O	42	35		12880	Da de så tømte sine sekker, se, da lå enhvers pengepung i hans sekk; og da de og deres far så pengepungene, blev de redde. 
01O	42	36		12890	Og Jakob, deres far, sa til dem: I gjør mig barnløs; Josef er ikke mere til, og Simeon er ikke mere til, og Benjamin vil I ta fra mig; det kommer over mig alt sammen. 
01O	42	37		12900	Da sa Ruben til sin far: Begge mine sønner kan du drepe hvis jeg ikke kommer tilbake til dig med ham; gi ham i min hånd, så vil jeg føre ham tilbake til dig. 
01O	42	38		12910	Men han sa: Min sønn skal ikke dra ned med eder; for hans bror er død, og han er alene tilbake, og dersom det møter ham nogen ulykke på den vei som I drar, så kommer I til å sende mine grå hår med sorg ned i dødsriket. 
01O	42	39		12920	Men hungersnøden var hård i landet. 
01O	43	1		12930	Og da de hadde brukt op det korn de hadde hentet fra Egypten, sa deres far til dem: Dra atter avsted og kjøp oss litt korn! 
01O	43	2		12940	Men Juda sa til ham: Mannen sa så alvorlig til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med. 
01O	43	3		12950	Dersom du vil sende vår bror med oss, vil vi dra ned og kjøpe korn til dig. 
01O	43	4		12960	Men dersom du ikke vil sende ham, vil vi ikke dra ned; for mannen sa til oss: I skal ikke komme for mine øine uten eders bror er med. 
01O	43	5		12970	Da sa Israel: Hvorfor har I gjort så ille mot mig og fortalt mannen at I har ennu en bror? 
01O	43	6		12980	De svarte: Mannen spurte oss nøie ut både om oss og om vår ætt og sa: Lever eders far ennu? Har I nogen bror? Og vi svarte ham efter som han spurte; kunde vi vel vite at han vilde si: Kom her ned med eders bror? 
01O	43	7		12990	Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med mig I Så vil vi gjøre oss rede og dra avsted, så vi kan leve og ikke skal dø, både vi og du og våre små barn. 
01O	43	8		13000	Jeg skal svare for ham, av mig kan du kreve ham; dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig og stiller ham for ditt ansikt, da vil jeg være din skyldner alle mine dager; 
01O	43	9		13010	for dersom vi ikke hadde dryget så lenge, da kunde vi nu to ganger vært her igjen. 
01O	43	10		13020	Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det nu så være, så gjør som jeg sier: Ta i eders sekker av alt det ypperste landet eier, og ha det med til mannen som gave, litt balsam og litt honning, krydderier og ladanum, pistasienøtter og mandler, 
01O	43	11		13030	og ta dobbelt så mange penger med eder, for de penger som kom igjen og lå øverst i eders sekker, må I ha med tilbake; kanskje det var en feiltagelse. 
01O	43	12		13040	Ta så eders bror med, og gjør eder rede og dra tilbake til mannen! 
01O	43	13		13050	Og den allmektige Gud la eder finne barmhjertighet hos mannen, så han lar eders andre bror og Benjamin dra hjem igjen med eder; og jeg - skal jeg være barnløs, så får jeg være barnløs! 
01O	43	14		13060	Så tok mennene denne gave, og de tok dobbelte penger med sig, og Benjamin; og de gjorde sig rede og drog ned til Egypten og trådte frem for Josef. 
01O	43	15		13070	Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til den som forestod hans hus: Før mennene inn i huset og la slakte og lage til; for mennene skal ete til middag hos mig. 
01O	43	16		13080	Og mannen gjorde som Josef sa, og førte mennene inn i Josefs hus. 
01O	43	17		13090	Men mennene blev redde fordi de blev ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er vel for de pengers skyld som forrige gang kom tilbake i våre sekker, vi føres inn her, forat han kan velte sig inn på oss og kaste sig over oss og gjøre oss til træler og ta våre asener. 
01O	43	18		13100	De gikk derfor til mannen som forestod Josefs hus, og talte til ham ved inngangen til huset 
01O	43	19		13110	og sa: Hør, herre! Vi kom forrige gang ned her for å kjøpe korn; 
01O	43	20		13120	men da vi kom til herberget og åpnet våre sekker, se, da lå enhvers penger øverst i hans sekk, våre penger med sin fulle vekt, og nu har vi dem med oss igjen, 
01O	43	21		13130	og vi har tatt andre penger ned med oss til å kjøpe korn for; vi vet ikke hvem som har lagt våre penger i våre sekker. 
01O	43	22		13140	Da sa han: I kan være rolige, frykt ikke! Eders Gud og eders fars Gud har gitt eder en skatt i eders sekker; eders penger har jeg fått. Så førte han Simeon ut til dem. 
01O	43	23		13150	Derefter førte mannen dem inn i Josefs hus og gav dem vann, og de tvettet sine føtter, og han gav dem fôr til deres asener. 
01O	43	24		13160	Så la de gaven til rette til Josef skulde komme hjem om middagen; for de hadde hørt at de skulde ete der. 
01O	43	25		13170	Og da Josef var kommet hjem, bar de inn til ham gaven som de hadde med sig, og kastet sig ned på jorden for ham. 
01O	43	26		13180	Men han spurte dem om det gikk dem vel, og han sa: Går det eders far vel, den gamle som I talte om? Lever han ennu? 
01O	43	27		13190	De svarte: Ja! Det går din tjener vår far vel; han lever ennu. Og de bøide sig og kastet sig ned for ham. 
01O	43	28		13200	Og da han så op og fikk øie på Benjamin, sin bror, sin mors sønn, sa han: Er dette eders yngste bror, som I talte til mig om? Og han sa: Gud velsigne dig, min sønn! 
01O	43	29		13210	Og Josef skyndte sig bort, for hans hjerte brente mot hans bror, og han søkte et sted hvor han kunde gråte; og han gikk inn i sitt kammer og gråt der. 
01O	43	30		13220	Så tvettet han sitt ansikt og gikk ut, og han gjorde sig sterk og sa: Sett maten frem! 
01O	43	31		13230	Og de satte frem for ham særskilt og for dem særskilt, og for egypterne som åt hos ham, særskilt; for egypterne kan ikke ete sammen med hebreerne, det er en vederstyggelighet for egypterne. 
01O	43	32		13240	Og mennene fikk sine plasser midt imot ham efter alderen, den førstefødte øverst og den yngste nederst, og de så på hverandre og undret sig. 
01O	43	33		13250	Og han lot bære til dem av maten på sitt bord, og Benjamin fikk fem ganger så meget som enhver av de andre; og de drakk, og drakk sig glade med ham. 
01O	44	1		13260	Siden bød han den som forestod hans hus: Fyll mennenes sekker med korn så meget de kan føre, og legg enhvers penger øverst i hans sekk! 
01O	44	2		13270	Men mitt beger, sølvbegeret, skal du legge øverst i den yngstes sekk sammen med pengene for hans korn. Og han gjorde som Josef bød ham. 
01O	44	3		13280	Om morgenen, da det blev lyst, lot de mennene med sine asener fare. 
01O	44	4		13290	Da de hadde draget ut av byen og ennu ikke var langt kommet, sa Josef til den som forestod hans hus: Ta avsted, sett efter mennene, og når du når dem, skal du si til dem: Hvorfor har I gjengjeldt godt med ondt? 
01O	44	5		13300	Er det ikke det beger som min herre drikker av, og som han spår i? Dette var ille gjort av eder. 
01O	44	6		13310	Og han innhentet dem og sa dette til dem. 
01O	44	7		13320	Da sa de til ham: Hvorfor taler min herre således? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noget slikt! 
01O	44	8		13330	Se, de penger som vi fant øverst i våre sekker, hadde vi med oss tilbake til dig fra Kana'ans land; hvorledes skulde vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus? 
01O	44	9		13340	Den av dine tjenere som det finnes hos, han skal dø, og vi andre skal være min herres træler. 
01O	44	10		13350	Og han sa: Vel, la det være som I har sagt! Den som det finnes hos, skal være min træl, men I skal være uten skyld. 
01O	44	11		13360	Så skyndte de sig og løftet hver sin sekk ned på jorden, og enhver åpnet sin sekk. 
01O	44	12		13370	Og han så efter; han begynte hos den eldste og endte hos den yngste, og begeret blev funnet i Benjamins sekk. 
01O	44	13		13380	Da sønderrev de sine klær og lesste hver på sitt asen og vendte tilbake til byen. 
01O	44	14		13390	Og Juda og hans brødre kom til Josefs hus mens han ennu var der, og de kastet sig til jorden for ham. 
01O	44	15		13400	Da sa Josef til dem: Hvad er det for noget I har gjort? Visste I ikke at en mann som jeg kan spå? 
01O	44	16		13410	Og Juda sa: Hvad skal vi svare min herre? Hvad skal vi si, og hvad skal vi rettferdiggjøre oss med? Gud har funnet dine tjeneres misgjerning; se, vi er min herres træler, både vi og den som begeret blev funnet hos. 
01O	44	17		13420	Men han sa: Det være langt fra mig å gjøre slikt! Den mann som begeret blev funnet hos, han skal være min træl, men dra I andre i fred op til eders far! 
01O	44	18		13430	Da gikk Juda frem til ham og sa: Hør mig, herre! La din tjener få tale et ord for min herres ører, og la ikke din vrede optendes mot din tjener; for du er som Farao selv. 
01O	44	19		13440	Min herre spurte sine tjenere: Har I far eller bror? 
01O	44	20		13450	Da sa vi til min herre: Vi har en gammel far, og han har en ung sønn, som er født i hans alderdom; hans bror er død, og han er alene igjen efter sin mor, og hans far har ham så kjær. 
01O	44	21		13460	Og du sa til dine tjenere: Før ham ned til mig, så jeg kan få se ham med mine egne øine! 
01O	44	22		13470	Da sa vi til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far; for hvis han forlater sin far, da vil hans far dø. 
01O	44	23		13480	Men du sa til dine tjenere: Dersom ikke eders yngste bror kommer ned med eder, skal I ikke mere komme for mine øine. 
01O	44	24		13490	Da vi så kom hjem til din tjener min far, fortalte vi ham hvad min herre hadde sagt 
01O	44	25		13500	Og vår far sa: dra avsted igjen og kjøp litt korn til oss! 
01O	44	26		13510	Da sa vi: Vi kan ikke dra ned, men dersom vår yngste bror er med oss, da vil vi dra ned; for vi kan ikke komme mannen for øie uten at vår yngste bror er med. 
01O	44	27		13520	Men din tjener min far sa til - oss: I vet at min hustru fødte mig to sønner, 
01O	44	28		13530	og den ene gikk bort fra mig, og jeg sa: han er visselig revet ihjel; og jeg har aldri sett ham siden. 
01O	44	29		13540	Tar I nu også denne fra mig, og det møter ham nogen ulykke, så sender I mine grå hår med sorg ned i dødsriket. 
01O	44	30		13550	Skal jeg nu komme hjem til din tjener min far, og gutten, som han henger ved med hele sin sjel, ikke er med oss, 
01O	44	31		13560	så blir det hans død med det samme han ser at gutten ikke er med, og vi må sende din tjener vår fars grå hår med sorg ned i dødsriket. 
01O	44	32		13570	For din tjener tok på sig å svare for gutten hos min far og sa: dersom jeg ikke har ham med tilbake til dig, vil jeg være min fars skyldner alle mine dager. 
01O	44	33		13580	La derfor din tjener bli i guttens sted som træl hos min herre, men la gutten dra hjem med sine brødre! 
01O	44	34		13590	For hvorledes skulde jeg dra hjem til min far uten at gutten var med mig? Jeg kunde ikke se på den sorg som vilde komme over min far. 
01O	45	1		13600	Da kunde ikke Josef lenger legge bånd på sig for alle dem som stod hos ham; han ropte: La hver mann gå ut fra mig! Og det var ingen tilstede da Josef gav sig til kjenne for sine brødre. 
01O	45	2		13610	Og han brast i gråt og gråt så høit at egypterne hørte det, og de hørte det i Faraos hus. 
01O	45	3		13620	Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef, lever min far ennu? Men hans brødre kunde ikke svare ham, så forferdet stod de der foran ham. 
01O	45	4		13630	Da sa Josef til sine brødre: Kjære, kom hit til mig! Så gikk de bort til ham; og han sa: Jeg er Josef, eders bror, som I solgte til Egypten. 
01O	45	5		13640	Men vær nu ikke bekymret og sørg ikke over at I solgte mig hit! For å holde eder i live har Gud sendt mig hit i forveien for eder; 
01O	45	6		13650	for nu har det vært hungersnød i landet i to år, og ennu kommer det fem år da der hverken skal pløies eller høstes. 
01O	45	7		13660	Men Gud har sendt mig i forveien for eder fordi han vilde levne eder en rest på jorden, og fordi han vilde holde eder i live, så det blev en stor frelse. 
01O	45	8		13670	Så er det da ikke I som har sendt mig hit, men Gud; og han har satt mig til far for Farao og til herre over hele hans hus og til hersker i hele Egyptens land. 
01O	45	9		13680	Skynd eder og dra op til min far og si til ham: Så sier din sønn Josef: Gud har satt mig til herre over hele Egypten; kom ned til mig, dryg ikke! 
01O	45	10		13690	Du skal få bo i landet Gosen og være mig nær, både du og dine barn og dine barnebarn med ditt småfe og storfe og alt det du har. 
01O	45	11		13700	Og jeg vil sørge for dig der - for ennu kommer det fem hungersår - forat du ikke skal utarmes, du og ditt hus og alle de som hører dig til. 
01O	45	12		13710	Og nu ser både I og min bror Benjamin med egne øine at det er jeg som taler med eder. 
01O	45	13		13720	Fortell da min far om all min herlighet i Egypten og om alt det I har sett; og skynd eder å føre min far her ned! 
01O	45	14		13730	Så falt han sin bror Benjamin om halsen og gråt, og Benjamin gråt i hans armer. 
01O	45	15		13740	Og han kysset alle sine brødre og gråt ved deres bryst; og siden talte hans brødre med ham. 
01O	45	16		13750	Og da det spurtes i Faraos hus at Josefs brødre var kommet, blev Farao og hans tjenere glade. 
01O	45	17		13760	Og Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Så skal I gjøre: I skal lesse på eders dyr og fare hjem til Kana'ans land, 
01O	45	18		13770	og ta så eders far og eders husfolk og kom til mig, og jeg vil gi eder det beste i Egyptens land, og I skal ete av landets fedme. 
01O	45	19		13780	Dette byder jeg dig nu å si til dem: Så skal I gjøre: I skal ta med eder vogner fra Egypten til eders barn og hustruer og hente eders far og komme hit, 
01O	45	20		13790	og I skal ikke kvie eder for å reise fra eders eiendeler; for det beste i hele Egyptens land skal være eders. 
01O	45	21		13800	Og Israels sønner gjorde så; og Josef gav dem vogner efter Faraos befaling og gav dem niste med på veien. 
01O	45	22		13810	Og han gav dem alle hver sin høitidsklædning, men Benjamin gav han tre hundre sekel sølv og fem høitidsklædninger. . 
01O	45	23		13820	Likeledes sendte han til sin far ti asener som bar av det beste Egypten hadde, og ti aseninner som bar korn og brød og fødevarer for hans far. på reisen. 
01O	45	24		13830	Så lot han sine brødre fare, og de reiste; og han sa til dem: Trett ikke med hverandre på veien! 
01O	45	25		13840	Så drog de op fra Egypten og kom til Kana'ans land, til Jakob, sin far. 
01O	45	26		13850	Og de fortalte ham at Josef ennu var i live, og at han var hersker over hele Egyptens land. Men hans hjerte var og blev koldt, for han trodde dem ikke. 
01O	45	27		13860	Så fortalte de ham alt det Josef hadde sagt til dem, og han så vognene som Josef hadde sendt til å hente ham i; da oplivedes Jakobs deres fars ånd. 
01O	45	28		13870	Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennu; jeg vil dra avsted og se ham før jeg dør. 
01O	46	1		13880	Og Israel brøt op med alt det han hadde, og da han kom til Be'erseba, ofret han slaktoffer til sin far Isaks Gud. 
01O	46	2		13890	Og Gud sa til Israel i et syn om natten: Jakob, Jakob! Han svarte: Ja, her er jeg. 
01O	46	3		13900	Da sa han: Jeg er Gud, din fars Gud; frykt ikke for å dra ned til Egypten, for der vil jeg gjøre dig til et stort folk. 
01O	46	4		13910	Jeg skal selv dra ned med dig til Egypten, jeg skal visselig også føre dig op igjen; og Josef skal lukke dine øine. 
01O	46	5		13920	Så brøt Jakob op fra Be'erseba; og Israels sønner kjørte Jakob, sin far, og sine barn og sine hustruer i de vogner som Farao hadde sendt til å hente ham i. 
01O	46	6		13930	Og de tok med sig sin buskap og sitt gods som de hadde lagt sig til i Kana'ans land, og de kom til Egypten, Jakob og hele hans ætt med ham; 
01O	46	7		13940	sine sønner og sine sønnesønner, sine døtre og sine sønnedøtre, hele sin ætt førte han med sig til Egypten. 
01O	46	8		13950	Og dette er navnene på Israels barn som kom til Egypten, Jakob og hans sønner: Jakobs førstefødte sønn Ruben, 
01O	46	9		13960	og Rubens sønner: Hanok og Pallu og Hesron og Karmi, 
01O	46	10		13970	og Simeons sønner: Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som han hadde fått med en kana'anitterkvinne, 
01O	46	11		13980	og Levis sønner: Gerson, Kahat og Merari, 
01O	46	12		13990	og Judas sønner: Er og Onan og Sela og Peres og Serah - men Er og Onan døde i Kana'ans land - og Peres' sønner var Hesron og Hamul; 
01O	46	13		14000	og Issakars sønner: Tola og Puva og Job og Simron, 
01O	46	14		14010	og Sebulons sønner: Sered og Elon og Jahle'el; 
01O	46	15		14020	dette var Leas sønner, som hun fødte Jakob i Mesopotamia, og dessuten Dina, hans datter, i alt tre og tretti sjeler, sønner og døtre. 
01O	46	16		14030	Og Gads sønner: Sifion og Haggi, Suni og Esbon, Eri og Arodi og Areli, 
01O	46	17		14040	- og Asers sønner: Jimna og Jisva og Jisvi og Bria og Serah, deres søster, og Brias sønner var Heber og Malkiel; 
01O	46	18		14050	dette var barn av Silpa, som Laban gav sin datter Lea; hun fødte Jakob disse barn, seksten sjeler. 
01O	46	19		14060	Jakobs hustru Rakels sønner: Josef og Benjamin; 
01O	46	20		14070	og Josef fikk barn i Egyptens land med Asnat, datter til Potifera, presten i On: Manasse og Efra'im; 
01O	46	21		14080	og Benjamins sønner: Bela og Beker og Asbel, Gera og Na'aman, Ehi og Ros, Muppim og Huppim og Ard; 
01O	46	22		14090	dette var de barn som Jakob fikk med Rakel, i alt fjorten sjeler. 
01O	46	23		14100	Og Dans sønn: Husim, 
01O	46	24		14110	og Naftalis sønner: Jahse'el og Guni og Jeser og Sillem; 
01O	46	25		14120	dette var sønnene til Bilha, som Laban gav sin datter Rakel; hun fødte Jakob disse barn, i alt syv sjeler. 
01O	46	26		14130	Alle de som kom med Jakob til Egypten, og som var utgått av hans lend, foruten Jakobs sønnekoner, var i alt seks og seksti sjeler. 
01O	46	27		14140	Og Josefs sønner, som han fikk i Egypten, var to; alle av Jakobs hus, som kom til Egypten, var sytti sjeler. 
01O	46	28		14150	Og han sendte Juda i forveien til Josef og bad at han skulde vise ham vei til Gosen; så kom de til landet Gosen. 
01O	46	29		14160	Og Josef lot spenne for sin vogn og drog op til Gosen for å møte Israel, sin far; og da han fikk se ham, falt han ham om halsen og gråt lenge i hans armer. 
01O	46	30		14170	Da sa Israel til Josef: Nu vil jeg gjerne dø, efterat jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennu lever. 
01O	46	31		14180	Og Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: Jeg vil dra op og melde det til Farao og si til ham: Mine brødre og min fars hus, som var i Kana'ans land, er kommet til mig; 
01O	46	32		14190	Og mennene er fehyrder, de er folk som driver feavl, og sitt småfe og sitt storfe og alt det de eier, har de hatt med sig hit. 
01O	46	33		14200	Og når Farao kaller eder til sig og sier: Hvad er eders levevei? 
01O	46	34		14210	da skal I si: Dine tjenere har drevet feavl fra vår ungdom av og til nu, både vi og våre fedre - da får I bo i landet Gosen; for alle fehyrder er en vederstyggelighet for egypterne. 
01O	47	1		14220	Så kom Josef og meldte dette til Farao og sa: Min far og mine brødre er kommet hit fra Kana'ans land med sitt småfe og storfe og alt det de har; og nu er de i Gosen. 
01O	47	2		14230	Og av alle sine brødre tok han ut fem og fremstilte dem for Farao. 
01O	47	3		14240	Da sa Farao til hans brødre: Hvad er eders levevei? De svarte Farao: Dine tjenere er fehyrder, vi som våre fedre. 
01O	47	4		14250	Så sa de til Farao: Vi er kommet for å bo en tid her i landet; for dine tjenere hadde ikke beite for sin buskap, fordi det er en hård hungersnød i Kana'ans land; la derfor dine tjenere få bo i landet Gosen! 
01O	47	5		14260	Da sa Farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til dig. 
01O	47	6		14270	Egyptens land ligger åpent for dig; la din far og dine brødre bo i den beste del av landet, la dem bo i Gosen! Og dersom du vet at det er dyktige menn iblandt dem, da sett dem til opsynsmenn over min buskap! 
01O	47	7		14280	Og Josef førte Jakob, sin far, inn og fremstilte ham for Farao; og Jakob velsignet Farao. 
01O	47	8		14290	Og Farao spurte Jakob: Hvor mange er dine leveår? 
01O	47	9		14300	Jakob svarte Farao: Min utlendighets år er hundre og tretti år; få og onde har mine leveår vært, og de har ikke nådd mine fedres leveår i deres utlendighets tid. 
01O	47	10		14310	Og Jakob velsignet Farao, og så gikk han ut fra Farao. 
01O	47	11		14320	Og Josef lot sin far og sine brødre bosette sig og gav dem eiendom i Egyptens land, i den beste del av landet, i landet Ra'amses, således som Farao hadde pålagt ham. 
01O	47	12		14330	Og Josef forsørget sin far og sine brødre og hele sin fars hus med brød efter barnas tall. 
01O	47	13		14340	Og det fantes ikke brød i hele landet; for hungersnøden var meget hård, så Egyptens land og Kana'ans land vansmektet av hunger. 
01O	47	14		14350	Og Josef samlet alle de penger som fantes i Egyptens land og i Kana'ans land; han fikk dem for det korn de kjøpte, og Josef la pengene op i Faraos hus. 
01O	47	15		14360	Men da det var forbi med pengene i Egyptens land og i Kana'ans land, da kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød! Hvorfor skal vi dø for dine øine? Vi har ikke flere penger. 
01O	47	16		14370	Og Josef sa: Kom hit med eders buskap, så vil jeg gi eder brød for eders buskap, dersom I ikke har flere penger. 
01O	47	17		14380	Så kom de til Josef med sin buskap, og Josef gav dem brød for hestene og for småfeet og storfeet som de hadde, og for asenene, og han holdt dem med brød det år for hele deres buskap. 
01O	47	18		14390	Så gikk det år til ende, og året efter kom de til ham og sa: Vi vil ikke dølge for min herre at det er forbi med pengene, og buskapen som vi eide, har min herre fått; det er intet tilbake for min herre uten vårt legeme og vår jord. 
01O	47	19		14400	Hvorfor skal vi gå til grunne for dine øine, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så skal vi med vår jord være Faraos træler; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke skal dø, og jorden ikke legges øde. 
01O	47	20		14410	Så kjøpte Josef all jorden i Egypten til Farao; for egypterne solgte hver sin jordvei, fordi hungersnøden trykket dem hårdt; og landet blev Faraos eiendom. 
01O	47	21		14420	Men folket flyttet han om i byene, fra den ene ende av Egyptens land til den andre. 
01O	47	22		14430	Bare prestenes jord kjøpte han ikke; for Farao hadde gitt prestene faste inntekter, og de levde av sine faste inntekter, som Farao hadde gitt dem; derfor solgte de ikke sin jord. 
01O	47	23		14440	Og Josef sa til folket: Nu har jeg kjøpt eder og eders jord til Farao; se, her har I såkorn, tilså nu jorden! 
01O	47	24		14450	Og når avgrøden kommer inn, da skal I gi en femtedel til Farao, og de fire deler skal I ha til utsæd på eders akrer og til føde for eder og dem som er i eders hus, og til føde for eders barn. 
01O	47	25		14460	Da sa de: Du har holdt oss i live; la oss finne nåde for min herres øine, så skal vi være Faraos træler. 
01O	47	26		14470	Så satte Josef dette som en lov - og den lov gjelder den dag idag for jorden i Egypten - at Farao skulde ha femtedelen; bare Prestenes jord blev ikke Faraos eiendom. 
01O	47	27		14480	Israel blev boende i Egyptens land, i landet Gosen. og de fikk sig eiendom der og var fruktbare og blev meget tallrike. 
01O	47	28		14490	Og Jakob levde i Egyptens land i sytten år; og Jakobs dager, hans leveår, blev hundre og syv og firti år. 
01O	47	29		14500	Da det led mot den tid at Israel skulde dø, kalte han sin sønn Josef til sig og sa til ham: Kjære, har jeg funnet nåde for dine øine, så legg din hånd under min lend og vis mig den kjærlighet og trofasthet at du ikke begraver mig i Egypten, 
01O	47	30		14510	men la mig få hvile hos mine fedre, før mig bort fra Egypten og legg mig i deres grav! Og han svarte: Jeg skal gjøre som du sier. 
01O	47	31		14520	Da sa han: Tilsverg mig det! Og han tilsvor ham det. Og Israel bøide sig ned over hodegjerdet i sengen og tilbad. 
01O	48	1		14530	Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im. 
01O	48	2		14540	Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen. 
01O	48	3		14550	Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig 
01O	48	4		14560	og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom. 
01O	48	5		14570	Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon. 
01O	48	6		14580	Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd. 
01O	48	7		14590	For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem. 
01O	48	8		14600	Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det? 
01O	48	9		14610	Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem. 
01O	48	10		14620	Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn. 
01O	48	11		14630	Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn. 
01O	48	12		14640	Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham. 
01O	48	13		14650	Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham. 
01O	48	14		14660	Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte. 
01O	48	15		14670	Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag, 
01O	48	16		14680	den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet. 
01O	48	17		14690	Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode. 
01O	48	18		14700	Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode! 
01O	48	19		14710	Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag. 
01O	48	20		14720	Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse. 
01O	48	21		14730	Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land. 
01O	48	22		14740	Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue. 
01O	49	1		14750	Og Jakob kalte sine sønner til sig og sa: samle eder, så vil jeg forkynne eder hvad som skal hende eder i de siste dager*. / {* den tid da spådommene blir opfylt.} 
01O	49	2		14760	Kom sammen og hør, I Jakobs sønner, hør på Israel, eders far! 
01O	49	3		14770	Ruben, min førstefødte er du, min kraft og min styrkes første frukt, høiest i ære og størst i makt. 
01O	49	4		14780	Du bruser over som vannet, du skal intet fortrin ha; for du steg op på din fars leie; da vanhelliget du det - i min seng steg han op! 
01O	49	5		14790	Simeon og Levi er brødre, voldsvåben er deres sverd. 
01O	49	6		14800	Møt ikke i deres hemmelige råd, min sjel, ta ikke del i deres sammenkomster, min ære*! For i sin vrede slo de menn ihjel, og i sin selvrådighet skamskar de okser. / {* sjel.} 
01O	49	7		14810	Forbannet være deres vrede, for den var vill, og deres grumhet, for den var hård! Jeg vil kaste dem omkring i Jakob og sprede dem i Israel. 
01O	49	8		14820	Juda - dig skal dine brødre prise, din hånd skal være på dine fienders nakke, for dig skal din fars sønner bøie sig. 
01O	49	9		14830	En ung løve er Juda; fra rov er du steget op, min sønn! Han legger sig ned, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? 
01O	49	10		14840	Ikke skal kongespir vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer, og folkene blir ham lydige. 
01O	49	11		14850	Han binder til vintreet sitt unge asen og til den edle ranke sin aseninnes fole; han tvetter i vin sitt klædebon og i druers blod sin kjortel. 
01O	49	12		14860	Dunkle er hans øine av vin, og hvite hans tenner av melk. 
01O	49	13		14870	Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon. 
01O	49	14		14880	Issakar er et sterktbygget asen, som hviler mellem sine hegn. 
01O	49	15		14890	Og han så at hvilen var god, og at landet var fagert; da bøide han sin rygg under byrden og blev en ufri træl. 
01O	49	16		14900	Dan skal dømme sitt folk, han som de andre Israels stammer. 
01O	49	17		14910	Dan skal være en slange på veien, en huggorm på stien, som biter hesten i hælene, så rytteren faller bakover. 
01O	49	18		14920	Efter din frelse bier jeg, Herre! 
01O	49	19		14930	Gad - en fiendeflokk hugger inn på ham, men han hugger dem i hælene. 
01O	49	20		14940	Fra Aser kommer fedmen, hans mat, og lekre retter som for konger har han å gi. 
01O	49	21		14950	Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler. 
01O	49	22		14960	Et ungt frukttre er Josef, et ungt frukttre ved kilden; grenene skyter ut over muren. 
01O	49	23		14970	Og de egger ham og skyter på ham, de forfølger ham - de pileskyttere. 
01O	49	24		14980	Men fast står han der med sin bue, og hans hender og armer er raske - ved Jakobs Veldiges hender, fra ham, fra hyrden, Israels klippe, 
01O	49	25		14990	fra din fars Gud, og han hjelpe dig, fra den Allmektige, og han velsigne dig med velsignelser fra himmelen der oppe, med velsignelser fra dypet der nede, med brysters og morslivs velsignelser! 
01O	49	26		15000	Din fars velsignelser stiger høit op over mine forfedres velsignelser, de når op til de evige høiders grense; de skal komme over Josefs hode, over hans isse, han som er høvding blandt sine brødre. 
01O	49	27		15010	Benjamin er en glupende ulv; om morgenen eter han op rov, og om aftenen deler han ut hærfang. 
01O	49	28		15020	Alle disse er Israels stammer, tolv i tallet, og således var det deres far talte til dem; han velsignet dem, hver av dem velsignet han med den velsignelse som tilkom ham. 
01O	49	29		15030	Og han bød dem og sa til dem: Jeg samles nu til mitt folk; begrav mig hos mine fedre i hulen på hetitten Efrons mark, 
01O	49	30		15040	i hulen på Makpela-marken, østenfor Mamre i Kana'ans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Efron til eiendoms-gravsted. 
01O	49	31		15050	Der begravde de Abraham og Sara, hans hustru, der begravde de Isak og Rebekka, hans hustru, og der begravde jeg Lea, 
01O	49	32		15060	på den mark og i den hule der som blev kjøpt av Hets barn. 
01O	49	33		15070	Da Jakob var ferdig med de pålegg han vilde gi sine sønner, trakk han føttene op i sengen; og han opgav sin ånd og blev samlet til sine fedre. 
01O	50	1		15080	Og Josef bøide sig ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham. 
01O	50	2		15090	Og Josef bød lægene som han hadde i sin tjeneste, å balsamere hans far; og lægene balsamerte Israel. 
01O	50	3		15100	Firti dager gikk med hertil, for så mange dager går med til balsameringen; og egypterne gråt over ham i sytti dager. 
01O	50	4		15110	Da sørgedagene over ham var til ende, talte Josef til Faraos husfolk og sa: Dersom jeg har funnet nåde for eders øine, så tal for mig til Farao og si: 
01O	50	5		15120	Min far tok en ed av mig og sa: Jeg dør; i min grav som jeg lot grave for mig i Kana'ans land, der skal du begrave mig. La mig derfor få dra op og begrave min far og så vende tilbake! 
01O	50	6		15130	Og Farao sa: Dra op og begrav din far, således som du tilsvor ham. 
01O	50	7		15140	Så drog Josef op for å begrave sin far; og alle Faraos tjenere, de eldste i hans hus, og alle de eldste i Egyptens land drog op med ham, 
01O	50	8		15150	og hele Josefs hus og hans brødre og hans fars hus; bare sine små barn og sitt småfe og storfe lot de bli tilbake i landet Gosen. 
01O	50	9		15160	Og både vogner og hestfolk drog op med ham, så det blev et meget stort tog. 
01O	50	10		15170	Da de kom til Goren-Ha'atad på hin side Jordan, holdt de der en stor og høitidelig sørgefest, og han gjorde likferd efter sin far i syv dager. 
01O	50	11		15180	Og da landets innbyggere, kana'anittene, så likferden i Goren-Ha'atad, sa de: Det er en prektig likferd egypterne holder der. Derfor kalte de stedet Abel Misra'im*; det ligger på hin side Jordan. / {* egypternes sørgemark.} 
01O	50	12		15190	Og hans sønner gjorde med ham således som han hadde pålagt dem; 
01O	50	13		15200	hans sønner førte ham til Kana'ans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt av hetitten Efron til eiendoms-gravsted, østenfor Mamre. 
01O	50	14		15210	Og da Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypten, både han og hans brødre og alle de som hadde draget op med ham for å begrave hans far. 
01O	50	15		15220	Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nu ikke Josef vil hate oss og gjengjelde oss alt det onde vi gjorde mot ham! 
01O	50	16		15230	Så sendte de bud til Josef og lot si: Din far gav oss før sin død dette pålegg: 
01O	50	17		15240	Så skal I si til Josef: Tilgi, kjære, dine brødres misgjerning og deres synd, at de har gjort ille mot dig! Så tilgi nu oss, som også tjener din fars Gud, vår misgjerning! Og Josef gråt da de talte således til ham. 
01O	50	18		15250	Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham og sa: Se, vi vil være dine tjenere. 
01O	50	19		15260	Da sa Josef til dem: Vær ikke redde; er vel jeg i Guds sted? 
01O	50	20		15270	I tenkte ondt mot mig; men Gud tenkte det til det gode for å gjøre det han nu har gjort, og holde meget folk i live. 
01O	50	21		15280	Så vær da ikke redde, jeg vil sørge for eder og eders barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem. 
01O	50	22		15290	Josef blev boende i Egypten, både han og hans fars hus; og Josef blev hundre og ti år gammel. 
01O	50	23		15300	Og Josef fikk se Efra'ims barn i tredje ledd; også barna til Makir, Manasses sønn, blev født på Josefs knær*. / {* d.e. født mens han ennu levde, så han kunde ta dem på sine knær.} 
01O	50	24		15310	Og Josef sa til sine brødre: Jeg dør, men Gud skal visselig se til eder og føre eder op fra dette land til det land han har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob. 
01O	50	25		15320	Og Josef tok en ed av Israels sønner og sa: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben op herfra. 
01O	50	26		15330	Og Josef døde, hundre og ti år gammel; og de balsamerte ham og la ham i kiste i Egypten. 
02O	1	1		15340	Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus: 
02O	1	2		15350	Ruben, Simeon, Levi og Juda, 
02O	1	3		15360	Issakar, Sebulon og Benjamin, 
02O	1	4		15370	Dan og Naftali, Gad og Aser. 
02O	1	5		15380	De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten. 
02O	1	6		15390	Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt. 
02O	1	7		15400	Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem. 
02O	1	8		15410	Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef. 
02O	1	9		15420	Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi. 
02O	1	10		15430	Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet. 
02O	1	11		15440	Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses. 
02O	1	12		15450	Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn. 
02O	1	13		15460	Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig, 
02O	1	14		15470	og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre. 
02O	1	15		15480	Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua - : 
02O	1	16		15490	Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve. 
02O	1	17		15500	Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve. 
02O	1	18		15510	Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve? 
02O	1	19		15520	Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født. 
02O	1	20		15530	Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt. 
02O	1	21		15540	Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom. 
02O	1	22		15550	Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes*, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve. / {* for Israels barn.} 
02O	2	1		15560	Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. 
02O	2	2		15570	Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder. 
02O	2	3		15580	Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden. 
02O	2	4		15590	Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham. 
02O	2	5		15600	Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente. 
02O	2	6		15610	Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn. 
02O	2	7		15620	Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig? 
02O	2	8		15630	Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor. 
02O	2	9		15640	Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op. 
02O	2	10		15650	Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses*, for - sa hun - av vannet har jeg dradd ham op. / {* den som er dradd op av vannet.} 
02O	2	11		15660	Og det hendte på den tid da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så på deres slit og slep, og han fikk se en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans brødre. 
02O	2	12		15670	Da vendte han sig hit og dit og så at det ikke var nogen der, og så slo han egypteren ihjel og skjulte ham i sanden. 
02O	2	13		15680	Den andre dag gikk han atter ut og så to hebraiske menn som holdt på å slåss; da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann? 
02O	2	14		15690	Han svarte: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå mig ihjel, likesom du slo egypteren ihjel? Da blev Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent. 
02O	2	15		15700	Da Farao fikk høre det, søkte han å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao, og han tok bolig i landet Midian og bodde ved en brønn. 
02O	2	16		15710	Presten i Midian hadde syv døtre; de kom og øste op vann og fylte vannrennene for å vanne sin fars småfe. 
02O	2	17		15720	Så kom det nogen gjætere og drev dem bort; men Moses stod op og hjalp dem og vannet deres småfe. 
02O	2	18		15730	Da de så kom hjem til Re'uel, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag? 
02O	2	19		15740	De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjæterne, og han øste også vann for oss og vannet småfeet. 
02O	2	20		15750	Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot I mannen bli igjen der? Be ham inn, så han kan ete med oss! 
02O	2	21		15760	Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru. 
02O	2	22		15770	Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom*; for han sa: Jeg er blitt en gjest i et fremmed land. / {* utlending der.} 
02O	2	23		15780	Da lang tid var gått, døde kongen i Egypten, og Israels barn sukket over sin trældom og klaget; og deres rop over trældommen steg op til Gud. 
02O	2	24		15790	Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob. 
02O	2	25		15800	Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem. 
02O	3	1		15810	Og Moses gjætte småfeet hos Jetro, sin svigerfar, presten i Midian, og han drev engang småfeet bortom ørkenen og kom til Guds berg, til Horeb*. / {* Horeb var en del av Sinai-fjellene.} 
02O	3	2		15820	Der åpenbarte Herrens engel sig for ham i en luende ild, midt ut av en tornebusk; og han så op, og se, tornebusken stod i lys lue, men tornebusken brente ikke op. 
02O	3	3		15830	Og Moses sa: Jeg vil gå bort og se dette vidunderlige syn, hvorfor tornebusken ikke brenner op. 
02O	3	4		15840	Da Herren så at han gikk bort for å se, ropte Gud til ham midt ut av tornebusken og sa: Moses, Moses! Og han svarte: Ja, her er jeg. 
02O	3	5		15850	Da sa han: Kom ikke nærmere, dra dine sko av dine føtter! For det sted du står på, er hellig jord. 
02O	3	6		15860	Så sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses sitt ansikt, for han fryktet for å skue Gud. 
02O	3	7		15870	Og Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypten, og jeg har hørt deres klagerop over arbeidsfogdene; jeg vet hvad de lider. 
02O	3	8		15880	Og nu er jeg steget ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem op fra dette land til et godt og vidtstrakt land, til et land som flyter med melk og honning, det land hvor kana'anittene bor og hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene. 
02O	3	9		15890	Nu er Israels barns skrik nådd op til mig, og jeg har også sett hvorledes egypterne mishandler dem. 
02O	3	10		15900	Så gå nu du avsted, jeg vil sende dig til Farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypten! 
02O	3	11		15910	Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulde gå til Farao, og at jeg skulde føre Israels barn ut av Egypten? 
02O	3	12		15920	Og han sa: Sannelig, jeg vil være med dig, og dette skal være dig et tegn på at jeg har sendt dig: Når du har ført folket ut av Egypten, da skal I holde gudstjeneste på dette fjell. 
02O	3	13		15930	Da sa Moses til Gud: Men når jeg nu kommer til Israels barn og sier til dem: Eders fedres Gud har sendt mig til eder, og de så spør mig: Hvad er hans navn? - hvad skal jeg da svare dem? 
02O	3	14		15940	Og Gud sa til Moses: Jeg er den jeg er ; og han sa: Så skal du si til Israels barn: "Jeg er" har sendt mig til eder. 
02O	3	15		15950	Og Gud sa fremdeles til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren*, eders fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt mig til eder. Dette er mitt navn til evig tid, og så skal de kalle mig fra slekt til slekt. / {* Jahve d.e. han er, 2MO 3, 14. JES 42, 8. SLM 135, 13.} 
02O	3	16		15960	Gå nu og kall sammen de eldste i Israel og si til dem: Herren, eders fedres Gud, har åpenbaret sig for mig, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og sagt: Jeg har sett til eder og vet hvorledes de farer frem mot eder i Egypten. 
02O	3	17		15970	Og jeg sa: Jeg vil føre eder ut av alt det onde I lider i Egypten, til kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og ferisittenes og hevittenes og jebusittenes land, til et land som flyter med melk og honning. 
02O	3	18		15980	Og de skal høre på dine ord, og du skal gå inn til kongen i Egypten, du og de eldste i Israel, og I skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss; la oss nu gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud. 
02O	3	19		15990	Men jeg vet at kongen i Egypten ikke vil gi eder lov til å dra ut, ikke engang om han får kjenne en sterk hånd over sig. 
02O	3	20		16000	Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypten med alle mine under, som jeg vil gjøre midt iblandt dem; så skal han la eder fare. 
02O	3	21		16010	Og jeg vil la dette folk finne yndest hos egypterne, så I, når I drar ut, ikke skal dra tomhendt bort; 
02O	3	22		16020	men enhver kvinne skal be sin grannekvinne og den som bor i hennes hus, om smykker av sølv og gull og om klær, og I skal la eders sønner og eders døtre ta dem på sig; dette er det bytte I skal ta av egypterne. 
02O	4	1		16030	Moses svarte: De vil visst ikke tro mig og ikke høre på mig, de vil si: Herren har ikke åpenbaret sig for dig. 
02O	4	2		16040	Da sa Herren til ham: Hvad er det du har i hånden? Han svarte: En stav. 
02O	4	3		16050	Da sa han: Kast den på jorden! Og han kastet den på jorden, og den blev til en slange; og Moses flyktet for den. 
02O	4	4		16060	Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd og grip den i halen! Så rakte han ut hånden og grep fatt i den, og den blev til en stav i hans hånd. 
02O	4	5		16070	Så må de vel tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbaret sig for dig. 
02O	4	6		16080	Og Herren sa fremdeles til ham: Stikk din hånd i barmen! Og han stakk sin hånd i barmen; og da han drog den ut, se, da var hans hånd spedalsk, som sne. 
02O	4	7		16090	Og han sa: Stikk din hånd i barmen igjen! Og han stakk igjen sin hånd i barmen; og da han drog den ut av sin barm, se, da var den igjen blitt som hans legeme ellers. 
02O	4	8		16100	Om de nu ikke tror dig eller akter på det første tegn, så vil de da visst tro på det andre tegn. 
02O	4	9		16110	Men tror de ikke engang på disse to tegn, og vil de ikke høre på dig, da skal du ta vann av elven og helle det ut på jorden, og det vann du tar av elven, det skal bli til blod på jorden. 
02O	4	10		16120	Men Moses sa til Herren: Hør mig, Herre! Jeg har aldri vært nogen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale. 
02O	4	11		16130	Men Herren sa til ham: Hvem har gitt mennesket munn, og hvem gjør stum eller døv eller seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? 
02O	4	12		16140	Gå nu du, og jeg vil være med din munn og lære dig hvad du skal tale. 
02O	4	13		16150	Men han sa: Hør mig, Herre! Send bud med hvem du ellers vil! 
02O	4	14		16160	Da optendtes Herrens vrede mot Moses, og han sa: Har du ikke din bror Aron, levitten? Han, vet jeg, kan tale; og nu kommer han dig også i møte, og når han ser dig, blir han glad. 
02O	4	15		16170	Og du skal tale til ham og legge ordene i hans munn, og jeg skal være med din munn og med hans munn og lære eder hvad I skal gjøre. 
02O	4	16		16180	Og han skal tale til folket for dig; han skal være din munn, og du skal være Gud for ham. 
02O	4	17		16190	Og du skal ta denne stav i din hånd; med den skal du gjøre tegnene. 
02O	4	18		16200	Så gikk Moses, og da han kom tilbake til Jetro, sin svigerfar, sa han til ham: Kjære, la mig få dra tilbake til mine brødre i Egypten og se om de ennu er i live. Og Jetro sa til Moses: Dra bort i fred! 
02O	4	19		16210	Og Herren sa til Moses i Midian: Dra avsted og vend tilbake til Egypten! Nu er de døde alle de som stod dig efter livet. 
02O	4	20		16220	Så tok Moses sin hustru og sine sønner og satte dem på asenet og vendte tilbake til Egyptens land; og Moses tok Guds stav i sin hånd. 
02O	4	21		16230	Og Herren sa til Moses: Når du nu vender tilbake til Egypten, så se til at du gjør alle de under som jeg har gitt dig makt til å gjøre, for Faraos øine; men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket fare. 
02O	4	22		16240	Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min sønn, min førstefødte, er Israel, 
02O	4	23		16250	og jeg sa til dig: La min sønn fare, så han kan tjene mig, men du vilde ikke la ham fare; derfor vil jeg nu slå ihjel din sønn, din førstefødte. 
02O	4	24		16260	Underveis, på et hvilested, hendte det at Herren kom imot ham og søkte å ta hans liv. 
02O	4	25		16270	Da tok Sippora en skarp sten og skar bort sin sønns forhud og kastet den for hans føtter og sa: Sannelig, du er mig en blodbrudgom. 
02O	4	26		16280	Så lot han ham være; da sa hun: En blodbrudgom for omskjærelsens skyld. 
02O	4	27		16290	Og Herren sa til Aron: Gå Moses i møte i ørkenen! Og han gikk og traff ham ved Guds berg og kysset ham. 
02O	4	28		16300	Og Moses forkynte Aron alt hvad Herren, som sendte ham, hadde talt, og alle de tegn han hadde pålagt ham å gjøre. 
02O	4	29		16310	Så gikk Moses og Aron; og de samlet alle de eldste av Israels barn. 
02O	4	30		16320	Og Aron bar frem alle de ord Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene for folkets øine. 
02O	4	31		16330	Og folket trodde; og da de hørte hvorledes Herren hadde sett til Israels barn og gitt akt på deres nød, bøide de sig og tilbad. 
02O	5	1		16340	Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen! 
02O	5	2		16350	Men Farao sa: Hvem er Herren som jeg skal lyde og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og heller ikke vil jeg la Israel fare. 
02O	5	3		16360	Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss; la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så han ikke skal slå oss med pest eller sverd! 
02O	5	4		16370	Men kongen i Egypten sa til dem: Hvorfor vil I, Moses og Aron, dra folket fra dets arbeid? Gå og gjør det I skal! 
02O	5	5		16380	Så sa Farao: Se, folket er nu blitt altfor tallrikt i landet, og så vil I dra dem bort fra det de har å gjøre! 
02O	5	6		16390	Og samme dag bød Farao arbeidsfogdene og opsynsmennene over folket og sa: 
02O	5	7		16400	I skal ikke mere gi folket halm til teglarbeidet, som før; de skal selv gå og sanke sig halm. 
02O	5	8		16410	Men den samme mengde teglsten som de før har gjort, skal I pålegge dem; I skal ikke avkorte noget i deres arbeid. For de er dovne; derfor skriker de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud! 
02O	5	9		16420	Legg tungt arbeid på disse mennesker, så de har nok med det og ikke hører efter løgnaktige ord! 
02O	5	10		16430	Da gikk arbeidsfogdene og opsynsmennene ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir eder ikke lenger halm. 
02O	5	11		16440	Gå selv og finn eder halm, hvor I kan; Men i eders arbeid skal det ikke avkortes noget. 
02O	5	12		16450	Da spredte folket sig over hele Egyptens land for å sanke stubber til å bruke istedenfor halm. 
02O	5	13		16460	Men arbeidsfogdene drev på og sa: Gjør eders arbeid ferdig, fullt dagsverk for hver dag, likesom dengang I hadde halm. 
02O	5	14		16470	Og opsynsmennene som Faraos arbeidsfogder hadde satt over Israels barn, fikk hugg, og arbeidsfogdene sa til dem: Hvorfor har I ikke gjort ferdig den fastsatte mengde teglsten, likesom før, hverken igår eller idag? 
02O	5	15		16480	Da gikk opsynsmennene over Israels barn til Farao og klaget høilydt for ham og sa: Hvorfor gjør du således med dine tjenere? 
02O	5	16		16490	Dine tjenere får ikke halm, og allikevel sier de til oss: Gjør tegl! Og så får dine tjenere hugg, enda det er ditt eget folk som har skylden. 
02O	5	17		16500	Men han sa: Dovne er I, dovne! Derfor sier I: Vi vil gå og ofre til Herren. 
02O	5	18		16510	Så gå nu og arbeid! Halm får I ikke, men den fastsatte mengde tegl skal I komme med. 
02O	5	19		16520	Israels barns opsynsmenn så at de var ille farne, da det blev sagt til dem: I skal ikke avkorte noget i den teglsten I skal ha ferdig - fullt dagsverk for hver dag! 
02O	5	20		16530	Og da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som stod og ventet på dem. 
02O	5	21		16540	Og de sa til dem: Herren hjemsøke eder og dømme eder fordi I har ført oss i vanrykte hos Farao og hans tjenere, så I har gitt dem sverd i hånden til å slå oss ihjel. 
02O	5	22		16550	Da vendte Moses sig igjen til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort så ille med dette folk? Hvorfor har du sendt mig? 
02O	5	23		16560	For fra den stund jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han gjort ille mot dette folk, og du har aldeles ikke hjulpet ditt folk. 
02O	6	1		16570	Da sa Herren til Moses: Nu skal du se hvad jeg vil gjøre med Farao; ved min sterke hånd skal han tvinges til å la dem fare, ja, ved min sterke hånd tvinges til å drive dem ut av sitt land. 
02O	6	2		16580	Og Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren. 
02O	6	3		16590	Jeg åpenbarte mig for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn Herren var jeg ikke kjent av dem. 
02O	6	4		16600	Og jeg oprettet min pakt med dem, at jeg vilde gi dem Kana'ans land, det land hvor de bodde som fremmede. 
02O	6	5		16610	Og nu har jeg hørt hvorledes Israels barn sukker over at egypterne gjør dem til træler, og jeg har kommet min pakt i hu. 
02O	6	6		16620	Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren*, og jeg vil føre eder ut fra egypternes tunge byrder og utfri eder fra trælarbeidet under dem, og jeg vil forløse eder med utrakt arm og ved store straffedommer. / {* se 2MO 6, 3.} 
02O	6	7		16630	Og jeg vil ta eder til mitt folk, og jeg vil være eders Gud, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, han som fører eder ut fra egypternes tunge byrder. 
02O	6	8		16640	Og jeg vil føre eder til det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville gi til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi eder det til eiendom; jeg er Herren. 
02O	6	9		16650	Og Moses sa dette til Israels barn; men de hørte ikke på Moses for angst og for det hårde trælarbeids skyld. 
02O	6	10		16660	Da talte Herren til Moses og sa: 
02O	6	11		16670	Gå inn og si til Farao, kongen i Egypten, at han skal la Israels barn fare ut av sitt land. 
02O	6	12		16680	Og Moses tok således til orde, der han stod for Herrens åsyn: Du ser Israels barn hører ikke på mig; hvorledes skulde da Farao høre på mig, jeg som enda har uomskårne leber? 
02O	6	13		16690	Da talte Herren til Moses og Aron og sendte dem til Israels barn og til Farao, kongen i Egypten, med pålegg om at Israels barn skulde føres ut av Egyptens land. 
02O	6	14		16700	Dette er overhodene for deres familier: Sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi; dette er Rubens ætter. 
02O	6	15		16710	Simeons sønner var Jemuel og Jamin og Ohad og Jakin og Sohar og Saul, som var sønn av en Kana'anitterkvinne; dette er Simeons ætter. 
02O	6	16		16720	Og dette er navnene på Levis sønner efter deres ætter: Gerson og Kahat og Merari; og Levi blev hundre og syv og tretti år gammel. 
02O	6	17		16730	Gersons sønner var Libni og Sime'i efter deres ætter. 
02O	6	18		16740	Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel; og Kahat blev hundre og tre og tretti år gammel. 
02O	6	19		16750	Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette er Levis ætter efter deres ættetavle. 
02O	6	20		16760	Amram tok Jokebed, sin fars søster, til hustru, og med henne fikk han Aron og Moses; og Amram blev hundre og syv og tretti år gammel. 
02O	6	21		16770	Jishars sønner var Korah og Nefeg og Sikri. 
02O	6	22		16780	Ussiels sønner var Misael og Elsafan og Sitri. 
02O	6	23		16790	Aron tok Eliseba, Amminadabs datter, Nahsons søster, til hustru, og med henne fikk han Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar. 
02O	6	24		16800	Korahs sønner var Assir og Elkana og Abiasaf; dette er korahittenes ætter. 
02O	6	25		16810	Eleasar, Arons sønn, tok en av Putiels døtre til hustru, og med henne fikk han Pinehas. Dette var overhodene for levittenes familier efter deres ætter. 
02O	6	26		16820	Disse menn, Aron og Moses, var det Herren talte således til: Før Israels barn ut av Egyptens land, hær for hær! 
02O	6	27		16830	Det var de som sa til Farao, kongen i Egypten, at Israels barn skulde føres ut av Egypten, disse menn, Moses og Aron. 
02O	6	28		16840	Og det skjedde dengang Herren talte til Moses i Egyptens land, 
02O	6	29		16850	da sa Herren til Moses: Jeg er Herren; tal til Farao, kongen i Egypten, alt det jeg taler til dig. 
02O	6	30		16860	Men Moses sa, der han stod for Herrens åsyn: Du vet jeg har uomskårne leber; hvorledes skulde da Farao høre på mig? 
02O	7	1		16870	Da sa Herren til Moses: Se, jeg har satt dig til en Gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 
02O	7	2		16880	Du skal tale alt det jeg byder dig; men Aron, din bror, skal tale til Farao, og han skal la Israels barn fare ut av sitt land. 
02O	7	3		16890	Men jeg vil forherde Faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i Egyptens land. 
02O	7	4		16900	Farao skal ikke høre på eder; men jeg vil legge min hånd på Egypten og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer. 
02O	7	5		16910	Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypten og fører Israels barn ut fra dem. 
02O	7	6		16920	Og Moses og Aron gjorde dette; som Herren hadde pålagt dem, således gjorde de. 
02O	7	7		16930	Moses var åtti år gammel, og Aron tre og åtti år, da de talte til Farao. 
02O	7	8		16940	Og Herren sa til Moses og Aron: 
02O	7	9		16950	Når Farao taler til eder og sier: La mig få se et under av eder, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den ned foran Farao! Og den skal bli til en slange. 
02O	7	10		16960	Så gikk Moses og Aron inn til Farao og gjorde som Herren hadde sagt; Aron kastet sin stav ned foran Farao og hans tjenere, og den blev til en slange. 
02O	7	11		16970	Da lot Farao sine vismenn og trollmenn kalle, og de, Egyptens tegnsutleggere, gjorde det samme med sine hemmelige kunster; 
02O	7	12		16980	de kastet hver sin stav, og de blev til slanger; men Arons stav slukte deres staver. 
02O	7	13		16990	Men Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 
02O	7	14		17000	Da sa Herren til Moses: Faraos hjerte er hårdt; han vil ikke la folket fare. 
02O	7	15		17010	Gå til Farao imorgen tidlig når han går ned til elven, og still dig i hans vei på elvebredden, og staven som blev skapt om til en slange, skal du ta i hånden. 
02O	7	16		17020	Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt mig til dig og sier: La mitt folk fare, så de kan tjene mig i ørkenen! Men du har like til nu ikke villet lyde. 
02O	7	17		17030	Sa sier Herren: På dette skal du kjenne at jeg er Herren: Se, nu slår jeg med denne stav som jeg har i min hånd, på vannet i elven, og det skal bli til blod, 
02O	7	18		17040	og fiskene i elven skal dø, og elven skal lukte ille, så egypterne skal vemmes ved å drikke vannet. 
02O	7	19		17050	Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Ta din stav og rekk ut din hånd over egypternes vann, over deres elver, over deres kanaler og over deres sjøer og over alle deres dammer, og de skal bli til blod, og det skal være blod i hele Egyptens land, både i trekar og i stenkar. 
02O	7	20		17060	Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde sagt; han løftet staven og slo på vannet i elven så de så på det, både Farao og hans tjenere; da blev alt vannet i elven til blod, 
02O	7	21		17070	og fiskene i elven døde, og elven luktet ille, så egypterne ikke kunde drikke vannet, og det var blod i hele Egyptens land. 
02O	7	22		17080	Men Egyptens tegnsutleggere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 
02O	7	23		17090	Og Farao vendte sig om og gikk hjem til sitt hus og la heller ikke dette på hjerte. 
02O	7	24		17100	Men alle egypterne gravde rundt omkring elven efter drikkevann; for de kunde ikke drikke elvevannet. 
02O	7	25		17110	Så gikk det syv dager efterat Herren hadde slått elven. 
02O	8	1		17120	Da sa Herren til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 
02O	8	2		17130	Dersom du nekter å la dem fare, da vil jeg plage hele ditt land med frosk. 
02O	8	3		17140	Og elven skal vrimle av frosk, og de skal krype op og komme inn i ditt hus og i ditt sengkammer og op i din seng og i dine tjeneres hus og på ditt folk og i dine bakerovner og i dine deigtrau. 
02O	8	4		17150	Ja, på dig og på ditt folk og på alle dine tjenere skal froskene krype op. 
02O	8	5		17160	Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med din stav over elvene, over kanalene og over sjøene, og la froskene komme op over Egyptens land! 
02O	8	6		17170	Og Aron rakte ut sin hånd over Egyptens vann, og froskene kom op og dekket hele Egyptens land. 
02O	8	7		17180	Men tegnsutleggerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster og lot froskene komme op over Egyptens land. 
02O	8	8		17190	Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Bed til Herren at han vil ta froskene bort fra mig og mitt folk! Da til jeg la folket fare, sa de kan ofre til Herren. 
02O	8	9		17200	Og Moses sa til Farao: Ha selv den ære å si når jeg skal bede for dig og dine tjenere og ditt folk at froskene må bli drevet bort fra dig og dine hus, så de bare blir tilbake i elven. 
02O	8	10		17210	Han svarte: Imorgen. Da sa Moses: La det bli som du sier, forat du kan kjenne at det ikke er nogen som Herren vår Gud. 
02O	8	11		17220	Froskene skal vike fra dig og dine hus og fra dine tjenere og ditt folk; bare i elven skal de bli tilbake. 
02O	8	12		17230	Så gikk Moses og Aron ut igjen fra Farao, og Moses ropte til Herren for froskenes skyld som han hadde ført over Farao. 
02O	8	13		17240	Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene som var i husene og gårdene og på markene, døde bort; 
02O	8	14		17250	og de samlet dem i dyngevis, og landet blev fylt med stank. 
02O	8	15		17260	Men da Farao så at han hadde fått luft, gjorde han sitt hjerte hårdt og hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 
02O	8	16		17270	Da sa Herren til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egyptens land. 
02O	8	17		17280	Og de gjorde således; Aron rakte ut sin hånd med sin stav og slo i støvet på jorden, og myggene kom både på folk og fe; alt støvet på jorden blev til mygg i hele Egyptens land. 
02O	8	18		17290	Tegnsutleggerne gjorde likeså med sine hemmelige kunster; de søkte å få mygg frem, men kunde ikke. Og myggene blev sittende på folk og på fe. 
02O	8	19		17300	Da sa tegnsutleggerne til Farao: Dette er Guds finger. Men Faraos hjerte var og blev forherdet, og han hørte ikke på dem, således som Herren hadde sagt. 
02O	8	20		17310	Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og still dig frem for Farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 
02O	8	21		17320	For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over dig og dine tjenere og ditt folk og dine hus, og egypternes hus skal fylles av fluesvermene, ja endog jorden de står på. 
02O	8	22		17330	Men på den dag vil jeg undta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der; da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet. 
02O	8	23		17340	For jeg vil frelse mitt folk og gjøre forskjell på mitt folk og ditt folk; imorgen skal dette tegn skje. 
02O	8	24		17350	Og Herren gjorde som han hadde sagt, og det kom svære fluesvermer i Faraos hus og i hans tjeneres hus; i hele Egypten blev landet herjet av fluesvermer. 
02O	8	25		17360	Da kalte Farao Moses og Aron til sig og sa: Gå og ofre til eders Gud her i landet! 
02O	8	26		17370	Men Moses sa: Det er ikke rådelig å gjøre så; for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en vederstyggelighet for egypterne; om vi nu ofret for egypternes øine det som er en vederstyggelighet for dem, vilde de da ikke stene oss? 
02O	8	27		17380	Tre dagsreiser vil vi gå ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, således som han byder oss. 
02O	8	28		17390	Da sa Farao: Jeg vil la eder fare, så I kan ofre til Herren eders Gud i ørkenen; men I må ikke dra langt bort. Bed for mig! 
02O	8	29		17400	Moses svarte: Se, jeg går nu ut og vil bede til Herren, og imorgen skal fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; bare nu Farao ikke mere vil bruke svik, men la folket fare, så de kan ofre til Herren. 
02O	8	30		17410	Så gikk Moses ut fra Farao og bad til Herren. 
02O	8	31		17420	Og Herren gjorde som Moses bad, og lot fluesvermene vike bort fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk; det blev ikke én igjen. 
02O	8	32		17430	Men Farao forherdet sitt hjerte også denne gang; han lot ikke folket fare. 
02O	9	1		17440	Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 
02O	9	2		17450	For dersom du nekter å la dem fare og fremdeles holder på dem, 
02O	9	3		17460	da skal Herrens hånd komme over ditt fe på marken, over hestene, over asenene, over kamelene, over storfeet og over småfeet med en forferdelig pest. 
02O	9	4		17470	Men Herren skal gjøre forskjell på Israels fe og egypternes fe, og det skal ikke dø noget av alt det som hører Israels barn til. 
02O	9	5		17480	Og Herren fastsatte tiden og sa: Imorgen vil Herren la dette skje i landet. 
02O	9	6		17490	Dagen efter gjorde Herren som han hadde sagt, og alt egypternes fe døde, men av Israels barns fe døde ikke ett liv. 
02O	9	7		17500	Og Farao sendte bud, og da var det ikke død et eneste liv av Israels fe; men Faraos hjerte blev hårdt, og han lot ikke folket fare. 
02O	9	8		17510	Da sa Herren til Moses og Aron: Ta hendene fulle av aske fra ovnen, og Moses skal kaste den op i været så Farao ser på det, 
02O	9	9		17520	og den skal bli til støv utover hele Egyptens land, og den skal bli til bylder som bryter ut med blemmer, både på folk og fe i hele Egyptens land. 
02O	9	10		17530	Så tok de asken fra ovnen og trådte frem for Farao, og Moses kastet den op i været; og det blev bylder som brøt ut med blemmer, både på folk og fe. 
02O	9	11		17540	Og tegnsutleggerne kunde ikke holde stand mot Moses for byldenes skyld; for det var kommet bylder på tegnsutleggerne og på alle egypterne. 
02O	9	12		17550	Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, således som Herren hadde sagt til Moses 
02O	9	13		17560	Da sa Herren til Moses: Stå tidlig op imorgen, og tred frem for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 
02O	9	14		17570	For denne gang vil jeg sende alle mine plager over dig selv og over dine tjenere og ditt folk, forat du skal kjenne at ingen er som jeg på hele jorden. 
02O	9	15		17580	For nu hadde jeg allerede rakt ut min hånd og vilde slått dig og ditt folk med pesten, så du var blitt utslettet av jorden; 
02O	9	16		17590	men derfor lot jeg dig bli i live at jeg kunde vise dig min makt, og mitt navn kunde bli kunngjort over hele jorden. 
02O	9	17		17600	Ennu stiller du dig i veien for mitt folk og vil ikke la dem fare. 
02O	9	18		17610	Se, jeg vil på denne tid imorgen sende et forferdelig haglvær, som det aldri har vært make til i Egypten, like fra den dag det blev til, og til nu. 
02O	9	19		17620	Så send da folk og berg din buskap og alt det du har på marken! Alt folk og alt fe som er ute på marken og ikke har kommet sig i hus, på dem skal haglet falle, og de skal dø. 
02O	9	20		17630	De av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, berget da sine folk og sin buskap i hus; 
02O	9	21		17640	men de som ikke gav akt på Herrens ord, lot sine folk og sin buskap bli ute på marken. 
02O	9	22		17650	Da sa Herren til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal komme hagl i hele Egyptens land, både over folk og fe og over alle markens urter i Egyptens land. 
02O	9	23		17660	Og Moses rakte sin stav op mot himmelen, og Herren lot komme torden og hagl, og det fôr ild ned på jorden, og Herren lot falle hagl over Egyptens land. 
02O	9	24		17670	Det kom hagl, og midt i haglskuren lyn i lyn, et uvær så svært at det aldri hadde vært maken i hele Egyptens land fra den tid folk hadde bosatt sig der. 
02O	9	25		17680	Og i hele Egyptens land slo haglet ned alt det som var på marken, både folk og fe; og alle markens urter slo haglet ned, og alle markens trær brøt det sønder. 
02O	9	26		17690	Bare i Gosens land, hvor Israels barn bodde, falt det ikke hagl. 
02O	9	27		17700	Da sendte Farao bud efter Moses og Aron og sa til dem: Denne gang har jeg syndet; Herren er den som har rett, og jeg og mitt folk har urett. 
02O	9	28		17710	Bed til Herren at det nu må være nok av hans torden og hagl! Så vil jeg la eder fare, og I skal ikke bie lenger. 
02O	9	29		17720	Moses svarte ham: Så snart jeg kommer ut av byen, vil jeg utbrede mine hender til Herren; så skal tordenen holde op og haglet ikke falle mere, forat du skal kjenne at jorden hører Herren til. 
02O	9	30		17730	Men om dig og dine tjenere vet jeg at I ennu ikke frykter for Gud Herren. 
02O	9	31		17740	Lin og bygg var slått ned; for bygget stod i aks og linet i knopp; 
02O	9	32		17750	men hvete og spelt var ikke slått ned, for de kommer senere. 
02O	9	33		17760	Og Moses gikk bort fra Farao og ut av byen og utbredte sine hender til Herren; da holdt tordenen og haglet op, og regnet strømmet ikke mere ned på jorden. 
02O	9	34		17770	Men da Farao så at regnet og haglet og tordenen hadde holdt op, blev han ved å synde, og han forherdet sitt hjerte, både han og hans tjenere. 
02O	9	35		17780	Faraos hjerte var og blev forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, således som Herren hadde sagt ved Moses. 
02O	10	1		17790	Og Herren sa til Moses: Gå inn til Farao! For det er jeg som har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerte, forat jeg kan gjøre disse mine tegn midt iblandt dem, 
02O	10	2		17800	og forat du skal fortelle din sønn og din sønnesønn hvad jeg har gjort mot egypterne, og hvad tegn jeg har gjort iblandt dem, så I skal kjenne at jeg er Herren. 
02O	10	3		17810	Så gikk Moses og Aron inn til Farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du la være å ydmyke dig for mig? La mitt folk fare, så de kan tjene mig! 
02O	10	4		17820	For dersom du nekter å la mitt folk fare, da vil jeg imorgen la gresshopper komme over ditt land. 
02O	10	5		17830	Og de skal dekke landet, så ingen kan se jorden, og de skal ete op hvert eneste grand av det som blev tilovers for eder efter haglet, og de skal avete hvert tre som vokser på eders marker. 
02O	10	6		17840	Og de skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, så hverken dine fedre eller dine fedres fedre har sett noget slikt fra den tid de blev til på jorden, og til denne dag. Dermed vendte han sig om og gikk ut fra Farao. 
02O	10	7		17850	Da sa Faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mann være en snare for oss? La mennene fare, så de kan tjene Herren sin Gud! Ser du ikke ennu at Egypten blir ødelagt? 
02O	10	8		17860	Så blev Moses og Aron hentet tilbake til Farao, og han sa til dem: Gå avsted, tjen Herren eders Gud! Men hvem er det som skal fare? 
02O	10	9		17870	Moses svarte: Vi vil fare alle, både unge og gamle; både våre sønner og våre døtre vil vi ha med, både vårt småfe og vårt storfe; for vi skal holde høitid for Herren. 
02O	10	10		17880	Da sa han til dem: Herren være med eder, så visst som jeg lar eder og eders små barn fare! Se der om I ikke har ondt i sinne! 
02O	10	11		17890	Nei, ikke så! I menn kan fare og tjene Herren! For det var jo det I bad om. Dermed drev de dem ut fra Farao. 
02O	10	12		17900	Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over Egyptens land, så skal gresshoppene komme inn over Egyptens land og ete op alle urter i landet, alt det haglet har levnet. 
02O	10	13		17910	Så rakte Moses ut sin stav over Egyptens land, og Herren lot en østenvind komme over landet hele den dag og hele natten; da det blev morgen, førte østenvinden gresshoppene med sig. 
02O	10	14		17920	Og gresshoppene kom inn over hele Egyptens land og slo sig ned i hele Egypten i store mengder; aldri hadde det før vært en slik gresshoppesverm, og aldri vil det komme nogen slik mere. 
02O	10	15		17930	De dekket hele landet, så landet blev mørkt, og de åt op alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde levnet, og det blev intet grønt tilbake på trærne eller på markens urter i hele Egyptens land. 
02O	10	16		17940	Da skyndte Farao sig og sendte bud efter Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren eders Gud og mot eder. 
02O	10	17		17950	Men forlat mig nu min synd denne ene gang, og bed til Herren eders Gud at han bare vil avvende denne død fra mig! 
02O	10	18		17960	Og han gikk ut igjen fra Farao og bad til Herren. 
02O	10	19		17970	Og Herren vendte vinden, så det blev en meget sterk vestenvind, og den førte gresshoppene bort og kastet dem ned i det Røde Hav; det blev ikke én gresshoppe tilbake i hele Egyptens land. 
02O	10	20		17980	Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn fare. 
02O	10	21		17990	Og Herren sa til Moses: Rekk din hånd op mot himmelen, og det skal bli mørke over Egyptens land, et mørke så tykt at en kan ta på det. 
02O	10	22		18000	Så rakte Moses sin hånd op mot himmelen, og det blev et tykt mørke i hele Egyptens land i tre dager. 
02O	10	23		18010	Den ene kunde ikke se den andre, og ingen torde flytte sig fra sin plass i tre dager; men hos alle Israels barn var det lyst der de bodde. 
02O	10	24		18020	Da kalte Farao Moses til sig og sa: Gå avsted, tjen Herren! Bare eders småfe og eders storfe skal bli tilbake; også eders små barn kan få dra med eder. 
02O	10	25		18030	Men Moses sa: Du må også la oss få slaktoffer og brennoffer med, så vi kan ofre til Herren vår Gud; 
02O	10	26		18040	også vår buskap må være med oss, ikke en klov må bli igjen; for det er det vi må ta av når vi skal tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hvad vi skal ofre til Herren før vi kommer dit. 
02O	10	27		18050	Men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke vilde la dem fare. 
02O	10	28		18060	Og Farao sa til Moses: Gå fra mig, vokt dig, kom ikke mere for mine øine! For på den dag du kommer for mine øine, skal du dø! 
02O	10	29		18070	Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal aldri mere komme for dine øine. 
02O	11	1		18080	Herren hadde sagt til Moses: Ennu én plage vil jeg la komme over Farao og over Egypten, så skal han la eder fare herfra; ja, når han lar eder fare, skal han endog drive eder herfra med alt det I har. 
02O	11	2		18090	Si nu så folket hører det at hver mann skal be sin granne og hver kvinne sin grannekvinne om smykker av sølv og gull. 
02O	11	3		18100	Og Herren gav folket yndest hos egypterne; og så var også Moses en meget stor mann i Egypten, både for Faraos tjenere og for folket. 
02O	11	4		18110	Og Moses sa: Så sier Herren: Ved midnatts tid vil jeg gå midt gjennem Egypten. 
02O	11	5		18120	og alle førstefødte i Egyptens land skal dø, fra den førstefødte sønn av Farao, som sitter på sin trone, til den førstefødte sønn av trælkvinnen, som står bak håndkvernen, og alt førstefødt blandt buskapen. 
02O	11	6		18130	Og det skal i hele Egyptens land bli et stort skrik som det ikke har vært maken til og heller ikke mere skal bli. 
02O	11	7		18140	Men ikke en hund skal gjø mot nogen av Israels barn, hverken mot folk eller fe, så I skal kjenne at Herren gjør forskjell på egypterne og Israel. 
02O	11	8		18150	Da skal alle disse dine tjenere komme ned til mig og bøie sig for mig og si: Dra ut, både du og hele det folk som følger dig! Og så skal jeg dra ut. Og han gikk bort fra Farao i brennende harme. 
02O	11	9		18160	Som Herren hadde sagt til Moses og Aron: Farao skal ikke høre på eder, så jeg kan få gjort mange under i Egyptens land, 
02O	11	10		18170	så gjorde Moses og Aron alle disse under for Farao; men Herren forherdet Faraos hjerte, så han ikke lot Israels barn dra bort fra sitt land. 
02O	12	1		18180	Og Herren sa til Moses og Aron i Egyptens land: 
02O	12	2		18190	Denne måned* skal være eders nytt årsmåned, den skal være den første av årets måneder hos eder. / {* måneden abib eller nisan, 2MO 13, 4. NEH 2, 11. omtrent vår april.} 
02O	12	3		18200	Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dag i denne måned skal hver husfar ta sig ut et lam, et lam for hvert hus. 
02O	12	4		18210	Men dersom huset er for lite til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta et lam sammen efter tallet på deres husfolk; efter hvad enhver eter, skal I regne folk på hvert lam. 
02O	12	5		18220	Det skal være et lam uten lyte, av hankjønn, årsgammelt; et lam eller et kje kan I ta. 
02O	12	6		18230	Og I skal gjemme det til den fjortende dag i denne måned; da skal hele Israels samlede menighet slakte det mellem de to aftenstunder*. / {* mellem solens nedgang og nattens frembrudd.} 
02O	12	7		18240	Og de skal ta av blodet og stryke på begge dørstolpene og på det øverste dørtre på de hus hvor de eter det. 
02O	12	8		18250	Og de skal ete kjøttet samme natt; stekt ved ild og med usyret brød og bitre urter skal de ete det. 
02O	12	9		18260	I må ikke ete noget av det rått eller kokt i vann, men stekt ved ild, med hode, føtter og innvoller. 
02O	12	10		18270	Og I skal ikke levne noget av det til om morgenen; er det noget igjen om morgenen, skal I brenne det op i ilden. 
02O	12	11		18280	Og således skal I ete det: med ombundne lender, med sko på føttene og med stav i hånd, og I skal ete det i hast; det er påske* for Herren. / {* ordet påske betyr forbigang.} 
02O	12	12		18290	For samme natt vil jeg gå igjennem Egyptens land og slå ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe, og over alle Egyptens guder vil jeg holde dom; jeg er Herren. 
02O	12	13		18300	Og blodet på de hus som I er i, skal være til et tegn for eder; når jeg ser blodet, vil jeg gå eder forbi; og ikke skal noget slag ramme eder til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land. 
02O	12	14		18310	Og denne dag skal være en minnedag for eder, og I skal holde den som en høitid for Herren; det skal være en evig forskrift for eder å holde den, slekt efter slekt. 
02O	12	15		18320	I syv dager skal I ete usyret brød. Straks på den første dag skal I ha all surdeig bort av eders hus; enhver som eter syret brød fra den første til den syvende dag, han skal utryddes av Israel. 
02O	12	16		18330	Og på den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, og likeså på den syvende dag en hellig sammenkomst. Intet arbeid skal gjøres nogen av de dager; bare den mat som enhver av eder trenger, må I lage til. 
02O	12	17		18340	I skal holde de usyrede brøds høitid, for på denne samme dag førte jeg eders hærer ut av Egyptens land; derfor skal det være en evig forskrift for eder å holde denne dag, slekt efter slekt. 
02O	12	18		18350	I den første måned, på den fjortende dag i måneden om aftenen skal I ete usyret brød, og det skal I gjøre helt til den enogtyvende dag om aftenen i samme måned. 
02O	12	19		18360	I syv dager skal det ikke finnes surdeig i eders hus; enhver som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. 
02O	12	20		18370	Intet syret skal I ete, i alle hus skal I ete usyret brød. 
02O	12	21		18380	Da kalte Moses alle Israels eldste til sig og sa til dem: Gå og hent småfe for eders familier og slakt påskelammet! 
02O	12	22		18390	Og I skal ta et knippe isop og dyppe i blodet som er i skålen, og stryke på det øverste dørtre og på begge dørstolpene noget av blodet i skålen, og ingen av eder skal gå ut av sin husdør før om morgenen. 
02O	12	23		18400	For Herren skal gå igjennem landet for å slå egypterne, og når han ser blodet på det øverste dørtre og på begge dørstolpene, skal han gå døren forbi og ikke la ødeleggeren få komme inn i eders hus og slå eder. 
02O	12	24		18410	Dette skal I holde; det skal være en forskrift for dig og dine barn til evig tid. 
02O	12	25		18420	Og når I kommer inn i det land Herren skal gi eder, således som han har lovt, da skal I holde denne tjeneste. 
02O	12	26		18430	Og når eders barn sier til eder: Hvad er dette for en tjeneste som I holder? - 
02O	12	27		18440	da skal I si: Det er påskeoffer for Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypten da han slo egypterne og fridde våre hus. Og folket bøide sig og tilbad. 
02O	12	28		18450	Og Israels barn gikk bort og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, således gjorde de. 
02O	12	29		18460	Så skjedde det ved midnatts tid at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egyptens land, fra den førstefødte sønn av Farao, som satt på sin trone, til den førstefødte sønn av fangen, som var i fengslet, og alt førstefødt blandt buskapen. 
02O	12	30		18470	Da stod Farao op om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det blev et stort skrik i Egypten; for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. 
02O	12	31		18480	Og han kalte Moses og Aron til sig om natten og sa: Gjør eder rede, dra ut fra mitt folk, både I og Israels barn, far bort og tjen Herren, som I har sagt! 
02O	12	32		18490	Ta med eder både eders småfe og eders storfe, som I har sagt, gå og bed godt også over mig! 
02O	12	33		18500	Og egypterne trengte hårdt på folket for å få dem hastig ut av landet; for de sa: Vi er dødsens alle sammen! 
02O	12	34		18510	Så tok folket sin deig, før den var syret; de svøpte sine deigtrau i sine klær og bar dem på sine skuldrer. 
02O	12	35		18520	Og Israels barn gjorde som Moses hadde sagt, og bad egypterne om smykker av sølv og gull og om klær. 
02O	12	36		18530	Og Herren gav folket yndest hos egypterne, så de gjerne gav dem det de bad om. Det var det bytte de tok av egypterne. 
02O	12	37		18540	Så brøt da Israels barn op fra Ra'amses og tok veien til Sukkot, omkring seks hundre tusen mann til fots foruten barna. 
02O	12	38		18550	Og det drog også en stor hop av alle slags folk med dem, og småfeet og storfeet, en overmåte stor mengde fe. 
02O	12	39		18560	Av den deig de hadde med sig fra Egypten, bakte de usyrede kaker; for den var ikke syret, fordi de var drevet ut av Egypten og ikke torde dryge der lenger; heller ikke hadde de laget i stand reisekost. 
02O	12	40		18570	Men den tid Israels barn hadde bodd i Egypten, var fire hundre og tretti år. 
02O	12	41		18580	På den dag de fire hundre og tretti år var til ende, da var det alle Herrens hærer drog ut av Egyptens land. 
02O	12	42		18590	Denne natt tok Herren i akt for å føre dem ut av Egyptens land; den samme natt skal alle Israels barn ta i akt for Herren, slekt efter slekt. 
02O	12	43		18600	Og Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskelammet: Ingen fremmed skal ete av det. 
02O	12	44		18610	Men enhver træl som er kjøpt for sølv, ham skal du omskjære; da kan han ete av det. 
02O	12	45		18620	Ingen innerst eller dagarbeider skal ete av det. 
02O	12	46		18630	I ett hus skal det etes; du skal ikke la noget av kjøttet komme utenfor huset, og I skal ikke bryte noget ben på det. 
02O	12	47		18640	Således skal hele Israels menighet gjøre. 
02O	12	48		18650	Og når en fremmed opholder sig hos dig og vil holde påske for Herren, skal alt mannkjønn hos ham omskjæres, og da kan han få være med og holde den; han skal være som en innfødt i landet; men ingen uomskåret skal ete av det. 
02O	12	49		18660	Det skal være en og samme lov for den innfødte og for den fremmede som opholder sig hos eder. 
02O	12	50		18670	Og alle Israels barn gjorde således; som Herren hadde befalt Moses og Aron, således gjorde de. 
02O	12	51		18680	På denne samme dag var det Herren førte Israels barn ut av Egyptens land, hær efter hær. 
02O	13	1		18690	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	13	2		18700	Du skal hellige mig alt førstefødt, alt det som åpner morsliv blandt Israels barn, enten det er folk eller fe! Mig hører det til. 
02O	13	3		18710	Og Moses sa til folket: Kom i hu denne dag da I gikk ut av Egypten, av trælehuset, for med sterk hånd førte Herren eder ut derfra! Da skal I ikke ete syret brød. 
02O	13	4		18720	Idag drar I ut, i måneden abib. 
02O	13	5		18730	Når da Herren fører dig inn i kana'anittenes og hetittenes og amorittenes og hevittenes og jebusittenes land, som han tilsvor dine fedre å gi dig, et land som flyter med melk og honning, da skal du holde denne tjeneste i denne måned. 
02O	13	6		18740	I syv dager skal du ete usyret brød, og på den syvende dag skal det være høitid for Herren. 
02O	13	7		18750	Usyret brød skal du ete alle de syv dager, det skal ikke finnes syret brød hos dig, og ikke surdeig i hele ditt land. 
02O	13	8		18760	Og samme dag skal du fortelle din sønn det og si: Dette er til minne om det som Herren gjorde for mig da jeg drog ut av Egypten. 
02O	13	9		18770	Og det skal være dig til et tegn på din hånd og til en minneskrift på din panne, forat Herrens lov skal være i din munn; for med sterk hånd førte Herren dig ut av Egypten. 
02O	13	10		18780	Og du skal gjøre efter denne lov til fastsatt tid, år efter år. 
02O	13	11		18790	Og når Herren har ført dig til kana'anittenes land, således som han tilsvor dig og dine fedre, og gir dig det, 
02O	13	12		18800	da skal du overgi til Herren alt det som åpner morsliv; alt som åpner morsliv, som faller av det fe du har, hvis det er av hankjønn, hører det Herren til. 
02O	13	13		18810	Og alt som åpner morsliv blandt asen, skal du løse med et stykke småfe; men hvis du ikke løser det, skal du bryte nakken på det; og alt førstefødt av mennesker, blandt dine sønner, skal du løse. 
02O	13	14		18820	Og når din sønn siden spør dig og sier: Hvad betyr dette? da skal du svare ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten, av trælehuset. 
02O	13	15		18830	For dengang da Farao satte sig hårdt imot å la oss fare, da slo Herren ihjel alt førstefødt i Egyptens land, både folk og fe; derfor ofrer jeg Herren alt det som åpner morsliv, det som er av hankjønn, og alle førstefødte blandt mine sønner løser jeg. 
02O	13	16		18840	Og det skal være til et tegn på din hånd og til en minneseddel på din panne; for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypten. 
02O	13	17		18850	Da nu Farao lot folket fare, da førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste; for Gud sa: Folket kunde angre det når de ser krig for sig, og så vende tilbake til Egypten. 
02O	13	18		18860	Men Gud lot folket ta omveien gjennem ørkenen mot det Røde Hav. Og Israels barn drog fullt rustet ut av Egyptens land. 
02O	13	19		18870	Og Moses tok Josefs ben med sig; for Josef hadde tatt en ed av Israels barn og sagt: Gud skal visselig se til eder, og da skal I føre mine ben med eder op herfra. 
02O	13	20		18880	Så brøt de op fra Sukkot og slo leir i Etam ved grensen av ørkenen. 
02O	13	21		18890	Og Herren gikk foran dem, om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunde dra frem både dag og natt. 
02O	13	22		18900	Skystøtten vek ikke fra folket om dagen, ikke heller ildstøtten om natten. 
02O	14	1		18910	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	14	2		18920	Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'al-Sefon, der skal I slå leir ved havet. 
02O	14	3		18930	Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne. 
02O	14	4		18940	Og jeg vil forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem, og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde så. 
02O	14	5		18950	Da det nu blev meldt kongen i Egypten at folket var flyktet, skiftet Farao og hans tjenere sinn mot folket, og de sa: Hvorledes kunde vi gjøre dette og la Israel dra bort fra vår tjeneste? 
02O	14	6		18960	Så lot han spenne for sin vogn og tok sitt hærfolk med sig. 
02O	14	7		18970	Han tok seks hundre utvalgte vogner og alle de andre vogner i Egypten, og krigsmenn var det på dem alle. 
02O	14	8		18980	For Herren forherdet Faraos, egypterkongens, hjerte, så han forfulgte Israels barn; men Israels barn drog ut med løftet hånd. 
02O	14	9		18990	Så forfulgte egypterne dem og nådde dem igjen da de lå i leir ved havet, alle Faraos vogner og hestfolk og hele hans hær, ved Pi-Hakirot, foran Ba'al-Sefon. 
02O	14	10		19000	Og Farao kom nærmere og nærmere, og da Israels barn så sig om, fikk de se egypterne komme settende efter dem; da kom det stor redsel over Israels barn, og de ropte til Herren. 
02O	14	11		19010	Og de sa til Moses: Var det da ingen graver i Egypten siden du har ført oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypten? 
02O	14	12		19020	Var det ikke det vi sa til dig i Egypten: La oss være i fred, vi vil tjene egypterne; det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen? 
02O	14	13		19030	Da sa Moses til folket: Frykt ikke, stå nu her og se Herrens frelse, som han vil sende eder idag! For som I ser egypterne idag, skal I aldri i evighet se dem mere. 
02O	14	14		19040	Herren skal stride for eder, og I skal være stille. 
02O	14	15		19050	Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til mig? Si til Israels barn at de skal bryte op! 
02O	14	16		19060	Løft nu du op din stav og rekk ut din hånd over havet og skill det at, og Israels barn skal gå midt igjennem havet på det tørre. 
02O	14	17		19070	Men jeg vil forherde egypternes hjerte, så de setter efter eder; og jeg vil åpenbare min herlighet på Farao og hele hans hær, på hans vogner og hestfolk. 
02O	14	18		19080	Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpenbarer min herlighet på Farao, på hans vogner og hestfolk. 
02O	14	19		19090	Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet sig og gikk bakefter dem; skystøtten, som var foran dem, flyttet sig og stilte sig bak dem, 
02O	14	20		19100	så den kom imellem egypternes leir og Israels leir; på den ene side var den sky og mørke, og på den annen side lyste den op natten; og den ene leir kom ikke inn på den andre hele natten. 
02O	14	21		19110	Da rakte Moses ut sin hånd over havet, og Herren drev havet bort med en sterk østenvind, som blåste hele natten, og han gjorde havet til tørt land, og vannet skiltes at. 
02O	14	22		19120	Og Israels barn gikk midt igjennem havet på det tørre, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. 
02O	14	23		19130	Og egypterne satte efter og fulgte dem til midt ut i havet, alle Faraos hester, hans vogner og hestfolk. 
02O	14	24		19140	Men ved morgenvaktens tid skuet Herren fra ild- og skystøtten ned på egypternes leir, og han forvirret egypternes leir, 
02O	14	25		19150	og han slo hjulene av deres vogner, så det blev tungt for dem å komme frem. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel; for Herren strider for dem imot egypterne. 
02O	14	26		19160	Da sa Herren til Moses: Rekk ut din hånd over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne, over deres vogner og deres hestfolk. 
02O	14	27		19170	Så rakte Moses ut sin hånd over havet, og da det led mot morgenen, vendte havet tilbake til sitt vanlige leie, og egypterne flyktet like mot det; og Herren styrtet egypterne midt ut i havet. 
02O	14	28		19180	Vannet vendte tilbake og skjulte vognene og hestfolket i hele Faraos hær, som var kommet efter dem ut i havet; det blev ikke en eneste tilbake av dem. 
02O	14	29		19190	Men Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet, og vannet stod som en mur på deres høire og på deres venstre side. 
02O	14	30		19200	Således frelste Herren den dag Israel av egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden. 
02O	14	31		19210	Og da Israel så den veldige gjerning Herren hadde gjort med egypterne, da fryktet folket Herren; og de trodde på Herren og på hans tjener Moses. 
02O	15	1		19220	Da sang Moses og Israels barn denne sang for Herren: Jeg vil lovsynge Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet. 
02O	15	2		19230	Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse; han er min Gud, og jeg vil prise ham, min fars Gud, og jeg vil ophøie ham. 
02O	15	3		19240	Herren er en stridsmann, Herren er hans navn. 
02O	15	4		19250	Faraos vogner og hans hær kastet han i havet, og hans utvalgte vognkjempere druknet i det Røde Hav. 
02O	15	5		19260	Avgrunner skjulte dem, de sank som sten i dype vann. 
02O	15	6		19270	Din høire hånd, Herre, er herliggjort i kraft, din høire hånd, Herre, knuser fiender. 
02O	15	7		19280	Og i din høihets velde slår du dine motstandere ned; du slipper din vrede løs, den fortærer dem som strå. 
02O	15	8		19290	Og ved ditt åndepust hopet vannene sig sammen, bølgene stod som voller, dype vann stivnet i havets hjerte. 
02O	15	9		19300	Fienden sa: Jeg vil forfølge dem, jeg vil innhente dem, jeg vil dele ut hærfang, jeg vil mette min sjel med dem; jeg vil dra mitt sverd, min hånd skal utrydde dem. 
02O	15	10		19310	Du blåste med din ånde, havet skjulte dem; de sank som bly i de veldige vann. 
02O	15	11		19320	Herre, hvem er som du blandt gudene? Hvem er som du herliggjort i hellighet, forferdelig å love, underfull i gjerning? 
02O	15	12		19330	Du rakte ut din høire hånd, jorden slukte dem. 
02O	15	13		19340	Du fører ved din miskunnhet det folk som du forløste; du leder dem ved din kraft til din hellige bolig. 
02O	15	14		19350	Folkene hører det, de skjelver; angst griper dem som bor i Filisterland. 
02O	15	15		19360	Da forferdes Edoms stammefyrster, redsel griper Moabs høvdinger, alle Kana'ans innbyggere forgår av angst. 
02O	15	16		19370	Forferdelse og redsel faller over dem, ved din arms velde blir de målløse som sten, mens ditt folk drar frem, Herre, mens det folk drar frem som du har vunnet dig. 
02O	15	17		19380	Du fører dem inn og planter dem på din arvs berg, det sted du har skapt dig til bolig, Herre, den helligdom, Herre, som dine hender har grunnlagt. 
02O	15	18		19390	Herren skal være konge i all evighet. 
02O	15	19		19400	For da Faraos hester med hans vogner og menn for ut i havet, da lot Herren havets vann vende tilbake over dem, mens Israels barn gikk på det tørre midt igjennem havet. 
02O	15	20		19410	Og profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i sin hånd, og alle kvinnene gikk efter henne med trommer og dans. 
02O	15	21		19420	Og Mirjam sang fore: Lovsyng Herren, for han er høit ophøiet; hest og mann styrtet han i havet. 
02O	15	22		19430	Så lot Moses Israel bryte op fra det Røde Hav, og de drog ut i ørkenen Sur; og tre dager drog de frem i ørkenen uten å finne vann. 
02O	15	23		19440	Så kom de til Mara; men de kunde ikke drikke vannet i Mara fordi det var beskt; derfor blev stedet kalt Mara*. / {* beskhet.} 
02O	15	24		19450	Da knurret folket mot Moses og sa: Hvad skal vi drikke? 
02O	15	25		19460	Og han ropte til Herren, og Herren viste ham et tre; det kastet han i vannet, og vannet blev godt. Der satte han dem lov og rett, og der prøvde han dem; 
02O	15	26		19470	og han sa: Dersom du hører på Herren din Guds røst, og gjør det som er rett i hans øine, og gir akt på hans bud, og holder alle hans forskrifter, da vil jeg ikke legge på dig nogen av de sykdommer som jeg la på egypterne; for jeg er Herren, din læge. 
02O	15	27		19480	Så kom de til Elim; der var tolv vannkilder og sytti palmetrær; og de slo leir der ved vannet. 
02O	16	1		19490	Så brøt de op fra Elim, og den femtende dag i den annen måned efterat de hadde draget ut av Egyptens land, kom hele Israels barns menighet til ørkenen Sin, som ligger mellem Elim og Sinai. 
02O	16	2		19500	Og hele Israels barns menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen. 
02O	16	3		19510	Og Israels barn sa til dem: Å, om vi var død for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene, og da vi åt brød til vi blev mette! For I har ført oss hit ut i ørkenen for å la hele denne store folkeskare dø av hunger. 
02O	16	4		19520	Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la regne ned brød fra himmelen til eder, og folket skal gå ut og sanke for hver dag det de trenger; således vil jeg prøve dem, om de vil følge min lov eller ikke. 
02O	16	5		19530	Og på den sjette dag skal de lage til det som de har hatt med hjem, og det skal være dobbelt så meget som det de ellers sanker for hver dag. 
02O	16	6		19540	Og Moses og Aron sa til alle Israels barn: Iaften skal I kjenne at det er Herren som har ført eder ut av Egyptens land, 
02O	16	7		19550	og imorgen skal I få se Herrens herlighet, fordi han har hørt hvorledes I knurrer mot ham; for hvad er vi, at I knurrer mot oss? 
02O	16	8		19560	Så sa Moses: I skal få se det når Herren iaften gir eder kjøtt å ete og imorgen brød, så I blir mette; for Herren har hørt hvorledes I knurrer og murrer mot ham; for hvad er vel vi? Det er ikke mot oss I knurrer, men mot Herren. 
02O	16	9		19570	Og Moses sa til Aron: Si til hele Israels barns menighet: Kom frem for Herrens åsyn; for han har hørt hvorledes I knurrer. 
02O	16	10		19580	Da så Aron talte til hele Israels barns menighet, vendte de sig mot ørkenen, og se, Herrens herlighet åpenbarte sig i skyen. 
02O	16	11		19590	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	16	12		19600	Jeg har hørt hvorledes Israels barn knurrer; tal til dem og si: Imellem de to aftenstunder* skal I få kjøtt å ete, og imorgen skal I mettes med brød, og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud. / {* se 2MO 12, 6.} 
02O	16	13		19610	Da det nu blev aften, kom det vaktler og dekket leiren, og om morgenen var det et lag av dugg rundt omkring leiren. 
02O	16	14		19620	Og da duggen gikk bort, se, da lå det utover ørkenen noget fint, kornet, fint som rim på jorden. 
02O	16	15		19630	Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hvad er det? for de visste ikke hvad det var. Da sa Moses til dem: Det er det brød Herren har gitt eder å ete. 
02O	16	16		19640	Således har Herren befalt: Sank av det efter som enhver trenger, en omer til manns efter tallet på eders husfolk; enhver skal ta for dem som er i hans telt. 
02O	16	17		19650	Og Israels barn gjorde således, og de sanket, den ene meget, den andre lite. 
02O	16	18		19660	Og da de målte det med omeren, hadde den som hadde sanket meget, intet tilovers, og den som hadde sanket lite, fattedes intet; enhver hadde sanket efter som han trengte. 
02O	16	19		19670	Og Moses sa til dem: Ingen skal levne noget av det til om morgenen. 
02O	16	20		19680	Men de lød ikke Moses, for nogen levnet noget av det til om morgenen; da vokste det makk i det, og det luktet ille. Og Moses blev vred på dem. 
02O	16	21		19690	Siden sanket de det hver morgen efter som enhver trengte; men når solen brente hett, smeltet det. 
02O	16	22		19700	På den sjette dag sanket de dobbelt så meget brød, to omer for hver; og alle menighetens høvdinger kom og meldte det til Moses. 
02O	16	23		19710	Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. Imorgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren; bak nu det I vil bake, og kok det I vil koke, men alt det som blir tilovers, skal I legge til side og gjemme til imorgen! 
02O	16	24		19720	Så lot de det ligge til om morgenen, således som Moses hadde befalt; og det luktet ikke, heller ikke var det makk i det. 
02O	16	25		19730	Da sa Moses: Et det idag. For idag er det sabbat for Herren; idag finner I ikke noget på marken. 
02O	16	26		19740	I seks dager skal I sanke det; men på den syvende dag er det sabbat, da skal det ikke være å finne. 
02O	16	27		19750	Allikevel gikk nogen av folket ut den syvende dag for å sanke; men de fant intet. 
02O	16	28		19760	Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil I være gjenstridige og ikke holde mine bud og mine lover? 
02O	16	29		19770	Kom i hu at Herren har gitt eder sabbaten; derfor gir han eder på den sjette dag brød for to dager; bli hjemme enhver hos sig, ingen gå hjemmefra på den syvende dag! 
02O	16	30		19780	Så hvilte folket på den syvende dag. 
02O	16	31		19790	Og israelittene kalte det manna*; det lignet korianderfrø, det var hvitt, og det smakte som honningkake. / {* hebr. man, d.e. hvad er det?.} 
02O	16	32		19800	Og Moses sa: Således har Herren befalt: Fyll en omer av det og gjem det for eders efterkommere, så de kan se det brød jeg gav eder å ete i ørkenen da jeg førte eder ut av Egyptens land. 
02O	16	33		19810	Så sa Moses til Aron: Ta en krukke og legg i den en full omer manna, og sett den ned for Herrens åsyn til å gjemmes for eders efterkommere! 
02O	16	34		19820	Som Herren hadde befalt Moses, således satte Aron den ned foran vidnesbyrdet* til å gjemmes. / {* lovens tavler.} 
02O	16	35		19830	Og Israels barn åt manna i firti år, inntil de kom til bygget land; de åt manna helt til de kom til grensen av Kana'ans land. 
02O	16	36		19840	En omer er tiendedelen av en efa. 
02O	17	1		19850	Så drog hele Israels barns menighet fra ørkenen Sin i dagsreiser efter Herrens befaling; de slo leir i Refidim, og folket hadde ikke vann å drikke. 
02O	17	2		19860	Da kivedes folket med Moses og sa: Gi oss vann, så vi får drikke! Moses svarte dem: Hvorfor kives I med mig? Hvorfor frister I Herren? 
02O	17	3		19870	Men folket tørstet efter vann og knurret mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss op fra Egypten for å la oss og våre barn og vår buskap dø av tørst? 
02O	17	4		19880	Da ropte Moses til Herren og sa: Hvad skal jeg gjøre med dette folk? Det er ikke langt fra at de stener mig! 
02O	17	5		19890	Og Herren sa til Moses: Gå frem foran folket og ta med dig nogen av Israels eldste, og din stav som du slo i elven med, ta den i hånden og gå! 
02O	17	6		19900	Se, jeg vil stå der foran dig på klippen ved Horeb, og du skal slå på klippen, og det skal flyte vann ut av den, så folket får drikke. Og Moses gjorde således så Israels eldste så på det. 
02O	17	7		19910	Og han kalte stedet Massa* og Meriba**, fordi Israels barn kivedes med ham, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren iblandt oss eller ikke? / {* fristelse.} {** kiv.} 
02O	17	8		19920	Så kom Amalek og stred med Israel i Refidim. 
02O	17	9		19930	Da sa Moses til Josva: Velg oss ut mannskap, dra så avsted og strid mot Amalek! Imorgen vil jeg stå øverst på haugen med Guds stav i min hånd. 
02O	17	10		19940	Og Josva gjorde som Moses hadde sagt ham, og stred mot Amalek; og Moses, Aron og Hur steg op øverst på haugen. 
02O	17	11		19950	Da gikk det så at så lenge Moses holdt sin hånd opløftet, hadde Israel overtaket; men når han lot sin hånd synke, da fikk Amalek overtaket. 
02O	17	12		19960	Men da Moses' hender blev tunge, tok de en sten og la under ham, og han satte sig på den; og Aron og Hur støttet hans hender, den ene på den ene side og den andre på den andre side; så holdt hans hender sig støe helt til solen gikk ned. 
02O	17	13		19970	Og Josva hugg Amalek og hans folk ned med sverdets egg. 
02O	17	14		19980	Og Herren sa til Moses: Skriv dette op i en bok, så I kommer det i hu, og prent det i Josvas ører! For jeg vil aldeles utslette minnet om Amalek over hele jorden. 
02O	17	15		19990	Så bygget Moses et alter og kalte det: Herren er mitt banner. 
02O	17	16		20000	Og han sa: En hånd er utrakt fra Herrens trone! Herren skal stride mot Amalek fra slekt til slekt. 
02O	18	1		20010	Jetro, presten i Midian, Moses' svigerfar, fikk høre alt det Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, hvorledes Herren hadde ført Israel ut av Egypten. 
02O	18	2		20020	Da tok Jetro, Moses' svigerfar, Sippora, Moses' hustru, som Moses før hadde sendt hjem, 
02O	18	3		20030	og hennes to sønner - den ene hette Gersom, for Moses hadde sagt: Jeg er blitt gjest i et fremmed land, 
02O	18	4		20040	og den andre hette Elieser*, for han hadde sagt: Min fars Gud var min hjelp og fridde mig fra Faraos sverd. / {* Gud er hjelp.} 
02O	18	5		20050	Da nu Jetro, Moses' svigerfar, kom med hans sønner og hans hustru til ham i ørkenen, der hvor Moses hadde slått leir, ved Guds berg, 
02O	18	6		20060	sendte han bud til Moses og sa: Jeg, din svigerfar Jetro, kommer til dig med din hustru og hennes to sønner. 
02O	18	7		20070	Da gikk Moses sin svigerfar møte, bøide sig for ham og kysset ham, og de spurte hverandre hvorledes det stod til; så gikk de inn i teltet. 
02O	18	8		20080	Og Moses fortalte sin svigerfar alt det Herren hadde gjort med Farao og egypterne for Israels skyld, og all den møie de hadde hatt på veien, og hvorledes Herren hadde hjulpet dem. 
02O	18	9		20090	Da blev Jetro glad over alt det gode Herren hadde gjort mot Israel, at han hadde fridd dem av egypternes hånd. 
02O	18	10		20100	Og Jetro sa: Lovet være Herren, som fridde eder av egypternes hånd Og av Faraos hånd - han som fridde folket av egypternes hånd! 
02O	18	11		20110	Nu vet jeg at Herren er større enn alle guder; for således viste han sig ved det* hvormed egypterne viste sitt overmot mot dette folk. / {* d.e. ved vannet.} 
02O	18	12		20120	Og Jetro, Moses' svigerfar, tok og ofret brennoffer og slaktoffer til Gud; og Aron og alle Israels eldste kom og holdt måltid med Moses' svigerfar for Guds åsyn. 
02O	18	13		20130	Dagen efter satt Moses og skiftet rett mellem folket, og folket stod omkring Moses fra morgen til kveld. 
02O	18	14		20140	Da Moses' svigerfar så hvor meget han hadde å gjøre for folket, sa han: Hvad er dette for et arbeid du legger på dig for folket? Hvorfor sitter du alene og dømmer mens hele folket står omkring dig fra morgen til kveld? 
02O	18	15		20150	Moses svarte sin svigerfar: Folket kommer til mig for å få vite Guds vilje; 
02O	18	16		20160	når de har en sak, da kommer de til mig, og jeg skifter rett mellem dem og lærer dem Guds bud og lover. 
02O	18	17		20170	Da sa Moses' svigerfar til ham: Det er ikke klokt det du her gjør. 
02O	18	18		20180	Du må jo bli altfor trett, både du og dette folk som er med dig; for dette arbeid er for svært for dig, du makter ikke å gjøre det alene. 
02O	18	19		20190	Men hør nu på mig! Jeg vil gi dig et råd, og Gud skal være med dig. Tred du frem for Gud på folkets vegne og legg deres saker frem for ham, 
02O	18	20		20200	forklar dem budene og lovene, og lær dem den vei de skal vandre, og den gjerning de skal gjøre. 
02O	18	21		20210	Velg dig så ut duelige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning, og sett dem til domsmenn over dem, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti! 
02O	18	22		20220	Og de skal skifte rett mellem folket til enhver tid; enhver stor sak skal de komme til dig med, men enhver liten sak skal de selv dømme i. Således letter du byrden for dig selv, og de bærer den med dig. 
02O	18	23		20230	Dersom du gjør dette, og Gud byder dig det, da vil du kunne holde ut, og da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred. 
02O	18	24		20240	Moses lød sin svigerfars råd og gjorde alt det han sa. 
02O	18	25		20250	Han valgte ut duelige menn av hele Israel og satte dem til høvdinger over folket, til domsmenn, nogen over tusen, nogen over hundre, nogen over femti og nogen over ti. 
02O	18	26		20260	Og de skiftet rett mellem folket til enhver tid; enhver vanskelig sak kom de til Moses med, men i enhver liten sak dømte de selv. 
02O	18	27		20270	Så bad Moses farvel med sin svigerfar, og han drog hjem til sitt eget land. 
02O	19	1		20280	På tremåneders-dagen efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, kom de til Sinai ørken. 
02O	19	2		20290	De brøt op fra Refidim og kom til Sinai ørken og slo leir i ørkenen, og Israel leiret sig der midt imot fjellet. - 
02O	19	3		20300	Men Moses steg op til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Så skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn: 
02O	19	4		20310	I har sett hvad jeg har gjort med egypterne, og hvorledes jeg har båret eder på ørnevinger og ført eder til mig. 
02O	19	5		20320	Dersom I nu lyder min røst og holder min pakt, da skal I være min eiendom fremfor alle folk; for hele jorden hører mig til. 
02O	19	6		20330	Og I skal være mig et kongerike av prester og et hellig folk. Dette er de ord du skal tale til Israels barn. 
02O	19	7		20340	Da Moses kom tilbake, kalte han folkets eldste til sig og bar frem for dem alle disse ord som Herren hadde pålagt ham. 
02O	19	8		20350	Da svarte folket alle som én og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Og Moses bar folkets ord tilbake til Herren. 
02O	19	9		20360	Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil komme til dig i en tykk sky, så folket kan høre når jeg taler med dig, og alltid tro på dig. Og Moses bar folkets ord frem for Herren. 
02O	19	10		20370	Og Herren sa til Moses: Gå til folket og la dem hellige sig idag og imorgen og tvette sine klær, 
02O	19	11		20380	og la dem holde sig rede den tredje dag; for på den tredje dag skal Herren stige ned på Sinai berg for hele folkets øine. 
02O	19	12		20390	Og du skal avmerke en grense for folket rundt omkring og si: Vokt eder for å stige op på fjellet eller røre ved dets fot! Enhver som rører ved fjellet, skal visselig late livet; 
02O	19	13		20400	ingen hånd skal røre ved ham, han skal stenes eller skytes; enten det er dyr eller mennesker, skal de ikke leve. Når basunen lyder med lange toner, da skal de* stige op på fjellet. / {* se 2MO 24, 1.} 
02O	19	14		20410	Så gikk Moses ned fra fjellet til folket, og han lot folket hellige sig og tvette sine klær. 
02O	19	15		20420	Og han sa til folket: Hold eder rede den tredje dag, kom ikke nær nogen kvinne! 
02O	19	16		20430	Så skjedde det den tredje dag da morgenen brøt frem, da tok det til å tordne og lyne, og det la sig en tung sky over fjellet, og det hørtes en sterk basunlyd; da skalv alt folket som var i leiren. 
02O	19	17		20440	Men Moses førte folket ut av leiren til møte med Gud, og de stilte sig nedenfor fjellet. 
02O	19	18		20450	Og hele Sinai berg stod i røk, fordi Herren var steget ned på det i ild, og røken av det steg op som røken av en ovn, og hele fjellet skalv. 
02O	19	19		20460	Og basunens lyd tok til og blev sterkere og sterkere; Moses talte, og Gud svarte ham med lydelig røst. 
02O	19	20		20470	Og Herren steg ned på Sinai berg, på fjellets topp; og Herren kalte Moses op på fjellets topp, og Moses steg op. 
02O	19	21		20480	Og Herren sa til Moses: Stig ned og advar folket, så de ikke trenger sig frem til Herren for å se ham, for da kommer mange av dem til å falle. 
02O	19	22		20490	Også prestene, de som treder Herren nær, skal hellige sig, forat Herren ikke skal bryte inn blandt dem. 
02O	19	23		20500	Da sa Moses til Herren: Folket kan ikke stige op på Sinai berg; for du har selv advart oss og sagt at vi skulde avmerke en grense om fjellet og hellige det. 
02O	19	24		20510	Og Herren sa til ham: Stig nu ned og kom så her op igjen, både du og Aron; men prestene og folket må ikke trenge sig frem og stige op til Herren, forat han ikke skal bryte inn blandt dem. 
02O	19	25		20520	Da steg Moses ned til folket og sa det til dem. 
02O	20	1		20530	Da talte Gud alle disse ord og sa: 
02O	20	2		20540	Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset. 
02O	20	3		20550	Du skal ikke ha andre guder foruten mig. 
02O	20	4		20560	Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 
02O	20	5		20570	Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, 
02O	20	6		20580	og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud. 
02O	20	7		20590	Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 
02O	20	8		20600	Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 
02O	20	9		20610	Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 
02O	20	10		20620	Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter, din tjener eller din tjenestepike eller ditt fe eller den fremmede som er hos dig innen dine porter. 
02O	20	11		20630	For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. 
02O	20	12		20640	Hedre din far og din mor, så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir dig. 
02O	20	13		20650	Du skal ikke slå ihjel. 
02O	20	14		20660	Du skal ikke drive hor. 
02O	20	15		20670	Du skal ikke stjele. 
02O	20	16		20680	Du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste. 
02O	20	17		20690	Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til. 
02O	20	18		20700	Og alt folket så og hørte tordenen og luene og basunlyden og fjellet i røk; og da folket så og hørte dette, skalv de og holdt sig langt borte. 
02O	20	19		20710	Og de sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre; men la ikke Gud tale med oss, forat vi ikke skal dø! 
02O	20	20		20720	Men Moses sa til folket: Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve eder, og forat frykt for ham skal være over eder, så I ikke synder. 
02O	20	21		20730	Så blev folket stående langt borte, og Moses gikk nær til mørket hvor Gud var. 
02O	20	22		20740	Og Herren sa til Moses: Så skal du si til Israels barn: I har sett hvorledes jeg talte til eder fra himmelen. 
02O	20	23		20750	I skal ikke gjøre eder nogen gud ved siden av mig; guder av sølv eller guder av gull skal I ikke gjøre eder. 
02O	20	24		20760	Et alter av jord skal du gjøre mig, og på det skal du ofre dine brennoffer og dine takkoffer, ditt småfe og ditt storfe; på ethvert sted hvor jeg lar mitt navn ihukomme, vil jeg komme til dig og velsigne dig. 
02O	20	25		20770	Men dersom du vil gjøre mig et alter av sten, da skal du ikke bygge det av huggen sten; for bruker du ditt huggjern på stenene, da vanhelliger du dem. 
02O	20	26		20780	Og du skal ikke gå op til mitt alter på trapper, forat ikke din blusel skal blottes over det. 
02O	21	1		20790	Dette er de lover som du skal legge frem for dem: 
02O	21	2		20800	Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag. 
02O	21	3		20810	Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham. 
02O	21	4		20820	Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort. 
02O	21	5		20830	Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort, 
02O	21	6		20840	da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.} 
02O	21	7		20850	Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene. 
02O	21	8		20860	Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne. 
02O	21	9		20870	Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett. 
02O	21	10		20880	Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett. 
02O	21	11		20890	Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag. 
02O	21	12		20900	Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet. 
02O	21	13		20910	Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til. 
02O	21	14		20920	Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal dø. 
02O	21	15		20930	Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet. 
02O	21	16		20940	Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet. 
02O	21	17		20950	Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet. 
02O	21	18		20960	Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende - 
02O	21	19		20970	dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham. 
02O	21	20		20980	Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det. 
02O	21	21		20990	Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom. 
02O	21	22		21000	Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn. 
02O	21	23		21010	Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv, 
02O	21	24		21020	øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, 
02O	21	25		21030	brent for brent, sår for sår, skramme for skramme. 
02O	21	26		21040	Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet. 
02O	21	27		21050	Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen. 
02O	21	28		21060	Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff. 
02O	21	29		21070	Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden. 
02O	21	30		21080	Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt. 
02O	21	31		21090	Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov. 
02O	21	32		21100	Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes. 
02O	21	33		21110	Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den, 
02O	21	34		21120	da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans. 
02O	21	35		21130	Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele. 
02O	21	36		21140	Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans. 
02O	22	1		21150	Når nogen stjeler en okse eller et får og slakter eller selger dem, så skal han gi fem okser istedenfor oksen og fire får for fåret. 
02O	22	2		21160	Dersom tyven blir grepet mens han bryter inn, og blir slått så han dør, da kommer det ingen blodskyld derav. 
02O	22	3		21170	Men skjer det efterat solen er gått op, da blir det blodskyld derav. Tyven skal gi full bot; har han intet, skal han selges til vederlag for det han har stjålet. 
02O	22	4		21180	Dersom det han har stjålet, finnes levende hos ham, enten det er en okse eller et asen eller et får, da skal han gi dobbelt igjen. 
02O	22	5		21190	Når nogen lar sitt fe beite på sin aker eller i sin vingård, og han slipper det løs så det kommer til å beite på en annens aker, da skal han gi i vederlag det beste på sin aker og det beste i sin vingård. 
02O	22	6		21200	Når ild bryter løs og fatter i tornehekker, og kornbånd eller det stående korn eller hele akeren brenner op, da skal den som voldte branden, gi fullt vederlag. 
02O	22	7		21210	Når nogen gir sin næste penger eller gods å gjemme, og det blir stjålet bort fra mannens hus, da skal tyven, om han finnes, gi dobbelt igjen. 
02O	22	8		21220	Men finnes ikke tyven, da skal husets eier føres frem for Gud*, forat det kan avgjøres om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom. / {* se 2MO 21, 6.} 
02O	22	9		21230	Hver gang det gjelder svikefull adferd med gods, enten det er en okse eller et asen eller et får eller klær eller i det hele noget som er kommet bort, og så en sier: her er det, da skal saken mellem de to komme frem for Gud*; den som Gud dømmer skyldig, han skal gi sin næste dobbelt igjen. / {* se 2MO 22, 8.} 
02O	22	10		21240	Når nogen gir sin næste et asen eller en okse eller et får eller i det hele noget husdyr å ta vare på, og det dør eller kommer til skade eller røves uten at nogen ser det, 
02O	22	11		21250	da skal ed ved Herren skille mellem dem og avgjøre om han ikke har forgrepet sig på sin næstes eiendom, og eieren skal ta eden for god, og den andre skal ikke gi noget vederlag. 
02O	22	12		21260	Men blir det stjålet fra ham, da skal han gi dets eier vederlag. 
02O	22	13		21270	Blir det revet ihjel, da skal han føre det frem til bevis; han skal ikke gi vederlag for det som er revet ihjel. 
02O	22	14		21280	Når nogen låner et dyr av sin næste, og det kommer til skade eller dør, og dets eier ikke er til stede, da skal han gi full bot. 
02O	22	15		21290	Men dersom eieren er til stede, da skal han ikke gi vederlag; dersom det er leiet, går det inn i leien. 
02O	22	16		21300	Når nogen forfører en jomfru som ikke er trolovet, og ligger hos henne, da skal han gi festegave for henne og ta henne til hustru. 
02O	22	17		21310	Dersom faren ikke vil la ham få henne, da skal han gi så meget i pengebøter som en pleier å gi i festegave for en jomfru. 
02O	22	18		21320	En trollkvinne skal du ikke la leve 
02O	22	19		21330	Enhver som blander sig med fe, skal visselig late livet. 
02O	22	20		21340	Den som ofrer til avgudene og ikke til Herren alene, skal være forbannet. 
02O	22	21		21350	En fremmed skal du ikke plage og ikke undertrykke; for I har selv vært fremmede i Egyptens land. 
02O	22	22		21360	I skal ikke plage nogen enke eller farløs; 
02O	22	23		21370	dersom du plager dem, og de roper til mig, skal jeg visselig høre deres rop, 
02O	22	24		21380	og min vrede skal optendes, og jeg skal slå eder ihjel med sverdet, og eders hustruer skal bli enker og eders barn farløse. 
02O	22	25		21390	Dersom du låner penger til nogen av mitt folk, til den fattige som bor hos dig, da skal du ikke være imot ham som en ågerkar; I skal ikke kreve renter av ham. 
02O	22	26		21400	Dersom du tar din næstes kappe i pant, skal du gi ham den igjen før solen går ned; 
02O	22	27		21410	for den er det eneste dekke han har, det er den han skal klæ sitt legeme med; hvad skal han ellers ligge i? Og når han roper til mig, vil jeg høre; for jeg er barmhjertig. 
02O	22	28		21420	Gud* skal du ikke spotte, og en høvding blandt ditt folk skal du ikke banne. / {* se 2MO 21, 6.} 
02O	22	29		21430	Av alt det som fyller din lade, og som flyter av din vinperse, skal du ikke dryge med å gi mig. Den førstefødte av dine sønner skal du gi mig. 
02O	22	30		21440	Det samme skal du gjøre med ditt storfe og ditt småfe; syv dager skal det være hos moren; den åttende dag skal du gi mig det. 
02O	22	31		21450	I skal være hellige mennesker for mig; I skal ikke ete kjøtt av ihjelrevne dyr som I finner på marken; I skal kaste det for hundene. 
02O	23	1		21460	Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne; 
02O	23	2		21470	du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten; 
02O	23	3		21480	heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak. 
02O	23	4		21490	Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham. 
02O	23	5		21500	Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av. 
02O	23	6		21510	Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig. 
02O	23	7		21520	Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig. 
02O	23	8		21530	Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak. 
02O	23	9		21540	En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land. 
02O	23	10		21550	Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde; 
02O	23	11		21560	men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær. 
02O	23	12		21570	Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut. 
02O	23	13		21580	I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn. 
02O	23	14		21590	Tre ganger om året skal du holde høitid for mig. 
02O	23	15		21600	De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt. 
02O	23	16		21610	Likeså kornhøstens høitid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken, og frukthøstens høitid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken. 
02O	23	17		21620	Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn. 
02O	23	18		21630	Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høitidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen. 
02O	23	19		21640	Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk. 
02O	23	20		21650	Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett for dig. 
02O	23	21		21660	Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham. 
02O	23	22		21670	Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere. 
02O	23	23		21680	For min engel skal gå foran dig og føre dig frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem. 
02O	23	24		21690	Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og slå deres stenstøtter i stykker. 
02O	23	25		21700	I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig; 
02O	23	26		21710	det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt. 
02O	23	27		21720	Redsel for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig. 
02O	23	28		21730	Og jeg vil sende hvepser foran dig, og de skal jage hevittene, kana'anittene og hetittene bort fra dig. 
02O	23	29		21740	Jeg vil ikke jage dem bort fra dig på ett år, forat ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig; 
02O	23	30		21750	litt efter litt vil jeg jage dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie. 
02O	23	31		21760	Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det Røde Hav til filistrenes hav* og fra ørkenen til elven**; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du skal jage dem bort fra dig. / {* Middelhavet.} {** Eufrat.} 
02O	23	32		21770	Du skal ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder. 
02O	23	33		21780	De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig. 
02O	24	1		21790	Og til Moses sa han: Stig op til Herren, du og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste, og I skal tilbede på avstand. 
02O	24	2		21800	Men Moses alene skal komme nær til Herren, de andre skal ikke gå nær til, og folket skal ikke stige op med ham. 
02O	24	3		21810	Så kom Moses og forkynte folket alle Herrens ord og alle lovene; og hele folket svarte med én røst: Alle de ord Herren har talt, vil vi holde oss efter. 
02O	24	4		21820	Så skrev Moses op alle Herrens ord, og han stod tidlig op om morgenen og bygget et alter nedenfor fjellet og tolv støtter for de tolv Israels stammer. 
02O	24	5		21830	Siden sendte han nogen unge menn av Israels barn dit, og de bar frem brennoffer og ofret slaktoffer av okser til takkoffer for Herren. 
02O	24	6		21840	Og Moses tok halvdelen av blodet og helte det ut i skåler, og halvdelen av blodet sprengte han på alteret. 
02O	24	7		21850	Så tok han paktens bok og leste den op for folket; og de sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde. 
02O	24	8		21860	Da tok Moses blodet og sprengte det på folket; og han sa: Se, dette er paktens blod, den pakt som Herren opretter med eder på alle disse ord. 
02O	24	9		21870	Så steg Moses og Aron, Nadab og Abihu og sytti av Israels eldste op. 
02O	24	10		21880	Og de så Israels Gud; under hans føtter var det likesom et gulv av gjennemsiktig safirsten og som himmelen selv i klarhet. 
02O	24	11		21890	Og han løftet ikke sin hånd mot de ypperste av Israels barn, men de skuet Gud og åt og drakk. 
02O	24	12		21900	Og Herren sa til Moses: Stig op til mig på fjellet og bli der! Så vil jeg gi dig stentavler og loven og budet, som jeg har skrevet op for å veilede dem. 
02O	24	13		21910	Da gikk Moses avsted med sin tjener Josva; og Moses gikk op på Guds berg. 
02O	24	14		21920	Og han sa til de eldste: Bli her til vi kommer tilbake til eder; Aron og Hur er jo hos eder; den som har en rettssak, kan gå til dem! 
02O	24	15		21930	Så steg Moses op på fjellet, og skyen skjulte fjellet. 
02O	24	16		21940	Og Herrens herlighet hvilte på Sinai berg, og skyen skjulte det i seks dager; den syvende dag kalte han på Moses midt ut av skyen. 
02O	24	17		21950	Og Herrens herlighet var å se til for Israels barns øine som en fortærende ild på fjellets topp. 
02O	24	18		21960	Og Moses gikk midt inn skyen og steg op på fjellet; og Moses var på fjellet i firti dager og firti netter. 
02O	25	1		21970	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	25	2		21980	Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig. 
02O	25	3		21990	Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber 
02O	25	4		22000	og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår 
02O	25	5		22010	og rødfarvede værskinn og takasskinn* og akasietre, / {* takas, rimeligvis en slags delfin.} 
02O	25	6		22020	olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse, 
02O	25	7		22030	onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken. 
02O	25	8		22040	Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem. 
02O	25	9		22050	Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig. 
02O	25	10		22060	De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi. 
02O	25	11		22070	Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring. 
02O	25	12		22080	Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre. 
02O	25	13		22090	Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull. 
02O	25	14		22100	Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem. 
02O	25	15		22110	Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem. 
02O	25	16		22120	Og i arken skal du legge vidnesbyrdet* som jeg vil gi dig. / {* se 2MO 16, 34.} 
02O	25	17		22130	Så skal du gjøre en nådestol* av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred. / {* lokket på arken, som Herren tronet over, og som på den store forsoningsfest blev oversprengt med sonofferets blod.} 
02O	25	18		22140	Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen. 
02O	25	19		22150	Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den. 
02O	25	20		22160	Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal kjerubene vende sitt ansikt. 
02O	25	21		22170	Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig. 
02O	25	22		22180	Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn. 
02O	25	23		22190	Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit. 
02O	25	24		22200	Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring. 
02O	25	25		22210	Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans. 
02O	25	26		22220	Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter. 
02O	25	27		22230	Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres. 
02O	25	28		22240	Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem. 
02O	25	29		22250	Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem. 
02O	25	30		22260	Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn. 
02O	25	31		22270	Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den. 
02O	25	32		22280	Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre. 
02O	25	33		22290	Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken. 
02O	25	34		22300	På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster, 
02O	25	35		22310	én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken. 
02O	25	36		22320	Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull. 
02O	25	37		22330	Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den. 
02O	25	38		22340	Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull. 
02O	25	39		22350	En talent* rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper. / {* omkr. 50 kilogram.} 
02O	25	40		22360	Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet! 
02O	26	1		22370	Tabernaklet skal du gjøre av ti tepper av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull; du skal gjøre dem med kjeruber på i kunstvevning. 
02O	26	2		22380	Hvert teppe skal være åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene skal holde samme mål. 
02O	26	3		22390	Fem av teppene skal festes sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper. 
02O	26	4		22400	Og du skal gjøre hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skal være. 
02O	26	5		22410	Femti hemper skal du gjøre på det ene teppe, og femti hemper skal du gjøre på det teppe som er der hvor den andre sammenfesting skal være; hempene skal være like mot hverandre, den ene mot den andre. 
02O	26	6		22420	Og du skal gjøre femti gullkroker og feste teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blir et sammenhengende telt. 
02O	26	7		22430	Så skal du gjøre tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper skal du gjøre. 
02O	26	8		22440	Hvert teppe skal være tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper skal holde samme mål. 
02O	26	9		22450	Og du skal feste fem av teppene sammen for sig, og seks for sig, og du skal legge det sjette teppe dobbelt på fremsiden av dekket. 
02O	26	10		22460	Du skal gjøre femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skal være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skal være. 
02O	26	11		22470	Og du skal gjøre femti kobberkroker og hekte krokene inn i hempene, og du skal feste teppene sammen, så de blir ett dekke. 
02O	26	12		22480	Men det overskytende av dekketeppene - det halve teppe som er tilovers - skal henge ned på baksiden av tabernaklet. 
02O	26	13		22490	Og den alen på hver av sidene som dekketeppene er for lange, skal henge ned på begge sider av tabernaklet for å dekke det. 
02O	26	14		22500	Over dekket skal du gjøre et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn. 
02O	26	15		22510	Plankene til tabernaklet skal du gjøre av akasietre; de skal reises på ende. 
02O	26	16		22520	Hver planke skal være ti alen lang og halvannen alen bred. 
02O	26	17		22530	På hver planke skal det være to tapper, med en tverrlist imellem; således skal du gjøre med alle plankene til tabernaklet. 
02O	26	18		22540	Og av plankene som du gjør til tabernaklet, skal du reise tyve planker på den side som vender mot syd; 
02O	26	19		22550	og firti fotstykker av sølv skal du gjøre til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i. 
02O	26	20		22560	Likeså skal du til tabernaklets andre side, den som vender mot nord, gjøre tyve planker, 
02O	26	21		22570	og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke. 
02O	26	22		22580	Til baksiden av tabernaklet, mot vest, skal du gjøre seks planker. 
02O	26	23		22590	Og to planker skal du gjøre til tabernaklets hjørner på baksiden; 
02O	26	24		22600	de skal være dobbelte nedenfra og likeledes begge være dobbelte helt op, til den første ring; således skal det være med dem begge; de skal stå i hver sitt hjørne. 
02O	26	25		22610	Således blir det åtte planker med sine fotstykker av sølv - seksten fotstykker, to under hver planke. 
02O	26	26		22620	Så skal du gjøre tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet, 
02O	26	27		22630	og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest. 
02O	26	28		22640	Og den mellemste tverrstang, den som er midt på plankeveggen, skal gå tvert over, fra den ene ende til den andre. 
02O	26	29		22650	Plankene skal du klæ med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skal stikkes i, skal du gjøre helt av gull; tverrstengene skal du også klæ med gull. 
02O	26	30		22660	Du skal reise tabernaklet på den rette måte, således som det blev vist dig på fjellet. 
02O	26	31		22670	Så skal du gjøre et forheng av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; det skal gjøres i kunstvevning med kjeruber på. 
02O	26	32		22680	Og du skal henge det på fire gullklædde stolper av akasietre som det er gullhaker på, og som står på fire fotstykker av sølv. 
02O	26	33		22690	Og du skal henge forhenget under krokene* og føre vidnesbyrdets ark dit og sette den innenfor forhenget; og forhenget skal være for eder en skillevegg mellem det Hellige og det Aller-helligste. / {* 2MO 26, 6.} 
02O	26	34		22700	Og du skal sette nådestolen ovenpå vidnesbyrdets ark i det Aller-helligste. 
02O	26	35		22710	Du skal sette bordet utenfor forhenget, og lysestaken midt imot bordet ved den søndre side av tabernaklet; bordet skal du sette ved den nordre side. 
02O	26	36		22720	Til teltdøren skal du gjøre et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid. 
02O	26	37		22730	Og du skal gjøre fem stolper av akasietre til teppet og klæ dem med gull; hakene på dem skal være av gull, og du skal støpe fem fotstykker av kobber til dem. 
02O	27	1		22740	Du skal gjøre et alter av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt; firkantet skal alteret være og tre alen høit. 
02O	27	2		22750	Og du skal gjøre et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene skal være i ett med alteret; og du skal klæ det med kobber. 
02O	27	3		22760	Så skal du gjøre bøttene som asken skal bæres bort med, og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, og kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper skal du gjøre av kobber. 
02O	27	4		22770	Til alteret skal du gjøre et gitter, et nettverk av kobber, og på nettet skal du gjøre fire kobberringer, én på hvert hjørne. 
02O	27	5		22780	Og du skal sette det under alterets avsats nedentil, så det rekker til midt på alteret. 
02O	27	6		22790	Så skal du gjøre stenger til alteret, stenger av akasietre, og du skal klæ dem med kobber. 
02O	27	7		22800	Stengene skal stikkes inn i ringene, så de er på begge sider av alteret når det blir båret. 
02O	27	8		22810	Alteret skal du gjøre av bord; det skal være hult; som det blev vist dig på fjellet, således skal det gjøres. 
02O	27	9		22820	Så skal du gjøre en forgård til tabernaklet. På den side som vender mot syd, skal det være et omheng om forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen langt på den ene side, 
02O	27	10		22830	og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv. 
02O	27	11		22840	Likeså skal det på den nordre side efter lengden være et omheng, hundre alen langt, og tyve stolper dertil og til stolpene tyve fotstykker av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem skal være av sølv. 
02O	27	12		22850	På den ene tverrside av forgården, mot vest, skal det være et omheng på femti alen, ti stolper dertil og til stolpene ti fotstykker. 
02O	27	13		22860	På den andre tverrside, som vender frem mot øst, skal forgården også holde femti alen i bredden. 
02O	27	14		22870	Således skal det være femten alen omheng på den ene kant med tre stolper og tre fotstykker til dem, 
02O	27	15		22880	og på den andre kant femten alen omheng med tre stolper og tre fotstykker til dem. 
02O	27	16		22890	Og i porten til forgården skal det være et forheng, tyve alen langt, av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid, med fire stolper og fire fotstykker til dem. 
02O	27	17		22900	Alle stolpene rundt omkring forgården skal være sammenbundet med stenger av sølv; hakene på dem skal være av sølv og fotstykkene under dem av kobber. 
02O	27	18		22910	Lengden på forgården skal være hundre alen, og bredden overalt femti alen; og omhenget skal være fem alen høit av fint, tvunnet lingarn, og fotstykkene til det skal være av kobber. 
02O	27	19		22920	Alle arbeidsredskaper i tabernaklet og alle pluggene, både til tabernaklet og til forgården, skal være av kobber. 
02O	27	20		22930	Og du skal byde Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid. 
02O	27	21		22940	I sammenkomstens telt, utenfor forhenget som henger foran vidnesbyrdet, skal Aron og hans sønner holde lampene i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig gyldig vedtekt for Israels barn, fra slekt til slekt. 
02O	28	1		22950	Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner. 
02O	28	2		22960	Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd. 
02O	28	3		22970	Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest. 
02O	28	4		22980	Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest. 
02O	28	5		22990	De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn, 
02O	28	6		23000	og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning. 
02O	28	7		23010	Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med. 
02O	28	8		23020	Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 
02O	28	9		23030	Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navnene på Israels barn, 
02O	28	10		23040	seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen. 
02O	28	11		23050	Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navnene på Israels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull. 
02O	28	12		23060	Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem. 
02O	28	13		23070	Så skal du gjøre flettverk av gull 
02O	28	14		23080	og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene. 
02O	28	15		23090	Så skal du gjøre en doms-brystduk* i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. / {* se 2MO 28, 30.} 
02O	28	16		23100	Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred. 
02O	28	17		23110	Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad. 
02O	28	18		23120	I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant, 
02O	28	19		23130	og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst, 
02O	28	20		23140	og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull. 
02O	28	21		23150	Stenene skal være tolv i tallet, efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet. 
02O	28	22		23160	Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer. 
02O	28	23		23170	Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den. 
02O	28	24		23180	Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken. 
02O	28	25		23190	Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk* og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. / {* 2MO 28, 11. 13. 14.} 
02O	28	26		23200	Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen. 
02O	28	27		23210	Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte. 
02O	28	28		23220	Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen. 
02O	28	29		23230	Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navnene på Israels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn. 
02O	28	30		23240	I doms-brystduken skal du legge urim og tummim*; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. / {* Ved urim og tummim (lys og fullkommenhet) åpenbarte Herren ypperstepresten og ved ham folket sin vilje og gav oplysning i tvilsomme tilfelle.} 
02O	28	31		23250	Overkjortelen* som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. / {* En kjortel til å bære over underkjortelen, men under livkjortelen.} 
02O	28	32		23260	Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne. 
02O	28	33		23270	Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring, 
02O	28	34		23280	først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil. 
02O	28	35		23290	Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal dø. 
02O	28	36		23300	Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren. 
02O	28	37		23310	Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte. 
02O	28	38		23320	Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn. 
02O	28	39		23330	Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid. 
02O	28	40		23340	Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd. 
02O	28	41		23350	Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender* og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. / {* d.e. innvie dem ved å overgi visse offerstykker i deres hender, se 2MO 29, 22 fg.} 
02O	28	42		23360	Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå. 
02O	28	43		23370	Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham. 
02O	29	1		23380	Og dette er hvad du skal gjøre med dem for å hellige dem til å tjene mig som prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte, 
02O	29	2		23390	Og usyret brød Og usyrede kaker med olje i, og usyrede, tynne brødleiver, smurt med olje; av fint hvetemel skal du lage dem. 
02O	29	3		23400	Og du skal legge dem i en kurv og bære dem frem i kurven, og lede frem oksen og de to værer. 
02O	29	4		23410	Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt, og du skal tvette dem med vann. 
02O	29	5		23420	Og du skal ta klærne og klæ Aron i underkjortelen og overkjortelen som hører til livkjortelen, og livkjortelen og brystduken og binde livkjortelens belte om ham 
02O	29	6		23430	Og sette huen på hans hode Og feste det hellige hodesmykke på huen. 
02O	29	7		23440	Og du skal ta salvings-oljen og helle ut over hans hode og salve ham. 
02O	29	8		23450	Så skal du føre hans sønner frem og klæ dem i underkjortler 
02O	29	9		23460	og spenne beltet om dem - både om Aron og hans sønner - og binde de høie huer på dem, og de skal ha prestedømmet som en evig rett. Så skal du fylle Arons hånd og hans sønners hånd. 
02O	29	10		23470	Du skal lede oksen frem foran sammenkomstens telt, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på oksens hode. 
02O	29	11		23480	Og du skal slakte oksen for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt. 
02O	29	12		23490	Og du skal ta av oksens blod og stryke på alterets horn med din finger, Og resten av blodet skal du helle ut ved alterets fot. 
02O	29	13		23500	Og du skal ta alt fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene med fettet som er på dem, og du skal brenne det på alteret. 
02O	29	14		23510	Men kjøttet av oksen og dens hud og dens skarn skal du brenne op med ild utenfor leiren - det er et syndoffer. 
02O	29	15		23520	Så skal du ta den ene vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode. 
02O	29	16		23530	Og du skal slakte væren og ta dens blod og sprenge rundt om på alteret. 
02O	29	17		23540	Men væren selv skal du dele op i sine stykker; og du skal tvette innvollene og føttene og legge dem ovenpå stykkene og hodet. 
02O	29	18		23550	Og du skal brenne hele væren på alteret - det er et brennoffer for Herren, en velbehagelig duft; det er et ildoffer for Herren. 
02O	29	19		23560	Så skal du ta den andre vær, og Aron og hans sønner skal legge sine hender på værens hode. 
02O	29	20		23570	Og du skal slakte væren og ta av dens blod og stryke på den høire ørelapp på Aron og hans sønner og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot, og du skal sprenge resten av blodet rundt om på alteret. 
02O	29	21		23580	Og du skal ta av blodet som er på alteret, og av salvings-oljen og sprenge på Aron og på hans klær, og likeledes på hans sønner og på deres klær, så blir han hellig, han selv og hans klær, og likeledes hans sønner og deres klær. 
02O	29	22		23590	Og du skal ta det feteste på væren, bade halen og fettet som dekker innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; for dette er innvielses-væren. 
02O	29	23		23600	Så skal du ta et rundt brød og en oljekake og en tynn brødleiv av kurven med de usyrede brød som står for Herrens åsyn. 
02O	29	24		23610	Alt dette skal du legge i Arons hender og i hans sønners hender, og du skal svinge det for Herrens åsyn. 
02O	29	25		23620	Så skal du ta det av deres hånd og brenne det på alteret sammen med brennofferet til en velbehagelig duft for Herrens åsyn; det er et ildoffer for Herren. 
02O	29	26		23630	Derefter skal du ta brystet av Arons innvielses-vær og svinge det for Herrens åsyn; det skal være din del. 
02O	29	27		23640	Og du skal hellige svingebrystet og løftelåret - det som svinges og det som løftes av Arons og hans sønners innvielses-vær. 
02O	29	28		23650	Det skal være en rettighet for Aron og hans sønner hos Israels barn til evig tid; for det er en gave, en gave som Israels barn skal gi av sine takkoffer, en gave fra dem til Herren. 
02O	29	29		23660	De hellige klær som Aron har, skal hans sønner ha efter ham; dem skal de ha på når de salves og vies til prester. 
02O	29	30		23670	I syv dager skal den av hans sønner som blir prest i hans sted, bære disse klær - han som skal gå inn i sammenkomstens telt for å gjøre tjeneste i helligdommen. 
02O	29	31		23680	Så skal du ta innvielses-væren og koke kjøttet på et hellig sted. 
02O	29	32		23690	Og Aron og hans sønner skal ete kjøttet av væren og brødet som er i kurven, ved inngangen til sammenkomstens telt. 
02O	29	33		23700	De skal ete dette soningsoffer, det som bæres frem når de vies til prester og helliges; men en uinnvidd skal ikke ete av det; for det er hellig. 
02O	29	34		23710	Men dersom det blir noget tilovers av innvielses-kjøttet eller av brødet til om morgenen, da skal du brenne op det som er tilovers; det skal ikke etes, for det er hellig. 
02O	29	35		23720	Således skal du gjøre med Aron og hans sønner, i ett og alt således som jeg har befalt dig. Syv dager skal deres innvielse vare. 
02O	29	36		23730	Du skal hver dag ofre en okse som syndoffer til soning, og du skal rense alteret fra synd idet du gjør soning for det, og du skal salve det for å hellige det. 
02O	29	37		23740	I syv dager skal du gjøre soning for alteret og hellige det, og da skal alteret være høihellig; hver den som rører ved alteret, blir hellig. 
02O	29	38		23750	Dette er det du alltid skal ofre på alteret: hver dag to årsgamle lam. 
02O	29	39		23760	Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder, 
02O	29	40		23770	og til det første lam tiendedelen av en efa* fint mel, blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven, og til drikkoffer fjerdedelen av en hin vin. / {* En efa var et mål for tørre varer, likesom en hin for flytende.} 
02O	29	41		23780	Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren. 
02O	29	42		23790	Dette skal være et stadig brennoffer hos eders efterkommere, og det skal bæres frem for Herrens åsyn ved inngangen til sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med eder for å tale til eder. 
02O	29	43		23800	Der vil jeg komme sammen med Israels barn, og det skal helliges ved min herlighet. 
02O	29	44		23810	Og jeg vil hellige sammenkomstens telt og alteret; og Aron og hans sønner vil jeg hellige til å tjene mig som prester. 
02O	29	45		23820	Og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil være deres Gud. 
02O	29	46		23830	Og de skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, som førte dem ut av Egyptens land for å bo midt iblandt dem. Jeg er Herren deres Gud. 
02O	30	1		23840	Så skal du gjøre et alter til å brenne røkelse på; av akasietre skal du gjøre det. 
02O	30	2		23850	Det skal være en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på det skal være i ett med det. 
02O	30	3		23860	Du skal klæ det med rent gull både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og du skal gjøre en gullkrans på det rundt omkring. 
02O	30	4		23870	Og du skal gjøre to gullringer til det og sette dem nedenfor kransen, på begge sider av det; du skal sette to på hver side; de skal være til å stikke stenger i, så alteret kan bæres på dem. 
02O	30	5		23880	Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull. 
02O	30	6		23890	Og du skal sette alteret foran forhenget som henger foran vidnesbyrdets ark, foran nådestolen som er ovenover vidnesbyrdet, hvor jeg vil komme sammen med dig. 
02O	30	7		23900	Og Aron skal brenne velluktende røkelse på det; hver morgen når han steller lampene, skal han brenne den. 
02O	30	8		23910	Og når han setter lampene op mellem de to aftenstunder, skal han også brenne den; det skal være et stadig røkoffer for Herrens åsyn hos eders efterkommere. 
02O	30	9		23920	I skal ikke ofre fremmed røkelse på alteret, heller ikke brennoffer eller matoffer; og I skal ikke helle ut drikkoffer på det. 
02O	30	10		23930	Én gang om året skal Aron gjøre soning for dets horn; med blodet av sonings-syndofferet skal han én gang om året gjøre soning for det, slekt efter slekt; det er høihellig for Herren. 
02O	30	11		23940	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	30	12		23950	Når du holder manntall over Israels barn, da skal alle de som kommer med i manntallet, gi Herren løsepenger for sitt liv når de telles, så det ikke skal komme nogen ulykke over dem fordi de telles. 
02O	30	13		23960	Dette skal enhver gi som kommer med i manntallet: en halv sekel efter helligdommens vekt - sekelen er tyve gera - denne halve sekel er en gave til Herren. 
02O	30	14		23970	Enhver som kommer med i manntallet fra tyveårsalderen og opover, skal gi denne gave til Herren. 
02O	30	15		23980	Den rike skal ikke gi mere og den fattige ikke mindre enn en halv sekel når I gir gaven til Herren som løsepenger for eders liv. 
02O	30	16		23990	Og du skal ta imot løsepengene av Israels barn og bruke dem til arbeidet ved sammenkomstens telt, så det kan være til å minne om Israels barn for Herrens åsyn, til løsepenger for eders liv. 
02O	30	17		24000	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	30	18		24010	Du skal gjøre et kar av kobber med fotstykke av kobber til å tvette sig i; og du skal sette det mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det. 
02O	30	19		24020	Og Aron og hans sønner skal tvette sine hender og sine føtter i det. 
02O	30	20		24030	Når de går inn i sammenkomstens telt, skal de tvette sig med vann forat de ikke skal dø; likeså når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste og brenne ildoffer for Herren. 
02O	30	21		24040	De skal tvette sine hender og sine føtter forat de ikke skal dø; dette skal være en evig lov for dem, for ham og hans ætt, slekt efter slekt. 
02O	30	22		24050	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	30	23		24060	Ta dig krydderier av ypperste slag, av den edleste myrra fem hundre sekel og av krydder-kanel halvt så meget, to hundre og femti sekel, og av krydder-kalmus to hundre og femti sekel 
02O	30	24		24070	og av kassia fem hundre sekel efter helligdommens vekt og en hin olivenolje. 
02O	30	25		24080	Av det skal du lage en hellig salvings-olje, en kryddersalve, slik som det gjøres av dem som lager salver; en hellig salvings-olje skal det være, 
02O	30	26		24090	og med den skal du salve sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark 
02O	30	27		24100	og bordet med alt som dertil hører, og lysestaken med det som hører til den, og røkoffer-alteret 
02O	30	28		24110	og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og karet med sitt fotstykke. 
02O	30	29		24120	Og du skal hellige dem, så de blir høihellige; hver den som rører ved dem, skal være hellig. 
02O	30	30		24130	Og du skal salve Aron og hans sønner, og du skal hellige dem til å tjene mig som prester. 
02O	30	31		24140	Og du skal tale til Israels barn og si: Dette skal være min hellige salvings-olje hos eder, slekt efter slekt. 
02O	30	32		24150	På et annet menneskes legeme må den ikke komme, og I skal ikke lage nogen annen olje således blandet som den; hellig er den, hellig skal den være for eder. 
02O	30	33		24160	Den som lager maken til denne kryddersalve, eller som bruker den på en uinnvidd, han skal utryddes av sitt folk. 
02O	30	34		24170	Og Herren sa til Moses: Ta dig røkelses-krydderier, stakte og sjønegl og galban - disse tre slags krydderier - og ren virak; det skal være like meget av hvert. 
02O	30	35		24180	Av det skal du gjøre røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av dem som lager salve, saltet, ren, hellig. 
02O	30	36		24190	Og du skal støte noget av det smått og legge det foran vidnesbyrdet i sammenkomstens telt, hvor jeg vil komme sammen med dig; høihellig skal det være for eder. 
02O	30	37		24200	Og ingen annen røkelse skal I lage eder således blandet som denne; hellig for Herren skal den være dig. 
02O	30	38		24210	Den som lager maken til den for å røke med, han skal utryddes av sitt folk. 
02O	31	1		24220	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	31	2		24230	Se, jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, 
02O	31	3		24240	og jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid, 
02O	31	4		24250	til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber 
02O	31	5		24260	og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags arbeid. 
02O	31	6		24270	Og se, jeg har gitt ham til medhjelper Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, og alle kunstforstandige menn har jeg gitt visdom i hjertet, så de kan gjøre alt det jeg har sagt dig: 
02O	31	7		24280	sammenkomstens telt og vidnesbyrdets ark og nådestolen ovenover den og alt som hører teltet til, 
02O	31	8		24290	og bordet med det som dertil hører, og lysestaken av rent gull med alt som hører til den, og røkofferalteret 
02O	31	9		24300	og brennoffer-alteret med alt som dertil hører, og tvettekaret med sitt fotstykke, 
02O	31	10		24310	og embedsklærne og de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner, 
02O	31	11		24320	og salvings-oljen og røkelsen av velluktende krydderier til helligdommen. De skal i ett og alt gjøre således som jeg har sagt dig. 
02O	31	12		24330	Og Herren sa til Moses: 
02O	31	13		24340	Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal I holde; for det er et tegn mellem mig og eder fra slekt til slekt, forat I skal vite at jeg er Herren som helliger eder. 
02O	31	14		24350	Derfor skal I holde sabbaten; den skal være eder hellig; den som vanhelliger den, skal visselig late livet; hver den som gjør noget arbeid på den dag, han skal utryddes av sitt folk. 
02O	31	15		24360	I seks dager skal der arbeides; men på den syvende dag skal det være høihellig sabbat, hellig for Herren; hver den som gjør noget arbeid på sabbatsdagen, skal visselig late livet. 
02O	31	16		24370	Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt efter slekt, en evig pakt. 
02O	31	17		24380	Den skal være et evig tegn mellem mig og Israels barn; for i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, og på den syvende dag hvilte han og holdt sig i ro. 
02O	31	18		24390	Og da han hadde talt ut med Moses på Sinai berg, gav han ham vidnesbyrdets to tavler, tavler av sten, skrevet med Guds finger. 
02O	32	1		24400	Men da folket så at Moses drygde med å komme ned fra fjellet, samlet folket sig om Aron og sa til ham: Kom, gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 
02O	32	2		24410	Da sa Aron til dem: Ta gullringene som eders hustruer, eders sønner og eders døtre har i sine ører, og kom til mig med dem! 
02O	32	3		24420	Da tok alt folket gullringene ut av sine ører og kom til Aron med dem; 
02O	32	4		24430	og han tok imot gullet og støpte det om og laget det med meiselen til en kalv. Da sa de: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 
02O	32	5		24440	Da Aron så dette, bygget han et alter for den og lot utrope: Imorgen er det høitid for Herren! 
02O	32	6		24450	Dagen efter stod de tidlig op og ofret brennoffer og bar frem takkoffer; og folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke. 
02O	32	7		24460	Da sa Herren til Moses: Skynd dig og stig ned! Ditt folk, som du har ført op fra Egyptens land, har fordervet sin vei. 
02O	32	8		24470	De er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig en støpt kalv; den har de tilbedt og ofret til og sagt: Dette er din Gud, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 
02O	32	9		24480	Og Herren sa til Moses: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk. 
02O	32	10		24490	La nu mig få råde, så min vrede kan optendes mot dem, og jeg kan ødelegge dem; så vil jeg gjøre dig til et stort folk. 
02O	32	11		24500	Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: Herre! Hvorfor skal din vrede optendes mot ditt folk, som du har ført ut av Egyptens land med stor kraft og med veldig hånd? 
02O	32	12		24510	Hvorfor skal egypterne si: Til ulykke har han ført dem ut; han vilde slå dem ihjel i fjellene og utrydde dem av jorden? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk! 
02O	32	13		24520	Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Israel, til hvem du har sagt og svoret ved dig selv: Jeg vil gjøre eders ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette land som jeg har talt om, vil jeg gi eders ætt, og de skal eie det til evig tid. 
02O	32	14		24530	Så angret Herren det onde han hadde talt om å gjøre mot sitt folk. 
02O	32	15		24540	Og Moses vendte sig og gikk ned fra fjellet med vidnesbyrdets to tavler i sin hånd, og på begge sider av tavlene var der skrevet; både på forsiden og baksiden var der skrevet. 
02O	32	16		24550	Og tavlene var Guds arbeid, og skriften var Guds skrift, som var inngravd på tavlene. 
02O	32	17		24560	Da Josva hørte hvorledes folket støiet og skrek, sa han til Moses: Det lyder krigsrop i leiren. 
02O	32	18		24570	Men han svarte: Det lyder ikke som seiersrop og ikke som skrik over mannefall; det er lyd av sang jeg hører. 
02O	32	19		24580	Og da Moses kom nær til leiren, så han kalven og dansen; da optendtes hans vrede; han kastet tavlene fra sig og slo dem i stykker ved foten av fjellet. 
02O	32	20		24590	Og han tok kalven som de hadde gjort, og kastet den på ilden og knuste den til den blev til støv, og støvet strødde han ovenpå vannet og gav Israels barn det å drikke. 
02O	32	21		24600	Så sa Moses til Aron: Hvad har dette folk gjort dig, siden du har ført så stor en synd over det? 
02O	32	22		24610	Aron svarte: La ikke din vrede optendes, herre! Du vet selv at dette folk ligger i det onde; 
02O	32	23		24620	de sa til mig: Gjør oss en gud som kan dra foran oss! For denne Moses, han som førte oss op fra Egyptens land - vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 
02O	32	24		24630	Da sa jeg til dem: Den som har gullsmykker på sig, ta dem av sig! Så gav de mig dem, og jeg kastet dem på ilden, og således blev denne kalv til. 
02O	32	25		24640	Da Moses så at folket var ustyrlig - for Aron hadde sloppet det løs til spott for deres motstandere - 
02O	32	26		24650	så stilte han sig i porten til leiren og sa: Hver den som hører Herren til, han komme hit til mig! Da samlet alle Levis barn sig om ham. 
02O	32	27		24660	Og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver binde sitt sverd ved sin lend! Gå så frem og tilbake fra port til port i leiren og slå ihjel hver sin bror og hver sin venn og hver sin frende! 
02O	32	28		24670	Og Levis barn gjorde som Moses sa; og den dag falt det av folket omkring tre tusen mann. 
02O	32	29		24680	For Moses sa: Innvi eder idag til prester for Herren, om det så er med blodet av sønn eller bror; så skal han idag gi eder sin velsignelse. 
02O	32	30		24690	Dagen efter sa Moses til folket: I har gjort en stor synd. Nu vil jeg stige op til Herren; kanskje jeg kunde gjøre soning for eders synd. 
02O	32	31		24700	Så vendte Moses tilbake til Herren og sa: Akk, dette folk har gjort en stor synd; de har gjort sig en gud av gull. 
02O	32	32		24710	Å, om du vilde forlate dem deres synd! Men hvis ikke, da slett mig ut av din bok som du har skrevet! 
02O	32	33		24720	Da sa Herren til Moses: Hver den som har syndet mot mig, ham vil jeg slette ut av min bok. 
02O	32	34		24730	Så gå nu og før folket dit jeg har sagt dig! Se, min engel skal gå foran dig, men på min hjemsøkelses dag vil jeg hjemsøke dem for deres synd. 
02O	32	35		24740	Således slo Herren folket fordi de hadde gjort kalven - den som Aron hadde laget. 
02O	33	1		24750	Og Herren talte til Moses: Dra nu bort herfra, både du og det folk som du har ført op fra Egyptens land, til det land jeg tilsvor Abraham, Isak og Jakob, da jeg sa: Din ætt vil jeg gi det; 
02O	33	2		24760	og jeg vil sende en engel foran dig og drive ut kana'anittene, amorittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene. 
02O	33	3		24770	Dra op til et land som flyter med melk og honning; jeg vil ikke selv dra op med dig, fordi du er et hårdnakket folk; jeg vilde ellers komme til å ødelegge dig på veien. 
02O	33	4		24780	Da folket hørte denne hårde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på sig. 
02O	33	5		24790	For Herren sa til Moses: Si til Israels barn: I er et hårdnakket folk; drog jeg endog bare et øieblikk op med dig, så måtte jeg ødelegge dig; men legg nu dine smykker av dig, så jeg kan vite hvad jeg skal gjøre med dig. 
02O	33	6		24800	Da tok Israels barn sine smykker av og bar dem ikke mere, efterat de hadde draget fra fjellet Horeb. 
02O	33	7		24810	Men Moses tok et telt og slo det op utenfor leiren et godt stykke fra; han kalte det sammenkomstens telt, og enhver som søkte Herren, gikk ut til sammenkomstens telt utenfor leiren. 
02O	33	8		24820	Og hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket sig, og de stod hver i døren til sitt telt og så efter Moses, til han var kommet inn i teltet. 
02O	33	9		24830	Og når Moses var kommet inn i teltet, da senket skystøtten sig og stod i døren til teltet, og han* talte med Moses. / {* Herren.} 
02O	33	10		24840	Og alt folket så skystøtten stå i døren til teltet, og alt folket reiste sig og bøide sig hver i døren til sitt telt. 
02O	33	11		24850	Og Herren talte til Moses åsyn til åsyn, likesom en mann taler med sin næste. Så vendte han tilbake til leiren, men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, vek ikke fra teltet. 
02O	33	12		24860	Og Moses sa til Herren: Se, du sier til mig: Før dette folk op! Men du har ikke latt mig vite hvem du vil sende med mig, enda du selv har sagt: Jeg kjenner dig ved navn, og du har funnet nåde for mine øine. 
02O	33	13		24870	Dersom jeg nu har funnet nåde for dine øine, så la mig se din vei, så jeg kan kjenne dig og finne nåde for dine øine, og kom i hu at dette folk er ditt folk! 
02O	33	14		24880	Da sa han: Mitt åsyn* skal gå med, og jeg vil føre dig til hvile. / {* d.e. jeg selv.} 
02O	33	15		24890	Men han sa til ham: Dersom ditt åsyn ikke går med, da la oss ikke dra op herfra! 
02O	33	16		24900	Hvorav kan jeg da vite at jeg har funnet nåde for dine øine, jeg og ditt folk, medmindre du går med oss, så jeg og ditt folk blir æret fremfor alle folkeslag på jorden? 
02O	33	17		24910	Da sa Herren til Moses: Også det du nu ber om, vil jeg gjøre; for du har funnet nåde for mine øine, og jeg kjenner dig ved navn. 
02O	33	18		24920	Men han sa: La mig da få se din herlighet! 
02O	33	19		24930	Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn, og jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn; for jeg vil være nådig mot den som jeg er nådig imot, og miskunne mig over den som jeg miskunner mig over. 
02O	33	20		24940	Og han sa: Du kan ikke se mitt åsyn; for intet menneske kan se mig og leve. 
02O	33	21		24950	Derefter sa Herren: Se, her tett ved mig er et sted; still dig der på berget, 
02O	33	22		24960	og når min herlighet går forbi, da vil jeg la dig stå i fjellkløften, og jeg vil dekke med min hånd over dig til jeg er gått forbi; 
02O	33	23		24970	så vil jeg ta min hånd bort; da kan du se mig bakfra, men mitt åsyn kan ingen se. 
02O	34	1		24980	Og Herren sa til Moses: Hugg dig ut to stentavler likesom de første! Så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker. 
02O	34	2		24990	Hold dig så rede til imorgen tidlig! Da skal du stige op på Sinai berg og vente på mig der på toppen av fjellet. 
02O	34	3		25000	Ingen må gå med dig op, og ingen må vise sig på hele fjellet, heller ikke må får eller okser beite under dette fjell. 
02O	34	4		25010	Så hugg Moses ut to stentavler likesom de første, og han stod tidlig op om morgenen og steg op på Sinai berg, som Herren hadde befalt ham, og hadde de to stentavler i sin hånd. 
02O	34	5		25020	Og Herren steg ned i skyen og stilte sig der hos ham og ropte ut Herrens navn. 
02O	34	6		25030	Og Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og sannhet; 
02O	34	7		25040	han bevarer miskunnhet imot tusen ledd, han forlater misgjerning og overtredelse og synd; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 
02O	34	8		25050	Da bøide Moses sig hastig til jorden og tilbad. 
02O	34	9		25060	Og han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så gå med oss, Herre! For vel er det et hårdnakket folk; men du vil jo forlate oss vår misgjerning og vår synd og gjøre oss til din eiendom. 
02O	34	10		25070	Han svarte: Se, jeg vil gjøre en pakt: For hele ditt folks øine vil jeg gjøre underfulle ting, ting som det ikke har vært make til på hele jorden eller hos noget folkeslag; og hele det folk som du lever blandt, skal se Herrens gjerning, hvor forferdelig den er, den som jeg vil gjøre for dig. 
02O	34	11		25080	Hold du de bud jeg gir dig idag! Se, jeg vil jage amorittene og kana'anittene og hetittene og ferisittene og hevittene og jebusittene bort for dig. 
02O	34	12		25090	Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med innbyggerne i det land du kommer til, forat de ikke skal bli til en snare blandt eder. 
02O	34	13		25100	I skal rive ned deres altere, og I skal slå i stykker deres billedstøtter, og I skal hugge ned deres Astarte-billeder*. / {* et slags avgudsbilleder.} 
02O	34	14		25110	Du skal ikke tilbede nogen fremmed gud; for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han. 
02O	34	15		25120	Ta dig i vare så du ikke gjør nogen pakt med landets innbyggere! For de vil drive avgudsdyrkelse og ofre til sine guder, og når de da innbyr dig, så vil du ete av deres offer. 
02O	34	16		25130	Og du vil ta hustruer blandt deres døtre til dine sønner, og deres døtre vil drive avgudsdyrkelse med sine guder og få dine sønner til å gjøre det samme. 
02O	34	17		25140	Støpte gudebilleder skal du ikke gjøre dig. 
02O	34	18		25150	De usyrede brøds høitid skal du holde; i syv dager skal du ete usyret brød, som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i måneden abib; for i måneden abib drog du ut av Egypten. 
02O	34	19		25160	Alt det som åpner morsliv, hører mig til, alt ditt fe av hankjønn som åpner morsliv, enten det er storfe eller småfe. 
02O	34	20		25170	Og det som åpner morsliv av asener, skal du løse med et stykke småfe, men dersom du ikke løser det, da skal du bryte nakken på det. Hver førstefødt blandt dine sønner skal du løse, og ingen skal vise sig tomhendt for mitt åsyn. 
02O	34	21		25180	Seks dager skal du arbeide, og på den syvende dag skal du hvile; om det så er i våronnen eller høstonnen, så skal du holde hviledagen. 
02O	34	22		25190	Ukenes høitid* skal du holde når du får førstegrøden av hvetehøsten, og innsamlingens høitid** når året er omme. / {* d.e. pinsen, 7 uker efter påske, 3MO 23, 15. 5MO 16, 9.} / {** d.e. løvsalenes høitid, 3MO 23, 34 fg.} 
02O	34	23		25200	Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, Israels Guds åsyn. 
02O	34	24		25210	For jeg vil jage hedningene bort for dig og utvide ditt land, og ingen skal attrå ditt land mens du går op for å vise dig for Herren din Guds åsyn tre ganger om året. 
02O	34	25		25220	Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer, så lenge det er syret brød hos dig, og påskehøitidens slaktoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen. 
02O	34	26		25230	Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herren din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk. 
02O	34	27		25240	Og Herren sa til Moses: Skriv nu du op disse ord! For efter disse ord har jeg gjort en pakt med dig og med Israel. 
02O	34	28		25250	Og han var der hos Herren firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann; og han* skrev på tavlene paktens ord, de ti ord. / {* Herren.} 
02O	34	29		25260	Så gikk Moses ned fra Sinai berg, og da han gikk ned fra fjellet, hadde han vidnesbyrdets to tavler i sin hånd; men Moses visste ikke at hans ansikts hud skinte fordi han* hadde talt med ham. / {* Herren.} 
02O	34	30		25270	Og Aron og alle Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og de fryktet for å komme nær til ham. 
02O	34	31		25280	Da kalte Moses på dem, og Aron og alle menighetens høvdinger vendte tilbake til ham, og Moses talte til dem. 
02O	34	32		25290	Derefter gikk alle Israels barn nær til, og han bar frem til dem alle de bud som Herren hadde gitt ham på Sinai berg. 
02O	34	33		25300	Og da Moses holdt op å tale til dem, la han et dekke over sitt ansikt. 
02O	34	34		25310	Men når Moses gikk inn for Herrens åsyn for å tale med ham, tok han dekket av, til han gikk ut igjen; og når han kom ut, talte han til Israels barn det som var blitt sagt ham. 
02O	34	35		25320	Og Israels barn så at huden på Moses' ansikt skinte; og Moses la atter dekket over sitt ansikt, til han gikk inn igjen for å tale med ham. 
02O	35	1		25330	Og Moses kalte sammen hele Israels barns menighet og sa til dem: Dette er det som Herren har befalt at I skal gjøre: 
02O	35	2		25340	I seks dager skal der gjøres arbeid, men den syvende dag skal I holde hellig hvile, en høihellig sabbat for Herren; enhver som gjør noget arbeid på den dag, skal lide døden. 
02O	35	3		25350	I skal ikke tende op ild i nogen av eders boliger i sabbatsdagen. 
02O	35	4		25360	Og Moses sa til hele Israels barns menighet: Dette er det som Herren har befalt: 
02O	35	5		25370	Ta ut en gave til Herren av det I eier! Enhver som har hjertelag til det, skal komme med gaven til Herren, gull og sølv og kobber 
02O	35	6		25380	og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår 
02O	35	7		25390	og rødfarvede værskinn og takasskinn og akasietre 
02O	35	8		25400	og olje til lysestaken og krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse 
02O	35	9		25410	og onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken. 
02O	35	10		25420	Og enhver av eder som er kunstforstandig, skal komme og gjøre alt det Herren har befalt: 
02O	35	11		25430	tabernaklet med dekke og varetak, med kroker og planker, tverrstenger, stolper og fotstykker, 
02O	35	12		25440	arken med stenger, nådestolen og det dekkende forheng, 
02O	35	13		25450	bordet med stenger og alt som hører til, og skuebrødene 
02O	35	14		25460	og lysestaken og det som hører til den, og lampene og oljen til lysestaken, 
02O	35	15		25470	og røkoffer-alteret med stenger og salvings-oljen og den velluktende røkelse og dekket for inngangen - for inngangen til tabernaklet, 
02O	35	16		25480	brennoffer-alteret med kobbergitteret, stengene og alt som hører til, karet med fotstykke, 
02O	35	17		25490	omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene, og forhenget til forgårdens port, 
02O	35	18		25500	pluggene både til tabernaklet og til forgården og snorene dertil, 
02O	35	19		25510	embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og klærne for hans sønner til prestetjenesten. 
02O	35	20		25520	Og hele Israels barns menighet gikk bort fra Moses. 
02O	35	21		25530	Og de kom enhver hvis hjerte drev ham til det; og enhver hvis ånd tilskyndte ham, kom med gaver til Herren til arbeidet på sammenkomstens telt og til all tjeneste der og til de hellige klær. 
02O	35	22		25540	De kom både menn og kvinner: Enhver som hadde hjertelag til det, kom med spenner og ørenringer og fingerringer og kulekjeder, alle slags saker av gull; og likeså kom enhver som vilde vie en gave av gull til Herren. 
02O	35	23		25550	Og enhver som eide blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og gjetehår og rødfarvede værskinn og takasskinn, kom med det. 
02O	35	24		25560	Enhver som vilde gi en gave av sølv eller kobber, kom med sin gave til Herren; og enhver som eide akasietre til noget av det som skulde arbeides, han kom med det. 
02O	35	25		25570	Og enhver kvinne som var kunstforstandig, spant med sine hender, og de kom med det de hadde spunnet, blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn. 
02O	35	26		25580	Og alle kvinner hvis hu og evner drev dem til det, spant gjetehårene. 
02O	35	27		25590	Og høvdingene bar frem onyksstenene og de andre edelstener til å sette på livkjortelen og på brystduken, 
02O	35	28		25600	og krydderiene og oljen til lysestaken og til salvings-oljen og til den velluktende røkelse. 
02O	35	29		25610	Enhver mann og kvinne av Israels barn hvis hjerte drev dem til å gi noget til det store verk som Herren ved Moses hadde befalt å gjøre, de kom med det som en frivillig gave til Herren. 
02O	35	30		25620	Og Moses sa til Israels barn: Se, Herren har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme; 
02O	35	31		25630	han har fylt ham med Guds Ånd, med visdom, med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid 
02O	35	32		25640	og til å uttenke kunstverker, til å arbeide i gull og i sølv og i kobber 
02O	35	33		25650	og til å slipe stener til innfatning og skjære ut i tre, til å utføre alle slags kunstverker. 
02O	35	34		25660	Og forstand til å lære andre har han gitt både ham og Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme. 
02O	35	35		25670	Han har fylt dem med kunstnergaver, så de kan utføre alle slags treskjæring og kunstvevning og utsydd arbeid med blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lingarn og almindelig vevning - utføre alle slags arbeid og uttenke kunstverker. 
02O	36	1		25680	Og Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt forstand og kunnskap, så de forstod sig på alt det arbeid som skulde til for å få helligdommen ferdig, gjorde i ett og alt som Herren hadde sagt. 
02O	36	2		25690	For Moses kalte Besalel og Oholiab og alle kunstforstandige menn, som Herren hadde gitt kunstnergaver, alle hvis hjerte drev dem, til å skride til verket for å fullføre det. 
02O	36	3		25700	Og de fikk hos Moses hele den gave som Israels barn hadde båret frem til det arbeid som skulde utføres for å få helligdommen ferdig. Men folket bar fremdeles frivillige gaver frem til ham hver morgen. 
02O	36	4		25710	Da kom alle de kunstforstandige menn som utførte alt arbeidet ved helligdommen, enhver fra det arbeid han var i ferd med, 
02O	36	5		25720	og de sa til Moses: Folket bærer frem meget mere enn det trenges til det arbeid som Herren har befalt å fullføre. 
02O	36	6		25730	Da lot Moses rope ut i hele leiren: Ingen, hverken mann eller kvinne, skal lenger bære noget frem som gave til helligdommen! Så holdt folket op med å bære frem gaver. 
02O	36	7		25740	Men det som var gitt, var nok til hele det arbeid som skulde fullføres, ja mere enn nok. 
02O	36	8		25750	Så gjorde da alle de kunstforstandige blandt dem som var med i arbeidet, tabernaklet av ti tepper; av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull blev de gjort med kjeruber på i kunstvevning. 
02O	36	9		25760	Hvert teppe var åtte og tyve alen langt og fire alen bredt; alle teppene holdt samme mål. 
02O	36	10		25770	Fem av teppene festet de sammen, det ene til det andre, og likeså de andre fem tepper. 
02O	36	11		25780	Og de gjorde hemper av blå ull i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være; likeså gjorde de i kanten på det ytterste teppe, der hvor den andre sammenfesting skulde være. 
02O	36	12		25790	Femti hemper gjorde de på det ene teppe, og femti hemper gjorde de ytterst på det teppe som var der hvor den andre sammenfesting skulde være; hempene var like mot hverandre, den ene mot den andre. 
02O	36	13		25800	Og de gjorde femti gullkroker og festet teppene til hverandre med krokene, så tabernaklet blev et sammenhengende telt. 
02O	36	14		25810	Så gjorde de tepper av gjetehår til et dekke over tabernaklet; elleve sådanne tepper gjorde de. 
02O	36	15		25820	Hvert teppe var tretti alen langt og fire alen bredt; alle de elleve tepper holdt samme mål. 
02O	36	16		25830	Og de festet fem av teppene sammen for sig og seks for sig. 
02O	36	17		25840	De gjorde femti hemper i kanten på det ene teppe, ytterst der hvor sammenfestingen skulde være, og likeså femti hemper i kanten på det andre teppe, der hvor sammenfestingen skulde være. 
02O	36	18		25850	Og de gjorde femti kobberkroker til å feste teppene sammen med så det blev ett dekke. 
02O	36	19		25860	Over dekket gjorde de et varetak av rødfarvede værskinn og ovenpå det et varetak av takasskinn. 
02O	36	20		25870	Plankene til tabernaklet gjorde de av akasietre og reiste dem på ende. 
02O	36	21		25880	Hver planke var ti alen lang og halvannen alen bred. 
02O	36	22		25890	På hver planke var det to tapper, med en tverrlist imellem; således gjorde de med alle plankene til tabernaklet. 
02O	36	23		25900	Og av plankene som de gjorde til tabernaklet, reiste de tyve planker på den side som vendte mot syd; 
02O	36	24		25910	og firti fotstykker av sølv gjorde de til å sette under de tyve planker, to fotstykker under hver planke til å feste begge tappene i. 
02O	36	25		25920	Likeså gjorde de tyve planker til tabernaklets andre side, den som vendte mot nord, 
02O	36	26		25930	og til dem firti fotstykker av sølv, to fotstykker under hver planke. 
02O	36	27		25940	Til baksiden av tabernaklet, mot vest, gjorde de seks planker. 
02O	36	28		25950	Og to planker gjorde de til tabernaklets hjørner på baksiden; 
02O	36	29		25960	de var dobbelte nedenfra og likeledes begge dobbelte helt op, til den første ring; således gjorde de med dem begge på begge hjørnene. 
02O	36	30		25970	Således blev det åtte planker med sine fotstykker av sølv - seksten fotstykker, to under hver planke. 
02O	36	31		25980	Så gjorde de tverrstenger av akasietre, fem til plankene på den ene side av tabernaklet 
02O	36	32		25990	og fem til plankene på den andre side, og fem til plankene på baksiden av tabernaklet, mot vest. 
02O	36	33		26000	Og den mellemste tverrstang satte de således at den gikk tvert over midt på plankeveggen, fra den ene ende til den andre. 
02O	36	34		26010	Plankene klædde de med gull, og ringene på dem, som tverrstengene skulde stikkes i, gjorde de helt av gull; tverrstengene klædde de også med gull. 
02O	36	35		26020	Så gjorde de forhenget av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn; de gjorde det i kunstvevning med kjeruber på. 
02O	36	36		26030	Og de gjorde fire stolper av akasietre til forhenget og klædde dem med gull; hakene på dem var av gull, og de støpte fire fotstykker av sølv til dem. 
02O	36	37		26040	Til teltdøren gjorde de et teppe av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn med utsydd arbeid, 
02O	36	38		26050	og til teppet fem stolper med sine haker, og de klædde stolpehodene og stengene med gull; og til stolpene gjorde de fem fotstykker av kobber. 
02O	37	1		26060	Og Besalel gjorde arken av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi. 
02O	37	2		26070	Han klædde den med rent gull, både innvendig og utvendig, og han gjorde en gullkrans på den rundt omkring. 
02O	37	3		26080	Han støpte fire gullringer som han festet i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre. 
02O	37	4		26090	Så gjorde han stenger av akasietre og klædde dem med gull, 
02O	37	5		26100	og han stakk stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kunde bæres. 
02O	37	6		26110	Så gjorde han en nådestol av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred. 
02O	37	7		26120	Og han gjorde to kjeruber av gull; i drevet arbeid gjorde han dem og satte dem ved begge endene av nådestolen, 
02O	37	8		26130	en kjerub ved den ene ende og en kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen gjorde han kjerubene, én på hver ende av den. 
02O	37	9		26140	Kjerubene holdt vingene utbredt og opløftet, så de dekket over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter vendte mot hverandre; mot nådestolen vendte kjerubene sitt ansikt. 
02O	37	10		26150	Så gjorde han bordet av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit. 
02O	37	11		26160	Han klædde det med rent gull og gjorde en gullkrans på det rundt omkring. 
02O	37	12		26170	Og han gjorde en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen gjorde han en gullkrans. 
02O	37	13		26180	Så støpte han fire gullringer til det og satte ringene i de fire hjørner på de fire føtter. 
02O	37	14		26190	Like ved listen satt ringene til å stikke stengene i, så bordet kunde bæres. 
02O	37	15		26200	Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med gull; på dem skulde bordet bæres. 
02O	37	16		26210	Så gjorde han karene som skulde stå på bordet, av rent gull, fatene og skålene som hørte til bordet, og begerne og kannene som det skulde ofres drikkoffer med. 
02O	37	17		26220	Så gjorde han lysestaken av rent gull; i drevet arbeid gjorde han den; både foten på den og stangen, begerne og knoppene og blomstene var i ett med den. 
02O	37	18		26230	Seks armer gikk ut fra dens sider, tre armer fra den ene side og tre fra den andre. 
02O	37	19		26240	Det var tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således var det på alle de seks armer som gikk ut fra lysestaken. 
02O	37	20		26250	På selve lysestaken var det fire mandelformede beger med knopper og blomster, 
02O	37	21		26260	én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som gikk ut fra lysestaken. 
02O	37	22		26270	Både knoppene og armene var i ett med den; alt sammen var ett drevet arbeid av rent gull. 
02O	37	23		26280	Så gjorde han syv lamper til lysestaken og lysesakser og brikker til den av rent gull. 
02O	37	24		26290	Én talent rent gull brukte han til lysestaken og alle redskaper som hørte til den. 
02O	37	25		26300	Så gjorde han røkoffer-alteret av akasietre, en alen langt og en alen bredt, firkantet, og to alen høit; hornene på alteret var i ett med det. 
02O	37	26		26310	Han klædde det med rent gull, både ovenpå og på sidene rundt omkring og på hornene; og han gjorde en gullkrans på det rundt omkring. 
02O	37	27		26320	Og han gjorde to gullringer til det og satte dem nedenfor kransen, på begge sider av det, to på hver side; de skulde være til å stikke stenger i, så alteret kunde bæres på dem. 
02O	37	28		26330	Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med gull. 
02O	37	29		26340	Så laget han den hellige salvings-olje og den rene røkelse av velluktende krydderier, slik som det gjøres av dem som lager salver. 
02O	38	1		26350	Så gjorde han brennoffer-alteret av akasietre, fem alen langt og fem alen bredt, firkantet, og tre alen høit. 
02O	38	2		26360	Og han gjorde et horn på hvert av dets fire hjørner, og hornene var i ett med alteret; og han klædde det med kobber. 
02O	38	3		26370	Derefter gjorde han alle de redskaper som hørte til alteret, bøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, kjøttgaflene og fyrfatene; alle disse redskaper gjorde han av kobber. 
02O	38	4		26380	Til alteret gjorde han et gitter, et nettverk av kobber, og han satte det under dets avsats nedentil, så det rakk til midt på alteret. 
02O	38	5		26390	Og han støpte fire ringer til de fire hjørner av kobber-gitteret til å stikke stengene i. 
02O	38	6		26400	Stengene gjorde han av akasietre og klædde dem med kobber. 
02O	38	7		26410	Og han stakk stengene inn i ringene på alterets sider, så det kunde bæres på dem; alteret gjorde han av bord, så det var hult. 
02O	38	8		26420	Siden gjorde han karet og dets fotstykke av kobber og brukte dertil speil* som tilhørte de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt. / {* kobberspeil.} 
02O	38	9		26430	Så gjorde han forgården: På den side som vendte mot syd, gjorde han omhengene til forgården av fint, tvunnet lingarn, hundre alen lange, 
02O	38	10		26440	de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv. 
02O	38	11		26450	På den nordre side gjorde han også omheng, hundre alen lange, de tyve stolper dertil og de tyve fotstykker til dem av kobber og hakene på stolpene og stengene til dem av sølv. 
02O	38	12		26460	På den vestre side gjorde han omheng på femti alen, de ti stolper dertil og de ti fotstykker til dem, hakene på stolpene og stengene til dem av sølv. 
02O	38	13		26470	Og på forsiden, mot øst, gjorde han også omheng på femti alen, 
02O	38	14		26480	femten alen på den ene kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem, 
02O	38	15		26490	og femten alen på den andre kant, de tre stolper dertil og de tre fotstykker til dem, så det blev likt på begge sider av forgårdens port. 
02O	38	16		26500	Alle forgårdens omheng helt rundt var av fint, tvunnet lingarn. 
02O	38	17		26510	Fotstykkene til stolpene var av kobber; hakene på stolpene og stengene til dem var av sølv, og stolpehodene var klædd med sølv. Alle disse stolper i forgården var sammenbundet med stenger av sølv. 
02O	38	18		26520	Forhenget til forgårdens port var i utsydd arbeid av blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, tyve alen langt og fem alen høit efter vevens bredde, i likhet med forgårdens omheng. 
02O	38	19		26530	De fire stolper dertil og de fire fotstykker til dem var av kobber; hakene på dem var av sølv; stolpehodene var klædd med sølv, og stengene til dem var av sølv. 
02O	38	20		26540	Alle pluggene til tabernaklet og til forgården helt rundt var av kobber. 
02O	38	21		26550	Her følger regnskapet over hvad som gikk med til tabernaklet, vidnesbyrdets telt - for Moses bød levittene å regne det over, og Itamar, sønn av Aron, presten, forestod utregningen. 
02O	38	22		26560	Men Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, var den som gjorde alt det Herren hadde befalt Moses, 
02O	38	23		26570	og sammen med ham Oholiab, Akisamaks sønn, av Dans stamme, som var kyndig i utskjæring og i kunstvevning og utsyning med blå og purpurrød og karmosinrød ull og med fint lingarn - : 
02O	38	24		26580	Alt det gull som blev brukt til arbeidet med å gjøre hele helligdommen ferdig, det vidde gul, var ni og tyve talenter og syv hundre og tretti sekel efter helligdommens vekt. 
02O	38	25		26590	Og sølvet som blev gitt av dem i menigheten som var mønstret, var hundre talenter og ett tusen, syv hundre og fem og sytti sekel efter helligdommens vekt, 
02O	38	26		26600	en beka eller en halv sekel efter helligdommens vekt for hver enkelt som blev optatt blandt de mønstrede, fra tyveårsalderen og opover, og det var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann. 
02O	38	27		26610	De hundre talenter sølv blev brukt til å støpe fotstykkene til helligdommen og fotstykkene til forhenget, hundre fotstykker av de hundre talenter, en talent til hvert fotstykke. 
02O	38	28		26620	Og de tusen, syv hundre og fem og sytti sekel brukte de til hakene på stolpene, til å klæ stolpehodene og til å sammenbinde dem med stenger. 
02O	38	29		26630	Det vidde kobber var sytti talenter og to tusen og fire hundre sekel. 
02O	38	30		26640	Av det gjorde de fotstykkene ved inngangen til sammenkomstens telt og kobber-alteret og kobber-gitteret som hørte til, og alle alterets redskaper 
02O	38	31		26650	og fotstykkene til forgården rundt omkring og fotstykkene ved forgårdens port og alle pluggene til tabernaklet og alle pluggene til forgården rundt omkring. 
02O	39	1		26660	Av den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull gjorde de embedsklær til tjenesten i helligdommen; og de gjorde de hellige klær som Aron skulde ha, således som Herren hadde befalt Moses 
02O	39	2		26670	Livkjortelen gjorde de av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 
02O	39	3		26680	De hamret ut gullet til plater og klippet det op til tråder, så det kunde virkes inn i den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull og i det fine lingarn med kunstvevning. 
02O	39	4		26690	De gjorde skulderstykker som blev festet til hverandre; med dem blev den hektet sammen i begge ender. 
02O	39	5		26700	Beltet som skulde sitte på den og holde den sammen, gjorde de i ett stykke med den og i samme slags vevning som den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	39	6		26710	Så gjorde de onyksstenene i stand og satte dem inn i flettverk av gull; på dem var navnene på Israels barn innskåret, likesom på et signet. 
02O	39	7		26720	Og de satte dem på livkjortelens skulderstykker, forat de skulde minne om Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	39	8		26730	Så gjorde de brystduken i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn. 
02O	39	9		26740	Den var firkantet og dobbelt lagt; et spann lang og et spann bred var den og dobbelt lagt. 
02O	39	10		26750	Og de satte på den fire rader med stener. I en rad var det en karneol, en topas og en smaragd; det var den første rad. 
02O	39	11		26760	I den annen rad var det en karfunkel, en safir og en diamant, 
02O	39	12		26770	og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst, 
02O	39	13		26780	og i den fjerde rad en krysolitt, en onyks og en jaspis. De blev innfattet i hver sitt flettverk av gull. 
02O	39	14		26790	Stenene var tolv i tallet efter navnene på Israels sønner, en for hvert navn; på hver sten var navnet på en av de tolv stammer innskåret, likesom på et signet. 
02O	39	15		26800	Til brystduken gjorde de også kjeder av rent gull, slynget som snorer. 
02O	39	16		26810	Likeså gjorde de to flettverk av gull og to gullringer, og de satte de to ringer på hver sitt hjørne av brystduken, 
02O	39	17		26820	og de festet de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken. 
02O	39	18		26830	Og de to andre ender av de to slyngede kjeder festet de i de to flettverk og festet dem så til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. 
02O	39	19		26840	Så gjorde de to gullringer og satte dem på de to andre hjørner av brystduken, på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen. 
02O	39	20		26850	Og de gjorde ennu to gullringer og satte dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte. 
02O	39	21		26860	Ringene på brystduken bandt de til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken satt ovenfor livkjortelens belte og ikke kunde skilles fra livkjortelen - således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	39	22		26870	Så gjorde de overkjortelen som hører til livkjortelen, av vevd arbeid, helt igjennem av blå ull. 
02O	39	23		26880	Midt på overkjortelen var det en åpning - likesom åpningen på en brynje - og rundt omkring åpningen var det en bord, forat den ikke skulde revne. 
02O	39	24		26890	På overkjortelens kant nedentil satte de granatepler av tvunnet blå og purpurrød og karmosinrød ull. 
02O	39	25		26900	Og de gjorde bjeller av rent gull, og de satte bjellene rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, imellem granateplene, 
02O	39	26		26910	en bjelle og et granateple og så atter en bjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, til bruk ved tjenesten, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	39	27		26920	Så gjorde de de vevde underkjortler av fint lin til Aron og hans sønner, 
02O	39	28		26930	og huen av fint lin og de høie huer til pryd av fint lin og lerretsbenklærne av fint, tvunnet lingarn, 
02O	39	29		26940	og beltet av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull i utsydd arbeid, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	39	30		26950	Så gjorde de platen, det hellige hodesmykke, av rent gull, og de skrev på den, således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren. 
02O	39	31		26960	Og de satte en snor av blå ull i den for å feste den til huen oventil, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	39	32		26970	Således blev hele arbeidet med tabernaklet, sammenkomstens telt, fullendt. Israels barn gjorde det i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	39	33		26980	Og de førte tabernaklet frem til Moses: teltet med alt som hørte til det, krokene, plankene, tverrstengene og stolpene og fotstykkene 
02O	39	34		26990	og varetaket av rødfarvede værskinn og varetaket av takasskinn og det dekkende forheng, 
02O	39	35		27000	vidnesbyrdets ark med sine stenger og nådestolen, 
02O	39	36		27010	bordet med alt som hørte til, og skuebrødene, 
02O	39	37		27020	lysestaken av rent gull med lampene som skulde settes i rad, og alt som hørte til, og oljen til lysestaken 
02O	39	38		27030	Og det gullklædde alter og salvings-oljen og den velluktende røkelse og teppet for inngangen til teltet, 
02O	39	39		27040	kobber-alteret og kobber-gitteret til det, stengene og alt som hørte til, tvettekaret med sitt fotstykke, 
02O	39	40		27050	omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene og teppet til forgårdens port, snorene og pluggene og alle de ting som skulde brukes til tjenesten i tabernaklet, sammenkomstens telt, 
02O	39	41		27060	embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner. 
02O	39	42		27070	Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn i ett og alt hele arbeidet. 
02O	39	43		27080	Og Moses så på alt det som var gjort, og da han så at det var ferdig, og at de i alle deler hadde gjort det således som Herren hadde befalt, da velsignet han dem. 
02O	40	1		27090	Og Herren talte til Moses og sa: 
02O	40	2		27100	I den første måned, på den første dag i måneden, skal du reise tabernaklet, sammenkomstens telt. 
02O	40	3		27110	Der skal du sette vidnesbyrdets ark og dekke for arken med forhenget. 
02O	40	4		27120	Så skal du sette inn bordet, og på det skal du legge alt som skal ligge på det; og du skal bære inn lysestaken og sette op lampene på den. 
02O	40	5		27130	Og du skal sette det gullklædde røkoffer-alter foran vidnesbyrdets ark og henge op teppet for inngangen til tabernaklet. 
02O	40	6		27140	Brennoffer-alteret skal du sette foran inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt. 
02O	40	7		27150	Og tvettekaret skal du sette mellem sammenkomstens telt og alteret og ha vann i det. 
02O	40	8		27160	Og så skal du sette op forgården rundt omkring og henge op teppet for porten til forgården. 
02O	40	9		27170	Derefter skal du ta salvingsoljen og salve tabernaklet og alt som er i det, og du skal hellige tabernaklet og alt som hører det til, så det blir hellig. 
02O	40	10		27180	Og du skal salve brennofferalteret og alt som hører det til, og du skal hellige alteret, og alteret skal være høihellig. 
02O	40	11		27190	Og du skal salve tvettekaret og dets fotstykke og hellige det. 
02O	40	12		27200	Så skal du føre Aron og hans sønner frem til inngangen til sammenkomstens telt Og tvette dem med vann. 
02O	40	13		27210	Og du skal klæ Aron i de hellige klær og salve ham og hellige ham, og så skal han tjene mig som prest. 
02O	40	14		27220	Og hans sønner skal du også føre frem og klæ dem i underkjortlene. 
02O	40	15		27230	Og du skal salve dem, likesom du salvet deres far, og så skal de tjene mig som prester; og denne salving skal gi dem retten til prestedømmet for evig tid, slekt efter slekt. 
02O	40	16		27240	Og Moses gjorde så; han gjorde i ett og alt således som Herren befalte ham. 
02O	40	17		27250	I den første måned i det annet år, på den første dag i måneden, var det tabernaklet blev reist. 
02O	40	18		27260	Da reiste Moses tabernaklet: Han satte ned fotstykkene og stilte op plankene, la tverrstengene inn og reiste stolpene. 
02O	40	19		27270	Så bredte han ut dekket over tabernaklet og la varetaket ovenpå, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	40	20		27280	Derefter tok han og la vidnesbyrdet i arken og satte stengene i og satte nådestolen ovenpå arken. 
02O	40	21		27290	Og arken satte han inn i tabernaklet og hengte op det dekkende forheng foran vidnesbyrdets ark, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	40	22		27300	Så satte han bordet i sammenkomstens telt ved den nordre vegg av tabernaklet utenfor forhenget 
02O	40	23		27310	og la brødene i rad på det for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses 
02O	40	24		27320	Lysestaken satte han i sammenkomstens telt midt imot bordet ved den søndre vegg av tabernaklet 
02O	40	25		27330	og satte op lampene for Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt Moses 
02O	40	26		27340	Så satte han det gullklædde alter i sammenkomstens telt foran forhenget 
02O	40	27		27350	og brente velluktende røkelse på det, således som Herren hadde befalt Moses 
02O	40	28		27360	Derefter hengte han op teppet for inngangen til tabernaklet. 
02O	40	29		27370	Brennoffer-alteret satte han ved inngangen til tabernaklet, sammenkomstens telt, og ofret brennoffer og matoffer på det, således som Herren hadde befalt Moses 
02O	40	30		27380	Tvettekaret satte han mellem sammenkomstens telt og alteret og hadde vann i det til å tvette sig med. 
02O	40	31		27390	Og Moses og Aron og hans sønner tvettet sine hender og sine føtter i det. 
02O	40	32		27400	Når de gikk inn i sammenkomstens telt, og når de trådte nær til alteret, tvettet de sig, således som Herren hadde befalt Moses. 
02O	40	33		27410	Så reiste han op forgården omkring tabernaklet og alteret og hengte op teppet for porten til forgården. Således fullendte Moses verket. 
02O	40	34		27420	Da dekket skyen sammenkomstens telt, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. 
02O	40	35		27430	Og Moses kunde ikke gå inn i sammenkomstens telt fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet. 
02O	40	36		27440	Og når skyen løftet sig fra tabernaklet, brøt Israels barn op; så gjorde de på alle sine tog. 
02O	40	37		27450	Men når skyen ikke løftet sig, brøt de ikke op, men ventet til den dag den atter løftet sig. 
02O	40	38		27460	For Herrens sky lå over tabernaklet om dagen, og om natten lyste den som ild, for alle Israels barns øine på alle deres tog. 
03O	1	1		27470	Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt og sa: 
03O	1	2		27480	Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen av eder vil bære frem for Herren et offer av buskapen, så kan I ta eders offer enten av storfeet eller av småfeet. 
03O	1	3		27490	Dersom hans offer er et brennoffer av storfeet, skal han ofre en han uten lyte; han skal føre den frem til inngangen til sammenkomstens telt, forat han kan være til velbehag for Herrens åsyn. 
03O	1	4		27500	Og han skal legge sin hånd på brennofferets hode, så vil Herren ha velbehag i det og la det bli til soning for ham. 
03O	1	5		27510	Så skal han slakte den unge okse for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal bære blodet frem og sprenge blodet rundt om på det alter som står ved inngangen til sammenkomstens telt. 
03O	1	6		27520	Og så skal han flå brennofferet og dele det op i sine stykker. 
03O	1	7		27530	Og Arons, prestens, sønner skal gjøre op ild på alteret og legge ved til rette på ilden. 
03O	1	8		27540	Så skal Arons sønner, prestene, legge stykkene, hodet og fettet, til rette på veden over ilden på alteret. 
03O	1	9		27550	Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten brenne det alt sammen på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 
03O	1	10		27560	Men dersom hans offer er et brennoffer av småfeet, av fårene eller av gjetene, så skal han ofre en han uten lyte. 
03O	1	11		27570	Og han skal slakte den på nordsiden av alteret for Herrens åsyn; og Arons sønner, prestene, skal sprenge dens blod rundt om på alteret. 
03O	1	12		27580	Så skal han dele den op i sine stykker og ta med hodet og fettet; og presten skal legge dem til rette på veden over ilden på alteret. 
03O	1	13		27590	Innvollene og føttene skal tvettes med vann, og så skal presten bære det alt sammen frem og brenne det på alteret; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 
03O	1	14		27600	Men dersom hans offer til Herren er et brennoffer av fugler, så skal han ta sitt offer enten av turtelduer eller av dueunger. 
03O	1	15		27610	Og presten skal bære fuglen frem til alteret og vri hodet av den og brenne det på alteret; og dens blod skal krystes ut mot alterets vegg. 
03O	1	16		27620	Så skal han ta ut dens kro med urenheten som er i den, og kaste den på askehaugen ved østsiden av alteret. 
03O	1	17		27630	Derefter skal han flekke fuglen ved vingene, dog uten å rive dem av, og så skal presten brenne den på alteret på veden over ilden; det er et brennoffer, et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 
03O	2	1		27640	Når nogen vil ofre et matoffer til Herren, så skal hans offer være fint mel; og han skal helle olje på det og legge virak ved. 
03O	2	2		27650	Så skal han bære det frem til Arons sønner, prestene, og presten skal ta en håndfull av det, av det fine mel og av oljen, dessuten all viraken, og han skal brenne det som ihukommelses-offer på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 
03O	2	3		27660	Det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer. 
03O	2	4		27670	Og når du vil ofre et matoffer av noget som er bakt i ovn, så skal det være av fint mel, usyrede kaker med olje i eller usyrede brødleiver smurt med olje. 
03O	2	5		27680	Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt på helle, så skal det være av fint mel som er blandet med olje og usyret. 
03O	2	6		27690	Du skal bryte det i stykker og helle olje på det; det er et matoffer. 
03O	2	7		27700	Og dersom ditt offer er et matoffer som er stekt i panne, så skal det lages av fint mel med olje. 
03O	2	8		27710	Det matoffer som er tillaget på en av disse måter, skal du bære frem for Herren; du skal komme til presten med det, og han skal bære det frem til alteret. 
03O	2	9		27720	Og presten skal av matofferet ta ut ihukommelses-offeret og brenne det på alteret; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 
03O	2	10		27730	Og det som blir tilovers av matofferet, skal Aron og hans sønner ha; det hører til det som er høihellig av Herrens ildoffer. 
03O	2	11		27740	Intet matoffer som I vil ofre til Herren, skal lages til med noget som er surt; for hverken av surdeig eller av honning skal I brenne ildoffer for Herren. 
03O	2	12		27750	Som en førstegrøde-gave kan I bære slike offer frem for Herren, men på alteret skal de ikke komme, til velbehagelig duft. 
03O	2	13		27760	Alle dine matoffer skal du salte; du skal ikke la det fattes på salt i ditt matoffer; for saltet hører til din Guds pakt; til alle dine offer skal du bære frem salt. 
03O	2	14		27770	Dersom du vil ofre et matoffer av førstegrøden til Herren, så skal du ofre aks som er ristet over ilden, nyhøstet korn som er knust; det skal være ditt matoffer av førstegrøden. 
03O	2	15		27780	Du skal ha olje på det og legge virak ved; det er et matoffer. 
03O	2	16		27790	Og presten skal til ihukommelses-offer brenne noget av det knuste korn og av oljen og dessuten all viraken; det er et ildoffer for Herren. 
03O	3	1		27800	Dersom nogen vil bære frem et takkoffer, og han tar det av storfeet, så skal det offerdyr han fører frem for Herrens åsyn, enten det er han eller hun, være uten lyte. 
03O	3	2		27810	Han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det ved inngangen til sammenkomstens telt; og Arons sønner, prestene, skal sprenge blodet rundt om på alteret. 
03O	3	3		27820	Så skal han av takkofferet ofre et ildoffer til Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 
03O	3	4		27830	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 
03O	3	5		27840	Og Arons sønner skal brenne det på alteret sammen med brennofferet som ligger over veden på ilden; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 
03O	3	6		27850	Dersom han vil bære frem for Herren et takkoffer av småfeet, så skal han ofre en han eller hun uten lyte. 
03O	3	7		27860	Er det et får han vil ofre, så skal han føre det frem for Herrens åsyn 
03O	3	8		27870	og legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret. 
03O	3	9		27880	Så skal han av takkofferet bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet: hele halen - den skal han skjære av like ved ryggbenet - og fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 
03O	3	10		27890	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 
03O	3	11		27900	Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid for Herren. 
03O	3	12		27910	Er det en gjet han vil ofre, så skal han føre den frem for Herrens åsyn 
03O	3	13		27920	og legge sin hånd på dens hode og slakte den foran sammenkomstens telt; og Arons sønner skal sprenge blodet rundt om på alteret. 
03O	3	14		27930	Så skal han av sitt offer bære frem et ildoffer for Herren, og det skal være fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 
03O	3	15		27940	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 
03O	3	16		27950	Og presten skal brenne det på alteret; det er et ildoffermåltid til velbehagelig duft. Alt fett hører Herren til. 
03O	3	17		27960	Det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. Intet fett og intet blod skal I ete. 
03O	4	1		27970	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	4	2		27980	Tal til Israels barn og si: Når nogen synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, 
03O	4	3		27990	så skal han, dersom det er den salvede prest som synder og således fører skyld over folket, ofre Herren en ung okse uten lyte til bot for den synd han har gjort; det er hans syndoffer. 
03O	4	4		28000	Han skal føre oksen frem for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og han skal legge sin hånd på oksens hode, og han skal slakte oksen for Herrens åsyn. 
03O	4	5		28010	Så skal han - den salvede prest - ta av oksens blod og bære det inn i sammenkomstens telt. 
03O	4	6		28020	Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet, og han skal sprenge av blodet syv ganger for Herrens åsyn, like foran helligdommens forheng. 
03O	4	7		28030	Noget av blodet skal han stryke på hornene av alteret med den velluktende røkelse, det som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av oksens blod skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt. 
03O	4	8		28040	Alt fettet på syndoffer-oksen skal han ta ut av den, både fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene, 
03O	4	9		28050	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene. 
03O	4	10		28060	Alt dette skal tas ut, likesom det tas ut av takkoffer-oksen; og presten skal brenne det på brennoffer-alteret. 
03O	4	11		28070	Men oksens hud og alt dens kjøtt med hode og med føtter og innvoller og skarn, 
03O	4	12		28080	hele oksen skal han føre utenfor leiren til et rent sted, der hvor de slår ut asken, og han skal brenne den op på veden; der hvor de slår ut asken, der skal den brennes. 
03O	4	13		28090	Dersom det er hele Israels menighet som synder av vanvare mot noget av Herrens bud, så det er skjult for folkets øine, og de gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, 
03O	4	14		28100	og så den synd de har gjort, blir vitterlig, da skal folket ofre en ung okse til syndoffer. Den skal de føre frem foran sammenkomstens telt, 
03O	4	15		28110	og menighetens eldste skal legge sine hender på oksens hode for Herrens åsyn, og så skal oksen slaktes for Herrens åsyn. 
03O	4	16		28120	Den salvede prest skal bære noget av oksens blod inn i sammenkomstens telt. 
03O	4	17		28130	Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet og sprenge syv ganger for Herrens åsyn, like foran forhenget. 
03O	4	18		28140	Noget av blodet skal han stryke på hornene av det alter som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt. 
03O	4	19		28150	Alt fettet på oksen skal han ta ut av den og brenne på alteret. 
03O	4	20		28160	Han skal gjøre med denne okse likesom han gjorde med den første syndoffer-okse. Og presten skal gjøre soning for dem, så de får forlatelse. 
03O	4	21		28170	Så skal de føre oksen utenfor leiren og brenne den op likesom den første okse; det er syndofferet for menigheten. 
03O	4	22		28180	Er det en høvding som synder av vanvare mot noget av Herrens, sin Guds bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, 
03O	4	23		28190	og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer føre frem en gjetebukk, en han uten lyte. 
03O	4	24		28200	Og han skal legge sin hånd på bukkens hode og slakte den på det sted hvor de slakter brennofferet for Herrens åsyn; det er et syndoffer. 
03O	4	25		28210	Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret. 
03O	4	26		28220	Alt fettet skal han brenne på alteret likesom takkofferets fett. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd, så han får forlatelse. 
03O	4	27		28230	Dersom det er nogen av det menige folk som synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig, 
03O	4	28		28240	og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer for den synd han har gjort, føre frem en gjet uten lyte, en hun. 
03O	4	29		28250	Og han skal legge sin hånd på syndofferets hode og slakte syndofferet der hvor brennofferet slaktes. 
03O	4	30		28260	Presten skal ta av gjetens blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot. 
03O	4	31		28270	Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Således skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse. 
03O	4	32		28280	Er det et får han fører frem som syndoffer, så skal han komme med en hun uten lyte. 
03O	4	33		28290	Og han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det til syndoffer på det sted hvor brennofferet slaktes. 
03O	4	34		28300	Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot. 
03O	4	35		28310	Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet på fåret tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får forlatelse. 
03O	5	1		28320	Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham, 
03O	5	2		28330	eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig, 
03O	5	3		28340	eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig, 
03O	5	4		28350	eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker - 
03O	5	5		28360	når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i, 
03O	5	6		28370	da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd. 
03O	5	7		28380	Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer. 
03O	5	8		28390	Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av. 
03O	5	9		28400	Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer. 
03O	5	10		28410	Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse. 
03O	5	11		28420	Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer. 
03O	5	12		28430	Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer. 
03O	5	13		28440	Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker*, så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet**. / {* 3MO 5, 1-4.} / {** se 3MO 2, 3. 10.} 
03O	5	14		28450	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	5	15		28460	Når nogen farer troløst frem og av vanvare forsynder sig mot nogen av Herrens hellige ting, så skal han til bot for sin synd ofre Herren som skyldoffer en vær uten lyte av sitt småfe, en som efter din verdsetning er verd minst to sekler i sølv efter helligdommens sekel. 
03O	5	16		28470	Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-væren, så han får forlatelse. 
03O	5	17		28480	Når nogen uten å vite det synder mot noget av Herrens bud og gjør noget han har forbudt å gjøre, og han således har ført skyld over sig, og det ligger misgjerning på ham, 
03O	5	18		28490	så skal han som skyldoffer føre frem til presten en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han uvitterlig har gjort, så han får forlatelse. 
03O	5	19		28500	Det er et skyldoffer; han er blitt skyldig for Herren. 
03O	5	20		28510	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	5	21		28520	Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget, 
03O	5	22		28530	eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med, 
03O	5	23		28540	da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet, 
03O	5	24		28550	eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer. 
03O	5	25		28560	Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. 
03O	5	26		28570	Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med. 
03O	6	1		28580	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	6	2		28590	Byd Aron og hans sønner og si: Dette er loven om brennofferet: Brennofferet skal ligge på sitt bål på alteret hele natten til om morgenen, og således skal alterilden holdes brennende. 
03O	6	3		28600	Og presten skal klæ sig i sin lerretskjortel og ha lerretsbenklær på nærmest legemet, og han skal ta bort asken efter brennofferet som ilden har fortært på alteret, og legge den ved siden av alteret. 
03O	6	4		28610	Så skal han ta av sig sine klær og ta på sig andre klær og bære asken utenfor leiren til et rent sted. 
03O	6	5		28620	Ilden skal holdes brennende på alteret, den må ikke slukne; hver morgen skal presten legge ny ved på ilden og legge brennofferet til rette på den og brenne takkofferets fettstykker på den. 
03O	6	6		28630	En stadig ild skal holdes tendt på alteret; den må ikke slukne. 
03O	6	7		28640	Og dette er loven om matofferet: Arons sønner skal bære det frem for Herrens åsyn, foran alteret. 
03O	6	8		28650	Og presten skal ta en håndfull av matofferets fine mel og av dets olje og all viraken som er på matofferet, og brenne det på alteret til en velbehagelig duft, som et ihukommelses-offer til Herren. 
03O	6	9		28660	Og det som blir tilovers, skal Aron og hans sønner ete; det skal etes usyret på et hellig sted; i forgården til sammenkomstens telt skal de ete det. 
03O	6	10		28670	Det skal ikke bakes med surdeig; jeg har gitt dem det som deres del av mine ildoffer, det er høihellig likesom syndofferet og skyldofferet. 
03O	6	11		28680	Alt mannkjønn blandt Arons barn kan ete det; det skal til alle tider, fra slekt til slekt, være eders del av Herrens ildoffere; enhver som rører ved dem, skal være hellig. 
03O	6	12		28690	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	6	13		28700	Dette er Arons og hans sønners offer, som de skal ofre Herren den dag en av dem blir salvet: tiendedelen av en efa fint mel som stadig matoffer, halvdelen om morgenen og halvdelen om aftenen. 
03O	6	14		28710	Det skal lages til med olje på en helle; godt knadd skal det være når du bærer det frem; et matoffer som er bakt, skal du bære frem i små stykker til en velbehagelig duft for Herren. 
03O	6	15		28720	Den av hans sønner som blir salvet til prest i hans sted, skal lage det til; det er en evig lov; det skal brennes op helt for Herren. 
03O	6	16		28730	Ethvert matoffer som en prest bærer frem for sig selv, skal brennes helt; det må ikke etes. 
03O	6	17		28740	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	6	18		28750	Tal til Aron og hans sønner og si: Dette er loven om syndofferet: På det sted hvor brennofferet slaktes, skal syndofferet slaktes for Herrens åsyn; det er høihellig. 
03O	6	19		28760	Den prest som bærer frem syndofferet, kan ete det; det skal etes på et hellig sted, i forgården til sammenkomstens telt. 
03O	6	20		28770	Enhver som rører ved dets kjøtt, skal være hellig; og om det skvetter noget av dets blod på et klædningsstykke, skal du tvette det på et hellig sted. 
03O	6	21		28780	Er det et lerkar det kokes i, så skal det slås i stykker; men er det kokt i et kobberkar, så skal karet skures og skylles med vann. 
03O	6	22		28790	Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; det er høihellig. 
03O	6	23		28800	Men intet syndoffer som der bæres blod av inn i sammenkomstens telt for å gjøre soning i helligdommen, må etes; det skal brennes op med ild. 
03O	7	1		28810	Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig. 
03O	7	2		28820	På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret. 
03O	7	3		28830	Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene, 
03O	7	4		28840	og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene. 
03O	7	5		28850	Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer. 
03O	7	6		28860	Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig. 
03O	7	7		28870	Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre. 
03O	7	8		28880	Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest. 
03O	7	9		28890	Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det. 
03O	7	10		28900	Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre. 
03O	7	11		28910	Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren: 
03O	7	12		28920	Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i. 
03O	7	13		28930	Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker. 
03O	7	14		28940	Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret. 
03O	7	15		28950	Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen. 
03O	7	16		28960	Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag. 
03O	7	17		28970	Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild. 
03O	7	18		28980	Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for. 
03O	7	19		28990	Kjøtt* som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. / {* nemlig av takkofferet.} 
03O	7	20		29000	Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk. 
03O	7	21		29010	Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk. 
03O	7	22		29020	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	7	23		29030	Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet. 
03O	7	24		29040	Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke; 
03O	7	25		29050	for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk. 
03O	7	26		29060	Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor. 
03O	7	27		29070	Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk. 
03O	7	28		29080	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	7	29		29090	Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer. 
03O	7	30		29100	Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn. 
03O	7	31		29110	Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til. 
03O	7	32		29120	Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer. 
03O	7	33		29130	Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del; 
03O	7	34		29140	for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn. 
03O	7	35		29150	Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester, 
03O	7	36		29160	den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt. 
03O	7	37		29170	Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet, 
03O	7	38		29180	den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken. 
03O	8	1		29190	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	8	2		29200	Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød, 
03O	8	3		29210	og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt! 
03O	8	4		29220	Og Moses gjorde som Herren bød ham; og menigheten samledes ved inngangen til sammenkomstens telt. 
03O	8	5		29230	Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre. 
03O	8	6		29240	Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann. 
03O	8	7		29250	Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham og klædde ham i overkjortelen og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen. 
03O	8	8		29260	Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim. 
03O	8	9		29270	Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, således som Herren hadde befalt Moses. 
03O	8	10		29280	Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det. 
03O	8	11		29290	Og han sprengte av oljen syv ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem. 
03O	8	12		29300	Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham. 
03O	8	13		29310	Så førte Moses Arons sønner frem og klædde dem i underkjortler og spente belte om dem og bandt høie huer på dem, således som Herren hadde befalt Moses. 
03O	8	14		29320	Så ledet han syndoffer-oksen frem, og Aron og hans sønner la sine hender på syndoffer-oksens hode. 
03O	8	15		29330	Og de slaktet den, og Moses tok blodet og strøk det rundt om på alterets horn med sin finger og renset alteret for synd; og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Således gjorde han soning for det og helliget det. 
03O	8	16		29340	Og han tok alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem, og Moses brente det på alteret. 
03O	8	17		29350	Men oksen med dens hud og dens kjøtt og dens skarn brente han op med ild utenfor leiren, således som Herren hadde befalt Moses. 
03O	8	18		29360	Så ledet han brennoffer-væren frem, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode. 
03O	8	19		29370	Og de slaktet den, og Moses sprengte blodet rundt om på alteret. 
03O	8	20		29380	Men væren selv delte de op i sine stykker, og Moses brente hodet og stykkene og fettet. 
03O	8	21		29390	Og de tvettet innvollene og føttene med vann, og Moses brente hele væren på alteret; det var et brennoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren, således som Herren hadde befalt Moses. 
03O	8	22		29400	Så ledet han frem den andre vær, innvielses-væren, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode. 
03O	8	23		29410	Og de slaktet den, og Moses tok av dens blod og strøk på Arons høire ørelapp og på tommelfingeren på hans høire hånd og på stortåen på hans høire fot. 
03O	8	24		29420	Så førte de Arons sønner frem, og Moses strøk noget av blodet på deres høire ørelapp og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot. Og Moses sprengte resten av blodet rundt om på alteret. 
03O	8	25		29430	Og han tok fettet, både halen og alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp Og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår; 
03O	8	26		29440	og av kurven med de usyrede brød, som stod for Herrens åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høire lår. 
03O	8	27		29450	Alt dette la han i Arons hender og i hans sønners hender; og han svinget det for Herrens åsyn. 
03O	8	28		29460	Så tok Moses det av deres hånd og brente det på alteret sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren. 
03O	8	29		29470	Derefter tok Moses brystet og svinget det for Herrens åsyn; det var den del Moses fikk av innvielses væren, således som Herren hadde befalt Moses. 
03O	8	30		29480	Og Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær. 
03O	8	31		29490	Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det. 
03O	8	32		29500	Men det som blir tilovers av kjøttet og av brødet, skal I brenne op med ild. 
03O	8	33		29510	Og i syv dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt - helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for syv dager skal eders innvielse vare. 
03O	8	34		29520	Som det er gjort idag, så har Herren befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder. 
03O	8	35		29530	I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som Herren vil ha varetatt, så I ikke skal dø; for således er mig befalt. 
03O	8	36		29540	Og Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses. 
03O	9	1		29550	Og på den åttende dag kalte Moses Aron og hans sønner og Israels eldste til sig. 
03O	9	2		29560	Og han sa til Aron: Ta dig en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten lyte, og led dem frem for Herrens åsyn! 
03O	9	3		29570	Og du skal tale til Israels barn og si: Ta en gjetebukk til syndoffer og en kalv og et lam, begge årsgamle og uten lyte, til brennoffer, 
03O	9	4		29580	og en okse og en vær til takkoffer, for å ofre dem for Herrens åsyn, og et matoffer, tillaget med olje! For idag vil Herren åpenbare sig for eder. 
03O	9	5		29590	Og de tok det som Moses hadde befalt, og farte det frem foran sammenkomstens telt; og hele menigheten trådte til og stod for Herrens åsyn. 
03O	9	6		29600	Da sa Moses: Dette er det Herren har befalt eder å gjøre; så skal Herrens herlighet åpenbare sig for eder. 
03O	9	7		29610	Så sa Moses til Aron: Tred frem til alteret og ofre ditt syndoffer og ditt brennoffer og gjør soning for dig og for folket, og ofre så folkets offer og gjør soning for dem, således som Herren har befalt! 
03O	9	8		29620	Og Aron trådte frem til alteret og slaktet den kalv som skulde være syndoffer for ham selv. 
03O	9	9		29630	Og Arons sønner bar blodet til ham, og han dyppet sin finger i blodet og strøk det på alterets horn, og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. 
03O	9	10		29640	Men fettet og nyrene og den store leverlapp av syndofferet brente han på alteret, således som Herren hadde befalt Moses. 
03O	9	11		29650	Og kjøttet og huden brente han op med ild utenfor leiren. 
03O	9	12		29660	Så slaktet han brennofferet; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. 
03O	9	13		29670	Og de rakte ham brennofferet, stykke for stykke, og hodet, og han brente det på alteret. 
03O	9	14		29680	Og han tvettet innvollene og føttene og brente dem sammen med brennofferet på alteret. 
03O	9	15		29690	Så førte han folkets offer frem; han tok bukken som skulde være syndoffer for folket, og slaktet den og ofret den til et syndoffer, likesom det første offerdyr. 
03O	9	16		29700	Så førte han brennofferet frem og ofret det, som det var foreskrevet. 
03O	9	17		29710	Derefter bar han matofferet frem og tok en håndfull av det og brente på alteret, foruten morgenbrennofferet. 
03O	9	18		29720	Så slaktet han oksen og væren som skulde være folkets takkoffer; og Arons sønner rakte ham blodet, og han sprengte det rundt om på alteret. 
03O	9	19		29730	Men fettstykkene av oksen, og halen og fettet som dekket innvollene, og nyrene og den store leverlapp av væren - 
03O	9	20		29740	disse fettstykker la de på bryststykkene; og han brente fettstykkene på alteret, 
03O	9	21		29750	men bryststykkene og det høire lår svinget Aron for Herrens åsyn, således som Moses hadde befalt. 
03O	9	22		29760	Og Aron løftet sine hender over folket og velsignet dem; og så steg han ned, efterat han hadde ofret syndofferet og brennofferet og takkofferet. 
03O	9	23		29770	Derefter gikk Moses og Aron inn i sammenkomstens telt, og da de kom ut igjen, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele folket, 
03O	9	24		29780	og det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret; og hele folket så det, og de ropte høit av glede og falt ned på sitt ansikt. 
03O	10	1		29790	Men Arons sønner Nadab og Abihu tok hver sitt ildkar og la ild i dem og la røkelse på ilden og bar fremmed ild inn for Herrens åsyn, som han ikke hadde befalt dem. 
03O	10	2		29800	Da gikk det ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn. 
03O	10	3		29810	Da sa Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På dem som står mig nær, vil jeg åpenbare min hellighet, og for alt folkets åsyn vil jeg forherlige mig. Og Aron tidde. 
03O	10	4		29820	Men Moses kalte på Misael og Elsafan, sønner av Arons farbror Ussiel, og sa til dem: Tred frem og bær eders brødre bort fra helligdommen og utenfor leiren! 
03O	10	5		29830	Og de trådte frem og bar dem i deres kjortler utenfor leiren, som Moses hadde sagt. 
03O	10	6		29840	Da sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: I skal ikke rake eders hoder og ikke sønderrive eders klær, forat I ikke skal dø, og forat han* ikke skal vredes på hele menigheten; men eders brødre, hele Israels hus, skal gråte over denne brand som Herren har optendt. / {* Herren.} 
03O	10	7		29850	Og I skal ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø; for Herrens salvings-olje er på eder. Og de gjorde som Moses sa. 
03O	10	8		29860	Og Herren talte til Aron og sa: 
03O	10	9		29870	Vin eller sterk drikk skal hverken du eller dine sønner drikke når I går inn i sammenkomstens telt, forat I ikke skal dø - det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt - 
03O	10	10		29880	så I kan gjøre forskjell mellem hellig og vanhellig, mellem urent og rent, 
03O	10	11		29890	og lære Israels barn alle de lover som Herren har kunngjort dem ved Moses. 
03O	10	12		29900	Så sa Moses til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar, som ennu var i live: Ta det matoffer som er tilovers av Herrens ildoffer, og et det usyret ved siden av alteret; for det er høihellig. 
03O	10	13		29910	I skal ete det på et hellig sted, for det er din og dine sønners fastsatte del av Herrens ildoffer; således er det mig befalt. 
03O	10	14		29920	Og svinge-brystet og løfte-låret skal I ete på et rent sted, du og dine sønner og dine døtre med dig; for det er gitt dig og dine barn som eders fastsatte del av Israels barns takkoffer. 
03O	10	15		29930	Løfte-låret og svinge-brystet skal de bære frem sammen med ildofferfettstykkene og svinge dem for Herrens åsyn; og det skal være din og dine barns fastsatte del til evig tid, således som Herren har befalt. 
03O	10	16		29940	Da nu Moses spurte efter syndoffer-bukken, viste det sig at den var opbrent; da blev han vred på Eleasar og Itamar, Arons sønner som ennu var i live, og han sa: 
03O	10	17		29950	Hvorfor har I ikke ett syndofferet på det hellige sted? Det er jo høihellig, og han har gitt eder det forat I skal bortta menighetens syndeskyld og gjøre soning for dem for Herrens åsyn. 
03O	10	18		29960	Blodet blev jo ikke båret inn i helligdommen; derfor skulde I ha ett kjøttet på det hellige sted, således som jeg har befalt. 
03O	10	19		29970	Da sa Aron til Moses: De har jo idag ofret sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og enda er slik en ulykke* hendt mig. Om jeg nu hadde ett syndoffer idag, skulde da det ha vært godt i Herrens øine? / {* 3MO 10, 1-5.} 
03O	10	20		29980	Da Moses hørte dette, syntes han det var rett. 
03O	11	1		29990	Og Herren talte til Moses og Aron og sa til dem: 
03O	11	2		30000	Tal til Israels barn og si: Dette er de dyr som I kan ete av alle firføtte dyr på jorden: 
03O	11	3		30010	Alle de firføtte dyr som har klover og har klovene kløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete. 
03O	11	4		30020	Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover: kamelen, for den tygger vel drøv, men den har ikke klover, den skal være uren for eder, 
03O	11	5		30030	og fjellgrevlingen, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder, 
03O	11	6		30040	og haren, for den tygger vel drøv, men har ikke klover, den skal være uren for eder, 
03O	11	7		30050	og svinet, for det har vel klover og har klovene kløvd helt igjennem, men det tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. 
03O	11	8		30060	Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre; de skal være urene for eder. 
03O	11	9		30070	Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete. 
03O	11	10		30080	Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder. 
03O	11	11		30090	En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet. 
03O	11	12		30100	Alt i vannet som ikke har finner og skjell, det skal være en vederstyggelighet for eder. 
03O	11	13		30110	Dette er de fugler I skal holde for en vederstyggelighet, de skal ikke etes, de er en vederstyggelighet: landørnen og havørnen og fiskeørnen 
03O	11	14		30120	og glenten, og falken efter sine arter, 
03O	11	15		30130	alle ravner efter sine arter, 
03O	11	16		30140	og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter, 
03O	11	17		30150	og kattuglen og dykkeren og hubroen 
03O	11	18		30160	og nattravnen og pelikanen og gribben 
03O	11	19		30170	og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen. 
03O	11	20		30180	Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder. 
03O	11	21		30190	Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med. 
03O	11	22		30200	Av dem kan I ete: arbe efter sine arter og solam efter sine arter og hargol efter sine arter og hagab efter sine arter*. / {* d.e. forskjellige slags gresshopper.} 
03O	11	23		30210	Men alt annet kryp som har vinger og fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder. 
03O	11	24		30220	Ved disse dyr blir I urene; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen, 
03O	11	25		30230	og enhver som har båret slik en død kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen. 
03O	11	26		30240	Ethvert firføtt dyr som vel har klover, men ikke har klovene kløvd helt igjennem og ikke tygger drøv, skal være urent for eder; enhver som rører ved dem, blir uren. 
03O	11	27		30250	Og alle firføtte dyr som går på labber, skal være urene for eder; enhver som rører ved deres døde kropper, skal være uren til om aftenen, 
03O	11	28		30260	og den som har båret deres døde kropper, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; de skal være urene for eder. 
03O	11	29		30270	Og blandt de smådyr som kryper på jorden, skal disse være de ureneste for eder: muldvarpen og musen og alle slags firben, 
03O	11	30		30280	og pinnsvinet og jordrotten og padden og sneglen og kameleonen*. / {* Betydningen av de hebraiske navn er usikker.} 
03O	11	31		30290	Disse skal være de ureneste for eder blandt alle smådyr; enhver som rører ved dem når de er døde, skal være uren til om aftenen. 
03O	11	32		30300	Og alt det som noget av disse dyr faller på når de er døde, blir urent, enten det er et trekar eller klær eller skinn eller sekker, eller hvad redskap det kan være som det gjøres noget arbeid med; det skal legges i vann og være urent til om aftenen; da er det rent. 
03O	11	33		30310	Og om noget av dem faller i et lerkar, så blir alt det som er i karet urent, og karet selv skal I slå i stykker; 
03O	11	34		30320	all mat som folk eter, og som tillages med vann, blir da uren, og alt drikke som folk drikker, blir urent, hvad kar det enn er i. 
03O	11	35		30330	Og alt det som slik en død kropp faller på, blir urent; enten det er ovn eller gryte, skal de brytes i stykker, de er urene og skal være urene for eder. 
03O	11	36		30340	Bare kilder og brønner som det samler sig vann i, blir like rene; men den som rører ved deres døde kropper, blir uren. 
03O	11	37		30350	Og om slik en død kropp faller på korn som skal såes, er kornet like rent; 
03O	11	38		30360	men slåes det vann på såkornet, og en av de døde kropper faller på det, da skal kornet være urent for eder. 
03O	11	39		30370	Dør noget av de firføtte dyr som er til føde for eder, da skal den som rører ved dets døde kropp, være uren til om aftenen, 
03O	11	40		30380	og den som har ett av dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen; og den som har båret dets døde kropp, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen. 
03O	11	41		30390	Alle smådyr som kryper på jorden, skal være en vederstyggelighet; de skal ikke etes. 
03O	11	42		30400	Hverken det som kryper på buken, eller det som går på fire føtter, eller det som har flere føtter iblandt alle smådyr som kryper på jorden, må I ete; det skal være en vederstyggelighet. 
03O	11	43		30410	Gjør ikke eder selv vederstyggelige ved noget sådant kryp, og la eder ikke smitte ved dem, så I blir urene! 
03O	11	44		30420	For jeg er Herren eders Gud, og I skal hellige eder, og I skal være hellige, for jeg er hellig; I skal ikke gjøre eder selv urene ved noget av det kryp som rører sig på jorden. 
03O	11	45		30430	For jeg er Herren, som førte eder op fra Egyptens land for å være eders Gud, og I skal være hellige, for jeg er hellig. 
03O	11	46		30440	Dette er loven om de firføtte dyr og fuglene og alle de liv som rører Sig i vannet, og om alle de dyr som kryper på jorden, 
03O	11	47		30450	så I kan skille mellem urent og rent, mellem dyr som kan etes, og dyr som ikke skal etes. 
03O	12	1		30460	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	12	2		30470	Tal til Israels barn og si: Når en kvinne får barn og føder en gutt, så skal hun være uren i syv dager; hun skal være uren like så lenge som hun er uren i sin månedlige svakhet. 
03O	12	3		30480	Den åttende dag skal hans forhuds kjøtt omskjæres. 
03O	12	4		30490	Derefter skal hun holde sig inne i tre og tretti dager under sitt blods renselse; hun skal ikke røre ved noget hellig og ikke komme til helligdommen før hennes renselses-dager er til ende. 
03O	12	5		30500	Men føder hun en pike, da skal hun være uren i to uker likesom ved sin månedlige urenhet og holde sig inne i seks og seksti dager under sitt blods renselse. 
03O	12	6		30510	Når hennes renselses-dager er til ende, enten det er en sønn eller en datter hun har født, skal hun komme med et årsgammelt lam til brennoffer og en dueunge eller en turteldue til syndoffer og bære det frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten. 
03O	12	7		30520	Og han skal ofre det for Herrens åsyn og gjøre soning for henne; da blir hun ren efter sin blodflod. Dette er loven for den kvinne som har født, enten barnet er en gutt eller en pike. 
03O	12	8		30530	Men har hun ikke råd til et lam, så skal hun ta to turtelduer eller to dueunger, en til brennoffer og en til syndoffer. Og presten skal gjøre soning for henne; da blir hun ren. 
03O	13	1		30540	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
03O	13	2		30550	Når det på et menneskes hud viser sig en knute eller et utslett eller en lys flekk, så det på hans hud er noget som ser ut til å bli spedalskhet, da skal han føres til Aron, presten, eller til en av hans sønner, prestene. 
03O	13	3		30560	Presten skal se på det syke sted på huden, og dersom hårene på det er blitt hvite, og det syke sted ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet, og når presten ser det, skal han si ham uren. 
03O	13	4		30570	Men er det en hvit, lys flekk på huden, og den ikke ser dypere ut enn huden ellers, og hårene på den ikke er blitt hvite, da skal presten holde den syke innestengt i syv dager. 
03O	13	5		30580	Den syvende dag skal presten se på ham igjen, og dersom han finner at det syke sted er uforandret å se til og ikke har bredt sig videre ut på huden, da skal han atter holde ham innestengt i syv dager. 
03O	13	6		30590	Når så presten den syvende dag ser på ham ennu en gang og finner at det syke sted er bleknet og ikke har bredt sig videre ut på huden, da skal han si ham ren; det er da bare et utslett, og han skal tvette sine klær, så er han ren. 
03O	13	7		30600	Men brer utslettet sig på huden efterat han har vist sig frem for presten for å bli sagt ren, da skal han ennu en gang vise sig frem for presten. 
03O	13	8		30610	Når presten da ser på ham og finner at utslettet har bredt sig videre ut på huden, da skal han si ham uren; det er spedalskhet. 
03O	13	9		30620	Når et menneske er blitt syk av spedalskhet, skal han føres til presten. 
03O	13	10		30630	Når presten da ser på ham og finner at det er en hvit knute på huden, og at hårene på den er blitt hvite, og at det er tegn til vilt kjøtt i knuten, 
03O	13	11		30640	da er det en gammel spedalskhet i huden på hans legeme, og presten skal si ham uren; han skal ikke lukke ham inne, for han er alt uren. 
03O	13	12		30650	Men når spedalskheten bryter ut i huden, så den dekker den sykes hud helt fra hode til fot, overalt hvor prestens øie faller, 
03O	13	13		30660	og presten da ser på det og finner at spedalskheten dekker hele hans legeme, da skal han si den syke ren; han er blitt hvit over det hele - han er ren. 
03O	13	14		30670	Men så snart det viser sig vilt kjøtt på ham, blir han uren. 
03O	13	15		30680	Og når presten ser det ville kjøtt, skal han si ham uren; for det ville kjøtt er urent, det er spedalskhet. 
03O	13	16		30690	Men dersom det ville kjøtt atter forandrer sig og blir hvitt, da skal han gå til presten, 
03O	13	17		30700	og når presten ser på ham og finner at det syke sted er blitt hvitt, da skal han si den syke ren; for da er han ren. 
03O	13	18		30710	Når nogen har en byld på sin hud, og den læges, 
03O	13	19		30720	og det på det sted hvor bylden var, blir en hvit knute eller en lyserød flekk, da skal han vise sig frem for presten. 
03O	13	20		30730	Og når presten ser på ham og finner at stedet ser dypere ut enn huden ellers, og at hårene på det er blitt hvite, da skal presten si ham uren; det er spedalskhet som er brutt ut i bylden. 
03O	13	21		30740	Men når presten ser på det syke sted og finner at det ikke er hvite hår på det, og at det ikke er dypere enn huden ellers, og at det er blekt, da skal presten holde ham innestengt i syv dager. 
03O	13	22		30750	Brer det sig da videre ut på huden, skal presten si ham uren; det er spedalskhet. 
03O	13	23		30760	Men dersom den lyse flekk blir uforandret på sitt sted og ikke har bredt sig ut, da er det bare arret efter bylden, og presten skal si ham ren. 
03O	13	24		30770	Når nogen får et brandsår på huden, og kjøttet som gror i brandsåret, viser sig som en lyserød eller hvit flekk, 
03O	13	25		30780	så skal presten se på den, og dersom han finner at hårene på den lyse flekk er blitt hvite, og at den ser dypere ut enn huden ellers, da er det spedalskhet som er brutt ut i brandsåret, og presten skal si ham uren; det er spedalskhet. 
03O	13	26		30790	Men finner presten, når han ser på den, at det ikke er hvite hår på den lyse flekk, og at den ikke er dypere enn huden ellers, og at den er blek, da skal han holde ham innestengt i syv dager. 
03O	13	27		30800	Den syvende dag skal presten se på ham; dersom flekken da har bredt sig videre ut på huden, skal presten si ham uren; det er spedalskhet. 
03O	13	28		30810	Men dersom den lyse flekk blir uforandret på sitt sted og ikke har bredt sig ut på huden, og den er blek, da er det en knute efter brandsåret, og presten skal si ham ren; for det er bare arret efter brandsåret. 
03O	13	29		30820	Når en mann eller kvinne har et sykt sted på hodet eller i skjegget, 
03O	13	30		30830	så skal presten se på det syke sted, og dersom han finner at det ser dypere ut enn huden ellers, og at det er gule, tynne hår på det, da skal han si ham uren; det er skurv, spedalskhet på hodet eller i skjegget. 
03O	13	31		30840	Men dersom presten, når han ser på skurven, finner at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, men at det ikke er sorte hår på den, da skal presten holde den som har skurven, innestengt i syv dager. 
03O	13	32		30850	Den syvende dag skal presten se på det syke sted, og dersom han finner at skurven ikke har bredt sig ut, og at det ikke er gule hår på den, og at skurven ikke ser dypere ut enn huden ellers, 
03O	13	33		30860	da skal den som har skurven rake sig, dog ikke der hvor skurven er; og presten skal atter holde ham innestengt i syv dager. 
03O	13	34		30870	Dersom da presten, når han den syvende dag ser på skurven, finner at skurven ikke har bredt sig ut på huden, og at den ikke ser dypere ut enn huden ellers, da skal han si ham ren, og han skal tvette sine klær, så er han ren. 
03O	13	35		30880	Men dersom skurven brer sig ut på huden efterat han er sagt ren, 
03O	13	36		30890	så skal presten se på ham, og dersom han finner at skurven har bredt sig ut på huden, da skal han ikke søke efter de gule hår; han er uren. 
03O	13	37		30900	Men ser det for ham ut som skurven er uforandret, og det er vokset sorte hår på den, da er skurven lægt; han er ren, og presten skal si ham ren. 
03O	13	38		30910	Når en mann eller kvinne får lyse flekker, hvite, lyse flekker, på huden, 
03O	13	39		30920	og presten da ser på dem og finner lyse flekker av en blek, hvit farve på deres hud, da er det bare et ufarlig utslett som er brutt ut på huden; en sådan er ren. 
03O	13	40		30930	Når en mann mister håret på hodet, så han blir skallet, da er han ren; 
03O	13	41		30940	og når han mister håret fremme på hodet, så han blir fleinskallet, da er han ren. 
03O	13	42		30950	Men er det en lyserød flekk der hvor han er skallet, enten det er bak eller fremme på hodet, da er det spedalskhet som bryter ut på det skallete sted, på bakhodet eller forhodet. 
03O	13	43		30960	Og når presten ser på ham og finner at det er en lyserød knute på hans skallete bakhode eller forhode, av samme utseende som spedalskhet på huden, 
03O	13	44		30970	så er mannen spedalsk, han er uren; presten skal si ham uren; han har fått sykdommen på sitt hode. 
03O	13	45		30980	Den som er blitt rammet av spedalskhet, skal gå med sønderrevne klær og med uflidd hår; han skal tildekke sitt skjegg og rope: Uren, uren! 
03O	13	46		30990	Hele den tid han lider av sykdommen, skal han være uren; uren er han, han skal bo for sig selv, hans bolig skal være utenfor leiren. 
03O	13	47		31000	Når det kommer spedalskhet på et klæsplagg av ull eller av lin, 
03O	13	48		31010	eller på renning eller på islett av lin eller av ull eller på skinn eller på noget som er gjort av skinn, 
03O	13	49		31020	og flekkene på klæsplagget eller på skinnet eller på renningen eller på isletten eller på noget som er gjort av skinn, er grønnlige eller rødlige, da er det spedalskhet, og det skal vises frem for presten. 
03O	13	50		31030	Og når presten har sett på flekkene, skal han holde det som flekkene er på, innelåst i syv dager. 
03O	13	51		31040	Dersom han da den syvende dag ser at flekkene har bredt sig ut på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på skinnet eller på noget som er gjort av skinn, da er det ondartet spedalskhet; det er urent. 
03O	13	52		31050	Og enten det er klæsplagget eller renningen eller isletten av ull eller av lin eller noget som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, så skal det som flekkene er på brennes op; det er ondartet spedalskhet, det skal brennes op med ild. 
03O	13	53		31060	Men dersom presten, når han ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på det som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, 
03O	13	54		31070	da skal han la det som flekkene er på tvette, og atter holde det innelåst i syv dager. 
03O	13	55		31080	Og når presten så ser på det, efterat det er tvettet, og han finner at flekkene ikke ser anderledes ut enn før, men at de heller ikke har bredt sig videre ut, da er det urent, du skal brenne det op med ild; det er av det slag som eter sig inn, på vrangen eller på retten. 
03O	13	56		31090	Men dersom presten, når han ser på det, finner at det sted som flekkene er på, er blitt blekt efter tvetningen, da skal han rive det av klæsplagget eller av skinnet eller av renningen eller av isletten. 
03O	13	57		31100	Men sees flekkene enda på klæsplagget eller på renningen eller på isletten eller på det som er gjort av skinn, hvad det nu kan være, da er det spedalskhet som bryter ut; du skal brenne det som flekkene er på op med ild. 
03O	13	58		31110	Men det klæsplagg eller den renning eller den islett eller de ting av skinn som flekkene går bort av når det tvettes, det skal atter tvettes, så er det rent. 
03O	13	59		31120	Dette er loven om spedalskhet på et klæsplagg av ull eller av lin eller på renning eller på islett eller på noget som er gjort av skinn, hvad det nu kan være - når det skal sies rent og når urent. 
03O	14	1		31130	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	14	2		31140	Dette er loven om den spedalske, når han skal renses: Han skal føres til presten; 
03O	14	3		31150	og presten skal gå utenfor leiren, og når da presten ser på ham og finner at han er helbredet for sin spedalskhet, 
03O	14	4		31160	da skal presten befale at det for den som lar sig rense, skal tas to levende rene fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop, 
03O	14	5		31170	og la dem slakte den ene fugl over et lerkar som er fylt med rinnende vann. 
03O	14	6		31180	Så skal han ta den levende fugl og sedertreet og den karmosinrøde ull og isopen og dyppe dem sammen med den levende fugl i blodet av den fugl som er slaktet over det rinnende vann, 
03O	14	7		31190	og sprenge syv ganger på den som lar sig rense for spedalskhet, og således rense ham, og den levende fugl skal han la flyve sin vei bortover marken. 
03O	14	8		31200	Og den som lar sig rense, skal tvette sine klær og rake av alt sitt hår og bade sig i vann, så er han ren, og derefter kan han gå inn i leiren; men han skal holde sig utenfor sitt telt i syv dager. 
03O	14	9		31210	Den syvende dag skal han rake av alt sitt hår, både sitt hodehår og sitt skjegg og sine øienbryn - alt sitt hår skal han rake av, og han skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så er han ren. 
03O	14	10		31220	Den åttende dag skal han ta to værlam uten lyte og et årsgammelt hunlam uten lyte og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, og så en log* olje. / {* et mål for flytende varer.} 
03O	14	11		31230	Og presten som forestår renselsen, skal stille den mann som lar sig rense, og de ting han skal ofre, frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. 
03O	14	12		31240	Så skal presten ta det ene værlam og bære det frem til skyldoffer sammen med den tilhørende log olje, og han skal svinge dem for Herrens åsyn. 
03O	14	13		31250	Værlammet skal slaktes på det sted hvor syndofferet og brennofferet blir slaktet, på det hellige sted; for likesom syndofferet, således hører også skyldofferet presten til, det er høihellig. 
03O	14	14		31260	Så skal presten ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå. 
03O	14	15		31270	Og presten skal ta av den tilhørende log olje og helle i sin venstre hånd 
03O	14	16		31280	og så dyppe sin høire pekefinger i oljen som han har i sin venstre hånd, og sprenge av oljen med sin finger syv ganger for Herrens åsyn. 
03O	14	17		31290	Og av resten av oljen som er i hans hånd, skal presten stryke noget på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå blodet av skyldofferet. 
03O	14	18		31300	Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense. Og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn. 
03O	14	19		31310	Så skal presten ofre syndofferet og gjøre soning for den som lar sig rense for sin urenhet; og derefter skal han slakte brennofferet. 
03O	14	20		31320	Og presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret og således gjøre soning for ham, så er han ren. 
03O	14	21		31330	Men er det en fattig mann, som ikke har råd til så meget, da skal han ta et værlam til skyldoffer - det skal svinges til soning for ham - og en tiendedel av en efa fint mel, blandet med olje, til matoffer, og en log olje 
03O	14	22		31340	og to turtelduer eller to dueunger, efter som han har råd til; den ene skal være til syndoffer, og den andre til brennoffer. 
03O	14	23		31350	På den åttende dag av sin renselse skal han bære dette frem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt, for Herrens åsyn. 
03O	14	24		31360	Og presten skal ta skyldofferlammet og den tilhørende log olje og svinge dem for Herrens åsyn. 
03O	14	25		31370	Og de skal slakte skyldofferlammet, og presten skal ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå. 
03O	14	26		31380	Så skal presten helle av oljen i sin venstre hånd, 
03O	14	27		31390	og med sin høire pekefinger skal han sprenge syv ganger for Herrens åsyn av oljen som han har i sin venstre hånd. 
03O	14	28		31400	Så skal presten stryke noget av oljen som han har i sin hånd, på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå det sted hvor blodet av skyldofferet er. 
03O	14	29		31410	Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense, for å gjøre soning for ham for Herrens åsyn. 
03O	14	30		31420	Så skal han ofre den ene av turtelduene eller av dueungene - det som han har råd til - 
03O	14	31		31430	som syndoffer og den andre som brennoffer sammen med matofferet; og presten skal gjøre soning for den som lar sig rense, for Herrens åsyn. 
03O	14	32		31440	Dette er loven om den som lider av spedalskhet, men ikke har råd til å ofre meget når han skal renses. 
03O	14	33		31450	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
03O	14	34		31460	Når I kommer inn i Kana'ans land, som jeg gir eder til eiendom, og jeg lar spedalskhet komme på noget hus i det land I får i eie, 
03O	14	35		31470	da skal den som eier huset, gå og melde det til presten og si: Det ser ut for mig som det er kommet spedalskhet på huset. 
03O	14	36		31480	Så skal presten la huset rydde, før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, skal bli urent; og derefter skal han komme og se på huset. 
03O	14	37		31490	Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene på husets vegger viser sig som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, 
03O	14	38		31500	da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i syv dager. 
03O	14	39		31510	Den syvende dag skal presten komme igjen, og når han da ser på det og finner at flekkene har bredt sig ut på husets vegger, 
03O	14	40		31520	da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted. 
03O	14	41		31530	Derefter skal huset skrapes innvendig rundt omkring, og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted. 
03O	14	42		31540	Så skal de ta andre stener og sette dem inn istedenfor de gamle stener, og de skal ta nytt ler og overstryke huset med. 
03O	14	43		31550	Bryter flekkene ut igjen på huset efterat stenene er tatt ut og huset skrapet og overstrøket, 
03O	14	44		31560	da skal presten komme og se på det, og dersom han da finner at flekkene har bredt sig ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent. 
03O	14	45		31570	Og da skal de rive huset ned, både stener og treverket og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted. 
03O	14	46		31580	Den som går inn i huset i hele den tid det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen, 
03O	14	47		31590	og den som ligger i huset, skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær. 
03O	14	48		31600	Men dersom presten, når han kommer og ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på huset efterat det er blitt overstrøket, da skal han si huset rent; for da er ondet borte. 
03O	14	49		31610	Så skal han, forat huset kan bli renset, ta to fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop. 
03O	14	50		31620	Den ene fugl skal han slakte over et lerkar som er fylt med rinnende vann, 
03O	14	51		31630	og så skal han ta sedertreet og isopen og den karmosinrøde ull og den levende fugl og dyppe dem i blodet av den fugl som er slaktet, og i det rinnende vann og sprenge på huset syv ganger. 
03O	14	52		31640	Og han skal rense huset med fuglens blod og med det rinnende vann og med den levende fugl og med sedertreet og med isopen og med den karmosinrøde ull 
03O	14	53		31650	og så la den levende fugl flyve utenfor byen, bortover marken; således skal han gjøre soning for huset, så det blir rent. 
03O	14	54		31660	Dette er loven om alle slags spedalskhet og om skurv 
03O	14	55		31670	og om spedalskhet på klær og på hus 
03O	14	56		31680	og om knuter i huden og om utslett og om lyse flekker på huden - 
03O	14	57		31690	til oplysning om når noget er urent, og når det er rent. Dette er loven om spedalskhet. 
03O	15	1		31700	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
03O	15	2		31710	Tal til Israels barn og si til dem: Når det går ut flod fra en manns legeme, da er han uren for sitt flods skyld. 
03O	15	3		31720	Så lenge hans flod varer, er det således med hans urenhet: Enten hans legeme gir flodet fra sig eller holder det tilbake, i begge tilfelle er han uren. 
03O	15	4		31730	Hvert leie som den som har flod, ligger på, skal være urent, og alt det han sitter på, skal være urent. 
03O	15	5		31740	Den som rører ved hans leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	6		31750	Og den som setter sig på noget som den som har flod, sitter på, han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	7		31760	Og den som rører ved den sykes legeme, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	8		31770	Kommer den som har flod, til å spytte på en som er ren, da skal den han spyttet på, tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	9		31780	Hver sal som den som har flod, rider på, skal være uren. 
03O	15	10		31790	Enhver som rører ved noget av det han har under sig, skal være uren til om aftenen, og den som bærer det bort, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	11		31800	Og enhver som den som har flod, rører ved uten å ha skyllet sine hender i vann, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	12		31810	Og et lerkar som den som har flod, rører ved, skal brytes i stykker, og ethvert trekar skal skylles i vann. 
03O	15	13		31820	Når den som har flod, blir ren for sitt flod, da skal han telle syv dager frem fra den dag han blev ren, og så tvette sine klær og bade sitt legeme i rinnende vann, så er han ren. 
03O	15	14		31830	Og den åttende dag skal han ta to turtelduer eller to dueunger og komme for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og gi dem til presten. 
03O	15	15		31840	Og presten skal ofre dem, den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn og rense ham for hans flod. 
03O	15	16		31850	Når det går sæd fra en mann, da skal han bade hele sitt legeme i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	17		31860	Og ethvert klæsplagg og ethvert skinn som det kommer sæd på, skal tvettes i varm og være urent til om aftenen. 
03O	15	18		31870	Og når en mann ligger hos en kvinne, og det går sæd fra ham, da skal de begge bade sig i vann og være urene til om aftenen. 
03O	15	19		31880	Når en kvinne har flod, idet det flyter blod fra hennes legeme, da skal hun være uren i syv dager, og enhver som rører ved henne, skal være uren til om aftenen. 
03O	15	20		31890	Alt hun ligger på mens hun således er uren, skal være urent, og alt hun sitter på, skal være urent. 
03O	15	21		31900	Enhver som rører ved hennes leie, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	22		31910	Og enhver som rører ved noget hun sitter på, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	23		31920	Og dersom nogen rører ved noget som er på leiet eller på det hun sitter på, skal han være uren til om aftenen. 
03O	15	24		31930	Og dersom en mann ligger hos henne, og hennes urenhet kommer på ham, så skal han være uren i syv dager, og ethvert leie han ligger på, skal være urent. 
03O	15	25		31940	Når en kvinne har blodflod i mange dager, uten at det er hennes månedlige urenhets tid, eller hun har flod lenger enn sedvanlig i sin månedlige urenhets tid, da skal hun være uren alle de dager hennes urenhets flod varer, likesom i sin månedlige urenhets dager. 
03O	15	26		31950	Ethvert leie hun ligger på alle de dager hennes flod varer, skal være urent, likesom hennes leie i hennes månedlige urenhet, og alt hun sitter på, skal være urent, likesom når hun har sin månedlige urenhet. 
03O	15	27		31960	Enhver som rører ved det, skal være uren; han skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen. 
03O	15	28		31970	Men når hun blir ren for sitt flod, da skal hun telle syv dager frem, og derefter skal hun være ren. 
03O	15	29		31980	Og den åttende dag skal hun ta to turtelduer eller to dueunger og komme med dem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt. 
03O	15	30		31990	Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer; og således skal presten gjøre soning for henne for Herrens åsyn og rense henne for hennes urenhets flod. 
03O	15	31		32000	I skal skille Israels barn av med deres urenhet, forat de ikke skal dø i sin urenhet når de gjør mitt tabernakel urent, det som står midt iblandt dem. 
03O	15	32		32010	Dette er loven om den som har flod, og om den fra hvem det går sæd, så han blir uren derved, 
03O	15	33		32020	og om den kvinne som har sin månedlige urenhet, og om den som har flod, enten det er mann eller kvinne, og om den mann som ligger hos en uren kvinne. 
03O	16	1		32030	Og Herren talte til Moses efterat de to Arons sønner var døde, de som måtte dø dengang de trådte frem for Herrens åsyn. 
03O	16	2		32040	Og Herren sa til Moses: Tal til Aron, din bror, og si at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, frem til nådestolen som er over arken, forat han ikke skal dø; for jeg vil åpenbare mig i skyen over nådestolen. 
03O	16	3		32050	Dette skal Aron ha med sig når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer. 
03O	16	4		32060	Han skal klæ sig i en hellig underkjortel av lin og ha benklær av lin på sitt legeme og omgjorde sig med et belte av lin og binde en hue av lin på sitt hode; dette er de hellige klær, og han skal bade sitt legeme i vann før han klær sig i dem. 
03O	16	5		32070	Og av Israels barns menighet skal han få to gjetebukker til syndoffer og en vær til brennoffer. 
03O	16	6		32080	Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for sig og sitt hus. 
03O	16	7		32090	Og han skal ta de to gjetebukker og stille dem frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. 
03O	16	8		32100	Og Aron skal kaste lodd om de to gjetebukker, ett lodd for Herren og ett lodd for Asasel*. / {* den onde ånd.} 
03O	16	9		32110	Og den bukk som ved loddet er tilfalt Herren, skal Aron føre frem og ofre til syndoffer. 
03O	16	10		32120	Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende frem for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel. 
03O	16	11		32130	Når Aron fører frem sin egen syndoffer-okse og gjør soning for sig og sitt hus, skal han først slakte syndoffer-oksen. 
03O	16	12		32140	Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Herrens åsyn og sine hender med finstøtt velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 
03O	16	13		32150	Og han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen, som er over vidnesbyrdet, forat han ikke skal dø. 
03O	16	14		32160	Så skal han ta noget av oksens blod og sprenge med sin finger på fremsiden av nådestolen, og foran nådestolen skal han sprenge noget av blodet syv ganger med sin finger. 
03O	16	15		32170	Derefter skal han slakte den bukk som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget; han skal gjøre med dens blod likesom han gjorde med oksens blod, og sprenge det på nådestolen og foran nådestolen. 
03O	16	16		32180	Således skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; og likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blandt dem midt i deres urenhet. 
03O	16	17		32190	Og det må ikke være noget menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen; og således skal han gjøre soning for sig og for sitt hus og for hele Israels menighet. 
03O	16	18		32200	Så skal han gå ut til alteret som er reist for Herrens åsyn, og gjøre soning for det; han skal ta av oksens blod og av bukkens blod og stryke rundt om på alterets horn 
03O	16	19		32210	og sprenge noget av blodet på det syv ganger med sin finger og således rense og hellige det fra Israels barns urenhet. 
03O	16	20		32220	Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre frem den levende bukk. 
03O	16	21		32230	Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil. 
03O	16	22		32240	Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen. 
03O	16	23		32250	Derefter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av sig de linklær som han tok på da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli der. 
03O	16	24		32260	Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på sig sine andre klær og så gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for sig og for folket. 
03O	16	25		32270	Og fettet av syndofferet skal han brenne på alteret. 
03O	16	26		32280	Men den som førte bukken ut til Asasel, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren. 
03O	16	27		32290	Syndoffer-oksen og syndofferbukken, hvis blod blev båret inn for å gjøre soning i helligdommen, skal føres utenfor leiren, og deres skinn og deres kjøtt og deres skarn skal brennes op med ild. 
03O	16	28		32300	Og den som brenner det op, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren. 
03O	16	29		32310	Og dette skal være en evig lov for eder: I den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal I faste og ikke gjøre noget arbeid, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder. 
03O	16	30		32320	For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder. 
03O	16	31		32330	En høihellig sabbat skal det være for eder, og da skal I faste - det skal være en evig lov. 
03O	16	32		32340	Og den prest som salves, og som innvies til å gjøre prestetjeneste i sin fars sted, skal utføre soningen; han skal klæ sig i linklærne, de hellige klær, 
03O	16	33		32350	og han skal gjøre soning for det Aller-helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk. 
03O	16	34		32360	Og dette skal være en evig lov for eder, at det gjøres soning for Israels barn til renselse for alle deres synder én gang om året. Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses. 
03O	17	1		32370	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	17	2		32380	Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Således har Herren befalt: 
03O	17	3		32390	Hver mann av Israels hus som slakter en okse eller et får eller en gjet enten i leiren eller utenfor leiren 
03O	17	4		32400	og ikke fører dem frem til inngangen til sammenkomstens telt for å bære frem et offer til Herren foran Herrens tabernakel, den mann skal det tilregnes som blodskyld, han har utøst blod; den mann skal utryddes av sitt folk. 
03O	17	5		32410	Derfor skal Israels barn komme til Herren med sine slaktedyr som de pleier å slakte på fri mark, og føre dem frem til inngangen til sammenkomstens telt, til presten, og ofre dem som takkoffer til Herren. 
03O	17	6		32420	Og presten skal sprenge blodet på Herrens alter ved inngangen til sammenkomstens telt og brenne fettet til en velbehagelig duft for Herren. 
03O	17	7		32430	Og de skal ikke mere ofre sine slaktoffer til de onde ånder som de driver avgudsdyrkelse med. Dette skal være en evig lov for dem, fra slekt til slekt. 
03O	17	8		32440	Og du skal si til dem: Når nogen mann av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, ofrer et brennoffer eller slaktoffer 
03O	17	9		32450	og ikke fører det frem til inngangen til sammenkomstens telt for å ofre det til Herren, så skal den mann utryddes av sitt folk. 
03O	17	10		32460	Og når nogen av Israels hus eller av de fremmede som bor iblandt dem, eter blod, om aldri så lite, da vil jeg sette mitt åsyn mot den som eter blodet, og utrydde ham av hans folk; 
03O	17	11		32470	for kjøttets sjel er i blodet, og jeg har gitt eder det på alteret til å gjøre soning for eders sjeler; for blodet er det som gjør soning, fordi sjelen er I det. 
03O	17	12		32480	Derfor har jeg sagt til Israels barn: Ingen av eder skal ete blod, og den fremmede som bor iblandt eder, skal heller ikke ete blod. 
03O	17	13		32490	Og når nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor iblandt dem, feller et vilt dyr eller en fugl som kan etes, da skal han la blodet renne ut og dekke det til med ord; 
03O	17	14		32500	for blodet er sjelen i alt kjøtt, fordi sjelen er i det; derfor sa jeg til Israels barn: I skal ikke ete blod av noget kjøtt, for blodet er sjelen i alt kjøtt; enhver som eter det, skal utryddes. 
03O	17	15		32510	Og enhver som eter noget selvdødt eller sønderrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, skal tvette sine klær og bade sig i vann og være uren til om aftenen; så er han ren. 
03O	17	16		32520	Dersom han ikke tvetter sine klær og ikke bader sitt legeme, da skal han komme til å lide for sin misgjerning. 
03O	18	1		32530	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	18	2		32540	Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren eders Gud. 
03O	18	3		32550	I skal ikke gjøre som de gjør i Egyptens land, som I bodde i, og I skal ikke gjøre som de gjør i Kana'ans land, som jeg vil føre eder til, og I skal ikke vandre efter deres skikker. 
03O	18	4		32560	I skal gjøre efter mine bud, og I skal holde mine lover, så I følger dem; jeg er Herren eders Gud. 
03O	18	5		32570	Og I skal holde mine lover og mine bud, for det menneske som gjør efter dem, skal leve ved dem; jeg er Herren. 
03O	18	6		32580	Ingen av eder skal røre ved nogen kvinne av sin nære slekt for å ha omgang med henne; jeg er Herren. 
03O	18	7		32590	Din fars og din mors leie skal du ikke vanære; hun er din mor, du skal ikke ha omgang med henne. 
03O	18	8		32600	Din stedmor skal du ikke ha omgang med; hun er din fars hustru. 
03O	18	9		32610	Din søster, enten det er din fars datter eller din mors datter, enten hun er født hjemme eller født ute, skal du ikke ha omgang med. 
03O	18	10		32620	Din sønnedatter eller din datterdatter skal du ikke ha omgang med; for det er ditt eget kjød. 
03O	18	11		32630	Din stedmors datter, som også er din fars datter, skal du ikke ha omgang med; hun er din søster. 
03O	18	12		32640	Din fars søster skal du ikke ha omgang med; hun er din fars nære slekt. 
03O	18	13		32650	Din mors søster skal du ikke ha omgang med; for hun er din mors nære slekt. 
03O	18	14		32660	Din farbrors leie skal du ikke vanære, hans hustru skal du ikke komme for nær; hun er din fars søster. 
03O	18	15		32670	Din sønnekone skal du ikke ha omgang med; hun er din sønns hustru, du skal ikke ha omgang med henne. 
03O	18	16		32680	Din brors hustru skal du ikke ha omgang med - ikke vanære din brors leie. 
03O	18	17		32690	Du skal ikke ha omgang med en kvinne og tillike med hennes datter; hennes sønnedatter eller hennes datterdatter skal du heller ikke ta og ha omgang med; de er hennes nære slekt, det er skammelig ferd. 
03O	18	18		32700	Du skal ikke ta din hustrus søster til ekte mens din hustru lever, så du vekker fiendskap mellem dem ved å ha omgang med dem begge. 
03O	18	19		32710	En kvinne som er uren i sin månedlige svakhet, skal du ikke gå inn til og ha omgang med. 
03O	18	20		32720	Din næstes hustru skal du ikke ha samleie med, sa du blir uren ved henne. 
03O	18	21		32730	Du skal ikke gi noget av dine barn fra dig til ildoffer for Molok*; du skal ikke vanhellige din Guds navn; jeg er Herren. / {* ammonittenes avgud, til hvis ære barn blev opbrent.} 
03O	18	22		32740	Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet. 
03O	18	23		32750	Du skal ikke ha omgang med noget dyr, for da blir du uren; heller ikke skal en kvinne la noget dyr ha omgang med sig; det er skamløs ferd. 
03O	18	24		32760	Gjør eder ikke urene med noget sådant! For alt dette gjorde de sig urene med de hedninger som jeg driver ut for eders øine, 
03O	18	25		32770	og landet blev urent, og jeg hjemsøker det for dets misgjerning, så landet utspyr sine innbyggere. 
03O	18	26		32780	Men I skal holde mine lover og mine bud og ikke gjøre nogen av disse vederstyggelige gjerninger, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder; 
03O	18	27		32790	for alle disse vederstyggelige gjerninger har landets innbyggere gjort, de som var der før eder, og således blev landet urent. 
03O	18	28		32800	Ellers kommer landet til å utspy eder, fordi I gjør det urent, likesom det utspyr det folk som har vært der før eder. 
03O	18	29		32810	For hver den som gjør nogen av alle disse vederstyggelige gjerninger, skal utryddes av sitt folk, hver og en som gjør sådant. 
03O	18	30		32820	Så skal I da ta vare på det jeg vil ha varetatt, så I ikke gjør efter nogen av de vederstyggelige skikker som de har fulgt før eder, og ikke fører urenhet over eder ved dem; jeg er Herren eders Gud. 
03O	19	1		32830	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	19	2		32840	Tal til hele Israels barns menighet og si til dem: I skal være hellige; for jeg, Herren eders Gud, er hellig. 
03O	19	3		32850	I skal ha ærefrykt enhver for sin mor og sin far, og I skal holde mine sabbater; jeg er Herren eders Gud. 
03O	19	4		32860	I skal ikke vende eder til avgudene og ikke gjøre eder støpte guder; jeg er Herren eders Gud. 
03O	19	5		32870	Når I vil ofre takkoffer til Herren, da skal I ofre det således at han kan ha velbehag i eder. 
03O	19	6		32880	Den dag I ofrer det, skal det etes, eller og dagen efter; men det som blir tilovers til den tredje dag, skal brennes op med ild. 
03O	19	7		32890	Dersom det etes på den tredje dag, da er det en vederstyggelighet; Herren har da ikke velbehag i det. 
03O	19	8		32900	Og den som eter det, kommer til å lide for sin misgjerning, for han har vanhelliget det som var helliget Herren; han skal utryddes av sitt folk. 
03O	19	9		32910	Når I høster grøden i eders land, så skal du ikke skjære kornet helt ut til den ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op, 
03O	19	10		32920	Og du skal ikke holde efterhøst i din vingård og ikke sanke op de nedfalne bær i din vingård; du skal la dem ligge til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud. 
03O	19	11		32930	I skal ikke stjele, og I skal ikke lyve, og ingen av eder skal gå svikefullt frem mot sin næste. 
03O	19	12		32940	I skal ikke sverge på løgn ved mitt navn, så du vanhelliger din Guds navn; jeg er Herren. 
03O	19	13		32950	Du skal ikke frata din næste noget med urett og ikke rane noget fra ham; du skal ikke la en dagarbeiders lønn bli natten over hos dig til om morgenen. 
03O	19	14		32960	Du skal ikke banne en døv og ikke legge støt for en blind, men du skal frykte din Gud; jeg er Herren. 
03O	19	15		32970	I skal ikke gjøre urett i dommen; du skal ikke holde med nogen fordi han er ringe, og ikke gi nogen rett fordi han er mektig; du skal dømme din næste med rettferdighet. 
03O	19	16		32980	Du skal ikke gå omkring og baktale folk, du skal ikke stå din næste efter livet; jeg er Herren. 
03O	19	17		32990	Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din næste, forat du ikke skal få synd på dig for hans skyld. 
03O	19	18		33000	Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren. 
03O	19	19		33010	I skal holde mine lover: Du skal ikke la to slags dyr av ditt fe parre sig med hverandre; du skal ikke så to slags sæd på din mark, og klær som er vevd av to slags garn, skal ikke komme på dig. 
03O	19	20		33020	Når en mann ligger hos en kvinne og har omgang med henne, og hun er trælkvinne og festet til en annen mann, men ikke løskjøpt eller frigitt, da skal de straffes, men de skal ikke bøte med livet, fordi hun ikke var frigitt. 
03O	19	21		33030	Men han skal føre sitt skyldoffer frem for Herren, til inngangen til sammenkomstens telt, en skyldoffer-vær. 
03O	19	22		33040	Og med skyldoffer-væren skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn, for den synd han har gjort; så får han forlatelse for den synd han har gjort. 
03O	19	23		33050	Når I kommer inn i landet og planter alle slags frukttrær, da skal I holde deres første frukt for uren; i tre år skal de være urene for eder, og I skal ikke ete av dem. 
03O	19	24		33060	I det ferde år skal all deres frukt vies til Herren i en gledesfest, 
03O	19	25		33070	og først i det femte år kan I ete deres frukt - forat de siden kan bære dess mere for eder; jeg er Herren eders Gud. 
03O	19	26		33080	I skal ikke ete noget med blodet i. I skal ikke gi eder av med å tyde varsler eller spå av skyene. 
03O	19	27		33090	I skal ikke rundskjære eders hår; heller ikke skal du klippe ditt skjegg kort. 
03O	19	28		33100	I skal ikke skjære i eders kjøtt av sorg over en avdød, og ikke brenne inn skrifttegn på eder; jeg er Herren. 
03O	19	29		33110	Du skal ikke vanhellige din datter ved å la henne drive hor, forat ikke landet skal drive hor og bli fullt av skjensel. 
03O	19	30		33120	Mine sabbater skal I holde og ha ærefrykt for min helligdom; jeg er Herren. 
03O	19	31		33130	I skal ikke vende eder til dødningemanere og ikke ty til sannsigere, så I gjør eder urene ved dem; jeg er Herren eders Gud. 
03O	19	32		33140	For de grå hår skal du reise dig og ære den gamle, og du skal frykte din Gud; jeg er Herren. 
03O	19	33		33150	Når en fremmed bor hos eder i eders land, da skal I ikke undertrykke ham. 
03O	19	34		33160	Den fremmede som bor hos eder, skal regnes som en innfødt blandt eder, og du skal elske ham som dig selv, for I har selv vært fremmede i Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 
03O	19	35		33170	I skal ikke gjøre urett i dom, i lengdemål, i vekt eller i hulmål. 
03O	19	36		33180	Rette vektskåler, rette vektlodder, rett efa og rett hin skal I ha; jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land. 
03O	19	37		33190	I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem; jeg er Herren. 
03O	20	1		33200	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	20	2		33210	Du skal si til Israels barn: Om nogen av Israels barn eller av de fremmede som bor i Israel, gir noget av sine barn fra sig til Molok, skal han late livet; folket i landet skal stene ham. 
03O	20	3		33220	Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og utrydde ham av hans folk fordi han har gitt sitt barn fra sig til Molok og gjort min helligdom uren og vanhelliget mitt hellige navn. 
03O	20	4		33230	Om folket i landet lukker øinene til og ikke straffer en sådan mann med døden når han gir sitt barn fra sig til Molok, 
03O	20	5		33240	da vil jeg sette mitt åsyn mot denne mann og hans slekt, og ham og alle dem som følger ham i å drive avgudsdyrkelse med Molok, vil jeg utrydde av deres folk. 
03O	20	6		33250	Når nogen vender sig til dødningemanere og sannsigere og driver avgudsdyrkelse med dem, da vil jeg sette mitt åsyn mot den mann og utrydde ham av hans folk. 
03O	20	7		33260	I skal hellige eder og være hellige; for jeg er Herren eders Gud. 
03O	20	8		33270	Og I skal ta vare på mine lover og holde dem; jeg er Herren, som helliger eder. 
03O	20	9		33280	Hver den som banner sin far eller sin mor, skal late livet; sin far og sin mor har han bannet, hans blod være over ham! 
03O	20	10		33290	Når en mann driver hor med en annen manns hustru - med sin næstes hustru, da skal de begge late livet, både mannen og kvinnen som har drevet hor. 
03O	20	11		33300	Når en mann ligger hos sin fars hustru, har han vanæret sin fars leie; de skal begge late livet, deres blod være over dem! 
03O	20	12		33310	Når en mann ligger hos sin sønnekone, skal de begge late livet; de har gjort en vederstyggelig gjerning, deres blod være over dem! 
03O	20	13		33320	Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vederstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem! 
03O	20	14		33330	Når en mann tar både mor og datter til ekte, da er det skammelig ferd; både han og kvinnene skal brennes med ild; slik skam skal ikke finnes blandt eder. 
03O	20	15		33340	En mann som har omgang med et dyr, skal late livet, og dyret skal I drepe. 
03O	20	16		33350	Når en kvinne kommer nær noget dyr og har omgang med det, da skal du slå ihjel både kvinnen og dyret; de skal late livet, deres blod være over dem! 
03O	20	17		33360	Når en mann tar sin søster, sin fars eller sin mors datter, til ekte og har omgang med henne, og hun med ham, da er det skammelig ferd, og de skal utryddes for sitt folks øine; han har hatt omgang med sin søster, han skal lide for sin misgjerning. 
03O	20	18		33370	Når en mann ligger hos en kvinne som har sin månedlige urenhet, og har omgang med henne, da har han avdekket hennes kilde, og hun har avdekket sitt blods kilde; de skal begge utryddes av sitt folk. 
03O	20	19		33380	Din mors eller din fars søster skal du ikke ha omgang med, for den som gjør dette, vanærer sin nærmeste slekt; de skal lide for sin misgjerning. 
03O	20	20		33390	Når en mann ligger hos sin farbrors hustru, har han vanæret sin farbror; de skal lide for sin synd, de skal dø barnløse. 
03O	20	21		33400	Når en mann tar sin brors hustru, da er det skamløs ferd; han har vanæret sin bror, de skal være barnløse. 
03O	20	22		33410	I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem, forat ikke landet skal utspy eder, det land som jeg fører eder til og vil la eder bo i, 
03O	20	23		33420	og I skal ikke følge det folks skikker som jeg driver ut for eder; for alt dette har de gjort, og jeg vemmedes ved dem, 
03O	20	24		33430	og jeg sa til eder: I skal ta deres land i eie, og jeg vil gi eder det til eiendom, et land som flyter med melk og honning; jeg er Herren eders Gud, som har skilt eder ut fra folkene. 
03O	20	25		33440	Derfor skal I skille mellem rene dyr og urene og mellem urene fugler og rene og ikke gjøre eder selv vederstyggelige ved å ete de firføtte dyr eller de fugler eller det kryp på jorden som jeg har skilt ut for eder, forat I skal holde dem for urene. 
03O	20	26		33450	I skal være hellige for mig; for jeg, Herren, er hellig, og jeg har skilt eder ut fra folkene, forat I skal høre mig til. 
03O	20	27		33460	Når det i en mann eller kvinne er en dødningemaner-ånd eller en sannsiger-ånd, da skal de late livet; de skal stenes, deres blod være over dem! 
03O	21	1		33470	Og Herren sa til Moses: Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: En prest skal ikke gjøre sig uren blandt sitt folk ved å røre et lik, 
03O	21	2		33480	undtagen det er hans nærmeste slekt, hans mor, hans far, hans sønn, hans datter, hans bror 
03O	21	3		33490	eller hans ugifte søster, som ennu hører til ætten og ikke er blitt nogen manns hustru; ved henne kan han gjøre sig uren. 
03O	21	4		33500	Han skal ikke gjøre sig uren som ektemann, så han vanhelliger sig blandt sitt folk. 
03O	21	5		33510	De skal ikke rake sig skallet på nogen del av sitt hode og ikke klippe sitt skjegg kort og ikke skjære i sitt kjøtt. 
03O	21	6		33520	De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn; for de bærer frem Herrens ildoffer, sin Guds mat, derfor skal de være hellige. 
03O	21	7		33530	En skjøge eller en kvinne som er vanæret, skal de ikke ta til ekte, og heller ikke en kvinne som hennes mann har skilt sig fra; for presten er hellig for sin Gud. 
03O	21	8		33540	Og du skal holde ham hellig, for han bærer frem din Guds mat; han skal være hellig for dig, for jeg, Herren, som helliger eder, er hellig. 
03O	21	9		33550	Og dersom en prests datter vanhelliger sig ved å drive hor, så vanhelliger hun sin far; hun skal brennes med ild. 
03O	21	10		33560	Den som er yppersteprest blandt sine brødre, han på hvis hode salvings-oljen er utøst, og som er innvidd og har iklædd sig de hellige klær, han skal ikke rake sitt hode og ikke sønderrive sine klær. 
03O	21	11		33570	Han skal ikke gå inn til noget lik; ikke engang ved sin far eller sin mor skal han føre urenhet over sig. 
03O	21	12		33580	Han skal ikke gå ut av helligdommen for ikke å vanhellige sin Guds helligdom; for innvielsen han fikk ved sin Guds salvings-olje, er over ham; jeg er Herren. 
03O	21	13		33590	Til hustru skal han ta en ren jomfru; 
03O	21	14		33600	en enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge - nogen sådan må han ikke gifte sig med; bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru. 
03O	21	15		33610	Han skal ikke vanhellige sin ætt blandt sitt folk; for jeg er Herren, som helliger ham. 
03O	21	16		33620	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	21	17		33630	Tal til Aron og si: Ingen av din ætt, enten nu eller i kommende tider, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem sin Guds mat. 
03O	21	18		33640	Ingen som har noget lyte, skal trede nær, ingen som er blind eller halt eller har noget ansiktslyte eller et lem som er for stort, 
03O	21	19		33650	ingen som har brukket fot eller hånd, 
03O	21	20		33660	eller som er pukkelrygget eller dverg eller har en hvit flekk på øiet eller har skabb eller noget annet utslett, eller hvis stener er knust. 
03O	21	21		33670	Ingen av Arons, prestens, ætt, som har noget lyte, skal trede nær for å bære frem Herrens ildoffer; han har et lyte, han skal ikke trede nær for å bære frem sin Guds mat. 
03O	21	22		33680	Sin Guds mat kan han nok ete, både av de høihellige og av de hellige gaver; 
03O	21	23		33690	men han må ikke gå frem til forhenget og ikke trede nær til alteret, fordi han har et lyte; han skal ikke vanhellige mine helligdommer, for jeg er Herren, som helliger dem. 
03O	21	24		33700	Og Moses sa dette til Aron og hans sønner og til alle Israels barn. 
03O	22	1		33710	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	22	2		33720	Tal til Aron og hans sønner og si at de skal se sig vel for med de hellige gaver som Israels barn helliger mig, og ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg er Herren. 
03O	22	3		33730	Si til dem: Dersom nogen av hele eders ætt, nu eller i kommende tider, kommer nær de hellige gaver som Israels barn helliger Herren, mens han har nogen urenhet på sig, så skal han utryddes fra mitt åsyn; jeg er Herren. 
03O	22	4		33740	Ingen av Arons ætt som er spedalsk eller har flod, skal ete av de hellige gaver før han er blitt ren, ikke heller den som rører ved nogen som er blitt uren ved lik, eller den fra hvem det går sæd, 
03O	22	5		33750	eller den som rører ved noget kryp som en blir uren ved, eller ved et menneske som en blir uren ved, hvad urenhet det enn er. 
03O	22	6		33760	Den som rører ved noget sådant, skal være uren til om aftenen, og han skal ikke ete av de hellige gaver før han har badet sitt legeme i vann. 
03O	22	7		33770	Når solen er gått ned, er han ren, og derefter kan han ete av de hellige gaver; for det er hans mat. 
03O	22	8		33780	Det som er selvdødt eller sønderrevet, skal han ikke ete, for da blir han uren; jeg er Herren. 
03O	22	9		33790	De skal ta vare på det jeg vil ha varetatt, forat de ikke skal bære synd for noget sådant og dø fordi de vanhelliger det hellige; jeg er Herren, som helliger dem. 
03O	22	10		33800	Ingen fremmed* skal ete det hellige; en som har sitt tilhold hos presten eller er dagarbeider hos ham, må ikke ete det hellige. / {* d.e. som ikke hører til en presteslekt.} 
03O	22	11		33810	Men når en prest kjøper en træl for sine penger, da kan trælen ete av det, likeså den som er født i hans hus; de kan ete av hans mat. 
03O	22	12		33820	Når en prests datter blir en fremmed manns hustru, skal hun ikke ete av de hellige offergaver; 
03O	22	13		33830	men blir hun enke, eller er hun skilt fra sin mann, og hun ingen barn har, og hun vender tilbake til sin fars hus og bor hos ham likesom i sin ungdom, da kan hun ete av sin fars mat; men ingen fremmed skal ete av den. 
03O	22	14		33840	Når nogen eter noget hellig og ikke vet om det, skal han godtgjøre presten det hellige og legge femtedelen til. 
03O	22	15		33850	Prestene skal ikke vanhellige de hellige gaver som Israels barn ofrer til Herren, 
03O	22	16		33860	og således føre over dem misgjerning og skyld, når de eter deres hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem. 
03O	22	17		33870	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	22	18		33880	Tal til Aron og hans sønner og til alle Israels barn og si til dem: Når nogen av Israels hus eller av de fremmede i Israel vil ofre sitt offer, enten det er et lovet offer eller et frivillig offer de vil ofre til Herren som brennoffer, 
03O	22	19		33890	da skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder: Det skal være en han uten lyte av storfeet, av fårene eller av gjetene. 
03O	22	20		33900	Noget som det er lyte på, må I ikke ofre; for da har Herren ikke velbehag i eder. 
03O	22	21		33910	Og når nogen vil ofre Herren et takkoffer av storfeet eller av småfeet, enten for å opfylle et løfte eller for å gi et frivillig offer, da skal det være uten lyte, forat Herren kan ha velbehag i det; der skal aldeles ikke være noget lyte på det. 
03O	22	22		33920	Dyr som er blinde eller benbrutt eller lemlestet, eller som har verkesår eller skabb eller annet utslett, skal I ikke ofre til Herren, og I skal ikke legge ildoffer av dem på alteret for Herren. 
03O	22	23		33930	Et stykke storfe eller småfe som har et lem som er for stort eller for lite, kan du ofre som frivillig offer, men som lovet offer har Herren ikke velbehag i det. 
03O	22	24		33940	Et dyr som er gildet ved å trykkes eller knuses eller rives eller skjæres, skal I ikke bære frem for Herren; sådant* skal I ikke gjøre i eders land. / {* d.e. gilde noget dyr.} 
03O	22	25		33950	Heller ikke av en utlendings hånd skal I motta og ofre sådanne dyr som matoffer til eders Gud; for de er utskjemt, det er lyte på dem; med dem vinner I ikke Herrens velbehag. 
03O	22	26		33960	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	22	27		33970	Når en kalv eller et lam eller et kje fødes, da skal de bli Syv dager hos moren; men fra den åttende dag av er de velbehagelige for Herren som ildoffer for ham. 
03O	22	28		33980	I skal ikke slakte et stykke storfe eller småfe på samme dag som dets unge. 
03O	22	29		33990	Når I ofrer Herren et lovprisnings-offer, skal I gjøre det således at Herren kan ha velbehag i eder. 
03O	22	30		34000	Det skal etes samme dag, I skal ikke levne noget av det til om morgenen; jeg er Herren. 
03O	22	31		34010	I skal ta vare på mine bud og holde dem; jeg er Herren. 
03O	22	32		34020	I skal ikke vanhellige mitt hellige navn, for jeg vil være helliget blandt Israels barn; jeg er Herren, som helliger eder, 
03O	22	33		34030	som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud; jeg er Herren. 
03O	23	1		34040	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	23	2		34050	Tal til Israels barn og si til dem: Dette er Herrens høitider - mine høitider - som I skal utrope som hellige sammenkomster: 
03O	23	3		34060	I seks dager skal I arbeide; men på den syvende dag er det høihellig sabbat, en hellig sammenkomst; da skal I ikke gjøre noget arbeid; det er sabbat for Herren i alle eders hjem. 
03O	23	4		34070	Dette er Herrens høitider, de hellige sammenkomster, som I skal utrope til deres fastsatte tider: 
03O	23	5		34080	I den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, er det påske for Herren. 
03O	23	6		34090	Og på den femtende dag i samme måned er det de usyrede brøds høitid for Herren; i syv dager skal I ete usyret brød. 
03O	23	7		34100	På den første dag skal I holde en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
03O	23	8		34110	I syv dager skal I ofre ildoffer for Herren; på den syvende dag skal det være en hellig sammenkomst, I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
03O	23	9		34120	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	23	10		34130	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg vil gi eder, og I høster dets grøde, da skal I komme til presten med det første kornbånd av eders høst. 
03O	23	11		34140	Og han skal svinge kornbåndet for Herrens åsyn, forat Herren kan ha velbehag i eder; dagen efter sabbaten skal presten svinge det. 
03O	23	12		34150	Og samme dag som I svinger kornbåndet, skal I ofre et årsgammelt lam uten lyte til brennoffer for Herren 
03O	23	13		34160	og matofferet som hører til: to tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, til ildoffer for Herren, til en velbehagelig duft, og drikkofferet som hører til: fjerdedelen av en hin vin. 
03O	23	14		34170	Og I skal ikke ete brød eller ristet eller friskt korn før den dag - før I har båret frem offeret for eders Gud; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, i alle eders hjem. 
03O	23	15		34180	Fra dagen efter sabbaten, fra den dag I bærer frem svinge-kornbåndet, skal I telle fulle syv uker; 
03O	23	16		34190	femti dager skal I telle til dagen efter den syvende sabbat, og da skal I bære frem for Herren et offer av den nye grøde: 
03O	23	17		34200	Fra eders hjemsteder skal I komme med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av en efa fint mel og bakt med surdeig; de er en førstegrøde for Herren. 
03O	23	18		34210	Og sammen med brødet skal I føre frem syv årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofferne som hører til; det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. 
03O	23	19		34220	Og I skal ofre en gjetebukk til syndoffer og to årsgamle lam til takkoffer. 
03O	23	20		34230	Og presten skal svinge dem sammen med førstegrødens brød og to lam for Herrens åsyn; de skal være Herren helliget og tilhøre presten. 
03O	23	21		34240	Og samme dag skal I la utrope at det skal holdes en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. 
03O	23	22		34250	Og når I høster grøden i eders land, skal du ikke under din innhøsting skjære kornet helt ut til ytterste kant av din aker, og de aks som blir liggende efter innhøstingen, skal du ikke sanke op; du skal la dem være igjen til den fattige og den fremmede; jeg er Herren eders Gud. 
03O	23	23		34260	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	23	24		34270	Tal til Israels barn og si: I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde hviledag med basunklang til ihukommelse og en hellig sammenkomst. 
03O	23	25		34280	Da skal I ikke gjøre nogen arbeidsgjerning, og I skal ofre ildoffer til Herren. 
03O	23	26		34290	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	23	27		34300	Men på den tiende dag i den samme syvende måned er det soningsdag; da skal I holde en hellig sammenkomst, og I skal faste og ofre ildoffer til Herren. 
03O	23	28		34310	Den dag skal I ikke gjøre noget arbeid; for det er en sonings-dag; da skal det gjøres soning for eder for Herrens, eders Guds åsyn. 
03O	23	29		34320	For enhver som ikke faster den dag, skal utryddes av sitt folk. 
03O	23	30		34330	Og enhver som gjør noget arbeid den dag, han skal utryddes av sitt folk. 
03O	23	31		34340	Intet arbeid må I gjøre den dag; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt, hvor I så bor. 
03O	23	32		34350	En høihellig sabbat skal den være for eder, og I skal faste; på den niende dag i måneden om aftenen, fra den aften til den næste, skal I holde eders sabbatshvile. 
03O	23	33		34360	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	23	34		34370	Tal til Israels barn og si: På den femtende dag i denne samme syvende måned skal løvsalenes fest holdes for Herren, og den skal vare syv dager. 
03O	23	35		34380	På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
03O	23	36		34390	I syv dager skal I ofre ildoffer til Herren; på den åttende dag skal I holde en hellig sammenkomst og ofre ildoffer til Herren; det er en festsammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
03O	23	37		34400	Dette er Herrens høitider; dem skal I utrope som hellige sammenkomster, og på dem skal I ofre Herren ildoffer, brennoffer og matoffer, slaktoffer og drikkoffer, hver dag det som hører dagen til, 
03O	23	38		34410	foruten Herrens sabbater og foruten eders gaver og foruten alle eders lovede offer og foruten alle eders frivillige offer som I gir Herren. 
03O	23	39		34420	Men på den femtende dag i den syvende måned, når I innsamler landets grøde, skal I holde Herrens fest, og den skal vare i syv dager; den første dag skal være hviledag, og den åttende dag skal være hviledag. 
03O	23	40		34430	Og den første dag skal I ta frukter av fagre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og siljer som vokser ved bekkene; og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn i syv dager. 
03O	23	41		34440	Denne høitid skal I holde som en fest for Herren syv dager om året; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt; i den syvende måned skal I holde den. 
03O	23	42		34450	I skal bo i løvhytter i syv dager, alle innfødte i Israel skal bo i løvhytter, 
03O	23	43		34460	forat eders efterkommere skal vite at jeg lot Israels barn bo i løvhytter da jeg førte dem ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 
03O	23	44		34470	Og Moses kunngjorde Herrens høitider for Israels barn. 
03O	24	1		34480	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	24	2		34490	Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid. 
03O	24	3		34500	Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. 
03O	24	4		34510	På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn. 
03O	24	5		34520	Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa. 
03O	24	6		34530	Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn. 
03O	24	7		34540	Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren. 
03O	24	8		34550	På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt. 
03O	24	9		34560	De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet. 
03O	24	10		34570	En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren, 
03O	24	11		34580	og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme. 
03O	24	12		34590	De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren. 
03O	24	13		34600	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	24	14		34610	Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham. 
03O	24	15		34620	Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd. 
03O	24	16		34630	Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn. 
03O	24	17		34640	Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet. 
03O	24	18		34650	Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv. 
03O	24	19		34660	Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort: 
03O	24	20		34670	brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få. 
03O	24	21		34680	Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet. 
03O	24	22		34690	En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud. 
03O	24	23		34700	Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses. 
03O	25	1		34710	Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa: 
03O	25	2		34720	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren. 
03O	25	3		34730	I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde. 
03O	25	4		34740	Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård. 
03O	25	5		34750	Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet. 
03O	25	6		34760	Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig; 
03O	25	7		34770	og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der. 
03O	25	8		34780	Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år. 
03O	25	9		34790	Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. 
03O	25	10		34800	Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt. 
03O	25	11		34810	Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år. 
03O	25	12		34820	For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer. 
03O	25	13		34830	I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom. 
03O	25	14		34840	Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett. 
03O	25	15		34850	Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig. 
03O	25	16		34860	For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger* han selger til dig. / {* d.e. ikke jorden selv, men dens avlinger inntil jubelåret.} 
03O	25	17		34870	Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud. 
03O	25	18		34880	I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet. 
03O	25	19		34890	Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt. 
03O	25	20		34900	Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 
03O	25	21		34910	da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år. 
03O	25	22		34920	I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn. 
03O	25	23		34930	Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig. 
03O	25	24		34940	I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden. 
03O	25	25		34950	Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt. 
03O	25	26		34960	Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 
03O	25	27		34970	da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen. 
03O	25	28		34980	Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen. 
03O	25	29		34990	Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare. 
03O	25	30		35000	Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret. 
03O	25	31		35010	Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri. 
03O	25	32		35020	Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider. 
03O	25	33		35030	Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn. 
03O	25	34		35040	Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid. 
03O	25	35		35050	Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig. 
03O	25	36		35060	Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig. 
03O	25	37		35070	Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham. 
03O	25	38		35080	Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud. 
03O	25	39		35090	Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener. 
03O	25	40		35100	Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret. 
03O	25	41		35110	Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake. 
03O	25	42		35120	For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges. 
03O	25	43		35130	Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud. 
03O	25	44		35140	Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder, 
03O	25	45		35150	og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom, 
03O	25	46		35160	og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror. 
03O	25	47		35170	Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 
03O	25	48		35180	da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut, 
03O	25	49		35190	eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut. 
03O	25	50		35200	Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 
03O	25	51		35210	Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for. 
03O	25	52		35220	Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum. 
03O	25	53		35230	Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 
03O	25	54		35240	Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 
03O	25	55		35250	For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud. 
03O	26	1		35260	I skal ikke gjøre eder avguder og ikke reise op utskårne billeder eller støtter og ikke sette stener med billeder i eders land for å tilbede ved dem; for jeg er Herren eders Gud. 
03O	26	2		35270	Mine sabbater skal I holde, og for min helligdom skal I ha ærefrykt; jeg er Herren. 
03O	26	3		35280	Dersom I vandrer i mine lover og tar vare på mine bud og holder dem, 
03O	26	4		35290	da vil jeg gi eder regn i rette tid, og jorden skal gi sin grøde, og markens trær skal gi sin frukt. 
03O	26	5		35300	Og tresketiden skal vare hos eder like til vinhøsten, og vinhøsten skal vare inntil kornet såes, og I skal ete eder mette av brødet som I har avlet, og bo trygt i eders land. 
03O	26	6		35310	Og jeg vil gi fred i landet, og I skal hvile i ro, og ingen skal forferde eder; jeg vil rydde ut de ville dyr av landet, og sverd skal ikke fare gjennem eders land. 
03O	26	7		35320	Og I skal forfølge eders fiender, og de skal falle for eders sverd. 
03O	26	8		35330	Fem av eder skal forfølge hundre, og hundre av eder skal forfølge ti tusen, og eders fiender skal falle for eders sverd. 
03O	26	9		35340	Og jeg vil vende mig til eder og gjøre eder fruktbare og tallrike, - og jeg vil holde min pakt med eder. 
03O	26	10		35350	Og I skal ha gammel grøde å ete inntil I må føre den bort for den nye grødes skyld. 
03O	26	11		35360	Og jeg vil sette min bolig midt iblandt eder, og jeg skal aldri forkaste eder. 
03O	26	12		35370	Og jeg vil vandre midt iblandt eder, og jeg vil være eders Gud, og I skal være mitt folk. 
03O	26	13		35380	Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land, forat I ikke mere skulde være deres træler, og jeg brøt sønder eders åks stenger og lot eder gå opreist. 
03O	26	14		35390	Men dersom I ikke lyder mig og ikke holder alle disse bud, 
03O	26	15		35400	dersom I forakter mine forskrifter, og dersom I forkaster mine lover, så I ikke holder alle mine bud, men bryter min pakt, 
03O	26	16		35410	da vil også jeg gjøre således mot eder: Jeg vil hjemsøke eder med redsler, med tærende sott og brennende feber, så eders øine slukner og sjelen vansmekter; til ingen nytte skal I så eders sæd, eders fiender skal ete den op. 
03O	26	17		35420	Og jeg vil sette mitt åsyn mot eder, og eders fiender skal slå eder, og de som hater eder, skal herske over eder, og I skal flykte skjønt ingen forfølger eder. 
03O	26	18		35430	Og dersom I enda ikke lyder mig, da vil jeg tukte eder syvfold mere for eders synder. 
03O	26	19		35440	Jeg vil bryte eders styrkes overmot, og jeg vil gjøre eders himmel som jern og eders jord som kobber. 
03O	26	20		35450	Til ingen nytte skal I fortære eders kraft, og eders land skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. 
03O	26	21		35460	Og dersom I enda står mig imot og ikke vil lyde mig, da vil jeg slå eder syvfold mere, som eders synder fortjener. 
03O	26	22		35470	Jeg vil sende ville dyr imot eder, og de skal røve eders barn fra eder og ødelegge eders fe og forminske eders tall, og eders veier skal bli øde. 
03O	26	23		35480	Og dersom I enda ikke lar eder tukte av mig, men står mig imot, 
03O	26	24		35490	da vil også jeg stå eder imot og slå eder syvfold mere for eders synder. 
03O	26	25		35500	Jeg vil føre over eder et sverd som hevner pakten*, og samler I eder i eders byer, da vil jeg sende pest inn iblandt eder, og I skal gis i fiendens hånd. / {* d.e. pakten som I brøt.} 
03O	26	26		35510	Når jeg bryter sønder brødets stav for eder, da skal ti kvinner bake eders brød i én ovn og gi eder brødet igjen efter vekt, og I skal ete og ikke bli mette. 
03O	26	27		35520	Og dersom I enda ikke lyder mig, men står mig imot, 
03O	26	28		35530	da vil også jeg stå eder imot i vrede og tukte eder syvfold mere for eders synder. 
03O	26	29		35540	I skal ete eders sønners kjøtt og ete eders døtres kjøtt. 
03O	26	30		35550	Og jeg vil ødelegge eders offerhauger og utrydde eders solstøtter og kaste eders døde kropper ovenpå de døde kropper av eders vederstyggelige avguder, og min sjel skal vemmes ved eder. 
03O	26	31		35560	Og jeg vil gjøre eders byer til en ørken og legge eders helligdommer øde, og jeg vil ikke nyte vellukten av eders offer. 
03O	26	32		35570	Og jeg vil legge landet øde, så eders fiender som bor der, skal forferdes over det. 
03O	26	33		35580	Men eder vil jeg sprede blandt hedningene, og med draget sverd vil jeg forfølge eder; eders land skal bli øde og eders byer en ørken. 
03O	26	34		35590	Da skal landet gjøre fyldest for sine sabbatsår hele den tid det ligger øde, mens I er i eders fienders land; da skal landet hvile og gjøre fyldest for sine sabbatsår. 
03O	26	35		35600	Hele den tid det ligger øde, skal det ha hvile, den hvile som det ikke fikk i eders sabbatsår, da I bodde der. 
03O	26	36		35610	Og de som blir igjen av eder, dem vil jeg gi et motløst hjerte i sine fienders land, så lyden av et henværet blad vil jage dem, og de skal flykte som en flykter for sverd, og falle skjønt ingen forfølger dem. 
03O	26	37		35620	Og de skal falle, den ene over den andre, som for sverd skjønt ingen forfølger dem; og I skal ikke holde stand mot eders fiender. 
03O	26	38		35630	Og I skal gå til grunne blandt hedningene, og eders fienders land skal fortære eder. 
03O	26	39		35640	Og de som blir igjen av eder, skal visne bort i eders fienders land for sin misgjernings skyld; også for sine fedres misgjerninger, som hviler på dem, skal de visne bort. 
03O	26	40		35650	Da skal de bekjenne sin misgjerning og sine fedres misgjerning, som de gjorde i sin troløshet mot mig, og bekjenne at de stod mig imot 
03O	26	41		35660	- derfor stod også jeg dem imot og førte dem inn i deres fienders land - ja, da skal deres uomskårne hjerte ydmyke sig, og de skal bøte for sin misgjerning. 
03O	26	42		35670	Og så vil jeg komme i hu min pakt med Jakob, og min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg komme i hu, og landet vil jeg komme i hu. 
03O	26	43		35680	Men landet skal først være forlatt av dem og gjøre fyldest for sine sabbatsår, mens det ligger øde og forlatt av dem, og de skal bøte for sin misgjerning, efterdi de foraktet mine lover og forkastet mine bud. 
03O	26	44		35690	Men selv da, når de er i sine fienders land, vil jeg ikke støte dem bort og ikke forkaste dem, så jeg skulde tilintetgjøre dem og bryte min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. 
03O	26	45		35700	Og jeg vil til beste for dem komme i hu pakten med fedrene, som jeg førte ut av Egyptens land midt for hedningenes øine for å være deres Gud; jeg er Herren. 
03O	26	46		35710	Dette er de forskrifter og de bud og de lover som Herren satte mellem sig og Israels barn på Sinai berg ved Moses. 
03O	27	1		35720	Og Herren talte til Moses og sa: 
03O	27	2		35730	Tal til Israels barn og si til dem: Når nogen gjør et hellig løfte efter det verd du setter på folk som helliger sig til Herren, 
03O	27	3		35740	da skal du verdsette en mann som er mellem tyve og seksti år gammel, til femti sekel sølv efter helligdommens sekel. 
03O	27	4		35750	Men er det en kvinne, da skal du verdsette henne til tretti sekel. 
03O	27	5		35760	Er det en som er mellem fem år og tyve år gammel, da skal du verdsette en som er av mannkjønn, til tyve sekel, og en som er av kvinnekjønn, til ti sekel. 
03O	27	6		35770	Er det en som er mellem en måned og fem år gammel, da skal du verdsette en gutt til fem sekel sølv og en pike til tre sekel sølv. 
03O	27	7		35780	Er det en som er seksti år gammel eller derover, da skal du, dersom det er en mann, verdsette ham til femten sekel, og en kvinne til ti sekel. 
03O	27	8		35790	Men dersom nogen er for fattig til å betale efter din verdsetning, da skal han stilles frem for presten, og presten skal verdsette ham; efter som den som har gjort løftet, har råd til, skal presten verdsette ham. 
03O	27	9		35800	Dersom det er dyr, sådanne som en ofrer til Herren, da skal alt det en gir Herren av sådant, være hellig. 
03O	27	10		35810	En skal ikke gi noget annet i stedet og ikke bytte det, hverken et godt med et dårlig eller et dårlig med et godt; bytter nogen et dyr med et annet, da skal både det og det som det byttes med, være hellig. 
03O	27	11		35820	Men dersom det er et eller annet urent dyr, som en ikke ofrer til Herren, da skal dyret stilles frem for presten, 
03O	27	12		35830	og presten skal verdsette det efter som det er, godt eller dårlig; som du, prest, verdsetter det, således skal det være. 
03O	27	13		35840	Men vil nogen innløse det, da skal han gi femtedelen mere enn det du har verdsatt det til. 
03O	27	14		35850	Når nogen helliger sitt hus som gave til Herren, da skal presten verdsette det efter som det er, godt eller dårlig; som presten verdsetter, til hvis arvejord i landet den har således skal det stå ved makt. 
03O	27	15		35860	Men dersom den som har helliget sitt hus, vil innløse det, da skal han gi femtedelen mere enn du har verdsatt det til, så blir det hans. 
03O	27	16		35870	Dersom nogen helliger Herren noget av sin jordeiendom, da skal du verdsette det efter utsæden, en homer byggsæd til femti sekel sølv. 
03O	27	17		35880	Dersom han helliger sin jord fra jubelåret av, da skal din verdsetning stå ved makt. 
03O	27	18		35890	Men dersom han helliger sin jord efter jubelåret, da skal presten utregne pengene efter de år som er tilbake til næste jubelår; og der skal gjøres avkortning i det verd du har satt. 
03O	27	19		35900	Vil den som har helliget jorden, innløse den, da skal han gi femtedelen mere enn du har verdsatt den til, så skal den være hans for godt. 
03O	27	20		35910	Men dersom han ikke innløser jorden, eller han selger den til en annen, da kan den ikke innløses mere. 
03O	27	21		35920	Men når jorden gis fri i jubelåret, skal den være helliget Herren, likesom bannlyst jord; den skal høre presten til som hans eiendom. 
03O	27	22		35930	Men dersom nogen helliger Herren et jordstykke som han har kjøpt, som ikke har hørt til den jordeiendom han har arvet, 
03O	27	23		35940	da skal presten utregne for ham hvor høit det skal verdsettes, efter tiden inntil jubelåret, og han skal samme dag gi det du verdsetter det til; det skal være helliget Herren. 
03O	27	24		35950	I jubelåret skal jorden komme tilbake til den han har kjøpt den av, til hvis arvejord i lander har hørt. 
03O	27	25		35960	All din verdsetning skal skje efter helligdommens sekel; sekelen skal være tyve gera. 
03O	27	26		35970	Det førstefødte i buskapen skal ikke nogen hellige; som førstefødt hører det Herren til, enten det er et stykke storfe eller småfe, hører det Herren til. 
03O	27	27		35980	Men dersom det er av de urene dyr, da skal en innløse det efter din verdsetning og legge femtedelen til; dersom det ikke innløses, da skal det selges efter din verdsetning. 
03O	27	28		35990	Men intet bannlyst som nogen vier til Herren av alt det han eier, må selges eller innløses, enten det er folk eller fe eller jordeiendom; alt bannlyst er høihellig for Herren. 
03O	27	29		36000	Intet menneske som lyses i bann, skal løses; han skal late livet. 
03O	27	30		36010	All landets tiende av jordens sæd og av trærnes frukt hører Herren til; den er helliget Herren. 
03O	27	31		36020	Vil nogen innløse noget av sin tiende, da skal han legge femtedelen til. 
03O	27	32		36030	Og all tiende av storfe og av småfe, av alt det som går under hyrdestaven - hvert tiende stykke - skal være helliget Herren. 
03O	27	33		36040	En skal ikke se efter om det er godt eller dårlig, og ikke bytte det; bytter en det, da skal både det og det som det byttes med, være hellig; det skal ikke innløses. 
03O	27	34		36050	Dette er de bud som Herren gav Moses på Sinai berg og bød ham kunngjøre for Israels barn. 
04O	1	1		36060	Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i sammenkomstens telt på den første dag i den annen måned i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, og sa: 
04O	1	2		36070	Ta op manntall over hele Israels barns menighet efter deres ætter og familier og skriv op deres navn - alle som er av mannkjønn, en for en, 
04O	1	3		36080	fra tyveårsalderen og opover; alle dem i Israel som kan dra ut i krig, skal I mønstre, hær efter hær, du og Aron. 
04O	1	4		36090	I skal ha med eder en mann for hver stamme, den som er overhode for stammens familier. 
04O	1	5		36100	Dette er navnene på de menn som I skal ha til hjelp: For Ruben: Elisur, Sede'urs sønn, 
04O	1	6		36110	for Simeon: Selumiel, Surisaddais sønn, 
04O	1	7		36120	for Juda: Nahson, Amminadabs sønn, 
04O	1	8		36130	for Issakar: Netanel, Suars sønn, 
04O	1	9		36140	for Sebulon: Eliab, Helons sønn, 
04O	1	10		36150	for Josefs sønner, for Efra'im: Elisama, Ammihuds sønn, for Manasse: Gamliel, Pedasurs sønn, 
04O	1	11		36160	for Benjamin: Abidan, Gideonis sønn, 
04O	1	12		36170	for Dan: Akieser, Ammisaddais sønn, 
04O	1	13		36180	for Aser: Pagiel, Okrans sønn, 
04O	1	14		36190	for Gad: Eljasaf, De'uels sønn, 
04O	1	15		36200	for Naftali: Akira, Enans sønn. 
04O	1	16		36210	Dette var menighetens utkårne, høvdingene for sine fedrenestammer, overhodene for Israels tusener. 
04O	1	17		36220	Da lot Moses og Aron disse menn, som var nevnt ved navn, komme, 
04O	1	18		36230	og de samlet hele menigheten på den første dag i den annen måned; og de lot sig innføre i ættelistene med sine navn, efter sine ætter og familier, fra tyveårsalderen og opover, en for en, 
04O	1	19		36240	således som Herren hadde befalt Moses; og han mønstret dem i Sinai ørken. 
04O	1	20		36250	Efterkommerne av Rubens sønner - han som var Israels førstefødte - opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	21		36260	så mange som blev mønstret av Rubens stamme, var seks og firti tusen og fem hundre. 
04O	1	22		36270	Efterkommerne av Simeons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, så mange av dem som blev mønstret, en for en, alt mannkjønn fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	23		36280	så mange som blev mønstret av Simeons stamme, var ni og femti tusen og tre hundre. 
04O	1	24		36290	Efterkommerne av Gads sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	25		36300	så mange som blev mønstret av Gads stamme, var fem og firti tusen, seks hundre og femti. 
04O	1	26		36310	Efterkommerne av Judas sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	27		36320	så mange som blev mønstret av Juda stamme, var fire og sytti tusen og seks hundre. 
04O	1	28		36330	Efterkommerne av Issakars sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	29		36340	så mange som blev mønstret av Issakars stamme, var fire og femti tusen og fire hundre. 
04O	1	30		36350	Efterkommerne av Sebulons sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	31		36360	så mange som blev mønstret av Sebulons stamme, var syv og femti tusen og fire hundre. 
04O	1	32		36370	Josefs barn: Efterkommerne av Efra'ims sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	33		36380	så mange som blev mønstret av Efra'ims stamme, var firti tusen og fem hundre; 
04O	1	34		36390	efterkommerne av Manasses sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	35		36400	så mange som blev mønstret av Manasse stamme, var to og tretti tusen og to hundre. 
04O	1	36		36410	Efterkommerne av Benjamins sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	37		36420	så mange som blev mønstret av Benjamins stamme, var fem og tretti tusen og fire hundre. 
04O	1	38		36430	Efterkommerne av Dans sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	39		36440	så mange som blev mønstret av Dans stamme, var to og seksti tusen og syv hundre. 
04O	1	40		36450	Efterkommerne av Asers sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	41		36460	så mange som blev mønstret av Asers stamme, var en og firti tusen og fem hundre. 
04O	1	42		36470	Efterkommerne av Naftalis sønner, opskrevet efter sine ætter og familier, med sine navn, fra tyveårsalderen og opover, alle som kunde dra ut i krig, 
04O	1	43		36480	så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre. 
04O	1	44		36490	Dette var de som blev mønstret, de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret, og høvdingene var tolv i tallet, en for hver stamme. 
04O	1	45		36500	Og alle de av Israels barn som blev mønstret efter sine familier, fra tyveårsalderen og opover, alle i Israel som kunde dra ut i krig, 
04O	1	46		36510	så mange som blev mønstret, var seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti; 
04O	1	47		36520	Men levittene efter sin fedrenestamme blev ikke mønstret sammen med dem. 
04O	1	48		36530	For Herren talte til Moses og sa: 
04O	1	49		36540	Bare Levi stamme skal du ikke mønstre, og over dem skal du ikke opta manntall sammen med de andre Israels barn. 
04O	1	50		36550	Men du skal sette levittene over vidnesbyrdets tabernakel og over alle dets redskaper og over alt som hører til; de skal bære tabernaklet og alle dets redskaper, og de skal tjene ved tabernaklet og leire sig rundt omkring det. 
04O	1	51		36560	Når tabernaklet skal bryte op, skal levittene ta det ned, og når tabernaklet skal leire sig, skal levittene reise det op; kommer nogen fremmed*; / {* d.e. en som ikke er levitt.} 
04O	1	52		36570	Israels barn skal leire sig, hver i sin leir og hver ved sitt banner, hær for hær. 
04O	1	53		36580	Men levittene skal leire sig rundt omkring vidnesbyrdets tabernakel, forat det ikke skal komme vrede over Israels barns menighet; og levittene skal ta vare på det som er å vareta ved vidnesbyrdets tabernakel. 
04O	1	54		36590	Og Israels barn gjorde så; de gjorde i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	2	1		36600	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
04O	2	2		36610	Israels barn skal leire sig, hver ved sitt banner, ved sin families hærmerke; de skal leire sig midt imot sammenkomstens telt, rundt omkring det. 
04O	2	3		36620	På fremsiden, mot øst, skal Juda leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Judas barn er Nahson, Amminadabs sønn, 
04O	2	4		36630	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og sytti tusen og seks hundre. 
04O	2	5		36640	Ved siden av ham skal Issakars stamme leire sig; og høvdingen for Issakars barn er Netanel, Suars sønn, 
04O	2	6		36650	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fire og femti tusen og fire hundre. 
04O	2	7		36660	Likeså Sebulons stamme; og høvdingen for Sebulons barn er Eliab, Helons sønn, 
04O	2	8		36670	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er syv og femti tusen og fire hundre. 
04O	2	9		36680	Alle som er mønstret av Judas leir, hær for hær, er hundre og seks og åtti tusen og fire hundre; de skal være den første fylking som bryter op. 
04O	2	10		36690	Mot syd skal Ruben leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Rubens barn er Elisur, Sede'urs sønn, 
04O	2	11		36700	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er seks og firti tusen og fem hundre. 
04O	2	12		36710	Ved siden av ham skal Simeons stamme leire sig; og høvdingen for Simeons barn er Selumiel, Surisaddais sønn, 
04O	2	13		36720	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er ni og femti tusen og tre hundre. 
04O	2	14		36730	Likeså Gads stamme; og høvdingen for Gads barn er Eljasaf, Re'uels sønn, 
04O	2	15		36740	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og firti tusen, seks hundre og femti. 
04O	2	16		36750	Alle som er mønstret av Rubens leir, hær for hær, er hundre og en og femti tusen, fire hundre og femti; de skal være den annen fylking som bryter op. 
04O	2	17		36760	Så skal sammenkomstens telt bryte op, levittenes leir i midten av leirene; de skal bryte op efter som de har leiret sig, hver på sin plass under sine banner. 
04O	2	18		36770	Mot vest skal Efra'im leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Efra'ims barn er Elisama, Ammihuds sønn, 
04O	2	19		36780	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er firti tusen og fem hundre. 
04O	2	20		36790	Ved siden av ham Manasse stamme; og høvdingen for Manasses barn er Gamliel, Pedasurs sønn, 
04O	2	21		36800	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og tretti tusen og to hundre. 
04O	2	22		36810	Likeså Benjamins stamme; og høvdingen for Benjamins barn er Abidan, Gideonis sønn, 
04O	2	23		36820	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er fem og tretti tusen og fire hundre. 
04O	2	24		36830	Alle som er mønstret av Efra'ims leir, hær for hær, er hundre og åtte tusen og et hundre; de skal være den tredje fylking som bryter op. 
04O	2	25		36840	Mot nord skal Dan leire sig under sitt banner, hær for hær; og høvdingen for Dans barn er Akieser, Ammisaddais sønn, 
04O	2	26		36850	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er to og seksti tusen og syv hundre. 
04O	2	27		36860	Ved siden av ham skal Asers stamme leire sig; og høvdingen for Asers barn er Pagiel, Okrans sønn, 
04O	2	28		36870	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er en og firti tusen og fem hundre. 
04O	2	29		36880	Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn, 
04O	2	30		36890	og hans hær, så mange av dem som er mønstret, er tre og femti tusen og fire hundre. 
04O	2	31		36900	Alle som er mønstret av Dans leir, er hundre og syv og femti tusen og seks hundre; de skal være den siste fylking som bryter op under sine banner. 
04O	2	32		36910	Dette var de av Israels barn som blev mønstret, efter sine familier; i alt var det seks hundre og tre tusen, fem hundre og femti mann som blev mønstret i leirene, hær for hær. 
04O	2	33		36920	Men levittene blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	2	34		36930	Og Israels barn gjorde så; de leiret sig under sine banner og brøt op, enhver efter sin ætt og sin familie, i alle deler således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	3	1		36940	Dette var Arons og Moses' ætt på den tid Herren talte med Moses på Sinai berg. 
04O	3	2		36950	Navnene på Arons sønner var: Nadab, som var den førstefødte, dernæst Abihu, Eleasar og Itamar. 
04O	3	3		36960	Dette var navnene på Arons sønner, de salvede prester, som var innvidd til å gjøre prestetjeneste. 
04O	3	4		36970	Men Nadab og Abihu døde for Herrens åsyn, dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn i Sinai ørken, og de hadde ingen sønner; siden utførte Eleasar og Itamar prestetjenesten for Arons, sin fars øine. 
04O	3	5		36980	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	3	6		36990	La Levi stamme komme hit og still den frem for Aron, presten, så de kan tjene ham. 
04O	3	7		37000	Og de skal ta vare på det han og hele menigheten skulde varetatt foran sammenkomstens telt, og således utføre tjenesten ved tabernaklet. 
04O	3	8		37010	Og de skal ta vare på alt som hører til sammenkomstens telt, og på det som Israels barn skulde varetatt; og således skal de utføre tjenesten ved tabernaklet. 
04O	3	9		37020	Du skal gi levittene til Aron og hans sønner; blandt Israels barn skal de være helt overgitt til ham. 
04O	3	10		37030	Men Aron og hans sønner skal du sette til å ta vare på sin prestetjeneste; kommer en fremmed nær til, skal han late livet. 
04O	3	11		37040	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	3	12		37050	Se, jeg har tatt levittene ut blandt Israels barn i stedet for alle førstefødte, dem som åpner morsliv blandt Israels barn, forat levittene skal høre mig til. 
04O	3	13		37060	For mig hører alt førstefødt til; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg mig alt som førstefødt er i Israel, både folk og fe; de skal høre mig til, mig, Herren. 
04O	3	14		37070	Og Herren talte til Moses i Sinai ørken og sa: 
04O	3	15		37080	Du skal mønstre Levis barn efter deres familier og ætter! Alt mannkjønn, fra den som er en måned gammel, og opover, skal du mønstre. 
04O	3	16		37090	Så mønstret Moses dem efter Herrens ord, som det var befalt ham. 
04O	3	17		37100	Navnene på Levis sønner var: Gerson og Kahat og Merari. 
04O	3	18		37110	Og navnene på Gersons sønner efter deres ætter var: Libni og Sime'i. 
04O	3	19		37120	Og Kahats sønner efter sine ætter var Amram og Jishar, Hebron og Ussiel. 
04O	3	20		37130	Og Meraris sønner efter sine ætter var Mahli og Musi. Dette var Levis ætter med sine familier. 
04O	3	21		37140	Til Gerson hørte libnittenes ætt og sime'ittenes ætt; dette var gersonittenes ætter. 
04O	3	22		37150	De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var syv tusen og fem hundre. 
04O	3	23		37160	Gersonittenes ætter hadde sin leir bak tabernaklet, mot vest. 
04O	3	24		37170	Og høvdingen for gersonittenes familie var Eljasaf, Laels sønn. 
04O	3	25		37180	Og det som Gersons barn hadde å ta vare på ved sammenkomstens telt, var selve tabernaklet med dekke og varetak og dekket for inngangen til sammenkomstens telt, 
04O	3	26		37190	og omhengene til forgården og forhenget for inngangen til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og dets snorer og alt arbeidet derved. 
04O	3	27		37200	Til Kahat hørte amramittenes ætt og jisharittenes ætt og hebronittenes ætt og ussielittenes ætt; dette var kahatittenes ætter. 
04O	3	28		37210	Da der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de åtte tusen og seks hundre mann, som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. 
04O	3	29		37220	Kahats barns ætter hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot syd. 
04O	3	30		37230	Og høvdingen for Kahat-ættenes familie var Elisafan, Ussiels sønn. 
04O	3	31		37240	Og det de hadde å ta vare på, var arken og bordet og lysestaken og alterne og helligdommens redskaper som bruktes ved tjenesten, og forhenget* og alt arbeidet derved. / {* for det Aller-helligste.} 
04O	3	32		37250	Men den øverste høvding for levittene var Eleasar, sønn til Aron, presten; han var satt over dem som skulde ta vare på det som var å vareta ved helligdommen. 
04O	3	33		37260	Til Merari hørte mahlittenes ætt og musittenes ætt; dette var merarittenes ætter. 
04O	3	34		37270	De av dem som blev mønstret, idet der blev tatt tall på alt mannkjønn, fra dén som var en måned gammel, og opover, var seks tusen og to hundre. 
04O	3	35		37280	Og høvdingen for Merariættenes familie var Suriel, Abiha'ils sønn; de hadde sin leir ved siden av tabernaklet mot nord. 
04O	3	36		37290	Og det som Meraris barn var satt til å ta vare på, var tabernaklets planker og dets tverrstenger og dets stolper og dets fotstykker og alt som hørte til, og alt arbeidet derved 
04O	3	37		37300	og stolpene til forgården rundt omkring og fotstykkene og pluggene og snorene som hørte til. 
04O	3	38		37310	Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens opgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir, og de tok vare på det som var å vareta ved helligdommen, det som Israels barn skulde varetatt; men kom en fremmed nær til, skulde han late livet. 
04O	3	39		37320	Alle de av levittene som blev mønstret, de som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord, ætt for ætt, alt mannkjønn, fra den som var en måned gammel, og opover, var to og tyve tusen. 
04O	3	40		37330	Og Herren sa til Moses: Du skal mønstre alle førstefødte av mannkjønn blandt Israels barn, fra den som er en måned gammel, og opover, og føre deres navn inn i manntallet. 
04O	3	41		37340	Og så skal du la mig, Herren, få levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn, og levittenes fe i stedet for alt førstefødt blandt Israels barns fe. 
04O	3	42		37350	Da mønstret Moses alle førstefødte blandt Israels barn, således som Herren hadde befalt ham. 
04O	3	43		37360	Og da han tok tall på alle førstefødte av mannkjønn og skrev op deres navn, fra den som var en måned gammel, og opover, var de, så mange som blev mønstret, to og tyve tusen, to hundre og tre og sytti. 
04O	3	44		37370	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	3	45		37380	Du skal ta levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn og levittenes fe i stedet for deres fe; og levittene skal høre mig til, mig, Herren. 
04O	3	46		37390	Men som løsepenger for de to hundre og tre og sytti førstefødte av Israels barn som overskrider levittenes tall, 
04O	3	47		37400	skal du ta fem sekel for hver; efter helligdommens sekel skal du ta dem, sekelen regnet til tyve gera. 
04O	3	48		37410	Og du skal gi Aron og hans sønner disse penger som løsepenger for de overtallige blandt dem. 
04O	3	49		37420	Så tok Moses løsepengene for dem som overskred deres tall som blev utløst ved levittene; 
04O	3	50		37430	av Israels barns førstefødte fikk han pengene, et tusen, tre hundre og fem og seksti sekel efter helligdommens sekel. 
04O	3	51		37440	Og Moses gav Aron og hans sønner løsepengene efter Herrens ord, således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	4	1		37450	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
04O	4	2		37460	Ta op manntal over Kahats barn blandt levittene efter deres ætter og familier, 
04O	4	3		37470	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, over alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt! 
04O	4	4		37480	Det som Kahats barn skal stelle med ved sammenkomstens telt, det er de høihellige ting. 
04O	4	5		37490	Når leiren bryter op, skal Aron og hans sønner gå inn og ta ned det dekkende forheng og bre det over vidnesbyrdets ark. 
04O	4	6		37500	De skal legge et dekke av takasskinn over den og over dette igjen bre et klæde, helt igjennem av blå ull, og så sette inn bærestengene. 
04O	4	7		37510	Over skuebrøds-bordet skal de bre et klæde av blå ull, og på det skal de legge fatene og skålene og begerne og drikkoffer-kannene, og det stadige brød* skal også ligge der. / {* skuebrødene.} 
04O	4	8		37520	Over alt dette skal de bre et klæde av karmosinrød ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. 
04O	4	9		37530	Så skal de ta et klæde av blå ull og med det dekke lysestaken og dens lamper og lysesaksene og brikkene og alle oljekarene som brukes til tjenesten ved den. 
04O	4	10		37540	Og de skal legge den og alt som hører til den, i et dekke av takasskinn og legge det på en bærebør. 
04O	4	11		37550	Over det gullklædde alter skal de bre et klæde av blå ull og legge et dekke av takasskinn om det og sette inn bærestengene. 
04O	4	12		37560	Så skal de ta alle de redskaper som brukes til tjenesten i helligdommen, og legge dem i et klæde av blå ull og dekke dem til med et dekke av takasskinn og legge dem på en bærebør. 
04O	4	13		37570	Alteret* skal de rense for asken og bre et klæde av purpurrød ull over det. / {* brennoffer-alteret.} 
04O	4	14		37580	og på det legge alle de redskaper som brukes til tjenesten ved alteret: fyrfatene, kjøttgaflene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med, alle alterets redskaper; de skal bre et dekke av takasskinn over og sette inn bærestengene. 
04O	4	15		37590	Når så Aron og hans sønner ved leirens opbrudd er ferdig med å dekke over helligdommen og alle helligdommens redskaper, så skal Kahats barn komme og bære; men de må ikke røre ved helligdommen, forat de ikke skal dø. Dette er det Kahats barn har å bære av det som hører til sammenkomstens telt. 
04O	4	16		37600	Men Eleasar, sønn til Aron, presten, skal ha opsynet med oljen til lysestaken og den velluktende røkelse og det stadige matoffer og salvingsoljen, og opsynet med hele tabernaklet og alt som i det er av hellige ting og redskaper som hører til. 
04O	4	17		37610	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
04O	4	18		37620	La ikke kahatittenes ættegren bli utryddet av levittenes stamme, 
04O	4	19		37630	men gjør således med dem forat de skal leve og ikke dø når de kommer nær til de høihellige ting: Aron og hans sønner skal gå inn og sette enhver av dem til sin tjeneste og til det han skal bære; 
04O	4	20		37640	men selv må de ikke gå inn og se på de hellige ting, enn ikke et øieblikk, forat de ikke skal dø. 
04O	4	21		37650	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	4	22		37660	Ta også op manntall over Gersons barn efter deres familier og ætter! 
04O	4	23		37670	Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. 
04O	4	24		37680	Dette skal være Gerson-ættenes gjerning med å tjene og bære: 
04O	4	25		37690	De skal bære tabernaklets tepper og sammenkomstens telt med dekket og varetaket av takasskinn, som ligger ovenpå, og dekket for inngangen til sammenkomstens telt 
04O	4	26		37700	og omhengene til forgården og forhenget for porten til forgården som er rundt om tabernaklet og alteret, og snorene som hører til, og alle redskapene som brukes til arbeidet derved; og alt som er å gjøre med disse ting, skal de utføre. 
04O	4	27		37710	Efter Arons og hans sønners ord skal all tjeneste utføres som Gersons barn har å gjøre, både med alt det de har å bære, og med hele deres tjeneste; og I skal overgi til deres varetekt alt det de har å bære. 
04O	4	28		37720	Dette skal være Gerson-ættenes tjeneste ved sammenkomstens telt; og Itamar, sønn til Aron, presten, skal ha opsyn med det de har å ta vare på. 
04O	4	29		37730	Meraris barn skal du mønstre efter deres ætter og familier. 
04O	4	30		37740	Fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen skal du mønstre dem, alle som skal trede inn i tjenesten og utføre arbeidet ved sammenkomstens telt. 
04O	4	31		37750	Og dette er det som de har å bære, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt: tabernaklets planker og dets tverrstenger og stolper og fotstykker 
04O	4	32		37760	og stolpene til forgården rundt omkring med deres fotstykker og plugger og snorer, alle redskaper som hører til, og alt som brukes til arbeidet derved; og I skal ved navn overgi dem de ting som de har å bære. 
04O	4	33		37770	Dette skal være Merari-ættenes tjeneste, alt det de skal stelle med ved sammenkomstens telt under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten. 
04O	4	34		37780	Så mønstret Moses og Aron og menighetens høvdinger kahatittene efter deres ætter og familier, 
04O	4	35		37790	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt. 
04O	4	36		37800	Og de av dem som blev mønstret, hver efter sin ætt, var to tusen, syv hundre og femti. 
04O	4	37		37810	Så mange var de som blev mønstret i kahatittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord ved Moses. 
04O	4	38		37820	Og de av gersonittene som blev mønstret efter sine ætter og familier, 
04O	4	39		37830	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - 
04O	4	40		37840	de av dem som blev mønstret efter sine ætter og familier - var to tusen, seks hundre og tretti. 
04O	4	41		37850	Så mange var de som blev mønstret i gersonittenes ætter, alle de som tjente ved sammenkomstens telt, og som Moses og Aron mønstret efter Herrens ord. 
04O	4	42		37860	Og de som blev mønstret i merarittenes ætter, hver efter sin ætt og familie, 
04O	4	43		37870	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde trede inn i tjenesten og utføre arbeid ved sammenkomstens telt - 
04O	4	44		37880	de av dem som blev mønstret efter sine ætter - var tre tusen og to hundre. 
04O	4	45		37890	Så mange var de som Moses og Aron mønstret i merarittenes ætter efter Herrens ord ved Moses. 
04O	4	46		37900	Alle de som Moses og Aron og Israels høvdinger mønstret av levittene efter deres ætter og familier, 
04O	4	47		37910	fra trettiårsalderen og opover inntil femtiårsalderen, alle som skulde utføre arbeid ved sammenkomstens telt med å tjene og med å bære - 
04O	4	48		37920	de som blev mønstret - var åtte tusen, fem hundre og åtti. 
04O	4	49		37930	Efter Herrens ord blev de mønstret under Moses' opsyn, og hver blev satt til å utføre den tjeneste og bære den byrde han skulde; og de som blev mønstret av Moses, var de som Herren hadde befalt ham å mønstre. 
04O	5	1		37940	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	5	2		37950	Byd Israels barn at de skal sende ut av leiren alle spedalske og alle som har flod, og alle som er blitt urene ved lik! 
04O	5	3		37960	Både mann og kvinne skal I sende bort; utenfor leiren skal I sende dem, forat de ikke skal gjøre deres leir uren, der hvor jeg bor midt iblandt dem. 
04O	5	4		37970	Og Israels barn gjorde så og sendte dem utenfor leiren; som Herren hadde sagt til Moses, således gjorde Israels barn. 
04O	5	5		37980	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	5	6		37990	Si til Israels barn: Når en mann eller kvinne gjør nogen av de synder som mennesker gjør, og bærer sig troløst at mot Herren, så de fører skyld over sig, 
04O	5	7		38000	da skal de bekjenne den synd som de har gjort, og godtgjøre det de med urette har tatt, med dets fulle verd og enda legge til femtedelen; de skal gi det til den som de har syndet mot. 
04O	5	8		38010	Men dersom mannen ikke har efterlatt sig nogen nær slektning som de kan gi vederlaget til, da skal vederlaget høre Herren til og tilfalle presten foruten sonings-væren, som skal ofres til soning for dem. 
04O	5	9		38020	Og alle gaver, alt det som Israels barn helliger og kommer til presten med, skal høre ham til; 
04O	5	10		38030	hver manns hellige gaver skal høre presten til; det nogen gir ham, skal høre ham til. 
04O	5	11		38040	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	5	12		38050	Tal til Israels barn og si til dem: Når en manns hustru forsynder sig og er ham utro, 
04O	5	13		38060	og en annen mann har samleie med henne, men hennes mann ikke vet om det, fordi hun har latt sig vanære i lønndom, og der ikke er noget vidne mot henne, og hun ikke er grepet på fersk gjerning, 
04O	5	14		38070	og det så kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, og hun virkelig har latt sig vanære, eller det kommer en skinnsykens ånd over ham, så han blir skinnsyk på sin hustru, uaktet hun ikke har latt sig vanære, 
04O	5	15		38080	da skal mannen ta sin hustru med sig til presten og som offer for henne ha med tiendedelen av en efa byggmel; men han skal ikke helle olje på det, heller ikke legge virak på det; for det er et skinnsyke-matoffer, et ihukommelses-matoffer, som skal minne om en brøde. 
04O	5	16		38090	Så skal presten føre henne frem og stille henne for Herrens åsyn. 
04O	5	17		38100	Og presten skal ta hellig vann i et lerkar og ta noget av støvet som er på tabernaklets gulv, og kaste i vannet. 
04O	5	18		38110	Og når presten har stilt kvinnen frem for Herrens åsyn, skal han løse hennes hår og legge ihukommelses-matofferet i hennes hender - et skinnsyke-matoffer er det - og i sin hånd skal presten ha bitterhetens vann, som volder forbannelse. 
04O	5	19		38120	Så skal presten ta kvinnen i ed og si til henne: Så sant ingen har ligget hos dig, og så sant du ikke har vært utro mot din mann og latt dig vanære, så skal du intet mén ha av dette bitterhetens vann som volder forbannelse. 
04O	5	20		38130	Men er det så at du har vært utro mot din mann og latt dig vanære, og at nogen annen enn din mann har hatt samleie med dig 
04O	5	21		38140	- nu skal presten lese op forbannelses-eden for kvinnen og si til henne: - så gjøre Herren dig til en forbannelse og til en ed blandt ditt folk; han la dine hofter svinne inn og din buk hovne op; 
04O	5	22		38150	og dette vann som volder forbannelse, skal trenge inn i dine innvoller, så din buk hovner op og dine hofter svinner inn. Og kvinnen skal si: Amen! Amen! 
04O	5	23		38160	Derefter skal presten skrive op disse forbannelser på et blad og vaske dem ut i bitterhetens vann, 
04O	5	24		38170	og han skal la kvinnen drikke bitterhetens vann, som volder forbannelse, og vannet som volder forbannelse, skal trenge inn i henne og volde bitter ve. 
04O	5	25		38180	Så skal presten ta skinnsyke-matofferet av kvinnens hånd og svinge det for Herrens åsyn og bære det frem til alteret. 
04O	5	26		38190	Og presten skal ta en håndfull av matofferet som ihukommelses-offer og brenne det på alteret; Og så skal han la kvinnen drikke vannet. 
04O	5	27		38200	Og når han har latt henne drikke vannet, da skal det skje at dersom hun har latt sig vanære og har vært utro mot sin mann, så skal vannet som volder forbannelse, trenge inn i henne og volde bitter ve; hennes buk skal hovne op og hennes hofter svinne inn; og den kvinne skal bli til en forbannelse blandt sitt folk. 
04O	5	28		38210	Men har kvinnen ikke latt sig vanære, og er hun ren, da skal hun intet mén ha av det, og hun skal få barn. 
04O	5	29		38220	Dette er skinnsyke-loven: Når en kvinne er utro mot sin mann og lar sig vanære, 
04O	5	30		38230	eller når en skinnsykens ånd kommer over en mann, så han blir skinnsyk på sin hustru, så skal han stille kvinnen frem for Herrens åsyn, og presten skal gjøre med henne alt det som er sagt i denne lov. 
04O	5	31		38240	Og mannen skal være fri for skyld, men kvinnen skal lide for sin misgjerning. 
04O	6	1		38250	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	6	2		38260	Tal til Israels barn og si til dem: Når en mann eller kvinne gjør et hellig løfte om å ville være nasireer og vie sig til Herren, 
04O	6	3		38270	så skal han holde sig fra vin og sterk drikk; eddik av vin eller annen sterk eddik skal han ikke drikke og heller ikke nogen saft som er tillaget av druer; hverken friske eller tørre druer skal han ete. 
04O	6	4		38280	Så lenge hans innvielse varer, skal han ikke ete noget av det som tillages av vintreet, like fra kjerne til skall. 
04O	6	5		38290	Så lenge hans innvielses-løfte gjelder, skal der ikke gå rakekniv over hans hode; inntil hans innvielses-tid er til ende, skal han være hellig, han skal la sitt hodehår vokse fritt. 
04O	6	6		38300	Så lenge han er innvidd til Herren, skal han ikke komme nær noget lik. 
04O	6	7		38310	Ikke engang om hans far eller mor eller bror eller søster dør, må han føre urenhet over sig for deres skyld; for han bærer på sitt hode tegnet på innvielsen til sin Gud. 
04O	6	8		38320	Hele sin innvielses-tid er han hellig for Herren. 
04O	6	9		38330	Men dør der nogen hos ham uventet og brått og fører urenhet over hans innvidde hode, da skal han rake sitt hode den dag han blir ren; den syvende dag skal han rake det. 
04O	6	10		38340	Og på den åttende dag skal han komme til presten med to turtelduer eller to dueunger, til inngangen til sammenkomstens telt. 
04O	6	11		38350	Og presten skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer og gjøre soning for ham og rense ham for den synd han har ført over sig ved å komme nær liket. Så skal han samme dag hellige sitt hode, 
04O	6	12		38360	og på ny vie sig til Herren for like sa lang tid som han først hadde lovt, og føre frem et årsgammelt lam til skyldoffer; den første tid gjelder ikke mere, fordi hans innvielse blev utskjemt. 
04O	6	13		38370	Dette er loven for nasireeren: Den dag hans innvielses-tid er til ende, skal han føres frem til inngangen til sammenkomstens telt, 
04O	6	14		38380	og han skal bære frem for Herren sitt offer, et årsgammelt værlam uten lyte til brennoffer og et årsgammelt hunlam uten lyte til syndoffer og en vær uten lyte til takkoffer 
04O	6	15		38390	og en kurv med usyrede kaker av fint mel, kaker med olje i, og usyrede brødleiver smurt med olje, og matofferet og drikkofferne som hører til. 
04O	6	16		38400	Og presten skal bære det frem for Herrens åsyn og ofre hans syndoffer og hans brennoffer. 
04O	6	17		38410	Og væren skal han ofre som takkoffer til Herren sammen med kurven med de usyrede kaker, og så skal presten ofre hans matoffer og hans drikkoffer. 
04O	6	18		38420	Derefter skal nasireeren rake sitt innvidde hode ved inngangen til sammenkomstens telt, og han skal ta sitt innvidde hodehår og legge det på ilden som er under takkofferet. 
04O	6	19		38430	Og presten skal ta en bog av væren, efterat den er kokt, og en usyret kake av kurven og en usyret brødleiv og legge dem i hendene på nasireeren, efterat han har raket av sitt innvielsestegn. 
04O	6	20		38440	Så skal presten svinge dem for Herrens åsyn; det er helliget presten foruten svinge-brystet og løfte-låret. Siden kan nasireeren drikke vin. 
04O	6	21		38450	Dette er loven for den som gjør et nasireer-løfte, dette er det han skal ofre til Herren på grunn av sin innvielse, foruten det han ellers har råd til; han skal holde sig efter det løfte han har gjort, foruten det loven om hans innvielse krever. 
04O	6	22		38460	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	6	23		38470	Tal til Aron og hans sønner og si: Således skal I si når I velsigner Israels barn: 
04O	6	24		38480	Herren velsigne dig og bevare dig! 
04O	6	25		38490	Herren la sitt åsyn lyse over dig og være dig nådig! 
04O	6	26		38500	Herren løfte sitt åsyn på dig og gi dig fred! 
04O	6	27		38510	Således skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg vil velsigne dem. 
04O	7	1		38520	Da nu Moses var ferdig med å reise tabernaklet og hadde salvet det og helliget det med alt som hørte til det, og likeledes salvet og helliget alteret med alt som hørte til det, 
04O	7	2		38530	da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver. 
04O	7	3		38540	De bar sin gave frem for Herrens åsyn, seks vogner med dekke over og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver; og de førte dem frem foran tabernaklet. 
04O	7	4		38550	Og Herren sa til Moses: 
04O	7	5		38560	Ta imot dette av dem, forat det kan brukes til tjenesten ved sammenkomstens telt, og du skal gi det til levittene, efter som enhver av dem trenger det til sin tjeneste. 
04O	7	6		38570	Da tok Moses vognene og oksene og gav dem til levittene. 
04O	7	7		38580	To av vognene og fire av oksene gav han til Gersons barn, efter deres særlige tjeneste. 
04O	7	8		38590	Og fire av vognene og åtte av oksene gav han til Meraris barn, efter deres særlige tjeneste under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten. 
04O	7	9		38600	Men til Kahats barn gav han ikke noget, fordi de skulde ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer. 
04O	7	10		38610	Den dag alteret blev salvet, kom høvdingene med gaver til dets innvielse, og de bar sin gave frem foran alteret. 
04O	7	11		38620	Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til alterets innvielse hver sin dag! 
04O	7	12		38630	Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme. 
04O	7	13		38640	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	14		38650	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	15		38660	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	16		38670	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	17		38680	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave. 
04O	7	18		38690	Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave. 
04O	7	19		38700	Han bar frem som sin gave et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	20		38710	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	21		38720	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	22		38730	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	23		38740	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave. 
04O	7	24		38750	Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn. 
04O	7	25		38760	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	26		38770	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	27		38780	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	28		38790	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	29		38800	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave. 
04O	7	30		38810	Den fjerde dag kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sede'urs sønn. 
04O	7	31		38820	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	32		38830	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	33		38840	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	34		38850	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	35		38860	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave. 
04O	7	36		38870	Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn. 
04O	7	37		38880	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	38		38890	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	39		38900	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	40		38910	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	41		38920	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Selumiels, Surisaddais sønns gave. 
04O	7	42		38930	Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn. 
04O	7	43		38940	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	44		38950	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	45		38960	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	46		38970	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	47		38980	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eljasafs, De'uels sønns gave. 
04O	7	48		38990	Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn. 
04O	7	49		39000	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	50		39010	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	51		39020	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	52		39030	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	53		39040	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisamas, Ammihuds sønns gave. 
04O	7	54		39050	Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn. 
04O	7	55		39060	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	56		39070	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	57		39080	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	58		39090	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	59		39100	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Gamliels, Pedasurs sønns gave. 
04O	7	60		39110	Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn. 
04O	7	61		39120	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	62		39130	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	63		39140	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	64		39150	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	65		39160	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Abidans, Gideonis sønns gave. 
04O	7	66		39170	Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn. 
04O	7	67		39180	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	68		39190	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	69		39200	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	70		39210	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	71		39220	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiesers, Ammisaddais sønns gave. 
04O	7	72		39230	Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn. 
04O	7	73		39240	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	74		39250	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	75		39260	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	76		39270	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	77		39280	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Pagiels, Okrans sønns gave. 
04O	7	78		39290	Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn. 
04O	7	79		39300	Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer, 
04O	7	80		39310	en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, 
04O	7	81		39320	en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer, 
04O	7	82		39330	en gjetebukk til syndoffer 
04O	7	83		39340	og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiras, Enans sønns gave. 
04O	7	84		39350	Dette var gavene fra Israels høvdinger til alterets innvielse på den tid det blev salvet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler, tolv gullskåler, 
04O	7	85		39360	hvert sølvfat på hundre og tretti sekel og hver skål på sytti sekel; alt sølvet i karene gikk op til to tusen og fire hundre sekel efter helligdommens vekt - 
04O	7	86		39370	tolv gullskåler fulle av røkelse, hver skål på ti sekel efter helligdommens vekt; alt gullet i skålene gikk op til hundre og tyve sekel. 
04O	7	87		39380	Storfeet til brennofferet var i alt tolv okser; dertil kom tolv værer, tolv årsgamle lam med tilhørende matoffer og tolv gjetebukker til syndoffer. 
04O	7	88		39390	Og storfeet til takkofferet var i alt fire og tyve okser; dertil kom seksti værer, seksti bukker og seksti årsgamle lam. Dette var gavene til alterets innvielse, efterat det var salvet. 
04O	7	89		39400	Og når Moses gikk inn i sammenkomstens telt for å tale med ham*, da hørte han røsten tale til sig fra nådestolen ovenover vidnesbyrdets ark mellem de to kjeruber; således talte han* til ham. / {* Herren.} 
04O	8	1		39410	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	8	2		39420	Tal til Aron og si til ham: Når du setter lampene op, skal alle syv lamper kaste sitt lys rett frem for lysestaken. 
04O	8	3		39430	Og Aron gjorde således; han satte lampene op så de kastet sitt lys rett frem for lysestaken, således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	8	4		39440	Lysestaken var gjort av gull i drevet arbeid; både foten og blomstene var drevet arbeid; efter det billede Herren hadde vist Moses, hadde han gjort lysestaken. 
04O	8	5		39450	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	8	6		39460	Du skal ta levittene ut blandt Israels barn og rense dem! 
04O	8	7		39470	Og således skal du gjøre med dem for å rense dem: Du skal sprenge renselses-vann på dem, og de skal la rakekniv gå over hele sitt legeme og tvette sine klær og således rense sig. 
04O	8	8		39480	Så skal de ta en ung okse og matofferet som hører til, fint mel blandet med olje; og en annen ung okse skal du ta til syndoffer. 
04O	8	9		39490	Og du skal la levittene komme frem foran sammenkomstens telt, og du skal samle hele Israels barns menighet. 
04O	8	10		39500	Så skal du la levittene trede frem for Herrens åsyn, og Israels barn skal legge sine hender på levittene. 
04O	8	11		39510	Og Aron skal innvie levittene for Herrens åsyn som et svinge-offer fra Israels barn, og deres arbeid skal være å utføre Herrens tjeneste. 
04O	8	12		39520	Så skal levittene legge sine hender på oksenes hoder, og du skal ofre den ene til syndoffer og den andre til brennoffer for Herren for å gjøre soning for levittene. 
04O	8	13		39530	Og du skal stille levittene frem for Aron og hans sønner, og du skal innvie dem som et svinge-offer for Herren. 
04O	8	14		39540	Således skal du skille levittene ut blandt Israels barn, og levittene skal høre mig til. 
04O	8	15		39550	Og derefter skal levittene komme og tjene ved sammenkomstens telt, når du har renset dem og innvidd dem. 
04O	8	16		39560	For de er helt overgitt til mig som en gave fra Israels barn; istedenfor alt som åpner morsliv, alle førstefødte blandt Israels barn, har jeg tatt dem ut for mig. 
04O	8	17		39570	For mig hører alt førstefødt til blandt Israels barn, både folk og fe; den dag jeg slo alt førstefødt i Egyptens land, helliget jeg dem for mig. 
04O	8	18		39580	Men nu har jeg tatt levittene i stedet for alle førstefødte blandt Israels barn. 
04O	8	19		39590	Jeg tok levittene ut blandt Israels barn og overgav dem helt til Aron og hans sønner, forat de skulde gjøre tjeneste ved sammenkomstens telt for Israels barn og gjøre soning for dem, så Israels barn ikke skal føre ulykke over sig ved å komme nær til helligdommen. 
04O	8	20		39600	Og Moses og Aron og hele Israels barns menighet gjorde således med levittene; aldeles som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde Israels barn med dem. 
04O	8	21		39610	Og levittene renset sig og tvettet sine klær, og Aron innvidde dem for Herrens åsyn og gjorde soning for dem, så de blev rene. 
04O	8	22		39620	Så kom levittene og utførte sin tjeneste ved sammenkomstens telt under tilsyn av Aron og hans sønner; som Herren hadde befalt Moses om levittene, således gjorde de med dem. 
04O	8	23		39630	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	8	24		39640	Dette er loven som gjelder for levittene: Fra han er fem og tyve år gammel, skal han komme og gjøre tjeneste med å arbeide ved sammenkomstens telt. 
04O	8	25		39650	Men fra han er femti år gammel, skal han trede tilbake fra arbeidstjenesten og ikke arbeide mere. 
04O	8	26		39660	Dog skal han gå sine brødre til hånde i sammenkomstens telt og ta vare på det som er å vareta; men nogen arbeidstjeneste skal han ikke utføre. Således skal du lage det for levittene med det de har å vareta. 
04O	9	1		39670	Og Herren talte til Moses i Sinai ørken i det annet år efterat de var gått ut av Egyptens land, i den første måned, og sa: 
04O	9	2		39680	Israels barn skal holde påske på den fastsatte tid. 
04O	9	3		39690	Den fjortende dag i denne måned, mellem de to aftenstunder, skal I holde påske på den fastsatte tid. Efter alle lover og forskrifter som gjelder om den, skal I holde den. 
04O	9	4		39700	Da talte Moses til Israels barn og sa at de skulde holde påske. 
04O	9	5		39710	Og de holdt påske i den første måned, på den fjortende dag i måneden, mellem de to aftenstunder, i Sinai ørken; aldeles som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn. 
04O	9	6		39720	Men det var nogen menn som var blitt urene av et lik, så de ikke kunde holde påske den dag; disse menn trådte samme dag frem for Moses og Aron 
04O	9	7		39730	og sa til ham: Vi er blitt urene av et lik; hvorfor skal det være oss nektet å bære frem Herrens offer på den fastsatte tid sammen med de andre Israels barn? 
04O	9	8		39740	Da sa Moses til dem: Vent, så jeg kan få høre hvad Herren befaler om eder. 
04O	9	9		39750	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	9	10		39760	Tal til Israels barn og si: Om nogen blandt eder eller blandt eders efterkommere er blitt uren av et lik eller er på langreise, skal han allikevel holde påske for Herren; 
04O	9	11		39770	i den annen måned på den fjortende dag, mellem de to aftenstunder, skal de holde den; med usyret brød og bitre urter skal de ete påskelammet. 
04O	9	12		39780	De skal ikke levne noget av det til om morgenen og ikke bryte noget ben på det; de skal i ett og alt holde påsken efter loven som gjelder om den. 
04O	9	13		39790	Men den som er ren og ikke er på reise og enda lar være å holde påske, han skal utryddes av sitt folk, fordi han ikke bar frem Herrens offer på den fastsatte tid; den mann skal lide for sin synd. 
04O	9	14		39800	Og når en fremmed opholder sig hos eder og vil holde påske for Herren, så skal han holde den efter loven om påsken og efter forskriftene om den; der skal gjelde én lov for eder, både for den fremmede og for den innfødte i landet. 
04O	9	15		39810	Den dag tabernaklet blev reist, dekket skyen tabernaklet, vidnesbyrdets telt; og om aftenen var der som et ildskjær over tabernaklet like til om morgenen. 
04O	9	16		39820	Således var det alltid: Skyen dekket det*, og om natten var der som et ildskjær. / {* om dagen.} 
04O	9	17		39830	Og hver gang skyen løftet sig fra teltet, brøt Israels barn straks op; og på det sted hvor skyen lot sig ned, der leiret Israels barn sig. 
04O	9	18		39840	Efter Herrens befaling brøt Israels barn op, og efter Herrens befaling leiret de sig; alle de dager skyen hvilte over tabernaklet, lå de i leir. 
04O	9	19		39850	Når skyen blev over tabernaklet i mange dager, da rettet Israels barn sig efter det som Herren hadde sagt, og brøt ikke op. 
04O	9	20		39860	Stundom hendte det at skyen var bare nogen få dager over tabernaklet; efter Herrens befaling lå de da i leir, og efter Herrens befaling brøt de op. 
04O	9	21		39870	Men stundom hendte det at skyen var der bare fra aften til morgen; når da skyen løftet sig om morgenen, brøt de op. Eller den var der en dag og en natt; når da skyen løftet sig, brøt de op. 
04O	9	22		39880	Eller den var der et par dager eller en måned eller enda lenger; når skyen drygde så lenge og blev liggende over tabernaklet, da lå Israels barn i leir og brøt ikke op, men når den løftet sig, brøt de op. 
04O	9	23		39890	Efter Herrens befaling leiret de sig, og efter Herrens befaling brøt de op; de rettet sig efter det som Herren hadde sagt - efter det som Herren hadde befalt ved Moses. 
04O	10	1		39900	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	10	2		39910	Gjør dig to trompeter av sølv; i drevet arbeid skal du gjøre dem. Og du skal bruke dem når menigheten skal kalles sammen, og når leirene skal bryte op. 
04O	10	3		39920	Når der støtes i dem begge, da skal hele menigheten samle sig hos dig ved inngangen til sammenkomstens telt. 
04O	10	4		39930	Støtes der bare i den ene, da skal høvdingene, overhodene for Israels tusener, samle sig hos dig. 
04O	10	5		39940	Men når I blåser alarm, da skal de leire som ligger mot øst, bryte op. 
04O	10	6		39950	Og når I blåser alarm annen gang, da skal de leire som ligger mot syd, bryte op. Alarm skal der blåses når de skal bryte op. 
04O	10	7		39960	Men når menigheten skal kalles sammen, skal I støte i dem og ikke blåse alarm. 
04O	10	8		39970	Arons sønner, prestene, er det som skal blåse i trompetene. Dette skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt. 
04O	10	9		39980	Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal I blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, så I skal bli frelst fra eders fiender. 
04O	10	10		39990	Og på eders gledesdager og eders høitider og eders nymånedager skal I støte i trompetene når I ofrer eders brennoffer og eders takkoffer, og de skal minne om eder for eders Guds åsyn; jeg er Herren eders Gud. 
04O	10	11		40000	Og det skjedde i det annet år i den annen måned, på den tyvende dag i måneden, da løftet skyen sig fra vidnesbyrdets tabernakel, 
04O	10	12		40010	og Israels barn brøt op og drog i dagsreiser fra Sinai ørken, og skyen lot sig ned i ørkenen Paran. 
04O	10	13		40020	Dette var første gang de brøt op, og det var efter Herrens ord ved Moses. 
04O	10	14		40030	Først brøt Judas barns leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Nahson, Amminadabs sønn. 
04O	10	15		40040	Og høvding for Issakars stammes hær var Netanel, Suars sønn. 
04O	10	16		40050	Og høvding for Sebulons stammes hær var Eliab, Helons sønn. 
04O	10	17		40060	Så blev tabernaklet tatt ned, og Gersons barn og Meraris barn, de som bar tabernaklet, brøt op. 
04O	10	18		40070	Så brøt Rubens leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisur, Sede'urs sønn. 
04O	10	19		40080	Og høvding for Simeons stammes hær var Selumiel, Surisaddais sønn. 
04O	10	20		40090	Og høvding for Gads stammes hær var Eljasaf, De'uels sønn. 
04O	10	21		40100	Så brøt kahatittene op, de som bar de høihellige ting; og før de kom frem, hadde de andre* reist tabernaklet. / {* 4MO 10, 17.} 
04O	10	22		40110	Så brøt Efra'ims leir op med sitt banner, hær efter hær, og høvdingen for deres hær var Elisama, Ammihuds sønn. 
04O	10	23		40120	Og høvding for Manasse stammes hær var Gamliel, Pedasurs sønn. 
04O	10	24		40130	Og høvding for Benjamins stammes hær var Abidan, Gideonis sønn. 
04O	10	25		40140	Så brøt Dans leir op med sitt banner, hær efter hær - de var hele togets baktropp, og høvdingen for deres hær var Akieser, Ammisaddais sønn. 
04O	10	26		40150	Og høvding for Asers stammes hær var Pagiel, Okrans sønn. 
04O	10	27		40160	Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. 
04O	10	28		40170	Således var Israels barn fylket når de brøt op, hær for hær. Så brøt de op, 
04O	10	29		40180	og Moses sa til midianitten Hobab, Re'uels sønn, Moses' svoger: Vi bryter nu op til det sted hvorom Herren har sagt: Jeg vil gi eder det. Kom med oss! Så vil vi gjøre vel imot dig; for Herren har lovt Israel alt hvad godt er. 
04O	10	30		40190	Men han svarte: Jeg vil ikke gå med, jeg vil dra hjem til mitt land og min slekt. 
04O	10	31		40200	Da sa Moses: Å nei, forlat oss ikke! Du vet jo best hvor vi kan leire oss i ørkenen, og du skal være vårt øie; 
04O	10	32		40210	går du med oss, da vil vi la dig få godt av det gode som Herren gjør mot oss. 
04O	10	33		40220	Så drog de da fra Herrens berg tre dagsreiser frem; og Herrens pakts ark drog foran dem de tre dagsreiser for å søke et hvilested for dem. 
04O	10	34		40230	Herrens sky var over dem om dagen når de brøt op fra leiren. 
04O	10	35		40240	Og når arken brøt op, sa Moses: Reis dig, Herre, så dine fiender spredes, og de som hater dig, flyr for ditt åsyn! 
04O	10	36		40250	Og når den hvilte, sa han: Kom tilbake, Herre, til Israels titusen tusener! 
04O	11	1		40260	Men folket knurret, og dette mishaget Herren; for da Herren hørte det, blev hans vrede optendt, og ild fra Herren slo ned mellem dem og fortærte nogen ytterst i leiren. 
04O	11	2		40270	Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden blev slukket. 
04O	11	3		40280	Og han kalte dette sted Tabera*, fordi Herrens ild hadde slått ned mellem dem. / {* brand.} 
04O	11	4		40290	Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! 
04O	11	5		40300	Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken. 
04O	11	6		40310	Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen. 
04O	11	7		40320	Mannaen lignet korianderfrø, og av utseende var den som bdellium. 
04O	11	8		40330	Folket løp hit og dit og sanket og malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den, og den smakte som oljekake. 
04O	11	9		40340	Når duggen falt ned over leiren om natten, da falt mannaen ned sammen med den. 
04O	11	10		40350	Og Moses hørte folket gråte rundt om i alle familier, enhver i døren til sitt telt, og Herrens vrede optendtes storlig; og Moses blev ille til mote derover. 
04O	11	11		40360	Da sa Moses til Herren: Hvorfor har du gjort så ille mot din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øine, siden du har lagt byrden av hele dette folk på mig? 
04O	11	12		40370	Har jeg undfanget hele dette folk, har jeg født det, siden du sier jeg skal bære det i min favn, likesom ammen bærer det diende barn, og føre det til det land du har tilsvoret dets fedre? 
04O	11	13		40380	Hvor skal jeg ta kjøtt fra til hele dette folk? For de kommer gråtende til mig og sier: Gi oss kjøtt å ete! 
04O	11	14		40390	Jeg makter ikke å bære hele dette folk alene; det er mig for tungt. 
04O	11	15		40400	Vil du gjøre således mot mig, så drep mig heller med én gang, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, og la mig slippe å se min ulykke! 
04O	11	16		40410	Da sa Herren til Moses: Kall mig sammen sytti menn av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn, og du skal ta dem med dig til sammenkomstens telt, og la dem stille sig op der sammen med dig. 
04O	11	17		40420	Så vil jeg komme ned og tale med dig der, og jeg vil ta av den ånd som er over dig, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med dig, og du ikke skal bære den alene. 
04O	11	18		40430	Og til folket skal du si: Hellige eder til imorgen, så skal I få kjøtt å ete, siden I har grått for Herren og sagt: Å, om vi hadde kjøtt å ete, for i Egypten hadde vi det godt. Nu vil Herren gi eder kjøtt, så I kan ete. 
04O	11	19		40440	Ikke bare én dag skal I ete av det, og ikke to dager og ikke fem dager og ikke tyve dager, 
04O	11	20		40450	men en hel måned, til I ikke lenger tåler lukten av det, og det byr eder imot, fordi I foraktet Herren, som er midt iblandt eder, og gråt for hans åsyn og sa: Hvorfor drog vi da ut av Egypten? 
04O	11	21		40460	Og Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots teller det folk som jeg følges med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned! 
04O	11	22		40470	Skal der da slaktes så meget småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem? 
04O	11	23		40480	Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nu skal du få se om det vil gå dig som jeg har sagt, eller ikke. 
04O	11	24		40490	Så gikk Moses ut og kunngjorde Herrens ord for folket, og han samlet sytti menn av folkets eldste og lot dem stille sig rundt om teltet. 
04O	11	25		40500	Da kom Herren ned i skyen og talte til ham, og han tok av den ånd som var over ham, og la på de sytti eldste, og det skjedde da ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord, men siden gjorde de det ikke mere. 
04O	11	26		40510	Men det var to menn blitt tilbake i leiren, den ene hette Eldad, og den andre Medad, og ånden hvilte over dem, for de var blandt de opskrevne, men de var ikke gått ut til teltet; og de talte profetisk i leiren. 
04O	11	27		40520	Da løp en gutt ut og meldte det til Moses og sa: Eldad og Medad taler profetisk i leiren. 
04O	11	28		40530	Og Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom av, tok til orde og sa: Min herre Moses, forbyd dem det! 
04O	11	29		40540	Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter, gid Herren vilde legge sin Ånd på dem! 
04O	11	30		40550	Så gikk Moses tilbake til leiren, både han og de eldste av Israel. 
04O	11	31		40560	Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate. 
04O	11	32		40570	Da stod folket op og gikk hele den dag og hele natten og hele den næste dag og sanket vaktlene; den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren. 
04O	11	33		40580	Men mens kjøttet ennu var mellem deres tenner, før det var helt fortært, optendtes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blandt folket. 
04O	11	34		40590	Og de kalte dette sted Kibrot Hatta'ava*, fordi de der begravde dem som hadde vært så lystne. / {* lystenhets graver.} 
04O	11	35		40600	Fra Kibrot-Hatta'ava brøt folket op til Haserot, og de blev i Haserot. 
04O	12	1		40610	Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne. 
04O	12	2		40620	Og de sa: Er det bare Moses Herren har talt med, har han ikke talt med oss og? Og Herren hørte det. 
04O	12	3		40630	Men Moses var en meget saktmodig mann, mere enn alle mennesker på jorden. 
04O	12	4		40640	Og med ett sa Herren til Moses og til Aron og til Mirjam: Gå ut, alle tre, til sammenkomstens telt! Og de gikk ut alle tre. 
04O	12	5		40650	Da kom Herren ned i en skystøtte og stod i inngangen til teltet, og han kalte på Aron og Mirjam, og de gikk ut begge to. 
04O	12	6		40660	Og han sa: Hør nu hvad jeg har å si eder: Er det en profet som I, så gir jeg, Herren, mig til kjenne for ham i syner og taler med ham i drømmer. 
04O	12	7		40670	Men så er det ikke med min tjener Moses; han er tro i hele mitt hus. 
04O	12	8		40680	Munn til munn taler jeg med ham, klart og ikke i gåter, og han skuer Herrens skikkelse. Hvorledes kunde I da våge å tale ille om Moses, min tjener? 
04O	12	9		40690	Og Herrens vrede optendtes mot dem, og han gikk bort. 
04O	12	10		40700	Og da skyen vek bort fra teltet, se, da var Mirjam spedalsk, hvit som sne; og da Aron vendte sig mot Mirjam, så han at hun var spedalsk. 
04O	12	11		40710	Da sa Aron til Moses: Hør mig, herre! La oss ikke lide for en synd vi har gjort i vår dårskap! 
04O	12	12		40720	La henne ikke være som et dødt foster, hvis kjøtt er halvt fortært når det kommer ut av morsliv! 
04O	12	13		40730	Da ropte Moses til Herren og sa: Akk Gud, helbred henne! 
04O	12	14		40740	Og Herren sa til Moses: Om hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulde hun da ikke sitte med skammen i syv dager? La henne holdes innestengt utenfor leiren i syv dager, så kan hun komme tilbake igjen. 
04O	12	15		40750	Og Mirjam blev holdt innestengt utenfor leiren i syv dager; og folket brøt ikke op før Mirjam var kommet tilbake igjen. 
04O	12	16		40760	Derefter brøt folket op fra Haserot og leiret sig i ørkenen Paran. 
04O	13	1		40770	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	13	2		40780	Send avsted menn for å utspeide Kana'ans land, som jeg nu vil gi Israels barn! En mann for hver fedrenestamme skal I sende; hver av dem skal være en høvding blandt folket. 
04O	13	3		40790	Da sendte Moses dem fra ørkenen Paran efter Herrens ord; alle var de overhoder for Israels barn. 
04O	13	4		40800	Og dette var deres navn: For Rubens stamme Sammua, Sakkurs sønn, 
04O	13	5		40810	for Simeons stamme Safat, Horis sønn, 
04O	13	6		40820	for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn, 
04O	13	7		40830	for Issakars stamme Jigeal, Josefs sønn, 
04O	13	8		40840	for Efra'ims stamme Hosea, Nuns sønn, 
04O	13	9		40850	for Benjamins stamme Palti, Rafus sønn, 
04O	13	10		40860	for Sebulons stamme Gaddiel, Sodis sønn, 
04O	13	11		40870	for Josefs stamme, for Manasse stamme Gaddi, Susis sønn, 
04O	13	12		40880	for Dans stamme Ammiel, Gemallis sønn, 
04O	13	13		40890	for Asers stamme Setur, Mikaels sønn, 
04O	13	14		40900	for Naftali stamme Nahbi, Vofsis sønn, 
04O	13	15		40910	for Gads stamme Ge'uel, Makis sønn. 
04O	13	16		40920	Dette var navnene på de menn som Moses sendte for å utspeide landet; men Moses gav Hosea, Nuns sønn, navnet Josva. 
04O	13	17		40930	Og Moses sendte dem for å utspeide Kana'ans land, og han sa til dem: Dra op her til sydlandet og stig op i fjellene 
04O	13	18		40940	og se hvordan landet er, og om folket som bor der, er sterkt eller svakt, om det er lite eller stort, 
04O	13	19		40950	og hvordan det land er som det bor i, om det er godt eller dårlig, og hvordan de byer er som det bor i, om det bor i leire eller i festninger, 
04O	13	20		40960	og hvordan jorden er, om den er fet eller mager, om det er trær der eller ikke! Vær ved godt mot og ta med eder av landets frukt! Det var nettop på den tid de første druer blev modne. 
04O	13	21		40970	Så drog de da op og utspeidet landet fra ørkenen Sin til Rehob, bortimot Hamat. 
04O	13	22		40980	De drog op til sydlandet og kom til Hebron; der bodde Akiman, Sesai og Talmai, Anaks barn - Hebron var bygget syv år før Soan i Egypten. 
04O	13	23		40990	Så kom de til Eskol-dalen; der skar de av en vinranke med en drueklase, og den bar to mann mellem sig på en stang; likeledes tok de granatepler og fikener. 
04O	13	24		41000	Dette sted blev kalt Eskol-dalen* efter den drueklase som Israels barn skar av der. / {* d.e. drueklasens dal.} 
04O	13	25		41010	Da firti dager var til ende, vendte de tilbake efter å ha utspeidet landet. 
04O	13	26		41020	De gikk avsted og fant Moses og Aron og hele Israels barns menighet i ørkenen Paran, i Kades, og gav dem og hele menigheten beskjed om hvad de hadde sett, og viste dem landets frukt. 
04O	13	27		41030	De fortalte ham og sa: Vi kom til det land du sendte oss til, og det flyter virkelig med melk og honning, og her er dets frukt. 
04O	13	28		41040	Men det folk som bor i landet, er sterkt, og byene er som festninger og meget store; der så vi også Anaks barn. 
04O	13	29		41050	Amalekittene bor i sydlandet, og hetittene og jebusittene og amorittene bor i fjellbygdene, og kana'anittene bor ute ved havet og langsmed Jordan. 
04O	13	30		41060	Men da folket knurret mot Moses, søkte Kaleb å stagge dem og sa: Vi vil dra op og ta landet i eie; vi skal nok få det i vår makt. 
04O	13	31		41070	Men de menn som hadde vært med ham der op, sa: Vi makter ikke å dra op mot det folk; for det er sterkere enn vi. 
04O	13	32		41080	Og de talte ille blandt Israels barn om det land de hadde utspeidet, og sa: Det land vi drog igjennem for å utspeide det, er et land som fortærer* sine innbyggere, og alle de vi så der, var høivoksne folk; / {* ved de kriger som føres der.} 
04O	13	33		41090	der så vi kjempene, Anaks barn av kjempeætten, og mot dem var vi i våre egne øine som gresshopper, og det syntes også de at vi var. 
04O	14	1		41100	Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten. 
04O	14	2		41110	Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død! 
04O	14	3		41120	Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten? 
04O	14	4		41130	Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten! 
04O	14	5		41140	Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn. 
04O	14	6		41150	Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær 
04O	14	7		41160	og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land. 
04O	14	8		41170	Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det - et land som flyter med melk og honning. 
04O	14	9		41180	Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem! 
04O	14	10		41190	Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn. 
04O	14	11		41200	Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem? 
04O	14	12		41210	Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette. 
04O	14	13		41220	Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem, 
04O	14	14		41230	og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten. 
04O	14	15		41240	Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si: 
04O	14	16		41250	Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen. 
04O	14	17		41260	Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt: 
04O	14	18		41270	Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd. 
04O	14	19		41280	Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit! 
04O	14	20		41290	Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord. 
04O	14	21		41300	Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet, 
04O	14	22		41310	så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst, 
04O	14	23		41320	sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det 
04O	14	24		41330	Men min tjener Kaleb - fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det. 
04O	14	25		41340	Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det Røde Hav! 
04O	14	26		41350	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
04O	14	27		41360	Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig. 
04O	14	28		41370	Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører*, således vil jeg gjøre med eder: / {* 4MO 14, 2.} 
04O	14	29		41380	I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig; 
04O	14	30		41390	sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 
04O	14	31		41400	Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet. 
04O	14	32		41410	Men eders døde kropper skal falle i denne ørken. 
04O	14	33		41420	Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen. 
04O	14	34		41430	Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder. 
04O	14	35		41440	Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de dø. 
04O	14	36		41450	De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet, 
04O	14	37		41460	disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde. 
04O	14	38		41470	Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet. 
04O	14	39		41480	Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt. 
04O	14	40		41490	Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet. 
04O	14	41		41500	Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes. 
04O	14	42		41510	Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender. 
04O	14	43		41520	For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder. 
04O	14	44		41530	Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren. 
04O	14	45		41540	Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma. 
04O	15	1		41550	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	15	2		41560	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder, 
04O	15	3		41570	og I ofrer Herren ildoffer - brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren - enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider, 
04O	15	4		41580	da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje, 
04O	15	5		41590	og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam. 
04O	15	6		41600	Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje, 
04O	15	7		41610	og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren. 
04O	15	8		41620	Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren, 
04O	15	9		41630	da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje, 
04O	15	10		41640	og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 
04O	15	11		41650	Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje. 
04O	15	12		41660	Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er. 
04O	15	13		41670	Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 
04O	15	14		41680	Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I. 
04O	15	15		41690	I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder - en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv. 
04O	15	16		41700	Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder. 
04O	15	17		41710	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	15	18		41720	Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til, 
04O	15	19		41730	og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren. 
04O	15	20		41740	Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen. 
04O	15	21		41750	Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt. 
04O	15	22		41760	Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses, 
04O	15	23		41770	alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter, 
04O	15	24		41780	da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer. 
04O	15	25		41790	Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare. 
04O	15	26		41800	Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare. 
04O	15	27		41810	Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer. 
04O	15	28		41820	Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse. 
04O	15	29		41830	For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare. 
04O	15	30		41840	Men den som gjør noget med opløftet hånd*, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk; / {* av tross, med vitende og vilje.} 
04O	15	31		41850	for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning. 
04O	15	32		41860	Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen. 
04O	15	33		41870	Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten. 
04O	15	34		41880	Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham. 
04O	15	35		41890	Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren. 
04O	15	36		41900	Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	15	37		41910	Og Herren sa til Moses: 
04O	15	38		41920	Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk. 
04O	15	39		41930	Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap 
04O	15	40		41940	- forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud. 
04O	15	41		41950	Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders 
04O	16	1		41960	Korah, en sønn av Jishar, sønn av Kahat, Levis sønn, og Datan og Abiram, sønner av Eliab, og On, en sønn av Pelet, av Rubens ætt, tok en flokk med sig. 
04O	16	2		41970	De trådte fram for Moses, og sammen med dem to hundre og femti menn av Israels barn, høvdinger i menigheten, utkåret til medlemmer av folkerådet, aktede menn. 
04O	16	3		41980	De flokket sig sammen mot Moses og Aron og sa til dem: Nu får det være nok! Hele menigheten er hellig, alle sammen, og Herren er midt iblandt dem; hvorfor ophøier I eder da over Herrens menighet? 
04O	16	4		41990	Da Moses hørte disse ord, falt han på sitt ansikt. 
04O	16	5		42000	Og han talte til Korah og hele hans flokk og sa: Imorgen skal Herren åpenbare hvem som tilhører ham, og hvem som er hellig, så han lar ham komme nær til sig; og den som han utvelger, ham vil han la komme nær til sig. 
04O	16	6		42010	Gjør nu dette: Ta eder ildkar, både Korah og hele hans flokk, 
04O	16	7		42020	og ha ild i dem og legg røkelse på dem for Herrens åsyn imorgen, og den mann som Herren utvelger, han skal være den hellige. Det får nu være nok, I Levis barn! 
04O	16	8		42030	Og Moses sa til Korah: Hør nu, I Levis barn! 
04O	16	9		42040	Er det for lite for eder at Israels Gud har utskilt eder fra Israels menighet for å la eder komme nær til sig, så I skal utføre tjenesten ved Herrens tabernakel og stå for menighetens åsyn for å tjene den? 
04O	16	10		42050	Han har latt dig komme nær til, og med dig alle dine brødre, Levis barn; og nu attrår I endog prestedømmet! 
04O	16	11		42060	Derfor er du og hele din flokk oprørere mot Herren; for hvad er Aron, at I knurrer mot ham? 
04O	16	12		42070	Så sendte Moses bud efter Datan og Abiram, Eliabs sønner; men de sa: Vi kommer ikke. 
04O	16	13		42080	Er det ikke nok at du har ført oss op fra et land som flyter med melk og honning, for å la oss dø i ørkenen, siden du endog vil gjøre dig til hersker over oss? 
04O	16	14		42090	Heller ikke har du ført oss inn i et land som flyter med melk og honning, eller gitt oss åkrer og vingårder i eie; tenker du du kan synkverve disse folk? Vi kommer ikke 
04O	16	15		42100	Da blev Moses meget vred og sa til Herren: Vend dig ikke til deres offer! Ikke så meget som et asen har jeg tatt fra dem, og ikke en eneste blandt dem har jeg gjort noget ondt. 
04O	16	16		42110	Så sa Moses til Korah: Imorgen skal du og hele din flokk stille eder frem for Herrens åsyn, du og de og Aron! 
04O	16	17		42120	Og I skal ta hver sitt ildkar og legge røkelse på dem, og I skal bære hver sitt ildkar frem for Herrens åsyn, to hundre og femti ildkar, og du og Aron skal og ta hver sitt ildkar. 
04O	16	18		42130	Så tok de hver sitt ildkar og hadde ild i dem og la røkelse på dem; og de stilte sig ved inngangen til sammenkomstens telt, og likeså Moses og Aron. 
04O	16	19		42140	Og Korah samlet hele menigheten imot dem ved inngangen til sammenkomstens telt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for hele menigheten. 
04O	16	20		42150	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
04O	16	21		42160	Skill eder ut fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. 
04O	16	22		42170	Men de falt ned på sitt ansikt og sa: Gud, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød! Vredes du på hele menigheten fordi om én mann synder? 
04O	16	23		42180	Da talte Herren til Moses og sa: 
04O	16	24		42190	Tal til menigheten og si: Gå bort fra hele plassen rundt omkring Korahs, Datans og Abirams bolig! 
04O	16	25		42200	Så stod Moses op og gikk til Datan og Abiram, og de eldste i Israel fulgte ham. 
04O	16	26		42210	Og han talte til menigheten og sa: Vik bort fra disse ugudelige menns telter, og rør ikke ved noget av det som hører dem til, forat I ikke skal bli bortrykket for alle deres synders skyld! 
04O	16	27		42220	Da gikk de bort fra Korahs, Datans og Abirams bolig, rundt omkring; men Datan og Abiram var gått ut og stod i inngangen til sine telt med sine hustruer og sine barn, både store og små. 
04O	16	28		42230	Og Moses sa: Derpå skal I kjenne at det er Herren som har sendt mig til å gjøre alle disse gjerninger, og at det ikke er av egen drift jeg gjør det: 
04O	16	29		42240	Dersom disse folk dør på samme måte som alle andre mennesker, eller de hjemsøkes på samme måte som alle andre mennesker, da har Herren ikke sendt mig; 
04O	16	30		42250	men dersom Herren gjør noget som ikke før er hendt - dersom jorden lukker op sin munn og sluker dem og alle deres, så de farer levende ned i dødsriket, da vet I at disse menn har foraktet Herren. 
04O	16	31		42260	Med det samme han hadde endt denne tale, da revnet jorden under dem; 
04O	16	32		42270	jorden lukket op sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide, 
04O	16	33		42280	og de fòr levende ned i dødsriket med alle sine; jorden skjulte dem, og de omkom og blev utryddet av menigheten. 
04O	16	34		42290	Og hele Israel som stod rundt omkring dem, rømte da de hørte deres skrik; de sa: Jorden kunde sluke oss og. 
04O	16	35		42300	Og det fòr ild ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret frem røkelsen. 
04O	16	36		42310	Da talte Herren til Moses og sa: 
04O	16	37		42320	Si til Eleasar, Arons sønn, presten, at han skal ta ildkarene ut av branden, men sprede glørne langt bort! For de er hellige, 
04O	16	38		42330	de ildkar som tilhørte disse menn som ved sin synd har forbrutt sitt liv; der skal gjøres tynne plater av dem til å klæ alteret med, for de bar dem frem for Herrens åsyn, og derfor er de hellige; og de skal være til et tegn for Israels barn. 
04O	16	39		42340	Så tok Eleasar, presten, de ildkar av kobber som de hadde båret frem de menn som var brent op, og lot dem hamre ut til plater til å klæ alteret med, 
04O	16	40		42350	forat Israels barn skulde komme i hu at ingen fremmed mann - ingen som ikke er av Arons ætt - skulde komme nær til for å brenne røkelse for Herrens åsyn, så det ikke skulde gå ham som det gikk Korah og hans flokk - således som Herren hadde talt til ham ved Moses. 
04O	16	41		42360	Men dagen efter knurret hele Israels barns menighet mot Moses og Aron og sa: Det er I som har slått Herrens folk ihjel! 
04O	16	42		42370	Da nu menigheten samlet sig imot Moses og Aron, vendte de sig begge mot sammenkomstens telt, og se, skyen dekket det, og Herrens herlighet åpenbarte sig. 
04O	16	43		42380	Og Moses og Aron gikk frem foran sammenkomstens telt, 
04O	16	44		42390	og Herren talte til Moses og sa: 
04O	16	45		42400	Gå bort fra denne menighet, så vil jeg gjøre ende på dem i et øieblikk. Da falt de ned på sitt ansikt, 
04O	16	46		42410	og Moses sa til Aron: Ta ildkaret og ha ild fra alteret i det og legg røkelse på og skynd dig så bort til menigheten med det og gjør soning for dem! For vreden er gått ut fra Herrens åsyn, hjemsøkelsen har begynt. 
04O	16	47		42420	Og Aron gjorde som Moses hadde sagt, og tok ildkaret og løp midt inn i flokken, og se, hjemsøkelsen hadde alt begynt blandt folket. Så la han røkelsen på og gjorde soning for folket, 
04O	16	48		42430	mens han stod der mellem de døde og de levende; da stanset hjemsøkelsen. 
04O	16	49		42440	Men det var fjorten tusen og syv hundre mann som døde under hjemsøkelsen, foruten dem som døde for Korahs skyld. 
04O	16	50		42450	Og Aron vendte tilbake til Moses ved inngangen til sammenkomstens telt; og hjemsøkelsen var stanset. 
04O	17	1		42460	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	17	2		42470	Tal til Israels barn, og få tolv staver av dem, en stav for hver stamme; av hver stammehøvding skal du få en stav, og på den skal du skrive hans navn. 
04O	17	3		42480	Og Arons navn skal du skrive på Levis stav; for det skal være en stav for hvert overhode over deres stammer. 
04O	17	4		42490	Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vidnesbyrdet, der hvor jeg kommer sammen med eder. 
04O	17	5		42500	Da skal det skje at den manns stav som jeg utvelger, skal spire; så får jeg vel fred for Israels barns knurr, som de plager eder med. 
04O	17	6		42510	Så talte Moses til Israels barn, og alle deres høvdinger gav ham hver sin stav, en stav for hver stamme, i alt tolv staver; og Arons stav var mellem deres staver. 
04O	17	7		42520	Og Moses la stavene ned for Herrens åsyn i vidnesbyrdets telt. 
04O	17	8		42530	Da nu Moses dagen efter kom inn i vidnesbyrdets telt, fikk han se at Arons stav - den som var for Levis hus - hadde spiret; den hadde både skutt spirer og satt blomster og fått modne mandler. 
04O	17	9		42540	Da bar Moses alle stavene ut fra Herrens åsyn og viste dem til alle Israels barn; og de så dem og tok hver sin stav. 
04O	17	10		42550	Og Herren sa til Moses: Bær Arons stav inn igjen foran vidnesbyrdet for å gjemmes som et tegn for de gjenstridige; og du skal gjøre ende på deres knurr, så jeg slipper å høre på det; ellers skal de dø. 
04O	17	11		42560	Og Moses gjorde så; han gjorde som Herren hadde befalt ham. 
04O	17	12		42570	Men Israels barn sa til Moses: Se, vi omkommer, vi er fortapt, vi er fortapt alle sammen! 
04O	17	13		42580	Enhver som kommer nær - som kommer nær til Herrens tabernakel, han må dø. Skal vi da omkomme alle sammen? 
04O	18	1		42590	Da sa Herren til Aron: Du og dine sønner og hele din fars hus skal bære skylden for overtredelser mot helligdommen, og du og dine sønner skal bære skylden for overtredelser mot eders presteembede. 
04O	18	2		42600	Også dine brødre, Levi stamme, din fars stamme, skal du la komme nær til sammen med dig, - og de skal holde sig til dig og tjene dig; men du og dine sønner, I skal stå foran vidnesbyrdets telt. 
04O	18	3		42610	Og de skal ta vare på det du skulde varetatt, og det som er å vareta ved hele teltet; men helligdommens redskaper* og alteret må de ikke komme nær, forat de ikke skal dø, både de og I. / {* 4MO 4, 5 fg.} 
04O	18	4		42620	De skal holde sig til dig og ta vare på det som er å vareta ved sammenkomstens telt, hele arbeidet ved teltet; men ingen fremmed må komme nær til eder. 
04O	18	5		42630	Men I skal ta vare på det som skal varetas ved helligdommen, og det som er å vareta ved alteret, forat det ikke mere skal komme vrede over Israels barn. 
04O	18	6		42640	For det er jeg som har tatt eders brødre levittene ut blandt Israels barn som en gave til eder, overgitt til Herren for å utføre tjenesten ved sammenkomstens telt. 
04O	18	7		42650	Men du og dine sønner skal ta vare på eders prestetjeneste i alt som vedkommer alteret og gjerningen innenfor forhenget, og utføre tjenesten. Jeg gir eder eders prestetjeneste som en gave; men den fremmede som kommer nær til, skal late livet. 
04O	18	8		42660	Og Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt dig det som skal gjemmes av gavene til mig; alt det som Israels barn helliger, har jeg gitt dig som ditt embedes del og dine sønner som en evig rettighet. 
04O	18	9		42670	Dette skal høre dig til av det høihellige og undtas fra ilden: alle deres offer, både matoffer og syndoffer og skyldoffer, som de gir mig til gjengjeld; de er høihellige og skal høre dig og dine sønner til. 
04O	18	10		42680	På det høihellige sted skal du ete det; alt mannkjønn kan ete av det, hellig skal det være for dig. 
04O	18	11		42690	Likeledes skal dette høre dig til som de gaver de skal avgi: Alle Israels barns svingegaver, dem har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det. 
04O	18	12		42700	Alt det beste av olje og alt det beste av most og korn, førstegrøden derav, som de skal gi Herren, har jeg gitt dig. 
04O	18	13		42710	Førstegrøden av alt det som er i deres land, som de kommer til Herren med, skal høre dig til; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det. 
04O	18	14		42720	Alt bannlyst i Israel skal høre dig til. 
04O	18	15		42730	Alt som åpner morsliv, alt levende som de kommer til Herren med, enten det er mennesker eller dyr, skal høre dig til. Dog skal du la dem løse det som er førstefødt av mennesker, og likeså skal du la dem løse det som er førstefødt av de urene dyr. 
04O	18	16		42740	Og løsepengene for en gutt skal du la dem utrede fra han er en måned gammel, efter det verd du skal sette på ham: fem sekel sølv efter helligdommens vekt, sekelen regnet til tyve gera. 
04O	18	17		42750	Men det førstefødte av kyr eller av får eller av gjeter skal ikke løses; de er hellige; deres blod skal du sprenge på alteret, og deres fett skal du brenne som ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 
04O	18	18		42760	Men deres kjøtt skal høre dig til; likesom svinge-brystet og det høire lår skal det høre dig til. 
04O	18	19		42770	Alle hellige gaver som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; dette er en evig saltpakt* for Herrens åsyn for dig og dine efterkommere. / {* d.e. en ubrytelig pakt.} 
04O	18	20		42780	Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha nogen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle dig nogen del iblandt dem; jeg er din del og din arv blandt Israels barn. 
04O	18	21		42790	Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjeneste de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt. 
04O	18	22		42800	Israels barn skal ikke mere komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over sig og må dø. 
04O	18	23		42810	Men levittene, de skal utføre tjenesten ved sammenkomstens telt, og de skal bære skylden for folkets overtredelser; det skal være en evig lov, fra slekt til slekt. Men nogen arvedel skal de ikke ha blandt Israels barn. 
04O	18	24		42820	For den tiende som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt levittene til arv; derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha nogen arv blandt Israels barn. 
04O	18	25		42830	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	18	26		42840	Du skal tale til levittene og si til dem: Når I tar imot den tiende av Israels barn som jeg har sagt I skal få av dem som eders arv da skal I gi Herren en gave av den - tiendedelen av tienden, 
04O	18	27		42850	og denne eders gave skal regnes for eder som jevngod med kornet fra treskeplassen og med vinen fra persen. 
04O	18	28		42860	Således skal også I avgi en gave til Herren av all den tiende som I får av Israels barn, og denne gave til Herren av eders tiende skal I gi til Aron, presten. 
04O	18	29		42870	Av alle de gaver I får, skal I avgi til Herren hele den gave som tilkommer ham; det beste av enhver gave skal være den del som helliges ham. 
04O	18	30		42880	Og du skal si til dem: Når I har avgitt den beste del av det, da skal det regnes for levittene likt med det som kommer inn fra treskeplassen og fra vinpersen. 
04O	18	31		42890	I kan ete det hvor I vil, I og eders husfolk; for det er den lønn I får for eders tjeneste ved sammenkomstens telt. 
04O	18	32		42900	Når I således avgir det beste av det, kommer I ikke til å føre synd over eder, og da vanhelliger I ikke Israels barns hellige gaver og skal ikke dø. 
04O	19	1		42910	Og Herren talte til Moses og Aron og sa: 
04O	19	2		42920	Dette er et lovbud som Herren har kunngjort: Si til Israels barn at de skal komme til dig med en rød kvige som ikke har lyte eller feil, og som det ikke er kommet åk på. 
04O	19	3		42930	Den skal I gi til Eleasar, presten, og han skal føre den utenfor leiren, og de skal slakte den for hans åsyn. 
04O	19	4		42940	Og Eleasar, presten, skal ta noget av dens blod på sin finger, og han skal sprenge med blodet syv ganger bortimot forsiden av sammenkomstens telt. 
04O	19	5		42950	Så skal de brenne kvigen for hans øine; både dens hud og dens kjøtt og dens blod, og skarnet med, skal de brenne. 
04O	19	6		42960	Og presten skal ta sedertre og isop og karmosinrød ull og kaste det i ilden, der hvor kvigen brennes. 
04O	19	7		42970	Derefter skal presten tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så kan han komme inn i leiren; men han skal være uren til om aftenen. 
04O	19	8		42980	Den mann som brenner kvigen, skal og tvette sine klær i vann og bade sitt legeme i vann; men han skal være uren til om aftenen. 
04O	19	9		42990	Og en mann som er ren, skal sanke sammen asken av kvigen og legge den utenfor leiren på et rent sted, og den skal gjemmes for Israels barns menighet til renselsesvann; det er et syndoffer. 
04O	19	10		43000	Og den som sanker sammen asken av kvigen, skal tvette sine klær og være uren til om aftenen. Dette skal være en evig lov for Israels barn og for den fremmede som bor iblandt dem. 
04O	19	11		43010	Den som rører ved en død, ved liket av et menneske, han skal være uren i syv dager. 
04O	19	12		43020	Den tredje og den syvende dag skal han rense sig med vannet,* så blir han ren; men renser han sig ikke den tredje dag og den syvende dag, da blir han ikke ren. / {* renselsesvannet, 4MO 19, 9.} 
04O	19	13		43030	Hver den som rører ved en død, ved liket av et menneske som er død, og ikke renser sig, han gjør Herrens tabernakel urent, han skal utryddes av Israel; fordi det ikke er sprengt renselsesvann på ham, er han uren, hans urenhet kleber fremdeles ved ham. 
04O	19	14		43040	Dette er loven: Når et menneske dør i et telt, skal hver den som kommer inn i teltet, og alt det som er i teltet, være urent i syv dager. 
04O	19	15		43050	Og ethvert åpent kar som der ikke er bundet dekke over, er urent. 
04O	19	16		43060	Og hver den som ute på marken rører ved en som er drept med sverd, eller ved et annet lik eller ved menneskeben eller ved en grav, skal være uren i syv dager. 
04O	19	17		43070	Og for å rense den som således er blitt uren, skal de ta noget av asken efter det brente syndoffer og helle rinnende vann på det i et kar. 
04O	19	18		43080	Og en mann som er ren, skal ta Isop og dyppe i vannet og sprenge på teltet og på alle de ting og alle de folk som var der, og på den som har rørt ved menneskeben eller ved en som er drept, eller ved et annet lik eller ved en grav. 
04O	19	19		43090	Og den tredje dag og den syvende dag skal den rene sprenge noget av vannet på den som er blitt uren; og når hans renselse er fullført på den syvende dag, skal han tvette sine klær og bade sig i vann, så blir han ren om aftenen. 
04O	19	20		43100	Men den som blir uren og ikke renser sig, han skal utryddes av menigheten; for han har gjort Herrens helligdom uren; det er ikke sprengt renselsesvann på ham, han er uren. 
04O	19	21		43110	Dette skal være en evig lov for dem. Den som sprenger med renselsesvannet, skal tvette sine klær, og den som rører ved renselsesvannet, skal være uren til om aftenen. 
04O	19	22		43120	Og alt det den urene rører ved, skal være urent, og den som rører ved ham, skal være uren til om aftenen. 
04O	20	1		43130	I den første måned* kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet; / {* i det firtiende år, 4MO 33, 38.}
04O	20	2		43140	Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron. 
04O	20	3		43150	Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn! 
04O	20	4		43160	Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap? 
04O	20	5		43170	Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke? 
04O	20	6		43180	Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem. 
04O	20	7		43190	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	20	8		43200	Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke. 
04O	20	9		43210	Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham. 
04O	20	10		43220	Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe? 
04O	20	11		43230	Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke. 
04O	20	12		43240	Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem. 
04O	20	13		43250	Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem. 
04O	20	14		43260	Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt. 
04O	20	15		43270	Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre. 
04O	20	16		43280	Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land. 
04O	20	17		43290	Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land. 
04O	20	18		43300	Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd. 
04O	20	19		43310	Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot. 
04O	20	20		43320	Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd. 
04O	20	21		43330	Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham. 
04O	20	22		43340	Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor. 
04O	20	23		43350	Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land: 
04O	20	24		43360	Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann. 
04O	20	25		43370	Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor, 
04O	20	26		43380	og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der. 
04O	20	27		43390	Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine, 
04O	20	28		43400	og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet. 
04O	20	29		43410	Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager. 
04O	21	1		43420	Da den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel drog frem på veien til Atarim, gav han sig i strid med Israel og førte nogen av dem bort som fanger. 
04O	21	2		43430	Da gjorde Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann. 
04O	21	3		43440	Og Herren hørte Israels bønn og overgav kana'anittene til dem, og de slo dem og deres byer med bann; og de kalte stedet Horma*. / {* bann.} 
04O	21	4		43450	Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig, 
04O	21	5		43460	og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat. 
04O	21	6		43470	Da sendte Herren seraf-slanger* inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel. / {* brennende d.e. giftige slanger.} 
04O	21	7		43480	Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket. 
04O	21	8		43490	Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. 
04O	21	9		43500	Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live. 
04O	21	10		43510	Siden brøt Israels barn op og leiret sig i Obot. 
04O	21	11		43520	Så brøt de op fra Obot og leiret sig ved Ije-Ha'abarim i ørkenen rett i øst for Moab. 
04O	21	12		43530	Derfra brøt de op og leiret sig i Sered-dalen. 
04O	21	13		43540	Derfra brøt de op og leiret sig på hin side Arnon, som går gjennem ørkenen og kommer fra amorittenes land; for Arnon er grensen mellem Moab og amorittene. 
04O	21	14		43550	Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm og bekkene, Arnons bekker, 
04O	21	15		43560	og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense. 
04O	21	16		43570	Derfra brøt de op til Be'er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann. 
04O	21	17		43580	Da sang Israel denne sang: Vell op, du brønn! Hils den med sang! 
04O	21	18		43590	Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets ypperste har boret med herskerstav, med sine kongespir! Fra ørkenen brøt de op til Matana 
04O	21	19		43600	og fra Matana til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot 
04O	21	20		43610	og fra Bamot til den dal som ligger i Moab-marken, tett ved toppen av Pisga, og hvor en skuer ut over ørkenen. 
04O	21	21		43620	Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si: 
04O	21	22		43630	La mig få dra gjennem ditt land! Vi skal ikke komme inn på akrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennem ditt land. 
04O	21	23		43640	Men Sihon gav ikke Israel lov til å dra gjennem sitt land. Han samlet alt sitt folk og drog ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og stred mot Israel. 
04O	21	24		43650	Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land; for Ammons barns grense var befestet. 
04O	21	25		43660	Og Israel tok alle disse byer; og Israel bosatte sig i alle amorittenes byer, i Hesbon og alle byer som hørte under det. 
04O	21	26		43670	For Hesbon var Sihons, amoritter-kongens, stad; han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og tatt alt hans land fra ham like til Arnon. 
04O	21	27		43680	Derfor sier skalden: Kom til Hesbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons stad; 
04O	21	28		43690	for ild fór ut fra Hesbon, en lue fra Sihons stad; den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høidene ved Arnon. 
04O	21	29		43700	Ve dig, Moab! Fortapt er du, Kamos' folk! Han* har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon. / {* nemlig Kamos, moabittenes fornemste avgud.} 
04O	21	30		43710	Og vi skjøt dem ned; ødelagt er Hesbon, like til Dibon! vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba. 
04O	21	31		43720	Så blev Israel boende i amorittenes land. 
04O	21	32		43730	Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de* tok de byer som hørte under det; og han drev ut amorittene som bodde der. / {* israelittene.} 
04O	21	33		43740	Så vendte de sig til en annen kant og drog opover til Basan; men Og, kongen i Basan, drog ut mot dem til Edre'i med alt sitt folk for å stride mot dem. 
04O	21	34		43750	Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon. 
04O	21	35		43760	Så slo de ham og hans sønner og alt hans folk, så ingen blev tilbake eller slapp unda; og de tok hans land i eie. 
04O	22	1		43770	Så brøt Israels barn op og leiret sig på Moabs ødemarker på hin side Jordan midt imot Jeriko. 
04O	22	2		43780	Da Balak, Sippors sønn, så alt det Israel hadde gjort mot amorittene, 
04O	22	3		43790	da blev Moab meget redd for folket, fordi det var så tallrikt, og de grudde for Israels barn. 
04O	22	4		43800	Og Moab sa til de eldste i Midian: Nu vil denne store flokk ete op alt det som er her rundt omkring oss, likesom oksen eter op markens grønne urter. - På den tid var Balak, Sippors sønn, konge i Moab. 
04O	22	5		43810	Han sendte bud til Bileam, Beors sønn, i Petor, som ligger ved den store elv, til det land hvor han bodde blandt sitt folk, for å be ham komme og si til ham: Se, her er kommet et folk fra Egypten; det fyller hele landet, og det har leiret sig midt imot mig. 
04O	22	6		43820	Så kom nu og forbann dette folk for mig, for det er mig for mektig! Kanskje jeg da kunde slå det og drive det ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet. 
04O	22	7		43830	Og Moabs eldste drog avsted sammen med Midians eldste og hadde spåmannslønn med sig; og de kom til Bileam og bar frem Balaks ord til ham. 
04O	22	8		43840	Da sa han til dem: Bli her inatt, så vil jeg gi eder svar efter som Herren taler til mig. Og Moabs høvdinger blev hos Bileam. 
04O	22	9		43850	Da kom Gud til Bileam og sa: Hvad er det for folk som er hos dig? 
04O	22	10		43860	Bileam svarte Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt dette bud til mig: 
04O	22	11		43870	Se, her er kommet et folk fra Egypten som fyller hele landet; kom nu og forbann det for mig! Kanskje jeg da blir i stand til å stride mot det og drive det ut. 
04O	22	12		43880	Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet. 
04O	22	13		43890	Om morgenen, da Bileam var stått op, sa han til Balaks høvdinger: Dra hjem til eders land! For Herren vil ikke gi mig lov til å følge med eder. 
04O	22	14		43900	Da tok Moabs høvdinger avsted, og da de kom tilbake til Balak, sa de: Bileam vilde ikke følge med oss. 
04O	22	15		43910	Da sendte Balak andre høvdinger, flere og gjævere enn de første. 
04O	22	16		43920	Og de kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Kjære, la dig ikke hindre fra å komme til mig! 
04O	22	17		43930	Jeg vil vise dig stor ære, og alt det du sier til mig, vil jeg gjøre; så kom da og forbann dette folk for mig! 
04O	22	18		43940	Da svarte Bileam og sa til Balaks tjenere: Om Balak gav mig hele sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens, min Guds ord, hverken i smått eller stort. 
04O	22	19		43950	Men bli nu også I her inatt, forat jeg kan få vite hvad mere Herren har å si mig. 
04O	22	20		43960	Og Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Dersom disse menn er kommet for å hente dig, så gjør dig ferdig og dra med dem! Men gjør ikke annet enn hvad jeg sier til dig! 
04O	22	21		43970	Om morgenen stod Bileam op og salte sin aseninne og drog med Moabs høvdinger. 
04O	22	22		43980	Men Guds vrede optendtes fordi han reiste, og Herrens engel stilte sig på veien for å stå ham imot da han kom ridende på sin aseninne og hadde sine to tjenere med sig. 
04O	22	23		43990	Og aseninnen så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da tok den av veien og ut på marken; men Bileam slo aseninnen for å vike den inn på veien igjen. 
04O	22	24		44000	Siden stilte Herrens engel sig på en smal vei mellem vingårdene, hvor det var stengjerde på begge sider. 
04O	22	25		44010	Og da aseninnen så Herrens engel, trykte den sig inn til muren og klemte Bileams fot mot muren; da slo han den igjen. 
04O	22	26		44020	Så gikk Herrens engel lenger frem og stilte sig på et trangt sted, hvor det ingen råd var til å bøie av, hverken til høire eller til venstre. 
04O	22	27		44030	Og da aseninnen så Herrens engel, la den sig ned under Bileam; da optendtes Bileams vrede, og han slo aseninnen med sin kjepp. 
04O	22	28		44040	Men Herren oplot aseninnens munn, og den sa til Bileam: Hvad har jeg gjort dig, siden du nu har slått mig tre ganger? 
04O	22	29		44050	Bileam svarte aseninnen: Du har hatt mig til narr. Hadde jeg bare et sverd i min hånd, så vilde jeg nu slå dig ihjel. 
04O	22	30		44060	Da sa aseninnen til Bileam: Er ikke jeg din aseninne, som du har ridd på all din tid like til denne dag? Har jeg nogensinne hatt for vis å gjøre således mot dig? Han sa: Nei! 
04O	22	31		44070	Og Herren oplot Bileams øine, så han så Herrens engel, som stod på veien med et draget sverd i sin hånd; da bøide han sig og falt ned på sitt ansikt. 
04O	22	32		44080	Og Herrens engel sa til ham: Hvorfor har du nu tre ganger slått din aseninne? Se, jeg er gått ut for å stå dig imot; for jeg ser at denne vei fører til fordervelse. 
04O	22	33		44090	Aseninnen så mig og har nu tre ganger bøid av veien for mig; hvis den ikke hadde bøid av veien for mig, så hadde jeg nu slått dig ihjel, men latt den leve. 
04O	22	34		44100	Da sa Bileam til Herrens engel: Jeg har syndet, fordi jeg ikke skjønte at du stod imot mig på veien; men hvis det er dig imot, så vil jeg vende tilbake. 
04O	22	35		44110	Herrens engel sa til Bileam: Følg med mennene! Men tal ikke annet enn hvad jeg sier til dig! Så fulgte Bileam med Balaks høvdinger. 
04O	22	36		44120	Da Balak hørte at Bileam kom, drog han ham i møte til den by i Moab som ligger på grensen ved Arnon, ved den ytterste grense. 
04O	22	37		44130	Og Balak sa til Bileam: Sendte jeg ikke bud til dig og bad dig komme hit? Hvorfor kom du ikke til mig? Mener du jeg ikke skulde kunne vise dig ære nok? 
04O	22	38		44140	Bileam svarte: Nu ser du jeg er kommet til dig; men står det vel i min makt å tale noget? Det ord Gud legger i min munn, det må jeg tale. 
04O	22	39		44150	Så drog Bileam med Balak, og de kom til Kirjat-Husot. 
04O	22	40		44160	Og Balak ofret storfe og småfe og sendte til Bileam og de høvdinger som var med ham. 
04O	22	41		44170	Morgenen efter tok Balak Bileam med sig og førte ham op på Bamot Ba'al; derfra så han den ytterste del av folket. 
04O	23	1		44180	Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her, og la mig få hit syv okser og syv værer! 
04O	23	2		44190	Balak gjorde som Bileam sa; og Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter. 
04O	23	3		44200	Så sa Bileam til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer, så vil jeg gå bort en stund; kanskje Herren kommer mig i møte, og hvad han lar mig skue, det skal jeg la dig få vite. Så gikk han op på en bar høide. 
04O	23	4		44210	Der kom Gud Bileam i møte, og Bileam sa til ham: Nu har jeg stelt til syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter. 
04O	23	5		44220	Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig! 
04O	23	6		44230	Da han kom tilbake, så han Balak stå ved sitt brennoffer sammen med alle Moabs høvdinger. 
04O	23	7		44240	Da tok han til å kvede og sa: Fra Aram henter mig Balak, fra Østens fjell Moabs konge: Kom og forbann for mig Jakob! Kom og tal ondt over Israel! 
04O	23	8		44250	Hvorledes skal jeg forbanne den Gud ikke forbanner? Hvorledes skal jeg tale ondt over den Herren ikke taler ondt over? 
04O	23	9		44260	For fra fjellets tinde ser jeg ham, og fra høidene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for sig selv, og blandt hedningefolkene regner det sig ikke. 
04O	23	10		44270	Hvem teller Jakobs ætt, tall-løs som støvet, eller endog bare fjerdedelen av Israel? Min sjel dø de opriktiges død, og mitt endelikt vorde som deres! 
04O	23	11		44280	Da sa Balak til Bileam: Hvad har du gjort mot mig? Til å forbanne mine fiender hentet jeg dig, og se, du har velsignet! 
04O	23	12		44290	Men han svarte: Skulde jeg ikke akte på det Herren legger i min munn, og tale det? 
04O	23	13		44300	Da sa Balak til ham: Kjære, kom og vær med mig til et annet sted, hvorfra du kan se dem - dog vil du bare få se den ytterste del av folket, det hele folk får du ikke se - og forbann dem for mig derfra! 
04O	23	14		44310	Så tok han ham med sig til speider-haugen på toppen av Pisga og bygget der syv alter og ofret en okse og en vær på hvert alter. 
04O	23	15		44320	Og Bileam sa til Balak: Bli stående her ved ditt brennoffer mens jeg går der bort for å få en åpenbaring. 
04O	23	16		44330	Og Herren kom Bileam i møte og la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak og tal som jeg har sagt dig! 
04O	23	17		44340	Da han kom til ham, så han ham stå ved sitt brennoffer sammen med Moabs høvdinger; og Balak sa til ham: Hvad har Herren talt? 
04O	23	18		44350	Da tok han til å kvede og sa: Stå op, Balak, og hør! Lytt til mig, du Sippors sønn! 
04O	23	19		44360	Gud er ikke et menneske at han skulde lyve, ei heller et menneskes barn at han skulde angre; skulde han si noget og ikke gjøre det, skulde han tale og ikke sette det i verk? 
04O	23	20		44370	Se, å velsigne blev mig gitt; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det. 
04O	23	21		44380	Ei skuer han urett i Jakob, ei ser han elendighet i Israel; Herren hans Gud er med ham, og kongejubel lyder der. 
04O	23	22		44390	Gud førte dem ut av Egypten; styrke har de som en villokse. 
04O	23	23		44400	For ikke finnes det trolldom i Jakob, og ikke spådomskunster i Israel; når tiden er der, blir det sagt til Jakob og til Israel hvad Gud vil gjøre. 
04O	23	24		44410	Se - et folk som reiser sig som en løvinne, springer op som en løve; ei legger det sig før det har mettet sig med rov og drukket dreptes blod. 
04O	23	25		44420	Da sa Balak til Bileam: Du skal hverken forbanne det eller velsigne det. 
04O	23	26		44430	Men Bileam svarte Balak: Har jeg ikke allerede sagt dig at jeg i ett og alt må gjøre som Herren sier? 
04O	23	27		44440	Da sa Balak til Bileam: Kjære, kom, så vil jeg ta dig med til et annet sted; kanskje Gud vil tillate at du forbanner dem for mig derfra. 
04O	23	28		44450	Så tok Balak Bileam med op på toppen av Peor, hvorfra en skuer ut over ørkenen. 
04O	23	29		44460	Da sa Bileam til Balak: Bygg syv alter for mig her og la mig få syv okser og syv værer! 
04O	23	30		44470	Og Balak gjorde som Bileam sa, og ofret en okse og en vær på hvert alter. 
04O	24	1		44480	Da Bileam så at det var Herrens vilje at han skulde velsigne Israel, gikk han ikke bort for å søke tegn, som han hadde gjort de to første ganger, men vendte sig mot ørkenen. 
04O	24	2		44490	Og Bileam løftet sine øine og så Israel leiret efter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham, 
04O	24	3		44500	og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket*, / {* nemlig for den ytre verden.} 
04O	24	4		44510	så sier han som hører ord fra Gud, som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: 
04O	24	5		44520	Hvor fagre er dine telt, Jakob, dine boliger, Israel! 
04O	24	6		44530	Som vide bekkedaler, som haver ved en elv, som aloëtrær Herren har plantet, som sedrer ved vannet! 
04O	24	7		44540	Det strømmer vann av hans spann, og hans ætt bor ved store vann. Mektigere enn Agag* skal hans konge være, ophøiet hans kongerike! / {* sannsynligvis et felles navn på amalekittenes konger; 1SA 15, 8.} 
04O	24	8		44550	Gud førte ham ut av Egypten; styrke har han som en villokse; han skal fortære hedningefolkene som står ham imot, og knuse deres ben og gjennembore dem med sine piler. 
04O	24	9		44560	Han legger sig, han hviler som en løve, som en løvinne; hvem våger å vekke ham? Velsignet være den som velsigner dig, og forbannet den som forbanner dig! 
04O	24	10		44570	Da optendtes Balaks vrede mot Bileam, og han slo sine hender sammen. Og Balak sa til Bileam: Jeg kalte dig hit for å forbanne mine fiender, og nu har du velsignet tre ganger. 
04O	24	11		44580	Far nu hjem så fort du kan! Jeg hadde tenkt å vise dig ære, men du ser Herren har nektet dig den. 
04O	24	12		44590	Bileam svarte Balak: Sa jeg ikke allerede til de bud du sendte til mig: 
04O	24	13		44600	Om Balak gav mig sitt hus fullt av sølv og gull, kunde jeg ikke overtrede Herrens ord og gjøre noget efter mitt eget tykke, enten godt eller ondt; jeg kan ikke tale annet enn hvad Herren sier. 
04O	24	14		44610	Se, jeg vender nu hjem til mitt folk; men la mig først varsle dig om hvad dette folk skal gjøre med ditt folk i de siste dager*. / {* 1MO 49, 1.} 
04O	24	15		44620	Og han tok til å kvede og sa: Så sier Bileam, Beors sønn, så sier mannen hvis øie er lukket, 
04O	24	16		44630	så sier han som hører ord fra Gud og har fått kunnskap fra den Høieste, han som skuer syner fra den Allmektige, segnet til jorden med oplatt øie: 
04O	24	17		44640	Jeg ser ham, men ikke nu, jeg skuer ham, men ikke nær; en stjerne stiger op av Jakob, et spir løfter sig fra Israel; han knuser Moabs tinninger og utrydder ufreds-ætten. 
04O	24	18		44650	Edom blir ham underlagt, og Se'ir, hans fiende, blir ham underlagt; stort velde vinner Israel. 
04O	24	19		44660	En hersker går ut fra Jakob, han utrydder av byene dem som har reddet sig dit. 
04O	24	20		44670	Så fikk han se amalekittene; da tok han til å kvede og sa: Det første blandt hedningefolkene er Amalek; men til sist skal han gå til grunne. 
04O	24	21		44680	Så fikk han se kenittene, og han tok til å kvede og sa: Fast er din bolig, og bygget på klippen ditt rede; 
04O	24	22		44690	men enda skal Kain* bli ødelagt når Assur fører dig bort i fangenskap. / {* kenittenes stamfar står i stedet for folket selv.} 
04O	24	23		44700	Så tok han igjen til å kvede og sa: Ve! Hvem skal bli i live når Gud lar dette skje? 
04O	24	24		44710	Skiber kommer fra Kittims kyst*, de kuer Assur, og de kuer Eber; men også han** skal gå til grunne. / {* Kittim er egentlig Kypern, og i videre mening øene og kystene nordvest for Jødeland.} / {** han som kommer fra Kittims kyst.} 
04O	24	25		44720	Så gjorde Bileam sig rede og vendte hjem igjen; og Balak drog også sin vei. 
04O	25	1		44730	Mens Israel opholdt sig i Sittim, begynte folket å drive utukt med Moabs døtre. 
04O	25	2		44740	De innbød folket til offermåltidene for sine guder, og folket åt og tilbad deres guder; 
04O	25	3		44750	og Israel holdt sig til Ba'al-Peor. Da optendtes Herrens vrede mot Israel, 
04O	25	4		44760	og Herren sa til Moses: Hent alle folkets høvdinger og la hine menn nagles til pelen under åpen himmel for Herren! Så skal Herrens brennende vrede avvendes fra Israel. 
04O	25	5		44770	Og Moses sa til Israels dommere: Hver av eder skal slå ihjel dem av sine folk som har holdt sig til Ba'al-Peor! 
04O	25	6		44780	Da kom en mann av Israels barn og førte en midianittisk kvinne inn blandt sine brødre for Moses' og hele Israels menighets øine mens de satt og gråt ved inngangen til sammenkomstens telt. 
04O	25	7		44790	Da Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, så det, trådte han frem av menigheten og tok et spyd i sin hånd 
04O	25	8		44800	og gikk efter den israelittiske mann inn i koven og stakk spydet gjennem dem begge, både den israelittiske mann og kvinnen, så det gikk inn i hennes liv; da stanset sotten og vek fra Israels barn. 
04O	25	9		44810	Og de som døde i sotten, var fire og tyve tusen. 
04O	25	10		44820	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	25	11		44830	Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, presten, har avvendt min vrede fra Israels barn, fordi han brente av min nidkjærhet iblandt dem, så jeg ikke gjorde ende på Israels barn i min nidkjærhet. 
04O	25	12		44840	Derfor skal du si: Se, jeg gjør min pakt med ham at det skal gå ham vel; 
04O	25	13		44850	med ham og hans efterkommere gjør jeg en pakt at de skal ha et evig prestedømme, fordi han var nidkjær for sin Gud og gjorde soning for Israels barn. 
04O	25	14		44860	Men navnet på den drepte israelittiske mann, han som blev drept sammen med den midianittiske kvinne, var Simri, sønn av Salu, høvding for en familie blandt simeonittene; 
04O	25	15		44870	og den drepte midianittiske kvinnes navn var Kosbi, datter av Sur; han var høvding for en stammefamilie blandt midianittene. 
04O	25	16		44880	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	25	17		44890	Angrip midianittene og slå dem! 
04O	25	18		44900	For de angrep eder med de svikefulle råd som de brukte mot eder, da det hendte dette med Peor og med Kosbi, deres søster, den midianittiske fyrstes datter, hun som blev drept dengang sotten kom over eder for Peors skyld. 
04O	26	1		44910	Da sotten var forbi, sa Herren til Moses og til Eleasar, sønn av Aron, presten: 
04O	26	2		44920	Ta op manntall over hele Israels barns menighet fra tyveårsalderen og opover, efter deres familier, over alle dem i Israel som kan dra ut i strid. 
04O	26	3		44930	Og Moses og Eleasar, presten, talte med dem på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 
04O	26	4		44940	Fra tyveårsalderen og opover skal de mønstres - således som Herren hadde befalt Moses og Israels barn, dem som hadde draget ut av Egyptens land. 
04O	26	5		44950	Ruben var Israels førstefødte; Rubens barn var: Fra Hanok hanokittenes ætt, fra Pallu pallu'ittenes ætt, 
04O	26	6		44960	fra Hesron hesronittenes ætt, fra Karmi karmittenes ætt. 
04O	26	7		44970	Dette var rubenittenes ætter, og de av dem som blev mønstret, var tre og firti tusen, syv hundre og tretti. 
04O	26	8		44980	Pallus sønn var Eliab, 
04O	26	9		44990	og Eliabs barn var Nemuel og Datan og Abiram. Det var den Datan og den Abiram som var utkåret av menigheten, og som yppet strid mot Moses og Aron dengang Korahs flokk satte sig op imot Herren, 
04O	26	10		45000	og jorden oplot sin munn og slukte både dem og Korah, og hele flokken omkom idet ilden fortærte de to hundre og femti menn, og de blev til et tegn; 
04O	26	11		45010	men Korahs barn omkom ikke. 
04O	26	12		45020	Simeons barn var efter sine ætter: Fra Nemuel nemuelittenes ætt, fra Jamin jaminittenes ætt, fra Jakin jakinittenes ætt, 
04O	26	13		45030	fra Serah serahittenes ætt, fra Sa'ul sa'ulittenes ætt. 
04O	26	14		45040	Dette var simeonittenes ætter, to og tyve tusen og to hundre. 
04O	26	15		45050	Gads barn var efter sine ætter: Fra Sefon sefonittenes ætt, fra Haggi haggittenes ætt, fra Suni sunittenes ætt, 
04O	26	16		45060	fra Osni osnittenes ætt, fra Eri erittenes ætt, 
04O	26	17		45070	fra Arod arodittenes ætt, fra Areli arelittenes ætt. 
04O	26	18		45080	Dette var Gads barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, firti tusen og fem hundre. 
04O	26	19		45090	Judas barn var Er og Onan; men Er og Onan døde i Kana'ans land. 
04O	26	20		45100	Og Judas barn var efter sine ætter: Fra Sela selanittenes ætt, fra Peres peresittenes ætt, fra Serah serahittenes ætt. 
04O	26	21		45110	Peres' barn var: Fra Hesron hesronittenes ætt, fra Hamul hamulittenes ætt. 
04O	26	22		45120	Dette var Judas ætter, så mange av dem som blev mønstret, seks og sytti tusen og fem hundre. 
04O	26	23		45130	Issakars barn var efter sine ætter: Fra Tola tola'ittenes ætt, fra Puva punittenes ætt, 
04O	26	24		45140	fra Jasub jasubittenes ætt, fra Simron simronittenes ætt. 
04O	26	25		45150	Dette var Issakars ætter, så mange av dem som blev mønstret, fire og seksti tusen og tre hundre. 
04O	26	26		45160	Sebulons barn var efter sine ætter: Fra Sered sardittenes ætt, fra Elon elonittenes ætt, fra Jahle'el jahle'elittenes ætt. 
04O	26	27		45170	Dette var sebulonittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, seksti tusen og fem hundre. 
04O	26	28		45180	Josefs barn var efter sine ætter: Manasse og Efra'im. 
04O	26	29		45190	Manasses barn var: Fra Makir makirittenes ætt, og Makir var far til Gilead, fra Gilead gileadittenes ætt. 
04O	26	30		45200	Gileads barn det var: Fra Jeser jesrittenes ætt, fra Helek helkittenes ætt 
04O	26	31		45210	og fra Asriel asrielittenes ætt og fra Sekem sikmittenes ætt 
04O	26	32		45220	og fra Semida semida'ittenes ætt og fra Hefer hefrittenes ætt. 
04O	26	33		45230	Men Selofhad, Hefers sønn, hadde ingen sønner, bare døtre, og Selofhads døtre hette Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. 
04O	26	34		45240	Dette var Manasses ætter, og de av dem som blev mønstret, var to og femti tusen og syv hundre. 
04O	26	35		45250	Efra'ims barn det var efter deres ætter: Fra Sutelah sutelahittenes ætt, fra Beker bakrittenes ætt, fra Tahan tahanittenes ætt. 
04O	26	36		45260	Sutelahs barn det var: Fra Eran eranittenes ætt. 
04O	26	37		45270	Dette var Efra'ims barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, to og tretti tusen og fem hundre. Dette var Josefs barn efter deres ætter. 
04O	26	38		45280	Benjamins barn var efter sine ætter: Fra Bela balittenes ætt, fra Asbel asbelittenes ætt, fra Akiram akiramittenes ætt, 
04O	26	39		45290	fra Sefufam sufamittenes ætt, fra Hufam hufamittenes ætt. 
04O	26	40		45300	Belas barn var: Ard og Na'aman, fra Ard ardittenes ætt, fra Na'aman na'amittenes ætt. 
04O	26	41		45310	Dette var Benjamins barn efter deres ætter, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og seks hundre. 
04O	26	42		45320	Dans barn var efter sine ætter: Fra Suham suhamittenes ætt. Dette var Dans ætter efter deres ættetavle. 
04O	26	43		45330	Alle suhamittenes ætter, så mange av dem som blev mønstret, var fire og seksti tusen og fire hundre. 
04O	26	44		45340	Asers barn var efter sine ætter: Fra Jimna jimna'ittenes ætt, fra Jisvi jisvittenes ætt, fra Beria beriittenes ætt; 
04O	26	45		45350	av Berias barn: Fra Heber hebrittenes ætt, fra Malkiel malkielittenes ætt. 
04O	26	46		45360	Asers datter hette Serah. 
04O	26	47		45370	Dette var Asers barns ætter, så mange av dem som blev mønstret, tre og femti tusen og fire hundre. 
04O	26	48		45380	Naftalis barn var efter sine ætter: Fra Jahse'el jahse'elittenes ætt, fra Guni gunittenes ætt, 
04O	26	49		45390	fra Jeser jisrittenes ætt, fra Sillem sillemittenes ætt. 
04O	26	50		45400	Dette var Naftalis ætter efter deres ættetavle, og de av dem som blev mønstret, var fem og firti tusen og fire hundre. 
04O	26	51		45410	Dette var de av Israels barn som blev mønstret, seks hundre og ett tusen, syv hundre og tretti. 
04O	26	52		45420	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	26	53		45430	Mellem disse skal landet skiftes ut til arv efter folketallet. 
04O	26	54		45440	Den stamme som er stor, skal du gi en stor arv, og den som er liten, skal du gi en liten arv; hver stamme skal få sin arv efter tallet på dem som blev mønstret der. 
04O	26	55		45450	Men ved loddkasting skal landet skiftes ut; efter navnene på sine fedrenestammer skal de ta arv. 
04O	26	56		45460	Efter som loddet faller, skal hver stamme, stor eller liten, få sin arv. 
04O	26	57		45470	Dette var de av levittene som blev mønstret, efter sine ætter: Fra Gerson gersonittenes ætt, fra Kahat kahatittenes ætt, fra Merari merarittenes ætt. 
04O	26	58		45480	Dette var levittenes ætter: libnittenes ætt, hebronittenes ætt, mahlittenes ætt, musittenes ætt, korahittenes ætt. Kahat var far til Amram, 
04O	26	59		45490	og Amrams hustru hette Jokebed; hun var datter av Levi og født i Egypten; og Amram fikk med henne Aron og Moses og deres søster Mirjam. 
04O	26	60		45500	Og Aron fikk sønnene Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar; 
04O	26	61		45510	men Nadab og Abihu døde dengang de bar fremmed ild inn for Herrens åsyn. 
04O	26	62		45520	Og de av levittene som blev mønstret, var tre og tyve tusen, alt mannkjønn blandt dem fra den som var en måned gammel og opover; de blev ikke mønstret sammen med de andre Israels barn, fordi det ikke var gitt dem arv blandt Israels barn. 
04O	26	63		45530	Disse var det som blev mønstret av Moses og Eleasar, presten, da de mønstret Israels barn på Moabs ødemarker ved Jordan midt imot Jeriko, 
04O	26	64		45540	og blandt disse var det ikke nogen av dem som blev mønstret av Moses og Aron, presten, dengang de mønstret Israels barn i Sinai ørken. 
04O	26	65		45550	For Herren hadde sagt at de skulde dø i ørkenen. Og det var ingen tilbake av dem uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 
04O	27	1		45560	Men Selofhads døtre - han var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn, av Manasses, Josefs sønns ætt, og hans døtre hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa - 
04O	27	2		45570	de gikk frem for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa: 
04O	27	3		45580	Vår far døde i ørkenen, og han var ikke med i den flokk som satte sig op mot Herren - i Korahs flokk - men han døde for sin egen synds skyld*, og han hadde ingen sønner. / {* 4MO 14, 29.} 
04O	27	4		45590	Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, fordi om han ingen sønn hadde? Gi oss eiendom blandt vår fars brødre! 
04O	27	5		45600	Og Moses førte deres sak frem for Herrens åsyn. 
04O	27	6		45610	Da sa Herren til Moses: 
04O	27	7		45620	Selofhads døtre har rett i det de sier; du skal gi dem eiendom til arv blandt deres fars brødre og la deres fars arv gå over til dem. 
04O	27	8		45630	Og til Israels barn skal du tale således: Når en mann dør, og han ingen sønn har, da skal I la hans arv gå over til hans datter. 
04O	27	9		45640	Og dersom han ingen datter har, så skal I gi hans brødre hans arv. 
04O	27	10		45650	Og dersom han ingen brødre har, så skal I gi hans fars brødre hans arv. 
04O	27	11		45660	Men dersom hans far ingen brødre har, så skal I gi hans arv til den nærmeste frende i ætten; han skal arve den. Dette skal være gjeldende rett blandt Israels barn, således som Herren har befalt Moses. 
04O	27	12		45670	Siden sa Herren til Moses: Stig op på Abarim-fjellet her og se utover landet som jeg har gitt Israels barn! 
04O	27	13		45680	Og når du har sett det, da skal du og samles til dine fedre likesom din bror Aron blev samlet til sine fedre, 
04O	27	14		45690	fordi I var. gjenstridige mot mitt ord i ørkenen Sin, dengang menigheten kivedes med mig, og I skulde helliget mig ved å la vann strømme frem for deres øine. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin. 
04O	27	15		45700	Da talte Moses til Herren og sa: 
04O	27	16		45710	Herre, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød, vil du ikke sette en mann over menigheten, 
04O	27	17		45720	som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde! 
04O	27	18		45730	Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham, 
04O	27	19		45740	og still ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øine, 
04O	27	20		45750	og legg noget av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham! 
04O	27	21		45760	Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten. 
04O	27	22		45770	Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten, 
04O	27	23		45780	og han la sine hender på ham og innsatte ham i hans tjeneste, således som Herren hadde talt ved Moses. 
04O	28	1		45790	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	28	2		45800	Byd Israels barn og si til dem: Mitt offer, min mat, mine ildoffer, som er til velbehagelig duft for mig, skal I akte på å bære frem for mig til fastsatt tid. 
04O	28	3		45810	Og du skal si til dem: Dette er det ildoffer som I skal bære frem for Herren: hver dag to årsgamle lam uten lyte til et stadig brennoffer. 
04O	28	4		45820	Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre skal du ofre mellem de to aftenstunder, 
04O	28	5		45830	og som matoffer tiendedelen av en efa fint mel blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven. 
04O	28	6		45840	Dette er det stadige brennoffer, det samme som blev ofret ved Sinai berg til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren. 
04O	28	7		45850	Og drikkofferet som hører til det første lam, skal være fjerdedelen av en hin; i helligdommen skal du ofre drikkoffer av sterk drikk til Herren. 
04O	28	8		45860	Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren. 
04O	28	9		45870	På sabbatsdagen skal du ofre to årsgamle lam uten lyte og som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje, og drikkofferet som hører til. 
04O	28	10		45880	Dette er sabbats-brennofferet, som skal bæres frem hver sabbat, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer. 
04O	28	11		45890	Den første dag i hver måned skal I ofre Herren et brennoffer: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam uten lyte, 
04O	28	12		45900	og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje for hver okse, og til væren to tiendedeler fint mel blandet med olje 
04O	28	13		45910	og en tiendedel fint mel blandet med olje for hvert lam; da er det et brennoffer til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren; 
04O	28	14		45920	og drikkofferne som hører til, skal være en halv hin vin for hver okse og tredjedelen av en hin til væren og fjerdedelen av en hin for hvert lam. Dette er måneds-brennofferet, som skal bæres frem hver nymånedag i året. 
04O	28	15		45930	Der skal også ofres en gjetebukk som syndoffer til Herren, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer. 
04O	28	16		45940	I den første måned, på den fjortende dag i måneden, er det påske for Herren. 
04O	28	17		45950	Og på den femtende dag i samme måned er det høitid; i syv dager skal der etes usyret brød. 
04O	28	18		45960	På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
04O	28	19		45970	Og I skal ofre et ildoffer, et brennoffer for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam - uten lyte skal de være - 
04O	28	20		45980	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje; tre tiendedeler av en efa skal I ofre for hver okse og til væren to tiendedeler, 
04O	28	21		45990	og en tiendedel for hvert av de syv lam, 
04O	28	22		46000	og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder. 
04O	28	23		46010	Dette skal I ofre foruten morgen-brennofferet, som hører til det stadige brennoffer*. / {* 4MO 28, 3-8.} 
04O	28	24		46020	Sådanne offer skal I ofre hver dag i syv dager; det er ildoffermat til en velbehagelig duft for Herren; foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer skal det ofres. 
04O	28	25		46030	Og på den syvende dag skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
04O	28	26		46040	På førstegrødens dag, når I bærer frem for Herren et offer av den nye grøde, på ukenes høitid, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
04O	28	27		46050	Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam, 
04O	28	28		46060	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver okse og til væren to tiendedeler, 
04O	28	29		46070	og en tiendedel for hvert av de syv lam, 
04O	28	30		46080	og en gjetebukk til å gjøre soning for eder. 
04O	28	31		46090	Foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer skal I ofre disse offer - uten lyte skal de være - med tilhørende drikkoffer. 
04O	29	1		46100	I den syvende måned, på den første dag i måneden, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; den dag skal basunene lyde hos eder. 
04O	29	2		46110	Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte, 
04O	29	3		46120	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren 
04O	29	4		46130	og en tiendedel for hvert av de syv lam, 
04O	29	5		46140	og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder, 
04O	29	6		46150	foruten måneds-brennofferet med tilhørende matoffer og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og foreskrevne drikkoffer, til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren. 
04O	29	7		46160	Den tiende dag i den samme syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; da skal I faste. I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
04O	29	8		46170	Og I skal ofre Herren et brennoffer til en velbehagelig duft: en ung okse og en vær og syv årsgamle lam - uten lyte skal de være - 
04O	29	9		46180	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa til oksen, to tiendedeler til væren 
04O	29	10		46190	Og en tiendedel for hvert av de syv lam, 
04O	29	11		46200	Og en gjetebukk som syndoffer, foruten sonings-syndofferet og det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	12		46210	Den femtende dag i den syvende måned skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning; I skal holde høitid for Herren i syv dager. 
04O	29	13		46220	Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: tretten unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam - uten lyte skal de være - 
04O	29	14		46230	og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver av de tretten okser, to tiendedeler for hver av de to værer, 
04O	29	15		46240	og en tiendedel for hvert av de fjorten lam, 
04O	29	16		46250	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	17		46260	Og den annen dag tolv unge okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte 
04O	29	18		46270	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, alt således som foreskrevet er, 
04O	29	19		46280	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	20		46290	Og den tredje dag elleve okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 
04O	29	21		46300	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 
04O	29	22		46310	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	23		46320	Og den fjerde dag ti okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 
04O	29	24		46330	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 
04O	29	25		46340	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	26		46350	Og den femte dag ni okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 
04O	29	27		46360	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 
04O	29	28		46370	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	29		46380	Og den sjette dag åtte okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 
04O	29	30		46390	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 
04O	29	31		46400	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	32		46410	Og den syvende dag syv okser og to værer og fjorten årsgamle lam uten lyte, 
04O	29	33		46420	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til tallet på oksene og værene og lammene, således som foreskrevet er, 
04O	29	34		46430	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	35		46440	Den åttende dag skal I holde en festlig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning. 
04O	29	36		46450	Og I skal ofre et brennoffer, et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren: en okse og en vær og syv årsgamle lam uten lyte, 
04O	29	37		46460	med tilhørende matoffer og drikkoffer, svarende til oksen og væren og lammene efter deres tall, således som foreskrevet er, 
04O	29	38		46470	og en gjetebukk som syndoffer, foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer og drikkoffer. 
04O	29	39		46480	Disse offer skal I ofre Herren på eders høitider, foruten eders lovede og eders frivillige offer, enten det er brennoffer eller matoffer eller drikkoffer eller takkoffer. 
04O	30	1		46490	Og Moses sa dette til Israels barn, i ett og alt som Herren hadde befalt ham. 
04O	30	2		46500	Og Moses talte til høvdingene for Israels barns stammer og sa: Således har Herren befalt: 
04O	30	3		46510	Når en mann gjør Herren et løfte eller sverger en ed hvormed han forplikter sig til avhold i en eller annen ting, så skal han ikke bryte sitt ord; alt hvad han har sagt, skal han gjøre. 
04O	30	4		46520	Og når en ung kvinne som ennu er hjemme hos sin far, gjør Herren et løfte eller forplikter sig til avhold i nogen ting, 
04O	30	5		46530	og hennes far får høre om hennes løfte eller om den forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, og tier til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt. 
04O	30	6		46540	Men dersom hennes far samme dag han hører om det, sier nei til det, da skal intet av hennes løfter eller de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt, og Herren skal tilgi henne, fordi hennes far sa nei til det. 
04O	30	7		46550	Blir hun en manns hustru, og det hviler noget løfte på henne, eller det er kommet et tankeløst ord over hennes leber, som hun har bundet sig med, 
04O	30	8		46560	og hennes mann får høre om det, men tier til det den dag han hører om det, da skal hennes løfter og de forpliktelser til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt. 
04O	30	9		46570	Men dersom hennes mann samme dag han hører om det, sier nei til det, så gjør han det løfte hun har på sig, ugyldig, og likeså det tankeløse ord som er kommet over hennes leber, og som hun har bundet sig med, og Herren skal tilgi henne. 
04O	30	10		46580	En enkes eller en fraskilt hustrus løfte skal stå ved makt for henne, hvad hun enn har forpliktet sig til. 
04O	30	11		46590	Men dersom hun i sin manns hus har lovt noget eller med ed har forpliktet sig til avhold i en eller annen ting, 
04O	30	12		46600	og hennes mann fikk høre om det, men tidde og ikke sa nei til det, da skal alle hennes løfter og enhver forpliktelse til avhold som hun har pålagt sig, stå ved makt. 
04O	30	13		46610	Men har hennes mann gjort dem ugyldige den dag han hørte om det, da skal intet stå ved makt av det som er kommet over hennes leber, enten det er et løfte hun har gjort, eller det er en forpliktelse til avhold; hennes mann har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne. 
04O	30	14		46620	Ethvert løfte og enhver forpliktelse til avhold og faste som hun med ed har pålagt sig, kan hennes mann enten stadfeste eller gjøre ugyldig. 
04O	30	15		46630	Tier hennes mann til det fra den ene dag til den annen, så har han stadfestet alle hennes løfter eller alle de forpliktelser til avhold som hviler på henne; han har stadfestet dem, fordi han tidde til det den dag han hørte om det. 
04O	30	16		46640	Men gjør han dem først ugyldige en tid efterat han har fått høre om dem, da skal han bære ansvaret for hennes misgjerning. 
04O	30	17		46650	Dette er de forskrifter som Herren gav Moses om den rett en mann har over sin hustru, og en far over sin datter så lenge hun er ung og ennu er hjemme hos sin far. 
04O	31	1		46660	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	31	2		46670	Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre. 
04O	31	3		46680	Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian; 
04O	31	4		46690	tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid. 
04O	31	5		46700	Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid. 
04O	31	6		46710	Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene. 
04O	31	7		46720	Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel. 
04O	31	8		46730	Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet. 
04O	31	9		46740	Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte. 
04O	31	10		46750	Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild. 
04O	31	11		46760	Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe, 
04O	31	12		46770	og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. 
04O	31	13		46780	Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren. 
04O	31	14		46790	Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget. 
04O	31	15		46800	Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve? 
04O	31	16		46810	Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet. 
04O	31	17		46820	Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn. 
04O	31	18		46830	Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til. 
04O	31	19		46840	Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger . 
04O	31	20		46850	Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense. 
04O	31	21		46860	Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses: 
04O	31	22		46870	Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly, 
04O	31	23		46880	alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann. 
04O	31	24		46890	Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren. 
04O	31	25		46900	Og Herren sa til Moses: 
04O	31	26		46910	Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier. 
04O	31	27		46920	Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten. 
04O	31	28		46930	Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet. 
04O	31	29		46940	Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren. 
04O	31	30		46950	Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel. 
04O	31	31		46960	Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	31	32		46970	Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen 
04O	31	33		46980	og av storfe to og sytti tusen 
04O	31	34		46990	og av asener en og seksti tusen. 
04O	31	35		47000	Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen. 
04O	31	36		47010	Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre, 
04O	31	37		47020	så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti, 
04O	31	38		47030	og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti, 
04O	31	39		47040	og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti, 
04O	31	40		47050	og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti. 
04O	31	41		47060	Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	31	42		47070	Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del - 
04O	31	43		47080	den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre 
04O	31	44		47090	og av storfe seks og tretti tusen 
04O	31	45		47100	og av asener tretti tusen og fem hundre 
04O	31	46		47110	og av mennesker seksten tusen. 
04O	31	47		47120	Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	31	48		47130	Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses 
04O	31	49		47140	og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss. 
04O	31	50		47150	Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn. 
04O	31	51		47160	Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting. 
04O	31	52		47170	Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel. 
04O	31	53		47180	Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte. 
04O	31	54		47190	Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn. 
04O	32	1		47200	Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl, 
04O	32	2		47210	kom de - både Gads barn og Rubens barn - og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger: 
04O	32	3		47220	Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El'ale og Sebam og Nebo og Beon, 
04O	32	4		47230	det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe. 
04O	32	5		47240	Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan! 
04O	32	6		47250	Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her? 
04O	32	7		47260	Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem? 
04O	32	8		47270	Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet; 
04O	32	9		47280	da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem. 
04O	32	10		47290	Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa: 
04O	32	11		47300	Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde - 
04O	32	12		47310	ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren. 
04O	32	13		47320	Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine. 
04O	32	14		47330	Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel; 
04O	32	15		47340	for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk. 
04O	32	16		47350	Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn, 
04O	32	17		47360	men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere. 
04O	32	18		47370	Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv; 
04O	32	19		47380	for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan. 
04O	32	20		47390	Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen, 
04O	32	21		47400	og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine, 
04O	32	22		47410	og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn. 
04O	32	23		47420	Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder. 
04O	32	24		47430	Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt! 
04O	32	25		47440	Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt; 
04O	32	26		47450	våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer; 
04O	32	27		47460	men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier. 
04O	32	28		47470	Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer. 
04O	32	29		47480	Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom; 
04O	32	30		47490	men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana'ans land, sammen med eder andre. 
04O	32	31		47500	Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre; 
04O	32	32		47510	Vi vil dra væbnet over til Kana'ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan. 
04O	32	33		47520	Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring. 
04O	32	34		47530	Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer 
04O	32	35		47540	og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha 
04O	32	36		47550	og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet. 
04O	32	37		47560	Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El'ale og Kirjata'im 
04O	32	38		47570	og Nebo og Ba'al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn. 
04O	32	39		47580	Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort. 
04O	32	40		47590	Og Moses gav Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. / {* nemlig hans efterkommere.} 
04O	32	41		47600	Og Ja'ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres* landsbyer; og han kalte dem Ja'irs byer. / {* amorittenes.} 
04O	32	42		47610	Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn. 
04O	33	1		47620	Dette var Israels barns vandringer da de drog ut av Egyptens land, hær for hær, under Moses' og Arons førerskap. 
04O	33	2		47630	Efter Herrens befaling skrev Moses op de steder som de drog ut fra på sine vandringer, og dette er deres vandringer efter de steder som de drog ut fra: 
04O	33	3		47640	I den første måned, på den femtende dag i måneden, drog de ut fra Ra'amses; dagen efter påske drog Israels barn ut med løftet hånd for alle egypternes øine, 
04O	33	4		47650	mens egypterne jordet dem som Herren hadde slått ihjel blandt dem, alle sine førstefødte; også over deres guder hadde Herren holdt dom. 
04O	33	5		47660	Så drog da Israels barn fra Ra'amses og leiret sig i Sukkot. 
04O	33	6		47670	Og de drog fra Sukkot og leiret sig i Etam, som ligger ved grensen av ørkenen. 
04O	33	7		47680	Og de drog fra Etam og vendte sa om og tok veien til Pi-Hakirot, som ligger midt imot Ba'al-Sefon, og de leiret sig foran Migdol. 
04O	33	8		47690	Og de drog fra Hakirot og gikk gjennem havet til ørkenen; og de drog tre dagsreiser i Etams ørken og leiret sig i Mara. 
04O	33	9		47700	Og de drog fra Mara og kom til Elim. I Elim var det tolv vannkilder og sytti palmetrær, og de leiret sig der. 
04O	33	10		47710	Og de drog fra Elim og leiret sig ved det Røde Hav. 
04O	33	11		47720	Og de drog fra det Røde Hav og leiret sig i ørkenen Sin. 
04O	33	12		47730	Og de drog fra ørkenen Sin og leiret sig i Dofka. 
04O	33	13		47740	Og de drog fra Dofka og leiret sig i Alus. 
04O	33	14		47750	Og de drog fra Alus og leiret sig i Refidim; der hadde folket ikke vann å drikke. 
04O	33	15		47760	Og de drog fra Refidim og leiret sig i Sinai ørken. 
04O	33	16		47770	Og de drog fra Sinai ørken og leiret sig i Kibrot-Hatta'ava. 
04O	33	17		47780	Og de drog fra Kibrot-Hatta'ava og leiret sig i Haserot. 
04O	33	18		47790	Og de drog fra Haserot og leiret sig i Ritma. 
04O	33	19		47800	Og de drog fra Ritma og leiret sig i Rimmon-Peres. 
04O	33	20		47810	Og de drog fra Rimmon-Peres og leiret sig i Libna. 
04O	33	21		47820	Og de drog fra Libna og leiret sig i Rissa. 
04O	33	22		47830	Og de drog fra Rissa og leiret sig i Kehelata. 
04O	33	23		47840	Og de drog fra Kehelata og leiret sig ved Sefer-fjellet. 
04O	33	24		47850	Og de drog fra Sefer-fjellet og leiret sig i Harada. 
04O	33	25		47860	Og de drog fra Harada og leiret sig i Makhelot. 
04O	33	26		47870	Og de drog fra Makhelot og leiret sig i Tahat. 
04O	33	27		47880	Og de drog fra Tahat og leiret sig i Tarah. 
04O	33	28		47890	Og de drog fra Tarah og leiret sig i Mitka. 
04O	33	29		47900	Og de drog fra Mitka og leiret sig i Hasmona. 
04O	33	30		47910	Og de drog fra Hasmona og leiret sig i Moserot. 
04O	33	31		47920	Og de drog fra Moserot og leiret sig i Bene-Ja'akan. 
04O	33	32		47930	Og de drog fra Bene-Ja'akan og leiret sig i Hor-Hagidgad. 
04O	33	33		47940	Og de drog fra Hor-Hagidgad og leiret sig i Jotbata. 
04O	33	34		47950	Og de drog fra Jotbata og leiret sig i Abrona. 
04O	33	35		47960	Og de drog fra Abrona og leiret sig i Esjon-Geber. 
04O	33	36		47970	Og de drog fra Esjon-Geber og leiet sig i ørkenen Sin, i Kades. 
04O	33	37		47980	Og de drog fra Kades og leiret sig ved fjellet Hor på grensen av Edoms land. 
04O	33	38		47990	Da gikk Aron, presten, efter Herrens befaling op på fjellet Hor, og der døde han i det firtiende år efterat Israels barn var gått ut av Egyptens land, i den femte måned, på den første dag i måneden. 
04O	33	39		48000	Aron var hundre og tre og tyve år gammel da han døde på fjellet Hor. 
04O	33	40		48010	Men den kana'anittiske konge i Arad, som bodde i den sydlige del av Kana'ans land, fikk høre at Israels barn kom. 
04O	33	41		48020	Så drog de fra fjellet Hor og leiret sig i Salmona. 
04O	33	42		48030	og de drog fra Salmona og leiret sig i Punon. 
04O	33	43		48040	Og de drog fra Punon og leiret sig i Obot. 
04O	33	44		48050	Og de drog fra Obot og leiret sig i Ije-Ha'abarim ved Moabs grense. 
04O	33	45		48060	Og de drog fra Ijim og leiret sig i Dibon-Gad. 
04O	33	46		48070	Og de drog fra Dibon-Gad og leiret sig i Almon-Diblataima. 
04O	33	47		48080	Og de drog fra Almon-Diblataima og leiret sig ved Abarim-fjellene, foran Nebo. 
04O	33	48		48090	Og de drog fra Abarim-fjellene og leiret sig på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. 
04O	33	49		48100	Og deres leir ved Jordan strakte sig fra Bet-Hajesimot til Abel-Hassittim på Moabs ødemarker. 
04O	33	50		48110	Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 
04O	33	51		48120	Tal til Israels barn og si til dem: Når I har draget over Jordan inn i Kana'ans land, 
04O	33	52		48130	da skal I drive alle landets innbyggere bort foran eder og tilintetgjøre alle deres stener med innhugne billeder, og I skal tilintetgjøre alle deres støpte billeder og ødelegge alle deres offerhauger. 
04O	33	53		48140	Og I skal ta landet i eie og bo i det; for eder har jeg gitt landet til eiendom. 
04O	33	54		48150	Og I skal skifte landet mellem eder ved loddkasting efter eders ætter; den store ætt skal I gi en stor arv, og den lille ætt skal du gi en liten arv; enhver skal få sin del, efter som loddet faller; efter eders fedrenestammer skal I skifte det mellem eder. 
04O	33	55		48160	Men dersom I ikke driver landets innbyggere bort foran eder, da skal de som I lar bli tilbake av dem, bli torner i eders øine og brodder i eders sider, og de skal plage eder i det land som I bor i. 
04O	33	56		48170	Og det som jeg hadde tenkt å gjøre med dem, det vil jeg da gjøre med eder. 
04O	34	1		48180	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	34	2		48190	Byd Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i Kana'ans land, så er dette det land som skal tilfalle eder som arv - Kana'ans land, så langt dets grenser når. 
04O	34	3		48200	På sydsiden skal eders land gå fra ørkenen Sin langsmed Edom, og eders sydgrense skal i øst begynne ved enden av Salthavet. 
04O	34	4		48210	Så skal grensen svinge sørom Akrabbim-skaret og gå frem til Sin, og den skal gå ut i syd for Kades-Barnea og så gå videre til Hasar-Adar og derfra ta over til Asmon. 
04O	34	5		48220	Fra Asmon skal grensen svinge bort til Egyptens bekk og så gå ut i havet. 
04O	34	6		48230	I vest skal eders grense være det store hav og landet langsmed det; dette skal være eders grense i vest. 
04O	34	7		48240	Og dette skal være eders grense i nord: Fra det store hav skal I avmerke grenselinjen til fjellet Hor. 
04O	34	8		48250	Fra fjellet Hor skal I avmerke grensen dit hvor veien går til Hamat, og grensen skal gå ut ved Sedad. 
04O	34	9		48260	Så skal grensen gå videre til Sifron og ende ved Hasar-Enan. Dette skal være eders grense i nord. 
04O	34	10		48270	Mot øst skal I avmerke eder en grenselinje som går fra Hasar-Enan til Sefam. 
04O	34	11		48280	Fra Sefam skal grensen gå ned til Ribla østenfor Ajin og derfra gå videre ned til den når fjellskråningen østenfor Kinnerets sjø*. / {* d.e. Gennesarets sjø.} 
04O	34	12		48290	Så skal grensen gå videre ned til Jordan og ende ved Salthavet. Dette skal være eders land efter dets grenser rundt omkring. 
04O	34	13		48300	Og Moses bød Israels barn og sa: Dette er det land I skal få til arv ved loddkasting, og som Herren har befalt å gi de ni stammer og den halve stamme. 
04O	34	14		48310	For Rubens barns stamme med sine familier og Gads barns stamme med sine familier og den halve Manasse stamme har alt fått sin arv; 
04O	34	15		48320	disse to og en halv stamme har fått sin arv på denne side av Jordan midt imot Jeriko - mot øst, mot solens opgang. 
04O	34	16		48330	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	34	17		48340	Dette er navnene på de menn som skal skifte ut landet mellem eder: Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, 
04O	34	18		48350	og så en høvding for hver stamme, som I skal ta til å skifte ut landet, 
04O	34	19		48360	og dette er navnene på disse menn: for Juda stamme Kaleb, Jefunnes sønn, 
04O	34	20		48370	og for Simeons barns stamme Semuel, Ammihuds sønn, 
04O	34	21		48380	for Benjamins stamme Elidad, Kislons sønn, 
04O	34	22		48390	og for Dans barns stamme en høvding, Bukki, Joglis sønn, 
04O	34	23		48400	for Josefs barn: for Manasses barns stamme en høvding, Hanniel, Efods sønn, 
04O	34	24		48410	og for Efra'ims barns stamme en høvding, Kemuel, Siftans sønn, 
04O	34	25		48420	og for Sebulons barns stamme en høvding, Elisafan, Parnaks sønn, 
04O	34	26		48430	og for Issakars barns stamme en høvding, Paltiel, Assans sønn, 
04O	34	27		48440	og for Asers barns stamme en høvding, Akihud, Selomis sønn, 
04O	34	28		48450	og for Naftalis barns stamme en høvding, Pedael, Ammihuds sønn. 
04O	34	29		48460	Disse menn var det som Herren sa skulde skifte ut arveloddene mellem Israels barn i Kana'ans land. 
04O	35	1		48470	Og Herren talte til Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko, og sa: 
04O	35	2		48480	Byd Israels barn at de skal gi levittene byer av sin arveeiendom til å bo i; dessuten skal I gi levittene jorder rundt omkring disse byer. 
04O	35	3		48490	De skal ha byene til å bo i, og jordene som hører til, skal være til beite for deres kløvdyr og for deres fe og for alle deres andre dyr. 
04O	35	4		48500	Og jordene omkring byene, som I skal gi levittene, skal strekke sig fra bymuren tusen alen utefter rundt omkring. 
04O	35	5		48510	Utenfor byen skal I måle to tusen alen på østsiden og to tusen alen på sydsiden og to tusen alen på vestsiden og to tusen alen på nordsiden, og byen skal være i midten; dette skal være jordene til deres byer. 
04O	35	6		48520	De byer I skal gi levittene, skal være de seks tilfluktsstæder som I skal gi, forat manndrapere kan fly dit, og foruten dem skal I gi to og firti byer. 
04O	35	7		48530	I alt skal I gi levittene åtte og firti byer med tilhørende jorder. 
04O	35	8		48540	Og av de byer som I skal gi av Israels barns eiendom, skal I ta flere av de store stammer og færre av de mindre; enhver av dem skal gi levittene byer efter som de har fått land til. 
04O	35	9		48550	Og Herren talte til Moses og sa: 
04O	35	10		48560	Tal til Israels barn og si til dem: Når I er gått over Jordan inn i Kana'ans land, 
04O	35	11		48570	da skal I velge ut nogen byer som skal være tilfluktsstæder for eder, forat en manndraper som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 
04O	35	12		48580	Disse byer skal I ha til tilfluktsstæder for manndraperen når han flykter for blodhevneren, forat han ikke skal dø før han har stått til doms for menigheten. 
04O	35	13		48590	Og de av eders byer som I skal gi til tilfluktsstæder, skal være seks i tallet. 
04O	35	14		48600	De tre byer skal I gi på hin side* Jordan, og de tre andre byer skal I gi i Kana'ans land; de skal være tilfluktsstæder. / {* østenfor.} 
04O	35	15		48610	Både for Israels barn og for de fremmede og innflyttede som bor iblandt dem, skal disse seks byer være tilfluktsstæder, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit. 
04O	35	16		48620	Den som slår nogen med et jernredskap så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
04O	35	17		48630	Og den som tar en sten i sin hånd stor nok til å drepe en med og slår nogen med den så han dør, han er en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
04O	35	18		48640	Eller om en har et redskap av tre i sin hånd, som han kan drepe folk med, og slår nogen med det så han dør, da er han en manndraper, og manndraperen skal late livet. 
04O	35	19		48650	Blodhevneren kan drepe manndraperen; når han treffer på ham, kan han drepe ham. 
04O	35	20		48660	Dersom en støter til nogen av hat eller kaster noget på ham med vilje så han dør, 
04O	35	21		48670	eller av fiendskap slår ham med sin hånd så han dør, da skal den som slo, late livet; han er en manndraper, og blodhevneren kan drepe manndraperen når han treffer på ham. 
04O	35	22		48680	Men dersom en støter til nogen av vanvare, uten fiendskap, eller kaster en eller annen ting på ham uten å ville noget ondt, 
04O	35	23		48690	eller uten å se ham rammer ham med en sten stor nok til å drepe en med, så han dør, men drapsmannen ikke er hans fiende og ikke vil ham noget ondt, 
04O	35	24		48700	da skal menigheten dømme mellem drapsmannen og blodhevneren efter disse lover. 
04O	35	25		48710	Og menigheten skal verge manndraperen mot blodhevneren og la ham vende tilbake til den tilfluktsstad som han var flyktet til; og der skal han bli til ypperstepresten - han som er salvet med den hellige olje - er død. 
04O	35	26		48720	Men dersom manndraperen kommer utenfor den tilfluktsstads enemerker som han er flyktet til, 
04O	35	27		48730	og blodhevneren treffer ham utenfor hans tilfluktsstads enemerker og dreper manndraperen, så har han ingen blodskyld på sig. 
04O	35	28		48740	For manndraperen skal bli i sin tilfluktsstad til ypperstepresten er død; men efter yppersteprestens død kan han vende tilbake til den bygd hvor han har sin eiendom. 
04O	35	29		48750	Dette skal være en rettsordning for eder fra slekt til slekt hvor I så bor. 
04O	35	30		48760	Om en slår nogen ihjel, skal manndraperen efter vidners utsagn lide døden; men ett vidne er ikke nok til at nogen dømmes til døden. 
04O	35	31		48770	I skal ikke ta imot løsepenger for en manndrapers liv når han er skyldig til døden; han skal late livet. 
04O	35	32		48780	Og I skal ikke ta imot løsepenger for en som er flyktet til en tilfluktsstad, så han kan vende tilbake og bo et sted i landet før presten er død. 
04O	35	33		48790	I skal ikke vanhellige det land I bor i; for blod vanhelliger landet, og landet kan ikke få soning for det blod som utøses der, uten ved dens blod som utøser det. 
04O	35	34		48800	Du skal ikke gjøre det land I bor i, urent, det land i hvis midte jeg bor; for jeg er Herren, som bor midt iblandt Israels barn. 
04O	36	1		48810	Overhodene for familiene i den ætt som nedstammet fra Gilead, en sønn av Manasses sønn Makir, og hørte til Josefs barns ætter, gikk frem for Moses og for de høvdinger som var overhoder for Israels barns familier, 
04O	36	2		48820	og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre. 
04O	36	3		48830	Men blir nu de gift med menn av Israels barns andre stammer, så går deres arv fra våre fedres arv og legges til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og således blir vår arvelodd mindre. 
04O	36	4		48840	Og når jubelåret kommer for Israels barn, så blir deres arv lagt til den stammes arv som de kommer til å tilhøre, og deres arv går fra vår fedrenestammes arv. 
04O	36	5		48850	Da bød Moses Israels barn efter Herrens ord og sa: Josefs barns stamme har rett i det de sier. 
04O	36	6		48860	Således byder Herren om Selofhads døtre: De kan gifte sig med hvem de vil, bare de gifter sig innen sin fedrenestammes ætt, 
04O	36	7		48870	forat ikke nogen arv hos Israels barn skal gå over fra en stamme til en annen - Israels barn skal holde fast hver ved sin fedrenestammes arv. 
04O	36	8		48880	Og enhver datter i Israels barns stammer som får arv, skal gifte sig med en mann av sin fedrenestammes ætt, forat Israels barn kan arve hver sine fedres arv, 
04O	36	9		48890	og forat ingen arv skal gå over fra en stamme til en annen, men Israels barns stammer holde fast hver ved sin arv. 
04O	36	10		48900	Selofhads døtre gjorde således som Herren hadde befalt Moses. 
04O	36	11		48910	Mahla, Tirsa og Hogla og Milka og Noa, Selofhads døtre, blev gift med sine farbrødres sønner; 
04O	36	12		48920	de blev gift med menn av Manasses, Josefs sønns ætter, så deres arv blev hos deres fedreneætts stamme. 
04O	36	13		48930	Dette er de bud og lover som Herren gav Israels barn ved Moses på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko. 
05O	1	1		48940	Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side* Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab, / {* østenfor.} 
05O	1	2		48950	elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea. 
05O	1	3		48960	Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem, 
05O	1	4		48970	efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot. 
05O	1	5		48980	På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa: 
05O	1	6		48990	Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell. 
05O	1	7		49000	Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat. 
05O	1	8		49010	Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem! 
05O	1	9		49020	Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder. 
05O	1	10		49030	Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde; 
05O	1	11		49040	og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder! 
05O	1	12		49050	Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter? 
05O	1	13		49060	Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder. 
05O	1	14		49070	Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier. 
05O	1	15		49080	Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer. 
05O	1	16		49090	Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham! 
05O	1	17		49100	I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den. 
05O	1	18		49110	Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre. 
05O	1	19		49120	Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea. 
05O	1	20		49130	Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss. 
05O	1	21		49140	Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd! 
05O	1	22		49150	Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til! 
05O	1	23		49160	Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme. 
05O	1	24		49170	Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet. 
05O	1	25		49180	Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land. 
05O	1	26		49190	Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord. 
05O	1	27		49200	Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss. 
05O	1	28		49210	Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn. 
05O	1	29		49220	Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem; 
05O	1	30		49230	Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten 
05O	1	31		49240	og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted. 
05O	1	32		49250	Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud, 
05O	1	33		49260	han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky. 
05O	1	34		49270	Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor: 
05O	1	35		49280	Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre - 
05O	1	36		49290	ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren. 
05O	1	37		49300	Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn. 
05O	1	38		49310	Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel. 
05O	1	39		49320	Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie. 
05O	1	40		49330	Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det Røde Hav! 
05O	1	41		49340	Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene. 
05O	1	42		49350	Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender. 
05O	1	43		49360	Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene. 
05O	1	44		49370	Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma. 
05O	1	45		49380	Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder. 
05O	1	46		49390	Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der. 
05O	2	1		49400	Så vendte vi om og drog til ørkenen på veien til det Røde Hav, således som Herren hadde sagt til mig; og vi drog i lang tid omkring Se'ir-fjellene. 
05O	2	2		49410	Da sa Herren til mig: 
05O	2	3		49420	Lenge nok har I draget omkring disse fjell; vend eder nu mot nord! 
05O	2	4		49430	Og byd folket og si: I drar nu frem gjennem det land som tilhører eders brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; og de blir redde for eder, men I skal ta eder vel i akt, 
05O	2	5		49440	så I ikke gir eder i strid med dem; jeg vil ikke gi eder så meget som en fotbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom. 
05O	2	6		49450	Mat skal I kjøpe av dem for penger, så I kan ete, og vann skal I også kjøpe av dem for penger, så I kan drikke; 
05O	2	7		49460	for Herren din Gud har velsignet dig i alt det du har tatt dig fore, han har båret omsorg for dig på din vandring gjennem denne store ørken; i firti år har Herren din Gud nu vært med dig, du har ikke manglet noget. 
05O	2	8		49470	Så drog vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; vi tok av fra veien som går fra Elat og Esjon-Geber gjennem ødemarken, og vendte oss til en annen kant og drog frem på veien til Moabs ørken. 
05O	2	9		49480	Da sa Herren til mig: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom. 
05O	2	10		49490	Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og høit av vekst likesom anakittene. 
05O	2	11		49500	Også de regnes for kjemper likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter. 
05O	2	12		49510	Og i Se'ir bodde før i tiden horittene; men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte sig der i deres sted, likesom Israel nu har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom. 
05O	2	13		49520	Gjør eder nu rede og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken. 
05O	2	14		49530	Den tid vi var på vandring fra Kades-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken, var åtte og tretti år, og da var hele den slekt - alle våbenføre menn - utdød av leiren, som Herren hadde svoret at det skulde gå dem. 
05O	2	15		49540	Og Herrens hånd var også mot dem, så han rev dem bort av leiren, til det var ute med dem. 
05O	2	16		49550	Da nu alle våbenføre menn var utdød av folket, 
05O	2	17		49560	da talte Herren til mig og sa: 
05O	2	18		49570	Du drar nu over Moabs landemerker, gjennem Ar, 
05O	2	19		49580	og du kommer nær Ammons barns land; men du må ikke angripe dem eller gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom. 
05O	2	20		49590	Også dette land regnes for et land med kjemper; før i tiden bodde kjemper der, og ammonittene kaller dem samsummitter. 
05O	2	21		49600	De var et stort og tallrikt folk og høie av vekst likesom anakittene; men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted. 
05O	2	22		49610	Det samme gjorde han for Esaus barn, som bor i Se'ir; for dem utryddet han horittene, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted, og siden har de bodd der til denne dag. 
05O	2	23		49620	Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene like til Gasa; de blev ødelagt av kaftorerne, som kom fra Kaftor og bosatte sig der i deres sted. 
05O	2	24		49630	Gjør eder rede, bryt op og gå over Arnon-åen! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesbon, og hans land i din hånd; gå nu i gang med å innta det, og gi dig i strid med ham! 
05O	2	25		49640	Fra denne dag vil jeg la redsel for dig og frykt for dig komme over alle folk under himmelen; alle som får høre om dig, skal skjelve og beve for dig. 
05O	2	26		49650	Da sendte jeg bud fra ørkenen Kedemot til Sihon, kongen i Hesbon, med fredelige ord og lot si: 
05O	2	27		49660	La mig få dra gjennem ditt land! Jeg vil holde mig på veien, jeg vil ikke vike av, hverken til høire eller til venstre. 
05O	2	28		49670	Mat kan du selge mig for penger, så jeg kan ete, og vann kan du også gi mig for penger, så jeg kan drikke. La mig bare få dra igjennem på min fot, 
05O	2	29		49680	likesom Esaus barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, gav mig lov til å gjøre - så jeg kan gå over Jordan til det land som Herren vår Gud gir oss. 
05O	2	30		49690	Men Sihon, kongen i Hesbon, vilde ikke la oss dra gjennem sitt land; for Herren din Gud hadde forherdet hans sinn og gjort hans hjerte hårdt for å gi ham i din hånd, som det kan sees på denne dag. 
05O	2	31		49700	Og Herren sa til mig: Se, nu gir jeg Sihon og hans land i din vold; gå nu du i gang med å innta det, så du får hans land i eie. 
05O	2	32		49710	Og Sihon og hele hans folk drog ut mot oss til strid, til Jahas. 
05O	2	33		49720	Og Herren vår Gud gav ham i vår vold, og vi slo ham og hans sønner og alt hans folk ihjel. 
05O	2	34		49730	Og vi inntok dengang alle hans byer og slo hver by med bann, menn og kvinner og barn; vi lot ikke nogen bli tilbake eller slippe unda. 
05O	2	35		49740	Bare feet tok vi til bytte foruten hærfanget fra byene som vi inntok. 
05O	2	36		49750	Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra byen i dalen og like til Gilead var der ikke en by hvis murer var oss for høie; Herren vår Gud gav dem alle i vår vold. 
05O	2	37		49760	Men Ammons barns land kom du ikke nær, hverken landet langsmed Jabbok-åen eller byene i fjellene eller noget annet som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta. 
05O	3	1		49770	Så tok vi på en annen kant og drog op på veien til Basan; da drog Og, kongen i Basan, og hele hans folk ut mot oss til strid, til Edre'i. 
05O	3	2		49780	Og Herren sa til mig: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon. 
05O	3	3		49790	Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd; og vi slo ham så vi ikke lot nogen bli tilbake eller slippe unda. 
05O	3	4		49800	Og vi inntok dengang alle hans byer; der var ikke en by uten at vi tok den fra dem, seksti byer, hele Argob-landet, Ogs rike i Basan. 
05O	3	5		49810	Alle disse var faste byer med høie murer, dobbelte porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer. 
05O	3	6		49820	Og vi slo dem med bann, som vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesbon; hver by slo vi med bann, menn, kvinner og barn. 
05O	3	7		49830	Men alt feet og hærfanget fra byene tok vi til bytte. 
05O	3	8		49840	Således tok vi dengang landet fra begge amoritterkongene på denne side* av Jordan, fra Arnon-åen like til fjellet Hermon - / {* østenfor.} 
05O	3	9		49850	sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller det Senir - 
05O	3	10		49860	alle byene på sletten og hele Gilead og hele Basan like til byene Salka og Edre'i i Ogs rike i Basan; 
05O	3	11		49870	for Og, kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refa'ittene; hans seng, som er av jern, står, som alle vet, i ammonitterbyen Rabba; den er ni alen lang og fire alen bred, alnen regnet efter lengden av en manns underarm. 
05O	3	12		49880	Dette land inntok vi dengang: Bygdene fra Aroer, som ligger ved Arnon-åen, og halvdelen av Gileadfjellene med byene der gav jeg til rubenittene og gadittene, 
05O	3	13		49890	og resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, gav jeg til den halve Manasse stamme, hele Argob-landet, hele Basan; det er det som kalles refa'ittenes land. 
05O	3	14		49900	Ja'ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-landet like til gesurittenes og ma'akatittenes landemerker, og dette land - Basan-landet - kalte han efter sitt eget navn Ja'irs byer, og så har det hett til denne dag. 
05O	3	15		49910	Og til Makir gav jeg Gilead. 
05O	3	16		49920	Og til rubenittene og gadittene gav jeg landet fra Gilead til Arnon-åen, til midt i åen, og landet langsmed den, og til Jabbok-åen, Ammons barns grense, 
05O	3	17		49930	og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarks-havet - Salthavet - nedenfor Pisga-liene, mot øst. 
05O	3	18		49940	Dengang bød jeg eder og sa: Herren eders Gud har gitt eder dette land til eie; væbnet skal I, alle som er krigsdyktige menn, dra frem foran eders brødre, Israels barn. 
05O	3	19		49950	Bare eders hustruer og barn og eders fe - jeg vet at I har meget fe - skal bli igjen i de byer jeg har gitt eder, 
05O	3	20		49960	inntil Herren gir eders brødre ro likesom eder, og de og har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem på hin side Jordan; da kan I vende tilbake, hver til den eiendom jeg har gitt eder. 
05O	3	21		49970	På samme tid bød jeg Josva og sa: Du har med egne øine sett alt det Herren eders Gud har gjort med disse to konger; således vil Herren gjøre med alle de riker du drar over til. 
05O	3	22		49980	I skal ikke være redde for dem; for Herren eders Gud vil selv stride for eder. 
05O	3	23		49990	For jeg bønnfalt dengang Herren og sa: 
05O	3	24		50000	Herre, Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd; for hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre sådanne gjerninger og storverk som du? 
05O	3	25		50010	La mig nu få dra over og se det gode land på hin side Jordan, dette gode fjell-land og Libanon! 
05O	3	26		50020	Men Herren var vred på mig for eders skyld, og han hørte ikke på mig, men han sa til mig: La det nu være nok, tal ikke mere til mig om dette! 
05O	3	27		50030	Gå op på Pisgas topp og løft dine øine mot vest og mot nord og mot syd og mot øst, og se vidt omkring dig! For over Jordan her skal du ikke komme. 
05O	3	28		50040	Og gi Josva befaling og gjør ham frimodig og sterk! For han skal føre dette folk over, og han skal gi dem til arv det land du skal skue. 
05O	3	29		50050	Så blev vi da i dalen midt imot Bet-Peor. 
05O	4	1		50060	Så hør nu, Israel, de lover og de bud som jeg lærer eder å holde, forat I må leve og komme inn i det land som Herren, eders fedres Gud, gir eder, og ta det i eie! 
05O	4	2		50070	I skal ikke legge noget til det ord jeg byder eder, og I skal ikke ta noget fra, men I skal holde Herrens, eders Guds bud som jeg gir eder. 
05O	4	3		50080	I har med egne øine sett hvad Herren gjorde da det hendte det med Ba'al Peor; hver mann som holdt sig til Ba'al Peor, utryddet Herren din Gud av din midte, 
05O	4	4		50090	men I som holdt fast ved Herren eders Gud, I lever alle den dag idag. 
05O	4	5		50100	Se, jeg har lært eder lover og bud, således som Herren min Gud bød mig, forat I skal gjøre efter dem i det land I drar inn i og skal ta i eie. 
05O	4	6		50110	Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk. 
05O	4	7		50120	For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er det så nær som Herren vår Gud er oss, så titt vi kaller på ham? 
05O	4	8		50130	Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder idag? 
05O	4	9		50140	Vokt dig bare og ta dig vel i akt at du ikke glemmer det dine øine har sett, så det ikke går ut av din hu alle ditt livs dager, men kunngjør det for dine barn og dine barnebarn, 
05O	4	10		50150	det du så den dag du stod for Herrens, din Guds åsyn ved Horeb, da Herren sa til mig: Kall folket sammen for mig, forat jeg kan la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte mig alle de dager de lever på jorden, og også lære sine barn dem. 
05O	4	11		50160	Da kom I nær til og stod nedenfor fjellet, mens fjellet stod i brennende lue like inn i himmelen, og der var mørke og skyer og skodde. 
05O	4	12		50170	Og Herren talte til eder midt ut av ilden; I hørte lyden av ordene, men nogen skikkelse blev I ikke var; I hørte bare lyden. 
05O	4	13		50180	Og han forkynte eder sin pakt, som han bød eder å holde, de ti ord; og han skrev dem på to stentavler. 
05O	4	14		50190	Og mig bød Herren på samme tid å lære eder lover og bud, som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie. 
05O	4	15		50200	Så ta eder nu vel i vare, så sant I har eders liv kjært - for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden - 
05O	4	16		50210	at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noget utskåret billede, noget slags avgudsbillede, i skikkelse av mann eller kvinne 
05O	4	17		50220	eller av noget firføtt dyr på jorden eller av nogen vinget fugl som flyver under himmelen, 
05O	4	18		50230	eller av noget dyr som kryper på jorden, eller av nogen fisk i vannet nedenfor jorden, 
05O	4	19		50240	og at du ikke, når du løfter dine øine op til himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, lar dig føre vill, så du tilbeder dem og dyrker dem, de som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen. 
05O	4	20		50250	Men eder har Herren tatt og ført ut av jernovnen, av Egypten, forat I skal være hans eiendomsfolk, således som det kan sees på denne dag. 
05O	4	21		50260	Og Herren blev vred på mig for eders skyld og svor at jeg ikke skulde få gå over Jordan og ikke komme inn i det gode land som Herren din Gud gir dig til arv. 
05O	4	22		50270	For jeg må dø her i dette land, jeg kommer ikke over Jordan; men I skal gå over den og ta dette gode land i eie. 
05O	4	23		50280	Ta eder da i vare at I ikke glemmer Herrens, eders Guds pakt, som han har gjort med eder, og gjør eder noget utskåret billede av noget slag; for det har Herren din Gud forbudt dig! 
05O	4	24		50290	For Herren din Gud er en fortærende ild, en nidkjær Gud. 
05O	4	25		50300	Når du får barn og barnebarn og I blir gamle i landet, og I forsynder eder med å gjøre noget utskåret billede av noget slag, så I gjør hvad ondt er i Herrens, eders Guds øine og dermed egger ham til vrede, 
05O	4	26		50310	så tar jeg idag himmelen og jorden til vidne mot eder at I visselig snart skal utryddes av det land som I nu drar inn i over Jordan og skal ta i eie; I skal ikke leve mange dager der, men bli helt ødelagt. 
05O	4	27		50320	Herren skal sprede eder blandt folkene, så bare en liten flokk av eder blir tilbake blandt de hedningefolk Herren fører eder bort til. 
05O	4	28		50330	Og der skal I dyrke guder som er gjort av menneskehender, stokk og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke eter og ikke lukter. 
05O	4	29		50340	Der skal I søke Herren din Gud, og du skal finne ham når du søker ham av alt ditt hjerte og av all din sjel. 
05O	4	30		50350	Når du er i trengsel, og alle disse ting kommer over dig, i de siste dager, da skal du omvende dig til Herren din Gud og høre på hans røst. 
05O	4	31		50360	For Herren din Gud er en barmhjertig Gud; han skal ikke slippe dig og ikke la dig gå til grunne; han skal ikke glemme den pakt med dine fedre som han tilsvor dem. 
05O	4	32		50370	For spør bare om de fremfarne dager, som var før din tid, like fra den dag da Gud skapte menneskene på jorden, og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noget som er så stort som dette, 
05O	4	33		50380	om noget folk har hørt Guds røst tale midt ut av ilden, således som du har gjort, og er blitt i live, 
05O	4	34		50390	eller om Gud har prøvd på å komme og ta sig et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, således som du med egne øine har sett Herren eders Gud gjorde med eder i Egypten. 
05O	4	35		50400	Du har fått se alt dette, forat du skal vite at Herren han er Gud, og ingen uten han alene. 
05O	4	36		50410	Fra himmelen har han latt dig høre sin røst for å lære dig, og på jorden har han latt dig se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden. 
05O	4	37		50420	Og fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres efterkommere, så førte han dig selv med sin store kraft ut av Egypten 
05O	4	38		50430	for å drive ut for dig større og sterkere folk enn du er, og føre dig inn og gi dig deres land til arv, som det kan sees på denne dag. 
05O	4	39		50440	Så skal du da idag vite og ta dig det til hjerte at Herren han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen. 
05O	4	40		50450	Og du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir dig idag, forat det kan gå dig vel og dine barn efter dig, og forat du kan leve mange dager i det land Herren din Gud gir dig til evig eie. 
05O	4	41		50460	På den tid skilte Moses ut tre byer på hin side Jordan, på østsiden, 
05O	4	42		50470	forat en manndraper som hadde slått sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham, kunde fly dit - til en av disse byer - og redde livet; 
05O	4	43		50480	det var Beser i ørkenen på sletten for rubenittene, og Ramot i Gilead for gadittene, og Golan i Basan for manassittene. 
05O	4	44		50490	Og dette er den lov som Moses la frem for Israels barn; 
05O	4	45		50500	dette er de vidnesbyrd og forskrifter og bud som Moses forkynte Israels barn da de var gått ut av Egypten, 
05O	4	46		50510	på hin side* Jordan i dalen midt imot Bet-Peor, i det land som hadde tilhørt amorittenes konge Sihon, han som bodde i Hesbon, og som Moses og Israels barn slo da de var gått ut av Egypten; / {* østenfor. 5MO 1, 4.} 
05O	4	47		50520	da inntok de både hans land og Basan-kongen Ogs land, begge amoritterkongenes land på hin side Jordan, på østsiden, 
05O	4	48		50530	fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, til fjellet Sion, det er Hermon, 
05O	4	49		50540	og hele ødemarken på hin side Jordan, på østsiden, like til Ødemarks-havet nedenfor Pisga-liene. 
05O	5	1		50550	Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem! 
05O	5	2		50560	Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb. 
05O	5	3		50570	Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag. 
05O	5	4		50580	Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden. 
05O	5	5		50590	Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa: 
05O	5	6		50600	Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset. 
05O	5	7		50610	Du skal ikke ha andre guder foruten mig. 
05O	5	8		50620	Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 
05O	5	9		50630	Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig, 
05O	5	10		50640	og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud. 
05O	5	11		50650	Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 
05O	5	12		50660	Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig! 
05O	5	13		50670	Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. 
05O	5	14		50680	Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du. 
05O	5	15		50690	For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen. 
05O	5	16		50700	Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig. 
05O	5	17		50710	Du skal ikke slå ihjel. 
05O	5	18		50720	Og du skal ikke drive hor. 
05O	5	19		50730	Og du skal ikke stjele. 
05O	5	20		50740	Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste. 
05O	5	21		50750	Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til. 
05O	5	22		50760	Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem. 
05O	5	23		50770	Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste, 
05O	5	24		50780	og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live. 
05O	5	25		50790	Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø. 
05O	5	26		50800	For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live? 
05O	5	27		50810	Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det. 
05O	5	28		50820	Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt. 
05O	5	29		50830	Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid! 
05O	5	30		50840	Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter! 
05O	5	31		50850	Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie. 
05O	5	32		50860	Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre. 
05O	5	33		50870	På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie. 
05O	6	1		50880	Dette er de bud, de lover og de forskrifter som Herren eders Gud har befalt mig å lære eder, og som I skal leve efter i det land I drar over til og skal ta i eie - 
05O	6	2		50890	forat du skal frykte Herren din Gud og ta vare på alle hans lover og bud, som jeg byder dig, både du og din sønn og din sønnesønn, alle ditt livs dager, og forat dine dager må bli mange. 
05O	6	3		50900	Så hør, Israel, og akt vel på å holde dem, så det må gå dig vel, og I må økes og bli tallrike, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig - i et land som flyter med melk og honning. 
05O	6	4		50910	Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en. 
05O	6	5		50920	Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt. 
05O	6	6		50930	Og disse ord som jeg byder dig idag, skal du gjemme i ditt hjerte. 
05O	6	7		50940	Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op. 
05O	6	8		50950	Og du skal binde dem som et tegn på din hånd, og de skal være som en minneseddel på din panne. 
05O	6	9		50960	Og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter. 
05O	6	10		50970	Og når Herren din Gud fører dig inn i det land han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dig - store og gode byer som du ikke har bygget, 
05O	6	11		50980	og hus fulle av alle gode ting, som du ikke har fylt, og uthugne brønner som du ikke har uthugget, vingårder og oljetrær som du ikke har plantet - når du da eter og blir mett, 
05O	6	12		50990	da ta dig i vare at du ikke glemmer Herren, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset! 
05O	6	13		51000	Herren din Gud skal du frykte, og ham skal du tjene, og ved hans navn skal du sverge. 
05O	6	14		51010	I skal ikke følge andre guder, av de folks guder som bor rundt omkring eder - 
05O	6	15		51020	for en nidkjær Gud er Herren din Gud, som er i din midte - forat ikke Herrens, din Guds vrede skal optendes mot dig, og han skal utrydde dig av jorden. 
05O	6	16		51030	I skal ikke friste Herren eders Gud, således som I fristet ham i Massa. 
05O	6	17		51040	I skal ta vare på Herrens, eders Guds bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter, som han har gitt dig. 
05O	6	18		51050	Og du skal gjøre det som er rett og godt i Herrens øine, forat det må gå dig vel, og du må komme inn i det gode land som Herren har tilsvoret dine fedre, og ta det i eie, 
05O	6	19		51060	og han skal drive ut alle dine fiender for dig, således som Herren har sagt. 
05O	6	20		51070	Når din sønn i fremtiden spør dig og sier: Hvorledes er det med de vidnesbyrd og de forskrifter og de bud som Herren vår Gud har gitt eder? 
05O	6	21		51080	da skal du si til ham: Vi var træler hos Farao i Egypten; men Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd. 
05O	6	22		51090	Og Herren gjorde store og ødeleggende tegn og under på egypterne, på Farao og på hele hans hus for våre øine. 
05O	6	23		51100	Men oss førte han ut derfra for å føre oss inn i det land han hadde tilsvoret våre fedre, og gi oss det. 
05O	6	24		51110	Og Herren bød oss å holde alle disse lover, å frykte Herren vår Gud, forat det skulde gå oss vel alle dager, og han holde oss i live, som det er gått til denne dag. 
05O	6	25		51120	Og det skal tjene oss til rettferdighet, når vi akter vel på å holde alle disse bud for Herrens, vår Guds åsyn, således som han bød oss. 
05O	7	1		51130	Når Herren din Gud har ført dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, og han driver ut mange folk for dig, hetittene og girgasittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, syv folk, som er større og sterkere enn du, 
05O	7	2		51140	og når Herren din Gud gir dem i din vold, så du vinner over dem, da skal du slå dem med bann; du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde. 
05O	7	3		51150	Du skal ikke inngå svogerskap med dem; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; 
05O	7	4		51160	for de vil få dine sønner til å vike av fra mig, så de dyrker andre guder, og da vil Herrens vrede optendes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på dig. 
05O	7	5		51170	Men således skal I gjøre med dem: Deres altere skal I bryte ned, og deres billedstøtter skal I slå sønder, og deres Astarte-billeder skal I hugge i stykker, og deres utskårne billeder skal I brenne op med ild. 
05O	7	6		51180	For et hellig folk er du for Herren din Gud; dig har Herren din Gud utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være hans eiendomsfolk. 
05O	7	7		51190	Ikke fordi I var større enn alle andre folk, fant Herren behag i eder, så han utvalgte eder, for I er det minste blandt alle folk; 
05O	7	8		51200	men fordi Herren elsket eder, og fordi han vilde holde den ed han hadde svoret eders fedre, derfor førte Herren eder ut med sterk hånd og fridde dig ut av trælehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd. 
05O	7	9		51210	Så vit da at Herren din Gud han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud, 
05O	7	10		51220	men som gjengjelder dem som hater ham, like op i deres øine, så han lar dem omkomme. Han er ikke sen når det gjelder den som hater ham; like op i hans øine gjengjelder han ham. 
05O	7	11		51230	Så ta da vare på det bud og de lover og de forskrifter som jeg idag byder dig å holde. 
05O	7	12		51240	Når I nu hører disse bud og tar vare på dem og holder dem, da skal Herren din Gud holde fast ved den pakt og den miskunnhet han har tilsvoret dine fedre. 
05O	7	13		51250	Han skal elske dig og velsigne dig og øke din ætt, og han skal velsigne ditt livs frukt og ditt lands frukt, ditt korn og din most og din olje, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe, i det land han har tilsvoret dine fedre å ville gi dig. 
05O	7	14		51260	Velsignet skal du være fremfor alle andre folk; der skal ingen ufruktbar være blandt dine menn eller dine kvinner, og heller ikke blandt ditt fe. 
05O	7	15		51270	Herren skal holde all sykdom borte fra dig, og ingen av Egyptens onde syker, som du kjenner, skal han legge på dig, men han skal legge dem på alle dem som hater dig. 
05O	7	16		51280	Alle de folk som Herren din Gud gir i din hånd, skal du fortære*; du skal ikke spare dem. Og du skal ikke dyrke deres guder; for det vil bli en snare for dig. / {* 4MO 14, 9.} 
05O	7	17		51290	Men om du tenker som så: Disse folk er større enn jeg, hvorledes skal jeg makte å drive dem ut? - 
05O	7	18		51300	da skal du ikke være redd for dem; du skal komme i hu hvad Herren din Gud gjorde med Farao og med alle egypterne, 
05O	7	19		51310	de store plager som du så for dine øine, og de tegn og under og den sterke hånd og den utrakte arm hvormed Herren din Gud førte dig ut; det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folk du reddes for. 
05O	7	20		51320	Endog hvepser skal Herren din Gud sende mot dem, til alle de er omkommet som er blitt tilbake og har skjult sig for dig. 
05O	7	21		51330	Du skal ikke forferdes for dem; for Herren din Gud er i din midte, en stor og forferdelig Gud. 
05O	7	22		51340	Herren din Gud vil litt efter litt drive disse folk ut for dig; du skal ikke makte å gjøre ende på dem i hast; for da kom villdyrene til å bli for mange for dig. 
05O	7	23		51350	Herren din Gud skal gi dem i din vold og slå dem med stor forvirring, til de er ødelagt. 
05O	7	24		51360	Og han skal gi deres konger i din hånd, og du skal tilintetgjøre deres navn under himmelen; der skal ingen kunne stå sig mot dig, til du har utryddet dem. 
05O	7	25		51370	Deres guders utskårne billeder skal I brenne op med ild; du skal ikke attrå sølvet eller gullet som er på dem, eller ta det til dig, forat det ikke skal bli til en snare for dig; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud, 
05O	7	26		51380	og du skal ikke la nogen vederstyggelighet komme inn i ditt hus, så du blir slått med bann likesom det; du skal avsky det og akte det for en vederstyggelighet, for det er slått med bann. 
05O	8	1		51390	Alle de bud jeg gir dig idag, skal I akte vel på å holde, forat I må leve og bli tallrike og komme inn i det land Herren har tilsvoret eders fedre, og ta det i eie. 
05O	8	2		51400	Og du skal komme i hu hele den vei Herren din Gud har ført dig på i disse firti år i ørkenen for å ydmyke dig og prøve dig og for å kjenne hvad som var i ditt hjerte, om du vilde ta vare på hans bud eller ikke. 
05O	8	3		51410	Og han ydmyket dig og lot dig hungre, og han gav dig manna å ete, en mat som hverken du eller dine fedre kjente, fordi han vilde la dig vite at mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn. 
05O	8	4		51420	Dine klær blev ikke utslitt på dig, og din fot blev ikke hoven i disse firti år. 
05O	8	5		51430	Så forstå da i ditt hjerte at likesom en mann optukter sin sønn, således optuktet Herren din Gud dig, 
05O	8	6		51440	og hold Herrens, din Guds bud, så du vandrer på hans veier og frykter ham! 
05O	8	7		51450	Når Herren din Gud fører dig inn i et godt land, et land med rinnende bekker, med kilder og dype vann, som veller frem i dalene og på fjellene, 
05O	8	8		51460	et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, 
05O	8	9		51470	et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor stenene er jern, og hvor du kan hugge ut kobber av fjellene, 
05O	8	10		51480	og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode land han har gitt dig, 
05O	8	11		51490	da vokt dig for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på hans bud og hans forskrifter og hans lover, som jeg pålegger dig idag, 
05O	8	12		51500	og vokt dig at du ikke, når du eter og blir mett og bygger gode hus og bor i dem, 
05O	8	13		51510	og ditt storfe og ditt småfe økes, og ditt sølv og ditt gull økes, og all din eiendom økes, 
05O	8	14		51520	at du da ikke ophøier dig i ditt hjerte, så du glemmer Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset, 
05O	8	15		51530	han som ledet dig i den store og forferdelige ørken blandt giftige slanger og skorpioner og på tørre ødemarker, hvor det ikke fantes vann, han som lot vann strømme ut for dig av den hårde klippe, 
05O	8	16		51540	han som i ørkenen gav dig manna å ete, en mat som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke dig og prøve dig og så til sist gjøre vel imot dig. 
05O	8	17		51550	Si da ikke ved dig selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet mig denne rikdom, 
05O	8	18		51560	men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag. 
05O	8	19		51570	Men dersom du glemmer Herren din Gud og følger andre guder og dyrker dem og tilbeder dem, da vidner jeg mot eder idag at I visselig skal omkomme. 
05O	8	20		51580	Likesom de hedninger Herren lar omkomme for eder, således skal også I omkomme, fordi I ikke hører på Herrens, eders Guds røst. 
05O	9	1		51590	Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen, 
05O	9	2		51600	et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn? 
05O	9	3		51610	Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig. 
05O	9	4		51620	Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig. 
05O	9	5		51630	Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob. 
05O	9	6		51640	Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk. 
05O	9	7		51650	Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren. 
05O	9	8		51660	Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder. 
05O	9	9		51670	Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann. 
05O	9	10		51680	Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der. 
05O	9	11		51690	Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler. 
05O	9	12		51700	Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede. 
05O	9	13		51710	Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk. 
05O	9	14		51720	La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette. 
05O	9	15		51730	Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler. 
05O	9	16		51740	Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre. 
05O	9	17		51750	Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine. 
05O	9	18		51760	Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede. 
05O	9	19		51770	For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og. 
05O	9	20		51780	Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang. 
05O	9	21		51790	Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet. 
05O	9	22		51800	Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede. 
05O	9	23		51810	Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst. 
05O	9	24		51820	Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder. 
05O	9	25		51830	Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder. 
05O	9	26		51840	Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd! 
05O	9	27		51850	Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd, 
05O	9	28		51860	forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der. 
05O	9	29		51870	De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm. 
05O	10	1		51880	På samme tid sa Herren til mig: Hugg dig ut to stentavler likesom de første, og stig op på fjellet til mig, og gjør dig også en ark av tre; 
05O	10	2		51890	så vil jeg skrive på tavlene de ord som stod på de første tavler, de som du slo i stykker, og du skal legge dem i arken. 
05O	10	3		51900	Da gjorde jeg en ark av akasietre og hugg ut to stentavler likesom de første, og jeg gikk op på fjellet med de to tavler i min hånd. 
05O	10	4		51910	Og han skrev på tavlene det samme som var skrevet første gang, de ti ord som Herren hadde talt til eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der; og Herren gav mig dem. 
05O	10	5		51920	Så vendte jeg mig og gikk ned av fjellet og la tavlene i den ark jeg hadde gjort; og der blev de liggende, således som Herren hadde befalt mig. 
05O	10	6		51930	Så brøt Israels barn op fra Bene-Ja'akans brønner og kom til Mosera; der døde Aron, og der blev han begravet, og hans sønn Eleasar tjente som prest i hans sted. 
05O	10	7		51940	Derfra drog de til Gudgoda, og fra Gudgoda til Jotbata, et land med mange bekker. 
05O	10	8		51950	På den tid skilte Herren ut Levi stamme til å bære Herrens pakts-ark og til å stå for Herrens åsyn og tjene ham og velsigne i hans navn, som de har gjort til denne dag. 
05O	10	9		51960	Derfor fikk Levi ingen del eller arv med sine brødre; Herren er hans arv, således som Herren din Gud har sagt til ham. 
05O	10	10		51970	Så blev jeg da på fjellet likesom første gang i firti dager og firti netter; og Herren hørte mig også denne gang, Herren vilde ikke ødelegge dig. 
05O	10	11		51980	Og Herren sa til mig: Stå op og gå avsted og dra frem foran folket, forat de kan komme inn i det land jeg har svoret deres fedre å ville gi dem, og ta det i eie. 
05O	10	12		51990	Og nu, Israel, hvad krever Herren din Gud av dig uten at du skal frykte Herren din Gud og vandre på alle hans veier og elske ham og tjene Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, 
05O	10	13		52000	så du tar vare på Herrens bud og hans lover, som jeg byder dig idag, forat det kan gå dig vel? 
05O	10	14		52010	Se, Herren din Gud hører himlene til og himlenes himler, jorden og alt det som er på den. 
05O	10	15		52020	Men bare i dine fedre fant Herren behag, så han elsket dem; og han utvalgte eder, deres efterkommere, fremfor alle andre folk, således som det kan sees på denne dag. 
05O	10	16		52030	Så omskjær da eders hjertes forhud, og vær ikke mere så hårdnakkede! 
05O	10	17		52040	For Herren eders Gud han er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, den mektige og den forferdelige Gud, som ikke gjør forskjell på folk og ikke tar imot gaver, 
05O	10	18		52050	som hjelper den farløse og enken til deres rett, og som elsker den fremmede, så han gir ham føde og klær. 
05O	10	19		52060	Derfor skal også I elske den fremmede; I har selv vært fremmede i Egyptens land. 
05O	10	20		52070	Herren din Gud skal du frykte, ham skal du tjene, og ham skal du holde fast ved, og ved hans navn skal du sverge. 
05O	10	21		52080	Han er din ros, og han er din Gud, som har gjort disse store og forferdelige ting for dig som dine øine har sett. 
05O	10	22		52090	Sytti i tallet drog dine fedre ned til Egypten; men nu har Herren din Gud gjort dig tallrik som himmelens stjerner. 
05O	11	1		52100	Så skal du da elske Herren din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager. 
05O	11	2		52110	Og I skal idag - for det er ikke eders barn jeg taler med, de som ikke kjenner det og ikke har sett det - komme I hu Herrens, eders Guds optuktelse, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm 
05O	11	3		52120	og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypten med Farao, kongen i Egypten, og med hele hans land, 
05O	11	4		52130	og hvad han gjorde med egypternes hær, med deres hester og vogner, da han lot det Røde Havs vann strømme sammen over dem mens de forfulgte eder, og lot dem gå til grunne, så ingen har sett dem mere til denne dag, 
05O	11	5		52140	og hvad han gjorde med eder i ørkenen inntil I kom til dette sted, 
05O	11	6		52150	og hvad han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden lukket op sin munn og midt iblandt hele Israel slukte dem og deres hus og deres telter og hvert liv som var i følge med dem; 
05O	11	7		52160	for I har selv med egne øine sett alle de storverk Herren har gjort. 
05O	11	8		52170	Ta da vare på alle de bud jeg gir dig idag, forat I kan bli sterke og komme inn og eie det land I nu drar over til og skal ta i eie, 
05O	11	9		52180	og forat I kan få leve lenge i det land Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning. 
05O	11	10		52190	For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egyptens land, som I drog ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhave. 
05O	11	11		52200	Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn, 
05O	11	12		52210	et land som Herren din Gud bærer omsorg for; alltid hviler Herrens, din Guds øine på det, fra årets begynnelse til dets ende. 
05O	11	13		52220	Dersom I nu er lydige mot mine bud, som jeg gir eder idag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel, 
05O	11	14		52230	da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje, 
05O	11	15		52240	og for ditt fe vil jeg gi dig gress på dine marker, og du skal ete og bli mett. 
05O	11	16		52250	Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilbeder dem, 
05O	11	17		52260	og Herrens vrede optendes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder. 
05O	11	18		52270	Så legg eder da disse mine ord på hjerte og på sinne og bind dem som et tegn på eders hånd og la dem være som en minneseddel på eders panne 
05O	11	19		52280	og lær eders barn dem ved å tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op, 
05O	11	20		52290	og skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter, 
05O	11	21		52300	forat eders og eders barns dager må bli mange i det land som Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem, og I må leve der like så lenge som himmelen hvelver sig over jorden. 
05O	11	22		52310	For tar I vare på alle disse bud som jeg byder eder å holde, så I elsker Herren eders Gud og vandrer på alle hans veier og holder fast ved ham, 
05O	11	23		52320	da skal Herren drive ut alle disse folk for eder, og I skal jage bort folk som er større og tallrikere enn I selv. 
05O	11	24		52330	Hvert sted I treder på med eders fot, skal høre eder til; fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat, og til havet i vest skal eders landemerker nå. 
05O	11	25		52340	Ingen skal kunne stå sig imot eder; redsel for eder og frykt for eder skal Herren eders Gud la komme over hele det land I treder på, således som han har sagt til eder. 
05O	11	26		52350	Se, jeg legger idag frem for eder velsignelse og forbannelse: 
05O	11	27		52360	velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder idag, 
05O	11	28		52370	og forbannelsen, dersom I ikke lyder Herrens, eders Guds bud, men viker av fra den vei jeg idag byder eder å vandre på, og følger andre guder, som I ikke kjenner. 
05O	11	29		52380	Og når Herren din Gud fører dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, da skal du lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal. 
05O	11	30		52390	Disse to fjell ligger, som i vet, på hin side Jordan bortenfor veien som bærer mot vest, i kana'anittenes land, de som bor i ødemarken midt imot Gilgal, ved Mores terebintelund. 
05O	11	31		52400	For nu går I over Jordan for å komme inn og ta det land i eie som Herren eders Gud gir eder, og I skal ta det i eie og bo der. 
05O	11	32		52410	Akt da vel på at I holder alle de bud og lover som jeg idag legger frem for eder! 
05O	12	1		52420	Dette er de bud og de lover I skal akte på å leve efter i det land som Herren, dine fedres Gud, har gitt dig til eie, alle de dager I lever på jorden: 
05O	12	2		52430	I skal ødelegge alle de steder hvor hedningene som I skal drive bort, har dyrket sine guder, på de høie fjell og på haugene og under hvert grønt tre; 
05O	12	3		52440	I skal rive ned deres altere og slå deres billedstøtter sønder, og deres Astarte-billeder skal I brenne op med ild, og de utskårne billeder av deres guder skal I hugge i stykker og utslette deres navn fra det sted hvor de stod. 
05O	12	4		52450	I skal ikke gjøre som de når I dyrker Herren eders Gud, 
05O	12	5		52460	men til det sted Herren eders Gud utvelger av alle eders stammer for å la sitt navn bo der, dit skal I søke, og dit skal du komme. 
05O	12	6		52470	Og dit skal I føre eders brennoffer og eders slaktoffer og eders tiender og eders henders gaver og eders lovede offer og eders frivillige offer og det førstefødte av eders storfe og av eders småfe, 
05O	12	7		52480	og der skal I ete for Herrens, eders Guds åsyn og glede eder med eders husfolk over alt det I har vunnet ved eders arbeid, alt det Herren din Gud har velsignet dig med. 
05O	12	8		52490	I skal ikke gjøre således som vi gjør her idag, enhver det som tykkes ham å være rett; 
05O	12	9		52500	for I er ennu ikke kommet inn til den hvile og den arv Herren din Gud gir dig. 
05O	12	10		52510	Men når I er gått over Jordan og bor i det land Herren eders Gud gir eder til arv, og han har gitt eder ro for alle eders fiender rundt om, så I bor trygt, 
05O	12	11		52520	da skal det sted som Herren eders Gud utvelger for å la sitt navn bo der, være det eneste sted hvorhen I skal føre alt det jeg byder eder: eders brennoffere og eders slaktoffere, eders tiender og eders henders gaver og alle eders utvalgte offer som I lover Herren. 
05O	12	12		52530	Og I skal være glade for Herrens, eders Guds åsyn, I og eders sønner og eders døtre og eders tjenere og eders tjenestepiker og levitten som bor hos eder; for han har ingen del eller arv med eder. 
05O	12	13		52540	Vogt dig at du ikke ofrer dine brennoffer på noget sted som du selv utser dig! 
05O	12	14		52550	Men på det sted som Herren utvelger i en av dine stammer, der skal du ofre dine brennoffer, og der skal du gjøre alt det jeg byder dig. 
05O	12	15		52560	Men ellers kan du efter ditt hjertes lyst slakte og ete kjøtt rundt om i alle dine byer, efter som Herren din Gud gir dig sin velsignelse; den urene så vel som den rene kan ete av det som om det var et rådyr eller en hjort. 
05O	12	16		52570	Men blodet må I ikke ete; I skal helle det ut på jorden likesom vann. 
05O	12	17		52580	Hjemme i dine byer må du ikke ete tienden av ditt korn eller av din most eller av din olje, heller ikke det førstefødte av ditt storfe eller av ditt småfe, heller ikke noget av dine lovede offer eller dine frivillige offer eller din hånds gaver. 
05O	12	18		52590	Men for Herrens, din Guds åsyn skal du ete det på det sted Herren din Gud utvelger, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig; og du skal glede dig for Herrens, din Guds åsyn over alt det du har vunnet ved ditt arbeid. 
05O	12	19		52600	Vokt dig at du ikke glemmer levitten, så lenge du lever i ditt land! 
05O	12	20		52610	Når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsagt dig, og du sier: Jeg vilde gjerne ete kjøtt, fordi du har lyst til å ete kjøtt, da kan du ete kjøtt efter ditt hjertes lyst. 
05O	12	21		52620	Hvis du har lang vei til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, da kan du gjøre som jeg har befalt dig, og slakte av ditt storfe og av ditt småfe, som Herren har gitt dig, og du kan ete det hjemme i dine byer efter ditt hjertes lyst. 
05O	12	22		52630	Men du skal ete det som en eter et rådyr eller en hjort; både den urene og den rene kan ete det. 
05O	12	23		52640	Hold bare fast ved at du ikke eter blodet! For blodet er sjelen, og du skal ikke ete sjelen sammen med kjøttet. 
05O	12	24		52650	Du skal ikke ete det; du skal helle det ut på jorden likesom vann. 
05O	12	25		52660	Et det ikke, så skal det gå dig vel og dine barn efter dig, når du gjør det som er rett i Herrens øine. 
05O	12	26		52670	Men de hellige gaver som du vil gi, og dine lovede offer skal du ta og føre med dig til det sted som Herren utvelger. 
05O	12	27		52680	Og du skal ofre dine brennoffer, både kjøttet og blodet, på Herrens, din Guds alter; og av dine slaktoffer* skal blodet helles ut på Herrens, din Guds alter, men kjøttet kan du ete. / {* d.e. takkoffer.} 
05O	12	28		52690	Akt vel på å lyde alle disse bud som jeg gir dig, forat det må gå dig vel og dine barn efter dig til evig tid, når du gjør det som godt og rett er i Herrens, din Guds øine. 
05O	12	29		52700	Når Herren din Gud har utryddet folkene for dig der hvor du nu kommer for å drive dem bort, og du har drevet dem bort og bor i deres land, 
05O	12	30		52710	da vokt dig at du ikke lar dig dåre og følger i deres spor, efterat de er utryddet for dig, og at du ikke spør efter deres guder og sier: Hvorledes tjente disse folk sine guder? Således vil også jeg gjøre. 
05O	12	31		52720	Du skal ikke gjøre som de når du dyrker Herren din Gud; for alt det som er en vederstyggelighet for Herren, og som han hater, det gjør de for sine guder; endog sine sønner og sine døtre brenner de i ilden til ære for sine guder. 
05O	12	32		52730	Alt det jeg byder eder, skal I akte vel på å gjøre; du skal ikke legge noget til og ikke ta noget fra. 
05O	13	1		52740	Når det står frem en profet i din midte, eller en som har drømmer, og han varsler dig et tegn eller et under, 
05O	13	2		52750	og det virkelig skjer det tegn eller under som han talte til dig om, idet han sa: La oss følge andre guder - sådanne som du ikke kjenner - og la oss dyrke dem, 
05O	13	3		52760	da skal du ikke høre på denne profets ord eller på ham som hadde drømmen; for Herren eders Gud vil bare prøve eder for å kjenne om I elsker Herren eders Gud av alt eders hjerte og av all eders sjel. 
05O	13	4		52770	Herren eders Gud skal I følge, og ham skal I frykte; på hans bud skal I ta vare, og på hans røst skal I høre; ham skal I tjene, og ham skal I holde fast ved. 
05O	13	5		52780	Men profeten eller han som hadde drømmen, skal late livet, fordi han tilskyndte til frafall fra Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land og fridde dig ut fra trælehuset, og fordi han vilde føre dig bort fra den vei som Herren din Gud har befalt dig å vandre; således skal du rydde det onde bort av din midte. 
05O	13	6		52790	Om din bror, din mors sønn, eller din sønn eller din datter eller din hustru i din favn eller din venn, som du har så kjær som din egen sjel - om nogen av disse lokker dig i lønndom og sier: La oss gå bort og dyrke andre guder - sådanne som du og dine fedre ikke har kjent, 
05O	13	7		52800	av de folks guder som bor rundt omkring eder, enten nær ved dig eller langt fra dig, fra jordens ene ende til den andre - 
05O	13	8		52810	da skal du ikke samtykke og ikke høre på ham; du skal ikke spare ham og ikke ynkes over ham og ikke skjule ham, 
05O	13	9		52820	men du skal slå ham ihjel; du skal selv være den første som løfter hånden mot ham for å avlive ham, og siden skal hele folket gjøre det samme. 
05O	13	10		52830	Du skal stene ham, så han dør, fordi han søkte å føre dig bort fra Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset, 
05O	13	11		52840	og hele Israel skal høre det og frykte, så det ikke mere blir gjort så ond en gjerning mellem eder. 
05O	13	12		52850	Hører du si om nogen av de byer som Herren din Gud gir dig til å bo i: 
05O	13	13		52860	Det er stått frem ugudelige menn av din midte, og de har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå bort og dyrke andre guder - sådanne som I ikke kjenner - 
05O	13	14		52870	da skal du granske og ransake og spørre nøie efter, og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i din midte, 
05O	13	15		52880	da skal du slå innbyggerne i denne by ihjel med sverdets egg; du skal bannlyse den og alt det som i den er; også feet der skal du slå med sverdets egg. 
05O	13	16		52890	Alt byttet du tar der, skal du samle midt på torvet, og du skal brenne op både byen og alt byttet du har tatt, med ild som et heloffer for Herren din Gud, og den skal være en grushaug for alle tider, den skal ikke bygges op mere. 
05O	13	17		52900	Ikke det minste av det bannlyste skal bli hengende ved din hånd, forat Herren må la sin brennende vrede fare og være dig nådig og miskunne sig over dig og gjøre dig tallrik, som han har svoret dine fedre, 
05O	13	18		52910	når du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på alle hans bud, som jeg gir dig idag, og gjør det som er rett i Herrens, din Guds øine. 
05O	14	1		52920	I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød; 
05O	14	2		52930	for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk. 
05O	14	3		52940	Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet. 
05O	14	4		52950	Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten, 
05O	14	5		52960	hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten. 
05O	14	6		52970	Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete. 
05O	14	7		52980	Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder, 
05O	14	8		52990	og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre. 
05O	14	9		53000	Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete; 
05O	14	10		53010	men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder. 
05O	14	11		53020	Alle rene fugler kan I ete; 
05O	14	12		53030	men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen 
05O	14	13		53040	og kråken og falken, og glenten efter sine arter, 
05O	14	14		53050	og alle ravnene efter sine arter, 
05O	14	15		53060	og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter, 
05O	14	16		53070	kattuglen og hubroen og nattravnen 
05O	14	17		53080	og pelikanen og gribben og dykkeren 
05O	14	18		53090	og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen. 
05O	14	19		53100	Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete. 
05O	14	20		53110	Men alt flyvende som er rent, kan I ete. 
05O	14	21		53120	I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk. 
05O	14	22		53130	Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år. 
05O	14	23		53140	Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager. 
05O	14	24		53150	Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig, 
05O	14	25		53160	så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger. 
05O	14	26		53170	For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk - alt det ditt hjerte attrår - og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus. 
05O	14	27		53180	Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig. 
05O	14	28		53190	Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer, 
05O	14	29		53200	og så skal levitten komme - for han har ingen del eller arv med dig - og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore. 
05O	15	1		53210	Hvert syvende år skal du la være et eftergivelses-år. 
05O	15	2		53220	Og således skal det være med eftergivelsen: Hver den som har til gode noget han har lånt sin næste, skal eftergi ham det; han skal ikke kreve sin næste og sin bror, fordi der er lyst eftergivelse til Herrens ære. 
05O	15	3		53230	Utlendingen kan du kreve, men det du har til gode hos din bror, skal du eftergi. 
05O	15	4		53240	Rettelig skulde det nu ikke finnes nogen fattig hos dig; for Herren din Gud skal velsigne dig i det land som Herren din Gud gir dig til arv og eie, 
05O	15	5		53250	bare du er lydig mot Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag; 
05O	15	6		53260	for Herren din Gud vil da visselig velsigne dig, således som han har tilsagt dig, og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen, og du skal herske over mange folk, men de skal ikke herske over dig. 
05O	15	7		53270	Når det er en fattig hos dig, blandt dine brødre i nogen av byene i det land som Herren din Gud gir dig, da skal du ikke være hårdhjertet og lukke din hånd for din fattige bror; 
05O	15	8		53280	men du skal lukke op din hånd for ham og låne ham det han mangler og trenger til. 
05O	15	9		53290	Vokt dig at det ikke kommer en ond tanke op i ditt hjerte, så du sier: Nu er det snart det syvende år, eftergivelses-året, og du ser med onde øine på din fattige bror og ikke gir ham noget! For da kommer han til klage over dig til Herren, og du fører synd over dig. 
05O	15	10		53300	Du skal gjerne gi ham, og det skal ikke gjøre ditt hjerte ondt når du gir ham; for da skal Herren din Gud velsigne dig i alt ditt arbeid og i alt det du tar dig fore. 
05O	15	11		53310	For fattige kommer det alltid til å være i landet; derfor byder jeg dig og sier: Du skal lukke op din hånd for din bror, for de trengende og fattige som du har i ditt land. 
05O	15	12		53320	Når nogen av ditt folk, en hebraisk mann eller kvinne, blir solgt* til dig, da skal han tjene dig i seks år; men i det syvende år skal du gi ham fri, så han kan gå hvor han vil. / {* selger sig selv eller selges av andre.} 
05O	15	13		53330	Og når du gir ham fri, skal du ikke la ham gå tomhendt fra dig. 
05O	15	14		53340	Du skal sørge vel for ham med gaver av ditt småfe og fra din treskeplass og fra din vinperse; av det som Herren din Gud har velsignet dig med, skal du gi ham. 
05O	15	15		53350	Du skal komme i hu at du selv har vært træl i Egyptens land, og at Herren din Gud fridde dig ut; derfor byder jeg dig dette idag. 
05O	15	16		53360	Men sier han til dig: Jeg vil ikke gå bort fra dig, fordi han har det godt hos dig og holder av dig og dine, 
05O	15	17		53370	da skal du ta en syl og stikke den gjennem hans øre inn i døren, så skal han være din tjener for all tid; det samme skal du gjøre med din tjenestepike. 
05O	15	18		53380	La det ikke falle dig tungt at du gir ham fri og sender ham fra dig! For i seks år har han optjent for dig dobbelt så meget som du måtte ha gitt en dagarbeider i lønn, og Herren din Gud skal velsigne dig i alt det du gjør. 
05O	15	19		53390	Alt førstefødt av hankjønn som fødes blandt ditt storfe og ditt småfe, skal du hellige Herren din Gud; du skal ikke bruke det førstefødte av ditt storfe til arbeid, og du skal ikke klippe det førstefødte av ditt småfe. 
05O	15	20		53400	For Herrens, din Guds åsyn skal du og ditt hus ete det hvert år på det sted Herren utvelger. 
05O	15	21		53410	Men er det noget lyte på det, er det halt eller blindt eller har noget annet ondt lyte, da skal du ikke ofre det til Herren din Gud. 
05O	15	22		53420	Hjemme i dine byer kan du ete det; både den urene og den rene kan ete det, som om det var et rådyr eller en hjort. 
05O	15	23		53430	Men dets blod skal du ikke ete; du skal helle det ut på jorden likesom vann. 
05O	16	1		53440	Akt vel på måneden abib, så du holder påske for Herren din Gud! For i måneden abib førte Herren din Gud dig ut av Egypten ved nattetid. 
05O	16	2		53450	Og du skal slakte påskeoffer for Herren din Gud, småfe og storfe, på det sted Herren utvelger for å la sitt navn bo der. 
05O	16	3		53460	Du skal ikke ete syret brød til det; i syv dager skal du ete usyret brød til det, trengsels brød - for i hast drog du ut av Egyptens land - forat du alle ditt livs dager skal komme i hu den dag du gikk ut av Egyptens land. 
05O	16	4		53470	I syv dager skal det ikke finnes surdeig hos dig i hele ditt land, og av det kjøtt du slakter om aftenen den første dag, skal intet ligge natten over til om morgenen. 
05O	16	5		53480	Du må ikke slakte påskeofferet i nogen av de byer som Herren din Gud gir dig; 
05O	16	6		53490	men på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, skal du slakte påskeofferet om aftenen, ved solens nedgang, på samme tid som da du drog ut av Egypten. 
05O	16	7		53500	Og du skal steke og ete det på det sted Herren din Gud utvelger; og om morgenen kan du vende tilbake og gå til dine telt. 
05O	16	8		53510	Seks dager skal du ete usyret brød; men på den syvende dag skal det være festsammenkomst for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre. 
05O	16	9		53520	Så skal du telle syv uker: Fra den tid du begynner å skjære kornet med sigden, skal du telle syv uker frem. 
05O	16	10		53530	Og så skal du holde ukenes høitid for Herren din Gud og bære frem så meget som du frivillig vil gi, alt efter som Herren din Gud velsigner dig. 
05O	16	11		53540	Og du skal være glad for Herrens, din Guds åsyn på det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der, både du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten som bor hos dig, og den fremmede og den farløse og enken som du har hos dig. 
05O	16	12		53550	Og du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og du skal ta vare på disse forskrifter og holde dem. 
05O	16	13		53560	Løvsalenes høitid skal du holde i syv dager, når du har samlet inn fra din låve og fra din vinperse. 
05O	16	14		53570	Og du skal være glad på din høitid, du og din sønn og din datter og din tjener og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som bor i dine byer. 
05O	16	15		53580	Syv dager skal du holde høitid for Herren din Gud på det sted Herren utvelger; for Herren din Gud skal velsigne dig i all din avling og i alt det du tar dig fore, så du skal være full av glede. 
05O	16	16		53590	Tre ganger om året skal alle menn blandt eder vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger: på de usyrede brøds høitid og på ukenes høitid og på løvsalenes høitid; og ingen skal vise sig for Herrens åsyn tomhendt, 
05O	16	17		53600	men enhver med den gave han har råd til, efter den velsignelse som Herren din Gud har gitt dig. 
05O	16	18		53610	Dommere og tilsynsmenn skal du innsette for dig i alle de byer som Herren din Gud gir dig, for hver av dine stammer, og de skal dømme folket efter lov og rett. 
05O	16	19		53620	Du skal ikke bøie retten, du skal ikke gjøre forskjell på folk og ikke ta imot gaver; for gaven blinder vismenns øine og forvender de rettferdiges sak. 
05O	16	20		53630	Rettferdighet, rettferdighet skal du strebe efter, forat du må leve og eie det land Herren din Gud gir dig. 
05O	16	21		53640	Du skal ikke sette et Astarte-billede av noget slags tre ved siden av Herrens, din Guds alter, det som du skal bygge dig, 
05O	16	22		53650	og du skal ikke reise nogen billedstøtte, for det hater Herren din Gud. 
05O	17	1		53660	Du skal ikke ofre Herren din Gud et stykke storfe eller småfe som har noget lyte eller nogen skade; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 
05O	17	2		53670	Dersom der i din midte, i en av de byer som Herren din Gud gir dig, finnes en mann eller kvinne som gjør det som ondt er i Herrens, din Guds øine, så han bryter hans pakt, 
05O	17	3		53680	og han mot mitt bud går bort og dyrker andre guder og tilbeder dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær, 
05O	17	4		53690	og dette blir meldt dig, og du får høre om det, da skal du nøie granske saken; og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i Israel, 
05O	17	5		53700	da skal du føre den mann eller den kvinne som har gjort denne onde gjerning, ut til byens port, og enten det er mann eller kvinne, skal du stene dem, så de dør. 
05O	17	6		53710	Efter to eller tre vidners utsagn skal den late livet som skal dø; han skal ikke late livet bare efter ett vidnes utsagn. 
05O	17	7		53720	Vidnene skal først løfte hånden for å avlive ham, og dernæst hele folket; således skal du rydde det onde bort av din midte. 
05O	17	8		53730	Når en sak er dig for vanskelig å dømme i, enten det gjelder en drapssak eller en rettstrette eller et søksmål for skade på legemet eller i det hele nogen sak som der tvistes om i dine byer, da skal du gjøre dig rede og dra op til det sted Herren din Gud utvelger. 
05O	17	9		53740	Og du skal gå til de levittiske prester og til den som er dommer på den tid, og spørre dig for hos dem, og de skal si dig hvad rett er. 
05O	17	10		53750	Og du skal gjøre efter det de sier dig på det sted Herren utvelger; og du skal i alle stykker akte på å gjøre som de lærer dig. 
05O	17	11		53760	Efter den lov de lærer dig, og efter den dom de forkynner dig, skal du gjøre; du skal ikke vike fra det de sier dig, hverken til høire eller til venstre. 
05O	17	12		53770	Men den mann som er så overmodig at han ikke hører på presten, som står der for å tjene Herren din Gud, eller på dommeren, den mann skal dø; således skal du rydde det onde bort av Israel, 
05O	17	13		53780	og alt folket skal høre det og frykte og ikke mere bære sig overmodig at. 
05O	17	14		53790	Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over mig, likesom alle de folk som bor rundt omkring mig, 
05O	17	15		53800	da skal du sette den til konge over dig som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over dig, du må ikke sette over dig en fremmed mann, en som ikke er din bror. 
05O	17	16		53810	Men han skal ikke holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypten for å hente mange hester; for Herren har sagt til eder: I skal nu ikke mere vende tilbake den vei. 
05O	17	17		53820	Han skal heller ikke ta sig mange hustruer, forat hans hjerte ikke skal komme på avveie; heller ikke skal han samle sig meget sølv og gull. 
05O	17	18		53830	Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok. 
05O	17	19		53840	Og den skal han ha hos sig og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem, 
05O	17	20		53850	forat han ikke skal ophøie sig over sine brødre og ikke vike av fra budet, hverken til høire eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner. 
05O	18	1		53860	De levittiske prester, hele Levi stamme, skal ikke ha nogen del eller arv med Israel; av Herrens ildoffer og av hans arv skal de leve, 
05O	18	2		53870	men nogen arv skal de ikke ha blandt sine brødre; Herren er deres arv, således som han har sagt til dem. 
05O	18	3		53880	Og dette skal være prestenes rettighet av folket - av dem som ofrer et slaktoffer, enten av storfeet eller av småfeet: De skal gi presten bogen og kjevene og vommen. 
05O	18	4		53890	Førstegrøden av ditt korn, av din most og av din olje og den første ull av dine får skal du gi ham. 
05O	18	5		53900	For ham har Herren din Gud utvalgt av alle dine stammer, forat han skal stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager. 
05O	18	6		53910	Når en levitt kommer fra en av dine byer rundt om i Israel, hvor han opholder sig, til det sted Herren utvelger - og komme kan han om han har lyst til det - 
05O	18	7		53920	og han så gjør tjeneste i Herrens, sin Guds navn, likesom alle hans brødre, de andre levitter som står der for Herrens åsyn, 
05O	18	8		53930	så skal de alle nyte like del av gavene, bortsett fra hvad han kan ha fått ved salg av sine fedrene eiendeler. 
05O	18	9		53940	Når du kommer til det land Herren din Gud gir dig, da skal du ikke ta efter disse folks vederstyggelige skikker. 
05O	18	10		53950	Det skal ikke finnes hos dig nogen som lar sin sønn eller datter gå gjennem ilden, eller som gir sig av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, 
05O	18	11		53960	ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen sannsiger, ingen som gjør spørsmål til de døde. 
05O	18	12		53970	For enhver som gjør slikt, er en vederstyggelighet for Herren, og for disse vederstyggelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for dig. 
05O	18	13		53980	Ustraffelig skal du være for Herren din Gud. 
05O	18	14		53990	For disse folk som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på sannsigere; men dig har Herren din Gud ikke tillatt slikt. 
05O	18	15		54000	En profet av din midte, av dine brødre, likesom mig, skal Herren din Gud opreise dig; på ham skal I høre - 
05O	18	16		54010	aldeles som du bad Herren din Gud om ved Horeb den dag I var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst, og denne store ild kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø. 
05O	18	17		54020	Da sa Herren til mig: De har talt vel i det de har sagt. 
05O	18	18		54030	En profet vil jeg opreise for dem av deres brødres midte, likesom dig, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. 
05O	18	19		54040	Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det. 
05O	18	20		54050	Men den profet som i overmot drister sig til å tale noget i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profet skal dø. 
05O	18	21		54060	Og om du sier ved dig selv: Hvad skal vi kjenne det ord på som Herren ikke har talt? - 
05O	18	22		54070	(da skal du vite:) Når det ord profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i opfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt; det er et ord som profeten i overmot har dristet sig til å tale, og du skal ikke være redd ham. 
05O	19	1		54080	Når Herren din Gud utrydder de folk hvis land Herren din Gud gir dig, og du driver dem ut og bor i deres byer og i deres huser, 
05O	19	2		54090	så skal du skille ut tre byer midt i det land som Herren din Gud gir dig til eie. 
05O	19	3		54100	Du skal gjøre veien til dem i stand og skifte hele det land som Herren din Gud gir dig til arv, i tre deler, forat enhver manndraper kan fly dit. 
05O	19	4		54110	Og således skal det være med den manndraper som skal kunne fly dit og berge livet: Når nogen dreper sin næste av vanvare og uten å ha hatet ham i forveien, 
05O	19	5		54120	som når en går med sin næste ut i skogen for å hugge tømmer og han hugger til med øksen for å felle et tre, men øksen farer av skaftet og treffer hans næste, så han dør, da kan han fly til en av disse byer og berge livet. 
05O	19	6		54130	For blodhevneren kunde ellers i sin brennende vrede forfølge manndraperen og, hvis veien var for lang, nå ham igjen og slå ham ihjel, skjønt han ikke var skyldig til døden, fordi han ikke hadde båret hat til ham i forveien. 
05O	19	7		54140	Derfor byder jeg dig og sier: Du skal skille ut tre byer. 
05O	19	8		54150	Og når Herren din Gud utvider dine landemerker, således som han har tilsvoret dine fedre, og han gir dig hele det land han har lovt å gi dine fedre, 
05O	19	9		54160	såfremt du akter vel på å holde alle disse bud som jeg gir dig idag, så du elsker Herren din Gud og vandrer på hans veier alle dager - da skal du legge ennu tre byer til disse tre, 
05O	19	10		54170	forat der ikke skal utøses uskyldig blod i det land som Herren din Gud gir dig til arv, så det kommer blodskyld over dig. 
05O	19	11		54180	Men om en mann hater sin næste og lurer på ham og faller over ham og slår ham, så han dør, og han så flyr til en av disse byer, 
05O	19	12		54190	da skal de eldste i hans by sende bud og hente ham derfra og overgi ham i blodhevnerens hånd, og han skal dø. 
05O	19	13		54200	Du skal ikke spare ham, men du skal rense Israel for uskyldig blod, forat det må gå dig vel. 
05O	19	14		54210	Du skal ikke flytte merkestenene mellem dig og din næste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land Herren din Gud gir dig til eie. 
05O	19	15		54220	Det skal ikke stå bare ett vidne frem mot en mann, når det gjelder nogen misgjerning eller nogen synd, hvad synd det så er han har gjort; efter to vidners utsagn eller efter tre vidners utsagn skal en sak stå fast. 
05O	19	16		54230	Når et ondsindet vidne står frem mot nogen for å vidne mot ham om en forbrytelse, 
05O	19	17		54240	da skal begge de menn som har sak mot hverandre, trede frem for Herrens åsyn, for prestene og dommerne som er i de dager, 
05O	19	18		54250	og dommerne skal nøie granske saken; er da vidnet et falskt vidne, har han vidnet falsk mot sin bror, 
05O	19	19		54260	da skal I gjøre mot ham som han hadde tenkt å gjøre mot sin bror; således skal du rydde det onde bort av din midte, 
05O	19	20		54270	forat de andre må høre det og frykte, så de ikke mere gjør nogen sådan ond gjerning i din midte. 
05O	19	21		54280	Du skal ingen spare: Liv for liv, øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot! 
05O	20	1		54290	Når du drar ut i krig mot din fiende, og du ser hester og vogner og flere krigsfolk enn du har selv, da skal du ikke være redd dem; for Herren din Gud er med dig, han som førte dig op fra Egyptens land. 
05O	20	2		54300	Og når I er i ferd med å gå i striden, da skal presten trede frem og tale til folket. 
05O	20	3		54310	Og han skal si til dem: Hør, Israel! I er idag i ferd med å gå i strid mot eders fiender. La ikke motet falle; frykt ikke, forferdes ikke og reddes ikke for dem! 
05O	20	4		54320	For Herren eders Gud går selv med eder for å stride for eder mot eders fiender og frelse eder. 
05O	20	5		54330	Og tilsynsmennene skal tale til folket og si: Er her nogen mann som har bygget et nytt hus og ikke innvidd det, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen innvie det. 
05O	20	6		54340	Og er her nogen mann som har plantet en vingård og ennu ikke har tatt den i bruk, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ta den i bruk. 
05O	20	7		54350	Og er her nogen mann som har trolovet sig med en kvinne, men ennu ikke har tatt henne til ekte, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat han ikke skal dø i striden og en annen ekte henne. 
05O	20	8		54360	Og tilsynsmennene skal fremdeles tale til folket og si: Er her nogen mann som er redd og motfallen, så kan han gå og vende tilbake til sitt hus, forat ikke hans brødres hjerte skal bli mistrøstig, likesom hans eget hjerte er. 
05O	20	9		54370	Og når så tilsynsmennene har endt sin tale til folket, da skal de sette hærførere over folket. 
05O	20	10		54380	Når du går frem mot en by for å stride mot den, så skal du først tilbyde den fred. 
05O	20	11		54390	Og dersom den svarer dig fredelig og lukker op for dig, da skal alt folket i byen være dig arbeidspliktig og tjene dig. 
05O	20	12		54400	Men dersom den ikke vil ha fred med dig, men føre krig mot dig, da skal du kringsette den, 
05O	20	13		54410	og Herren din Gud skal gi den i din hånd; og du skal slå alt mannkjønn der ihjel med sverdets egg; 
05O	20	14		54420	men kvinnene og barna og feet og alt det som er i byen - alt hærfanget der - kan du ta som ditt bytte, og du kan nytte alt det som Herren din Gud har latt dig ta fra dine fiender. 
05O	20	15		54430	Således skal du gjøre med alle de byer som ligger meget langt borte fra dig og ikke hører disse folk til. 
05O	20	16		54440	Men i de byer som hører disse folk til, og som Herren din Gud gir dig til arv, der skal du ikke la noget som drar ånde, bli i live; 
05O	20	17		54450	men du skal slå dem med bann, både hetittene og amorittene og kana'anittene og ferisittene, hevittene og jebusittene, således som Herren din Gud har befalt dig, 
05O	20	18		54460	forat de ikke skal lære eder å ta efter alle de vederstyggelige ting som de har gjort for sine guder, så I synder mot Herren eders Gud. 
05O	20	19		54470	Når du holder en by kringsatt i lang tid og strider mot den for å innta den, så skal du ikke ødelegge dens trær ved å skadehugge dem med øksen; du kan ete av dem, men du skal ikke hugge dem ned; trærne på marken er da ikke mennesker, så du skulde stride mot dem og? 
05O	20	20		54480	Men de trær som du vet ikke bærer spiselig frukt, dem kan du ødelegge og hugge ned og bruke til å bygge bolverk mot den by som fører krig mot dig, inntil den faller. 
05O	21	1		54490	Når der i det land Herren din Gud gir dig til eie, blir funnet et drept menneske liggende på marken, og ingen vet hvem som har slått ham ihjel, 
05O	21	2		54500	da skal dine eldste og dine dommere gå ut og måle hvor langt det er fra den drepte til de byer som ligger deromkring. 
05O	21	3		54510	Og de eldste i den by som er nærmest den drepte, skal ta en kvige som ikke har vært brukt til arbeid og ikke har båret åk; 
05O	21	4		54520	og de eldste i denne by skal føre kvigen ned til en alltid rinnende bekk i en dal som ikke dyrkes eller tilsåes, og der ved bekken skal de bryte nakken på kvigen. 
05O	21	5		54530	Så skal prestene, Levis sønner, trede frem; for dem har Herren din Gud utvalgt til å tjene ham og til å velsigne i Herrens navn, og efter deres ord skal enhver tvist og enhver skade avgjøres. 
05O	21	6		54540	Og alle de eldste i denne by, de som bor nærmest den drepte, skal tvette sine hender over kvigen som de har knekket nakken på ved bekken. 
05O	21	7		54550	Og de skal ta til orde og si: Våre hender har ikke utøst dette blod, og våre øine har ikke sett det. 
05O	21	8		54560	Ta skylden bort fra ditt folk Israel, som du har forløst, Herre, og la ikke uskyldig blod komme over ditt folk Israel! Så får de soning for dette blod. 
05O	21	9		54570	Således renser du dig for uskyldig blod; for du skal gjøre det som er rett i Herrens øine. 
05O	21	10		54580	Når du drar ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar fanger blandt dem, 
05O	21	11		54590	og du så blandt fangene ser en kvinne som er vakker av skapning, og du synes godt om henne og vil ta henne til hustru, 
05O	21	12		54600	da skal du føre henne inn i ditt hus, og hun skal klippe sitt hår og skjære sine negler, 
05O	21	13		54610	og hun skal legge av de klær som hun hadde på da hun blev tatt til fange, og så skal hun bli i ditt hus og sørge over sin far og mor en måneds tid; siden kan du gå inn til henne og ekte henne, så hun blir din hustru. 
05O	21	14		54620	Men dersom du ikke mere synes om henne, da skal du la henne fare hvorhen hun vil, men du skal ikke selge henne for penger; du skal ikke gjøre henne til trælkvinne, fordi du har levd sammen med henne. 
05O	21	15		54630	Når en mann har to hustruer, en som han elsker, og en som han ikke synes om, og han har fått sønner med dem begge, både med den han elsker og med den han ikke synes om, og den førstefødte er sønn til den han ikke synes om, 
05O	21	16		54640	da skal han, når han skifter det han eier, mellem sine sønner, ikke ha lov til å la sønnen til den han elsker, få førstefødselsretten fremfor sønnen til den han ikke synes om, han som er den førstefødte. 
05O	21	17		54650	Men han skal kjennes ved den førstefødte, sønnen til den han ikke synes om, og gi ham en dobbelt del av alt det han eier; for han er den første frukt av hans kraft, ham hører førstefødselsretten til. 
05O	21	18		54660	Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som, endog de tukter ham, er ulydig mot dem, 
05O	21	19		54670	da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i hans by, til byens port. 
05O	21	20		54680	Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig, han vil ikke lyde oss, han er en ødeland og en drikker. 
05O	21	21		54690	Og alle mennene i hans by skal stene ham til døde; således skal du rydde det onde bort av din midte, og hele Israel skal høre det og frykte. 
05O	21	22		54700	Når en mann har en synd på sig som fortjener døden, og han blir avlivet og derefter hengt på et tre, 
05O	21	23		54710	så skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag; for forbannet av Gud er den som blir hengt; og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir dig til 
05O	22	1		54720	Dersom du ser din brors okse eller lam fare vill, skal du ikke dra dig unda; du skal føre dem tilbake til din bror. 
05O	22	2		54730	Men dersom din bror ikke bor i nærheten av dig, eller du ikke vet hvem det er, da skal du ta dem hjem til dig, og de skal være hos dig, til din bror spør efter dem; da skal du gi ham dem tilbake. 
05O	22	3		54740	Det samme skal du gjøre med hans asen og med hans klær og med alt hvad din bror har tapt - det som er kommet bort for ham, og som du finner; du har ikke lov til å dra dig unda. 
05O	22	4		54750	Dersom du ser din brors asen eller okse ligge over ende på veien, skal du ikke dra dig unda; du skal hjelpe ham med å reise dem op. 
05O	22	5		54760	En kvinne skal ikke ha mannsklær på sig, og en mann skal ikke klæ sig i kvinneklær; hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 
05O	22	6		54770	Når du på veien treffer på et fuglerede i et tre eller på jorden, med unger eller egg i, og moren ligger på ungene eller på eggene, da skal du ikke ta både moren og ungene; 
05O	22	7		54780	du skal la moren flyve, men ungene kan du ta; da skal det gå dig vel, og du skal leve lenge. 
05O	22	8		54790	Når du bygger et nytt hus, så skal du gjøre et rekkverk om taket, forat du ikke skal føre blodskyld over ditt hus om nogen faller ned derfra. 
05O	22	9		54800	Du skal ikke så noget i din vingård, forat ikke hele avlingen, både det du har sådd, og frukten av vingården, skal hjemfalle til helligdommen. 
05O	22	10		54810	Du skal ikke pløie med en okse og et asen for samme plog. 
05O	22	11		54820	Du skal ikke gå med klær av ulikt tøi, ull og lin sammen. 
05O	22	12		54830	Du skal gjøre dig dusker på de fire kanter av din kappe, som du dekker dig med. 
05O	22	13		54840	Når en mann tar sig en hustru og går inn til henne, men siden får uvilje mot henne 
05O	22	14		54850	og skylder henne for skammelige ting og fører ondt rykte ut om henne og sier: Denne kvinne tok jeg til ekte og holdt mig nær til henne, men fant at hun ikke var jomfru, 
05O	22	15		54860	da skal pikens far og mor ta tegnet på hennes jomfrudom og ha med sig ut til porten, til byens eldste. 
05O	22	16		54870	Og pikens far skal si til de eldste: Jeg gav denne mann min datter til hustru, men nu har han fått uvilje mot henne, 
05O	22	17		54880	og så skylder han henne for skammelige ting og sier: Jeg fant at din datter ikke var jomfru; men her er tegnet på min datters jomfrudom. Så skal de bre ut klædet for de eldste i byen. 
05O	22	18		54890	Og de eldste i byen skal ta mannen og gi ham hugg 
05O	22	19		54900	og ilegge ham en bot på hundre sekel sølv og gi dem til pikens far, fordi han førte ondt rykte ut om en jomfru i Israel, og hun skal være hans hustru; han må ikke skille sig fra henne så lenge han lever. 
05O	22	20		54910	Men var det sant, var piken ikke jomfru, 
05O	22	21		54920	da skal de føre henne ut foran døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal stene henne til døde, fordi hun har gjort en skammelig gjerning i Israel og drevet hor i sin fars hus; således skal du rydde det onde bort av din midte. 
05O	22	22		54930	Når en mann gripes i å ligge hos en gift kvinne, så skal de begge dø, både mannen som lå hos kvinnen, og kvinnen selv; således skal du rydde det onde bort av Israel. 
05O	22	23		54940	Når en pike som er jomfru, er trolovet med en mann, og en annen mann treffer henne i byen og ligger hos henne, 
05O	22	24		54950	så skal I føre dem begge ut til byens port og stene dem til døde, piken fordi hun ikke skrek om hjelp i byen, og mannen fordi han krenket sin næstes hustru; således skal du rydde det onde bort av din midte. 
05O	22	25		54960	Men dersom en mann treffer en trolovet pike ute på marken, og han holder fast på henne og ligger hos henne, da skal bare mannen som lå hos henne, dø. 
05O	22	26		54970	Men piken skal du ikke gjøre noget, hun har ingen dødsskyld; for med denne sak har det sig på samme måte som når en overfaller sin næste og slår ham ihjel; 
05O	22	27		54980	han traff den trolovede pike ute på marken, hun skrek, men der var ingen til å hjelpe henne. 
05O	22	28		54990	Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke trolovet, og tar fatt på henne og ligger hos henne, og nogen kommer over dem, 
05O	22	29		55000	da skal den mann som lå hos henne, gi pikens far femti sekel sølv, og hun skal være hans hustru, fordi han krenket henne; han må ikke skille sig fra henne sa lenge han lever. 
05O	22	30		55010	Ingen må ekte sin stedmor eller søke seng med henne. 
05O	23	1		55020	Ingen som er gildet, enten ved knusning eller ved å skjæres, skal være med i Herrens menighet. 
05O	23	2		55030	Ingen som er født i hor, skal være med i Herrens menighet, enn ikke hans ætt i tiende ledd skal være med i Herrens menighet. 
05O	23	3		55040	Ingen ammonitt eller moabitt skal være med i Herrens menighet; enn ikke deres ætt i tiende ledd skal nogensinne være med i Herrens menighet, 
05O	23	4		55050	fordi de ikke kom eder i møte med brød og vann på veien, da I drog ut av Egypten, og fordi han* leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia imot dig til å forbanne dig. / {* kongen i Moab.} 
05O	23	5		55060	Men Herren din Gud vilde ikke høre på Bileam, og Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for dig, fordi Herren din Gud hadde dig kjær. 
05O	23	6		55070	Du skal aldri i dine levedager søke deres velferd og lykke. 
05O	23	7		55080	Men du skal ikke avsky edomitten, for han er din bror; og du skal ikke avsky egypteren, for du har levd som fremmed i hans land. 
05O	23	8		55090	Deres ætt i tredje ledd kan få være med i Herrens menighet. 
05O	23	9		55100	Når du drar ut mot dine fiender og slår leir, da skal du vokte dig for alt som er usømmelig. 
05O	23	10		55110	Er nogen blandt eder uren efter noget som har hendt ham om natten, så skal han gå utenfor leiren, han skal ikke komme inn i leiren. 
05O	23	11		55120	Mot aften skal han bade sig i vann, og når solen går ned, kan han komme inn i leiren. 
05O	23	12		55130	Du skal ha et sted utenfor leiren som du skal gå ut til. 
05O	23	13		55140	Og mellem dine redskaper skal du ha en spade; med den skal du grave et hull, når du setter dig der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra dig; 
05O	23	14		55150	for Herren din Gud vandrer midt i din leir for å utfri dig og gi dine fiender i din vold, og din leir skal være hellig, forat han ikke skal se noget motbydelig hos dig og vende sig bort fra dig. 
05O	23	15		55160	Du skal ikke sende en træl tilbake til hans herre når han er rømt fra sin herre og har flyktet til dig. 
05O	23	16		55170	Han skal bli hos dig i ditt land på det sted han utvelger sig i en av dine byer, hvor det tykkes ham best; du skal ikke være hård imot ham. 
05O	23	17		55180	Der skal ikke være nogen tempelskjøge* blandt Israels døtre, og der skal ikke være nogen tempelboler* blandt Israels sønner. / {* d.e. en som driver utukt til ære for avgudene.} 
05O	23	18		55190	Du skal ikke komme med skjøgelønn eller hundepenger inn i Herrens, din Guds hus, om du skulde ha gjort noget sådant løfte; for begge deler er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 
05O	23	19		55200	Du skal ikke ta rente av din bror, hverken av penger eller av matvarer eller av nogen annen ting som der tas rente av. 
05O	23	20		55210	Av utlendingen kan du ta rente; men av din bror må du ikke ta rente; da skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore i det land du kommer inn i for å ta det i eie. 
05O	23	21		55220	Når du gjør Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for Herren din Gud vil kreve det av dig, og du vil få synd på dig. 
05O	23	22		55230	Men om du lar være å gjøre noget løfte, vil du ikke få synd på dig. 
05O	23	23		55240	Hvad dine leber har talt, skal du holde og gjøre, fordi du frivillig og med egen munn har gitt Herren din Gud ditt løfte. 
05O	23	24		55250	Når du kommer inn i din næstes vingård, da kan du ete druer, så meget du vil, til du er mett; men du må ikke sanke noget i ditt spann. 
05O	23	25		55260	Når du kommer inn i din næstes kornaker, da kan du plukke aks med din hånd; men sigd må du ikke bruke på din næstes kornaker. 
05O	24	1		55270	Dersom en mann tar sig en hustru og ekter henne, og hun ikke tekkes ham lenger, fordi han har funnet noget hos henne som byr ham imot, og han da skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, 
05O	24	2		55280	og hun, efter å ha flyttet fra ham, går bort og ekter en annen mann, 
05O	24	3		55290	og denne annen mann får uvilje mot henne og skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, eller dersom den annen mann som har tatt henne til hustru, dør, 
05O	24	4		55300	da må ikke hennes første mann, som sendte henne fra sig, ta henne til hustru igjen, efterat hun er blitt uren; for det er en vederstyggelighet for Herrens åsyn, og du skal ikke føre synd over det land Herren din Gud gir dig til arv. 
05O	24	5		55310	Når en mann nylig har tatt sig en hustru, da skal han ikke dra ut i strid, heller ikke skal det legges nogen annen byrde på ham; han skal være fri et år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har ektet. 
05O	24	6		55320	Ingen må ta en håndkvern eller en kvernsten i pant; for da tar han livet i pant. 
05O	24	7		55330	Kommer du over en mann som stjeler nogen av sine brødre blandt Israels barn og gjør ham til træl eller selger ham, da skal denne tyv dø; således skal du rydde det onde bort av din midte. 
05O	24	8		55340	Ta dig i akt for spedalskhetssyken, så du nøie varetar og gjør alt det de levittiske prester lærer eder! Således som jeg har befalt dem, skal I gi akt på å gjøre. 
05O	24	9		55350	Kom i hu hvad Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien, da I drog ut av Egypten! 
05O	24	10		55360	Når du låner din næste noget, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente det pant han skal gi. 
05O	24	11		55370	Du skal bli stående utenfor, og den mann du låner til, skal komme ut til dig med pantet. 
05O	24	12		55380	Og dersom det er en fattig mann, så skal du ikke legge dig til å sove med hans pant; 
05O	24	13		55390	du skal gi ham pantet tilbake når solen går ned, forat han kan legge sig i sin kappe og velsigne dig; og det skal tjene dig til rettferdighet for Herrens, din Guds åsyn. 
05O	24	14		55400	Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer; 
05O	24	15		55410	på dagen skal du gi ham hans lønn, og før solen går ned; for han er fattig og stunder efter sin lønn; ellers kunde han rope over dig til Herren, og du få synd på dig. 
05O	24	16		55420	Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; enhver skal lide døden for sin egen synd. 
05O	24	17		55430	Du skal ikke bøie retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant. 
05O	24	18		55440	Du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og at Herren din Gud fridde dig ut derfra; derfor byder jeg dig å gjøre således. 
05O	24	19		55450	Når du høster inn kornet på din aker, og du glemmer et kornbånd på akeren, da skal du ikke vende tilbake for å hente det; den fremmede, den farløse og enken skal ha det; så skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore. 
05O	24	20		55460	Når du slår dine oliven ned, skal du ikke bakefter gjennemsøke grenene; den fremmede, den farløse og enken skal ha det. 
05O	24	21		55470	Når du høster din vingård, skal du ikke holde eftersanking; den fremmede, den farløse og enken skal ha det. 
05O	24	22		55480	Du skal komme i hu at du var træl i Egyptens land; derfor byder jeg dig å gjøre således. 
05O	25	1		55490	Når det er trette mellem menn, og de treder frem for retten, og deres sak blir pådømt, så skal en dømme den som har rett, å ha rett, og den som har urett, å ha urett. 
05O	25	2		55500	Og dersom da den skyldige skal straffes med slag, så skal dommeren la dem legge ham ned og i sitt påsyn la dem gi ham så mange slag som svarer til hans brøde. 
05O	25	3		55510	Firti slag kan han la dem gi ham, men ikke flere, forat din bror ikke skal bli vanæret i dine øine ved å få ennu mange flere slag. 
05O	25	4		55520	Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. 
05O	25	5		55530	Når brødre bor sammen, og en av dem dør og ikke har nogen sønn, så skal den avdødes hustru ikke ekte en fremmed mann utenfor ætten; hennes manns bror skal gå inn til henne og ta henne til hustru og således ekte henne i sin brors sted. 
05O	25	6		55540	Og den første sønn hun får, skal kalles sønn av hans avdøde bror, forat den avdødes navn ikke skal utslettes av Israel. 
05O	25	7		55550	Men dersom mannen ikke har lyst til å gifte sig med sin brors hustru, da skal hun gå op til porten, til de eldste, og si: Min manns bror nekter å opreise sin bror et navn i Israel; han vil ikke ekte mig i sin brors sted. 
05O	25	8		55560	Og de eldste i hans by skal kalle ham for sig og tale til ham; holder han da fast ved sitt og sier: Jeg har ikke lyst til å gifte mig med henne, 
05O	25	9		55570	da skal hans brors hustru trede frem til ham for de eldstes øine og dra skoen av hans fot og spytte ham i ansiktet, og hun skal ta til orde og si: Således skal det gjøres med den mann som ikke vil bygge op igjen sin brors hus. 
05O	25	10		55580	Og hans ætt skal siden i Israel kalles den barfotedes hus. 
05O	25	11		55590	Når menn er i strid med hverandre, og den enes hustru kommer til og vil hjelpe sin mann mot den som slår ham, og hun rekker hånden ut og griper om hans blusel, 
05O	25	12		55600	da skal du hugge hennes hånd av, du skal ikke spare henne. 
05O	25	13		55610	Du skal ikke ha to slags vektstener i din pung, en stor og en liten; 
05O	25	14		55620	du skal ikke ha to slags efa i ditt hus, en stor og en liten; 
05O	25	15		55630	hele og rette vektstener, hel og rett efa skal du ha; så skal du leve lenge i det land Herren din Gud gir dig. 
05O	25	16		55640	For hver den som gjør slikt, hver den som gjør urett, er en vederstyggelighet for Herren din Gud. 
05O	25	17		55650	Kom i hu hvad Amalek gjorde mot dig på veien, da I drog ut av Egypten, 
05O	25	18		55660	hvorledes han kom mot dig på veien mens du var trett og mødig, og slo din baktropp, alle de utmattede som var blitt liggende efter; han fryktet ikke Gud. 
05O	25	19		55670	Og når Herren din Gud gir dig ro for alle dine fiender rundt om i det land Herren din Gud gir dig til arv og eie, da skal du utslette minnet om Amalek over hele jorden. Glem ikke det! 
05O	26	1		55680	Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig til arv, og du tar det i eie og bor der, 
05O	26	2		55690	da skal du ta førstegrøden av alle jordens frukter som du innhøster av det land Herren din Gud gir dig, og legge det i en kurv og gå til det sted Herren din Gud utvelger for å la sitt navn bo der. 
05O	26	3		55700	Og du skal gå til den som er prest på den tid, og si til ham: Jeg vidner idag for Herren din Gud at jeg er kommet inn i det land Herren har svoret våre fedre å ville gi oss. 
05O	26	4		55710	Og presten skal ta kurven av din hånd og sette den ned foran Herrens, din Guds alter. 
05O	26	5		55720	Da skal du ta til orde og si for Herrens, din Guds åsyn: Min far var en omvankende araméer, og han drog ned til Egypten og bodde der som fremmed med en liten flokk; og der blev han til et stort, sterkt og tallrikt folk. 
05O	26	6		55730	Men egypterne for ille med oss og plaget oss og la hårdt trælarbeid på oss. 
05O	26	7		55740	Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud; og Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møie og vår trengsel. 
05O	26	8		55750	Og Herren førte oss ut av Egypten med sterk hånd og med utrakt arm og med store, forferdelige gjerninger og med tegn og under. 
05O	26	9		55760	Og han førte oss til dette sted og gav oss dette land, et land som flyter med melk og honning. 
05O	26	10		55770	Og her kommer jeg nu med førstegrøden av det lands frukter som du, Herre, har gitt mig. Så skal du legge det ned for Herrens, din Guds åsyn og tilbede for Herrens, din Guds åsyn. 
05O	26	11		55780	Og du skal glede dig over alt det gode Herren din Gud har gitt dig og ditt hus, både du og levitten og den fremmede som bor i ditt land. 
05O	26	12		55790	Når du i det tredje år - tiendeåret - er blitt ferdig med å utrede hele tienden av din avling, og du har gitt levitten, den fremmede, den farløse og enken, så de kan ete sig mette hos dig i dine byer, 
05O	26	13		55800	da skal du si for Herrens, din Guds åsyn: Nu har jeg båret det hellige ut av huset og gitt det til levitten og til den fremmede, til den farløse og til enken, aldeles efter det bud som du har gitt mig; jeg har ikke overtrådt noget av dine bud og ikke glemt noget. 
05O	26	14		55810	Jeg har ikke ett noget av tienden mens jeg hadde sorg, og ikke båret bort noget av den mens jeg var uren, og jeg har ikke brukt noget av den for en død; jeg har vært Herrens, min Guds røst lydig, jeg har i ett og alt gjort således som du har befalt mig. 
05O	26	15		55820	Se ned fra din hellige bolig, fra himmelen, og velsign ditt folk Israel og det land du har gitt oss, således som du med ed har lovt våre fedre, et land som flyter med melk og honning! 
05O	26	16		55830	På denne dag byder Herren din Gud dig å holde disse lover og bud; og du skal akte vel på at du holder dem av alt ditt hjerte og av all din sjel. 
05O	26	17		55840	Du har idag gitt Herren ditt ord at han skal være din Gud, og at du vil vandre på hans veier og ta vare på hans lover og hans bud og hans forskrifter og lyde hans røst 
05O	26	18		55850	Og Herren har idag gitt dig sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, således som han har sagt til dig, og at han, dersom du holder alle hans bud, 
05O	26	19		55860	vil heve dig høit over alle de folk han har skapt, til pris og til ry og til pryd, og at du skal være et hellig folk for Herren din Gud, således som han har sagt. 
05O	27	1		55870	Og Moses og de eldste i Israel bød folket og sa: Ta vare på alle de bud jeg gir eder idag! 
05O	27	2		55880	Og når I kommer over Jordan til det land Herren din Gud gir dig, da skal du reise op nogen store stener og stryke dem over med kalk. 
05O	27	3		55890	På dem skal du, når du er kommet over, skrive alle ordene i denne lov, forat du kan komme inn i det land Herren din Gud gir dig, et land som flyter med melk og honning, således som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig. 
05O	27	4		55900	Så snart I er kommet over Jordan, skal I reise op disse stener som jeg idag gir eder befaling om, på Ebal-fjellet, og du skal stryke dem over med kalk. 
05O	27	5		55910	Og du skal bygge Herren din Gud et alter der, et alter av stener; du skal ikke bruke jern på dem. 
05O	27	6		55920	Av hele stener skal du bygge Herrens, din Guds alter, og du skal ofre Herren din Gud brennoffer på det. 
05O	27	7		55930	Og du skal ofre takkoffer og ete dem der og være glad for Herrens, din Guds åsyn. 
05O	27	8		55940	Og du skal skrive på stenene alle ordene i denne lov, klart og tydelig. 
05O	27	9		55950	Og Moses og de levittiske prester talte til hele Israel og sa: Gi akt og hør, Israel! På denne dag er du blitt Herrens, din Guds folk. 
05O	27	10		55960	Så lyd da Herrens, din Guds røst, og hold hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag! 
05O	27	11		55970	Samme dag bød Moses folket og sa: 
05O	27	12		55980	Når I er kommet over Jordan, da skal disse stå på fjellet Garisim og velsigne folket: Simeon og Levi og Juda og Issakar og Josef og Benjamin. 
05O	27	13		55990	Og disse skal stå på fjellet Ebal og lyse forbannelse: Ruben, Gad og Aser og Sebulon, Dan og Naftali. 
05O	27	14		56000	Og levittene skal ta til orde og si med høi røst til hver mann i Israel: 
05O	27	15		56010	Forbannet være den mann som gjør et utskåret eller et støpt billede, en vederstyggelighet for Herren, et verk av en kunstners hender, og stiller det op i lønndom! Og alt folket skal svare og si: Amen. 
05O	27	16		56020	Forbannet være den som ringeakter sin far eller sin mor! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	17		56030	Forbannet være den som flytter merkestenene mellem sig og sin næste! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	18		56040	Forbannet være den som får en blind til å fare vill på veien! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	19		56050	Forbannet være den som bøier retten for en fremmed, en farløs og en enke! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	20		56060	Forbannet være den som ligger hos sin fars hustru, for han har vanæret sin fars leie! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	21		56070	Forbannet være den som har omgang med noget dyr! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	22		56080	Forbannet være den som ligger hos sin søster, sin fars eller sin mors datter! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	23		56090	Forbannet være den som ligger hos sin hustrus mor! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	24		56100	Forbannet være den som slår sin næste ihjel i lønndom! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	25		56110	Forbannet være den som tar imot gaver for å slå nogen ihjel og utøser uskyldig blod! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	27	26		56120	Forbannet være den som ikke holder ordene i denne lov og ikke gjør efter dem! Og alt folket skal si: Amen. 
05O	28	1		56130	Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir dig idag, da skal Herren din Gud heve dig høit over alle folkene på jorden. 
05O	28	2		56140	Og alle disse velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din Guds røst: 
05O	28	3		56150	Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken! 
05O	28	4		56160	Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe! 
05O	28	5		56170	Velsignet være din kurv og ditt deigtrau! 
05O	28	6		56180	Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang! 
05O	28	7		56190	Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier skal de flykte for dig. 
05O	28	8		56200	Herren skal byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig. 
05O	28	9		56210	Herren skal gjøre dig til et hellig folk for sig, som han har tilsvoret dig, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. 
05O	28	10		56220	Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal reddes for dig. 
05O	28	11		56230	Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig. 
05O	28	12		56240	Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen. 
05O	28	13		56250	Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde, 
05O	28	14		56260	og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg legger frem for eder idag, hverken til høire eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem. 
05O	28	15		56270	Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag, da skal alle disse forbannelser komme over dig og nå dig: 
05O	28	16		56280	Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken! 
05O	28	17		56290	Forbannet være din kurv og ditt deigtrau! 
05O	28	18		56300	Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe! 
05O	28	19		56310	Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang! 
05O	28	20		56320	Herren skal sende forbannelse, forferdelse og trusel mot dig i alt det du rekker din hånd ut til og tar dig fore, inntil du blir ødelagt og hastig går til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot mig. 
05O	28	21		56330	Herren skal la pesten henge fast ved dig til han har utryddet dig av det land du kommer inn i og skal ta i eie. 
05O	28	22		56340	Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, med feber og verk, med tørke og kornbrand og rust, og de skal forfølge dig til du går til grunne. 
05O	28	23		56350	Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under dig som jern. 
05O	28	24		56360	Herren skal la støv og sand være det regn han gir ditt land; det skal komme ned over dig fra himmelen, til du blir ødelagt. 
05O	28	25		56370	Herren skal la dig ligge under for dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, og på syv veier skal du flykte for dem; og du skal bli mishandlet av alle riker på jorden. 
05O	28	26		56380	Dine døde kropper skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal jage dem bort. 
05O	28	27		56390	Herren skal slå dig med Egyptens bylder, med svuller og med skabb og utslett, så du ikke skal kunne læges. 
05O	28	28		56400	Herren skal slå dig med vanvidd og med blindhet og med sinnets forvirring. 
05O	28	29		56410	Og du skal famle dig frem om middagen, som den blinde famler sig frem i mørket; du skal ingen lykke ha på dine veier, og det skal ikke times dig annet enn undertrykkelse og utplyndring alle dager, og det skal ikke være nogen som frelser. 
05O	28	30		56420	Du skal trolove dig med en kvinne, og en annen mann skal ligge hos henne. Du skal bygge et hus og ikke bo i det; du skal plante en vingård og ikke ta den i bruk. 
05O	28	31		56430	Din okse skal slaktes for dine øine, og du skal ikke ete av den; ditt asen skal røves så du ser på det, og ikke komme tilbake til dig; ditt småfe skal gis til dine fiender, og ingen skal hjelpe dig. 
05O	28	32		56440	Dine sønner og dine døtre skal overgis til et fremmed folk, og dine øine skal se på det og vansmekte av lengsel efter dem hele dagen, og din hånd skal være avmektig. 
05O	28	33		56450	Frukten av din jord og av alt ditt arbeid skal fortæres av et folk du ikke kjenner; og det skal ikke times dig annet enn vold og undertrykkelse alle dager. 
05O	28	34		56460	Og du skal bli vanvittig av det syn som dine øine må se. 
05O	28	35		56470	Herren skal slå dig med onde bylder på knær og legger, så du ikke skal kunne læges, fra fotsåle til isse. 
05O	28	36		56480	Herren skal føre dig og din konge, som du setter over dig, bort til et folk som hverken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og sten. 
05O	28	37		56490	Og du skal bli til en redsel, til et ordsprog og til en spott blandt alle de folk Herren fører dig til. 
05O	28	38		56500	Megen sæd skal du føre ut på marken, og lite skal du samle inn; for gresshoppen skal ete den av. 
05O	28	39		56510	Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke, og ikke kunne gjemme; for makk skal ete den op. 
05O	28	40		56520	Oljetrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve dig; for ditt oljetre skal kaste karten av. 
05O	28	41		56530	Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap. 
05O	28	42		56540	Alle dine trær og din jords frukt skal gresshoppen ta i eie. 
05O	28	43		56550	Den fremmede som bor i ditt land, skal stige op over dig, høiere og høiere; men du skal synke dypere og dypere. 
05O	28	44		56560	Han skal låne til dig, men du skal ikke kunne låne til ham; han skal være hode, og du skal være hale. 
05O	28	45		56570	Alle disse forbannelser skal komme over dig og forfølge dig og nå dig, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav dig, 
05O	28	46		56580	og de skal være til et tegn og et under som skal henge ved dig og din ætt til evig tid. 
05O	28	47		56590	Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt, 
05O	28	48		56600	så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot dig, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt; og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt dig. 
05O	28	49		56610	Herren skal føre et folk over dig langt borte fra, fra jordens ende, et folk som kommer flyvende lik en ørn, et folk hvis tungemål du ikke forstår, 
05O	28	50		56620	et folk med hårdt ansikt, som ikke akter den gamle og ikke har medynk med den unge. 
05O	28	51		56630	Og det skal fortære frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt, fordi det ikke levner dig korn eller most eller olje, det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, inntil det har gjort ende på dig. 
05O	28	52		56640	Det skal kringsette dig i alle dine byer, inntil dine høie og faste murer, som du setter din lit til, faller i hele ditt land, det som Herren din Gud har gitt dig. 
05O	28	53		56650	Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre, som Herren din Gud gir dig; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig. 
05O	28	54		56660	Den kjælneste og mest forfinede av dine menn skal se med onde øine på sin bror og på hustruen i sin favn og på de barn han ennu har tilbake, 
05O	28	55		56670	og ikke unne nogen av dem det minste grand av sine barns kjøtt, som han eter, fordi intet annet blev levnet ham; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i alle dine byer. 
05O	28	56		56680	Den kjælneste og mest forfinede av dine kvinner, som aldri prøvde på å sette sin fot på jorden for bare finhet og kjælenskap, skal se med onde øine på mannen i sin favn og på sin sønn og sin datter 
05O	28	57		56690	og ikke unne dem sin efterbyrd, som går fra henne, eller de barn hun får; for i mangel på alt skal hun fortære dem i lønndom; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i dine byer. 
05O	28	58		56700	Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne bok - dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud, 
05O	28	59		56710	da skal Herren sende uhørte plager over dig og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og vedholdende sykdommer. 
05O	28	60		56720	Han skal la alle Egyptens sykdommer, som du gruer for, komme over dig, og de skal henge ved dig. 
05O	28	61		56730	Og alle andre sykdornmer og alle andre plager, som der intet står skrevet om i denne lovens bok, skal Herren la komme over dig, til du er ødelagt. 
05O	28	62		56740	Bare en liten flokk skal bli tilbake av eder, I som var så tallrike som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst. 
05O	28	63		56750	Og likesom Herren gledet sig ved å gjøre vel mot eder og gjøre eder tallrike, således skal Herren nu glede sig ved å forderve eder og ødelegge eder; og I skal rykkes op av det land du kommer inn i og skal ta i eie. 
05O	28	64		56760	Herren skal sprede dig blandt alle folkene fra jordens ene ende til den andre, og der skal du dyrke andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, stokk og sten. 
05O	28	65		56770	Og blandt disse folk skal du aldri ha ro, og der skal ingen hvile være for din fot; Herren skal der gi dig et bevende hjerte og uttærede øine og en vansmektende sjel. 
05O	28	66		56780	Ditt liv skal henge i et hår; du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv. 
05O	28	67		56790	Om morgenen skal du si: Var det bare aften! og om aftenen skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øine. 
05O	28	68		56800	Herren skal føre dig tilbake til Egypten på skiber, den vei som jeg sa dig at du aldri mere skulde få se; der skal I bli budt ut til dine fiender som træler og trælkvinner, men der er ingen som kjøper. 
05O	29	1		56810	Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb. 
05O	29	2		56820	Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land, 
05O	29	3		56830	de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under; 
05O	29	4		56840	men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med. 
05O	29	5		56850	Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot. 
05O	29	6		56860	Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud. 
05O	29	7		56870	Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem, 
05O	29	8		56880	og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv. 
05O	29	9		56890	Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør! 
05O	29	10		56900	I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel, 
05O	29	11		56910	eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer, 
05O	29	12		56920	forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag; 
05O	29	13		56930	for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob. 
05O	29	14		56940	Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd, 
05O	29	15		56950	men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag. 
05O	29	16		56960	For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem, 
05O	29	17		56970	Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde. 
05O	29	18		56980	La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt, 
05O	29	19		56990	nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige*. / {* d.e. alle, både de som har overflod, og de som trenger.} 
05O	29	20		57000	Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen. 
05O	29	21		57010	Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok. 
05O	29	22		57020	Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med 
05O	29	23		57030	- svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si, 
05O	29	24		57040	ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild? 
05O	29	25		57050	Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land, 
05O	29	26		57060	og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke, 
05O	29	27		57070	derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok; 
05O	29	28		57080	Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag. 
05O	29	29		57090	Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov. 
05O	30	1		57100	Når da alle disse ting kommer over dig, velsignelsen og forbannelsen som jeg har forelagt dig, og du tar det til hjerte ute blandt alle de folk som Herren din Gud har drevet dig bort til, 
05O	30	2		57110	og du av alt ditt hjerte og all din sjel omvender dig til Herren din Gud og hører på hans røst i alt det som jeg byder dig idag, både du og dine barn, 
05O	30	3		57120	da skal Herren din Gud gjøre ende på ditt fangenskap og miskunne sig over dig, og han skal atter samle dig fra alle de folk som Herren din Gud hadde spredt dig iblandt. 
05O	30	4		57130	Om I enn er drevet bort til himmelens ende, skal Herren din Gud samle dig og hente dig derifra. 
05O	30	5		57140	Og Herren din Gud skal føre dig til det land dine fedre eide, og du skal ta det i eie; og han skal gjøre vel imot dig og gjøre dig tallrikere enn dine fedre. 
05O	30	6		57150	Og Herren din Gud skal omskjære ditt hjerte og dine efterkommeres hjerte, så du elsker Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel, og da skal du få leve. 
05O	30	7		57160	Og Herren din Gud skal legge alle disse forbannelser på dine fiender og på dem som har hatet og forfulgt dig. 
05O	30	8		57170	Men du skal atter høre på Herrens røst og holde alle hans bud, som jeg gir dig idag. 
05O	30	9		57180	Og Herren din Gud skal gi dig overflod på det som godt er, i alt det som du tar dig fore, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord; for Herren skal atter glede sig over dig og gjøre vel imot dig, likesom han gledet sig over dine fedre, 
05O	30	10		57190	så sant du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på hans bud og hans lover, det som er skrevet i denne lovens bok, og så sant du omvender dig til Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel. 
05O	30	11		57200	For dette bud som jeg gir dig idag, er ikke for høit for dig, og det er ikke langt borte. 
05O	30	12		57210	Det er ikke oppe i himmelen, så du måtte si: Hvem vil fare op til himmelen for oss og hente det ned til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det? 
05O	30	13		57220	Det er heller ikke på den andre side av havet, så du måtte si: Hvem vil fare over havet for oss og hente det til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre efter det? 
05O	30	14		57230	Men ordet er dig meget nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre efter det. 
05O	30	15		57240	Se, jeg har idag lagt frem for dig livet og det gode, og døden og det onde, 
05O	30	16		57250	idet jeg idag byder dig å elske Herren din Gud, å vandre på hans veier og ta vare på hans bud og hans lover og hans forskrifter, så du kan leve og bli tallrik, og Herren din Gud kan velsigne dig i det land du kommer inn i og skal ta i eie. 
05O	30	17		57260	Men dersom ditt hjerte vender sig bort, og du ikke vil lyde, men lar dig forføre og tilbeder andre guder og dyrker dem, 
05O	30	18		57270	da forkynner jeg eder idag at I skal gå helt til grunne; I skal ikke leve lenge i det land som du nu drar til over Jordan for å komme inn i det og ta det i eie. 
05O	30	19		57280	Jeg tar idag himmelen og jorden til vidne mot eder: Livet og døden har jeg lagt frem for dig, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! 
05O	30	20		57290	Elsk Herren din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv, og da skal du nå en høi alder og få bli i det land som Herren tilsvor dine fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem. 
05O	31	1		57300	Og Moses gikk frem og talte disse ord til hele Israel - 
05O	31	2		57310	han sa til dem: Jeg er idag hundre og tyve år gammel, jeg kan ikke mere gå ut og inn som før, og Herren har sagt til mig: Du skal ikke komme over Jordan her. 
05O	31	3		57320	Herren din Gud vil selv dra frem foran dig, han vil utrydde disse folk for dig, så du kan ta deres land i eie; Josva han skal dra frem foran dig, således som Herren har sagt. 
05O	31	4		57330	Og Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, dengang han gjorde ende på dem og ødela deres land. 
05O	31	5		57340	Og Herren skal gi dem i eders vold; og I skal gjøre med dem aldeles som jeg har befalt eder. 
05O	31	6		57350	Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for dem! For Herren din Gud går selv med dig, han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig. 
05O	31	7		57360	Og Moses kalte Josva til sig og sa til ham så hele Israel hørte det: Vær frimodig og sterk! For du skal dra inn med dette folk i det land som Herren tilsvor deres fedre å ville gi dem; og du skal skifte det ut til arv mellem dem. 
05O	31	8		57370	Og Herren, han som drar foran dig, han skal være med dig - han skal ikke slippe dig og ikke forlate dig; du skal ikke frykte og ikke reddes. 
05O	31	9		57380	Så skrev Moses op denne lov og overgav den til prestene, Levis sønner, som bar Herrens pakts-ark, og til alle de eldste i Israel. 
05O	31	10		57390	Og Moses bød dem og sa: Hvert syvende år, i eftergivelsesåret, på løvsalenes høitid, 
05O	31	11		57400	når hele Israel møter frem for å vise sig for Herrens, din Guds åsyn på det sted han utvelger, da skal du lese op denne lov for hele Israel så de hører på det. 
05O	31	12		57410	Kall folket sammen, mennene og kvinnene og barna og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre det og lære å frykte Herren eders Gud og akte vel på å holde alle ordene i denne lov, 
05O	31	13		57420	og deres barn som ikke kjenner den, kan få høre den og lære å frykte Herren eders Gud alle de dager I lever i det land som I nu drar til over Jordan og skal ta i eie. 
05O	31	14		57430	Og Herren sa til Moses: Se, nu lider det mot den dag du skal dø; kall på Josva og still eder frem ved sammenkomstens telt, forat jeg kan gi ham mine befalinger. Og Moses og Josva gikk frem og stilte sig ved sammenkomstens telt. 
05O	31	15		57440	Da åpenbarte Herren sig ved teltet i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet. 
05O	31	16		57450	Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folk komme til å holde sig med de fremmede guder i det land de kommer inn i, og de vil forlate mig og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem. 
05O	31	17		57460	Den dag skal min vrede optendes mot dem, og jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne, og mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dag: Er det ikke fordi min Gud ikke er med mig at disse ulykker er kommet over mig? 
05O	31	18		57470	Men jeg vil på den dag skjule mitt åsyn for dem, fordi de har gjort så meget ondt og vendt sig til andre guder. 
05O	31	19		57480	Så skriv nu op for eder denne sang* og lær Israels barn den, legg den i deres munn, så den kan være et vidne for mig mot Israels barn. / {* 5MO 32, 1 fg.} 
05O	31	20		57490	For jeg vil føre dem inn i det land som jeg har tilsvoret deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og når de har ett og er blitt mette og fete, da skal de vende sig til andre guder og dyrke dem og forakte mig og bryte min pakt. 
05O	31	21		57500	Når da mange ulykker og trengsler kommer over dem, da skal denne sang lyde for dem som et vidne - den skal ikke glemmes hos dem som kommer efter, og ikke dø i deres munn. For jeg kjenner de tanker som de går med allerede nu, før jeg fører dem inn i det land jeg har tilsvoret dem. 
05O	31	22		57510	Samme dag skrev Moses op denne sang og lærte Israels barn den. 
05O	31	23		57520	Og han* bød Josva, Nuns sønn, og sa: Vær frimodig og sterk! For du skal føre Israels barn inn i det land jeg har tilsvoret dem, og jeg vil være med dig. / {* Herren.} 
05O	31	24		57530	Da Moses var ferdig med å skrive denne lovs ord i en bok helt til enden, 
05O	31	25		57540	bød han levittene, som bar Herrens pakts-ark, og sa: 
05O	31	26		57550	Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens, eders Guds pakts-ark! Der skal den ligge som et vidne mot dig. 
05O	31	27		57560	For jeg kjenner din gjenstridighet og din stive nakke; se, ennu idag mens jeg lever og er iblandt eder, har I vært gjenstridige mot Herren; hvor meget mere da efter min død! 
05O	31	28		57570	Kall nu sammen til mig alle de eldste i eders stammer og eders tilsynsmenn, så vil jeg tale disse ord for dem og ta himmelen og jorden til vidne mot dem. 
05O	31	29		57580	For jeg vet at efter min død vil I forderve eders vei og vike av fra den vei jeg har befalt eder å vandre, og ulykken skal komme over eder i de siste dager, fordi I gjør det som er ondt i Herrens øine, og egger ham til vrede med eders henders verk. 
05O	31	30		57590	Derefter fremsa Moses denne sang, fra begynnelsen til enden, for hele Israels menighet. 
05O	32	1		57600	Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord! 
05O	32	2		57610	Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress! 
05O	32	3		57620	For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære! 
05O	32	4		57630	Klippen! - fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. 
05O	32	5		57640	Skulde han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen - en vanartet og vrang slekt. 
05O	32	6		57650	Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig. 
05O	32	7		57660	Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det - dine gamle, de vil si dig det. 
05O	32	8		57670	Da den Høieste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker efter tallet på Israels barn. 
05O	32	9		57680	For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd. 
05O	32	10		57690	Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten. 
05O	32	11		57700	Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham op og bar ham på sine slagfjær. 
05O	32	12		57710	Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham. 
05O	32	13		57720	Han lot ham fare frem over jordens høider, og han åt markens grøde, og han lot ham suge honning av klippen og olje av hårdeste sten, 
05O	32	14		57730	rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin. 
05O	32	15		57740	Da blev Jesurun* fet og slo bak ut - du blev fet og tykk og stinn; han forlot Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe. / {* d.e. det opriktige, rettskafne folk; så kalles Israel fordi det skulde tjene Herren i opriktighet.} 
05O	32	16		57750	De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme. 
05O	32	17		57760	De ofret til maktene*, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss opkommet, som eders fedre ikke reddedes for. / {* d.e. avgudene.} 
05O	32	18		57770	Klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte Gud, han som fødte dig. 
05O	32	19		57780	Og Herren så det og forkastet dem, han harmedes over sine sønner og sine døtre. 
05O	32	20		57790	Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem, jeg vil se hvad ende det vil ta med dem; for en vrang slekt er de, barn i hvem det ingen troskap er. 
05O	32	21		57800	De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud, de vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet ved det som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme. 
05O	32	22		57810	For en ild er optendt i min vrede og brenner til dypeste dødsrike; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brand. 
05O	32	23		57820	Jeg vil samle ulykker over dem; alle de piler jeg har, vil jeg bruke imot dem. 
05O	32	24		57830	De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott; villdyrs tann vil jeg sende imot dem og edder av ormen som kryper i støvet. 
05O	32	25		57840	Ute skal sverdet, inne i kammerne redsel bortrive både unge menn og jomfruer, det diende barn og den gråhårede mann. 
05O	32	26		57850	Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene, 
05O	32	27		57860	dersom jeg ikke hadde fryktet for at fiendene skulde krenke mig, at deres motstandere skulde mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk; det var ikke Herren som gjorde alt dette. 
05O	32	28		57870	For de er et folk uten visdom; der er ikke forstand hos dem. 
05O	32	29		57880	Dersom de var vise, vilde de forstå dette, skjønne hvad ende det vil ta med dem. 
05O	32	30		57890	Hvorledes kunde én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem? 
05O	32	31		57900	For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vidne! 
05O	32	32		57910	For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser. 
05O	32	33		57920	Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder. 
05O	32	34		57930	Er ikke dette gjemt hos mig, under segl i mine forrådskammer? 
05O	32	35		57940	Mig hører hevn og gjengjeldelse til på den tid da deres fot vakler; for deres undergangs dag er nær, og hastig kommer det som venter dem. 
05O	32	36		57950	For Herren skal dømme sitt folk, og det skal gjøre ham ondt for sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og at det er ute både med store og små. 
05O	32	37		57960	Og han skal si: Hvor er deres guder - klippen som de satte sin lit til - 
05O	32	38		57970	de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern! 
05O	32	39		57980	Nu ser I at det er mig, og at der er ingen Gud foruten mig. Jeg gjør død og gjør levende, jeg sårer, og jeg læger, og det er ingen som redder av min hånd. 
05O	32	40		57990	For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid: 
05O	32	41		58000	Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig; 
05O	32	42		58010	jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode. 
05O	32	43		58020	Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk. 
05O	32	44		58030	Så kom da Moses og fremsa hele denne sang for folket, han og Hosea, Nuns sønn. 
05O	32	45		58040	Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel, 
05O	32	46		58050	sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov! 
05O	32	47		58060	For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie. 
05O	32	48		58070	Samme dag talte Herren til Moses og sa: 
05O	32	49		58080	Gå op på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land midt imot Jeriko, og se ut over Kana'ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom, 
05O	32	50		58090	Og der på fjellet som du går op på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og blev samlet til sine fedre, 
05O	32	51		58100	fordi I syndet mot mig blandt Israels barn ved Meribas vann i Kades i ørkenen Sin og ikke helliget mig blandt Israels barn. 
05O	32	52		58110	Du skal få se landet midt foran dig, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn. 
05O	33	1		58120	Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død. 
05O	33	2		58130	Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild* for dem. / {* den ild som ledsaget lovgivningen.} 
05O	33	3		58140	Ja, han elsker sitt folk; alle dine* hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord. / {* Guds.} 
05O	33	4		58150	En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet. 
05O	33	5		58160	Og han* blev konge i Jesurun**, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen. / {* Gud.} / {** 5MO 32, 15.} 
05O	33	6		58170	Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall! 
05O	33	7		58180	Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender. 
05O	33	8		58190	Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann, 
05O	33	9		58200	han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt. 
05O	33	10		58210	Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter. 
05O	33	11		58220	Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere! 
05O	33	12		58230	Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer. 
05O	33	13		58240	Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede, 
05O	33	14		58250	med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem, 
05O	33	15		58260	med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger, 
05O	33	16		58270	med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre! 
05O	33	17		58280	Herlig er den førstefødte av hans okser*, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener. / {* d.e. stammens kraftigste krigere.} 
05O	33	18		58290	Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt! 
05O	33	19		58300	Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn. 
05O	33	20		58310	Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse. 
05O	33	21		58320	Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel. 
05O	33	22		58330	Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan. 
05O	33	23		58340	Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie! 
05O	33	24		58350	Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot! 
05O	33	25		58360	Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager! 
05O	33	26		58370	Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene. 
05O	33	27		58380	En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut! 
05O	33	28		58390	Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg. 
05O	33	29		58400	Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider. 
05O	34	1		58410	Så gikk Moses fra Moabs ødemarker op på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og Herren lot ham se ut over hele landet: Gilead like til Dan 
05O	34	2		58420	og hele Naftalis og Efra'ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest 
05O	34	3		58430	og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko - Palmestaden - like til Soar. 
05O	34	4		58440	Og Herren sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nu har jeg latt dig skue det med dine øine, men du skal ikke få komme inn i det. 
05O	34	5		58450	Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land efter Herrens ord. 
05O	34	6		58460	Og han begravde ham i dalen i Moabs land midt imot Bet-Peor, og ingen kjenner til denne dag hans grav. 
05O	34	7		58470	Moses var hundre og tyve år gammel da han døde; hans øie var ikke sløvet, og hans kraft var ikke veket bort. 
05O	34	8		58480	Og Israels barn gråt over Moses på Moabs ødemarker i tretti dager; da var gråtens dager til ende, sorgen over Moses. 
05O	34	9		58490	Og Josva, Nuns sønn, var fylt med visdoms ånd, for Moses hadde lagt sine hender på ham; og Israels barn var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses. 
05O	34	10		58500	Men det stod ikke mere frem nogen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn - 
05O	34	11		58510	når en kommer i hu alle de tegn og under Herren hadde sendt ham til å gjøre i Egyptens land, med Farao og alle hans tjenere og hele hans land, 
05O	34	12		58520	og hele den veldige kraft og alle de store, forferdelige gjerninger som Moses gjorde for hele Israels øine. 
06O	1	1		58530	Efter Moses', Herrens tjeners død sa Herren til Josva, Nuns sønn, Moses' tjener: 
06O	1	2		58540	Moses, min tjener, er død; så gjør dig nu rede og dra over Jordan her med hele dette folk til det land som jeg vil gi Israels barn! 
06O	1	3		58550	Hvert sted I setter eders fot på, gir jeg eder, som jeg sa til Moses: 
06O	1	4		58560	Fra ørkenen og Libanon der nord like til den store elv, elven Frat - over hele hetittenes land og helt til det store hav i vest skal eders land nå. 
06O	1	5		58570	Ingen skal kunne stå sig mot dig alle ditt livs dager; likesom jeg var med Moses, vil jeg være med dig; jeg vil ikke slippe dig og ikke forlate dig. 
06O	1	6		58580	Vær frimodig og sterk! For du skal skifte ut til arv blandt dette folk det land som jeg tilsvor deres fedre å ville gi dem. 
06O	1	7		58590	Vær du bare riktig frimodig og sterk, så du akter vel på å gjøre efter hele den lov som Moses, min tjener, lærte dig! Vik ikke av fra den, hverken til høire eller til venstre, så du kan gå viselig frem i alt det du tar dig fore! 
06O	1	8		58600	Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn, men du skal grunde på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre efter alt det som står skrevet i den; da skal du ha lykke på dine veier, og da skal du gå viselig frem. 
06O	1	9		58610	Har jeg ikke befalt dig: Vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke? For Herren din Gud er med dig i alt det du tar dig fore. 
06O	1	10		58620	Da bød Josva folkets tilsynsmenn og sa: 
06O	1	11		58630	Gå midt igjennem leiren og byd folket og si: Lag i stand reisekost for eder! For om tre dager skal I gå over Jordan her, så I kan komme og innta det land som Herren eders Gud gir eder til eie. 
06O	1	12		58640	Og til rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme sa Josva: 
06O	1	13		58650	Kom i hu det som Moses, Herrens tjener, bød eder da han sa: Herren eders Gud lar eder nu komme til ro og gir eder dette land. 
06O	1	14		58660	Eders hustruer, eders barn og eders fe skal bli i det land Moses har gitt eder østenfor Jordan; men selv skal I, så mange av eder som er djerve stridsmenn, dra fullt rustet frem foran eders brødre og hjelpe dem, 
06O	1	15		58670	inntil Herren lar eders brødre komme til ro likesom eder, og også de har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem; da skal I vende tilbake og bosette eder i eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på østsiden av Jordan. 
06O	1	16		58680	Da svarte de Josva og sa: Alt det du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor du sender oss, vil vi gå. 
06O	1	17		58690	Aldeles som vi lød Moses, vil vi lyde dig, bare Herren din Gud må være med dig, likesom han var med Moses. 
06O	1	18		58700	Enhver som er gjenstridig mot din befaling og ikke lyder dine ord i alt det du byder ham, han skal dø. Vær bare frimodig og sterk! 
06O	2	1		58710	Josva, Nuns sønn, sendte hemmelig to speidere fra Sittim og sa: Gå avsted og se eder om i landet og særlig i Jeriko! De gikk avsted og kom inn i huset til en skjøge som hette Rahab, og de lå der om natten. 
06O	2	2		58720	Da blev det meldt til kongen i Jeriko: Nogen menn av Israels barn er kommet hit i natt for å utspeide landet. 
06O	2	3		58730	Så sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og lot si: Kom hit med de menn som kom til dig og tok inn i ditt hus! De er kommet for å utspeide hele landet. 
06O	2	4		58740	Men kvinnen tok og skjulte de to menn, og så sa hun: Det er så at disse menn kom til mig, men jeg visste ikke hvor de var fra; 
06O	2	5		58750	og i mørkningen da porten skulde lukkes, gikk mennene ut; jeg vet ikke hvor de tok veien. Skynd eder og sett efter dem, så når I dem nok igjen. 
06O	2	6		58760	Men hun hadde latt dem stige op på taket og skjult dem under linstenglene som hun hadde liggende utbredt der på taket. 
06O	2	7		58770	Så satte mennene efter dem på veien til Jordan, til vadestedene; og porten blev lukket, så snart de som satte efter dem, var gått ut. 
06O	2	8		58780	Før speiderne hadde lagt sig, gikk hun op til dem på taket, 
06O	2	9		58790	og hun sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt eder landet, og at redsel for eder er falt på oss, og at alle landets innbyggere forgår av angst for eder. 
06O	2	10		58800	For vi har hørt at Herren tørket ut vannet i det Røde Hav foran eder da I drog ut av Egypten, og vi har hørt hvad I gjorde med begge amoritter-kongene på hin side Jordan, Sihon og Og, som I slo med bann. 
06O	2	11		58810	Da vi hørte det, blev vårt hjerte fullt av angst, og nu er det ikke mere nogen som har mot til å møte eder; for Herren eders Gud han er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. 
06O	2	12		58820	Så sverg mig nu til ved Herren, siden jeg har vist barmhjertighet mot eder, at også I vil vise barmhjertighet mot min fars hus, og gi mig således et tegn på eders ærlighet, 
06O	2	13		58830	og la min far og min mor og mine brødre og mine søstre og alle som hører dem til, leve, og frels vårt liv fra døden! 
06O	2	14		58840	Da sa mennene til henne: Med vårt eget liv skal vi svare for eders liv! Så sant I ikke lar nogen få vite noget om vårt ærend, skal vi, når Herren gir oss landet, vise barmhjertighet og trofasthet mot dig. 
06O	2	15		58850	Så firte hun dem ned gjennem vinduet med et rep; for hennes hus lå ved byens mur, så hun bodde like ved muren. 
06O	2	16		58860	Og hun sa til dem: Gå op i fjellene, så at de som forfølger eder, ikke treffer på eder, og hold eder skjult der i tre dager, til forfølgerne kommer tilbake; siden kan I gå hvor I vil. 
06O	2	17		58870	Mennene svarte: Vi holder oss for å være løst fra denne ed som du tok av oss, 
06O	2	18		58880	hvis du ikke, når vi kommer inn i landet, binder denne snor av skarlagenfarvet tråd i det vindu som du har firet oss ned igjennem, og så samler din far og din mor og dine brødre og hele din slekt i huset hos dig. 
06O	2	19		58890	Enhver som går ut av din husdør, hans blod komme over hans eget hode, og vi er skyldfri; men enhver som er hos dig i huset, hans blod komme over vårt hode, dersom der blir lagt hånd på ham. 
06O	2	20		58900	Og dersom du lar nogen få vite noget om vårt ærend, så er vi løst fra den ed du tok av oss. 
06O	2	21		58910	Hun sa: La det være som I sier! Så lot hun dem gå, og de drog avsted; siden bandt hun den skarlagenfarvede snor i vinduet. 
06O	2	22		58920	De gikk til de kom op i fjellene; der blev de i tre dager, inntil de som forfulgte dem, var vendt tilbake; og forfølgerne lette på hele veien, men fant dem ikke. 
06O	2	23		58930	Så vendte de to menn om og gikk ned fra fjellene og satte over elven og kom til Josva, Nuns sønn, og fortalte ham alt det som hadde hendt dem. 
06O	2	24		58940	Og de sa til Josva: Herren har gitt hele landet i vår hånd; alle landets innbyggere holder endog på å forgå av angst for oss. 
06O	3	1		58950	Morgenen efter stod Josva tidlig op og tok ut fra Sittim med alle Israels barn og kom til Jordan; der blev de en tid før de gikk over. 
06O	3	2		58960	Og da tre dager var til ende, gikk tilsynsmennene gjennem leiren, 
06O	3	3		58970	og de bød folket og sa: Når I ser Herrens, eders Guds pakts-ark og de levittiske prester i ferd med å bære den, så skal I bryte op fra eders sted og følge efter den 
06O	3	4		58980	- dog skal det være en avstand mellem eder og den, omkring to tusen alen; I må ikke komme den for nær - så I kan vite hvad vei I skal gå; for I har ikke draget den vei før. 
06O	3	5		58990	Da sa Josva til folket: Hellige eder! For imorgen vil Herren gjøre underfulle ting iblandt eder. 
06O	3	6		59000	Og til prestene sa Josva: Ta paktens ark og gå frem foran folket! Og de tok paktens ark og gikk frem foran folket. 
06O	3	7		59010	Og Herren sa til Josva: På denne dag vil jeg begynne å gjøre dig stor for hele Israels øine, forat de skal vite at likesom jeg var med Moses, vil jeg og være med dig. 
06O	3	8		59020	Og du skal byde prestene som bærer paktens ark, og si: Når I kommer til randen av Jordans vann, så skal I bli stående der ved Jordan. 
06O	3	9		59030	Og Josva sa til Israels barn: Kom hit og hør Herrens, eders Guds ord! 
06O	3	10		59040	Og Josva sa: På dette skal I kjenne at den levende Gud er midt iblandt eder og visselig skal drive bort for eder kana'anittene og hetittene og hevittene og ferisittene og girgasittene og amorittene og jebusittene. 
06O	3	11		59050	Se, han som er all jordens Herre, hans pakts-ark går foran eder ut i Jordan. 
06O	3	12		59060	Så velg nu ut tolv menn av Israels stammer, én mann for hver stamme! 
06O	3	13		59070	Og så snart prestene som bærer Herrens, all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann - det vann som kommer ovenfra - demmes op, så det står som en vegg. 
06O	3	14		59080	Da nu folket brøt op fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket, 
06O	3	15		59090	og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, rørte med sine føtter ved den ytterste rand av vannet - men Jordan gikk over alle sine bredder hele høsttiden igjennem - 
06O	3	16		59100	da stanset det vann som kom ovenfra, og stod som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til ødemarkens hav - Salthavet - løp helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko. 
06O	3	17		59110	Men prestene som bar Herrens pakts-ark, stod på tørr grunn midt i Jordan uten å røre sig; og hele Israel gikk tørrskodd over, inntil hele folket var kommet vel over Jordan. 
06O	4	1		59120	Da nu hele folket var kommet vel over Jordan, sa Herren til Josva: 
06O	4	2		59130	Velg ut tolv menn av folket, én mann av hver stamme, 
06O	4	3		59140	og byd dem og si: Ta op her fra Jordans bunn tolv stener, fra det sted hvor prestenes føtter står, og hold dem ferdige, og bær dem med eder over og legg dem ned på det sted hvor I blir denne natt over! 
06O	4	4		59150	Da lot Josva de tolv menn kalle som han hadde valgt blandt Israels barn, én mann for hver stamme. 
06O	4	5		59160	Og Josva sa til dem: Gå foran Herrens, eders Guds ark ut i Jordan og ta hver sin sten op på skulderen, efter tallet på Israels barns stammer! 
06O	4	6		59170	Disse stener skal være et tegn blandt eder. Når eders barn i fremtiden spør: Hvad er dette for stener? 
06O	4	7		59180	da skal I si til dem: Jordans vann delte sig foran Herrens pakts-ark; da den drog ut i Jordan, delte Jordans vann sig, og disse stener skal være til et minne om dette for Israels barn til evig tid. 
06O	4	8		59190	Israels barn gjorde som Josva bød, og tok tolv stener op av Jordan, således som Herren hadde sagt til Josva, efter tallet på Israels barns stammer, og de bar dem med sig over til det sted hvor de blev natten over, og la dem ned der. 
06O	4	9		59200	Og ute i Jordan, på det sted hvor de prester som bar paktens ark, stod med sine føtter, reiste Josva tolv stener op, og de står der den dag idag. 
06O	4	10		59210	Prestene som bar paktens ark, blev stående ute i Jordan, til det var skjedd alt det som Herren hadde befalt Josva å si til folket, efter alt det som Moses hadde befalt Josva. Og folket skyndte sig og gikk over. 
06O	4	11		59220	Og da hele folket var kommet vel over, drog Herrens ark og prestene frem foran folket. 
06O	4	12		59230	Og Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme drog fullt rustet frem foran Israels barn, således som Moses hadde sagt til dem. 
06O	4	13		59240	Det var omkring firti tusen menn som væbnet til strid drog frem for Herrens åsyn til kamp på Jerikos ødemarker. 
06O	4	14		59250	Den dag gjorde Herren Josva stor for hele Israels øine, og de fryktet ham, likesom de hadde fryktet Moses, alle hans livs dager. 
06O	4	15		59260	Og Herren sa til Josva: 
06O	4	16		59270	Byd prestene som bærer vidnesbyrdets ark, at de skal stige op av Jordan! 
06O	4	17		59280	Og Josva bød prestene og sa: Stig op av Jordan! 
06O	4	18		59290	Da nu prestene som bar Herrens pakts-ark, steg op av Jordan og hadde satt sine føtter på det tørre land, da vendte Jordans vann tilbake til sitt leie og gikk som før over alle sine bredder. 
06O	4	19		59300	Det var den tiende dag i den første måned at folket steg op av Jordan, og de leiret sig ved Gilgal, lengst mot øst i landet omkring Jeriko. 
06O	4	20		59310	Og der i Gilgal reiste Josva op de tolv stener som de hadde tatt op av Jordan. 
06O	4	21		59320	Og han sa til Israels barn: Når eders barn i fremtiden spør sine fedre: Hvad er dette for stener? 
06O	4	22		59330	da skal I fortelle eders barn det og si: Israel gikk tørrskodd over Jordan her, 
06O	4	23		59340	fordi Herren eders Gud lot Jordans vann tørke bort foran eder til I kom over, likesom Herren eders Gud gjorde med det Røde Hav, som han lot tørke bort foran oss til vi kom over, 
06O	4	24		59350	forat alle folk på jorden skal kjenne at Herrens hånd er sterk, og forat I alle dager skal frykte Herren eders Gud. 
06O	5	1		59360	Da nu alle amoritter-kongene som bodde på vestsiden av Jordan, og alle kana'anitter-kongene som bodde ved havet, hørte at Herren hadde latt Jordans vann tørke bort foran Israels barn inntil vi var kommet over, da blev deres hjerte fullt av angst, og de hadde ikke lenger mot til å møte Israels barn. 
06O	5	2		59370	På denne tid sa Herren til Josva: Gjør dig stenkniver og omskjær atter Israels barn, for annen gang! 
06O	5	3		59380	Da gjorde Josva sig stenkniver og omskar Israels barn ved Ha'aralot-haugen*. / {* forhudenes haug.} 
06O	5	4		59390	Grunnen til at Josva omskar dem, var denne: Alt det folk som drog ut av Egypten - alle mennene, alle krigsfolkene - var død i ørkenen på veien fra Egypten. 
06O	5	5		59400	Alt det folk som drog ut, var omskåret; men alt det folk som var født i ørkenen på veien fra Egypten, var ikke blitt omskåret. 
06O	5	6		59410	For i firti år vandret Israels barn i ørkenen, inntil alt folket - krigsfolkene som drog ut av Egypten - var utdød; de hørte ikke på Herrens røst, derfor svor Herren at han ikke vilde la dem se det land Herren hadde tilsvoret deres fedre å ville gi oss, et land som flyter med melk og honning. 
06O	5	7		59420	Men deres barn, som han hadde latt vokse op i deres sted, dem omskar Josva; for de hadde forhud, da de ikke var blitt omskåret på veien. 
06O	5	8		59430	Da hele folket således var blitt omskåret, holdt de sig i ro der hvor de var i leiren, til de blev friske igjen. 
06O	5	9		59440	Og Herren sa til Josva: Idag har jeg veltet av eder skammen fra Egypten. Siden har dette sted vært kalt Gilgal* like til denne dag. / {* avveltning.} 
06O	5	10		59450	Mens Israels barn lå i leir ved Gilgal, holdt de påske den fjortende dag i måneden om aftenen på Jerikos ødemarker. 
06O	5	11		59460	Og dagen efter påsken åt de av landets grøde; usyret brød og ristet korn åt de den dag. 
06O	5	12		59470	Og mannaen hørte op dagen efter*, for nu åt de av landets grøde; Israels barn fikk ikke mere manna, men de åt det år av det som var avlet i Kana'ans land. / {* nemlig efter påsken.} 
06O	5	13		59480	Mens Josva var ved Jeriko, hendte det at han løftet op sine øine og fikk se en mann som stod foran ham med et draget sverd i sin hånd; og Josva gikk bort til ham og sa: Hører du til oss eller til våre fiender? 
06O	5	14		59490	Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær; nu er jeg kommet. Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad og sa til ham: Hvad har min herre å si til sin tjener? 
06O	5	15		59500	Og høvdingen over Herrens hær sa til Josva: Dra skoen av din fot! For det sted du står på, er hellig. Og Josva gjorde så. 
06O	6	1		59510	Jeriko holdt sine porter stengt og var fast tillukket for Israels barns skyld; ingen gikk ut, og ingen kom inn. 
06O	6	2		59520	Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de djerve stridsmenn i din hånd. 
06O	6	3		59530	La nu alle krigsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Således skal du gjøre i seks dager; 
06O	6	4		59540	og syv prester skal bære syv larmbasuner foran arken; men den syvende dag skal I gå syv ganger omkring byen, og prestene skal støte i basunene. 
06O	6	5		59550	Og når de blåser i larmhornet med lange toner, og I hører basunklangen, skal hele folket sette i et stort skrik; da skal byens mur falle ned der hvor den står, så folket kan stige inn over den, enhver rett frem for sig. 
06O	6	6		59560	Da kalte Josva, Nuns sønn, prestene til sig og sa til dem: I skal bære paktens ark, og syv prester skal bære syv larmbasuner foran Herrens ark. 
06O	6	7		59570	Og til folket sa han: Dra frem og gå omkring byen, og de væbnede menn skal dra frem foran Herrens ark. 
06O	6	8		59580	Da Josva hadde sagt dette til folket, gikk de frem de syv prester som bar de syv larmbasuner for Herrens åsyn; de støtte i basunene, og Herrens pakts-ark fulgte efter dem. 
06O	6	9		59590	Og de væbnede menn gikk foran prestene som støtte i basunene, og de som endte toget, gikk efter arken, mens der ustanselig støttes i basunene. 
06O	6	10		59600	Og Josva bød folket og sa: I skal ikke opløfte hærrop og ikke la eders røst høre; det skal ikke gå et ord ut av eders munn før den dag jeg sier til eder: Rop nu! Da skal I rope. 
06O	6	11		59610	Så gikk Herrens ark omkring byen, rundt om den, én gang; derefter drog de inn i leiren og blev der natten over. 
06O	6	12		59620	Morgenen efter stod Josva tidlig op, og prestene bar Herrens ark. 
06O	6	13		59630	Og de syv prester som bar de syv larmbasuner foran Herrens ark, gikk og støtte ustanselig i basunene, og de væbnede menn gikk foran dem, og de som endte toget, gikk efter Herrens ark, mens der ustanselig støttes i basunene. 
06O	6	14		59640	Således gikk de den annen dag én gang omkring byen og vendte så tilbake til leiren; dette gjorde de i seks dager. 
06O	6	15		59650	Den syvende dag stod de tidlig op, med det samme det tok til å dages, og gikk syv ganger omkring byen; de bar sig at på samme vis som før, bare at de denne dag gikk syv ganger omkring byen. 
06O	6	16		59660	Og da prestene den syvende gang støtte i basunene, da sa Josva til folket: Rop nu! For Herren har gitt eder byen. 
06O	6	17		59670	Og byen med alt det som i den er, skal være vidd til Herren og bannlyst, bare skjøgen Rahab skal få leve, med alle som er i huset hos henne, fordi hun skjulte de menn vi hadde utsendt. 
06O	6	18		59680	Men ta eder vel i vare for det som er bannlyst, at I ikke først slår med bann og så tar av det som er bannlyst, og således legger Israels leir under bann og fører den i ulykke. 
06O	6	19		59690	Men alt sølv og gull og alle ting som er av kobber og jern, skal være helliget til Herren og komme i Herrens skattkammer. 
06O	6	20		59700	Så ropte folket, og de støtte i basunene; og det skjedde da folket hørte basunklangen, og de satte i et stort skrik, da falt muren helt sammen, og folket steg bent inn i byen og inntok den. 
06O	6	21		59710	Og de slo alt det som var i byen, med bann; både menn og kvinner, både unge og gamle, storfe og småfe og asener slo de med sverdets egg. 
06O	6	22		59720	Men til de to menn som hadde utspeidet landet, sa Josva: Gå inn i skjøgens hus og før kvinnen og alle dem som hører henne til, ut derfra, således som I har tilsvoret henne. 
06O	6	23		59730	De unge menn som hadde vært speidere, gikk da inn og førte Rahab ut av huset og likeså hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til; hele hennes slekt førte de ut og lot dem få opholde sig et sted utenfor Israels leir. 
06O	6	24		59740	Men byen med alt det som i den var, brente de op med ild; bare sølvet og gullet og alle ting som var av kobber og jern, la de ned i skattkammeret i Herrens hus. 
06O	6	25		59750	Men skjøgen Rahab og hennes fars slekt og alle dem som hørte henne til, lot Josva leve; hun blev boende blandt Israels folk inntil denne dag, fordi hun skjulte de menn som Josva hadde sendt for å utspeide Jeriko. 
06O	6	26		59760	Dengang lot Josva folket sverge denne ed: Forbannet for Herrens åsyn være den mann som tar sig fore å bygge op igjen denne by Jeriko! Når han legger dens grunnvoll, skal det koste ham hans førstefødte sønn, og når han setter op dens porter, skal det koste ham hans yngste. 
06O	6	27		59770	Og Herren var med Josva, og ryktet om ham kom ut over hele landet. 
06O	7	1		59780	Men Israels barn bar sig troløst at med det bannlyste gods. Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, tok noget av det som var bannlyst. Da optendtes Herrens vrede mot Israels barn. 
06O	7	2		59790	Fra Jeriko sendte Josva nogen menn til Ai, som ligger ved Bet-Aven, østenfor Betel, og sa til dem: Dra op og utspeid landet! Så drog mennene op og utspeidet Ai. 
06O	7	3		59800	Og da de kom tilbake til Josva, sa de til ham: La ikke alt folket dra op! Omkring to eller tre tusen mann kan dra op og ta Ai; du trenger ikke å umake hele folket dit, for de er ikke mange. 
06O	7	4		59810	Så drog omkring tre tusen mann av folket der op; men de flyktet for mennene i Ai. 
06O	7	5		59820	Og Ai-mennene slo ihjel omkring seks og tretti mann av dem og forfulgte dem fra porten like til stenbruddene og hugg dem ned i bakkene; da blev folkets hjerte fullt av angst, og deres mot blev rent borte. 
06O	7	6		59830	Og Josva sønderrev sine klær og falt ned på sitt ansikt til jorden foran Herrens ark og blev liggende der helt til aftenen, både han og Israels eldste, og de strødde støv på sitt hode. 
06O	7	7		59840	Og Josva sa: Ak Herre, Herre! Hvorfor førte du da dette folk over Jordan når du vilde gi oss i amorittenes hånd og la oss gå til grunne? Gid vi hadde latt oss nøie med å bli på hin side Jordan! 
06O	7	8		59850	Hør mig, Herre! Hvad skal jeg nu si, efterat Israel har vendt sine fiender ryggen? 
06O	7	9		59860	Når kana'anittene og alle landets innbyggere får høre det, vil de kringsette oss og rydde vårt navn ut av verden; og hvad vil du da gjøre med ditt store navn? 
06O	7	10		59870	Da sa Herren til Josva: Stå op! Hvorfor ligger du her på ditt ansikt? 
06O	7	11		59880	Israel har syndet og brutt min pakt som jeg har oprettet med dem; de har tatt av det bannlyste gods, de har stjålet og skjult det stjålne, de har gjemt det blandt sine egne ting. 
06O	7	12		59890	Derfor kan Israels barn ikke stå sig mot sine fiender, men må flykte for dem; for de er selv kommet under bann; skiller I eder ikke helt av med det bannlyste, vil jeg ikke lenger være med eder. 
06O	7	13		59900	Stå op, la folket hellige sig, og si: Hellige eder til imorgen! For så sier Herren, Israels Gud: Der er bannlyst gods hos dig, Israel! Du kan ikke stå dig mot dine fiender før I skiller eder helt av med det bannlyste. 
06O	7	14		59910	Imorgen tidlig skal I trede frem stamme for stamme, og den stamme som Herren tar ut, skal trede frem ætt for ætt, og den ætt som Herren tar ut, skal trede frem hus for hus, og det hus som Herren tar ut, skal trede frem mann for mann. 
06O	7	15		59920	Og den som det bannlyste blir funnet hos, han skal opbrennes med ild, både han og alt det hans er, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort en skjendig gjerning i Israel. 
06O	7	16		59930	Morgenen efter stod Josva tidlig op og lot Israel trede frem stamme for stamme, og Juda stamme blev tatt ut. 
06O	7	17		59940	Så lot han ættene i Juda trede frem, og serahitt-ætten blev tatt ut; så lot han serahitt-ætten trede frem mann for mann, og Sabdi blev tatt ut; 
06O	7	18		59950	så lot han hans hus trede frem mann for mann, og Akan, sønn av Karmi, som var sønn av Sabdi og sønnesønn av Serah, av Juda stamme, blev tatt ut. 
06O	7	19		59960	Da sa Josva til Akan: Min sønn! Gi Herren, Israels Gud, ære og pris og si mig hvad du har gjort, dølg det ikke for mig! 
06O	7	20		59970	Og Akan svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud; således har jeg gjort: 
06O	7	21		59980	Jeg så blandt byttet en kostelig babylonisk kappe og to hundre sekel sølv og en gullstang som veide femti sekel; disse ting fikk jeg lyst på og tok dem; de ligger nedgravd i jorden under mitt telt, sølvet underst. 
06O	7	22		59990	Da sendte Josva nogen menn dit, og de løp til teltet; og der fant de tingene nedgravd i hans telt, sølvet underst. 
06O	7	23		60000	De tok dem ut av teltet og bar dem med sig til Josva og alle Israels barn og la dem frem for Herrens åsyn. 
06O	7	24		60010	Og Josva og hele Israel med ham tok Akan, Serahs sønn, og sølvet og kappen og gullstangen og hans sønner og døtre og hans storfe og asener og småfe og hans telt og alt det han hadde, og de førte det op i Akor-dalen*. / {* JOS 7, 26.} 
06O	7	25		60020	Og Josva sa: For en ulykke du har ført over oss! Idag skal Herren føre ulykke over dig! Og hele Israel stenet ham, og de opbrente dem med ild og stenet dem. 
06O	7	26		60030	Derefter kastet de en stor stenrøs sammen over ham, som er der den dag idag; og Herren vendte om fra sin brennende vrede. Derfor kaltes dette sted Akor-dalen*; det navn har det den dag idag. / {* ulykkens dal.} 
06O	8	1		60040	Og Herren sa til Josva: Frykt ikke og vær ikke redd, ta med dig alt krigsfolket, gjør dig rede og dra op mot Ai! Se, jeg har gitt kongen i Ai og hans folk og hans by og hans land i din hånd. 
06O	8	2		60050	Og du skal gjøre med Ai og dets konge som du gjorde med Jeriko og dets konge; bare hærfanget og feet der kan I ta for eder selv. Legg nu et bakhold mot byen, på vestsiden! 
06O	8	3		60060	Da gjorde Josva og alt krigsfolket sig rede til å dra op mot Ai, og Josva utvalgte tretti tusen mann, djerve stridsmenn, og sendte dem avsted om natten. 
06O	8	4		60070	Og han bød dem og sa: Nu skal I legge eder i bakhold mot byen, på vestsiden, ikke meget langt fra byen, og hold eder rede alle sammen! 
06O	8	5		60080	Men jeg og alt det folk som er med mig, vil dra nær innimot byen, og når de da drar ut mot oss likesom første gang, vil vi flykte for dem. 
06O	8	6		60090	Og de vil dra ut efter oss til vi får lokket dem bort fra byen; for de vil tenke: De flykter for oss likesom første gang. Men mens vi flykter for dem, 
06O	8	7		60100	skal I reise eder fra bakholdet og innta byen, og Herren eders Gud skal gi den i eders hånd. 
06O	8	8		60110	Og når I har inntatt byen, skal I sette ild på den; I skal gjøre efter Herrens ord. Se, jeg har nu sagt eder hvad I skal gjøre. 
06O	8	9		60120	Så sendte Josva dem avsted, og de gikk og la sig i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor Ai; men Josva selv blev den natt midt iblandt folket. 
06O	8	10		60130	Morgenen efter stod Josva tidlig op og mønstret folket; og han og Israels eldste drog foran folket op til Ai. 
06O	8	11		60140	Og alt krigsfolket som var med ham, drog op og rykket frem til de kom midt foran byen, og de slo leir nordenfor Ai med dalen mellem sig og Ai. 
06O	8	12		60150	Så tok han omkring fem tusen mann og la dem i bakhold mellem Betel og Ai, vestenfor byen, 
06O	8	13		60160	og de fylket krigsfolket, både hele leiren som var nordenfor byen, og den del som lå i bakhold vestenfor byen, og Josva gikk samme natt midt ned i dalen. 
06O	8	14		60170	Da kongen i Ai så dette, skyndte byens menn sig, han selv og hele hans folk, og drog tidlig om morgenen ut til strid mot Israel, til det fastsatte sted foran ødemarken; men han visste ikke at det lå et bakhold mot ham vestenfor byen. 
06O	8	15		60180	Og Josva og hele Israel lot sig slå av dem og flyktet bortimot ørkenen. 
06O	8	16		60190	Da blev alt folket som var i byen, ropt sammen til å forfølge dem, og de forfulgte Josva og kom således lenger og lenger bort fra byen. 
06O	8	17		60200	Det blev ikke en mann tilbake i Ai og Betel; for de drog alle ut efter Israel; de lot byen ligge åpen efter sig og forfulgte Israel. 
06O	8	18		60210	Da sa Herren til Josva: Rekk spydet som du har i din hånd, ut mot Ai! For jeg vil gi byen i din hånd! Så rakte Josva spydet som han hadde i sin hånd, ut imot byen. 
06O	8	19		60220	Og med det samme han rakte sin hånd ut, reiste bakholdet sig fra sin plass og sprang avsted, og de kom inn i byen og inntok den, og de skyndte sig og satte ild på byen. 
06O	8	20		60230	Da nu Ai-mennene vendte sig om, blev de var røken fra byen, som steg op imot himmelen, og de var ikke i stand til å flykte hverken hit eller dit, fordi de krigsfolk som var flyktet til ørkenen, nu vendte sig mot forfølgerne. 
06O	8	21		60240	For da Josva og hele Israel så at bakholdet hadde inntatt byen, og at røken steg op fra byen, vendte de om og slo Ai-mennene. 
06O	8	22		60250	Og de andre drog ut av byen imot dem, så de kom midt imellem israelittene og fikk dem omkring sig på begge sider. Så slo de* dem og levnet dem ikke nogen som slapp unda eller blev frelst. / {* israelittene.} 
06O	8	23		60260	Men kongen i Ai blev tatt levende og ført til Josva. 
06O	8	24		60270	Og da Israel hadde slått ihjel alle Ais innbyggere på slagmarken, ute i ørkenen, dit de hadde forfulgt dem, og de alle sammen var falt for sverdets egg til siste mann, da vendte hele Israel tilbake til Ai og slo alle som var der, med sverdets egg. 
06O	8	25		60280	Og de som falt på den dag, menn og kvinner, var tolv tusen, alle Ais innbyggere. 
06O	8	26		60290	Josva tok ikke til sig igjen hånden som han hadde rakt ut med spydet, før han hadde slått alle Ais innbyggere med bann. 
06O	8	27		60300	Bare feet og hærfanget i denne by tok Israel for sig selv efter Herrens ord, som han hadde talt til Josva. 
06O	8	28		60310	Og Josva brente op Ai og gjorde den til en grushaug for alle tider, til et øde sted, som den har vært til denne dag. 
06O	8	29		60320	Og kongen i Ai lot han henge op på et tre, og der blev han hengende til om aftenen; men da solen gikk ned, bød Josva dem ta hans døde legeme ned av treet og kaste det ved inngangen til byens port, og de kastet en stor stenrøs sammen over ham; den er der den dag idag. 
06O	8	30		60330	Ved denne tid bygget Josva et alter for Herren, Israels Gud, på Ebal-fjellet, 
06O	8	31		60340	således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt Israels barn, efter det som står skrevet i Mose lovbok, et alter av hele stener, som det ikke hadde vært brukt jern på; og på det ofret de brennoffer for Herren og slaktet takkoffer. 
06O	8	32		60350	Og han skrev der på stenene en avskrift av Mose lov, den lov som Moses hadde skrevet for Israels barns åsyn. 
06O	8	33		60360	Og hele Israel med sine eldste og tilsynsmenn og sine dommere stod på begge sider av arken midt imot de levittiske prester, som bar Herrens pakts-ark, hele Israel, både de fremmede og de innfødte, den ene halvdel av dem mot Garisim-fjellet, og den andre halvdel mot Ebal-fjellet, således som Moses, Herrens tjener, før hadde befalt å velsigne Israels folk. 
06O	8	34		60370	Derefter leste han op alle lovens ord, velsignelsen og forbannelsen, i ett og alt således som skrevet er i lovens bok. 
06O	8	35		60380	Det var ikke et ord av alt det Moses hadde befalt, som Josva ikke leste op for hele Israels menighet med kvinner og barn og for de fremmede som fulgte med dem. 
06O	9	1		60390	Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene - 
06O	9	2		60400	da samlet de sig alle som én for å stride mot Josva og Israel. 
06O	9	3		60410	Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai, 
06O	9	4		60420	da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker; 
06O	9	5		60430	de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på sig, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret. 
06O	9	6		60440	Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nu en pakt med oss! 
06O	9	7		60450	Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder? 
06O	9	8		60460	Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra? 
06O	9	9		60470	De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten, 
06O	9	10		60480	og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot. 
06O	9	11		60490	Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nu en pakt med oss! 
06O	9	12		60500	Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er! 
06O	9	13		60510	Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nu er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise. 
06O	9	14		60520	Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds. 
06O	9	15		60530	Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det. 
06O	9	16		60540	Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt dem. 
06O	9	17		60550	For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim. 
06O	9	18		60560	Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele menigheten mot høvdingene; 
06O	9	19		60570	men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nu kan vi ikke legge hånd på dem. 
06O	9	20		60580	Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret dem. 
06O	9	21		60590	Høvdingene sa altså til dem*: De skal få leve. Så blev de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde sagt til dem*. / {* Israels menighet.} 
06O	9	22		60600	Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt iblandt oss? 
06O	9	23		60610	Derfor skal I nu være forbannet; ingen av eder skal slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus. 
06O	9	24		60620	De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette. 
06O	9	25		60630	Men nu er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt og rett i dine øine! 
06O	9	26		60640	Og han gjorde således* med dem; han reddet dem av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel; / {* JOS 9, 21.} 
06O	9	27		60650	men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde utvelge, og det har de vært til denne dag. 
06O	10	1		60660	Da Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, fikk høre at Josva hadde inntatt Ai og slått det med bann og gjort likedan med Ai og kongen der som han hadde gjort med Jeriko og dets konge, og at innbyggerne av Gibeon hadde gjort fred med Israel og bodde midt iblandt dem, 
06O	10	2		60670	blev de meget redde; for Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og større enn Ai, og alle mennene der var djerve stridsmenn. 
06O	10	3		60680	Så sendte Adoni-Sedek, kongen i Jerusalem, bud til Hoham, kongen i Hebron, og til Piream, kongen i Jarmut, og til Jafia, kongen i Lakis, og til Debir, kongen i Eglon, og lot si: 
06O	10	4		60690	Kom op til mig og hjelp mig, sa vi kan slå Gibeon! For de har gjort fred med Josva og Israels barn. 
06O	10	5		60700	Og de fem amorittiske konger, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon, slo sig sammen og drog op med alle sine hærer; og de kringsatte Gibeon og stred mot det. 
06O	10	6		60710	Da sendte innbyggerne i Gibeon bud til Josva i leiren ved Gilgal og lot si: Slå ikke hånden av dine tjenere, kom op til oss så fort du kan, og berg oss og hjelp oss! For alle amoritter-kongene som bor i fjellbygdene, har slått sig sammen mot oss. 
06O	10	7		60720	Så drog Josva op fra Gilgal med alt sitt krigsfolk og alle sine djerve stridsmenn. 
06O	10	8		60730	Og Herren sa til Josva: Vær ikke redd dem! Jeg har gitt dem i dine hender; ikke én av dem skal kunne stå sig mot dig. 
06O	10	9		60740	Så kom Josva brått over dem; han brøt op fra Gilgal og marsjerte hele natten. 
06O	10	10		60750	Og Herren slo dem med redsel for Israel, og Josva påførte dem et stort mannefall ved Gibeon, og han forfulgte dem på veien op til Bet-Horon og hugg dem ned, helt til Aseka og Makkeda. 
06O	10	11		60760	Som de nu flyktet for Israel og var på veien ned fra Bet-Horon, da lot Herren store stener falle ned over dem fra himmelen helt til Aseka, så de døde; det omkom flere ved haglstenene enn Israels barn slo ihjel med sverdet. 
06O	10	12		60770	Og Josva talte til Herren på den dag Herren gav amorittene i Israels barns vold, og han sa så hele Israel hørte det: Stå stille, sol, i Gibeon, og du måne, i Ajalons dal! 
06O	10	13		60780	Og solen stod stille, og månen blev stående inntil folket hadde fått hevn over sine fiender. Således står det jo skrevet i Den rettskafnes bok * - Solen blev stående midt på himmelen og drygde næsten en hel dag, før den gikk ned. {* 2SA 1, 18.} 
06O	10	14		60790	Og aldri har det vært nogen dag som denne, hverken før eller siden, da Herren hørte på en manns røst; for Herren stred for Israel. 
06O	10	15		60800	Sa vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal. 
06O	10	16		60810	Men de fem konger flyktet og skjulte sig i hulen ved Makkeda. 
06O	10	17		60820	Da blev det meldt Josva: De fem konger er funnet; de hadde skjult sig i hulen ved Makkeda. 
06O	10	18		60830	Josva sa: Velt store stener for inngangen til hulen og sett folk der til å passe på dem! 
06O	10	19		60840	Men selv må I ikke stanse; forfølg eders fiender og hugg ned deres baktropp, la dem ikke komme inn i sine byer! For Herren eders Gud har gitt dem i eders hånd. 
06O	10	20		60850	Da nu Josva og Israels barn hadde voldt et meget stort mannefall blandt dem og rent gjort ende på dem, så bare nogen få av dem kom sig unda og slapp inn i de faste byer, 
06O	10	21		60860	da vendte hele folket i fred tilbake til Josva i leiren ved Makkeda, og ingen vågde mere å kny mot nogen av Israels barn. 
06O	10	22		60870	Da sa Josva: Åpne inngangen til hulen og før de fem konger ut til mig! 
06O	10	23		60880	De gjorde således og førte de fem konger ut til ham fra hulen, kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakis, kongen i Eglon. 
06O	10	24		60890	Og da de hadde ført disse konger ut til Josva, kalte Josva alle Israels menn til sig og sa til førerne for de stridsmenn som hadde draget med ham: Kom hit og sett foten på nakken av disse konger! Og de trådte frem og satte foten på deres nakke. 
06O	10	25		60900	Og Josva sa til dem: Frykt ikke og reddes ikke, vær frimodige og sterke! For således skal Herren gjøre med alle fiender som I kommer i strid med. 
06O	10	26		60910	Derefter hugg Josva dem ned og drepte dem og hengte dem op på fem trær; og de blev hengende på trærne helt til aftenen. 
06O	10	27		60920	Men på den tid solen gikk ned, bød Josva sine folk å ta dem ned av trærne og kaste dem i den hule de hadde skjult sig i; og for inngangen til hulen la de store stener, som ligger der den dag idag. 
06O	10	28		60930	Samme dag inntok Josva Makkeda og slo byen med sverdets egg, og kongen der slo han med bann og hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen i Makkeda som han hadde gjort med kongen i Jeriko. 
06O	10	29		60940	Fra Makkeda drog Josva med hele Israel til Libna og stred mot Libna. 
06O	10	30		60950	Og Herren gav også denne by med dens konge i Israels hånd, og han slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; han gjorde med kongen der som han hadde gjort med kongen i Jeriko. 
06O	10	31		60960	Så drog Josva med hele Israel fra Libna til Lakis; og han leiret sig mot byen og stred mot den. 
06O	10	32		60970	Og Herren gav Lakis i Israels hånd; den annen dag inntok han byen og slo den med sverdets egg og hugg ned hver sjel som var der, aldeles som han hadde gjort med Libna. 
06O	10	33		60980	Da drog Horam, kongen i Geser, op for å hjelpe Lakis; men Josva slo ham og hans folk og lot ikke nogen av dem bli i live eller slippe unda. 
06O	10	34		60990	Fra Lakis drog Josva med hele Israel til Eglon; og de leiret sig mot byen og stred mot den. 
06O	10	35		61000	Og de inntok byen samme dag og slo den med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo han med bann samme dag, aldeles som han hadde gjort med Lakis. 
06O	10	36		61010	Så drog Josva med hele Israel fra Eglon op til Hebron; og de stred mot byen 
06O	10	37		61020	og inntok den og slo den med sverdets egg, både den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og hugg ned hver sjel som var der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, aldeles som han hadde gjort med Eglon; han slo byen og hver sjel som var der, med bann. 
06O	10	38		61030	Derefter vendte Josva sig med hele Israel mot Debir og stred mot byen. 
06O	10	39		61040	Og han tok den og dens konge og alle småbyer som lå under den, og de slo dem med sverdets egg, og hver sjel som var der, slo de med bann; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda; som han hadde gjort med Hebron, og som han hadde gjort med Libna og kongen der, således gjorde han med Debir og kongen der. 
06O	10	40		61050	Således tok Josva hele landet, både fjellbygdene og sydlandet og lavlandet og liene, og slo alle kongene der; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda, og alt som drog ånde, slo han med bann, således som Herren, Israels Gud, hadde befalt. 
06O	10	41		61060	Alt som fantes mellem Kades-Barnea og Gasa, og hele Gosenlandet like til Gibeon slo han under sig. 
06O	10	42		61070	Og alle disse konger og deres land tok Josva på én gang; for Herren, Israels Gud, stred for Israel. 
06O	10	43		61080	Derefter vendte Josva med hele Israel tilbake til leiren ved Gilgal. 
06O	11	1		61090	Da Jabin, kongen i Hasor, hørte dette, sendte han bud til Jobab, kongen i Madon, og til kongen i Simron og til kongen i Aksaf 
06O	11	2		61100	og til de konger som bodde mot nord, i fjellbygdene og på ødemarken sønnenfor Kinneret og i lavlandet og på Dor-høidene ved havet, 
06O	11	3		61110	til kana'anittene i øst og i vest og til amorittene og hetittene og ferisittene og jebusittene i fjellbygdene og hevittene ved foten av Hermon i Mispa-landet. 
06O	11	4		61120	Og de drog ut med alle sine hærer, en mengde så tallrik som sanden på havets bredd, og hester og vogner i hopetall. 
06O	11	5		61130	Alle disse konger satte hverandre stevne; og de kom og leiret sig sammen ved Merom-vannet for å stride mot Israel. 
06O	11	6		61140	Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd dem! For imorgen ved denne tid legger jeg dem alle sammen ihjelslått for Israels åsyn; deres hester skal du skjære hasene over på, og deres vogner skal du brenne op med ild. 
06O	11	7		61150	Og Josva med alt sitt krigsfolk kom brått på dem ved Meromvannet og overfalt dem. 
06O	11	8		61160	Og Herren gav dem i Israels hånd; de slo dem og forfulgte dem like til det store Sidon og til Misrefot-Ma'im og i øst like til Mispe-dalen; de slo dem og lot ingen bli i live eller slippe unda. 
06O	11	9		61170	Og Josva gjorde med dem som Herren hadde sagt til ham; deres hester skar han hasene over på, og deres vogner brente han op med ild. 
06O	11	10		61180	Straks efter vendte Josva tilbake og inntok Hasor, og kongen der slo han ihjel med sverdet; for Hasor var fordum hovedstaden for alle disse kongeriker. 
06O	11	11		61190	Og hver sjel som var der, slo de med sverdets egg og slo byen med bann; det blev ikke igjen nogen som drog ånde, og Hasor brente han op med ild. 
06O	11	12		61200	Og alle de andre kongebyer med alle deres konger tok Josva og slo dem med sverdets egg; han slo dem med bann, således som Moses, Herrens tjener, hadde befalt. 
06O	11	13		61210	Men ingen av byene som lå der på sine hauger, brente Israel op; det var bare Hasor Josva brente op. 
06O	11	14		61220	Og alt hærfanget i disse byer og feet tok Israels barn for sig selv; men alt folket slo de med sverdets egg inntil de hadde utryddet dem; de lot ingen som drog ånde, bli igjen. 
06O	11	15		61230	Det som Herren hadde pålagt Moses, sin tjener, det hadde Moses pålagt Josva, og det gjorde Josva; han lot ikke noget ugjort av alt det Herren hadde pålagt Moses. 
06O	11	16		61240	Således inntok Josva hele dette land, både fjellbygdene og hele sydlandet og hele Gosen-landet* og lavlandet og ødemarken og fjellbygdene i Israel og lavlandet der, / {* JOS 10, 41.} 
06O	11	17		61250	fra det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir, til Ba'al-Gad i Libanon-dalen ved foten av Hermon-fjellet; og alle kongene der tok han til fange og hugg dem ned og drepte dem. 
06O	11	18		61260	I lang tid førte Josva krig med alle disse konger. 
06O	11	19		61270	Det var ikke nogen by som med det gode overgav sig til Israels barn, uten hevittene som bodde i Gibeon; de tok alt sammen i strid; 
06O	11	20		61280	for Herren laget det så at de forherdet sitt hjerte og drog i krig mot Israel, forat de skulde bli slått med bann og ingen nåde få, men ødelegges, således som Herren hadde befalt Moses. 
06O	11	21		61290	På samme tid kom Josva og utryddet anakittene i fjellbygdene, i Hebron, i Debir, i Anab og i alle fjellbygdene både i Juda og i Israel; Josva slo dem og deres byer med bann. 
06O	11	22		61300	Det blev ingen anakitter igjen i Israels barns land; bare i Gasa, i Gat og i Asdod blev nogen levnet. 
06O	11	23		61310	Således inntok Josva hele landet, aldeles som Herren hadde sagt til Moses, og Josva gav Israel det til arv efter deres ættegrener i deres stammer. Og landet hadde nu ro for krig. 
06O	12	1		61320	Dette var de konger i landet som Israels barn slo, og hvis land de tok i eie på østsiden av Jordan, fra Arnon-åen til Hermon-fjellet, og hele ødemarken i øst: 
06O	12	2		61330	Sihon, amoritter-kongen, som bodde i Hesbon og rådet over landet fra Aroer ved bredden av Arnon-åen, fra midten av åen, og over halvdelen av Gilead til Jabbok-åen, som er grensen mot Ammons barn, 
06O	12	3		61340	og over ødemarken inntil østsiden av Kinneret-sjøen og til østsiden av ødemarkens hav eller Salthavet, bortimot Bet-Hajesimot og i syd til foten av Pisga-liene. 
06O	12	4		61350	Likedan inntok de det land som tilhørte Og, kongen i Basan, en av dem som var tilbake av kjempefolket; han bodde i Asterot og Edre'i 
06O	12	5		61360	og rådet over Hermon-fjellet og over Salka og over hele Basan inntil gesurittenes og ma'akatittenes land, og over halvdelen av Gilead til det land som tilhørte Sihon, kongen i Hesbon. 
06O	12	6		61370	Dem hadde Moses, Herrens tjener, og Israels barn slått, og deres land hadde Moses, Herrens tjener, gitt rubenittene og gadittene og halvdelen av Manasse stamme til eiendom. 
06O	12	7		61380	Og dette var de konger i landet som Josva og Israels barn slo på vestsiden av Jordan, fra Ba'al-Gad i Libanon-dalen til det nakne fjell som strekker sig op imot Se'ir - det land som Josva gav Israels stammer til eiendom efter deres ættegrener - 
06O	12	8		61390	i fjellbygdene og i lavlandet og i ødemarken og i liene og i ørkenen og i sydlandet, hetittenes land og amorittenes og kana'anittenes, ferisittenes, hevittenes og jebusittenes land: 
06O	12	9		61400	kongen i Jeriko én, kongen i Ai, som ligger ved siden av Betel, én, 
06O	12	10		61410	kongen i Jerusalem én, kongen i Hebron én, 
06O	12	11		61420	kongen i Jarmut én, kongen Lakis én, 
06O	12	12		61430	kongen i Eglon én, kongen i Geser én, 
06O	12	13		61440	kongen i Debir én, kongen i Geder én, 
06O	12	14		61450	kongen i Horma én, kongen i Arad én, 
06O	12	15		61460	kongen i Libna én, kongen i Adullam én, 
06O	12	16		61470	kongen i Makkeda én, kongen i Betel én, 
06O	12	17		61480	kongen i Tappuah én, kongen i Hefer én, 
06O	12	18		61490	kongen i Afek én, kongen i Lassaron én, 
06O	12	19		61500	kongen i Madon én, kongen i Hasor én, 
06O	12	20		61510	kongen i Simron-Meron én, kongen i Aksaf én, 
06O	12	21		61520	kongen i Ta'anak én, kongen i Megiddo én, 
06O	12	22		61530	kongen i Kedes én, kongen i Jokneam ved Karmel én, 
06O	12	23		61540	kongen i Dor på Dor-høidene én, kongen over Gojim ved Gilgal én, 
06O	12	24		61550	kongen i Tirsa én, i alt en og tretti konger. 
06O	13	1		61560	Da Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, sa Herren til ham: Nu er du blitt gammel og kommet langt ut i årene, men ennu står det en meget stor del av landet igjen som skal inntas. 
06O	13	2		61570	Dette er det land som står igjen: Alle filistrenes bygder og hele gesuritter-landet; 
06O	13	3		61580	for alt som ligger mellem Sihor østenfor Egypten og Ekrons landemerke mot nord, skal regnes til kana'anittene, både de fem filisterfyrster i Gasa og Asdod og Askalon og Gat og Ekron, og avittene. 
06O	13	4		61590	Fremdeles i syd hele kana'anittenes land, og Meara, som hører sidonierne til, like til Afek, til amorittenes landemerke, 
06O	13	5		61600	og giblittenes land og hele Libanon mot øst, fra Ba'al-Gad ved foten av Hermon-fjellet like til Hamat-veien, 
06O	13	6		61610	alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, således som jeg har befalt dig! 
06O	13	7		61620	Så skift nu dette land ut til arv for de ni stammer og den halve del av Manasse stamme! 
06O	13	8		61630	Sammen med Manasse* hadde rubenittene og gadittene fått sin arv, som Moses gav dem på østsiden av Jordan, således som Moses, Herrens tjener, gav dem den: / {* andre halvdelen av Manasse stamme.} 
06O	13	9		61640	fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba like til Dibon, 
06O	13	10		61650	og alle de byer som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon, like til Ammons barns landemerke, 
06O	13	11		61660	og Gilead og gesurittenes og ma'akatittenes land og hele Hermonfjellet og hele Basan like til Salka - 
06O	13	12		61670	hele det rike som tilhørte Og i Basan, han som regjerte i Astarot og Edre'i; han var den siste som var tilbake av refa'ittene, og Moses slo dem og drev dem bort. 
06O	13	13		61680	Men Israels barn drev ikke bort gesurittene og ma'akatittene, og Gesur og Ma'akat er blitt boende blandt Israel til denne dag. 
06O	13	14		61690	Bare Levi stamme gav han ingen arv; Herrens, Israels Guds ildoffer er hans arv, således som han hadde sagt til ham. 
06O	13	15		61700	Først gav Moses Rubens barns stamme arv efter deres ætter. 
06O	13	16		61710	De fikk landet fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra den by som ligger midt i dalen, og hele sletten ved Medba, 
06O	13	17		61720	Hesbon og alle tilhørende byer, som ligger på sletten: Dibon og Bamot-Ba'al og Bet-Ba'al-Meon 
06O	13	18		61730	og Jahsa og Kedemot og Mefa'at 
06O	13	19		61740	og Kirjata'im og Sibma og Seret-Hassahar på fjellet i dalen 
06O	13	20		61750	og Bet-Peor og Pisga-liene og Bet-Hajesimot 
06O	13	21		61760	og alle byene på sletten og hele det rike som tilhørte Sihon, amoritter-kongen, som regjerte i Hesbon - det var ham Moses slo på samme tid som han slo midianitterfyrstene Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, som var Sihons underkonger og bodde der i landet. 
06O	13	22		61770	Også Bileam, Beors sønn, spåmannen, slo Israels barn ihjel med sverdet sammen med de andre som de slo ihjel. 
06O	13	23		61780	Og Rubens barns grense var Jordan og landet langsmed den. Dette var Rubens barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer. 
06O	13	24		61790	Så gav Moses Gads stamme - Gads barn - arv efter deres ætter. 
06O	13	25		61800	Det land de fikk, var Jaser og alle byene i Gilead og halvdelen av Ammons barns land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba, 
06O	13	26		61810	fra Hesbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahana'im til Debirs landemerke, 
06O	13	27		61820	og i dalen fikk de Bet-Haram og Bet-Nimra og Sukkot og Safon, resten av det rike som hadde tilhørt Sihon, kongen i Hesbon, med Jordan og landet langsmed den inntil enden av Kinneret-sjøen, på østsiden av Jordan. 
06O	13	28		61830	Dette var Gads barns arv efter deres ætter, byene med tilhørende landsbyer. 
06O	13	29		61840	Så gav Moses den halve Manasse stamme arv, så at de og - den ene halvdel av Manasse barns stamme - fikk arv efter sine ætter. 
06O	13	30		61850	Det land de fikk, strakte sig fra Mahana'im over hele Basan - hele det rike som hadde tilhørt Og, kongen i Basan - både alle Ja'irs teltbyer, som ligger i Basan, seksti byer, 
06O	13	31		61860	og halvdelen av Gilead, og Astarot og Edre'i, byer i det rike som hadde tilhørt Og i Basan; alt dette fikk Manasses sønn Makirs barn - den ene halvdel av Makirs barn - efter sine ætter. 
06O	13	32		61870	Dette var det som Moses delte ut til arv på Moabs ødemarker på østsiden av Jordan, midt imot Jeriko. 
06O	13	33		61880	Men til Levi stamme gav Moses ingen arv; Herren, Israels Gud, er deres arv, således som han hadde sagt til dem. 
06O	14	1		61890	Og dette er de arvelodder som Israels barn fikk i Kana'ans land, og som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer delte ut iblandt dem 
06O	14	2		61900	ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv; 
06O	14	3		61910	for de to og en halv stamme hadde Moses gitt arv på hin side* Jordan; men levittene hadde han ikke gitt arv iblandt dem. / {* østenfor.} 
06O	14	4		61920	For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efra'im; og levittene fikk ikke nogen del i landet, men bare nogen byer til å bo i med tilhørende jorder for deres buskap og fe. 
06O	14	5		61930	Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn og skiftet landet. 
06O	14	6		61940	Da trådte Judas barn frem for Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, sa til ham: Du vet hvad Herren sa til Moses, den Guds mann, om mig og om dig i Kades-Barnea. 
06O	14	7		61950	Jeg var firti år gammel da Moses, Herrens tjener, sendte mig fra Kades-Barnea for å utspeide landet; og jeg kom tilbake til ham med svar, efter mitt beste skjønn. 
06O	14	8		61960	Mine brødre, som hadde draget op med mig, gjorde folket motløst; men jeg holdt mig trolig til Herren min Gud. 
06O	14	9		61970	Den dag svor Moses og sa: Sannelig, det land som din fot trådte på, skal være din og dine barns arv til evig tid, fordi du trolig holdt dig til Herren min Gud. 
06O	14	10		61980	Og nu ser du at Herren har gjort med mig som han sa, og latt mig leve i fem og firti år fra den tid Herren talte disse ord til Moses - all den tid Israel vandret i ørkenen; og idag er jeg fem og åtti år gammel. 
06O	14	11		61990	Jeg er ennu like sterk som jeg var den dag Moses sendte mig ut; min styrke er den samme nu som den var dengang, både i strid og til å gå ut og inn. 
06O	14	12		62000	Så gi mig nu denne fjellbygd som Herren den dag talte om; for du hørte selv dengang at anakittene bor der, og at der er store, faste byer; kanskje Herren er med mig, så jeg får drevet dem bort, således som Herren har sagt. 
06O	14	13		62010	Da velsignet Josva ham, og han gav Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron til arv. 
06O	14	14		62020	Således fikk Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, Hebron til arv, som det er den dag idag, fordi han trolig holdt sig til Herren, Israels Gud. 
06O	14	15		62030	Men Hebrons navn var før Kirjat-Arba*; Arba var den største mann blandt anakittene. Og landet hadde nu ro for krig. / {* Arbas by.} 
06O	15	1		62040	Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd. 
06O	15	2		62050	Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd, 
06O	15	3		62060	bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka, 
06O	15	4		62070	tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd. 
06O	15	5		62080	Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut. 
06O	15	6		62090	Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn. 
06O	15	7		62100	Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En-Rogel. 
06O	15	8		62110	Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av Refa'im-dalen. 
06O	15	9		62120	Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim. 
06O	15	10		62130	Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna. 
06O	15	11		62140	Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet. 
06O	15	12		62150	Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider. 
06O	15	13		62160	Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron. 
06O	15	14		62170	Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak. 
06O	15	15		62180	Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer. 
06O	15	16		62190	Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru. 
06O	15	17		62200	Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru. 
06O	15	18		62210	Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du? 
06O	15	19		62220	Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder. 
06O	15	20		62230	Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter: 
06O	15	21		62240	Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur 
06O	15	22		62250	og Kina og Dimona og Adada 
06O	15	23		62260	og Kedes og Hasor og Jitnan, 
06O	15	24		62270	Sif og Telem og Bealot 
06O	15	25		62280	og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor, 
06O	15	26		62290	Amam og Sema og Molada 
06O	15	27		62300	og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet 
06O	15	28		62310	og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja, 
06O	15	29		62320	Ba'ala og Ijim og Esem 
06O	15	30		62330	og Eltolad og Kesil og Horma 
06O	15	31		62340	og Siklag og Madmanna og Sansanna 
06O	15	32		62350	og Lebaot og Silhim og Ajin og Rimmon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer. 
06O	15	33		62360	I lavlandet: Estaol og Sora og Asna 
06O	15	34		62370	og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam. 
06O	15	35		62380	Jarmut og Adullam, Soko og Aseka 
06O	15	36		62390	og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilhørende landsbyer; 
06O	15	37		62400	Senan og Hadasa og Migdal-Gad 
06O	15	38		62410	og Dilan og Mispe og Jokte'el, 
06O	15	39		62420	Lakis og Boskat og Eglon 
06O	15	40		62430	og Kabbon og Lahmas og Kitlis 
06O	15	41		62440	og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer; 
06O	15	42		62450	Libna og Eter og Asan 
06O	15	43		62460	og Jiftah og Asna og Nesib 
06O	15	44		62470	og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer; 
06O	15	45		62480	Ekron med tilhørende byer og landsbyer; 
06O	15	46		62490	fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer; 
06O	15	47		62500	Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det. 
06O	15	48		62510	Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko 
06O	15	49		62520	og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir, 
06O	15	50		62530	og Anab og Estemo og Anim 
06O	15	51		62540	og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer; 
06O	15	52		62550	Arab og Duma og Esan 
06O	15	53		62560	og Janim og Bet-Tappuah og Afeka 
06O	15	54		62570	og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer; 
06O	15	55		62580	Maon, Karmel og Sif og Juta 
06O	15	56		62590	og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah, 
06O	15	57		62600	Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer; 
06O	15	58		62610	Halhul, Bet-Sur og Gedor 
06O	15	59		62620	og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer; 
06O	15	60		62630	Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer. 
06O	15	61		62640	I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka 
06O	15	62		62650	og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer. 
06O	15	63		62660	Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag. 
06O	16	1		62670	Den lodd som tilfalt Josefs barn, gikk fra Jordan ved Jeriko, østenom vannet ved Jeriko, gjennem ørkenen som stiger fra Jeriko opover fjellene til Betel. 
06O	16	2		62680	Fra Betel gikk grensen frem til Luz og videre bort til arkittenes land, til Atarot, 
06O	16	3		62690	tok så vestover ned til jafletittenes land, til Nedre-Bet-Horons landemerke og til Geser og endte ute ved havet. 
06O	16	4		62700	Dette var den arv som Josefs barn, Manasse og Efra'im, fikk. 
06O	16	5		62710	Efra'ims barns land efter deres ætter lå således til: Mot øst gikk grensen for deres arvelodd over Atrot-Addar frem til Øvre-Bet-Horon 
06O	16	6		62720	og endte ute ved havet. Mot nord gikk grensen over Mikmetat og bøide sig mot øst til Ta'anat-Silo og holdt frem østover til Janoah. 
06O	16	7		62730	Fra Janoah tok den så ned til Atarot og Na'ara, rørte ved Jeriko og endte ved Jordan. 
06O	16	8		62740	Fra Tappuah gikk grensen vestover til Kana-bekken og endte ute ved havet. Dette var den arvelodd som Efra'ims barns stamme fikk efter sine ætter, 
06O	16	9		62750	dessuten de byer som blev utskilt for Efra'ims barn inne i Manasses barns arvelodd, både byene og de tilhørende landsbyer. 
06O	16	10		62760	Men de drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser; kana'anittene blev boende blandt Efra'ims barn, som de gjør den dag idag, men blev arbeidspliktige træler. 
06O	17	1		62770	Så fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann. 
06O	17	2		62780	Manasses andre* barn fikk og arvelodd efter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, efter sine ætter. / {* 4MO 26, 29 fg.} 
06O	17	3		62790	Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre; og dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa. 
06O	17	4		62800	De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt våre brødre. Så fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars brødre. 
06O	17	5		62810	Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead- og Basan-landet på hin side* Jordan. / {* østenfor.} 
06O	17	6		62820	For Manasses døtre fikk arv midt iblandt hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre* barn fått. / {* JOS 13, 29 fg. 17, 1.} 
06O	17	7		62830	Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; så tok grensen til høire til En-Tappuah-bygden. 
06O	17	8		62840	Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra'ims barn. 
06O	17	9		62850	Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sønnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra'im, enda de lå mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet. 
06O	17	10		62860	Alt som lå sønnenfor, tilfalt Efra'im, og det som lå nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord støtte de op til Aser og i øst til Issakar. 
06O	17	11		62870	I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer og Jibleam med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta'anak med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høidedrag. 
06O	17	12		62880	Men Manasses barn maktet ikke å innta disse byer, og det lyktes kana'anittene å bli boende der i landet. 
06O	17	13		62890	Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort. 
06O	17	14		62900	Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig? 
06O	17	15		62910	Da sa Josva til dem: Er du så stort et folk, så gå op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa'ittenes land, siden Efra'ims fjellbygd er for trang for dig. 
06O	17	16		62920	Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana'anittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer, og de som bor i Jisre'els dal. 
06O	17	17		62930	Da sa Josva til Josefs hus, til Efra'im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare én lodd, 
06O	17	18		62940	men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana'anittene, om de enn har jernvogner og er sterke. 
06O	18	1		62950	Og hele Israels barns menighet samlet sig i Silo og reiste der sammenkomstens telt; og landet lå undertvunget foran dem. 
06O	18	2		62960	Men det var ennu syv stammer tilbake blandt Israels barn som ikke hadde delt sin arv. 
06O	18	3		62970	Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil I ennu dryge før I drar avsted og inntar det land Herren, eders fedres Gud, har gitt eder? 
06O	18	4		62980	Kom nu med tre menn for hver stamme! Så vil jeg sende dem ut, og de skal gjøre sig rede og gå igjennem landet og skrive op det de ser, for utskiftningens skyld, og så komme tilbake til mig. 
06O	18	5		62990	Del det så mellem eder i syv deler! Juda skal bli i sitt land mot syd, og Josefs hus skal bli i sitt land mot nord. 
06O	18	6		63000	Og I skal skrive op alt det som er i landet, i syv deler, og komme hit til mig med det I har skrevet; så vil jeg kaste lodd for eder her, for Herrens, vår Guds åsyn. 
06O	18	7		63010	For levittene får ingen del blandt eder, men Herrens prestedømme er deres arv; og Gad og Ruben og den halve Manasse stamme har fått sin arv på østsiden av Jordan - den arv som Moses, Herrens tjener, gav dem. 
06O	18	8		63020	Så gjorde mennene sig rede og gikk; og da de drog avsted, bød Josva dem å skrive op alt det de så i landet; han sa: Gå avsted og dra omkring i landet og skriv op alt det I ser der, og kom så tilbake til mig! Så vil jeg kaste lodd for eder for Herrens åsyn her i Silo. 
06O	18	9		63030	Så gikk da mennene avsted og drog gjennem landet og skrev op det de så der, by for by, i en bok i syv deler; derefter kom de tilbake til Josva i leiren ved Silo. 
06O	18	10		63040	Og Josva kastet lodd for dem i Silo for Herrens åsyn; der skiftet Josva landet mellem Israels barn efter deres ættegrener. 
06O	18	11		63050	Først kom loddet ut for Benjamins barns stamme efter deres ætter; og det land som blev deres lodd, kom til å ligge mellem Judas barn og Josefs barn. 
06O	18	12		63060	Og deres grense på nordsiden gikk ut fra Jordan og drog sig opover til fjellryggen i nord for Jeriko og derefter vestover op i fjellet og frem til ørkenen ved Bet-Aven. 
06O	18	13		63070	Derfra gikk grensen over til Luz, til fjellryggen i syd for Luz, det er Betel; og så gikk grensen ned til Atrot-Addar over det fjell som ligger sønnenfor Nedre-Bet-Horon. 
06O	18	14		63080	Så gjorde grensen en sving og bøide sig på vestsiden mot syd fra det fjell som ligger rett i syd for Bet-Horon, og den endte ved Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhørte Judas barn. Dette var vestsiden. 
06O	18	15		63090	På sydsiden gikk grensen fra enden av Kirjat-Jearim - der var det grensen begynte i vest - og frem til Neftoah-vannets kilde. 
06O	18	16		63100	Så gikk grensen ned til enden av det fjell som ligger midt imot Hinnoms sønns dal, nordenfor Refa'im-dalen, og så ned i Hinnoms dal, i syd for jebusittenes fjellrygg, og derefter ned til En-Rogel. 
06O	18	17		63110	Så svinget den mot nord og gikk frem til En-Semes og videre til Gelilot, som ligger midt imot Adummim-skaret, og så ned til den sten som har navn efter Bohan, Rubens sønn. 
06O	18	18		63120	Der tok den over til den fjellrygg som ligger rett i nord for Ha'araba, og gikk derefter ned til Ha'araba. 
06O	18	19		63130	Så tok grensen over til nordsiden av fjellryggen ved Bet-Hogla og endte ved den nordlige bukt av Salthavet, ved Jordans sydende. Dette var sydgrensen. 
06O	18	20		63140	På østsiden var Jordan grensen. Dette var Benjamins barns arvelodd med dens grenser rundt omkring, efter deres ætter. 
06O	18	21		63150	Og de byer som tilfalt Benjamins barns stamme efter deres ætter, var: Jeriko og Bet-Hogla og Emek-Kesis 
06O	18	22		63160	og Bet-Ha'araba og Semara'im og Betel 
06O	18	23		63170	og Ha'avvim og Happara og Ofra 
06O	18	24		63180	og Kefar-Ha'ammoni og Haofni og Geba - tolv byer med tilhørende landsbyer; 
06O	18	25		63190	Gibeon og Rama og Be'erot 
06O	18	26		63200	og Mispe og Hakkefira og Hammosa 
06O	18	27		63210	og Rekem og Jirpe'el og Tarala 
06O	18	28		63220	og Sela, Haelef og Jebus, det er Jerusalem, Gibat, Kirjat - fjorten byer med tilhørende landsbyer. Dette var Benjamins barns arvelodd efter deres ætter. 
06O	19	1		63230	Det annet lodd kom ut for Simeon, for Simeons barns stamme efter deres ætter; den arvelodd de fikk, lå inne i Judas barns arvelodd. 
06O	19	2		63240	Til deres arvelodd hørte: Be'er-seba og Seba og Molada 
06O	19	3		63250	og Hasar-Sual og Bala og Esem 
06O	19	4		63260	og Eltolad og Betul og Horma 
06O	19	5		63270	og Siklag og Bet-Hammarkabot og Hasar-Susa 
06O	19	6		63280	og Bet-Lebaot og Saruhen - tretten byer med tilhørende landsbyer; 
06O	19	7		63290	A'in, Rimmon og Eter og Asan - fire byer med tilhørende landsbyer, 
06O	19	8		63300	og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer inntil Ba'alat-Be'er, Rama i sydlandet. Dette var den arvelodd som Simeons barns stamme fikk efter sine ætter. 
06O	19	9		63310	Av den del som blev tilmålt Judas barn, fikk Simeons barn sin arvelodd, for Judas barns del var for stor for dem; derfor fikk Simeons barn sin arvelodd inne i deres arvelodd. 
06O	19	10		63320	Det tredje lodd kom ut for Sebulons barn efter deres ætter; grensen for deres arvelodd gikk til Sarid. 
06O	19	11		63330	Deres grense gikk i vest op til Marala, støtte til Dabbeset og nådde den bekk som løper østenfor Jokneam. 
06O	19	12		63340	Mot øst, mot solens opgang, bøide den sig fra Sarid bort til Kislot-Tabors enemerker og gikk frem til Haddaberat og op til Jafia. 
06O	19	13		63350	Derfra gikk den mot øst, mot solens opgang, over til Gat-Hefer og Et-Kasin, og frem til Rimmon, som strekker sig bort til Hannea. 
06O	19	14		63360	Så svinget grensen omkring dette sted nordover til Hannaton og endte i Jiftah-El-dalen. 
06O	19	15		63370	Dessuten fikk de Kattat og Nahalal og Simron og Jidala og Betlehem, i alt tolv byer med tilhørende landsbyer. 
06O	19	16		63380	Dette var Sebulons barns arvelodd efter deres ætter, disse byer med tilhørende landsbyer. 
06O	19	17		63390	For Issakar kom det fjerde lodd ut, for Issakars barn efter deres ætter. 
06O	19	18		63400	I deres land lå Jisre'ela og Hakkesullot og Sunem 
06O	19	19		63410	og Hafara'im og Sion og Anaharat 
06O	19	20		63420	og Harabbit og Kisjon og Ebes 
06O	19	21		63430	og Remet og En-Gannim og En-Hadda og Bet-Passes; 
06O	19	22		63440	og grensen støtte til Tabor og Sahasuma og Bet-Semes, og den endte ved Jordan - seksten byer med tilhørende landsbyer. 
06O	19	23		63450	Dette var den arvelodd som Issakars barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer. 
06O	19	24		63460	Det femte lodd kom ut for Asers barns stamme efter deres ætter. 
06O	19	25		63470	I deres land lå Helkat og Hali og Beten og Aksaf 
06O	19	26		63480	og Allammelek og Amad og Misal, og grensen støtte mot vest til Karmel og Sihor-Libnat. 
06O	19	27		63490	Så vendte den sig østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk så frem til Kabul i nord. 
06O	19	28		63500	Dessuten fikk de Ebron og Rehob og Hammon og Kana, helt til det store Sidon. 
06O	19	29		63510	Så vendte grensen sig mot Harama og holdt frem til den faste by Tyrus, vendte sig derefter mot Hosa og endte ute ved havet, ikke langt fra Aksib. 
06O	19	30		63520	Dessuten fikk de Umma og Afek og Rehob, i alt to og tyve byer med tilhørende landsbyer. 
06O	19	31		63530	Dette var den arvelodd som Asers barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer. 
06O	19	32		63540	For Naftalis barn kom det sjette lodd ut, for Naftalis barn efter deres ætter. 
06O	19	33		63550	Deres grense gikk fra Helef, fra eken ved Sa'anannim, om Adami-Hannekeb og Jabne'el frem til Lakkum og endte ved Jordan. 
06O	19	34		63560	Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan. 
06O	19	35		63570	Av faste byer var der: Hassiddim, Ser og Hammat, Rakkat og Kinneret 
06O	19	36		63580	og Adama og Harama og Hasor 
06O	19	37		63590	og Kedes og Edre'i og En-Hasor 
06O	19	38		63600	og Jiron og Migdal-El, Horem og Bet-Anat og Bet-Semes, i alt nitten byer med tilhørende landsbyer. 
06O	19	39		63610	Dette var den arvelodd som Naftalis barns stamme fikk efter sine ætter, byene med tilhørende landsbyer. 
06O	19	40		63620	For Dans barns stamme efter deres ætter kom det syvende lodd ut. 
06O	19	41		63630	I det land de fikk til arvelodd, lå Sora og Estaol og Ir-Semes 
06O	19	42		63640	og Sa'alabbin og Ajalon og Jitla 
06O	19	43		63650	og Elon og Timnata og Ekron 
06O	19	44		63660	og Elteke og Gibbeton og Ba'alat 
06O	19	45		63670	og Jehud og Bene-Berak og Gat-Rimmon 
06O	19	46		63680	og Me-Hajarkon og Harakkon med bygdene bortimot Joppe. 
06O	19	47		63690	Men Dans barns land blev for trangt for dem, og Dans barn drog op og førte krig mot Lesem; de inntok det og slo det med sverdets egg og tok det i eie og bodde der, og de kalte Lesem Dan efter sin stamfar Dan. 
06O	19	48		63700	Dette var den arvelodd som Dans barns stamme fikk efter sine ætter, disse byer med tilhørende landsbyer. 
06O	19	49		63710	Så var de da ferdig med å skifte ut landet efter dets grenser. Og Israels barn gav Josva, Nuns sønn, en arvelodd mellem sig; 
06O	19	50		63720	efter Herrens befaling gav de ham den by han bad om, Timnat-Serah på Efra'im-fjellet, og han bygget op byen og bosatte sig der. 
06O	19	51		63730	Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Således var de ferdig med å skifte ut landet. 
06O	20	1		63740	og Herren talte til Josva og sa: 
06O	20	2		63750	Tal til Israels barn og si: Avgi de tilfluktsstæder som jeg talte til eder om ved Moses, 
06O	20	3		63760	så en manndraper som av vanvare, uten å ville det, slår nogen ihjel, kan fly dit; I skal ha dem til tilfluktsstæder for manndraperen, når han flyr for blodhevneren. 
06O	20	4		63770	Han skal fly til en av disse byer og stille sig ved inngangen til byens port og legge sin sak frem for de eldste i byen; så skal de ta ham inn til sig i byen og gi ham et sted hos sig hvor han kan bo. 
06O	20	5		63780	Og når blodhevneren forfølger ham, da skal de ikke overgi manndraperen i hans hånd, fordi han slo sin næste ihjel av vanvare og uten før å ha båret hat til ham. 
06O	20	6		63790	Og han skal bli boende der i byen, til han har stått til doms for menigheten, og til den yppersteprest som da lever, er død; derefter kan manndraperen vende tilbake til sin by og sitt hus, til den by som han rømte fra. 
06O	20	7		63800	Så helliget de Kedes i Galilea i Naftali-fjellene og Sikem i Efra'im-fjellene og Kirjat-Arba, det er Hebron, i Juda-fjellene. 
06O	20	8		63810	Og på østsiden av Jordan, som flyter forbi Jeriko, avgav de: av Rubens stamme Beser i ørkenen, på sletten, og av Gads stamme Ramot i Gilead og av Manasse stamme Galon i Basan. 
06O	20	9		63820	Dette var de byer som blev fastsatt til tilfluktsstæder for alle Israels barn og for de fremmede som opholder sig blandt dem, så hver den som av vanvare slår nogen ihjel, kan fly dit og ikke skal dø for blodhevnerens hånd, før han er blitt stilt frem for menigheten. 
06O	21	1		63830	Overhodene for levittenes familier trådte frem for Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og for familie-overhodene i Israels barns stammer 
06O	21	2		63840	og talte til dem i Silo i Kana'ans land og sa: Herren bød ved Moses at der skulde gis oss byer å bo i med jordet omkring for vårt fe. 
06O	21	3		63850	Da gav Israels barn efter Herrens befaling av sine arvelodder levittene disse byer med tilhørende jorder: 
06O	21	4		63860	Først kom loddet ut for kahatittenes ætter, og blandt disse levitter fikk Arons, prestens, sønner ved loddkastingen tretten byer av Juda stamme og av simeonittenes stamme og av Benjamins stamme, 
06O	21	5		63870	og de andre Kahats barn fikk ved loddkastingen ti byer av Efra'ims stammes ætter og av Dans stamme og av den halve Manasse stamme. 
06O	21	6		63880	Gersons barn fikk ved loddkastingen tretten byer av Issakars stammes ætter og av Asers stamme og av Naftali stamme og av den halve Manasse stamme i Basan. 
06O	21	7		63890	Meraris barn fikk efter sine ætter tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme. 
06O	21	8		63900	Disse byer med tilhørende jorder gav Israels barn levittene ved loddkasting, således som Herren hadde befalt ved Moses. 
06O	21	9		63910	Av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme avgav de de byer som nu skal nevnes: 
06O	21	10		63920	Arons sønner av kahatittenes ætter, de av Levis barn som loddet først kom ut for, 
06O	21	11		63930	fikk Arbas, anakittenes stamfars by, det er Hebron, i Juda-fjellene med tilhørende jorder rundt omkring; 
06O	21	12		63940	men byens mark og dens landsbyer gav de Kaleb, Jefunnes sønn, til eiendom. 
06O	21	13		63950	Arons, prestens, sønner fikk både Hebron, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder og Libna med jorder 
06O	21	14		63960	og Jattir med jorder og Estemoa med jorder 
06O	21	15		63970	og Holon med jorder og Debir med jorder 
06O	21	16		63980	og A'in med jorder og Jutta med jorder og Bet-Semes med jorder - ni byer av disse to stammer; 
06O	21	17		63990	og av Benjamins stamme: Gibeon med jorder, Geba med jorder, 
06O	21	18		64000	Anatot med jorder og Almon med jorder - fire byer. 
06O	21	19		64010	Således fikk Arons sønner, prestene, i alt tretten byer med tilhørende jorder. 
06O	21	20		64020	Og Kahats barns ætter av levittene - de andre av Kahats barn - fikk av Efra'ims stamme disse byer, som utgjorde deres lodd: 
06O	21	21		64030	De fikk Sikem, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder i Efra'im-fjellene og Geser med jorder 
06O	21	22		64040	og Kibsa'im med jorder og Bet-Horon med jorder - fire byer; 
06O	21	23		64050	og av Dans stamme: Elteke med jorder, Gibbeton med jorder, 
06O	21	24		64060	Ajalon med jorder, Gat-Rimmon med jorder - fire byer; 
06O	21	25		64070	og av den halve Manasse stamme: Ta'anak med jorder og Gat-Rimmon med jorder - to byer. 
06O	21	26		64080	Det var i alt ti byer med tilhørende jorder som de andre kahatitters ætter fikk. 
06O	21	27		64090	Og Gersons barn av levittenes ætter fikk av den halve Manasse stamme Galon i Basan, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Be'estera med jorder - to byer; 
06O	21	28		64100	og av Issakars stamme: Kisjon med jorder, Daberat med jorder. 
06O	21	29		64110	Jarmut med jorder, En-Gannim med jorder - fire byer; 
06O	21	30		64120	og av Asers stamme: Misal med jorder, Abdon med jorder, 
06O	21	31		64130	Helkat med jorder og Rehob med jorder - fire byer; 
06O	21	32		64140	og av Naftali stamme: Kedes i Galilea, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Hammot-Dor med jorder og Kartan med jorder - tre byer. 
06O	21	33		64150	Gersonittenes byer efter deres ætter utgjorde således i alt tretten byer med tilhørende jorder. 
06O	21	34		64160	Og Meraris barns ætter, resten av levittene, fikk av Sebulons stamme: Jokneam med jorder, Karta med jorder, 
06O	21	35		64170	Dimna med jorder, Nahalal med jorder - fire byer; 
06O	21	36		64180	og av Rubens stamme: Beser med jorder og Jahsa med jorder, 
06O	21	37		64190	Kedemot med jorder og Mefa'at med jorder - fire byer; 
06O	21	38		64200	og av Gads stamme: Ramot i Gilead, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Mahana'im med jorder, 
06O	21	39		64210	Hesbon med jorder, Jaser med jorder - i alt fire byer. 
06O	21	40		64220	De byer som Meraris barn, resten av levittenes ætter, fikk som sin lodd efter sine ætter, var i alt tolv byer. 
06O	21	41		64230	I alt utgjorde levittenes byer i Israels barns eiendomsland åtte og firti byer med tilhørende jorder. 
06O	21	42		64240	Disse byer hadde hver for sig sine jorder rundt omkring sig; så var det med alle disse byer. 
06O	21	43		64250	Således gav Herren Israel hele det land han hadde svoret å ville gi deres fedre; og de inntok det og bosatte sig der. 
06O	21	44		64260	Og Herren lot dem ha ro på alle kanter, aldeles som han hadde tilsvoret deres fedre; og ingen av alle deres fiender kunde holde stand imot dem; alle deres fiender gav Herren i deres hånd. 
06O	21	45		64270	Ikke ett ord blev til intet av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus; det blev opfylt alt sammen. 
06O	22	1		64280	Da kalte Josva til sig rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme 
06O	22	2		64290	og sa til dem: I har holdt alt det Moses, Herrens tjener, bød eder, og I har vært lydige mot mig i alt det jeg har befalt eder; 
06O	22	3		64300	I har ikke sviktet eders brødre i denne lange tid, like til denne dag, men I har tatt vare på alt det Herren eders Gud har befalt eder å vareta. 
06O	22	4		64310	Og nu har Herren eders Gud gitt eders brødre ro, således som han hadde tilsagt dem; så vend nu om og dra til eders telt, til eders eget land, det som Moses, Herrens tjener, gav eder på hin side Jordan. 
06O	22	5		64320	Men gi nøie akt på å holde det bud og den lov Moses, Herrens tjener, gav eder, å elske Herren eders Gud og å vandre på alle hans veier og holde hans bud og holde fast ved ham og tjene ham av alt eders hjerte og av all eders sjel. 
06O	22	6		64330	Så velsignet Josva dem og lot dem fare, og de drog til sine telt. 
06O	22	7		64340	Den ene halvdel av Manasse stamme hadde Moses gitt deres arvelodd i Basan, og den andre halvdel hadde Josva gitt arvelodd sammen med deres brødre på den andre side av Jordan - på vestsiden. Da Josva nu lot dem fare til sine telt, velsignet han dem også 
06O	22	8		64350	og sa til dem: Vend nu tilbake til eders telt med eders store rikdommer, med store mengder av fe, med sølv og gull og kobber og jern og med klær i stor mengde! Del med eders brødre det hærfang I har tatt fra eders fiender! 
06O	22	9		64360	Så vendte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme tilbake; de skiltes fra Israels barn og brøt op fra Silo, som ligger i Kana'ans land, for å dra til Gilead, sitt eget land, hvor de hadde fått sin eiendom efter den befaling Herren hadde gitt ved Moses. 
06O	22	10		64370	Og da de kom til landet ved Jordan, den del derav som hører til Kana'ans land, bygget Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme et alter der ved Jordan, et stort alter, som såes lang vei. 
06O	22	11		64380	Da hørte Israels barn at folk sa: Se, Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme har bygget et alter lengst fremme i Kana'ans land, i landet ved Jordan, midt imot Israels barn. 
06O	22	12		64390	Og da Israels barn hørte dette, samlet hele Israels barns menighet sig i Silo for å dra op til strid mot dem. 
06O	22	13		64400	Og Israel sendte Pinehas, presten Eleasars sønn, til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land 
06O	22	14		64410	og sammen med ham ti høvdinger, én familiehøvding for hver av Israels stammer, og hver av dem var overhode for sin familie blandt Israels tusener. 
06O	22	15		64420	Og da de kom til Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme i Gileads land, talte de til dem og sa: 
06O	22	16		64430	Således sier hele Herrens menighet: Hvad er dette for en troløshet I har gjort mot Israels Gud, at I idag har vendt eder bort fra Herren og bygget eder et alter - at I idag har satt eder op mot Herren? 
06O	22	17		64440	Var det ikke nok med den misgjerning vi gjorde da vi holdt oss til Peor, en misgjerning som vi like til den dag idag ikke har renset oss fra, og for hvis skyld hjemsøkelsen kom over Herrens menighet? 
06O	22	18		64450	Og I vender eder idag bort fra Herren! Sannelig, setter I eder idag op mot Herren, så vil han imorgen la sin vrede bryte løs mot hele Israels menighet. 
06O	22	19		64460	Og synes I eders eiendomsland er urent, så kom bare over til Herrens eiendomsland, der hvor Herrens tabernakel står, og få eder eiendom midt iblandt oss, men sett eder ikke op mot Herren og sett eder ikke op mot oss ved å bygge eder et alter foruten Herrens, vår Guds alter! 
06O	22	20		64470	Bar ikke Akan, Serahs sønn, sig troløst at med det bannlyste gods? Og det kom vrede over hele Israels menighet, og han var ikke den eneste som omkom for hans misgjernings skyld. 
06O	22	21		64480	Da svarte Rubens barn og Gads barn og den halve Manasse stamme og sa til høvdingene for Israels tusener: 
06O	22	22		64490	Gud, Gud Herren, ja, Gud, Gud Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Sannelig, det var ikke i tross eller i troløshet mot Herren - da frelse du oss ikke idag! - 
06O	22	23		64500	at vi bygget oss et alter, som om vi vilde vende oss bort fra Herren; og sannelig, ikke for å ofre brennoffer og matoffer på det, og sannelig, ikke for å frembære takkoffer på det - da straffe Herren selv oss! - 
06O	22	24		64510	men sannelig, vi gjorde det av frykt for hvad som kunde hende, for vi tenkte at eders barn engang kunde komme til å si til våre barn: Hvad har I å gjøre med Herren, Israels Gud? 
06O	22	25		64520	Herren har jo satt Jordan til grense mellem oss og eder, Rubens barn og Gads barn; I har ingen del i Herren. Således kunde eders barn få våre barn til å holde op med å frykte Herren. 
06O	22	26		64530	Derfor sa vi: La oss ta oss fore å bygge et alter, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, 
06O	22	27		64540	men det skal være et vidne mellem oss og eder og mellem våre efterkommere om at vi vil tjene Herren for hans åsyn med våre brennoffer og slaktoffer og takkoffer, forat ikke eders barn engang skal si til våre barn: I har ingen del i Herren. 
06O	22	28		64550	Og vi sa: Hvis de engang skulde si noget sådant til oss og våre efterkommere, da vil vi svare: Se på den efterligning av Herrens alter som våre fedre gjorde, ikke til brennoffer eller til slaktoffer, men til et vidne mellem oss og eder! 
06O	22	29		64560	Det være langt fra oss å sette oss op mot Herren og idag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer eller matoffer eller slaktoffer foruten Herrens, vår Guds alter, som står foran hans tabernakel. 
06O	22	30		64570	Da Pinehas, presten, og menighetens høvdinger og overhodene for Israels tusener, som var med ham, hørte de ord som Rubens barn og Gads barn og Manasses barn talte, syntes de godt om det. 
06O	22	31		64580	Og Pinehas, presten Eleasars sønn, sa til Rubens barn og Gads barn og Manasses barn: Idag skjønner vi at Herren er midt iblandt oss, siden I ikke har gjort denne troløshet mot Herren; dermed har I frelst Israels barn av Herrens hånd. 
06O	22	32		64590	Så skiltes Pinehas, presten Eleasars sønn, og høvdingene fra Rubens barn og Gads barn i Gileads land og vendte om til Kana'ans land, til Israels barn, og kom tilbake med svar til dem. 
06O	22	33		64600	Og Israels barn syntes godt om svaret; de lovet Gud og tenkte ikke mere på å dra op til strid mot dem og ødelegge det land hvor Rubens barn og Gads barn bodde. 
06O	22	34		64610	Og Rubens barn og Gads barn gav alteret navn og sa: Et vidne er det mellem oss om at Herren er Gud. 
06O	23	1		64620	Da det nu var gått en lang tid, efterat Herren hadde gitt Israel ro for alle dets fiender rundt om, og Josva var blitt gammel og kommet langt ut i årene, 
06O	23	2		64630	da kalte Josva til sig hele Israel, dets eldste, dets høvdinger, dets dommere og dets tilsynsmenn, og sa til dem: Nu er jeg blitt gammel og kommet langt ut i årene, 
06O	23	3		64640	og I har sett alt hvad Herren eders Gud har gjort med alle disse folk som han drev ut for eder; for det var Herren eders Gud som stred for eder. 
06O	23	4		64650	Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likeså alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest. 
06O	23	5		64660	Og Herren eders Gud skal selv støte dem ut og drive dem bort for eder, og I skal ta deres land i eie, således som Herren eders Gud har sagt til eder. 
06O	23	6		64670	Så vær nu faste i å holde og gjøre alt det som er skrevet i Mose lovbok, så I ikke viker derfra hverken til høire eller til venstre, 
06O	23	7		64680	og ikke gir eder i lag med disse folk, de som ennu er tilbake hos eder. Deres guders navn skal I ikke nevne og ikke la nogen sverge ved dem og ikke dyrke dem og ikke tilbede dem, 
06O	23	8		64690	men Herren eders Gud skal I holde fast ved, således som I har gjort til denne dag. 
06O	23	9		64700	Derfor har Herren drevet store og sterke folk bort for eder, og ingen har holdt stand mot eder til denne dag. 
06O	23	10		64710	Én mann av eder drev tusen på flukt; for det var Herren eders Gud som stred for eder, således som han hadde sagt til eder. 
06O	23	11		64720	Ta eder da nøie i vare, så sant I har eders liv kjært, og elsk Herren eders Gud! 
06O	23	12		64730	For dersom I vender eder bort fra ham og holder eder til disse folk, de av dem som ennu er tilbake hos eder, og inngår svogerskap med dem og gir eder i lag med dem, og de med eder, 
06O	23	13		64740	da skal I vite for visst at Herren eders Gud ikke mere vil drive disse folk bort for eder, men de skal bli til en snare og en felle for eder og til en svepe for eders rygg og til torner i eders øine, inntil I er utryddet av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder. 
06O	23	14		64750	Se, jeg går nu all jordens vei; så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord Herren eders Gud har talt over eder; de er alle sammen opfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet. 
06O	23	15		64760	Men likesom alle de gode ord Herren eders Gud har talt til eder, er opfylt på eder, således skal Herren la alle de onde ord opfylles på eder, inntil han har utryddet eder av dette gode land som Herren eders Gud har gitt eder. 
06O	23	16		64770	Når I bryter Herrens, eders Guds pakt, som han oprettet med eder, og gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, da skal Herrens vrede optendes mot eder, og I skal snarlig bli utryddet av det gode land han har gitt eder. 
06O	24	1		64780	Og Josva samlet alle Israels stammer i Sikem; og han kalte til sig Israels eldste og dets høvdinger og dets dommere og dets tilsynsmenn, og de trådte frem for Guds åsyn. 
06O	24	2		64790	Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: På hinside elven bodde fordum eders fedre, blandt dem Tarah, Abrahams og Nakors far, og de dyrket fremmede guder. 
06O	24	3		64800	Og jeg tok eders far Abraham fra hin side elven og lot ham vandre om i hele Kana'ans land; og jeg gjorde hans ætt tallrik og gav ham Isak. 
06O	24	4		64810	Og Isak gav jeg Jakob og Esau, og jeg gav Esau Se'ir-fjellene til eie; men Jakob og hans barn drog ned til Egypten. 
06O	24	5		64820	Siden sendte jeg Moses og Aron, og jeg slo Egypten med plager, således som I vet jeg gjorde der; og derefter førte jeg eder ut. 
06O	24	6		64830	Da jeg nu førte eders fedre ut av Egypten, kom I til havet; men egypterne forfulgte eders fedre med vogner og hestfolk til det Røde Hav. 
06O	24	7		64840	Da ropte de til Herren, og han satte et mørke mellem eder og egypterne og lot havet slå sammen over dem, så det skjulte dem; med egne øine så I hvad jeg gjorde i Egypten. Siden bodde I en lang tid i ørkenen. 
06O	24	8		64850	Så førte jeg eder inn i amorittenes land, de som bodde på hin side Jordan; de førte krig mot eder, men jeg gav dem i eders hånd, så I tok deres land i eie, og jeg utryddet dem for eder. 
06O	24	9		64860	Da stod Balak, Sippors sønn, Moabs konge, op og stred mot Israel; og han sendte bud efter Bileam, Beors sønn, forat han skulde forbanne eder. 
06O	24	10		64870	Men jeg vilde ikke høre på Bileam, og han måtte velsigne eder, og jeg frelste eder av hans hånd. 
06O	24	11		64880	Så gikk I over Jordan og kom til Jeriko, og innbyggerne i Jeriko stred mot eder, likeså amorittene og ferisittene og kana'anittene og hetittene og girgasittene, hevittene og jebusittene. Og jeg gav dem i eders hånd. 
06O	24	12		64890	Og jeg sendte hvepser foran eder, og de drev dem ut for eder likesom også begge amoritter-kongene; det var ikke med ditt sverd og ikke ned din bue de blev drevet ut. 
06O	24	13		64900	Og jeg gav eder et land som du ikke har hatt møie med, og byer som I ikke har bygget, og I bosatte eder i dem; I eter av vingårder og oljetrær som I ikke har plantet. 
06O	24	14		64910	Så frykt nu Herren og tjen ham i opriktighet og troskap, og skill eder av med de guder som eders fedre dyrket på hin side elven og i Egypten og tjen Herren! 
06O	24	15		64920	Men synes I ikke om å tjene Herren, så velg idag hvem I vil tjene, enten de guder eders fedre dyrket på hin side elven, eller amorittenes guder, i hvis land I bor! Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren. 
06O	24	16		64930	Da svarte folket og sa: Det være langt fra oss å forlate Herren for å dyrke fremmede guder! 
06O	24	17		64940	For Herren vår Gud han var det som førte oss og våre fedre op av Egyptens land, av trælehuset, og som gjorde disse store tegn for våre øine og voktet oss på hele den vei vi gikk, og blandt alle de folk hvis land vi drog igjennem, 
06O	24	18		64950	og Herren drev ut for oss alle disse folk og de amoritter som bodde i landet. Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud. 
06O	24	19		64960	Og Josva sa til folket: I kan ikke tjene Herren, for han er en hellig Gud. En nidkjær Gud er han; han vil ikke bære over med eders overtredelser og synder. 
06O	24	20		64970	Når I forlater Herren og dyrker fremmede guder, da vil han vende sig bort og la det gå eder ille og tilintetgjøre eder, efterat han før har gjort vel mot eder. 
06O	24	21		64980	Men folket sa til Josva: Nei, Herren vil vi tjene. 
06O	24	22		64990	Da sa Josva til folket: Så er I da selv vidner imot eder at I har valgt Herren og vil tjene ham. De sa: Ja, det er vi vidner på! 
06O	24	23		65000	Josva sa: Så skill eder nu av med de fremmede guder som I har hos eder, og bøi eders hjerte til Herren, Israels Gud! 
06O	24	24		65010	Og folket sa til Josva: Herren vår Gud vil vi tjene, og hans ord vil vi lyde. 
06O	24	25		65020	Den dag gjorde Josva en pakt med folket i Sikem og satte lov og rett for dem. 
06O	24	26		65030	Og Josva skrev op disse ord i Guds lovbok; og han tok en stor sten og reiste den der under den ek som stod ved Herrens helligdom. 
06O	24	27		65040	Og Josva sa til hele folket: Se, denne sten skal være et vidne mot oss, for den har hørt alle de ord som Herren har talt med oss; og den skal være et vidne mot eder, forat I ikke skal fornekte eders Gud. 
06O	24	28		65050	Så lot Josva folket fare, hver til sin arvelodd. 
06O	24	29		65060	Nogen tid efter dette døde Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, hundre og ti år gammel. 
06O	24	30		65070	Og de begravde ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Serah, som ligger i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet. 
06O	24	31		65080	Og Israel tjente Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva, og som kjente til alle de gjerninger som Herren hadde gjort for Israel. 
06O	24	32		65090	Og Josefs ben, som Israels barn hadde ført op fra Egypten, begravde de ved Sikem på det jordstykke som Jakob hadde kjøpt av Hemors, Sikems fars sønner for hundre kesitter; og Josefs barn fikk det til arvedel. 
06O	24	33		65100	Og Eleasar, Arons sønn, døde, og de begravde ham på den haug som hans sønn Pinehas hadde fått i Efra'im-fjellene. 
07O	1	1		65110	Efter Josvas død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra op mot kana'anittene og stride mot dem? 
07O	1	2		65120	Og Herren sa: Juda skal dra op; jeg har gitt landet i hans hånd. 
07O	1	3		65130	Da sa Juda til sin bror Simeon: Dra op med mig til min lodd og la oss stride mot kana'anittene! Så skal jeg og dra med dig til din lodd. Og Simeon drog med ham. 
07O	1	4		65140	Så drog Juda op, og Herren gav kana'anittene og ferisittene i deres hånd; de slo dem i Besek, ti tusen mann. 
07O	1	5		65150	I Besek traff de på Adoni-Besek og stred mot ham; de slo kana'anittene og ferisittene, 
07O	1	6		65160	men Adoni-Besek flyktet, og de forfulgte ham og grep ham og avhugg hans tommelfingrer og tommeltær. 
07O	1	7		65170	Da sa Adoni-Besek: Sytti konger med avhugne tommelfingrer og tommeltær sanket smuler under mitt bord; som jeg gjorde, har Gud gjort mot mig igjen. Og de førte ham til Jerusalem, og der døde han. 
07O	1	8		65180	Og Judas barn stred mot Jerusalem og inntok det og slo det med sverdets egg, og de satte ild på byen. 
07O	1	9		65190	Siden drog Judas barn ned for å krige mot de kana'anitter som bodde i fjellbygdene og i sydlandet og i lavlandet. 
07O	1	10		65200	Og Juda drog imot de kana'anitter som bodde i Hebron - Hebrons navn var før Kirjat-Arba - og de slo Sesai og Akiman og Talmai. 
07O	1	11		65210	Derfra drog han mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer. 
07O	1	12		65220	Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru. 
07O	1	13		65230	Og kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru. 
07O	1	14		65240	Og da hun kom (til sin manns hus), egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du? 
07O	1	15		65250	Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, gi mig nu vannkilder! Så gav Kaleb henne de øvre og de nedre kilder. 
07O	1	16		65260	Efterkommerne av kenitten, Moses' svoger, drog med Judas barn fra Palmestaden* op til Juda ørken, som ligger sønnenfor Arad; og de kom og bosatte sig blandt folket der. / {* 5MO 34, 3.} 
07O	1	17		65270	Siden drog Juda ut med sin bror Simeon, og de slo de kana'anitter som bodde i Sefat; de slo byen med bann; derfor kalte de den Horma. 
07O	1	18		65280	Og Juda inntok Gasa med tilhørende bygder og Askalon med tilhørende bygder og Ekron med tilhørende bygder. 
07O	1	19		65290	Og Herren var med Juda, så han tok fjellbygdene i eie; men han var ikke i stand til å drive bort innbyggerne i dalen, for de hadde jernvogner. 
07O	1	20		65300	Og de gav Hebron til Kaleb, således som Moses hadde sagt, og han drev de tre Anaks sønner bort derfra. 
07O	1	21		65310	Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, fikk Benjamins barn ikke drevet bort, og jebusittene blev boende sammen med Benjamins barn i Jerusalem og har bodd der til denne dag. 
07O	1	22		65320	Josefs barn drog også ut; de gikk imot Betel, og Herren var med dem. 
07O	1	23		65330	Og Josefs barn sendte speidere til Betel - byen hette før Luz - 
07O	1	24		65340	og speiderne fikk se en mann som gikk ut av byen, og de sa til ham: Vis oss hvor vi kan komme inn i byen! Så vil vi vise barmhjertighet mot dig. 
07O	1	25		65350	Og han viste dem hvor de kunde komme inn i byen, og de slo byen med sverdets egg; men mannen og hele hans slekt lot de gå. 
07O	1	26		65360	Og mannen drog til hetittenes land, og han bygget en by og kalte den Luz; det navn har den hatt til denne dag. 
07O	1	27		65370	Men Manasse drev ikke bort innbyggerne i Bet-Sean med tilhørende småbyer eller i Ta'anak med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Jibleam med tilhørende småbyer eller innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer; og det lyktes kana'anittene å bli boende der i landet. 
07O	1	28		65380	Men da Israel blev sterkt, gjorde de kana'anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort. 
07O	1	29		65390	Og Efra'im drev ikke bort de kana'anitter som bodde i Geser, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem i Geser. 
07O	1	30		65400	Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem og blev arbeidspliktige. 
07O	1	31		65410	Aser drev ikke bort innbyggerne i Akko og innbyggerne i Sidon og Ahlab og Aksib og Helba og Afik og Rehob, 
07O	1	32		65420	men aserittene bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet; de drev dem ikke bort. 
07O	1	33		65430	Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Semes og innbyggerne i Bet-Anat, men bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet, og innbyggerne i Bet-Semes og Bet-Anat blev arbeidspliktige under dem. 
07O	1	34		65440	Og amorittene trengte Dans barn op i fjellene; de lot dem ikke få komme ned i dalen. 
07O	1	35		65450	Det lyktes amorittene å bli boende i Har-Heres, i Ajalon og i Sa'albim; men Josefs barns hånd lå tungt på dem, og de blev arbeidspliktige. 
07O	1	36		65460	Amorittenes grense gikk fra Akrabbim-skaret, fra Hassela og opefter. 
07O	2	1		65470	Og Herrens engel kom fra Gilgal op til Bokim. Og han sa: Jeg hentet eder op fra Egypten og førte eder til det land jeg tilsvor eders fedre, og sa: Aldri i evighet vil jeg bryte min pakt med eder; 
07O	2	2		65480	men I skal ikke gjøre pakt med dette lands innbyggere; deres altere skal I rive ned. Men I hørte ikke på mine ord; hvad har I gjort! 
07O	2	3		65490	Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for eder, men de skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder. 
07O	2	4		65500	Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit. 
07O	2	5		65510	Derfor kalte de dette sted Bokim*, og de ofret der til Herren. / {* de gråtende.} 
07O	2	6		65520	Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn hadde draget hver til sin arv for å ta landet i eie, 
07O	2	7		65530	tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel. 
07O	2	8		65540	Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel, 
07O	2	9		65550	og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet, 
07O	2	10		65560	og da hele denne slekt var samlet til sine fedre, og det efter dem var vokset op en annen slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de gjerninger han hadde gjort for Israel, 
07O	2	11		65570	da gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene*. / {* hedningenes avguder.} 
07O	2	12		65580	De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem, og de tilbad dem og vakte Herrens harme. 
07O	2	13		65590	De forlot Herren og dyrket Ba'al og Astarte-billedene. 
07O	2	14		65600	Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i røveres hånd, som plyndret dem; han solgte dem i deres fienders hånd, de som bodde rundt omkring dem, og de kunde ikke mere stå sig mot sine fiender. 
07O	2	15		65610	Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem, så det gikk dem ille, således som Herren hadde sagt dem, og som Herren hadde svoret, og deres trengsel var stor. 
07O	2	16		65620	Da opreiste Herren dommere, og de frelste dem av røvernes hånd. 
07O	2	17		65630	Men heller ikke mot sine dommere var de lydige; de holdt sig med andre guder og tilbad dem; de vek snart av fra den vei deres fedre hadde vandret i lydighet mot Herrens bud, og gjorde ikke som de. 
07O	2	18		65640	Og når Herren opreiste dem dommere, så var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde; for Herren ynkedes over dem når de sukket for deres skyld som plaget og undertrykte dem. 
07O	2	19		65650	Men når så dommeren døde, falt de igjen tilbake og fór verre frem enn sine fedre: De fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem; de avstod ikke fra nogen av sine gjerninger eller fra sin gjenstridige ferd. 
07O	2	20		65660	Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han sa: Fordi dette folk har brutt min pakt, som jeg oprettet med deres fedre, og ikke har hørt på min røst, 
07O	2	21		65670	så vil jeg heller ikke mere drive bort for dem noget av de folk som Josva lot tilbake da han døde. 
07O	2	22		65680	Ved dem skulde Israel prøves, om de vilde ta vare på Herrens vei og vandre på den, som deres fedre gjorde, eller ikke. 
07O	2	23		65690	Så lot da Herren disse folk bli og hastet ikke med å drive dem bort; han gav dem ikke i Josvas hånd. 
07O	3	1		65700	Dette er de folk som Herren lot bli for ved dem å prøve Israel, alle de israelitter som ikke selv hadde vært med i nogen av Kana'anskrigene, 
07O	3	2		65710	bare forat de kommende slekter i Israel skulde få kjennskap til krig og bli oplært deri, alle de som ikke før hadde vært med: 
07O	3	3		65720	Filistrenes fem fyrster og alle kana'anittene og sidonierne og hevittene, som bodde på Libanon-fjellene, fra Ba'al-Hermon-fjellet til der hvor veien går til Hamat. 
07O	3	4		65730	Ved dem var det Israel skulde prøves, så det kunde kjennes om de vilde lyde Herrens bud, som han hadde gitt deres fedre ved Moses. 
07O	3	5		65740	Men da Israels barn nu bodde midt iblandt kana'anittene, hetittene og amorittene og ferisittene og hevittene og jebusittene, 
07O	3	6		65750	tok de deres døtre til hustruer og gav sine døtre til deres sønner og dyrket deres guder. 
07O	3	7		65760	Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine; de glemte Herren sin Gud og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene. 
07O	3	8		65770	Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i Kusan-Risata'ims hånd, som var konge i Mesopotamia; og Israels barn tjente Kusan-Risata'im i åtte år. 
07O	3	9		65780	Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste Israels barn en frelser, og han frelste dem; det var kenisitten Otniel, Kalebs yngre bror. 
07O	3	10		65790	Og Herrens Ånd kom over ham; han blev dommer i Israel og drog ut til strid, og Herren gav Kusan-Risata'im, kongen i Mesopotamia, i hans hånd, så han vant over Kusan-Risata'im. 
07O	3	11		65800	Og landet hadde ro i firti år; da døde Otniel, Kenas' sønn. 
07O	3	12		65810	Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav Eglon, kongen i Moab, makt over Israel, fordi de gjorde det som var ondt i Herrens øine. 
07O	3	13		65820	Han fikk med sig Ammons barn og Amalek og drog ut og slo Israel, og de inntok Palmestaden. 
07O	3	14		65830	Og Israels barn tjente Eglon, kongen i Moab, i atten år. 
07O	3	15		65840	Da ropte Israels barn til Herren, og Herren opreiste dem en frelser, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en kjevhendt mann. Israels barn sendte ham engang med en gave til Eglon, kongen i Moab; 
07O	3	16		65850	da gjorde Ehud sig et tveegget, alenlangt sverd og bandt det om sig under sine klær ved sin høire hofte. 
07O	3	17		65860	Så førte han gaven frem til Eglon, kongen i Moab; men Eglon var en meget fet mann. 
07O	3	18		65870	Og da han hadde gitt gaven fra sig, lot han folkene som hadde båret gaven, dra hjem. 
07O	3	19		65880	Men selv vendte han tilbake fra stenbruddene ved Gilgal og lot si: Jeg har et hemmelig ord til dig, konge! Da sa kongen: Hysj! Så gikk de ut alle de som stod om ham. 
07O	3	20		65890	Og Ehud kom inn til ham, mens han satt alene i sin kjølige sal, og Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til dig. Da reiste han sig op fra sin stol. 
07O	3	21		65900	Men Ehud rakte ut sin venstre hånd og tok sverdet fra sin høire hofte og støtte det i hans buk; 
07O	3	22		65910	og heftet gikk inn efter bladet, og fettet lukket til om bladet, for han drog ikke sverdet ut av hans buk; det gikk ut baktil. 
07O	3	23		65920	Og Ehud gikk ut i buegangen, og han lukket døren til salen hvor han var, og låste den. 
07O	3	24		65930	Og da han var gått ut, kom tjenerne inn, og da de så at døren til salen var låst, sa de: Han har visst et ærend i svalkammeret. 
07O	3	25		65940	Og de ventet meget lenge, men han lukket ikke op døren til salen; da tok de nøklen og lukket op, og se, deres herre lå død på gulvet. 
07O	3	26		65950	Mens de gav sig tid, slapp Ehud bort; han var allerede kommet forbi stenbruddene og kom frem til Se'ira. 
07O	3	27		65960	Da han kom dit, støtte han i basunen på Efra'im-fjellet; og Israels barn drog ned med ham fra fjellene, og han foran dem. 
07O	3	28		65970	Og han sa til dem: Skynd eder efter mig! For Herren har gitt eders fiender, moabittene, i eders hånd. Så drog de ned efter ham, og de satte folk ved vadestedene over Jordan til Moab og lot ingen komme over. 
07O	3	29		65980	Dengang slo de omkring ti tusen mann av Moab, som alle var sterke og djerve menn; ikke én slapp bort. 
07O	3	30		65990	Så blev da Moab på den dag ydmyket under Israels hånd, og landet hadde ro i åtti år. 
07O	3	31		66000	Efter ham kom Samgar, Anats sønn; han slo seks hundre mann av filistrene med en oksedrivers stav; også han frelste Israel. 
07O	4	1		66010	Da Ehud var død, gjorde Israels barn atter det som var ondt i Herrens øine. 
07O	4	2		66020	Og Herren solgte dem i Jabins, Kana'ans konges hånd; han regjerte i Hasor; hans hærfører var Sisera, som bodde i Haroset-Haggojim. 
07O	4	3		66030	Og Israels barn ropte til Herren; for han hadde ni hundre jernvogner, og han trengte Israels barn hårdt i tyve år. 
07O	4	4		66040	Og Debora, en profetinne, Lappidots hustru, dømte Israel på denne tid; 
07O	4	5		66050	hun satt under Deboras palmetre mellem Rama og Betel på Efra'im-fjellet, og Israels barn gikk op til henne forat hun skulde skifte rett mellem dem. 
07O	4	6		66060	Hun sendte bud og kalte til sig Barak, Abinoams sønn, fra Kedes i Naftali og sa til ham: Hør hvad Herren, Israels Gud, har befalt: Gå av sted og dra op på Tabor-fjellet og ta med dig ti tusen mann av Naftalis barn og av Sebulons barn! 
07O	4	7		66070	Og jeg vil dra Sisera, Jabins hærfører, og hans vogner og hans hær bort til dig, til Kison-bekken, og gi ham i din hånd. 
07O	4	8		66080	Da sa Barak til henne: Hvis du går med mig, vil jeg gå; men hvis du ikke går med mig, så går heller ikke jeg. 
07O	4	9		66090	Og hun sa: Gå med dig skal jeg; men æren skal dog ikke bli din på den vei du går, for i en kvinnes hånd skal Herren selge Sisera. Så gjorde Debora sig rede og gikk med Barak til Kedes. 
07O	4	10		66100	Og Barak stevnet Sebulon og Naftali sammen til Kedes, og ti tusen mann drog op efter ham; og Debora gikk med ham. 
07O	4	11		66110	Men kenitten Heber hadde skilt sig fra kenittene, fra Hobabs, Moses' svogers barn; og han flyttet med sine telt like til Sa'ana'im-eken ved Kedes. 
07O	4	12		66120	Da Sisera fikk spurt at Barak, Abinoams sønn, hadde draget op på Tabor-fjellet, 
07O	4	13		66130	stevnet han sammen alle sine vogner, ni hundre jernvogner, og alt det folk som var med ham, at de skulde komme fra Haroset-Haggojim til Kison-bekken. 
07O	4	14		66140	Da sa Debora til Barak: Op! Dette er den dag da Herren har gitt Sisera i din hånd; drar ikke Herren ut foran dig? Så drog Barak ned fra Tabor-fjellet, og ti tusen mann fulgte ham. 
07O	4	15		66150	Da slo Herren Sisera og alle vognene og hele hæren med redsel, så de ikke kunde stå sig for Baraks sverd; og Sisera steg ned av vognen og flyktet til fots. 
07O	4	16		66160	Men Barak forfulgte vognene og hæren til Haroset-Haggojim, og hele Siseras hær falt for sverdets egg; det blev ikke en eneste tilbake. 
07O	4	17		66170	Sisera flyktet til fots til Jaels telt; hun var kenitten Hebers hustru, og der var fred mellem Jabin, kongen i Hasor, og kenitten Hebers hus. 
07O	4	18		66180	Da gikk Jael ut mot Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til mig, frykt ikke! Og han gikk inn i teltet til henne, og hun gjemte ham under teppet. 
07O	4	19		66190	Og han sa til henne: Kjære, gi mig litt vann å drikke! Jeg er tørst. Da åpnet hun melkeflasken og lot ham drikke og dekket ham til. 
07O	4	20		66200	Og han sa til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer nogen og spør dig: Er det nogen her? da si nei! 
07O	4	21		66210	Men Jael, Hebers hustru, tok en teltplugg og gikk sakte inn til ham med en hammer i hånden og slo pluggen gjennem tinningen på ham, så den gikk ned i jorden; for trett som han var, var han falt i tung søvn. Således døde han. 
07O	4	22		66220	Da nu Barak forfulgte Sisera, gikk Jael ut imot ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise dig den mann du søker efter. Og han gikk inn til henne, og se, der lå Sisera død med pluggen gjennem tinningen. 
07O	4	23		66230	Så ydmyket Gud på denne dag Jabin, Kana'ans konge, for Israels barns øine. 
07O	4	24		66240	Og Israels barns hånd lå tyngre og tyngre på Jabin, Kana'ans konge, til de helt hadde gjort ende på Jabin, Kana'ans konge. 
07O	5	1		66250	Dengang sang Debora og Barak Abinoams sønn, denne sang: 
07O	5	2		66260	Lov Herren, fordi fyrstene i Israel gikk først i striden fordi folket møtte villig frem! 
07O	5	3		66270	Hør, I konger! Lytt til, I høvdinger! Jeg - jeg vil synge om Herren; jeg vil lovsynge Herren, Israels Gud. 
07O	5	4		66280	Herre, da du gikk ut fra Se'ir, da du skred frem fra Edoms mark, da bevet jorden, himlene dryppet, skyene dryppet av vann. 
07O	5	5		66290	Fjellene skalv for Herrens åsyn, Sinai der borte skalv for Herrens, Israels Guds åsyn. 
07O	5	6		66300	I Samgars, Anats sønns dager, i Jaels dager var stiene øde, de veifarende gikk på krokete stier. 
07O	5	7		66310	Det fantes ingen fører i Israel, nei, ingen før jeg, Debora, stod frem, før jeg stod frem, en mor i Israel. 
07O	5	8		66320	De valgte nye guder, da var der kamp ved portene; ei såes skjold, ei heller spyd blandt firti tusen i Israel. 
07O	5	9		66330	Mitt hjerte slår for Israels høvdinger og for dem som villig møtte frem blandt folket. Pris Herren! 
07O	5	10		66340	Syng, I som rider på lyse aseninner, I som sitter på eders tepper, og I som vandrer på veien! 
07O	5	11		66350	Bueskytternes røst lyder ved brønnene; der priser de Herrens rettferdige verk, hans styrelses rettferdige verk i Israel. Dengang steg de ned til portene, Herrens folk. 
07O	5	12		66360	Våkn op, våkn op, Debora, våkn op, våkn op, stem i en sang! Stå op, Barak, og før dine fanger i fangenskap, du Abinoams sønn! 
07O	5	13		66370	Dengang lød det: Stig ned, du lille flokk, stig ned til heltene, du folk! Herre, stig ned og strid for mig blandt kjempene! 
07O	5	14		66380	Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav, 
07O	5	15		66390	og fyrster i Issakar med Debora, og som Issakar, så Barak; i dalen styrter de avsted i hans følge. Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger. 
07O	5	16		66400	Hvorfor blev du sittende mellem fehegnene og hørte på hyrdefløitene? Ved Rubens bekker holdtes store rådslagninger. 
07O	5	17		66410	Gilead - hinsides Jordan blev han i ro, og Dan - hvorfor dvelte han ved skibene? Aser blev sittende ved havets bredd, og ved sine bukter blev han i ro. 
07O	5	18		66420	Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell. 
07O	5	19		66430	Konger kom, de stred, dengang stred Kana'ans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; hærfang av sølv fikk de ikke. 
07O	5	20		66440	Fra himmelen stred de, stjernene fra sine baner, de stred mot Sisera. 
07O	5	21		66450	Kisons bekk rev dem bort, den eldgamle bekk, Kisons bekk. Skrid frem, min sjel, med kraft! 
07O	5	22		66460	Da trampet hestenes hover under kjempenes jagende, jagende fart. 
07O	5	23		66470	Forbann Meros, sa Herrens engel, forbann, forbann dets folk, fordi de ikke kom Herren til hjelp, Herren til hjelp blandt kjempene. 
07O	5	24		66480	Priset fremfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru! Fremfor kvinner i telt være hun priset! 
07O	5	25		66490	Vann bad han om, melk gav hun ham; i prektig skål bar hun frem fløte. 
07O	5	26		66500	Sin hånd rekker hun ut efter teltpluggen og sin høire hånd efter arbeidshammeren; hun slår Sisera med hammeren, knuser hans hode, sønderslår og gjennemborer hans tinning. 
07O	5	27		66510	For hennes føtter seg han ned, falt han, lå han; for hennes føtter seg han ned, falt han; der han seg ned, der lå han fellet. 
07O	5	28		66520	Gjennem vinduet skuer hun og roper, Siseras mor, ut gjennem gitteret: Hvorfor venter hans vogn med å komme? Hvorfor dveler hans traveres skritt? 
07O	5	29		66530	De klokeste av hennes fruer svarer henne, og selv gir hun sig svar på sine ord: 
07O	5	30		66540	Til visse finner de hærfang og skifter: En kvinne, to kvinner til manns, hærfang av farvede klær for Sisera, hærfang av farvede klær, utsydde klær, én farvet klædning, to utsydde halsduker for hver av de hærtatte kvinner! 
07O	5	31		66550	Måtte alle dine fiender omkomme således, Herre, og de som elsker ham, være som solen når den går frem i sin kraft! - Og landet hadde ro i firti år. 
07O	6	1		66560	Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øine, og Herren gav dem i midianittenes hånd i syv år. 
07O	6	2		66570	Og midianittenes hånd blev overmektig over Israel; det var for midianittenes skyld Israels barn gjorde sig de hulninger som finnes i fjellene, og hulene og fjellborgene. 
07O	6	3		66580	Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene og amalekittene og Østens barn og drog op mot dem; 
07O	6	4		66590	de leiret sig mot dem og ødela landets grøde like til Gasa og levnet ikke noget å leve av i Israel, heller ikke småfe eller storfe eller asener. 
07O	6	5		66600	For de drog op med sine hjorder og sine telt; de kom som gresshopper i mengde; det var ikke tall på dem og deres kameler, og de kom inn i landet og herjet det. 
07O	6	6		66610	Og Israel blev rent utarmet ved midianittene; da ropte Israels barn til Herren. 
07O	6	7		66620	Og da Israels barn ropte til Herren for midianittenes skyld, 
07O	6	8		66630	da sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte eder op fra Egypten og hentet eder ut av trælehuset, 
07O	6	9		66640	jeg fridde eder av egypternes hånd og av alle deres hånd som undertrykte eder, jeg drev dem bort for eder og gav eder deres land. 
07O	6	10		66650	Og jeg sa til eder: Jeg er Herren eders Gud; I skal ikke frykte de guder som dyrkes av amorittene, i hvis land I bor. Men I hørte ikke på min røst. 
07O	6	11		66660	Og Herrens engel kom og satte sig under den ek som står i Ofra, der hvor Joas av Abiesers ætt rådet. Gideon, hans sønn, stod da og tresket hvete i vinpersen for å berge den for midianittene. 
07O	6	12		66670	Og Herrens engel åpenbarte sig for ham og sa til ham: Herren er med dig, du djerve kjempe! 
07O	6	13		66680	Men Gideon sa til ham: Hør på mig, Herre! Er Herren med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss, og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre har fortalt oss om, idet de sa: Førte ikke Herren oss op av Egypten? Men nu har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd. 
07O	6	14		66690	Da vendte Herren sig til ham og sa: Gå avsted, så sterk som du er, så skal du frelse Israel av midianittenes hånd; har jeg ikke sendt dig? 
07O	6	15		66700	Men han sa til ham: Hør på mig, Herre! Hvorledes skal jeg frelse Israel? Min ætt er jo den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus. 
07O	6	16		66710	Da sa Herren til ham: Jeg vil være med dig, og du skal slå midianittene ned som én mann. 
07O	6	17		66720	Da sa Gideon til ham: Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, da gi mig et tegn på at det er du som taler med mig! 
07O	6	18		66730	Gå ikke herfra før jeg kommer ut til dig med min gave og legger den frem for ditt åsyn! Og han sa: Jeg skal bli her til du kommer tilbake. 
07O	6	19		66740	Så gikk Gideon inn og laget til et kje og en efa mel til usyrede kaker; kjøttet la han i en kurv, og suppen hadde han i en krukke og bar det ut til ham under eken og satte det frem. 
07O	6	20		66750	Da sa Guds engel til ham: Ta kjøttet og de usyrede kaker og legg det på stenen der, og hell suppen over! Og han gjorde så. 
07O	6	21		66760	Og Herrens engel rakte ut staven han hadde i hånden, og rørte med enden av den ved kjøttet og de usyrede kaker; da steg det ild op fra stenen og fortærte kjøttet og de usyrede kaker, mens Herrens engel fór bort for hans øine. 
07O	6	22		66770	Da så Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve mig, Herre, Herre, jeg som har sett Herrens engel åsyn til åsyn! 
07O	6	23		66780	Men Herren sa til ham: Fred være med dig! Frykt ikke! Du skal ikke dø. 
07O	6	24		66790	Da bygget Gideon der et alter for Herren og kalte det: Herren er fred. Det står ennu den dag idag i Abieser-ættens Ofra. 
07O	6	25		66800	Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars okse, den andre syvårsgamle okse, og du skal rive ned det Ba'als-alter som din far har, og hugge ned det Astarte-billede som står ved siden av det, 
07O	6	26		66810	og du skal bygge et alter for Herren din Gud øverst på denne faste plass og legge alt til rette; så skal du ta den andre okse og ofre den som brennoffer med veden av Astarte-billedet som du skal hugge ned. 
07O	6	27		66820	Da tok Gideon ti av sine tjenere med sig og gjorde som Herren hadde sagt til ham; og da han av frykt for sin slekt og for mennene i byen ikke torde gjøre det om dagen, gjorde han det om natten. 
07O	6	28		66830	Da mennene i byen stod op tidlig om morgenen, fikk de se at Ba'als alter var nedrevet, og at Astarte-billedet som stod ved siden av, var hugget ned, og at den andre okse var ofret på det alter som var bygget. 
07O	6	29		66840	Da sa de sig imellem: Hvem har gjort dette? Og de spurte og ransaket, og de sa: Gideon, Joas' sønn, har gjort det. 
07O	6	30		66850	Da sa mennene i byen til Joas: Før din sønn ut, han skal dø! Han har revet ned Ba'als alter, og han har omhugget Astarte-billedet som stod ved siden av. 
07O	6	31		66860	Men Joas sa til alle dem som stod omkring ham: Vil I stride for Ba'al, vil I hjelpe ham? Den som strider for ham, skal miste livet innen imorgen. Er han Gud, da la ham stride for sig selv, siden de har revet ned hans alter. 
07O	6	32		66870	Den dag fikk Gideon navnet Jerubba'al*, fordi de sa: La Ba'al stride mot ham, fordi han har revet ned hans alter. / {* d.e. Ba'al stride!.} 
07O	6	33		66880	Og alle midianittene og amalekittene og Østens barn slo sig sammen og drog over Jordan, og de leiret sig i Jisre'el-dalen. 
07O	6	34		66890	Men Herrens Ånd kom over Gideon; han støtte i basunen, og Abieser-ætten samlet sig og fulgte ham. 
07O	6	35		66900	Og han sendte bud omkring i hele Manasse, og de samlet sig også og fulgte ham; og han sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de drog dem i møte. 
07O	6	36		66910	Da sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt, 
07O	6	37		66920	så legger jeg nu denne avklippede ull på treskeplassen; dersom det da kommer dugg på ullen alene, og hele marken er tørr, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt. 
07O	6	38		66930	Og således blev det; da han den næste morgen stod tidlig op og krystet ullen, krystet han ut dugg av den, en skål full av vann. 
07O	6	39		66940	Og Gideon sa til Gud: La ikke din vrede optendes mot mig, om jeg taler ennu en gang! Jeg vilde bare få gjøre én prøve til med ullen! La ullen alene være tørr, og la det være dugg over hele marken! 
07O	6	40		66950	Og natten efter gjorde Gud således; ullen alene var tørr, men over hele marken var det dugg. 
07O	7	1		66960	Og Jerubba'al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og leiret sig ved Harodkilden; men midianittenes leir lå nordenfor, fra More-høiden og ned i dalen. 
07O	7	2		66970	Da sa Herren til Gideon: Du har for mange folk med dig til at jeg skulde gi midianittene i deres hånd; for da kunde Israel rose sig mot mig og si: Min egen hånd har frelst mig. 
07O	7	3		66980	La nu utrope for folket: Den som er fryktsom og redd, kan vende om og fare hjem igjen fra Gileadfjellet! Da vendte to og tyve tusen av folket om, og ti tusen blev igjen. 
07O	7	4		66990	Men Herren sa til Gideon: Ennu er det for mange folk; la dem gå ned til vannet, så vil jeg prøve dem for dig der, og den som jeg sier skal gå med dig, han skal gå med dig; men hver den som jeg sier ikke skal gå med dig, skal ikke gå. 
07O	7	5		67000	Så lot han folket gå ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle som lepjer vannet i sig med tungen likesom hunden, skal du stille for sig selv, og likeså alle som legger sig på kne for å drikke. 
07O	7	6		67010	Og tallet på dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre; men hele resten av folket la sig på kne og drakk av vannet. 
07O	7	7		67020	Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse eder og gi midianittene i din hånd; men resten av folket kan gå hver til sitt. 
07O	7	8		67030	Så tok de til sig folkets matforråd og deres basuner, og alle de andre Israels menn lot han fare hver til sitt telt; men de tre hundre mann lot han bli igjen hos sig. Og midianittenes leir var lenger nede i dalen. 
07O	7	9		67040	Og samme natt sa Herren til ham: Stå op og dra ned imot leiren! Jeg har gitt den i din hånd. 
07O	7	10		67050	Men er du redd for å dra ned, så gå med din tjener Pura ned til leiren 
07O	7	11		67060	Og hør efter hvad de sier; så skal du kjenne dig så sterk at du tør dra ned imot leiren. Og han og hans tjener Pura gikk ned til de krigsfolk som holdt vakt ytterst i leiren. 
07O	7	12		67070	Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på deres kameler; de var tallrike som sanden på havets bredd. 
07O	7	13		67080	Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der. 
07O	7	14		67090	Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noget annet enn israelitten Gideons, Joas' sønns sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd. 
07O	7	15		67100	Og da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den blev tydet, tilbad han. og han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå op! Herren har gitt midianittenes leir i eders hånd. 
07O	7	16		67110	Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. 
07O	7	17		67120	Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør. 
07O	7	18		67130	Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! 
07O	7	19		67140	Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden. 
07O	7	20		67150	Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon! 
07O	7	21		67160	Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte. 
07O	7	22		67170	Og de støtte i de tre hundre basuner, og Herren vendte den enes sverd imot den andre i hele leiren; og de som var i leiren, flyktet til Bet-Hasitta bortimot Serera, til elvebredden ved Abel-Mehola forbi Tabbat. 
07O	7	23		67180	Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene. 
07O	7	24		67190	Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'im-fjellet og lot si: Dra ned imot midianittene og avsteng dem fra vannene like til Bet-Bara og Jordan! Så blev da hver mann i Efra'im kalt til våben, Og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. 
07O	7	25		67200	De tok to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og de drepte Oreb på Orebs klippe, og Se'eb drepte de i Se'ebs vinperse; så forfulgte de midianittene. Orebs og Se'ebs hoder hadde de med sig til Gideon på den andre side av Jordan. 
07O	8	1		67210	Og Efra'ims menn sa til ham: Hvad har du gjort imot oss! Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog i strid mot midianittene? Og de gikk sterkt i rette med ham. 
07O	8	2		67220	Men han sa til dem: Hvad har jeg gjort her som kan lignes med det I har gjort? Er ikke Efra'ims efterhøst bedre enn Abiesers vinhøst? 
07O	8	3		67230	I eders hånd gav Gud midianittenes fyrster, Oreb og Se'eb, og hvad har jeg maktet å gjøre som kan lignes med det I har gjort? Da han talte således, la deres vrede sig, og de lot ham være i fred. 
07O	8	4		67240	Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mann som var med ham, trette som de var blitt ved å forfølge fienden. 
07O	8	5		67250	Da sa han til mennene i Sukkot: Kjære, gi de folk som følger mig, nogen brød! De er trette, og jeg holder på å forfølge Sebah og Salmunna, midianittenes konger. 
07O	8	6		67260	Men høvdingene i Sukkot sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi din hær brød? 
07O	8	7		67270	Da sa Gideon: Nuvel, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, da vil jeg treske eders kjøtt med ørkenens torner og med tistler. 
07O	8	8		67280	Og han drog derfra op til Pnuel og talte til dem på samme måte; men mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart. 
07O	8	9		67290	Da sa han til dem og: Når jeg kommer vel hjem igjen, vil jeg rive ned dette tårn. 
07O	8	10		67300	Men Sebah og Salmunna lå i Karkor med sine hærer, omkring femten tusen mann; det var alt som var igjen av hele østerlendingenes hær; men de falne var hundre og tyve tusen mann som kunde dra sverd. 
07O	8	11		67310	Og Gideon drog op ad teltboernes vei østenfor Nobah og Jogbea; og han slo hæren mens den var trygg. 
07O	8	12		67320	Sebah og Salmunna flyktet, og han forfulgte dem; og han tok begge midianittenes konger, Sebah og Salmunna, til fange og skremte fra hverandre hele hæren. 
07O	8	13		67330	Og Gideon, Joas' sønn, vendte tilbake fra striden, fra Heres-skaret. 
07O	8	14		67340	Og han fikk fatt på en ung mann som hørte hjemme i Sukkot, og spurte ham ut; og han skrev op for ham høvdingene og de eldste i Sukkot, syv og sytti mann. 
07O	8	15		67350	Og han kom til mennene Sukkot og sa: Se, her er Sebah og Salmunna, for hvis skyld I hånte mig og sa: Har du da alt Sebahs og Salmunnas hender i din hånd, så vi skulde gi dine trette menn brød? 
07O	8	16		67360	Og han grep byens eldste, og han tok ørkenens torner og tistler og tuktet med dem mennene i Sukkot. 
07O	8	17		67370	Og tårnet i Pnuel rev han ned og slo ihjel byens menn. 
07O	8	18		67380	Og han sa til Sebah Og Salmunna: Hvordan så de ut de menn som I slo ihjel på Tabor? Og de sa: De var som du, hver av dem som en kongesønn å se til. 
07O	8	19		67390	Da sa han: Det var mine brødre, min mors sønner; så sant Herren lever, dersom I hadde latt dem leve, skulde jeg ikke slått eder ihjel. 
07O	8	20		67400	Og han sa til Jeter, sin førstefødte sønn: Kom og slå dem ihjel! Men gutten drog ikke sitt sverd; han var redd, fordi han var ennu bare en gutt. 
07O	8	21		67410	Da sa Sebah og Salmunna: Kom selv og hugg oss ned! For som mannen er, så er hans styrke. Så gikk Gideon frem og slo Sebah og Salmunna ihjel, og han tok de halvmåner som deres kameler hadde om halsen. 
07O	8	22		67420	Da sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd. 
07O	8	23		67430	Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over eder, og min sønn skal ikke herske over eder; Herren skal herske over eder. 
07O	8	24		67440	Og Gideon sa til dem: Jeg vil be eder om noget: at I alle vil gi mig de ringer I har tatt til bytte! For midianittene gikk med gullringer; de var ismaelitter. 
07O	8	25		67450	Og de sa: Vi vil gjerne gi dig dem. Og de bredte ut et klæde, og på det kastet hver av dem de ringer han hadde tatt til bytte. 
07O	8	26		67460	Og vekten av de gullringer han hadde bedt om, var et tusen og syv hundre sekel gull foruten de halvmåner og øresmykker og purpurklær som midianittenes konger hadde på sig, og foruten de kjeder som deres kameler hadde om halsen. 
07O	8	27		67470	Og Gideon gjorde en livkjortel av gullet og stilte den op i sin by i Ofra; og hele Israel drev der avgudsdyrkelse med den; og den blev en snare for Gideon og hans hus. 
07O	8	28		67480	Således blev midianittene ydmyket under Israels barn, og de løftet ikke mere sitt hode, og landet hadde ro i firti år, så lenge Gideon levde. 
07O	8	29		67490	Så drog Jerubba'al, Joas' sønn, hjem til sitt hus og blev boende der. 
07O	8	30		67500	Gideon hadde sytti sønner som var kommet av hans lend; for han hadde mange hustruer. 
07O	8	31		67510	Og han hadde en medhustru som bodde i Sikem; med henne fikk han også en sønn og kalte ham Abimelek. 
07O	8	32		67520	Og Gideon, Joas' sønn, døde i høi alder og blev begravet i sin far Joas' grav i Ofra, som tilhørte Abiesers ætt. 
07O	8	33		67530	Men da Gideon var død, begynte Israels barn igjen å drive avgudsdyrkelse med Ba'alene, og de tok sig Ba'al-Berit til gud. 
07O	8	34		67540	Israels barn kom ikke i hu Herren sin Gud, som hadde frelst dem av alle deres fienders hånd rundt omkring, 
07O	8	35		67550	og heller ikke viste de Jerubba'als, Gideons, hus nogen kjærlighet til gjengjeld for alt det gode han hadde gjort mot Israel. 
07O	9	1		67560	Og Abimelek, Jerubba'als sønn, drog til Sikem, til sin mors brødre; og han talte til dem og til hele sin morfars slekt og sa: 
07O	9	2		67570	Tal til alle Sikems menn og si: Hvad er best for eder, at sytti menn, alle Jerubba'als sønner, hersker over eder, eller at én mann hersker over eder? Og kom i hu at jeg er av samme kjød og blod som I! 
07O	9	3		67580	Da sa hans mors brødre alt dette om ham til alle Sikems menn; og deres hu vendte sig til Abimelek, for de tenkte: Han er jo vår bror. 
07O	9	4		67590	Så gav de ham sytti sekel sølv fra Ba'al-Berits tempel; for dem leide Abimelek nogen løse og frekke menn, og de fulgte ham. 
07O	9	5		67600	Og han kom til sin fars hus i Ofra og slo ihjel sine brødre, Jerubba'als sønner, sytti mann på én sten; men Jotam, Jerubba'als yngste sønn, blev igjen, for han hadde skjult sig. 
07O	9	6		67610	Da samlet alle Sikems menn sig og alle de som bodde i Millo*, og de gikk avsted og gjorde Abimelek til konge ved minnesmerkets ek i Sikem**. / {* Sikems borg, DMR 9, 46.} / {** JOS 24, 25. 26.} 
07O	9	7		67620	Da Jotam fikk vite dette, gikk han op på toppen av Gerisim-fjellet; der stod han og ropte høit og sa til dem: Hør på mig, I Sikems menn! Så skal Gud høre på eder. 
07O	9	8		67630	Det hendte engang at trærne vilde salve sig en konge, og de sa til oljetreet: Vær konge over oss! 
07O	9	9		67640	Men oljetreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min fedme, som Gud og mennesker ærer mig for, og gi mig til å svaie over trærne? 
07O	9	10		67650	Da sa trærne til fikentreet: Kom du og vær konge over oss! 
07O	9	11		67660	Men fikentreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og gi mig til å svaie over trærne? 
07O	9	12		67670	Da sa trærne til vintreet: Kom du og vær konge over oss! 
07O	9	13		67680	Men vintreet sa til dem: Skulde jeg gi avkall på min most, som gleder Gud og mennesker, og gi mig til å svaie over trærne? 
07O	9	14		67690	Da sa alle trærne til tornebusken: Kom du og vær konge over oss! 
07O	9	15		67700	Og tornebusken sa til trærne: Dersom det er eders opriktige mening at I vil salve mig til konge over eder, da kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, da skal det utgå ild fra tornebusken og fortære Libanons sedertrær. 
07O	9	16		67710	Så hør nu: Dersom I har gått opriktig og ærlig frem ved å gjøre Abimelek til konge, og dersom I har gjort vel imot Jerubba'al og hans hus, og dersom I har gjengjeldt ham det han gjorde 
07O	9	17		67720	dengang min far stred for eder og vågde sitt liv og frelste eder av midianittenes hånd 
07O	9	18		67730	- men I har idag reist eder imot min fars hus og slått ihjel hans sønner, sytti mann på én sten, og gjort hans trælkvinnes sønn, Abimelek, til konge over Sikems menn, fordi han er eders bror - 
07O	9	19		67740	dersom I nu idag har gått opriktig og ærlig frem imot Jerubba'al og hans hus, da gled eder over Abimelek, og da glede også han sig over eder! 
07O	9	20		67750	Men hvis ikke, da gå det ut ild fra Abimelek og fortære Sikems borgere og dem som bor i Millo, og ild fra Sikems menn og fra dem som bor i Millo, og fortære Abimelek. 
07O	9	21		67760	Så tok Jotam flukten, og han undkom og drog til Be'er; der slo han sig ned, så han kunde være i sikkerhet for sin bror Abimelek. 
07O	9	22		67770	Abimelek regjerte over Israel i tre år. 
07O	9	23		67780	Da sendte Gud en ond ånd, som satte splid mellem Abimelek og Sikems menn, og Sikems menn falt fra Abimelek. 
07O	9	24		67790	Dette skjedde forat voldsgjerningen mot Jerubba'als sytti sønner skulde komme over Abimelek og deres blod hevnes på ham, deres bror, som hadde slått dem ihjel, og på Sikems menn, som hadde støttet ham, så han kunde slå sine brødre ihjel. 
07O	9	25		67800	Og Sikems menn la folk på lur mot ham øverst oppe på fjellene, og de plyndret enhver som drog forbi dem på veien; dette blev sagt Abimelek. 
07O	9	26		67810	Så kom Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre og drog inn i Sikem; og Sikems menn satte lit til ham. 
07O	9	27		67820	De gikk ut på marken og høstet sine vingårder og perset druene og holdt gledesfest; så gikk de inn i sin guds hus og åt og drakk og bante Abimelek. 
07O	9	28		67830	Og Ga'al, Ebeds sønn, sa: Hvem er Abimelek, og hvad er Sikem, at vi skulde tjene ham? Er han ikke Jerubba'als sønn, og Sebul hans foged? Tjen de menn som stammer fra Hemor*, Sikems far! Men hvorfor skulde vi tjene denne? / {* 1MO 34, 2.} 
07O	9	29		67840	Hadde jeg bare dette folk i min hånd, så skulde jeg nok få Abimelek bort. Og han sa: Øk din hær, Abimelek, og dra ut! 
07O	9	30		67850	Da Sebul, byens høvedsmann, hørte hvad Ga'al, Ebeds sønn, hadde sagt, optendtes hans vrede, 
07O	9	31		67860	og han sendte hemmelig bud til Abimelek og lot si: Ga'al, Ebeds sønn, og hans brødre er kommet til Sikem, og de egger byen op imot dig. 
07O	9	32		67870	Bryt nu op ved nattetid med de folk du har hos dig, og legg dig i bakhold på marken, 
07O	9	33		67880	og tidlig imorgen, så snart solen står op, bryt da frem og overfall byen! Da vil han og de folk han har hos sig, dra ut mot dig, og du kan gjøre med ham som du får leilighet til. 
07O	9	34		67890	Så brøt Abimelek op om natten med alle de folk han hadde hos sig, og de la sig i bakhold mot Sikem i fire hoper. 
07O	9	35		67900	Nu kom Ga'al, Ebeds sønn, ut og stilte sig i byporten, og Abimelek og de folk han hadde hos sig, brøt frem fra bakholdet. 
07O	9	36		67910	Da Ga'al så folkene, sa han til Sebul: Se, det kommer folk ned fra fjelltoppene! Men Sebul sa til ham: Det er skyggen av fjellene du tar for folk. 
07O	9	37		67920	Men Ga'al sa atter: Jo, det kommer folk ned fra midtfjellet, og én hop kommer på veien som fører til trollmanns-eken. 
07O	9	38		67930	Da sa Sebul til ham: Hvor er nu dine store ord, du som sa: Hvem er Abimelek, at vi skulde tjene ham? Der er jo de folk du foraktet! Gå nu ut og strid imot dem! 
07O	9	39		67940	Da drog Ga'al ut, og Sikems menn fulgte ham, og de stred imot Abimelek. 
07O	9	40		67950	Men Abimelek slo ham på flukt og forfulgte ham, og det blev et stort mannefall helt bort til byporten. 
07O	9	41		67960	Og Abimelek gav sig til i Aruma, og Sebul drev Ga'al og hans brødre bort, så de ikke blev boende lenger i Sikem. 
07O	9	42		67970	Den næste dag gikk folket ut på marken; det fikk Abimelek vite. 
07O	9	43		67980	Da tok han og delte sine folk i tre hoper og la sig i bakhold på marken; og da han så at folket kom ut av byen, rykket han imot dem og slo dem. 
07O	9	44		67990	Abimelek og de hoper som var med ham, overfalt byen og stilte sig i porten, og de to hoper overfalt alle dem som var på marken, og slo dem. 
07O	9	45		68000	Og Abimelek stred imot byen hele den dag og inntok byen, og folket som var der, slo han ihjel; og han rev byen ned og strødde salt over den. 
07O	9	46		68010	Da mennene i Sikems borg hørte det, gikk de alle inn i tårnet som hørte til El-Berits* tempel. / {* d.s.s. Ba'al-Berit; se DMR 9, 4.} 
07O	9	47		68020	Så snart det blev meldt Abimelek at alle mennene i Sikems borg hadde samlet sig, 
07O	9	48		68030	gikk han op på Salmon-fjellet med alle de folk han hadde hos sig. Han tok en øks i hånden og hugg grener av trærne, tok dem op, la dem på skulderen og sa til de folk som var med ham: Skynd eder og gjør like ens som I så jeg gjorde! 
07O	9	49		68040	Da hugg alle folkene også hver sin bør med grener og gikk efter Abimelek; så la de grenene opefter tårnet og satte med dem ild på tårnet. Således omkom alle innbyggerne i Sikems borg, omkring tusen, menn og kvinner. 
07O	9	50		68050	Derefter drog Abimelek til Tebes, og han kringsatte byen og inntok den. 
07O	9	51		68060	Midt i byen var det et fast tårn; dit flyktet alle menn og kvinner, alle borgerne i byen, og de stengte efter sig og steg op på tårnets tak. 
07O	9	52		68070	Så kom Abimelek til tårnet og kringsatte det; han gikk nær til tårnets inngang for å sette ild på det. 
07O	9	53		68080	Da var det en kvinne som kastet en kvernsten ned på hans hode og knuste hans hjerneskall. 
07O	9	54		68090	Abimelek ropte i hast på svennen som bar hans våben, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep mig, så de ikke skal si om mig: En kvinne slo ham ihjel! Så stakk svennen sverdet igjennem ham og han døde. 
07O	9	55		68100	Da nu Israels menn sa at Abimelek var død, gikk de hver hjem til sitt. 
07O	9	56		68110	Således gjengjeldte Gud all den ondskap som Abimelek gjorde mot sin far dengang han slo sine sytti brødre ihjel. 
07O	9	57		68120	Og all den ondskap som Sikems menn hadde gjort, lot Gud komme tilbake over deres hode, og Jotams, Jerubba'als sønns forbannelse rammet dem. 
07O	10	1		68130	Efter Abimelek stod Tola frem og frelste Israel; han var sønn av Pua, Dodos sønn, av Issakars stamme, og bodde i Samir på Efra'im-fjellet. 
07O	10	2		68140	Han dømte Israel i tre og tyve år, og han døde og blev begravet i Samir. 
07O	10	3		68150	Efter ham stod gileaditten Ja'ir frem og dømte Israel i to og tyve år. 
07O	10	4		68160	Han hadde tretti sønner, som red på tretti asenfoler og hadde tretti byer; disse kalles den dag idag Ja'irs byer; de ligger i Gileads land. 
07O	10	5		68170	Og Ja'ir døde og blev begravet i Kamon. 
07O	10	6		68180	Og Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine, og dyrket Ba'alene og Astarte-billedene og Arams guder og Sidons guder og Moabs guder og ammonittenes guder og filistrenes guder; de forlot Herren og tjente ham ikke. 
07O	10	7		68190	Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han solgte dem i filistrenes hånd og i ammonittenes hånd, 
07O	10	8		68200	og de begynte i samme år å trenge og undertrykke Israels barn; i atten år trengte de alle Israels barn som bodde på hin side Jordan, i amorittenes land, i Gilead. 
07O	10	9		68210	Og Ammons barn satte også over Jordan for å stride mot Juda og mot Benjamin og mot Efra'ims hus; og Israel kom i stor trengsel. 
07O	10	10		68220	Da ropte Israels barn til Herren og sa: Vi har syndet mot dig; vi har forlatt vår Gud og dyrket Ba'alene. 
07O	10	11		68230	Og Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst eder fra egypterne og amorittene og Ammons barn og filistrene? 
07O	10	12		68240	Og da sidonierne og Amalek og Maon undertrykte eder, og I ropte til mig, frelste jeg eder av deres hånd. 
07O	10	13		68250	Men I forlot mig og dyrket andre guder; derfor vil jeg ikke frelse eder mere. 
07O	10	14		68260	Gå bort og rop til de guder I har valgt eder! La dem frelse eder, nu da I er i slik trengsel! 
07O	10	15		68270	Da sa Israels barn til Herren: Vi har syndet! Gjør med oss hvad der tykkes dig godt; bare du vil frelse oss denne gang! 
07O	10	16		68280	Og de hadde de fremmede guder bort fra sig og tjente Herren; da kunde han ikke tåle å se på Israels nød. 
07O	10	17		68290	Og Ammons barn blev kalt til våben og leiret sig i Gilead; og Israels barn samlet sig og leiret sig i Mispa. 
07O	10	18		68300	Da sa krigsfolket, høvdingene i Gilead, til hverandre: Hvor er den mann som vil gå først i striden mot Ammons barn? Han skal være høvding over alle som bor i Gilead. 
07O	11	1		68310	Gileaditten Jefta var en veldig krigsmann. Men han var sønn av en skjøge; hans far var Gilead. 
07O	11	2		68320	Med sin hustru hadde Gilead også sønner; og da hustruens sønner blev store, jaget de Jefta bort og sa til ham: Du skal ingen arvelodd ha i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne. 
07O	11	3		68330	Da flyktet Jefta for sine brødre og bosatte sig i landet Tob; og der samlet sig en flokk løse menn om Jefta og var med ham på hans tog. 
07O	11	4		68340	Nogen tid efter begynte Ammons barn krig mot Israel. 
07O	11	5		68350	Og da Ammons barn bar våben mot Israel, gikk de eldste i Gilead avsted for å hente Jefta fra landet Tob. 
07O	11	6		68360	Og de sa til Jefta: Kom og bli vår fører, så vil vi stride mot Ammons barn. 
07O	11	7		68370	Men Jefta sa til de eldste i Gilead: Var det ikke I som hatet mig og jaget mig bort fra min fars hus? Hvorfor kommer I da til mig, nu I er i trengsel? 
07O	11	8		68380	De eldste i Gilead svarte: Derfor er det jo vi nu kommer til dig igjen; du må gå med oss og stride mot Ammons barn, så skal du være høvding over oss, over alle som bor Gilead. 
07O	11	9		68390	Da sa Jefta til de eldste i Gilead: Dersom I nu får mig med eder tilbake for å stride mot Ammons barn, og Herren gir dem i min vold, så er det jeg som skal være eders høvding! 
07O	11	10		68400	Og de eldste i Gilead sa til Jefta: Herren skal være vidne mellem oss. Han straffe oss dersom vi ikke gjør som du sier! 
07O	11	11		68410	Så gikk Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til sin høvding og fører. Og Jefta gjentok i Mispa alle sine ord for Herrens åsyn. 
07O	11	12		68420	Så sendte Jefta bud til ammonittenes konge og lot si: Hvad vil du mig, siden du kommer til mig og fører krig mot mitt land? 
07O	11	13		68430	Da sa ammonittenes konge til Jeftas sendebud: Fordi Israel, da de drog op fra Egypten, tok mitt land like fra Arnon til Jabbok og til Jordan; gi det nu tilbake med det gode! 
07O	11	14		68440	Men Jefta sendte atter bud til ammonittenes konge 
07O	11	15		68450	og lot si til ham: Så sier Jefta: Israel har ikke tatt Moabs land eller ammonittenes land. 
07O	11	16		68460	For da de drog op fra Egypten, vandret Israel i ørkenen til det Røde Hav og kom til Kades. 
07O	11	17		68470	Da sendte Israel bud til Edoms konge og lot si: La mig få dra gjennem ditt land! Men Edoms konge hørte ikke på dem. Også til Moabs konge sendte de bud; men han vilde heller ikke. Så blev Israel i Kades. 
07O	11	18		68480	Siden vandret de i ørkenen og drog utenom Edoms land og Moabs land og kom frem østenfor Moabs land og leiret sig på hin side Arnon; men de kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. 
07O	11	19		68490	Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesbon, og Israel lot ham si: La oss få dra gjennem ditt land, så vi kan komme dit vi skal! 
07O	11	20		68500	Men Sihon hadde ikke så god tro til Israel at han torde la dem dra gjennem sitt land; han samlet alt sitt folk, og de leiret sig i Jahsa, og han angrep Israel. 
07O	11	21		68510	Og Herren, Israels Gud, gav Sihon og alt hans folk i Israels hånd, og de slo dem; og Israel inntok hele det land som tilhørte amorittene, det folk som bodde der; 
07O	11	22		68520	hele amorittenes land inntok de like fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 
07O	11	23		68530	Så har nu Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel; og nu vil du ta dets land i eie? 
07O	11	24		68540	Er det ikke så at hvad din gud Kamos lar dig få, det tar du i eie, og alt hvad Herren vår Gud rydder for oss, det tar vi i eie? 
07O	11	25		68550	Er da du bedre enn Balak, Sippors sønn, Moabs konge? Trettet vel han med Israel eller førte krig mot dem? 
07O	11	26		68560	Nu har Israel bodd tre hundre år i Hesbon og de byer som hører det til, og i Aroer med tilhørende byer og i alle de byer som ligger ved Arnons bredder; hvorfor har I da ikke tatt dem igjen i all denne tid? 
07O	11	27		68570	Jeg har ikke gjort dig noget ondt, men du gjør nu urett mot mig ved å angripe mig; Herren, han som er dommer, han skal dømme idag mellem Israels barn og Ammons barn. 
07O	11	28		68580	Men ammonittenes konge hørte ikke på de ord som Jeftas sendebud bar frem til ham. 
07O	11	29		68590	Da kom Herrens Ånd over Jefta, og han drog gjennem Gilead og Manasse; så drog han frem til Mispa i Gilead; og fra Mispa i Gilead drog han frem mot Ammons barn. 
07O	11	30		68600	Og Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: Dersom du gir Ammons barn i min hånd, 
07O	11	31		68610	da skal den som går ut av døren til mitt hus og møter mig, når jeg kommer uskadd tilbake fra Ammons barn, da skal den høre Herren til; jeg skal ofre ham til brennoffer. 
07O	11	32		68620	Så drog Jefta frem mot Ammons barn og stred mot dem, og Herren gav dem i hans hånd; 
07O	11	33		68630	han slo dem og tok fra dem landet fra Aroer til bortimot Minnit, tyve byer, og like til Abel-Keramim; det blev et svært mannefall, og Ammons barn blev ydmyket under Israels barn. 
07O	11	34		68640	Da Jefta kom hjem til sitt hus i Mispa, da gikk hans datter ut imot ham med trommer og dans; hun var hans eneste barn, foruten henne hadde han hverken sønn eller datter. 
07O	11	35		68650	Med det samme han fikk se henne, sønderrev han sine klær og sa: Akk, min datter, hvilken sorg du volder mig, hvilken ulykke du fører over mig! Jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke ta det tilbake. 
07O	11	36		68660	Da sa hun til ham: Min far! Har du gjort et løfte til Herren, så gjør med mig som du har lovt, siden Herren lot dig få hevn over dine fiender, Ammons barn! 
07O	11	37		68670	Så sa hun til sin far: Bare én ting vil jeg be dig om: La mig være fri to måneder, så jeg kan gå ned på fjellene og gråte over min jomfrustand sammen med mine venninner. 
07O	11	38		68680	Og han sa: Gjør så! Så lot han henne være fri to måneder; og hun gikk avsted med sine venninner og gråt over sin jomfrustand på fjellene. 
07O	11	39		68690	Og da to måneder var omme, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne efter det løfte han hadde gjort; og hun hadde ikke visst av mann. Så blev det en skikk i Israel: 
07O	11	40		68700	År for år går Israels døtre avsted for å prise Jeftas, gileadittens datter fire dager om året. 
07O	12	1		68710	Efra'ims menn blev kalt til våben og drog mot nord; og de sa til Jefta: Hvorfor sendte du ikke bud efter oss da du drog avsted for å stride mot Ammons barn? Nu vil vi sette ild på huset du bor i. 
07O	12	2		68720	Da sa Jefta til dem: Jeg og mitt folk lå i en hård strid med Ammons barn; da kalte jeg på eder, men I hjalp mig ikke mot dem; 
07O	12	3		68730	og da jeg så at I ikke vilde hjelpe, satte jeg mitt liv på spill og drog avsted mot Ammons barn, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor kommer I da farende mot mig idag og vil stride mot mig? 
07O	12	4		68740	Derefter samlet Jefta alle Gileads menn og stred imot Efra'im, og Gileads menn slo Efra'im; for de* hadde sagt: Rømlinger fra Efra'im er I gileaditter midt i Efra'im og midt i Manasse. / {* efra'imittene.} 
07O	12	5		68750	Og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for Efra'im; og hver gang det kom en efra'imitt som hadde flyktet fra slaget og sa: La mig slippe over, da sa Gileads menn til ham: Er du en efra'imitt? Han svarte: Nei. 
07O	12	6		68760	Da sa de til ham: Si sjibbolet! Men han sa sibbolet, for han kunde ikke uttale det riktig. Så grep de ham og slo ham ihjel ved Jordans vadesteder; og det falt dengang to og firti tusen av Efra'im. 
07O	12	7		68770	Jefta dømte Israel i seks år; og gileaditten Jefta døde og blev begravet i en av Gileads byer. 
07O	12	8		68780	Efter ham var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel. 
07O	12	9		68790	Han hadde tretti sønner; tretti døtre giftet han bort, og tretti døtre førte han hjem som hustruer for sine sønner; og han dømte Israel i syv år. 
07O	12	10		68800	Og Ibsan døde og blev begravet i Betlehem. 
07O	12	11		68810	Efter ham var sebulonitten Elon dommer i Israel; han dømte Israel i ti år. 
07O	12	12		68820	Og sebulonitten Elon døde og blev begravet i Ajalon i Sebulons land. 
07O	12	13		68830	Efter ham var piratonitten Abdon, Hillels sønn, dommer i Israel. 
07O	12	14		68840	Han hadde firti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti asenfoler; han dømte Israel i åtte år. 
07O	12	15		68850	Og piratonitten Abdon, Hillels sønn, døde og blev begravet i Piraton i Efra'ims land, på Amalekitter-fjellet. 
07O	13	1		68860	Men Israels barn gjorde atter det som var ondt i Herrens øine; og Herren gav dem i filistrenes hånd i firti år. 
07O	13	2		68870	Der var en mann fra Sora av danittenes ætt, han hette Manoah; hans hustru var ufruktbar og hadde aldri hatt barn. 
07O	13	3		68880	Og Herrens engel åpenbarte sig for kvinnen og sa til henne: Se, du er ufruktbar og har aldri hatt barn; men du skal bli fruktsommelig og føde en sønn. 
07O	13	4		68890	Så ta dig nu i vare og drikk ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! 
07O	13	5		68900	For nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode, for barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv; og han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd. 
07O	13	6		68910	Og kvinnen kom og sa til sin mann: En Guds mann kom til mig; han var å se til som Guds engel, såre forferdelig; men jeg spurte ham ikke hvorfra han var, og han sa mig ikke sitt navn. 
07O	13	7		68920	Men han sa til mig: Nu skal du bli fruktsommelig og føde en sønn; drikk nu ikke vin eller sterk drikk og et ikke noget urent! For barnet skal være en Guds nasireer fra mors liv og til sin dødsdag. 
07O	13	8		68930	Da bad Manoah til Herren og sa: Hør mig, Herre! La den Guds mann som du sendte, komme til oss igjen og lære oss hvad vi skal gjøre med det barn som skal fødes! 
07O	13	9		68940	Og Gud hørte Manoahs bønn; og Guds engel kom atter til kvinnen, mens hun satt ute på marken, og Manoah, hennes mann, ikke var med henne. 
07O	13	10		68950	Da skyndte kvinnen sig og løp hjem og fortalte det til sin mann og sa: Nu har han vist sig for mig igjen den mann som kom til mig her om dagen. 
07O	13	11		68960	Manoah stod op og fulgte efter sin hustru, og da han kom til mannen, sa han til ham: Er du den mann som talte til min kone? Han svarte: Ja. 
07O	13	12		68970	Og Manoah sa: Når nu dine ord går i opfyllelse, hvorledes skal vi da bære oss at med barnet, og hvad skal vi gjøre med ham? 
07O	13	13		68980	Da sa Herrens engel til Manoah: Alt det jeg har nevnt for kvinnen, skal hun ta sig i vare for. 
07O	13	14		68990	Hun skal ikke ete noget av det som kommer av vintreet, og ikke drikke vin eller sterk drikk og ikke ete noget urent; alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde sig efter. 
07O	13	15		69000	Da sa Manoah til Herrens engel: Kan vi ikke få dig til å bli en stund her, sa vi kan lage til et kje for dig! 
07O	13	16		69010	Men Herrens engel sa til Manoah: Om du får mig til å bli, så eter jeg allikevel ikke av din mat; men vil du stelle til et brennoffer, så skal du ofre det til Herren. For Manoah visste ikke at det var Herrens engel. 
07O	13	17		69020	Da sa Manoah til Herrens engel: Hvad er ditt navn? - så vi kan ære dig når dine ord går i opfyllelse. 
07O	13	18		69030	Men Herrens engel sa til ham: Hvorfor spør du om mitt navn? - Det er et underlig navn! 
07O	13	19		69040	Så tok Manoah kjeet og matofferet og ofret det på berget til Herren. Da lot han et under skje mens Manoah og hans hustru så på det: 
07O	13	20		69050	Da luen steg op fra alteret mot himmelen, fór Herrens engel op i alterets lue mens Manoah og hans hustru så på det, og de falt på sitt ansikt til jorden. 
07O	13	21		69060	Siden viste Herrens engel sig ikke mere for Manoah og hans hustru; da forstod Manoah at det var Herrens engel. 
07O	13	22		69070	Og Manoah sa til sin hustru: Vi må visselig dø; vi har sett Gud. 
07O	13	23		69080	Men hans hustru sa til ham: Dersom Herren hadde lyst til å drepe oss, så hadde han ikke tatt imot brennoffer og matoffer av vår hånd og ikke latt oss se alt dette og ikke nu latt oss høre sådant. 
07O	13	24		69090	Og kvinnen fødte en sønn og gav ham navnet Samson; og gutten vokste op, og Herren velsignet ham. 
07O	13	25		69100	Og Herrens Ånd begynte å drive ham, mens han var i Dans leir mellem Sora og Estaol. 
07O	14	1		69110	Engang gikk Samson ned til Timnata; der så han en kvinne, en av filistrenes døtre. 
07O	14	2		69120	Da han kom tilbake derfra, fortalte han det til sin far og mor og sa: Jeg så en kvinne i Timnata, en av filistrenes døtre; henne må I la mig få til hustru! 
07O	14	3		69130	Da sa hans far og mor til ham: Er det da ikke nogen kvinne blandt dine frenders døtre eller i hele mitt folk siden du vil avsted og ta en hustru blandt de uomskårne filistrer? Men Samson sa til sin far: Henne må du la mig få! Det er henne jeg synes om. 
07O	14	4		69140	Hans far og mor visste ikke at dette kom fra Herren; for han søkte en leilighet til strid med filistrene - på den tid hersket filistrene over Israel. 
07O	14	5		69150	Så gikk Samson og hans far og mor ned til Timnata, og da de kom til vingårdene ved Timnata, da fór en ung løve brølende mot ham. 
07O	14	6		69160	Da kom Herrens Ånd over ham, og han slet den i stykker som det skulde være et kje, enda kan ikke hadde noget i hånden; men han fortalte ikke sin far eller sin mor hvad han hadde gjort. 
07O	14	7		69170	Så gikk han ned og talte med kvinnen, og Samson syntes godt om henne. 
07O	14	8		69180	Nogen tid efter drog han ned igjen for å gifte sig med henne; så tok han av veien og vilde se efter løvens åtsel; da var der en bisverm i løvens kropp, og honning. 
07O	14	9		69190	Han tok honningen ut og holdt den i sine hender og åt mens han gikk, og da han kom til sin far og mor, gav han dem med sig, og de åt; men han fortalte dem ikke at det var av løvens kropp han hadde tatt honningen. 
07O	14	10		69200	Da nu hans far var kommet ned til kvinnen, gjorde Samson et gjestebud der; for således pleide de unge menn å gjøre. 
07O	14	11		69210	Og så snart de så ham, hentet de tretti brudesvenner; de var stadig om ham. 
07O	14	12		69220	En dag sa Samson til dem: La mig fremsette en gåte for eder! Dersom I i løpet av de syv gjestebudsdager kan si mig løsningen på den, og I gjetter riktig, så vil jeg gi eder tretti fine skjorter og tretti festklædninger; 
07O	14	13		69230	men kan I ikke si mig løsningen, så skal I gi mig tretti fine skjorter og tretti festklædninger. Og de sa til ham: Fremsett din gåte, så vi får høre den! 
07O	14	14		69240	Da sa han til dem: Av eteren kom det mat og av den sterke kom det sødme. Men det gikk tre dager uten at de kunde løse gåten. 
07O	14	15		69250	På den syende dag sa de til Samsons hustru: Lokk din mann til å si oss løsningen på gåten! Ellers brenner vi op både dig og din fars hus. Er det da for å plyndre oss I har innbudt oss? 
07O	14	16		69260	Da hang Samsons hustru over ham med gråt og sa: Du hater mig bare og elsker mig ikke; du har fremsatt en gåte for mine landsmenn, men mig har du ikke sagt løsningen på den. Han svarte: Jeg har ikke sagt det til min far eller mor; skulde jeg da si det til dig? 
07O	14	17		69270	Men hun hang over ham med gråt i de syv dager gjestebudet varte, og den syvende dag sa han henne løsningen, fordi hun plaget ham så; og hun sa det til sine landsmenn. 
07O	14	18		69280	Og på den syvende dag, før solen gikk ned, sa mennene i byen til ham: Hvad er søtere enn honning, og hvad er sterkere enn en løve? Men han svarte dem: Hadde I ikke pløid med min kalv, så hadde I ikke gjettet min gåte. 
07O	14	19		69290	Og Herrens Ånd kom over ham; han gikk ned til Askalon og slo ihjel tretti mann der, tok deres klær og lot dem som hadde løst gåten, få dem til festklædninger; og hans vrede optendtes, og han drog hjem til sin fars hus. 
07O	14	20		69300	Men Samsons hustru blev gitt til den av hans brudesvenner som han hadde valgt sig til følgesvenn. 
07O	15	1		69310	Nogen tid efter, i hvetehøstens dager, vilde Samson se til sin hustru og hadde med sig et kje, og han sa: La mig få komme inn i kammeret til min hustru! Men hennes far vilde ikke gi ham lov til å gå inn 
07O	15	2		69320	og sa: Jeg tenkte at du hadde lagt henne for hat, og så gav jeg henne til din brudesvenn. Er ikke hennes yngre søster vakrere enn hun? Ta henne isteden. 
07O	15	3		69330	Da sa Samson til dem: Denne gang har jeg ingen skyld på mig mot filistrene om jeg gjør dem noget ondt. 
07O	15	4		69340	Så gikk Samson avsted og fanget tre hundre rever, og han tok fakler, vendte hale mot hale og satte en fakkel mellem to og to av halene. 
07O	15	5		69350	Så tendte han ild i faklene og slapp revene inn på filistrenes akrer, og han brente op både kornbånd og uskåret korn og oljehaver. 
07O	15	6		69360	Da sa filistrene: Hvem har gjort dette? Folk svarte: Samson, svigersønn til timnitten, fordi han tok hans hustru og gav henne til hans brudesvenn. Så drog filistrene op og brente inne både henne og hennes far. 
07O	15	7		69370	Da sa Samson til dem: Gjør I sådant, så vil jeg ikke hvile før jeg får hevnet mig på eder. 
07O	15	8		69380	Og han slo dem både på ben og på lår*, så det blev et stort mannefall; så drog han ned og gav sig til i fjellkløften ved Etam. / {* sønder og sammen.} 
07O	15	9		69390	Da drog filistrene op og leiret sig i Juda, og de spredte sig utover i Leki. 
07O	15	10		69400	Og Judas menn sa: Hvorfor har I draget op mot oss? De svarte: Vi har draget op for å binde Samson og gjøre mot ham som han har gjort mot oss. 
07O	15	11		69410	Da drog tre tusen mann av Juda ned til fjellkløften ved Etam, og de sa til Samson: Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hvorfor har du da gjort dette mot oss? Men han sa til dem: Som de har gjort mot mig, så har jeg gjort mot dem. 
07O	15	12		69420	Da sa de til ham: Vi har draget ned for å binde dig og gi dig i filistrenes hånd. Og Samson sa til dem: Sverg mig til at ikke I vil slå mig ihjel! 
07O	15	13		69430	Da sa de til ham: Nei, vi vil bare binde dig og så gi dig i deres hånd; men drepe dig vil vi ikke. Så bandt de ham med to nye rep og førte ham op av fjellkløften. 
07O	15	14		69440	Da han kom til Leki, sprang filistrene imot ham med gledesrop; men Herrens Ånd kom over ham, og repene om hans armer blev som brente tråder, og båndene falt smuldrede av hans hender. 
07O	15	15		69450	Så fant han et friskt kjeveben av et asen; han rakte hånden ut og tok det og slo ihjel tusen mann med det. 
07O	15	16		69460	Da sa Samson: Med et asens kjeveben slo jeg én hop, ja to, med et asens kjeveben slo jeg tusen mann. 
07O	15	17		69470	Og da han hadde sagt dette, kastet han kjevebenet fra sig; og siden kalte de dette sted Ramat-Leki*. / {* kjevebens-haugen.} 
07O	15	18		69480	Men da han var brennende tørst, ropte han til Herren og sa: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og så skal jeg nu dø av tørst og falle i de uomskårnes hender! 
07O	15	19		69490	Da lot Gud den hulning som er i Leki, åpne sig, og det rant vann ut av den, og han drakk; og hans livsånd vendte tilbake, og han kviknet til; derfor blev denne kilde kalt En-Hakkore*; den er i Leki den dag idag. / {* den ropendes kilde.} 
07O	15	20		69500	Han var i tyve år dommer i Israel i filistrenes dager. 
07O	16	1		69510	Engang drog Samson til Gasa; der fikk han se en skjøge og gikk inn til henne. 
07O	16	2		69520	Da folkene i Gasa fikk høre at Samson var kommet dit, omringet de ham og lurte på ham hele natten ved byporten, men holdt sig ellers rolig hele natten og sa: Når det lysner mot dag, vil vi slå ham ihjel. 
07O	16	3		69530	Samson blev liggende til midnatt. Ved midnattstid stod han op; han grep fatt i byportens dører og i begge portstolpene og rykket dem op sammen med bommen, la dem på sine skuldrer og bar dem op på toppen av det fjell som ligger midt imot Hebron. 
07O	16	4		69540	Siden fattet han kjærlighet til en kvinne i Sorek-dalen, som hette Dalila. 
07O	16	5		69550	Da kom filistrenes høvdinger op til henne og sa til henne: Lokk ham til å si dig hvori hans store styrke ligger, og hvorledes vi kan rå med ham og binde ham, så vi får bukt med ham! Så vil vi gi dig hver elleve hundre* sekel sølv. / {* d.e. over tusen.} 
07O	16	6		69560	Så sa Dalila til Samson: Kjære, la mig få vite hvori din store styrke ligger, og hvorledes du kan bindes, så en får bukt med dig! 
07O	16	7		69570	Samson svarte: Dersom en binder mig med syv friske strenger som ikke er blitt tørre, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 
07O	16	8		69580	Da kom filistrenes høvdinger op til henne med syv friske strenger som ikke var blitt tørre; dem bandt hun ham med, 
07O	16	9		69590	og i kammeret hadde hun folk sittende og lure. Så sa hun til ham: Filistrene er over dig, Samson! Da sønderrev han strengene som en tråd av stry brister når den kommer ilden for nær, og ingen fikk vite hvorledes det hadde sig med hans styrke. 
07O	16	10		69600	Da sa Dalila til Samson: Du har narret mig og løiet for mig! Kjære, la mig nu få vite hvorledes du kan bindes! 
07O	16	11		69610	Han svarte: Dersom en binder mig med nye rep som aldri har vært brukt til noget, så blir jeg svak og er som et annet menneske. 
07O	16	12		69620	Da tok Dalila nye rep og bandt ham med dem og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og i kammeret satt der folk og lurte. Men han rev repene av sine armer som tråder. 
07O	16	13		69630	Da sa Dalila til Samson: Hittil har du narret mig og løiet for mig! La mig nu få vite hvorledes du kan bindes! Han svarte henne: Når du vever de syv fletter på mitt hode sammen med renningen i veven. 
07O	16	14		69640	Så slo hun dem fast med naglen og sa til ham: Filistrene er over dig, Samson! Og han våknet av sin søvn og rev ut både vevnaglen og renningen. 
07O	16	15		69650	Da sa hun til ham: Hvorledes kan du si at du elsker mig når du ikke har nogen tiltro til mig? Nu har du narret mig tre ganger og ikke sagt mig hvori din store styrke ligger. 
07O	16	16		69660	Da hun nu hver dag plaget ham med sine ord og trengte sterkt inn på ham, blev han så lei av sig at han næsten kunde dø, 
07O	16	17		69670	og så åpnet han hele sitt hjerte for henne og sa til henne: Det er ikke kommet rakekniv på mitt hode, for jeg har vært en Guds nasireer fra mors liv; dersom jeg blir raket, viker min styrke fra mig; jeg blir svak og er som alle andre mennesker. 
07O	16	18		69680	Da skjønte Dalila at han hadde åpnet hele sitt hjerte for henne; hun sendte bud efter filistrenes høvdinger og lot si: Kom nu op, for han har åpnet hele sitt hjerte for mig. Da kom filistrenes høvdinger op til henne og hadde pengene med sig. 
07O	16	19		69690	Så lot hun ham sove inn på sine knær og kalte på en mann og lot de syv fletter på hans hode rake av; og hun begynte å plage ham, og hans styrke vek fra ham. 
07O	16	20		69700	Og hun sa: Filistrene er over dig, Samson! Da våknet han op av sin søvn og sa: Jeg skal nok gjøre mig fri denne gang som før og slite mig løs. Men han visste ikke at Herren var veket fra ham. 
07O	16	21		69710	Da grep filistrene ham og stakk hans øine ut; og de førte ham ned til Gasa og bandt ham med to kobberlenker, og han malte korn i fangehuset. 
07O	16	22		69720	Men med det samme han var raket, begynte håret på hans hode å vokse. 
07O	16	23		69730	Så samledes filistrenes høvdinger for å bære frem et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest; for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd. 
07O	16	24		69740	Og da folket fikk se ham, lovet de sin gud og sa: Vår gud har gitt vår fiende i vår hånd, han som herjet vårt land og slo så mange av oss ihjel. 
07O	16	25		69750	Mens de nu var glade og vel til mote, sa de: Hent Samson hit forat han kan leke for oss! Da hentet de Samson ut av fangehuset, og han lekte for dem, og de stilte ham mellem stolpene. 
07O	16	26		69760	Da sa Samson til den gutt som holdt ham ved hånden: Slipp mig, og la mig få ta i stolpene som huset hviler på, og støtte mig til dem! 
07O	16	27		69770	Men huset var fullt av menn og kvinner, alle filistrenes høvdinger var der, og på taket var det omkring tre tusen menn og kvinner, som så på at Samson lekte. 
07O	16	28		69780	Da ropte Samson til Herren og sa: Herre, Herre! Kom mig i hu og styrk mig bare denne ene gang, min Gud, så jeg kan få hevne mig på filistrene for ett av mine to øine! 
07O	16	29		69790	Så grep Samson om de to mellemste stolper, som huset hvilte på, og trykte sig inn til dem; den ene grep han om med sin høire, og den andre med sin venstre hånd. 
07O	16	30		69800	Og Samson sa: La mig dø sammen med filistrene! Så bøide han sig fremover av all sin makt; da falt huset sammen over høvdingene og over alt folket som var der inne, og de som han drepte i sin død, var flere enn de han hadde drept i sitt liv. 
07O	16	31		69810	Men hans brødre og hele hans fars hus drog ned og tok ham og førte ham hjem og la ham i Manoahs, hans fars grav mellem Sora og Estaol. Han hadde da vært dommer i Israel i tyve år. 
07O	17	1		69820	Det var en mann fra Efra'imfjellene som hette Mika. 
07O	17	2		69830	Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv* som blev tatt fra dig, og som du har uttalt forbannelse over, så også jeg hørte på det - disse penger er hos mig; det er jeg som har tatt dem. Da sa hans mor: Velsignet være du, min sønn, av Herren! / {* DMR 16, 5.} 
07O	17	3		69840	Så gav han sin mor de elleve hundre sekel sølv tilbake; men hans mor sa: Disse penger vier jeg nu til Herren og overgir dem til min sønn, forat han kan gjøre et utskåret billede med et støpt fotstykke til, og nu gir jeg dig dem tilbake. 
07O	17	4		69850	Han gav da pengene tilbake til sin mor; og hans mor tok to hundre sekel sølv og gav det til en gullsmed, og for disse penger gjorde han et utskåret billede med et støpt fotstykke; det var siden i Mikas hus. 
07O	17	5		69860	Og mannen Mika hadde et gudshus, og han hadde gjort en livkjortel og husguder og hadde vidd en av sine sønner til prest for sig. 
07O	17	6		69870	I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine. 
07O	17	7		69880	Der var en ung mann fra Betlehem i Juda; han var en levitt av dem som hørte til i Juda stamme, og der bodde han som fremmed. 
07O	17	8		69890	Denne mann drog bort fra sin by, fra Betlehem i Juda, for å ta ophold hvor det kunde falle sig; og han kom på sin vandring til Efra'imfjellene, til Mikas hus. 
07O	17	9		69900	Mika sa til ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda og er nu på vandring for å ta ophold hvor jeg finner leilighet. 
07O	17	10		69910	Da sa Mika til ham: Bli hos mig og vær far og prest for mig! Så vil jeg gi dig ti sekel sølv om året og holde dig med klær og kost. Da gikk levitten inn til ham. 
07O	17	11		69920	Og levitten samtykket i å bli hos mannen, og den unge mann var for ham som en av hans egne sønner. 
07O	17	12		69930	Mika innvidde levitten, og den unge mann blev hans prest; og han blev boende i Mikas hus. 
07O	17	13		69940	Og Mika sa: Nu vet jeg at Herren vil gjøre vel imot mig siden jeg har fått en levitt til prest. 
07O	18	1		69950	I de dager var det ingen konge i Israel; og i de samme dager søkte danittenes stamme sig en arvelodd til å bo i, for det var ikke til den dag tilfalt dem nogen arv blandt Israels stammer*. / {* d.e. den dem ifølge JOS 19, 40 fg. tildelte arv var ennu ikke kommet i deres eie.} 
07O	18	2		69960	Og Dans barn sendte ut fem menn av hele sin ætt, djerve menn fra Sora og Estaol, for å speide og utforske landet, og de sa til dem: Dra avsted og utforsk landet! Og de kom til Efra'im-fjellet, til Mikas hus, og blev der om natten. 
07O	18	3		69970	Da de var tett ved Mikas hus, kjente de den unge manns - levittens - røst, bøide av fra veien og gikk bort til ham og sa: Hvem har ført dig hit, og hvad gjør du her, og hvorledes har du det her? 
07O	18	4		69980	Han svarte: Så og så har Mika gjort mot mig; han har leid mig til å være prest for sig. 
07O	18	5		69990	Da sa de til ham: Kjære, spør Gud for oss, sa vi kan få vite om den reise vi nu gjør, skal lykkes! 
07O	18	6		70000	Da sa presten til dem: Far i fred! Gud har øie med eder på den reise I gjør. 
07O	18	7		70010	De fem menn drog nu sin vei og kom til La'is, og de så at folket der levde sorgløst på samme vis som sidonierne, rolig og sorgløst; det var ingen makthaver i landet som gjorde dem noget mén; de var langt borte fra sidonierne og hadde intet å gjøre med noget menneske. 
07O	18	8		70020	Da de så kom tilbake til sine brødre i Sora og Estaol, sa deres brødre til dem: Hvorledes er det gått eder? 
07O	18	9		70030	De sa: Kom, la oss dra op mot dem! Vi har sett landet: Det er et ypperlig land. Og I sitter bare og tier? Vær ikke sene til å dra avsted, så I kan komme dit og innta landet! 
07O	18	10		70040	Når I kommer dit, kommer I til et sorgløst folk, og landet strekker sig til alle sider vidt ut; Gud har gitt det i eders hånd - et land hvor det ikke er mangel på nogen verdens ting. 
07O	18	11		70050	Så brøt seks hundre menn av danittenes ætt fullt væbnet op derfra, fra Sora og Estaol. 
07O	18	12		70060	De drog op og leiret sig i Kirjat-Jearim i Juda; derfor har folk kalt dette sted Dans leir til denne dag, det ligger vestenfor Kirjat-Jearim. 
07O	18	13		70070	Derfra drog de over til Efra'im-fjellet og kom til Mikas hus. 
07O	18	14		70080	Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide La'islandet, tok til orde og sa til sine brødre: Vet I at i disse hus er det en livkjortel og husguder og et utskåret billede med et støpt fotstykke til? Så skjønner I vel hvad I har å gjøre? 
07O	18	15		70090	Så bøide de av fra veien og gikk bort til den unge manns - levittens - hus, til Mikas hus, og hilste på ham. 
07O	18	16		70100	Men de seks hundre fullt væbnede menn av Dans barn stod ved inngangen til porten. 
07O	18	17		70110	Og de fem menn som hadde draget avsted for å utspeide landet, steg op og gikk inn og tok det utskårne billede og livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, mens presten stod ved inngangen til porten sammen med de seks hundre fullt væbnede menn. 
07O	18	18		70120	Da nu de fem menn hadde gått inn i Mikas hus og hadde tatt det utskårne billede med livkjortelen og husgudene og det støpte fotstykke, sa presten til dem: Hvad er det I gjør? 
07O	18	19		70130	De sa til ham: Ti, legg din hånd på din munn og kom med oss og vær far og prest for oss! Hvad er best for dig, å være prest for en manns hus eller for en hel stamme og ætt i Israel? 
07O	18	20		70140	Da blev presten vel til mote; han tok livkjortelen og husgudene og det utskårne billede og gav sig i lag med folkene. 
07O	18	21		70150	Så vendte de sig og drog bort, og de lot barna og buskapen og sine eiendeler være fremst i toget. 
07O	18	22		70160	Da de alt var kommet langt fra Mikas hus, blev mennene i Mikas grend kalt sammen, og de innhentet Dans barn. 
07O	18	23		70170	De ropte efter Dans barn, og disse vendte sig om og sa til Mika: Hvad vil du siden du har kalt dine folk sammen? 
07O	18	24		70180	Han svarte: I har tatt mine guder som jeg har gjort mig, og presten med, og har draget bort; hvad har jeg så tilbake? Hvorledes kan I da spørre mig hvad jeg vil? 
07O	18	25		70190	Da sa Dans barn til ham: La oss ikke høre et ord av dig mere, ellers kunde rasende menn falle over eder, så du kom til å volde undergang både for dig og dine. 
07O	18	26		70200	Så drog Dans barn sin vei, og da Mika så at de var sterkere enn han, vendte han om og drog tilbake til sitt hus. 
07O	18	27		70210	Da de nu hadde tatt de ting som Mika hadde latt gjøre, og presten som var hos ham, kom de over La'is - over et folk som levde rolig og sorgløst. De slo dem med sverdets egg, og byen brente de op. 
07O	18	28		70220	Og der var ingen som kom dem til hjelp; for byen lå langt fra Sidon, og de hadde intet å gjøre med noget menneske. Den lå i dalen ved Bet-Rehob. De bygget den op igjen og bosatte sig der. 
07O	18	29		70230	Og de kalte byen Dan efter sin stamfar Dan, Israels sønn; før het den La'is. 
07O	18	30		70240	Der satte Dans barn op det utskårne billede; og Jonatan, sønn av Gersom, Moses' sønn*, og hans efterkommere var prester for danittenes stamme like til den dag da landets innbyggere blev bortført. / {* 2MO 2, 22; 18, 3.} 
07O	18	31		70250	Det utskårne billede som Mika hadde gjort, hadde de stående hos sig hele den tid Guds hus var i Silo. 
07O	19	1		70260	På denne tid da det ingen konge fantes i Israel, var det en mann av Levi stamme som opholdt sig som fremmed langt inne på Efra'imfjellet. Han tok sig en medhustru fra Betlehem i Juda. 
07O	19	2		70270	Men hans medhustru var utro mot ham og reiste fra ham og hjem til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der blev hun en tid, en fire måneder. 
07O	19	3		70280	Da tok hennes mann avsted og reiste efter henne for å tale kjærlig til henne og få henne til å komme tilbake, og han hadde med sig sin dreng og et par asener. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da den unge kvinnes far så ham, gikk han ham glad i møte. 
07O	19	4		70290	Og hans svigerfar - den unge kvinnes far - holdt på ham, så han blev hos ham i tre dager; og de åt og drakk og blev der natten over. 
07O	19	5		70300	Den fjerde dag stod de tidlig op om morgenen, og han gjorde sig ferdig til å reise. Da sa den unge kvinnes far til sin svigersønn: Få dig først litt mat til å styrke dig med! Så kan I siden ta avsted. 
07O	19	6		70310	De satte sig da begge to og åt og drakk sammen, og den unge kvinnes far sa til mannen: Vær nu så snild og bli her natten over og hygg dig her! 
07O	19	7		70320	Og da mannen reiste sig og vilde ta avsted, nødde svigerfaren ham, så han gav efter og blev der natten over. 
07O	19	8		70330	Den femte dag stod han atter tidlig op om morgenen og vilde reise sin vei. Da sa den unge kvinnes far: Kjære, få dig først noget å styrke dig med, og så får I bie til det lider over middag. Så åt de begge sammen. 
07O	19	9		70340	Siden gjorde da mannen sig ferdig til å reise med sin medhustru og sin dreng; men hans svigerfar - den unge kvinnes far - sa til ham: Nu lider det mot aften; bli her natten over! Du ser dagen heller, bli her inatt og hygg dig her! Så kan I tidlig imorgen gi eder på veien, så du kan komme hjem igjen. 
07O	19	10		70350	Men mannen vilde ikke bli natten over. Han gjorde sig ferdig og drog avsted og kom på sin vei til midt imot Jebus, det er Jerusalem. Han hadde med sig et par asener med kløv, og hans medhustru var med ham. 
07O	19	11		70360	Da de var ved Jebus, var det alt sent på dagen og drengen sa til sin herre: Kom, la oss ta inn i jebusittenes by og bli der inatt! 
07O	19	12		70370	Men hans herre sa til ham: Vi vil ikke ta inn i en by hvor det bare bor fremmede og ikke nogen av Israels barn; vi vil dra videre til Gibea. 
07O	19	13		70380	Så sa han til drengen: Kom, la oss se til å nå en av de andre byer og bli natten over i Gibea eller Rama! 
07O	19	14		70390	Så drog de da videre frem, og da solen gikk ned, var de tett ved Gibea, som hører Benjamin til. 
07O	19	15		70400	Der bøide de av for å gå inn i Gibea og bli der natten over. Da han kom inn i byen, blev han på gaten, for det var ingen som vilde ta dem inn i sitt hus for natten. 
07O	19	16		70410	Da kom det ut på aftenen en gammel mann hjem fra sitt arbeid på marken. Mannen var fra Efra'im-fjellet og opholdt sig som fremmed i Gibea; men folket der på stedet var benjaminitter. 
07O	19	17		70420	Da han så op, fikk han øie på den veifarende mann på byens gate. Da sa den gamle mann: Hvor skal du hen, og hvor kommer du fra? 
07O	19	18		70430	Han svarte: Vi kommer fra Betlehem i Juda og skal langt inn i Efra'im-fjellene; der er jeg fra, og derfra drog jeg til Betlehem i Juda; jeg er nu på veien til Herrens hus*, men det er ingen som vil ta mig inn i sitt hus. / {* DMR 18, 31.} 
07O	19	19		70440	Jeg har både halm og fôr til våre asener og likeledes brød og vin for mig og for din tjenerinne og for drengen som dine tjenere har med sig; vi mangler ingen ting. 
07O	19	20		70450	Da sa den gamle mann: Fred være med dig! La bare mig sørge for alt det du trenger, men på gaten må du ikke bli natten over. 
07O	19	21		70460	Så førte han ham inn i sitt hus og blandet fôr for asenene, og de tvettet sine føtter og åt og drakk. 
07O	19	22		70470	Mens de nu gjorde sig til gode, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset; de banket sterkt på døren og ropte til den gamle mann som eide huset: La den mann som har tatt inn i ditt hus, komme ut, så vi kan få vår vilje med ham! 
07O	19	23		70480	Men mannen - han som eide huset - gikk ut til dem og sa: Ikke så, mine brødre! Gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mann nu er kommet i mitt hus, så bær eder ikke så skammelig at! 
07O	19	24		70490	Se, her er min datter, som er jomfru, og hans medhustru; la mig føre dem ut, så kan I krenke dem og gjøre med dem som I finner for godt! Men mot denne mann må I ikke bære eder så skammelig at! 
07O	19	25		70500	Men mennene vilde ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem, og de lå hos henne og fór ille med henne hele natten til om morgenen og slapp henne ikke før det begynte å lysne. 
07O	19	26		70510	Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til den manns hus hos hvem hennes herre var, og der blev hun liggende til det blev lyst. 
07O	19	27		70520	Da hennes herre stod op om morgenen og lukket op husets dør og gikk ut for å reise videre, da lå kvinnen, hans medhustru, ved inngangen til huset med hendene på dørtreskelen. 
07O	19	28		70530	Han sa til henne: Stå op og la oss ta avsted! Men det var ingen som svarte. Da løftet mannen henne op på asenet og gav sig på veien til sitt hjem. 
07O	19	29		70540	Og da han kom til sitt hus, grep han en kniv og tok sin medhustru og skar henne op, lem for lem, i tolv stykker og sendte henne omkring i hele Israels land. 
07O	19	30		70550	Og hver den som så det, sa: Slikt har ikke hendt og er ikke sett like fra den dag Israels barn drog op fra Egyptens land, og til denne dag; tenk over det, hold råd og si eders mening! 
07O	20	1		70560	Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa. 
07O	20	2		70570	Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd. 
07O	20	3		70580	Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning! 
07O	20	4		70590	Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over. 
07O	20	5		70600	Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde. 
07O	20	6		70610	Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel. 
07O	20	7		70620	Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her! 
07O	20	8		70630	Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus. 
07O	20	9		70640	Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det*! / {* d.e. vi vil innta og dele det ved loddkasting.} 
07O	20	10		70650	Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel. 
07O	20	11		70660	Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann. 
07O	20	12		70670	Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder? 
07O	20	13		70680	Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord. 
07O	20	14		70690	Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn. 
07O	20	15		70700	Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet. 
07O	20	16		70710	Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke. 
07O	20	17		70720	Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann. 
07O	20	18		70730	De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først. 
07O	20	19		70740	Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea. 
07O	20	20		70750	Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea. 
07O	20	21		70760	Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden. 
07O	20	22		70770	Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag - 
07O	20	23		70780	Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! - 
07O	20	24		70790	Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag. 
07O	20	25		70800	Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd. 
07O	20	26		70810	Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn. 
07O	20	27		70820	Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der, 
07O	20	28		70830	og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd. 
07O	20	29		70840	Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea. 
07O	20	30		70850	Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger. 
07O	20	31		70860	Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel. 
07O	20	32		70870	Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene! 
07O	20	33		70880	Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten. 
07O	20	34		70890	Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem. 
07O	20	35		70900	Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd. 
07O	20	36		70910	Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea. 
07O	20	37		70920	Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg. 
07O	20	38		70930	Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen. 
07O	20	39		70940	Så vendte da Israels menn sig om i striden - Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag. 
07O	20	40		70950	Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen. 
07O	20	41		70960	Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem. 
07O	20	42		70970	Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene*, dem felte de** midt iblandt dem. / {* DMR 20, 14. 15.} / {** Israels menn.} 
07O	20	43		70980	De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea. 
07O	20	44		70990	Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn. 
07O	20	45		71000	Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de* en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem. / {* Israels menn.} 
07O	20	46		71010	De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn. 
07O	20	47		71020	Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder. 
07O	20	48		71030	Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på. 
07O	21	1		71040	I Mispa hadde Israels menn svoret: Ingen av oss skal gi nogen i Benjamin sin datter til hustru. 
07O	21	2		71050	Men da folket kom til Betel, satt de der for Guds åsyn til om aftenen, og de gråt høit og lenge 
07O	21	3		71060	og sa: Herre, Israels Gud, hvorfor har dette hendt i Israel at det i dag fattes en hel stamme av Israel? 
07O	21	4		71070	Den følgende dag stod folket tidlig op og bygget et alter der og ofret brennoffer og takkoffer. 
07O	21	5		71080	Og Israels barn sa: Hvem var det blandt alle Israels stammer som ikke kom op til Herren med menigheten? For de hadde svoret en dyr ed at den som ikke kom op til Herren i Mispa, han skulde late livet. 
07O	21	6		71090	Det gjorde Israels barn ondt for Benjamin, deres bror, og de sa: Idag er det hugget bort en stamme av Israel. 
07O	21	7		71100	Hvad skal vi gjøre for dem som er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden vi har svoret ved Herren at vi ikke vil gi dem nogen av våre døtre til ekte? 
07O	21	8		71110	Så sa de: Var det nogen blandt Israels ætter som ikke kom op til Herren i Mispa? Da fikk de vite at fra Jabes i Gilead var ingen kommet til leiren, til møtet. 
07O	21	9		71120	For da folket blev mønstret, viste det sig at ingen av innbyggerne i Jabes i Gilead var der. 
07O	21	10		71130	Da sendte menigheten tolv tusen mann av krigsfolket dit og bød dem: Dra avsted og slå innbyggerne i Jabes i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn! 
07O	21	11		71140	Således skal I gjøre: Alt mannkjønn og hver kvinne som har hatt samleie med nogen mann, skal I slå med bann. 
07O	21	12		71150	Da fant de blandt innbyggerne i Jabes i Gilead fire hundre jomfruer som ikke hadde vært nær nogen mann og hatt samleie med ham; dem tok de med sig til leiren i Silo i Kana'ans land. 
07O	21	13		71160	Og hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var på Rimmons klippe, og lovte dem fred. 
07O	21	14		71170	Da vendte Benjamin med én gang tilbake, og de gav dem de kvinner som de hadde latt bli i live blandt kvinnene i Jabes i Gilead; men det blev ikke nok for dem. 
07O	21	15		71180	Og det gjorde folket ondt for Benjamin; for Herren hadde gjort et skår i Israels stammer. 
07O	21	16		71190	Og menighetens eldste sa: Hvad skal vi gjøre for dem som ennu er tilbake, så de kan få sig hustruer, siden alle kvinner i Benjamin er utryddet? 
07O	21	17		71200	Og de sa: Benjamins arvedel skal høre de undkomne til, så ikke en hel stamme i Israel skal utslettes. 
07O	21	18		71210	Men vi kan ikke gi dem nogen av våre døtre til ekte. For Israels barn har svoret: Forbannet være den som gir nogen av Benjamin sin datter til hustru! 
07O	21	19		71220	Så sa de: År for år holdes det jo en høitid for Herren i Silo, som ligger nordenfor Betel, østenfor alfarveien som fører fra Betel op til Sikem, og sønnenfor Lebona. 
07O	21	20		71230	Og de sa til Benjamins barn: Gå og legg eder på lur i vingårdene 
07O	21	21		71240	og pass på, og når I ser Silos døtre gå ut til dans, da skal I springe frem fra vingårdene og røve eder hver sin hustru blandt Silos døtre og så dra hjem til Benjamins land. 
07O	21	22		71250	Og når deres fedre eller brødre kommer og vil gå i rette med oss, da skal vi si til dem: Unn oss dem! For vi har ikke alle fått oss hustruer i krigen*, og I har jo ikke selv gitt dem pikene; da vilde I nu være skyldige**. / {* nemlig mot Jabes (v. 10-14); de eldste taler disse første ord i benjaminittenes navn.} / {** DMR 21, 1. 7.} 
07O	21	23		71260	Og Benjamins barn gjorde således og tok sig hver sin hustru, så mange som de var, blandt de dansende kvinner som de røvet; og de drog avsted og vendte tilbake til sin arvedel og bygget op igjen byene og blev boende der. 
07O	21	24		71270	På samme tid reiste Israels barn også derfra, hver til sin stamme og sin ætt; de drog bort derfra, hver til sin arvedel. 
07O	21	25		71280	I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine. 
08O	1	1		71290	I de dager da dommerne styrte, blev det engang hungersnød i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to sønner avsted fra Betlehem i Juda for å opholde sig nogen tid i Moabs land. 
08O	1	2		71300	Mannen hette Elimelek, hans hustru No'omi og hans to sønner Mahlon og Kiljon; de var efratitter* - fra Betlehem i Juda. De kom nu til Moabs land og blev der. / {* fra Efrata, d.e. Betlehem, 1MO 35, 19.} 
08O	1	3		71310	Så døde Elimelek, No'omis mann, og hun blev tilbake med sine to sønner. 
08O	1	4		71320	De tok sig moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti års tid. 
08O	1	5		71330	Da døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake efter sine to sønner og efter sin mann. 
08O	1	6		71340	Da brøt hun op med sine sønnekoner og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem brød. 
08O	1	7		71350	Hun drog bort fra det sted hvor hun hadde vært, og begge hennes sønnekoner var med henne. Mens de nu gikk frem efter veien for å vende tilbake til Juda land, 
08O	1	8		71360	sa No'omi til sine to sønnekoner: Vend om og gå hjem igjen, hver til sin mors hus. Herren vise godhet mot eder, som I har gjort mot de døde og mot mig! 
08O	1	9		71370	Herren gi eder at I må finne et hjem, hver i sin manns hus! Og hun kysset dem; men de brast i gråt 
08O	1	10		71380	og sa til henne: Nei, vi vil følge dig tilbake til ditt folk. 
08O	1	11		71390	Da sa No'omi: Vend om, mine døtre! Hvorfor vil I gå med mig? Har jeg da ennu sønner i mitt liv som kunde bli eders menn? 
08O	1	12		71400	Vend om, mine døtre, og gå hjem! For jeg er for gammel til å bli en manns hustru. Om jeg så tenkte: Jeg har ennu håp, ja, om jeg så ennu inatt fikk en mann og så fødte sønner, 
08O	1	13		71410	skulde I derfor vente til de blev store? Skulde I derfor stenge eder inne og ikke få eder menn? Nei, mine døtre! For det er meget bitrere for mig enn for eder, eftersom Herrens hånd har rammet mig så hårdt. 
08O	1	14		71420	Da brast de atter i gråt. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel, men Rut vilde ikke skilles fra henne. 
08O	1	15		71430	Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og følg din svigerinne! 
08O	1	16		71440	Men Rut sa: Søk ikke å overtale mig til å forlate dig og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud; 
08O	1	17		71450	hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. Herren la det gå mig ille både nu og siden om noget annet enn døden skal skille mig fra dig. 
08O	1	18		71460	Da No'omi så at hun var fast i sitt forsett om å gå med henne, holdt hun op med å tale til henne om det. 
08O	1	19		71470	Så gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld, og kvinnene sa: Er dette No'omi? 
08O	1	20		71480	Da sa hun til dem: Kall mig ikke No'omi*, kall mig Mara**! For den Allmektige har gjort det meget bittert for mig; / {* ynde.} / {** bitterhet.} 
08O	1	21		71490	med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt mig vende tilbake. Hvorfor kaller I mig No'omi, når Herren har vidnet imot mig, og den Allmektige har latt det gå mig ille? 
08O	1	22		71500	Så kom da No'omi tilbake med sin sønnekone, moabittinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land; og de kom til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten. 
08O	2	1		71510	No'omi hadde en frende på sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas. 
08O	2	2		71520	En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kjære, la mig få gå ut på akeren og sanke aks efter en for hvis øine jeg finner nåde! Hun svarte: Gå du, min datter! 
08O	2	3		71530	Så gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks på akeren efter høstfolkene; og det traff sig så at den aker hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt. 
08O	2	4		71540	Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til høstfolkene: Herren være med eder! De svarte: Herren velsigne dig! 
08O	2	5		71550	Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over høstfolkene: Hvem tilhører denne pike? 
08O	2	6		71560	Tjeneren som var satt over høstfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land; 
08O	2	7		71570	hun sa: La mig få sanke op og samle aks mellem kornbåndene efter høstfolkene! Så kom hun og har stått her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset. 
08O	2	8		71580	Da sa Boas til Rut: Hør, min datter! Gå ikke bort og sank aks på nogen annen aker og gå heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her! 
08O	2	9		71590	Se efter hvor høstfolkene arbeider på akeren, og gå efter dem! Jeg har befalt tjenerne ikke å røre dig; og blir du tørst, så gå bort til karene og drikk av det som tjenerne øser! 
08O	2	10		71600	Da falt hun på sitt ansikt og bøide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øine, så du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed? 
08O	2	11		71610	Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns død, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du før ikke kjente. 
08O	2	12		71620	Herren gjengjelde dig hvad du har gjort! Gid du må få full lønn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger! 
08O	2	13		71630	Hun sa: La mig finne nåde for dine øine, min herre, siden du har trøstet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste. 
08O	2	14		71640	Da tiden var kommet til å holde måltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av brødet og dypp ditt stykke i vineddiken! Så satte hun sig ved siden av høstfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun åt og blev mett, og enda hadde hun tilovers. 
08O	2	15		71650	Derefter stod hun op for å sanke, og Boas bød sine tjenere og sa: Også mellem kornbåndene kan hun sanke, og I skal ikke gjøre henne fortred. 
08O	2	16		71660	I skal endog trekke aks ut av kornbåndene til henne og la dem ligge så hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne på henne. 
08O	2	17		71670	Så sanket hun aks på akeren like til aftenen, og da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg. 
08O	2	18		71680	Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. Så tok hun frem det hun hadde tilovers, da hun hadde ett sig mett, og gav henne det. 
08O	2	19		71690	Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket idag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som tok sig av dig! Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mann jeg har arbeidet hos idag, heter Boas. 
08O	2	20		71700	Da sa No'omi til sin sønnekone: Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de døde! Og No'omi sa til henne: Den mann er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere. 
08O	2	21		71710	Da sa Rut, moabittinnen: Han sa også til mig: Hold dig til mine folk til de er ferdig med hele min høst. 
08O	2	22		71720	Og No'omi sa til Rut, sin sønnekone: Det er godt, min datter, at du går ut med hans piker, forat du ikke skal komme til å lide noget ondt på en annen manns aker. 
08O	2	23		71730	Så holdt hun sig til Boas' piker og sanket aks til både bygghøsten og hvetehøsten var til ende. Men hun bodde hos sin svigermor. 
08O	3	1		71740	Og No'omi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter! Jeg vil prøve å la dig få et hjem, så du kan ha det godt. 
08O	3	2		71750	Hør nu: Boas, hvis piker du har vært sammen med, er jo vår frende. Han kaster inatt sitt bygg på treskeplassen. 
08O	3	3		71760	Nu skal du tvette dig og salve dig og ta dine klær på og gå ned til treskeplassen; men gi dig ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å ete og drikke! 
08O	3	4		71770	Når han så legger sig, skal du merke dig stedet hvor han legger sig; gå så der bort og slå op dekket ved hans føtter og legg dig; så vil han selv si dig hvad du skal gjøre. 
08O	3	5		71780	Hun svarte: Jeg skal gjøre alt det du sier. 
08O	3	6		71790	Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde aldeles som hennes svigermor hadde pålagt henne. 
08O	3	7		71800	Da Boas hadde ett og drukket og var blitt vel til mote, gikk han og la sig ved kanten av kornhaugen; da kom hun stille og slo op dekket ved hans føtter og la sig der. 
08O	3	8		71810	Midt på natten blev mannen opskremt; han bøide sig frem og fikk se at der lå en kvinne ved hans føtter. 
08O	3	9		71820	Og han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt dekke ut over din tjenerinne; for du er løser*. / {* RTS 2, 20.} 
08O	3	10		71830	Da sa han: Velsignet være du av Herren, min datter! Du har nu lagt en større kjærlighet for dagen enn før, ved ikke å gå efter de unge menn, hverken de fattige eller de rike. 
08O	3	11		71840	Så vær nu ikke redd, min datter! Alt det du sier, vil jeg gjøre for dig; for alt folket i min by vet at du er en bra kvinne. 
08O	3	12		71850	Det er sant som du sier: Jeg er virkelig løser; men det er en annen løser som er nærmere enn jeg. 
08O	3	13		71860	Bli nu her natten over! Vil han da imorgen løse dig, godt, så la ham det! Men har han ikke lyst til å løse dig, så løser jeg dig, så sant Herren lever! Bli liggende til imorgen tidlig! 
08O	3	14		71870	Så blev hun liggende ved hans føtter til om morgenen; da stod hun op, før folk ennu kunde kjenne hverandre. For han sa: Det må ikke bli kjent at kvinnen er kommet hit til treskeplassen. 
08O	3	15		71880	Så sa han: Kom hit med den kåpe du har på, og hold i den! Og hun holdt i den, og han målte op seks mål bygg og la det på hennes rygg; og hun gikk inn til byen. 
08O	3	16		71890	Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: Hvorledes er det gått dig, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne, 
08O	3	17		71900	og sa: Disse seks mål bygg gav han mig; for han sa: Du må ikke komme tomhendt hjem til din svigermor. 
08O	3	18		71910	Men hun sa: Hold dig nu i ro, min datter, til du får vite hvorledes saken faller ut! For den mann hviler ikke før han får saken avgjort, og det ennu idag. 
08O	4	1		71920	Men Boas var gått op til byporten og hadde satt sig der. Da kom løseren som Boas hadde talt om, nettop forbi, og Boas sa: Kom hit og sett dig her, min venn! Og han kom og satte sig. 
08O	4	2		71930	Så kalte han til sig ti menn av byens eldste og sa: Sett eder her! Og de satte sig. 
08O	4	3		71940	Derefter sa han til løseren: Den aker som tilhørte vår bror Elimelek, har No'omi solgt, hun som er kommet tilbake fra Moabs land. 
08O	4	4		71950	Og jeg tenkte jeg vilde la dette komme til din kunnskap og si: Kjøp den i overvær av dem som sitter her, og av mitt folks eldste! Vil du innløse den, sa gjør det; men hvis ikke, så si mig det, sa jeg kan vite det! For det er ingen til å innløse den uten du og efter dig jeg selv. Han svarte: Jeg vil innløse den. 
08O	4	5		71960	Da sa Boas: Når du kjøper akeren av No'omi, kjøper du den også av moabittinnen Rut, den avdødes hustru, for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd. 
08O	4	6		71970	Løseren svarte: Jeg kan ikke innløse den for mig, for da vilde jeg ødelegge min egen arvelodd; innløs du for dig det jeg skulde løse, for jeg kan ikke innløse det. 
08O	4	7		71980	I gamle dager var det skikk i Israel ved innløsning og bytte at den ene part til stadfestelse av saken drog sin sko av og gav den til den andre; dette gjaldt som bekreftelse i Israel. 
08O	4	8		71990	Derfor sa løseren til Boas: Kjøp du det! Og med det samme drog han sin sko av. 
08O	4	9		72000	Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er idag vidner på at jeg har kjøpt av No'omi alt det som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon. 
08O	4	10		72010	Også moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet mig til hustru for å opreise den avdødes navn på hans arvelodd, så den avdødes navn ikke skal bli utryddet blandt hans brødre og i hans hjemsteds port; det er I vidner på idag. 
08O	4	11		72020	Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, det er vi vidner på. Herren la den kvinne som nu drar inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygget Israels hus, og gid du må bli en mektig mann i Efrata og få en navnkundig sønn i Betlehem! 
08O	4	12		72030	Ditt hus bli som Peres' hus - han som Tamar fødte Juda - ved de efterkommere som Herren vil gi dig med denne unge kvinne! 
08O	4	13		72040	Så tok Boas Rut hjem til sig, og hun blev hans hustru, og han gikk inn til henne; og Herren gav henne livsfrukt, og hun fødte en sønn. 
08O	4	14		72050	Da sa kvinnene til No'omi: Lovet være Herren, som ikke lot dig fattes en løser idag, og han bli navnkundig i Israel*! / {* nemlig ved sønner.} 
08O	4	15		72060	Han skal bli din sjels trøster og din alderdoms forsørger; for din sønnekone, som har dig kjær, har født ham, hun som er mere for dig enn syv sønner. 
08O	4	16		72070	Og No'omi tok barnet og la ham i sitt fang, og hun blev hans fostermor. 
08O	4	17		72080	Og grannekonene gav ham navn og sa: No'omi har fått en sønn! De kalte ham Obed; han blev far til Isai, Davids far. 
08O	4	18		72090	Dette er Peres' efterkommere: Peres fikk sønnen Hesron, 
08O	4	19		72100	og Hesron fikk sønnen Ram, og Ram fikk sønnen Amminadab, 
08O	4	20		72110	og Amminadab fikk sønnen Nahson, og Nahson fikk sønnen Salma, 
08O	4	21		72120	og Salmon fikk sønnen Boas, og Boas fikk sønnen Obed, 
08O	4	22		72130	og Obed fikk sønnen Isai, og Isai fikk sønnen David. 
09O	1	1		72140	Det var en mann fra Ramata'im-Sofim i Efra'im-fjellene; han hette Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efra'imitt* / {* en levitt boende i Efra'ims stamme.} 
09O	1	2		72150	Han hadde to hustruer; den ene hette Hanna og den andre Peninna; og Peninna hadde barn, men Hanna hadde ikke. 
09O	1	3		72160	Denne mann drog år efter år op fra sin by for å tilbede og ofre til Herren, hærskarenes* Gud, i Silo; der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren. / {* NEH 9, 6.} 
09O	1	4		72170	Og når dagen kom da Elkana bar frem sitt offer, da gav han sin hustru Peninna og alle hennes sønner og hennes døtre hver sitt stykke av offeret; 
09O	1	5		72180	men Hanna gav han et dobbelt stykke, for han elsket Hanna, enda Herren hadde tillukket hennes morsliv, 
09O	1	6		72190	og hennes medbeilerske krenket henne også sårt for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket for hennes morsliv. 
09O	1	7		72200	Således gjorde han år efter år, så ofte hun drog op til Herrens hus, og således krenket Peninna henne, og hun gråt og vilde ikke ete. 
09O	1	8		72210	Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor eter du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er jeg ikke mere for dig enn ti sønner? 
09O	1	9		72220	Da de nu engang hadde ett og drukket i Silo, og mens Eli, presten, satt på sin stol ved dørposten i Herrens tempel, stod Hanna op, 
09O	1	10		72230	og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. 
09O	1	11		72240	Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenerinne i hennes nød og komme mig i hu og ikke glemme din tjenerinne, men la din tjenerinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode. 
09O	1	12		72250	Således bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli gav akt på hennes munn; 
09O	1	13		72260	for det var i sitt hjerte Hanna bad; bare hennes leber rørte sig, men hennes røst hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken, 
09O	1	14		72270	og han sa til henne: Hvor lenge vil du te dig som drukken? Se til å bli av med ditt rus! 
09O	1	15		72280	Da svarte Hanna og sa: Nei, min herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i sitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn. 
09O	1	16		72290	Hold ikke din tjenerinne for en ryggesløs kvinne! For jeg har hele tiden talt av min store sorg og gremmelse. 
09O	1	17		72300	Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred, og Israels Gud skal gi dig det du har bedt ham om. 
09O	1	18		72310	Hun sa: La din tjenerinne finne nåde for dine øine! Så gikk kvinnen sin vei, og nu åt hun og så ikke mere så sorgfull ut. 
09O	1	19		72320	Morgenen efter stod de tidlig op og tilbad for Herrens åsyn; så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt sig til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu; 
09O	1	20		72330	og innen året var omme, blev Hanna fruktsommelig og fødte en sønn, og kalte ham Samuel*; for [sa hun] jeg har bedt Herren om ham. / {* for han er utbedt og jeg bønnhørt av Gud.} 
09O	1	21		72340	Da så mannen - Elkana - drog op igjen med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offer og sitt løfteoffer, 
09O	1	22		72350	drog Hanna ikke med op, men sa til sin mann: Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med mig, så han kan fremstilles for Herrens åsyn og bli der all sin tid. 
09O	1	23		72360	Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør hvad du finner for godt; bli hjemme til du har avvent ham; bare Herren vil holde sitt ord! Så blev kvinnen hjemme, og hun gav sin sønn die til hun hadde avvent ham. 
09O	1	24		72370	Og så snart hun hadde avvent ham, reiste hun op med ham og hadde med sig tre okser og en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun bar ham inn i Herrens hus i Silo - han var bare en ganske liten gutt. 
09O	1	25		72380	Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli. 
09O	1	26		72390	Og hun sa: Hør mig, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinne som stod her hos dig og bad til Herren. 
09O	1	27		72400	Denne gutt var det jeg bad om, og Herren har gitt mig det jeg bad ham om. 
09O	1	28		72410	Og nu gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til; det var for Herrens skyld jeg bad om ham. Og de tilbad Herren der. 
09O	2	1		72420	Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse. 
09O	2	2		72430	Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud. 
09O	2	3		72440	Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger. 
09O	2	4		72450	Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft. 
09O	2	5		72460	De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort. 
09O	2	6		72470	Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører op derfra. 
09O	2	7		72480	Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier; 
09O	2	8		72490	han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike. 
09O	2	9		72500	Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk. 
09O	2	10		72510	Forferdes skal hver den som strider mot Herren; over ham lar han det tordne i himmelen. Herren dømmer jordens ender, og han vil gi sin konge styrke og ophøie sin salvedes horn. 
09O	2	11		72520	Så drog Elkana hjem igjen til Rama, men gutten tjente Herren under Elis, prestens, tilsyn. 
09O	2	12		72530	Men Elis sønner var ryggesløse; de brydde sig ikke om Herren. 
09O	2	13		72540	Sådan var prestenes adferd mot folket: Så ofte nogen kom med et offer, og kjøttet blev kokt, kom prestens dreng og hadde en gaffel med tre grener i sin hånd; 
09O	2	14		72550	den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i potten, og alt det som kom op med gaffelen, tok presten til sig. Således gjorde de med alle israelitter som kom der til Silo. 
09O	2	15		72560	Endog før de brente fettet, kom prestens dreng og sa til den mann som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt av dig, bare rått. 
09O	2	16		72570	Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes; siden kan du ta for dig efter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nu straks skal du komme med det; ellers tar jeg det med makt. 
09O	2	17		72580	Og de unge menns synd var meget stor for Herrens åsyn; for mennene ringeaktet Herrens offer. 
09O	2	18		72590	Men Samuel tjente for Herrens åsyn - en ung gutt klædd i en livkjortel av lerret. 
09O	2	19		72600	Og hans mor gjorde hvert år en liten kappe til ham; den hadde hun med til ham, når hun drog op med sin mann for å bære frem det årlige offer. 
09O	2	20		72610	Da velsignet Eli Elkana og hans hustru og sa: Herren gi dig barn igjen med denne kvinne istedenfor ham som hun bad om for Herren! Så drog de hjem igjen. 
09O	2	21		72620	Og Herren så til Hanna, og hun blev fruktsommelig og fødte tre sønner og to døtre; men gutten Samuel vokste op hos Herren. 
09O	2	22		72630	Eli var meget gammel, og når han hørte om alt det hans sønner gjorde mot hele Israel, og at de lå hos de kvinner som gjorde tjeneste ved inngangen til sammenkomstens telt, 
09O	2	23		72640	sa han til dem: Hvorfor gjør I således? Jeg hører av hele folket her at eders adferd er ond. 
09O	2	24		72650	Ikke så, mine sønner! Det rykte jeg hører, er ikke godt; I forfører Herrens folk. 
09O	2	25		72660	Når en mann synder mot en annen mann, skal Gud* dømme ham; men når en mann synder mot Herren, hvem skal da bede for ham? Men de hørte ikke på det deres far sa; for det var Herrens vilje å la dem dø. / {* øvrigheten, 2MO 21, 6.} 
09O	2	26		72670	Men gutten Samuel gikk frem i alder og i yndest både hos Herren og hos mennesker. 
09O	2	27		72680	Og det kom en Guds mann til Eli, og sa til ham: Så sier Herren: Har jeg ikke åpenbaret mig for din fars hus, da de var i Egypten og måtte tjene Faraos hus? 
09O	2	28		72690	Og jeg valgte ham blandt alle Israels stammer til prest for mig, til å ofre på mitt alter, brenne røkelse, bære livkjortel for mitt åsyn, og jeg gav din fars hus alle Israels barns ildoffer. 
09O	2	29		72700	Hvorfor treder I mitt slaktoffer og mitt matoffer under føtter, de offer som jeg har påbudt i min bolig? Og du ærer dine sønner mere enn mig, idet I mesker eder med det beste av hver offergave som mitt folk, Israel, bærer frem. 
09O	2	30		72710	Derfor lyder ordet fra Herren, Israels Gud: Vel har jeg sagt: Ditt hus og din fars hus skal ferdes for mitt åsyn til evig tid. Men nu lyder Herrens ord: Det være langt fra mig! Dem som ærer mig, vil jeg ære, og de som ringeakter mig, skal bli til skamme. 
09O	2	31		72720	Se, dager skal komme da jeg avhugger din arm og din fars ætts arm, så ingen i din ætt skal bli gammel. 
09O	2	32		72730	Og du skal skue trengsel for Guds bolig tross alt det gode han gjør mot Israel, og det skal aldri finnes nogen gammel i ditt hus. 
09O	2	33		72740	Dog vil jeg ikke utrydde hver mann av din ætt fra mitt alter, så jeg lar dine øine slukne og din sjel vansmekte; men alle som vokser op i ditt hus, skal dø i sine manndomsår. 
09O	2	34		72750	Og til tegn på dette skal du ha det som skal ramme begge dine sønner, Hofni og Pinehas: De skal begge dø på en dag. 
09O	2	35		72760	Og jeg vil opreise for mig en trofast prest: han skal gjøre efter min hu og min vilje, og jeg vil bygge ham et hus som blir stående, og han skal ferdes for min salvedes åsyn alle dager. 
09O	2	36		72770	Og enhver som er igjen av ditt hus, skal komme og bøie sig for ham for å få en sølvskilling og et brød og si: Kjære, sett mig i et av presteembedene, sa jeg kan få et stykke brød å ete! 
09O	3	1		72780	Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn, og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite. 
09O	3	2		72790	Så var det en dag mens Eli lå i sitt rum - hans øine hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunde se, 
09O	3	3		72800	og Guds lampe var ennu ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var - 
09O	3	4		72810	da ropte Herren på Samuel, og han sa: Ja, her er jeg. 
09O	3	5		72820	Og han løp til Eli og sa: Her er jeg; du ropte jo på mig. Men han sa: Jeg ropte ikke; gå tilbake og legg dig! Og han gikk og la sig. 
09O	3	6		72830	Men Herren ropte ennu en gang: Samuel! Og Samuel stod op og gikk til Eli og sa: Her er jeg du ropte jo på mig. Men han sa: Jeg ropte ikke, min sønn; gå tilbake og legg dig! 
09O	3	7		72840	Samuel kjente ennu ikke Herren; for Herrens ord var ennu ikke åpenbaret for ham. 
09O	3	8		72850	Da ropte Herren tredje gang: Samuel! Og han stod op og gikk til Eli og sa: Her er jeg; du ropte jo på mig. Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten. 
09O	3	9		72860	Og Eli sa til Samuel: Gå og legg dig, og blir det ropt på dig, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! Og Samuel gikk og la sig på sin plass. 
09O	3	10		72870	Da kom Herren og stod der og ropte nu som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører! 
09O	3	11		72880	Da sa Herren til Samuel: Nu vil jeg gjøre noget i Israel så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. 
09O	3	12		72890	På den dag vil jeg la komme over Eli alt det jeg har talt om hans hus, fra først til sist. 
09O	3	13		72900	For jeg har kunngjort ham at jeg vil dømme hans hus for alltid for den misgjernings skyld at han visste at hans sønner førte forbannelse over sig, men allikevel ikke holdt dem i age. 
09O	3	14		72910	Og derfor har jeg svoret Elis ætt: Aldri i evighet skal Elis ætts misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med matoffer. 
09O	3	15		72920	Samuel blev liggende til om morgenen; da åpnet han døren til Herrens hus, men han vågde ikke å fortelle synet til Eli. 
09O	3	16		72930	Da ropte Eli til Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Ja, her er jeg. 
09O	3	17		72940	Han sa: Hvad var det han sa til dig? Kjære, dølg det ikke for mig! Gud la det gå dig ille både nu og siden om du dølger for mig noget av det han sa til dig! 
09O	3	18		72950	Så fortalte Samuel ham alt sammen og dulgte ikke noget for ham. Da sa han: Han er Herren; han gjøre hvad der er godt i hans øine! 
09O	3	19		72960	Og Samuel vokste til, og Herren var med ham, og han lot ikke noget av alle sine ord falle til jorden. 
09O	3	20		72970	Da skjønte hele Israel fra Dan til Be'erseba at Samuel var betrodd å være profet for Herren. 
09O	3	21		72980	Og Herren blev ved å la sig se i Silo; for Herren åpenbarte sig for Samuel i Silo ved Herrens ord. 
09O	4	1		72990	Og Samuels ord kom til hele Israel, og Israel drog ut for å stride mot filistrene; de leiret sig ved Eben-Eser, og filistrene leiret sig i Afek. 
09O	4	2		73000	Og filistrene stilte sig i fylking mot Israel, og striden bredte sig ut, og Israel blev slått av filistrene; og filistrene felte på slagmarken omkring fire tusen mann. 
09O	4	3		73010	Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd. 
09O	4	4		73020	Så sendte folket bud til Silo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds pakts-ark, hans som troner på kjerubene; og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds pakts-ark. 
09O	4	5		73030	Med det samme Herrens pakts-ark kom til leiren, satte hele Israel i et stort fryderop, så jorden rystet. 
09O	4	6		73040	Og da filistrene hørte lyden av fryderopet, sa de: Hvad er dette for et stort fryderop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren. 
09O	4	7		73050	Da blev filistrene redde; for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Sådant har ikke hendt før. 
09O	4	8		73060	Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige guders hånd? Dette er de guder som slo Egypten med alle slags plager i ørkenen. 
09O	4	9		73070	Ta mot til eder og vær menn, I filistrer, forat I ikke skal komme til å træle for hebreerne, likesom de har trælet for eder! Vær menn og strid! 
09O	4	10		73080	Da gikk filistrene til strid, og Israel blev slått, og de flyktet hver til sitt telt, og der blev et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk. 
09O	4	11		73090	Og Guds ark blev tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet. 
09O	4	12		73100	Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Silo med sønderrevne klær og med jord på sitt hode. 
09O	4	13		73110	Da han kom frem, da satt Eli på sin stol ved siden av veien og så bortefter, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nu mannen kom til byen med buskapet, da satte hele byen i et jammerskrik. 
09O	4	14		73120	Eli hørte skriket og sa: Hvad er dette for en larm? Da skyndte mannen sig og kom og fortalte det til Eli. 
09O	4	15		73130	Eli var da åtte og nitti år gammel, og hans øine var stive - han kunde ikke se. 
09O	4	16		73140	Da nu mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken idag, så spurte han: Hvorledes er det gått, min sønn? 
09O	4	17		73150	Den som kom med buskapet, svarte: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blandt folket; dine to sønner, Hofni og Pinehas, har og mistet livet, og Guds ark er tatt. 
09O	4	18		73160	Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakkebenet og døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i firti år. 
09O	4	19		73170	Hans sønnekone, Pinehas' hustru, var fruktsommelig og nær ved å føde, og da hun hørte buskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, seg hun i kne og fødte; for veene kom brått over henne. 
09O	4	20		73180	I hennes dødsstund sa de kvinner som stod hos henne: Vær ved godt mot; du har født en sønn! Men hun svarte ikke og aktet ikke derpå. 
09O	4	21		73190	Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld. / {* d.e. ingen herlighet.} 
09O	4	22		73200	Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt. 
09O	5	1		73210	Filistrene tok Guds ark og førte den fra Eben-Eser til Asdod. 
09O	5	2		73220	Der tok filistrene Guds ark og førte den inn i Dagons hus og stilte den op ved siden av Dagon. 
09O	5	3		73230	Tidlig den følgende dag fikk asdodittene se at Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark; og de tok Dagon og satte ham igjen på hans plass. 
09O	5	4		73240	Men tidlig om morgenen den næste dag fikk de se at Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, og at Dagons hode og begge hans hender lå avhugget på dørtreskelen; bare kroppen var tilbake av Dagon. 
09O	5	5		73250	Derfor er det at Dagons prester og alle som går inn i Dagons hus, like til denne dag ikke treder på Dagons dørtreskel i Asdod. 
09O	5	6		73260	Og Herrens hånd lå tungt på asdodittene, og han ødela dem og slo dem med bylder, både i Asdod selv og i de omliggende bygder. 
09O	5	7		73270	Da Asdods menn så at det gikk således, sa de: Israels Guds ark skal ikke bli hos oss; for hans hånd ligger hårdt på oss og på Dagon vår gud. 
09O	5	8		73280	Og de sendte bud og samlet alle filistrenes høvdinger hos sig og sa: Hvad skal vi gjøre med Israels Guds ark? De svarte: La Israels Guds ark bli flyttet til Gat! Så flyttet de Israels Guds ark dit. 
09O	5	9		73290	Men efterat de hadde flyttet den dit, kom Herrens hånd over byen og voldte stor forferdelse, og han slo byens folk, både små og store, så det brøt bylder ut på dem. 
09O	5	10		73300	Da sendte de Guds ark til Ekron. Men da Guds ark kom til Ekron, da skrek ekronittene: De har flyttet Israels Guds ark hit til mig for å drepe mig og mitt folk. 
09O	5	11		73310	Og de sendte bud og samlet alle filistrenes høvdinger og sa: Send Israels Guds ark bort, og la den komme tilbake til sin plass, så den ikke skal drepe mig og mitt folk! For det var kommet en dødsens forferdelse over hele byen; Herrens hånd lå meget tungt på den. 
09O	5	12		73320	De menn som ikke døde, blev slått med bylder, og skriket fra byen steg op til himmelen. 
09O	6	1		73330	Herrens ark var i filistrenes land i syv måneder. 
09O	6	2		73340	Da tilkalte filistrene prestene og spåmennene og sa: Hvad skal vi gjøre med Herrens ark? Si oss hvorledes vi skal sende den fra oss tilbake til dens plass! 
09O	6	3		73350	De svarte: Dersom I sender Israels Guds ark bort, må I ikke sende den uten gaver, men I skal gi ham et skyldoffer til vederlag; da skal I bli lægt, og I skal få vite hvorfor hans hånd ikke viker fra eder. 
09O	6	4		73360	Da sa de: Hvad er det for et skyldoffer vi skal gi ham til vederlag? De svarte: Fem bylder av gull og fem mus av gull, efter tallet på filistrenes høvdinger; for det er en og samme plage som har rammet alle, også eders høvdinger. 
09O	6	5		73370	I skal gjøre billeder av eders bylder og billeder av musene som ødelegger eders land, og gi Israels Gud ære; kanskje han da tar sin tunge hånd bort fra eder og fra eders gud og fra eders land. 
09O	6	6		73380	Hvorfor vil I forherde eders hjerte, likesom egypterne og Farao forherdet sitt hjerte. Måtte de ikke la dem fare og dra bort da han hadde latt dem få kjenne sin makt? 
09O	6	7		73390	Ta nu og gjør en ny vogn, og ta så to nybære kyr som det ikke er kommet åk på, og spenn kyrne for vognen, men ta kalvene fra dem og før dem hjem! 
09O	6	8		73400	Så skal I ta Herrens ark og sette den på vognen, og de gullsaker som I gir ham til skyldoffer, skal I legge i et skrin ved siden av den og så sende den avsted. 
09O	6	9		73410	Så skal I se efter om den tar veien opover til sitt eget land, til Betsemes; for da er det han som har voldt oss denne store ulykke; men hvis ikke, så vet vi at det ikke er hans hånd som har rammet oss; da er det bare et tilfelle at dette har hendt oss. 
09O	6	10		73420	Og mennene gjorde således: De tok to nybære kyr og spente dem for vognen, men kalvene holdt de tilbake hjemme. 
09O	6	11		73430	Så satte de Herrens ark på vognen og likeså skrinet og gullmusene og billedene av sine bylder. 
09O	6	12		73440	Og kyrne gikk rett frem efter veien som førte til Betsemes; de holdt stadig samme vei og rautet alt i ett og bøide ikke av hverken til høire eller til venstre, og filistrenes høvdinger gikk efter dem like til Betsemes-bygden. 
09O	6	13		73450	Innbyggerne i Betsemes var nettop i ferd med å høste hveten i dalen; og da de så op, fikk de se arken, og de blev glade da de så den. 
09O	6	14		73460	Da vognen kom inn på betsemesitten Josvas mark, stanset den der. Der lå en stor sten. Da hugg de treverket i vognen i stykker og ofret kyrne til brennoffer for Herren. 
09O	6	15		73470	Og levittene tok ned Herrens ark og skrinet som stod ved den, det som gullsakene var i, og de satte dem på den store sten, og Betsemes' menn ofret samme dag brennoffer og slaktoffer til Herren. 
09O	6	16		73480	Filistrenes fem høvdinger så på dette og vendte samme dag tilbake til Ekron. 
09O	6	17		73490	Dette var de bylder av gull som filistrene gav som skyldoffer til Herren: for Asdod én, for Gasa én, for Askalon én, for Gat én, for Ekron én. 
09O	6	18		73500	Og gullmusene svarte til tallet på alle filistrenes byer som tilhørte de fem høvdinger, både de faste byer og landsbyene. Vidne herom er den dag idag den store sten på betsemesitten Josvas mark som de satte Herrens ark på. 
09O	6	19		73510	Men Herren slo nogen av mennene i Betsemes fordi de hadde sett på Herrens ark - sytti mann av folket slo han; og folket sørget fordi Herren hadde slått så mange av folket ihjel. 
09O	6	20		73520	Og mennene i Betsemes sa: Hvem kan holde stand for Herrens, denne hellige Guds åsyn, og til hvem skal han dra op fra oss? 
09O	6	21		73530	Så sendte de bud til innbyggerne i Kirjat-Jearim og lot si: Filistrene har ført Herrens ark tilbake; kom ned og hent den op til eder! 
09O	7	1		73540	Da kom Kirjat-Jearims menn og hentet Herrens ark op og bar den inn i Abinadabs hus på haugen, og hans sønn Eleasar vidde de til å ta vare på Herrens ark. 
09O	7	2		73550	Fra den dag arken kom til Kirjat-Jearim, gikk det en lang tid - tyve år gikk det; da sukket hele Israels hus efter Herren*. / {* søkte Herren med sukk over sin nød.} 
09O	7	3		73560	Og Samuel sa til hele Israels hus: Dersom I vender om til Herren av hele eders hjerte, så ha de fremmede guder og Astarte-billedene bort fra eder og vend eders hjerte til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri eder av filistrenes hånd. 
09O	7	4		73570	Da skilte Israels barn sig av med Ba'alene og Astarte-billedene og tjente Herren alene. 
09O	7	5		73580	Og Samuel sa: La hele Israel samle sig i Mispa! Så vil jeg bede til Herren for eder. 
09O	7	6		73590	Så samlet de sig i Mispa, og de øste op vann og helte det ut for Herrens åsyn*, og de fastet den dag og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa. / {* til tegn på at de i sorg over sin synd utøste sitt hjerte til Herren.} 
09O	7	7		73600	Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet sig i Mispa, drog filistrenes høvdinger op imot Israel, og da Israels barn hørte det, var de redde for filistrene. 
09O	7	8		73610	Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke op med å rope for oss til Herren vår Gud at han vil frelse oss av filistrenes hånd! 
09O	7	9		73620	Da tok Samuel et diende lam og ofret det helt som brennoffer til Herren, og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham. 
09O	7	10		73630	For mens Samuel ofret brennofferet, og filistrene rykket frem til strid mot Israel, da sendte Herren samme dag et sterkt tordenvær over filistrene og forferdet dem, så de blev slått av Israel. 
09O	7	11		73640	Da drog Israels menn ut fra Mispa og forfulgte filistrene og hugg dem ned, like til nedenfor Bet-Kar. 
09O	7	12		73650	Og Samuel tok en sten og satte den imellem Mispa og Sen; denne sten kalte han Eben-Eser* og sa: Hittil har Herren hjulpet oss. / {* hjelpe-sten.} 
09O	7	13		73660	Således blev filistrene ydmyket og kom ikke mere inn i Israels land; og Herrens hånd var imot filistrene alle Samuels dager. 
09O	7	14		73670	Og de byer som filistrene hadde tatt fra Israel, kom tilbake til Israel igjen, fra Ekron like til Gat, og alt land som hørte til dem, fridde Israel av filistrenes hånd, og det var fred mellem Israel og amorittene. 
09O	7	15		73680	Samuel dømte Israel så lenge han levde. 
09O	7	16		73690	År efter år drog han omkring til Betel og Gilgal og Mispa og dømte Israel på alle disse steder. 
09O	7	17		73700	Og hver gang vendte han tilbake til Rama; for der var hans hus, og der dømte han Israel; og han bygget der et alter for Herren. 
09O	8	1		73710	Da Samuel blev gammel, satte han sine sønner til dommere over Israel. 
09O	8	2		73720	Hans førstefødte sønn hette Joel og hans annen sønn Abia; de dømte i Be'erseba. 
09O	8	3		73730	Men hans sønner vandret ikke på hans veier, men søkte bare egen vinning og tok imot gaver og bøide retten. 
09O	8	4		73740	Da samlet alle Israels eldste sig og kom til Samuel i Rama. 
09O	8	5		73750	Og de sa til ham: Nu er du blitt gammel, og dine sønner vandrer ikke på dine veier; så sett nu en konge over oss til å dømme oss, som alle folkene har! 
09O	8	6		73760	Men det ord gjorde Samuel ondt, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss! Og Samuel bad til Herren. 
09O	8	7		73770	Da sa Herren til Samuel: Lyd folket i alt hvad de sier til dig! For det er ikke dig de har forkastet, men det er mig de har forkastet, så jeg ikke skal være konge over dem. 
09O	8	8		73780	Som de alltid har gjort fra den dag jeg førte dem op fra Egypten, til den dag idag, idet de forlot mig og tjente andre guder, således gjør de nu også mot dig. 
09O	8	9		73790	Men lyd nu deres ord! Du må bare alvorlig vidne for dem og foreholde dem hvorledes han vil bære sig at den konge som kommer til å råde over dem. 
09O	8	10		73800	Så sa Samuel alle Herrens ord til folket som krevde en konge av ham. 
09O	8	11		73810	Han sa: Således vil han bære sig at den konge som kommer til å råde over eder: Eders sønner vil han ta og sette dem til å stelle med sin vogn og sine hester, og de skal løpe foran hans vogn, 
09O	8	12		73820	Og han vil sette dem til høvdinger over tusen og høvdinger over femti og til å pløie hans akrer og høste hans avling og til å gjøre hans krigsredskaper og hans kjøretøi. 
09O	8	13		73830	Eders døtre vil han ta og sette til å lage salver og til å koke og bake for ham. 
09O	8	14		73840	Eders beste jorder og vingårder og oljehaver vil han ta og gi sine tjenere. 
09O	8	15		73850	Og av eders akrer og eders vingårder vil han ta tiende og gi sine hoffmenn og sine tjenere. 
09O	8	16		73860	Eders træler og eders trælkvinner og eders beste unge menn og eders asener vil han ta og bruke til sitt arbeid. 
09O	8	17		73870	Av eders småfe vil han ta tiende, og I selv skal være hans træler. 
09O	8	18		73880	Da skal I en dag rope til Herren for den konges skyld som I har kåret eder; men den dag skal Herren ikke svare eder. 
09O	8	19		73890	Men folket vilde ikke høre på Samuel, de sa: Nei, vi vil ha en konge over oss. 
09O	8	20		73900	Vi vil være som alle de andre folk; vår konge skal dømme oss, og han skal dra ut foran oss og føre våre kriger. 
09O	8	21		73910	Da Samuel hadde hørt alle folkets ord, bar han dem frem for Herren. 
09O	8	22		73920	Og Herren sa til Samuel: Lyd deres ord og sett en konge over dem! Så sa Samuel til Israels menn: Gå hjem hver til sin by! 
09O	9	1		73930	Det var en mann av Benjamin som hette Kis, sønn til Abiel, sønn til Seror, sønn til Bekorat, sønn til Afiah, sønn til en benjaminitt; han var en mektig mann. 
09O	9	2		73940	Han hadde en sønn som hette Saul, en ung og vakker mann; det fantes ingen mann blandt Israels barn som var vakrere enn han; han var et hode høiere enn alt folket. 
09O	9	3		73950	En dag kom Kis', Sauls fars aseninner bort for ham, og Kis sa til sin sønn Saul: Ta en av drengene med dig og dra avsted og let efter aseninnene! 
09O	9	4		73960	Så gikk han over Efra'im-fjellet og gjennem Salisa-bygden, men de fant dem ikke; så gikk de gjennem Sa'alim-bygden, men der var de ikke; derefter gikk han gjennem Benjamins land, men de fant dem ikke der heller. 
09O	9	5		73970	Da de kom til Suf-bygden, sa Saul til drengen som var med ham: Kom, la oss gå hjem igjen! Ellers kunde min far bli urolig for oss, istedenfor å tenke på aseninnene. 
09O	9	6		73980	Men han svarte ham: I denne by er det en Guds mann som det går stort ord av; alt hvad han sier, slår til. La oss nu gå dit! Han kan visst si oss noget om det vi går efter. 
09O	9	7		73990	Da sa Saul til sin dreng: Men om vi nu går dit, hvad skal vi da ha med oss til mannen? Vi har ikke mere brød igjen i våre skrepper, og vi har ingen gave å gi Guds-mannen; hvor meget har vi med oss? 
09O	9	8		74000	Så tok drengen igjen til orde og sa til Saul: Her har jeg hos mig en fjerdedel sekel sølv; den vil jeg gi til Guds-mannen, så sier han oss nok hvad vei vi skal gå. 
09O	9	9		74010	Fordum sa folk i Israel når de gikk avsted for å få vite Guds vilje: Kom, la oss gå til seeren! For den som nu kalles profet, kaltes fordum seer. 
09O	9	10		74020	Saul sa til sin dreng: Du har rett; kom, la oss gå! Så gikk de til byen hvor Guds-mannen var. 
09O	9	11		74030	Da de gikk op bakken som førte til byen, møtte de nogen piker som kom ut for å hente vann, og de sa til dem: Er seeren her? 
09O	9	12		74040	De svarte dem og sa: Ja, nettop nu er han her. Skynd dig nu! Idag er han kommet til byen, fordi folket idag holder offerfest på haugen. 
09O	9	13		74050	Når I kommer inn i byen, finner I ham straks før han går op på haugen til måltidet; for folket går ikke til bords før han kommer, fordi han skal velsigne offeret; først derefter setter de innbudne sig til bords. Gå bare op! For nettop nu kan I treffe ham. 
09O	9	14		74060	Så gikk de op til byen, og med det samme de kom inn i byen, kom Samuel ut imot dem for å gå op på haugen. 
09O	9	15		74070	Men dagen før Saul kom, hadde Herren varslet Samuel og sagt: 
09O	9	16		74080	På denne tid imorgen vil jeg sende en mann fra Benjamins land til dig; ham skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk av filistrenes hånd; for jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop er steget op til mig. 
09O	9	17		74090	Da nu Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, det er den mann om hvem jeg har sagt til dig: Han skal styre mitt folk. 
09O	9	18		74100	Så gikk Saul frem til Samuel midt i porten og sa: Si mig hvor seeren bor! 
09O	9	19		74110	Samuel svarte Saul og sa: Jeg er seeren. Gå foran mig op på haugen! I skal ete med mig idag; imorgen tidlig når jeg lar dig fare, skal jeg si dig alt det du tenker på. 
09O	9	20		74120	Og aseninnene som kom bort for dig idag for tre dager siden, dem skal du ikke være urolig for; de er funnet. Og hvem tilhører alt det beste i Israel om ikke dig og hele din fars hus? 
09O	9	21		74130	Saul svarte og sa: Er jeg ikke en benjaminitt, hører jeg ikke til en av de minste blandt Israels stammer, og er ikke min ætt den ringeste av alle ætter i Benjamins stamme? Hvorfor taler du da således til mig? 
09O	9	22		74140	Men Samuel tok Saul og hans dreng og førte dem til festsalen og lot dem sette sig øverst blandt de innbudne - det var omkring tretti menn. 
09O	9	23		74150	Og Samuel sa til den mann som kokte maten: Kom hit med det stykke jeg gav dig og sa du skulde gjemme! 
09O	9	24		74160	Da kom mannen frem med låret og fettet som var på det, og satte det foran Saul; og Samuel sa: Se, her er det som var gjemt, satt frem for dig; et nu! For til denne stund blev det gjemt for dig, dengang jeg sa: Jeg har innbudt folket. Så åt Saul den dag sammen med Samuel. 
09O	9	25		74170	Derefter gikk de ned fra haugen og inn i byen, og han satt og talte med Saul på taket. 
09O	9	26		74180	Tidlig om morgenen, med det samme det tok til å dages, kalte Samuel Saul op på taket og sa: Gjør dig rede, så vil jeg følge dig på veien. Så gjorde Saul sig rede, og de gikk ut sammen, han og Samuel. 
09O	9	27		74190	Da de nu kom ned til utkanten av byen, sa Samuel til Saul: Si til drengen at han skal gå foran oss - og han gikk - men stå du nu her! Så vil jeg la dig høre hvad Gud har sagt. 
09O	10	1		74200	Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut over hans hode, og han kysset ham og sa: Nu har Herren salvet dig til fyrste over sin arv. 
09O	10	2		74210	Når du idag går fra mig, skal du møte to menn ved Rakels grav på grensen av Benjamin i Selsah, og de skal si til dig: Aseninnene som du gikk ut for å lete efter, er funnet; din far tenker ikke mere på dem, men er nu urolig for eder og sier: Hvad skal jeg gjøre for å få min sønn igjen? 
09O	10	3		74220	Og når du går videre derfra og kommer til Tabors ek, skal du der møte tre menn som er på vei op til Gud i Betel, en som bærer tre kje, og en som bærer tre brød, og en som bærer en skinnsekk med vin. 
09O	10	4		74230	De skal hilse på dig og gi dig to brød, og dem skal du ta imot. 
09O	10	5		74240	Derefter kommer du til Guds Gibea, hvor filistrene har sine vaktposter; og når du kommer der til byen, skal du treffe på en flokk profeter som kommer ned fra haugen med harpe og tromme og fløite og citar foran sig, og selv er de i en profetisk henrykkelse. 
09O	10	6		74250	Og Herrens Ånd skal komme over dig, så du skal gripes av profetisk henrykkelse likesom de og bli til et annet menneske. 
09O	10	7		74260	Når du ser at disse tegn inntreffer, da gjør hvad du får leilighet til! For Gud er med dig. 
09O	10	8		74270	Gå du før mig ned til Gilgal, så skal jeg komme ned til dig for å ofre brennoffer og takkoffer; syv dager skal du bie, inntil jeg kommer til dig, og da skal jeg la dig få vite hvad du skal gjøre. 
09O	10	9		74280	Da nu Saul vendte sig og gikk sin vei fra Samuel, da gav Gud ham et annet hjerte, og samme dag traff alle disse tegn inn. 
09O	10	10		74290	Da de kom til Gibea, kom en flokk profeter ham i møte; da kom Guds Ånd over ham, og han blev grepet av profetisk henrykkelse midt iblandt dem. 
09O	10	11		74300	Og da alle de som kjente ham før, så at han var grepet av henrykkelse likesom profetene, da sa folket til hverandre: Hvad er det som har hendt med Kis' sønn? Er også Saul blandt profetene? 
09O	10	12		74310	Da svarte en mann derfra og sa: Hvem er da far til disse? Derfor er det blitt til et ordsprog: Er også Saul blandt profetene? 
09O	10	13		74320	Da hans profetiske henrykkelse hadde hørt op, kom han til offerhaugen, 
09O	10	14		74330	og Sauls farbror* sa til ham og hans dreng: Hvor har I vært? Han svarte: Vi har vært ute og lett efter aseninnene, og da vi ikke så noget til dem, gikk vi til Samuel. / {* 1SA 14, 50.} 
09O	10	15		74340	Da sa Sauls farbror: Kjære, fortell mig hvad Samuel sa til eder! 
09O	10	16		74350	Saul svarte sin farbror: Han fortalte oss at aseninnene var funnet. Men det som Samuel hadde sagt om kongedømmet, fortalte han ham ikke. 
09O	10	17		74360	Så kalte Samuel folket sammen til Herren, til Mispa. 
09O	10	18		74370	Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel op fra Egypten og fridde eder ut fra egypterne og fra alle de riker som undertrykte eder. 
09O	10	19		74380	Men I har nu forkastet eders Gud, han som frelste eder ut av alle eders ulykker og trengsler, og sagt til ham: Nei, en konge skal du sette over oss! Så still eder nu frem for Herrens åsyn efter eders stammer og ætter! 
09O	10	20		74390	Så lot Samuel alle Israels stammer gå frem, og loddet falt på Benjamins stamme. 
09O	10	21		74400	Så lot han Benjamins stamme gå frem efter sine ætter, og loddet falt på Matris ætt, og derefter falt loddet på Saul, Kis' sønn. Og de lette efter ham, men kunde ikke finne ham. 
09O	10	22		74410	Da spurte de atter Herren: Er det kommet nogen annen hit? Herren svarte: Han holder sig skjult ved trosset. 
09O	10	23		74420	Da sprang de avsted og hentet ham derfra, og han gikk frem midt iblandt folket, og han var et hode høiere enn alt folket. 
09O	10	24		74430	Og Samuel sa til alt folket: Her ser I ham som Herren har utvalgt! Det er ingen som han blandt alt folket. Da jublet alt folket og ropte: Kongen leve! 
09O	10	25		74440	Så talte Samuel til folket om kongedømmets rett og skrev det op i en bok; den la han ned for Herrens åsyn. Derefter lot Samuel alt folket fare, hver til sitt hjem. 
09O	10	26		74450	Saul drog og hjem til Gibea, og med ham fulgte den flokk hvis hjerte Gud hadde rørt ved. 
09O	10	27		74460	Men nogen ugudelige mennesker sa: Hvad hjelp skal denne kunne gi oss? Og de ringeaktet ham og kom ikke med gaver til ham; men han lot som han ikke merket det. 
09O	11	1		74470	Så drog ammonitten Nahas op og kringsatte Jabes i Gilead, og alle Jabes' menn sa til Nahas: Gjør fred med oss, så vil vi tjene dig. 
09O	11	2		74480	Men ammonitten Nahas svarte dem: På det vilkår vil jeg gjøre fred med eder at det høire øie stikkes ut på eder alle; den skjensel vil jeg legge på hele Israel. 
09O	11	3		74490	Da sa Jabes eldste til ham: Gi oss frist i syv dager, så vi kan sende bud rundt om i hele Israels land! Er det da ingen som hjelper oss, så vil vi overgi oss til dig. 
09O	11	4		74500	Da sendebudene kom til Sauls Gibea og bar frem sitt ærend for folket, brast alt folket i gråt. 
09O	11	5		74510	I samme stund kom Saul gående hjem fra marken bakefter sine okser. Og Saul sa: Hvad er det i veien med folket siden de gråter? Og de fortalte ham hvad mennene fra Jabes hadde sagt. 
09O	11	6		74520	Da Saul hørte dette, kom Guds Ånd over ham, og hans vrede optendtes høilig. 
09O	11	7		74530	Og han tok et par okser og hugg dem i stykker og sendte stykkene om i hele Israels land med sendebudene og lot si: Den som ikke drar ut efter Saul og Samuel, med hans okser skal det gjøres likedan. Da falt det en redsel fra Herren over folket, og de drog ut som en mann. 
09O	11	8		74540	Han mønstret dem i Besek, og Israels barn var tre hundre tusen, og Judas menn tretti tusen. 
09O	11	9		74550	Og de sa til sendebudene som var kommet: Så skal I si til mennene i Jabes i Gilead: Imorgen, når solen brenner hett, skal det komme hjelp til eder. Da sendebudene kom og meldte dette til mennene i Jabes, blev de glade, 
09O	11	10		74560	og de sa [til ammonittene]: Imorgen vil vi overgi oss til eder, så kan I gjøre med oss aldeles som I finner for godt! 
09O	11	11		74570	Dagen efter stilte Saul folket op i tre hoper, og i morgenvakten trengte de midt inn i leiren og hugg ammonittene ned, til dagen blev het; og de som blev tilbake, spredtes, så det ikke blev to sammen tilbake av dem. 
09O	11	12		74580	Da sa folket til Samuel: Hvem var det som sa: Skal Saul være konge over oss? La oss få fatt i disse menn, så vi kan drepe dem. 
09O	11	13		74590	Da sa Saul: På denne dag skal ingen drepes; for idag har Gud hjulpet Israel til seier. 
09O	11	14		74600	Og Samuel sa til folket: Kom, la oss gå til Gilgal for å stadfeste kongedømmet der! 
09O	11	15		74610	Da gikk alt folket til Gilgal, og der i Gilgal gjorde de Saul til konge for Herrens åsyn; og de ofret der takkoffer for Herrens åsyn. Og Saul og alle Israels menn gledet sig der storlig. 
09O	12	1		74620	Da sa Samuel til hele Israel: Nu har jeg lydt eder i alt hvad I har sagt til mig, og satt en konge over eder. 
09O	12	2		74630	Sa har I nu kongen til fører for eder; men jeg er gammel og grå, så I nu har mine sønner iblandt eder. Jeg har vært fører for eder fra min ungdom like til denne dag. 
09O	12	3		74640	Her står jeg! Vidne nu mot mig for Herren og for hans salvede: Er det nogen jeg har fratatt hans okse eller hans asen? Er det nogen jeg har gjort urett mot eller undertrykt? Er det nogen jeg har tatt imot gaver av, så jeg skulde lukke mine øine til for noget? Om så er, vil jeg gi eder vederlag for det. 
09O	12	4		74650	De svarte: Du har ikke gjort urett mot oss og ikke undertrykt oss og ikke tatt imot noget av nogen. 
09O	12	5		74660	Da sa han til dem: Herren er vidne mot eder, og hans salvede er vidne på denne dag at I ikke har funnet noget hos mig. Folket svarte: Ja, han er vidne. 
09O	12	6		74670	Da sa Samuel til folket: Ja, Herren er vidne, han som lot Moses og Aron stå frem, og som førte eders fedre op fra Egyptens land. 
09O	12	7		74680	Kom nu frem her, så vil jeg gå i rette med eder for Herrens åsyn om alle Herrens rettferdige gjerninger som han har gjort mot eder og eders fedre. 
09O	12	8		74690	Da Jakob var kommet til Egypten, ropte eders fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, og de førte eders fedre ut av Egypten og lot dem bosette sig i dette land. 
09O	12	9		74700	Men de glemte Herren sin Gud, og han solgte dem i Siseras, Hasors hærførers hånd og i filistrenes hånd og i Moabs konges hånd; alle disse stred imot dem. 
09O	12	10		74710	Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet! Vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Astarte-billedene; men redd oss nu av våre fienders hånd, så vil vi tjene dig! 
09O	12	11		74720	Så sendte Herren Jerubba'al og Bedan* og Jefta og Samuel og reddet eder av eders fienders hånd rundt omkring, så I kunde bo trygt. / {* rimeligvis Barak, DMR 4, 6.} 
09O	12	12		74730	Men da I så at Nahas, Ammons barns konge, kom imot eder, sa I til mig: Nei, en konge skal råde over oss - enda Herren eders Gud var eders konge. 
09O	12	13		74740	Her er nu kongen som I har valgt - som I har bedt om; Herren har satt en konge over eder. 
09O	12	14		74750	Dersom I nu frykter Herren og tjener ham og lyder ham og ikke er gjenstridige mot Herrens ord, men følger Herren eders Gud, både I og kongen som råder over eder [så skal Herren være med eder]. 
09O	12	15		74760	Men dersom I ikke lyder Herren, men er gjenstridige mot Herrens ord, så skal Herrens hånd være mot eder som mot eders fedre. 
09O	12	16		74770	Kom da nu frem og se den store gjerning som Herren vil gjøre for eders øine! 
09O	12	17		74780	Er det ikke nu hvetehøstens tid? Jeg vil rope til Herren og han skal sende torden og regn. Kjenn da og se at eders ondskap er stor, den som I har gjort for Herrens øine ved å kreve en konge! 
09O	12	18		74790	Så ropte Samuel til Herren, og samme dag sendte Herren torden og regn; da blev alt folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel. 
09O	12	19		74800	Og alt folket sa til Samuel: Bed for dine tjenere til Herren din Gud, så vi ikke skal dø fordi vi til alle våre andre synder har lagt den misgjerning å kreve en konge! 
09O	12	20		74810	Da sa Samuel til folket: Frykt ikke! I har gjort alt dette onde; men vik nu bare ikke fra Herren, men tjen Herren av hele eders hjerte! 
09O	12	21		74820	Vik ikke av! For da måtte I følge de tomme avguder, som ikke kan gagne og ikke redde, fordi de er bare tomhet. 
09O	12	22		74830	For Herren vil for sitt store navns skyld ikke forlate sitt folk, siden Herren har funnet for godt å gjøre eder til sitt folk. 
09O	12	23		74840	Men jeg - det være langt fra mig å synde mot Herren ved å holde op med å bede for eder; og jeg vil lære eder den gode og rette vei. 
09O	12	24		74850	Frykt bare Herren og tjen ham i sannhet, av hele eders hjerte! Se hvor store ting han har gjort for eder! 
09O	12	25		74860	Men gjør I det som ondt er, da skal både I og eders konge bli bortrykket. 
09O	13	1		74870	I ett år hadde Saul dengang vært konge; og da han hadde vært konge over Israel i to år, 
09O	13	2		74880	valgte han sig tre tusen mann av Israel; av dem var to tusen med Saul i Mikmas og i Betel-fjellene, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin; resten av folket lot han fare hjem hver til sitt. 
09O	13	3		74890	Og Jonatan slo det krigsmannskap som filistrene hadde i Geba; det fikk filistrene høre; men Saul lot basunen lyde rundt omkring i hele landet og sa: Hebreerne skal høre det. 
09O	13	4		74900	Og hele Israel fikk høre tidenden om at Saul hadde slått filistrenes krigsmannskap, og at filistrene hadde lagt Israel for hat. Og folket blev kalt til våben for å følge Saul til Gilgal. 
09O	13	5		74910	Filistrene samlet sig for å stride mot Israel, tretti tusen vogner og seks tusen hestfolk, og fotfolk så mange som sanden ved havets bredd; og de drog op og leiret sig ved Mikmas østenfor Bet-Aven. 
09O	13	6		74920	Da nu Israels menn så hvilken fare de var i fordi folket blev hårdt angrepet, da skjulte folket sig i huler og tornebusker og fjellkløfter og tårner og brønner. 
09O	13	7		74930	Nogen av hebreerne gikk over Jordan til Gads og Gileads land; men Saul var ennu i Gilgal, og alt folket fulgte ham skjelvende. 
09O	13	8		74940	Han ventet syv dager - til den tid Samuel hadde fastsatt; men Samuel kom ikke til Gilgal, og folket spredte sig og forlot ham. 
09O	13	9		74950	Da sa Saul: Kom hit til mig med brennofferet og takkofferne! Og så ofret han brennofferet. 
09O	13	10		74960	Men da han vel hadde ofret brennofferet, da kom Samuel, og Saul gikk ut imot ham for å hilse på ham. 
09O	13	11		74970	Da sa Samuel: Hvad har du gjort? Saul svarte: Da jeg så at folket spredte sig og forlot mig, og du ikke kom til den fastsatte tid, og filistrene samlet sig ved Mikmas. 
09O	13	12		74980	så tenkte jeg: Nu drar filistrene ned mot mig til Gilgal, og jeg har ennu ikke bønnfalt Herren, og jeg tok mot til mig og ofret brennofferet. 
09O	13	13		74990	Da sa Samuel til Saul: Du har båret dig dårlig at, du har ikke holdt det bud som Herren din Gud gav dig; ellers hadde Herren nu stadfestet ditt kongedømme over Israel for all tid. 
09O	13	14		75000	Men nu skal ditt kongedømme ikke stå ved makt; Herren har søkt sig ut en mann efter sitt hjerte, og ham har Herren utsett til fyrste over sitt folk; for du har ikke holdt hvad Herren bød dig. 
09O	13	15		75010	Så gjorde Samuel sig rede og drog fra Gilgal op til Gibea i Benjamin, og Saul mønstret de folk han hadde hos sig - omkring seks hundre mann. 
09O	13	16		75020	Og Saul og hans sønn Jonatan og de folk som de hadde hos sig, lå i Geba i Benjamin, og filistrene hadde leiret sig ved Mikmas. 
09O	13	17		75030	Da drog det en flokk ut av filistrenes leir for å herje; den var delt i tre hoper; den ene hop tok veien til Ofra, til Sual-bygden, 
09O	13	18		75040	og den annen hop tok veien til Bet-Horon, og den tredje hop tok veien til den bygd som rager op over Sebo'im-dalen bortimot ørkenen. 
09O	13	19		75050	Dengang fantes det ikke en smed i hele Israels land; for filistrene tenkte som så: Hebreerne kunde ellers gjøre sig sverd eller spyd. 
09O	13	20		75060	Og hele Israel måtte gå ned til filistrene for å få smidd sine plogjern og sine hakker, sine økser og sine plogskjær, 
09O	13	21		75070	og når eggen var sløvet på plogskjærene og hakkene og grepene og øksene, eller for å få en pigg påsatt. 
09O	13	22		75080	Således gikk det til at på den dag da striden stod, fantes det ikke sverd eller spyd hos nogen av alle de folk som var med Saul og Jonatan; bare Saul og hans sønn Jonatan hadde disse våben. 
09O	13	23		75090	Filistrenes forpost rykket frem til Mikmas-skaret. 
09O	14	1		75100	Så hendte det en dag at Jonatan, Sauls sønn, sa til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til filistrenes forpost der borte på den andre side! Men han sa ikke noget om det til sin far. 
09O	14	2		75110	Saul lå dengang i utkanten av Gibea under granatepletreet ved Migron, og krigsfolket som han hadde hos sig, var omkring seks hundre mann; 
09O	14	3		75120	der var også Akia, sønn til Akitub, som var bror til Ikabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo; han bar dengang livkjortelen. Men folket visste ikke at Jonatan var gått bort. 
09O	14	4		75130	Mellem skarene som Jonatan søkte å komme frem igjennem for å nå til filistrenes forpost, var det en bratt klippe på hver side; den ene hette Boses og den andre Sene. 
09O	14	5		75140	Den ene klippe reiser sig bratt i nord midt imot Mikmas, den andre i syd midt imot Geba. 
09O	14	6		75150	Så sa Jonatan til svennen som bar hans våben: Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost! Kanskje Herren gjør noget for oss; for intet hindrer Herren fra å frelse, enten det er ved mange eller ved få. 
09O	14	7		75160	Hans våbensvenn svarte ham: Gjør alt hvad du har i sinne! Gå du bare! Jeg skal følge dig hvor du vil. 
09O	14	8		75170	Da sa Jonatan: Nu går vi over til mennene der, og de vil få se oss. 
09O	14	9		75180	Hvis de da sier til oss: Stå stille til vi kommer bort til eder! - så blir vi stående hvor vi er, og går ikke op til dem. 
09O	14	10		75190	Men hvis de sier: Kom op til oss! - så går vi op; for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal vi ha til tegn. 
09O	14	11		75200	Da de nu begge var kommet så langt at de kunde sees fra filistrenes forposter, sa filistrene: Se, der kommer hebreerne ut fra hulene som de har skjult sig i. 
09O	14	12		75210	Og mennene på forposten ropte til Jonatan og hans våbensvenn og sa: Kom op til oss, så skal vi si eder noget! Da sa Jonatan til sin våbensvenn: Stig op efter mig, for Herren har gitt dem i Israels hånd. 
09O	14	13		75220	Så kløv Jonatan op på hender og føtter, og hans våbensvenn efter ham; og de falt for Jonatan, og hans våbensvenn gikk efter ham og slo dem ihjel. 
09O	14	14		75230	Ved det første angrep Jonatan og hans våbensvenn gjorde, falt omkring tyve mann på en strekning som halvparten av den mark som kan pløies på en dag. 
09O	14	15		75240	Da blev det redsel i leiren, på marken omkring og blandt alt folket; også forposten og herjeflokken blev grepet av redsel. Jorden skalv, og det kom en redsel fra Gud. 
09O	14	16		75250	Og da Sauls vakter i Gibea i Benjamin fikk se at hopen opløste sig, og at de holdt på å støte og trenge hverandre, 
09O	14	17		75260	sa Saul til de folk han hadde hos sig: Tell efter og se hvem som er gått fra oss! Så tellet de efter, og det viste sig at Jonatan og hans våbensvenn ikke var der. 
09O	14	18		75270	Da sa Saul til Akia: Kom hit med Guds ark! Guds ark var på den tid der blandt Israels barn. 
09O	14	19		75280	Men mens Saul talte med presten, blev bulderet i filistrenes leir større og større; da sa Saul til presten: La det være! 
09O	14	20		75290	Og Saul og alt folket som han hadde hos sig, samlet sig, og da de kom dit hvor striden stod, fikk de se at den ene hadde løftet sverdet mot den andre, og alt var i ett røre. 
09O	14	21		75300	Også de hebreere som nu likesom før var med filistrene, og som hadde draget op med dem og var rundt omkring i deres leir, slo sig sammen med de israelitter som var med Saul og Jonatan. 
09O	14	22		75310	Og da de israelitter som hadde skjult sig i Efra'im-fjellene, hørte at filistrene flyktet, satte også de alle efter dem og stred mot dem. 
09O	14	23		75320	Således hjalp Herren Israel den dag, og striden drog sig bortover forbi Bet-Aven. 
09O	14	24		75330	Mens nu Israels menn var hårdt anstrengt den dag, lot Saul folket sverge og sa: Forbannet være den mann som nyter nogen mat innen aften, før jeg får hevnet mig på mine fiender! Og det var ingen av folket som smakte mat. 
09O	14	25		75340	Så kom alt folket inn i skogen; der var det honning på marken, 
09O	14	26		75350	og med det samme folket kom inn i skogen, fikk de se en hel strøm av honning; men ingen av folket førte sin hånd til munnen av frykt for eden. 
09O	14	27		75360	Men Jonatan hadde ikke hørt på at hans far lot folket sverge; han rakte ut staven han hadde i hånden, og dyppet enden av den i honningen og førte så hånden til munnen igjen; da blev hans øine klare. 
09O	14	28		75370	Da tok en mann av folket til orde og sa: Din far har latt folket sverge og sagt: Forbannet være den mann som nyter mat idag! Og således er folket blitt utmattet. 
09O	14	29		75380	Jonatan svarte: Min far har ført ulykke over landet; se bare hvor klare mine øine er blitt fordi jeg har smakt litt av denne honning; 
09O	14	30		75390	hvor meget større vilde ikke mannefallet blandt filistrene være blitt dersom folket idag hadde fått ete av det hærfang de har tatt fra sine fiender! 
09O	14	31		75400	Den dag slo de filistrene og forfulgte dem fra Mikmas til Ajalon, og folket blev meget utmattet 
09O	14	32		75410	og tok straks fatt på hærfanget; de tok småfe og storfe og kalver og slaktet dem på marken og åt kjøttet med blodet i. 
09O	14	33		75420	Så kom det nogen og fortalte Saul det og sa: Folket synder mot Herren og eter kjøtt med blodet i. Han sa: I har båret eder troløst* at; velt nu en stor sten hit til mig! / {* mot Herren.} 
09O	14	34		75430	Så sa Saul: Gå omkring blandt folket og si til dem at hver av dem skal komme hit til mig med sin okse og sitt lam og slakte dem her og så ete, forat de ikke skal synde mot Herren og ete kjøttet med blodet i. Da førte hver mann av folket med egen hånd sin okse frem om natten og slaktet dem der. 
09O	14	35		75440	Og Saul bygget et alter for Herren; det var det første alter han bygget for Herren. 
09O	14	36		75450	Derefter sa Saul: La oss inatt dra nedover og sette efter filistrene og plyndre blandt dem til morgenen lyser frem, og ikke la en eneste mann blandt dem bli i live. De svarte: Gjør aldeles som du synes! Da sa presten: La oss trede hit frem for Gud! 
09O	14	37		75460	Så spurte Saul Gud: Skal jeg dra nedover og sette efter filistrene? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dag. 
09O	14	38		75470	Da sa Saul: Tred hit alle høvdinger blandt folket, så I kan få vite og se hvorledes det har sig med den synd som er gjort idag! 
09O	14	39		75480	For så sant Herren lever, han som frelser Israel: Om så skylden er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø! Men ingen av hele folket svarte ham. 
09O	14	40		75490	Så sa han til hele Israel: Stå I på den ene side, så skal jeg og Jonatan, min sønn, stå på den andre side. Folket svarte Saul: Gjør som du synes! 
09O	14	41		75500	Da sa Saul til Herren, Israels Gud: La sannheten komme frem! Og loddet falt på Jonatan og Saul, men folket gikk fri. 
09O	14	42		75510	Så sa Saul: Kast lodd mellem mig og Jonatan, min sønn! Og loddet falt på Jonatan. 
09O	14	43		75520	Da sa Saul til Jonatan: Si mig hvad du har gjort! Jonatan fortalte ham det og sa: Jeg tok litt honning på enden av staven jeg hadde i min hånd, og smakte på den; her står jeg, jeg må dø. 
09O	14	44		75530	Da sa Saul: Gud la det gå mig ille både nu og siden om du ikke nu skal dø, Jonatan! 
09O	14	45		75540	Men folket sa til Saul: Skulde Jonatan dø, han som har vunnet denne store seier i Israel? Langt derifra! Så sant Herren lever, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden; for med Guds hjelp har han gjort sin gjerning idag. Således fridde folket Jonatan fra døden. 
09O	14	46		75550	Men Saul holdt op med å forfølge filistrene og drog hjem, og filistrene drog tilbake til sitt land. 
09O	14	47		75560	Da Saul hadde tatt kongedømmet over Israel, førte han krig mot alle sine fiender rundt omkring: mot Moab og mot Ammons barn og mot Edom og mot kongene i Soba og mot filistrene, og overalt hvor han vendte sig hen, seiret han. 
09O	14	48		75570	Og han vant sig makt og slo amalekittene og utfridde Israel av deres hånd som plyndret dem. 
09O	14	49		75580	Sauls sønner var Jonatan og Jisvi og Malkisua, og av hans to døtre hette den førstefødte Merab og den yngste Mikal. 
09O	14	50		75590	Sauls hustru hette Akinoam; hun var datter til Akima'as. Hans hærfører hette Abner; han var sønn til Ner, som var farbror til Saul; 
09O	14	51		75600	for Kis, Sauls far, og Ner, Abners far, var sønner av Abiel. 
09O	14	52		75610	Krigen mot filistrene var hård alle Sauls dager, og hvor Saul så en sterk og krigsdyktig mann, tok han ham i sin tjeneste. 
09O	15	1		75620	Samuel sa til Saul: Det var mig Herren sendte for å salve dig til konge over hans folk, over Israel; så lyd nu Herrens ord! 
09O	15	2		75630	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil hjemsøke Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la sig i veien for ham da han drog op fra Egypten. 
09O	15	3		75640	Gå nu avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen. 
09O	15	4		75650	Så kalte Saul folket til våben og mønstret dem i Tela'im; det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda. 
09O	15	5		75660	Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen. 
09O	15	6		75670	Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill eder fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge eder sammen med dem! For I gjorde vel imot alle Israels barn da de drog op fra Egypten. Så skilte kenittene lag med amalekittene. 
09O	15	7		75680	Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sur, som ligger østenfor Egypten. 
09O	15	8		75690	Og han tok Agag, Amaleks konge, levende til fange, og alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg. 
09O	15	9		75700	Men Saul og folket sparte Agag og det beste og det næstbeste av småfeet og storfeet og lammene - alt som så godt ut - og vilde ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann. 
09O	15	10		75710	Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød således: 
09O	15	11		75720	Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge; for han har vendt sig bort fra mig og ikke holdt sig efter mine ord. Da optendtes Samuels vrede, og han ropte til Herren hele natten. 
09O	15	12		75730	Morgenen efter stod Samuel tidlig op for å møte Saul; da kom nogen og sa til Samuel: Saul er kommet til Karmel, og der har han reist sig et minnesmerke; siden vendte han om og drog videre ned til Gilgal. 
09O	15	13		75740	Da nu Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt mig efter Herrens ord. 
09O	15	14		75750	Men Samuel sa: Hvad er da dette for en bræken av småfe som lyder for mine ører, og hvad er det for brøl av storfe jeg hører? 
09O	15	15		75760	Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene; for folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud; men resten har vi slått med bann. 
09O	15	16		75770	Da sa Samuel til Saul: Hold op, så vil jeg forkynne dig hvad Herren har talt til mig inatt! Han sa til ham: Tal! 
09O	15	17		75780	Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øine, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet dig til konge over Israel. 
09O	15	18		75790	Og Herren sendte dig avsted og sa: Gå og slå disse syndere, amalekittene, med bann og strid mot dem til du får gjort ende på dem! 
09O	15	19		75800	Hvorfor lød du da ikke Herrens ord, men kastet dig over hærfanget og gjorde hvad ondt var i Herrens øine? 
09O	15	20		75810	Da sa Saul til Samuel: Jeg har lydt Herrens ord og har gått den vei Herren sendte mig; jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann. 
09O	15	21		75820	Men folket tok av hærfanget småfe og storfe, det ypperste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 
09O	15	22		75830	Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 
09O	15	23		75840	for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge. 
09O	15	24		75850	Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet; jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord; for jeg var redd folket og gav efter for dem. 
09O	15	25		75860	Men forlat mig nu min synd og vend tilbake med mig, forat jeg kan tilbede Herren! 
09O	15	26		75870	Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med dig; for du har forkastet Herrens ord, og så har Herren forkastet dig, så du ikke skal være konge over Israel. 
09O	15	27		75880	Dermed vendte Samuel sig og vilde gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, så den blev revet av. 
09O	15	28		75890	Da sa Samuel til ham: Herren har idag revet kongedømmet over Israel fra dig og gitt det til en annen, som er bedre enn du. 
09O	15	29		75900	Og Israels trofaste Gud lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulde angre. 
09O	15	30		75910	Saul svarte: Jeg har syndet, men vis mig allikevel nu ære for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake med mig! Så vil jeg tilbede Herren din Gud. 
09O	15	31		75920	Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren. 
09O	15	32		75930	Så sa Samuel: Før Agag, Amaleks konge, hit til mig! Glad i hu gikk Agag bort til ham, og Agag sa: Visselig, dødens bitterhet er veket bort. 
09O	15	33		75940	Men Samuel sa: Likesom ditt sverd har gjort kvinner barnløse, så skal nu din mor bli barnløs fremfor andre kvinner. Så hugg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal. 
09O	15	34		75950	Derefter drog Samuel til Rama, men Saul fór op til sitt hus i Sauls Gibea. 
09O	15	35		75960	Og Samuel så ikke Saul mere helt til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel. 
09O	16	1		75970	Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted! Jeg sender dig til betlehemitten Isai, for blandt hans sønner har jeg utsett mig en til konge. 
09O	16	2		75980	Men Samuel sa: Hvorledes kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han mig ihjel. Da sa Herren: Ta med dig en kalv av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren. 
09O	16	3		75990	Og innbyd Isai til ofringen, så vil jeg la dig få vite hvad du skal gjøre, og du skal salve for mig den jeg sier dig. 
09O	16	4		76000	Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred? 
09O	16	5		76010	Han svarte: Ja, jeg kommer med fred; jeg er kommet for å ofre til Herren; hellige eder og kom med mig til ofringen! Og han lot Isai og hans sønner hellige sig og innbød dem til ofringen. 
09O	16	6		76020	Da de kom, og han fikk se Eliab, tenkte han: Visselig står her for Herren hans salvede. 
09O	16	7		76030	Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høie vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hvad mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet. 
09O	16	8		76040	Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå frem for Samuel; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. 
09O	16	9		76050	Så lot Isai Samma gå frem; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. 
09O	16	10		76060	Således lot Isai syv sønner gå frem for Samuel; men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt nogen av disse. 
09O	16	11		76070	Og Samuel sa til Isai: Var dette alle de gutter du har? Han svarte: Ennu er den yngste tilbake; han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud efter ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer. 
09O	16	12		76080	Så sendte han bud efter ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øine og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå op og salv ham! For han er det. 
09O	16	13		76090	Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblandt hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles. Så brøt Samuel op og gikk til Rama. 
09O	16	14		76100	Men Herrens Ånd vek fra Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham. 
09O	16	15		76110	Da sa Sauls tjenere til ham: Vi ser at en ond ånd fra Gud forferder dig. 
09O	16	16		76120	Herre, byd bare dine tjenere som står for ditt ansikt, å opsøke en mann som er kyndig i å spille på harpe. Når da en ond ånd fra Gud kommer over dig, skal han spille på sin harpe; da vil det bli bedre med dig. 
09O	16	17		76130	Da sa Saul til sine tjenere: Ja, finn mig en mann som spiller godt, og før ham hit til mig! 
09O	16	18		76140	En av de unge menn svarte og sa: Jeg har sett en sønn av betlehemitten Isai som er kyndig i å spille, en djerv mann og en stridsmann, god til å tale for sig og en vakker mann, og Herren er med ham. 
09O	16	19		76150	Da sendte Saul bud til Isai og lot si: Send hit til mig din sønn David, han som er med småfeet! 
09O	16	20		76160	Så tok Isai et asen, som han lesste brød på, og en skinnsekk med vin og et kje og sendte det med sin sønn David til Saul. 
09O	16	21		76170	Således kom David til Saul, og han blev i hans tjeneste; og Saul fikk ham meget kjær, og han blev hans våbensvenn. 
09O	16	22		76180	Og Saul sendte bud til Isai og lot si: Kjære, la David bli i min tjeneste! For han har funnet nåde for mine øine. 
09O	16	23		76190	Når da den onde ånd fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte på den, og Saul fikk lindring, og det blev bedre med ham, og den onde ånd vek fra ham. 
09O	17	1		76200	Filistrene samlet sine hærer til strid og kom sammen i Soko, som hører til Juda; og de slo leir mellem Soko og Aseka ved Efes-Dammim. 
09O	17	2		76210	Og Saul og Israels menn samlet sig og; de leiret sig i Terebintedalen og fylket sig mot filistrene. 
09O	17	3		76220	Filistrene stod ved fjellet på den ene side, og israelittene ved fjellet på den andre side, så de hadde dalen imellem sig. 
09O	17	4		76230	Da gikk en tvekjemper ut av filistrenes leir; han hette Goliat og var fra Gat; han var seks alen og et spann høi. 
09O	17	5		76240	På hodet hadde han en kobberhjelm og var klædd i en skjellbrynje, og brynjens vekt var fem tusen sekel kobber. 
09O	17	6		76250	Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen. 
09O	17	7		76260	Skaftet på hans spyd var som en veverstang, og odden på hans spyd veide seks hundre sekel jern, og hans skjoldbærer gikk foran ham. 
09O	17	8		76270	Han stod frem og ropte til Israels fylking og sa til dem: Hvorfor drar I ut og fylker eder til strid? Er ikke jeg filisteren og I Sauls træler? Velg eder en mann og la ham komme ned til mig! 
09O	17	9		76280	Hvis han kan stride med mig og feller mig, så skal vi være eders træler; men hvis jeg får bukt med ham og feller ham, så skal I være våre træler og tjene oss. 
09O	17	10		76290	Så sa filisteren: Idag har jeg hånet Israels fylking; kom hit med en mann, så vi kan stride med hverandre! 
09O	17	11		76300	Da Saul og hele Israel hørte disse filisterens ord, blev de forferdet og fryktet storlig. 
09O	17	12		76310	David var en sønn av den før omtalte efratitt fra Betlehem i Juda som hette Isai, og som hadde åtte sønner. Denne mann var i Sauls dager gammel og avfeldig. 
09O	17	13		76320	Isais tre eldste sønner hadde draget ut og fulgt Saul i krigen; og av disse hans tre sønner som hadde draget i krigen, hette den førstefødte Eliab, den annen Abinadab og den tredje Samma. 
09O	17	14		76330	David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul, 
09O	17	15		76340	men David gikk stundom hjem igjen fra Saul for å vokte sin fars småfe i Betlehem. 
09O	17	16		76350	Filisteren gikk frem både morgen og aften; i firti dager stilte han sig frem. 
09O	17	17		76360	Så sa Isai til sin sønn David: Kjære, ta en efa av dette ristede korn og disse ti brød til dine brødre og skynd dig til leiren med det, til dine brødre! 
09O	17	18		76370	Men disse ti skiver fersk ost skal du ha med til den øverste høvedsmann; så skal du se til dine brødre om det går dem vel, og ta med et pant fra dem. 
09O	17	19		76380	Saul er med dem og alle Israels menn i Terebinte-dalen og strider med filistrene. 
09O	17	20		76390	Morgenen efter stod David tidlig op og overlot småfeet til en gjæter; så tok han det han skulde ha med, og gikk avsted, som Isai hadde befalt ham. Da han kom til vognborgen, drog hæren nettop ut for å fylke sig til strid og opløftet krigsropet. 
09O	17	21		76400	Og Israel og filistrene stilte sig op, fylking mot fylking. 
09O	17	22		76410	David la de ting han hadde med sig ned hos den som hadde tilsyn med trosset, og sprang frem til fylkingen, og da han kom dit, hilste han på sine brødre. 
09O	17	23		76420	Mens han talte med dem, kom tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, nettop frem fra filistrenes fylking og ropte de samme ord som før, og David hørte det. 
09O	17	24		76430	Og alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og var meget redde. 
09O	17	25		76440	Og en mann av Israel sa: Ser I den mann som kommer frem der? Han kommer for å håne Israel; den mann som feller ham, ham vil kongen gi stor rikdom og la ham få sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel. 
09O	17	26		76450	Da sa David til de menn som stod tett ved ham: Hvad skal han få den mann som feller denne filister og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, at han har hånet den levende Guds hær? 
09O	17	27		76460	Og folket gjentok for ham de samme ord* og sa: Det og det skal den mann få som feller ham. / {* 1SA 17, 25.} 
09O	17	28		76470	Eliab, hans eldste bror, hørte hvad han talte med mennene om; da optendtes hans vrede mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet her ned, og til hvem har du overlatt de to-tre får der i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap; det er for å se på striden du er kommet her ned. 
09O	17	29		76480	Men David sa: Hvad har jeg gjort nu? Det var jo bare et ord. 
09O	17	30		76490	Så vendte han sig fra ham til en annen og spurte om det samme*; og folket svarte ham som første gang. / {* 1SA 17, 26.} 
09O	17	31		76500	Det kom ut hvad David hadde sagt, og Saul fikk og høre det. Han lot ham hente, 
09O	17	32		76510	og David sa til Saul: Ingen må tape motet! Din tjener vil gå og stride med denne filister. 
09O	17	33		76520	Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filister og stride med ham; for du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av. 
09O	17	34		76530	Men David svarte Saul: Din tjener voktet småfeet for sin far; kom det da en løve eller en bjørn og tok et får av hjorden, 
09O	17	35		76540	sprang jeg efter den og slo den og rev fåret ut av gapet på den; og reiste den sig så imot mig, tok jeg fatt i dens skjegg og slo den og drepte den. 
09O	17	36		76550	Både løve og bjørn har din tjener slått ihjel, og det skal gå denne uomskårne filister som dem, fordi han har hånet den levende Guds hær. 
09O	17	37		76560	Så sa David: Herren, som har fridd mig av løvens og bjørnens vold, han skal også fri mig av denne filisters vold. Da sa Saul til David: Gå! Herren skal være med dig. 
09O	17	38		76570	Og Saul lot David få sine egne klær og satte en kobberhjelm på hans hode og hadde på ham en brynje. 
09O	17	39		76580	Og David bandt hans sverd om sig utenpå sine klær og vilde til å gå; for han hadde ikke prøvd det før. Og David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før. Så tok David alt dette av sig 
09O	17	40		76590	og tok sin stav i hånden og søkte sig ut fem glatte stener i bekken; dem la han i hyrdetasken som han hadde med sig, og sin slynge hadde han i hånden; og så gikk han frem mot filisteren. 
09O	17	41		76600	Og filisteren kom nærmere og nærmere bortimot David, og hans skjoldbærer gikk foran ham. 
09O	17	42		76610	Da filisteren så frem for sig og blev var David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til. 
09O	17	43		76620	Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot mig med kjepper? Og filisteren bante David ved sin gud. 
09O	17	44		76630	Så sa filisteren til David: Kom hit til mig, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr. 
09O	17	45		76640	David svarte filisteren: Du kommer mot mig med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot dig i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet. 
09O	17	46		76650	På denne dag skal Herren gi dig i min hånd, og jeg skal slå dig ihjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud. 
09O	17	47		76660	Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser; for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i var hånd. 
09O	17	48		76670	Da nu filisteren gjorde sig rede og gikk frem og kom nærmere bortimot David, skyndte David sig og sprang frem mot fylkingen, filisteren i møte. 
09O	17	49		76680	Og David stakk sin hånd i tasken og tok frem av den en sten; den slynget han ut og traff filisteren i pannen, og stenen trengte dypt inn i hans panne, og han falt på sitt ansikt til jorden. 
09O	17	50		76690	Således vant David over filisteren med slyngen og stenen, og han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noget sverd i sin hånd. 
09O	17	51		76700	Og David sprang frem og stilte sig tett ved filisteren og tok og drog hans sverd ut av skjeden og drepte ham og hugg hans hode av med det. Og da filistrene så at deres kjempe var død, tok de flukten. 
09O	17	52		76710	Da gikk Israels og Judas menn frem, opløftet krigsropet og forfulgte filistrene til bortimot Gat og like til Ekrons porter; og det lå falne filistrer på veien til Sa'ara'im og helt frem til Gat og til Ekron. 
09O	17	53		76720	Så forfulgte ikke Israels barn filistrene lenger, men vendte tilbake og plyndret deres leir. 
09O	17	54		76730	Og David tok filisterens hode og hadde det med sig til Jerusalem; men hans våben la han i sitt telt. 
09O	17	55		76740	Da Saul så David gå ut imot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Hvem er denne gutt sønn til, Abner? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke. 
09O	17	56		76750	Da sa kongen: Spør efter hvem denne gutt er sønn til. 
09O	17	57		76760	Da så David vendte tilbake efterat han hadde slått filisteren ihjel, tok Abner ham og førte ham frem for Saul; han hadde ennu filisterens hode i sin hånd. 
09O	17	58		76770	Og Saul sa til ham: Hvem er du sønn til, unge mann? David svarte: Jeg er sønn til din tjener Isai fra Betlehem. 
09O	18	1		76780	Efter hans samtale med Saul droges Jonatans sjel til David, og Jonatan fikk ham kjær som sitt eget liv. 
09O	18	2		76790	Samme dag tok Saul ham til sig og lot ham ikke mere få vende tilbake til sin fars hus. 
09O	18	3		76800	Og Jonatan gjorde en pakt med David, fordi han hadde ham kjær som sitt eget liv. 
09O	18	4		76810	Og Jonatan tok av sig den kappe han hadde på, og gav den til David og likeså sine krigsklær, ja endog sitt sverd og sin bue og sitt belte. 
09O	18	5		76820	Så drog David ut i krigen; i alt det Saul sendte ham til, bar han sig klokt at; Saul satte ham over sine krigsmenn, og han var vel likt av hele folket, også av Sauls tjenere. 
09O	18	6		76830	Så hendte det da de kom hjem, da David vendte tilbake efterat han hadde slått filisteren, at kvinnene gikk ut fra alle Israels byer for å møte kong Saul med sang og dans, med trommer og med gledesrop og med musikk. 
09O	18	7		76840	Og de dansende kvinner istemte en sang og sa: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener. 
09O	18	8		76850	Da blev Saul meget vred; for dette ord likte han ille, og han sa: De har gitt David titusener, og mig har de gitt tusener, og nu står det bare tilbake at han får kongedømmet. 
09O	18	9		76860	Fra den dag så Saul stadig skjevt til David. 
09O	18	10		76870	Dagen efter kom det en ond ånd fra Gud over Saul, og han raste inne i sitt hus, mens David spilte på harpen, som han pleide å gjøre hver dag, og Saul hadde et spyd i hånden. 
09O	18	11		76880	Da svang Saul spydet og tenkte: Jeg vil støte det gjennem David og inn i veggen. Men David bøide sig til side for ham to ganger. 
09O	18	12		76890	Saul var redd for David; for Herren var med ham, men fra Saul var han veket bort. 
09O	18	13		76900	Derfor sendte Saul ham fra sig og satte ham til høvedsmann over tusen; og han drog ut og drog inn foran folket. 
09O	18	14		76910	Og David bar sig klokt at i alt han tok sig fore, og Herren var med ham. 
09O	18	15		76920	Da nu Saul så at han bar sig meget klokt at, grudde han for ham. 
09O	18	16		76930	Men hele Israel og Juda hadde David kjær; for det var han som drog ut og drog inn foran dem. 
09O	18	17		76940	Og Saul sa til David: Her er min eldste datter Merab; henne vil jeg gi dig til hustru; la mig bare se at du er en djerv stridsmann og fører Herrens kriger! For Saul tenkte: Min hånd skal ikke ramme ham, men filistrenes hånd skal ramme ham. 
09O	18	18		76950	David svarte Saul: Hvem er jeg, og hvem er mine frender, min fars ætt i Israel, at jeg skulde bli kongens svigersønn? 
09O	18	19		76960	Men da tiden kom at Merab, Sauls datter, skulde gis til David, blev hun gitt Adriel fra Mehola til hustru. 
09O	18	20		76970	Mikal, Sauls datter, elsket David. Da Saul fikk vite dette, syntes han godt om det. 
09O	18	21		76980	Saul tenkte: Jeg vil la ham få henne, så hun kan bli til en snare for ham, og filistrenes hånd kan ramme ham. Og Saul sa til David: Ved min annen datter skal du idag bli min svigersønn. 
09O	18	22		76990	Og Saul bød sine tjenere: Tal hemmelig med David og si: Kongen liker dig, og alle hans tjenere har dig kjær; bli derfor nu kongens svigersønn! 
09O	18	23		77000	Da Sauls tjener sa disse ord til David, svarte han: Synes I det er en ringe ting å bli kongens svigersønn? Jeg er jo en fattig og ringe mann. 
09O	18	24		77010	Sauls tjenere fortalte ham dette og sa: Således sa David. 
09O	18	25		77020	Da sa Saul: Så skal I si til David: Kongen krever ingen annen festegave enn hundre filister-forhuder, så han kan få hevnet sig på kongens fiender. Men Saul tenkte å felle David ved filistrenes hånd. 
09O	18	26		77030	Da hans tjenere fortalte David dette, var David glad over at han skulde bli kongens svigersønn. Og før tiden ennu var ute, 
09O	18	27		77040	gjorde David sig rede og drog avsted med sine menn og slo ihjel to hundre mann blandt filistrene. Og David tok deres forhuder med sig og la dem fulltallig frem for kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Da gav Saul ham sin datter Mikal til hustru. 
09O	18	28		77050	Nu så Saul og forstod at Herren var med David; og Mikal, Sauls datter, elsket ham. 
09O	18	29		77060	Da blev Saul ennu mere redd David, og Saul var Davids fiende all sin tid. 
09O	18	30		77070	Så drog filistrenes høvdinger ut i krigen, og så ofte de drog ut, bar David sig klokere at enn alle Sauls tjenere, og han fikk et stort navn. 
09O	19	1		77080	Saul talte til Jonatan, sin sønn, og til alle sine tjenere om å drepe David; men Jonatan, Sauls sønn, hadde David meget kjær. 
09O	19	2		77090	Og Jonatan fortalte det til David og sa: Saul, min far, søker å drepe dig; ta dig nu i vare imorgen tidlig og bli i skjul og hold dig gjemt! 
09O	19	3		77100	Så vil jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og jeg vil tale om dig til min far, og merker jeg noget, så skal jeg si dig det. 
09O	19	4		77110	Og Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skulde ikke gjøre urett mot sin tjener David! For han har ikke syndet mot dig, og det han har gjort, har vært til stor nytte for dig; 
09O	19	5		77120	han satte sitt liv på spill og slo filisteren, og Herren lot hele Israel vinne en stor seier; du så det selv og gledet dig; hvorfor vil du da gjøre synd mot uskyldig blod og drepe David uten grunn? 
09O	19	6		77130	Saul hørte på Jonatans ord, og Saul svor: Så sant Herren lever: Han skal ikke drepes! 
09O	19	7		77140	Da kalte Jonatan på David og fortalte ham alt dette; og Jonatan førte David til Saul, og han var hos ham som før. 
09O	19	8		77150	Men krigen varte ved; og David drog ut og stred mot filistrene og påførte dem et stort mannefall, og de flyktet for ham. 
09O	19	9		77160	Og en ond ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i sitt hus med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpen. 
09O	19	10		77170	Da søkte Saul å støte spydet gjennem David og inn i veggen; men han vek til side for Saul, så han støtte spydet i veggen. Samme natt flyktet David og slapp bort. 
09O	19	11		77180	Og Saul sendte bud til Davids hus for å vokte på ham og drepe ham om morgenen; men Mikal, Davids hustru, varslet ham om det og sa: Berger du ikke ditt liv inatt, så blir du drept imorgen. 
09O	19	12		77190	Og Mikal firte David ned gjennem vinduet, og han flyktet sin vei og slapp bort. 
09O	19	13		77200	Så tok Mikal husguden og la den i sengen, og hun la et teppe av gjetehår ved dens hode og dekket den til med et klæde; 
09O	19	14		77210	og da Saul sendte bud for å hente David, sa hun: Han er syk. 
09O	19	15		77220	Så sendte Saul budene avsted for å få se David og sa: Bær ham hit til mig i sengen, forat han kan bli drept! 
09O	19	16		77230	Men da budene kom inn, fikk de se at det var husguden som lå i sengen med gjetehårsteppet ved hodet. 
09O	19	17		77240	Da sa Saul til Mikal: Hvorfor har du narret mig således og latt min fiende slippe bort, så han er kommet unda? Mikal svarte Saul: Han sa til mig: La mig slippe bort, ellers slår jeg dig ihjel. 
09O	19	18		77250	Da David var flyktet og hadde sloppet bort, kom han til Samuel i Rama og fortalte ham alt hvad Saul hadde gjort mot ham, og han og Samuel tok avsted til Nevajot og bodde der. 
09O	19	19		77260	Da Saul fikk spurt at David var i Nevajot ved Rama, 
09O	19	20		77270	sendte han nogen menn for å hente David, og da de fikk se profetenes skare, som var i profetisk henrykkelse, og Samuel stående der som deres fører, da kom Guds Ånd over Sauls sendebud, så de og blev grepet av profetisk henrykkelse. 
09O	19	21		77280	Da Saul fikk vite dette, sendte han andre bud; men de blev og grepet av profetisk henrykkelse. Så sendte Saul bud igjen for tredje gang; men også de blev grepet av profetisk henrykkelse. 
09O	19	22		77290	Da gikk han selv til Rama, og da han kom til den store brønn i Seku, spurte han: Hvor er Samuel og David? De svarte: De er i Nevajot ved Rama. 
09O	19	23		77300	Da han så gikk dit, til Nevajot ved Rama, kom Guds Ånd også over ham, så at han hele veien gikk i profetisk henrykkelse til han kom til Nevajot ved Rama. 
09O	19	24		77310	Da rev han og klærne av sig; også han var i profetisk henrykkelse mens han stod foran Samuel, og han falt ned og lå der naken* hele den dag og hele natten; derfor sier folk: Er også Saul blandt profetene? / {* d.e. uten overkjortel, JES 20, 2.} 
09O	20	1		77320	Men David flyktet fra Nevajot ved Rama og kom og sa åpent og likefrem til Jonatan: Hvad har jeg gjort, hvad er min misgjerning, og hvad er min synd mot din far, siden han står mig efter livet? 
09O	20	2		77330	Da sa han til ham: Langt derifra! Du skal ikke dø; du vet min far gjør intet, hverken stort eller smått, uten at han åpenbarer det for mig; hvorfor skulde da min far dølge dette for mig? Nei, det er ikke så. 
09O	20	3		77340	Men David svarte med en ed: Din far vet meget vel at jeg har funnet nåde for dine øine, og derfor tenker han som så: Jonatan må ikke få vite dette, forat han ikke skal bli bedrøvet. Men så sant Herren lever, og så sant du lever: Det er bare et skritt mellem mig og døden. 
09O	20	4		77350	Da sa Jonatan til David: Alt hvad du ønsker, vil jeg gjøre for dig. 
09O	20	5		77360	David svarte Jonatan: Imorgen er det nymåne-dagen; da skulde jeg jo sitte til bords med kongen; men la mig nu få gå, så vil jeg skjule mig ute på marken til iovermorgen aften. 
09O	20	6		77370	Dersom da din far savner mig, så skal du si: David bad mig inntrengende om han måtte få gå hjem til Betlehem i all hast; for hele ætten holder nu sin årlige ofring der. 
09O	20	7		77380	Dersom han da sier så: Det er godt - da kan din tjener være trygg; men dersom hans vrede optendes, så kan du være viss på at det er hans faste forsett å gjøre noget ondt. 
09O	20	8		77390	Vis da godhet mot din tjener, siden du har latt din tjener inntrede i vennskapspakt med dig i Herrens navn! Men er det nogen misgjerning hos mig, så drep du mig! Hvorfor skulde du vel føre mig til din far? 
09O	20	9		77400	Jonatan svarte: Nei, det skal aldri hende dig! Men skjønner jeg at det er et fast forsett hos min far å la noget ondt hende dig, skulde jeg da ikke la dig få vite det? 
09O	20	10		77410	Da sa David til Jonatan: Hvem skal varsle mig om det eller si mig om din far svarer dig ublidt? 
09O	20	11		77420	Og Jonatan sa til David: Kom, la oss gå ut på marken! Så gikk de begge ut på marken. 
09O	20	12		77430	Og Jonatan sa til David: Ved Herren, Israels Gud: Når jeg utforsker min far imorgen eller iovermorgen på denne tid og ser han er vel sinnet mot David, og jeg så ikke sender bud til dig og åpenbarer dig det, 
09O	20	13		77440	så må Herren la det gå Jonatan ille både nu og siden! Vil min far føre ondt over dig, så skal jeg åpenbare det for dig og la dig slippe bort, så du kan dra din vei i fred. Og Herren være med dig, som han har vært med min far! 
09O	20	14		77450	Og vil du ikke, hvis jeg enda* er i live - vil du ikke da gjøre Herrens miskunnhet mot mig og ikke la mig dø? / {* nemlig når du er blitt konge.} 
09O	20	15		77460	Og aldri nogensinne vil du ta bort din godhet fra mitt hus, ikke engang når Herren gjør ende på Davids fiender og utrydder dem alle som én av jorden. 
09O	20	16		77470	Så gjorde Jonatan en pakt med Davids hus og sa: Herren ta hevn over Davids fiender! 
09O	20	17		77480	Og Jonatan besvor atter David ved sin kjærlighet til ham; for han hadde ham kjær som sitt eget liv. 
09O	20	18		77490	Så sa Jonatan til ham: Imorgen er det nymåne-dagen; da vil du bli savnet når din plass er tom. 
09O	20	19		77500	Men gå iovermorgen skyndsomt ned til det sted hvor du holdt dig skjult den dag ugjerningen skulde vært utført*, og sett dig ved Ezelstenen. / {* 1SA 19, 2. 3.} 
09O	20	20		77510	Da skal jeg skyte tre piler bortover mot den som om jeg skjøt til måls. 
09O	20	21		77520	Så skal jeg sende min tjener der bort og si: Gå og finn pilene! Sier jeg da til tjeneren: Se, pilene ligger hitenfor dig, ta dem - så kom! For da kan du være trygg, og der er ingen fare, så sant Herren lever. 
09O	20	22		77530	Men sier jeg til den unge mann: Se, pilene ligger bortenfor dig - så gå! For da vil Herren at du skal dra bort. 
09O	20	23		77540	Og vedkommende det vi har talt om, jeg og du, så er Herren vidne mellem mig og dig til evig tid. 
09O	20	24		77550	Så skjulte David sig ute på marken. Da det blev nymåne, satte kongen sig til bords for å holde måltid. 
09O	20	25		77560	Og kongen satt på sin vanlige plass, på plassen ved veggen, og Jonatan stod op, og Abner satte sig ved siden av Saul; men Davids plass var tom. 
09O	20	26		77570	Saul sa ikke noget den dag; for han tenkte: Det har hendt ham noget, så han ikke er ren* - nei, han er ikke ren. / {* 3MO 15, 16 fg.} 
09O	20	27		77580	Men da Davids plass også den næste dag - dagen efter nymåne - var tom, sa Saul til Jonatan, sin sønn: Hvorfor er Isais sønn hverken igår eller idag kommet til måltidet? 
09O	20	28		77590	Jonatan svarte Saul: David; bad mig inntrengende om han måtte få gå til Betlehem; 
09O	20	29		77600	han sa: Kjære, la mig få gå! For vår ætt holder en offerhøitid i vår by, og min bror har selv pålagt mig å komme; har jeg funnet nåde for dine øine, så gi mig lov til å ta bort og hilse på mine brødre! Derfor er han ikke kommet til kongens bord. 
09O	20	30		77610	Da optendtes Sauls vrede mot Jonatan, og han sa til ham: Du sønn av en forvendt og gjenstridig kvinne! Vet jeg ikke at du har Isais sønn kjær til skam for dig selv og til skam for din mors blusel? 
09O	20	31		77620	For så lenge Isais sønn er til på jorden, er hverken du eller din kongemakt trygg. Send derfor bud og hent ham hit til mig, for han er dødsens. 
09O	20	32		77630	Jonatan svarte Saul, sin far, og sa til ham: Hvorfor skal han dø? Hvad har han gjort? 
09O	20	33		77640	Men Saul slynget spydet mot ham for å felle ham; da skjønte Jonatan at det var hans fars faste forsett å drepe David. 
09O	20	34		77650	Og Jonatan stod op fra bordet i brennende vrede, og han smakte ikke mat den annen nymåne-dag; for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde hånet ham. 
09O	20	35		77660	Morgenen efter gikk Jonatan ut på marken på den tid han hadde avtalt med David, og han hadde en liten gutt med sig. 
09O	20	36		77670	Og han sa til gutten: Spring og finn pilene som jeg skyter ut! Gutten sprang avsted, og han skjøt pilen bort over ham. 
09O	20	37		77680	Og da gutten kom til det sted hvor pilen lå, den som Jonatan hadde skutt, ropte Jonatan til gutten: Ligger ikke pilen bortenfor dig? 
09O	20	38		77690	Så ropte Jonatan ennu en gang til gutten: Vær snar, skynd dig, stans ikke! Og Jonatans gutt samlet pilene op og kom til sin herre. 
09O	20	39		77700	Men gutten visste ikke om noget; det var bare Jonatan og David som visste hvad det gjaldt. 
09O	20	40		77710	Så gav Jonatan sine våben til gutten og sa til ham: Gå og ta dem med dig til byen! 
09O	20	41		77720	Da gutten var kommet dit, kom David frem på sydsiden [av stenen*], og han falt på sitt ansikt til jorden og bøide sig tre ganger; og de kysset hverandre og gråt sammen, og David storgråt. / {* sml. 1SA 20, 19.} 
09O	20	42		77730	Og Jonatan sa til David: Gå bort i fred! Hvad vi to har svoret i Herrens navn da vi sa: Herren være vidne mellem mig og dig og mellem min ætt og din ætt til evig tid [det skal stå fast]. 
09O	20	43		77740	Så brøt han op og gikk sin vei; men Jonatan gikk inn i byen. 
09O	21	1		77750	David kom til presten Akimelek i Nob, og Akimelek kom David forferdet i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med dig? 
09O	21	2		77760	David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt mig et ærend å utføre; han sa til mig: Ingen må få vite noget om det ærend jeg sender dig i, og som jeg har gitt dig å utføre. Og mine menn har jeg satt stevne på det og det sted. 
09O	21	3		77770	Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes! 
09O	21	4		77780	Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt sig fra kvinner. 
09O	21	5		77790	David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt leilighet til å være sammen med, hverken igår eller iforgårs; da jeg drog ut, var alt det mine menn hadde på sig hellig; og vel er dette en ferd som ikke er hellig, men idag blir den hellig ved det de har på sig. 
09O	21	6		77800	Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort. 
09O	21	7		77810	Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt sig inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder. 
09O	21	8		77820	David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har hverken tatt mitt sverd eller mine andre våben med mig; for det hastet med kongens ærend. 
09O	21	9		77830	Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo ihjel i Terebinte-dalen, det henger innsvøpt i et klæde bak livkjortelen; vil du ta det til dig, så ta det! Det er ikke noget annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi mig det! 
09O	21	10		77840	Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat. 
09O	21	11		77850	Og Akis' tjener sa til ham: Er ikke dette David, landets konge? Er det ikke ham de sang om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener? 
09O	21	12		77860	David la sig disse ord på hjerte og var svært redd Akis, kongen i Gat. 
09O	21	13		77870	Derfor lot han for dem som han var vanvittig, og han raste mellem hendene på dem og risset på dørene i porten og lot sitt spytt flyte ned i skjegget. 
09O	21	14		77880	Da sa Akis til sine tjenere: I ser jo det er en gal mann; hvorfor kommer I til mig med ham? 
09O	21	15		77890	Har jeg ikke nok av gale folk siden I er kommet hit med ham der, så han skal plage mig med sin galskap? Skulde slik en få komme i mitt hus? 
09O	22	1		77900	Så drog David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam; og da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre det, drog de der ned til ham. 
09O	22	2		77910	Og alle som var i nød, eller som var trykket av gjeld, eller som var misfornøide, samlet sig om ham, og han blev deres høvding; det var omkring fire hundre mann som var med ham. 
09O	22	3		77920	Derfra drog David til Mispe i Moab; og han sa til Moabs konge: La min far og min mor få komme hit og bli hos eder til jeg får se hvad Gud vil gjøre med mig! 
09O	22	4		77930	Og han førte dem frem for Moabs konge; og de blev hos ham hele den tid David var i fjellborgen. 
09O	22	5		77940	Men profeten Gad sa til David: Du skal ikke bli i fjellborgen; ta herfra og dra til Juda land! Da drog David bort og kom til Haret-skogen. 
09O	22	6		77950	Saul fikk høre at David og de menn som var med ham, var blitt kjent, og en dag Saul satt i Gibea under tamarisken på haugen med sitt spyd i hånden, og alle hans tjenere stod omkring ham, 
09O	22	7		77960	sa han til sine tjenere, de som stod omkring ham: Hør nu, i benjaminitter! Vil da Isais sønn og gi eder alle sammen akrer og vingårder og sette eder alle til høvedsmenn over tusen og over hundre? 
09O	22	8		77970	For I har jo alle sammensvoret eder mot mig, og ingen åpenbarte det for mig dengang min sønn gjorde pakt med Isais sønn, og ingen av eder er bekymret for mig og åpenbarer noget for mig; for min sønn har opegget mine tjenere til å efterstrebe mig, således som han nu gjør. 
09O	22	9		77980	Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn kom til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob. 
09O	22	10		77990	Og Akimelek adspurte Herren for ham og gav ham reisekost og lot ham få filisteren Goliats sverd. 
09O	22	11		78000	Da sendte kongen bud efter presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob; og de kom alle sammen til kongen. 
09O	22	12		78010	Og Saul sa: Hør nu, Akitubs sønn! Han svarte: Ja, her er jeg, herre! 
09O	22	13		78020	Da sa Saul til ham: Hvorfor har I sammensvoret eder mot mig, du og Isais sønn? Hvorfor gav du ham brød og sverd og adspurte Gud for ham, så han skulde sette sig op imot mig og efterstrebe mig, som han nu gjør? 
09O	22	14		78030	Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blandt alle dine tjenere er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til dig og er høit æret i ditt hus? 
09O	22	15		78040	Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra mig å gjøre sådant! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noget til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette. 
09O	22	16		78050	Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus. 
09O	22	17		78060	Og kongen sa til drabantene som stod omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester! For de har og hjulpet David; de visste at han var på flukt, men åpenbarte det ikke for mig. Men kongens tjenere vilde ikke rekke ut sin hånd for å hugge ned Herrens prester. 
09O	22	18		78070	Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og hugg ned prestene! Og Doeg, edomitten, gikk frem og hugg ned prestene og han drepte den dag fem og åtti menn som bar lerretslivkjortler. 
09O	22	19		78080	Og prestebyen Nob slo han med sverdets egg; både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og asen og får slo han med sverdets egg. 
09O	22	20		78090	Bare en sønn av Akimelek, Akitubs sønn, slapp bort; hans navn var Abjatar. Han flyktet til David og fulgte ham. 
09O	22	21		78100	Og Abjatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester. 
09O	22	22		78110	Da sa David til Abjatar: Jeg visste allerede den dag at Doeg, edomitten, var der, og at han visselig vilde si det til Saul; jeg bærer skylden for alle de liv som er drept i din fars hus. 
09O	22	23		78120	Bli hos mig og vær ikke redd! Den som står mig efter livet, står også dig efter livet; hos mig er du i sikkerhet. 
09O	23	1		78130	Så kom det nogen og sa til David: Filistrene har nu kringsatt Ke'ila, og de plyndrer låvene. 
09O	23	2		78140	Da spurte David Herren: Skal jeg ta avsted og slå disse filistrer? Herren svarte David: Ta avsted og slå filistrene og frels Ke'ila! 
09O	23	3		78150	Men Davids menn sa til ham: Vi må jo være redde for livet her i Juda; og så skulde vi dra til Ke'ila mot filistrenes fylkinger? 
09O	23	4		78160	Da spurte David Herren ennu en gang, og Herren svarte ham og sa: Ta ut og dra ned til Ke'ila! Jeg gir filistrene i din hånd. 
09O	23	5		78170	Så drog David og hans menn til Ke'ila, og han stred mot filistrene og drev deres buskap bort og påførte dem et stort mannefall. Således frelste David Ke'ilas innbyggere. 
09O	23	6		78180	Da Abjatar, Akimeleks sønn, flyktet til David i Ke'ila, hadde han livkjortelen med sig der ned. 
09O	23	7		78190	Da Saul fikk spurt at David var kommet til Ke'ila, sa han: Gud kjennes ikke ved ham og har gitt ham i min hånd; for han har stengt sig selv inne ved å gå inn i en by med dobbelte porter og bommer. 
09O	23	8		78200	Så kalte Saul alt folket sammen til strid og vilde dra ned til Ke'ila for å kringsette David og hans menn. 
09O	23	9		78210	Da David skjønte at det var mot ham Saul la op onde råd, sa han til Abjatar, presten: Kom hit med livkjortelen! 
09O	23	10		78220	Så sa David: Herre, Israels Gud! Din tjener har hørt at Saul har i sinne å komme til Ke'ila og ødelegge byen for min skyld. 
09O	23	11		78230	Vil Ke'ilas menn overgi mig til ham? Vil Saul dra her ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud! Åpenbar det for din tjener! Herren svarte: Ja, han vil dra her ned. 
09O	23	12		78240	Da sa David: Vil Ke'ilas menn overgi mig og mine menn til Saul? Herren svarte: Ja, det vil de. 
09O	23	13		78250	Da brøt David op med sine folk, omkring seks hundre mann; de drog bort fra Ke'ila og vanket om hvor det traff sig. Og da Saul fikk spurt at David hadde sloppet bort fra Ke'ila, lot han være å dra ut. 
09O	23	14		78260	Siden holdt David til i ørkenen, i fjellborgene; han holdt til i fjellene i Sifs ørken; og Saul søkte efter ham hele tiden, men Gud gav ham ikke i hans hånd. 
09O	23	15		78270	Men David skjønte at Saul hadde draget ut for å stå ham efter livet. Mens David var i skogen i Sifs ørken, 
09O	23	16		78280	drog Jonatan, Sauls sønn, avsted og kom til ham i skogen, og han styrket hans mot i Gud. 
09O	23	17		78290	Han sa til ham: Vær ikke redd! Min far Sauls hånd skal ikke nå dig; du skal bli konge over Israel, og jeg skal være den næste efter dig; det vet også Saul, min far. 
09O	23	18		78300	Så gjorde de begge en pakt for Herrens åsyn; og David blev i skogen, men Jonatan drog hjem igjen. 
09O	23	19		78310	Men nogen sifitter drog op til Saul i Gibea og sa: David holder sig skjult hos oss i fjellborgene i skogen, på Kakilahaugen sønnenfor ørkenen. 
09O	23	20		78320	Så kom nu her ned, konge, så sant det er din attrå å komme her ned, og vi skal sørge for å overgi ham i kongens hånd. 
09O	23	21		78330	Saul svarte: Velsignet være I av Herren, fordi I har medynk med mig! 
09O	23	22		78340	Dra nu bort og pass på fremdeles, så I kan få rede på og se efter hvor han vanker, og hvem som har sett ham der! For folk har sagt mig at han er meget slu. 
09O	23	23		78350	Se efter og gjør eder kjent med alle de smutthuller hvor han skjuler sig, og kom så tilbake til mig med sikker beskjed. Så vil jeg gå med eder, og dersom han er i landet, skal jeg søke ham op blandt alle Judas tusener. 
09O	23	24		78360	Så brøt de op og drog til Sif forut for Saul; men David og hans menn var da i Maons ørken, på den øde mark sønnenfor ørkenen. 
09O	23	25		78370	Siden gikk Saul og hans menn avsted for å lete efter David; men David fikk vite det, og han drog ned til klippen og blev i Maons ørken; og da Saul fikk høre det, satte han efter David til Maons ørken. 
09O	23	26		78380	Saul gikk på den ene side av fjellet og David og hans menn på den andre side. Og David søkte engstelig å komme bort fra Saul, mens Saul og hans menn holdt på å omringe David og hans menn for å gripe dem. 
09O	23	27		78390	Da kom det et bud til Saul og sa: Skynd dig og dra avsted! Filistrene har falt inn i landet. 
09O	23	28		78400	Så vendte Saul tilbake og forfulgte ikke David lenger, men drog mot filistrene; derfor har de kalt dette sted Sela-Hammahlekot*. / {* undkomst-klippen.} 
09O	24	1		78410	Så drog David op derfra og holdt til i fjellborgene ved En-Gedi. 
09O	24	2		78420	Da Saul kom tilbake efterat han hadde forfulgt filistrene, fikk han spurt at David var i En-Gedis ørken. 
09O	24	3		78430	Da tok Saul tre tusen mann, som han hadde valgt ut blandt hele Israel, og drog avsted for å lete efter David og hans menn på Stenbukk-klippene. 
09O	24	4		78440	Han kom da til fårehegnene ved veien; der var en hule, og Saul gikk der inn i sine egne ærender; men David og hans menn satt innerst inne i hulen. 
09O	24	5		78450	Da sa Davids menn til ham: Se, nu er den dag kommet om hvilken Herren sa til dig: Nu gir jeg din fiende i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner for godt! Så stod David op og skar hemmelig fliken av Sauls kappe. 
09O	24	6		78460	Men derefter slo samvittigheten David, fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe. 
09O	24	7		78470	Og han sa til sine menn: Herren fri mig fra å gjøre slikt mot min herre, mot Herrens salvede, og legge hånd på ham! For Herrens salvede er han. 
09O	24	8		78480	Og David irettesatte sine menn med hårde ord og lot dem ikke få lov til å overfalle Saul. Men Saul gikk ut av hulen og gav sig på veien. 
09O	24	9		78490	Derefter stod David op og gikk ut av hulen og ropte efter Saul: Herre konge! Da så Saul sig tilbake, og David bøide sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned. 
09O	24	10		78500	Og David sa til Saul: Hvorfor hører du på folk som sier: David søker din ulykke? 
09O	24	11		78510	Idag har du jo med egne øine sett at Herren idag hadde gitt dig i min hånd i hulen, og det var tale om å drepe dig, men jeg hadde medynk med dig og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre; for Herrens salvede er han. 
09O	24	12		78520	Men se, min far, se, her er fliken av din kappe i min hånd! For når jeg skar fliken av din kappe og ikke drepte dig, så kan du vel skjønne og se at jeg ikke har hatt noget ondt eller nogen misgjerning i sinne og ikke har forsyndet mig mot dig, enda du efterstreber mig og vil ta mitt liv. 
09O	24	13		78530	Herren skal dømme mellem mig og dig, og Herren skal hevne mig på dig, men min hånd skal ikke ramme dig; 
09O	24	14		78540	det er som det gamle ordsprog sier: Fra ugudelige kommer ugudelighet. Men min hånd skal ikke ramme dig. 
09O	24	15		78550	Hvem er det Israels konge har draget ut efter? Hvem er det du forfølger? En død hund, en loppe. 
09O	24	16		78560	Så skal da Herren være dommer og dømme mellem mig og dig; han se til og føre min sak og dømme mig fri av din hånd! 
09O	24	17		78570	Da nu David hadde talt disse ord til Saul, da sa Saul: Er det du som taler, min sønn David? Og Saul brast i gråt. 
09O	24	18		78580	Og han sa til David: Du er rettferdigere enn jeg; for du har gjort godt mot mig, men jeg har gjort ondt mot dig. 
09O	24	19		78590	Du har idag vist mig hvor god du har vært mot mig, idet du ikke drepte mig da Herren hadde gitt mig i din hånd. 
09O	24	20		78600	Når en mann treffer på sin fiende, lar han ham da gå sin vei i fred? Herren lønne dig for denne dag - for det du har gjort mot mig! 
09O	24	21		78610	Jeg vet jo alt at du skal bli konge, og at kongedømmet over Israel skal bli fast i din hånd. 
09O	24	22		78620	Så tilsverg mig da nu ved Herren at du ikke vil utrydde mine efterkommere og ikke utslette mitt navn av min fars hus! 
09O	24	23		78630	Og David tilsvor Saul det; og Saul drog hjem; men David og hans menn steg op til fjellborgen. 
09O	25	1		78640	Så døde Samuel, og hele Israel samlet sig og gråt over ham, og de begravde ham i hans hjem i Rama. Da brøt David op og drog ned til ørkenen Paran. 
09O	25	2		78650	I Maon var det en mann som hadde sin buskap i Karmel. Det var en meget rik mann; han eide tre tusen får og tusen gjeter. Han holdt just på å klippe sine får i Karmel. 
09O	25	3		78660	Mannens navn var Nabal, og hans hustru hette Abiga'il; hun var en forstandig og fager kvinne, men mannen var hård og ond i hele sin adferd. Han var av Kalebs ætt. 
09O	25	4		78670	Mens David var i ørkenen, fikk han høre at Nabal var i ferd med å klippe sine får. 
09O	25	5		78680	Da sendte David ti av sine menn avsted og sa til dem: Gå op til Karmel, og når I kommer til Nabal, så hils ham fra mig 
09O	25	6		78690	og si: Lykke til! Fred være med dig, og fred med ditt hus, og fred med alt det du har! 
09O	25	7		78700	Jeg har hørt at du har fåreklipning. Nu har dine hyrder vært sammen med oss; vi har ikke gjort dem fortred, og der er intet kommet bort for dem i all den tid de har vært i Karmel. 
09O	25	8		78710	Spør dine folk! De vil fortelle dig det. La nu oss tjenere finne nåde for dine øine! Vi er jo kommet hit på en gledesdag; gi da dine tjenere og din sønn David hvad du har forhånden! 
09O	25	9		78720	Da Davids menn kom dit, sa de alt dette til Nabal i Davids navn; så stod de og ventet. 
09O	25	10		78730	Men Nabal svarte Davids tjenere og sa: Hvem er David, hvem er Isais sønn? Nu om dagene er der mange tjenere som løper bort fra sine herrer. 
09O	25	11		78740	Skulde så jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktefe, som jeg har slaktet til dem som klipper for mig, og gi det til menn om hvem jeg ikke vet hvor de er fra? 
09O	25	12		78750	Davids menn vendte om og gikk sin vei, og da de kom hjem igjen, fortalte de ham alt dette. 
09O	25	13		78760	Da sa David til sine menn: Spenn sverdet om eder, alle mann! Så spente de alle sine sverd om sig, og David spente og sverdet om sig. Og de fulgte David op; det var omkring fire hundre mann, og to hundre blev igjen ved trosset. 
09O	25	14		78770	Men en av folkene fortalte det til Abiga'il, Nabals hustru, og sa: David sendte bud fra ørkenen med hilsen til vår herre; men han skjelte dem ut. 
09O	25	15		78780	Og disse menn har vært meget gode mot oss, og ingen har gjort oss nogen fortred, og vi har ikke mistet noget i all den tid vi ferdedes sammen med dem, når vi var ute på marken. 
09O	25	16		78790	De var som en mur omkring oss både natt og dag i all den tid vi var sammen med dem og gjætte småfeet. 
09O	25	17		78800	Tenk nu efter, så du vet hvad du skal gjøre! For ulykken henger over vår herre og hele hans hus, og selv er han et ondt menneske, så ingen kan tale til ham. 
09O	25	18		78810	Da skyndte Abiga'il sig og tok to hundre brød og to skinnsekker med vin og fem får som var tillaget og fem mål ristet korn og hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og la dem på asenene. 
09O	25	19		78820	Og hun sa til sine folk: Dra i forveien for mig! Jeg kommer snart efter. Men til sin mann Nabal sa hun ikke noget om dette. 
09O	25	20		78830	Mens hun nu red på asenet og kom ned i en hulvei i fjellet, fikk hun se David og hans menn, som kom ned imot henne, så hun møtte dem. 
09O	25	21		78840	Men David hadde sagt: Til ingen nytte har jeg vernet om alt det denne mann hadde i ørkenen, så det ikke er kommet bort noget av alt det som tilhørte ham; men han har gjengjeldt mig godt med ondt. 
09O	25	22		78850	Så sant Gud vil la det gå Davids fiender ille både nu og siden: Jeg vil ikke la en eneste mann av alle dem som hører ham til, bli i live til imorgen! 
09O	25	23		78860	Da Abiga'il fikk se David, skyndte hun sig og steg ned av asenet, og hun falt på sitt ansikt for David og bøide sig mot jorden. 
09O	25	24		78870	Og hun falt ned for hans føtter og sa: Det er jeg, herre, det er jeg som har skylden; men la din tjenerinne få lov til å tale til dig, og hør på din tjenerinnes ord! 
09O	25	25		78880	Herre, akt ikke på denne onde mann Nabal! For som han heter, så er han; Nabal* heter han, og full av dårskap er han. Men jeg din tjenerinne har ikke sett de menn som du, herre, hadde sendt. / {* dåre.} 
09O	25	26		78890	Og nu, herre, så sant Herren lever, og så sant du selv lever, har Herren hindret dig fra å pådra dig blodskyld og fra å ta dig selv til rette; og nu skal dine fiender og de som søker å volde min herre ulykke, bli som Nabal. 
09O	25	27		78900	Og denne gave som din tjenestekvinne har hatt med til min herre, la nu den bli gitt til de menn som er i min herres følge! 
09O	25	28		78910	Forlat din tjenerinne hvad hun har gjort ille! For Herren vil bygge min herre et hus som står fast; for det er Herrens kriger* du fører, herre, og ondt er ikke funnet hos dig fra den dag du blev til. / {* 1SA 18, 17.} 
09O	25	29		78920	Og om nogen står frem, som forfølger dig og står dig efter livet, da skal min herres liv være gjemt blandt de levendes flokk hos Herren din Gud; men dine fienders liv skal han slynge bort som en sten av slyngen. 
09O	25	30		78930	Når da Herren gjør mot dig alt det gode han har lovt dig, herre, og setter dig til fyrste over Israel, 
09O	25	31		78940	så skal ikke dette bli dig til anstøt eller volde dig samvittighetsnag, herre, at du har utøst uskyldig blod og tatt dig selv til rette, herre. Og når Herren gjør vel mot dig, herre, så kom din tjenerinne i hu! 
09O	25	32		78950	Da sa David til Abiga'il: Lovet være Herren, Israels Gud, som idag har sendt mig dig i møte! 
09O	25	33		78960	Og velsignet være din klokskap, og velsignet være du selv, som idag har holdt mig tilbake fra å pådra mig blodskyld og ta mig selv til rette! 
09O	25	34		78970	Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt mig tilbake fra å gjøre dig ondt: Hadde du ikke skyndt dig å komme mig i møte, da skulde ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til imorgen. 
09O	25	35		78980	Så tok David imot de gaver hun hadde hatt med til ham, og han sa til henne: Dra hjem i fred! Jeg har merket mig dine ord og opfylt din bønn. 
09O	25	36		78990	Da Abiga'il kom hjem til Nabal, var det nettop gjestebud i huset, et gjestebud som hos en konge, og Nabal var lystig og hadde drukket sterkt. Hun fortalte ham intet, hverken smått eller stort, før det blev morgen. 
09O	25	37		79000	Men da Nabal om morgenen var våknet av sitt rus, fortalte hans hustru ham alt sammen. Da stivnet hjertet i hans bryst, og han blev som en sten. 
09O	25	38		79010	Og omkring ti dager efter slo Herren Nabal, så han døde. 
09O	25	39		79020	Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: Lovet være Herren, som har hevnet min vanære på Nabal og holdt sin tjener tilbake fra å gjøre ondt - Herren, som lot Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode! Så sendte David bud og beilet til Abiga'il for å få henne til hustru. 
09O	25	40		79030	Davids tjenere kom til Abiga'il i Karmel, og de bar frem sitt ærend og sa: David har sendt oss til dig for å få dig til hustru. 
09O	25	41		79040	Da stod hun op og bøide sig med ansiktet mot jorden og sa: Se, her er din tjenerinne, ferdig til å være din tjenestekvinne og tvette min herres tjeneres føtter. 
09O	25	42		79050	Og Abiga'il skyndte sig og gjorde sig ferdig og satte sig på sitt asen, hun og hennes fem piker, som fulgte henne; og hun drog avsted med de menn David hadde sendt, og blev hans hustru. 
09O	25	43		79060	Dessuten giftet David sig med Akinoam fra Jisre'el og de blev begge hans hustruer. 
09O	25	44		79070	Men Saul hadde gitt sin datter Mikal, Davids hustru, til Palti, sønn av La'is, som var fra Gallim. 
09O	26	1		79080	Sifittene kom til Saul i Gibea og sa: David holder sig skjult på Kakilahaugen, midt imot ørkenen. 
09O	26	2		79090	Da tok Saul ut og drog ned til Sifs ørken med tre tusen mann, som var utvalgt av hele Israel, for å søke efter David i Sifs ørken. 
09O	26	3		79100	Og Saul leiret sig på Kakilahaugen, midt imot ørkenen, ved veien. David holdt til i ørkenen, og da han skjønte at Saul var kommet efter ham ut i ørkenen, 
09O	26	4		79110	sendte han ut speidere og fikk vite at Saul virkelig var kommet. 
09O	26	5		79120	Så brøt David op og kom til det sted hvor Saul hadde leiret sig, og David så stedet hvor Saul og hans hærfører Abner, Ners sønn, hadde lagt sig til å sove; Saul lå i vognborgen, men folket hadde leiret sig rundt omkring ham. 
09O	26	6		79130	Da tok David til orde og sa til Akimelek, hetitten, og til Abisai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå med mig ned til Saul i leiren? Abisai svarte: Jeg vil gå med dig ned. 
09O	26	7		79140	Da David og Abisai om natten kom bort til krigsfolket, lå Saul og sov i vognborgen, og hans spyd var stukket ned i jorden ved hans hodegjerde, og Abner og folket lå rundt omkring ham. 
09O	26	8		79150	Da sa Abisai til David: Gud har idag gitt din fiende i din hånd; la mig nu få støte spydet igjennem ham og ned i jorden med en eneste gang, så jeg ikke skal behøve å gi ham et støt til! 
09O	26	9		79160	Men David sa til Abisai: Drep ham ikke! Hvem har utrakt sin hånd mot Herrens salvede og er blitt ustraffet? 
09O	26	10		79170	Og David sa: Så sant Herren lever: Herren skal selv slå ham, enten nu hans dag kommer, og han dør, eller han drar i krig og blir bortrykket. 
09O	26	11		79180	Herren fri mig fra å legge hånd på Herrens salvede! Men ta nu spydet, som står ved hans hodegjerde, og vannkrukken og la oss gå! 
09O	26	12		79190	Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls hodegjerde, og de gikk sin vei, og der var ingen som så det eller merket det eller våknet - de sov alle sammen, fordi Herren hadde latt en dyp søvn falle på dem. 
09O	26	13		79200	Derefter gikk David over på den andre side av dalen og stod langt borte på toppen av fjellet - det var et godt stykke mellem dem. 
09O	26	14		79210	Og David ropte til krigsfolket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Og Abner svarte: Hvem er du som roper hit over til kongen? 
09O	26	15		79220	Da sa David til Abner: Du er jo en mann som ikke har sin like i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? Det kom en av folket og vilde drepe kongen, din herre. 
09O	26	16		79230	Det er ikke godt det du har gjort. Så sant Herren lever: I er dødsens, I som ikke har holdt vakt over eders herre, han som er Herrens salvede. Se nu efter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som stod ved hans hodegjerde! 
09O	26	17		79240	Da kjente Saul Davids røst og sa: Er det din røst, min sønn David? David svarte: Ja, herre konge! 
09O	26	18		79250	Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener således? Hvad har jeg gjort, og hvad ondt er der i min hånd? 
09O	26	19		79260	Hør nu, herre konge, din tjeners ord: Er det Herren som har egget dig op mot mig, så forson ham ved et offer! Men er det mennesker, så være de forbannet for Herrens åsyn, fordi de nu har drevet mig bort, så jeg ikke får opholde mig i Herrens eget land - de sier: Gå bort og tjen andre guder! 
09O	26	20		79270	Og la nu ikke mitt blod bli utøst langt borte fra Herrens åsyn, siden Israels konge har draget ut for å lete efter en loppe, likesom en jager efter en akerhøne i fjellet. 
09O	26	21		79280	Da sa Saul: Jeg har syndet; kom tilbake, min sønn David! Jeg vil ikke gjøre dig noget ondt mere, siden mitt liv var så dyrt i dine øine idag. Jeg har virkelig båret mig at som en dåre og faret storlig vill. 
09O	26	22		79290	David svarte: Se, her er ditt spyd, konge! La en av dine tjenere komme hit over og hente det! 
09O	26	23		79300	Men Herren vil gjengjelde mig min rettferdighet og troskap. Herren gav dig idag i min hånd; men jeg vilde ikke legge hånd på Herrens salvede. 
09O	26	24		79310	Og sa høit verd som ditt liv hadde i mine øine idag, så høit verd skal mitt liv ha i Herrens øine, så han frir mig ut av all trengsel. 
09O	26	25		79320	Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Alt det du tar dig fore, skal du og kunne fullføre. Så gikk David sin vei, og Saul drog hjem igjen. 
09O	27	1		79330	Men David tenkte ved sig selv: Engang kommer jeg nu allikevel til å miste livet for Sauls hånd; jeg har ikke noget godt i vente. Jeg vil undfly til filistrenes land; så vil Saul holde op med å lete efter mig i hele Israels land, og jeg slipper ut av hans hånd. 
09O	27	2		79340	Så brøt David op og drog med de seks hundre mann som var hos ham, over til Akis, sønn av Maok, kongen i Gat. 
09O	27	3		79350	Og David blev boende hos Akis i Gat, både han og hans menn, hver med sitt hus, David med sine to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals hustru. 
09O	27	4		79360	Og da Saul fikk vite at David var flyktet til Gat, lette han ikke lenger efter ham. 
09O	27	5		79370	Så sa David til Akis: Har jeg funnet nåde for dine øine, så la mig få et sted å bo på i en av landsbyene. Hvorfor skal din tjener bo hos dig i kongestaden? 
09O	27	6		79380	Da gav Akis ham samme dag Siklag; derfor har Siklag hørt Judas konger til helt til denne dag. 
09O	27	7		79390	Den tid David bodde i filistrenes land, var i alt ett år og fire måneder. 
09O	27	8		79400	David og hans menn drog op og overfalt gesurittene og girsittene og amalekittene; det var de folk som fra eldgammel tid hadde bodd i det land som strekker sig bortimot Sur og helt til Egyptens land. 
09O	27	9		79410	Og hver gang David herjet landet, lot han hverken mann eller kvinne bli i live; men han tok både småfe og storfe og asener og kameler og klær og drog så tilbake, og når han så kom til Akis, 
09O	27	10		79420	og Akis spurte: I har vel ikke gjort noget innfall idag? da svarte David: Jo, i sydlandet, både blandt Judas menn og blandt jerahme'elittene og kenittene. 
09O	27	11		79430	David lot hverken mann eller kvinne bli i live eller tok dem med sig til Gat; for han tenkte: De kunde fortelle om oss og si: Så og så har David gjort. Således bar han sig at i all den tid han bodde i filistrenes land. 
09O	27	12		79440	Og Akis trodde David og tenkte: Han har gjort sig forhatt blandt Israel, sitt folk, og nu kommer han til å være min tjener for all tid. 
09O	28	1		79450	På den tid hendte det at filistrene samlet sine hærer for å dra i strid mot Israel; og Akis sa til David: Du vet vel at du må dra ut med mig i striden, både du og dine menn. 
09O	28	2		79460	David svarte: Vel, da skal du få se hvad din tjener vil gjøre. Da sa Akis til David: Vel, jeg vil sette dig til vokter over mitt liv alle dager. 
09O	28	3		79470	Samuel var dengang død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hans egen by; og Saul hadde drevet dødningemanerne og sannsigerne ut av landet. 
09O	28	4		79480	Da filistrene nu hadde samlet sig, trengte de frem til Sunem og leiret sig der. Da samlet Saul hele Israel, og de leiret sig på Gilboa. 
09O	28	5		79490	Men da Saul så filistrenes leir, blev han sa redd at hjertet skalv i ham. 
09O	28	6		79500	Og Saul spurte Herren; men Herren svarte ham ikke, hverken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter. 
09O	28	7		79510	Da sa Saul til sine tjenere: Finn mig en kvinne som kan mane frem døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Hans tjenere svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane. 
09O	28	8		79520	Så gjorde Saul sig ukjennelig og tok andre klær på og gikk så avsted i følge med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: Spå mig ved å mane frem en død og hent op til mig den som jeg nevner for dig! 
09O	28	9		79530	Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hvad Saul har gjort, hvorledes han har utryddet dødningemanerne og sannsigerne av landet, og hvorfor setter du da en snare for mitt liv, så du fører død over mig? 
09O	28	10		79540	Da svor Saul henne en ed ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme på dig i denne sak. 
09O	28	11		79550	Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente op til dig? Han svarte: Hent Samuel op til mig! 
09O	28	12		79560	Men da kvinnen så Samuel, skrek hun høit; og hun sa til Saul: Hvorfor har du narret mig? Du er jo Saul. 
09O	28	13		79570	Da sa kongen til henne: Vær ikke redd! Men hvad så du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg så en gud stige op av jorden. 
09O	28	14		79580	Han spurte henne: Hvorledes ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger op, og han er svøpt i en kappe. Da forstod Saul at det var Samuel, og han kastet sig ned med ansiktet mot jorden. 
09O	28	15		79590	Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du urodd mig og hentet mig op? Saul svarte: Jeg er i stor trengsel; filistrene strider mot mig, og Gud er veket fra mig og svarer mig ikke mere, hverken ved profeter eller ved drømmer; så kalte jeg på dig, forat du skulde la mig vite hvad jeg skal gjøre. 
09O	28	16		79600	Da sa Samuel: Hvorfor spør du da mig, når Herren er veket fra dig og er blitt din fiende? 
09O	28	17		79610	Herren har nu gjort således som han sa gjennem mig - Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, til David. 
09O	28	18		79620	Fordi du ikke lød Herrens ord og ikke fullbyrdet hans brennende vrede på Amalek, derfor har Herren gjort dette mot dig idag. 
09O	28	19		79630	Og sammen med dig vil Herren også gi Israel i filistrenes hånd, og imorgen skal du og dine sønner være hos mig; også Israels leir skal Herren gi i filistrenes hånd. 
09O	28	20		79640	Og straks falt Saul til jorden så lang han var, så forferdet blev han over Samuels ord; og ikke var det nogen kraft i ham heller, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten. 
09O	28	21		79650	Kvinnen kom nu bort til Saul, og da hun så hvor forferdet han var, sa hun til ham: Din tjenerinne lød ditt ord og satte mitt liv på spill og gjorde som du sa til mig. 
09O	28	22		79660	Så lyd nu du og din tjenerinnes ord og la mig få sette frem litt mat for dig og et, så du kan få krefter til din ferd! 
09O	28	23		79670	Men han vilde ikke og sa: Jeg skal ingen mat ha. Da nødde de ham, både hans tjenere og kvinnen, og han lød dem og reiste sig op fra jorden og satte sig på sengen. 
09O	28	24		79680	Kvinnen hadde en gjøkalv i huset; hun skyndte sig og slaktet den, og så tok hun mel og eltet det og bakte usyrede kaker. 
09O	28	25		79690	Og hun satte det frem for Saul og hans tjenere, og de åt; så reiste de sig og gikk bort samme natt. 
09O	29	1		79700	Filistrene samlet alle sine hærer i Afek; men Israel leiret sig ved kilden i Jisre'el. 
09O	29	2		79710	Da nu filistrenes høvdinger drog frem med sine hundreder og tusener, drog også David og hans menn frem sammen med Akis; de var bakerst i hæren. 
09O	29	3		79720	Da sa filistrenes høvdinger: Hvad skal disse hebreere her? Akis svarte: Det er jo David, en av Sauls, Israels konges, tjenere, som nu har vært hos mig et år eller mere, og jeg har ikke funnet noget ondt hos ham fra den dag han gikk over til mig, og til denne dag. 
09O	29	4		79730	Men filistrenes høvdinger blev vrede på ham og sa til ham: Send mannen hjem og la ham vende tilbake til det sted som du har anvist ham! Han skal ikke dra med oss i striden; for da kunde han vende sig mot oss i slaget. Hvorledes skulde han vel kunne bedre gjenvinne sin herres yndest enn ved å komme til ham med disse menns hoder? 
09O	29	5		79740	Er det ikke den samme David som de sang således om under dansen: Saul har slått sine tusener, men David sine titusener? 
09O	29	6		79750	Da kalte Akis David til sig og sa til ham: Så sant Herren lever: Du er en ærlig mann, og jeg ser gjerne at du går ut og inn hos mig i leiren; for jeg har ikke funnet noget ondt hos dig fra den dag du kom til mig, og til denne dag. Men høvdingene synes ikke om dig. 
09O	29	7		79760	Så vend nu tilbake og dra bort i fred, så du ikke gjør noget som filistrenes høvdinger ikke synes om! 
09O	29	8		79770	Da sa David til Akis: Hvad har jeg gjort, og hvad ondt har du funnet hos din tjener fra den dag jeg kom i din tjeneste, like til denne dag, siden jeg ikke må dra med og stride mot min herre kongens fiender? 
09O	29	9		79780	Akis svarte David: Jeg vet at du i mine øine er god som en Guds engel; men filistrenes høvdinger sier: Han skal ikke dra med oss i striden. 
09O	29	10		79790	Så stå nu tidlig op imorgen, både du og din herres tjenere som er kommet hit med dig - gjør eder tidlig ferdige imorgen og dra bort så snart det blir lyst! 
09O	29	11		79800	Så stod David tidlig op med sine menn og gav sig samme morgen på hjemveien til filistrenes land; men filistrene drog op til Jisre'el. 
09O	30	1		79810	Da David og hans menn på den tredje dag kom til Siklag, hadde amalekittene overfalt sydlandet og Siklag, og de hadde inntatt Siklag og brent det op. 
09O	30	2		79820	Og kvinnene og alle som var der, både små og store, hadde de tatt til fange; de hadde ikke drept nogen, men hadde ført dem bort og hadde draget sin vei, 
09O	30	3		79830	og da David og hans menn kom til byen, fikk de se at den var brent op, og at deres hustruer og sønner og døtre var tatt til fange. 
09O	30	4		79840	Da brast de i gråt, både David og de folk som var med ham, og de gråt til de ikke lenger var i stand til å gråte. 
09O	30	5		79850	Også Davids to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, var tatt til fange. 
09O	30	6		79860	Og selv kom David i stor nød, for folket sa at de vilde stene ham; så harme og sorgfulle var de alle sammen for sine sønners og døtres skyld. Men David søkte styrke hos Herren sin Gud. 
09O	30	7		79870	Og David sa til presten Abjatar, Akimeleks sønn: Kom hit til mig med livkjortelen! Da kom Abjatar til David med livkjortelen. 
09O	30	8		79880	Og David spurte Herren: Skal jeg sette efter denne røverflokk? Kan jeg nå dem igjen? Herren svarte: Sett efter dem! Du skal nå dem igjen, og du skal frelse fangene! 
09O	30	9		79890	Så drog David avsted med de seks hundre mann som fulgte ham, og de kom til Besor-bekken. Der blev en del av dem igjen; 
09O	30	10		79900	David satte efter fienden med fire hundre mann, men to hundre mann blev igjen - de var for trette til å gå over Besor-bekken. 
09O	30	11		79910	Så fant de en egyptisk mann som lå på marken, og de tok ham med sig til David. Og de gav ham mat, som han åt, og lot ham få vann å drikke, 
09O	30	12		79920	og dessuten et stykke fikenkake og to rosinkaker, og da han hadde ett, vendte hans livsånd tilbake; for han hadde ikke smakt mat og ikke drukket vann i tre dager og tre netter. 
09O	30	13		79930	Og David spurte ham: Hvem hører du til, og hvor er du fra? Han svarte: Jeg er en egyptisk gutt, tjener hos en amalekittisk mann; men min herre gikk fra mig her fordi jeg blev syk for tre dager siden. 
09O	30	14		79940	Vi hadde gjort innfall i sydlandet hvor kreterne* bor, og i det land som hører Juda til, og i den del av sydlandet som hører Kalebs ætt til, og vi hadde brent op Siklag. / {* d.e. filisterne, 1SA 30, 16.} 
09O	30	15		79950	Da sa David til ham: Vil du føre mig ned til denne røverflokk? Han svarte: Tilsverg mig ved Gud at du ikke vil drepe mig og heller ikke overgi mig i min herres hånd, sa vil jeg føre dig ned til den røverflokk du taler om. 
09O	30	16		79960	Derefter førte han ham ned, og der lå de spredt rundt omkring over hele marken og åt og drakk og holdt fest med alt det store bytte de hadde tatt fra filistrenes land og fra Juda land. 
09O	30	17		79970	David hugg dem ned helt fra skumringen til næste dags aften, og ingen av dem slapp unda så nær som fire hundre unge menn som kastet sig på kamelene og flyktet. 
09O	30	18		79980	Og David berget alt det som amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer berget David. 
09O	30	19		79990	Det manglet ikke nogen, hverken liten eller stor, hverken sønner eller døtre, heller ikke noget av byttet eller av det de hadde tatt med sig; alt sammen hadde David med sig tilbake. 
09O	30	20		80000	Alt feet tok David og, både det små og det store; og driftekarene gikk foran buskapen og ropte: Dette er Davids bytte. 
09O	30	21		80010	Da David kom til de to hundre mann som hadde vært for trette til å følge ham, og som han hadde latt bli tilbake ved Besor-bekken, gikk de ut imot David og de folk som var med ham; og David gikk frem til folkene og hilste på dem. 
09O	30	22		80020	Da tok de til orde alle de onde og illesinnede menn blandt dem som hadde fulgt David, og sa: Siden de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noget av det bytte vi har berget; bare sin hustru og sine barn kan hver av dem ta med sig og gå hjem. 
09O	30	23		80030	Men David sa: Således skal I ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss; han har bevart oss og gitt denne røverflokk som var kommet over oss, i vår hånd. 
09O	30	24		80040	Hvem skulde vel holde med eder i dette? Nei, den som drog med i striden, skal ikke ha større del av byttet enn den som blev igjen ved trosset; de skal dele likt. 
09O	30	25		80050	Og således blev det fra den dag og fremover - han gjorde dette til lov og rett i Israel, således som det er den dag idag. 
09O	30	26		80060	Da David kom til Siklag, sendte han noget av byttet til Judas eldste, de som var hans venner, og lot si: Se, her er en gave til eder av byttet som jeg har tatt fra Herrens fiender - 
09O	30	27		80070	til dem i Betel sendte han, og til dem i Ramot-Negeb og til dem i Jattir 
09O	30	28		80080	og til dem i Aroer og til dem i Sifmot og til dem i Estemoa 
09O	30	29		80090	og til dem i Rakal og til dem i jerahme'elittenes byer og til dem i kenittenes byer 
09O	30	30		80100	og til dem i Horma og til dem i Kor-Asan og til dem i Atak 
09O	30	31		80110	og til dem i Hebron og til alle de steder hvor David hadde vanket om med sine menn. 
09O	31	1		80120	Filistrene stred mot Israel, og Israels menn flyktet for filistrene, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet. 
09O	31	2		80130	Og filistrene var like i hælene på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls sønner. 
09O	31	3		80140	Og striden blev hård der hvor Saul stod; bueskytterne kom over ham, og han blev grepet av redsel for skytterne. 
09O	31	4		80150	Da sa Saul til sin våbensvenn: Dra ditt sverd og gjennembor mig med det, så ikke disse uomskårne skal komme og gjennembore mig og fare ille med mig! Men våbensvennen vilde ikke; han var for redd. Så tok Saul sitt sverd og styrtet sig i det. 
09O	31	5		80160	Og da våbensvennen så at Saul var død, styrtet også han sig i sitt sverd og døde med ham. 
09O	31	6		80170	Således døde Saul og hans tre sønner og hans våbensvenn og alle hans menn på en og samme dag. 
09O	31	7		80180	Og da de israelitter som bodde på den andre side av dalen, og de som bodde på Jordan-siden, så at israelittene var flyktet, og at Saul og hans sønner var død, forlot de byene og flyktet; og filistrene kom og bosatte sig i dem. 
09O	31	8		80190	Dagen efter kom filistrene for å plyndre de falne; da fant de Saul og hans tre sønner liggende på Gilboafjellet. 
09O	31	9		80200	De hugg hodet av ham og røvet hans våben og sendte dem rundt omkring i filistrenes land for å forkynne det glade budskap i deres avguders templer og for folket. 
09O	31	10		80210	Og hans våben la de i Astartetemplet, og hans kropp hengte de op på muren i Betsan. 
09O	31	11		80220	Da innbyggerne i Jabes i Gilead fikk høre hvad filistrene hadde gjort med Saul, 
09O	31	12		80230	tok alle våbenføre menn avsted og gikk hele natten; de tok Sauls og hans sønners kropper ned av Betsans mur, og da de var kommet til Jabes, brente de dem der. 
09O	31	13		80240	Deres ben tok de og begravde under tamarisken i Jabes, og så holdt de faste i syv dager. 
10O	1	1		80250	Da Saul var død, og David var vendt tilbake efterat han hadde slått amalekittene, blev David ennu to dager i Siklag. 
10O	1	2		80260	Da hendte det den tredje dag at det kom en mann fra Sauls leir med sønderrevne klær og jord på sitt hode; og da han kom til David, kastet han sig ned på jorden for ham. 
10O	1	3		80270	David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har flyktet fra Israels leir. 
10O	1	4		80280	Da sa David til ham: Hvorledes er det gått? Fortell mig det! Han svarte: Folket flyktet fra striden; mange av folket falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også død. 
10O	1	5		80290	Da sa David til den gutt som kom med denne tidende til ham: Hvorledes vet du at Saul og hans sønn Jonatan er død? 
10O	1	6		80300	Gutten, han som var kommet med tidenden til ham, svarte: Ved en hendelse kom jeg op på Gilboafjellet, og der fikk jeg se Saul som stod og støttet sig på sitt spyd, mens vognene og hestfolket satte hårdt inn på ham. 
10O	1	7		80310	Han vendte sig om, og da han så mig, ropte han på mig. Jeg svarte: Her er jeg. 
10O	1	8		80320	Så spurte han: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt. 
10O	1	9		80330	Da sa han til mig: Kom hit til mig og drep mig! For krampen har grepet mig, men jeg har ennu min fulle livskraft. 
10O	1	10		80340	Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke vilde overleve sitt fall; og jeg tok kongesmykket som han hadde på hodet, og ringen han bar på armen, og tok dem med hit til min herre. 
10O	1	11		80350	Da tok David og sønderrev sine klær, og det samme gjorde alle de menn som var hos ham. 
10O	1	12		80360	Og de klaget og gråt og fastet helt til aftenen over Saul og hans sønn Jonatan og over Herrens folk og over Israels hus, fordi de var falt for sverdet. 
10O	1	13		80370	Så spurte David gutten som var kommet med tidenden til ham: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en amalekitt som er flyttet inn her. 
10O	1	14		80380	Da sa David til ham: Hvorledes kunde du driste dig til å utrekke din hånd og ta livet av Herrens salvede? 
10O	1	15		80390	Og David kalte på en av sine menn og sa: Kom hit og hugg ham ned! Og han slo ham ihjel. 
10O	1	16		80400	Men David sa til ham: Ditt blod komme over ditt hode; for din egen munn vidnet mot dig da du sa: Jeg har drept Herrens salvede. 
10O	1	17		80410	Og David kvad denne klagesang over Saul og hans sønn Jonatan, 
10O	1	18		80420	og han bød at Judas barn skulde lære den; "buen"* heter den, og den er opskrevet i Den rettskafnes bok**: / {* således kaltes den efter ordet bue, 2SA 1, 22.} / {** JOS 10, 13.} 
10O	1	19		80430	Din pryd, Israel, ligger ihjelslått på dine hauger; o, at heltene skulde falle! 
10O	1	20		80440	Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke på gatene i Askalon, at ikke filistrenes døtre skal glede sig, de uomskårnes døtre juble! 
10O	1	21		80450	I Gilboa-fjell! Ikke falle det dugg eller regn på eder, ei heller være der marker som bærer offergaver! For der blev heltes skjold plettet med blod, Sauls skjold, ei salvet med olje. 
10O	1	22		80460	Fra falnes blod, fra heltes kjøtt vek Jonatans bue aldri tilbake, aldri kom Sauls sverd umettet hjem. 
10O	1	23		80470	Saul og Jonatan, elskelige og milde i livet, blev heller ikke skilt i døden; hurtigere var de enn ørner, sterkere enn løver. 
10O	1	24		80480	I Israels døtre! Gråt over Saul som klædde eder yndig i purpur, som satte smykker av gull på eders klædebon! 
10O	1	25		80490	O, at heltene skulde falle i striden! Jonatan ligger ihjelslått på dine hauger! 
10O	1	26		80500	Hjertelig bedrøvet er jeg over dig, min bror Jonatan! Du var mig inderlig kjær; din kjærlighet var mig dyrebarere enn kvinners kjærlighet. 
10O	1	27		80510	O, at heltene skulde falle, og krigens redskaper omkomme! 
10O	2	1		80520	Siden spurte David Herren: Skal jeg dra op til en av byene i Juda? Herren svarte: Gjør det! Da spurte David: Hvorhen skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron. 
10O	2	2		80530	Så drog David der op med sine to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, karmelitten Nabals hustru. 
10O	2	3		80540	Og de menn som var hos ham, lot David også dra der op, hver med sitt hus, og de bosatte sig i byene omkring Hebron. 
10O	2	4		80550	Da kom Judas menn dit og salvet David til konge over Judas hus. Så kom det nogen og fortalte David at det var mennene i Jabes i Gilead som hadde begravet Saul. 
10O	2	5		80560	Da sendte David bud til mennene i Jabes i Gilead og lot si til dem: Velsignet være I av Herren, fordi I har gjort den kjærlighetsgjerning mot eders herre Saul å begrave ham! 
10O	2	6		80570	Så vise nu Herren sin miskunnhet og trofasthet mot eder, og jeg vil også gjøre vel mot eder, fordi I har gjort dette. 
10O	2	7		80580	Så ta nu mot til eder og vær djerve menn! For vel er eders herre Saul død, men Judas hus har også salvet mig til konge over sig. 
10O	2	8		80590	Men Abner, Ners sønn, Sauls hærfører, tok Isboset, Sauls sønn, og førte ham over til Mahana'im 
10O	2	9		80600	og gjorde ham til konge over Gilead og over asurittene og over Jisre'el og Efra'im og Benjamin og over hele Israel. 
10O	2	10		80610	Isboset, Sauls sønn, var firti år gammel da han blev konge over Israel, og han regjerte i to år; det var bare Judas hus som holdt sig til David. 
10O	2	11		80620	Og hele den tid David var konge i Hebron over Judas hus, var syv år og seks måneder. 
10O	2	12		80630	Abner, Ners sønn, tok ut fra Mahana'im med Isbosets, Sauls sønns folk og drog til Gibeon. 
10O	2	13		80640	Og Joab, Serujas sønn, og Davids folk drog også ut og traff sammen med dem ved Gibeondammen; den ene flokk leiret sig på den ene side av dammen og den andre på den andre side. 
10O	2	14		80650	Da sa Abner til Joab: La de unge menn trede frem og holde en krigslek for våre øine! Joab svarte: Ja, la dem det! 
10O	2	15		80660	Så reiste de sig og gikk frem i det fastsatte tall: tolv for Benjamin og Isboset, Sauls sønn, og tolv av Davids folk. 
10O	2	16		80670	Og de grep hverandre i hodet og stakk sverdet i siden på hverandre, og så falt de alle sammen. Siden kaltes dette sted Helkat-Hassurim*; det ligger ved Gibeon. / {* de skarpe eggers mark.} 
10O	2	17		80680	Striden blev meget hård den dag, og Abner og Israels menn blev slått av Davids folk. 
10O	2	18		80690	Der var Serujas tre sønner med: Joab og Abisai og Asael. Asael var lett på foten som et rådyr på marken. 
10O	2	19		80700	Og Asael satte efter Abner og bøide ikke av hverken til høire eller til venstre, men holdt sig stadig i Abners spor. 
10O	2	20		80710	Da vendte Abner sig om og sa: Er det du, Asael? Han svarte: Ja. 
10O	2	21		80720	Da sa Abner til ham: Bøi av, enten til høire eller til venstre! Grip en av de unge og ta hans rustning! Men Asael vilde ikke la være å forfølge ham. 
10O	2	22		80730	Da sa Abner atter til Asael: La være å forfølge mig! Vil du kanskje jeg skal slå dig til jorden? Hvorledes skulde jeg da kunne se din bror Joab i øinene? 
10O	2	23		80740	Men han vilde ikke holde op; da stakk Abner ham med bakenden av sitt spyd i underlivet, så spydet gikk ut gjennem ryggen på ham, og han falt om der og døde på stedet. Og hver den som kom til det sted hvor Asael var falt og døde, stanset der. 
10O	2	24		80750	Joab og Abisai forfulgte Abner; og da solen var gått ned, kom de til Amma-haugen, som ligger midt imot Giah på veien til Gibeons ørken. 
10O	2	25		80760	Men Benjamins barn samlet sig i én flokk om Abner og stilte sig på toppen av en haug. 
10O	2	26		80770	Da ropte Abner til Joab: Skal sverdet aldri holde op å fortære? Skjønner du ikke at dette vil ende med sorg? Hvor lenge vil du vente før du byder dine folk at de skal holde op med å forfølge sine brødre? 
10O	2	27		80780	Joab svarte: Så sant Gud lever: Hadde du ingen ting sagt*, da skulde folket allerede fra morgenen av være blitt ført bort, så ingen hadde forfulgt sin bror. / {* 2SA 2, 14.} 
10O	2	28		80790	Så støtte Joab i basunen, og alt folket stanset og forfulgte ikke Israel lenger og blev heller ikke ved å stride mere. 
10O	2	29		80800	Abner og hans menn gikk gjennem ødemarken hele den natt; så satte de over Jordan og gikk gjennem hele Bitron og kom til Mahana'im. 
10O	2	30		80810	Da Joab hadde holdt op med å forfølge Abner, samlet han alt folket, og der savnedes av Davids folk nitten mann foruten Asael. 
10O	2	31		80820	Men Davids folk hadde drept tre hundre og seksti mann av Benjamin og blandt Abners menn. 
10O	2	32		80830	Asael tok de op og begravde ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og hans menn gikk hele natten og kom til Hebron da det begynte å dages. 
10O	3	1		80840	Krigen mellem Sauls hus og Davids hus blev langvarig; og David blev sterkere og sterkere, men Sauls hus blev svakere og svakere. 
10O	3	2		80850	David fikk seks sønner i Hebron: Hans førstefødte var Amnon, sønn av Akinoam fra Jisre'el. 
10O	3	3		80860	Den annen var Kilab*, sønn av Abiga'il, karmelitten Nabals hustru, og den tredje Absalom, sønn av Ma'aka, som var datter til Talmai, kongen i Gesur, / {* kalles og Daniel, 1KR 3, 1.} 
10O	3	4		80870	den fjerde Adonja, sønn av Haggit, den femte Sefatja, sønn av Abital, 
10O	3	5		80880	og den sjette Jitream, sønn av Davids hustru Egla. Disse sønner fikk David i Hebron. 
10O	3	6		80890	Mens krigen stod på mellem Sauls hus og Davids hus, støttet Abner Sauls hus. 
10O	3	7		80900	Nu hadde Saul hatt en medhustru ved navn Rispa, datter til Aja. Så sa Isboset til Abner: Hvorfor er du gått inn til min fars medhustru? 
10O	3	8		80910	Abner blev harm over Isbosets ord og sa: Er jeg et hundehode som holder med Juda? Den dag idag gjør jeg vel mot Sauls, din fars hus, mot hans brødre og hans venner; jeg har ikke overgitt dig i Davids hånd, og så går du nu i rette med mig for denne kvinnes skyld! 
10O	3	9		80920	Gud la det gå Abner ille både nu og siden om jeg ikke gjør således mot David som Herren har tilsvoret ham, 
10O	3	10		80930	og tar kongedømmet fra Sauls hus og opreiser Davids trone over Israel og over Juda fra Dan like til Be'erseba. 
10O	3	11		80940	Og han torde ikke svare Abner et ord mere, så redd var han for ham. 
10O	3	12		80950	Og Abner sendte bud i sitt sted til David og lot si: Hvem hører landet til? Og han lot fremdeles si: Gjør en pakt med mig, så skal jeg hjelpe dig og få hele Israel til å gå over til dig. 
10O	3	13		80960	Han svarte: Godt, jeg vil gjøre en pakt med dig; bare én ting krever jeg av dig: Du skal ikke komme for mine øine før du har med dig Mikal, Sauls datter, når du kommer for å trede frem for mig. 
10O	3	14		80970	Og David sendte bud til Isboset, Sauls sønn, og lot si: Gi mig min hustru Mikal, som jeg vant mig til brud med hundre filistrers forhuder! 
10O	3	15		80980	Da sendte Isboset bud og tok henne fra hennes mann Paltiel, sønn av La'is. 
10O	3	16		80990	Og hennes mann fulgte med og gikk gråtende bakefter henne like til Bahurim; men Abner sa til ham: Gå hjem igjen! Da vendte han om. 
10O	3	17		81000	Men Abner talte med Israels eldste og sa: Allerede lenge har I ønsket å få David til konge over eder. 
10O	3	18		81010	Så la ham nu bli det! For Herren har sagt om David: Ved min tjener Davids hånd vil jeg frelse mitt folk Israel fra filistrenes og alle deres fienders hånd. 
10O	3	19		81020	Abner talte også med benjaminittene. Så gikk han avsted for å tale med David i Hebron om alt det som Israel og hele Benjamins hus hadde besluttet. 
10O	3	20		81030	Abner kom til David i Hebron med tyve mann, og David gjorde et gjestebud for Abner og de menn som var med ham. 
10O	3	21		81040	Og Abner sa til David: Jeg vil ta avsted og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med dig, og du kan råde over alt det du ønsker. Så lot David Abner fare, og han drog bort i fred. 
10O	3	22		81050	I det samme kom Davids folk og Joab hjem fra et herjetog og hadde meget bytte med sig; Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for han hadde latt ham fare, og han hadde draget bort i fred. 
10O	3	23		81060	Da nu Joab og hele hæren som var med ham, kom hjem, fikk Joab høre at Abner, Ners sønn, var kommet til kongen, og at kongen hadde latt ham fare, og at han hadde draget bort i fred. 
10O	3	24		81070	Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hvad har du gjort? Abner kom til dig; hvorfor lot du ham da fare sin vei? 
10O	3	25		81080	Du kjenner da Abner, Ners sønn, og vet at han er kommet for å narre dig og for å få rede på all din ferd og alt det du gjør. 
10O	3	26		81090	Så gikk Joab bort igjen fra David og sendte nogen folk avsted som skulde hente Abner, og de førte ham tilbake fra Sira-brønnen; men David visste ikke noget om det. 
10O	3	27		81100	Da nu Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side midt inn i porten for å tale med ham i ro; og der stakk han ham i underlivet, så han døde; det var for å hevne sin bror Asaels blod. 
10O	3	28		81110	Da David siden fikk høre dette, sa han: Jeg og mitt kongedømme er for evig uten skyld for Herren i Abners, Ners sønns blod. 
10O	3	29		81120	La det komme over Joabs hode og over hele hans fars hus, og la det i Joabs hus aldri fattes nogen som har flod eller er spedalsk, eller nogen som går med krykke, eller som faller for sverdet, eller som mangler brød. 
10O	3	30		81130	Således myrdet Joab og hans bror Abisai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon under striden. 
10O	3	31		81140	Men David sa til Joab og alt folket som var hos ham: Sønderriv eders klær og bind sekk om eder og gå klagende foran Abner! Og kong David gikk selv efter båren. 
10O	3	32		81150	Så begravde de Abner i Hebron, og kongen gråt høit ved Abners grav, og alt folket gråt. 
10O	3	33		81160	Og kongen kvad denne klagesang over Abner: Skulde da Abner dø som en niding dør? 
10O	3	34		81170	Dine hender var ikke bundet og dine føtter ikke lagt i lenker; som en faller for ugjerningsmenn, så falt du. - Og alt folket blev ved å gråte over ham. 
10O	3	35		81180	Så kom alt folket for å få David til å ta mat til sig mens det ennu var dag. Men David svor: Gud la det gå mig ille både nu og siden om jeg smaker brød eller noget annet før solen går ned! 
10O	3	36		81190	Og alt folket forstod det, og de syntes godt om det; alt det kongen gjorde, syntes folket godt om. 
10O	3	37		81200	Og på den dag skjønte alt folket og hele Israel at det ikke var kongen som var ophavsmann til drapet på Abner, Ners sønn. 
10O	3	38		81210	Og kongen sa til sine menn: Vet I ikke at en høvding og stor mann er falt i Israel på denne dag? 
10O	3	39		81220	Men jeg er ennu svak og bare salvet til konge, og disse menn, Serujas sønner, er mektigere enn jeg. Herren gjengjelde den som gjør ondt, det onde han gjør! 
10O	4	1		81230	Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, falt han rent sammen, og hele Israel blev forferdet. 
10O	4	2		81240	Hos Sauls sønn var der to menn som var høvedsmenn for streif-flokker; den ene hette Ba'ana og den andre Rekab; de var sønner av Rimmon fra Be'erot og hørte til Benjamins barn. For Be'erot regnedes også til Benjamin - 
10O	4	3		81250	be'erotittene var flyktet til Gitta'im, og der har de holdt til helt til denne dag. 
10O	4	4		81260	Jonatan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i begge føtter; han var fem år gammel da tidenden om Saul og Jonatan kom fra Jisre'el, og den kvinne som passet ham, tok ham og flyktet; men idet hun skyndte sig avsted, falt han ned og blev lam. Hans navn var Mefiboset*. / {* 2SA 9, 3. kalles også Meribba'al, 1KR 8, 34.} 
10O	4	5		81270	Be'erotitten Rimmons sønner, Rekab og Ba'ana, tok ut og kom på det heteste av dagen til Isbosets hus, mens han hvilte middag. 
10O	4	6		81280	De lot som de skulde hente hvete, og kom således helt inn i huset og stakk ham så i underlivet. Derefter slapp Rekab og hans bror Ba'ana bort. 
10O	4	7		81290	De kom inn i huset mens han lå på sin seng i sitt sovekammer, og stakk ham ihjel og hugg hodet av ham; så tok de hans hode og gikk hele natten gjennem ødemarken. 
10O	4	8		81300	Og de kom med Isbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, her er hodet av Isboset, sønn til Saul, din fiende som stod dig efter livet; således har Herren på denne dag gitt min herre kongen hevn over Saul og hans ætt. 
10O	4	9		81310	Men David svarte Rekab og hans bror Ba'ana, be'erotitten Rimmons sønner, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har utfridd mig av all trengsel: 
10O	4	10		81320	Den som kom til mig med tidende om at Saul var død, og som selv mente at han kom med en god tidende, ham grep jeg og lot ham drepe i Siklag - ham som jeg skulde ha gitt lønn for god tidende, 
10O	4	11		81330	hvor meget mere nu, da ugudelige menn har myrdet en rettferdig mann i hans hus og på hans leie - skulde jeg ikke nu kreve hans blod av eders hånd og utrydde eder av landet? 
10O	4	12		81340	Så bød David sine folk, og de slo dem ihjel og hugg hendene og føttene av dem og hengte dem op ved dammen i Hebron; men Isbosets hode tok de og begravde i Abners grav i Hebron. 
10O	5	1		81350	Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Her er vi; vi er av samme kjød og blod som du. 
10O	5	2		81360	Allerede for lenge siden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel. 
10O	5	3		81370	Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel. 
10O	5	4		81380	David var tretti år gammel da han blev konge, og han regjerte i firti år. 
10O	5	5		81390	I Hebron regjerte han over Juda i syv år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år over hele Israel og Juda. 
10O	5	6		81400	Så drog kongen og hans menn til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet; men de sa til David: Du kommer aldri inn her; blinde og lamme skal drive dig bort med de ord: David kommer aldri inn her. 
10O	5	7		81410	Men David inntok allikevel Sions borg, det er Davids stad. 
10O	5	8		81420	Den dag sa David: Hver den som slår jebusittene og trenger frem til vannledningen og slår de lamme og blinde som hater David [han skal være høvding og fører]. Derav kommer det ord: En blind og en lam skal ikke komme inn i huset. 
10O	5	9		81430	David tok sin bolig i borgen og kalte den Davids stad; og David bygget rundt omkring fra Milo og innover. 
10O	5	10		81440	David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 
10O	5	11		81450	Og Hiram, kongen i Tyrus, skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte tømmermenn og stenhuggere; og de bygget et hus for David. 
10O	5	12		81460	Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel, og at han hadde hevet hans rike høit for sitt folk Israels skyld. 
10O	5	13		81470	David tok ennu flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem efterat han var kommet fra Hebron, og han fikk ennu flere sønner og døtre. 
10O	5	14		81480	Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab og Natan og Salomo 
10O	5	15		81490	og Jibbar og Elisua og Nefeg og Jafia 
10O	5	16		81500	og Elisama og Eljada og Elifelet. 
10O	5	17		81510	Da filistrene hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ned til borgen. 
10O	5	18		81520	Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen. 
10O	5	19		81530	Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd. 
10O	5	20		81540	Så kom David til Ba'al-Perasim, og der slo han dem, og han sa: Herren har brutt igjennem mine fiender foran mig, som vann bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim*. / {* gjennembryteren.} 
10O	5	21		81550	Der lot de efter sig sine avgudsbilleder, og David og hans menn tok dem med sig. 
10O	5	22		81560	Men filistrene drog ut ennu en gang og spredte sig utover i Refa'im-dalen. 
10O	5	23		81570	Og David spurte Herren, men han sa: Du skal ikke dra dit op; gå omkring så du kommer bakenfor dem, og gå så på dem midt for baka-trærne, 
10O	5	24		81580	og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skynd dig! For da har Herren draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. 
10O	5	25		81590	David gjorde således som Herren hadde befalt ham; og han slo filistrene og forfulgte dem fra Geba til bortimot Geser. 
10O	6	1		81600	David samlet atter alt utvalgt mannskap i Israel - tretti tusen mann. 
10O	6	2		81610	Og David og alt folket som var hos ham, tok ut og drog fra Ba'ale-Juda* for å føre Guds ark op derfra, den som kalles med Herrens navn - med Herrens, hærskarenes Guds navn, han som troner på kjerubene**. / {* d.e. Kirjat-Jearim, 1SA 7, 1. 1KR 13, 6. Josva 15, 9. 60.} / {** 1SA 4, 4.} 
10O	6	3		81620	De satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen; og Ussa og Ahjo, Abinadabs sønner, kjørte den nye vogn. 
10O	6	4		81630	Således førte de Guds ark bort fra Abinadabs hus, som lå på haugen, og fulgte med den, og Ahjo gikk foran arken. 
10O	6	5		81640	Og David og hele Israels hus lekte for Herrens åsyn til alle slags strengelek av cypresstre, både citarer og harper og trommer og bjeller og cymbler. 
10O	6	6		81650	Da de kom til Nakons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut og tok fatt i Guds ark; for oksene var blitt ustyrlige. 
10O	6	7		81660	Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og Gud slo ham der for hans forseelse, så han døde der ved Guds ark. 
10O	6	8		81670	Men David blev ille til mote, fordi Herren hadde slått Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa* like til denne dag. / {* d.e. Ussas nedbrytelse.} 
10O	6	9		81680	Den dag blev David opfylt av frykt for Herren og sa: Hvorledes skulde Herrens ark kunne komme inn til mig? 
10O	6	10		81690	Og David vilde ikke flytte Herrens ark op til sig i Davids stad, men lot den føre bort til gittitten Obed-Edoms hus. 
10O	6	11		81700	Herrens ark blev stående i gittitten Obed-Edoms hus i tre måneder, og Herren velsignet Obed-Edom og alt hans hus. 
10O	6	12		81710	Så kom det nogen og fortalte kong David at Herren hadde velsignet Obed-Edoms hus og alt det han hadde, for Guds arks skyld. Da tok David avsted og førte Guds ark fra Obed-Edoms hus op til Davids stad med stor glede. 
10O	6	13		81720	Og da de som bar Herrens ark, hadde gått seks skritt frem, ofret han okser og gjøkalver. 
10O	6	14		81730	Og David danset av all makt for Herrens åsyn - han hadde en livkjortel av lerret på. 
10O	6	15		81740	Således førte David og hele Israels hus Herrens ark op med fryderop og basunklang. 
10O	6	16		81750	Da nu Herrens ark kom inn i Davids stad, så Mikal, Sauls datter, ut igjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse for Herrens åsyn, og hun foraktet ham i sitt hjerte. 
10O	6	17		81760	Så førte de da Herrens ark inn og satte den på sitt sted midt i det telt som David hadde reist for den, og David ofret brennoffer for Herrens åsyn og takkoffer. 
10O	6	18		81770	Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds navn. 
10O	6	19		81780	Og han utdelte til alt folket, til hver enkelt av hele Israels mengde, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake. Så drog alt folket hjem, hver til sitt hus. 
10O	6	20		81790	Da David kom hjem igjen for å velsigne sitt hus, gikk Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: Hvor høit Israels konge er blitt æret idag - han som idag har blottet sig for øinene på sine tjeneres piker, som løse folk pleier å gjøre! 
10O	6	21		81800	Da sa David til Mikal: For Herrens åsyn, han som utvalgte mig fremfor din far og fremfor hele hans hus og satte mig til fyrste over Herrens folk, over Israel - for Herrens åsyn har jeg danset; 
10O	6	22		81810	og jeg vil gjøre mig ennu ringere enn så og bli liten i mine egne øine, og de tjenestepiker du talte om, sammen med dem vil jeg æres. 
10O	6	23		81820	Men Mikal, Sauls datter, blev barnløs til sin dødsdag. 
10O	7	1		81830	Som nu kongen bodde i sitt hus, og Herren hadde latt ham få ro for alle hans fiender rundt omkring, 
10O	7	2		81840	sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Guds ark bor mellem telttepper. 
10O	7	3		81850	Natan sa til kongen: Gjør du bare alt det du har i sinne! For Herren er med dig. 
10O	7	4		81860	Men samme natt kom Herrens ord til Natan, og det lød således: 
10O	7	5		81870	Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skulde du bygge mig et hus til å bo i? 
10O	7	6		81880	Jeg har jo ikke bodd i hus like fra den dag jeg førte Israels barn op fra Egypten, og til denne dag, men jeg vandret om i et telt, i et tabernakel. 
10O	7	7		81890	Hvor jeg så vandret om med alle Israels barn, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels stammer som jeg satte til å vokte mitt folk Israel: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre? 
10O	7	8		81900	Derfor skal du si således til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel. 
10O	7	9		81910	Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et stort navn, så stort som de størstes navn på jorden. 
10O	7	10		81920	Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke plager det lenger som før, 
10O	7	11		81930	like fra den dag jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har latt dig få ro for alle dine fiender. Og nu forkynner Herren dig at Herren vil bygge dig et hus. 
10O	7	12		81940	Når dine dagers tall er fullt, og du hviler hos dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din sønn som skal utgå av ditt liv, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. 
10O	7	13		81950	Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid. 
10O	7	14		81960	Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Når han gjør det som ondt er, vil jeg tukte ham med menneskers ris og med menneskebarns plager; 
10O	7	15		81970	men min miskunnhet skal ikke vike fra ham, således som jeg lot den vike fra Saul, han som jeg lot vike for dig. 
10O	7	16		81980	Fast skal ditt hus og ditt kongedømme stå til evig tid for ditt åsyn; din trone skal være grunnfestet til evig tid. 
10O	7	17		81990	Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David. 
10O	7	18		82000	Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre, Herre, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil? 
10O	7	19		82010	Og enda var dette for lite i dine øine, Herre, Herre, og du talte også om din tjeners hus langt frem i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre, Herre! 
10O	7	20		82020	Hvad skal så David mere si til dig? Du kjenner jo din tjener, Herre, Herre! 
10O	7	21		82030	For ditt ords skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener. 
10O	7	22		82040	Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører. 
10O	7	23		82050	Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk - som Israel - et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre sig et navn og for å gjøre dette store for eder og forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut fra Egypten, fra hedningefolk og deres guder? 
10O	7	24		82060	Og du dannet dig ditt folk Israel, så det skulde være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud. 
10O	7	25		82070	Så opfyll nu, Herre Gud, for evig tid det ord du har talt over din tjener og hans hus, og gjør som du har sagt! 
10O	7	26		82080	Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel. Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn. 
10O	7	27		82090	For du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge mig et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede denne bønn til dig. 
10O	7	28		82100	Og nu, Herre, Herre, du er Gud, og dine ord skal bli sannhet, og du har lovt din tjener denne lykke. 
10O	7	29		82110	Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For du, Herre, Herre, har talt, og for din velsignelses skyld skal din tjeners hus bli velsignet i all evighet. 
10O	8	1		82120	Derefter slo David filistrene og ydmyket dem, og David tok hovedstadens tømmer ut av filistrenes hender. 
10O	8	2		82130	Han slo også moabittene og målte dem med en snor - han lot dem legge sig ned på jorden og målte så to snorlengder med folk som skulde drepes, og en full snorlengde med folk som skulde få leve; og moabittene blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. 
10O	8	3		82140	Likeledes slo David Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba, da han drog avsted for å gjenvinne sin makt ved elven*. / {* Eufrat.} 
10O	8	4		82150	Og David tok fra ham tusen og syv hundre hestfolk og tyve tusen mann fotfolk, og David lot skjære fotsenene over på alle vognhestene; bare hundre vognhester sparte han. 
10O	8	5		82160	Syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen i Soba; men David slo to og tyve tusen mann av dem. 
10O	8	6		82170	Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. 
10O	8	7		82180	David tok de gullskjold som Hadadesers tjenere hadde båret, og førte dem til Jerusalem. 
10O	8	8		82190	Og fra Hadadesers byer Betah og Berotai tok kong David en stor mengde kobber. 
10O	8	9		82200	Da To'i, kongen i Hamat, hørte at David hadde slått hele Hadadesers hær, 
10O	8	10		82210	sendte han sin sønn Joram til kong David for å hilse på ham og ønske ham til lykke, fordi han hadde stridt mot Hadadeser og slått ham; for Hadadeser hadde jevnlig ført krig mot To'i. Og han* hadde med sig sølvkar og gullkar og kobberkar. / {* Joram.} 
10O	8	11		82220	Også dem helliget kong David til Herren sammen med det sølv og gull han hadde helliget av hærfanget fra alle de hedningefolk han hadde lagt under sig: 
10O	8	12		82230	fra Syria og fra Moab og fra Ammons barn og fra filistrene og fra amalekittene, og av hærfanget fra Hadadeser, sønn av Rehob, kongen i Soba. 
10O	8	13		82240	Og da David vendte tilbake efter å ha slått syrerne, vant han sig et navn i Salt-dalen ved å slå atten tusen mann*. / {* nemlig edomitter.} 
10O	8	14		82250	Og han la krigsmannskap i Edom; i hele Edom la han krigsmannskap, og alle edomittene blev Davids tjenere. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. 
10O	8	15		82260	Så regjerte nu David over hele Israel, og David gjorde rett og rettferdighet mot hele sitt folk. 
10O	8	16		82270	Joab, sønn av Seruja, var høvding over hæren, og Josafat, sønn av Akilud, historieskriver; 
10O	8	17		82280	Sadok, sønn av Akitub, og Akimelek, sønn av Abjatar, var prester, og Seraja statsskriver; 
10O	8	18		82290	Benaja, Jojadas sønn, var høvding over livvakten, og Davids sønner var prester*. / {* d.e. kongens nærmeste, 1KR 18, 17.} 
10O	9	1		82300	David sa: Er det ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kan gjøre vel mot ham for Jonatans skyld? 
10O	9	2		82310	Nu var der i Sauls hus en tjener som hette Siba; han blev kalt til David, og kongen sa til ham: Er du Siba? Han svarte: Ja, din tjener heter så. 
10O	9	3		82320	Da sa kongen: Er det ikke ennu nogen tilbake av Sauls hus, så jeg kunde gjøre Guds miskunnhet mot ham? Siba svarte: Det er ennu en sønn av Jonatan, en som er lam i begge føtter. 
10O	9	4		82330	Kongen spurte: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo-Debar. 
10O	9	5		82340	Så sendte kong David bud og hentet ham fra Makirs, Ammiels sønns hus i Lo-Debar. 
10O	9	6		82350	Og da Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, kom inn til David, kastet han sig ned med ansiktet mot jorden. Og David sa: Mefiboset! Han svarte: Her er din tjener. 
10O	9	7		82360	David sa til ham: Vær ikke redd! Jeg vil gjøre vel mot dig for Jonatans, din fars skyld og gi dig tilbake all Sauls, din fars jordeiendom, og du skal alltid ete ved mitt bord. 
10O	9	8		82370	Da kastet han sig ned og sa: Hvad er din tjener, at du lar ditt øie falle på en død hund som mig? 
10O	9	9		82380	Så kalte kongen på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som har hørt Saul og hele hans hus til, har jeg gitt din herres sønn. 
10O	9	10		82390	Og du skal dyrke jorden for ham, du og dine sønner og dine tjenere, og høste inn for ham, så din herres sønn kan ha brød å ete, men selv skal Mefiboset, din herres sønn, alltid ete ved mitt bord. Siba hadde femten sønner og tyve tjenere. 
10O	9	11		82400	Da sa Siba til kongen: Din tjener skal i alle måter gjøre således som min herre kongen befaler sin tjener. Men Mefiboset skal ete ved mitt bord som en av kongens sønner [sa kongen]. 
10O	9	12		82410	Mefiboset hadde en liten sønn som hette Mika, og alle som bodde i Sibas hus, var Mefibosets tjenere. 
10O	9	13		82420	Men selv bodde Mefiboset i Jerusalem; for han åt alltid ved kongens bord; og han var lam i begge sine føtter. 
10O	10	1		82430	Så hendte det at Ammons barns konge døde, og Hanun, hans sønn, blev konge i hans sted. 
10O	10	2		82440	Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' sønn, vennskap, likesom hans far viste mig vennskap. Og David sendte nogen av sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over sin far. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land. 
10O	10	3		82450	Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun, sin herre: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske byen og utspeide den og så ødelegge den at David har sendt sine tjenere til dig? 
10O	10	4		82460	Da tok Hanun Davids tjenere og raket av halvdelen av deres skjegg og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare. 
10O	10	5		82470	Da dette blev meldt David, sendte han folk som skulde møte mennene, for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake! 
10O	10	6		82480	Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte de bud og leide syrerne fra Bet-Rehob og syrerne fra Soba, tyve tusen mann fotfolk, og kongen i Ma'aka med tusen mann og tolv tusen mann fra Tob*. / {* DMR 11, 3.} 
10O	10	7		82490	Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn. 
10O	10	8		82500	Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran byporten; men syrerne fra Soba og Rehob og mennene fra Tob og Ma'aka stod for sig selv på marken. 
10O	10	9		82510	Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne. 
10O	10	10		82520	Men resten av folket overgav han til sin bror Abisai og stilte dem op mot Ammons barn. 
10O	10	11		82530	Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg komme og hjelpe dig. 
10O	10	12		82540	Vær modig, og la oss vise oss modige i striden for vårt folk og for vår Guds byer, så får Herren gjøre hvad som er godt i hans øine! 
10O	10	13		82550	Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham. 
10O	10	14		82560	Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for Abisai og drog sig inn i byen. Da vendte Joab tilbake fra striden mot Ammons barn og kom til Jerusalem. 
10O	10	15		82570	Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de sig igjen. 
10O	10	16		82580	Og Hadadeser sendte bud at de syrere som bodde på hin side av elven*, skulde rykke ut; de kom til Helam, og Sobak, høvdingen over Hadadesers hær, førte dem. / {* Eufrat.} 
10O	10	17		82590	Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan og kom til Helam; og syrerne stilte sig op mot David og stred mot ham. 
10O	10	18		82600	Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv hundre vogner og firti tusen hestfolk, og Sobak, deres hærfører, såret han, så han døde der. 
10O	10	19		82610	Og da alle kongene som stod under Hadadeser, så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med Israel og blev deres tjenere; og syrerne vågde ikke å hjelpe Ammons barn mere. 
10O	11	1		82620	Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab avsted med sine tjenere og hele Israel, og de herjet Ammons barns land og kringsatte Rabba. Men David blev i Jerusalem. 
10O	11	2		82630	Så hendte det en aften at David stod op fra sitt leie og gikk omkring på kongehusets tak; da fikk han fra taket se en kvinne som badet sig; og kvinnen var meget fager av utseende. 
10O	11	3		82640	David sendte bud og spurte sig for om kvinnen, og de sa: Det er jo Batseba, datter av Eliam og hetitten Urias hustru. 
10O	11	4		82650	Da sendte David bud og lot henne hente; hun kom til ham, og han lå hos henne like efterat hun hadde renset sig fra sin urenhet*; så gikk hun hjem igjen. / {* 2SA 11, 2.} 
10O	11	5		82660	Kvinnen blev fruktsommelig; og hun sendte bud om det til David og lot si: Jeg er fruktsommelig. 
10O	11	6		82670	Da sendte David det bud til Joab: Send hetitten Uria til mig! Og Joab sendte Uria til David. 
10O	11	7		82680	Da Uria kom til ham, spurte David ham om det stod vel til med Joab og med krigsfolkene, og hvorledes det gikk med krigen. 
10O	11	8		82690	Så sa David til Uria: Gå ned til ditt hus og tvett dine føtter! Og da Uria gikk ut av kongens hus, blev det sendt en rett mat efter ham fra kongens bord. 
10O	11	9		82700	Men Uria la sig ved inngangen til kongens hus sammen med alle sin herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus. 
10O	11	10		82710	Da det blev meldt David at Uria ikke var gått ned til sitt hus, sa David til ham: Kommer du ikke fra reisen? Hvorfor er du da ikke gått ned til ditt hus? 
10O	11	11		82720	Da svarte Uria: Arken og Israel og Juda bor i løvhytter, og min herre Joab og min herres tjenere ligger i leir på åpen mark, og jeg skulde gå inn i mitt hus og ete og drikke og ligge hos min hustru! Så sant du lever, så sant din sjel lever: Det gjør jeg ikke! 
10O	11	12		82730	Da sa David til Uria: Bli her også idag, så vil jeg imorgen la dig fare. Og Uria blev i Jerusalem den dag og dagen efter. 
10O	11	13		82740	Og David bad ham til sig, og han åt og drakk hos ham, og han drakk ham drukken; og om aftenen gikk han ut og la sig på sitt leie sammen med sin herres tjenere; men til sitt hus gikk han ikke ned. 
10O	11	14		82750	Morgenen efter skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria. 
10O	11	15		82760	Og i brevet skrev han således: Sett Uria lengst frem, der hvor striden er hårdest, og dra eder tilbake fra ham, så han blir slått og dør! 
10O	11	16		82770	Mens nu Joab lå og voktet på byen, satte han Uria på et sted hvor han visste at der var djerve menn. 
10O	11	17		82780	Og da mennene i byen drog ut og stred mot Joab, falt nogen av krigsfolket - av Davids menn - og hetitten Uria døde også. 
10O	11	18		82790	Da sendte Joab bud til David med tidende om alt som hadde hendt i krigen. 
10O	11	19		82800	Og han bød sendebudet: Når du har talt ut til kongen om alt det som har hendt i krigen, 
10O	11	20		82810	og det skulde hende at kongens vrede optendes, og han sier til dig: Hvorfor gikk I så nær inn til byen under striden? Visste I ikke at de vilde skyte ned fra muren? 
10O	11	21		82820	Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernsten ned på ham fra muren i Tebes, så han døde? Hvorfor gikk I så nær inn til muren? - så skal du si: Også din tjener hetitten Uria er død. 
10O	11	22		82830	Så tok sendebudet avsted og kom og meldte David alt det Joab hadde pålagt ham. 
10O	11	23		82840	Og budet sa til David: Mennene fikk overtaket over oss og drog ut på marken mot oss; men så trengte vi dem tilbake like til byporten. 
10O	11	24		82850	Da skjøt bueskytterne fra muren ned på dine tjenere, og det falt nogen av kongens tjenere; også din tjener hetitten Uria døde. 
10O	11	25		82860	Da sa David til budet: Så skal du si til Joab: Ta dig ikke nær av dette! For sverdet fortærer snart en, snart en annen; hold kraftig ved med å stride mot byen og riv den ned! Og sett du mot i ham! 
10O	11	26		82870	Da Urias hustru hørte at Uria, hennes mann var død, sørget hun over sin ektefelle. 
10O	11	27		82880	Men da sørgetiden var til ende, sendte David bud og hentet henne til sitt hus, og hun blev hans hustru og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øine. 
10O	12	1		82890	Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig. 
10O	12	2		82900	Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis; 
10O	12	3		82910	men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam, som han hadde kjøpt og fødd op; det vokste op hos ham sammen med hans barn; det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham. 
10O	12	4		82920	Så kom det en veifarende mann til den rike; men han nente ikke å ta noget av sitt småfe eller storfe og lage det til for den reisende som var kommet til ham, men tok den fattige manns lam og laget det til for den mann som var kommet til ham. 
10O	12	5		82930	Da optendtes Davids vrede høilig mot den mann, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mann som har gjort dette, er dødsens, 
10O	12	6		82940	og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet. 
10O	12	7		82950	Da sa Natan til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet dig til konge over Israel, og jeg fridde dig ut av Sauls hånd, 
10O	12	8		82960	og jeg gav dig din herres hus og din herres hustruer i din favn, og jeg gav dig Israels og Judas hus, og var det for lite, så vilde jeg ha gitt dig ennu mere, både det ene og det annet. 
10O	12	9		82970	Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort hvad som er ondt i hans øine? Hetitten Uria har du slått med sverdet; hans hustru har du tatt til hustru for dig selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd. 
10O	12	10		82980	Så skal nu sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet mig og tatt hetitten Urias hustru til hustru for dig selv. 
10O	12	11		82990	Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over dig fra ditt eget hus; jeg vil ta dine hustruer for dine øine og gi dem til en annen mann, og han skal ligge hos dine hustruer, så solen her er vidne til det. 
10O	12	12		83000	For det du gjorde, gjorde du i lønndom, men jeg vil gjøre dette for hele Israels øine og midt på lyse dagen. 
10O	12	13		83010	Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren borttatt din synd; du skal ikke dø. 
10O	12	14		83020	Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender årsak til å spotte, så skal også den sønn du har fått, visselig dø. 
10O	12	15		83030	Så gikk Natan hjem igjen, og Herren slo barnet som David hadde fått med Urias hustru, så det blev meget sykt. 
10O	12	16		83040	Og David søkte Gud for barnets skyld, og David fastet strengt, og hver gang han gikk inn, blev han liggende på jorden hele natten. 
10O	12	17		83050	De eldste i hans hus kom og vilde reise ham op fra jorden; men han vilde ikke og åt ikke sammen med dem. 
10O	12	18		83060	På den syvende dag døde barnet; men Davids tjenere torde ikke fortelle ham at barnet var død; de tenkte: Mens barnet var i live, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss; hvorledes kan vi da nu si til ham at barnet er død? Han kunde gjøre en ulykke på sig. 
10O	12	19		83070	Da David så at hans tjenere hvisket sig imellem, skjønte han at barnet var død; og han sa til sine tjenere: Er barnet død? De svarte: Ja, han er død. 
10O	12	20		83080	Da stod David op fra jorden og tvettet sig og salvet sig og skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han hjem igjen og bad om mat, og de satte mat frem for ham, og han åt. 
10O	12	21		83090	Da sa hans tjenere til ham: Hvorledes er det du bærer dig at? Mens barnet var i live, fastet du og gråt for ham; men nu som barnet er død, står du op og eter. 
10O	12	22		83100	Han svarte: Så lenge barnet var i live, fastet jeg og gråt; for jeg tenkte: Hvem vet om ikke Herren forbarmer sig over mig, så barnet blir i live? 
10O	12	23		83110	Men nu som han er død, hvorfor skulde jeg nu faste? Kan jeg hente ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til mig. 
10O	12	24		83120	David trøstet Batseba, sin hustru, og han gikk inn til henne og lå hos henne; og hun fødte en sønn, som han kalte Salomo*. Og Herren elsket ham. / {* d.e. den fredsommelige, 1KR 3, 5. 1KR 22, 9.} 
10O	12	25		83130	og han sendte bud med profeten Natan, og han kalte ham Jedidja*, for Herrens skyld. / {* d.e. Herrens elskede, 2SA 12, 24.} 
10O	12	26		83140	Joab stred mot Rabba i ammonittenes land og inntok kongestaden. 
10O	12	27		83150	Så sendte Joab bud til David og lot si: Jeg har stridt mot Rabba og inntatt vannbyen. 
10O	12	28		83160	Samle nu du resten av folket og leir dig mot byen og innta den, så det ikke blir jeg som inntar byen, og mitt navn blir nevnt over den*! / {* d.e. byen kalles den av mig inntatte.} 
10O	12	29		83170	Da samlet David alt folket og drog til Rabba; og han stred mot det og inntok det. 
10O	12	30		83180	Og han tok deres konges krone fra hans hode; den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort. 
10O	12	31		83190	Og folket som bodde der, førte han ut og la dem under sager og treskesleder av jern og jernøkser og lot dem gå gjennem teglovner. Så gjorde han med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem. 
10O	13	1		83200	Nogen tid derefter hendte det som nu skal fortelles: Absalom, Davids sønn, hadde en fager søster som hette Tamar; henne fattet Davids sønn Amnon kjærlighet til. 
10O	13	2		83210	Og Amnon var så nedtrykt for sin søster Tamars skyld at han blev syk; for hun var jomfru, og det syntes Amnon umulig å gjøre henne noget. 
10O	13	3		83220	Men Amnon hadde en venn som hette Jonadab, en sønn av Davids bror Simea; og Jonadab var en meget klok mann. 
10O	13	4		83230	Han sa til ham: Hvorfor ser du så dårlig ut, kongesønn, morgen efter morgen? Vil du ikke si mig det? Da sa Amnon til ham: Jeg elsker Tamar, min bror Absaloms søster. 
10O	13	5		83240	Jonadab sa til ham: Legg dig i sengen og gjør dig syk, og når da din far kommer for å se til dig, så si til ham: La min søster Tamar komme og gi mig noget å ete og lage til maten for mine øine, så jeg ser på det og får maten av hennes hånd! 
10O	13	6		83250	Så la Amnon sig og gjorde sig syk, og da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: La min søster Tamar komme og lage et par kaker, så jeg ser på det og kan få dem av hennes hånd! 
10O	13	7		83260	Da sendte David bud inn i huset til Tamar og lot si: Gå til din bror Amnons hus og lag til maten for ham! 
10O	13	8		83270	Og Tamar gikk til sin bror Amnons hus. Han lå til sengs, og hun tok deigen og eltet den og laget kaker, så han så på det, og stekte dem. 
10O	13	9		83280	Så tok hun pannen og slo dem ut foran ham; men han vilde ikke ete. Og Amnon sa: La alle gå ut! Da alle var gått ut, 
10O	13	10		83290	sa Amnon til Tamar: Bær maten inn i kammeret, så jeg kan få den av din hånd! Og Tamar tok kakene som hun hadde laget, og bar dem inn i kammeret til sin bror Amnon. 
10O	13	11		83300	Men da hun rakte ham dem og bad ham ete, tok han fatt i henne og sa til henne: Kom og ligg hos mig, min søster! 
10O	13	12		83310	Men hun sa til ham: Nei, min bror, krenk mig ikke! Slikt må ikke gjøres i Israel; Gjør ikke noget så skammelig! 
10O	13	13		83320	Hvor skulde da jeg gå hen med min skam? Og du vilde bli regnet blandt nidingene i Israel. Kjære, tal heller til kongen! Han nekter dig ikke å få mig. 
10O	13	14		83330	Men han vilde ikke høre på henne; og han blev henne for sterk og krenket henne og lå hos henne. 
10O	13	15		83340	Men derefter fattet Amnon et sterkt hat til henne - det hat han fikk til henne, var større enn den kjærlighet han hadde hatt til henne. Og Amnon sa til henne: Stå op og gå din vei! 
10O	13	16		83350	Da sa hun til ham: Vold mig ikke så stor en ulykke! Jag mig ikke bort! Det vilde være verre enn det annet du har gjort mig. Men han vilde ikke høre på henne. 
10O	13	17		83360	Han kalte på den gutt som gikk ham til hånde, og sa: Jag denne kvinne ut på gaten og steng døren efter henne! 
10O	13	18		83370	Hun hadde en sid kjortel på sig; for sådanne kåper brukte kongens døtre så lenge de var jomfruer. Hans tjener førte henne da ut på gaten og stengte døren efter henne. 
10O	13	19		83380	Men Tamar strødde aske på sitt hode og sønderrev den side kjortel hun hadde på sig, og hun la sin hånd på sitt hode og gikk skrikende sin vei. 
10O	13	20		83390	Da sa hennes bror Absalom til henne: Har din bror Amnon vært hos dig? Ti nu stille, min søster! Han er din bror; ta dig ikke så nær av dette! Så blev da Tamar i sin ulykke i sin bror Absaloms hus. 
10O	13	21		83400	Da kong David hørte om alt dette, blev han meget vred. 
10O	13	22		83410	Og Absalom talte ikke med Amnon, hverken ondt eller godt; for han hatet Amnon fordi han hadde krenket hans søster Tamar. 
10O	13	23		83420	To år derefter hadde Absalom fåreklipning i Ba'al-Hasor, som ligger ved Efra'im, og Absalom innbød alle kongens sønner. 
10O	13	24		83430	Absalom gikk inn til kongen og sa: Din tjener skal nu ha fåreklipning; vil ikke kongen og hans menn følge din tjener dit! 
10O	13	25		83440	Men kongen svarte: Nei, min sønn, vi vil ikke komme alle, forat vi ikke skal være dig til uleilighet. Og han nødde ham, men han vilde enda ikke gå med og ønsket ham lykke til. 
10O	13	26		83450	Da sa Absalom: Om du ikke vil, så la min bror Amnon følge med oss! Kongen spurte: Hvorfor skal han følge med dig? 
10O	13	27		83460	Men Absalom nødde ham inntil han lot Amnon og alle kongesønnene gå med ham. 
10O	13	28		83470	Og Absalom bød sine tjenere og sa: Se til, når Amnon er blitt vel til mote av vinen, og jeg sier til eder: Hugg Amnon ned! - så skal I drepe ham; vær ikke redde! Det er jo jeg som har befalt eder det! Vær modige og vis eder som djerve menn! 
10O	13	29		83480	Og Absaloms tjenere gjorde med Amnon som Absalom hadde befalt. Da stod alle kongesønnene op og satte sig på hver sitt muldyr og flyktet. 
10O	13	30		83490	Mens de ennu var på veien, kom det rykte til David: Absalom har slått alle kongens sønner ihjel, og ikke en eneste av dem er blitt tilbake. 
10O	13	31		83500	Da stod kongen op og sønderrev sine klær og kastet sig ned på jorden, og alle hans tjenere stod der med sønderrevne klær. 
10O	13	32		83510	Men Jonadab, sønn av Davids bror Simea, tok til orde og sa: Min herre må ikke tenke at de har drept alle de unge menn, kongens sønner. Det er bare Amnon som er død; for efter Absaloms egne ord har det vært avgjort helt fra den dag han krenket hans søster Tamar. 
10O	13	33		83520	Så må nu min herre kongen ikke la det gå sig til hjerte at de sier: Alle kongens sønner er død! Nei, det er bare Amnon som er død. 
10O	13	34		83530	Imidlertid flyktet Absalom. Da den mann som holdt vakt, så sig omkring, fikk han se mange folk som drog frem fra veien bak ham ved siden av fjellet. 
10O	13	35		83540	Da sa Jonadab til kongen: Der kommer kongens sønner; det er gått som din tjener sa. 
10O	13	36		83550	Ikke før hadde han talt ut, så kom kongens sønner, og de gråt høit, og kongen og alle hans menn brast også i lydelig gråt. 
10O	13	37		83560	Men Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesur. Og David sørget over sin sønn hele tiden. 
10O	13	38		83570	Da nu Absalom var flyktet og hadde draget til Gesur, blev han der tre år. 
10O	13	39		83580	Dette avholdt kong David fra å dra ut imot Absalom; for han hadde trøstet sig over Amnons død. 
10O	14	1		83590	Men Joab, Serujas sønn, skjønte at kongens hjerte droges mot Absalom. 
10O	14	2		83600	Da sendte Joab bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og han sa til henne: Lat som om du har sorg, og klæ dig i sørgeklær og salv dig ikke med olje, men te dig som en kvinne som alt i lang tid har sørget over en død, 
10O	14	3		83610	og gå så inn til kongen og tal således til ham - og Joab la henne ordene i munnen. 
10O	14	4		83620	Og kvinnen fra Tekoa talte til kongen - hun kastet sig ned for ham med ansiktet mot jorden og sa: Hjelp, konge! 
10O	14	5		83630	Kongen sa til henne: Hvad fattes dig? Hun svarte: Akk, jeg er enke; min mann er død. 
10O	14	6		83640	Og din tjenerinne hadde to sønner, og de to kom i trette med hverandre ute på marken, og det var ingen som kunde skille dem at; så slo den ene til den andre og drepte ham. 
10O	14	7		83650	Og nu har hele slekten reist sig mot din tjenerinne og sier: Kom hit med ham som slo sin bror ihjel, så vi kan ta hans liv til hevn for hans bror som han slo ihjel, og så vi også får ryddet arvingen av veien. Således kommer de til å utslukke den siste gnist jeg ennu har igjen, så de ikke levner min mann navn og efterkommere på jorden. 
10O	14	8		83660	Da sa kongen til kvinnen: Gå hjem igjen! Jeg skal ordne saken for dig. 
10O	14	9		83670	Og kvinnen fra Tekoa sa til kongen: På mig, herre konge, og på min fars hus faller skylden, men kongen og hans trone skal være uten skyld. 
10O	14	10		83680	Kongen sa: Taler nogen til dig, skal du føre ham til mig; så skal han ikke mere gjøre dig noget. 
10O	14	11		83690	Da sa hun: Kongen komme Herren sin Gud i hu, så ikke blodhevneren skal volde ennu mere ulykke, og de ikke får ryddet min sønn av veien. Han svarte: Så sant Herren lever: Det skal ikke falle et hår av din sønns hode til jorden. 
10O	14	12		83700	Da sa kvinnen: La din tjenerinne få tale ennu et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal! 
10O	14	13		83710	Så sa kvinnen: Hvorfor tenker du da på slikt mot Guds folk? Efter det ord kongen har talt, er det som han selv var skyldig, når kongen ikke lar den han har støtt fra sig, komme tilbake. 
10O	14	14		83720	For alle må vi dø og bli som vann som er utøst på jorden og ikke kan samles op igjen, og Gud tar ikke livet, men tenker ut hvad som kan gjøres forat en som er støtt bort, ikke skal være bortstøtt fra ham. 
10O	14	15		83730	Og at jeg nu er kommet for å tale dette til min herre kongen, det er fordi folket skremte mig, og din tjenerinne tenkte da: Jeg vil tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre efter sin tjenerinnes ord; 
10O	14	16		83740	kongen vil nok høre på mig og fri sin tjenerinne fra den manns hånd som vil utrydde både mig og min sønn av Guds arv. 
10O	14	17		83750	Og så tenkte din tjenerinne: Gid min herre kongens ord måtte bli mig til trøst, for min herre kongen er som en Guds engel til å høre både på godt og ondt! Så være da Herren din Gud med dig! 
10O	14	18		83760	Da tok kongen til orde og sa til kvinnen: Dølg ikke for mig det som jeg nu vil spørre dig om! Kvinnen sa: Tal, herre konge! 
10O	14	19		83770	Da sa kongen: Har ikke Joab sin hånd med i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, herre konge: Ingen kan komme utenom noget av det min herre kongen taler, hverken til høire eller venstre. Det var din tjener Joab som påla mig dette og la alle disse ord i din tjenerinnes munn. 
10O	14	20		83780	For å gi saken et annet utseende har din tjener Joab gjort dette; men min herre er vis, som en Guds engel i visdom, så han vet alt som hender på jorden. 
10O	14	21		83790	Derefter sa kongen til Joab: Vel! jeg skal gjøre så*! Ta nu avsted og før den unge mann Absalom tilbake! / {* d.e. opfylle ditt ønske.} 
10O	14	22		83800	Da kastet Joab sig ned med ansiktet mot jorden og velsignet kongen, og han sa: Idag skjønner din tjener at jeg har funnet nåde for dine øine, herre konge, siden kongen vil gjøre efter sin tjeners ord. 
10O	14	23		83810	Så gjorde Joab sig rede og drog til Gesur og førte Absalom til Jerusalem. 
10O	14	24		83820	Men kongen sa: La ham ta hjem til sitt eget hus, men han skal ikke komme for mine øine. Så tok Absalom hjem til sitt eget hus og kom ikke for kongens øine. 
10O	14	25		83830	Men så fager en mann som Absalom fantes det ikke i hele Israel, ingen som blev prist så høit; fra fotsåle til isse fantes det ikke lyte på ham. 
10O	14	26		83840	Og når han klippet håret på sitt hode - og det gjorde han hver gang året var til ende, fordi håret blev ham for tungt, og han måtte klippe det - så veide han sitt hår, og det veide to hundre sekel efter kongens vekt. 
10O	14	27		83850	Absalom fikk tre sønner og én datter som hette Tamar; hun var en fager kvinne. 
10O	14	28		83860	Absalom bodde i Jerusalem i to år men kom ikke for kongens øine. 
10O	14	29		83870	Så sendte Absalom bud til Joab for å få ham til å gå til kongen, men han vilde ikke komme til ham; og han sendte bud ennu en gang, men han vilde ikke komme da heller. 
10O	14	30		83880	Da sa han til sine tjenere: Se, her ved siden av mig har Joab et jordstykke, og der har han bygg; gå og sett ild på det! Og Absaloms tjenere satte ild på jordstykket. 
10O	14	31		83890	Da stod Joab op og gikk til Absaloms hus, og han sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt ild på det jordstykke som hører mig til? 
10O	14	32		83900	Absalom svarte: Jeg sendte jo bud til dig og bad dig komme hit, så jeg kunde sende dig til kongen og si ham fra mig: Hvorfor er jeg kommet hit fra Gesur? Det hadde vært bedre for mig om jeg ennu var der. Og nu vil jeg komme for kongens øine, og er det nogen brøde hos mig, så får han drepe mig. 
10O	14	33		83910	Da gikk Joab inn til kongen og sa det til ham, og han kalte Absalom til sig, og han kom inn til kongen; og han kastet sig på sitt ansikt til jorden for kongen, og kongen kysset Absalom. 
10O	15	1		83920	Nogen tid efter la Absalom sig til vogn og hester og femti mann som løp foran ham. 
10O	15	2		83930	Og Absalom pleide å stå tidlig op og stille sig ved siden av veien til porten; og så ofte det kom en mann som hadde en sak han vilde føre frem for kongen og få dom i, kalte Absalom på ham og spurte: Hvilken by er du fra? Når han så svarte: Din tjener er fra den og den av Israels stammer, 
10O	15	3		83940	sa Absalom til ham: Din sak er god og rett; men hos kongen er det ingen som hører på dig. 
10O	15	4		83950	Så sa Absalom: Bare de vilde sette mig til dommer i landet! Da skulde hver mann som hadde en trette eller sak, komme til mig, og jeg skulde hjelpe ham til sin rett. 
10O	15	5		83960	Og når nogen gikk frem og vilde bøie sig for ham, rakte han ut sin hånd og tok fatt i ham og kysset ham. 
10O	15	6		83970	Således gjorde Absalom med hele Israel når de kom til kongen for å få dom, og Absalom stjal Israels menns hjerte. 
10O	15	7		83980	Da det nu var gått fire år, sa Absalom til kongen: La mig få dra til Hebron og innfri det løfte jeg har gjort Herren! 
10O	15	8		83990	For din tjener gjorde et løfte dengang jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Fører Herren mig tilbake igjen til Jerusalem, så vil jeg ofre til Herren. 
10O	15	9		84000	Kongen svarte: Gå i fred! Så gjorde han sig rede og drog til Hebron. 
10O	15	10		84010	Og Absalom sendte speidere omkring i alle Israels stammer og sa: Når I hører basunen lyde, så skal I si: Absalom er blitt konge i Hebron. 
10O	15	11		84020	Sammen med Absalom gikk to hundre menn fra Jerusalem, som var innbudt, og som gikk med i all troskyldighet og ikke visste av nogen ting. 
10O	15	12		84030	Og mens Absalom bar frem offerne, hentet han gilonitten Akitofel, Davids rådgiver, fra hans by Gilo. Og sammensvergelsen blev sterk, og det samlet sig flere og flere folk hos Absalom. 
10O	15	13		84040	Så kom det nogen med bud til David og sa: Hver manns hjerte i Israel henger ved Absalom. 
10O	15	14		84050	Da sa David til alle sine menn som var hos ham i Jerusalem: Kom, la oss flykte! Ellers kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd eder avsted, så ikke han skal skynde sig og nå oss og føre ulykke over oss og slå byen med sverdets egg. 
10O	15	15		84060	Kongens tjenere svarte: Alt hvad du vil, herre konge, er dine tjenere rede til å gjøre. 
10O	15	16		84070	Så tok kongen ut, og hele hans hus fulgte ham; bare ti medhustruer lot kongen bli tilbake for å ta vare på huset. 
10O	15	17		84080	Så tok da kongen ut, og alt folket fulgte ham, og de stanset ved det siste hus. 
10O	15	18		84090	Og alle hans menn og hele livvakten drog frem ved siden av ham, og alle gittittene, seks hundre mann som hadde fulgt ham fra Gat, drog frem foran kongen. 
10O	15	19		84100	Da sa kongen til gittitten Ittai: Hvorfor går du og med oss? Vend tilbake og bli hos kongen! For du er en fremmed og tilmed bortført fra ditt hjemsted. 
10O	15	20		84110	Igår kom du, og idag skulde jeg la dig vanke om med oss, jeg som ikke vet hvor min vei kan falle. Vend tilbake og før dine brødre tilbake med dig, og Guds miskunnhet og trofasthet være med eder! 
10O	15	21		84120	Men Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der hvor min herre kongen er, enten det bærer til død eller til liv, der og intet annet sted vil din tjener være. 
10O	15	22		84130	Da sa David til Ittai: Vel, så dra med oss! Så drog gittitten Ittai frem med alle sine menn og alle de barn han hadde med sig. 
10O	15	23		84140	Og hele landet gråt høit, da alt folket drog frem, og kongen gikk over bekken Kidron, og alt folket gikk og over og tok veien bortimot ørkenen. 
10O	15	24		84150	Da kom også Sadok med alle levittene; de bar Guds pakts-ark, og de satte Guds ark ned, og på samme tid gikk Abjatar op*, inntil alt folket hadde draget ut av byen. / {* til Oljeberget.} 
10O	15	25		84160	Da sa kongen til Sadok: Før Guds ark tilbake til byen! Finner jeg nåde for Herrens øine, så fører han mig tilbake og lar mig se den og dens bolig; 
10O	15	26		84170	men dersom han sier således: Jeg har ikke velbehag i dig - så er jeg her; han får gjøre med mig som han synes! 
10O	15	27		84180	Og kongen sa til presten Sadok: Forstår du mig? Vend tilbake til byen i fred, og din sønn Akima'as og Abjatars sønn Jonatan - begge eders sønner - skal være med eder! 
10O	15	28		84190	Husk på at jeg vil dryge på moene i ørkenen inntil det kommer et ord fra eder med budskap til mig. 
10O	15	29		84200	Så førte Sadok og Abjatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de blev der. 
10O	15	30		84210	Men David gikk gråtende opefter Oljeberget med tilhyllet hode og barfotet, og alt folket som var med ham, hadde og tilhyllet sine hoder og gikk gråtende opover. 
10O	15	31		84220	Da David fikk bud om at Akitofel var blandt de sammensvorne hos Absalom, sa han: Gjør Akitofels råd til dårskap, Herre! 
10O	15	32		84230	Da nu David kom til toppen, hvor han vilde tilbede Gud, fikk han se arkitten Husai som kom ham i møte med sønderrevet kjortel og jord på sitt hode. 
10O	15	33		84240	David sa til ham: Dersom du drar videre med mig, vil du bare bli til byrde for mig; 
10O	15	34		84250	men dersom du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge! Jeg har før vært din fars tjener, men nu vil jeg være din tjener - så vil du gjøre Akitofels råd til intet for mig. 
10O	15	35		84260	Der har du jo og prestene Sadok og Abjatar hos dig. Alt du får høre fra kongens hus, skal du melde prestene Sadok og Abjatar. 
10O	15	36		84270	Begge deres sønner, Akima'as, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn, er der hos dem; med dem skal I sende mig bud om alt det I får høre. 
10O	15	37		84280	Så kom da Husai, Davids venn, til byen, og på samme tid kom også Absalom til Jerusalem. 
10O	16	1		84290	Da David var kommet et lite stykke fremover fra toppen, fikk han se Siba, Mefibosets tjener, som kom ham i møte med et par asener med kløv; på dem var det to hundre brød og hundre rosinkaker og hundre stykker sommerfrukt og en skinnsekk med vin. 
10O	16	2		84300	Da sa kongen til Siba: Hvad vil du med dette? Siba svarte: Asenene skal kongens husfolk ha til å ride på, og brødet og sommerfruktene skal være til mat for tjenerne, og vinen til drikke for dem som blir utmattet i ørkenen. 
10O	16	3		84310	Kongen sa: Men hvor er din herres sønn? Siba svarte: Han er fremdeles i Jerusalem; han sa: Idag vil Israels hus gi mig igjen min fars kongedømme. 
10O	16	4		84320	Da sa kongen til Siba: Du skal få alt det som Mefiboset har. Og Siba sa: Jeg kaster mig til jorden; la mig finne nåde for min herre kongens øine! 
10O	16	5		84330	Da kong David kom til Bahurim, kom det ut derfra en mann som var i slekt med Sauls hus og hette Sime'i, Gera's sønn; han kom bannende 
10O	16	6		84340	og kastet med sten efter David og alle kong Davids tjenere, mens alt folket og alle de djerveste krigsmenn gikk med ham, både på høire og venstre side. 
10O	16	7		84350	Og Sime'i bante ham med de ord: Bort, bort med dig, din blodhund, din niding! 
10O	16	8		84360	Herren har nu latt komme igjen over dig alt det blod som har flytt i Sauls hus, han i hvis sted du blev konge, og Herren har gitt kongedømmet til din sønn Absalom; se, nu er du kommet i den ulykke du har fortjent; for en blodhund er du. 
10O	16	9		84370	Da sa Abisai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund banne min herre kongen? La mig gå der bort og slå hodet av ham! 
10O	16	10		84380	Men kongen sa: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner? Når han banner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! - hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det? 
10O	16	11		84390	Og David sa til Abisai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står mig efter livet; hvor meget mere ikke da denne benjaminitt! La ham bare banne! For Herren har befalt ham det. 
10O	16	12		84400	Kanskje Herren ser til mig i min nød, så Herren gir mig lykke til gjengjeld for den forbannelse som har rammet mig idag. 
10O	16	13		84410	Så gikk David og hans menn frem efter veien mens Sime'i gikk oppe i lien jevnsides med ham, og han gikk og bante, og han kastet med sten og sand mens han gikk der jevnsides med ham. 
10O	16	14		84420	Og kongen og alt folket som var med ham, drog inn i Ajefim og hvilte der. 
10O	16	15		84430	Imidlertid var Absalom med alt sitt folk, Israels menn, kommet til Jerusalem og Akitofel var med ham. 
10O	16	16		84440	Da nu arkitten Husai, Davids venn, kom til Absalom, sa Husai til Absalom: Kongen leve! Kongen leve! 
10O	16	17		84450	Da sa Absalom til Husai: Er dette din kjærlighet til din venn? Hvorfor drog du ikke med din venn? 
10O	16	18		84460	Husai svarte: Nei, den som Herren og dette folk og alle Israels menn har utvalgt, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli. 
10O	16	19		84470	Og for det annet: Hvem skulde jeg tjene? Skulde jeg ikke tjene hos hans sønn? Likesom jeg har tjent hos din far, således vil jeg og tjene dig. 
10O	16	20		84480	Så sa Absalom til Akitofel: Gi nu I et råd og si hvad vi skal gjøre! 
10O	16	21		84490	Akitofel svarte: Gå inn til din fars medhustruer som han lot bli tilbake for å ta vare på huset! Når da hele Israel får høre at du har gjort dig forhatt hos din far, så vil motet økes hos alle som er med dig. 
10O	16	22		84500	Så reiste de et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øine. 
10O	16	23		84510	I den tid gjaldt et råd som Akitofel gav, like så meget som om en hadde spurt Guds ord til råds; så meget gjaldt hvert råd av Akitofel både hos David og hos Absalom. 
10O	17	1		84520	Så sa Akitofel til Absalom: La mig få velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte op og sette efter David inatt! 
10O	17	2		84530	Da kan jeg komme over ham mens han er utmattet og motløs, og forferde ham, og alt folket som er med ham, vil flykte, og så kan jeg slå kongen alene, 
10O	17	3		84540	og jeg vil føre alt folket tilbake til dig. At alle vender tilbake, avhenger av at det går således med den mann du søker efter; alt folket kan da være i fred. 
10O	17	4		84550	Dette råd syntes Absalom og alle Israels eldste godt om. 
10O	17	5		84560	Men Absalom sa: Kall også arkitten Husai til mig, så vi kan få høre hvad han har å si. 
10O	17	6		84570	Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Så og så har Akitofel talt; skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, så tal du! 
10O	17	7		84580	Da sa Husai til Absalom: Det er ikke noget godt råd Akitofel denne gang har gitt. 
10O	17	8		84590	Og Husai sa: Du kjenner din far og hans menn og vet at de er djerve stridsmenn og gramme i hu som en binne i skogen som de har røvet ungene fra; og din far er en krigsmann og holder sig ikke hos folkene om natten. 
10O	17	9		84600	Nu holder han sig sikkert skjult i en eller annen hule eller et annet sted; om han da straks i begynnelsen overfaller dine folk, så vil hver den som hører det, si: Det har vært et stort mannefall blandt de folk som følger Absalom; 
10O	17	10		84610	og om det så er en djerv mann som har et hjerte som en løve, så vil han dog bli motløs; for hele Israel vet at din far er en helt, og at de som er med ham, er djerve folk. 
10O	17	11		84620	Derfor er dette mitt råd: La hele Israel samle sig om dig, fra Dan til Be'erseba, som sanden ved havet i mengde; og dra selv med i striden. 
10O	17	12		84630	Når vi så støter på ham et eller annet sted hvor han er å finne, så vil vi falle over ham som duggen faller over jorden, og det skal ikke bli en eneste i live av dem, hverken han selv eller nogen av de menn som er med ham. 
10O	17	13		84640	Og dersom han drar sig tilbake til en av byene, så skal hele Israel legge rep omkring den by, og vi skal dra den ned i dalen til det ikke finnes en sten igjen der. 
10O	17	14		84650	Da sa Absalom og hver Israels mann: Arkitten Husais råd er bedre enn Akitofels råd. Men det var Herren som hadde laget det så for å gjøre Akitofels gode råd til intet, så Herren kunde la ulykken komme over Absalom. 
10O	17	15		84660	Så sa Husai til prestene Sadok og Abjatar: Så og så har Akitofel rådet Absalom og Israels eldste, og så og så har jeg rådet. 
10O	17	16		84670	Send derfor hastig bud til David om det og si: Bli ikke natten over på moene i ørkenen, men dra heller over, forat ikke kongen og alt folket som er med ham, skal gå til grunne! 
10O	17	17		84680	Jonatan og Akima'as holdt sig i En-Rogel, og en tjenestepike gikk jevnlig med bud til dem, og de gikk igjen med bud til kong David; for de torde ikke gå inn i byen og la sig se der. 
10O	17	18		84690	Men en gutt fikk se dem og sa det til Absalom. Da skyndte de sig avsted begge to. I Bahurim gikk de inn til en mann der som hadde en brønn på sin gård; i den steg de ned. 
10O	17	19		84700	Og hans hustru tok og bredte et dekke over brønnen og strødde gryn ovenpå, så ingen kunde merke noget. 
10O	17	20		84710	Da så Absaloms tjenere kom inn i huset til konen og spurte: Hvor er Akima'as og Jonatan? svarte konen: De gikk over den lille bekken her. Så lette de efter dem, men fant dem ikke og vendte så tilbake til Jerusalem. 
10O	17	21		84720	Men så snart de var gått bort, steg de andre op av brønnen og gikk og bar budet frem til kong David og sa til ham: Gjør eder rede og sett hastig over vannet! For det og det råd har Akitofel gitt mot eder. 
10O	17	22		84730	Da brøt de op, både David og alt folket som var med ham, og satte over Jordan; da morgenen lyste frem, manglet det ikke en eneste mann som ikke var gått over Jordan. 
10O	17	23		84740	Men da Akitofel så at hans råd ikke blev fulgt, salte han sitt asen og tok ut og drog hjem til sin by og beskikket sitt hus og hengte sig; og han døde og blev begravet i sin fars grav. 
10O	17	24		84750	David var alt kommet til Mahana'im da Absalom satte over Jordan med alle Israels menn. 
10O	17	25		84760	Absalom hadde satt Amasa over hæren i stedet for Joab; Amasa var sønn av en mann som hette Jitra, en jisre'elitt som hadde gått inn til Abigal, datter av Nahas og søster til Seruja, Joabs mor. 
10O	17	26		84770	Og Israel og Absalom leiret sig i Gileads land. 
10O	17	27		84780	Da David kom til Mahana'im, hendte det at Sobi, sønn av Nahas, fra Rabba i Ammons barns land, og Makir, sønn av Ammiel, fra Lo-Debar, og gileaditten Barsillai fra Rogelim 
10O	17	28		84790	kom med senger og fat og lerkar og hvete og bygg og mel og ristet korn og bønner og linser og ristede belgfrukter 
10O	17	29		84800	og honning og melk og småfe og oster av kumelk til føde for David og hans folk, for de tenkte: Folkene er blitt sultne og trette og tørste i ørkenen. 
10O	18	1		84810	David mønstret folket som var med ham, og satte høvedsmenn over dem, nogen over tusen og nogen over hundre. 
10O	18	2		84820	Så sendte David folket avsted, en tredjedel under Joab, en tredjedel under Abisai, Serujas sønn, Joabs bror, og en tredjedel under gittitten Ittai, og kongen sa til folket: Jeg vil og dra ut med eder. 
10O	18	3		84830	Men folket sa: Du skal ikke dra ut; for om vi flykter, bryr ingen sig om oss, og om halvdelen av oss faller, bryr heller ingen sig om oss; men du er så god som ti tusen av oss, og nu er det bedre at du er rede til å komme oss til hjelp fra byen. 
10O	18	4		84840	Da sa kongen til dem: Jeg skal gjøre som I synes. Så stilte kongen sig ved siden av porten, og alt folket drog ut, hundrevis og tusenvis. 
10O	18	5		84850	Og kongen bød Joab og Abisai og Ittai og sa: Far varsomt med den unge mann - med Absalom! Og alt folket hørte på at kongen gav alle høvedsmennene dette påbud om Absalom. 
10O	18	6		84860	Så drog folket ut i marken mot Israel, og det kom til slag i Efra'imskogen. 
10O	18	7		84870	Der blev Israels folk slått av Davids menn, og det blev et stort mannefall der den dag - tyve tusen mann. 
10O	18	8		84880	Og striden bredte sig ut over hele landet deromkring, og skogen fortærte den dag flere av folket enn sverdet fortærte. 
10O	18	9		84890	Absalom kom like imot Davids menn; han red på sitt muldyr, og muldyret kom inn under de tette grener på en stor terebinte, så hans hode hang fast i terebinten, og han blev hengende mellem himmel og jord; for muldyret som han satt på, løp sin vei. 
10O	18	10		84900	Dette fikk en mann se, meldte det til Joab og sa: Jeg så Absalom henge i terebinten der borte. 
10O	18	11		84910	Da sa Joab til mannen som meldte ham dette: Men når du har sett det, hvorfor slo du ham da ikke til jorden med det samme? Så hadde det vært min skyldighet å gi dig ti sekel sølv og et belte. 
10O	18	12		84920	Men mannen sa til Joab: Om jeg så fikk mig tilveid tusen sekel sølv midt op i hånden, vilde jeg ikke rekke ut min hånd mot kongens sønn; for vi hørte alle på at kongen bød dig og Abisai og Ittai og sa: Vær varsom med den unge mann, med Absalom, hvem det så er av eder! 
10O	18	13		84930	Men om jeg hadde gått svikefullt frem og tatt hans liv, så blir jo ingen ting skjult for kongen, og du vilde nok holde dig unda. 
10O	18	14		84940	Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her med dig og hefte mig bort. Og han tok tre kastespyd i sin hånd og støtte dem i Absaloms hjerte, mens han ennu hang levende midt i terebinten. 
10O	18	15		84950	Så stilte ti unge menn - Joabs våbensvenner - sig rundt omkring og hugg til Absalom og drepte ham. 
10O	18	16		84960	Da støtte Joab i basunen, og folket holdt op med å forfølge Israel; for Joab holdt folket tilbake. 
10O	18	17		84970	Og de tok Absalom og kastet ham i en stor grøft i skogen og reiste en stor stenrøs over ham; og hele Israel flyktet, hver til sitt hjem. 
10O	18	18		84980	Men Absalom hadde, mens han levde, tatt og reist sig den støtte som står i Kongedalen; for han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde oppe minnet om mitt navn. Han gav støtten navn efter sig selv, og den er blitt kalt Absaloms minnesmerke inntil denne dag. 
10O	18	19		84990	Akima'as, Sadoks sønn, sa til Joab: La mig få springe avsted til kongen med det gledelige budskap at Herren har hjulpet ham til hans rett mot hans fiender! 
10O	18	20		85000	Men Joab sa til ham: Ikke vil du idag bli en mann med gledelig budskap; en annen dag kan du komme med gledelig budskap; men idag vilde du ikke komme med noget gledelig budskap, siden kongens sønn er død. 
10O	18	21		85010	Derefter sa Joab til kusitten*: Gå og meld kongen hvad du har sett! Og kusitten bøide sig for Joab og sprang avsted. / {* en etioper blandt Davids folk.} 
10O	18	22		85020	Men Akima'as, Sadoks sønn, tok atter til orde og sa til Joab: Det får gå som det vil, men la også mig få springe avsted efter kusitten! Joab sa: Hvorfor vil du endelig gjøre det, min sønn? Du har jo ikke noget gledelig budskap som du kunde få lønn for. 
10O	18	23		85030	Han svarte: Det får gå som det vil, jeg springer avsted. Og han sa til ham: Så spring da! Da sprang Akima'as bort efter veien gjennem Jordansletten og kom forbi kusitten. 
10O	18	24		85040	Imidlertid satt David mellem begge portene, og vekteren gikk på taket over porten, bort på muren, og så utover. Da fikk han se en mann som kom springende alene. 
10O	18	25		85050	Vekteren ropte og meldte det til kongen. Da sa kongen: Er han alene, så er det et gledelig budskap i hans munn. Og han kom nærmere og nærmere. 
10O	18	26		85060	Da så vekteren en annen mann som kom springende, og vekteren ropte til portneren og sa: Se, det kommer en mann springende alene. Da sa kongen: Han kommer og med gledelig budskap. 
10O	18	27		85070	Og vekteren sa: Jeg synes den første springer så likt Akima'as, Sadoks sønn. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap. 
10O	18	28		85080	Og Akima'as ropte til kongen: Fred! Og han kastet sig på sitt ansikt til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen, i din makt! 
10O	18	29		85090	Og kongen sa: Står det vel til med den unge mann - med Absalom? Akima'as svarte: Jeg så det var et stort opstyr, da Joab sendte kongens tjener* og mig, din tjener, avsted**; men jeg vet ikke hvad det var. / {* 2SA 18, 21.} / {** 2SA 18, 23.} 
10O	18	30		85100	Kongen sa: Gå til side og stå der! Så gikk han til side og blev stående der. 
10O	18	31		85110	Straks efter kom kusitten, og han sa: Min herre kongen motta det gledelige budskap at Herren idag har hjulpet dig til din rett mot alle dem som hadde reist sig imot dig! 
10O	18	32		85120	Kongen spurte kusitten: Står det vel til med den unge mann - med Absalom? Kusitten svarte: Gid det må gå min herre kongens fiender og alle som reiser sig imot dig og vil gjøre ondt, som det gikk den unge mann! 
10O	18	33		85130	Da blev kongen dypt rystet. Han gikk op på salen over porten og gråt, og mens han gikk, sa han så: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn! 
10O	19	1		85140	Folk kom og sa til Joab: Kongen gråter og sørger over Absalom. 
10O	19	2		85150	Og seieren blev den dag til sorg for alt folket, fordi folket den dag fikk høre at kongen var bedrøvet over sin sønn. 
10O	19	3		85160	Den dag stjal folket sig inn i byen, som folk stjeler sig hjem når de er skamfulle fordi de har flyktet i krigen. 
10O	19	4		85170	Men kongen hadde tilhyllet sitt ansikt og ropte med høi røst: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn! 
10O	19	5		85180	Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa: Idag vanærer du alle dine menn, som idag har berget både ditt liv og dine sønners og døtres og dine hustruers og medhustruers liv; 
10O	19	6		85190	du elsker jo dem som hater dig, og hater dem som elsker dig; for idag har du vist at hverken høvedsmenn eller tjenere er til for dig; og jeg skjønner nu at om Absalom var i live og alle vi andre var død idag, da syntes du det var som det skulde. 
10O	19	7		85200	Stå nu op og gå ut og tal vennlig til dine menn! For jeg sverger ved Herren at går du ikke ut, så blir det ikke en mann hos dig natten over, og dette vil bli verre for dig enn alt det onde som er kommet over dig fra din ungdom av til nu. 
10O	19	8		85210	Da stod kongen op og satte sig i porten, og da alt folket fikk vite at kongen satt i porten, kom de alle og gikk frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver mann til sitt hjem. 
10O	19	9		85220	Og alt folket i alle Israels stammer gikk i rette med hverandre og sa: Kongen har fridd oss av våre fienders hånd, og han har reddet oss fra filistrene, og nu er han flyktet ut av landet for Absalom. 
10O	19	10		85230	Men Absalom, som vi hadde salvet til konge over oss, er død i krigen; hvorfor sier I da ikke et ord om å føre kongen tilbake? 
10O	19	11		85240	Da sendte kong David bud til prestene Sadok og Abjatar med de ord: Tal til Judas eldste og si: Hvorfor er I de siste til å hente kongen tilbake til hans hus? For det var kommet kongen for øre i hans hus at hele Israel talte således. 
10O	19	12		85250	I er mine brødre, I er mitt eget kjød og blod; hvorfor er I da de siste til å hente kongen tilbake? 
10O	19	13		85260	Og til Amasa skal I si: Er du ikke mitt eget kjød og blod? Gud la det gå mig ille både nu og siden om ikke du alltid skal være min hærfører i stedet for Joab. 
10O	19	14		85270	Således bøide han alle Judas menns sinn og vant dem for sig alle som én, og de sendte det bud til kongen: Vend tilbake, du og alle dine menn! 
10O	19	15		85280	Så gav kongen sig på tilbakeveien og kom til Jordan. Da var Juda alt kommet til Gilgal for å dra kongen i møte og føre ham over Jordan. 
10O	19	16		85290	Benjaminitten Sime'i, Geras sønn, fra Bahurim, skyndte sig og drog ned med Judas menn for å møte kong David, 
10O	19	17		85300	og tusen mann av Benjamin var med ham, og Siba, som hadde vært tjener for Sauls hus, med sine femten sønner og tyve tjenere; og de satte skyndsomt over Jordan før kongen. 
10O	19	18		85310	Og ferjen fór over elven for å føre kongens hus over og være til hans rådighet i alle ting. Men Sime'i, Geras sønn, falt ned for kongen da han skulde fare over Jordan; 
10O	19	19		85320	og han sa til kongen: Herre, tilregn mig ikke min brøde og kom ikke i hu hvorledes din tjener forbrøt sig den dag da min herre konge drog ut fra Jerusalem! Kongen må ikke la det gå sig til hjerte! 
10O	19	20		85330	For din tjener vet at jeg har syndet; men se, idag er jeg den første av hele Josefs hus som er kommet hit ned for å møte min herre kongen. 
10O	19	21		85340	Men Abisai, Serujas sønn, tok til orde og sa: Skal ikke Sime'i late livet - han som har bannet Herrens salvede? 
10O	19	22		85350	Da sa David: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner, at I idag skulde bli mine motstandere? Skulde nogen mann i Israel late livet idag? Jeg vet jo at jeg idag er blitt konge over Israel. 
10O	19	23		85360	Så sa kongen til Sime'i: Du skal ikke dø. Og kongen tilsvor ham det. 
10O	19	24		85370	Mefiboset, Sauls sønn, drog og ned for å møte kongen; han hadde ikke vasket sine føtter og ikke stelt sitt skjegg og ikke tvettet sine klær like fra den dag kongen drog bort, til den dag han kom tilbake med fred. 
10O	19	25		85380	Da nu hele Jerusalem kom kongen i møte, sa kongen til ham: Hvorfor fulgte du ikke med mig, Mefiboset? 
10O	19	26		85390	Han svarte: Herre konge! Min tjener narret mig; for din tjener sa: Jeg vil ha mitt asen salt, så jeg kan ride på det og følge med kongen; for din tjener er lam. 
10O	19	27		85400	Og han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel; gjør derfor som du synes. 
10O	19	28		85410	For hele min fars hus hadde ikke annet å vente av min herre kongen enn død, og dog gav du din tjener plass blandt dem som eter ved ditt bord; hvad rett har jeg da mere å kreve, og hvad mere har jeg å rope til kongen om? 
10O	19	29		85420	Kongen sa til ham: Hvorfor blir du ved å tale herom? Jeg sier: Du og Siba skal dele jordeiendommen. 
10O	19	30		85430	Da sa Mefiboset til kongen: Han kan gjerne få alt sammen, siden min herre kongen er kommet hjem igjen med fred. 
10O	19	31		85440	Gileaditten Barsillai var og kommet ned fra Rogelim og satte med kongen over Jordan for å ledsage ham et stykke på veien. 
10O	19	32		85450	Barsillai var meget gammel, åtti år; han hadde sørget for mat og drikke til kongen under hans ophold i Mahana'im; for han var en meget rik mann. 
10O	19	33		85460	Kongen sa da til Barsillai: Dra med mig, så vil jeg sørge for dig hjemme hos mig i Jerusalem. 
10O	19	34		85470	Barsillai svarte: Hvor mange dager og år kan jeg vel ennu ha å leve, at jeg skulde dra med kongen op til Jerusalem? 
10O	19	35		85480	Jeg er idag åtti år; kan jeg vel nu skjelne mellem godt og ondt, eller kan din tjener smake hvad jeg eter og drikker, eller kan jeg nu lenger høre på sangere og sangerinner? Hvorfor skulde da din tjener lenger være min herre kongen til byrde? 
10O	19	36		85490	Bare for en kort tid kan din tjener gå med kongen over Jordan; men hvorfor skulde kongen vise mig en sådan velgjerning? 
10O	19	37		85500	Kjære, la din tjener vende tilbake, så jeg kan dø i min egen by, hvor min fars og min mors grav er! Men se, her er din tjener Kimham; la ham få dra med min herre kongen, og gjør med ham som du synes! 
10O	19	38		85510	Da sa kongen: Kimham skal dra med mig, og jeg vil gjøre mot ham som du vil, og alt hvad du ønsker av mig, vil jeg gjøre for dig. 
10O	19	39		85520	Så drog da alt folket over Jordan, og kongen drog over; og kongen kysset Barsillai, og Barsillai velsignet ham og vendte tilbake til sitt hjem. 
10O	19	40		85530	Kongen fór over til Gilgal, og Kimham fór med ham; og hele Judas folk førte kongen over, og likeså halvdelen av Israels folk. 
10O	19	41		85540	Men da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: Hvorfor har våre brødre, Judas menn, stjålet dig bort og ført kongen og hans hus og alle Davids menn med ham over Jordan? 
10O	19	42		85550	Da tok alle Judas menn til orde og sa til Israels menn: Fordi kongen er oss nærmest. Og hvorfor er I harme for dette? Har vi vel tæret på kongens gods, eller har vi hatt nogen vinning av ham? 
10O	19	43		85560	Men Israels menn svarte Judas menn således: Ti ganger større del enn I har vi i den som er konge, og således også i David; hvorfor har I da ringeaktet oss? Og var det ikke vi som først talte om å hente vår konge tilbake? Men Judas menns svar var enda hårdere enn det Israels menn hadde talt. 
10O	20	1		85570	Nu traff det sig så at det på det sted var en illesinnet mann som hette Seba, sønn av Bikri, en benjaminitt. Han støtte i basunen og sa: Vi har ingen del i David og ingen lodd i Isais sønn; hver mann til sine telt, Israel! 
10O	20	2		85580	Da forlot hver mann av Israel David og fulgte Seba, Bikris sønn, men Judas menn hang ved sin konge og fulgte ham fra Jordan like til Jerusalem. 
10O	20	3		85590	Så kom David hjem til Jerusalem. Og kongen tok de ti medhustruer som han hadde latt bli tilbake for å ta vare på huset, og lot dem bo i et hus for sig selv under varetekt; han forsørget dem med det nødvendige, men gikk ikke inn til dem. Der satt de nu innestengt til sin dødsdag og levde hele resten av sitt liv som enker. 
10O	20	4		85600	Så sa kongen til Amasa: Kall Judas menn sammen for mig innen tre dager og møt så selv frem her! 
10O	20	5		85610	Amasa tok da avsted for å kalle Juda sammen; men han drygde lenger enn den tid som var fastsatt. 
10O	20	6		85620	Da sa David til Abisai: Nu kommer Seba, Bikris sønn, til å gjøre oss mere ondt enn Absalom; ta du din herres menn og sett efter ham! Bare han ikke alt har funnet faste byer og har undsloppet oss! 
10O	20	7		85630	Så drog da Joabs menn og livvakten og alle de djerveste stridsmenn ut efter ham; de drog ut fra Jerusalem for å sette efter Seba, Bikris sønn. 
10O	20	8		85640	De var nettop kommet til den store sten ved Gibeon, da kom Amasa imot dem. Joab hadde på sig kappen som var hans vanlige drakt, og utenpå den et belte med et sverd i skjeden, fastbundet over hans lender, og da han gikk frem, falt det ut. 
10O	20	9		85650	Og Joab sa til Amasa: Går det dig vel, bror? og grep med sin høire hånd fatt i Amasas skjegg for å kysse ham. 
10O	20	10		85660	Men Amasa tok sig ikke i vare for sverdet som Joab hadde i hånden, og Joab stakk ham med det i underlivet, så hans innvoller rant ut på jorden. Han stakk ham ikke mere enn denne ene gang, så var han død. Derefter satte Joab og hans bror Abisai efter Seba, Bikris sønn. 
10O	20	11		85670	Men en av Joabs unge menn blev stående hos Amasa og ropte: Hvem som holder med Joab, og som står på Davids side, følge Joab! 
10O	20	12		85680	Men Amasa lå veltet i sitt blod midt på landeveien, og da mannen så at alt folket blev stående. flyttet han Amasa fra landeveien bort på marken og kastet et klæde over ham, fordi han så at enhver som kom bort til ham, blev stående. 
10O	20	13		85690	Da han var ført bort fra landeveien, gikk hver mann forbi og fulgte Joab for å sette efter Seba, Bikris sønn. 
10O	20	14		85700	Han drog frem gjennem alle Israels stammer til Abel og Bet-Ma'aka og hele Berim; og de samlet sig og fulgte også efter ham. 
10O	20	15		85710	Og de kom og kringsatte ham* i Abel-Bet-Ma'aka og opkastet en voll mot byen; den støtte op mot yttermuren; og alt folket som var med Joab, var i ferd med å ødelegge muren for å få den til å falle. / {* Seba.} 
10O	20	16		85720	Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nærmere, så jeg kan få tale med dig! 
10O	20	17		85730	Da gikk han bort til henne, og kvinnen spurte: Er du Joab? Han svarte: Ja. Hun sa til ham: Hør din tjenerinnes ord! Han svarte: Jeg hører. 
10O	20	18		85740	Da sa hun: Før pleide folk å si så: En skal spørre sig for i Abel, og så utførte de det. 
10O	20	19		85750	Jeg er en av de fredsommelige og trofaste i Israel*; du søker å ødelegge en by, en mor i Israel, hvorfor vil du tilintetgjøre Herrens arv? / {* hun taler i byens navn.} 
10O	20	20		85760	Da svarte Joab og sa: Langt, langt være det fra mig at jeg skulde tilintetgjøre eller ødelegge. 
10O	20	21		85770	Det har sig ikke så. Men en mann fra Efra'im-fjellet som heter Seba, sønn av Bikri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David; la mig bare få ham, så skal jeg dra bort fra byen. Da sa kvinnen til Joab: Hans hode skal bli kastet ut til dig over muren. 
10O	20	22		85780	Så gikk kvinnen med sitt kloke råd til alt folket, og de hugg hodet av Seba, Bikris sønn, og kastet det ut til Joab. Da støtte han i basunen, og de drog bort fra byen og spredte sig hver mann til sitt hjem; og Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen. 
10O	20	23		85790	Joab var høvding over hele Israels hær, og Benaja, sønn av Jojada, var høvding over livvakten; 
10O	20	24		85800	Adoram hadde opsyn med dem som gjorde pliktarbeid, og Josafat, sønn av Akilud, var historieskriver; 
10O	20	25		85810	Seja var statsskriver, og Sadok og Abjatar var prester. 
10O	20	26		85820	Ja'iritten Ira var også prest* hos David. / {* likesom 2SA 8, 18.} 
10O	21	1		85830	I Davids tid var det engang en hungersnød som varte i tre år efter hverandre. Da søkte David Herrens åsyn, og Herren svarte: Det er fordi det hviler blodskyld på Saul og hans hus, siden han drepte gibeonittene. 
10O	21	2		85840	Kongen lot da gibeonittene kalle og talte med dem. Gibeonittene hørte ikke til Israels barn, men var av de amoritter som var blitt tilbake i landet, og Israels barn hadde svoret dem en ed, men Saul søkte å slå dem ihjel i sin nidkjærhet for Israels og Judas barn. 
10O	21	3		85850	David sa til gibeonittene: Hvad skal jeg gjøre for eder, og hvormed skal jeg gjøre soning, så I velsigner Herrens arv? 
10O	21	4		85860	Gibeonittene svarte: Vi krever ikke sølv eller gull hos Saul og hans hus, og vi har ikke rett til å drepe nogen mann i Israel. Han sa: Hvad I krever, vil jeg gjøre for eder. 
10O	21	5		85870	Og de sa til kongen: Den mann som ødela oss, og som hadde i sinne å utrydde oss, så det ikke skulde finnes nogen av oss igjen innen hele Israels landemerker - 
10O	21	6		85880	la oss av hans sønner få syv menn, så vil vi henge dem op for Herren i Gibea, hvor Saul, Herrens utvalgte, hørte hjemme. Kongen svarte: Jeg skal gi eder dem. 
10O	21	7		85890	Kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, Sauls sønn, for den eds skyld som de - David og Jonatan, Sauls sønn - hadde svoret hverandre ved Herren. 
10O	21	8		85900	Men de to sønner som Rispa, Ajas datter, hadde fått med Saul, Armoni og Mefiboset, og de fem sønner som Mikal*, Sauls datter, hadde fått med Adriel, sønn av meholatitten Barsillai, dem tok kongen / {* 2SA 3, 7. som også hette Merab, 1SA 18, 19.} 
10O	21	9		85910	og overgav dem til gibeonittene, og de hengte dem op på fjellet for Herrens åsyn; de omkom alle syv på en gang. Det var i de første dager av høsten, i begynnelsen av bygghøsten, de blev drept. 
10O	21	10		85920	Men Rispa, Ajas datter, tok sin sørgedrakt og bredte den ut på klippen fra høstens begynnelse inntil det strømmet vann ned på dem fra himmelen*; og hun lot ikke himmelens fugler få slå ned på dem om dagen eller markens ville dyr om natten. / {* de blev hengende inntil Gud gav regn igjen, 2SA 21, 1.} 
10O	21	11		85930	Da David fikk vite hvad Rispa, Ajas datter, Sauls medhustru, hadde gjort, 
10O	21	12		85940	tok han avsted og hentet Sauls og hans sønn Jonatans ben fra mennene i Jabes i Gilead, som hemmelig hadde tatt dem bort fra torvet i Betsan; der hadde filistrene hengt dem op den dag de slo Saul på Gilboa. 
10O	21	13		85950	Og da han hadde ført Sauls og hans sønn Jonatans ben op derfra, samlet de også benene av dem som var hengt, 
10O	21	14		85960	og de begravde Sauls og hans sønn Jonatans ben i Benjamins land, i Sela, i hans far Kis' grav. De gjorde alt det kongen hadde befalt. Og derefter hørte Gud landets bønn. 
10O	21	15		85970	Atter kom det til krig mellem filistrene og Israel; og David drog ned med sine menn, og de stred med filistrene. David blev trett, 
10O	21	16		85980	og Jisbo-Benob, som hørte til Rafas barn - han hadde en lanse som veide tre hundre sekel kobber, og han var omgjordet med et nytt sverd - han tenkte på å slå David ihjel. 
10O	21	17		85990	Men Abisai, Serujas sønn, kom ham til hjelp og slo filisteren og drepte ham. Da svor Davids menn og sa til ham: Du skal ikke mere dra ut med oss i striden, forat du ikke skal utslukke Israels lys. 
10O	21	18		86000	Siden blev det atter strid med filistrene; det var ved Gob; da slo husatitten Sibbekai Saf, som hørte til Rafas barn. 
10O	21	19		86010	Ennu en gang blev det strid med filistrene ved Gob, og betlehemitten Elhanan, sønn av Ja'are-Orgim, slo gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang. 
10O	21	20		86020	Så kom det atter til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt fireogtyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa. 
10O	21	21		86030	Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned. 
10O	21	22		86040	Disse fire var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd. 
10O	22	1		86050	David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. 
10O	22	2		86060	Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder, 
10O	22	3		86070	min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig. 
10O	22	4		86080	Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender. 
10O	22	5		86090	Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig. 
10O	22	6		86100	Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. 
10O	22	7		86110	I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører. 
10O	22	8		86120	Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt. 
10O	22	9		86130	Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham. 
10O	22	10		86140	Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter. 
10O	22	11		86150	Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger. 
10O	22	12		86160	Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer. 
10O	22	13		86170	Frem av glansen foran ham brente gloende kull. 
10O	22	14		86180	Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre. 
10O	22	15		86190	Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.} 
10O	22	16		86200	Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust. 
10O	22	17		86210	Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann. 
10O	22	18		86220	Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige. 
10O	22	19		86230	De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte. 
10O	22	20		86240	Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig. 
10O	22	21		86250	Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet. 
10O	22	22		86260	For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud; 
10O	22	23		86270	for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke, 
10O	22	24		86280	og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd. 
10O	22	25		86290	Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine. 
10O	22	26		86300	Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis, 
10O	22	27		86310	mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.} 
10O	22	28		86320	Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du. 
10O	22	29		86330	For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke. 
10O	22	30		86340	For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer. 
10O	22	31		86350	Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. 
10O	22	32		86360	For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud? 
10O	22	33		86370	Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei. 
10O	22	34		86380	Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider. 
10O	22	35		86390	Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen. 
10O	22	36		86400	Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor. 
10O	22	37		86410	Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke. 
10O	22	38		86420	Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem. 
10O	22	39		86430	Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter. 
10O	22	40		86440	Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig. 
10O	22	41		86450	Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg. 
10O	22	42		86460	De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke. 
10O	22	43		86470	Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene. 
10O	22	44		86480	Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig. 
10O	22	45		86490	Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige. 
10O	22	46		86500	Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger. 
10O	22	47		86510	Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud, 
10O	22	48		86520	den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig, 
10O	22	49		86530	og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig. 
10O	22	50		86540	Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn. 
10O	22	51		86550	Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid. 
10O	23	1		86560	Dette er Davids siste ord: Så sier David, Isais sønn, så sier mannen som høit var satt, Jakobs Guds salvede og Israels liflige sanger: 
10O	23	2		86570	Herrens Ånd taler gjennem mig, og hans ord er på min tunge. 
10O	23	3		86580	Israels Gud har talt, til mig har Israels klippe sagt: Der skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt; 
10O	23	4		86590	han skal være lik morgenens lys når solen går op, en morgen uten skyer, når ved solskinn og ved regn gresset spirer frem av jorden. 
10O	23	5		86600	For har ikke mitt hus det således med Gud? En evig pakt har han jo gjort med mig, ordnet i alle deler og trygget; all min frelse og alt hvad ham behager - skulde han ikke la det gro frem? 
10O	23	6		86610	Men de onde, de er alle sammen lik torner som ryddes bort, som folk ikke tar i med hånden, 
10O	23	7		86620	men kommer nogen nær dem, så væbner han sig med jern og spydskaft, og med ild brennes de op der hvor de står. 
10O	23	8		86630	Dette er navnene på Davids helter: Joseb-Bassebet, takmonitten, høvedsmann for drabantene; han svang sin lanse over åtte hundre falne på én gang. 
10O	23	9		86640	Efter ham kom Eleasar, sønn av Dodo, sønn av Ahohi; han var en av de tre helter som var med David da de hånte filistrene som var samlet der til strid. Da så Israels menn drog sig tilbake, 
10O	23	10		86650	reiste han sig og hugg inn på filistrene, til hans hånd blev så trett at den hang fast ved sverdet. Den dag gav Herren dem en stor seier, og da folket vendte om og fulgte ham, hadde de ikke annet å gjøre enn å plyndre de falne. 
10O	23	11		86660	Efter ham kom Samma, sønn av Age, hararitten. Filistrene hadde engang samlet sig til en hel flokk, og der var det et jorde som var fullt av linser. Da nu folket flyktet for filistrene, 
10O	23	12		86670	stilte han sig midt på jordet og berget det og slo filistrene, og Herren gav dem en stor seier. 
10O	23	13		86680	Engang da det led mot høsten, drog tre av de tretti høvdinger ned og kom til David i hulen ved Adullam. Filisterflokken lå i leir i Refa'imdalen. 
10O	23	14		86690	David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem. 
10O	23	15		86700	Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem? 
10O	23	16		86710	Da brøt de tre helter sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men han vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren. 
10O	23	17		86720	Og han sa: Det være langt fra mig, Herre, å gjøre dette! Skulde jeg drikke de menns blod som gikk avsted med fare for sitt liv? Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter. 
10O	23	18		86730	Så var det Abisai, bror til Joab, sønn av Seruja; han var høvedsmann for drabantene. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre. 
10O	23	19		86740	Fremfor de tretti var han visstnok æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op. 
10O	23	20		86750	Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo ihjel en løve. 
10O	23	21		86760	Likeledes slo han ihjel en egypter, en kjempestor mann; egypteren hadde et spyd i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 
10O	23	22		86770	Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter. 
10O	23	23		86780	Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere. 
10O	23	24		86790	Asael, Joabs bror, var blandt de tretti; likeså Elhanan, sønn av Dodo, fra Betlehem, 
10O	23	25		86800	haroditten Samma; haroditten Elika; 
10O	23	26		86810	paltitten Heles; teko'itten Ira, sønn av Ikkes; 
10O	23	27		86820	anatotitten Abieser; husatitten Mebunnai; 
10O	23	28		86830	ahohitten Salmon; netofatitten Maharai; 
10O	23	29		86840	netofatitten Heleb, sønn av Ba'ana; Ittai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamins stamme; 
10O	23	30		86850	piratonitten Benaja; Hiddai fra Ga'as-dalene; 
10O	23	31		86860	arbatitten Abi-Albon; barhumitten Asmavet; 
10O	23	32		86870	sa'albonitten Eljahba; Bene-Jasen; Jonatan; 
10O	23	33		86880	hararitten Samma; araritten Akiam, sønn av Sarar; 
10O	23	34		86890	Elifelet, sønn av Ahasbai, ma'akatittens sønn; gilonitten Eliam, sønn av Akitofel; 
10O	23	35		86900	karmelitten Hesro; arbitten Pa'arai; 
10O	23	36		86910	Jigal, sønn av Natan, fra Soba; gaditten Bani; 
10O	23	37		86920	ammonitten Selek; be'erotitten Naharai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn; 
10O	23	38		86930	jitritten Ira; jitritten Gared; 
10O	23	39		86940	hetitten Uria - i alt syv og tretti. 
10O	24	1		86950	Men Herrens vrede optendtes atter* mot Israel, og han egget David op imot dem og sa: Gå avsted og tell Israel og Juda! / {* 2SA 21, 1 fg.} 
10O	24	2		86960	Da sa kongen til sin hærfører Joab, som var hos ham: Dra omkring i alle Israels stammer fra Dan like til Be'erseba og mønstre folket, så jeg kan få vite tallet på dem! 
10O	24	3		86970	Joab svarte: Herren din Gud legge hundre ganger så mange til dette folk som de er nu, så min herre kongen selv får se det! Men hvorfor har min herre kongen fått lyst til dette? 
10O	24	4		86980	Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab og hærførerne. Så drog da Joab og hærførerne ut i kongens tjeneste for å mønstre Israels folk. 
10O	24	5		86990	De satte over Jordan og leiret sig ved Aroer, på høire side av den by som ligger midt i Gads-dalen og bortimot Jaser. 
10O	24	6		87000	Så kom de til Gilead og til lavlandet, som nylig var inntatt; siden kom de til Dan-Ja'an* og så rundt om bortimot Sidon. / {* 1MO 14, 14.} 
10O	24	7		87010	Så kom de til Tyrus' festning og til alle hevittenes og kana'anittenes byer; og til sist drog de til sydlandet i Juda, til Be'erseba. 
10O	24	8		87020	Således drog de om i hele landet og kom efter ni måneder og tyve dager tilbake til Jerusalem. 
10O	24	9		87030	Og Joab opgav for kongen det tall som var utkommet ved folkemønstringen: I Israel var det åtte hundre tusen sterke menn som kunde dra sverd, og Judas menn var fem hundre tusen. 
10O	24	10		87040	Men samvittigheten slo David efterat han hadde tellet folket, og David sa til Herren: Jeg har syndet storlig med det jeg har gjort; men tilgi nu, Herre, din tjeners misgjerning; for jeg har båret mig meget uforstandig at. 
10O	24	11		87050	Da David stod op om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og det lød så: 
10O	24	12		87060	Gå og tal til David: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, så vil jeg gjøre så mot dig! 
10O	24	13		87070	Da kom Gad til David og forkynte ham dette og sa til ham: Vil du at det skal være hungersnød i ditt land i syv år, eller at du skal komme til å flykte for dine fiender i tre måneder, mens de forfølger dig, eller at det skal bli pest i ditt land i tre dager? Tenk nu efter og se til hvad jeg skal svare ham som har sendt mig! 
10O	24	14		87080	David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la oss da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. 
10O	24	15		87090	Sa lot Herren det komme en pest i Israel, fra morgenen til sammenkomstens tid*; og der døde av folket fra Dan til Be'erseba sytti tusen mann. / {* aftenofferets tid.} 
10O	24	16		87100	Og engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det; da angret Herren det onde, og han sa til engelen som gjorde ødeleggelse blandt folket: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel var da ved jebusitten Aravnas treskeplass. 
10O	24	17		87110	Da David så engelen som slo ihjel blandt folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, det er jeg som har gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? La din hånd komme over mig og over min fars hus! 
10O	24	18		87120	Samme dag kom Gad til David og sa til ham: Gå op og reis Herren et alter på jebusitten Aravnas treskeplass! 
10O	24	19		87130	Så gikk David dit op efter Gads ord, således som Herren hadde befalt. 
10O	24	20		87140	Da Aravna så ut, fikk han se kongen og hans tjenere som kom over til ham; da gikk Aravna ut og kastet sig ned for kongen med ansiktet mot jorden. 
10O	24	21		87150	Og Arvna sa: Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener? David svarte: For å kjøpe treskeplassen av dig og bygge et alter der for Herren, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket. 
10O	24	22		87160	Da sa Aravna til David: Min herre kongen må ta og ofre hvad han finner for godt! Se, her er oksene til brennofferet og treskesledene og åkene som er på oksene, til ved; 
10O	24	23		87170	alt dette, konge, gir Aravna kongen. Og Aravna sa til kongen: Herren din Gud ta nådig imot dig! 
10O	24	24		87180	Men kongen svarte: Nei, jeg vil kjøpe det av dig for penger; jeg vil ikke ofre Herren min Gud brennoffere som jeg har fått for intet. Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv*. / {* Hele plassen, hvor senere templet og forgården blev bygget, kostet 600 sekel gull, 1KR 21, 25.} 
10O	24	25		87190	Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og Herren hørte landets bønn, og hjemsøkelsen stanset og vek fra Israel. 
11O	1	1		87200	Nu var kong David gammel og høit til års*, og de dekket ham til med tepper, men han kunde ikke bli varm. / {* 2SA 5, 4.} 
11O	1	2		87210	Da sa hans tjenere til ham: En skulde lete efter en ung pike for min herre kongen, en jomfru som kan stelle for kongen og pleie ham og ligge i din favn, så min herre kongen blir varm. 
11O	1	3		87220	Så lette de i hele Israels land efter en vakker pike, og de fant Abisag fra Sunem og førte henne til kongen. 
11O	1	4		87230	Det var en meget vakker pike; hun pleide kongen og tjente ham, men kongen hadde ikke omgang med henne. 
11O	1	5		87240	Men Adonja, sønn til Haggit, gjorde sig høie tanker og sa: Jeg vil være konge. Og han fikk sig vogner og hestfolk og femti mann som løp foran ham. 
11O	1	6		87250	Hans far hadde aldri i hans liv talt hårdt til ham og sagt: Hvorfor har du gjort dette? Han* var og meget fager, og han var født næst efter Absalom. / {* 2SA 14, 25.} 
11O	1	7		87260	Han samrådde sig med Joab, Serujas sønn, og med presten Abjatar, og de holdt med Adonja og hjalp ham. 
11O	1	8		87270	Men presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og profeten Natan og Sime'i og Re'i og de helter David hadde, var ikke med Adonja. 
11O	1	9		87280	Adonja slaktet får og okser og gjøkalver ved Sohelet-stenen, som er ved En-Rogel, og han innbød alle sine brødre, kongens sønner, og alle Judas menn som var i kongens tjeneste. 
11O	1	10		87290	Men profeten Natan og Benaja og heltene og sin bror Salomo innbød han ikke. 
11O	1	11		87300	Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: Du har vel hørt at Adonja, Haggits sønn, er blitt konge, og vår herre David vet ikke noget om det? 
11O	1	12		87310	La mig nu få gi dig et råd, så du kan redde både ditt eget og din sønn Salomos liv! 
11O	1	13		87320	Gå inn til kong David og si til ham: Har du ikke, herre konge, med ed lovt din tjenerinne: Salomo, din sønn, skal være konge efter mig; han skal sitte på min trone? Hvorledes er det da gått til at Adonja er blitt konge? 
11O	1	14		87330	Og mens du ennu er der inne og taler med kongen, skal jeg og komme inn og stadfeste dine ord. 
11O	1	15		87340	Da gikk Batseba inn til kongen i kammeret. Kongen var nu meget gammel, og Abisag fra Sunem tjente ham. 
11O	1	16		87350	Og Batseba bøide sig og kastet sig ned for kongen, og kongen sa: Hvad vil du? 
11O	1	17		87360	Hun svarte: Min herre! Du har tilsvoret din tjenerinne ved Herren din Gud: Salomo, din sønn, skal bli konge efter mig; han skal sitte på min trone. 
11O	1	18		87370	Men se, nu er Adonja blitt konge, og du, herre konge, vet ikke noget om det. 
11O	1	19		87380	Han har slaktet okser og gjøkalver og får i mengdevis og innbudt alle kongens sønner og presten Abjatar og hærføreren Joab; men Salomo, din tjener, har han ikke innbudt. 
11O	1	20		87390	Og nu, herre konge, er hele Israels øine vendt mot dig, forat du skal la dem vite hvem som skal sitte på min herre kongens trone efter ham. 
11O	1	21		87400	Ellers kan det gå så at når min herre kongen ligger hos sine fedre, kommer jeg og min sønn Salomo til å holdes for forbrytere. 
11O	1	22		87410	Mens hun ennu talte med kongen, kom profeten Natan. 
11O	1	23		87420	Da blev det meldt kongen: Profeten Natan er her. Og han kom inn og trådte frem for kongen og kastet sig på sitt ansikt til jorden for ham. 
11O	1	24		87430	Og Natan sa: Herre konge! Du har vel sagt: Adonja skal være konge efter mig, og han skal sitte på min trone? 
11O	1	25		87440	For han har idag draget ned og har slaktet okser og gjøkalver og får i mengdevis og innbudt alle kongens sønner og hærførerne og presten Abjatar, og nu eter og drikker de med ham og roper: Leve kong Adonja! 
11O	1	26		87450	Men mig, din tjener, og presten Sadok og Benaja, Jojadas sønn, og Salomo, din tjener, har han ikke innbudt. 
11O	1	27		87460	Skulde dette være gjort på min herre kongens bud uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på min herre kongens trone efter ham? 
11O	1	28		87470	Da tok kong David til orde og sa: Kall Batseba inn til mig! Og hun kom inn og trådte frem for kongen. 
11O	1	29		87480	Og kongen svor og sa: Så sant Herren lever, han som har utfridd mig fra all trengsel: 
11O	1	30		87490	Som jeg har tilsvoret dig ved Herren, Israels Gud: Salomo, din sønn, skal være konge efter mig, og han skal sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre på denne dag. 
11O	1	31		87500	Da bøide Batseba sig med ansiktet mot jorden og kastet sig ned for kongen og sa: Min herre kong David leve evindelig! 
11O	1	32		87510	Og kong David sa: Kall hit til mig presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn! Og de kom inn og trådte frem for kongen. 
11O	1	33		87520	Kongen sa til dem: Ta eders herres tjenere med eder og la min sønn Salomo ride på mitt eget muldyr og før ham ned til Gihon! 
11O	1	34		87530	Der skal presten Sadok og profeten Natan salve ham til konge over Israel, og I skal støte i basunen og rope: Leve kong Salomo! 
11O	1	35		87540	Så skal I følge ham hit op, og når han kommer, skal han sette sig på min trone, og han skal være konge i mitt sted; det er ham jeg har utsett til fyrste over Israel og Juda. 
11O	1	36		87550	Da tok Benaja, Jojadas sønn, til orde og sa til kongen: Så være det! Måtte også Herren, min herre kongens Gud, ville det så! 
11O	1	37		87560	Som Herren har vært med min herre kongen, så være han med Salomo og gjøre hans trone ennu større enn min herres, kong Davids trone! 
11O	1	38		87570	Da drog presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, og livvakten ned, og de lot Salomo ride på kong Davids muldyr og førte ham til Gihon. 
11O	1	39		87580	Og presten Sadok hentet oljehornet fra teltet og salvet Salomo; og de støtte i basunen, og alt folket ropte: Leve kong Salomo! 
11O	1	40		87590	Og alt folket drog op efter ham, og de blåste på fløiter og jublet så høit at jorden revnet ved deres rop. 
11O	1	41		87600	Dette hørte Adonja og alle de gjester som var hos ham; de var da nettop ferdig med å ete. Og da Joab hørte basunlyden, sa han: Hvorfor er det slik larm og bulder i byen? 
11O	1	42		87610	Mens han ennu talte, kom Jonatan, presten Abjatars sønn; og Adonja sa: Kom hit! Du er en bra mann og kommer visst med gode tidender. 
11O	1	43		87620	Men Jonatan svarte og sa til Adonja: Nei! Vår herre kong David har gjort Salomo til konge. 
11O	1	44		87630	Kongen sendte med ham presten Sadok og profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn, og livvakten, og de lot ham ride på kongens muldyr. 
11O	1	45		87640	Og presten Sadok og profeten Natan salvet ham til konge i Gihon, og så drog de op derfra i glede, og hele byen er i et røre. Det er den larm I hørte. 
11O	1	46		87650	Og Salomo har også alt satt sig på kongetronen, 
11O	1	47		87660	og kongens tjenere er kommet og har ønsket vår herre kong David til lykke og sagt: Din Gud la Salomos navn bli ennu herligere enn ditt navn og hans trone ennu større enn din trone! Og kongen tilbad på sitt leie. 
11O	1	48		87670	Kongen har også sagt så: Lovet være Herren, Israels Gud, som idag har laget det så at det sitter en på min trone, så jeg har fått se det med egne øine! 
11O	1	49		87680	Da blev alle Adonjas gjester forferdet; de stod op og gikk, hver sin vei. 
11O	1	50		87690	Adonja var redd Salomo; han stod op og gikk avsted og grep fatt i alterets horn. 
11O	1	51		87700	Da blev det meldt Salomo: Adonja er redd kong Salomo, og nu har han grepet fatt i alterets horn og sier: Kong Salomo må ennu idag tilsverge mig at han ikke vil la sin tjener dø for sverdet! 
11O	1	52		87710	Da sa Salomo: Vil han være en bra mann, skal det ikke falle et hår av hans hode til jorden; men blir det funnet noget ondt hos ham, skal han dø. 
11O	1	53		87720	Så sendte kong Salomo folk avsted, og de førte ham ned fra alteret, og han kom og kastet sig ned for kong Salomo, og Salomo sa til ham: Gå hjem til ditt hus! 
11O	2	1		87730	Da det led mot den tid at David skulde dø, bød han sin sønn Salomo og sa: 
11O	2	2		87740	Jeg går all jordens vei; så vær du sterk og vær en mann! 
11O	2	3		87750	Og ta vare på hvad Herren din Gud vil ha varetatt, så du vandrer på hans veier og holder hans forskrifter, hans bud og hans lover og hans vidnesbyrd, som der er skrevet i Mose lov, så du kan gå viselig frem i alt det du gjør og i alt du gir dig i ferd med, 
11O	2	4		87760	forat Herren må opfylle sitt ord, det som han talte om mig da han sa: Dersom dine sønner akter vel på sin vei så de vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, så skal det - sa han - aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone. 
11O	2	5		87770	Du vet og hvad Joab, Serujas sønn, har gjort mot mig - hvad han gjorde mot begge Israels hærførere, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, hvorledes han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig, og lot det komme blod på beltet han hadde om sine lender, og på skoene han hadde på sine føtter, som om det var krig. 
11O	2	6		87780	Gjør derfor som din visdom lærer dig, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i dødsriket. 
11O	2	7		87790	Men gileaditten Barsillais sønner skal du gjøre vel imot, og de skal være blandt dem som eter ved ditt bord; for på samme måte kom de mig i møte da jeg flyktet for din bror Absalom. 
11O	2	8		87800	Så har du og benjaminitten Sime'i fra Bahurim, sønn av Gera, hos dig; det var han som bante mig så stygt den dag jeg drog til Mahana'im; men siden kom han mig i møte ned til Jordan, og jeg tilsvor ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke la dig dø for sverdet. 
11O	2	9		87810	Men la ham nu ikke bli ustraffet! Du er en vis mann og vil nok vite hvad du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare med blod ned i dødsriket. 
11O	2	10		87820	Så la David sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad. 
11O	2	11		87830	Den tid David var konge over Israel, var firti år; i Hebron regjerte han i syv år og i Jerusalem i tre og tretti år. 
11O	2	12		87840	Og Salomo satt på sin far Davids trone, og hans kongedømme blev meget sterkt. 
11O	2	13		87850	Men Adonja, Haggits sønn, kom inn til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: Kommer du med fred? Han svarte: Ja! 
11O	2	14		87860	Så sa han: Jeg har noget å tale med dig om. Hun sa: Tal! 
11O	2	15		87870	Da sa han: Du vet at riket var mitt, og at hele Israel hadde festet sine øine på mig og ventet at jeg skulde bli konge; men kongedømmet gikk fra mig og over til min bror; det var Herren som gav ham det. 
11O	2	16		87880	Og nu er det en ting jeg vil be dig om; du må ikke vise mig bort! Hun svarte: Tal! 
11O	2	17		87890	Da sa han: Bed kong Salomo - for dig viser han ikke bort - at han vil gi mig Abisag fra Sunem til hustru! 
11O	2	18		87900	Batseba svarte: Godt, jeg skal tale til kongen for dig. 
11O	2	19		87910	Så gikk Batseba inn til kong Salomo for å tale til ham for Adonja, og kongen stod op og gikk henne i møte og bøide sig dypt for henne. Derefter satte han sig på sin trone, og det blev satt frem en trone for kongens mor, og hun satte sig ved hans høire side. 
11O	2	20		87920	Hun sa: Det er bare en eneste liten ting jeg vil be dig om; du må ikke vise mig bort! Kongen svarte: Kom du med din bønn, mor! Jeg skal ikke vise dig bort. 
11O	2	21		87930	Da sa hun: La din bror Adonja få Abisag fra Sunem til hustru! 
11O	2	22		87940	Men kong Salomo svarte sin mor: Hvorfor ber du om Abisag fra Sunem for Adonja? Bed da like så godt om riket for ham - han er jo min eldre bror - ja både for ham og for presten Abjatar og for Joab, Serujas sønn! 
11O	2	23		87950	Og kong Salomo svor ved Herren og sa: Herren la det gå mig ille både nu og siden om ikke dette ord skal koste Adonja hans liv. 
11O	2	24		87960	Så sant Herren lever, han som har gitt mig denne makt og satt mig på min far Davids trone, og som har bygget mig et hus, således som han har talt: Adonja skal late livet idag! 
11O	2	25		87970	Så sendte kong Salomo Benaja, Jojadas sønn, avsted, og han hugg ham ned så han døde. 
11O	2	26		87980	Og til presten Abjatar sa kongen: Gå til Anatot, til din gård, for du har fortjent døden; men idag vil jeg ikke la dig dø, fordi du har båret Herrens, Israels Guds ark foran min far David, og fordi du har lidt med i alt hvad min far måtte lide. 
11O	2	27		87990	Så drev Salomo Abjatar bort og lot ham ikke få være Herrens prest lenger, forat Herrens ord skulde bli opfylt, det som han hadde talt mot Elis hus i Silo. 
11O	2	28		88000	Da Joab fikk høre om dette, flyktet han til Herrens telt og grep fatt i alterets horn; for Joab hadde holdt med Adonja, om han enn ikke hadde holdt med Absalom. 
11O	2	29		88010	Men det blev meldt kong Salomo at Joab var flyktet til Herrens telt og stod ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, avsted og sa: Gå og hugg ham ned! 
11O	2	30		88020	Da Benaja kom til Herrens telt, sa han til ham: Så sier kongen: Gå bort herfra! Men han sa: Nei, her vil jeg dø. Og Benaja bar bud tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og så svarte han mig. 
11O	2	31		88030	Da sa kongen til ham: Gjør som han sier, og hugg ham ned og begrav ham! Så frir du mig og min fars hus fra det uskyldige blod som Joab har utøst. 
11O	2	32		88040	Og Herren skal la hans blod* komme tilbake på hans hode fordi han hugg ned to menn som var rettferdigere og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, så min far David ikke visste om det, Abner, Ners sønn, Israels hærfører, og Amasa, Jeters sønn, Judas hærfører. / {* det av ham utøste blod.} 
11O	2	33		88050	Deres blod skal komme tilbake på Joabs hode og på hans efterkommeres hode til evig tid; men David og hans efterkommere og hans hus og hans trone skal Herren gi lykke til evig tid. 
11O	2	34		88060	Så gikk Benaja, Jojadas sønn, op og hugg ham ned og drepte ham, og han blev begravet ved sitt hus i ørkenen. 
11O	2	35		88070	Og kongen satte Benaja, Jojadas sønn, over hæren i hans sted, og presten Sadok satte kongen i Abjatars sted. 
11O	2	36		88080	Så sendte kongen bud efter Sime'i og sa til ham: Bygg dig et hus i Jerusalem og bo der og gå ikke ut derfra, hverken til det ene sted eller det annet. 
11O	2	37		88090	For det skal du vite for visst, at den dag du går ut og går over bekken Kidron, skal du dø; ditt blod skal komme på ditt eget hode. 
11O	2	38		88100	Da sa Sime'i til kongen: Det er rett det du sier; som min herre kongen har sagt, så skal din tjener gjøre. Og Sime'i blev boende i Jerusalem en lang tid. 
11O	2	39		88110	Men da tre år var gått, hendte det at to av Sime'is tjenere rømte til kongen i Gat, Akis. sønn av Ma'aka. og det blev meldt Sime'i: Dine tjenere er i Gat. 
11O	2	40		88120	Da gjorde Sime'i sig rede og salte sitt asen og drog til Akis i Gat for å lete efter sine tjenere; Sime'i drog da dit og hadde sine tjenere med sig tilbake fra Gat. 
11O	2	41		88130	Men Salomo fikk vite at Sime'i var reist fra Jerusalem til Gat og var kommet tilbake. 
11O	2	42		88140	Da sendte kongen bud efter Sime'i og sa til ham: Har jeg ikke svoret ved Herren og høitidelig sagt dig: Det skal du vite for visst at den dag du går ut og drar til noget annet sted, skal du dø? Og du svarte: Det er rett det du sier; jeg har hørt det. 
11O	2	43		88150	Hvorfor har du da ikke holdt dig efter den ed som var svoret ved Herren, og det bud jeg gav dig? 
11O	2	44		88160	Og kongen sa til Sime'i: Du kjenner selv alt det onde som ditt hjerte vet om at du har gjort mot min far David, og Herren lar nu din ondskap komme tilbake på ditt eget hode. 
11O	2	45		88170	Men kong Salomo skal være velsignet, og Davids trone skal stå fast for Herrens åsyn til evig tid. 
11O	2	46		88180	Så gav kongen Benaja, Jojadas sønn, sin befaling, og han gikk ut og hugg ham ned så han døde. Og kongedømmet lå trygt og fast i Salomos hånd. 
11O	3	1		88190	Og Salomo inngikk svogerskap med Farao, Egyptens konge; han tok Faraos datter til ekte og førte henne inn i Davids stad inntil han blev ferdig med å bygge både sitt eget hus og Herrens hus og muren rundt omkring Jerusalem. 
11O	3	2		88200	Folket ofret dengang bare på haugene; for på den tid var det ennu ikke bygget noget hus for Herrens navn. 
11O	3	3		88210	Salomo elsket Herren, så han fulgte sin far Davids forskrifter; dog ofret han på haugene og brente røkelse der. 
11O	3	4		88220	Og kongen drog til Gibeon* for å ofre der; for der var den ypperste offerhaug. Tusen brennoffer ofret Salomo på alteret der. / {* der var på den tid tabernaklet; arken var i Jerusalem.} 
11O	3	5		88230	I Gibeon åpenbarte Herren sig for Salomo i en drøm om natten; Gud sa: Bed om det du vil jeg skal gi dig! 
11O	3	6		88240	Salomo svarte: Du har vist stor miskunnhet mot din tjener David, min far, efterdi han vandret for ditt åsyn i sannhet og i rettferdighet og i hjertets opriktighet mot dig, og denne store miskunnhet vedblev du stadig å vise ham og gav ham en sønn som skulde sitte på hans trone, således som det er idag. 
11O	3	7		88250	Nu har du da, Herre min Gud, gjort din tjener til konge i min far Davids sted; men jeg er bare en ungdom og vet ikke hvorledes jeg skal bære mig at i ett og alt. 
11O	3	8		88260	Og din tjener står her midt iblandt ditt folk, det som du har utvalgt, et folk som er så stort at det ikke kan regnes eller telles, så stort er det. 
11O	3	9		88270	Så gi da din tjener et hørsomt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellem godt og ondt! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så tallrikt? 
11O	3	10		88280	Herren syntes godt om at Salomo hadde bedt om denne ting. 
11O	3	11		88290	Og Gud sa til ham: Efterdi du har bedt om denne ting og ikke bedt om et langt liv og ikke bedt om rikdom og heller ikke om dine fienders død, men har bedt om forstand til å akte på hvad rett er, 
11O	3	12		88300	så vil jeg gjøre som du beder: Jeg vil gi dig et vist og forstandig hjerte, så det ikke har vært din like før og ikke vil komme din like efter dig. 
11O	3	13		88310	Og det du ikke har bedt om, vil jeg og gi dig, både rikdom og ære, så det ikke skal være din like blandt kongene alle dine dager. 
11O	3	14		88320	Og dersom du vil vandre på mine veier, så du holder mine lover og mine bud, som din far David gjorde, så vil jeg gi dig et langt liv. 
11O	3	15		88330	Da våknet Salomo, og han skjønte at det var en drøm. Og da han kom til Jerusalem, trådte han frem for Herrens pakts-ark og ofret brennoffer og bar frem takkoffer og gjorde et gjestebud for alle sine tjenere. 
11O	3	16		88340	På den tid kom det to skjøger og trådte frem for kongen. 
11O	3	17		88350	Og den ene kvinne sa: Hør på mig, herre! Jeg og denne kvinne bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne. 
11O	3	18		88360	Og den tredje dag efterat jeg hadde født, fødte også denne kvinne et barn. Der var vi nu sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset. 
11O	3	19		88370	Om natten døde sønnen til denne kvinne fordi hun hadde ligget på ham; 
11O	3	20		88380	og hun stod op midt om natten og tok min sønn fra min side, mens din tjenerinne sov, og hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm. 
11O	3	21		88390	Da jeg så stod op om morgenen for å gi min sønn die, fikk jeg se at han var død; men da jeg om morgenen så nøiere på ham, da var det ikke min sønn, den som jeg hadde født. 
11O	3	22		88400	Da sa den andre kvinne: Nei, den som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Men den første sa: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. Således talte de mens de stod for kongen. 
11O	3	23		88410	Da sa kongen: Den ene sier: Denne som lever, er min sønn, og den som er død, er din. Og den andre sier: Nei, den som er død, er din sønn, og den som lever, er min. 
11O	3	24		88420	Så sa kongen: Hent mig et sverd! Og de kom med et sverd og bar det frem for kongen. 
11O	3	25		88430	Da sa kongen: Hugg det levende barn i to stykker og gi den ene halvdel til den ene og den andre halvdel til den andre! 
11O	3	26		88440	Da sa den kvinne som var mor til det levende barn, til kongen - for hennes hjerte brente for hennes barn - hun sa: Hør på mig, herre! Gi henne det levende barn og drep det for all ting ikke! Men den andre sa: Hverken jeg eller du skal ha det; hugg bare til! 
11O	3	27		88450	Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barn og drep det ikke! Hun er dets mor. 
11O	3	28		88460	Hele Israel fikk høre om den dom kongen hadde felt, og de hadde ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så at han dømte rett. 
11O	4	1		88470	Kong Salomo var konge over hele Israel. 
11O	4	2		88480	Og dette var hans fornemste menn: Asarja, sønn av Sadok, var prest*; / {* likesom 2SA 8, 18.} 
11O	4	3		88490	Elihoref og Akia, sønner av Sisa, var statsskrivere; Josafat, Akiluds sønn, var historieskriver; 
11O	4	4		88500	Benaja, Jojadas sønn, var høvding over hæren; Sadok og Abjatar var prester; 
11O	4	5		88510	Asarja, Natans sønn, var over fogdene*; Sabud, Natans sønn, var prest**, kongens venn; / {* 1KG 4, 7.} / {** likesom 2SA 8, 18.} 
11O	4	6		88520	Akisar var slottshøvding; Adoniram, Abdas sønn, hadde opsyn med dem som gjorde pliktarbeid*. / {* 1KG 5, 13. 14.} 
11O	4	7		88530	Salomo hadde satt tolv fogder over hele Israel; de forsynte kongen og hans hus med fødevarer; en måned om året hadde hver av dem å forsyne ham. 
11O	4	8		88540	Dette var deres navn: Hurs sønn på Efra'im-fjellet; 
11O	4	9		88550	Dekers sønn i Makas og Sa'albim og Bet-Semes og Elon-Bet-Hanan; 
11O	4	10		88560	Heseds sønn i Arubbot; han hadde Soko og hele Hefer-bygden; 
11O	4	11		88570	Abinadabs sønn hadde hele Dors høiland; han hadde Tafat, Salomos datter, til hustru; 
11O	4	12		88580	Ba'ana, Akiluds sønn, hadde Ta'anak og Megiddo og hele Bet-Sean, som ligger ved siden av Sartan nedenfor Jisre'el, fra Bet-Sean til Abel-Mehola og bortenfor Jokmeam; 
11O	4	13		88590	Gebers sønn i Ramot i Gilead; han hadde Ja'irs, Manasses sønns byer i Gilead; han hadde også Argob-bygden i Basan, seksti store byer med murer og kobberbommer; 
11O	4	14		88600	Akinadab, Iddos sønn, hadde Mahana'im; 
11O	4	15		88610	Akima'as i Naftali; også han hadde tatt en datter av Salomo til hustru; hun hette Basmat; 
11O	4	16		88620	Ba'ana, sønn av Husai, i Aser og i Alot; 
11O	4	17		88630	Josafat, sønn av Paruah, Issakar; 
11O	4	18		88640	Sime'i, sønn av Ela, i Benjamin; 
11O	4	19		88650	Geber, sønn av Uri, i Gileads land - det land som amoritterkongen Sihon og Basans konge Og hadde hatt - han var den eneste foged i de bygder. 
11O	4	20		88660	Juda og Israel var så mange som sanden ved havet; de åt og drakk og var glade. 
11O	4	21		88670	Og Salomo rådet over alle kongerikene fra elven* til filistrenes land og like til Egyptens landemerke; de kom med gaver og tjente Salomo så lenge han levde. / {* Eufrat.} 
11O	4	22		88680	Av fødevarer gikk det hos Salomo for hver dag med tretti kor fint mel og seksti kor vanlig mel, 
11O	4	23		88690	ti gjødde okser og tyve drifteokser og hundre stykker småfe foruten hjorter og rådyr og dådyr og gjødde fugler. 
11O	4	24		88700	For han rådet over hele landet vestenfor elven, fra Tifsah like til Gasa, over alle kongene vestenfor elven, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring. 
11O	4	25		88710	Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan like til Be'erseba, så lenge Salomo levde. 
11O	4	26		88720	Salomo hadde firti tusen stallrum for sine vognhester og tolv tusen hestfolk. 
11O	4	27		88730	De fogder som er nevnt ovenfor, forsynte hver sin måned kong Salomo og alle som gikk til kong Salomos bord; de lot det ikke fattes på noget. 
11O	4	28		88740	Og bygget og halmen til vognhestene og traverne førte de til det sted hvor det skulde være, hver efter som det var ham foreskrevet. 
11O	4	29		88750	Gud gav Salomo visdom og overmåte megen innsikt og en forstand vidt omfattende som sanden på havets bredd. 
11O	4	30		88760	Salomos visdom var større enn alle Østens barns visdom og all egypternes visdom. 
11O	4	31		88770	Han var visere enn alle mennesker - visere enn esrahitten Etan og Mahols sønner Heman og Kalkol og Darda, og hans navn var kjent blandt alle hedningefolkene rundt omkring. 
11O	4	32		88780	Han laget tre tusen ordsprog, og hans sanger var et tusen og fem. 
11O	4	33		88790	Han talte om trærne, fra sederen på Libanon til isopen som vokser ut på veggen, og han talte om dyrene og om fuglene og om krypet og om fiskene. 
11O	4	34		88800	Og de kom fra alle folk for å høre Salomos visdom, fra alle jordens konger som hadde hørt om hans visdom. 
11O	5	1		88810	Kongen i Tyrus Hiram sendte sine tjenere til Salomo, da han hadde fått høre at han var blitt salvet til konge i sin fars sted; for Hiram hadde alltid vært en venn av David. 
11O	5	2		88820	Og Salomo sendte bud til Hiram og lot si: 
11O	5	3		88830	Du vet at min far David ikke kunde bygge et hus for Herrens, sin Guds navn for de krigers skyld hvormed de hadde omringet ham, inntil Herren la dem under hans føtter. 
11O	5	4		88840	Men nu har Herren min Gud gitt mig ro rundt omkring; det finnes ingen motstandere, og ingen ulykker truer. 
11O	5	5		88850	Derfor tenker jeg nu på å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, således som Herren sa da han talte således til min far David: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn. 
11O	5	6		88860	Så byd nu at de skal hugge sedrer for mig på Libanon, så skal mine tjenere være med dine tjenere, og lønnen til dine tjenere vil jeg gi dig efter som du selv bestemmer; for du vet at det ikke finnes nogen blandt oss som skjønner sig så godt på å hugge trær som sidonierne. 
11O	5	7		88870	Da Hiram mottok dette budskap fra Salomo, blev han meget glad, og han sa: Lovet være Herren idag, som har gitt David en vis sønn og satt ham over dette store folk! 
11O	5	8		88880	Og Hiram sendte bud til Salomo og lot si: Jeg har mottatt det budskap du har sendt mig; jeg skal i alle måter gjøre som du ønsker med sedertrærne og cypresstrærne. 
11O	5	9		88890	Mine tjenere skal føre dem fra Libanon ned til havet, og jeg vil la dem legge i flåter på havet og føre til det sted du vil sende mig bud om, og la dem ta fra hverandre der, og så lar du dem hente. Men så må du gjøre det jeg ønsker, og la mig få fødevarer til mitt hus. 
11O	5	10		88900	Og Hiram lot Salomo få sedertrær og cypresstrær, så meget som han ønsket. 
11O	5	11		88910	Og Salomo gav Hiram tyve tusen kor hvete til føde for hans hus og tyve kor olje av støtte oliven; så meget gav Salomo Hiram år efter år. 
11O	5	12		88920	Herren gav Salomo visdom, således som han hadde lovt ham; og det var fred mellem Hiram og Salomo, og de gjorde en pakt med hverandre. 
11O	5	13		88930	Og kong Salomo uttok pliktarbeidere av hele Israel, og pliktarbeiderne var tretti tusen mann. 
11O	5	14		88940	Dem sendte han skiftevis til Libanon, ti tusen om måneden; en måned var de på Libanon og to måneder hjemme. Adoniram hadde opsyn med pliktarbeiderne. 
11O	5	15		88950	Salomo hadde sytti tusen bærere og åtti tusen stenhuggere på fjellene, 
11O	5	16		88960	foruten arbeidsformennene, som var tre tusen og tre hundre i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet. 
11O	5	17		88970	Og kongen bød at de skulde bryte store og kostbare stener, så grunnvollen til huset kunde legges ned med huggen sten. 
11O	5	18		88980	Og Salomos bygningsmenn og Hirams bygningsmenn og giblittene* hugg dem til og gjorde i stand både stokkene og stenene som huset skulde bygges av. / {* ESK 27, 9.} 
11O	6	1		88990	I det fire hundre og åttiende år efter Israels barns utgang av Egyptens land, i måneden siv - det er den annen måned - i det fjerde år efterat Salomo var blitt konge over Israel, begynte han å bygge huset for Herren. 
11O	6	2		89000	Huset som kong Salomo bygget for Herren, var seksti alen langt og tyve alen bredt og tretti alen høit. 
11O	6	3		89010	Og forhallen foran det Hellige var tyve alen, svarende til bredden av huset, og ti alen bred målt ut fra huset. 
11O	6	4		89020	På huset gjorde han vinduer med fast gitterverk. 
11O	6	5		89030	Op til husets vegg bygget han en tilbygning rundt omkring - langs med veggene på huset, både det Hellige og koret, og således gjorde han sidekammer rundt omkring. 
11O	6	6		89040	Det nederste stokkverk var fem alen bredt og det mellemste seks alen bredt og det tredje syv alen bredt; for han hadde gjort avsatser på huset rundt omkring på utsiden, så ikke bjelkene skulde gå inn i husets vegger. 
11O	6	7		89050	Da huset blev reist, blev det bygget av hele stener fra stenbruddet; en hørte hverken hammer eller øks eller noget slags jernredskap i huset da det blev bygget. 
11O	6	8		89060	Døren til det mellemste sidekammer* var på husets høire side, og på en vindeltrapp kom en op i det mellemste stokkverk, og fra det mellemste op i det tredje. / {* nemlig i det nederste stokkverk.} 
11O	6	9		89070	Således bygget han huset, og da han hadde gjort det ferdig, tekte han det med bjelker og med sederplanker i rader. 
11O	6	10		89080	Tilbygningen som han bygget rundt om hele huset, var fem alen høi for hvert stokkverk og var festet til huset ved sederbjelker. 
11O	6	11		89090	Da kom Herrens ord til Salomo, og det lød således: 
11O	6	12		89100	Nu bygger du dette hus - hvis du da vandrer efter mine forskrifter og holder mine lover og tar vare på alle mine bud, så du følger dem, da vil jeg opfylle på dig det ord jeg talte til din far David, 
11O	6	13		89110	og jeg vil bo midt iblandt Israels barn, og jeg vil ikke forlate mitt folk Israel. 
11O	6	14		89120	Så bygget da Salomo huset og gjorde det ferdig. 
11O	6	15		89130	Han klædde husets vegger innentil med sederbord; fra gulvet og helt op til loftsbjelkene klædde han huset innentil med tre, og gulvet klædde han med cypressbord. 
11O	6	16		89140	Tyve alen fra husets bakside satte han en vegg av sederbord fra gulvet og op til loftsbjelkene, og rummet innenfor innredet han til kor - det var det Aller-helligste. 
11O	6	17		89150	Og huset - det Hellige foran koret - var firti alen langt. 
11O	6	18		89160	Innvendig var huset prydet med utskjæringer i sedertre - kolokvinter og utsprungne blomster; alt sammen var sedertre, der var ingen sten å se. 
11O	6	19		89170	Innerst i huset innredet han et kor til å sette Herrens pakts-ark i. 
11O	6	20		89180	Og foran koret, som var tyve alen langt og tyve alen bredt og tyve alen høit, og som han klædde med fint gull, satte han et alter og klædde det med sedertre. 
11O	6	21		89190	Og Salomo klædde huset innentil med fint gull og hengte gullkjeder bortefter veggen foran koret og klædde den med gull. 
11O	6	22		89200	Hele huset klædde han med gull fra ende til annen; og hele alteret som hørte til koret, klædde han med gull. 
11O	6	23		89210	I koret gjorde han to kjeruber av oljetre; de var ti alen høie. 
11O	6	24		89220	Kjerubens ene vinge var fem alen og kjerubens andre vinge fem alen - det var ti alen fra vingespiss til vingespiss. 
11O	6	25		89230	Den andre kjerub var og ti alen*; begge kjerubene hadde samme mål og samme skikkelse. / {* mellem vingespissene.} 
11O	6	26		89240	Den ene kjerub var ti alen høi og likeså den andre kjerub. 
11O	6	27		89250	Og han satte kjerubene i det innerste rum i huset, og de strakte kjerubenes vinger ut, så den enes vinge rørte ved den ene vegg, og den andre kjerubs vinge rørte ved den andre vegg, mens deres vinger midt i huset rørte ved hverandre, 
11O	6	28		89260	og han klædde kjerubene med gull. 
11O	6	29		89270	Alle husets vegger rundt omkring prydet han med utskårne billeder av kjeruber og palmer og utsprungne blomster både i det indre rum og i det ytre. 
11O	6	30		89280	Og husets gulv klædde han med gull, både i det indre rum og i det ytre. 
11O	6	31		89290	For inngangen til koret gjorde han en fløidør av oljetre; den øvre dørkarm med dørstolpene utgjorde en femtedel av veggen. 
11O	6	32		89300	Og de to dører av oljetre prydet han med utskårne billeder av kjeruber og palmer og utsprungne blomster og klædde dem med gull; han bredte gullet ut over kjerubene og palmene. 
11O	6	33		89310	Likeså gjorde han dørstolper av oljetre for inngangen til det Hellige, på fjerdedelen av veggen, 
11O	6	34		89320	og to dørfløier av cypresstre; begge dørfløiene var i to deler, som kunne svinges hver for sig. 
11O	6	35		89330	Og han prydet dem med utskjæringer: kjeruber og palmer og utsprungne blomster, og han klædde dem med gull som blev lagt jevnt utover utskjæringene. 
11O	6	36		89340	Og han bygget den indre forgård av tre lag huggen sten og ett lag sederbjelker. 
11O	6	37		89350	I det fjerde år blev grunnvollen lagt til Herrens hus, i måneden siv, 
11O	6	38		89360	og i det ellevte år i måneden bul det er den åttende måned var huset ferdig i alle sine deler og i ett og alt som det skulde være. Da hadde han bygget på det i syv år. 
11O	7	1		89370	På sitt eget hus bygget Salomo i tretten år før han blev ferdig med hele huset. 
11O	7	2		89380	Han bygget Libanon-skoghuset, hundre alen langt og femti alen bredt og tretti alen høit, på fire rader sederstolper og med sederbjelker ovenpå stolpene. 
11O	7	3		89390	Det var tekket med sedertre ovenover de sidekammer som hvilte på stolpene, og som var fem og firti i tallet, femten i hver rad. 
11O	7	4		89400	Der var tre rader bjelkelag og vindu mot vindu i tre høider. 
11O	7	5		89410	Alle dørene og dørstolpene var firkantede, av bjelker, og vendte like mot vindusrekken, i alle tre høider. 
11O	7	6		89420	Så gjorde han søilehallen, femti alen lang og tretti alen bred; og foran den var det en forhall med søiler, og foran den igjen var det en trappeopgang. 
11O	7	7		89430	Så gjorde han tronhallen hvor han satt og dømte, domshallen; den var klædd med sedertre fra den ene ende av gulvet til den andre. 
11O	7	8		89440	Hans eget hus, det som han bodde i, og som lå i den andre gård innenfor forhallen, var bygget på samme vis. Også for Faraos datter, som han hadde tatt til ekte, bygget Salomo et hus som var likt denne forhall. 
11O	7	9		89450	Alt dette var av kostbare stener, tilhugget efter mål og skåret med sag innentil og utentil, like fra grunnen og op til murkanten og utenfra til den store gård. 
11O	7	10		89460	Grunnvollen var lagt med kostbare og store stener, stener på ti alen og stener på åtte alen. 
11O	7	11		89470	Og ovenpå der var det kostbare stener, hugget efter mål, og sedertre. 
11O	7	12		89480	Rundt omkring den store gård var det tre lag huggen sten og ett lag sederbjelker, likesom det var med den indre forgård til Herrens hus og med husets forhall. 
11O	7	13		89490	Kong Salomo sendte bud efter Hiram fra Tyrus. 
11O	7	14		89500	Han var sønn av en enke av Naftali stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en kobbersmed. Han var fylt med visdom og forstand og kunnskap, så han kunde gjøre alle slags arbeid i kobber. Han kom da til kong Salomo og gjorde alt det arbeid han vilde ha gjort. 
11O	7	15		89510	Han gjorde de to kobbersøiler; den ene søile var atten alen høi, og en tråd på tolv alen nådde omkring den andre søile*. / {* den var tolv alen i omfang.} 
11O	7	16		89520	Og han gjorde to søilehoder støpt av kobber til å sette på toppen av søilene; hvert søilehode var fem alen høit. 
11O	7	17		89530	På søilehodene som var på toppen av søilene, var det nettverk, flettet arbeid, snorer laget som kjeder - syv på hvert søilehode. 
11O	7	18		89540	Og han gjorde to rader med granatepler rundt omkring ved det ene av de nettverk som skulde dekke søilehodene på toppen av søilene, og således gjorde han også med det andre søilehode. 
11O	7	19		89550	Og søilehodene på toppen av søilene var gjort som liljer, likesom i forhallen, og målte fire alen. 
11O	7	20		89560	På begge søilene var det søilehoder, også ovenover tett ved den utbukning som var på den andre side av nettverket, og granateplene var to hundre i tallet og hang i rader rundt omkring på det andre søilehode. 
11O	7	21		89570	Så reiste han søilene ved templets forhall; den søile han satte på høire side, kalte han Jakin*, og den som han satte på venstre side, kalte han Boas**, / {* d.e. han (Gud) skal gjøre fast.} / {** d.e. i ham er det (templet) sterkt.} 
11O	7	22		89580	På toppen av søilene var det liljeformet arbeid. Så var arbeidet med søilene ferdig. 
11O	7	23		89590	Så gjorde han det støpte hav; det var ti alen fra den ene rand til den andre og var aldeles rundt; det nådde fem alen i høiden, og en snor på tretti alen nådde rundt om det. 
11O	7	24		89600	Nedenfor dets rand var det kolokvinter rundt omkring; de gikk rundt omkring havet, ti på hver alen; det var to rader med kolokvinter, og de var støpt i ett med havet. 
11O	7	25		89610	Havet stod på tolv okser; tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot syd, og tre vendte mot øst; havet hvilte på dem, og deres bakkropper vendte alle innefter. 
11O	7	26		89620	Kummens tykkelse var en håndsbredd, og dens rand var som randen på et beger, lik en liljeblomst; den rummet to tusen bat. 
11O	7	27		89630	Så gjorde han de ti fotstykker av kobber; hvert fotstykke var fire alen langt, fire alen bredt og tre alen høit. 
11O	7	28		89640	Og fotstykkene var gjort således: Det var fyllinger på dem - fyllinger mellem kantlistene; 
11O	7	29		89650	og på fyllingene mellem kantlistene var det løver, okser og kjeruber, og ovenover kantlistene var det et underlag*, og nedenunder løvene og oksene var det nedhengende løvverk. / {* nemlig til å sette karene i.} 
11O	7	30		89660	Hvert fotstykke hadde fire hjul av kobber og aksler av kobber, og dets fire føtter hadde bærearmer; de var støpt på nedenunder karet; på hvert av dem var det løvverk på den andre side. 
11O	7	31		89670	Og åpningen på det* var innenfor kransen og opefter en alen høi, og dens** åpning var rund, gjort som et underlag, halvannen alen***, og også på dens åpning var det billedverk, men sidefyllingene var firkantede, ikke runde. / {* karet.} / {** kransens.} / {*** nemlig i gjennemsnitt.} 
11O	7	32		89680	De fire hjul satt under fyllingene, og hjultappene satt på fotstykket, og hvert hjul var halvannen alen høit. 
11O	7	33		89690	Hjulene var gjort som vognhjul; tappene og ringene og ekene og navene på dem - det var alt sammen støpt. 
11O	7	34		89700	Det var fire bærearmer på de fire hjørner av hvert fotstykke; bærearmene var i ett med fotstykket. 
11O	7	35		89710	Øverst på fotstykket var det en halv alens forhøining, aldeles rund, og oventil på fotstykket satt håndtakene og fyllingene, som var i ett med det. 
11O	7	36		89720	Og på flatene av håndtakene og på fyllingene skar han ut kjeruber, løver og palmer, efter som det var rum til på hver av dem, og løvverk rundt omkring. 
11O	7	37		89730	Således gjorde han de ti fotstykker; de var alle støpt på samme vis og hadde samme mål og samme form. 
11O	7	38		89740	Så gjorde han ti kobberkar; hvert kar rummet firti bat og var fire alen i tverrmål; det var ett kar på hvert av de ti fotstykker. 
11O	7	39		89750	Og han satte fem av fotstykkene på høire side av huset og fem på venstre side, og havet satte han på høire side av huset, mot sydøst. 
11O	7	40		89760	Hiram gjorde askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Så var Hiram ferdig med alt det arbeid han gjorde for kong Salomo til Herrens hus; det var: 
11O	7	41		89770	to søiler og to skåler på søilehodene på toppen av søilene, og de to nettverk til å dekke de to skåler på søilehodene på toppen av søilene, 
11O	7	42		89780	og de fire hundre granatepler til de to nettverk - to rader granatepler til hvert nettverk - til å dekke de to skåler på søilehodene som var ovenpå søilene, 
11O	7	43		89790	og de ti fotstykker og de ti kar på fotstykkene, 
11O	7	44		89800	og havet og de tolv okser under havet, 
11O	7	45		89810	og askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Alle disse ting som Hiram gjorde for kong Salomo til Herrens hus, var av blankt kobber. 
11O	7	46		89820	Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i lerjorden mellem Sukkot og Sartan. 
11O	7	47		89830	Salomo lot alle disse ting være uveid, fordi de var så overvettes mange; kobberets vekt blev ikke undersøkt. 
11O	7	48		89840	Salomo gjorde også alle de ting som skulde være i Herrens hus: gullalteret og gullbordet som skuebrødene skulde ligge på, 
11O	7	49		89850	og lysestakene, fem på høire og fem på venstre side - foran koret - av fint gull, og blomstene på dem og lampene og lysesaksene av gull, 
11O	7	50		89860	og fatene og knivene og skålene til å sprenge blod med og røkelse-skålene og fyrfatene av fint gull, og hengslene til dørene i det innerste rum i huset - det Allerhelligste - og til dørene i det forreste rum i huset - det Hellige - av gull. 
11O	7	51		89870	Da nu alt det arbeid var ferdig som kong Salomo lot gjøre for Herrens hus, lot han bære inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren: sølvet og gullet og karene; han la det ned i skattkammerne i Herrens hus. 
11O	8	1		89880	Da kalte kong Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til sig i Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion. 
11O	8	2		89890	Og alle Israels menn samlet sig hos kong Salomo på festen* i måneden etanim, det er den syvende måned. / {* løvsalenes høitid.} 
11O	8	3		89900	Da nu alle Israels eldste var kommet, løftet prestene arken op. 
11O	8	4		89910	Og de bar Herrens ark op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var prestene og levittene som bar dem op. 
11O	8	5		89920	Og kong Salomo stod foran arken og med ham hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes. 
11O	8	6		89930	Prestene bar Herrens pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger. 
11O	8	7		89940	For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger. 
11O	8	8		89950	Stengene var så lange at deres ender kunde sees fra det Hellige foran koret, men ikke utenfor. Og der har de vært til denne dag. 
11O	8	9		89960	Det var ikke noget i arken uten de to stentavler som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egyptens land. 
11O	8	10		89970	Så skjedde det at da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus. 
11O	8	11		89980	Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Herrens hus. 
11O	8	12		89990	Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet. 
11O	8	13		90000	Bygget har jeg et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid. 
11O	8	14		90010	Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod. 
11O	8	15		90020	Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa: 
11O	8	16		90030	Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn; men jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel. 
11O	8	17		90040	Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn. 
11O	8	18		90050	Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i; 
11O	8	19		90060	men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn. 
11O	8	20		90070	Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn. 
11O	8	21		90080	Og der har jeg stelt til et rum for arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land. 
11O	8	22		90090	Så trådte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen 
11O	8	23		90100	og sa: Herre, Israels Gud! Det er ikke nogen Gud som du, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte, 
11O	8	24		90110	du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din hånd har du opfylt det, som det viser sig idag. 
11O	8	25		90120	Så hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer for mitt åsyn, som du har vandret for mitt åsyn. 
11O	8	26		90130	Så la nu, Israels Gud, de ord bli sannhet som du har talt til din tjener David, min far. 
11O	8	27		90140	Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget! 
11O	8	28		90150	Men du vil allikevel vende dig til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn idag, 
11O	8	29		90160	så dine øine må være oplatt mot dette hus natt og dag - det sted hvorom du har sagt: Mitt navn skal bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted. 
11O	8	30		90170	Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen; du vil høre og tilgi. 
11O	8	31		90180	Når nogen synder mot sin næste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus, 
11O	8	32		90190	så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, så du dømmer den skyldige skyldig og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og dømmer den rettferdige rettferdig og lar ham få efter sin rettferdighet. 
11O	8	33		90200	Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot dig, men de så vender om til dig og bekjenner ditt navn og beder til dig og bønnfaller dig om nåde i dette hus, 
11O	8	34		90210	så vil du høre det i himmelen og forlate ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du har gitt deres fedre. 
11O	8	35		90220	Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem, 
11O	8	36		90230	så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv. 
11O	8	37		90240	Når det kommer hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brand og rust på kornet, gresshopper og gnagere*, når deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, når det kommer nogen plage eller nogen sykdom - / {* et slags gresshopper.} 
11O	8	38		90250	hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel bærer frem nogen bønn eller ydmyk begjæring, fordi de hver for sig kjenner sig rammet i sin samvittighet, og de så breder ut sine hender mot dette hus, 
11O	8	39		90260	så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner alle menneskebarns hjerte - 
11O	8	40		90270	så de må frykte dig alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre. 
11O	8	41		90280	Også om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld 
11O	8	42		90290	- for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm - kommer og beder, vendt mot dette hus, 
11O	8	43		90300	så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til dig om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forstå at det er ditt navn som det nevnes med dette hus som jeg har bygget. 
11O	8	44		90310	Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den vei du sender dem, og de så beder til Herren, vendt mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn, 
11O	8	45		90320	så vil du i himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett. 
11O	8	46		90330	Når de synder mot dig - for det er ikke noget menneske som ikke synder - og du vredes på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær, 
11O	8	47		90340	men de så tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og bønnfaller dig om nåde i deres land som holder dem fanget, og sier: Vi har syndet og gjort ille, vi har vært ugudelige, 
11O	8	48		90350	og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i sine fienders land, blandt dem som har ført dem i fangenskap, og de beder til dig, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn, 
11O	8	49		90360	så vil du i himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett 
11O	8	50		90370	og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig, og alle de misgjerninger de har gjort mot dig, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer sig over dem; 
11O	8	51		90380	de er jo ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypten, midt ut av jernovnen. 
11O	8	52		90390	La da dine øine være oplatt for din tjeners ydmyke begjæring og for ditt folk Israels ydmyke begjæring, så du hører på dem, så ofte de roper til dig. 
11O	8	53		90400	For du har utskilt dem fra alle jordens folk, så de skal være din arv, således som du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre, Herre! 
11O	8	54		90410	Efterat Salomo hadde frembåret hele denne bønn og ydmyke begjæring for Herren, stod han op fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på sine knær med hendene utbredt mot himmelen. 
11O	8	55		90420	Så trådte han frem og velsignet hele Israels menighet med høi røst og sa: 
11O	8	56		90430	Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses. 
11O	8	57		90440	Herren vår Gud være med oss, som han har vært med våre fedre! Han forlate oss ikke og forkaste oss ikke, 
11O	8	58		90450	men bøie vårt hjerte til sig, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han gav våre fedre. 
11O	8	59		90460	Og måtte denne min bønn som jeg i ydmykhet har frembåret for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett, efter som det trenges hver dag, 
11O	8	60		90470	sa alle jordens folk må kjenne at Herren er Gud, han og ingen annen, 
11O	8	61		90480	Og eders hjerte må være helt med Herren vår Gud, så I vandrer efter hans lover og holder hans bud, som I gjør idag. 
11O	8	62		90490	Og kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens åsyn. 
11O	8	63		90500	To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det takkoffer som Salomo bar frem for Herren. Således var det kongen og alle Israels barn innvidde Herrens hus. 
11O	8	64		90510	Samme dag helliget kongen den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der bar han frem brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som stod for Herrens åsyn, var for lite til å rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne. 
11O	8	65		90520	Således feiret Salomo dengang festen*, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamat-veien og til Egyptens bekk; i syv dager og atter syv dager - tilsammen fjorten dager - feiret de festen for Herrens, vår Guds åsyn. / {* 1KG 8, 2.} 
11O	8	66		90530	Den åttende dag lot han folket fare, og de bad farvel med kongen og drog hjem igjen, glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel. 
11O	9	1		90540	Da Salomo var ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus og alt det hans hu stod til å utføre, 
11O	9	2		90550	da åpenbarte Herren sig annen gang for Salomo, likesom han hadde åpenbaret sig for ham i Gibeon. 
11O	9	3		90560	Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ydmyke begjæring som du bar frem for mitt åsyn; jeg har helliget dette hus som du har bygget, så jeg lar mitt navn bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager. 
11O	9	4		90570	Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, i hjertets renhet og i opriktighet, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover, 
11O	9	5		90580	så vil jeg trygge din kongetrone i Israel til evig tid, således som jeg lovte din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone. 
11O	9	6		90590	Men hvis I og eders barn vender eder bort fra mig og ikke holder de bud og lover som jeg har forelagt eder, men gir eder til å dyrke andre guder og tilbede dem, 
11O	9	7		90600	så vil jeg utrydde Israel av det land jeg har gitt dem, og det hus jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn, og Israel skal bli til et ordsprog og til en spott blandt alle folk. 
11O	9	8		90610	Og skal dette hus enn bli høit så skal dog hver den som går forbi det, forferdes og spotte. og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus? 
11O	9	9		90620	da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har Herren ført all denne ulykke over dem. 
11O	9	10		90630	Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på de to hus, Herrens hus og kongens hus, 
11O	9	11		90640	gav kong Salomo tyve byer i Galilea til kongen i Tyrus Hiram, som hadde hjulpet ham med sedertre og cypresstre og gull, så meget han ønsket. 
11O	9	12		90650	Men da Hiram kom fra Tyrus for å se på de byer Salomo hadde gitt ham, syntes han ikke om dem. 
11O	9	13		90660	Han sa: Hvad er dette for byer du har gitt mig, min bror? Og han kalte dem Kabuls* land; så heter de den dag idag. / {* et navn som uttrykker ringeakt.} 
11O	9	14		90670	Men Hiram hadde sendt kongen hundre og tyve talenter gull. 
11O	9	15		90680	Med de pliktarbeidere som kong Salomo uttok for å bygge Herrens hus og sitt eget hus og Millo og Jerusalems murer og Hasor og Megiddo og Geser, hadde det sig således: 
11O	9	16		90690	Farao, kongen i Egypten, hadde draget op og inntatt Geser og satt ild på det og drept kana'anittene som bodde i byen, og gitt den i medgift til sin datter, Salomos hustru; 
11O	9	17		90700	men Salomo bygget Geser op igjen, og likeså bygget han op Nedre-Bet-Horon 
11O	9	18		90710	og Ba'alat og Tadmor i ørkenen der i landet, 
11O	9	19		90720	og alle de oplagsbyer han hadde, og byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det land han rådet over. 
11O	9	20		90730	Og alt det folk som var blitt tilbake av amorittene, hetittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke var av Israels ætt - 
11O	9	21		90740	deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake i landet efter dem fordi Israels barn ikke hadde maktet å slå dem med bann, dem uttok Salomo til arbeidspliktige træler, og det har de vært til denne dag. 
11O	9	22		90750	Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til træl; de var hans krigsmenn og hans tjenere og høvdinger og drabanter og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk. 
11O	9	23		90760	Salomos arbeidsformenn var fem hundre og femti i tallet; de rådet over de folk som utførte arbeidet. 
11O	9	24		90770	Så snart Faraos datter var flyttet op fra Davids stad til det hus som han hadde bygget for henne, gikk han i gang med å bygge Millo. 
11O	9	25		90780	Tre ganger om året ofret Salomo brennoffer og takkoffer på det alter han hadde bygget for Herren, og han brente røkelse ved det alter som stod for Herrens åsyn, og hadde nu huset ferdig. 
11O	9	26		90790	Kong Salomo lot også bygge skiber i Esjon-Geber, som ligger ved Elot på bredden av det Røde Hav i Edoms land. 
11O	9	27		90800	Og Hiram sendte sine folk, sjøvant mannskap, på skibene sammen med Salomos folk. 
11O	9	28		90810	De kom til Ofir og hentet gull derfra, fire hundre og tyve talenter, og førte det hjem til kong Salomo. 
11O	10	1		90820	Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, som skyldtes Herrens navn, kom hun for å sette ham på prøve med gåter. 
11O	10	2		90830	Hun kom til Jerusalem med et stort følge, med kameler som bar krydderier og en stor mengde gull og dyre stener; og da hun var kommet til Salomo, talte hun til ham om alt som lå henne på hjerte. 
11O	10	3		90840	Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for kongen, så han ikke kunde tyde det. 
11O	10	4		90850	Da dronningen av Saba så all Salomos visdom og så det hus han hadde bygget, 
11O	10	5		90860	og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker, og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring. 
11O	10	6		90870	Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom. 
11O	10	7		90880	Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen; du overgår i visdom og lykke det rykte jeg har hørt. 
11O	10	8		90890	Lykkelige er dine menn, lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom. 
11O	10	9		90900	Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel til evig tid, satte han dig til konge for å håndheve rett og rettferdighet. 
11O	10	10		90910	Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri er det mere kommet en sådan mengde krydderier til landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo. 
11O	10	11		90920	Men også Hirams skiber som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre i stor mengde og dyre stener med derfra. 
11O	10	12		90930	Av sandeltreet lot kongen gjøre rekkverk til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; aldri er det siden kommet eller blitt sett så meget sandeltre i landet. 
11O	10	13		90940	Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten de gaver som det sømmet sig for så mektig en konge som Salomo å gi henne. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere. 
11O	10	14		90950	Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter, 
11O	10	15		90960	foruten det som kom inn fra kjøbmennene og ved kremmernes handel og fra alle kongene i Arabia og fra stattholderne i landet. 
11O	10	16		90970	Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel gull med til hvert skjold - 
11O	10	17		90980	og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre miner gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset. 
11O	10	18		90990	Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull. 
11O	10	19		91000	Tronen hadde seks trin og en rund topp baktil; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver; 
11O	10	20		91010	og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike. 
11O	10	21		91020	Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanon-skoghuset var av fint gull; der var intet av sølv, det blev ikke regnet for noget i Salomos dager. 
11O	10	22		91030	For kongen hadde Tarsis-skiber på havet sammen med Hirams skiber; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler. 
11O	10	23		91040	Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom. 
11O	10	24		91050	Fra alle jordens kanter kom folk for å se kong Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte, 
11O	10	25		91060	og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær og våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet. 
11O	10	26		91070	Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem. 
11O	10	27		91080	Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet. 
11O	10	28		91090	Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet fra tid til annen en flokk for en fastsatt pris. 
11O	10	29		91100	Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria. 
11O	11	1		91110	Men kong Salomo elsket mange fremmede kvinner foruten Faraos datter, moabittiske, ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske, 
11O	11	2		91120	kvinner av de hedningefolk om hvilke Herren hadde sagt til Israels barn: I skal ikke gi eder i lag med dem, og de ikke med eder*; ellers kommer de visselig til å vende eders hjerte til sine guder. Til dem holdt Salomo sig og elsket dem. / {* d.e. for å inngå ekteskap med dem.} 
11O	11	3		91130	Han hadde syv hundre hustruer av fyrstelig rang og tre hundre medhustruer; disse hans hustruer bøide hans sinn. 
11O	11	4		91140	Og da Salomo blev gammel, vendte hustruene hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, således som hans far Davids hjerte hadde vært. 
11O	11	5		91150	Og Salomo fulgte Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom, ammonittenes vederstyggelighet. 
11O	11	6		91160	Og Salomo gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og fulgte ikke trolig efter Herren, således som hans far David hadde gjort. 
11O	11	7		91170	På den tid bygget Salomo en offerhaug for Kamos, Moabs vederstyggelighet, på det fjell som ligger midt imot Jerusalem, og for Molok, Ammons barns vederstyggelighet. 
11O	11	8		91180	Og det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer, som brente røkelse og ofret til sine guder. 
11O	11	9		91190	Da blev Herren vred på Salomo fordi han hadde vendt sitt hjerte bort fra Herren, Israels Gud, som hadde åpenbaret sig for ham to ganger 
11O	11	10		91200	og uttrykkelig forbudt ham å følge andre guder; men han hadde ikke holdt sig efter Herrens bud. 
11O	11	11		91210	Da sa Herren til Salomo: Siden dette er kommet dig i sinne, og du ikke har holdt min pakt og mine lover, som jeg har gitt dig, så vil jeg rive riket fra dig og gi det til din tjener. 
11O	11	12		91220	Men for din far Davids skyld vil jeg ikke gjøre det i din tid - fra din sønn vil jeg rive riket. 
11O	11	13		91230	Dog vil jeg ikke rive hele riket fra ham; en stamme vil jeg gi din sønn for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, som jeg har utvalgt. 
11O	11	14		91240	Og Herren opreiste Salomo en motstander i edomitten Hadad; han var av kongeætten i Edom. 
11O	11	15		91250	For dengang David var i Edom, og hærføreren Joab drog op for å begrave de falne og slo ihjel alle menn i Edom. 
11O	11	16		91260	- i seks måneder blev Joab og hele Israel der, til han hadde utryddet alle menn i Edom - 
11O	11	17		91270	da flyktet Hadad med nogen edomittiske menn som hørte til hans fars tjenere, og tok veien til Egypten. Hadad var dengang en liten gutt. 
11O	11	18		91280	De brøt op fra Midian og kom til Paran; fra Paran tok de nogen menn med sig og kom så til Egypten til Farao, kongen i Egypten, og han gav ham et hus og tilsa ham livsophold og lot ham få jord. 
11O	11	19		91290	Og Hadad fant stor nåde for Faraos øine, så han gav ham til hustru en søster av sin egen hustru, dronning Tahpenes. 
11O	11	20		91300	Og Tahpenes' søster fødte ham sønnen Genubat; Tahpenes avvente ham i Faraos hus, og siden var Genubat i Faraos hus blandt Faraos egne barn. 
11O	11	21		91310	Da nu Hadad i Egypten fikk høre at David hadde lagt sig til hvile hos sine fedre, og at hærføreren Joab var død, sa han til Farao: La mig fare, så jeg kan dra hjem til mitt land! 
11O	11	22		91320	Farao sa til ham: Hvad fattes dig her hos mig siden du ønsker å dra hjem til ditt land? Han svarte: Ingen ting; men du må endelig la mig få fare. 
11O	11	23		91330	Gud opreiste Salomo en annen motstander, Reson, Eliadas sønn, som var flyktet fra sin herre Hadadeser, kongen i Soba. 
11O	11	24		91340	Han samlet folk om sig og blev fører for en røverflokk, dengang David slo dem* ihjel; og de** drog til Damaskus og slo sig ned der og gjorde sig til herrer i Damaskus. / {* Hadadesers folk.} / {** Reson og hans menn.} 
11O	11	25		91350	Han var en motstander av Israel så lenge Salomo levde, og både han og Hadad voldte Israel skade. Han hatet Israel og var konge over Syria. 
11O	11	26		91360	Så var det en av Salomos tjenere, Jeroboam, Nebats sønn, en efra'imitt fra Sereda: hans mor hette Serua og var enke. Han reiste sig også mot kongen. 
11O	11	27		91370	Og således gikk det til at han reiste sig mot kongen: Salomo bygget på Millo - han vilde lukke det åpne sted i sin far Davids stad. 
11O	11	28		91380	Nu var Jeroboam en dyktig kar, og da Salomo så at den unge mann var en duelig arbeider, satte han ham til å ha tilsyn med alt det arbeid Josefs hus hadde å utføre. 
11O	11	29		91390	På den tid hendte det engang da Jeroboam var gått ut fra Jerusalem, at profeten Akia fra Silo traff ham på veien; han* hadde en ny kappe på, og de to var alene på marken. / {* profeten.} 
11O	11	30		91400	Da tok Akia den nye kappe han hadde på, og rev den i tolv stykker. 
11O	11	31		91410	Og han sa til Jeroboam: Ta dig ti stykker! For så sier Herren, Israels Gud: Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir dig de ti stammer; 
11O	11	32		91420	men den ene stamme skal han få ha for min tjener Davids skyld og for Jerusalems skyld, den stad som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer. 
11O	11	33		91430	Så vil jeg gjøre fordi de har forlatt mig og tilbedt Astarte, sidoniernes guddom, og Kamos, Moabs gud, og Milkom, Ammons barns gud, og ikke vandret på mine veier og ikke gjort hvad rett er i mine øine, og ikke holdt mine lover og bud, således som hans far David gjorde. 
11O	11	34		91440	Dog vil jeg ikke ta noget av riket fra ham selv, men la ham være fyrste så lenge han lever, for min tjener Davids skyld, som jeg utvalgte, og som holdt sig efter mine bud og lover. 
11O	11	35		91450	Men jeg vil ta riket fra hans sønn og gi dig det - de ti stammer; 
11O	11	36		91460	men hans sønn vil jeg gi en stamme, forat min tjener David alltid må ha en lampe brennende* for mitt åsyn i Jerusalem, den stad jeg har utvalgt mig for å la mitt navn bo der. / {* d.e. forat Davids hus ikke skal gå til grunne.} 
11O	11	37		91470	Men dig vil jeg ta og la dig råde over alt hvad du attrår, og være konge over Israel. 
11O	11	38		91480	Og hvis du hører på alt det jeg byder dig, og vandrer på mine veier og gjør hvad rett er i mine øine, så du holder mine lover og bud, således som min tjener David gjorde, så vil jeg være med dig og bygge dig et hus som står fast, likesom jeg gjorde for David, og jeg vil gi dig Israel. 
11O	11	39		91490	Og Davids ætt vil jeg ydmyke på grunn av det som er gjort, dog ikke for alle tider. 
11O	11	40		91500	Salomo søkte nu å drepe Jeroboam; men Jeroboam tok avsted og flyktet til Egypten, til Sisak, kongen i Egypten*, og han blev i Egypten til Salomos død. / {* 1KG 14, 25 fg.} 
11O	11	41		91510	Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, om alt det han gjorde, og om hans visdom, det er opskrevet i Salomos krønike. 
11O	11	42		91520	Den tid Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel, var firti år. 
11O	11	43		91530	Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad, og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted. 
11O	12	1		91540	Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge. 
11O	12	2		91550	Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte det - han var ennu i Egypten; han var flyktet dit for kong Salomo og bodde således nu i Egypten, 
11O	12	3		91560	men de sendte bud dit og kalte ham hjem - da kom han og hele Israels menighet og talte til Rehabeam og sa: 
11O	12	4		91570	Din far gjorde vårt åk tungt; men lett nu du den hårde tjeneste og det tunge åk som din far la på oss! Så vil vi tjene dig. 
11O	12	5		91580	Han svarte dem: Gå bort og vent i tre dager og kom så hit til mig igjen! Så gikk folket bort. 
11O	12	6		91590	Og kong Rehabeam rådførte sig med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennu levde, og han sa: Hvad råder I mig til å svare dette folk? 
11O	12	7		91600	De svarte ham: Hvis du idag lyder dette folk og retter dig efter dem og gir dem gode ord til svar, så vil de være dine tjenere for alle tider. 
11O	12	8		91610	Men han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, men rådførte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som nu var i hans tjeneste. 
11O	12	9		91620	Han spurte dem: Hvad råder I til at vi skal svare dette folk som har sagt til mig: Lett det åk din far la på oss? 
11O	12	10		91630	Og de unge, som var vokset op sammen med ham, svarte ham: Så skal du si til dette folk som sa til dig: Din far gjorde vart åk tungt, men gjør du det lettere for oss - så skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender; 
11O	12	11		91640	har nu min far lagt et tungt åk på eder, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner. 
11O	12	12		91650	Så kom Jeroboam og alt folket til Rehabeam den tredje dag, således som kongen hadde sagt: Kom til mig igjen om tre dager! 
11O	12	13		91660	Da gav kongen folket et hårdt svar - han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, 
11O	12	14		91670	men svarte dem som de unge hadde rådet til: Har min far gjort eders åk tungt, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner. 
11O	12	15		91680	Kongen hørte ikke på folket; for Herren styrte det så forat hans ord skulde bli opfylt, det som Herren hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Silo. 
11O	12	16		91690	Da nu hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hvad del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nu selv til ditt hus, David! Så drog Israel hjem igjen. 
11O	12	17		91700	Bare over de Israels barn som bodde i Judas byer, blev Rehabeam konge. 
11O	12	18		91710	Da sendte kong Rehabeam Adoram avsted, han som hadde opsyn med pliktarbeidet; men hele Israel stenet ham, så han døde, og kong Rehabeam selv måtte i all hast springe op i sin vogn og flykte til Jerusalem. 
11O	12	19		91720	Således falt Israel fra Davids hus, og så har det vært til denne dag. 
11O	12	20		91730	Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til folkeforsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel; det var ikke nogen som holdt sig til Davids hus, uten Juda stamme alene. 
11O	12	21		91740	Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han hele Judas hus og Benjamins stamme, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, forat de skulde stride mot Israels hus og vinne riket tilbake for Rehabeam, Salomos sønn. 
11O	12	22		91750	Da kom Guds ord til Semaja, den Guds mann, og det lød således: 
11O	12	23		91760	Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket: 
11O	12	24		91770	Så sier Herren: I skal ikke dra op og stride mot eders brødre, Israels barn. Vend hjem igjen hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra mig. Da lød de Herrens ord; de vendte om og drog bort, som Herren hadde sagt. 
11O	12	25		91780	Jeroboam bygget Sikem i Efra'im-fjellene om til en fast by og bosatte sig der; siden drog han derfra og bygget også Pnuel om til en fast by. 
11O	12	26		91790	Og Jeroboam tenkte ved sig selv: Riket kunde snart komme tilbake til Davids hus; 
11O	12	27		91800	dersom dette folk drar op for å bære frem offer i Herrens hus i Jerusalem, så vil deres hjerte igjen vende sig til deres herre Rehabeam, Judas konge, og så vil de drepe mig og vende tilbake til Judas konge Rehabeam. 
11O	12	28		91810	Og kongen holdt råd, og så gjorde han to gullkalver; og han sa til folket: I har nu lenge nok draget op til Jerusalem; se, her er dine guder, Israel, som førte dig op fra Egyptens land. 
11O	12	29		91820	Og han stilte den ene op i Betel, og den andre satte han i Dan. 
11O	12	30		91830	Dette blev en årsak til synd; folket gikk like til Dan for å trede frem for den ene av dem. 
11O	12	31		91840	Han bygget også hus på offerhaugene og gjorde hvem han vilde av folket til prester, enda de ikke var av Levis barn. 
11O	12	32		91850	Og Jeroboam holdt en fest i den åttende måned, på den femtende dag i måneden, i likhet med festen i Juda*, og han ofret på alteret. Således gjorde han i Betel; han ofret til kalvene som han hadde gjort, og han lot dem som han hadde gjort til prester ved offerhaugene, gjøre tjeneste i Betel, / {* 3MO 23, 34.} 
11O	12	33		91860	og han ofret på det alter han hadde gjort i Betel, den femtende dag i den åttende måned, den måned som han hadde valgt efter sitt eget hode. Da holdt han en fest for Israels barn og ofret på alteret og brente røkelse. 
11O	13	1		91870	Men da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda, nettop som Jeroboam stod ved alteret for å brenne røkelse. 
11O	13	2		91880	Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter! Alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus, Josias skal han hete, og på dig skal han ofre offerhaugenes prester, som brenner røkelse på dig, og det skal brennes menneskeben på dig. 
11O	13	3		91890	På samme tid forkynte han et tegn og sa: Dette er tegnet på at Herren har talt: Alteret skal revne, og asken som er på det, skal spredes. 
11O	13	4		91900	Da kong Jeroboam hørte de ord som den Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han ut sin hånd fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunde ikke dra den til sig igjen. 
11O	13	5		91910	Og alteret revnet, og asken spredtes fra alteret; det var det tegn som den Guds mann hadde forkynt på Herrens bud. 
11O	13	6		91920	Da tok kongen til orde og sa til den Guds mann: Bønnfall Herren din Gud og bed for mig at jeg må kunne dra min hånd til mig igjen! Og den Guds mann bønnfalt Herren, og kongen kunde dra sin hånd til sig igjen - den blev som den hadde vært før. 
11O	13	7		91930	Da sa kongen til den Guds mann: Kom hjem med mig og vederkveg dig og la mig få gi dig en gave! 
11O	13	8		91940	Men den Guds mann sa til kongen: Om du gav mig halvdelen av ditt hus, vilde jeg dog ikke gå hjem til dig; på dette sted vil jeg hverken ete brød eller drikke vann. 
11O	13	9		91950	For dette bud fikk jeg av Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann*, og du skal ikke vende tilbake den vei du gikk. / {* på dette sted, 1KG 13, 16. 17.} 
11O	13	10		91960	Så tok han avsted en annen vei og vendte ikke tilbake den vei han var kommet til Betel. 
11O	13	11		91970	I Betel bodde det en gammel profet; hans sønn kom og fortalte ham alt det som den Guds mann den dag hadde gjort i Betel, og de ord han hadde talt til kongen. Da de* hadde fortalt sin far dette, / {* sønnene.} 
11O	13	12		91980	spurte han dem: Hvad vei tok han? For hans sønner hadde sett hvad vei han hadde tatt den Guds mann som var kommet fra Juda. 
11O	13	13		91990	Da sa han til sine sønner: Sal asenet for mig! Så salte de asenet for ham, og han satte sig på det 
11O	13	14		92000	og red avsted efter den Guds mann. Han fant ham sittende under en terebinte, og han sa til ham: Er du den Guds mann som er kommet fra Juda? Han svarte: Ja, det er jeg. 
11O	13	15		92010	Da sa han til ham: Kom hjem med mig og få dig litt mat! 
11O	13	16		92020	Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med dig og komme hjem til dig; jeg vil hverken ete brød eller drikke vann med dig på dette sted. 
11O	13	17		92030	For det kom et ord til mig fra Herren: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der; du skal ikke gå tilbake den vei du gikk. 
11O	13	18		92040	Da sa han til ham: Jeg er også en profet likesom du, og en engel har talt et ord til mig fra Herren og sagt: Få ham med dig tilbake til ditt hus, så han kan få sig mat og drikke! Men da han sa det, løi han for ham. 
11O	13	19		92050	Så vendte han da tilbake med ham og åt og drakk i hans hus. 
11O	13	20		92060	Men mens de satt til bords, kom Herrens ord til den profet som hadde fått ham med sig tilbake, 
11O	13	21		92070	og han ropte til den Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du var gjenstridig mot Herrens ord og ikke holdt det bud Herren din Gud gav dig, 
11O	13	22		92080	men vendte tilbake og åt og drakk på det sted hvorom han hadde sagt til dig: Du skal hverken ete brød eller drikke vann der, så skal ditt lik ikke komme i dine fedres grav. 
11O	13	23		92090	Da han nu hadde ett og drukket, salte han asenet for ham - for profeten som han hadde fått med sig tilbake. 
11O	13	24		92100	Og han tok avsted; men på veien kom en løve imot ham og drepte ham; og hans lik lå slengt bortefter veien, og asenet stod ved siden av det og løven stod også ved siden av liket. 
11O	13	25		92110	Da fór det nogen menn forbi; de så liket som lå slengt bortefter veien, og løven som stod ved siden av liket; og da de kom til den by hvor den gamle profet bodde, fortalte de det der. 
11O	13	26		92120	Da profeten som hadde fått ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han: Det er den Guds mann som var gjenstridig mot Herrens ord; derfor har Herren gitt ham i løvens vold, og den har sønderrevet ham og drept ham efter det ord som Herren hadde talt til ham. 
11O	13	27		92130	Derefter sa han til sine sønner: Sal asenet for mig: Så salte de det. 
11O	13	28		92140	Og han tok avsted og fant hans lik slengt bortefter veien og asenet og løven stående ved siden av liket; løven hadde ikke fortært liket og heller ikke sønderrevet asenet. 
11O	13	29		92150	Da tok profeten op liket av den Guds mann og la ham på asenet og førte ham tilbake; og den gamle profet gikk inn i sin by for å holde sørgehøitid over ham og begrave ham. 
11O	13	30		92160	Han la hans lik i sin egen grav, og de holdt sørgehøitid over ham og ropte: Ve, min bror! 
11O	13	31		92170	Da han nu hadde begravet ham, sa han til sine sønner: Når jeg dør, skal I begrave mig i den grav hvor den Guds mann ligger begravet; I skal legge mine ben ved siden av hans ben. 
11O	13	32		92180	For det ord skal gå i opfyllelse som han på Herrens bud ropte mot alteret i Betel og mot alle offerhaugenes helligdommer i Samarias byer. 
11O	13	33		92190	Men heller ikke efter dette vendte Jeroboam om fra sin onde vei, men blev ved å gjøre hvem han vilde av folket til prester ved offerhaugene; han fylte* alle deres hender som hadde lyst dertil, så de blev prester ved haugene. / {* 2MO 28, 41.} 
11O	13	34		92200	Og dette blev årsak til synd for Jeroboams hus og til at det blev utryddet og utslettet av jorden. 
11O	14	1		92210	På den tid blev Abia, Jeroboams sønn, syk. 
11O	14	2		92220	Da sa Jeroboam til sin hustru: Stå op og forklæ dig, så ingen kan se at du er Jeroboams hustru, og gå så til Silo! Der bor profeten Akia, han som sa om mig at jeg skulde bli konge over dette folk. 
11O	14	3		92230	Ta med dig ti brød og nogen kaker og en krukke med honning og gå inn til ham! Han vil si dig hvorledes det skal gå med gutten. 
11O	14	4		92240	Og Jeroboams hustru gjorde så; hun stod op og gikk til Silo og kom til Akias hus. Men Akia kunde ikke se; for hans øine var stive av alderdom. 
11O	14	5		92250	Men Herren hadde sagt til Akia: Nu kommer Jeroboams hustru for å høre hvad du vil si om hennes sønn, for han er syk; så og så skal du si til henne; men når hun kommer, vil hun late som hun er fremmed. 
11O	14	6		92260	Da nu Akia hørte lyden av hennes fottrin i døren, sa han: Kom inn, Jeroboams hustru! Hvorfor later du som du er fremmed? Det er pålagt mig å forkynne dig et hårdt budskap. 
11O	14	7		92270	Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ophøiet dig midt iblandt folket og satt dig til fyrste over mitt folk Israel 
11O	14	8		92280	og revet riket fra Davids hus og gitt dig det, men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte mig av alt sitt hjerte, så han ikke gjorde annet enn det som rett var i mine øine; 
11O	14	9		92290	men du har båret dig verre at enn alle de som har vært før dig, og er gått avsted og har gjort dig andre guder og støpte billeder og således vakt min harme, og du har kastet mig bak din rygg: 
11O	14	10		92300	Derfor vil jeg føre ulykke over Jeroboams hus og utrydde av Jeroboams ætt alle menn, både umyndige og myndige i Israel, og jeg vil feie efter Jeroboams hus, som en feier skarnet bort, inntil det er aldeles ute med ham. 
11O	14	11		92310	Den av Jeroboams ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære; for så har Herren talt. 
11O	14	12		92320	Stå nu du op og gå hjem! Så snart dine føtter treder inn i byen, skal barnet dø. 
11O	14	13		92330	Og hele Israel skal holde sørgehøitid over ham, og de skal begrave ham; han er den eneste av Jeroboams hus som skal komme i grav, fordi han var den eneste i Jeroboams hus hos hvem det fantes noget som Herren, Israels Gud, hadde velbehag i. 
11O	14	14		92340	Men Herren skal opreise sig en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus den samme dag. Dog, hvad sier jeg? Allerede nu er det skjedd. 
11O	14	15		92350	Og Herren skal slå Israel, så det blir som sivet som vugger hit og dit i vannet, og han skal rykke Israel op av dette gode land som han gav deres fedre, og strø dem omkring hinsides elven, fordi de har gjort sig Astarte-billeder og vakt Herrens harme. 
11O	14	16		92360	Og han skal gi Israel i fiendevold for de synders skyld som Jeroboam har gjort, og som han har fått Israel til å gjøre. 
11O	14	17		92370	Da stod Jeroboams hustru op og gikk sin vei og kom til Tirsa; i det samme hun trådte på husets dørtreskel, døde gutten. 
11O	14	18		92380	Og de begravde ham, og hele Israel holdt sørgehøitid over ham efter det ord som Herren hadde talt ved sin tjener, profeten Akia. 
11O	14	19		92390	Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om hans kriger og om hans regjering, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
11O	14	20		92400	Den tid Jeroboam var konge, var to og tyve år; så la han sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Nadab blev konge i hans sted. 
11O	14	21		92410	Rehabeam, Salomos sønn, var konge i Juda; han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der; hans mor hette Na'ama og var fra Ammon. 
11O	14	22		92420	Og Juda gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og med de synder de gjorde, egget de ham til nidkjærhet mere enn deres fedre hadde gjort. 
11O	14	23		92430	Også de bygget sig offerhauger og gjorde sig støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre; 
11O	14	24		92440	der var endog tempel-bolere* i landet; de tok efter de vederstyggelige skikker hos alle de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn. / {* d.e. sådanne som drev utukt til ære for avgudene.} 
11O	14	25		92450	Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem. 
11O	14	26		92460	Og han tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også alle de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre. 
11O	14	27		92470	Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus; 
11O	14	28		92480	og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, bar drabantene dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen. 
11O	14	29		92490	Hvad som ellers er å fortelle om Rehabeam og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike. 
11O	14	30		92500	Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden. 
11O	14	31		92510	Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon. Hans sønn Abiam blev konge i hans sted. 
11O	15	1		92520	I kong Jeroboams, Nebats sønns attende år blev Abiam konge over Juda. 
11O	15	2		92530	Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor hette Ma'aka; hun var datter til Abisalom. 
11O	15	3		92540	Han vandret i alle de synder som hans far hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært; 
11O	15	4		92550	men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe brenne for ham i Jerusalem, idet han opreiste hans sønn efter ham og lot Jerusalem bli stående, 
11O	15	5		92560	fordi David gjorde hvad rett var i Herrens øine, og i hele sitt liv ikke vek av fra noget av det han hadde befalt ham, undtagen det som hendte med hetitten Uria. 
11O	15	6		92570	Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig så lenge han levde. 
11O	15	7		92580	Hvad som ellers er å fortelle om Abiam og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike. Mellem Abiam og Jeroboam var det også krig. 
11O	15	8		92590	Og Abiam la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davids stad; og hans sønn Asa blev konge i hans sted. 
11O	15	9		92600	I Jeroboams, Israels konges tyvende år blev Asa konge over Juda. 
11O	15	10		92610	Han regjerte en og firti år i Jerusalem. Hans mor* hette Ma'aka; hun var datter til Abisalom. / {* farmor, 1KG 15, 2.} 
11O	15	11		92620	Asa gjorde hvad rett var i Herrens øine, likesom hans far David hadde gjort. 
11O	15	12		92630	Han drev tempel-bolerne ut av landet og fikk bort alle de motbydelige avguder som hans fedre hadde gjort. 
11O	15	13		92640	Han avsatte endog sin mor Ma'aka fra hennes verdighet, fordi hun hadde gjort et gruelig avgudsbillede for Astarte; Asa hugg hennes gruelige avgudsbillede ned og brente det i Kidrons dal. 
11O	15	14		92650	Men offerhaugene blev ikke nedlagt; dog var Asas hjerte helt med Herren så lenge han levde. 
11O	15	15		92660	Han lot de ting hans far hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, føre inn i Herrens hus, både sølv og gull og andre ting. 
11O	15	16		92670	Mellem Asa og Baesa, Israels konge, var det krig så lenge de levde. 
11O	15	17		92680	Baesa, Israels konge, drog op mot Juda og bygget festningsverker i Rama for å hindre enhver fra å dra fra eller til Asa, Judas konge. 
11O	15	18		92690	Da tok Asa alt det sølv og gull som var tilbake i skattkammerne i Herrens hus, og likeså skattene i kongens hus og overgav dem til sine tjenere; så sendte kong Asa dem til Benhadad, kongen i Syria, som bodde i Damaskus og var sønn til Tabrimmon, Hesjons sønn, med de ord: 
11O	15	19		92700	Mellem mig og dig er det jo et forbund, som det var mellem min far og din far. Her sender jeg dig en gave av sølv og gull; bryt nu ditt forbund med Baesa, Israels konge, så han må dra bort fra mig! 
11O	15	20		92710	Benhadad lød kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer og inntok Ijon og Dan og Abel-Bet-Ma'aka og hele Kinneret med hele Naftalis land. 
11O	15	21		92720	Da Baesa hørte det, holdt han op med å bygge festningsverker i Rama og gav sig til i Tirsa. 
11O	15	22		92730	Men kong Asa opbød hele Juda - ingen var fritatt - og de førte bort stenene og tømmeret som Baesa hadde brukt til festningsarbeidet i Rama; med det bygget kong Asa festningsverker i Geba i Benjamin og i Mispa. 
11O	15	23		92740	Hvad som ellers er å fortelle om Asa, om alle hans store gjerninger og alt det han gjorde, og om de byer han bygget, det er opskrevet i Judas kongers krønike. Men i sin alderdom fikk han en sykdom i føttene. 
11O	15	24		92750	Og Asa la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i sin far Davids stad, og hans sønn Josafat blev konge i hans sted. 
11O	15	25		92760	Nadab, Jeroboams sønn, blev konge over Israel i Asas, Judas konges annet år, og han regjerte over Israel i to år. 
11O	15	26		92770	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og vandret på sin fars vei og i hans synd, den som han hadde fått Israel til å gjøre. 
11O	15	27		92780	Men Baesa, Akias sønn, av Issakars hus, fikk i stand en sammensvergelse mot ham; og Baesa slo ham ihjel ved Gibbeton, som tilhørte filistrene, mens Nadab og hele Israel holdt Gibbeton kringsatt. 
11O	15	28		92790	Baesa drepte ham i Asas, Judas konges tredje år og blev så konge i hans sted. 
11O	15	29		92800	Og da han var blitt konge, slo han hele Jeroboams hus ihjel; han lot ikke en levende sjel bli tilbake av Jeroboams hus, men utryddet det efter det ord som Herren hadde talt ved sin tjener Akia fra Silo; 
11O	15	30		92810	dette skjedde for de synders skyld som Jeroboam hadde gjort, og som han hadde fått Israel til å gjøre, og fordi han hadde vakt Herrens, Israels Guds harme. 
11O	15	31		92820	Hvad som ellers er å fortelle om Nadab og om alt det han gjorde, er opskrevet i Israels kongers krønike. 
11O	15	32		92830	Mellem Asa og Israels konge Baesa var det krig så lenge de levde. 
11O	15	33		92840	I Asas, Judas konges tredje år blev Baesa, Akias sønn, konge over hele Israel i Tirsa, og han var konge i fire og tyve år. 
11O	15	34		92850	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og vandret på Jeroboams vei og i hans synd, den som han hadde fått Israel til å gjøre. 
11O	16	1		92860	Og Herrens ord kom til Jehu, Hananis sønn, om Baesa, og det lød således: 
11O	16	2		92870	Fordi jeg har ophøiet dig av støvet og satt dig til fyrste over mitt folk Israel, men du har vandret på Jeroboams vei og fått mitt folk Israel til å synde, så de vekker min harme ved sine synder, 
11O	16	3		92880	så vil jeg nu feie efter Baesa og hans hus og gjøre med ditt hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus. 
11O	16	4		92890	Den av Baesas ætt som dør i byen, skal hundene fortære, og den av hans ætt som dør på marken, skal himmelens fugler fortære. 
11O	16	5		92900	Hvad som ellers er å fortelle om Baesa, om det han gjorde, og om hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
11O	16	6		92910	Og Baesa la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Tirsa, og hans sønn Ela blev konge i hans sted. 
11O	16	7		92920	Men Herrens ord var ved profeten Jehu, Hananis sønn, kommet til Baesa og hans hus, ikke alene for alt det onde han hadde gjort for Herrens øine, idet han vakte hans harme ved sine henders verk, så han var lik Jeroboams ætt, men også fordi han hadde slått denne ætt ihjel. 
11O	16	8		92930	I Judas konge Asas seks og tyvende år blev Ela, Baesas sønn, konge over Israel i Tirsa, og han var konge i to år. 
11O	16	9		92940	Hans tjener Simri, som var høvedsmann for den ene halvdel av stridsvognene, fikk i stand en sammensvergelse mot ham. Og da han engang var i Tirsa og drakk sig drukken hos Arsa, slottshøvdingen i Tirsa, 
11O	16	10		92950	kom Simri og slo ham ihjel - det var i Judas konge Asas syv og tyvende år - og så blev han selv konge i hans sted. 
11O	16	11		92960	Og da han var blitt konge og satt på sin trone, slo han hele Baesas hus ihjel; han lot ikke en eneste mann av hans ætt bli i live, hverken hans nærmeste frender eller hans venner. 
11O	16	12		92970	Således utryddet Simri hele Baesas hus efter det ord som Herren hadde talt til Baesa ved profeten Jehu, 
11O	16	13		92980	for alle de synders skyld som Baesa og hans sønn Ela hadde gjort, og som de hadde fått Israel til å gjøre, så de vakte Herrens, Israels Guds harme ved sine tomme guder. 
11O	16	14		92990	Hvad som ellers er å fortelle om Ela og om alt det han gjorde, er opskrevet i Israels kongers krønike. 
11O	16	15		93000	I Judas konge Asas syv og tyvende år blev Simri konge og regjerte i syv dager i Tirsa, mens folket lå i leir omkring Gibbeton, som tilhørte filistrene. 
11O	16	16		93010	Da folket som lå i leir, fikk høre at Simri hadde fått i stand en sammensvergelse og slått kongen ihjel, gjorde hele Israel samme dag i leiren hærføreren Omri til konge over Israel. 
11O	16	17		93020	Så drog Omri med hele Israel op fra Gibbeton, og de kringsatte Tirsa. 
11O	16	18		93030	Men da Simri så at byen var inntatt, gikk han inn i borgen i kongens hus og brente kongens hus av over sitt hode og døde, 
11O	16	19		93040	for de synders skyld som han hadde gjort, idet han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og vandret på Jeroboams vei og i den synd som Jeroboam hadde gjort, så han fikk Israel til å synde. 
11O	16	20		93050	Hvad som ellers er å fortelle om Simri og om den sammensvergelse han fikk i stand, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
11O	16	21		93060	Da delte folket - Israel - sig i to deler; den ene halvdel av folket holdt med Tibni, Ginats sønn, og gjorde ham til konge, men den andre halvdel holdt med Omri. 
11O	16	22		93070	Men de som holdt med Omri, fikk overhånd over dem som holdt med Tibni, Ginats sønn; og Tibni døde, og Omri blev konge. 
11O	16	23		93080	I Asas, Judas konges en og trettiende år blev Omri konge over Israel, og han var konge i tolv år. I Tirsa regjerte han i seks år. 
11O	16	24		93090	Han kjøpte Samaria-fjellet av Semer for to talenter sølv; og han bygget en by på fjellet og kalte den Samaria efter Semer, som hadde eid fjellet. 
11O	16	25		93100	Men Omri gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han bar sig endog verre at enn nogen av dem som hadde vært før ham. 
11O	16	26		93110	Han vandret på alle Jeroboams, Nebats sønns veier og i hans synder, dem som han hadde fått Israel til å gjøre, så de vakte Herrens, Israels Guds harme ved sine tomme guder. 
11O	16	27		93120	Hvad som ellers er å fortelle om Omri, om det han gjorde, og om de store gjerninger han utførte, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
11O	16	28		93130	Og Omri la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Samaria, og hans sønn Akab blev konge i hans sted. 
11O	16	29		93140	Akab, Omris sønn, blev konge over Israel i Asas, Judas konges åtte og trettiende år; og Akab, Omris sønn, regjerte over Israel i Samaria i to og tyve år. 
11O	16	30		93150	Akab, Omris sønn, gjorde hvad ondt var i Herrens øine, mere enn nogen av dem som hadde vært før ham. 
11O	16	31		93160	Og som om det var for lite at han vandret i Jeroboams, Nebats sønns synder, tok han Jesabel, datter av sidoniernes konge Etba'al, til hustru og gav sig til å dyrke Ba'al og tilbede ham. 
11O	16	32		93170	Han opreiste et alter for Ba'al i det Ba'als-tempel han hadde bygget i Samaria. 
11O	16	33		93180	Akab gjorde også et Astarte-billede, og han gjorde ennu mere til å vekke Herrens, Israels Guds harme; han bar sig verre at enn nogen av de konger i Israel som hadde vært før ham. 
11O	16	34		93190	I hans dager bygget Hiel fra Betel Jeriko op igjen; da han la dets grunnvoll, kostet det ham hans førstefødte sønn Abiram, og da han satte op dets porter, kostet det ham hans yngste sønn Segub - efter det ord som Herren hadde talt ved Josva, Nuns sønn. 
11O	17	1		93200	Da sa tisbitten Elias, en av dem som var flyttet inn i Gilead, til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Det skal i disse år ikke komme dugg eller regn uten efter mitt ord. 
11O	17	2		93210	Og Herrens ord kom til ham, og det lød således: 
11O	17	3		93220	Gå herfra og ta veien mot øst og skjul dig ved bekken Krit østenfor Jordan! 
11O	17	4		93230	Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å forsørge dig der. 
11O	17	5		93240	Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt; han gikk til bekken Krit østenfor Jordan og opholdt sig der, 
11O	17	6		93250	og ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om aftenen, og han drakk av bekken. 
11O	17	7		93260	Men da det var gått en tid, blev bekken uttørret; for det kom ikke regn i landet. 
11O	17	8		93270	Da kom Herrens ord til ham, og det lød således: 
11O	17	9		93280	Stå op og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der! Jeg har befalt en enke der å forsørge dig. 
11O	17	10		93290	Han stod op og gikk til Sarepta, og da han kom til byporten, fikk han se en enke som gikk og sanket ved; han ropte på henne og sa: Hent mig litt vann i en skål, så jeg kan få drikke! 
11O	17	11		93300	Da hun nu gikk for å hente det, ropte han efter henne og sa: Ta med et stykke brød til mig! 
11O	17	12		93310	Da sa hun: Så sant Herren din Gud lever: Jeg eier ikke en brødskive, men har bare en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset, og nu går jeg her og sanker et par stykker ved for å gå hjem og lage det til for mig og min sønn, så vi kan ete det og så dø. 
11O	17	13		93320	Men Elias sa til henne: Frykt ikke! Gå hjem og lag det til, som du har sagt! Lag bare først et lite brød til mig av det og kom ut til mig med det! Siden kan du så lage til noget for dig og din sønn. 
11O	17	14		93330	For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom og oljekruset ikke fattes olje like til den dag Herren sender regn over jorden. 
11O	17	15		93340	Og hun gikk og gjorde som Elias hadde sagt, og de hadde mat, både han og hun og hennes hus, i lang tid; 
11O	17	16		93350	melkrukken blev ikke tom, og oljekrukken fattedes ikke olje, efter det ord som Herren hadde talt gjennem Elias. 
11O	17	17		93360	Men nogen tid efter hendte det at sønn til konen som eide huset, blev syk; og hans sykdom blev så svær at det til slutt ikke mere var livsånde i ham. 
11O	17	18		93370	Da sa hun til Elias: Hvad har jeg med dig å gjøre, du Guds mann? Du er kommet til mig for å minne mig om min synd og la min sønn dø. 
11O	17	19		93380	Han svarte henne: Gi mig din sønn hit! Så tok han ham fra hennes fang og bar ham op på loftet, hvor han bodde, og la ham på sin seng. 
11O	17	20		93390	Og han ropte til Herren og sa: Herre min Gud! Har du da også ført ulykke over denne enke hos hvem jeg bor som gjest, ved å la hennes sønn dø? 
11O	17	21		93400	Så strakte han sig tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La dette barns sjel vende tilbake til det! 
11O	17	22		93410	Og Herren hørte Elias' bønn, og barnets sjel vendte tilbake, så det blev levende igjen. 
11O	17	23		93420	Og Elias tok barnet og bar det fra loftet ned i huset og gav det til dets mor; og han sa: Se, din sønn lever. 
11O	17	24		93430	Da sa kvinnen til Elias: Nu vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet. 
11O	18	1		93440	Lang tid derefter - i det tredje år - kom Herrens ord til Elias, og det lød således: Gå og tred frem for Akab, så vil jeg sende regn over jorden. 
11O	18	2		93450	Og Elias gikk avsted for å trede frem for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria. 
11O	18	3		93460	Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Men Obadja fryktet Herren høilig; 
11O	18	4		93470	dengang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann. 
11O	18	5		93480	Akab sa da til Obadja: Dra gjennem landet til alle kilder og bekker! Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og mulesler og slipper å slakte noget av buskapen. 
11O	18	6		93490	Så delte de landet som de skulde dra igjennem, mellem sig; Akab drog en vei for sig, og Obadja drog en annen vei for sig. 
11O	18	7		93500	Mens nu Obadja var på veien, fikk han se Elias som kom imot ham; han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elias? 
11O	18	8		93510	Han svarte: Ja, det er jeg; gå og si til din herre: Elias er her! 
11O	18	9		93520	Men han sa: Hvad synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper mig? 
11O	18	10		93530	Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller det rike som min herre ikke har sendt bud til for å opsøke dig; og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike og det folk sverge på at de ikke hadde funnet dig. 
11O	18	11		93540	Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! 
11O	18	12		93550	Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av. 
11O	18	13		93560	Er det ikke blitt min herre fortalt hvad jeg gjorde dengang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann. 
11O	18	14		93570	Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! Og så dreper han mig. 
11O	18	15		93580	Da sa Elias: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Idag skal jeg trede frem for ham. 
11O	18	16		93590	Så gikk Obadja Akab i møte og sa det til ham; og Akab gikk Elias i møte. 
11O	18	17		93600	Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel? 
11O	18	18		93610	Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'alene. 
11O	18	19		93620	Men send nu bud og la hele Israel komme sammen til mig på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Ba'als profeter og de fire hundre Astartes profeter som eter ved Jesabels bord! 
11O	18	20		93630	Så sendte Akab bud omkring blandt alle Israels barn og bød profetene komme sammen til Karmel-fjellet. 
11O	18	21		93640	Da trådte Elias frem for alt folket og sa: Hvor lenge vil I halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham, og dersom Ba'al er det, så følg ham! Men folket svarte ham ikke et ord. 
11O	18	22		93650	Og Elias sa til folket: Jeg er den eneste av Herrens profeter som er blitt tilbake, mens Ba'als profeter er fire hundre og femti mann. 
11O	18	23		93660	La oss nu få to okser, og la så dem velge sig den ene okse og hugge den i stykker og legge den på veden, men de skal ikke tende ild på; og jeg vil stelle til den andre okse og legge den på veden, men jeg vil ikke tende ild på. 
11O	18	24		93670	Påkall så I eders guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn, og det skal være så, at den gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er rett! 
11O	18	25		93680	Da sa Elias til Ba'als profeter: Velg nu I eder den ene okse og stell den til først, siden I er flest, og påkall så eders guds navn! Men I skal ikke tende ild på. 
11O	18	26		93690	Sa tok de den okse han hadde gitt dem, og stelte den til og påkalte Ba'als navn fra morgen til middag og ropte: Ba'al, svar oss! Men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte; og de hinket omkring det alter de hadde gjort. 
11O	18	27		93700	Men da det var blitt middag, spottet Elias dem og sa: Rop høiere! Han er jo Gud; han er vel falt i tanker, eller han er gått avsides eller er ute på reise; kanskje han sover - så vil han vel våkne. 
11O	18	28		93710	Da ropte de ennu høiere og flengte sig, som det var deres vis, med sverd og spyd, til blodet rant nedover dem. 
11O	18	29		93720	Da det led over middag, raste de til bortimot den tid matofferet blir frembåret; men det hørtes ingen røst, og det var ikke nogen som svarte, og ikke nogen som aktet på dem. 
11O	18	30		93730	Da sa Elias til alt folket: Tred hit til mig! Og alt folket trådte frem til ham, og han satte i stand Herrens alter, som var nedrevet. 
11O	18	31		93740	Og Elias tok tolv stener efter tallet på Jakobs barns stammer, han til hvem Herrens ord var kommet og hadde lydt således: Israel skal være ditt navn. 
11O	18	32		93750	Og han bygget av stenene et alter i Herrens navn og gjorde en grøft rundt om alteret så stor som til omkring to måls utsæd. 
11O	18	33		93760	Så la han veden til rette og hugg oksen i stykker og la den ovenpå veden. 
11O	18	34		93770	Og han sa: Fyll fire krukker med vann og øs det ut over brennofferet og over veden! Så sa han: Gjør det en gang til! Og de gjorde det annen gang! Så sa han: Gjør det tredje gang! Og de gjorde det tredje gang. 
11O	18	35		93780	Og vannet fløt rundt om alteret, og han fylte også grøften med vann. 
11O	18	36		93790	Men ved den tid matofferet blir båret frem, trådte profeten Elias frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det idag bli vitterlig at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette! 
11O	18	37		93800	Svar mig, Herre, svar mig, så dette folk må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nu vender deres hjerte tilbake til dig! 
11O	18	38		93810	Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og stenene og jorden og slikket op vannet som var i grøften. 
11O	18	39		93820	Og alt folket så det, og de falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud! 
11O	18	40		93830	Da sa Elias til dem: Grip Ba'als profeter, la ingen av dem slippe herifra! Og de grep dem, og Elias førte dem ned til bekken Kison og lot dem drepe der. 
11O	18	41		93840	Så sa Elias til Akab: Gå nu op og et og drikk! For jeg hører regnet suse. 
11O	18	42		93850	Da gikk Akab op for å ete og drikke. Men Elias gikk op på Karmels topp og bøide sig mot jorden med ansiktet mellem sine knær. 
11O	18	43		93860	Så sa han til sin dreng: Stig op og se ut mot havet! Og han steg op og så ut, men sa: Det er ikke noget å se. Syv ganger sa han: Gå dit igjen! 
11O	18	44		93870	Den syvende gang sa han: Se, en liten sky, så stor som en manns hånd, stiger op fra havet. Da sa han: Gå op og si til Akab: Spenn for og far ned, så ikke regnet skal opholde dig! 
11O	18	45		93880	Og i en håndvending sortnet himmelen til med skyer og storm, og det kom et sterkt regn; og Akab kjørte avsted og for til Jisre'el. 
11O	18	46		93890	Men Herrens hånd kom over Elias; han omgjordet sine lender og sprang foran Akab like til Jisre'el. 
11O	19	1		93900	Akab fortalte Jesabel om alt det Elias hadde gjort, og om alle dem han hadde drept med sverdet - alle profetene. 
11O	19	2		93910	Da sendte Jesabel bud til Elias og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om jeg ikke imorgen på denne tid gjør med ditt liv som det er gjort med deres liv. 
11O	19	3		93920	Da han hørte det, gjorde han sig rede og drog bort for å berge livet, og han kom til Be'erseba, som hører til Juda; der lot han sin dreng bli tilbake, 
11O	19	4		93930	og selv gikk han en dagsreise ut i ørkenen; der satte han sig under en gyvelbusk, og han ønsket sig døden og sa: Det er nok; ta nu mitt liv, Herre! For jeg er ikke bedre enn mine fedre. 
11O	19	5		93940	Så la han sig ned og sov inn under en gyvelbusk; da rørte en engel ved ham og sa til ham: Stå op og et! 
11O	19	6		93950	Og da han så til, fikk han se at det ved hans hodegjerde lå en kake, stekt på hete stener, og at det stod en krukke med vann; og han åt og drakk og la sig ned igjen. 
11O	19	7		93960	Men Herrens engel kom igjen annen gang og rørte ved ham og sa: Stå op og et! Ellers blir veien dig for lang. 
11O	19	8		93970	Da stod han op og åt og drakk; og styrket ved denne mat gikk han firti dager og firti netter, til han kom til Guds berg, Horeb. 
11O	19	9		93980	Der gikk han inn i hulen* og blev der om natten. Da kom Herrens ord til ham; han sa til ham: Hvad vil du her, Elias? / {* 2MO 33, 22.} 
11O	19	10		93990	Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene tilbake, og de står mig efter livet. 
11O	19	11		94000	Han sa: Gå ut og stå på fjellet for Herrens åsyn! Da gikk Herren forbi der, og det kom en stor og sterk storm som sønderrev fjell og knuste klipper foran Herren, men Herren var ikke i stormen; og efter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet; 
11O	19	12		94010	og efter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden; og efter ilden kom lyden av en stille susen. 
11O	19	13		94020	Og da Elias hørte den, dekket han sitt ansikt til med sin kappe og gikk ut og stod ved inngangen til hulen. Da kom det en røst til ham og sa: Hvad vil du her, Elias? 
11O	19	14		94030	Han svarte: Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud; for Israels barn har forlatt din pakt; dine alter har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverdet; jeg er alene lilbake og de står mig efter livet. 
11O	19	15		94040	Da sa Herren til ham: Gå tilbake igjen og ta veien til ørkenen ved Damaskus og gå inn i byen og salv Hasael til konge over Syria! 
11O	19	16		94050	Og Jehu, Nimsis sønn, skal du salve til konge over Israel, og Elisa, Safats sønn, fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted. 
11O	19	17		94060	Og det skal gå så, at den som slipper unda Hasaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unda Jehus sverd, skal Elisa drepe. 
11O	19	18		94070	Men jeg vil la syv tusen bli tilbake i Israel, alle som ikke har bøid kne for Ba'al, og alle som ikke har kysset ham med sin munn. 
11O	19	19		94080	Da han nu gikk derfra, møtte han Elisa, Safats sønn, som holdt på å pløie; tolv par okser gikk foran ham, og selv var han ved det tolvte par; og Elias gikk bort til ham og kastet sin kappe over ham. 
11O	19	20		94090	Da forlot han oksene og sprang efter Elias og sa: La mig først få kysse min far og min mor, så vil jeg følge dig! Han svarte: Vel, gå hjem! For hvad har jeg vel gjort med dig? 
11O	19	21		94100	Så forlot han ham og gikk hjem; han tok de to okser* og slaktet dem, og med oksenes åk kokte han kjøttet og gav det til folket der, og de åt. Så gjorde han sig rede og fulgte Elias og tjente ham. / {* dem han hadde pløid med.} 
11O	20	1		94110	Kongen i Syria Benhadad samlet hele sin hær, og to og tretti konger fulgte ham med hester og vogner; og han drog op og kringsatte Samaria og stred mot det. 
11O	20	2		94120	Og han sendte bud inn i byen til Akab, Israels konge, 
11O	20	3		94130	og lot si til ham: Så sier Benhadad: Ditt sølv og ditt gull hører mig til, og de vakreste av dine hustruer og barn hører og mig til. 
11O	20	4		94140	Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre konge! Jeg og alt hvad mitt er, hører dig til. 
11O	20	5		94150	Men sendebudene kom igjen og sa: Så sier Benhadad: Jeg sendte bud til dig og lot si: Ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn skal du gi mig. 
11O	20	6		94160	Men imorgen ved denne tid sender jeg mine tjenere til dig, og de skal ransake ditt hus og dine tjeneres huser, og alt som er dine øines lyst, skal de ta og føre bort med sig. 
11O	20	7		94170	Da kalte Israels konge alle landets eldste til sig og sa: Nu ser I vel grant at han bare vil oss ondt! Han sendte bud til mig og krevde mine hustruer og mine barn, mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke. 
11O	20	8		94180	Da sa alle de eldste og alt folket til ham: Du må ikke høre på ham og ikke gi efter. 
11O	20	9		94190	Så sa han til Benhadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte bud til din tjener om, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre. Med dette svar vendte sendebudene tilbake til ham. 
11O	20	10		94200	Da sendte Benhadad atter bud til ham og lot si: Gudene la det gå mig ille både nu og siden om Samarias støv skal kunne fylle nevene på alt det folk som er i mitt følge. 
11O	20	11		94210	Da svarte Israels konge og sa: Si til ham: Ikke skulde den som binder sverdet om sig, rose sig lik den som løser det av sig! 
11O	20	12		94220	Da Benhadad hørte dette svar, mens han selv og kongene satt og drakk i løvhyttene, sa han til sine menn: Still eder op! Og de stilte sig op imot byen. 
11O	20	13		94230	Da trådte en profet frem til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Ser du hele denne store mengde? Jeg gir den idag i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren. 
11O	20	14		94240	Akab spurte: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved landshøvdingenes menn. Så spurte han: Hvem skal begynne striden? Han svarte: Du selv. 
11O	20	15		94250	Så mønstret han landshøvdingenes menn, og de var to hundre og to og tretti; og efter dem mønstret han alt folket - alle Israels barn - syv tusen mann. 
11O	20	16		94260	De drog ut om middagen, mens Benhadad satt og drakk sig drukken i løvhyttene med de to og tretti konger som var kommet ham til hjelp. 
11O	20	17		94270	Landshøvdingenes menn drog først ut; Benhadad sendte folk ut for å speide, og de meldte ham at det hadde draget krigsfolk ut fra Samaria. 
11O	20	18		94280	Da sa han: Enten de har draget ut i fredelig øiemed, eller de har draget ut til strid, så grip dem levende! 
11O	20	19		94290	Så drog de da ut fra byen, landshøvdingenes menn og hæren som fulgte dem, 
11O	20	20		94300	og de hugg ned hver sin mann; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen i Syria, slapp unda på en hest sammen med nogen ryttere. 
11O	20	21		94310	Så drog Israels konge ut og slo hestene og stridsvognene og voldte et stort mannefall blandt syrerne. 
11O	20	22		94320	Da trådte profeten frem til Israels konge og sa til ham: Gå nu i gang med å ruste dig og tenk vel over hvad du skal gjøre! For til næste år vil kongen i Syria igjen dra op imot dig. 
11O	20	23		94330	Men syrerkongens tjenere sa til ham: Deres guder er fjellguder, derfor vant de over oss; men strider vi med dem på sletten, da vinner vi sikkert over dem. 
11O	20	24		94340	Gjør nu således: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted! 
11O	20	25		94350	Og få dig så selv en hær som er like så stor som den du mistet, og like så mange hester og vogner, og la oss så stride med dem på sletten! Da vinner vi sikkert over dem. Og han lyttet til deres råd og gjorde så. 
11O	20	26		94360	Året efter mønstret Benhadad syrerne og drog frem til Afek for å stride mot Israel. 
11O	20	27		94370	Og Israels barn blev mønstret og forsynt med levnetsmidler og drog ut imot dem; og Israels barn leiret sig midt imot dem som to små gjeteflokker, men syrerne opfylte landet. 
11O	20	28		94380	Da trådte den Guds mann frem og sa til Israels konge: Så sier Herren, sa han: Fordi syrerne har sagt: Herren er en fjellgud og ikke en dalgud, så vil jeg gi hele denne store mengde i din hånd, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
11O	20	29		94390	Så lå de nu i leir midt imot hverandre i syv dager. På den syvende dag kom det til strid, og Israels barn hugg på én dag ned hundre tusen mann fotfolk av syrerne. 
11O	20	30		94400	Og de som blev tilbake, flyktet til Afek og inn i byen; men muren falt ned over de syv og tyve tusen mann som var blitt tilbake. Benhadad flyktet også og kom inn i byen og sprang fra kammer til kammer. 
11O	20	31		94410	Da sa hans tjenere til ham: Vi har hørt at kongene av Israels hus er milde konger; la oss legge sekk om våre lender og rep om våre hoder og gå ut til Israels konge! Kanskje han lar dig få leve! 
11O	20	32		94420	Så bandt de sekk om sine lender og rep om sine hoder, og da de kom til Israels konge, sa de: Din tjener Benhadad sier: La mig få leve! Han svarte: Er han ennu i live? Han er min bror. 
11O	20	33		94430	Mennene tok dette for et godt varsel, og de søkte straks å få et ord fra ham som kunde vise om han mente det så, og de sa: Ja, Benhadad er din bror. Da sa han: Gå og hent ham! Så kom Benhadad ut til ham, og han lot ham stige op i sin vogn. 
11O	20	34		94440	Og Benhadad sa til ham: De byer som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan gjøre dig gater i Damaskus, likesom min far gjorde i Samaria. Og jeg [sa Akab] vil på det vilkår gi dig fri. Så inngikk han et forbund med ham og gav ham fri. 
11O	20	35		94450	Men en av profetenes disipler sa på Herrens bud til en annen: Slå mig! Men mannen vilde ikke slå ham. 
11O	20	36		94460	Da sa han til ham: Fordi du ikke lød Herrens røst, så skal en løve drepe dig, når du går bort fra mig. Og da han gikk fra ham, kom en løve imot ham og drepte ham. 
11O	20	37		94470	Så møtte han en annen mann og sa: Slå mig! Og mannen slo ham så han blev såret. 
11O	20	38		94480	Derefter gikk profeten og stilte sig på veien for å møte kongen; men han gjorde sig ukjennelig ved å legge et bind over sine øine. 
11O	20	39		94490	Da nu kongen kom forbi, ropte han til kongen: Din tjener hadde draget ut og var med i striden; men i det samme kom det en mann frem som førte en annen mann til mig og sa: Ta vare på denne mann! Blir han borte, skal ditt liv trede i stedet for hans liv, eller også skal du betale mig en talent sølv. 
11O	20	40		94500	Men din tjener hadde noget å gjøre her og der, og så blev mannen borte. Da sa Israels konge til ham: Du har din dom; du har selv felt den. 
11O	20	41		94510	Da skyndte han sig og tok bindet fra øinene, og Israels konge kjente ham og så at han var en av profetene. 
11O	20	42		94520	Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot den mann som jeg hadde lyst i bann, slippe dig av hendene, så skal ditt liv trede i stedet for hans liv og ditt folk i stedet for hans folk. 
11O	20	43		94530	Så drog Israels konge hjem mismodig og harm og kom til Samaria. 
11O	21	1		94540	Nogen tid efter hendte det som nu skal fortelles: Jisre'elitten Nabot hadde en vingård i Jisre'el ved siden av et slott som tilhørte Akab, kongen i Samaria. 
11O	21	2		94550	Akab talte med Nabot og sa: Gi mig din vingård, så jeg kan ha den til kjøkkenhave! For den ligger tett ved mitt hus. Jeg vil gi dig en bedre vingård i stedet for den; eller om du så synes, vil jeg gi dig så meget i penger som den er verd. 
11O	21	3		94560	Men Nabot svarte: Herren la det være langt fra mig å gi dig min fedrene arv. 
11O	21	4		94570	Så gikk Akab hjem mismodig og harm for det svar jisre'elitten Nabot hadde gitt ham da han sa: Jeg vil ikke gi dig min fedrene arv. Og han la sig på sin seng og vendte ansiktet bort og vilde ikke ete. 
11O	21	5		94580	Da kom hans hustru Jesabel inn til ham, og hun spurte ham: Hvorfor er du så mismodig og vil ikke ete? 
11O	21	6		94590	Han svarte: Jeg talte med jisre'elitten Nabot og sa til ham: Gi mig din vingård for penger, eller om du ønsker, vil jeg gi dig en annen vingård i stedet. Men han sa: Jeg vil ikke gi dig min vingård. 
11O	21	7		94600	Da sa hans hustru Jesabel til ham: Du får nu vise at du er konge over Israel; stå op, et og vær vel til mote! Jeg skal sørge for at du får jisre'elitten Nabots vingård. 
11O	21	8		94610	Så skrev hun et brev i Akabs navn og satte segl på det med hans signetring; og hun sendte brevet til de eldste og fornemste i hans by, de som bodde sammen med Nabot. 
11O	21	9		94620	Og i brevet skrev hun således: Utrop en faste og la Nabot sitte øverst blandt folket, 
11O	21	10		94630	og la to onde menn sitte midt imot ham, sa de kan vidne mot ham og si: Du har bannet Gud og kongen. Før ham så ut og sten ham ihjel! 
11O	21	11		94640	Og mennene i byen, de eldste og fornemste som bodde i hans by, gjorde som Jesabel hadde sendt dem bud om, således som det var skrevet i det brev hun hadde sendt dem. 
11O	21	12		94650	De utropte en faste og lot Nabot sitte øverst blandt folket, 
11O	21	13		94660	og de to onde menn kom og satte sig midt imot ham; og de onde menn vidnet mot Nabot i folkets påhør og sa: Nabot har bannet Gud og kongen. Og de førte ham utenfor byen og stenet ham ihjel. 
11O	21	14		94670	Så sendte de bud til Jesabel og lot si: Nabot er blitt stenet og er død. 
11O	21	15		94680	Med det samme Jesabel hørte at Nabot var blitt stenet og var død, sa hun til Akab: Stå op og ta jisre'elitten Nabots vingård i eie, den som han ikke vilde la dig få for penger! For Nabot lever ikke lenger; han er død. 
11O	21	16		94690	Da Akab hørte at Nabot var død, stod han op for å gå ned til Jisre'elitten Nabots vingård og ta den eie. 
11O	21	17		94700	Men Herrens ord kom til tisbitten Elias, og det lød således: 
11O	21	18		94710	Gjør dig rede og gå ned og møt Akab, Israels konge, som bor i Samaria! Nu er han i Nabots vingård; han er gått der ned for å ta den i eie. 
11O	21	19		94720	Og du skal tale således til ham: Så sier Herren: Har du nu både myrdet og arvet? Og du skal si til ham: Så sier Herren: På det sted hvor hundene slikket Nabots blod, skal hundene også slikke ditt blod. 
11O	21	20		94730	Men Akab sa til Elias: Har du funnet mig, du min fiende? Han svarte: Ja, jeg har funnet dig, fordi du har solgt dig til å gjøre hvad ondt er i Herrens øine. 
11O	21	21		94740	Derfor vil jeg føre ulykke over dig og feie efter dig og utrydde alle menn i Akabs hus, både myndige og umyndige i Israel, 
11O	21	22		94750	og jeg vil gjøre med ditt hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus og med Baesas, Akias sønns hus, fordi du har vakt min harme, og fordi du har fått Israel til å synde. 
11O	21	23		94760	Også om Jesabel har Herren talt og har sagt: Hundene skal fortære Jesabel ved Jisre'els voll. 
11O	21	24		94770	Den av Akabs hus som dør i byen, skal hundene fortære, og den som dør på marken, skal himmelens fugler fortære. 
11O	21	25		94780	Det har aldri vært nogen som Akab, han som solgte sig til å gjøre hvad ondt var i Herrens øine, fordi hans hustru Jesabel egget ham. 
11O	21	26		94790	Hans ferd var overmåte vederstyggelig; han fulgte de motbydelige avguder, aldeles som amorittene hadde gjort, de som Herren drev bort for Israels barn. 
11O	21	27		94800	Men da Akab hørte hvad Elias sa, sønderrev han sine klær og la sekk om sitt legeme og fastet; og han sov i sekk og gikk stille omkring. 
11O	21	28		94810	Da kom Herrens ord til tisbitten Elias, og det lød således: 
11O	21	29		94820	Har du sett at Akab har ydmyket sig for mig? Fordi han har ydmyket sig for mig, vil jeg ikke la ulykken komme i hans dager, men i hans sønns dager vil jeg la ulykken komme over hans hus. 
11O	22	1		94830	Nu holdt de sig rolig i tre år; det var ikke nogen krig mellem Syria og Israel. 
11O	22	2		94840	Men i det tredje år hendte det at Josafat, Judas konge, drog ned til Israels konge. 
11O	22	3		94850	Da sa Israels konge til sine tjenere: Vet I ikke at Ramot i Gilead hører oss til? Og vi sitter stille og tar det ikke fra kongen i Syria! 
11O	22	4		94860	Og han sa til Josafat: Vil du dra med mig i krig til Ramot i Gilead? Josafat svarte Israels konge: Som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester. 
11O	22	5		94870	Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier! 
11O	22	6		94880	Da kalte Israels konge profetene sammen; det var omkring fire hundre mann; og han spurte dem: Skal jeg dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Herren vil gi det i kongens hånd. 
11O	22	7		94890	Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? 
11O	22	8		94900	Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds, men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så! 
11O	22	9		94910	Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn! 
11O	22	10		94920	Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer. 
11O	22	11		94930	Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem. 
11O	22	12		94940	Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd. 
11O	22	13		94950	Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt! 
11O	22	14		94960	Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad Herren sier til mig, det vil jeg tale. 
11O	22	15		94970	Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal vi la det være? Han svarte: Dra op! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd. 
11O	22	16		94980	Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn? 
11O	22	17		94990	Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus! 
11O	22	18		95000	Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt? 
11O	22	19		95010	Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå omkring ham på hans høire og venstre side. 
11O	22	20		95020	Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? Og den ene sa så og den annen så. 
11O	22	21		95030	Da gikk ånden* frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Herren spurte ham: Hvorledes? / {* spådomsånden.} 
11O	22	22		95040	Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så! 
11O	22	23		95050	Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i alle disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig. 
11O	22	24		95060	Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig? 
11O	22	25		95070	Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig. 
11O	22	26		95080	Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas 
11O	22	27		95090	og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen! 
11O	22	28		95100	Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen! 
11O	22	29		95110	Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead. 
11O	22	30		95120	Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig og gikk i striden. 
11O	22	31		95130	Men kongen i Syria hadde befalt sine to og tretti vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge. 
11O	22	32		95140	Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er sikkert Israels konge. Og de vendte sig dit for å stride mot ham. Da satte Josafat i et høit rop. 
11O	22	33		95150	Og da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen. 
11O	22	34		95160	Men en mann spente sin bue og skjøt på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til sin vognstyrer: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret. 
11O	22	35		95170	Men striden blev stadig hårdere den dag, og kongen blev holdt opreist i vognen mot syrerne; men om aftenen døde han, og blodet av såret fløt ned i vognen. 
11O	22	36		95180	Og ved solens nedgang gikk der det rop gjennem leiren: Hver mann hjem til sin by og sitt land! 
11O	22	37		95190	Således døde kongen og blev ført til Samaria, og de begravde kongen i Samaria. 
11O	22	38		95200	Og da de skylte vognen i dammen ved Samaria, slikket hundene hans blod, mens skjøgene badet sig der, efter det ord som Herren hadde talt. 
11O	22	39		95210	Hvad som ellers er å fortelle om Akab, om alt det han gjorde, og om det elfenbenshus han bygget, og om alle de byer han bygget, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
11O	22	40		95220	Og Akab la sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Akasja blev konge i hans sted. 
11O	22	41		95230	Josafat, Asas sønn, blev konge over Juda i Akabs, Israels konges fjerde år. 
11O	22	42		95240	Josafat var fem og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte i Jerusalem i fem og tyve år; hans mor hette Asuba og var datter av Silhi. 
11O	22	43		95250	Han vandret i ett og alt på sin far Asas vei; han vek ikke fra den, men gjorde hvad rett var i Herrens øine. 
11O	22	44		95260	Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene. 
11O	22	45		95270	Josafat holdt fred med Israels konge. 
11O	22	46		95280	Hvad som ellers er å fortelle om Josafat, om de store gjerninger han gjorde, og om de kriger han førte, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
11O	22	47		95290	Han utryddet også av landet de tempel-bolere som var blitt tilbake i hans far Asas dager. 
11O	22	48		95300	Det var dengang ingen konge i Edom; en stattholder regjerte der. 
11O	22	49		95310	Josafat hadde ti Tarsis-skib som skulde gå til Ofir efter gull; men de kom ikke avsted, for nogen av skibene forliste ved Esjon-Geber. 
11O	22	50		95320	Da sa Akasja, Akabs sønn, til Josafat: La mine folk fare med dine folk på skibene! Men Josafat vilde ikke. 
11O	22	51		95330	Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i sin far Davids stad; og hans sønn Joram blev konge i hans sted. 
11O	22	52		95340	Akasja, Akabs sønn, blev konge over Israel i Samaria i Josafats, Judas konges syttende år og regjerte over Israel i to år. 
11O	22	53		95350	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og vandret på sin fars og sin mors vei og på Jeroboams, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde; 
11O	22	54		95360	han dyrket Ba'al og tilbad ham og vakte Herrens, Israels Guds harme, aldeles som hans far hadde gjort. 
12O	1	1		95370	Efter Akabs død falt Moab fra Israel. 
12O	1	2		95380	Akasja falt ut gjennem gitteret i sin sal i Samaria og blev syk. Da skikket han nogen sendebud avsted og sa til dem: Gå og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud, om jeg skal komme mig av denne sykdom! 
12O	1	3		95390	Men Herrens engel sa til tisbitten Elias: Gjør dig rede og gå sendebudene fra Samarias konge i møte og si til dem: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at I går avsted og spør Ba'al-Sebub, Ekrons gud? 
12O	1	4		95400	Derfor sier Herren så: Du skal ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø. Dermed gikk Elias. 
12O	1	5		95410	Da sendebudene vendte tilbake til ham, spurte han dem: Hvorfor er I vendt tilbake? 
12O	1	6		95420	De svarte: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som har sendt eder, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at du sender bud for å spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud? Derfor skal du ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø. 
12O	1	7		95430	Han spurte dem: Hvorledes så den mann ut som kom eder i møte og talte således til eder? 
12O	1	8		95440	De svarte: Det var en mann i en lodden kjortel, med et lærbelte bundet om lendene. Da sa han: Det var tisbitten Elias. 
12O	1	9		95450	Og han sendte til ham en høvedsmann over femti med sine menn; og han gikk op til ham, der han satt på toppen av fjellet, og han sa til ham: Du Guds mann! Kongen sier: Kom ned! 
12O	1	10		95460	Men Elias svarte høvedsmannen over femti: Er jeg en Guds mann, så fare ild ned fra himmelen og fortære dig og dine femti mann! Da fór det ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti mann. 
12O	1	11		95470	Så sendte han til ham en annen høvedsmann over femti med sine menn; og han tok til orde og sa til ham: Du Guds mann! Så sier kongen: Kom straks ned! 
12O	1	12		95480	Men Elias svarte dem: Er jeg en Guds mann, så fare ild ned fra himmelen og fortære dig og dine femti mann! Da fór Guds ild ned fra himmelen og fortærte ham og hans femti mann. 
12O	1	13		95490	Så sendte han igjen en tredje høvedsmann over femti med sine menn; og denne tredje høvedsmann gikk op til Elias og falt på kne for ham og bønnfalt ham og sa til ham: Du Guds mann! La mitt liv og disse dine femti tjeneres liv være dyrt i dine øine! 
12O	1	14		95500	Ild fór ned fra himmelen og fortærte begge de første høvedsmenn over femti med sine menn; men la nu mitt liv være dyrt i dine øine! 
12O	1	15		95510	Da sa Herrens engel til Elias: Gå ned med ham, og vær ikke redd ham*! Så stod han op og gikk med ham ned til kongen. / {* kongen.} 
12O	1	16		95520	Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du skikket sendebud og vilde spørre Ba'al-Sebub, Ekrons gud, som om det ingen Gud var i Israel som du kunde spørre derom - derfor skal du ikke stige ned fra den seng du er steget op i; du skal dø. 
12O	1	17		95530	Og han døde efter det Herrens ord som Elias hadde talt, og Joram* blev konge i hans sted i Judas konge Jorams, Josafats sønns annet år; for han hadde ikke nogen sønn. / {* hans bror. 2KG 3, 1.} 
12O	1	18		95540	Hvad som ellers er å fortelle om Akasja og det han gjorde, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	2	1		95550	Dengang Herren vilde ta Elias op til himmelen i en storm, gikk Elias og Elisa fra Gilgal. 
12O	2	2		95560	Og Elias sa til Elisa: Bli her! For Herren har sendt mig til Betel. Men Elisa sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de ned til Betel. 
12O	2	3		95570	Da gikk profetenes disipler, som var i Betel, ut til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille! 
12O	2	4		95580	Så sa Elias til ham: Elisa, bli her! For Herren har sendt mig til Jeriko. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så kom de til Jeriko. 
12O	2	5		95590	Da gikk profetenes disipler, som var i Jeriko, frem til Elisa og sa til ham: Vet du at Herren idag vil ta din herre bort fra dig over ditt hode? Han svarte: Ja, jeg vet det; ti bare stille! 
12O	2	6		95600	Så sa Elias til ham: Bli her! For Herren har sendt mig til Jordan. Men han sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Så gikk de begge avsted. 
12O	2	7		95610	Og femti av profetenes disipler gikk avsted og blev stående midt imot dem langt borte; men selv stod de begge ved Jordan. 
12O	2	8		95620	Da tok Elias sin kappe og rullet den sammen og slo på vannet, og det skilte sig til begge sider, og de gikk begge over på det tørre. 
12O	2	9		95630	Da de nu var gått over, sa Elias til Elisa: Si hvad du ønsker jeg skal gjøre for dig før jeg blir tatt bort fra dig! Elisa sa: La en dobbelt del* av din ånd tilfalle mig! / {* 5MO 21, 17.} 
12O	2	10		95640	Han svarte: Det er en stor ting du ber om; hvis du ser mig når jeg blir tatt bort fra dig, skal du få det du ber om. Ellers får du det ikke. 
12O	2	11		95650	Mens de så gikk og talte sammen, kom det med én gang en gloende vogn og gloende hester og skilte dem fra hverandre; og Elias fór i stormen op til himmelen. 
12O	2	12		95660	Elisa så det; da ropte han: Min far, min far, Israels vogner og ryttere! Og han så ham ikke mere. Da tok han fatt i sine klær og rev dem i to stykker. 
12O	2	13		95670	Så tok han op Elias' kappe, som var falt av ham, og han vendte tilbake og stod ved Jordans bredd. 
12O	2	14		95680	Og han tok Elias' kappe, som var falt av ham, og slo på vannet og sa: Hvor er Herren, Elias' Gud? Således slo også Elisa på vannet, så det skilte sig til begge sider, og han gikk over. 
12O	2	15		95690	Da profetenes disipler i Jeriko, som stod midt imot ham, så ham gjøre dette, sa de: Elias' ånd hviler over Elisa. Og de kom ham i møte og bøide sig til jorden for ham. 
12O	2	16		95700	Og de sa til ham: Der er her hos dine tjenere femti sterke menn; la dem gå avsted og lete efter din herre! Kanskje Herrens Ånd har tatt ham og kastet ham på et eller annet fjell eller i en eller annen dal. Han svarte: I skal ikke sende nogen avsted. 
12O	2	17		95710	Men da de lenge blev ved å trenge inn på ham, sa han: Send dem da avsted! Så sendte de femti mann avsted, og de lette i tre dager, men fant ham ikke. 
12O	2	18		95720	Og de vendte tilbake til ham, mens han ennu opholdt sig i Jeriko; og han sa til dem: Sa jeg ikke til eder at I ikke skulde gå? 
12O	2	19		95730	Mennene i byen sa til Elisa: Byen ligger godt til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet lider under for tidlige fødsler. 
12O	2	20		95740	Da sa han: Hent mig en ny skål og legg salt i den! Så gjorde de det. 
12O	2	21		95750	Og han gikk ut til det sted hvor vannet vellet frem, og kastet salt nedi og sa: Så sier Herren: Nu har jeg gjort dette vann godt; det skal ikke mere volde død eller for tidlige fødsler. 
12O	2	22		95760	Og vannet blev godt og har så vært til denne dag, efter det ord som Elisa hadde talt. 
12O	2	23		95770	Derfra gikk han op til Betel, og mens han gikk opefter veien, kom det nogen smågutter ut fra byen; de spottet ham og ropte til ham: Kom her op, din snauskalle! Kom her op, din snauskalle! 
12O	2	24		95780	Da han så vendte sig om og fikk se dem, lyste han forbannelse over dem i Herrens navn; da kom det to bjørner ut av skogen og sønderrev to og firti av barna. 
12O	2	25		95790	Derfra gikk han til Karmel-fjellet og vendte derfra tilbake til Samaria. 
12O	3	1		95800	Joram, Akabs sønn, blev konge over Israel i Samaria i Judas konge Josafats attende år, og han regjerte tolv år. 
12O	3	2		95810	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som sin far og mor; for han tok bort den Ba'al-støtte som hans far hadde latt gjøre. 
12O	3	3		95820	Dog blev han hengende ved Jeroboams, Nebats sønns synder, de synder som Jeroboam hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra. 
12O	3	4		95830	Mesa, kongen i Moab, hadde meget fe, og han betalte i skatt til Israels konge hundre tusen lam og ull av hundre tusen værer. 
12O	3	5		95840	Men da Akab var død, falt kongen i Moab fra Israels konge. 
12O	3	6		95850	Da drog kong Joram ut fra Samaria og mønstret hele Israel. 
12O	3	7		95860	Så sendte han bud til Judas konge Josafat og lot si: Moabs konge er falt fra mig; vil du dra med mig og stride mot Moab? Han svarte: Ja, jeg vil dra med; som du, så jeg, som ditt folk, så mitt folk, som dine hester, så mine hester. 
12O	3	8		95870	Og han spurte: Hvilken vei skal vi dra dit op? Han svarte: Gjennem Edoms ørken. 
12O	3	9		95880	Så drog Israels konge og Judas konge og Edoms konge avsted, og da de hadde faret syv dagsreiser omkring, fantes det ikke vann, hverken for hæren eller for buskapen som de hadde med sig. 
12O	3	10		95890	Da sa Israels konge: Akk, at Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd! 
12O	3	11		95900	Men Josafat sa: Er det ikke nogen av Herrens profeter her, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? Da svarte en av Israels konges tjenere: Elisa, Safats sønn, er her, han som helte vann over Elias' hender*. / {* d.e. tjente ham.} 
12O	3	12		95910	Så drog Israels konge og Josafat og Edoms konge ned til ham. 
12O	3	13		95920	Men Elisa sa til Israels konge: Hvad har jeg med dig å gjøre? Gå du til din fars profeter og til din mors profeter! Israels konge svarte ham: Tal ikke så! For Herren har kalt disse tre konger hit for å gi dem i Moabs hånd. 
12O	3	14		95930	Da sa Elisa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Var det ikke for Judas konge Josafats skyld, så vilde jeg ikke ense dig eller se på dig. 
12O	3	15		95940	Men hent nu en harpespiller til mig! Da så harpespilleren spilte på sin harpe, kom Herrens Ånd over ham*. / {* ESK 1, 3.} 
12O	3	16		95950	Og han sa: Så sier Herren: Gjør grøft ved grøft i dalen her! 
12O	3	17		95960	For sa sier Herren: I skal ikke se vind og ikke se regn, men allikevel skal denne dal fylles med vann, så I får drikke, både I selv og eders buskap og eders kløvdyr. 
12O	3	18		95970	Men dette er ikke nok i Herrens øine; han vil også gi Moab i eders hånd. 
12O	3	19		95980	Og I skal innta hver fast by og hver storby, og hvert godt tre skal I felle, og alle vannkilder skal I tilstoppe, og hvert godt stykke land skal I ødelegge med sten. 
12O	3	20		95990	Og morgenen efter, ved den tid matofferet blir båret frem, da kom det vann fra Edoms-kanten, og landet fyltes med vann. 
12O	3	21		96000	Da moabittene fikk høre at kongene hadde draget op for å stride mot dem, blev de alle kalt sammen, så mange som på nogen måte kunde bære våben, og de stilte sig op ved grensen. 
12O	3	22		96010	Men tidlig om morgenen, da solen gikk op over vannet, så det ut for moabittene som om vannet foran dem var rødt som blod. 
12O	3	23		96020	Og de sa: Det er blod; kongene har gjort ende på hverandre og slått hverandre ihjel. Nu til plyndring, moabitter! 
12O	3	24		96030	Men da de kom til Israels leir, reiste lsraelittene sig og slo moabittene, som flyktet for dem, og de trengte inn i landet og slo atter moabittene. 
12O	3	25		96040	De rev ned byene, og på hvert godt stykke land kastet de hver sin sten og fylte det op, og hver vannkilde tilstoppet de, og hvert godt tre felte de, så det ikke blev levnet annet enn stenene i Kir-Hareset; og denne by omringet slyngekasterne og skjøt på den. 
12O	3	26		96050	Da Moabs konge så at striden blev ham for hård, tok han med sig syv hundre våbenføre menn og vilde bryte igjennem på den kant hvor Edoms konge stod; men de kunde ikke. 
12O	3	27		96060	Da tok han sin førstefødte sønn, som skulde bli konge i hans sted, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det en stor vrede over Israel, og de brøt op derfra og vendte tilbake til sitt land. 
12O	4	1		96070	En kvinne som var hustru til en av profetenes disipler, ropte til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren; og nu kommer en som han stod i gjeld til, og vil ta begge mine sønner til træler. 
12O	4	2		96080	Elisa sa til henne: Hvad kan jeg gjøre for dig? Si mig: Hvad har du i huset? Hun svarte: Din tjenerinne har intet annet i huset enn en krukke med salve-olje. 
12O	4	3		96090	Da sa han: Gå til alle dine naboer og be om å få låne hjem nogen tomme kar, bare ikke for få! 
12O	4	4		96100	Gå så inn og lukk døren efter dig og dine sønner og hell oljen i alle karene, og efter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort. 
12O	4	5		96110	Og hun gikk fra ham og lukket døren efter sig og sine sønner; de bar karene frem til henne, og hun helte i. 
12O	4	6		96120	Og da karene var fulle, sa hun til sin sønn: Bær ennu et kar frem til mig! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen. 
12O	4	7		96130	Så kom hun og fortalte det til den Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal din gjeld; så kan du og dine sønner leve av det som blir tilovers. 
12O	4	8		96140	En dag gikk Elisa over til Sunem; en velstående kvinne som bodde der, nødde ham til å ete hos sig; og så ofte han siden drog der forbi, tok han inn der og fikk sig mat. 
12O	4	9		96150	Engang sa hun til sin mann: Hør her, jeg vet at han som jevnlig drar forbi oss, er en hellig Guds mann. 
12O	4	10		96160	La oss gjøre et lite tak-kammer med murvegger og sette inn der en seng for ham og et bord og en stol og en lysestake; når han så kommer til oss, kan han ta inn der. 
12O	4	11		96170	Så kom han dit en dag og tok inn i tak-kammeret og la sig der. 
12O	4	12		96180	Og han sa til sin dreng Gehasi: Kall på den sunamittiske kone som bor her! Så kalte han på henne, og hun trådte frem for ham. 
12O	4	13		96190	Han hadde sagt til ham: Si til henne: Nu har du hatt all denne uro for vår skyld; hvad kan jeg gjøre for dig? Er det noget jeg kan tale til kongen om for dig eller til hærføreren? Hun svarte: Jeg bor jo her midt iblandt mitt folk. 
12O	4	14		96200	Så sa han: Hvad kan jeg da gjøre for henne? Gehasi svarte: Jo, hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel. 
12O	4	15		96210	Da sa han: Kall på henne! Så kalte han på henne, og hun trådte frem i døren. 
12O	4	16		96220	Da sa han: Til næste år ved denne tid skal du holde en sønn i dine armer. Men hun sa: Nei, min herre, du som er en Guds mann! Lyv ikke for din tjenerinne! 
12O	4	17		96230	Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn det følgende år nettop på den tid som Elisa hadde sagt henne. 
12O	4	18		96240	Da barnet blev større, hendte det en dag at han gikk ut til sin far, som var ute hos høstfolkene. 
12O	4	19		96250	Og han sa til sin far: Mitt hode! Mitt hode! Da sa faren til sin dreng: Bær ham hjem til hans mor! 
12O	4	20		96260	Og han tok ham og bar ham hjem til hans mor, og han satt på hennes kne til om middagen; da døde han. 
12O	4	21		96270	Hun gikk op og la ham på den Guds manns seng og lukket efter ham og gikk ut. 
12O	4	22		96280	Så kalte hun på sin mann og sa: Send en av drengene til mig med en aseninne! Så vil jeg skynde mig avsted til den Guds mann og så komme tilbake. 
12O	4	23		96290	Han sa: Hvorfor vil du gå til ham idag? Det er jo hverken nymåne eller sabbat. Men hun sa: La mig bare gå! 
12O	4	24		96300	Så lot hun aseninnen sale og sa til sin dreng: Led den og gå avsted, stans mig ikke mens jeg rider, uten jeg sier dig til! 
12O	4	25		96310	Så drog hun avsted og kom til den Guds mann på Karmel-fjellet. Da den Guds mann så henne et stykke borte, sa han til sin dreng Gehasi: Se, der kommer konen fra Sunem. 
12O	4	26		96320	Spring henne nu i møte og si til henne: Står det vel til med dig og med din mann og med barnet? Hun svarte: Ja, det står vel til. 
12O	4	27		96330	Men da hun kom op på fjellet til den Guds mann, omfavnet hun hans føtter; da gikk Gehasi frem og vilde støte henne bort, men den Guds mann sa: La henne være! For hun har en stor hjertesorg; men Herren har skjult det for mig og ikke latt mig få vite det. 
12O	4	28		96340	Hun sa: Har jeg vel bedt min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Du må ikke narre mig? 
12O	4	29		96350	Da sa han til Gehasi: Omgjord dine lender og ta min stav i hånden og gå avsted! Møter du nogen, så hils ikke på ham, og hilser nogen på dig, så svar ham ikke, og legg min stav på guttens ansikt. 
12O	4	30		96360	Men guttens mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg forlater dig ikke. Da stod han op og fulgte med henne. 
12O	4	31		96370	Gehasi gikk i forveien og la staven på guttens ansikt; men det hørtes ikke en lyd og viste sig ikke noget tegn til at han merket noget. Så vendte han tilbake og gikk Elisa i møte og fortalte ham det og sa: Gutten våknet ikke. 
12O	4	32		96380	Og da Elisa kom til huset, fikk han se at gutten lå død på hans seng. 
12O	4	33		96390	Så gikk han inn og lukket døren til og bad til Herren. 
12O	4	34		96400	Derefter steg han op og la sig over barnet med sin munn mot dets munn og sine øine mot dets øine og sine hender på dets hender, og da han således bøide sig over barnet, blev dets legeme varmt. 
12O	4	35		96410	Så stod han op igjen og gikk en gang frem og tilbake i kammeret; derefter steg han atter op og bøide sig over gutten; da nøs gutten syv ganger og slo øinene op. 
12O	4	36		96420	Da kalte han på Gehasi og sa: Kall på den sunamittiske kone! Han kalte på henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta din sønn! 
12O	4	37		96430	Og hun kom og falt ned for hans føtter og bøide sig til jorden; så tok hun sin sønn og gikk ut. 
12O	4	38		96440	Elisa vendte tilbake til Gilgal; det var dengang hungersnød i landet, og da profetenes disipler engang satt der hos ham, sa han til sin dreng: Sett den store gryte over og kok en rett mat for profetenes disipler! 
12O	4	39		96450	Da gikk en av dem ut på marken for å sanke urter, og han fant en vill slyngplante og sanket av den ville gresskar, sin kappe full, og da han kom inn, skar han dem op i matgryten; for de kjente ikke til dem. 
12O	4	40		96460	Så øste de op for mennene forat de skulde ete; men da de begynte å ete av retten, skrek de op og ropte: Det er død i gryten, du Guds mann! Og de kunde ikke ete. 
12O	4	41		96470	Da sa han: Hent noget mel! Og han kastet det i gryten og sa: Øs op for folket, så de kan få ete! Og da var det ikke mere noget skadelig i gryten. 
12O	4	42		96480	Engang kom det en mann fra Ba'al-Salisa og han hadde med til den Guds mann brød som var bakt av førstegrøden, tyve byggbrød, og nyhøstet korn i sin pose. Da sa Elisa: Gi det til folket, så de kan få ete! 
12O	4	43		96490	Men hans tjener sa: Hvorledes kan jeg sette dette frem for hundre mann? Han svarte: Gi det til folket, så de kan få ete! For så sier Herren: De skal ete og få tilovers. 
12O	4	44		96500	Så satte han det frem for dem, og de åt og fikk tilovers efter Herrens ord. 
12O	5	1		96510	Na'aman, den syriske konges hærfører, hadde meget å si hos sin herre og var høit aktet, for ved ham hadde Herren gitt Syria seier; han var en veldig krigsmann, men spedalsk. 
12O	5	2		96520	Syrerne hadde engang gjort et herjetog og bortført en liten pike som fange fra Israels land; og hun tjente nu hos Na'amans hustru. 
12O	5	3		96530	Hun sa til sin frue: Bare min herre var hos profeten i Samaria! Da skulde nok han fri ham fra hans spedalskhet. 
12O	5	4		96540	Na'aman gikk inn til sin herre og fortalte ham det og sa: Så og så har piken fra Israels land sagt. 
12O	5	5		96550	Da sa kongen i Syria: Dra dit, så vil jeg sende et brev til Israels konge. Han drog avsted og tok med sig ti talenter sølv og seks tusen sekel gull og ti festklædninger. 
12O	5	6		96560	Han overgav brevet til Israels konge, og i det stod det: Når nu dette brev kommer til dig, så vil du se at jeg har sendt min tjener Na'aman til dig, forat du skal fri ham fra hans spedalskhet. 
12O	5	7		96570	Da Israels konge hadde lest brevet, sønderrev han sine klær og sa: Er jeg Gud, så jeg kan døde og gjøre levende, siden han sender bud til mig og vil at jeg skal fri en mann fra hans spedalskhet? Nu ser I vel grant at han søker en leilighet til strid med mig. 
12O	5	8		96580	Men da Elisa, den Guds mann, hørte at Israels konge hadde sønderrevet sine klær, sendte han bud til kongen og lot si: Hvorfor har du sønderrevet dine klær? La ham komme til mig! Så skal han kjenne at der er en profet i Israel. 
12O	5	9		96590	Så kom Na'aman med sine hester og sin vogn og holdt ved døren til Elisas hus. 
12O	5	10		96600	Og Elisa sendte et bud ut til ham og lot si: Gå og bad dig syv ganger i Jordan! Så skal ditt kjøtt bli friskt igjen, og du skal bli ren. 
12O	5	11		96610	Da blev Na'aman vred og drog bort og sa: Jeg tenkte at han vilde komme ut til mig og stå frem og påkalle Herrens, sin Guds navn og føre sin hånd frem og tilbake over det syke sted og ta bort spedalskheten. 
12O	5	12		96620	Er ikke elvene ved Damaskus, Abana og Parpar, bedre enn alle Israels vann? Kunde jeg ikke bade mig i dem og bli ren? Og han vendte om og drog bort i vrede. 
12O	5	13		96630	Men hans tjenere trådte frem og talte til ham og sa: Min far! Dersom profeten hadde pålagt dig noget svært, vilde du da ikke ha gjort det? Hvor meget mere når han bare sier til dig: Bad dig, så skal du bli ren! 
12O	5	14		96640	Da drog han ned og dukket sig syv ganger i Jordan efter den Guds manns ord; og hans kjøtt blev friskt som på en liten gutt, og han blev ren. 
12O	5	15		96650	Og han vendte tilbake til den Guds mann med hele sitt følge, og da han kom dit, trådte han frem for ham og sa: Nu vet jeg at det ikke er nogen Gud på hele jorden uten i Israel; sa ta nu imot en gave av din tjener! 
12O	5	16		96660	Men han sa: Så sant Herren lever, han hvis tjener jeg er: Jeg tar ikke imot noget. Og han bad ham inntrengende om å ta imot, men han vilde ikke. 
12O	5	17		96670	Da sa Na'aman: Siden du ikke vil, så la dog din tjener få så meget jord som et par mulesler kan bære! For din tjener vil ikke mere ofre brennoffer eller slaktoffer til andre guder, men til Herren alene. 
12O	5	18		96680	Men én ting tilgi Herren din tjener: Når min herre* går inn Rimmons hus for å tilbede der, og han støtter sig til min hånd, og jeg kaster mig ned der i Rimmons hus, så la Herren din tjener få tilgivelse for dette at jeg kaster mig ned i Rimmons hus! / {* kongen i Syria.} 
12O	5	19		96690	Han svarte ham: Dra bort i fred! Så drog han fra ham, men da han var kommet et stykke på veien, 
12O	5	20		96700	da tenkte Gehasi, den Guds mann Elisas dreng: Min herre har spart denne syrer Na'aman og ikke tatt imot av ham det han hadde hatt med sig; så sant Herren lever, vil jeg springe efter ham og få noget av ham. 
12O	5	21		96710	Så skyndte Gehasi sig efter Na'aman; og da Na'aman så en springe efter ham, steg han i hast ned av vognen og gikk ham i møte og sa: Står alt vel til? 
12O	5	22		96720	Han sa: Ja, men min herre har sendt mig og lar si: Just nu er det kommet to unge menn til mig fra Efra'im-fjellene, to av profetenes disipler; gi dem en talent sølv og to festklædninger! 
12O	5	23		96730	Na'aman svarte: Vær så snild og ta to talenter! Og han bad ham inntrengende og knyttet to talenter sølv inn i to punger og tok to festklædninger og overgav det til to av sine drenger, og de bar det foran ham; 
12O	5	24		96740	men da han kom til bakken, tok han det av deres hånd og gjemte det i huset, og han bad farvel med mennene, og de drog sin vei. 
12O	5	25		96750	Og selv gikk han inn og trådte frem for sin herre. Da spurte Elisa ham: Hvor kommer du fra, Gehasi? Han svarte: Din tjener har ikke vært noget sted. 
12O	5	26		96760	Men han sa til ham: Var jeg ikke til stede i ånden da mannen vendte om fra sin vogn og gikk dig i møte? Er det nu tid til å ta imot sølv og få sig klær og oljetrær og vingårder og småfe og storfe og tjenere og tjenestepiker? 
12O	5	27		96770	Derfor skal Na'amans spedalskhet henge ved dig og ved din ætt til evig tid. Så gikk han ut fra ham og var spedalsk, hvit som sne. 
12O	6	1		96780	Profetenes disipler sa til Elisa: Huset som vi sitter i her hos dig, er for trangt for oss. 
12O	6	2		96790	La oss få gå til Jordan og der hente hver sin bjelke og så bygge oss et hus der som vi kan holde til i! Han svarte: Ja, gjør det! 
12O	6	3		96800	Da sa en av dem: Vær så snild og gå med dine tjenere! Han svarte: Ja, jeg skal gå med. 
12O	6	4		96810	Så gikk han med dem, og da de kom til Jordan, tok de til å felle trær. 
12O	6	5		96820	Men da en av dem felte sin bjelke, falt øksen i vannet; da ropte han: Å, min herre, den var enda lånt. 
12O	6	6		96830	Da sa den Guds mann: Hvor falt den? Han viste ham stedet; da hugg han av et stykke tre og kastet det dit ned og fikk øksen til å flyte op. 
12O	6	7		96840	Og han sa: Ta den op! Så rakte mannen ut hånden og tok den. 
12O	6	8		96850	Kongen i Syria lå i krig med Israel; og han rådførte sig med sine menn og sa: På det og det sted vil jeg slå leir. 
12O	6	9		96860	Men den Guds mann sendte bud til Israels konge og lot si: Ta dig i vare for å dra forbi dette sted! For der vil syrerne dra ned. 
12O	6	10		96870	Så sendte Israels konge folk til det sted som den Guds mann hadde nevnt for ham og advart ham for, og han tok sig i vare der. Dette hendte ikke bare en gang, men flere ganger. 
12O	6	11		96880	Kongen i Syria blev meget urolig over dette; han kalte sine menn til sig og sa til dem: Kan I ikke si mig hvem det er av våre folk som holder med Israels konge? 
12O	6	12		96890	Da sa en av hans menn: Det har sig ikke så, herre konge; det er Elisa, profeten i Israel, som åpenbarer for Israels konge hvert ord du taler i ditt sovekammer. 
12O	6	13		96900	Han sa: Gå og se å få rede på hvor han er, så jeg kan sende folk dit og la ham hente! Da det så blev meldt ham at han var i Dotan, 
12O	6	14		96910	sendte han hester og vogner og en stor hær dit; de kom der om natten og omringet byen. 
12O	6	15		96920	Og da den Guds manns tjener tidlig om morgenen gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Da sa hans dreng til ham: Å, min herre, hvad skal vi gjøre? 
12O	6	16		96930	Han svarte: Vær ikke redd! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. 
12O	6	17		96940	Og Elisa bad og sa: Herre! Oplat hans øine, så han kan se! Og Herren oplot drengens øine, og han fikk se at fjellet var fullt av gloende hester og vogner rundt omkring Elisa. 
12O	6	18		96950	Da så syrerne kom ned til ham, bad Elisa til Herren og sa: Slå dette folk med blindhet! Og han slo dem med blindhet, som Elisa hadde bedt om. 
12O	6	19		96960	Da sa Elisa til dem: Dette er ikke den rette vei og ikke den rette by; følg mig, så skal jeg føre eder til den mann I leter efter. Så førte han dem til Samaria. 
12O	6	20		96970	Og da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, oplat deres øine, så de kan se! Og Herren oplot deres øine, og de fikk se at de var midt i Samaria. 
12O	6	21		96980	Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg hugge dem ned, min far, skal jeg hugge dem ned? 
12O	6	22		96990	Han svarte: Du skal ikke hugge dem ned; hugger du vel ned dem som du gjør til fanger med ditt sverd og din bue*? Sett brød og vann for dem, så de kan ete og drikke og så vende tilbake til sin herre! / {* du dreper ikke engang krigsfanger, langt mindre bør du da drepe disse.} 
12O	6	23		97000	Da lot han stelle til et måltid for dem, og de åt og derefter lot han dem fare, vendte tilbake til sin herre. Siden kom det ikke mere syriske herjeflokker inn i Israels land. 
12O	6	24		97010	Nogen tid efter samlet kongen i Syria Benhadad hele sin hær og drog op og kringsatte Samaria. 
12O	6	25		97020	Og mens de holdt Samaria kringsatt, blev det så stor hungersnød i byen at til sist hodet av et asen kostet åtti sekel sølv, og fjerdedelen av en kab duemøkk fem sekel sølv. 
12O	6	26		97030	Og da Israels konge engang gikk omkring på muren, ropte en kvinne til ham: Hjelp, herre konge! 
12O	6	27		97040	Han svarte: Når Herren ikke vil hjelpe dig, hvorfra skulde da jeg hente hjelp til dig? Fra treskeplassen eller fra vinpersen? 
12O	6	28		97050	Og kongen spurte henne: Hvad fattes dig? Hun svarte: Denne kvinne sa til mig: Kom hit med din sønn, så vil vi ete ham idag, og imorgen vil vi ete min sønn. 
12O	6	29		97060	Så kokte vi min sønn og åt ham. Dagen efter sa jeg til henne: Kom nu hit med din sønn, så vil vi ete ham. Men hun gjemte bort sin sønn. 
12O	6	30		97070	Da kongen hørte det som kvinnen fortalte, sønderrev han sine klær, som han gikk der omkring på muren; da fikk folket se at han hadde sekk innenfor på sitt legeme. 
12O	6	31		97080	Og han sa: Gud la det gå mig ille både nu og siden, om Elisas, Safats sønns hode skal bli sittende på ham idag! 
12O	6	32		97090	Mens Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt der hos ham, sendte kongen en mann dit foran sig; men før budet kom til ham*, sa han til de eldste: Ser I at denne mordersønn** har sendt bud hit for å ta mitt hode? Se nu til å stenge døren når budet kommer, og trykke ham tilbake med den! Høres ikke allerede lyden av hans herres trin efter ham? / {* Elisa.} / {** Akabs sønn, 1KG 19, 10. 14; 21, 19.} 
12O	6	33		97100	Mens han ennu talte med dem, kom budet ned til ham. Da sa han*: Se for en ulykke** det er kommet fra Herren! Hvorfor skulde jeg lenger bie på Herren? / {* kongen som var kommet efter budet.} / {** 2KG 6, 29.} 
12O	7	1		97110	Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Imorgen ved denne tid skal et mål fint mel være å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel i Samarias port. 
12O	7	2		97120	Men den høvedsmann hvis hånd kongen støttet sig på, svarte den Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvorledes skulde slikt kunne hende? Han svarte: Du skal få se det med egne øine, men ikke få ete derav. 
12O	7	3		97130	Foran byporten var det fire spedalske menn; de sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør? 
12O	7	4		97140	Sier vi: Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi må dø der, og blir vi sittende her, må vi også dø; så kom nu og la oss gå over til syrernes leir! Lar de oss leve, så lever vi, og dreper de oss, sa dør vi. 
12O	7	5		97150	Så stod de op i aftenskumringen for å gå inn i syrernes leir; og da de kom til utkanten av syrernes leir, fantes det ikke en mann der. 
12O	7	6		97160	For Herren hadde latt syrernes leir høre lyd av vogner og hester, lyden av en stor hær; da sa de til hverandre: Du skal se Israels konge har leid hetittenes konger og Egyptens konger mot oss til å overfalle oss. 
12O	7	7		97170	Og de brøt op i aftenskumringen og flyktet; de forlot sine telt og sine hester og asener, hele leiren som den stod der, og flyktet for å berge livet. 
12O	7	8		97180	Da nu de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk, og de tok sølv og gull og klær der og gikk bort og skjulte det; derefter vendte de tilbake og gikk inn i et annet telt og tok hvad der var, og gikk bort og skjulte det. 
12O	7	9		97190	Men så sa de til hverandre: Det er ikke rett det vi gjør; idag kan vi bære frem et gledelig budskap; tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss; så kom nu og la oss gå inn og melde det i kongens hus! 
12O	7	10		97200	Så kom de og ropte til vakten ved byporten og fortalte det og sa: Vi kom til syrernes leir; det var ikke en mann å se eller lyden av et menneske å høre, men hestene og asenene stod bundet, og teltene var som de pleier å være. 
12O	7	11		97210	Portvokterne ropte det ut, og det blev meldt helt inn i kongens hus. 
12O	7	12		97220	Da stod kongen op om natten og sa til sine menn: Jeg skal si eder hvad syrerne har gjort mot oss; de vet at vi lider hunger, derfor har de draget ut av leiren for å skjule sig på marken og tenker som så: Når de nu drar ut av byen, så griper vi dem levende, og så kan vi komme inn i byen. 
12O	7	13		97230	Men en av hans menn svarte: La nogen av dine folk ta fem av de hester som ennu er tilbake her i byen! Det kan jo ikke gå dem verre enn hele mengden av israelitter som ennu er tilbake her, eller verre enn hele mengden av israelitter som er omkommet. Og la oss så sende dem avsted, så får vi se! 
12O	7	14		97240	Da tok de to vogner med hester for, og kongen sendte dem efter syrernes hær og sa: Dra avsted og se hvordan det har sig! 
12O	7	15		97250	Så drog de efter dem like til Jordan og fant hele veien full av klær og andre ting som syrerne hadde kastet fra sig da de i angst ilte avsted; og sendebudene vendte tilbake og meldte det til kongen. 
12O	7	16		97260	Så gikk folket ut og plyndret syrernes leir; da blev et mål fint mel å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel, efter Herrens ord. 
12O	7	17		97270	Kongen hadde satt den høvedsmann hvis hånd han støttet sig på, til å ha opsyn med porten; men folket trådte ham ned i porten, så han døde, således som den Guds mann hadde sagt - som han hadde sagt dengang kongen kom ned til ham. 
12O	7	18		97280	For da den Guds mann sa til kongen: Imorgen ved denne tid skal to mål bygg være å få for en sekel og likeså et mål fint mel for en sekel i Samarias port, 
12O	7	19		97290	da svarte høvedsmannen den Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvorledes skulde det kunne gå således til? Han svarte: Du skal få se det med egne øine, men ikke få ete derav. 
12O	7	20		97300	Og således gikk det ham; folket trådte ham ned i porten, så han døde. 
12O	8	1		97310	Elisa sa til den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende: Gjør dig rede og dra bort med hele ditt hus og ophold dig på et eller annet fremmed sted! For Herren har kalt på hungersnøden, og den kommer også over landet og skal vare i syv år. 
12O	8	2		97320	Og kvinnen gjorde sig rede og gjorde efter den Guds manns ord; hun drog bort med hele sitt hus og opholdt sig som fremmed i filistrenes land i syv år. 
12O	8	3		97330	Men da syv år var gått, vendte kvinnen tilbake fra filistrenes land; og hun gikk avsted for å be kongen om hans hjelp til å få igjen sitt hus og sin jord. 
12O	8	4		97340	Kongen holdt da på å tale med Gehasi, den Guds manns dreng, og sa: Fortell mig om alle de store gjerninger Elisa har gjort! 
12O	8	5		97350	Og just som han fortalte kongen at han hadde gjort den døde levende, kom den kvinne hvis sønn han hadde gjort levende, og bad kongen om hans hjelp til å få sitt hus og sin jord. Da sa Gehasi: Herre konge! Her er kvinnen, og her er hennes sønn som Elisa gjorde levende. 
12O	8	6		97360	Så spurte kongen kvinnen, og hun fortalte ham det; og kongen lot henne få en av hoffolkene med sig og sa: Sørg for at hun får igjen alt det som hører henne til, og alt hvad hennes jord har kastet av sig fra den dag hun forlot landet, og til nu! 
12O	8	7		97370	Elisa kom til Damaskus mens kongen i Syria Benhadad lå syk. Da det blev fortalt kongen at den Guds mann var kommet dit, 
12O	8	8		97380	sa han til Hasael: Ta en gave med dig og gå den Guds mann i møte og spør Herren gjennem ham om jeg skal komme mig av denne sykdom! 
12O	8	9		97390	Så drog Hasael ham i møte og tok en gave med sig av det beste som fantes i Damaskus, så meget som firti kameler kunde bære; og han kom og stod frem for ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen i Syria, har sendt mig til dig og lar spørre: Skal jeg komme mig av denne sykdom? 
12O	8	10		97400	Elisa svarte: Gå du bare og si til ham: Du skal leve*. Men Herren har latt mig se at han skal dø. / {* hvad jeg vet at du i alle tilfelle vil gjøre, 2KG 8, 14.} 
12O	8	11		97410	Og den Guds mann holdt sine øine festet på ham overmåte lenge og begynte å gråte. 
12O	8	12		97420	Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet at du skal gjøre Israels barn meget ondt; deres festninger skal du sette ild på, deres unge menn skal du drepe med sverdet, deres små barn skal du knuse, og deres fruktsommelige kvinner skal du opskjære. 
12O	8	13		97430	Hasael sa: Hvad er din tjener, den hund, at han skulde gjøre så store ting? Elisa svarte: Herren har latt mig se dig som konge over Syria. 
12O	8	14		97440	Så forlot han Elisa og kom til sin herre; han spurte ham: Hvad sa Elisa til dig? Han svarte: Han sa til mig at du skal leve. 
12O	8	15		97450	Men dagen efter tok han et teppe og dyppet det i vann og bredte det over hans ansikt, og han døde; og Hasael blev konge i hans sted. 
12O	8	16		97460	I Israels konge Jorams, Akabs sønns femte år, mens Josafat ennu var konge i Juda, blev Joram, Josafats sønn, konge i Juda. 
12O	8	17		97470	Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem. 
12O	8	18		97480	Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru, og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine. 
12O	8	19		97490	Men Herren vilde ikke ødelegge Juda for sin tjener Davids skyld, fordi han hadde lovt ham at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider. 
12O	8	20		97500	I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge. 
12O	8	21		97510	Da drog Joram over til Sa'ir med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner; men folket flyktet til sine hjem. 
12O	8	22		97520	Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra. 
12O	8	23		97530	Hvad som ellers er å fortelle om Joram og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	8	24		97540	Og Joram la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Akasja blev konge i hans sted. 
12O	8	25		97550	I Israels konge Jorams, Akabs sønns tolvte år, blev Akasja, Jorams sønn, konge i Juda. 
12O	8	26		97560	Akasja var to og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ett år i Jerusalem; hans mor hette Atalja og var en datter* av Israels konge Omri. / {* sønnedatter, 2KG 8, 18.} 
12O	8	27		97570	Han vandret på samme vei som Akabs hus og gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom Akabs hus; for han var en slektning av Akabs hus. 
12O	8	28		97580	Sammen med Joram, Akabs sønn, drog han ut i krig mot Hasael, kongen i Syria, og stred mot ham ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram. 
12O	8	29		97590	Da vendte kong Joram tilbake for å la sig læge i Jisre'el for de sår syrerne hadde slått ham ved Rama da han stred mot Syrias konge Hasael; og Judas konge Akasja, Jorams sønn, drog ned til Jisre'el for å se til Joram, Akabs sønn, fordi han var syk. 
12O	9	1		97600	Profeten Elisa kalte på en av profetenes disipler og sa til ham: Omgjord dine lender og ta denne oljekrukke i din hånd og gå til Ramot i Gilead! 
12O	9	2		97610	Når du kommer dit, skal du opsøke Jehu, sønn av Nimsis sønn Josafat, og gå så inn og be ham stå op der han sitter blandt sine brødre, og før ham inn i det innerste kammer. 
12O	9	3		97620	Ta så oljekrukken og hell den ut over hans hode og si: Så sier Herren: Jeg har salvet dig til konge over Israel! Så skal du åpne døren og flykte og ikke dryge. 
12O	9	4		97630	Så gikk den unge mann - den unge profet - til Ramot i Gilead. 
12O	9	5		97640	Og da han kom dit, så han hærens høvedsmenn sitte der; og han sa: Jeg har noget å si dig, høvedsmann! Da sa Jehu: Hvem av alle oss her? Han svarte: Dig, høvedsmann! 
12O	9	6		97650	Da stod han op og gikk inn i huset, og han helte oljen ut over hans hode og sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet dig til konge over Herrens folk, over Israel. 
12O	9	7		97660	Du skal gjøre ende på din herre Akabs hus, for jeg vil hevne mine tjenere profetenes blod og alle Herrens tjeneres blod på Jesabel. 
12O	9	8		97670	Og hele Akabs hus skal gå til grunne; jeg vil utrydde alle menn av Akabs ætt, både myndige og umyndige, i Israel. 
12O	9	9		97680	Jeg vil gjøre med Akabs hus som med Jeroboams, Nebats sønns hus, og med Baesas, Akias sønns hus. 
12O	9	10		97690	Og Jesabel skal hundene fortære på Jisre'els mark, og ingen skal begrave henne. Så åpnet han døren og flyktet. 
12O	9	11		97700	Da Jehu kom ut til sin herres menn, spurte de ham: Står alt vel til? Hvorfor kom denne gale mann* til dig? Han svarte: I kjenner jo mannen og hans underlige tanker. / {* HSE 9, 7.} 
12O	9	12		97710	Men de sa: Du taler ikke sant; si oss hvad det er! Da sa han: Så og så talte han til mig og sa: Så sier Herren: Jeg har salvet dig til konge over Israel. 
12O	9	13		97720	Da skyndte de sig og tok hver sin kappe og la dem under ham på trappetrinene; og de støtte i basunen og ropte: Jehu er konge! 
12O	9	14		97730	Således fikk Jehu, sønn av Nimsis sønn Josafat, en sammensvergelse i stand mot Joram - Joram hadde med hele Israel ligget på vakt ved Ramot i Gilead mot kongen i Syria Hasael; 
12O	9	15		97740	men selv var kong Joram vendt tilbake for å la sig læge i Jisre'el for de sår syrerne hadde slått ham da han stred mot Syrias konge Hasael. - Og Jehu sa: Hvis I så synes, så la ingen rømme og slippe ut av byen, så han kunde gå avsted og kunngjøre det i Jisre'el! 
12O	9	16		97750	Så steg Jehu op i sin vogn og drog til Jisre'el, for Joram lå syk der; og Judas konge Akasja hadde draget der ned for å se til Joram. 
12O	9	17		97760	Vekteren som stod på tårnet i Jisre'el, ropte da han så Jehu komme med sin flokk: Jeg ser en flokk som kommer. Da sa Joram: Ta og send en rytter for å møte dem og spørre: Kommer I med fred? 
12O	9	18		97770	Rytteren drog ham i møte og sa: Så sier kongen: Kommer I med fred? Jehu svarte: Hvad kommer det dig ved? Vend om og følg mig! Vekteren meldte det og sa: Budet har nådd frem til dem, men kommer ikke tilbake. 
12O	9	19		97780	Da sendte han en annen rytter, og da han kom til dem, sa han: Så sier kongen: Kommer I med fred? Jehu svarte: Hvad kommer det dig ved? Vend om og følg mig! 
12O	9	20		97790	Vekteren meldte det og sa: Han har nådd frem til dem, men kommer ikke tilbake. Efter måten de farer frem på, ser det ut som det kunde være Jehu, Nimsis sønn; for han farer frem som en rasende. 
12O	9	21		97800	Da sa Joram: Spenn for! Og de spente for hans vogn; og Israels konge Joram og Judas konge Akasja drog ut, hver på sin vogn; de drog Jehu i møte og traff ham på jisre'elitten Nabots mark. 
12O	9	22		97810	Da Joram fikk øie på Jehu, spurte han: Kommer du med fred, Jehu? Han svarte: Hvorledes kan du tale om fred så lenge din mor Jesabel holder på med sitt horelevnet og sine mange trolldomskunster? 
12O	9	23		97820	Da vendte Joram om og flyktet, og han ropte til Akasja: Det er forræderi, Akasja! 
12O	9	24		97830	Men Jehu grep sin bue med hånden og skjøt Joram mellem armene, så pilen gikk ut gjennem hjertet, og han sank ned i sin vogn. 
12O	9	25		97840	Da sa Jehu til sin høvedsmann Bidkar: Ta og kast ham inn på jisre'elitten Nabots mark! Kom i hu hvorledes jeg og du red sammen efter hans far Akab, og Herren uttalte dette ord mot ham: 
12O	9	26		97850	Sannelig, Nabots blod og hans sønners blod så jeg igår, sier Herren, og jeg vil gjengjelde dig det på denne mark, sier Herren. Så ta nu og kast ham inn på marken efter Herrens ord! 
12O	9	27		97860	Da Judas konge Akasja så det, flyktet han og tok veien til havehuset; men Jehu satte efter ham og ropte: Slå også ham ned! Og de slo ham ned i hans vogn i Gur-kleven ved Jibleam, og han flyktet til Megiddo og døde der. 
12O	9	28		97870	Hans tjenere kjørte ham til Jerusalem, og de begravde ham i hans grav hos hans fedre i Davids stad. 
12O	9	29		97880	Men Akasja var blitt konge over Juda i Jorams, Akabs sønns ellevte år. 
12O	9	30		97890	Så kom Jehu til Jisre'el; og da Jesabel hørte det, sminket hun sine øine og smykket sitt hode og så ut gjennem vinduet. 
12O	9	31		97900	Og da Jehu kom inn gjennem porten, ropte hun: Kommer du med fred, du Simri som slo din herre ihjel? 
12O	9	32		97910	Men han så op mot vinduet og sa: Hvem holder med mig? Hvem? Da så to, tre hoffmenn ut gjennem vinduet. 
12O	9	33		97920	Han ropte: Styrt henne ned! Da styrtet de henne ned, og hennes blod sprutet opefter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke henne ned. 
12O	9	34		97930	Så gikk han inn, og da han hadde ett og drukket, sa han: Se efter denne forbannede kvinne og begrav henne! For hun er kongedatter. 
12O	9	35		97940	Men da de gikk avsted for å begrave henne, fant de ikke annet av henne enn hjerneskallen og føttene og hendene. 
12O	9	36		97950	De vendte tilbake og fortalte ham det; da sa han: Dette er det ord som Herren talte gjennem sin tjener tisbitten Elias da han sa: På Jisre'els mark skal hundene fortære Jesabels kjøtt, 
12O	9	37		97960	og Jesabels lik skal bli som møkk på jorden på Jisre'els mark, så ingen skal kunne si: Dette er Jesabel. 
12O	10	1		97970	Akab hadde sytti sønner i Samaria; og Jehu skrev brever og sendte dem til Samaria, til de øverste i Jisre'el, de eldste, og til de formyndere som Akab hadde innsatt for sine sønner; i brevene stod det: 
12O	10	2		97980	Når nu dette brev kommer til eder, I som har eders herres sønner hos eder, og som råder over vognene og hestene og en fast by og våbnene, 
12O	10	3		97990	så utse eder den beste og mest skikkede blandt eders herres sønner og sett ham på hans fars trone og strid for eders herres hus! 
12O	10	4		98000	Men de blev meget forferdet og sa: De to konger holdt ikke stand mot ham; hvorledes skulde da vi kunne det? 
12O	10	5		98010	Så sendte slottshøvdingen og høvdingen over byen og de eldste og formynderne bud til Jehu og lot si: Vi er dine tjenere, og alt hvad du sier til oss, vil vi gjøre; vi vil ikke gjøre nogen til konge; gjør du hvad du finner for godt! 
12O	10	6		98020	Da skrev han atter et brev til dem, og i det stod det: Dersom I holder med mig og vil lyde mitt bud, så hugg hodet av eders herres sønner og kom til mig i Jisre'el imorgen ved denne tid! Men kongens sønner, sytti i tallet, bodde hos de store i byen, som opfostret dem. 
12O	10	7		98030	Da nu brevet kom til dem, tok de kongens sønner og drepte dem, sytti i tallet, og la deres hoder i kurver og sendte dem til ham i Jisre'el. 
12O	10	8		98040	Da budet kom og meldte ham at de var kommet med kongesønnenes hoder, sa han: Legg dem i to hauger foran inngangen til porten til imorgen! 
12O	10	9		98050	Og om morgenen gikk han ut og trådte frem og sa til alt folket: I er uten skyld! Det er jeg som har fått i stand en sammensvergelse mot min herre og drept ham; men hvem har slått alle disse ihjel? 
12O	10	10		98060	Nu ser I at ikke noget av det som Herren har talt mot Akabs hus, faller til jorden; men Herren har gjort det som han talte gjennem sin tjener Elias. 
12O	10	11		98070	Så slo Jehu ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Jisre'el, og alle hans stormenn og hans kjenninger og hans prester; han lot ikke nogen bli i live eller slippe unda. 
12O	10	12		98080	Siden gjorde Jehu sig rede og drog avsted til Samaria. Og da han underveis kom til Bet-Eked-Haro'im, 
12O	10	13		98090	møtte han Judas konge Akasjas brødre*. Han spurte dem: Hvem er I? De svarte: Vi er brødre av Akasja og er på vei ned for å hilse på kongens barn og dronningens barn. / {* d.e. brorsønner, 2KR 22, 8.} 
12O	10	14		98100	Da sa han: Grip dem levende! Så grep de dem levende og drepte dem ved brønnen i Bet-Eked, to og firti i tallet; han lot ikke en av dem bli i live. 
12O	10	15		98110	Da han så drog derfra, traff han på Jonadab, Rekabs sønn, som kom ham i møte, og han hilste på ham og sa til ham: Mener du det like så opriktig med mig som jeg med dig? Jonadab svarte: Ja. Er det så [sa Jehu], da gi mig din hånd! Da gav han ham hånden; og han lot ham stige op til sig i vognen. 
12O	10	16		98120	Og han sa: Følg med mig og se hvor nidkjær jeg er for Herren! Så lot han ham kjøre på sin vogn. 
12O	10	17		98130	Og da han kom til Samaria, slo han ihjel alle som var tilbake av Akabs hus i Samaria, til han hadde utryddet det, efter det ord som Herren hadde talt til Elias. 
12O	10	18		98140	Siden samlet Jehu alt folket og sa til dem: Akab har dyrket Ba'al lite, Jehu vil dyrke ham meget. 
12O	10	19		98150	Så kall nu alle Ba'als profeter, alle hans tjenere og alle hans prester hit til mig, ikke en må mangle! For jeg vil holde en stor slaktofferfest for Ba'al; hver den som ikke møter, skal late livet. Men dette gjorde Jehu med svik for å utrydde Ba'als tjenere. 
12O	10	20		98160	Så sa Jehu: Hold en hellig festforsamling for Ba'al! Da utropte de en sådan fest. 
12O	10	21		98170	Og Jehu sendte bud omkring i hele Israel, og alle Ba'als tjenere kom; det var ikke nogen som lot være å komme. Og de gikk inn i Ba'als hus, og Ba'als hus blev fullt fra ende til annen. 
12O	10	22		98180	Så sa han til den som hadde tilsyn med klædekammeret: Hent frem klædninger for alle Ba'als tjenere! Og han hentet klædningene frem til dem. 
12O	10	23		98190	Da nu Jehu sammen med Jonadab, Rekabs sønn, kom til Ba'als hus, sa han til Ba'als tjenere: Se nøie efter at det ikke er nogen av Herrens tjenere her iblandt eder, men bare Ba'als-tjenere! 
12O	10	24		98200	Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer, og Jehu stilte åtti mann utenfor huset og sa: Hvis nogen slipper unda av de menn som jeg overgir i eders hender, skal det bøtes liv for liv. 
12O	10	25		98210	Da de var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til drabantene og livvakten: Gå inn, slå dem ihjel, la ikke en slippe ut! Så slo de dem med sverdets egg, og drabantene og livvakten kastet dem ut og gikk til Ba'als-husets by*. / {* d.e. den del av byen hvor Ba'als hus var, eller en del boliger som hørte til Ba'als hus.} 
12O	10	26		98220	Og de bar ut støttene i Ba'als hus og brente dem op, 
12O	10	27		98230	og Ba'als egen støtte rev de ned; og Ba'als hus rev de ned og gjorde det til vannhuser, som er der den dag idag. 
12O	10	28		98240	Således utryddet Jehu Ba'al av Israel. 
12O	10	29		98250	Men fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre, vek Jehu ikke - fra gullkalvene i Betel og Dan. 
12O	10	30		98260	Herren sa til Jehu: Fordi du har gjort til gagns hvad rett var i mine øine, og gjort mot Akabs hus alt det jeg vilde, så skal dine sønner til fjerde ledd sitte på Israels trone. 
12O	10	31		98270	Men Jehu gav ikke akt på å vandre i Herrens, Israels Guds lov av alt sitt hjerte; han vek ikke fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. 
12O	10	32		98280	Ved denne tid begynte Herren å løsrive stykker av Israel; Hasael slo dem på hele Israels grense 
12O	10	33		98290	og tok på østsiden av Jordan hele Gileads land, gadittene og rubenittene og manassittene, like fra Aroer ved Arnon-åen, både Gilead og Basan. 
12O	10	34		98300	Hvad som ellers er å fortelle om Jehu, om alt det han gjorde og alle hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	10	35		98310	Og Jehu la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joakas blev konge i hans sted. 
12O	10	36		98320	Den tid Jehu var konge over Israel i Samaria, var åtte og tyve år. 
12O	11	1		98330	Da Akasjas mor Atalja fikk vite at hennes sønn var død, tok hun sig for å utrydde hele den kongelige ætt. 
12O	11	2		98340	Men Akasjas søster Joseba, kong Jorams datter, tok Joas, Akasjas sønn, og førte ham hemmelig bort fra kongesønnene som skulde drepes, og førte ham og hans amme inn i sengekammeret*. Således skjulte de ham for Atalja, så han ikke blev drept. / {* d.e. det kammer hvor sengklærne blev opbevart.} 
12O	11	3		98350	Siden var han hos henne i Herrens hus og blev holdt skjult i seks år, mens Atalja regjerte i landet. 
12O	11	4		98360	Men i det syvende år sendte Jojada bud efter livvaktens høvedsmenn og lot dem komme inn til sig i Herrens hus og gjorde en pakt med dem og tok dem i ed der i Herrens hus og viste dem kongens sønn. 
12O	11	5		98370	Og han bød dem og sa: Hør nu hvad I skal gjøre: Den ene tredjedel av eder skal tiltrede vakten på sabbaten og holde vakt ved kongens hus, 
12O	11	6		98380	og den annen tredjedel i Surporten og den tredje tredjedel i porten bak drabantene; således skal I holde vakt ved huset og avstenge det; 
12O	11	7		98390	men de to deler av eder, de som treder av på sabbaten, de skal holde vakt i Herrens hus hos kongen. 
12O	11	8		98400	I skal stille eder rundt omkring kongen, hver mann med våben i hånd, og den som vil trenge inn i rekkene, skal drepes; I skal være om kongen, bade når han går ut, og når han går inn. 
12O	11	9		98410	Høvedsmennene gjorde aldeles som presten Jojada bød dem; de tok hver sine menn, både dem som tiltrådte på sabbaten, og dem som trådte av på sabbaten, og kom til presten Jojada. 
12O	11	10		98420	Og presten gav høvedsmennene de spyd og skjold som hadde tilhørt kong David, og som var i Herrens hus. 
12O	11	11		98430	Og drabantene stod opstilt, hver mann med våben i hånd, fra husets høire side til husets venstre side bortimot alteret og bortimot huset rundt omkring kongen. 
12O	11	12		98440	Så førte han kongesønnen ut og satte kronen på ham og overgav ham vidnesbyrdet*, og de gjorde ham til konge og salvet ham; og de klappet i hendene og ropte: Kongen leve! / {* loven, 5MO 17, 18 fg.} 
12O	11	13		98450	Da Atalja hørte drabantenes og folkets rop, gikk hun inn i Herrens hus til folket. 
12O	11	14		98460	Der fikk hun se at kongen stod på forhøiningen, som skikk var, og høvedsmennene og trompetblåserne stod hos ham, og hele folkemengden gledet sig og støtte i trompetene; da sønderrev Atalja sine klær og ropte: Oprør, oprør! 
12O	11	15		98470	Men presten Jojada bød høvedsmennene, dem som var satt over hæren, og sa til dem: Før henne ut mellem rekkene, og om nogen følger henne, så drep ham med sverd! For presten hadde sagt: Hun må ikke drepes i Herrens hus! 
12O	11	16		98480	Så gjorde de plass for henne til begge sider, og hun gikk den vei som hestene pleier å kjøre inn til kongens hus; og der blev hun drept. 
12O	11	17		98490	Og Jojada gjorde en pakt mellem Herren og kongen og folket at de skulde være Herrens folk, og en pakt mellem kongen og folket. 
12O	11	18		98500	Og hele folkemengden gikk inn i Ba'als hus og rev det ned; hans altere og hans billeder knuste de aldeles, og Ba'als prest Mattan drepte de foran alterne. Og presten satte folk til å ha tilsyn med Herrens hus. 
12O	11	19		98510	Så tok han med sig høvedsmennene og livvakten og drabantene og hele folkemengden, og de førte kongen ned fra Herrens hus og gikk inn i kongens hus gjennem drabantenes port; og han satte sig på kongetronen. 
12O	11	20		98520	Og hele folkemengden gledet sig, og byen var rolig; men Atalja hadde de drept med sverd i kongens hus. 
12O	11	21		98530	Joas var syv år gammel da han blev konge. 
12O	12	1		98540	I Jehus syvende år blev Joas konge, og han regjerte i Jerusalem i firti år; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba. 
12O	12	2		98550	Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, hele tiden, så lenge presten Jojada veiledet ham. 
12O	12	3		98560	Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene. 
12O	12	4		98570	Joas sa til prestene: Alle penger som kommer inn til Herrens hus som hellige gaver, både pengene fra dem som kommer med i manntallet*, og utløsnings-pengene for folk efter det verd som fastsettes for hver enkelt**, og alle de penger som nogen av fri vilje kommer med til Herrens hus, / {* 2MO 30, 12 fg.} / {** 3MO 27, 2 fg. 4MO 18, 15 fg.} 
12O	12	5		98580	dem skal prestene ta imot, hver av sine kjenninger, og de skal bøte husets brøst overalt hvor det finnes nogen brøst. 
12O	12	6		98590	Men i kong Joas' tre og tyvende år hadde prestene ennu ikke bøtt husets brøst. 
12O	12	7		98600	Da kalte kong Joas presten Jojada og prestene til sig og sa til dem: Hvorfor bøter I ikke husets brøst? Nu skal I ikke lenger ta imot penger av eders kjenninger, men gi dem fra eder til å bøte husets brøst med. 
12O	12	8		98610	Og prestene samtykte i at de ikke skulde ta imot penger av folket og heller ikke gi sig av med å bøte husets brøst. 
12O	12	9		98620	Så tok presten Jojada en kiste og boret et hull i dens lokk og satte den ved alteret på høire side, der hvor folk går inn i Herrens hus, og i den la prestene som hadde vakt ved dørtreskelen, alle de penger som kom inn til Herrens hus. 
12O	12	10		98630	Og når de så at det var mange penger i kisten, gikk kongens skriver og ypperstepresten dit op og knyttet dem inn og tellet de penger som fantes i Herrens hus. 
12O	12	11		98640	Så overgav de pengene som de hadde veid, til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem igjen ut til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet på Herrens hus, 
12O	12	12		98650	og til murerne og stenhuggerne og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å bøte Herrens huses brøst og i det hele til alt som blev gitt ut for å sette huset i stand. 
12O	12	13		98660	Men det blev ikke gjort sølvfat eller kniver eller skåler til å sprenge blod med eller trompeter eller noget slags kar av gull eller sølv til Herrens hus for de penger som kom inn til Herrens hus, 
12O	12	14		98670	men de overgav dem til dem som forestod arbeidet, og de brukte dem til å sette Herrens hus i stand. 
12O	12	15		98680	Og det blev ikke holdt regnskap med de menn til hvem pengene blev overgitt forat de skulde gi dem til dem som utførte arbeidet; for de fór redelig frem. 
12O	12	16		98690	Men skyldoffer- og syndofferpengene kom ikke inn til Herrens hus; de tilfalt prestene. 
12O	12	17		98700	På den tid drog Syrias konge Hasael op og stred mot Gat og inntok det; derefter satte han sig fore å dra op mot Jerusalem. 
12O	12	18		98710	Da tok Judas konge Joas alle de hellige ting som hans fedre Josafat og Joram og Akasja, Judas konger, hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, og alt det gull som fantes i skattkammerne i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Syrias konge Hasael. Da drog han bort og gikk ikke mot Jerusalem. 
12O	12	19		98720	Hvad som ellers er å fortelle om Joas og om alt det han gjorde, er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	12	20		98730	Hans tjenere reiste sig og fikk i stand en sammensvergelse og drepte Joas i Millo-huset, som går ned til Silla; 
12O	12	21		98740	det var Josakar, Sim'ats sønn, og Josabad, Somers sønn, hans tjenere, som drepte ham. Da han var død, begravde de ham hos hans fedre i Davids stad; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted. 
12O	13	1		98750	I Judas konge Joas', Akasjas sønns tre og tyvende år blev Joakas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år. 
12O	13	2		98760	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og fulgte Jeroboam, Nebats sønn, i hans synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra. 
12O	13	3		98770	Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i den syriske konge Hasaels og hans sønn Benhadads hånd hele tiden. 
12O	13	4		98780	Men Joakas bønnfalt Herren, og Herren hørte ham, fordi han så Israels trengsel; for syrernes konge trengte dem. 
12O	13	5		98790	Og Herren gav Israel en frelser, så de slapp ut av syrernes herredømme, og Israels barn bodde i sine hjem som før. 
12O	13	6		98800	Allikevel vek de ikke fra Jeroboams huses synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; i dem vandret de; ja, endog Astarte-billedet blev stående i Samaria. 
12O	13	7		98810	[Herren bønnhørte Joakas] for han hadde ikke levnet Joakas flere folk enn femti hestfolk og ti vogner og ti tusen fotfolk; for kongen i Syria hadde ødelagt dem og tresket dem til støv. 
12O	13	8		98820	Hvad som ellers er å fortelle om Joakas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	13	9		98830	Og Joakas la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joas blev konge i hans sted. 
12O	13	10		98840	I Judas konge Joas' syv og trettiende år blev Joakas' sønn Joas konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år. 
12O	13	11		98850	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra nogen av Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; dem vandret han i. 
12O	13	12		98860	Hvad som ellers er å fortelle om Joas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvorledes han stred mot Judas konge Amasja, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	13	13		98870	Og Joas la sig til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte sig på hans trone. Joas blev begravet i Samaria hos Israels konger. 
12O	13	14		98880	Da Elisa var falt i den sykdom som han døde av, kom Israels konge Joas ned til ham og bøide sig gråtende over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere! 
12O	13	15		98890	Da sa Elisa til ham: Hent en bue og nogen piler! Så hentet han en bue og nogen piler til ham. 
12O	13	16		98900	Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la sin hånd på den. Og Elisa la sine hender på kongens hender. 
12O	13	17		98910	Så sa han: Lukk op vinduet mot øst! Og han lukket det op. Da sa Elisa: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren, en frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem. 
12O	13	18		98920	Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Da sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger; så holdt han op. 
12O	13	19		98930	Da blev den Guds mann vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem; men nu skal du bare slå syrerne tre ganger. 
12O	13	20		98940	Så døde Elisa, og de begravde ham. Ved årets begynnelse pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet. 
12O	13	21		98950	Så hendte det mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk se en herjeflokk; da kastet de mannen ned i Elisas grav, og med det samme mannen rørte ved Elisas ben, blev han levende igjen og reiste sig op på sine føtter. 
12O	13	22		98960	Kongen i Syria Hasael hadde trengt Israel så lenge Joakas levde. 
12O	13	23		98970	Men Herren var dem nådig og forbarmet sig over dem og vendte sig til dem for den pakts skyld som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob; han vilde ikke ødelegge dem, og han kastet dem ennu ikke bort fra sitt åsyn. 
12O	13	24		98980	Men da kongen i Syria Hasael var død, og hans sønn Benhadad var blitt konge i hans sted, 
12O	13	25		98990	tok Joas, Joakas' sønn, de byer som Hasael hadde tatt fra hans far Joakas i krigen, tilbake fra Benhadad, Hasaels sønn. Tre ganger slo Joas ham og tok tilbake de byer som hadde hørt Israel til. 
12O	14	1		99000	I Israels konge Joas', Joakas' sønns annet år blev Amasja konge; han var sønn av Judas konge Joas. 
12O	14	2		99010	Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem. 
12O	14	3		99020	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, men ikke som hans stamfar David; han gjorde aldeles som sin far Joas. 
12O	14	4		99030	Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene. 
12O	14	5		99040	Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han ihjel dem av sine tjenere som hadde slått ihjel hans far kongen. 
12O	14	6		99050	Men mordernes barn drepte han ikke, efter det som er skrevet i Mose lovbok, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; men enhver skal dø for sin egen synd. 
12O	14	7		99060	Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og inntok Sela og kalte det Jokte'el, som det heter den dag idag. 
12O	14	8		99070	På den tid sendte Amasja bud til Israels konge Joas, sønn av Joakas, Jehus sønn, og lot si: Kom, la oss prøve styrke med hverandre! 
12O	14	9		99080	Men Israels konge Joas sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og lot si: La min sønn få din datter til hustru! Men de ville dyr på Libanon fór frem og trådte tornebusken ned. 
12O	14	10		99090	Du har slått Edom, og derfor er du blitt overmodig; la dig nøie med den ære og bli hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over dig, så du går til grunne, både du og Juda med dig? 
12O	14	11		99100	Men Amasja hørte ikke på ham. Da drog Israels konge Joas op, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Semes, som hører til Juda. 
12O	14	12		99110	Og Judas menn blev slått av Israels menn, og de flyktet hver til sitt hjem; 
12O	14	13		99120	men Judas konge Amasja, sønn av Joas, Akasjas sønn, blev tatt til fange av Israels konge Joas ved Bet-Semes. Og da de kom til Jerusalem, rev han ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra'im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen. 
12O	14	14		99130	Og han tok alt det gull og sølv og alle de kar som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus, og dessuten gislene; sa vendte han tilbake til Samaria. 
12O	14	15		99140	Hvad som ellers er å fortelle om Joas, om det han gjorde, og om hans store gjerninger og hans krig med Judas konge Amasja, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	14	16		99150	Og Joas la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Samaria hos Israels konger, og hans sønn Jeroboam blev konge i hans sted. 
12O	14	17		99160	Judas konge Amasja, Joas' sønn, levde femten år efterat Israels konge Joas, Joakas' sønn, var død. 
12O	14	18		99170	Hvad som ellers er å fortelle om Amasja, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	14	19		99180	De gjorde en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakis; men de sendte folk efter ham til Lakis og drepte ham der. 
12O	14	20		99190	Så kjørte de ham derfra med hester*, og han blev begravet i Jerusalem hos sine fedre i Davids stad. / {* nemlig til Jerusalem.} 
12O	14	21		99200	Og alt Judas folk tok og gjorde Asarja*, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted. / {* d.s.s. Ussias; 2KG 15, 13. 30.} 
12O	14	22		99210	Han gjorde Elat til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre. 
12O	14	23		99220	I Judas konge Amasjas, Joas' sønns femtende år blev Jeroboam, sønn av Israels konge Joas, konge i Samaria, og han regjerte i en og firti år. 
12O	14	24		99230	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra nogen av de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort og fått Israel til å gjøre. 
12O	14	25		99240	Han vant tilbake Israels landemerker fra der hvor veien går til Hamat, og like til Ødemarks-havet, efter det ord som Herren, Israels Gud, hadde talt ved sin tjener profeten Jonas, Amittais sønn, fra Gat-Hefer. 
12O	14	26		99250	For Herren hadde sett at Israel var stedt i bitter nød, og det var ute både med store og små, og Israel hadde ingen hjelper. 
12O	14	27		99260	Og Herren hadde ikke sagt at han vilde utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joas' sønn. 
12O	14	28		99270	Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvilke kriger han førte, og hvorledes han vant tilbake til Israel den del av Damaskus og Hamat som før hadde tilhørt Juda, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	14	29		99280	Og Jeroboam la sig til hvile hos sine fedre, hos Israels konger, og hans sønn Sakarja blev konge i hans sted. 
12O	15	1		99290	I Israels konge Jeroboams syv og tyvende år blev Asarja, sønn av Judas konge Amasja, konge. 
12O	15	2		99300	Han var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekolja og var fra Jerusalem. 
12O	15	3		99310	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort. 
12O	15	4		99320	Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene. 
12O	15	5		99330	Og Herren slo kongen, så han blev spedalsk til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv; og Jotam, kongens sønn, forestod kongens hus og dømte landets folk. 
12O	15	6		99340	Hvad som ellers er å fortelle om Asarja og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	15	7		99350	Og Asarja la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre i Davids stad, og hans sønn Jotam blev konge i hans sted. 
12O	15	8		99360	I Judas konge Asarjas åtte og trettiende år blev Sakarja, Jeroboams sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seks måneder. 
12O	15	9		99370	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans fedre hadde gjort; han vek ikke fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. 
12O	15	10		99380	Og Sallum, sønn av Jabes, fikk i stand en sammensvergelse mot ham og slo ham ihjel i folkets påsyn og blev konge i hans sted. 
12O	15	11		99390	Hvad som ellers er å fortelle om Sakarja, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	15	12		99400	Således gikk det ord i opfyllelse som Herren hadde talt til Jehu; han hadde sagt: Dine sønner skal sitte på Israels trone til fjerde ledd. Og så blev det. 
12O	15	13		99410	Sallum, sønn av Jabes, blev konge i Judas konge Ussias'* ni og trettiende år og regjerte en måneds tid i Samaria. / {* 2KG 14, 21.} 
12O	15	14		99420	Da drog Menahem, Gadis sønn, op fra Tirsa og kom til Samaria og slo Sallum, Jabes' sønn, ihjel i Samaria og blev konge i hans sted. 
12O	15	15		99430	Hvad som ellers er å fortelle om Sallum og om den sammensvergelse han fikk i stand, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	15	16		99440	På den tid drog Menahem ut fra Tirsa og herjet Tifsah med alt der var, og hele det tilhørende land. Det var fordi byen ikke hadde åpnet portene for ham, han herjet den; alle dets fruktsommelige kvinner lot han opskjære. 
12O	15	17		99450	I Judas konge Asarjas ni og trettiende år blev Menahem, Gadis sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i ti år. 
12O	15	18		99460	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke, så lenge han levde, fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. 
12O	15	19		99470	Kongen i Assyria Ful falt inn i landet; da gav Menahem Ful tusen talenter sølv forat han skulde holde med ham og trygge kongedømmet i hans hånd. 
12O	15	20		99480	Og Menahem fikk de penger han skulde gi til kongen i Assyria, inn ved å legge skatt på Israel, på alle rikmenn, femti sekel på hver. Så vendte kongen i Assyria tilbake og blev ikke lenger i landet. 
12O	15	21		99490	Hvad som ellers er å fortelle om Menahem og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	15	22		99500	Og Menahem la sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Pekahja blev konge i hans sted. 
12O	15	23		99510	I Judas konge Asarjas femtiende år blev Pekahja, Menahems sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i to år. 
12O	15	24		99520	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. 
12O	15	25		99530	Og Pekah, sønn av hans høvedsmann Remalja, fikk i stand en sammensvergelse mot ham og slo ham ihjel i Samaria i borgen i kongens hus og tillike Argob og Arje; han hadde med sig femti mann av gileadittene; og da han hadde drept ham, blev han konge i hans sted. 
12O	15	26		99540	Hvad som ellers er å fortelle om Pekahja og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	15	27		99550	I Judas konge Asarjas to og femtiende år blev Pekah, Remaljas sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i tyve år. 
12O	15	28		99560	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre. 
12O	15	29		99570	I Israels konge Pekahs dager kom kongen i Assyria Tiglat-Pileser og tok Ijon og Abel-Bet-Ma'aka og Janoah og Kedes og Hasor og Gilead og Galilea, hele Naftalis land; og han bortførte innbyggerne til Assyria. 
12O	15	30		99580	Og Hosea, Elas sønn, fikk i stand en sammensvergelse mot Pekah, Remaljas sønn, og slo ham ihjel og blev konge i hans sted i Jotams, Ussias' sønns tyvende år*. / {* d.e. i det tyvende år efterat Jotam blev konge, altså i hans eftermann Akas' fjerde regjeringsår, se 2KG 15, 33; 16, 1 fg.} 
12O	15	31		99590	Hvad som ellers er å fortelle om Pekah og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
12O	15	32		99600	I Israels konge Pekahs, Remaljas sønns annet år blev Jotam, sønn av Judas konge Ussias, konge. 
12O	15	33		99610	Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem; hans mor hette Jerusa og var datter av Sadok. 
12O	15	34		99620	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine; han gjorde aldeles som sin far Ussias. 
12O	15	35		99630	Dog blev offerhaugene ikke nedlagt; folket blev ved å ofre og brenne røkelse på haugene. Det var han som bygget den øvre port i Herrens hus. 
12O	15	36		99640	Hvad som ellers er å fortelle om Jotam og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	15	37		99650	I de dager begynte Herren å sende kongen i Syria Resin og Pekah, Remaljas sønn, mot Juda. 
12O	15	38		99660	Og Jotam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i sin far Davids stad, og hans sønn Akas blev konge i hans sted. 
12O	16	1		99670	I Pekahs, Remaljas sønns syttende år blev Akas, sønn av Judas konge Jotam, konge. 
12O	16	2		99680	Akas var tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens, hans Guds øine som hans far David, 
12O	16	3		99690	men vandret på Israels kongers vei, ja, han lot endog sin sønn gå gjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn, 
12O	16	4		99700	og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre. 
12O	16	5		99710	På den tid drog kongen i Syria Resin og Israels konge Pekah, Remaljas sønn, op for å angripe Jerusalem; og de kringsatte Akas, men de kunde ikke komme til å gjøre noget angrep* / {* 2KG 16, 7.} 
12O	16	6		99720	På den tid la kongen i Syria Resin Elat til Syria; han drev jødene bort fra Elat, og syrerne kom til Elat og bosatte sig der og bor der den dag idag. 
12O	16	7		99730	Da sendte Akas bud til kongen i Assyria Tiglat-Pileser og lot si: Jeg er din tjener og din sønn; kom og frels mig fra Syrias konge og Israels konge, som har overfalt mig! 
12O	16	8		99740	Og Akas tok det sølv og gull som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus, og sendte det som gave til kongen i Assyria. 
12O	16	9		99750	Og kongen i Assyria gjorde som han bad; han drog op og inntok Damaskus og bortførte innbyggerne til Kir og drepte Resin. 
12O	16	10		99760	Da drog kong Akas til Damaskus for å møte kongen i Assyria Tiglat-Pileser, og da han så alteret i Damaskus, sendte han en tegning av alteret og et billede av det til presten Uria, aldeles som det var gjort. 
12O	16	11		99770	Og presten Uria bygget alteret; aldeles efter det billede som kong Akas hadde sendt fra Damaskus, gjorde presten Uria alteret, innen kong Akas kom tilbake fra Damaskus. 
12O	16	12		99780	Da kongen kom tilbake fra Damaskus og så alteret, gikk han frem til det og ofret på det. 
12O	16	13		99790	Og han brente sitt brennoffer og sitt matoffer og helte ut sitt drikkoffer, og han sprengte blodet av sitt takkoffer på alteret. 
12O	16	14		99800	Men kobberalteret, som stod for Herrens åsyn, flyttet han bort fra huset, fra dets sted mellem det nye alter og Herrens hus, og satte det på nordsiden av det nye alter. 
12O	16	15		99810	Og kong Akas bød presten Uria: På det store alter skal du brenne morgen-brennofferet og aften-matofferet og kongens brennoffer og hans matoffer og brennofferet for alt folket i landet og deres matoffer og deres drikkoffer, og alt blodet av brennofferne og av slaktofferne skal du sprenge på det; men kobberalteret vil jeg ha til å holde bønn ved. 
12O	16	16		99820	Og presten Uria gjorde aldeles som kong Akas hadde befalt. 
12O	16	17		99830	Kong Akas skar også fyllingene ut av fotstykkene og tok karene ned av dem, og han tok havet ned av kobberoksene som stod under det, og satte det på et underlag av sten. 
12O	16	18		99840	Og den dekkede sabbatsgang som de hadde bygget ved huset, og kongens ytre inngang la han inn i Herrens hus for den assyriske konges skyld. 
12O	16	19		99850	Hvad som ellers er å fortelle om Akas, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	16	20		99860	Og Akas la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad, og hans sønn Esekias blev konge i hans sted. 
12O	17	1		99870	I Judas konge Akas' tolvte år blev Hosea, sønn av Ela, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i ni år. 
12O	17	2		99880	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, dog ikke som de konger i Israel som hadde vært før ham. 
12O	17	3		99890	Ham drog kongen i Assyria Salmanassar op imot, og Hosea blev hans tjener og måtte svare skatt til ham. 
12O	17	4		99900	Men da kongen i Assyria kom efter at Hosea hadde innlatt sig i en sammensvergelse, idet han hadde sendt bud til kongen i Egypten Soa og ikke lenger betalt skatt til kongen i Assyria, således som han før hadde gjort år for år, så satte kongen i Assyria ham fast og holdt ham i fengsel. 
12O	17	5		99910	For kongen i Assyria drog op over hele landet, og han rykket frem mot Samaria og holdt det kringsatt i tre år. 
12O	17	6		99920	I Hoseas niende år inntok den assyriske konge Samaria og bortførte Israel til Assyria; og han lot dem bo i Halah og ved Habor, en elv i Gosan, og i Medias byer. 
12O	17	7		99930	Således gikk det fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem op fra Egyptens land og utfridd dem av den egyptiske konge Faraos hånd, og fryktet andre guder 
12O	17	8		99940	og vandret efter de hedningefolks skikker som Herren hadde drevet bort for Israels barn, og efter de skikker som Israels konger hadde innført. 
12O	17	9		99950	Og Israels barn tilhyllet Herren sin Gud med ord som ikke var rette*, og de bygget sig offerhauger på alle sine bosteder like fra vakttårnene** til de faste byer, / {* d.e. med falske forklaringer av Herrens ord tilhyllet og skjulte de hans sanne vesen.} / {** 2KR 26, 10.} 
12O	17	10		99960	og de reiste støtter og Astarte-billeder på hver høi bakke og under hvert grønt tre, 
12O	17	11		99970	og de brente røkelse der på alle haugene likesom de hedningefolk Herren hadde drevet bort for dem, og de gjorde onde ting, så de vakte Herrens harme, 
12O	17	12		99980	og de dyrket de motbydelige avguder om hvem Herren hadde sagt til dem: Det skal I ikke gjøre. 
12O	17	13		99990	Og Herren vidnet for Israel og for Juda ved alle sine profeter, alle seerne, og sa: Vend om fra eders onde veier og hold mine befalinger og bud efter hele den lov som jeg gav eders fedre, og som jeg sendte til eder ved mine tjenere profetene! 
12O	17	14		100000	Men de vilde ikke høre og var hårdnakkede som sine fedre, som ikke trodde på Herren sin Gud, 
12O	17	15		100010	og de forkastet hans bud og den pakt som han hadde gjort med deres fedre, og de vidnesbyrd som han hadde gitt dem, og fulgte de tomme avguder og blev dårlige og efterlignet de hedningefolk som bodde rundt omkring dem, om hvilke Herren hadde budt dem at de ikke skulde gjøre som de, 
12O	17	16		100020	og de forlot alle Herrens, sin Guds bud og gjorde sig støpte billeder, to kalver, og de gjorde et Astarte-billede og tilbad hele himmelens hær og dyrket Ba'al, 
12O	17	17		100030	og de lot sine sønner og døtre gå gjennem ilden og gav sig av med spådomskunster og varseltydning og solgte sig selv til å gjøre hvad ondt var i Herrens øine, så de vakte hans harme. 
12O	17	18		100040	Da blev Herren såre vred på Israel og støtte dem bort fra sitt åsyn; det blev ingen tilbake uten Juda stamme alene. 
12O	17	19		100050	Heller ikke Juda holdt Herrens, sin Guds bud, men de vandret i de skikker som Israel hadde innført. 
12O	17	20		100060	Derfor forkastet Herren hele Israels ætt og plaget dem og gav dem i røveres hånd, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. 
12O	17	21		100070	For han hadde revet Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge; og Jeroboam drog Israel bort fra Herren og forførte dem til stor synd. 
12O	17	22		100080	Og Israels barn vandret i alle de synder som Jeroboam hadde gjort; de vek ikke fra dem, 
12O	17	23		100090	inntil Herren støtte Israel bort fra sitt åsyn, således som han hadde talt ved alle sine tjenere profetene. Så blev Israel bortført fra sitt land til Assyria, hvor de har vært til denne dag. 
12O	17	24		100100	Og kongen i Assyria lot det komme folk fra Babel og Kuta og Avva og Hamat og Sefarva'im og lot dem bo i Samarias byer istedenfor Israels barn; og de tok Samaria i eie og bosatte sig i byene der. 
12O	17	25		100110	Men da de i begynnelsen av sitt ophold. der ikke fryktet Herren, sendte Herren løver iblandt dem, og de herjet mellem dem. 
12O	17	26		100120	Da sa folk til kongen i Assyria: De folk som du førte bort og lot bo i Samarias byer, vet ikke hvorledes landets gud skal dyrkes; og han har sendt løver iblandt dem, og de dreper dem, fordi de ikke vet hvorledes landets gud skal dyrkes. 
12O	17	27		100130	Da bød kongen i Assyria: La en av de prester som I har ført bort derfra, fare dit! De* skal dra avsted og bosette sig der, så han kan lære dem hvorledes landets gud skal dyrkes. / {* d.e. han og hans ledsagere.} 
12O	17	28		100140	Så kom da en av de prester som de hadde ført bort fra Samaria, og bosatte sig i Betel; og han lærte dem hvorledes de skulde frykte Herren. 
12O	17	29		100150	Hvert folk gjorde sig sine gudebilleder og satte dem i husene på de hauger som Samarias innbyggere hadde gjort - hvert folk i de byer hvor de bodde. 
12O	17	30		100160	Mennene fra Babel gjorde sig et billede av Sukkot-Benot, og mennene fra Kut et billede av Nergal, og mennene fra Hamat et billede av Asima, 
12O	17	31		100170	Og avvittene et billede av Nibhas og av Tartak, og sefarvittene brente sine sønner i ilden for Adrammelek og Anammelek, Sefarva'ims guder. 
12O	17	32		100180	Men de fryktet også Herren og gjorde hvem de vilde av sine egne til prester for haugene, og de ofret for dem i husene på haugene. 
12O	17	33		100190	De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder på samme vis som de hedningefolk de var bortført fra. 
12O	17	34		100200	Ennu den dag idag følger de sine forrige skikker; de frykter ikke Herren* og gjør ikke efter de forskrifter og regler de har fått, eller efter den lov og de bud Herren har gitt efterkommerne av Jakob, han som han gav navnet Israel**, / {* i sannhet.} / {** 1MO 32, 28.} 
12O	17	35		100210	og Herren gjorde en pakt med dem og bød dem: I skal ikke frykte andre guder og ikke tilbede dem og ikke dyrke dem og ikke ofre til dem, 
12O	17	36		100220	men Herren, som førte eder op fra Egyptens land med stor kraft og med utrakt arm, ham skal I frykte, og ham skal I tilbede, og til ham skal I ofre, 
12O	17	37		100230	og de forskrifter og regler og den lov og de bud han lot skrive for eder, skal I gi akt på å holde alle dager, og I skal ikke frykte andre guder; 
12O	17	38		100240	og den pakt jeg gjorde med eder, skal I ikke glemme, og I skal ikke frykte andre guder, 
12O	17	39		100250	men Herren eders Gud skal I frykte, og han skal fri eder av alle eders fienders hånd. 
12O	17	40		100260	Men de vilde ikke høre, de bar sig at på samme vis som før. 
12O	17	41		100270	Så fryktet da disse hedningefolk Herren, men dyrket på samme tid sine utskårne billeder; også deres barn og deres barnebarn har helt til denne dag gjort som deres fedre gjorde. 
12O	18	1		100280	I Israels konge Hoseas, Elas sønns tredje år blev Esekias, sønn av Judas konge Akas, konge. 
12O	18	2		100290	Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Abi og var datter av Sakarja. 
12O	18	3		100300	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort. 
12O	18	4		100310	Han nedla offerhaugene og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedet i stykker og knuste den kobberslange Moses hadde gjort; for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den; de kalte den Nehustan. 
12O	18	5		100320	Til Herren, Israels Gud, satte han sin lit, og efter ham har det ikke vært hans like blandt alle Judas konger, heller ikke blandt dem som hadde vært før ham. 
12O	18	6		100330	Han holdt fast ved Herren, han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som Herren hadde gitt Moses. 
12O	18	7		100340	Og Herren var med ham; i alt han tok sig fore, bar han sig viselig at. Han falt fra kongen i Assyria og vilde ikke tjene ham lenger. 
12O	18	8		100350	Han slo filistrene og tok deres land like til Gasa og de omliggende bygder like fra vakttårnene til de faste byer. 
12O	18	9		100360	I kong Esekias' fjerde år, som var Israels konge Hoseas, Elas sønns syvende år, drog Salmanassar, kongen i Assyria, op imot Samaria og kringsatte det. 
12O	18	10		100370	Da tre år var gått, inntok de det; det var i Esekias' sjette år, som var Israels konge Hoseas niende år, Samaria blev inntatt. 
12O	18	11		100380	Og kongen i Assyria bortførte Israel til Assyria og flyttet dem til Halah og til Habor, en elv i Gosan, og til Medias byer, 
12O	18	12		100390	fordi de ikke hadde hørt på Herrens, sin Guds røst, men overtrådt hans pakt - alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt; de hverken hørte eller gjorde efter det. 
12O	18	13		100400	I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem. 
12O	18	14		100410	Da sendte Judas konge Esekias bud til den assyriske konge i Lakis og lot si: Jeg har syndet; vend tilbake fra mig! Hvad du legger på mig, vil jeg bære. Da påla kongen i Assyria Judas konge Esekias å betale tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 
12O	18	15		100420	Og Esekias gav alt det sølv som fantes i Herrens hus og i skattkammerne i kongens hus. 
12O	18	16		100430	Ved den leilighet lot Esekias gullet bryte av dørene på Herrens tempel og av dørstolpene som Esekias, Judas konge, hadde klædd med gull, og gav det til kongen i Assyria. 
12O	18	17		100440	Men kongen i Assyria sendte Tartan og Rabsaris og Rabsake med en stor hær fra Lakis til kong Esekias i Jerusalem; og de drog op og kom til Jerusalem, og da de var kommet dit, stanset de ved vannledningen fra den øvre dam, ved alfarveien til Vaskervollen*. / {* JES 7, 3.} 
12O	18	18		100450	Og de ropte på kongen; da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til dem sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn. 
12O	18	19		100460	Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig? 
12O	18	20		100470	Du sier - men det er bare tomme ord - : Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig? 
12O	18	21		100480	Nuvel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham. 
12O	18	22		100490	Men sier I til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede, her i Jerusalem? 
12O	18	23		100500	Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem. 
12O	18	24		100510	Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra. 
12O	18	25		100520	Mener du da at jeg har draget op mot dette sted for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det! 
12O	18	26		100530	Da sa Eljakim, Hilkias' sønn, og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det! 
12O	18	27		100540	Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv? 
12O	18	28		100550	Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og talte således: Hør den store konges, den assyriske konges ord! 
12O	18	29		100560	Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder av hans hånd. 
12O	18	30		100570	Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, og denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd. 
12O	18	31		100580	Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn, 
12O	18	32		100590	til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder, et land med oljetrær og honning, så I kan leve og ikke skal dø! Hør ikke på Esekias når han vil forføre eder og si: Herren vil redde oss! 
12O	18	33		100600	Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd? 
12O	18	34		100610	Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims, Henas og Ivvas guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd? 
12O	18	35		100620	Hvem er det blandt alle landenes guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd? 
12O	18	36		100630	Men folket tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham. 
12O	18	37		100640	Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt. 
12O	19	1		100650	Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus. 
12O	19	2		100660	Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn. 
12O	19	3		100670	Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. 
12O	19	4		100680	Kanskje Herren din Gud vil høre alt det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er iglen! 
12O	19	5		100690	Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias, 
12O	19	6		100700	sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med! 
12O	19	7		100710	Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte* han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land**. / {* 2KG 19, 9.} / {** 2KG 19, 37.} 
12O	19	8		100720	Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis. 
12O	19	9		100730	Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Så sendte han atter bud til Esekias og sa: 
12O	19	10		100740	Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd. 
12O	19	11		100750	Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet? 
12O	19	12		100760	Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar? 
12O	19	13		100770	Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger? 
12O	19	14		100780	Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn. 
12O	19	15		100790	Og Esekias bad for Herrens åsyn og sa: Herre, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens riker, du har gjort himmelen og jorden. 
12O	19	16		100800	Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! 
12O	19	17		100810	Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt folkene og deres land, 
12O	19	18		100820	og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet. 
12O	19	19		100830	Men frels oss nu. Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du, Herre, alene er Gud! 
12O	19	20		100840	Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si! Så sier Herren, Israels Gud: Hvad du har bedt mig om vedkommende kongen i Assyria Sankerib, har jeg hørt. 
12O	19	21		100850	Således lyder det ord Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig. 
12O	19	22		100860	Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige. 
12O	19	23		100870	Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: Med mine tall-løse vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste hvilested, dets frodige skog; 
12O	19	24		100880	jeg gravde brønner og drakk av fremmede vann, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler. 
12O	19	25		100890	* Har du da ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.} 
12O	19	26		100900	Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset. 
12O	19	27		100910	Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig. 
12O	19	28		100920	Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom. 
12O	19	29		100930	Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.} 
12O	19	30		100940	Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil. 
12O	19	31		100950	For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens nidkjærhet skal gjøre dette. 
12O	19	32		100960	Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den. 
12O	19	33		100970	Den vei han kommer, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren. 
12O	19	34		100980	Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 
12O	19	35		100990	Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. 
12O	19	36		101000	Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive. 
12O	19	37		101010	Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo Adrammelek og Sareser* ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted. / {* JES 37, 38.} 
12O	20	1		101020	Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger. 
12O	20	2		101030	Da vendte han sitt ansikt mot veggen og bad til Herren og sa: 
12O	20	3		101040	Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit. 
12O	20	4		101050	Men Esaias var ennu ikke kommet ut av den indre by, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: 
12O	20	5		101060	Vend tilbake og si til Esekias, mitt folks fyrste: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer. Se, jeg vil helbrede dig; på den tredje dag skal du gå op til Herrens hus. 
12O	20	6		101070	Og jeg vil legge femten år til din alder, og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by for min skyld og for min tjener Davids skyld. 
12O	20	7		101080	Og Esaias sa: Hent en fikenkake! Så hentet de en fikenkake og la den på bylden, og han frisknet til. 
12O	20	8		101090	Og Esekias sa til Esaias: Hvad skal jeg ha til tegn på at Herren vil helbrede mig, så jeg den tredje dag kan gå op til Herrens hus? 
12O	20	9		101100	Esaias svarte: Dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han har lovt: Skal skyggen gå ti streker frem, eller skal den gå ti streker tilbake? 
12O	20	10		101110	Esekias sa: Det er en lett sak for skyggen å strekke sig ti streker frem; nei, skyggen skal gå ti streker tilbake. 
12O	20	11		101120	Da ropte profeten Esaias til Herren; og han lot skyggen gå tilbake de streker som den var gått ned på Akas' solskive - ti streker. 
12O	20	12		101130	På den tid sendte Berodak Baladan, Baladans sønn, kongen i Babel, brev og gaver til Esekias; for han hadde hørt at Esekias hadde vært syk. 
12O	20	13		101140	Da Esekias hadde hørt på dem, lot han dem få se hele sitt skattkammer, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare olje og hele sitt våbenhus og alt det som fantes i hans skattkammere; det var ikke den ting Esekias ikke lot dem få se i sitt hus og i hele sitt rike. 
12O	20	14		101150	Da kom profeten Esaias til kong Esekias og sa til ham: Hvad sa disse menn, og hvorfra kommer de til dig? Esekias svarte: De er kommet fra et land langt borte, fra Babel. 
12O	20	15		101160	Og han sa: Hvad fikk de se i ditt hus? Esekias svarte: Alt det som er i mitt hus, har de fått se; det var ikke den ting jeg ikke lot dem lå se i mine skattkammer. 
12O	20	16		101170	Da sa Esaias til Esekias: Hør Herrens ord! 
12O	20	17		101180	Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet like til denne dag, skal føres bort til Babel; det skal ikke bli nogen ting tilbake, sier Herren. 
12O	20	18		101190	Og blandt dine sønner som skal utgå av dig, som du skal avle, skal det være nogen som blir tatt til hoffmenn i kongen av Babels palass. 
12O	20	19		101200	Da sa Esekias til Esaias: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Er det ikke så, når det skal være fred og trygghet i mine dager? 
12O	20	20		101210	Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og om alle hans store gjerninger, og hvorledes han gjorde dammen og vannledningen og førte vannet inn i byen, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	20	21		101220	Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Manasse blev konge i hans sted. 
12O	21	1		101230	Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem; hans mor hette Hefsiba. 
12O	21	2		101240	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk Herren hadde drevet bort for Israels barn. 
12O	21	3		101250	Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde ødelagt, og reiste altere for Ba'al og gjorde et Astarte-billede, likesom Israels konge Akab hadde gjort, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den. 
12O	21	4		101260	Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo. 
12O	21	5		101270	For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus. 
12O	21	6		101280	Han lot sin sønn gå gjennem ilden og gav sig av med å spå av skyene og å tyde varsler og fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme. 
12O	21	7		101290	Og han satte det Astarte-billede han hadde gjort, i det hus hvorom Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid, 
12O	21	8		101300	og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg gav deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov min tjener Moses gav dem. 
12O	21	9		101310	Men de vilde ikke høre, og Manasse forførte dem, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn. 
12O	21	10		101320	Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa: 
12O	21	11		101330	Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder, 
12O	21	12		101340	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det. 
12O	21	13		101350	Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det. 
12O	21	14		101360	Og jeg vil støte fra mig levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender, 
12O	21	15		101370	fordi de har gjort hvad ondt er i mine øine, og egget mig til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypten og like til denne dag. 
12O	21	16		101380	Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hvad ondt var i Herrens øine. 
12O	21	17		101390	Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, og om den synd som han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	21	18		101400	Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i haven til sitt hus, i Ussas have, og hans sønn Amon blev konge i hans sted. 
12O	21	19		101410	Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem; hans mor hette Mesullemet; hun var datter av Harus og var fra Jotba. 
12O	21	20		101420	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort. 
12O	21	21		101430	Han vandret i alle deler på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avguder hans far hadde dyrket, og tilbad dem. 
12O	21	22		101440	Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei. 
12O	21	23		101450	Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus. 
12O	21	24		101460	Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted. 
12O	21	25		101470	Hvad som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	21	26		101480	Han blev begravet i sin grav i Ussas have, og hans sønn Josias blev konge i hans sted. 
12O	22	1		101490	Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem; hans mor hette Jedida; hun var datter av Adaja og var fra Boskat. 
12O	22	2		101500	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret i alle deler på sin far Davids vei; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre. 
12O	22	3		101510	I kong Josias' attende år hendte det at kongen sendte statsskriveren Safan, sønn av Asalja, Mesullams sønn, til Herrens hus og sa: 
12O	22	4		101520	Gå op til ypperstepresten Hilkias og be ham telle sammen alle de penger som er kommet inn til Herrens hus, og som vokterne ved dørtreskelen har samlet inn hos folket, 
12O	22	5		101530	og overgi dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus, forat de igjen kan gi dem til dem som utfører arbeidet - dem som arbeider i Herrens hus for å bøte husets brøst, 
12O	22	6		101540	til tømmermennene og bygningsmennene og murerne, og likeså til innkjøp av tre og hugne stener for å sette huset i stand. 
12O	22	7		101550	Men det skal ikke holdes regnskap med dem for de penger som overgis til dem; for de farer redelig frem. 
12O	22	8		101560	Da sa ypperstepresten Hilkias til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias gav boken til Safan, og han leste den. 
12O	22	9		101570	Så kom statsskriveren Safan tilbake til kongen og meldte: Dine tjenere har tømt ut de penger som fantes i huset, og overgitt dem til dem som forestår arbeidet og har tilsyn med Herrens hus. 
12O	22	10		101580	Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde gitt ham en bok. Og Safan leste den for kongen. 
12O	22	11		101590	Da kongen hørte lovbokens ord, sønderrev han sine klær. 
12O	22	12		101600	Og kongen bød presten Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Akbor, Mikajas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja: 
12O	22	13		101610	Gå og spør Herren for mig og for folket og for hele Juda om det som står i denne bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er optendt mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot denne boks ord og ikke gjort alt det som er oss foreskrevet. 
12O	22	14		101620	Så gikk presten Hilkias og Akikam og Akbor og Safan og Asaja til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammervokteren Sallum, sønn av Tikva, Karkas' sønn; hun bodde Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne. 
12O	22	15		101630	Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig: 
12O	22	16		101640	Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alt det som står i den bok som Judas konge har lest, 
12O	22	17		101650	fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede er optendt mot dette sted, og den skal ikke utslukkes. 
12O	22	18		101660	Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nu hørt disse ord; 
12O	22	19		101670	men fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Herrens åsyn da du hørte hvad jeg har talt mot dette sted og dets innbyggere - at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse - og fordi du sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren. 
12O	22	20		101680	Derfor vil jeg samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted. Med dette svar kom de tilbake til kongen. 
12O	23	1		101690	Da sendte kongen bud efter alle Judas og Jerusalems eldste, og de samledes hos ham. 
12O	23	2		101700	Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og alle Jerusalems innbyggere fulgte ham - prestene og profetene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus. 
12O	23	3		101710	Og kongen stod på forhøiningen og gjorde den pakt for Herrens åsyn at de skulde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at de skulde holde denne pakts ord, de som var skrevet i denne bok. Og alt folket trådte inn i pakten. 
12O	23	4		101720	Så bød kongen ypperstepresten Hilkias og prestene av annen rang og vokterne ved dørtreskelen å føre ut av Herrens tempel alle de redskaper som var gjort til Ba'al og Astarte og til hele himmelens hær; og han brente dem op utenfor Jerusalem på Kidron-markene og lot støvet av dem føre til Betel*. / {* 1KG 12, 29.} 
12O	23	5		101730	Han avsatte de prester som Judas konger hadde innsatt, og som brente røkelse på haugene i Judas byer og rundt omkring Jerusalem, og dem som brente røkelse for Ba'al, for solen og månen og dyrekretsens stjernebilleder og hele himmelens hær. 
12O	23	6		101740	Han tok Astarte-billedet ut av Herrens hus og lot det føre utenfor Jerusalem til Kidron-dalen og brenne op i Kidron-dalen og knuse til støv; og han kastet støvet av det på de ringe folks graver. 
12O	23	7		101750	Han rev ned tempel-bolernes* huser, som lå like ved Herrens hus, hvor kvinnene vevde småtelt for Astarte. / {* 1KG 14, 24.} 
12O	23	8		101760	Han lot alle prestene komme fra Judas byer og gjorde de hauger urene hvor prestene hadde brent røkelse, fra Geba til Be'erseba, og han brøt ned haugene ved portene, både den som lå ved inngangen til byhøvedsmannen Josvas port, og den som lå til venstre ved byporten. 
12O	23	9		101770	Dog fikk haugenes prester ikke ofre på Herrens alter i Jerusalem, men de åt usyret brød blandt sine brødre. 
12O	23	10		101780	Han gjorde også Tofet* i Hinnoms barns dal urent, så ikke nogen skulde la sin sønn eller datter gå gjennem ilden for Molok. / {* det sted hvor Molok blev dyrket.} 
12O	23	11		101790	Han hadde bort de hester som Judas konger hadde innvidd til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim*; og solens vogner brente han op med ild. / {* rimeligvis en samling av hus i nærheten av templet.} 
12O	23	12		101800	Alterne på taket over Akas' sal, som Judas konger hadde gjort, og de alter som Manasse hadde gjort i begge forgårdene til Herrens hus, rev kongen ned; og han smuldret dem og hadde dem bort derfra og kastet støvet av dem i Kidrons bekk. 
12O	23	13		101810	De offerhauger som lå midt imot Jerusalem på høire side av Ødeleggelsens berg, og som Israels konge Salomo hadde bygget for Astarte, sidoniernes vederstyggelighet, og for Kamos, Moabs vederstyggelighet, og for Milkom, Ammons barns vederstyggelighet, dem gjorde kongen urene. 
12O	23	14		101820	Han slo billedstøttene i stykker og hugg ned Astarte-billedene og fylte det sted hvor de hadde stått, med menneskeben. 
12O	23	15		101830	Også alteret i Betel, den offerhaug som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort, han som fikk Israel til å synde, også det alter og den offerhaug rev han ned; og han brente op haugen og knuste den til støv; likeså brente han op Astarte-billedet. 
12O	23	16		101840	Da Josias vendte sig om og så gravene som var der på fjellet, sendte han folk dit og lot benene ta ut av gravene og brenne op på alteret og gjorde det urent efter Herrens ord, det som den Guds mann hadde utropt, han som ropte ut at dette skulde skje. 
12O	23	17		101850	Så sa han: Hvad er det for en stenstøtte jeg ser der borte? Byens menn svarte: Det er gravstedet til den Guds mann som kom fra Juda og ropte ut over alteret i Betel at det skulde skje som du nu har gjort. 
12O	23	18		101860	Da sa han: La ham hvile i fred, ingen må flytte hans ben! Så lot de hans ben være i fred og likeså benene av den profet som var kommet fra Samaria. 
12O	23	19		101870	Også alle offerhaug-husene i Samarias byer som Israels konger hadde gjort for å vekke Herrens harme, fikk Josias bort og gjorde med dem aldeles som han hadde gjort i Betel. 
12O	23	20		101880	Og alle offerhaug-prestene som var der, lot han drepe på alterne og brente menneskeben på dem. Så vendte han tilbake til Jerusalem. 
12O	23	21		101890	Og kongen bød alt folket: Hold påske for Herren eders Gud, således som skrevet er i denne paktens bok! 
12O	23	22		101900	For en påske som denne var ikke blitt holdt fra den tid da dommerne dømte Israel, heller ikke i hele den tid det hadde vært konger i Israel og Juda. 
12O	23	23		101910	Det var først i kong Josias' attende år at en sådan påske blev holdt for Herren i Jerusalem. 
12O	23	24		101920	Også dødningemanerne og sannsigerne og husgudene og de motbydelige avguder og alle de vederstyggeligheter som hadde vært å se i Juda land og i Jerusalem, utryddet Josias for å holde lovens ord som var skrevet i den bok presten Hilkias hadde funnet i Herrens hus. 
12O	23	25		101930	Det hadde aldri før vært nogen konge som han, nogen som således hadde omvendt sig til Herren av alt sitt hjerte og av all sin sjel og av all sin styrke efter hele Mose lov, og efter ham opstod det ingen som han. 
12O	23	26		101940	Dog vendte Herren ikke om fra sin store, brennende vrede, som var optendt mot Juda for alle de harmelige synder hvormed Manasse hadde vakt hans harme. 
12O	23	27		101950	Og Herren sa: Også Juda vil jeg støte bort fra mitt åsyn, likesom jeg støtte Israel bort, og jeg vil forkaste denne stad som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det hus hvorom jeg sa: Mitt navn skal bo der. 
12O	23	28		101960	Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	23	29		101970	I hans tid drog kongen i Egypten Farao Neko op mot kongen i Assyria til Frat-elven, og kong Josias drog imot ham; men Neko drepte ham ved Megiddo, så snart han fikk se ham. 
12O	23	30		101980	Hans tjenere kjørte ham død fra Megiddo og førte ham til Jerusalem og begravde ham i hans grav; og landets folk tok og salvet Joakas, Josias' sønn, og gjorde ham til konge i hans fars sted. 
12O	23	31		101990	Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem; hans mor hette Hamutal; hun var datter av Jirmeja og var fra Libna. 
12O	23	32		102000	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort. 
12O	23	33		102010	Farao Neko la ham i lenker i Ribla i Hamat-landet, efterat han var blitt konge i Jerusalem, og påla landet i bøter hundre talenter sølv og én talent gull. 
12O	23	34		102020	Så gjorde Farao Neko Eljakim, Josias' sønn, til konge i hans far Josias' sted og forandret hans navn til Jojakim; men Joakas tok han med sig til Egypten, og der døde han. 
12O	23	35		102030	Jojakim betalte sølvet og gullet til Farao; men han måtte utligne en skatt på landet for å kunne betale den sum som Farao hadde krevd; han inndrev sølvet og gullet av landets folk efter som enhver var lignet, og betalte det så til Farao Neko. 
12O	23	36		102040	Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Sebida; hun var datter av Pedaja og var fra Ruma. 
12O	23	37		102050	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans fedre hadde gjort. 
12O	24	1		102060	I hans tid drog kongen i Babel Nebukadnesar op, og Jojakim blev hans tjener i tre år; da falt han fra ham igjen. 
12O	24	2		102070	Og Herren sendte mot ham kaldeiske og syriske og moabittiske og ammonittiske hærflokker; han sendte dem mot Juda for å ødelegge det efter det ord som Herren hadde talt ved sine tjenere profetene. 
12O	24	3		102080	Det var bare efter Herrens bud dette kom over Juda, fordi han vilde støte dem bort fra sitt åsyn for Manasses synders skyld, for alt det han hadde gjort, 
12O	24	4		102090	også for det uskyldige blods skyld som han hadde utøst, så han fylte Jerusalem med uskyldig blod; og Herren vilde ikke tilgi. 
12O	24	5		102100	Hvad som ellers er å fortelle om Jojakim og om alt det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike. 
12O	24	6		102110	Og Jojakim la sig til hvile hos sine fedre, og hans sønn Jojakin blev konge i hans sted. 
12O	24	7		102120	Men kongen i Egypten drog ikke mere ut av sitt land; for kongen i Babel hadde tatt alt det som hadde tilhørt kongen i Egypten, fra Egyptens bekk til Frat-elven. 
12O	24	8		102130	Jojakin var atten år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem; hans mor hette Nehusta; hun var datter av Elnatan og var fra Jerusalem. 
12O	24	9		102140	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som hans far hadde gjort. 
12O	24	10		102150	På den tid drog Babels konge Nebukadnesars menn op til Jerusalem, og byen blev kringsatt. 
12O	24	11		102160	Siden drog kongen i Babel Nebukadnesar selv mot byen, mens hans menn holdt den kringsatt. 
12O	24	12		102170	Da gikk Judas konge Jojakin ut til kongen i Babel, både han og hans mor og hans tjenere og høvedsmenn og hoffmenn; og kongen i Babel tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår. 
12O	24	13		102180	Han førte bort alle skattene i Herrens hus og i kongens hus, og han brøt gullet av alle de redskaper som Israels konge Salomo hadde latt gjøre i Herrens tempel, således som Herren hadde sagt. 
12O	24	14		102190	Han bortførte hele Jerusalem, alle de fornemste og alle rikmenn - ti tusen fanger - og alle tømmermenn og stenhuggere og smeder; det blev ikke nogen tilbake uten de ringeste av landets folk. 
12O	24	15		102200	Han bortførte Jojakin til Babel; også kongens mor og hustruer og hoffmenn og de mektigste i landet førte han fangne fra Jerusalem til Babel. 
12O	24	16		102210	Og alle rikmennene - syv tusen - og tømmermennene og stenhuggerne og smedene - tusen - alle sammen djerve krigsmenn, dem førte kongen i Babel fangne til Babel. 
12O	24	17		102220	Og kongen i Babel satte hans farbror Mattanja til konge i hans sted og forandret hans navn til Sedekias. 
12O	24	18		102230	Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Hamital; hun var datter av Jirmeja og var fra Libna. 
12O	24	19		102240	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som Jojakim hadde gjort. 
12O	24	20		102250	For på grunn av Herrens vrede gikk det så med Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Og Sedekias falt fra kongen i Babel 
12O	25	1		102260	I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig mot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring. 
12O	25	2		102270	Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias' ellevte år. 
12O	25	3		102280	På den niende dag i måneden* var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete. / {* den fjerde måned, JER 52, 5. 6.} 
12O	25	4		102290	Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og han* tok veien til ødemarken. / {* kongen.} 
12O	25	5		102300	Men kaldeernes hær satte efter kongen og nådde ham igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham. 
12O	25	6		102310	Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i Ribla og avsa dom over ham*. / {* fordi han hadde brutt sin ed til Babels konge, 2KR 36, 13. ESK 17, 15 fg.} 
12O	25	7		102320	De drepte Sedekias' sønner for hans øine, og han lot Sedekias selv blinde og lot ham binde med to kobberlenker; så førte de ham til Babel. 
12O	25	8		102330	I den femte måned, på den syvende dag i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babels konges menn, til Jerusalem. 
12O	25	9		102340	Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han op med ild. 
12O	25	10		102350	Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned murene rundt omkring Jerusalem. 
12O	25	11		102360	Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen. 
12O	25	12		102370	Bare nogen av de ringeste i landet lot høvdingen over livvakten bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere. 
12O	25	13		102380	Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte kobberet av dem til Babel. 
12O	25	14		102390	De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten. 
12O	25	15		102400	Også fyrfatene og skålene til å sprenge blod med, alt hvad det var av gull og alt hvad det var av sølv, det tok høvdingen over livvakten. 
12O	25	16		102410	De to søiler, det ene hav og fotstykkene som Salomo hadde latt gjøre for Herrens hus - i alle disse ting var kobberet ikke til å veie. 
12O	25	17		102420	Atten alen høi var den ene søile, og det var et søilehode på den av kobber, og søilehodet var tre alen høit, og det var nettverk og granatepler på søilehodet rundt omkring, alt sammen av kobber, og likedan var det med den andre søile ved nettverket. 
12O	25	18		102430	Høvdingen over livvakten tok ypperstepresten Seraja og Sefanja, en prest av annen rang, og de tre voktere ved dørtreskelen, 
12O	25	19		102440	og fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og fem menn som ennu fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen - 
12O	25	20		102450	dem tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte til Babels konge i Ribla, 
12O	25	21		102460	og Babels konge lot dem slå ihjel i Ribla i Hamat-landet. Således blev Juda bortført fra sitt land. 
12O	25	22		102470	Over de folk som blev tilbake i Juda land, dem som kongen i Babel Nebukadnesar lot bli tilbake, satte han Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn. 
12O	25	23		102480	Da alle høvedsmennene for hærflokkene og deres menn hørte at kongen i Babel hadde satt Gedalja over landet, kom de til ham i Mispa - det var Ismael, Netanjas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og Seraja, Tanhumets sønn, fra Netofat og Ja'asanja, ma'akatittens sønn, med sine menn. 
12O	25	24		102490	Og Gedalja gav dem og deres menn sin ed og sa til dem: Vær ikke redd kaldeernes menn, bli i landet og tjen kongen i Babel! Så skal det gå eder vel. 
12O	25	25		102500	Men i den syvende måned kom Ismael, sønn av Netanja, Elisamas sønn, en mann av kongelig ætt, og ti andre menn med ham, og de slo Gedalja ihjel, og likeså de jøder og kaldeere som var hos ham i Mispa. 
12O	25	26		102510	Da brøt alt folket op, både store og små, og høvedsmennene for hærflokkene, og de drog til Egypten; for de var redd kaldeerne. 
12O	25	27		102520	I det syv og trettiende år efterat Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måned, på den syv og tyvende dag i måneden, tok kongen i Babel Evilmerodak - i det år han blev konge - Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet. 
12O	25	28		102530	Og han talte vennlig med ham og satte hans stol ovenfor stolene til de andre konger som var hos ham i Babel. 
12O	25	29		102540	Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde. 
12O	25	30		102550	Og han fikk sitt stadige underhold fra kongen, hver dag det han den dag tiltrengte, så lenge han levde. 
13O	1	1		102560	Adam, Set, Enos, 
13O	1	2		102570	Kenan, Mahalalel, Jared, 
13O	1	3		102580	Enok, Metusalah, Lamek, 
13O	1	4		102590	Noah, Sem, Kam og Jafet. 
13O	1	5		102600	Jafets sønner var Gomer og Magog og Madai og Javan og Tubal og Mesek og Tiras. 
13O	1	6		102610	Og Gomers sønner var Askenas og Difat og Togarma. 
13O	1	7		102620	Og Javans sønner var Elisa og Tarsisa, Kittim og Rodanim. 
13O	1	8		102630	Kams sønner var Kus og Misra'im, Put og Kana'an. 
13O	1	9		102640	Og Kus' sønner var Seba og Havila og Sabta og Raema og Sabteka; og Raemas sønner var Sjeba og Dedan. 
13O	1	10		102650	Og Kus fikk en sønn som hette Nimrod; han var den første som fikk velde på jorden. 
13O	1	11		102660	Og Misra'im var stamfar til luderne og anamerne og lehaberne og naftuherne 
13O	1	12		102670	og patruserne og kasluherne, som filistrene stammer fra, og kaftorerne. 
13O	1	13		102680	Og Kana'an blev far til Sidon - det var hans førstefødte - og Het 
13O	1	14		102690	og jebusittene og amorittene og girgasittene 
13O	1	15		102700	og hevittene og arkittene og sinittene 
13O	1	16		102710	og arvadittene og semarittene og hamatittene. 
13O	1	17		102720	Sems sønner var Elam og Assur og Arpaksad og Lud og Aram og Us og Hul og Geter og Mesek. 
13O	1	18		102730	Og Arpaksad fikk sønnen Salah, og Salah fikk Eber. 
13O	1	19		102740	Og Eber fikk to sønner; den ene hette Peleg, for i hans dager blev menneskene spredt over jorden, og hans bror hette Joktan. 
13O	1	20		102750	Og Joktan blev far til Almodad og Salef og Hasarmavet og Jarah 
13O	1	21		102760	og Hadoram og Usal og Dikla 
13O	1	22		102770	og Ebal og Abimael og Sjeba 
13O	1	23		102780	og Ofir og Havila og Jobab; alle disse var Joktans sønner. 
13O	1	24		102790	Sem, Arpaksad, Salah, 
13O	1	25		102800	Eber, Peleg, Re'u, 
13O	1	26		102810	Serug, Nakor, Tarah, 
13O	1	27		102820	Abram, det er Abraham. 
13O	1	28		102830	Abrahams sønner var Isak og Ismael. 
13O	1	29		102840	Dette er deres ætter: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe'el og Mibsam. 
13O	1	30		102850	Misma og Duma, Massa, Hadad og Tema, 
13O	1	31		102860	Jetur, Nafis og Kedma; dette var Ismaels venner. 
13O	1	32		102870	Og de sønner som Abrahams medhustru Ketura fødte, var: Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah; og Joksans sønner var Sjeba og Dedan; 
13O	1	33		102880	og Midians sønner var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a. Alle disse var Keturas sønner. 
13O	1	34		102890	Og Abraham fikk sønnen Isak. Isaks sønner var Esau og Israel. 
13O	1	35		102900	Esaus sønner var Elifas, Re'uel og Je'us og Jaelam og Korah. 
13O	1	36		102910	Elifas' sønner var Teman og Omar, Sefi og Gatam, Kenas og Timna og Amalek. 
13O	1	37		102920	Re'uels sønner var Nahat, Serah, Samma og Missa. 
13O	1	38		102930	Og Se'irs sønner var Lotan og Sobal og Sibeon og Ana og Dison og Eser og Disan. 
13O	1	39		102940	Og Lotans sønner var Hori og Homam; og Lotans søster var Timna. 
13O	1	40		102950	Sobals sønner var Aljan og Manahat og Ebal, Sefi og Onam; og Sibeons sønner var Aja og Ana. 
13O	1	41		102960	Anas sønn var Dison; og Disons sønner var Hamran og Esban og Jitran og Keran. 
13O	1	42		102970	Esers sønner var Bilhan og Sa'avan og Ja'akan; Disans sønner var Us og Aran. 
13O	1	43		102980	Og dette var de konger som regjerte i Edom-landet før det regjerte nogen konge over Israels barn: Bela, Beors sønn; hans by hette Dinhaba. 
13O	1	44		102990	Da Bela døde, blev Jobab, Serahs sønn, fra Bosra, konge i hans sted. 
13O	1	45		103000	Da Jobab døde, blev Husam fra temanittenes land konge i hans sted. 
13O	1	46		103010	Da Husam døde, blev Hadad, Bedads sønn, konge i hans sted; det var han som slo midianittene på Moabs mark; hans by hette Ajut. 
13O	1	47		103020	Da Hadad døde, blev Samla fra Masreka konge i hans sted. 
13O	1	48		103030	Da Samla døde, blev Saul fra Rehobot ved elven konge i hans sted. 
13O	1	49		103040	Da Saul døde, blev Ba'al-Hanan, Akbors sønn, konge i hans sted. 
13O	1	50		103050	Da Ba'al-Hanan døde, blev Hadad konge i hans sted; hans by hette Pa'i, og hans hustru hette Mehetabel, datter av Matred, Mesahabs datter. 
13O	1	51		103060	Og Hadad døde. Og Edoms stammefyrster var: stammefyrsten Timna, stammefyrsten Alja, stammefyrsten Jetet, 
13O	1	52		103070	stammefyrsten Oholibama, stammefyrsten Ela, stammefyrsten Pinon, 
13O	1	53		103080	stammefyrsten Kenas, stammefyrsten Teman, stammefyrsten Mibsar, 
13O	1	54		103090	stammefyrsten Magdiel, stammefyrsten Iram; dette var Edoms stammefyrster. 
13O	2	1		103100	Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon, 
13O	2	2		103110	Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser. 
13O	2	3		103120	Judas sønner var Er og Onan og Sela; disse tre fikk han med Suas datter, kana'anittinnen; men Er, Judas førstefødte, mishaget Herren, og han lot ham dø. 
13O	2	4		103130	Og hans sønnekone Tamar fødte ham Peres og Serah, så at Judas sønner i alt var fem. 
13O	2	5		103140	Peres' sønner var Hesron og Hamul. 
13O	2	6		103150	Og Serahs sønner var Simri* og Etan og Heman og Kalkol og Dara, tilsammen fem. / {* kalles Sabdi, JOS 7, 1.} 
13O	2	7		103160	Og Karmis* sønn var Akar**, som førte Israel i ulykke, fordi han bar sig troløst at med det bannlyste gods. / {* Karmi var sønn av Sabdi, 1KR 2, 7. JOS 7, 1.} / {** kalles ellers Akan.} 
13O	2	8		103170	Og Etans sønn var Asarja. 
13O	2	9		103180	Og de sønner som Hesron fikk, var Jerahme'el og Ram og Kelubai*. / {* kalles Kaleb.} 
13O	2	10		103190	Og Ram fikk sønnen Amminadab, og Amminadab fikk sønnen Nahson, høvding for Judas barn, 
13O	2	11		103200	og Nahson fikk sønnen Salma, og Salma fikk sønnen Boas, 
13O	2	12		103210	og Boas fikk sønnen Obed, og Obed fikk sønnen Isai. 
13O	2	13		103220	Og Isai fikk Eliab, som var hans førstefødte sønn, og Abinadab, hans annen sønn, og Simea, den tredje, 
13O	2	14		103230	Netanel, den fjerde, Raddai, den femte, 
13O	2	15		103240	Osem, den sjette, David, den syvende. 
13O	2	16		103250	Og deres søstre var Seruja og Abiga'il. Og Serujas sønner var Absai og Joab og Asael, tre i tallet. 
13O	2	17		103260	Og Abiga'il fødte Amasa, og Amasas far var ismaelitten Jeter. 
13O	2	18		103270	Og Kaleb, Hesrons sønn, fikk barn med sin hustru Asuba og med Jeriot; og dette var hennes* sønner: Jeser og Sobab og Ardon. / {* Asubas.} 
13O	2	19		103280	Da Asuba døde, tok Kaleb Efrat til hustru, og med henne fikk han sønnen Hur, 
13O	2	20		103290	og Hur fikk sønnen Uri, og Uri fikk sønnen Besalel. 
13O	2	21		103300	Siden giftet Hesron sig med en datter av Gileads far Makir; han tok henne til hustru da han var seksti år gammel, og fikk med henne sønnen Segub. 
13O	2	22		103310	Og Segub fikk sønnen Ja'ir; han hadde tre og tyve byer i Gileads land. 
13O	2	23		103320	Men gesurittene og arameerne tok Ja'irs byer fra dem og likeså Kenat med tilhørende landsbyer - i alt seksti byer. Alle disse* var sønner av** Gileads far Makir. / {* Segub, Ja'ir og deres ætt, 1KR 2, 21. 22.} / {** De regnes for sønner av Makir, altså til Manasse stamme, 4MO 32, 40, fordi de nedstammet fra Makirs datter, 1KR 2, 21. Deres stamfar Hesron var av Juda stamme, 1KR 2, 5.} 
13O	2	24		103330	Og efterat Hesron var død i Kaleb-Efrata, fødte hans hustru Abia ham Ashur, Tekoas* far. / {* d.e. Tekoas innbyggeres. Således er og navnene på de byer som forekommer i det følgende, å forstå om disse byers innbyggere.} 
13O	2	25		103340	Og sønnene til Jerahme'el, Hesrons førstefødte, var Ram, hans førstefødte, og Buna og Oren og Osem; dem hadde han med Akia. 
13O	2	26		103350	Jerahme'el hadde også en annen hustru, som hette Atara; hun var mor til Onam. 
13O	2	27		103360	Og sønnene til Ram, Jerahme'els førstefødte, var Ma'as og Jamin og Eker. 
13O	2	28		103370	Og Onams sønner var Sammai og Jada. Og Sammais sønner var Nadab og Abisur. 
13O	2	29		103380	Abisurs hustru hette Abiha'il, og med henne fikk han Akban og Molid. 
13O	2	30		103390	Og Nadabs sønner var Seled og Appa'im; Seled døde uten sønner. 
13O	2	31		103400	Og Appa'ims sønn var Jisi; og Jisis sønn var Sesan; og Sesans barn* var Aklai. / {* d.e. datter, 1KR 2, 34.} 
13O	2	32		103410	Og sønnene til Sammais bror Jada var Jeter og Jonatan. Jeter døde uten sønner. 
13O	2	33		103420	Og Jonatans sønner var Pelet og Sasa. Dette var Jerahme'els sønner. 
13O	2	34		103430	Sesan hadde ingen sønner, bare døtre. Men Sesan hadde en egyptisk tjener, som hette Jarha, 
13O	2	35		103440	og han lot sin tjener Jarha få sin datter til hustru, og med henne fikk han sønnen Attai. 
13O	2	36		103450	Og Attai fikk sønnen Natan, og Natan fikk sønnen Sabad, 
13O	2	37		103460	og Sabad fikk sønnen Eflal, og Eflal fikk sønnen Obed, 
13O	2	38		103470	og Obed fikk sønnen Jehu, og Jehu fikk sønnen Asarja, 
13O	2	39		103480	og Asarja fikk sønnen Hales, og Hales fikk sønnen Elasa, 
13O	2	40		103490	og Elasa fikk sønnen Sismai, og Sismai fikk sønnen Sallum, 
13O	2	41		103500	og Sallum fikk sønnen Jekamja, og Jekamja fikk sønnen Elisama. 
13O	2	42		103510	Og sønnene til Jerahme'els bror Kaleb var Mesa hans førstefødte - han var far til Sif - og sønnene til Hebrons far Maresa. 
13O	2	43		103520	Og Hebrons sønner var Korah og Tappuah og Rekem og Sema. 
13O	2	44		103530	Og Sema fikk sønnen Raham, far til Jorkeam, og Rekem fikk sønnen Sammai. 
13O	2	45		103540	Og Sammais sønn var Maon, og Maon var far til Betsur. 
13O	2	46		103550	Og Kalebs medhustru Efa fødte Haran og Mosa og Gases; og Haran fikk sønnen Gases. 
13O	2	47		103560	Og Jehdais sønner var Regem og Jotam og Gesan og Pelet og Efa og Sa'af. 
13O	2	48		103570	Kalebs medhustru Ma'aka fødte Seber og Tirhana; 
13O	2	49		103580	hun fødte også Sa'af, far til Madmanna, og Seva, far til Makbena og Gibea; og Kalebs datter var Aksa. 
13O	2	50		103590	Dette var Kalebs sønner: Sobal, sønn til Efratas førstefødte sønn Hur og far til Kirjat-Jearim, 
13O	2	51		103600	Salma, far til Betlehem, Haref, far til Betgader. 
13O	2	52		103610	Og sønnene til Kirjat-Jearims far Sobal var Haroe* og halvdelen av Hammenuhot-ætten. / {* d.s.s. Reaja 1KR 4, 2.} 
13O	2	53		103620	Og Kirjat-Jearims ætter var jitrittene og putittene og sumatittene og misra'ittene; fra dem stammer soratittene og estaolittene. 
13O	2	54		103630	Salmas sønner var Betlehem og netofatittene, Atrot-Bet-Joab og halvdelen av manahtittene, sorittene. 
13O	2	55		103640	Og de skriftlærdes ætter, deres som bodde i Jabes, var tiratittene, simatittene, sukatittene; dette er de kinnitter som nedstammer fra Hammat, far til Rekabs hus. 
13O	3	1		103650	Dette var Davids sønner som han fikk i Hebron: Den førstefødte, Amnon, fikk han med Akinoam fra Jisre'el; den annen, Daniel*, med Abiga'il fra Karmel; / {* d.s.s. Kilab, 2SA 3, 3.} 
13O	3	2		103660	den tredje, Absalom, var sønn av Ma'aka, en datter av kongen i Gesur Talmai; den fjerde, Adonja, var sønn av Haggit; 
13O	3	3		103670	den femte, Sefatja, fikk han med Abital; den sjette, Jitream, med sin hustru Egla. 
13O	3	4		103680	Disse seks fikk han i Hebron; der regjerte han i syv år og seks måneder, og i tre og tretti år regjerte han i Jerusalem. 
13O	3	5		103690	Dette er de sønner han fikk i Jerusalem: Simea og Sobab og Natan og Salomo - disse fire fikk han med Batsua*, Ammiels datter - / {* d.s.s. Batseba, 2SA 12, 24.} 
13O	3	6		103700	og Jibhar og Elisama og Elifelet 
13O	3	7		103710	og Nogah og Nefeg og Jafia 
13O	3	8		103720	og Elisama og Eljada og Elifelet, ni i tallet. 
13O	3	9		103730	Alle disse var Davids sønner foruten de sønner han fikk med sine medhustruer; og Tamar var deres søster. 
13O	3	10		103740	Og Salomos sønn var Rehabeam; hans sønn Abia; hans sønn Asa; hans sønn Josafat; 
13O	3	11		103750	hans sønn Joram; hans sønn Akasja; hans sønn Joas, 
13O	3	12		103760	hans sønn Amasja; hans sønn Asarja; hans sønn Jotam; 
13O	3	13		103770	hans sønn Akas; hans sønn Esekias; hans sønn Manasse; 
13O	3	14		103780	hans sønn Amon; hans sønn Josias. 
13O	3	15		103790	Og Josias' sønner var Johanan, som var hans førstefødte sønn, Jojakim, hans annen sønn, Sedekias, den tredje, Sallum, den fjerde. 
13O	3	16		103800	Og Jojakims sønner var hans sønn Jekonja og hans sønn Sedekias. 
13O	3	17		103810	Og den fangne Jekonjas sønner var hans sønn Sealtiel 
13O	3	18		103820	og Malkiram og Pedaja og Senassar, Jekamja, Hosama og Nedabja. 
13O	3	19		103830	Og Pedajas sønner var Serubabel og Sime'i; og Serubabels sønner var Mesullam og Hananja - deres søster var Selomit - 
13O	3	20		103840	og Hasuba og Ohel og Berekja, Hasadja og Jusab-Hesed, fem i tallet. 
13O	3	21		103850	Og Hananjas sønner var Pelatja og Jesaja, Refajas sønner, Arnans sønner, Obadjas sønner og Sekanjas sønner. 
13O	3	22		103860	Og Sekanjas sønn var Semaja; og Semajas sønner var Hattus og Jigal og Bariah og Nearja og Safat, seks i tallet. 
13O	3	23		103870	Og Nearjas sønner var Eljoenai og Hiskia og Asrikam, tre i tallet. 
13O	3	24		103880	Og Eljoenais sønner var Hodaiva og Eljasib og Pelaja og Akkub og Johanan og Delaja og Anani, syv i tallet. 
13O	4	1		103890	Judas sønner var Peres, Hesron og Karmi og Hur og Sobal. 
13O	4	2		103900	Og Reaja, Sobals sønn, fikk sønnen Jahat, og Jahat fikk sønnene Ahumai og Lahad; dette var soratittenes ætter. 
13O	4	3		103910	Og dette var Abi-Etams [ætter]: Jisre'el og Jisma og Jidbas, og deres søster hette Haslelponi. 
13O	4	4		103920	Og Pnuel var far til Gedor, og Eser var far til Husa; de var sønner av Hur, Efratas førstefødte sønn og far til Betlehem. 
13O	4	5		103930	Og Tekoas far Ashur hadde to hustruer, Hela og Na'ara. 
13O	4	6		103940	Med Na'ara fikk han Ahussam og Hefer og Temeni og Ahastari; dette var Na'aras sønner. 
13O	4	7		103950	Og Helas sønner var Seret, Jishar og Etnan. 
13O	4	8		103960	Og Kos blev far til Anub og Hassobeba og Aharhels, Harums sønns ætter. 
13O	4	9		103970	Jabes var æret fremfor sine brødre; hans mor gav ham navnet Jabes*, idet hun sa: Jeg har født ham med smerte. / {* han volder smerte.} 
13O	4	10		103980	Og Jabes påkalte Israels Gud og sa: Å, om du vilde velsigne mig og utvide mine landemerker og la din hånd være med mig, og om du vilde lage det så at det ingen ulykke kom, og jeg blev fri for smerte! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om. 
13O	4	11		103990	Og Suhas bror Kelub fikk sønnen Mehir; han var far til Eston. 
13O	4	12		104000	Og Eston var far til Bet-Rafa og Paseah og Tehinna, Ir-Nahas' far dette var mennene fra Reka. 
13O	4	13		104010	Og Kenas' sønner var Otniel og Seraja, og Otniels sønn var Hatat. 
13O	4	14		104020	Og Meonotai fikk sønnen Ofra, og Seraja fikk sønnen Joab, som var far til ætten i Tømmermannsdalen; for de var tømmermenn. 
13O	4	15		104030	Og sønnene til Kaleb, Jefunnes sønn, var Iru, Ela og Na'am, og Elas sønn var Kenas. 
13O	4	16		104040	Og Jehallelels sønner var Sif og Sifa, Tirja og Asarel. 
13O	4	17		104050	Og Esras sønner var Jeter og Mered og Efer og Jalon; og hun* blev fruktsommelig og fødte Mirjam og Sammai og Jisbah, far til Estemoa. / {* Mereds hustru Bitja, 1KR 4, 18.} 
13O	4	18		104060	Og hans jødiske hustru fødte Jered, far til Gedor, og Heber, far til Soko, og Jekutiel, far til Sanoah; men de andre* var sønner av Faraos datter Bitja, som Mered hadde tatt til hustru. / {* Mirjam, Sammai og Jisbah, 1KR 4, 17.} 
13O	4	19		104070	Og sønnene av Hodijas hustru, Nahams søster, var Ke'ilas far, garmitten, og Estemoa, ma'akatitten. 
13O	4	20		104080	Og Simons sønner var Amnon og Rinna, Ben-Hanan og Tulon; og Jisis sønner var Sohet og Sohets sønn. 
13O	4	21		104090	Sønnene til Sela, Judas sønn, var Er, far til Leka, og Lada, far til Maresa, og de ætter som tilhørte bomulls-arbeidernes hus av Asbeas ætt, 
13O	4	22		104100	og Jokim og mennene i Koseba og Joas og Saraf, som rådet over Moab, og Jasubi-Lehem; men dette er gamle ting. 
13O	4	23		104110	Disse folk var pottemakere og bodde i Neta'im og Gedera; de bodde der hos kongen og var i hans arbeid. 
13O	4	24		104120	Simeons sønner var Nemuel og Jamin, Jarib, Serah og Saul; 
13O	4	25		104130	hans sønn var Sallum; hans sønn Mibsam; hans sønn Misma. 
13O	4	26		104140	Og Mismas sønner var hans sønn Hammuel, hans sønn Sakkur og hans sønn Sime'i. 
13O	4	27		104150	Og Sime'i hadde seksten sønner og seks døtre; men hans brødre hadde ikke mange sønner, så hele deres ætt ikke øktes så sterkt som Judas sønner. 
13O	4	28		104160	De bodde i Be'erseba og Molada og Hasar-Sual 
13O	4	29		104170	og i Bilha og i Esem og i Tolad 
13O	4	30		104180	og i Betuel og i Horma og i Siklag 
13O	4	31		104190	og i Bet-Markabot og i Hasar-Susim og i Bet-Biri og i Sa'ara'im - det var deres byer inntil David blev konge - 
13O	4	32		104200	med tilhørende landsbyer, og i Etam og A'in, Rimmon og Token og Asan - fem byer - 
13O	4	33		104210	og alle de landsbyer som lå rundt omkring disse byer helt til Ba'al; dette var deres bosteder, og de hadde sin egen ætteliste. 
13O	4	34		104220	Og Mesobab og Jamlek og Josa, Amasjas sønn, 
13O	4	35		104230	og Joel og Jehu, sønn av Josibja, som var sønn av Asiels sønn Seraja, 
13O	4	36		104240	og Eljoenai og Ja'akoba og Jesohaja og Asaja og Adiel og Jesimiel og Benaja 
13O	4	37		104250	og Sisa, sønn av Sifi, som var sønn av Allon, som var sønn av Jedaja, som var sønn av Simri, som var sønn av Semaja - 
13O	4	38		104260	disse som er nevnt her ved navn, var høvdinger i sine ætter, og deres familier utbredte sig sterkt. 
13O	4	39		104270	De drog avsted bortimot Gedor like til østsiden av dalen for å søke beite for sitt småfe; 
13O	4	40		104280	og der fant de fett og godt beite, og landet var vidt og rummelig, og det var rolig og stille; for de som bodde der før, var av Kams ætt. 
13O	4	41		104290	Da kom i Judas konge Esekias' dager de som her er optegnet ved navn, og ødela deres telter og hugg ned de meunitter som fantes der, og slo dem med bann, så de nu ikke mere er til, og bosatte sig i deres land; for der var beite for deres småfe. 
13O	4	42		104300	Fem hundre mann av dem - av Simeons barn - drog til Se'irfjellene under anførsel av Pelatja og Nearja og Refaja og Ussiel, Jisis sønner; 
13O	4	43		104310	og de slo ihjel resten av de amalekitter som hadde sloppet unda; så bosatte de sig der og bor der den dag idag. 
13O	5	1		104320	Og sønnene til Ruben, Israels førstefødte - for han var den førstefødte, men fordi han vanhelliget sin fars seng, blev hans førstefødselsrett gitt til sønnene av Josef, Israels sønn, som dog ikke blev innført i ættelisten som den førstefødte; 
13O	5	2		104330	for Juda blev den mektigste blandt sine brødre, og fyrsten skulde være en av hans efterkommere, men førstefødselsretten tilhørte Josef - 
13O	5	3		104340	sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hanok og Pallu, Hesron og Karmi. 
13O	5	4		104350	Joels sønner: hans sønn Semaja; hans sønn Gog; hans sønn Sime'i; 
13O	5	5		104360	hans sønn var Mika; hans sønn Reaja; hans sønn Ba'al; 
13O	5	6		104370	hans sønn Be'era, som kongen i Assyria Tilgat-Pilneser bortførte i fangenskap; han var høvding for rubenittene. 
13O	5	7		104380	Og hans brødre var efter sine ætter, da de blev optegnet efter sine ætt-ledd, Je'iel, den første, og Sakarja 
13O	5	8		104390	og Bela, sønn av Asas, som var sønn av Joels sønn Sema; han bodde i Aroer og helt til Nebo og Ba'al-Meon, 
13O	5	9		104400	og mot øst nådde hans bosteder til bortimot ørkenen som strekker sig fra elven Frat; for deres fe hadde øket sterkt i Gileads land. 
13O	5	10		104410	I Sauls dager førte de krig med hagarenerne, som blev undertvunget av dem; så bodde de i deres telter langs hele østsiden av Gilead. 
13O	5	11		104420	Og Gads barn hadde sine bosteder midt imot dem i Basans land helt til Salka: 
13O	5	12		104430	Joel, den første, og Safan, den annen, og Janai og Safat i Basan. 
13O	5	13		104440	Og deres brødre var efter sine familier Mikael og Mesullam og Seba og Jorai og Jakan og Sia og Eber, syv i tallet. 
13O	5	14		104450	Disse var sønner av Abiha'il, sønn av Huri, sønn av Jaroah, sønn av Gilead, sønn av Mikael, sønn av Jesisai, sønn av Jahdo, sønn av Bus. 
13O	5	15		104460	Aki, sønn av Gunis sønn Abdiel, var deres familiehode. 
13O	5	16		104470	Og de bodde i Gilead i Basan og tilhørende byer og på alle Sarons jorder, sa langt de strakte sig. 
13O	5	17		104480	Alle disse blev innført i ættelistene i Judas konge Jotams dager og i Israels konge Jeroboams dager. 
13O	5	18		104490	Rubens barn og gadittene og halvdelen av Manasse stamme var djerve menn, menn som bar skjold og sverd og spente bue og var oplært til krig; de var fire og firti tusen, syv hundre og seksti stridsføre menn. 
13O	5	19		104500	De førte krig mot hagarenerne og Jetur og Nafis og Nodab, 
13O	5	20		104510	og de fikk hjelp mot dem, så hagarenerne og alle som var med dem, blev gitt i deres hånd; for de ropte til Gud i striden, og han bønnhørte dem, fordi de satte sin lit til ham. 
13O	5	21		104520	Og de bortførte deres fe, femti tusen kameler og to hundre og femti tusen stykker småfe og to tusen asener, og dessuten hundre tusen mennesker. 
13O	5	22		104530	For mange var falt og drept; for denne krig var fra Gud. Og de bodde i deres bygder like til bortførelsen. 
13O	5	23		104540	Den halve Manasse stammes barn bodde i landet fra Basan til Ba'al-Hermon og Senir og Hermon-fjellet; de var tallrike. 
13O	5	24		104550	Og dette var deres familiehoder: Efer og Jisi og Eliel og Asriel og Jirmeja og Hodavja og Jahdiel, veldige stridsmenn, navnkundige menn, hoder for sine familier. 
13O	5	25		104560	Men de bar sig troløst at mot sine fedres Gud og holdt sig med de guder som folkene i landet dyrket, de folk som Gud hadde utryddet for dem. 
13O	5	26		104570	Da opegget Israels Gud assyrerkongen Ful og assyrerkongen Tilgat-Pilneser mot dem, og han bortførte dem, både rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, og flyttet dem til Halah og Habor og Hara og Gosan-elven, og der er de den dag idag. 
13O	6	1		104580	Levis sønner var Gerson, Kahat og Merari. 
13O	6	2		104590	Og Kahats sønner var Amram, Jishar og Hebron og Ussiel. 
13O	6	3		104600	Og Amrams barn var Aron og Moses og Mirjam; og Arons sønner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar. 
13O	6	4		104610	Eleasar fikk sønnen Pinehas; Pinehas fikk sønnen Abisua, 
13O	6	5		104620	og Abisua fikk sønnen Bukki, og Bukki fikk sønnen Ussi, 
13O	6	6		104630	og Ussi fikk sønnen Serahja, og Serahja fikk sønnen Merajot; 
13O	6	7		104640	Merajot fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub, 
13O	6	8		104650	og Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Akima'as, 
13O	6	9		104660	og Akima'as fikk sønnen Asarja, og Asarja fikk sønnen Johanan, 
13O	6	10		104670	Johanan fikk sønnen Asarja; det var han som gjorde prestetjeneste* i det hus som Salomo hadde bygget i Jerusalem. / {* nemlig i Kong Ussias' tid.} 
13O	6	11		104680	Og Asarja fikk sønnen Amarja, og Amarja fikk sønnen Akitub, 
13O	6	12		104690	og Akitub fikk sønnen Sadok, og Sadok fikk sønnen Sallum, 
13O	6	13		104700	og Sallum fikk sønnen Hilkias, og Hilkias fikk sønnen Asarja, 
13O	6	14		104710	og Asarja fikk sønnen Seraja, og Seraja fikk sønnen Josadak. 
13O	6	15		104720	Josadak drog med da Herren bortførte Juda og Jerusalem i fangenskap ved Nebukadnesar. 
13O	6	16		104730	Levis sønner var Gersom, Kahat og Merari. 
13O	6	17		104740	Og dette er navnene på Gersoms sønner: Libni og Sime'i. 
13O	6	18		104750	Og Kahats sønner var Amram og Jishar og Hebron og Ussiel. 
13O	6	19		104760	Meraris sønner var Mahli og Musi. Dette var levittenes ætter efter deres fedre. 
13O	6	20		104770	Gersoms sønner var: hans sønn Libni; hans sønn Jahat; hans sønn Simma; 
13O	6	21		104780	hans sønn Joah; hans sønn Iddo; hans sønn Serah; hans sønn Jeatrai. 
13O	6	22		104790	Kahats sønner var: hans sønn Amminadab; hans sønn Korah; hans sønn Assir; 
13O	6	23		104800	hans sønn Elkana og hans sønn Ebjasaf og hans sønn Assir; 
13O	6	24		104810	hans sønn Tahat; hans sønn Uriel; hans sønn Ussia og hans sønn Saul. 
13O	6	25		104820	Og Elkanas sønner var Amasai Og Akimot; 
13O	6	26		104830	hans sønn var Elkana; hans sønn var Sofai og hans sønn Nahat; 
13O	6	27		104840	hans sønn Eliab; hans sønn Jeroham; hans sønn Elkana*. / {* Samuels far, 1 Sam. 1, 1. 20.} 
13O	6	28		104850	Og Samuels sønner var Vasni, hans førstefødte, og Abia. 
13O	6	29		104860	Meraris sønn var Mahli; hans sønn var Libni; hans sønn Sime i; hans sønn Ussa; 
13O	6	30		104870	hans sønn Simea; hans sønn Haggija; hans sønn Asaja. 
13O	6	31		104880	Dette var de som David satte til å sørge for sangen i Herrens hus efterat arken var kommet til ro, 
13O	6	32		104890	og de gjorde tjeneste ved sangen foran sammenkomstens telt - tabernaklet - inntil Salomo bygget Herrens hus i Jerusalem, og de stod der og utførte sin tjeneste således som det var dem foreskrevet - 
13O	6	33		104900	dette var de som stod der med sine sønner: Av kahatittenes sønner: sangeren Heman, sønn av Joel, sønn av Samuel, 
13O	6	34		104910	sønn av Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Eliel, sønn av Toah, 
13O	6	35		104920	sønn av Sif, sønn av Elkana, sønn av Mahat, sønn av Amasai, 
13O	6	36		104930	sønn av Elkana, sønn av Joel, sønn av Asarja, sønn av Sefanja, 
13O	6	37		104940	sønn av Tahat, sønn av Assir, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, 
13O	6	38		104950	sønn av Jishar, sønn av Kahat, sønn av Levi, Israels sønn. 
13O	6	39		104960	Og hans* bror Asaf, som stod på hans høire side - Asaf, sønn av Berekja, sønn av Simea, / {* Hemans, 1KR 6, 33; 15, 17.} 
13O	6	40		104970	sønn av Mikael, sønn av Ba'aseja, sønn av Malkija, 
13O	6	41		104980	sønn av Etni, sønn av Serah, sønn av Adaja, 
13O	6	42		104990	sønn av Etan, sønn av Simma, sønn av Sime'i, 
13O	6	43		105000	sønn av Jahat, sønn av Gersom, sønn av Levi. 
13O	6	44		105010	Og Meraris sønner, deres brødre, stod på venstre side: Etan, sønn av Kisi, sønn av Abdi, sønn av Malluk, 
13O	6	45		105020	sønn av Hasabja, sønn av Amasja, sønn av Hilkias, 
13O	6	46		105030	sønn av Amsi, sønn av Bani, sønn av Semer, 
13O	6	47		105040	sønn av Mahli, sønn av Musi, sønn av Merari, sønn av Levi. 
13O	6	48		105050	Og deres brødre, de andre levitter, var gitt* til å utføre alle slags tjeneste i tabernaklet - Guds hus. / {* nemlig prestene.} 
13O	6	49		105060	Men Aron og hans sønner ofret på brennoffer-alteret og på røkoffer-alteret og var satt til å utføre all tjeneste i det Aller-helligste og til å gjøre soning for Israel efter alt det som Guds tjener Moses hadde påbudt. 
13O	6	50		105070	Dette var Arons sønner: hans sønn Eleasar; hans sønn Pinehas; hans sønn Abisua; 
13O	6	51		105080	hans sønn Bukki; hans sønn Ussi; hans sønn Serahja; 
13O	6	52		105090	hans sønn Merajot; hans sønn Amarja; hans sønn Akitub; 
13O	6	53		105100	hans sønn Saddok; hans sønn Akima'as. 
13O	6	54		105110	Dette var deres bosteder efter deres byer innenfor deres landemerker: Arons sønner av kahatittenes ætt, som loddet først kom ut for, 
13O	6	55		105120	de fikk Hebron i Juda land med tilhørende jorder rundt omkring; 
13O	6	56		105130	men byens mark og dens landsbyer fikk Kaleb, Jefunnes sønn. 
13O	6	57		105140	Arons sønner fikk altså tilfluktsstædene Hebron og Libna med tilhørende jorder og Jattir og Estemoa med jorder 
13O	6	58		105150	og Hilen med jorder, Debir med jorder 
13O	6	59		105160	Og Asan med jorder og Bet-Semes med jorder, 
13O	6	60		105170	og av Benjamins stamme Geba med tilhørende jorder og Allemet med jorder og Anatot med jorder; deres byer var i alt tretten byer efter deres ætter. 
13O	6	61		105180	Men de andre* Kahats barn av stammens ætt fikk ved loddkasting ti byer av den halve Manasse stammes halve del. / {* d.e. som ikke var av Arons ætt, 1KR 6, 54.} 
13O	6	62		105190	Og Gersoms barn efter sine ætter fikk tretten byer av Issakars stamme og av Asers stamme Og av Naftali stamme og av Manasse stamme i Basan. 
13O	6	63		105200	Meraris barn efter sine ætter fikk ved loddkasting tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme. 
13O	6	64		105210	Således gav Israels barn levittene disse byer med tilhørende jorder. 
13O	6	65		105220	De gav dem ved loddkasting av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme og av Benjamins barns stamme disse byer, som de nevnte ved navn. 
13O	6	66		105230	Og de andre av Kahats barns ætter* fikk av Efra'ims stamme disse byer som skulde høre dem til: / {* de 1KR 2, 61 omtalte.} 
13O	6	67		105240	tilfluktsstædene Sikem med tilhørende jorder i Efra'im-fjellene og Geser med jorder 
13O	6	68		105250	og Jokmeam med jorder og Bet-Horon med jorder 
13O	6	69		105260	og Ajalon med jorder og Gat-Rimmon med jorder, 
13O	6	70		105270	og av den halve Manasse stamme Aner med tilhørende jorder og Bileam med jorder. Dette fikk de andre av Kahats barns ætt. 
13O	6	71		105280	Gersoms barn fikk av den halve Manasse stammes ætt Golan i Basan med tilhørende jorder og Astarot med jorder, 
13O	6	72		105290	og av Issakars stamme Kedes med tilhørende jorder, Dobrat med jorder 
13O	6	73		105300	og Ramot med jorder og Anem med jorder, 
13O	6	74		105310	og av Asers stamme Masal med tilhørende jorder og Abdon med jorder 
13O	6	75		105320	og Hukok med jorder og Rehob med jorder, 
13O	6	76		105330	og av Naftali stamme Kedes i Galilea med tilhørende jorder og Hammon med jorder og Kirjata'im med jorder. 
13O	6	77		105340	Meraris barn - resten av levittene - fikk av Sebulons stamme Rimmono med tilhørende jorder og Tabor med jorder, 
13O	6	78		105350	og på hin side Jordan ved Jeriko, østenfor Jordan, fikk de av Rubens stamme Beser i ørkenen med tilhørende jorder og Jahsa med jorder 
13O	6	79		105360	og Kedemot med jorder og Mefa'at med jorder, 
13O	6	80		105370	og av Gads stamme Ramot-Gilead med tilhørende jorder og Mahana'im med jorder 
13O	6	81		105380	og Hesbon med jorder og Jaser med jorder. 
13O	7	1		105390	Issakars sønner var Tola og Pua, Jasib og Simron, fire i tallet. 
13O	7	2		105400	Og Tolas sønner var Ussi og Refaja og Jeriel og Jahmai og Jibsam og Samuel, hoder for sine familier, som stammet fra Tola, veldige stridsmenn i sine ætter; deres tall var i Davids dager to og tyve tusen og seks hundre. 
13O	7	3		105410	Og Ussis sønner var Jisrahja og Jisrahjas sønner Mikael og Obadja og Joel og Jissija, fem i tallet, alle sammen familiehoder. 
13O	7	4		105420	Til dem hørte, efter deres ætter og fedrenehuser, krigsrustede flokker, seks og tretti tusen mann; for de hadde mange hustruer og barn. 
13O	7	5		105430	Og deres brødre i alle Issakars ætter var veldige stridsmenn; i alt var de* syv og åtti tusen mann som var opskrevet. / {* stridsmennene i den hele stamme.} 
13O	7	6		105440	Benjamins sønner var Bela og Beker og Jediael, tre i tallet. 
13O	7	7		105450	Og Belas sønner var Esbon og Ussi og Ussiel og Jerimot og Iri, fem i tallet, familiehoder, veldige stridsmenn; i deres ætteliste stod det to og tyve tusen og fire og tretti mann. 
13O	7	8		105460	Og Bekers sønner var Semira og Joas og Elieser og Eljoenai og Omri og Jeremot og Abia og Anatot og Alemet; alle disse var Bekers sønner, 
13O	7	9		105470	og efter deres ættelister, hvor deres ætter og deres familiehoder, veldige stridsmenn, var opskrevet, var de tyve tusen og to hundre mann. 
13O	7	10		105480	Og Jediaels sønner var Bilhan og Bilhans sønner Je'is og Benjamin og Ehud og Kena'ana og Setan og Tarsis og Akisahar; 
13O	7	11		105490	alle disse var Jediaels sønner, familiehoder. veldige stridsmenn, sytten tusen og to hundre som krigsrustet drog ut i strid. 
13O	7	12		105500	Enn videre Suppim og Huppim, Irs sønner, og Hussim, som stammet fra Aker. 
13O	7	13		105510	Naftalis sønner var Jahsiel og Guni og Jeser og Sallum, Bilhas sønner. 
13O	7	14		105520	Manasses sønner var Asriel, som stammet fra hans syriske medhustru; hun fødte Makir, far til Gilead. 
13O	7	15		105530	Og Makir tok til hustru en søster av Huppim og Suppim, og hans* søster hette Ma'aka; og den annen sønn hette Selofhad, og Selofhad hadde bare døtre. / {* Huppims.} 
13O	7	16		105540	Og Makirs hustru Ma'aka fødte en sønn og kalte ham Peres, og hans bror hette Seres, og hans sønner var Ulam og Rekem. 
13O	7	17		105550	Og Ulams sønn var Bedan. Disse var sønner av Gilead, sønn av Makir, sønn av Manasse. 
13O	7	18		105560	Og hans* søster var Hammoleket; hun fødte Ishod og Abieser og Mahla. / {* Gileads.} 
13O	7	19		105570	Og Semidas sønner var Akjan og Sekem og Likhi og Aniam. 
13O	7	20		105580	Og Efra'ims sønner var Sutelah - hans sønn var Bered og hans sønn Tahat og hans sønn Elada og hans sønn Tahat 
13O	7	21		105590	og hans sønn Sabad og hans sønn Sutelah - og Eser og Elad*; de blev drept av menn fra Gat som var født der i landet, fordi de hadde draget ned for å røve deres fe, / {* Eser og Elad var tillikemed Sutelah 1KR 7, 20 Efra'ims sønner.} 
13O	7	22		105600	Og deres far Efra'im sørget i lang tid, og hans brødre kom for å trøste ham. 
13O	7	23		105610	Og han gikk inn til sin hustru, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og han gav ham navnet Beria, fordi der hadde vært ulykke i hans hus. 
13O	7	24		105620	Hans datter var Se'era; hun bygget Nedre- og Øvre-Bet-Horon og Ussen-Se'era. 
13O	7	25		105630	Hans* sønn var Refa, og hans sønner var Resef og Telah, og hans sønn var Tahan, / {* Berias, 1KR 7 23.} 
13O	7	26		105640	hans sønn Ladan, hans sønn Ammihud, hans sønn Elisama, 
13O	7	27		105650	hans sønn Non, hans sønn Josva. 
13O	7	28		105660	Deres eiendom og deres bosteder var Betel med tilhørende småbyer og mot øst Na'aran og mot vest Geser med tilhørende småbyer og Sikem med tilhørende småbyer like til Gasa med tilhørende småbyer. 
13O	7	29		105670	Manasses barn eide Bet-Sean med tilhørende småbyer, Ta'anak med tilhørende småbyer, Megiddo med tilhørende småbyer og Dor med tilhørende småbyer. I disse byer bodde Josefs, Israels sønns barn. 
13O	7	30		105680	Asers sønner var Jimna og Jisva og Jisvi og Beria, og Serah var deres søster. 
13O	7	31		105690	Og Berias sønner var Heber og Malkiel; han var far til Birsot. 
13O	7	32		105700	Og Heber blev far til Jaflet og Somer og Hotam og deres søster Sua. 
13O	7	33		105710	Og Jaflets sønner var Pasak og Bimhal og Asvat; dette var Jaflets sønner. 
13O	7	34		105720	Og Semers sønner var Aki og Rohga, Jehubba og Aram. 
13O	7	35		105730	Og hans bror Helems sønner var Sofah og Jimna og Seles og Amal. 
13O	7	36		105740	Sofahs sønner var Suah og Harnefer og Sual og Beri og Jimra, 
13O	7	37		105750	Beser og Hod og Samma og Silsa og Jitran og Be'era. 
13O	7	38		105760	Og Jeters sønner var Jefunne og Pispa og Ara. 
13O	7	39		105770	Og Ullas sønner var Arah og Hanniel og Risja. 
13O	7	40		105780	Alle disse var sønner av Aser, hoder for sine familier, utvalgte veldige stridsmenn, høvdinger blandt fyrstene, og de menn som stod i deres ætteliste som dugelige til krigstjeneste, var seks og tyve tusen i tallet. 
13O	8	1		105790	Benjamin var far til Bela, som var hans førstefødte, Asbel, som var hans annen sønn, og Akrah, den tredje, 
13O	8	2		105800	Noka, den fjerde, og Rafa, den femte. 
13O	8	3		105810	Og Bela hadde sønnene Addar og Gera og Abihud 
13O	8	4		105820	og Abisua og Na'aman og Akoah 
13O	8	5		105830	og Gera og Sefufan og Huram. 
13O	8	6		105840	Og dette var Ehuds sønner, som var familiehoder blandt Gebas innbyggere, og som blev bortført til Manahat 
13O	8	7		105850	- det var Na'aman som sammen med Akia og Gera førte dem bort - han* fikk sønnene Ussa og Akihud. / {* Ehud.} 
13O	8	8		105860	Og Sahara'im fikk barn i Moabs land efterat han hadde sendt sine hustruer Husim og Ba'ara bort. 
13O	8	9		105870	Og med sin hustru Hodes fikk han Jobab og Sibja og Mesa og Malkam 
13O	8	10		105880	og Je'us og Sokja og Mirma; dette var hans sønner; de var familiehoder. 
13O	8	11		105890	Med Husim fikk han Abitub og Elpa'al. 
13O	8	12		105900	Og Elpa'als sønner var Eber og Mis'am og Semer - han bygget Ono og Lod med tilhørende byer - 
13O	8	13		105910	og Beria og Sema; de var familiehodene blandt Ajalons innbyggere; de drev Gats innbyggere på flukt. 
13O	8	14		105920	Ahjo, Sasak og Jeremot 
13O	8	15		105930	og Sebadia og Arad og Eder 
13O	8	16		105940	og Mikael og Jispa og Johavar Berias sønner; 
13O	8	17		105950	og Sebadja og Mesullam og Hiski og Heber 
13O	8	18		105960	og Jismerai og Jislia og Jobab har Elpa'als sønner. 
13O	8	19		105970	Og Jakim og Sikri og Sabdi 
13O	8	20		105980	og Elienai og Silletai og Eliel 
13O	8	21		105990	og Adaja og Beraja og Simrat var Sime'is sønner. 
13O	8	22		106000	Og Jispan og Eber og Eliel 
13O	8	23		106010	og Abdon og Sikri og Hanan 
13O	8	24		106020	og Hananja og Elam og Antotija 
13O	8	25		106030	og Jifdeja og Pniel var Sasaks sønner. 
13O	8	26		106040	Og Samserai og Seharja og Atalja 
13O	8	27		106050	og Ja'aresja og Elia og Sikri var Jerohams sønner. 
13O	8	28		106060	Alle disse var familiehoder, hoder for sine ætter; de bodde i Jerusalem. 
13O	8	29		106070	I Gibeon bodde Gibeons far*; hans hustru hette Ma'aka. / {* Je'uel, 1KR 9, 35.} 
13O	8	30		106080	Og hans førstefødte sønn var Abdon; så var det Sur og Kis og Ba'al og Nadab 
13O	8	31		106090	og Gedor og Ahjo og Seker. 
13O	8	32		106100	Og Miklot fikk sønnen Simea. Også disse bodde midt imot sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre. 
13O	8	33		106110	Og Ner fikk sønnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba'al*. / {* d.s.s. Isboset, 2SA 2, 8.} 
13O	8	34		106120	Og Jonatans sønn var Meribba'al*, og Meribba'al fikk sønnen Mika. / {* d.s.s. Mefiboset, 2SA 4, 4.} 
13O	8	35		106130	Og Mikas sønner var Piton og Melek og Tarea og Akas. 
13O	8	36		106140	Og Akas fikk sønnen Joadda, og Joadda fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa. 
13O	8	37		106150	Og Mosa fikk sønnen Bina hans sønn var Rafa; hans sønn Elasa hans sønn Asel. 
13O	8	38		106160	Og Asel hadde seks sønner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; alle disse var sønner av Asel. 
13O	8	39		106170	Og hans bror Eseks sønner var Ulam, hans førstefødte, Je'us, den annen, og Elifelet, den tredje. 
13O	8	40		106180	Ulams sønner var veldige stridsmenn, dyktige bueskyttere; de hadde mange sønner og sønnesønner - hundre og femti. Alle disse var av Benjamins barn. 
13O	9	1		106190	Alle Israels menn blev innført i ættelister og finnes opskrevet i Israels kongers bok; og Juda blev bortført i fangenskap til Babel for sin troløshets skyld. 
13O	9	2		106200	De tidligere innbyggere, som bodde på sin eiendom, i sine byer, var vanlige israelitter, prester, levitter og tempeltjenere. 
13O	9	3		106210	I Jerusalem bodde nogen av Judas barn og av Benjamins barn og av Efra'ims og Manasses barn: 
13O	9	4		106220	Utai, sønn av Ammihud, sønn av Omri, sønn av Imri, sønn av Bani, av Judas sønn Peres' barn; 
13O	9	5		106230	og av silonittene*: Asaja, den førstefødte, og hans sønner; / {* d.e. efterkommerne av Sela.} 
13O	9	6		106240	og av Serahs sønner: Je'uel og deres brødre, seks hundre og nitti i tallet; 
13O	9	7		106250	og av Benjamins barn: Sallu, sønn av Mesullam, sønn av Hodavja, sønn av Hassenua, 
13O	9	8		106260	og Jibneja, sønn av Jeroham, og Ela, sønn av Ussi, sønn av Mikri, og Mesullam, sønn av Sefatja, sønn av Re'uel, sønn av Jibnija, 
13O	9	9		106270	og deres brødre efter sine ætter, ni hundre og seks og femti i tallet; alle disse menn var overhoder for sine familier. 
13O	9	10		106280	Og av prestene: Jedaja og Jojarib og Jakin 
13O	9	11		106290	og Asarja, sønn av Hilkias, sønn av Mesullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Akitub - han var forstander for Guds hus - 
13O	9	12		106300	og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pashur, sønn av Malkia, og Masai, sønn av Adiel, sønn av Jahsera, sønn av Mesullam, sønn av Mesillemit, sønn av Immer, 
13O	9	13		106310	og deres brødre, overhoder for sine familier, tusen og syv hundre og seksti i tallet, dyktige menn i arbeidet ved tjenesten i Guds hus. 
13O	9	14		106320	Og av levittene: Semaja, sønn av Hassub, sønn av Asrikam, sønn av Hasabja, av Meraris barn, 
13O	9	15		106330	og Bakbakkar, Heres og Galal og Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sikri, sønn av Asaf, 
13O	9	16		106340	og Obadja, sønn av Semaja, sønn av Galal, sønn av Jedutun, og Berekja, sønn av Asa, sønn av Elkana, som bodde i netofatittenes landsbyer. 
13O	9	17		106350	Og portnerne: Sallum og Akkub og Talmon og Akiman og deres brødre; Sallum var deres overhode, 
13O	9	18		106360	og like til nu står de* ved Kongeporten, mot øst. Dette var portnerne i Levis barns leire. / {* d.e. Sallums efterkommere.} 
13O	9	19		106370	Sallum, sønn av Kore, sønn av Ebjasaf, sønn av Korah, og hans brødre, de som var av hans familie, korahittene, hadde som sin tjenestegjerning å være voktere ved teltets dørtreskler, fordi deres fedre hadde vært voktere ved inngangen til Herrens leir. 
13O	9	20		106380	Og Pinehas, Eleasars sønn, hadde fordum vært deres forstander; Herren var med ham. 
13O	9	21		106390	Sakarja, Meselemjas sønn, var portner ved inngangen til sammenkomstens telt. 
13O	9	22		106400	Alle disse som var utvalgt til portnere ved dørtresklene, var to hundre og tolv i tallet; de var innført i ættelister efter sine landsbyer; David og seeren Samuel hadde innsatt dem som menn de hadde tillit til. 
13O	9	23		106410	De og deres sønner stod ved portene til Herrens hus, telthuset, og holdt vakt. 
13O	9	24		106420	Efter de fire verdenshjørner hadde portnerne sin plass: mot øst, vest, nord og syd. 
13O	9	25		106430	Og deres brødre, som bodde i sine landsbyer, skulde fra tid til annen komme og hjelpe dem for syv dager ad gangen. 
13O	9	26		106440	For de fire forstandere for portnerne var betrodde menn; de var levitter; de hadde også opsyn over kammerne og over skattkammerne i Guds hus. 
13O	9	27		106450	Om natten holdt de sig rundt omkring Guds hus; for det pålå dem å holde vakt, og de skulde lukke op portene hver morgen. 
13O	9	28		106460	Nogen av levittene hadde tilsyn med de redskaper som bruktes ved tjenesten; de tellet dem, både når de bar dem inn, og når de bar dem ut. 
13O	9	29		106470	Og nogen av dem var satt til å ha tilsyn med de andre redskaper - alle helligdommens redskaper - og med melet og vinen og oljen og viraken og krydderiene. 
13O	9	30		106480	Og nogen av prestenes sønner laget kryddersalven. 
13O	9	31		106490	Og Mattitja, en av levittene, korahitten Sallums førstefødte sønn, var betrodd å tillage bakverket. 
13O	9	32		106500	Og nogen av deres brødre kahatittenes barn hadde tilsyn med skuebrødene og skulde legge dem til rette hver sabbat. 
13O	9	33		106510	Dette* var sangerne, familiehoder blandt levittene; de holdt til i kammerne og var fri for annen tjeneste; for de var dag og natt optatt med sitt eget arbeid. / {* de 1KR 9, 14-16 nevnte.} 
13O	9	34		106520	Alle disse* var familiehoder blandt levittene efter sine ætter - overhoder; de bodde i Jerusalem. / {* de 1KR 9, 14-32 nevnte.} 
13O	9	35		106530	I Gibeon bodde Gibeons far Je'uel; hans hustru hette Ma'aka. 
13O	9	36		106540	Og hans førstefødte sønn var Abdon; så var det Sur og Kis og Ba'al og Ner og Nadab 
13O	9	37		106550	og Gedor og Ahjo og Sakarja og Miklot. 
13O	9	38		106560	Og Miklot fikk sønnen Simeam; også disse bodde midt imot sine brødre i Jerusalem, sammen med sine brødre. 
13O	9	39		106570	Og Ner fikk sønnen Kis, og Kis var far til Saul, og Saul fikk sønnene Jonatan og Malkisua og Abinadab og Esba'al. 
13O	9	40		106580	Og Jonatans sønn var Meribba'al, og Meribba'al fikk sønnen Mika. 
13O	9	41		106590	Og Mikas sønner var Piton og Melek og Tahrea. 
13O	9	42		106600	Og Akas fikk sønnen Jara, og Jara fikk Alemet og Asmavet og Simri, og Simri fikk Mosa. 
13O	9	43		106610	Og Mosa fikk sønnen Bina, og hans sønn var Refaja; hans sønn Elasa; hans sønn Asel. 
13O	9	44		106620	Og Asel hadde seks sønner, og dette var deres navn: Asrikam, Bokeru og Ismael og Searja og Obadja og Hanan; dette var Asels sønner. 
13O	10	1		106630	Filistrene stred mot Israel, og Israels menn flyktet for filistrene, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet. 
13O	10	2		106640	Og filistrene var like i hælene på Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan og Abinadab og Malkisua, Sauls sønner. 
13O	10	3		106650	Og striden blev hård der hvor Saul stod; og bueskytterne kom over ham, og han blev grepet av redsel for skytterne. 
13O	10	4		106660	Da sa Saul til sin våbensvenn: Dra ditt sverd og gjennembor mig med det, så ikke disse uomskårne skal komme og fare ille med mig! Men våbensvennen vilde ikke; han var for redd. Da tok Saul sitt sverd og styrtet sig i det. 
13O	10	5		106670	Og da våbensvennen så at Saul var død, styrtet også han sig i sitt sverd og døde. 
13O	10	6		106680	Således døde Saul og hans tre sønner og hele hans hus; de døde alle sammen. 
13O	10	7		106690	Og da alle israelittene i dalen så at de var flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet; og filistrene kom og bosatte sig i dem. 
13O	10	8		106700	Dagen efter kom filistrene for å plyndre de falne; da fant de Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet. 
13O	10	9		106710	De plyndret ham og tok hans hode og hans våben og sendte bud rundt omkring i filistrenes land for å forkynne det glade budskap for sine avguder og for folket. 
13O	10	10		106720	Og hans våben la de i sin guds hus, og hans hjerneskall hengte de op i Dagons hus. 
13O	10	11		106730	Da hele Jabes i Gilead fikk høre alt det filistrene hadde gjort med Saul, 
13O	10	12		106740	drog alle våbenføre menn avsted og tok Sauls og hans sønners kropper og førte dem til Jabes; og de begravde deres ben under terebinten i Jabes og holdt faste i syv dager. 
13O	10	13		106750	Således døde Saul for den troløshets skyld som han hadde vist mot Herren, fordi han ikke hadde holdt sig efter Herrens ord, og likeledes fordi han hadde søkt til dødningemanere for å spørre dem til råds. 
13O	10	14		106760	Men han spurte ikke Herren; derfor lot han ham dø og førte kongedømmet over til David, Isais sønn. 
13O	11	1		106770	Så kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: Vi er jo av samme kjød og blod som du. 
13O	11	2		106780	Allerede for lenge siden, ennu mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren din Gud sa til dig: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel. 
13O	11	3		106790	Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn; og de salvet David til konge over Israel efter Herrens ord ved Samuel. 
13O	11	4		106800	Så drog David og hele Israel til Jerusalem, det er Jebus; der bodde jebusittene, landets [oprinnelige] innbyggere. 
13O	11	5		106810	Og innbyggerne i Jebus sa til David: Du kommer aldri inn her. Men David inntok Sions borg - det er Davids stad. 
13O	11	6		106820	Og David sa: Den som først slår jebusittene, skal bli høvding og fører. Og Joab, Serujas sønn, steg først op og blev høvding. 
13O	11	7		106830	David tok sin bolig i borgen; derfor kaltes den Davids stad. 
13O	11	8		106840	Og han bygget byen rundt omkring, fra Millo og rundt omkring, og Joab bygget resten av byen op igjen. 
13O	11	9		106850	David blev større og større, og Herren, hærskarenes Gud, var med ham. 
13O	11	10		106860	Dette er de ypperste blandt Davids helter, som sammen med hele Israel kraftig støtet ham i hans kongedømme for å gjøre ham til konge efter Herrens ord om Israel. 
13O	11	11		106870	Dette er Davids helter, så mange de var: Jasobam, Hakmonis sønn, høvedsmann for drabantene; han svang sitt spyd over tre hundre falne på en gang. 
13O	11	12		106880	Efter ham kom Eleasar, sønn av ahohitten Dodo; han var en av de tre helter. 
13O	11	13		106890	Han var med David i Pas-Dammim da filistrene hadde samlet sig der til strid. Der var et jorde som var fullt av bygg, og da folket flyktet for filistrene, 
13O	11	14		106900	stilte de sig midt på jordet og berget det og slo filistrene; og Herren gav dem en stor seier. 
13O	11	15		106910	Engang drog tre av de tretti høvdinger ned efter berget til David, som var i hulen ved Adullam. Filistrenes hær lå da i leir i Refa'im dalen. 
13O	11	16		106920	David var dengang selv i borgen, og filistrenes forpost var i Betlehem. 
13O	11	17		106930	Så kom det en brå lyst over David, og han sa: Hvem lar mig få vann å drikke av den brønn som er ved porten i Betlehem? 
13O	11	18		106940	Da brøt de tre sig igjennem filistrenes leir og øste vann op av brønnen ved Betlehems port og tok det med sig og kom til David med det; men David vilde ikke drikke det - han øste det ut for Herren. 
13O	11	19		106950	Og han sa: Min Gud, la det være langt fra mig å gjøre dette! Skulde jeg drikke disse menns blod, som har satt sitt liv i fare? For med fare for sitt liv har de båret det hit. Og han vilde ikke drikke det. Dette gjorde de tre helter. 
13O	11	20		106960	Så var det Absai, bror til Joab; han var fører for de tre. Han svang sitt spyd over tre hundre falne; og han hadde et navn blandt de tre. 
13O	11	21		106970	Fremfor de tre var han dobbelt æret og blev deres høvding; men til de tre nådde han ikke op. 
13O	11	22		106980	Så var det Benaja, sønn av Jojada, som var sønn av en djerv seierrik stridsmann fra Kabse'el; han slo Moabs to løvehelter. En dag det hadde snedd, steg han ned i en brønn og slo en løve ihjel. 
13O	11	23		106990	Likeledes slo han ihjel en egypter, en mann som var fem alen lang; egypteren hadde et spyd som en veverstang i hånden; men han gikk ned mot ham med sin stav og rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 
13O	11	24		107000	Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn; han hadde et navn blandt de tre helter. 
13O	11	25		107010	Fremfor de tretti var han æret, men til de tre nådde han ikke op. David gav ham plass blandt sine fortrolige rådgivere. 
13O	11	26		107020	De djerveste i hæren var: Asael, bror til Joab; Elhanan, Dodos sønn, fra Betlehem; 
13O	11	27		107030	haroritten Sammot; pelonitten Heles; 
13O	11	28		107040	teko'itten Ira, sønn av Ikkes; anatotitten Abieser; 
13O	11	29		107050	husatitten Sibbekai; ahohitten Ilai; 
13O	11	30		107060	netofatitten Maharai; netofatitten Heled, sønn av Ba'ana; 
13O	11	31		107070	Itai, Ribais sønn, fra Gibea i Benjamins stamme; piratonitten Benaja; 
13O	11	32		107080	Hurai fra Ga'as-dalene; arbatitten Abiel; 
13O	11	33		107090	baharumitten Asmavet; sa'albonitten Eljahba; 
13O	11	34		107100	gisonitten Bene-Hasem; hararitten Jonatan, sønn av Sage; 
13O	11	35		107110	hararitten Akiam, sønn av Sakar; Elifal, sønn av Ur; 
13O	11	36		107120	mekeratitten Hefer; pelonitten Akia; 
13O	11	37		107130	karmelitten Hesro; Na'arai, sønn av Esbai; 
13O	11	38		107140	Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri; 
13O	11	39		107150	ammonitten Selek; berotitten Nahrai, Joabs, Serujas sønns våbensvenn; 
13O	11	40		107160	jitritten Ira; jitritten Gareb; 
13O	11	41		107170	hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai; 
13O	11	42		107180	rubenitten Adina, sønn av Sisa, overhode for rubenittene, og foruten ham tretti; 
13O	11	43		107190	Hanan, sønn av Ma'aka, og mitnitten Josafat; 
13O	11	44		107200	asteratitten Ussia; Sama og Je'uel, sønner av aroeritten Hotam; 
13O	11	45		107210	Jediael, sønn av Simri, og hans bror Joha, tisitten; 
13O	11	46		107220	Eliel Hammahavim og Jeribai og Josavja, sønner av Elna'am, og moabitten Jitma; 
13O	11	47		107230	Eliel og Obed og Ja'asiel Hammesobaja. 
13O	12	1		107240	Dette er de som kom til David i Siklag mens han ennu måtte holde sig der av frykt for Saul, Kis' sønn. De hørte til de helter som hjalp ham i krigen; 
13O	12	2		107250	de var væbnet med bue og opøvd i å slynge stener og skyte piler med buen, både med høire og venstre hånd; de hørte til Sauls stammefrender, til benjaminittene. 
13O	12	3		107260	Det var Akieser, den øverste av dem, og Joas, sønner av gibeatitten Sema'a, og Jesuel og Pelet, sønner av Asmavet, og Beraka og anatotitten Jehu 
13O	12	4		107270	og gibeonitten Jismaja, en av de tretti helter og høvding over de tretti, og Jirmeja og Jahasiel og Johanan og gederatitten Josabad, 
13O	12	5		107280	Elusai og Jerimot og Bealja og Semarja og harusitten Sefatja, 
13O	12	6		107290	koharittene Elkana og Jissija og Asarel og Joeser og Jasobam, 
13O	12	7		107300	og Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor. 
13O	12	8		107310	Og av gadittene gikk nogen over til David i fjellborgen i ørkenen, djerve helter, krigsvante stridsmenn væbnet med skjold og spyd; de var å se til som løver, og de var snare som rådyr på fjellene. 
13O	12	9		107320	Eser var den første, Obadja den annen, Eliab den tredje, 
13O	12	10		107330	Mismanna den fjerde, Jirmeja den femte, 
13O	12	11		107340	Attai den sjette, Eliel den syvende, 
13O	12	12		107350	Johanan den åttende, Elsabad den niende, 
13O	12	13		107360	Jirmeja den tiende, Makbannai den ellevte. 
13O	12	14		107370	Disse hørte til Gads barn og var høvedsmenn i hæren; den ringeste av dem var over hundre og den største over tusen. 
13O	12	15		107380	Det var disse som gikk over Jordan i den første måned, da elven gikk over alle sine bredder, og som drev alle dalboerne på flukt både mot øst og mot vest. 
13O	12	16		107390	Det kom også nogen av Benjamins og Judas barn til David, helt til fjellborgen. 
13O	12	17		107400	David gikk ut til dem og tok til orde og sa til dem: Kommer I til mig med fred og vil hjelpe mig, da skal mitt hjerte høre eder til, og vi skal holde sammen; men kommer I for å forråde mig til mine fiender, skjønt det ingen urett er i mine hender, da se vare fedres Gud dertil og straffe det! 
13O	12	18		107410	Da kom Ånden over Amasai, høvedsmannen for de tretti, og han sa: Dine er vi, David, og med dig holder vi fred, du Isais sønn! Fred være med dig, og fred være med dine hjelpere! For din Gud hjelper dig. Da tok David imot dem og satte dem til høvedsmenn for sin krigerflokk. 
13O	12	19		107420	Av Manasse gikk nogen over til David da han sammen med filistrene drog ut i strid mot Saul, uten at han dog kom til å hjelpe dem; for filistrenes høvdinger hadde holdt råd og så sendt ham bort, idet de sa: Det vil koste oss våre hoder, om han nu går over til sin herre Saul. 
13O	12	20		107430	Da han så drog til Siklag, gikk nogen av Manasse over til ham; det var Adna og Josabad og Jedial og Mikael og Josabad og Elihu og Silletai, høvedsmennene for de tusener som hørte til Manasse. 
13O	12	21		107440	Disse hjalp David mot røverflokken; for de var alle djerve stridsmenn, og de blev høvedsmenn i hæren. 
13O	12	22		107450	For dag efter dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det blev til en stor hær, som en Guds hær. 
13O	12	23		107460	Dette er tallet på de krigsvæbnede flokker som kom til David i Hebron for å føre Sauls kongedømme over til ham efter Herrens ord: 
13O	12	24		107470	Judas barn som bar skjold og spyd, seks tusen og åtte hundre, væbnet til strid; 
13O	12	25		107480	av Simeons barn djerve krigsvante stridsmenn, syv tusen og ett hundre; 
13O	12	26		107490	av Levis barn fire tusen og seks hundre, 
13O	12	27		107500	og dessuten Jojada, høvdingen for Arons ætt, og med ham tre tusen og syv hundre, 
13O	12	28		107510	og likeså Sadok, en ung djerv stridsmann med sin familie, to og tyve høvedsmenn; 
13O	12	29		107520	og av Benjamins barn, Sauls stammefrender, tre tusen; for inntil den tid hadde den største del av dem holdt sig til Sauls hus; 
13O	12	30		107530	og av Efra'ims barn tyve tusen og åtte hundre, djerve stridsmenn, navnkundige menn i sine familier; 
13O	12	31		107540	og av den halve Manasse stamme atten tusen navngitte menn, som var utvalgt til å dra avsted og gjøre David til konge; 
13O	12	32		107550	og av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; deres høvedsmenn var to hundre, og alle deres stammefrender rettet sig efter deres ord; 
13O	12	33		107560	av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik; 
13O	12	34		107570	og av Naftaii tusen høvedsmenn og med dem syv og tretti tusen mann med skjold og spyd; 
13O	12	35		107580	og av danittene menn som var rustet til krig, åtte og tyve tusen og seks hundre; 
13O	12	36		107590	og av Aser menn som drog ut i strid for å fylke sig til slag, firti tusen; 
13O	12	37		107600	og fra hin side Jordan, av rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme, menn som var rustet med alle slags krigsvåben, hundre og tyve tusen. 
13O	12	38		107610	Alle disse krigsmenn kom i ordnet fylking til Hebron med opriktig hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel; også hele resten av Israel var enig om å gjøre David til konge. 
13O	12	39		107620	Og de var der hos David i tre dager og åt og drakk; for deres landsmenn hadde laget til måltid for dem. 
13O	12	40		107630	Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel. 
13O	13	1		107640	Og David holdt råd med høvedsmennene over tusen og over hundre, med alle høvdingene. 
13O	13	2		107650	Og David sa til hele Israels menighet: Dersom det tykkes eder godt, og det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til alle kanter til våre andre brødre i alle Israels land, og dessuten til prestene og levittene i de byer de har med jorder omkring, at de skal samle sig hos oss, 
13O	13	3		107660	og la oss så flytte vår Guds ark hit til oss! For i Sauls dager spurte vi ikke efter den. 
13O	13	4		107670	Da sa hele menigheten at så burde gjøres; for hele folket syntes det var rett. 
13O	13	5		107680	Så samlet David hele Israel fra Sihor* i Egypten til bortimot Hamat for å hente Guds ark fra Kirjat-Jearim. / {* JOS 13, 3.} 
13O	13	6		107690	Og David og hele Israel drog op til Ba'ala, til Kirjat-Jearim, som hører til Juda, for å føre op derfra Gud Herrens ark, han som troner på kjerubene, hvor hans navn nevnes. 
13O	13	7		107700	Og de satte Guds ark på en ny vogn og førte den bort fra Abinadabs hus, og Ussa og Ahjo kjørte vognen. 
13O	13	8		107710	Og David og hele Israel lekte for Guds åsyn av all makt både til sanger og citarer og harper og trommer og cymbler og trompeter. 
13O	13	9		107720	Da de kom til Kidons treskeplass, rakte Ussa sin hånd ut for å ta fatt i arken; for oksene var blitt ustyrlige. 
13O	13	10		107730	Da optendtes Herrens vrede mot Ussa, og han slo ham fordi han hadde rakt sin hånd ut mot arken, så han døde der for Guds åsyn. 
13O	13	11		107740	Men David blev ille til mote fordi Herren hadde slått Ussa ned; derfor er dette sted blitt kalt Peres-Ussa like til denne dag. 
13O	13	12		107750	Den dag blev David opfylt av frykt for Gud og sa: Hvorledes skulde jeg kunne føre Guds ark inn til mig? 
13O	13	13		107760	Og David flyttet ikke arken inn til sig i Davids stad, men lot den føre bort til gititten Obed-Edoms hus. 
13O	13	14		107770	Guds ark blev stående hos Obed-Edoms familie i hans hus i tre måneder; og Herren velsignet Obed-Edoms hus og alt hvad hans var. 
13O	14	1		107780	Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham. 
13O	14	2		107790	Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld. 
13O	14	3		107800	David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre. 
13O	14	4		107810	Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo 
13O	14	5		107820	og Jibhar og Elisua og Elpelet 
13O	14	6		107830	og Nogah og Nefeg og Jafia 
13O	14	7		107840	og Elisama og Be'eljada og Elifelet. 
13O	14	8		107850	Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem. 
13O	14	9		107860	Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen. 
13O	14	10		107870	Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd. 
13O	14	11		107880	Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim. 
13O	14	12		107890	Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild. 
13O	14	13		107900	Men filistrene kom igjen og spredte sig utover i dalen. 
13O	14	14		107910	Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for bakatrærne, 
13O	14	15		107920	og når du hører lyden av skritt i bakatrærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. 
13O	14	16		107930	David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. 
13O	14	17		107940	og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene. 
13O	15	1		107950	Siden bygget han sig huser i Davids stad og gjorde i stand et sted for Guds ark og reiste et telt for den. 
13O	15	2		107960	Da sa David: Ingen skal bære Guds ark uten levittene; for dem har Herren utvalgt til å bære Guds ark og til å tjene ham for alle tider. 
13O	15	3		107970	Så samlet David hele Israel til Jerusalem for å føre Herrens ark op til det sted som han hadde gjort i stand for den. 
13O	15	4		107980	Og David kalte Arons barn og levittene sammen: 
13O	15	5		107990	av Kahats barn Uriel, den øverste, og hans brødre, hundre og tyve, 
13O	15	6		108000	av Meraris barn Asaja, den øverste, og hans brødre, to hundre og tyve, 
13O	15	7		108010	av Gersoms barn Joel, den øverste, og hans brødre, hundre og tretti, 
13O	15	8		108020	av Elisafans barn Semaja, den øverste, og hans brødre, to hundre, 
13O	15	9		108030	av Hebrons barn Eliel, den øverste, og hans brødre, åtti. 
13O	15	10		108040	av Ussiels barn Amminadab, den øverste, og hans brødre, hundre og tolv. 
13O	15	11		108050	Så kalte David til sig prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja og Joel, Semaja og Eliel og Amminadab. 
13O	15	12		108060	Og han sa til dem: I familiehoder for levittene, hellige eder, både I og eders brødre, og før Herrens, Israels Guds ark op til det sted jeg har gjort i stand for den! 
13O	15	13		108070	Det var fordi I ikke var med første gang at Herren vår Gud brøt inn iblandt oss; for vi søkte ham ikke på rette måte. 
13O	15	14		108080	Da helliget prestene og levittene sig for å føre Herrens. Israels Guds ark op. 
13O	15	15		108090	Og levittenes barn bar Guds ark på sine skuldrer ved hjelp av bærestengene, således som Moses hadde påbudt efter Herrens ord. 
13O	15	16		108100	Så bød David de øverste blandt levittene at de skulde stille sine brødre sangerne frem med musikkinstrumenter, harper og citarer og cymbler, som de skulde spille på, idet de lot gledesangen tone. 
13O	15	17		108110	Da stilte levittene frem Heman, sønn av Joel, og av hans brødre Asaf, sønn av Berekja, og av deres brødre Meraris barn Etan, sønn av Kusaja, 
13O	15	18		108120	og sammen med dem deres brødre av annen rang, Sakarja, Ben og Ja'asiel og Semiramot og Jehiel og Unni, Eliab og Benaja og Ma'aseja og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne. 
13O	15	19		108130	Sangerne Heman, Asaf og Etan skulde slå på kobbercymbler; 
13O	15	20		108140	Sakarja og Asiel og Semiramot og Jehiel og Unni og Eliab og Ma'aseja og Benaja skulde spille på harper efter Alamot*, / {* sannsynligvis en toneart, SLM 46, 1.} 
13O	15	21		108150	og Mattitja og Eliflehu og Mikneja og Obed-Edom og Je'iel og Asasja på citarer efter Sjeminit* for å lede sangen. / {* sannsynligvis en toneart, SLM 6, 1.} 
13O	15	22		108160	Kenanja, levittenes sangmester, underviste i sangen; for han var kyndig i det. 
13O	15	23		108170	Berekja og Elkana var dørvoktere ved arken. 
13O	15	24		108180	Prestene Sebaina og Josafat og Netanel og Amasai og Sakarja og Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds ark, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved arken. 
13O	15	25		108190	Så gikk David og Israels eldste og høvedsmennene over tusen avsted for å hente Herrens pakts-ark op fra Obed-Edoms hus under jubel. 
13O	15	26		108200	Og da nu Gud hjalp levittene som bar Herrens pakts-ark, ofret de syv okser og syv værer. 
13O	15	27		108210	David var klædd i en kåpe av hvitt bomullstøi, og likeså alle de levitter som bar arken, og sangerne og Kenanja, sangmesteren, som ledet sangen; dessuten hadde David en livkjortel av lerret på. 
13O	15	28		108220	Og hele Israel førte Herrens pakts-ark op med fryderop og med basunklang og med trompeter og cymbler, under harpe- og citarspill. 
13O	15	29		108230	Men da Herrens pakts-ark kom inn i Davids stad, da så Mikal, Sauls datter, ut gjennem vinduet, og hun så kong David hoppe og danse, og hun foraktet ham i sitt hjerte. 
13O	16	1		108240	Så førte de Guds ark inn og satte den midt i det telt som David hadde reist for den, og de bar frem brennoffer og takkoffer for Guds åsyn. 
13O	16	2		108250	Og da David var ferdig med å ofre brennofferet og takkofferne, velsignet han folket i Herrens navn. 
13O	16	3		108260	Og han utdelte til hver enkelt i Israel, både mann og kvinne, et brød og et stykke kjøtt og en rosinkake. 
13O	16	4		108270	Og han satte nogen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens ark og til å prise og takke og love Herren, Israels Gud: 
13O	16	5		108280	Asaf var den øverste, næst efter ham kom Sakarja og så Je'iel og Semiramot og Jehiel og Mattitja og Eliab og Benaja og Obed-Edom og Je'iel med harper og citarer; Asaf skulde slå på cymblene 
13O	16	6		108290	og prestene Benaja og Jahasiel stadig blåse i trompetene foran Guds pakts-ark. 
13O	16	7		108300	Den dag satte David første gang Asaf og hans brødre til å synge Herrens pris: 
13O	16	8		108310	Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! 
13O	16	9		108320	Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! 
13O	16	10		108330	Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! 
13O	16	11		108340	Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! 
13O	16	12		108350	Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans under og hans munns dommer, 
13O	16	13		108360	I, hans tjener Israels avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! 
13O	16	14		108370	Han er Herren vår Gud; hans dommer er over all jorden. 
13O	16	15		108380	Kom evindelig hans pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, 
13O	16	16		108390	den pakt han gjorde med Abraham, og hans ed til Isak! 
13O	16	17		108400	Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, 
13O	16	18		108410	idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd, 
13O	16	19		108420	da I var en liten flokk, få og fremmede der. 
13O	16	20		108430	Og de vandret fra folk til folk og fra et rike til et annet folk. 
13O	16	21		108440	Han tillot ikke nogen å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: 
13O	16	22		108450	Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! 
13O	16	23		108460	Syng for Herren, all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! 
13O	16	24		108470	Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger! 
13O	16	25		108480	For stor er Herren og høilovet, og forferdelig er han over alle guder. 
13O	16	26		108490	For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen. 
13O	16	27		108500	Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted. 
13O	16	28		108510	Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt! 
13O	16	29		108520	Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom for hans åsyn, tilbed Herren i hellig prydelse! 
13O	16	30		108530	Bev for hans åsyn, all jorden! Jorderike står fast, det rokkes ikke. 
13O	16	31		108540	Himmelen glede sig, og jorden fryde Sig, og de skal si iblandt hedningene: Herren er blitt konge. 
13O	16	32		108550	Havet bruse og alt som fyller det! Marken fryde sig og alt som er på den! 
13O	16	33		108560	Da jubler trærne i skogen for Herrens åsyn; for han kommer for å dømme jorden. 
13O	16	34		108570	Lov Herren! For han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 
13O	16	35		108580	Og si: Frels oss, du vår frelses Gud, og samle oss og utfri oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! 
13O	16	36		108590	Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sa amen og lovet Herren. 
13O	16	37		108600	Så lot han Asaf og hans brødre bli der foran Herrens pakts-ark for stadig å gjøre tjeneste foran arken, hver dag det som skulde gjøres på den dag, 
13O	16	38		108610	og Obed-Edom og deres brødre, åtte og seksti, Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa som dørvoktere. 
13O	16	39		108620	Men presten Sadok og hans brødre prestene lot han bli foran Herrens tabernakel på haugen i Gibeon. 
13O	16	40		108630	forat de stadig skulde ofre Herren brennoffer på brennofferalteret morgen og aften og gjøre alt det som skrevet står i den lov som Herren hadde gitt Israel, 
13O	16	41		108640	og sammen med dem Heman og Jedutun og de andre utvalgte, som var nevnt ved navn, forat de skulde love Herren, fordi hans miskunnhet varer evindelig, 
13O	16	42		108650	og hos dem - Heman og Jedutun - var der trompeter og cymbler til bruk for dem som skulde spille, og likeledes andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Og Jedutuns sønner var dørvoktere. 
13O	16	43		108660	Derefter drog alt folket hver til sitt, og David vendte hjem for å velsigne sitt hus. 
13O	17	1		108670	Som nu David bodde i sitt hus, sa han til profeten Natan: Se, jeg bor i et hus av sedertre mens Herrens pakts-ark bor under telttepper. 
13O	17	2		108680	Natan sa til David: Gjør du alt det du har i sinne! For Gud er med dig. 
13O	17	3		108690	Men samme natt kom Guds ord til Natan, og det lød således: 
13O	17	4		108700	Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Ikke skal du bygge mig det hus jeg skal bo i. 
13O	17	5		108710	Jeg har jo ikke bodd i hus fra den dag jeg førte Israel op, og til denne dag, men jeg vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel*. / {* idet tabernaklet blev flyttet fra et sted til et annet.} 
13O	17	6		108720	Hvor jeg så vandret om i hele Israel, har jeg vel nogensinne talt således til nogen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har I ikke bygget mig et hus av sedertre? 
13O	17	7		108730	Og nu skal du si så til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok dig fra havnegangen, hvor du gikk bak fårene, forat du skulde være fyrste over mitt folk Israel. 
13O	17	8		108740	Og jeg var med dig overalt hvor du gikk, og utryddet alle dine fiender for dig, og jeg har latt dig vinne et navn så stort som de størstes på jorden. 
13O	17	9		108750	Og jeg har gjort i stand et bosted for mitt folk Israel, og jeg har plantet det der, så det bor i sitt hjem og ikke uroes mere, og urettferdige mennesker ikke herjer det lenger som før, 
13O	17	10		108760	like fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, og jeg har ydmyket alle dine fiender. Og nu forkynner jeg dig at Herren vil bygge dig et hus. 
13O	17	11		108770	Når dine dagers tall er fullt, og du går til dine fedre, da vil jeg efter dig opreise din ætt, en av dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme. 
13O	17	12		108780	Han skal bygge mig et hus, og jeg vil trygge hans trone til evig tid. 
13O	17	13		108790	Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn, og min miskunnhet vil jeg ikke la vike fra ham, således som jeg lot den vike fra ham som var før dig, 
13O	17	14		108800	men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike til evig tid, og hans trone skal være grunnfestet til evig tid. 
13O	17	15		108810	Alle disse ord og hele dette syn bar Natan frem for David. 
13O	17	16		108820	Da gikk kong David inn og blev der inne for Herrens åsyn, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hvad er mitt hus, at du har ført mig hertil? 
13O	17	17		108830	Og enda var dette for lite dine øine, Gud, og du talte om din tjeners hus langt frem i tiden, og du har sett til mig på menneskers vis, sa du kunde ophøie mig, Herre Gud! 
13O	17	18		108840	Hvad skal så David mere si til dig om den ære du har vist din tjener? Du kjenner jo din tjener. 
13O	17	19		108850	Herre! For din tjeners skyld og efter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt alle disse store ting. 
13O	17	20		108860	Herre! Det er ingen som du, og det er ingen Gud foruten dig, efter alt det vi har hørt med våre ører. 
13O	17	21		108870	Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulde være hans eget folk, for å gjøre dig et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut hedningefolk for ditt folks skyld, som du fridde ut fra Egypten? 
13O	17	22		108880	Og du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid, og du, Herre, er blitt deres Gud. 
13O	17	23		108890	Så la nu, Herre, det ord du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har sagt! 
13O	17	24		108900	Ja, la det stå fast! Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så folk skal si: Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal være grunnfestet for ditt åsyn. 
13O	17	25		108910	For du, min Gud, har åpenbaret for din tjener at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener fått frimodighet til å bede for ditt åsyn. 
13O	17	26		108920	Og nu, Herre, du er Gud, og du har lovt din tjener denne lykke. 
13O	17	27		108930	Så la det nu behage dig å velsigne din tjeners hus, så det må bli stående for ditt åsyn til evig tid! For det som du, Herre, velsigner, er velsignet i all evighet. 
13O	18	1		108940	Derefter slo David filistrene og ydmyket dem, og han tok Gat med tilhørende småbyer ut av filistrenes hender. 
13O	18	2		108950	Han slo også moabittene, og moabittene blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. 
13O	18	3		108960	Likeledes slo David kongen i Soba Hadareser ved Hamat, da han drog avsted for å styrke sitt herredømme ved Frat-elven. 
13O	18	4		108970	Og David tok fra ham tusen vognhester og syv tusen hestfolk og tyve tusen mann fotfolk; og David lot skjære fotsenene over på alle vognhestene; bare hundre vognhester sparte han. 
13O	18	5		108980	Syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadareser, kongen i Soba; men David slo to og tyve tusen mann av dem. 
13O	18	6		108990	Og David la krigsmannskap i det damaskenske Syria, og syrerne blev Davids tjenere og måtte svare ham skatt. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. 
13O	18	7		109000	David tok de gullskjold som Hadaresers tjenere hadde båret, og førte dem til Jerusalem. 
13O	18	8		109010	Og fra Hadaresers byer Tibhat og Kun tok David en stor mengde kobber; av det gjorde Salomo kobberhavet og søilene og kobberkarene. 
13O	18	9		109020	Da kongen i Hamat To'u hørte at David hadde slått hele Soba-kongen Hadaresers hær, 
13O	18	10		109030	sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å hilse på ham og ønske ham til lykke, fordi han hadde stridt mot Hadareser og slått ham; for Hadareser hadde jevnlig ført krig mot To'u. Han sendte også alle slags gullkar og sølvkar og kobberkar. 
13O	18	11		109040	Også dem helliget kong David til Herren sammen med det sølv og gull han hadde tatt fra alle hedningefolkene: fra Edom og fra Moab og fra Ammons barn og fra filistrene og fra amalekittene. 
13O	18	12		109050	Det var Absai, Serujas sønn, som slo edomittene i Saltdalen, atten tusen mann. 
13O	18	13		109060	Så la han krigsmannskap i Edom, og alle edomittene blev Davids tjenere. Således hjalp Herren David overalt hvor han drog frem. 
13O	18	14		109070	Så regjerte nu David over hele Israel, og han gjorde rett og rettferdighet mot hele sitt folk. 
13O	18	15		109080	Joab, Serujas sønn, var høvding over hæren, og Josafat, Akiluds sønn, historieskriver; 
13O	18	16		109090	Sadok, Akitubs sønn, og Abimelek, Ebjatars sønn, var prester og Savsa statsskriver; 
13O	18	17		109100	Benaja, Jojadas sønn, var høvding over livvakten, og Davids sønner var de første ved kongens side. 
13O	19	1		109110	Så hendte det at Nahas, Ammons barns konge, døde, og hans sønn blev konge i hans sted. 
13O	19	2		109120	Da sa David: Jeg vil vise Hanun, Nahas' sønn, vennskap, for hans far viste mig vennskap. Og David sendte bud for å trøste ham i hans sorg over faren. Så kom da Davids tjenere til Ammons barns land, til Hanun for å trøste ham. 
13O	19	3		109130	Da sa Ammons barns høvdinger til Hanun: Tror du det er for å ære din far at David har sendt folk som skal trøste dig? Mon det ikke heller er for å utforske og ødelegge og utspeide landet at hans tjenere er kommet til dig? 
13O	19	4		109140	Da tok Hanun Davids tjenere og lot dem rake og skar av deres klær midt på like til setet og lot dem så fare. 
13O	19	5		109150	Og det kom nogen og meldte David hvad som hadde hendt hans menn; da sendte han folk som skulde møte dem; for de var grovelig vanæret; og kongen lot si: Bli i Jeriko til eders skjegg er vokset ut igjen, og kom så tilbake! 
13O	19	6		109160	Da nu Ammons barn så at de hadde gjort sig forhatt hos David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie sig vogner og hestfolk fra Mesopotamia og fra syrerne i Ma'aka og fra Soba. 
13O	19	7		109170	Så leide de sig da to og tretti tusen vogner og kongen i Ma'aka og hans folk, og de kom og leiret sig foran Medba; men også Ammons barn samlet sig fra sine byer og drog ut til strid. 
13O	19	8		109180	Da David hørte dette, sendte han Joab avsted med hele hæren, de krigsvante menn. 
13O	19	9		109190	Og Ammons barn rykket ut og stilte sig i fylking foran inngangen til byen; men kongene som var kommet dit, stod for sig selv på marken. 
13O	19	10		109200	Da Joab så at han hadde fienden mot sig både foran og bak, valgte han ut en del av alt det utvalgte mannskap i Israel og stilte dem op mot syrerne. 
13O	19	11		109210	Men resten av folket overgav han til sin bror Absai, og de stilte sig i fylking mot Ammons barn. 
13O	19	12		109220	Og han sa: Dersom syrerne blir mig for sterke, skal du komme mig til hjelp, og dersom Ammons barn blir dig for sterke, skal jeg hjelpe dig. 
13O	19	13		109230	Vær modig, og la oss vise oss modige for vårt folk og for var Guds byer, så lar Herren gjøre hvad. godt er i hans øine! 
13O	19	14		109240	Så rykket Joab frem med sine folk til strid mot syrerne, og de flyktet for ham. 
13O	19	15		109250	Og da Ammons barn så at syrerne flyktet, så flyktet også de for hans bror Absai og drog sig inn i byen. Da drog Joab tilbake til Jerusalem. 
13O	19	16		109260	Da syrerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud at de syrere som bodde på hin side av elven*, skulde dra ut; og Sofak, høvdingen over Hadaresers hær, førte dem. / {* Eufrat.} 
13O	19	17		109270	Da dette blev meldt David, samlet han hele Israel og gikk over Jordan, og da han kom frem til dem, stilte han sig op imot dem - han fylket sin hær mot syrerne, og de stred mot ham. 
13O	19	18		109280	Men syrerne flyktet for Israel, og David drepte blandt syrerne mannskapet på syv tusen vogner og firti tusen mann fotfolk; også hærføreren Sofak drepte han. 
13O	19	19		109290	Da Hadaresers menn så at de var blitt slått av Israel, gjorde de fred med David og blev hans tjenere; og syrerne vilde ikke mere hjelpe Ammons barn. 
13O	20	1		109300	Året efter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, tok Joab ut med krigshæren og herjet Ammons barns land, og da han kom til Rabba, kringsatte han det; men David blev i Jerusalem; og Joab tok Rabba og ødela byen. 
13O	20	2		109310	Og David tok deres konges krone fra hans hode; det viste sig at den veide en talent gull, og der var på den en kostbar sten; nu kom den på Davids hode. Og det store hærfang han hadde tatt i byen, førte han med sig bort. 
13O	20	3		109320	Og folket som bodde der, førte han ut og skar dem over med sager og treskesleder av jern eller hugg dem sønder med økser. Så gjorde David med alle Ammons barns byer. Derefter vendte David og alt folket tilbake til Jerusalem. 
13O	20	4		109330	Siden kom det til et slag med filistrene ved Geser; da slo husatitten Sibbekai Sippai, som hørte til Rafas barn, og de blev ydmyket. 
13O	20	5		109340	Så kom det atter til strid med filistrene; og Elhanan, Ja'urs sønn, slo Lahmi, en bror av gittitten Goliat, som hadde et spyd hvis skaft var som en veverstang. 
13O	20	6		109350	Ennu en gang kom det til strid ved Gat. Der var en høivoksen mann, som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot - i alt fire og tyve fingrer og tær; han var og en efterkommer av Rafa. 
13O	20	7		109360	Han hånte Israel; men Jonatan, sønn av Davids bror Simea, hugg ham ned. 
13O	20	8		109370	Disse var efterkommere av Rafa i Gat, og de falt for Davids og hans menns hånd. 
13O	21	1		109380	Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel. 
13O	21	2		109390	Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem. 
13O	21	3		109400	Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nu! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel? 
13O	21	4		109410	Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom så tilbake til Jerusalem. 
13O	21	5		109420	Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen. 
13O	21	6		109430	Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab. 
13O	21	7		109440	Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel. 
13O	21	8		109450	Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at. 
13O	21	9		109460	Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa: 
13O	21	10		109470	Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre så mot dig! 
13O	21	11		109480	Da kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nu 
13O	21	12		109490	enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig! 
13O	21	13		109500	David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. 
13O	21	14		109510	Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel. 
13O	21	15		109520	Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass. 
13O	21	16		109530	Som nu David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk. 
13O	21	17		109540	Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt! 
13O	21	18		109550	Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass. 
13O	21	19		109560	Så gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn. 
13O	21	20		109570	Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just på med å treske hvete. 
13O	21	21		109580	Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David; så gikk han ut av treskeplassen og kastet sig ned for David med ansiktet mot orden. 
13O	21	22		109590	Og David sa til Ornan: La mig få det sted hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig få det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket! 
13O	21	23		109600	Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen må gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave. 
13O	21	24		109610	Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet. 
13O	21	25		109620	Så gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt. 
13O	21	26		109630	Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennoffer-alteret. 
13O	21	27		109640	Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen. 
13O	21	28		109650	Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der på den tid. 
13O	21	29		109660	Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang på haugen i Gibeon; 
13O	21	30		109670	men David torde ikke gå ditt for å søke Gud; så forferdet var han for Herrens engels sverd. 
13O	22	1		109680	Og David sa: Her skal Herren Guds hus stå, og her skal brennofferalteret for Israel være. 
13O	22	2		109690	Og David bød at de fremmede som bodde i Israels land, skulde kalles sammen, og han satte stenhuggere til å hugge til stenene som Guds hus skulde bygges av. 
13O	22	3		109700	Og David samlet jern i mengde til nagler i portdørene og til kramper og en slik mengde kobber at det ikke kunde veies, 
13O	22	4		109710	og så meget sedertre at det ikke var tall på det; for sidonierne og tyrierne førte sedertre i mengde til David. 
13O	22	5		109720	For David tenkte: Min sønn Salomo er ung og vek, og huset som skal bygges for Herren, må gjøres overmåte stort, så det kan være til pris og ære for ham i alle land; jeg vil derfor samle forråd for ham! Så samlet David forråd i mengde, før han døde. 
13O	22	6		109730	Og han kalte sin sønn Salomo til sig og bød ham bygge et hus for Herren, Israels Gud. 
13O	22	7		109740	Og David sa til sin sønn Salomo: Jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds navn. 
13O	22	8		109750	Men Herrens ord kom til mig, og det lød så: Du har utøst meget blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst meget blod på jorden for mitt åsyn. 
13O	22	9		109760	Men du skal få en sønn; han skal være en fredens mann, og jeg vil la ham få fred for alle sine fiender rundt omkring; for Salomo* skal være hans navn, og jeg vil la Israel ha fred og ro i hans dager. / {* d.e. fredsommelig.} 
13O	22	10		109770	Han skal bygge et hus for mitt navn, og han skal være min sønn, og jeg skal være hans far, og jeg skal trygge hans kongetrone over Israel for all tid. 
13O	22	11		109780	Så være nu Herren med dig, min sønn, og vær lykkelig og bygg Herrens, din Guds hus, således som han har lovt om dig! 
13O	22	12		109790	Bare Herren vil gi dig visdom og forstand og sette dig over Israel, og du må holde Herrens, din Guds lov. 
13O	22	13		109800	Da skal du ha lykke med dig, når du akter vel på å gjøre efter de bud og lover som Herren bød Moses å pålegge Israel; vær frimodig og sterk, frykt ikke og reddes ikke! 
13O	22	14		109810	Her har jeg med megen møie samlet hundre tusen talenter gull og tusen ganger tusen talenter sølv til Herrens hus, dessuten mere kobber og jern enn at det kan veies; så meget er det; tre og sten har jeg og samlet, og mere kan du selv legge til. 
13O	22	15		109820	Arbeidere har du også i mengde, stenhuggere og murere og tømmermenn og dessuten alle slags folk som er kyndige i alle andre slags arbeid. 
13O	22	16		109830	Av gull, sølv, kobber og jern er det så meget at det ikke er tall på det. Så ta da fatt på verket, og Herren være med dig! 
13O	22	17		109840	Og David bød alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, hans sønn, og sa: 
13O	22	18		109850	Herren eders Gud er jo med eder og har gitt eder ro på alle kanter. For han har gitt landets innbyggere i min hånd, og landet er lagt under Herren og hans folk. 
13O	22	19		109860	Vend nu eders hjerte og sjel til å søke Herren eders Gud, og gjør eder rede og bygg Gud Herrens helligdom, så I kan føre Herrens pakts-ark og Guds hellige kar inn i det hus som skal bygges for Herrens navn! 
13O	23	1		109870	Da David var blitt gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel. 
13O	23	2		109880	Og han samlet alle Israels høvdinger og prestene og levittene. 
13O	23	3		109890	Og levittene blev tellet fra tyveårsalderen og opover, og tallet på dem - en for en, alle som var av mannkjønn - var åtte og tretti tusen. 
13O	23	4		109900	Av disse [sa David] skal fire og tyve tusen forestå arbeidet på Herrens hus, og seks tusen skal være tilsynsmenn og dommere, 
13O	23	5		109910	og fire tusen skal være dørvoktere, og fire tusen skal lovsynge Herren til de instrumenter jeg har latt gjøre til lovsangen. 
13O	23	6		109920	Og David delte dem i skifter efter Levis sønner, Gerson, Kahat og Merari. 
13O	23	7		109930	Til gersonittene hørte Ladan og Sime'i. 
13O	23	8		109940	Ladans sønner var Jehiel, overhodet, så Setam og Joel - tre i tallet. 
13O	23	9		109950	Sime'is sønner var Selomot og Hasiel og Haran - tre i tallet; dette var overhodene for Ladans familier. 
13O	23	10		109960	Og Sime'is sønner var Jahat, Sisa og Je'us og Beria; dette var Sime'is sønner - fire i tallet. 
13O	23	11		109970	Jahat var overhodet, og Sisa den annen; men Je'us og Beria hadde ikke mange sønner, og de utgjorde derfor bare en familie, en embedsklasse. 
13O	23	12		109980	Kahats sønner var Amram, Jishar, Hebron og Ussiel - fire i tallet. 
13O	23	13		109990	Amrams sønner var Aron og Moses. Aron blev utskilt for å helliges som høihellig, både han og hans sønner gjennem alle tider, så de skulde brenne røkelse for Herren og tjene ham og velsigne i hans navn til evig tid. 
13O	23	14		110000	Men sønnene til den Guds mann Moses regnes til Levi stamme. 
13O	23	15		110010	Moses' sønner var Gersom og Elieser. 
13O	23	16		110020	Av Gersoms sønner var Sebuel overhodet. 
13O	23	17		110030	Og av Eliesers barn var Rehabja overhodet; Elieser hadde ikke andre sønner, men Rehabjas sønner var overmåte tallrike. 
13O	23	18		110040	Av Jishars sønner var Selomit overhodet. 
13O	23	19		110050	Av Hebrons sønner var Jerija overhodet, Amarja den annen, Jahasiel den tredje og Jekamam den fjerde. 
13O	23	20		110060	Av Ussiels sønner var Mika overhodet, og Jissija den annen. 
13O	23	21		110070	Meraris sønner var Mahli og Musi. Mahlis sønner var Eleasar og Kis. 
13O	23	22		110080	Da Eleasar døde, var det ingen sønner efter ham, men bare døtre, og dem tok deres frender Kis' sønner til ekte. 
13O	23	23		110090	Musis sønner var Mahli og Eder og Jeremot - tre i tallet. 
13O	23	24		110100	Dette var Levis sønner efter sine familier, overhodene for familiene, så mange av dem som blev mønstret, efter sine navn, en for en, de som gjorde arbeidet ved tjenesten i Herrens hus, fra tyveårsalderen og opover. 
13O	23	25		110110	For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk ro og har nu sin bolig i Jerusalem til evig tid; 
13O	23	26		110120	derfor har heller ikke levittene lenger nødig å bære tabernaklet og alle de til tjenesten der hørende redskaper. 
13O	23	27		110130	For det var efter Davids siste ord at Levis barn blev tellet fra tyveårsalderen og opover. 
13O	23	28		110140	Og de blev satt til å gå Arons sønner til hånde ved tjenesten i Herrens hus; de skulde ha tilsyn med forgårdene og kammerne og sørge for rengjøringen av alt det hellige og utføre arbeidet ved tjenesten i Guds hus, 
13O	23	29		110150	både med skuebrødene og det fine mel til matofferet og med de usyrede brødleiver og med hellene og med det mel som skulde knaes, og med alle hulmål og lengdemål; 
13O	23	30		110160	hver morgen skulde de stå og love og prise Herren, og likeså hver aften, 
13O	23	31		110170	og de skulde hjelpe til ved enhver ofring av brennoffer til Herren på sabbatene, på nymåne-dagene og på høitidene, i fastsatt tall, således som det var foreskrevet for dem - all tid for Herrens åsyn. 
13O	23	32		110180	Således skulde de da ta vare på hvad som var å vareta ved sammenkomstens telt, og hvad som var å vareta ved helligdommen, og hvad som var å vareta for deres brødre Arons sønner ved tjenesten i Herrens hus. 
13O	24	1		110190	Vedkommende Arons sønner, så var deres skifter de som nu skal nevnes: Arons sønner var Nadab og Abihu, Eleasar og Itamar. 
13O	24	2		110200	Men Nadab og Abihu døde før sin far; de hadde ingen sønner, og bare Eleasar og Itamar blev prester. 
13O	24	3		110210	Sammen med Sadok av Eleasars sønner og Akimelek av Itamars sønner inndelte David dem efter deres embede i tjeneste-klasser. 
13O	24	4		110220	Da det viste sig at Eleasars sønner hadde flere overhoder enn Itamars sønner, inndelte de dem således at Eleasars sønner fikk seksten overhoder for sine familier og Itamars sønner åtte for sine familier. 
13O	24	5		110230	Og de inndelte dem ved loddkasting, begge ætter; for det fantes fyrster for helligdommen og Guds fyrster både blandt Eleasars sønner og blandt Itamars sønner. 
13O	24	6		110240	Skriveren Semaja, Netanels sønn, av Levi stamme, skrev dem op, mens kongen og høvdingene og presten Sadok og Akimelek, Ebjatars sønn, og familiehodene for prestene og levittene så på det; de tok ut en familie for Eleasar og derefter skiftevis en for Itamar. 
13O	24	7		110250	Det første lodd kom ut for Jojarib, det annet for Jedaja, 
13O	24	8		110260	det tredje for Harim, det fjerde for Seorim, 
13O	24	9		110270	det femte for Malkia, det sjette for Mijamin, 
13O	24	10		110280	det syvende for Hakkos, det åttende for Abia, 
13O	24	11		110290	det niende for Jesua, det tiende for Sekanja, 
13O	24	12		110300	det ellevte for Eljasib, det tolvte for Jakim, 
13O	24	13		110310	det trettende for Huppa, det fjortende for Jesebab, 
13O	24	14		110320	det femtende for Bilga, det sekstende for Immer, 
13O	24	15		110330	det syttende for Hesir, det attende for Happisses, 
13O	24	16		110340	det nittende for Petahja, det tyvende for Esekiel, 
13O	24	17		110350	det en og tyvende for Jakin, det to og tyvende for Gamul, 
13O	24	18		110360	det tre og tyvende for Delaja, det fire og tyvende for Ma'asja. 
13O	24	19		110370	Dette var den orden som de skulde gjøre tjeneste i, når de gikk inn i Herrens hus, således som det var foreskrevet dem av Aron, deres far, efter den befaling Herren, Israels Gud, hadde gitt ham. 
13O	24	20		110380	Vedkommende Levis andre barn, så hørte til Amrams sønner Subael, til Subaels sønner Jehdeja. 
13O	24	21		110390	Av Rehabjas sønner var Jissia overhodet. 
13O	24	22		110400	Til jisharittene hørte Selomot, til Selomots sønner Jahat. 
13O	24	23		110410	Og [Hebrons] sønner var Jeria, Amarja - hans annen sønn - Jahasiel, den tredje, Jekamam, den fjerde. 
13O	24	24		110420	Ussiels sønn var Mika; til Mikas sønner hørte Samur. 
13O	24	25		110430	Jissia var Mikas bror; til Jissias sunner hørte Sakarja. 
13O	24	26		110440	Meraris sønner var Mahli og Musi, sønner av hans sønn Ja'asia. 
13O	24	27		110450	Meraris sønner gjennem hans sønn Ja'asia var også Soham og Sakkur og Ibri. 
13O	24	28		110460	Mahlis sønn var Eleasar; men han hadde ingen sønner. 
13O	24	29		110470	Til Kis, det er Kis' sønner, hørte Jerahme'el. 
13O	24	30		110480	Musis sønner var Mahli og Eder og Jerimot. Dette var levittenes sønner efter sine familier. 
13O	24	31		110490	De kastet og lodd likesom deres brødre Arons sønner, mens kong David og Sadok og Akimelek og prestenes og levittenes familiehoder var til stede - overhodene for familiene like så vel som deres yngste brødre. 
13O	25	1		110500	Så skilte David og hærførerne ut til gudstjenesten Asafs og Hemans og Jedutuns sønner, som i profetisk begeistring* spilte på citarer, harper og cymbler. Dette er listen over de menn som denne tjeneste var pålagt: / {* d.e. som drevet av Guds Ånd sang til Guds pris.} 
13O	25	2		110510	Av Asafs barn Sakkur og Josef og Netanja og Asarela, Asafs sønner, under ledelse av Asaf, som spilte i profetisk begeistring efter kongens forskrift; 
13O	25	3		110520	av Jedutun, det er Jedutuns sønner: Gedalja og Seri og Jesaja, Hasabja og Mattitja, seks* i tallet, med citarer, under ledelse av deres far Jedutun, som spilte i profetisk begeistring til Herrens lov og pris; / {* seks, fordi Sime'i (1KR 25, 17) er regnet med.} 
13O	25	4		110530	av Heman, det er Hemans sønner: Bukkia, Mattanja, Ussiel, Sebuel og Jerimot, Hananja, Hanani, Eliata, Giddalti og Romamti-Eser, Josbekasa, Malloti, Hotir, Mahasiot; 
13O	25	5		110540	alle disse var sønner av Heman, kongens seer i Guds ord; for å ophøie hans horn gav Gud Heman fjorten sønner og tre døtre. 
13O	25	6		110550	Alle disse stod under sin fars ledelse ved sangen i Herrens hus; de spilte på cymbler, harper og citarer ved tjenesten i Guds hus, under ledelse av kongen, Asaf og Jedutun og Heman. 
13O	25	7		110560	Og tallet på dem og deres brødre som var oplært i sangen for Herren, alle dem som var kyndige deri, var to hundre og åtte og åtti. 
13O	25	8		110570	Og de kastet lodd om hvad de skulde ivareta, den minste så vel som den største, læreren så vel som lærlingen. 
13O	25	9		110580	Det første lodd kom ut for Asaf, det vil si for Josef; Gedalja blev den annen, han selv med sine brødre og sønner, tolv i tallet; 
13O	25	10		110590	den tredje blev Sakkur med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	11		110600	det fjerde lodd kom ut for Jisri, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	12		110610	den femte blev Netanja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	13		110620	den sjette blev Bukkia med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	14		110630	den syvende blev Jesarela med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	15		110640	den åttende blev Jesaia med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	16		110650	den niende blev Mattanja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	17		110660	den tiende blev Sime'i med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	18		110670	den ellevte blev Asarel med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	19		110680	det tolvte lodd kom ut for Hasabja, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	20		110690	den trettende blev Subael med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	21		110700	den fjortende blev Mattitja med sine sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	22		110710	det femtende lodd kom ut for Jeremot, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	23		110720	det sekstende for Hananja, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	24		110730	det syttende for Josbekasa, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	25		110740	det attende for Hanani, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	26		110750	det nittende for Malloti, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	27		110760	det tyvende for Eliata, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	28		110770	det en og tyvende for Hotir, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	29		110780	det to og tyvende for Giddalti, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	30		110790	det tre og tyvende for Mahasiot, med hans sønner og brødre, tolv i tallet; 
13O	25	31		110800	det fire og tyvende for Romamti-Eser, med hans sønner og brødre, tolv i tallet. 
13O	26	1		110810	Vedkommende dørvokternes skifter, så hørte til korahittene Meselemja, Kores sønn, av Asafs barn. 
13O	26	2		110820	Og Meselemjas sønner var: Sakarja, den førstefødte, Jediael, den annen, Sebadja, den tredje, Jatniel, den fjerde, 
13O	26	3		110830	Elam, den femte, Johanan, den sjette, Eljoenai, den syvende. 
13O	26	4		110840	Obed-Edoms sønner var: Semaja, den førstefødte, Josabad, den annen, Joah, den tredje, og Sakar, den fjerde, og Netanel, den femte, 
13O	26	5		110850	Ammiel, den sjette, Issakar, den syvende, Pe'ulletai, den åttende; for Gud hadde velsignet ham. 
13O	26	6		110860	Hans sønn Semaja fikk og sønner, som blev de rådende i sin ætt; for de var dyktige menn. 
13O	26	7		110870	Semajas sønner var: Otni og Refael og Obed, Elsabad og hans brødre, dyktige menn, Elihu og Semakja. 
13O	26	8		110880	Alle disse var efterkommere av Obed-Edom, både de og deres sønner og brødre, dyktige og sterke menn til tjenesten - i alt to og seksti efterkommere av Obed-Edom. 
13O	26	9		110890	Meselemja hadde også sønner og brødre, dyktige menn - i alt atten. 
13O	26	10		110900	Sønnene til Hosa, som hørte til Meraris barn, var: Simri, overhodet - for vel var han ikke den førstefødte, men hans far satte ham til å være overhode - 
13O	26	11		110910	Hilkia, den annen, Tebalja, den tredje, Sakarja, den fjerde; Hosas sønner og brødre var i alt tretten. 
13O	26	12		110920	Disse dørvokter-skifter, det vil si deres overhoder, pålå det å gjøre vakttjeneste i Herrens hus sammen med sine brødre. 
13O	26	13		110930	Og de kastet lodd om hver port, den minste som den største, efter sine familier. 
13O	26	14		110940	Loddet mot øst falt på Selemja; også for hans sønn Sakarja, en klok rådgiver, kastet de lodd, og hans lodd kom ut mot nord. 
13O	26	15		110950	For Obed-Edom falt loddet mot syd, og for hans sønner falt det ved forrådshuset. 
13O	26	16		110960	For Suppim og Hosa falt loddet mot vest ved Salleket-porten på allfarveien som går opover, den ene vaktpost ved den andre. 
13O	26	17		110970	Mot øst stod seks levitter, mot nord hver dag fire, mot syd hver dag fire, og ved forrådshuset to og to. 
13O	26	18		110980	Ved Parbar mot vest stod fire ved veien og to ved selve Parbar. 
13O	26	19		110990	Dette var dørvokternes skifter av korahittenes barn og av Meraris barn. 
13O	26	20		111000	Av levittene hadde Akia opsyn over skattene i Guds hus og over de til Herren helligede ting. 
13O	26	21		111010	Ladans sønner, gersonittenes efterkommere gjennem Ladan, overhodene for gersonitten Ladans familier, var jehielittene. 
13O	26	22		111020	Jehielittenes sønner Setam og hans bror Joel hadde opsyn over skattene i Herrens hus. 
13O	26	23		111030	Vedkommende amramittene, jisharittene, hebronittene, ossielittene, 
13O	26	24		111040	så var Sebuel, sønn av Moses' sønn Gersom, overopsynsmann over skattene. 
13O	26	25		111050	Og hans frender av Eliesers ætt var Eliesers sønn Rehabja Og hans sønn Jesaja og hans sønn Joram Og hans sønn Sikri Og hans sønn Selomot. 
13O	26	26		111060	Denne Selomot Og hans brødre hadde opsyn over alle de til Herren helligede ting, som kong David og familiehodene blandt høvedsmennene over tusen og over hundre og hærførerne hadde helliget; 
13O	26	27		111070	efter krigene hadde de helliget det av hærfanget for å sette Herrens hus i stand. 
13O	26	28		111080	Og alt det seeren Samuel og Saul, Kis' sønn, og Abner, Ners sønn, og Joab, Serujas sønn, hadde helliget - alt som nogen hadde helliget - var under opsyn av Selomit og hans brødre. 
13O	26	29		111090	Blandt jisharittene var Kenanja og hans sønner satt til å røkte de verdslige gjøremål i Israel som tilsynsmenn og dommere. 
13O	26	30		111100	Blandt hebronittene var Hasabja og hans brødre, dyktige menn, tusen og syv hundre i tallet, satt over Israel i landet på vestsiden av Jordan i alt som vedkom Herrens gjerning og kongens tjeneste. 
13O	26	31		111110	Til hebronittene hørte Jerija, overhodet for hebronittene efter deres ætter og familier; i det firtiende år av Davids regjering blev det foretatt undersøkelse blandt dem, og det fantes blandt dem dyktige krigsmenn i Jaser i Gilead. 
13O	26	32		111120	Hans frender, dyktige menn, var to tusen og syv hundre, som alle var familiehoder; dem satte kong David over rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme i alle Guds saker og kongens saker. 
13O	27	1		111130	Dette er Israels barn efter deres tall, med deres familiehoder og høvedsmennene over tusen og over hundre og deres tilsynsmenn, som tjente kongen i alt som vedkom hær-delingene; disse hær-delinger tiltrådte og fratrådte skiftevis hver måned gjennem hele året, og hver deling var på fire og tyve tusen mann. 
13O	27	2		111140	Over den første hær-deling, som gjorde tjeneste i den første måned, stod Jasobam, Sabdiels sønn, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann; 
13O	27	3		111150	han var en av Peres' efterkommere, den øverste av alle hærførerne som gjorde tjeneste i den første måned. 
13O	27	4		111160	Over den hær-deling som gjorde tjeneste i den annen måned, stod ahohitten Dodai; ved hans deling var fyrsten Miklot, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	5		111170	Den tredje hærfører, som gjorde tjeneste i den tredje måned, var Benaja, presten Jojadas sønn, som var den øverste, og til hans deling hørte fire og tyve tusen mann; 
13O	27	6		111180	denne Benaja var en helt blandt de tretti og stod over de tretti, og ved hans hær-deling var hans sønn Ammisabad. 
13O	27	7		111190	Den fjerde, som gjorde tjeneste i den fjerde måned, var Asael, Joabs bror, og efter ham hans sønn Sebadja, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	8		111200	Den femte, som gjorde tjeneste i den femte måned, var høvdingen Samhut, jisrahitten, og til hans hærdeling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	9		111210	Den sjette, som gjorde tjeneste i den sjette måned, var Ira, Ikkes' sønn, fra Tekoa, og til hans hærdeling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	10		111220	Den syvende, som gjorde tjeneste i den syvende måned, var pelonitten Heles av Efra'ims barn, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	11		111230	Den åttende, som gjorde tjeneste i den åttende måned, var husatitten Sibbekai av serahittenes ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	12		111240	Den niende, som gjorde tjeneste i den niende måned, var Abieser fra Anatot, av Benjamins stamme, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	13		111250	Den tiende, som gjorde tjeneste i den tiende måned, var Maharai fra Netofa, av serahittenes ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	14		111260	Den ellevte, som gjorde tjeneste i den ellevte måned, var Benaja fra Piraton, av Efra'ims barn, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	15		111270	Den tolvte, som gjorde tjeneste i den tolvte måned, var Heldai fra Netofa, av Otrliels ætt, og til hans hær-deling hørte fire og tyve tusen mann. 
13O	27	16		111280	Israels stammefyrster var: for rubenittene Elieser, Sikris sønn, for simeonittene Sefatja, Ma'akas sønn, 
13O	27	17		111290	for Levi Hasabja, Kemuels sønn, for Arons ætt Sadok, 
13O	27	18		111300	for Juda Elihu, en av Davids brødre, for Issakar Omri, Mikaels sønn, 
13O	27	19		111310	for Sebulon Jismaja, Obadjas sønn, for Naftali Jerimot, Asriels sønn, 
13O	27	20		111320	for Efra'ims barn Hosea, Asasjas sønn, for den halve Manasse stamme Joel, Pedajas sønn, 
13O	27	21		111330	for den halve Manasse stamme i Gilead Jiddo, Sakarjas sønn, for Benjamin Ja'asiel, Abners sønn, 
13O	27	22		111340	for Dan Asar'el, Jerohams sønn. Dette var høvdingene for Israels stammer. 
13O	27	23		111350	Men David tok ikke tall på dem som var under tyve år; for Herren hadde sagt at han vilde gjøre Israel tallrikt som himmelens stjerner. 
13O	27	24		111360	Joab, Serujas sønn, begynte å telle, men fullendte det ikke, og Guds vrede kom over Israel for dette, og tallet blev ikke opført i manntallet i kong Davids krønike. 
13O	27	25		111370	Opsynet over kongens skatter hadde Asmavet, Adiels sønn, over forrådene på marken, i byene og landsbyene og i festningstårnene Jonatan, Ussias sønn, 
13O	27	26		111380	over dem som arbeidet på marken og dyrket jorden, Esri, Kelubs sønn, 
13O	27	27		111390	over vingårdene Sime'i fra Rama, over vinforrådene i vingårdene sifmitten Sabdi, 
13O	27	28		111400	over oljetrærne og morbærtrærne i lavlandet Ba'al-Hanan fra Geder, over oljeforrådene Joas, 
13O	27	29		111410	over storfeet som beitet i Saron, Sitrai fra Saron, over storfeet i dalene Safat, Adlais sønn, 
13O	27	30		111420	over kamelene ismaelitten Obil, over aseninnene Jehdeja fra Meronot 
13O	27	31		111430	og over småfeet hagaritten Jasi; alle disse var opsynsmenn over kong Davids eiendeler. 
13O	27	32		111440	Davids farbror Jonatan var hans rådgiver; han var en forstandig og skriftlærd mann. Jehiel, Hakmonis sønn, var hos kongens sønner. 
13O	27	33		111450	Akitofel var kongens rådgiver, og arkitten Husai var kongens venn. 
13O	27	34		111460	Efter Akitofel kom Jojada, Benajas sønn, og Ebjatar. Joab var kongens hærfører. 
13O	28	1		111470	Og David kalte alle Israels høvdinger sammen til Jerusalem, både stammenes høvdinger og høvdingene over de hær-delinger som var i kongens tjeneste, og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over alle kongens og hans sønners eiendeler og hjorder og dessuten hoffmennene og heltene og alle andre gjæve menn. 
13O	28	2		111480	Og kong David reiste sig fra sitt sete og sa: Hør på mig, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i sinne å bygge et hus til hvilested for Herrens pakts-ark og for vår Guds fotskammel, og jeg har samlet forråd til å bygge; 
13O	28	3		111490	men Gud sa til mig: Du skal ikke bygge hus for mitt navn, for du er krigsmann og har utøst blod. 
13O	28	4		111500	Herren, Israels Gud, har av hele min fars hus utvalgt mig til å være konge over Israel for all tid; for Juda utvalgte han til å være fyrste, og av Judas hus min fars hus, og blandt min fars sønner hadde han behag i mig, så han gjorde mig til konge over hele Israel. 
13O	28	5		111510	Og av alle mine sønner - for Herren har gitt mig mange sønner - utvalgte han min sønn Salomo til å sitte på Herrens kongetrone og råde over Israel. 
13O	28	6		111520	Og han sa til mig: Din sønn Salomo, han er den som skal bygge mitt hus og mine forgårder; for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far, 
13O	28	7		111530	og jeg vil grunnfeste hans kongedømme til evig tid, dersom han trofast blir ved å holde mine bud og mine lover, således som han nu gjør. 
13O	28	8		111540	Og nu står jeg her, hvor hele Israel, Herrens menighet, ser mig, og vår Gud hører mig, og jeg sier: Hold alle Herrens, eders Guds bud og gransk dem vel, så I kan få eie dette gode land og la det gå i arv til eders barn efter eder til evig tid! 
13O	28	9		111550	Og du, min sønn Salomo, lær din fars Gud å kjenne og tjen ham med udelt hjerte og med villig sjel! For Herren ransaker alle hjerter og forstår alle menneskers tanker og råd; dersom du søker ham, skal han la sig finne av dig, men dersom du forlater ham, skal han forkaste dig for alltid. 
13O	28	10		111560	Så se nu til, for Herren har utvalgt dig til å bygge et hus til helligdom; vær frimodig og gå til verket! 
13O	28	11		111570	Så gav David sin sønn Salomo et billede av forhallen og tempelbygningene, skattkammerne, loftsrummene, de indre rum og rummet for nådestolen, 
13O	28	12		111580	og et billede av alt det som i ånden stod for ham, av forgårdene til Herrens hus og alle kammerne rundt omkring for skattene som hørte til Guds hus, og for de helligede ting 
13O	28	13		111590	og for prestenes og levittenes skifter og for alt arbeid ved tjenesten i Herrens hus og for alle kar til tjenesten i Herrens hus, 
13O	28	14		111600	og et billede av det som skulde være av gull, med opgave over gullets vekt, av alle de kar som hørte til hver enkelt tjeneste, og av alle sølvkarene efter vekt, av alle de kar som hørte til hver enkelt tjeneste. 
13O	28	15		111610	Og han opgav ham vekten på gull-lysestakene med tilhørende lamper av gull - vekten på hver enkelt lysestake med tilhørende lamper - og på sølvlysestakene - vekten på hver enkelt lysestake med tilhørende lamper - alt efter det hver lysestake skulde brukes til, 
13O	28	16		111620	og vekten på gullet til skuebrøds-bordene - til hvert enkelt bord - og på sølvet til sølvbordene. 
13O	28	17		111630	Og han gav ham et billede av gaflene og skålene til å sprenge blod med og kannene av rent gull og av gullbegerne efter hvert begers vekt og av sølvbegerne efter hvert begers vekt 
13O	28	18		111640	og av røkoffer-alteret av renset gull efter vekt og et billede av vognen, det vil si kjerubene av gull, som holdt vingene utbredt og dekket over Herrens pakts-ark. 
13O	28	19		111650	Om alt dette [sa David], om alt som skal gjøres efter billedet, har Herren oplyst mig ved et skrift fra sin hånd. 
13O	28	20		111660	Så sa David til sin sønn Salomo: Vær frimodig og sterk og gå til verket, frykt ikke og vær ikke redd! For Gud Herren, min Gud, er med dig; han vil ikke slippe dig og ikke forlate dig, før alt arbeid for tjenesten ved Herrens hus er fullført. 
13O	28	21		111670	Se, her er prestenes og levittenes skifter, som skal utføre all tjeneste i Guds hus, og til alt arbeid har du folk hos dig som alle er villige og kyndige i alt slags arbeid, og høvdingene og hele folket er rede til å gjøre alt det du sier. 
13O	29	1		111680	Derefter sa kong David til alle dem som var kommet sammen: Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og vek, og arbeidet er stort; for den herlige bygning skal ikke være for et menneske, men for Herren Gud. 
13O	29	2		111690	Av all min kraft har jeg samlet sammen for min Guds hus gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og kobber til det som skal være av kobber, og jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre, dessuten onyks-stener og andre edelstener, stener til innfatning, sorte glansstener og brokete stener - alle slags dyre stener og en mengde marmorstener. 
13O	29	3		111700	Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi hvad jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus - foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige hus, 
13O	29	4		111710	tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og syv tusen talenter renset sølv til å klæ tempelrummenes vegger med, 
13O	29	5		111720	så der kan være gull og sølv til alt det som skal være av gull og av sølv, og til alle slags arbeid av kunstneres hender. Hvem er nu villig til idag å fylle sin hånd med gaver til Herren? 
13O	29	6		111730	Da kom de villig med gaver, både familienes overhoder og Israels stammehøvdinger og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over kongens arbeid: 
13O	29	7		111740	Fem tusen talenter og ti tusen dariker gull og ti tusen talenter sølv og atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus; 
13O	29	8		111750	og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som gersonitten Jehiel hadde opsyn over. 
13O	29	9		111760	Og folket gledet sig over at de gav så villig; for med udelt hjerte gav de frivillig sine gaver til Herren; kong David gledet sig også storlig. 
13O	29	10		111770	Og David lovet Herren i hele forsamlingens påhør, og han sa: Lovet være du, Herre, vår far Israels Gud, fra evighet og til evighet! 
13O	29	11		111780	Dig, Herre, tilhører storheten og makten og æren og herligheten og majesteten, ja alt i himmelen og på jorden; ditt, Herre, er riket, og du er ophøiet over alt og har alt i din makt. 
13O	29	12		111790	Rikdom og ære kommer fra dig, og du råder over alle ting; i din hånd er styrke og makt, og i din hånd står det å gjøre hvad som helst stort og sterkt. 
13O	29	13		111800	Så priser vi nu dig, vår Gud, og lover ditt herlige navn. 
13O	29	14		111810	For hvem er vel jeg, og hvad er mitt folk, at vi skulde være i stand til å gi en frivillig gave som denne. Fra dig kommer det alt sammen, og av det som din hånd har gitt oss, har vi gitt dig. 
13O	29	15		111820	For vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre; som en skygge er våre dager på jorden og uten håp*. / {* om nogen forandring heri.} 
13O	29	16		111830	Herre vår Gud! Alle disse rikdommer som vi har samlet sammen for å bygge dig et hus for ditt hellige navn, de kommer fra din hånd, og ditt er det alt sammen. 
13O	29	17		111840	Jeg vet, min Gud, at du ransaker hjerter og har behag i opriktighet; av et opriktig hjerte har jeg villig gitt dig alt dette, og med glede har jeg nu sett hvorledes ditt folk som står her, frivillig har gitt dig sine gaver. 
13O	29	18		111850	Herre, du Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud! La dette alltid være ditt folks hjertelag og tanker, og vend deres hjerte til dig! 
13O	29	19		111860	Og gi min sønn Salomo et udelt hjerte til å holde dine bud, dine vidnesbyrd og dine lover og utføre det alt sammen og bygge den herlige bygning som jeg har samlet forråd til. 
13O	29	20		111870	Derefter sa David til hele forsamlingen: Lov Herren eders Gud! Og hele forsamlingen lovet Herren, sine fedres Gud, og bøide sig og kastet sig ned for Herren og for kongen. 
13O	29	21		111880	Så bar de slaktoffere frem for Herren; og dagen efter ofret de brennoffere til Herren: tusen okser, tusen værer, tusen lam, med tilhørende drikkoffere, og slaktoffere i mengde for hele Israel. 
13O	29	22		111890	Og den dag åt og drakk de for Herrens åsyn med stor glede, og de gjorde annen gang* Davids sønn Salomo til konge og salvet ham til en Herrens fyrste og Sadok til prest. / {* første gang 1KR 23, 1. 1KG 1, 33 fg.} 
13O	29	23		111900	Og Salomo satt på Herrens trone som konge i sin far Davids sted; han hadde lykken med sig, og hele Israel var ham lydig, 
13O	29	24		111910	og alle høvdingene og heltene og likeså alle kong Davids sønner hyldet kong Salomo. 
13O	29	25		111920	Og Herren lot Salomo bli overmåte stor for hele Israels øine og gav ham en kongelig herlighet som ingen konge i Israel før ham hadde hatt. 
13O	29	26		111930	David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel. 
13O	29	27		111940	Den tid han var konge over Israel, var firti år; i Hebron regjerte han i syv år, og i Jerusalem regjerte han i tre og tretti år. 
13O	29	28		111950	Og han døde i høi alder, mett av dager, rikdom og ære, og hans sønn Salomo blev konge i hans sted. 
13O	29	29		111960	Hvad som er å fortelle om kong David, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i seeren Samuels krønike og i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike; 
13O	29	30		111970	der er og fortalt om hele hans regjering og hans store gjerninger og om de tider som kom over ham og Israel og over alle andre land og riker. 
14O	1	1		111980	Salomo, Davids sønn, blev en mektig konge; Herren hans Gud var med ham og lot ham bli overmåte stor. 
14O	1	2		111990	Og Salomo lot befaling utgå til hele Israel, til høvedsmennene over tusen og over hundre og til dommerne og til alle høvdinger i hele Israel, til familiehodene. 
14O	1	3		112000	Og han og alle de han hadde kalt sammen, drog til offerhaugen i Gibeon; for der stod Guds sammenkomst-telt, det som Herrens tjener Moses hadde gjort i ørkenen. 
14O	1	4		112010	Men Guds ark hadde David ført op fra Kirjat-Jearim til det sted han hadde gjort i stand for den; for han hadde reist et telt for den i Jerusalem. 
14O	1	5		112020	Og kobberalteret som Besalel, sønn til Uri og sønnesønn til Hur, hadde gjort, stod der foran Herrens tabernakel, og Salomo og de som han hadde kalt sammen, søkte dit. 
14O	1	6		112030	Og der, på kobberalteret som hørte til sammenkomstens telt, bar Salomo frem offere for Herrens åsyn, tusen brennoffer ofret han på det. 
14O	1	7		112040	Samme natt åpenbarte Gud sig for Salomo og sa til ham: Bed om det du vil jeg skal gi dig! 
14O	1	8		112050	Salomo svarte Gud: Du har vist stor miskunnhet mot min far David og gjort mig til konge i hans sted. 
14O	1	9		112060	Så la nu, Herre Gud, ditt ord til min far David bli sannhet! For du har gjort mig til konge over et folk som er like så tallrikt som støvet på jorden. 
14O	1	10		112070	Gi mig nu visdom og kunnskap, så jeg kan være leder og fører for dette folk! For hvem kunde ellers dømme dette ditt folk som er så stort? 
14O	1	11		112080	Da sa Gud til Salomo: Efterdi det var dette som lå dig på hjerte, og du ikke har bedt om rikdom, skatter og ære eller dine fienders død og heller ikke om et langt liv, men har bedt om visdom og kunnskap, så du kan dømme mitt folk, som jeg har gjort dig til konge over, 
14O	1	12		112090	så er visdom og kunnskap gitt dig, og jeg vil også gi dig rikdom og skatter og ære, som hverken de konger som har vært før dig har hatt, eller de som kommer efter dig skal ha maken til. 
14O	1	13		112100	Så drog Salomo fra offerhaugen i Gibeon, fra sammenkomstens telt, tilbake til Jerusalem, og han regjerte over Israel. 
14O	1	14		112110	Salomo la sig til mange stridsvogner og hestfolk; han hadde fjorten hundre stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem. 
14O	1	15		112120	Kongen gjorde sølvet og gullet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet. 
14O	1	16		112130	Sine hester lot Salomo innføre fra Egypten; en del kjøbmenn som kongen sendte avsted, hentet en flokk for en fastsatt pris. 
14O	1	17		112140	Hver vogn som hentedes op fra Egypten og innførtes, kostet seks hundre sekel sølv og hver hest hundre og femti. Og på samme måte hentet de også vogner og hester derfra til alle hetittenes konger og til kongene i Syria. 
14O	2	1		112150	Salomo tenkte nu på å bygge et hus for Herrens navn og et hus for sig selv til kongebolig. 
14O	2	2		112160	Han tok ut sytti tusen mann til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn over dem. 
14O	2	3		112170	Så sendte han bud til kongen i Tyrus Hiram og lot si: Gjør nu for mig det samme som du gjorde for min far David da du sendte ham sedertre, så han kunde bygge sig et hus til å bo i! 
14O	2	4		112180	Nu vil jeg bygge et hus for Herrens, min Guds navn og hellige det til ham, så vi kan brenne velluktende røkelse for hans åsyn og legge frem de daglige skuebrød og ofre brennoffere morgen og aften på sabbatene og nymåne-dagene og på Herrens, vår Guds høitider; dette er pålagt Israel for alle tider. 
14O	2	5		112190	Og det hus som jeg vil bygge, skal være stort; for vår Gud er større enn alle guder. 
14O	2	6		112200	Men hvem makter vel å bygge ham et hus? Himlene og himlenes himler rummer ham ikke. Hvem er da jeg, at jeg skulde bygge ham et hus? Jeg vil bare brenne røkelse for hans åsyn. 
14O	2	7		112210	Så send mig nu en mann som er kyndig i å arbeide i gull og sølv og kobber og jern og i purpurrød og karmosinrød og blå ull, og som forstår sig på å skjære ut billeder, så han kan arbeide sammen med de kunstforstandige menn som jeg har her i Juda og Jerusalem, og som min far David har kalt til dette. 
14O	2	8		112220	Send mig også sedertre, cypresstre og sandeltre fra Libanon; for jeg vet at dine tjenere forstår sig på å hugge trærne på Libanon, og mine tjenere skal arbeide sammen med dine, 
14O	2	9		112230	så jeg kan få tre i mengdevis; for det hus jeg vil bygge, skal være stort og prektig. 
14O	2	10		112240	Og tømmerhuggerne, dine tjenere som feller trærne, vil jeg gi tyve tusen kor tresket hvete og tyve tusen kor bygg og tyve tusen bat vin og tyve tusen bat olje. 
14O	2	11		112250	Kongen i Tyrus Hiram svarte i et brev som han sendte Salomo: Fordi Herren elsker sitt folk, har han satt dig til konge over dem. 
14O	2	12		112260	Og Hiram skrev videre: Lovet være Herren, Israels Gud, som har gjort himmelen og jorden, fordi han har gitt kong David en vis sønn, som har slik visdom og forstand at han kan bygge et hus for Herren og et hus for sig selv til kongebolig! 
14O	2	13		112270	Jeg sender dig nu en kyndig og forstandig mann, Huram, en mester i min tjeneste. 
14O	2	14		112280	Han er sønn til en kvinne av Dans døtre, men hans far er en mann fra Tyrus; han forstår sig på å arbeide i gull og sølv, kobber, jern, sten og tre og i purpurrød og blå ull og i hvit bomull og i karmosinrød ull og på å skjære ut alle slags billeder og uttenke alle slags kunstverker som han får til opgave å utføre, sammen med dine kyndige menn og min herres, din far Davids kyndige menn. 
14O	2	15		112290	Nu kan min herre sende sine tjenere hveten og bygget, oljen og vinen som han har talt om. 
14O	2	16		112300	Så skal vi hugge så mange trær på Libanon som du har bruk for, og sende dem i flåter på havet til Joppe; så kan du selv hente dem op til Jerusalem. 
14O	2	17		112310	Så lot Salomo telle alle de fremmede menn som bodde i Israels land, efter den telling hans far David hadde foretatt, og det viste sig at de var hundre og tre og femti tusen og seks hundre. 
14O	2	18		112320	Av dem gjorde han sytti tusen til bærere og åtti tusen til stenhuggere på fjellene og tre tusen og seks hundre til opsynsmenn, som skulde holde folket til arbeid. 
14O	3	1		112330	Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moriafjellet, der hvor Herren hadde åpenbaret sig for hans far David, på den plass hvor David hadde samlet forråd, på jebusitten Ornans treskeplass. 
14O	3	2		112340	Han begynte å bygge den annen dag i den annen måned i det fjerde år av sin regjering. 
14O	3	3		112350	Da Salomo skulde bygge Guds hus, la han grunnvollen således: Lengden var seksti alen efter det eldre mål og bredden tyve alen. 
14O	3	4		112360	Og forhallen som lå foran huset, var tyve alen bred, svarende til bredden av huset, og hundre og tyve alen høi, og han klædde den innentil med rent gull. 
14O	3	5		112370	Det store hus klædde han med cypresstre; dessuten klædde han det med ekte gull og satte palmer og kjeder på det. 
14O	3	6		112380	Han prydet huset med dyre stener. Gullet var gull fra Parva'im. 
14O	3	7		112390	Hele huset, både bjelkene og dørtresklene og veggene og dørene klædde han med gull og skar ut kjeruber på veggene. 
14O	3	8		112400	Rummet for det Aller-helligste bygget han således at lengden var tyve alen, svarende til bredden av huset, og bredden tyve alen, og han klædde det med ekte gull, som veide seks hundre talenter. 
14O	3	9		112410	Vekten på naglene, som var av gull, var femti sekel; også loftsrummene klædde han med gull. 
14O	3	10		112420	I rummet for det Aller-helligste gjorde han to kjeruber i billedhuggerarbeid og klædde dem med gull. 
14O	3	11		112430	Kjerubenes vinger var tyve alen i lengde; den ene vinge på den ene kjerub var fem alen og rørte ved husets vegg, og den annen vinge var fem alen og rørte ved den annen kjerubs vinge; 
14O	3	12		112440	og den ene vinge på den annen kjerub var fem alen og rørte ved husets vegg, og den annen vinge var fem alen og nådde til den første kjerubs vinge. 
14O	3	13		112450	Således målte disse kjerubers vinger i sin fulle utstrekning tyve alen; de stod opreist, og deres ansikter vendte innefter. 
14O	3	14		112460	Forhenget gjorde han av blå og purpurrød og karmosinrød ull og hvit bomull og satte kjeruber på det. 
14O	3	15		112470	Foran huset gjorde han to søiler, som tilsammen var fem og tretti alen høie, og søilehodet ovenpå dem var fem alen. 
14O	3	16		112480	Og han gjorde kjeder og satte dem på toppen av søilene, og han gjorde hundre granatepler og satte dem på kjedene. 
14O	3	17		112490	Så reiste han søilene foran templet, den ene på høire side og den andre på venstre side; den til høire kalte han Jakin og den til venstre Boas. 
14O	4	1		112500	Så gjorde han et alter av kobber, som var tyve alen langt og tyve alen bredt og ti alen høit. 
14O	4	2		112510	Og han gjorde det støpte hav; det var ti alen fra den ene rand til den andre og var aldeles rundt; det var fem alen høit, og en snor på tretti alen nådde rundt om det. 
14O	4	3		112520	Nedenfor dets rand var der billeder av okser rundt omkring; de gikk rundt omkring havet, ti på hver alen; det var to rader med okser, og de var støpt i ett med havet. 
14O	4	4		112530	Havet stod på tolv okser; tre vendte mot nord, tre vendte mot vest, tre vendte mot syd, og tre vendte mot øst; havet hvilte på dem, og deres bakkropper vendte alle innefter. 
14O	4	5		112540	Kummens tykkelse var en håndsbredd, og dens rand var som randen på et beger, lik en liljeblomst; den tok mange bat - tre tusen bat rummet den. 
14O	4	6		112550	Så gjorde han ti vaskekar og satte fem på høire side og fem på venstre side; i dem skylte de det som hørte til brennofferet, men havet hadde prestene til å vaske sig i. 
14O	4	7		112560	Videre gjorde han ti gull-lysestaker efter den foreskrevne form og satte dem i det Hellige, fem på høire og fem på venstre side. 
14O	4	8		112570	Og han gjorde ti bord og satte dem i det Hellige, fem på høire og fem på venstre side, og han gjorde hundre skåler av gull. 
14O	4	9		112580	Så bygget han prestenes forgård og den store gård og dører til gården, og dørene klædde han med kobber. 
14O	4	10		112590	Havet satte han på høire side av huset, mot sydøst. 
14O	4	11		112600	Huram gjorde askebøttene og ildskuffene og skålene til å sprenge blod med. Så var Huram ferdig med det arbeid han gjorde for kong Salomo i Guds hus; det var: 
14O	4	12		112610	to søiler og de to skåler og søilehoder på toppen av søilene og de to nettverk til å dekke de to skåler på søilehodene på toppen av søilene, 
14O	4	13		112620	og de fire hundre granatepler til de to nettverk - to rader granatepler til hvert nettverk - til å dekke de to skåler på søilehodene ovenpå søilene; 
14O	4	14		112630	og han gjorde fotstykkene og karene på fotstykkene, 
14O	4	15		112640	havet og de tolv okser under det; 
14O	4	16		112650	Og askebøttene og ildskuffene og gaflene og alt det som hørte til, gjorde Huram, mesteren som kong Salomo hadde i sin tjeneste, for ham til Herrens hus; det var av blankt kobber. 
14O	4	17		112660	Det var på Jordan-sletten kongen lot dem støpe, i lerjorden mellem Sukkot og Seredata. 
14O	4	18		112670	Salomo gjorde alle disse saker i stor mengde; for kobberets vekt blev ikke undersøkt. 
14O	4	19		112680	Salomo gjorde også alle de ting som skulde være i Guds hus: gullalteret og bordene som skuebrødene skulde ligge på, 
14O	4	20		112690	og lysestakene med sine lamper, som skulde tendes på foreskrevet måte, foran koret - de var av fint gull - 
14O	4	21		112700	og blomstene på dem og lampene og lysesaksene av gull - av det reneste gull - 
14O	4	22		112710	og knivene og skålene til å sprenge blod med og røkelseskålene og fyrfatene, alt av fint gull; og i inngangene til huset var både de indre dører som førte til det Aller-helligste, og de dører som førte til det Hellige, gjort av gull. 
14O	5	1		112720	Da nu alt det arbeid var ferdig som Salomo lot gjøre for Herrens hus, lot han bære inn der de ting som hans far David hadde helliget til Herren; både sølvet og gullet og alle karene la han ned i skattkammerne i Guds hus. 
14O	5	2		112730	Så kalte Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion. 
14O	5	3		112740	Og alle Israels menn samlet sig hos kongen på festen i den syvende måned. 
14O	5	4		112750	Da nu alle Israels eldste var kommet, løftet levittene arken op. 
14O	5	5		112760	Og de bar arken op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var de levittiske prester som bar dem op. 
14O	5	6		112770	Og kong Salomo og hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, stod foran arken, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes. 
14O	5	7		112780	Prestene bar Herrens pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger. 
14O	5	8		112790	For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger. 
14O	5	9		112800	Stengene var så lange at deres ender, som stod frem fra arken, kunde sees foran koret, men ikke utenfor. Og der har den vært til denne dag. 
14O	5	10		112810	Det var intet i arken uten de to tavler som Moses hadde lagt ned i den ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egypten. 
14O	5	11		112820	Så skjedde det, at da prestene gikk ut av helligdommen - for alle de prester som var der, hadde helliget sig, så det ikke var mulig å iaktta skiftene - 
14O	5	12		112830	og da alle de levittiske sangere, både Asaf, Heman, Jedutun og deres sønner og deres brødre stod i hvite bomullsklær med cymbler og harper og citarer på østsiden av alteret, og sammen med dem hundre og tyve prester som blåste i trompeter, 
14O	5	13		112840	og da trompetblåserne og sangerne alle som en og på en gang stemte i for å love og prise Herren, og de lot trompetene og cymblene og de andre musikkinstrumenter klinge og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig - da blev huset - Herrens hus - fylt av en sky. 
14O	5	14		112850	Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Guds hus. 
14O	6	1		112860	Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet; 
14O	6	2		112870	og nu har jeg bygget et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid. 
14O	6	3		112880	Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod. 
14O	6	4		112890	Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa: 
14O	6	5		112900	Fra den dag jeg førte mitt folk ut av Egyptens land, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn, heller ikke har jeg utvalgt nogen mann til å være fyrste over mitt folk Israel; 
14O	6	6		112910	men jeg utvalgte Jerusalem til bolig for mitt navn, og jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel. 
14O	6	7		112920	Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn. 
14O	6	8		112930	Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i; 
14O	6	9		112940	men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn. 
14O	6	10		112950	Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn. 
14O	6	11		112960	Og der har jeg satt arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med Israels barn. 
14O	6	12		112970	Så trådte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender. 
14O	6	13		112980	For han hadde gjort en forhøining av kobber, fem alen lang og fem alen bred og tre alen høi, og satt den midt i gården; på den stod han nu. Og han falt på kne midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen 
14O	6	14		112990	og sa: Herre, Israels Gud! Det er ingen Gud som du, hverken i himmelen eller på jorden, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte, 
14O	6	15		113000	du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din hånd har du opfylt det, som det viser sig idag. 
14O	6	16		113010	Så hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer efter min lov, som du har vandret for mitt åsyn. 
14O	6	17		113020	Så la nu, Herre, Israels Gud, det ord bli sannhet som du har talt til din tjener David! 
14O	6	18		113030	Men bor da Gud virkelig hos menneskene på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget! 
14O	6	19		113040	Men du vil allikevel vende dig til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn, 
14O	6	20		113050	så dine øine må være oplatt mot dette hus dag og natt - det sted hvorom du har sagt at du vil la ditt navn bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted. 
14O	6	21		113060	Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæringer, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre dem fra det sted hvor du bor, fra himmelen; du vil høre og tilgi. 
14O	6	22		113070	Når nogen synder mot sin næste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus, 
14O	6	23		113080	så vil du høre fra himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, så du gjengjelder den skyldige og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og dømmer den rettferdige rettferdig og lar ham få efter sin rettferdighet. 
14O	6	24		113090	Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot dig, men de så vender om og bekjenner ditt navn og beder til dig og bønnfaller om nåde for ditt åsyn i dette hus, 
14O	6	25		113100	så vil du høre det fra himmelen og forlate ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du har gitt dem og deres fedre. 
14O	6	26		113110	Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem, 
14O	6	27		113120	så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du vil lede dem til den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv. 
14O	6	28		113130	Når det kommer hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brand og rust på kornet, gresshopper og gnagere, når deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, når det kommer nogen plage eller nogen sykdom - 
14O	6	29		113140	hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel bærer frem nogen bønn eller ydmyk begjæring, fordi de hver for sig kjenner sitt hjertes plage og lidelse som har rammet dem, og de så breder ut sine hender mot dette hus, 
14O	6	30		113150	så vil du høre det fra himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner menneskenes hjerte - 
14O	6	31		113160	så de må frykte dig og vandre på dine veier alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre. 
14O	6	32		113170	Også om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns og din sterke hånds og din utrakte arms skyld - kommer og beder, vendt mot dette hus, 
14O	6	33		113180	så vil du høre fra himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til dig om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forstå at det er ditt navn det nevnes med dette hus som jeg har bygget. 
14O	6	34		113190	Når ditt folk drar ut i krig mot sine fiender på den vei du sender dem, og de så beder til dig, vendt mot denne stad som du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn, 
14O	6	35		113200	så vil du fra himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett. 
14O	6	36		113210	Når de synder mot dig - for det er intet menneske som ikke synder - og du vredes på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til et annet land, fjernt eller nær, 
14O	6	37		113220	men de så tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og bønnfaller dig om nåde i sitt fangenskaps land og sier: Vi har syndet, vi har gjort ille og vært ugudelige, 
14O	6	38		113230	og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i det land som de er bortført til og holdes fanget i, og de beder, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn, 
14O	6	39		113240	så vil du fra himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæringer og hjelpe dem til deres rett og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig. 
14O	6	40		113250	Så la nu, min Gud, dine øine være oplatt og dine ører merke på den bønn som bedes på dette sted! 
14O	6	41		113260	Reis dig nu, Herre Gud, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! La dine prester, Herre Gud, klæ sig i frelse og dine fromme glede sig i det gode! 
14O	6	42		113270	Herre Gud! Vis ikke din salvedes åsyn tilbake, kom i hu den rike miskunnhet som du har lovt David, din tjener! 
14O	7	1		113280	Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne, og Herrens herlighet fylte huset. 
14O	7	2		113290	Og prestene kunde ikke gå inn i Herrens hus; for Herrens herlighet fylte Herrens hus. 
14O	7	3		113300	Alle Israels barn så hvorledes ilden falt ned, og Herrens herlighet kom over huset; da kastet de sig ned på gulvet med ansiktet mot jorden og tilbad og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer evindelig. 
14O	7	4		113310	Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn. 
14O	7	5		113320	To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar frem. Således var det kongen og alt folket innvidde Guds hus. 
14O	7	6		113330	Og prestene stod på sine poster, og levittene stod med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde latt gjøre til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer evindelig; for David lot dem* utføre lovsangen. Men prestene stilte sig midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel stod. / {* levittene.} 
14O	7	7		113340	Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der ofret han brennofferne og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som Salomo hadde gjort, ikke kunde rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene. 
14O	7	8		113350	I syv dager feiret Salomo dengang festen*, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamatveien og til Egyptens bekk. / {* 1KG 8, 2.} 
14O	7	9		113360	Og på den åttende dag holdt de en festforsamling; for alterets innvielse feiret de i syv dager og festen i syv dager. 
14O	7	10		113370	På den tre og tyvende dag i den syvende måned lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel. 
14O	7	11		113380	Salomo var nu ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus; og alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han lykkelig utført. 
14O	7	12		113390	Da åpenbarte Herren sig for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette sted til et offersted for mig. 
14O	7	13		113400	Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg byder gresshopper å fortære landet, og når jeg sender pest iblandt mitt folk, 
14O	7	14		113410	og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker sig og beder og søker mitt åsyn og vender om fra sine onde veier, så vil jeg høre fra himmelen og forlate deres synd og læge deres land. 
14O	7	15		113420	Nu skal mine øine være oplatt og mine ører merke på den bønn som bedes på dette sted. 
14O	7	16		113430	Og nu har jeg utvalgt og helliget dette hus, forat mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øine og mitt hjerte skal være der alle dager. 
14O	7	17		113440	Hvis du nu vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt dig, og holder mine bud og mine lover, 
14O	7	18		113450	så vil jeg trygge din kongetrone efter den pakt jeg gjorde med din far David da jeg sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å råde over Israel. 
14O	7	19		113460	Men hvis I vender eder bort og forlater de lover og bud som jeg har forelagt eder, og gir eder til å tjene andre guder og tilbede dem, 
14O	7	20		113470	så vil jeg rykke dem op av mitt land, som jeg har gitt dem, og dette hus som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg forkaste fra mitt åsyn og gjøre det til et ordsprog og til en spott blandt alle folk. 
14O	7	21		113480	Og hver den som går forbi dette hus, som har vært så ophøiet, skal forferdes, og når nogen da spør: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land og dette hus? 
14O	7	22		113490	da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av Egyptens land, og holdt sig til andre guder og tilbad dem og dyrket dem; derfor har han ført all denne ulykke over dem. 
14O	8	1		113500	Da nu de tyve år var til ende som Salomo hadde bygget på Herrens hus og sitt eget hus, 
14O	8	2		113510	bygget han op de byer som Hiram hadde gitt Salomo, og lot Israels barn bosette sig i dem. 
14O	8	3		113520	Derefter drog Salomo til Hamat-Soba og la det under sig. 
14O	8	4		113530	Han bygget også op Tadmor i ørkenen og alle de oplagsbyer han har bygget i Hamat. 
14O	8	5		113540	Likeledes bygget han op Øvre-Bet-Horon og Nedre-Bet-Horon og gjorde dem til faste byer med murer, dobbelte porter og bommer, 
14O	8	6		113550	og Ba'alat og alle de oplagsbyer han hadde, og alle byene for stridsvognene og byene for hestfolket og alt annet som han hadde lyst til å bygge, både i Jerusalem og på Libanon og i hele det land han rådet over. 
14O	8	7		113560	Og alt det folk som var blitt tilbake av hetittene, amorittene, ferisittene, hevittene og jebusittene, folk som ikke hørte til Israel - 
14O	8	8		113570	deres efterkommere, så mange som var blitt tilbake efter dem i landet fordi Israels barn ikke hadde utryddet dem - dem uttok Salomo til pliktarbeid, og så har det vært til denne dag. 
14O	8	9		113580	Men av Israels barn gjorde Salomo ikke nogen til arbeidstræl; de var krigsmenn og høvdinger for hans drabanter og høvedsmenn for hans stridsvogner og hestfolk. 
14O	8	10		113590	Kong Salomos arbeidsformenn var to hundre og femti i tallet; de rådet over folkene. 
14O	8	11		113600	Salomo førte Faraos datter fra Davids stad inn i det hus han hadde bygget for henne; for han sa: Det skal ikke bo nogen kvinne i Davids, Israels konges hus; det er hellig, fordi Herrens ark er kommet dit. 
14O	8	12		113610	Dengang ofret Salomo Herren brennoffere på Herrens alter, det som han hadde bygget foran forhallen; 
14O	8	13		113620	han ofret hver dag de offer som var foreskrevet av Moses for den dag, på sabbatene og nymånedagene og høitidene tre ganger om året, på de usyrede brøds fest og på ukenes fest og på løvsalenes fest. 
14O	8	14		113630	Han gjorde som hans far David hadde foreskrevet, og satte prestenes skifter til deres tjeneste og levittene til deres gjøremål, til å synge Herrens lov og gå prestene til hånde, efter som det krevdes for hver dag, og likeledes dørvokterne efter deres skifter ved de forskjellige porter, for så hadde den Guds mann David befalt; 
14O	8	15		113640	hverken når det gjaldt skattene eller i nogen annen sak vek de av fra det som kongen hadde befalt prestene og levittene. 
14O	8	16		113650	Så var da hele Salomos verk utført, fra den dag grunnvollen blev lagt til Herrens hus, og til det var fullendt - Herrens hus stod ferdig. 
14O	8	17		113660	Ved den tid drog Salomo til Esjon-Geber og til Elot ved kysten av Edoms land. 
14O	8	18		113670	Og Hiram sendte folk til ham med skiber og sjøvant mannskap, og de fór sammen med Salomos folk til Ofir og hentet derfra fire hundre og femti talenter gull og førte det hjem til kong Salomo. 
14O	9	1		113680	Da dronningen av Saba hørte Salomos ry, kom hun til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og dyre stener; hun vilde sette Salomo på prøve med gåter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som lå henne på hjerte. 
14O	9	2		113690	Men Salomo tydet alle hennes gåter; det var ikke et ord av det hun sa, som var dulgt for Salomo, så han ikke kunde tyde det. 
14O	9	3		113700	Da dronningen av Saba så Salomos visdom og så det hus han hadde bygget, 
14O	9	4		113710	og rettene på hans bord, og hvorledes hans tjenere satt ved bordet, og bordsvennene stod omkring, og hvorledes de var klædd, og hans munnskjenker og deres drakt og den trapp han gikk op på til Herrens hus, var hun rent ute av sig selv av forundring. 
14O	9	5		113720	Og hun sa til kongen: Så var det da sant det jeg hørte hjemme i mitt land om dig og din visdom. 
14O	9	6		113730	Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øine; men nu ser jeg at de ikke har fortalt mig halvdelen om din store visdom; du overgår det rykte jeg har hørt. 
14O	9	7		113740	Lykkelige er dine menn og lykkelige disse dine tjenere som alltid står for ditt åsyn og hører din visdom. 
14O	9	8		113750	Lovet være Herren din Gud, som hadde velbehag i dig, så han satte dig på sin trone som konge for Herren din Gud! Fordi din Gud elsker Israel og vil holde det oppe til evig tid, satte han dig til konge over dem for å håndheve rett og rettferdighet. 
14O	9	9		113760	Så gav hun kongen hundre og tyve talenter gull og krydderier i stor mengde og dyre stener; aldri har det vært slik mengde krydderier i landet som det dronningen av Saba gav kong Salomo. 
14O	9	10		113770	Men også Hirams folk og Salomos folk som hentet gull fra Ofir, hadde ført sandeltre og dyre stener med derfra. 
14O	9	11		113780	Av sandeltreet lot kongen gjøre trapper til Herrens hus og til kongens hus og citarer og harper for sangerne; maken til det var aldri før blitt sett i Juda land. 
14O	9	12		113790	Og kong Salomo gav dronningen av Saba alt det hun hadde lyst til og bad om, foruten det han gav til gjengjeld for det hun hadde hatt med til kongen. Så tok hun avsted og drog hjem til sitt land med sine tjenere. 
14O	9	13		113800	Vekten av det gull som i ett år kom inn til Salomo, var seks hundre og seks og seksti talenter, 
14O	9	14		113810	foruten det som kom inn fra kjøbmennene og kremmerne; også alle kongene i Arabia og stattholderne i landet avgav gull og sølv til Salomo. 
14O	9	15		113820	Og kong Salomo lot gjøre to hundre store skjold av uthamret gull - det gikk seks hundre sekel uthamret gull med til hvert skjold - 
14O	9	16		113830	Og tre hundre små skjold av uthamret gull - til hvert av disse skjold gikk det med tre hundre sekel gull - og kongen satte dem i Libanon-skoghuset. 
14O	9	17		113840	Kongen lot også gjøre en stor elfenbenstrone og klædde den med rent gull. 
14O	9	18		113850	Tronen hadde seks trin og en fotskammel av gull, som var fastgjort til tronen; på begge sider av setet var det armer, og tett ved armene stod det to løver; 
14O	9	19		113860	og på begge sider av de seks trin stod det tolv løver. Noget sådant har aldri vært gjort i noget annet kongerike. 
14O	9	20		113870	Alle kong Salomos drikkekar var av gull, og alle karene i Libanonskoghuset var av fint gull; sølv blev ikke regnet for noget i Salomos dager. 
14O	9	21		113880	For kongen hadde skiber som fór til Tarsis sammen med Hirams folk; en gang hvert tredje år kom Tarsis-skibene hjem og hadde med gull og sølv, elfenben og aper og påfugler. 
14O	9	22		113890	Kong Salomo blev større enn alle jordens konger i rikdom og visdom. 
14O	9	23		113900	Fra alle jordens kanter kom det konger for å se Salomo og høre hans visdom, som Gud hadde lagt i hans hjerte, 
14O	9	24		113910	og hver av dem hadde gaver med: sølvkar og gullkar og klær, våben og krydderier, hester og mulesler; så gjorde de år om annet. 
14O	9	25		113920	Salomo hadde fire tusen stallrum for hester og stridsvogner og tolv tusen hestfolk; dem la han dels i vognbyene, dels hos sig selv i Jerusalem. 
14O	9	26		113930	Han rådet over alle kongene fra elven til filistrenes land og like til Egyptens landemerke. 
14O	9	27		113940	Kongen gjorde sølvet i Jerusalem like så almindelig som sten, og sedertre like så almindelig som morbærtrærne i lavlandet. 
14O	9	28		113950	Og hester innførtes til Salomo fra Egypten og fra alle andre land. 
14O	9	29		113960	Hvad som ellers er å fortelle om Salomo, både i hans første og i hans senere dager, er opskrevet i profeten Natans krønike og i Akia fra Silo's spådomsbok og i seeren Jedis syn om Jeroboam, Nebats sønn. 
14O	9	30		113970	Salomo var konge i Jerusalem over hele Israel i firti år. 
14O	9	31		113980	Så la Salomo sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i sin far Davids stad; og hans sønn Rehabeam blev konge i hans sted. 
14O	10	1		113990	Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge. 
14O	10	2		114000	Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte det - han var da i Egypten; han var flyktet dit for kong Salomo - da vendte han tilbake fra Egypten. 
14O	10	3		114010	Og de sendte bud efter ham; så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa: 
14O	10	4		114020	Din far gjorde vårt åk tungt; men lett nu du den hårde tjeneste og det tunge åk som din far la på oss! Så vil vi tjene dig. 
14O	10	5		114030	Han svarte dem: Gå bort og vent i tre dager og kom så hit til mig igjen! Så gikk folket bort. 
14O	10	6		114040	Og kong Rehabeam rådførte sig med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennu levde, og han sa: Hvad råder I mig til å svare dette folk? 
14O	10	7		114050	De svarte ham: Hvis du vil vise dig vennlig mot dette folk og er nådig mot dem og gir dem gode ord, så vil de være dine tjenere for alle tider. 
14O	10	8		114060	Men han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, men rådførte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som nu var i hans tjeneste. 
14O	10	9		114070	Han spurte dem: Hvad råder I til at vi skal svare dette folk som har sagt til mig: Lett det åk din far la på oss? 
14O	10	10		114080	Og de unge, som var vokset op sammen med ham, svarte ham: Så skal du si til dette folk som sa til dig: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss - så skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender; 
14O	10	11		114090	har nu min far lagt et tungt åk på eder, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner. 
14O	10	12		114100	Så kom Jeroboam og alt folket til Rehabeam den tredje dag, således som kongen hadde sagt: Kom til mig igjen om tre dager! 
14O	10	13		114110	Da gav kongen dem et hårdt svar; kong Rehabearn aktet ikke på de gamles råd, 
14O	10	14		114120	men svarte dem som de unge hadde rådet til: Har min far gjort eders åk tungt, så vil jeg gjøre det ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner. 
14O	10	15		114130	Kongen hørte ikke på folket; for Gud styrte det så forat Herrens ord skulde bli opfylt, det som han hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Silo. 
14O	10	16		114140	Da nu hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hvad del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel, hver og en! Se nu selv til ditt hus, David! Så drog hele Israel hjem igjen. 
14O	10	17		114150	Bare over de Israels barn som bodde i Judas byer, blev Rehabeam konge. 
14O	10	18		114160	Da sendte kong Rehabeam Hadoram avsted, han som hadde opsyn med pliktarbeidet, men Israels barn stenet ham, så han døde, og kong Rehabeam selv måtte i all hast springe op i sin vogn og flyktet til Jerusalem. 
14O	10	19		114170	Således falt Israel fra Davids hus, og så har det vært til denne dag. 
14O	11	1		114180	Da Rehabeam kom til Jerusalem, samlet han Judas hus og Benjamin, hundre og åtti tusen utvalgte krigsmenn, forat de skulde stride mot Israel og vinne riket tilbake for Rehabeam. 
14O	11	2		114190	Da kom Herrens ord til Semaja, den Guds mann, og det lød således: 
14O	11	3		114200	Si til Rehabeam, Salomos' sønn Judas konge, og til hele Israel i Juda og Benjamin: 
14O	11	4		114210	Så sier Herren: I skal ikke dra op og stride mot eders brødre. Vend hjem igjen hver til sitt hus! For det som har hendt, er kommet fra mig. Da lød de Herrens ord; de vendte om og drog ikke mot Jeroboam. 
14O	11	5		114220	Rehabeam blev boende i Jerusalem, og han bygget flere byer i Juda om til festninger. 
14O	11	6		114230	Således bygget han Betlehem og Etam og Tekoa 
14O	11	7		114240	og Bet-Sur og Soko og Adullam 
14O	11	8		114250	og Gat og Maresa og Sif 
14O	11	9		114260	og Adora'im og Lakis og Aseka 
14O	11	10		114270	og Sor'a og Ajalon og Hebron, som alle lå i Juda og i Benjamin, om til faste byer. 
14O	11	11		114280	Og han gjorde festningene sterke og innsatte høvedsmenn i dem og forsynte dem med forråd av levnetsmidler og olje og vin 
14O	11	12		114290	og hver enkelt av dem med skjold og spyd og gjorde dem således meget sterke. Det var Juda og Benjamin han rådet over. 
14O	11	13		114300	Og prestene og levittene i hele Israel gikk over til ham fra alle de bygder de bodde i; 
14O	11	14		114310	for levittene forlot sine jorder og sin eiendom og drog til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner* drev dem bort fra deres tjeneste som prester for Herren, / {* d.e. efterfølgere.} 
14O	11	15		114320	og han satte andre folk til prester for offerhaugene og for bukkene* og for de kalver han hadde gjort. / {* 3MO 17, 7.} 
14O	11	16		114330	Og med dem* fulgte fra alle Israels stammer de som vendte sitt hjerte til å søke Herren, Israels Gud; de kom til Jerusalem for å ofre til Herren, sine fedres Gud. / {* prestene og levittene, 2KR 11, 13. 14.} 
14O	11	17		114340	De styrket Judas rike og trygget kongedømmet for Rehabeam, Salomos sønn, i tre år; for i tre år vandret de på Davids og Salomos vei. 
14O	11	18		114350	Rehabeam tok sig en hustru foruten Mahalat, datter av Jerimot, Davids sønn; det var Abiha'il, datter av Eliab, Isais sønn; 
14O	11	19		114360	Og han fikk med henne sønnene Je'us Og Semarja og Saham. 
14O	11	20		114370	Efter henne tok han Ma'aka, Absaloms datter, til hustru; med henne fikk han Abia og Attai og Sisa og Selomit. 
14O	11	21		114380	Rehabeam elsket Ma'aka, Absaloms datter, mere enn alle sine andre hustruer og medhustruer; for han hadde tatt sig atten hustruer og seksti medhustruer; og han fikk åtte og tyve sønner og seksti døtre. 
14O	11	22		114390	Rehabeam satte Abia, Ma'akas sønn, til overhode og fyrste blandt hans brødre; for han hadde i sinne å gjøre ham til konge. 
14O	11	23		114400	Og han lot klokelig alle sine sønner bo rundt om i hele Judas og Benjamins land, i alle de faste byer, og gav dem rikelig underhold og sørget for at de fikk sig en mengde hustruer. 
14O	12	1		114410	Men da Rehabeams kongedømme var blitt trygget, og han var blitt mektig, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham. 
14O	12	2		114420	Da hendte det i kong Rehabeams femte år at Egyptens konge Sisak drog op mot Jerusalem - for de hadde båret sig troløst at mot Herren; 
14O	12	3		114430	han kom med tolv hundre stridsvogner og seksti tusen hestfolk, og det var ikke tall på de folk som fulgte ham fra Egypten - libyere, sukkittere og etiopere. 
14O	12	4		114440	Han inntok de faste byer i Juda og kom like til Jerusalem. 
14O	12	5		114450	Da kom profeten Semaja til Rehabeam og Judas høvdinger, som hadde samlet sig i Jerusalem av frykt for Sisak, og han sa til dem: Så sier Herren: I har forlatt mig; derfor har også jeg forlatt eder og gitt eder i Sisaks hånd. 
14O	12	6		114460	Men Israels høvdinger og kongen ydmyket sig og sa: Herren er rettferdig. 
14O	12	7		114470	Og da Herren så at de hadde ydmyket sig, kom Herrens ord til Semaja, og det lød således: De har ydmyket sig; jeg vil ikke ødelegge dem, men la dem så vidt bli frelst, og min harme skal ikke bli utøst over Jerusalem ved Sisak; 
14O	12	8		114480	dog skal de bli hans tjenere og få kjenne hvad forskjell det er på å tjene mig og å tjene hedningelandenes konger. 
14O	12	9		114490	Så drog da Egyptens konge Sisak op mot Jerusalem og tok skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus; alt sammen tok han. Han tok også de gullskjold som Salomo hadde latt gjøre. 
14O	12	10		114500	Istedenfor dem lot kong Rehabeam gjøre kobberskjold og betrodde dem til høvedsmennene for drabantene som voktet inngangen til kongens hus; 
14O	12	11		114510	og så ofte kongen gikk inn i Herrens hus, kom drabantene og bar dem og tok dem så med tilbake til vaktstuen. 
14O	12	12		114520	Fordi Rehabeam ydmyket sig, vendte Herrens vrede sig fra ham; han vilde ikke ødelegge ham aldeles, og det fantes dog ennu noget godt i Juda. 
14O	12	13		114530	Siden satt kong Rehabeam atter fast i sitt kongedømme i Jerusalem og regjerte der; for han var en og firti år gammel da han blev konge, og han regjerte sytten år i Jerusalem, den stad som Herren hadde utvalgt blandt alle Israels stammer for å la sitt navn bo der. Hans mor hette Na'ama og var fra Ammon. 
14O	12	14		114540	Han gjorde hvad ondt var; for han vendte ikke sitt hjerte til å søke Herren. 
14O	12	15		114550	Alt hvad som er å fortelle om Rehabeam, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i profeten Semajas og seeren Iddos krønike, der hvor ættetavlene er optegnet. Mellem Rehabeam og Jeroboam var det krig hele tiden. 
14O	12	16		114560	Og Rehabeam la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Abia blev konge i hans sted. 
14O	13	1		114570	I kong Jeroboams attende år blev Abia konge over Juda. 
14O	13	2		114580	Han regjerte tre år i Jerusalem. Hans mor hette Mikaja; hun var datter av Uriel og var fra Gibea. Mellem Abia og Jeroboam var det krig. 
14O	13	3		114590	Abia begynte krigen med en hær av djerve stridsmenn, fire hundre tusen utvalgte menn; men Jeroboam stilte sig i fylking mot ham med åtte hundre tusen utvalgte menn, også djerve stridsmenn. 
14O	13	4		114600	Abia gikk op på fjellet Semara'im, som hører til Efra'im-fjellene, og trådte frem og sa: Hør på mig, Jeroboam og hele Israel! 
14O	13	5		114610	Skulde I ikke vite at Herren, Israels Gud, har gitt David kongedømmet over Israel til evig tid, ham og hans sønner, ved en saltpakt*? / {* 4MO 18, 19.} 
14O	13	6		114620	Men Jeroboam, Nebats sønn, Salomos, Davids sønns tjener, gjorde oprør mot sin herre. 
14O	13	7		114630	Og det samlet sig om ham en flokk løse folk og onde mennesker, og de satte sig med vold op imot Rehabeam, Salomos sønn; og Rehabeam var ung og motløs og kunde ikke stå sig mot dem. 
14O	13	8		114640	Og nu tenker I at I kan stå eder mot Herrens kongedømme, som Davids sønner har i hende, fordi I er en stor hop og har hos eder de gullkalver som Jeroboam lot gjøre forat de skulde være eders guder. 
14O	13	9		114650	Har I ikke jaget bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene og selv gjort eder prester, som folkene i hedningelandene gjør? Hver den som kommer med en ung okse og syv værer for å fylle sin hånd, han blir prest for disse guder som ikke er guder. 
14O	13	10		114660	Men vår Gud er Herren; vi har ikke forlatt ham, og sønner av Aron tjener Herren som prester, og levittene utfører sitt arbeid; 
14O	13	11		114670	hver morgen og aften brenner de brennoffer og velluktende røkelse for Herren og legger frem skuebrød på bordet av rent gull og holder gull-lysestaken og dens lamper i stand og tender den hver aften; vi tar vare på hvad Herren vår Gud vil ha varetatt, men I har forlatt ham. 
14O	13	12		114680	Sannelig, Gud er med oss, han er vår fører, og vi har hans prester med larmtrompetene for å blåse til strid mot eder. I Israels barn, strid ikke mot Herren, eders fedres Gud! For det vil ikke lykkes for eder! 
14O	13	13		114690	Men Jeroboam lot et bakhold dra omkring for å komme bak på dem, så de selv* var foran Judas menn, og bakholdet i ryggen på dem. / {* Jeroboam med sine andre tropper.} 
14O	13	14		114700	Og da Judas menn vendte sig om, fikk de se fienden både foran sig og bak sig; da ropte de til Herren, og prestene blåste i trompetene. 
14O	13	15		114710	Og Judas menn opløftet krigsrop; da skjedde det, at med det samme Judas menn opløftet krigsropet, da lot Gud Jeroboam og hele Israel bli slått av Abia og Juda. 
14O	13	16		114720	Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd. 
14O	13	17		114730	Og Abia og hans folk voldte et stort mannefall iblandt dem, og det falt fem hundre tusen utvalgte menn av Israel. 
14O	13	18		114740	Således blev Israels barn dengang ydmyket; men Judas barn blev sterke, fordi de satte sin lit til Herren, sine fedres Gud. 
14O	13	19		114750	Abia forfulgte Jeroboam og tok fra ham byene Betel med tilhørende småbyer og Jesana med tilhørende småbyer og Efron med tilhørende småbyer. 
14O	13	20		114760	Jeroboam maktet ikke mere noget så lenge Abia levde, og Herren slo ham så han døde. 
14O	13	21		114770	Men Abia blev mektig. Han tok sig fjorten hustruer og fikk to og tyve sønner og seksten døtre. 
14O	13	22		114780	Hvad som ellers er å fortelle om Abia, om hans ferd og hans foretagender, det er opskrevet i profeten Iddos historiebok. 
14O	14	1		114790	Og Abia la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad, og hans sønn Asa blev konge i hans sted. I hans dager hadde landet ro i ti år. 
14O	14	2		114800	Asa gjorde hvad godt og rett var i Herrens, hans Guds øine. 
14O	14	3		114810	Han fikk bort de fremmede guders altere og offerhaugene og sønderbrøt støttene og hugg Astartebilledene i stykker. 
14O	14	4		114820	Og han bød Juda å søke Herren, deres fedres Gud, og holde loven og budene. 
14O	14	5		114830	I alle Judas byer fikk han bort offerhaugene og solstøttene, og riket hadde ro under ham. 
14O	14	6		114840	Han bygget festninger i Juda; for landet hadde ro, og ingen førte krig mot ham i de år, fordi Herren gav ham ro. 
14O	14	7		114850	Han sa til Juda: La oss bygge disse byer og reise murer og tårner, porter og bommer omkring dem! Ennu råder vi fritt over landet, fordi vi har søkt Herren vår Gud; vi har søkt ham, og han har gitt oss ro på alle kanter. Så tok de til å bygge, og det lyktes for dem. 
14O	14	8		114860	Asas hær var tre hundre tusen mann av Juda, som var væbnet med spyd og store skjold, og to hundre og åtti tusen av Benjamin, som bar små skjold og skjøt med bue; de var alle djerve stridsmenn. 
14O	14	9		114870	Men etioperen Serah drog ut imot dem med en hær på tusen ganger tusen mann og tre hundre stridsvogner, og han kom til Maresa. 
14O	14	10		114880	Og Asa drog ut imot ham, og de stilte sig i fylking i Sefata-dalen ved Maresa. 
14O	14	11		114890	Da ropte Asa til Herren sin Gud og sa: Herre, for dig gjør det ingen forskjell, enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud! Til dig setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå sig imot dig! 
14O	14	12		114900	Da lot Herren etioperne bli slått av Asa og Juda, og etioperne flyktet. 
14O	14	13		114910	Asa og hans folk forfulgte dem like til Gerar, og av etioperne falt det så mange at ingen av dem blev i live; de blev knust av Herren og hans hær. Og de førte et umåtelig stort hærfang bort med sig. 
14O	14	14		114920	Og de inntok alle byene rundt omkring Gerar, for frykt for Herren var kommet over dem, og de plyndret alle byene, for det var meget å plyndre i dem. 
14O	14	15		114930	Endog teltene for buskapen tok de, og de førte bort en mengde med småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem. 
14O	15	1		114940	Da kom Guds Ånd over Asarja, Odeds sønn, 
14O	15	2		114950	og han gikk ut mot Asa og sa til ham: Hør på mig, Asa og hele Juda og Benjamin! Herren er med eder når I er med ham, og dersom I søker ham, skal han la sig finne av eder; men dersom I forlater ham, skal han forlate eder. 
14O	15	3		114960	I lange tider var Israel uten sann Gud og uten prest som lærte dem, og uten lov. 
14O	15	4		114970	Da vendte de i sin trengsel om til Herren, Israels Gud, og søkte ham, og han lot sig finne av dem. 
14O	15	5		114980	Og i de tider kunde ingen ferdes trygt, hverken ute eller hjemme; for det rådet stor uro blandt alle dem som bodde her i landene. 
14O	15	6		114990	Da støtte folk mot folk og by mot by, så de knustes; for Gud voldte uro iblandt dem med alle slags trengsel. 
14O	15	7		115000	Men vær I frimodige og la ikke eders hender synke! I skal få lønn for eders gjerning. 
14O	15	8		115010	Da Asa hørte disse ord og denne profeti av profeten Oded, fattet han mot og sørget for å få bort de vederstyggelige avgudsbilleder i hele Judas og Benjamins land og i de byer han hadde inntatt i Efra'im-fjellene, og han satte i stand Herrens alter, som stod foran Herrens forhall. 
14O	15	9		115020	Så samlet han hele Juda og Benjamin og de fremmede fra Efra'im og Manasse og Simeon som bodde iblandt dem; for mange gikk over til ham fra Israel, da de så at Herren, hans Gud, var med ham. 
14O	15	10		115030	I den tredje måned i det femtende år av Asas regjering samlet de sig i Jerusalem 
14O	15	11		115040	Og ofret samme dag til Herren syv hundre stykker storfe og syv tusen stykker småfe av det hærfang de hadde ført med sig. 
14O	15	12		115050	Og de gjorde en pakt om at de vilde søke Herren, sine fedres Gud, av alt sitt hjerte og av all sin sjel, 
14O	15	13		115060	og at hver den som ikke søkte Herren, Israels Gud, skulde drepes, enten det var en liten eller en stor, mann eller kvinne. 
14O	15	14		115070	Og de svor Herren troskap med høi røst og jubelrop og under trompeters og basuners lyd. 
14O	15	15		115080	Og hele Juda gledet sig over eden; for av alt sitt hjerte hadde de svoret den, og med all sin vilje søkte de ham, og han lot sig finne av dem, og Herren gav dem ro rundt omkring. 
14O	15	16		115090	Kong Asa avsatte endog sin mor Ma'aka fra hennes verdighet, fordi hun hadde gjort et gruelig avgudsbillede for Astarte; Asa hugg hennes gruelige avgudsbillede ned og knuste det og brente det i Kidrons dal. 
14O	15	17		115100	Men offerhaugene blev ikke nedlagt i Israel; dog var Asas hjerte helt med Herren så lenge han levde. 
14O	15	18		115110	Han lot de ting hans far hadde helliget, og dem han selv hadde helliget, føre inn i Guds hus, både sølv og gull og andre ting. 
14O	15	19		115120	Og det var ingen krig før i det fem og trettiende år av Asas regjering. 
14O	16	1		115130	I det seks og trettiende år av Asas regjering drog Israels konge Baesa op mot Juda og bygget festningsverker i Rama for å hindre enhver fra å dra fra eller til Judas konge Asa. 
14O	16	2		115140	Da tok Asa sølv og gull ut av skattkammerne i Herrens hus og kongens hus og sendte det til kongen i Syria Benhadad, som bodde i Damaskus, med de ord: 
14O	16	3		115150	Mellem mig og dig er det jo et forbund, som det var mellem min far og din far. Her sender jeg dig sølv og gull; bryt nu ditt forbund med Baesa, Israels konge, så han må dra bort fra mig! 
14O	16	4		115160	Benhadad lød kong Asa og sendte sine hærførere mot Israels byer, og de inntok Ijon og Dan og Abel-Ma'im og alle forrådshusene i Naftalis byer. 
14O	16	5		115170	Da Baesa hørte dette, holdt han op med å bygge festningsverker i Rama og opgav dette arbeid. 
14O	16	6		115180	Men kong Asa tok hele Juda med sig, og de førte bort stenene og tømmeret som Baesa hadde brukt til festningsarbeidet i Rama, og bygget med det Geba og Mispa om til festninger. 
14O	16	7		115190	På den tid kom seeren Hanani til Judas konge Asa og sa til ham: Fordi du satte din lit til kongen i Syria og ikke til Herren din Gud, derfor er syrerkongens hær sloppet ut av dine hender. 
14O	16	8		115200	Var ikke etioperne og libyerne en stor hær med stridsvogner og hestfolk i stor mengde? Men fordi du dengang satte din lit til Herren, gav han dem i din hånd. 
14O	16	9		115210	For Herrens øine farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham. Du har båret dig uforstandig at i dette; for fra nu av skal du alltid ha krig. 
14O	16	10		115220	Men Asa harmedes på seeren og satte ham i fangehuset; så vred var han på ham for dette. På samme tid for han også hårdt frem mot andre av folket. 
14O	16	11		115230	Hvad som er å fortelle om Asa, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger. 
14O	16	12		115240	I sin regjerings ni og trettiende år blev Asa syk i føttene, og hans sykdom blev verre og verre; men endog i sin sykdom søkte han ikke Herren, men bare lægene. 
14O	16	13		115250	Og Asa la sig til hvile hos sine fedre og døde i sin regjerings en og firtiende år. 
14O	16	14		115260	De begravde ham i det gravsted som han hadde latt hugge ut for sig i Davids stad, og la ham på et leie som var fylt med krydderier av forskjellige slag, tillaget slik som det gjøres av dem som lager salve; og de brente et veldig bål til ære for ham. 
14O	17	1		115270	Hans sønn Josafat blev konge i hans sted. Han søkte å styrke sig mot Israel 
14O	17	2		115280	og la krigsfolk i alle Judas faste byer og la også mannskap i Juda land og i de byer i Efra'im som hans far Asa hadde inntatt. 
14O	17	3		115290	Og Herren var med Josafat, fordi han vandret på de veier hans far David i sin første tid hadde fulgt, og ikke søkte til Ba'alene, 
14O	17	4		115300	men til sin fars Gud og vandret i hans bud og ikke gjorde som Israel. 
14O	17	5		115310	Og Herren trygget kongedømmet i hans hånd, og hele Juda gav Josafat gaver, så han fikk stor rikdom og ære. 
14O	17	6		115320	Og hans mot vokste mens han skred frem på Herrens veier, og han fikk også bort offerhaugene og Astarte-billedene i Juda. 
14O	17	7		115330	I sin regjerings tredje år sendte han sine høvdinger Benha'il og Obadja og Sakarja og Netanel og Mikaja ut for å lære i Judas byer 
14O	17	8		115340	og sammen med dem levittene Semaja og Netanja og Sebadja og Asael og Semiramot og Jonatan og Adonja og Tobia og Tob-Adonja og med disse levitter prestene Elisama og Joram. 
14O	17	9		115350	De lærte i Juda og hadde Herrens lovbok med sig. de drog omkring i alle Judas byer og lærte folket. 
14O	17	10		115360	Og frykt for Herren kom over alle rikene i de land som lå rundt omkring Juda, så de ikke torde føre krig med Josafat. 
14O	17	11		115370	En del av filistrene kom med gaver til Josafat og med sølv som de gav i skatt; også araberne førte småfe til ham, syv tusen og syv hundre værer og syv tusen og syv hundre bukker. 
14O	17	12		115380	Således blev Josafat mektigere og mektigere, til hans makt var meget stor, og han bygget borger og oplagsbyer i Juda. 
14O	17	13		115390	Han hadde store forråd i Judas byer og stridsdjerve krigsmenn i Jerusalem. 
14O	17	14		115400	Dette er listen over dem efter deres familier: Høvedsmennene over tusen i Juda var: høvedsmannen Adna med tre hundre tusen djerve stridsmenn 
14O	17	15		115410	og ved siden av ham høvedsmannen Johanan med to hundre og åtti tusen 
14O	17	16		115420	og ved siden av ham Amasja, Sikris sønn, som frivillig tjente Herren, med to hundre tusen djerve stridsmenn. 
14O	17	17		115430	Av Benjamin var det Eljada, en djerv stridsmann, med to hundre tusen mann som var væbnet med bue og skjold, 
14O	17	18		115440	og ved siden av ham Josabad med hundre og åtti tusen mann, væbnet til strid. 
14O	17	19		115450	Dette var de som tjente kongen, foruten de krigsfolk som kongen hadde lagt i de faste byer i hele Juda. 
14O	18	1		115460	Josafat vant stor rikdom og ære. Han inngikk svogerskap med Akab; 
14O	18	2		115470	og nogen år efter drog han ned til Akab i Samaria, og Akab lot slakte småfe og storfe i mengde for ham og de folk han hadde med sig, og han tilskyndte ham til å dra op imot Ramot i Gilead. 
14O	18	3		115480	Akab, Israels konge, sa til Josafat, Judas konge: Vil du dra med mig til Ramot i Gilead? Han svarte: Som du, så jeg, og som ditt folk, så mitt folk - vi vil være med dig i krigen. 
14O	18	4		115490	Og Josafat sa fremdeles til Israels konge: Søk dog først å få vite hvad Herren sier! 
14O	18	5		115500	Da kalte Israels konge profetene sammen; det var fire hundre mann; og han spurte dem: Skal vi dra i strid mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? De svarte: Dra op! Gud vil gi det i kongens hånd. 
14O	18	6		115510	Men Josafat sa: Er her ikke nogen annen Herrens profet, så vi kunde spørre Herren til råds gjennem ham? 
14O	18	7		115520	Israels konge svarte Josafat: Der er ennu en mann gjennem hvem vi kan spørre Herren til råds; men jeg hater ham fordi han ikke spår godt om mig, men bare ondt alle sine dager, det er Mika, Jimlas sønn. Josafat sa: Kongen skulde ikke si så! 
14O	18	8		115530	Da kalte Israels konge på en av hoffolkene og sa: Skynd dig og hent Mika, Jimlas sønn! 
14O	18	9		115540	Imens satt Israels konge og Josafat, Judas konge, i kongelig skrud, hver på sin trone, på en treskeplass ved inngangen til Samarias port; og alle profetene stod foran dem og fremsa sine spådommer. 
14O	18	10		115550	Og Sedekias, Kena'anas sønn, gjorde sig horn av jern og sa: Så sier Herren: Med disse skal du stange syrerne til du får gjort ende på dem. 
14O	18	11		115560	Og alle profetene spådde likedan og sa: Dra op til Ramot i Gilead! Så skal du ha lykke med dig, og Herren skal gi det i kongens hånd. 
14O	18	12		115570	Og budet som var gått for å tilkalle Mika, sa til ham: Profetene spår med en munn godt for kongen; la nu også dine ord stemme overens med deres og spå godt! 
14O	18	13		115580	Mika svarte: Så sant Herren lever: Hvad min Gud sier, det vil jeg tale. 
14O	18	14		115590	Da han nu kom til kongen, sa kongen til ham: Mika! Skal vi dra i krig til Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være? Han svarte: Dra op! Så skal I ha lykke med eder, og de skal gis i eders hånd. 
14O	18	15		115600	Men kongen sa til ham: Hvor mange ganger skal jeg besverge dig at du ikke skal tale annet til mig enn sannhet i Herrens navn? 
14O	18	16		115610	Da sa han: Jeg så hele Israel spredt utover fjellene likesom en fårehjord som ikke har hyrde; og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake i fred, hver til sitt hus! 
14O	18	17		115620	Da sa Israels konge til Josafat: Var det ikke det jeg sa til dig: Han spår ikke godt om mig, men bare ondt? 
14O	18	18		115630	Men Mika sa: Så hør da Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone og hele himmelens hær stå på hans høire og venstre side. 
14O	18	19		115640	Og Herren sa: Hvem vil overtale Akab, Israels konge, til å dra op til Ramot i Gilead, så han faller der? og den ene sa så og den annen så. 
14O	18	20		115650	Da gikk ånden* frem og stilte sig for Herrens åsyn og sa: Jeg skal overtale ham. Og Herren spurte ham: Hvorledes? / {* 1KG 22, 21.} 
14O	18	21		115660	Han svarte: Jeg vil gå avsted og være en løgnens ånd i alle hans profeters munn. Da sa Herren: Ja, du skal overtale ham, og det skal også lykkes dig; gå avsted og gjør så! 
14O	18	22		115670	Se, nu har Herren lagt en løgnens ånd i disse dine profeters munn, men Herren har varslet ulykke for dig. 
14O	18	23		115680	Da trådte Sedekias, Kena'anas sønn, frem og slo Mika på kinnet og sa: På hvilken vei er Herrens Ånd gått over fra mig for å tale med dig? 
14O	18	24		115690	Mika svarte: Det skal du få se den dag du flykter fra kammer til kammer for å skjule dig. 
14O	18	25		115700	Da sa Israels konge: Ta Mika og før ham tilbake til byens høvedsmann Amon og til kongesønnen Joas 
14O	18	26		115710	og si: Så sier kongen: Sett ham i fangehuset og la ham leve på fangekost til jeg kommer uskadd hjem igjen! 
14O	18	27		115720	Mika sa: Kommer du uskadd hjem igjen, så har Herren ikke talt gjennem mig. Og han sa: Hør dette, I folk alle sammen! 
14O	18	28		115730	Så drog Israels konge og Judas konge Josafat op til Ramot i Gilead. 
14O	18	29		115740	Og Israels konge sa til Josafat: Jeg vil forklæ mig og så gå i striden; men ta du dine vanlige klær på! Så forklædde Israels konge sig, og de gikk i striden. 
14O	18	30		115750	Men kongen i Syria hadde befalt sine vogn-høvedsmenn: I skal ikke stride mot nogen, hverken liten eller stor, bare mot Israels konge. 
14O	18	31		115760	Da nu vogn-høvedsmennene så Josafat, sa de: Dette er Israels konge. Og de omringet ham for å stride. Da satte Josafat i et høit rop, og Herren hjalp ham; Gud vendte dem bort fra ham. 
14O	18	32		115770	For da vogn-høvedsmennene så at det ikke var Israels konge, vendte de sig fra ham igjen. 
14O	18	33		115780	Men en mann spente sin bue på lykke og fromme og traff Israels konge mellem brynjeskjørtet og brynjen. Da sa han til vognstyreren: Vend om og før mig ut av hæren! Jeg er såret. 
14O	18	34		115790	Men striden blev stadig hårdere den dag, og Israels konge holdt sig opreist i vognen mot syrerne like til om aftenen; men på den tid solen gikk ned, døde han. 
14O	19	1		115800	Men Judas konge Josafat vendte uskadd hjem igjen til Jerusalem. 
14O	19	2		115810	Da gikk seeren Jehu, Hananis sønn, ut imot ham, og han sa til kong Josafat: Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater Herren? For dette hviler det vrede over dig fra Herren. 
14O	19	3		115820	Dog er det også funnet noget godt hos dig; for du har utryddet Astarte-billedene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud. 
14O	19	4		115830	Josafat blev nu en tid i Jerusalem, men siden drog han atter ut iblandt folket, fra Be'erseba like til Efra'im-fjellene, og førte dem tilbake til Herren, deres fedres Gud. 
14O	19	5		115840	Og han innsatte dommere i landet, i hver av de faste byer i Juda. 
14O	19	6		115850	Og han sa til dommerne: Akt vel på hvad I gjør! For I dømmer ikke for mennesker, men for Herren, og han er hos eder så ofte I dømmer. 
14O	19	7		115860	Så la nu Herrens frykt være over eder, vær varsomme i hvad I gjør! For hos Herren vår Gud finnes det ingen urett, og han gjør ikke forskjell på folk og tar ikke imot gaver. 
14O	19	8		115870	Også i Jerusalem innsatte Josafat nogen av levittene og prestene og av Israels familiehoder til å dømme i Herrens saker og i rettstretter, for de* var vendt tilbake til Jerusalem. / {* Josafat og de som hadde draget ut med ham, 2KR 19, 4.} 
14O	19	9		115880	Og han bød dem og sa: Således skal I gjøre i Herrens frykt, med troskap og med udelt hjerte: 
14O	19	10		115890	Hver gang det blir lagt frem for eder en rettssak av eders brødre, som bor rundt om i sine byer - enten det nu gjelder en drapssak eller lov og bud, vedtekter og forskrifter - da skal I advare dem, så de ikke synder mot Herren, og det kommer vrede over eder og eders brødre; således skal I gjøre, ellers kommer I til å dra skyld over eder. 
14O	19	11		115900	I alle Herrens saker skal ypperstepresten Amarja være eders formann, og i alle kongens saker Sebadja, Ismaels sønn, fyrsten for Judas hus, og levittene skal være tilsynsmenn under eder. Vær nu frimodige og gjør dette, og Herren være med den som gjør hvad rett er! 
14O	20	1		115910	Nogen tid efter hendte det at Moabs barn og Ammons barn og sammen med dem en del av me'unittene gjorde et krigstog mot Josafat. 
14O	20	2		115920	Folk kom med tidende derom til Josafat og sa: Det kommer en stor hær imot dig fra hin side havet*, fra Syria; de er allerede i Haseson-Tamar, det er En-Gedi. / {* d.e. det Døde Hav.} 
14O	20	3		115930	Da blev Josafat redd, og han v endte sig i bønn til Herren og lot utrope en faste over hele Juda. 
14O	20	4		115940	Og Juda samlet sig for å søke hjelp hos Herren; ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren. 
14O	20	5		115950	Da stod Josafat frem blandt dem som var kommet sammen fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus foran den nye forgård 
14O	20	6		115960	og sa: Herre, våre fedres Gud! Er det ikke du som er Gud i himmelen? Du råder over alle folkenes riker; i din hånd er kraft og velde, og det er ingen som kan holde stand mot dig. 
14O	20	7		115970	Har ikke du, vår Gud, drevet dette lands innbyggere ut for ditt folk Israel og gitt det til din venn Abrahams efterkommere for alle tider? 
14O	20	8		115980	De bosatte sig der og bygget dig der en helligdom for ditt navn og sa: 
14O	20	9		115990	Om nogen ulykke kommer over oss, sverd, straffedom, pest eller hungersnød, så vil vi stille oss foran dette hus og for ditt åsyn, for ditt navn bor i dette hus, og vi vil rope til dig i vår trengsel, og du vil høre og frelse. 
14O	20	10		116000	Se nu hvorledes Ammons barn og Moab og folket fra Se'ir-fjellet - disse folk som du ikke gav Israel lov til å trenge inn iblandt da de kom fra Egyptens land, så de bøide av og drog bort fra dem og ikke ødela dem - 
14O	20	11		116010	se hvorledes de lønner oss! Nu kommer de og vil drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss i eie. 
14O	20	12		116020	Vår Gud! Vil du ikke holde dom over dem? For vi har ikke kraft nok til å motstå denne store hær som kommer imot oss, og vi vet ikke hvad vi skal gjøre; men til dig er våre øine vendt. 
14O	20	13		116030	Og hele Juda stod der for Herrens åsyn, endog deres små barn, deres hustruer og deres sønner. 
14O	20	14		116040	Da kom Herrens Ånd midt i forsamlingen over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je'iel, sønn av Mattanja, en av Asafs sønner, 
14O	20	15		116050	Og han sa: Hør efter, hele Juda og I Jerusalems innbyggere og du kong Josafat! Så sier Herren til eder: Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær! For dette er ikke eders krig, men Guds. 
14O	20	16		116060	Dra ned mot dem imorgen! Da drar de opefter Hassis-bakken, Og I kommer til å møte dem ved enden av dalen midt imot Jeruelørkenen. 
14O	20	17		116070	Men det er ikke I som skal stride her; I skal bare stille eder op og stå og se på hvorledes Herren frelser eder, I fra Juda og Jerusalem! Frykt ikke og reddes ikke! Dra ut imot dem imorgen, og Herren skal være med eder. 
14O	20	18		116080	Da bøide Josafat sig med ansiktet til jorden, og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere falt ned for Herrens åsyn og tilbad Herren. 
14O	20	19		116090	Og de levitter som hørte til kahatittenes og korahittenes barn, reiste sig og lovet Herren, Israels Gud, med høi og lydelig røst. 
14O	20	20		116100	Morgenen efter tok de tidlig ut og drog avsted til Tekoa-ørkenen; og med det samme de drog ut, stod Josafat frem og sa: Hør på mig, Juda og I Jerusalems innbyggere! Tro på Herren eders Gud, så skal I holde stand! Tro på hans profeter, så skal I ha lykke med eder! 
14O	20	21		116110	Og han rådførte sig med folket og stilte op sangere som skulde love Herren i hellig skrud mens de drog ut foran den væbnede hær, og si: Lov Herren, for hans miskunnhet varer evindelig! 
14O	20	22		116120	Og straks de begynte med sine fryderop og lovsanger, lot Herren en flokk bakfra komme over Ammons barn, Moab og folket fra Se'ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de blev slått. 
14O	20	23		116130	Og Ammons barn og Moab vendte sig mot folket fra Se'ir-fjellet og hugg dem ned og ødela dem; og da de hadde gjort ende på folket fra Se'ir, hjalp de hverandre med innbyrdes ødeleggelse. 
14O	20	24		116140	Da Juda kom op på høiden hvorfra en kunde se ut over ørkenen, og så sig om efter hæren, fikk de se dem ligge døde på jorden, og ingen var sloppet unda. 
14O	20	25		116150	Josafat og hans folk drog dit for å plyndre, og de fant der både gods og døde kropper og kostbare ting i mengde, og det hærfang de tok, var så stort at de ikke kunde bære det; i tre dager holdt de på med å plyndre, så meget hærfang var det. 
14O	20	26		116160	Den fjerde dag samlet de sig i Lovprisnings-dalen. Der lovet de Herren; derfor heter dette sted Lovprisnings-dalen den dag idag. 
14O	20	27		116170	Så vendte alle Judas og Jerusalems menn om med Josafat foran og drog glade tilbake til Jerusalem; for Herren hadde unt dem den glede å vinne over sine fiender. 
14O	20	28		116180	De drog inn i Jerusalem til Herrens hus med harper og citarer og trompeter. 
14O	20	29		116190	Og frykt for Gud kom over alle riker rundt i landene, da de hørte at Herren hadde stridt mot Israels fiender. 
14O	20	30		116200	Og Josafats rike hadde nu fred, fordi hans Gud lot ham få ro på alle kanter. 
14O	20	31		116210	Således regjerte Josafat over Juda. Han var fem og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte fem og tyve år i Jerusalem. Hans mor hette Asuba og var datter av Silhi. 
14O	20	32		116220	Han vandret på sin far Asas vei og vek ikke fra den, men gjorde hvad rett var i Herrens øine. 
14O	20	33		116230	Dog blev offerhaugene ikke nedlagt, og folket hadde ennu ikke vendt sitt hjerte til sine fedres Gud. 
14O	20	34		116240	Hvad som ellers er å fortelle om Josafat, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i Jehus, Hananis sønns krønike, som er optatt i boken om Israels konger. 
14O	20	35		116250	Siden inngikk Josafat, Judas konge, en overenskomst med Akasja, Israels konge, han som bar sig så ugudelig at. 
14O	20	36		116260	Han kom overens med ham om å bygge skiber som skulde gå til Tarsis; og de bygget skiber i Esjon-Geber. 
14O	20	37		116270	Da spådde Elieser, Dodavas sønn, fra Maresa, mot Josafat og sa: Fordi du har inngått forbund med Akasja, skal Herren la ditt foretagende bli til intet. Og nogen av skibene forliste, så de ikke kunde gå til Tarsis. 
14O	21	1		116280	Og Josafat la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet hos sine fedre i Davids stad; og hans sønn Joram blev konge i hans sted. 
14O	21	2		116290	Han hadde flere brødre - sønner av Josafat - de hette Asarja og Jehiel og Sakarja og Asarja og Mikael og Sefatja; alle disse var sønner av Israels konge Josafat. 
14O	21	3		116300	Deres far gav dem mange gaver av sølv og gull og kostbare ting og dessuten faste byer i Juda; men kongedømmet gav han til Joram; for han var den førstefødte. 
14O	21	4		116310	Men da Joram hadde tiltrådt kongedømmet efter sin far og trygget sin makt, drepte han alle sine brødre med sverdet og likeledes nogen av Israels høvdinger. 
14O	21	5		116320	Joram var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem. 
14O	21	6		116330	Han vandret på Israels kongers vei, likesom Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til hustru; og han gjorde hvad ondt var i Herrens øine. 
14O	21	7		116340	Men Herren vilde ikke ødelegge Davids hus for den pakts skyld som han hadde gjort med David, og fordi han hadde sagt at han vilde la en lampe brenne for ham og hans sønner gjennem alle tider. 
14O	21	8		116350	I hans dager falt Edom fra Juda og tok sig en konge. 
14O	21	9		116360	Da drog Joram dit med sine høvdinger og med alle sine stridsvogner; han brøt op om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham, og høvedsmennene over deres vogner. 
14O	21	10		116370	Således falt Edom fra Juda og har vært skilt fra dem til den dag idag; på samme tid falt også Libna fra ham, fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. 
14O	21	11		116380	Han opførte også offerhauger på Juda-fjellene og lokket Jerusalems innbyggere til utukt* og forførte Juda. / {* d.e. til avgudsdyrkelse.} 
14O	21	12		116390	Da kom det et brev til ham fra profeten Elias, og i det stod det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Josafats veier og på Judas konge Asas veier, 
14O	21	13		116400	men har vandret på Israels kongers vei og lokket Juda og Jerusalems innbyggere til utukt, likesom Akabs hus lokket til utukt, og endog har drept dine brødre, din egen fars sønner, som var bedre enn du, 
14O	21	14		116410	så vil Herren la et hårdt slag ramme ditt folk og dine sønner og dine hustruer og alt det du eier. 
14O	21	15		116420	Og selv skal du rammes av en svær sykdom, en sykdom i dine innvoller, så dine innvoller efter år og dag skal falle ut på grunn av sykdommen. 
14O	21	16		116430	Så opegget Herren filistrene og de arabere som bor ved siden av etioperne, så de blev vrede på Joram, 
14O	21	17		116440	og de drog op mot Juda og brøt inn i landet og førte bort alt gods som fantes i kongens hus, og dessuten hans sønner og hustruer, så han ikke hadde igjen nogen av sine sønner uten sin yngste sønn Joakas*. / {* d.s.s. Akasja; 2KR 22, 1.} 
14O	21	18		116450	Og efter alt dette rammet Herren ham med en ulægelig sykdom i hans innvoller. 
14O	21	19		116460	Og efter år og dag, da to år var gått til ende, falt hans innvoller ut på grunn av sykdommen, og han døde under hårde lidelser. Hans folk tendte ikke noget bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre. 
14O	21	20		116470	Han var to og tretti år gammel da han blev konge, og regjerte åtte år i Jerusalem. Han gikk bort, og ingen savnet ham, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i konge gravene. 
14O	22	1		116480	Derefter gjorde Jerusalems innbyggere hans yngste sønn Akasja til konge i hans sted; for alle de eldre var blitt drept av den røverflokk som var kommet til leiren sammen med araberne. Således blev Jorams sønn Akasja konge i Juda. 
14O	22	2		116490	Akasja var to og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ett år i Jerusalem; hans mor hette Atalja og var en datter av Omri. 
14O	22	3		116500	Også han vandret på samme veier som Akabs hus; for hans mor forførte ham med sine råd til ugudelighet. 
14O	22	4		116510	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom Akabs hus; for efter hans fars død var de hans rådgivere til hans egen ødeleggelse. 
14O	22	5		116520	Det var også deres råd han fulgte da han sammen med Israels konge Joram, Akabs sønn, drog ut i krig mot Hasael, kongen i Syria, og stred mot ham ved Ramot i Gilead. Men syrerne såret Joram. 
14O	22	6		116530	Da vendte han tilbake for å la sig læge i Jisre'el for de sår han hadde fått ved Rama da han stred mot kongen i Syria Hasael, og Judas konge Asarja*, Jorams sønn, drog ned til Jisre'el for å se til Joram, Akabs sønn, fordi han var syk. / {* d.s.s. Akasja 2KR 22, 1.} 
14O	22	7		116540	Men det var Gud som vilde at Akasja skulde gå til grunne, og derfor styrte det så at han kom til Joram; for da han var kommet dit, drog han med Joram ut mot Jehu, Nimsis sønn, som Herren hadde salvet til å utrydde Akabs hus, 
14O	22	8		116550	og så hendte det at Jehu, da han fullbyrdet dommen over Akabs hus, møtte Judas høvdinger og Akasjas brorsønner, som var i Akasjas tjeneste, og drepte dem. 
14O	22	9		116560	Så søkte han efter Akasja, og han blev grepet mens han holdt sig skjult i Samaria, og de førte ham til Jehu og drepte ham. Så begravde de ham; for de sa: Han er en sønn av Josafat, som søkte Herren av alt sitt hjerte. Men det var ingen igjen av Akasjas hus som var i stand til å overta kongedømmet. 
14O	22	10		116570	Da Akasjas mor Atalja fikk vite at hennes sønn var død, tok hun sig for å utrydde hele kongeætten i Judas hus. 
14O	22	11		116580	Men kongedatteren Josabat tok Joas, Akasjas sønn, og førte ham hemmelig bort fra kongesønnene som skulde drepes, og førte ham og hans amme inn i sengkammeret; der skjulte Josabat, kong Jorams datter, presten Jojadas hustru, ham - for hun var søster til Akasja - for Atalja, så hun ikke fikk drept ham. 
14O	22	12		116590	Siden var han hos dem i Guds hus og blev holdt skjult i seks år, mens Atalja regjerte i landet. 
14O	23	1		116600	Men i det syvende år tok Jojada mot til sig og gjorde en pakt med nogen av høvedsmennene over hundre; det var Asarja, Jerohams sønn, og Ismael, Johanans sønn, og Asarja, Obeds sønn, og Ma'aseja, Adajas sønn, og Elisafat, Sikris sønn. 
14O	23	2		116610	Så drog de omkring i Juda og samlet levittene fra alle Judas byer og Israels familiehoder; og da de kom til Jerusalem, 
14O	23	3		116620	gjorde hele forsamlingen en pakt med kongen i Guds hus, og Jojada sa til dem: Kongens sønn skal nu være konge, således som Herren har sagt om Davids sønner*. / {* 2SA 7, 12 fg.} 
14O	23	4		116630	Hør nu hvad I skal gjøre: Den ene tredjedel av eder, de prester og levitter som tiltreder vakttjenesten på sabbaten, skal stå vakt ved dørtresklene, 
14O	23	5		116640	og den annen tredjedel ved kongeboligen og den tredje tredjedel ved Jesod-porten, og alt folket i forgårdene ved Herrens hus. 
14O	23	6		116650	Men ingen må komme inn i Herrens hus uten prestene og de av levittene som gjør tjeneste; de kan gå inn, for de er hellige; men alle de andre av folket skal holde sig efter det Herren har foreskrevet. 
14O	23	7		116660	Levittene skal stille sig rundt omkring kongen, hver mann med våben i hånd, og den som kommer inn i huset, skal drepes; I skal være om kongen, både når han går inn, Og når han går ut. 
14O	23	8		116670	Levittene og hele Juda gjorde aldeles som presten Jojada hadde befalt; de tok hver sine menn, både dem som tiltrådte på sabbaten, og dem som trådte av på sabbaten; for presten Jojada hadde ikke latt skiftene få hjemlov. 
14O	23	9		116680	Og presten Jojada gav høvedsmennene de spyd og små og store skjold som hadde tilhørt kong David, og som var i Guds hus. 
14O	23	10		116690	Og han stilte alt folket op, hver mann med våben i hånd, fra husets høire side til husets venstre side bortimot alteret Og bortimot huset rundt omkring kongen. 
14O	23	11		116700	Så førte de kongesønnen ut og satte kronen på ham og overgav ham vidnesbyrdet, og de gjorde ham til konge; og Jojada og hans sønner salvet ham og ropte: Kongen leve! 
14O	23	12		116710	Da Atalja hørte ropet fra folket som sprang frem og hyldet kongen, gikk hun inn i Herrens hus til folket. 
14O	23	13		116720	Der fikk hun se at kongen stod på sin forhøining i inngangen, og høvedsmennene og trompetblåserne stod hos ham, og hele folkemengden gledet sig og støtte i trompetene, og sangerne var der med sine instrumenter og sang Herrens lov og pris; da sønderrev Atalja sine klær og ropte: Oprør, oprør! 
14O	23	14		116730	Men presten Jojada lot høvedsmennene, dem som var satt over hæren, gå ut og sa til dem: Før henne ut mellem rekkene, og om nogen følger henne, så skal han drepes med sverd. For presten hadde sagt: I skal ikke drepe henne i Herrens hus. 
14O	23	15		116740	Så gjorde de plass for henne til begge sider, og da hun kom dit hvor Hesteporten* fører inn til kongens hus, drepte de henne. / {* NEH 3, 28.} 
14O	23	16		116750	Og Jojada gjorde en pakt mellem sig og alt folket og kongen at de skulde være Herrens folk. 
14O	23	17		116760	Og alt folket gikk inn i Ba'als hus og rev det ned; hans altere og hans billeder knuste de, og Ba'als prest Mattan drepte de foran alterne. 
14O	23	18		116770	Og Jojada overlot tilsynet i Herrens hus til de levittiske prester, som David hadde inndelt i skifter for tjenesten i Herrens hus, til å ofre Herrens brennoffere, som skrevet er i Mose lov, med glede og sang efter Davids forskrift. 
14O	23	19		116780	Og han satte dørvoktere ved portene til Herrens hus, forat ingen som var blitt uren på nogen måte, skulde komme inn der. 
14O	23	20		116790	Så tok han med sig høvedsmennene over hundre og de fornemste og de mektige blandt folket og hele folkemengden og førte kongen ned fra Herrens hus, og de gikk gjennem den øvre port inn i kongens hus og satte kongen på kongetronen. 
14O	23	21		116800	Og hele folkemengden gledet sig, og byen var rolig; men Atalja hadde de drept med sverd. 
14O	24	1		116810	Joas var syv år gammel da han blev konge, og regjerte firti år i Jerusalem; hans mor hette Sibja og var fra Be'erseba. 
14O	24	2		116820	Joas gjorde hvad rett var i Herrens øine, så lenge presten Jojada levde. 
14O	24	3		116830	Jojada lot ham få to hustruer, og han fikk sønner og døtre. 
14O	24	4		116840	Siden fikk Joas i sinne å sette Herrens hus i stand. 
14O	24	5		116850	Og han samlet prestene og levittene og sa til dem: Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til å utbedre eders Guds hus efter som det trenges fra år til år, og skynd eder med å gjøre dette! Men levittene skyndte sig ikke dermed. 
14O	24	6		116860	Da kalte kongen til sig ypperstepresten Jojada og sa til ham: Hvorfor har du ikke sett efter at levittene kommer med den avgift fra Juda og fra Jerusalem som er pålagt av Herrens tjener Moses, og som Israels menighet skal utrede til vidnesbyrdets telt? 
14O	24	7		116870	For den ugudelige Ataljas sønner har ødelagt Guds hus, og endog alle de hellige ting i Herrens hus har de brukt til Ba'alene. 
14O	24	8		116880	Så bød kongen at de skulde gjøre en kiste og sette den utenfor porten til Herrens hus. 
14O	24	9		116890	Og det blev kunngjort i Juda og Jerusalem at folk skulde komme til Herren med den avgift som Guds tjener Moses hadde pålagt Israel i ørkenen. 
14O	24	10		116900	Da bar alle høvdingene og alt folket pengene frem med glede og kastet dem i kisten, til alt var kommet inn. 
14O	24	11		116910	Og hver gang kisten av levittene blev båret inn til kongens tilsynsmenn, og de så at det var mange penger i den, da kom kongens skriver og den av ypperstepresten innsatte tilsynsmann og tømte den, og så bar de den tilbake på dens plass. Således gjorde de dag efter dag og samlet en mengde penger. 
14O	24	12		116920	Så overgav kongen og Jojada dem til dem som forestod arbeidet på Herrens hus, og de leide stenhuggere og tømmermenn til å sette Herrens hus i stand og likeledes jernsmeder og kobbersmeder til å utbedre Herrens hus. 
14O	24	13		116930	Og arbeidsfolkene arbeidet, og utbedringsarbeidet skred frem under deres hender, og de satte Guds hus i stand igjen efter dets rette mål og gjorde det sterkt. 
14O	24	14		116940	Og da de var ferdige, bar de resten av pengene til kongen og Jojada, og han lot gjøre redskaper derav til Herrens hus: redskaper til tjenesten og ofringen og skåler og gullkar og sølvkar. Og de ofret stadig brennoffere i Herrens hus, så lenge Jojada levde. 
14O	24	15		116950	Men Jojada blev gammel og mett av dager og døde; han var hundre og tretti år gammel da han døde. 
14O	24	16		116960	De begravde ham i Davids stad hos kongene, fordi han hadde gjort vel mot Israel og mot Gud og hans hus. 
14O	24	17		116970	Men efter Jojadas død kom Judas høvdinger og kastet sig ned for kongen*; da gav kongen efter, / {* med bønn om tillatelse til å dyrke avgudene.} 
14O	24	18		116980	og de forlot Herrens, sine fedres Guds hus og dyrket Astartebilledene og de andre avguder; og det kom vrede over Juda og Jerusalem for denne deres brøde. 
14O	24	19		116990	Og Herren sendte profeter blandt dem for å føre dem tilbake til sig, og de advarte dem, men de hørte ikke på dem. 
14O	24	20		117000	Da kom Guds Ånd over Sakarias, presten Jojadas sønn, og han stod frem for folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor overtreder I Herrens bud? På den måte kan det ikke gå eder vel. Fordi I har forlatt Herren, forlater han eder. 
14O	24	21		117010	Men de sammensvor sig mot ham og stenet ham på kongens befaling i forgården til Herrens hus. 
14O	24	22		117020	Kong Joas kom ikke i hu den kjærlighet som hans far Jojada hadde vist ham - han drepte hans sønn; men i det samme han døde, ropte han: Herren skal se det og hevne det! 
14O	24	23		117030	Så skjedde det, da året var til ende, at syrernes hær drog op mot ham; de kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle høvdingene i folket og sendte alt det hærfang de tok, til kongen i Damaskus. 
14O	24	24		117040	Syrerhæren som kom, var bare liten; men enda gav Herren en meget tallrik hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Således fullbyrdet de straffedommen over Joas. 
14O	24	25		117050	Og da de drog bort fra ham - for de lot ham tilbake i svære lidelser - sammensvor hans tjenere sig mot ham, fordi han hadde drept presten Jojadas sønner, og de drepte ham på hans leie. Således døde han, og de begravde ham i Davids stad, men ikke i kongegravene. 
14O	24	26		117060	De som sammensvor sig mot ham, var Sabad, sønn av ammonitterkvinnen Sim'at, og Josabad, sønn av moabitterkvinnen Simrit. 
14O	24	27		117070	Om hans sønner og de mange profetord som blev talt imot ham, og den grundige utbedring av Guds hus, derom er det skrevet i kongenes historiebok; og hans sønn Amasja blev konge i hans sted. 
14O	25	1		117080	Amasja var fem og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem. 
14O	25	2		117090	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, dog ikke med udelt hjerte. 
14O	25	3		117100	Så snart han hadde fått kongedømmet fast i sin hånd, slo han ihjel dem av sine tjenere som hadde slått ihjel hans far kongen. 
14O	25	4		117110	Men deres barn drepte han ikke; han gjorde efter det som er skrevet i loven, i Mose-boken, hvor Herren har gitt dette bud: Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; men enhver skal dø for sin egen synd. 
14O	25	5		117120	Siden samlet Amasja Juda og stilte dem op efter deres familier under høvedsmennene over tusen og høvedsmennene over hundre i hele Juda og Benjamin; han mønstret dem fra tyveårsalderen og opover, og han fant ut at det var tre hundre tusen utvalgte stridsdyktige menn, som kunde føre spyd og skjold. 
14O	25	6		117130	Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve stridsmenn for hundre talenter sølv. 
14O	25	7		117140	Men en Guds mann kom til ham og sa: La ikke israelitt-hæren dra med dig, konge! For Herren er ikke med Israel - ikke med nogen av Efra'ims barn. 
14O	25	8		117150	Men dra du frem - gjør det og gå modig i striden! Ellers vil Gud la dig falle for fienden; for det står i Guds makt både å hjelpe og å felle. 
14O	25	9		117160	Og Amasja spurte den Guds mann: Men hvad blir det da av de hundre talenter jeg har gitt hærflokken av Israel? Den Guds mann svarte: Herren kan vel gi dig mere enn dette. 
14O	25	10		117170	Da skilte Amasja ut den flokk som var kommet til ham fra Efra'im, og lot dem dra hjem igjen. Derfor blev de harme på Juda, og de vendte hjem i brennende vrede. 
14O	25	11		117180	Men Amasia tok mot til sig og drog ut med sine folk og kom til Saltdalen; der hugg han ned ti tusen mann av Se'irs barn. 
14O	25	12		117190	Og ti tusen tok Judas barn levende til fange og førte dem op på toppen av en klippe og styrtet dem ned derfra, så de alle knustes. 
14O	25	13		117200	Men de som hørte til den flokk som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke kom til å dra med ham i krigen, falt inn i Judas byer fra Samaria like til Bet-Horon; og de hugg ned der tre tusen mann og tok meget hærfang. 
14O	25	14		117210	Da Amasja kom tilbake og hadde slått edomittene, førte han Se'irs barns guder med sig og stilte dem op som sine guder; og han kastet sig ned for dem og brente røkelse for dem. 
14O	25	15		117220	Da optendtes Herrens vrede mot Amasja, og han sendte en profet til ham; han sa til ham: Hvorfor søker du dette folks guder, de som ikke har reddet sitt eget folk av din hånd? 
14O	25	16		117230	Men da han talte således til ham, svarte han ham: Har vi satt dig til rådgiver for kongen? Hold op med dette hvis du ikke vil bli slått ihjel! Da hørte profeten op og sa: Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge dig, siden du har gjort dette og ikke hørt på mitt råd. 
14O	25	17		117240	Men Judas konge Amasja holdt råd og sendte så bud til Israels konge Joas, sønn av Joakas, Jehus sønn, og lot si: Kom, la oss prøve styrke med hverandre! 
14O	25	18		117250	Men Israels konge Joas sendte bud til Judas konge Amasja og svarte: Tornebusken på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og lot si: La min sønn få din datter til hustru! Men de ville dyr på Libanon for frem og trådte tornebusken ned. 
14O	25	19		117260	Du tenker: Jeg har slått Edom, og derfor er du blitt overmodig og vil vinne ennu mere ære. Bli bare hjemme! Hvorfor vil du kalle ulykken ned over dig, så du går til grunne, både du og Juda med dig? 
14O	25	20		117270	Men Amasja hørte ikke på ham; for det var Gud som styrte det således; han vilde gi dem i fiendehånd, fordi de hadde søkt Edoms guder. 
14O	25	21		117280	Da drog Israels konge Joas op, og han og Judas konge Amasja prøvde styrke med hverandre ved Bet-Semes, som hører til Juda. 
14O	25	22		117290	Og Judas menn blev slått av Israel, og de flyktet hver til sitt hjem; 
14O	25	23		117300	men Judas konge Amasja, sønn av Joas, Joakas' sønn blev tatt til fange av Israels konge Joas ved Bet-Semes, og han førte ham til Jerusalem, og han rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Efra'im-porten til Hjørneporten, fire hundre alen. 
14O	25	24		117310	Og han tok alt det gull og sølv og alle de kar som fantes i Guds hus hos Obed-Edom*, og skattene i kongens hus og dessuten gislene; så vendte han tilbake til Samaria. / {* Obed-Edoms familie hadde tilsyn med forrådshusene, 1KR 26, 15.} 
14O	25	25		117320	Judas konge Amasja, Joas' sønn, levde femten år efterat Israels konge Joas, Joakas' sønn, var død. 
14O	25	26		117330	Hvad som ellers er å fortelle om Amasja, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet boken om Judas og Israels konger. 
14O	25	27		117340	Men fra den tid Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakis; men de sendte folk efter ham til Lakis, og de drepte ham der. 
14O	25	28		117350	Så kjørte de ham derfra med hester og begravde ham hos hans fedre i Judas stad. 
14O	26	1		117360	Og alt Judas folk tok og gjorde Ussias, som da var seksten år gammel, til konge i hans far Amasjas sted. 
14O	26	2		117370	Han gjorde Elot til en fast by og vant det tilbake for Juda, efterat kongen hadde lagt sig til hvile hos sine fedre. 
14O	26	3		117380	Ussias var seksten år gammel da han blev konge, og regjerte to og femti år i Jerusalem; hans mor hette Jekilja og var fra Jerusalem. 
14O	26	4		117390	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Amasja hadde gjort. 
14O	26	5		117400	Og han søkte Gud så lenge Sakarja levde, han som skjønte sig på Guds syner; og så lenge han søkte Herren, lot Gud det gå ham vel. 
14O	26	6		117410	Han drog ut og stred mot filistrene og rev ned bymurene i Gat og Jabne og Asdod; og han bygget byer ved Asdod og på andre steder i filistrenes land. 
14O	26	7		117420	Gud hjalp ham mot filistrene og mot de arabere som bodde i Gur-Ba'al, og mot me'unittene. 
14O	26	8		117430	Og ammonittene kom med gaver til Ussias, og hans navn nådde like til Egypten; for han blev overmåte mektig. 
14O	26	9		117440	Ussias bygget tårn i Jerusalem ved Hjørneporten og ved Dalporten og ved Vinkelen* og gjorde således disse steder faste og sterke. / {* NEH 3, 19. 24.} 
14O	26	10		117450	Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjerte. 
14O	26	11		117460	Ussias hadde en krigsdyktig hær, som drog ut i strid i flokker, mønstret og tellet av statsskriveren Je'uel og tilsynsmannen Ma'aseja, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger. 
14O	26	12		117470	To tusen og seks hundre var det fulle tall på de djerve stridsmenn som var familiehoder, 
14O	26	13		117480	og under dem stod en krigshær på tre hundre og syv tusen og fem hundre mann, som gjorde krigstjeneste med kraft og mot og hjalp kongen mot fienden. 
14O	26	14		117490	Hele denne hær forsynte Ussias med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngestener. 
14O	26	15		117500	I Jerusalem lot han gjøre kunstig innrettede krigsmaskiner, som skulde stilles op på tårnene og murhjørnene til å skyte ut piler og store stener. Og hans navn nådde vidt omkring; for han blev hjulpet på underfull måte, så han fikk stor makt. 
14O	26	16		117510	Men da han var blitt mektig, blev han overmodig i sitt hjerte, så han forsyndet sig; han var ulydig mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens helligdom for å brenne røkelse på røkoffer-alteret. 
14O	26	17		117520	Men presten Asarja gikk inn efter ham og med ham åtti av Herrens prester, modige menn. 
14O	26	18		117530	De trådte op mot kong Ussias og sa til ham: Det tilkommer ikke dig, Ussias, å brenne røkelse for Herren, men bare prestene, Arons sønner, de som er vidd til det. Gå ut av helligdommen! For du har vært ulydig, og det blir dig ikke til ære for Gud Herren. 
14O	26	19		117540	Da blev Ussias vred. Han holdt et røkelsekar i hånden og vilde nettop til å brenne røkelse; men da hans vrede brøt løs mot prestene, slo spedalskheten ut i hans panne, som han stod der foran prestene i Herrens hus ved røkoffer-alteret. 
14O	26	20		117550	Og da ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte sig mot ham, så de at han var spedalsk på pannen. Da drev de ham i hast bort derfra; og selv skyndte han sig også å komme ut, for Herren hadde slått ham. 
14O	26	21		117560	Siden var kong Ussias spedalsk like til sin dødsdag, og han bodde i et hus for sig selv som spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Hans sønn Jotam forestod kongens hus og dømte landets folk. 
14O	26	22		117570	Hvad som ellers er å fortelle om Ussias, både i hans første og i hans senere dager, har profeten Esaias, Amos' sønn*, skrevet op. / {* JES 1, 1.} 
14O	26	23		117580	Og Ussias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham hos hans fedre på den begravelsesplass som tilhørte kongene; for de sa: Han er spedalsk. Og hans sønn Jotam blev konge i hans sted. 
14O	27	1		117590	Jotam var fem og tyve år da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem; hans mor hette Jerusa og var datter av Sadok. 
14O	27	2		117600	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far Ussias hadde gjort; men han gikk ikke inn i Herrens helligdom*. Men folket vedblev med å gjøre hvad ondt var. / {* 2KR 26, 16.} 
14O	27	3		117610	Han bygget den øvre port til Herrens hus, og på Ofel-muren bygget han meget. 
14O	27	4		117620	Han bygget også byer i Judafjellene, og i skogene bygget han borger og tårn. 
14O	27	5		117630	Han førte krig med Ammons barns konge og overvant dem, så at Ammons barn det år måtte gi ham hundre talenter sølv og ti tusen kor hvete og ti tusen kor bygg; det samme måtte Ammons barn gi ham også i det annet og det tredje år. 
14O	27	6		117640	Således blev Jotam mektig, fordi han stadig vandret for Herrens, sin Guds åsyn. 
14O	27	7		117650	Hvad som ellers er å fortelle om Jotam, om alle hans kriger og alt det han tok sig fore, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger. 
14O	27	8		117660	Han var fem og tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. 
14O	27	9		117670	Og Jotam la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davids stad; og hans sønn Akas blev konge i hans sted. 
14O	28	1		117680	Akas var tyve år gammel da han blev konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke hvad rett var i Herrens øine, som hans far David, 
14O	28	2		117690	men vandret på Israels kongers veier og gjorde endog støpte billeder for Ba'alene. 
14O	28	3		117700	Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal og lot sine sønner gå igjennem ilden efter de vederstyggelige skikker hos de folk som Herren hadde drevet bort for Israels barn, 
14O	28	4		117710	og han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre. 
14O	28	5		117720	Så gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd, og de slo ham og førte mange av hans folk bort som fanger til Damaskus. Han blev også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham. 
14O	28	6		117730	Pekah, Remaljas sønn, drepte på en dag hundre og tyve tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. 
14O	28	7		117740	Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra'im, drepte kongesønnen Ma'aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var den næste efter kongen. 
14O	28	8		117750	Israels barn førte bort med sig to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres hustruer, sønner og døtre; de tok også meget hærfang blandt dem og førte det til Samaria. 
14O	28	9		117760	Der var det en Herrens profet som hette Oded; han gikk ut imot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, eders fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i eders hånd, men I har hugget ned iblandt dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen. 
14O	28	10		117770	Og nu tenker I på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være træler og trælkvinner for eder; har I ikke selv skyld nok på eder for Herren eders Gud? 
14O	28	11		117780	Så hør nu på mig og send fangene tilbake som I har bortført fra eders brødre! For Herrens brennende vrede er over eder. 
14O	28	12		117790	Da var det nogen menn blandt overhodene for Efra'ims barn som trådte frem for dem som kom fra krigen - det var Asarja, Johanans sønn, Berekja, Mesillemots sønn, og Hiskias, Sallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn - 
14O	28	13		117800	og de sa til dem: I skal ikke føre fangene her inn; I tenker vel på å øke våre synder og vår brøde og således riktig føre skyld over oss for Herren; men vår skyld er alt stor nok, og der er brennende vrede over Israel. 
14O	28	14		117810	Da gav krigsfolket fra sig fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øine. 
14O	28	15		117820	Og de menn som nettop er nevnt, kom og tok fangene og klædde alle som var nakne iblandt dem, med klær som de tok av hærfanget; de gav dem både klær og sko, både mat og drikke, og salvet dem, og alle de skrøpelige iblandt dem satte de op på asener og førte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; så vendte de selv hjem igjen til Samaria. 
14O	28	16		117830	På denne tid sendte kong Akas bud til kongene i Assyria og bad dem om hjelp. 
14O	28	17		117840	For også edomittene kom og slo Juda og førte bort fanger, 
14O	28	18		117850	og filistrene falt inn i byene i Juda, både i lavlandet og i sydlandet, og inntok Bet-Semes og Ajalon og Gederot, likeledes Soko med tilhørende småbyer og Timna med tilhørende småbyer og Gimso med tilhørende småbyer og bosatte sig der. 
14O	28	19		117860	For Herren vilde ydmyke Juda for Israels konge Akas' skyld, fordi han hadde forført Juda til tuktløshet og båret sig så troløst at mot Herren. 
14O	28	20		117870	Så kom kongen i Assyria Tilgat-Pilneser mot ham og fór fiendtlig frem mot ham istedenfor å støtte ham. 
14O	28	21		117880	For enda Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og høvdingene og gav det til Assyrias konge, så hjalp det ham ikke. 
14O	28	22		117890	Og på den tid han var stedt i nød, bar han sig ennu mere troløst at mot Herren - han, kong Akas; 
14O	28	23		117900	han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og sa: Siden syrerkongenes guder har hjulpet dem, så vil jeg ofre til dem, forat de skal hjelpe mig. Men de blev til fall for ham og for hele Israel. 
14O	28	24		117910	Akas samlet også karene i Guds hus og brøt gullet av dem og stengte dørene til Herrens hus og gjorde sig alter ved hvert hjørne i Jerusalem. 
14O	28	25		117920	Og i hver eneste by i Juda gjorde han hauger til å brenne røkelse på for fremmede guder og vakte således harme hos Herren, sine fedres Gud. 
14O	28	26		117930	Hvad som ellers er å fortelle om ham og om alt det han tok sig fore, både i sine første og i sine senere dager, det er opskrevet i boken om Judas og Israels konger. 
14O	28	27		117940	Og Akas la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i staden - i Jerusalem, men de vilde ikke legge ham i Israels kongers graver. Og hans sønn Esekias blev konge i hans sted. 
14O	29	1		117950	Esekias blev konge da han var fem og tyve år gammel, og regjerte ni og tyve år i Jerusalem; hans mor hette Abia, Sakarjas datter. 
14O	29	2		117960	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, aldeles som hans far David hadde gjort. 
14O	29	3		117970	I sin regjerings første år, i den første måned, åpnet han igjen dørene til Herrens hus og satte dem i stand. 
14O	29	4		117980	Så lot han prestene og levittene hente og samlet dem på den åpne plass mot øst. 
14O	29	5		117990	Og han sa til dem: Hør på mig, I levitter! Hellige nu eder selv og hellige Herrens, eders fedres Guds hus og få urenheten ut av helligdommen! 
14O	29	6		118000	For våre fedre har båret sig troløst at og gjort hvad ondt er i Herrens, vår Guds øine, og forlatt ham; de har vendt sitt åsyn bort fra Herrens tabernakel og vendt ham ryggen. 
14O	29	7		118010	De har også stengt dørene til forhallen og slukket lampene og ikke brent røkelse og ikke ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud. 
14O	29	8		118020	Derfor er Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til mishandling, til ødeleggelse og til spott, således som I ser det med egne øine. 
14O	29	9		118030	Og derfor er våre fedre falt for sverdet, og våre sønner og døtre og hustruer er i fangenskap. 
14O	29	10		118040	Nu har jeg i sinne å gjøre en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende sig bort fra oss. 
14O	29	11		118050	Så la det nu ikke skorte eder på iver, mine sønner! For eder har Herren utvalgt til å stå for hans åsyn og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse for ham. 
14O	29	12		118060	Da tok levittene fatt på arbeidet - det var Mahat, Amasais sønn, og Joel, Asarjas sønn, av kahatittenes barn, og av Meraris barn Kis, Abdis sønn, og Asarja, Jehallelels sønn, og av gersonittene Joah, Simmas sønn, og Eden, Joahs sønn, 
14O	29	13		118070	og av Elisafans barn Simri og Je'uel og av Asafs barn Sakarja og Mattanja, 
14O	29	14		118080	og av Hemans barn Jehuel og Sime'i og av Jedutuns barn Semaja og Ussiel. 
14O	29	15		118090	De samlet sine brødre og helliget sig og gikk så inn for å rense Herrens hus, således som kongen hadde befalt efter Herrens ord. 
14O	29	16		118100	Og prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det, og all den urenhet som de fant i Herrens tempel, førte de ut i forgården til Herrens hus; der tok levittene imot det og bar det ut til Kidron-bekken. 
14O	29	17		118110	På den første dag i den første måned begynte de å hellige sig, og på den åttende dag i måneden gikk de inn i Herrens forhall og helliget Herrens hus i åtte dager, og på den sekstende dag i den første måned var de ferdige. 
14O	29	18		118120	Derefter gikk de inn til kong Esekias og sa: Vi har renset hele Herrens hus og brennoffer-alteret med alt som til det hører, og skuebrødsbordet med alt som hører til det. 
14O	29	19		118130	Og alle de kar som kong Akas i sin troløshet hadde vanhelliget mens han var konge, dem har vi satt i stand og helliget, og nu står de foran Herrens alter. 
14O	29	20		118140	Tidlig den næste morgen samlet kong Esekias byens høvdinger og gikk op til Herrens hus. 
14O	29	21		118150	Og de kom med syv okser, syv værer, syv lam og syv gjetebukker til syndoffer for riket og for helligdommen og for Juda; og han bød Arons barn, prestene, å ofre dem på Herrens alter. 
14O	29	22		118160	De slaktet da oksene, og prestene tok imot blodet og sprengte det på alteret; så slaktet de værene og sprengte blodet på alteret, og så slaktet de lammene og sprengte blodet på alteret. 
14O	29	23		118170	Derefter førte de syndoffer-bukkene frem foran kongen og menigheten, og de la sine hender på dem, 
14O	29	24		118180	og prestene slaktet dem og sprengte blodet av dem på alteret som syndoffer, til soning for hele Israel; for kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulde være for hele Israel. 
14O	29	25		118190	Og han lot levittene stille sig op i Herrens hus med cymbler, harper og citarer, således som David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde foreskrevet; for det var Herren som hadde gitt denne forskrift gjennem sine profeter. 
14O	29	26		118200	Levittene stod med Davids musikkinstrumenter og prestene med trompetene. 
14O	29	27		118210	Så bød Esekias å ofre brennofferet på alteret; og på samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren og trompetene å lyde, ledsaget av Davids, Israels konges instrumenter. 
14O	29	28		118220	Og hele menigheten kastet sig ned mens sangen lød og trompetene klang, og alt dette varte til ofringen var til ende. 
14O	29	29		118230	Da de var ferdig med ofringen, falt de på kne, både kongen og alle de som var der sammen med ham, og de tilbad. 
14O	29	30		118240	Så bød kong Esekias og høvdingene at levittene skulde love Herren med Davids og seeren Asafs ord; og de lovet ham med fryd og bøide sig ned og tilbad. 
14O	29	31		118250	Og Esekias tok til orde og sa: I har nu fylt eders hånd* for Herren; kom nu hit og før frem slaktoffere og takkoffere til Herrens hus! Da kom menigheten med slaktoffere og takkoffere, og enhver hvis hjerte drev ham til det, kom med brennoffere. / {* 2MO 28, 41.} 
14O	29	32		118260	Og tallet på de brennoffer som menigheten førte frem, var sytti okser, hundre værer og to hundre lam; alt dette var til brennoffer for Herren. 
14O	29	33		118270	De andre offer som blev frembåret, var seks hundre stykker storfe og tre tusen stykker småfe. 
14O	29	34		118280	Men det var ikke prester nok til å flå alle brennofferne, derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var ferdig, og til de andre prester hadde helliget sig; for levittene hadde vist en redeligere vilje til å hellige sig enn prestene. 
14O	29	35		118290	Det var også en mengde brennoffer, og dertil kom fettstykkene av takkofferne og de drikkoffer som hørte til brennofferne. Således kom tjenesten i Herrens hus i sin rette skikk. 
14O	29	36		118300	Og Esekias og hele folket gledet sig over det som Gud hadde gjort for folket; for alt dette var skjedd med én gang. 
14O	30	1		118310	Så sendte Esekias bud omkring til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efra'im og Manasse at de skulde komme til Herrens hus i Jerusalem og holde påske for Herren, Israels Gud. 
14O	30	2		118320	Og kongen og hans høvdinger og hele menigheten i Jerusalem holdt råd om å holde påske i den annen måned; 
14O	30	3		118330	for de kunde ikke holde den med det samme*, fordi det ennu ikke var prester nok som hadde helliget sig, og folket ikke var samlet i Jerusalem. / {* d.e. i den første måned.} 
14O	30	4		118340	Det syntes kongen og hele menigheten var rett. 
14O	30	5		118350	De vedtok derfor å la utrope i hele Israel, fra Be'erseba like til Dan, at folk skulde komme og holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for de hadde ikke holdt den i samlet mengde, således som foreskrevet er. 
14O	30	6		118360	Så tok da ilbudene avsted med brevene fra kongen og hans høvdinger og drog omkring i hele Israel og Juda, således som kongen hadde befalt, og sa: I Israels barn! Vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende sig til den levning av eder som har sloppet unda assyrerkongenes hånd; 
14O	30	7		118370	vær ikke som eders fedre og eders brødre, som bar sig troløst at mot Herren, sine fedres Gud, så han overgav dem til ødeleggelse, således som I selv ser. 
14O	30	8		118380	Vær nu ikke hårdnakkede som eders fedre! Gi Herren hånden og kom til hans helligdom, som han har helliget for alle tider, og tjen Herren eders Gud, så hans brennende vrede må vende sig bort fra eder. 
14O	30	9		118390	For når I vender om til Herren, da skal eders brødre og eders sønner finne barmhjertighet hos dem som holder dem fangne, og komme tilbake til dette land; for Herren eders Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende sitt åsyn bort fra eder, dersom I vender om til ham. 
14O	30	10		118400	Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem. 
14O	30	11		118410	Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem. 
14O	30	12		118420	Også i Juda rådet Guds hånd, så han gav dem et samdrektig sinn til å gjøre det som kongen og høvdingene hadde befalt efter Herrens ord. 
14O	30	13		118430	Således samlet det sig en mengde folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høitid i den annen måned - det blev en meget stor forsamling. 
14O	30	14		118440	Først fikk de bort de alter som fantes i Jerusalem; også alle røkelsekarene tok de bort og kastet dem i Kidron-bekken. 
14O	30	15		118450	Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus; 
14O	30	16		118460	de stilte sig på sin plass, som det var dem foreskrevet, efter den Guds mann Moses' lov; og prestene sprengte blodet, som levittene rakte dem. 
14O	30	17		118470	For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget sig, og derfor utførte levittene slaktningen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunde hellige dem for Herren. 
14O	30	18		118480	For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi 
14O	30	19		118490	hver den som har vendt sig av alt sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, om han enn ikke er ren således som helligdommen krever det*! / {* d.e. om han enn ikke er ren efter loven.} 
14O	30	20		118500	Og Herren bønnhørte Esekias og helbredet* folket. / {* SLM 41, 5. JES 6, 10.} 
14O	30	21		118510	Således holdt de av Israels barn som var til stede i Jerusalem, de usyrede brøds høitid i syv dager med stor glede; og prestene og levittene lovet Herren dag for dag med instrumenter som priste Herrens makt. 
14O	30	22		118520	Og Esekias talte vennlig til alle de levitter som hadde vist sig særlig dyktige i Herrens tjeneste; og de åt høitidsofferet i syv dager og ofret takkoffere og lovet Herren, sine fedres Gud. 
14O	30	23		118530	Og hele menigheten kom overens om å holde høitid ennu syv dager; og så holdt de høitid med glede i syv dager til. 
14O	30	24		118540	For Esekias, Judas konge, gav menigheten tusen okser og syv tusen stykker småfe, og høvdingene gav menigheten tusen okser og ti tusen stykker småfe; og mange prester helliget sig. 
14O	30	25		118550	Og hele Judas menighet gledet sig, og prestene og levittene og alle de som var kommet sammen fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land eller bodde i Juda. 
14O	30	26		118560	Det var stor glede i Jerusalem; for siden Israels konge Salomos, Davids sønns dager hadde det ikke hendt noget sådant i Jerusalem. 
14O	30	27		118570	Og de levittiske prester stod op og velsignet folket, og deres røst blev hørt, og deres bønn nådde til himmelen, hans hellige bolig. 
14O	31	1		118580	Da de nu var ferdig med alt dette, drog alle de israelitter som var til stede, ut til byene i Juda og sønderslo billedstøttene og hugg Astarte-billedene i stykker og rev ned offerhaugene og alterne i hele Juda og Benjamin og i Efra'im og Manasse, til det intet var igjen av dem; og så vendte alle Israels barn hjem igjen til sine byer, enhver til sin eiendom. 
14O	31	2		118590	Så ordnet Esekias prestenes og levittenes skifter, efter som de hørte til det ene eller det annet skifte, så både prestene og levittene fikk hver sin særskilte tjeneste med å bære frem brennoffer og takkoffer, å utføre gudstjenesten og å synge Herrens lov og pris i portene til hans leir. 
14O	31	3		118600	Det som kongen gav av sin eiendom, skulde brukes til brennofferne, morgen- og aften-brennofferne og brennofferne på sabbatene og nymånedagene og høitidene, således som skrevet står i Herrens lov. 
14O	31	4		118610	Og han bød folket som bodde i Jerusalem, at de skulde gi prestene og levittene deres del, så de kunde holde fast ved Herrens lov. 
14O	31	5		118620	Da denne befaling blev kjent, gav Israels barn førstegrøde i rikelig mengde, både av korn og most og olje og honning og av all annen grøde på marken, og de kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde. 
14O	31	6		118630	De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud, og la dem op haug ved haug. 
14O	31	7		118640	I den tredje måned begynte de å hope op haugene, og i den syvende måned blev de ferdig med det. 
14O	31	8		118650	Og da Esekias og høvdingene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel. 
14O	31	9		118660	Da så Esekias spurte prestene og levittene om haugene, 
14O	31	10		118670	svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi ett oss mette og fått rikelig tilovers; for Herren har velsignet sitt folk, så vi har fått all denne rikdom tilovers. 
14O	31	11		118680	Da bød Esekias at det skulde innrettes forrådskammere i Herrens hus, og da det var gjort, 
14O	31	12		118690	kom folket ærlig og redelig med førstegrøden og tienden og de hellige gaver og la dem inn der. Levitten Konanja hadde opsyn med dette og næst efter ham hans bror Sime'i. 
14O	31	13		118700	Men Jehiel og Asasja og Nahat og Asael og Jerimot og Josabad og Eliel og Jismakja og Mahat og Benaja var opsynsmenn under Konanja og hans bror Sime'i efter pålegg av kong Esekias og Asarja, forstanderen for Guds hus. 
14O	31	14		118710	Levitten Kore, Jimnas sønn, som var dørvokter mot øst, hadde opsynet over de frivillige gaver til Gud og skulde utdele Herrens offergaver og de høihellige gaver. 
14O	31	15		118720	Under ham stod Eden og Minjamin og Jesua og Semaja, Amarja og Sekanja; de skulde være tillitsmenn i prestenes byer og utdele gavene til sine brødre efter deres skifter, både til store og små, 
14O	31	16		118730	med undtagelse av alle dem av mannkjønn, fra treårsalderen og opover, som var opskrevet i ættelistene, og som kom til Herrens hus for hver dag å få hvad de den dag trengte under den tjeneste de hadde å vareta efter sine skifter - 
14O	31	17		118740	prestene var opskrevet i listene efter sine familier, og levittene fra tyveårsalderen og opover, efter det de hadde å vareta i sin skifter - . 
14O	31	18		118750	De skulde også utdele gavene til dem som var opskrevet av deres små barn, hustruer, sønner og døtre, så mange de var; for med troskap helliget de sig til sin tjeneste. 
14O	31	19		118760	For dem av Arons sønner, prestene, som bodde på løkkene omkring sine byer, var det i hver by nogen navngitte menn som skulde utdele til alt mannkjønn blandt prestene det som tilkom dem, og likeså til alle dem av levittene som var opskrevet i ættelistene. 
14O	31	20		118770	Således gjorde Esekias i hele Juda, og han gjorde hvad godt og rett og sant var i Herrens, hans Guds øine. 
14O	31	21		118780	Og alt det som han tok sig fore, idet han søkte sin Gud, enten det gjaldt tjenesten i Guds hus, eller det gjaldt loven og budet, det gjorde han av alt sitt hjerte, og det lyktes for ham. 
14O	32	1		118790	Nogen tid efterat Esekias hadde utført dette og vist sådan troskap, kom kongen i Assyria Sankerib og drog inn i Juda; han kringsatte de faste byer og tenkte han skulde få dem i sin makt. 
14O	32	2		118800	Da Esekias fikk vite at Sankerib var kommet og hadde i sinne å angripe Jerusalem, 
14O	32	3		118810	rådslo han med sine høvdinger og sine ypperste stridsmenn om å tilstoppe vannet i kildene utenfor byen; og de hjalp ham. 
14O	32	4		118820	Det samlet sig da meget folk, og de tilstoppet alle kildene og den bekk som rant midt igjennem landet; for de sa: Hvorfor skulde assyrerkongene komme og finne rikelig vann? 
14O	32	5		118830	Så tok han mot til sig og bygget op igjen hele den mur som var revet ned, og førte den helt op til tårnene, og utenfor bygget han en annen mur; han satte også Millo i Davids stad i fast stand og lot gjøre kastevåben i mengde og skjold. 
14O	32	6		118840	Og han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem hos sig på plasser ved byporten og talte til dem for å vekke deres mot og sa: 
14O	32	7		118850	Vær frimodige og sterke, frykt ikke og reddes ikke for kongen i Assyria og hele den hær han har med sig! For med oss er der en større enn der er med ham; 
14O	32	8		118860	med ham er en arm av kjød, men med oss er Herren vår Gud, og han skal hjelpe oss og føre våre kriger. Og folket stolte på Esekias' Judas konges ord. 
14O	32	9		118870	Derefter sendte kongen i Assyria Sankerib, som selv lå for Lakis med hele sin krigsmakt, sine tjenere til Jerusalem, til Judas konge Esekias og til alle dem av Juda som var i Jerusalem, og lot si: 
14O	32	10		118880	Så sier Sankerib, kongen i Assyria: Hvad er det I setter eders lit til, siden I blir sittende innestengt i Jerusalem! 
14O	32	11		118890	Esekias forfører eder bare for å la eder dø av hunger og tørst, når han sier: Herren vår Gud skal redde oss av assyrerkongens hånd. 
14O	32	12		118900	Har ikke denne Esekias tatt hans offerhauger og hans altere bort og sagt til Juda og Jerusalem: Bare foran ett alter skal I tilbede, og på det skal I brenne røkelse? 
14O	32	13		118910	Vet I ikke hvad jeg har gjort, jeg og mine fedre, med alle folkene rundt om i landene? Har vel de guder som dyrkes av folkene rundt om i landene, maktet å redde sine land av min hånd? 
14O	32	14		118920	Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har utryddet, er det som har maktet å redde sitt folk av min hånd, og så skulde eders Gud makte å redde eder av min hånd? 
14O	32	15		118930	Så la nu ikke Esekias få narret eder! La ham ikke således forføre eder! Tro ham ikke! For ingen gud hos noget folk eller rike har maktet å redde sitt folk av min hånd eller av mine fedres hånd; hvor meget mindre vil da eders guder kunne redde eder av min hånd! 
14O	32	16		118940	Og ennu flere ord talte hans tjenere mot Gud Herren og mot hans tjener Esekias. 
14O	32	17		118950	Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham; i det stod det: Likesom folkenes guder rundt om i landene ikke har reddet sine folk av min hånd, således skal heller ikke Esekias' Gud redde sitt folk av min hånd. 
14O	32	18		118960	Og de ropte med høi røst på jødisk til folket i Jerusalem som stod på muren, for å skremme og forferde dem, så de kunde innta byen; 
14O	32	19		118970	og de talte om Jerusalems Gud på samme vis som om folkenes guder på jorden, de som er et verk av menneskehender. 
14O	32	20		118980	Da kong Esekias og profeten Esaias, Amos' sønn hørte dette, bad de og ropte til himmelen. 
14O	32	21		118990	Og Herren sendte en engel som tilintetgjorde alle de djerve stridsmenn og fyrstene og høvedsmennene i assyrerkongens leir, så han med skam måtte vende tilbake til sitt land. Og da han engang gikk inn i sin guds hus, kom nogen av hans egne sønner og hugg ham ned der med sverdet. 
14O	32	22		119000	Således frelste Herren Esekias og Jerusalems innbyggere av assyrerkongen Sankeribs hånd og av alle andre fienders hånd og vernet dem til alle sider. 
14O	32	23		119010	Det var mange som kom til Jerusalem med gaver til Herren og med kostbare ting til Judas konge Esekias; og han blev efter dette høit æret blandt alle folk. 
14O	32	24		119020	Ved den tid blev Esekias dødssyk; da bad han til Herren, og Herren svarte ham og gav ham et underfullt tegn. 
14O	32	25		119030	Men Esekias gjengjeldte ikke den velgjerning som var vist ham; han blev overmodig i sitt hjerte, og det kom vrede over ham og over Juda og Jerusalem. 
14O	32	26		119040	Da ydmyket Esekias sig, fordi han hadde vært overmodig i sitt hjerte, og det samme gjorde Jerusalems innbyggere; derfor kom Herrens vrede ikke over dem så lenge Esekias levde. 
14O	32	27		119050	Esekias hadde overmåte stor rikdom og ære; han gjorde sig skattkammere, hvor han gjemte sølv og gull og dyre stener og krydderier og skjold og alle slags kostbare ting; 
14O	32	28		119060	og han gjorde sig forrådshus for det som blev avlet av korn og most og olje, og fjøs for alle slags fe, og han la sig til buskap for sine fjøs. 
14O	32	29		119070	Likeledes bygget han byer og fikk sig en mengde med småfe og storfe; for Gud hadde gitt ham overmåte meget gods. 
14O	32	30		119080	Det var også Esekias som tilstoppet det øvre utløp av Gihonvannet og ledet det ned vestenfor Davids stad. I alt det han tok sig fore, hadde han lykke med sig, 
14O	32	31		119090	således også da sendemennene kom fra Babels fyrster, som sendte bud til ham for å spørre om det underfulle tegn som var skjedd i landet; Gud forlot ham bare for å sette ham på prøve og for å kjenne alt hvad som var i hans hjerte*. / {* 5MO 8, 2.} 
14O	32	32		119100	Hvad som ellers er å fortelle om Esekias og hans fromme gjerninger, det er opskrevet i profeten Esaias', Amos' sønns syn i boken om Judas og Israels konger. 
14O	32	33		119110	Og Esekias la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham ved opgangen til Davids efterkommeres graver. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham stor ære ved hans død. Og hans sønn Manasse blev konge i hans sted. 
14O	33	1		119120	Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem. 
14O	33	2		119130	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk som Herren hadde drevet bort for Israels barn. 
14O	33	3		119140	Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde revet ned, og reiste altere for Ba'alene og gjorde Astarte-billeder, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den. 
14O	33	4		119150	Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn bo til evig tid. 
14O	33	5		119160	For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus. 
14O	33	6		119170	Han lot sine sønner gå gjennem ilden i Hinnoms sønns dal og gav sig av med å spå av skyene og tyde varsler og drive trolldom, og han fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme. 
14O	33	7		119180	Og han satte det utskårne billede han hadde gjort, i Guds hus, hvorom Gud hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid, 
14O	33	8		119190	og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg bestemte for deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov, de bud og de forskrifter de fikk gjennem Moses. 
14O	33	9		119200	Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk Herren hadde utryddet for Israels barn. 
14O	33	10		119210	Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de aktet ikke på det. 
14O	33	11		119220	Derfor lot Herren assyrerkongens hærførere komme over dem, og de fanget Manasse med kroker og bandt ham med to kobberlenker og førte ham til Babel. 
14O	33	12		119230	Men da han var stedt i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket sig dypt for sine fedres Guds åsyn. 
14O	33	13		119240	Og da han bad til Herren, bønnhørte han ham; han hørte hans ydmyke begjæring og førte ham tilbake til Jerusalem, så han fikk sitt rike igjen. Da sannet Manasse at Herren er Gud. 
14O	33	14		119250	Siden bygget han en ytre mur for Davids stad vestenfor Gihon i dalen og til inngangen gjennem Fiske-porten og lot den gå rundt omkring Ofel, og han gjorde den meget høi. Og i alle de faste byer i Juda innsatte han krigshøvedsmenn. 
14O	33	15		119260	Han tok bort de fremmede guder og avgudsbilledet fra Herrens hus og alle de alter han hadde bygget på det berg hvor Herrens hus stod, og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen. 
14O	33	16		119270	Så satte han Herrens alter i stand og ofret takkoffere og lovoffere på det; og han bad Juda å tjene Herren, Israels Gud. 
14O	33	17		119280	Dog ofret folket ennu på haugene, men bare til Herren sin Gud. 
14O	33	18		119290	Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om hans bønn til sin Gud og om de ord som seerne talte til ham i Herrens, Israels Guds navn, det er opskrevet i Israels kongers krønike. 
14O	33	19		119300	Og hans bønn og bønnhørelse og all hans synd og troløshet og de steder hvor han bygget offerhauger og satte op Astarte-billedene og de utskårne billeder, før han ydmyket sig, derom er det skrevet i Hosais krønike. 
14O	33	20		119310	Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i hans hus; og hans sønn Amon blev konge i hans sted. 
14O	33	21		119320	Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem. 
14O	33	22		119330	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort; alle de utskårne billeder som hans far Manasse hadde gjort, dem ofret Amon til og dyrket dem. 
14O	33	23		119340	Men han ydmyket sig ikke for Herrens åsyn, som hans far Manasse hadde gjort; han - Amon - dynget skyld på skyld. 
14O	33	24		119350	Hans tjenere sammensvor sig mot ham og drepte ham i hans hus. 
14O	33	25		119360	Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted. 
14O	34	1		119370	Josias var åtte år gammel da han blev konge, og han regjerte en og tretti år i Jerusalem. 
14O	34	2		119380	Han gjorde hvad rett var i Herrens øine, og vandret på sin far Davids veier; han vek ikke av hverken til høire eller til venstre. 
14O	34	3		119390	I det åttende år av sin regjering, da han ennu var en ungdom, begynte han å søke Davids, sin fars Gud, og i det tolvte år begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder. 
14O	34	4		119400	De rev ned Ba'alenes altere, mens han så på det, og solstøttene som stod ovenpå dem, hugg han i stykker, og Astarte-billedene og de utskårne og støpte billeder sønderslo han og knuste dem, og støvet av dem strødde han på de folks graver som hadde ofret til dem, 
14O	34	5		119410	og prestenes ben brente han på deres altere. Således renset han Juda og Jerusalem. 
14O	34	6		119420	Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennemsøkte han husene, 
14O	34	7		119430	og han rev ned alterne og Astarte-billedene, og de utskårne billeder sønderslo han og knuste dem, og alle solstøttene i hele Israels land hugg han i stykker; så vendte han tilbake til Jerusalem. 
14O	34	8		119440	Og i det attende år av sin regjering, mens han holdt på å rense landet og Herrens hus, sendte han Safan, Asaljas sønn, og byens høvedsmann Ma'aseja og historieskriveren Joah, Jaokas' sønn, avsted for å sette i stand Herrens, hans Guds hus. 
14O	34	9		119450	Da de kom til ypperstepresten Hilkias, gav de fra sig de penger som var kommet inn til Guds hus, og som de levitter som var voktere ved dørtreskelen, hadde samlet inn fra Manasse og Efra'im og hele resten av Israel og fra hele Juda og Benjamin og Jerusalems innbyggere - 
14O	34	10		119460	de overgav dem til dem som forestod arbeidet og hadde tilsyn med Herrens hus; og de gav dem til dem som utførte arbeidet - dem som arbeidet i Herrens hus og skulde utbedre huset og sette det i stand, 
14O	34	11		119470	til tømmermennene og bygningsmennene til innkjøp av hugne stener og tre til bindingsbjelkene og til å tømre op igjen de bygninger som Judas konger hadde latt forfalle. 
14O	34	12		119480	Mennene arbeidet med troskap på verket. Nogen av levittene var satt til å ha tilsyn med dem; det var Jahat og Obadja av Meraris barn og Sakarja og Mesullam av kahatittenes barn og alle de levitter som forstod sig på musikkinstrumenter. 
14O	34	13		119490	De hadde også rådighet over bærerne og tilsyn med alle arbeiderne ved hvert enkelt arbeid. Nogen av levittene var også skrivere og opsynsmenn og dørvoktere. 
14O	34	14		119500	Da de nu tok ut de penger som var kommet inn til Herrens hus, fant presten Hilkias boken med Herrens lov, som var gitt ved Moses. 
14O	34	15		119510	Da tok Hilkias til orde og sa til statsskriveren Safan: Jeg har funnet lovboken i Herrens hus. Og Hilkias overgav boken til Safan. 
14O	34	16		119520	Safan bar boken til kongen, og han gav med det samme melding til kongen og sa: Dine tjenere gjør alt som er dem pålagt; 
14O	34	17		119530	de har tømt ut de penger som fantes i Herrens hus, og overgitt dem til tilsynsmennene og til dem som forestår arbeidet. 
14O	34	18		119540	Og statsskriveren Safan fortalte kongen at presten Hilkias hadde overgitt ham en bok. Og Safan leste op av den for kongen. 
14O	34	19		119550	Da kongen hørte lovens ord, sønderrev han sine klær. 
14O	34	20		119560	Og kongen bød Hilkias og Akikam, Safans sønn, og Abdon, Mikas sønn, og statsskriveren Safan og kongens tjener Asaja: 
14O	34	21		119570	Gå og spør Herren for mig og for dem som er blitt igjen i Israel og Juda, om det som står i den bok som nu er funnet! For stor er Herrens vrede, som er utøst over oss fordi våre fedre ikke har holdt Herrens ord og ikke gjort alt det som skrevet er i denne bok. 
14O	34	22		119580	Så gikk Hilkias og de andre som kongen sendte avsted, til profetinnen Hulda, hustru til klædeskammer-vokteren Sallum, sønn av Tokhat, Kasras sønn; hun bodde i Jerusalem i den annen bydel; og de talte med henne således som det var dem pålagt. 
14O	34	23		119590	Hun sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mann som har sendt eder til mig: 
14O	34	24		119600	Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette sted og dets innbyggere - alle de forbannelser som er skrevet i den bok de har lest for Judas konge, 
14O	34	25		119610	fordi de har forlatt mig og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alt sine henders verk; min vrede skal utøses over dette sted, og den skal ikke utslukkes. 
14O	34	26		119620	Og til Judas konge, som sendte eder for å spørre Herren, til ham skal I si således: Så sier Herren, Israels Gud, om de ord som du har hørt: 
14O	34	27		119630	Fordi ditt hjerte blev bløtt, og du ydmyket dig for Guds åsyn da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere - fordi du ydmyket dig for mitt åsyn og sønderrev dine klær og gråt for mitt åsyn, så har også jeg hørt, sier Herren. 
14O	34	28		119640	Så vil jeg da samle dig til dine fedre, og du skal samles med dem i din grav i fred, og dine øine skal ikke se all den ulykke jeg vil føre over dette sted og dets innbyggere. Med dette svar kom de tilbake til kongen. 
14O	34	29		119650	Da sendte kongen bud og lot kalle sammen alle Judas og Jerusalems eldste. 
14O	34	30		119660	Og kongen gikk op til Herrens hus, og hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere fulgte ham, prestene og levittene og alt folket, både store og små; og han leste op for dem alt det som stod skrevet i paktens bok, den som var funnet i Herrens hus. 
14O	34	31		119670	Og kongen stod på sin plass og gjorde den pakt for Herrens åsyn at han vilde følge Herren og holde hans bud og hans vidnesbyrd og hans forskrifter av alt sitt hjerte og av all sin sjel - at han vilde gjøre efter paktens ord, som var skrevet i denne bok. 
14O	34	32		119680	Og han lot alle som fantes i Jerusalem og Benjamin, trede inn i pakten; og Jerusalems innbyggere gjorde efter den pakt de hadde inngått med Gud, sine fedres Gud. 
14O	34	33		119690	Og Josias tok bort alle vederstyggeligheter fra alle de land som hørte Israels barn til, og han holdt alle som fantes i Israel, til å tjene Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud. 
14O	35	1		119700	Så holdt Josias påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dag i den første måned. 
14O	35	2		119710	Han satte prestene til det de skulde vareta, og styrket dem til tjenesten i Herrens hus. 
14O	35	3		119720	Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til Herren: Sett den hellige ark i det hus som Israels konge Salomo, Davids sønn, har bygget! I har ikke mere noget å bære på skuldrene; tjen nu Herren eders Gud og hans folk Israel! 
14O	35	4		119730	Gjør eder rede efter eders familier, i eders skifter, således som det er foreskrevet av Israels konge David og av hans sønn Salomo, 
14O	35	5		119740	og still eder op i helligdommen efter eders brødres, det menige folks familie-avdelinger, således at det på hver av dem kommer en avdeling av en levitt-familie! 
14O	35	6		119750	Slakt så påskelammet og hellige eder og lag det til for eders brødre, så I gjør efter Herrens ord ved Moses! 
14O	35	7		119760	Josias gav det menige folk tretti tusen stykker småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var der, og likeledes tre tusen stykker storfe; dette gav kongen av sin egen eiendom. 
14O	35	8		119770	Og hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene og levittene; Hilkias og Sakarja og Jehiel, forstanderne for Guds hus, gav prestene to tusen og seks hundre stykker småfe til påskeoffer og tre hundre stykker storfe. 
14O	35	9		119780	Og Konanja og hans brødre Semaja og Netanel, og Hasabja og Je'iel og Josabad, de øverste blandt levittene, gav levittene fem tusen stykker småfe til påskeoffer og fem hundre stykker storfe. 
14O	35	10		119790	Således kom tjenesten i sin rette skikk, og prestene stod på sin plass og likeså levittene efter sine skifter, således som kongen hadde befalt. 
14O	35	11		119800	De* slaktet påskelammene, og prestene sprengte blodet, som de rakte dem, og levittene flådde dem. / {* levittene; 2KR 30, 16.} 
14O	35	12		119810	Så skilte de fra brennofferet* og gav det til det menige folk efter deres familie-avdelinger, så de kunde ofre det til Herren, som foreskrevet er i Mose bok. På samme måte gjorde de også med storfeet. / {* de stykker som skulde ofres som brennoffer.} 
14O	35	13		119820	Påskelammet stekte de over ilden, som foreskrevet var, og offerkjøttet* kokte de i gryter, kjeler og panner og skyndte sig å bære det ut til hele det menige folk. / {* 2KR 35, 7-9.} 
14O	35	14		119830	Så laget de det til for sig selv og for prestene; for prestene, Arons sønner, holdt helt til om natten på med å ofre fettstykkene av brennofferet; derfor laget levittene det til for sig selv og for prestene, Arons sønner. 
14O	35	15		119840	Sangerne, Asafs sønner, stod på sin plass, således som David og Asaf og Heman og kongens seer Jedutun hadde foreskrevet, og dørvokterne ved hver sin port; de hadde ikke nødig å gå fra sin tjeneste, for deres brødre, de andre levitter, laget til for dem. 
14O	35	16		119850	Således kom hele Herrens tjeneste den dag i sin rette skikk, og de holdt påske og ofret brennoffere på Herrens alter, således som kong Josias hadde befalt. 
14O	35	17		119860	De av Israels barn som var til stede, holdt dengang påske og de usyrede brøds høitid i syv dager. 
14O	35	18		119870	En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager, heller ikke hadde nogen av Israels konger holdt en påske som den Josias og prestene og levittene og hele Juda og de av Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere nu holdt. 
14O	35	19		119880	Det var først i det attende år av Josias' regjering at en sådan påske blev holdt. 
14O	35	20		119890	En tid efterat alt dette hadde gått for sig, og da Josias hadde fått huset i stand, drog kongen i Egypten Neko op for å stride ved Karkemis ved Frat; og Josias drog ut mot ham. 
14O	35	21		119900	Da sendte Neko bud til ham og lot si: Hvad har jeg med dig å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot dig jeg kommer idag, men mot det kongehus som jeg stadig ligger i krig med*, og Gud har sagt at jeg skulde være snar. La være å stride mot Gud! Han er med mig. Ta dig i vare så han ikke ødelegger dig! / {* d.e. mot Assyrias konge, 2KG 23, 29.} 
14O	35	22		119910	Men Josias vendte ikke om fra ham; han forklædde sig og vilde stride med ham og hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men drog ut for å stride med ham i Megiddo-dalen. 
14O	35	23		119920	Men bueskytterne rammet kong Josias; da sa kongen til sine tjenere: Før mig bort! Jeg er hårdt såret. 
14O	35	24		119930	Hans tjenere bar ham da bort fra vognen og kjørte ham på en annen av hans vogner til Jerusalem; der døde han og blev begravet i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josias. 
14O	35	25		119940	Og Jeremias kvad en klagesang over Josias, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josias, og det har de gjort like til denne dag; det blev til en fast skikk i Israel å synge disse sanger, og de finnes opskrevet blandt klagesangene. 
14O	35	26		119950	Hvad som ellers er å fortelle om Josias og om de fromme gjerninger han gjorde i lydighet mot det som skrevet er i Herrens lov, 
14O	35	27		119960	hvad som er å fortelle om ham, både i hans første og i hans senere dager, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger. 
14O	36	1		119970	Landets folk tok og gjorde Joakas, Josias' sønn, til konge i hans fars sted i Jerusalem. 
14O	36	2		119980	Joakas var tre og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem. 
14O	36	3		119990	Men kongen i Egypten avsatte ham, så han ikke lenger var konge i Jerusalem, og lot landet bøte hundre talenter sølv og en talent gull. 
14O	36	4		120000	Så gjorde kongen i Egypten Neko hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret hans navn til Jojakim, men hans bror Joakas tok han med sig og førte ham til Egypten. 
14O	36	5		120010	Jojakim var fem og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine. 
14O	36	6		120020	Kongen i Babel Nebukadnesar drog op mot ham og lot ham binde med to kobberlenker for å føre ham til Babel. 
14O	36	7		120030	Nebukadnesar førte også en del av karene i Herrens hus til Babel og satte dem i sitt tempel i Babel. 
14O	36	8		120040	Hvad som ellers er å fortelle om Jojakim og om de vederstyggelige ting han gjorde sig skyldig i, og hvad ondt det ellers fantes hos ham, det er opskrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin blev konge i hans sted. 
14O	36	9		120050	Jojakin var atten år gammel da han blev konge, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine. 
14O	36	10		120060	Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar krigsfolk avsted og lot ham føre til Babel, og med ham de kostbare kar i Herrens hus, og han gjorde hans bror* Sedekias til konge over Juda og Jerusalem. / {* farbror, 2KG 24, 17.} 
14O	36	11		120070	Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. 
14O	36	12		120080	Han gjorde hvad ondt var i Herrens, hans Guds øine; han ydmyket sig ikke for profeten Jeremias, hvis ord kom fra Herrens munn. 
14O	36	13		120090	Han gjorde også oprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge sig troskap ved Gud; han var hårdnakket og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud. 
14O	36	14		120100	Også alle prestenes og folkets høvdinger forsyndet sig storlig og fulgte alle hedningefolkenes vederstyggelige skikker, og de gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem. 
14O	36	15		120110	Herren, deres fedres Gud, sendte sine ord til dem ved sine sendebud tidlig og sent; for han ynkedes over sitt folk og over sin bolig. 
14O	36	16		120120	Men de spottet Guds sendebud og foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens vrede mot sitt folk blev så sterk at det ikke lenger var nogen lægedom. 
14O	36	17		120130	Da lot han kaldeernes konge dra op mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte hverken unggutter eller jomfruer eller gamle og gråhårede - alle gav han i hans hånd. 
14O	36	18		120140	Alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter - alt førte han til Babel. 
14O	36	19		120150	De brente op Guds hus og rev ned Jerusalems mur; alle dets palasser brente de op med ild, og alle dets kostbare kar blev ødelagt. 
14O	36	20		120160	Dem som sverdet hadde levnet, førte han som fanger til Babel, og de blev hans og hans sønners træler, til perserriket fikk makten, 
14O	36	21		120170	forat Herrens ord i Jeremias' munn skulde bli opfylt - til landet hadde gjort fyldest for sine sabbatsår; alle de dager det lå øde, hadde det hvile - til sytti år var gått til ende. 
14O	36	22		120180	Så var det i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord i Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse: 
14O	36	23		120190	Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være Herren hans Gud med ham, og han kan dra dit! 
15O	1	1		120200	Det var i perserkongen Kyros' første år; da vakte Herren, forat hans ord gjennem Jeremias' munn skulde opfylles, slike tanker i perserkongen Kyros' ånd at han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse: 
15O	1	2		120210	Så sier Kyros, kongen i Persia: Herren, himmelens Gud, har gitt mig alle jordens riker, og han har pålagt mig å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. 
15O	1	3		120220	Er det nogen blandt eder av alt hans folk, så være hans Gud med ham, og han kan dra op til Jerusalem i Juda og bygge Herrens, Israels Guds hus! Han er den Gud som bor i Jerusalem. 
15O	1	4		120230	Og alle som ennu er i live, skal folkene på hvert sted hvor de opholder sig som fremmede, understøtte med sølv og gull, med gods og buskap, foruten de frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem. 
15O	1	5		120240	Da gjorde Judas og Benjamins familiehoder og prestene og levittene - alle i hvis ånd Gud vakte slike tanker, sig rede til å dra op for å bygge Herrens hus i Jerusalem. 
15O	1	6		120250	Og alle som bodde rundt omkring dem, understøttet dem med sølvkar og gull og gods og buskap og kostbare ting, foruten alt det de gav frivillig. 
15O	1	7		120260	Og kong Kyros lot hente frem de kar som hadde tilhørt Herrens hus, men som Nebukadnesar hadde ført bort fra Jerusalem og satt inn i sin guds hus. 
15O	1	8		120270	Dem lot nu kongen i Persia Kyros hente frem under tilsyn av skattmesteren Mitredat, og han overgav dem efter tall til Sesbassar*, Judas fyrste. / {* den samme som Serubabel, ESR 3, 8; 5, 2. 16.} 
15O	1	9		120280	Tallet på dem var: tretti gullfat, tusen sølvfat, ni og tyve offerkniver, 
15O	1	10		120290	tretti gullbeger, fire hundre og ti sølvbeger av næst beste slag og tusen andre kar. 
15O	1	11		120300	Karene av gull og sølv var i alt fem tusen og fire hundre. Alt dette førte Sesbassar med sig da de bortførte drog op fra Babel til Jerusalem. 
15O	2	1		120310	Dette var de menn fra landskapet Juda* som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført til Babel, og som nu vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by, / {* d.e. Judas rike, som dengang var et landskap i det persiske rike, ESR 5, 8. NEH 11, 3.} 
15O	2	2		120320	de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Seraja, Re'elaja, Mordekai, Bilsan, Mispar, Bigvai, Rehum og Ba'ana. - Dette var tallet på mennene av Israels folk: 
15O	2	3		120330	Paros' barn, to tusen et hundre og to og sytti; 
15O	2	4		120340	Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti; 
15O	2	5		120350	Arahs barn, syv hundre og fem og sytti; 
15O	2	6		120360	Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og tolv; 
15O	2	7		120370	Elams barn, tusen to hundre og fire og femti; 
15O	2	8		120380	Sattus barn, ni hundre og fem og firti; 
15O	2	9		120390	Sakkais barn, syv hundre og seksti; 
15O	2	10		120400	Banis barn, seks hundre og to og firti; 
15O	2	11		120410	Bebais barn, seks hundre og tre og tyve; 
15O	2	12		120420	Asgads barn, tusen to hundre og to og tyve; 
15O	2	13		120430	Adonikams barn, seks hundre og seks og seksti; 
15O	2	14		120440	Bigvais barn, to tusen og seks og femti; 
15O	2	15		120450	Adins barn, fire hundre og fire og femti; 
15O	2	16		120460	Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti; 
15O	2	17		120470	Besais barn, tre hundre og tre og tyve; 
15O	2	18		120480	Joras barn, hundre og tolv; 
15O	2	19		120490	Hasums barn, to hundre og tre og tyve; 
15O	2	20		120500	Gibbars barn, fem og nitti; 
15O	2	21		120510	Betlehems barn*, hundre og tre og tyve; / {* d.e. folk fra Betlehem.} 
15O	2	22		120520	Netofas menn, seks og femti; 
15O	2	23		120530	Anatots menn, hundre og åtte og tyve; 
15O	2	24		120540	Asmavets barn, to og firti; 
15O	2	25		120550	Kirjat-Arims, Kefiras og Be'erots barn, syv hundre og tre og firti; 
15O	2	26		120560	Ramas og Gebas barn, seks hundre og en og tyve; 
15O	2	27		120570	Mikmas' menn, hundre og to og tyve; 
15O	2	28		120580	Betels og Ais menn, to hundre og tre og tyve; 
15O	2	29		120590	Nebos barn, to og femti; 
15O	2	30		120600	Magbis' barn, hundre og seks og femti; 
15O	2	31		120610	den annen Elams* barn, tusen to hundre og fire og femti; / {* ESR 2, 7.} 
15O	2	32		120620	Harims barn, tre hundre og tyve; 
15O	2	33		120630	Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og fem og tyve; 
15O	2	34		120640	Jerikos barn, tre hundre og fem og firti; 
15O	2	35		120650	Sena'as barn, tre tusen og seks hundre og tretti. 
15O	2	36		120660	Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti; 
15O	2	37		120670	Immers barn, tusen og to og femti; 
15O	2	38		120680	Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti; 
15O	2	39		120690	Harims barn, tusen og sytten. 
15O	2	40		120700	Av levittene: Josvas og Kadmiels barn av Hodavjas efterkommere, fire og sytti. 
15O	2	41		120710	Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og tyve. 
15O	2	42		120720	Av dørvokternes barn: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn - i alt hundre og ni og tretti. 
15O	2	43		120730	Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn, 
15O	2	44		120740	Keros' barn, Siahas barn, Padons barn, 
15O	2	45		120750	Lebanas barn, Hagabas barn, Akkubs barn, 
15O	2	46		120760	Hagabs barn, Samlais barn, Hanans barn, 
15O	2	47		120770	Giddels barn, Gahars barn, Reajas barn, 
15O	2	48		120780	Resins barn, Nekodas barn, Gassams barn, 
15O	2	49		120790	Ussas barn, Paseahs barn, Besais barn, 
15O	2	50		120800	Asnas barn, Me'unims barn, Nefisims barn, 
15O	2	51		120810	Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn, 
15O	2	52		120820	Basluts barn, Mehidas barn, Harsas barn, 
15O	2	53		120830	Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn, 
15O	2	54		120840	Nesiahs barn, Hatifas barn. 
15O	2	55		120850	Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Hassoferets barn, Perudas barn, 
15O	2	56		120860	Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn, 
15O	2	57		120870	Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amis barn. 
15O	2	58		120880	Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti. 
15O	2	59		120890	Og dette var de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addan og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, eller om de var av Israel: 
15O	2	60		120900	Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og femti, 
15O	2	61		120910	og av prestenes barn: Habajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem. 
15O	2	62		120920	Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ingensteds opskrevet; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil, 
15O	2	63		120930	og stattholderen* sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige, før det fremstod en prest med urim og tummim**. / {* Serubabel.} / {** 2MO 28, 30.} 
15O	2	64		120940	Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti 
15O	2	65		120950	foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre sangere og sangerinner. 
15O	2	66		120960	De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler, 
15O	2	67		120970	fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener. 
15O	2	68		120980	Nogen av familiehodene gav, da de kom til Herrens hus i Jerusalem, frivillige gaver til Guds hus, så det kunde gjenreises på sitt gamle sted; 
15O	2	69		120990	efter sin evne gav de til arbeidskassen: en og seksti tusen dariker* i gull og fem tusen miner i sølv; dessuten hundre prestekjortler. / {* en persisk mynt.} 
15O	2	70		121000	Både prestene og levittene og nogen av det menige folk og sangerne og dørvokterne og tempeltjenerne bosatte sig i sine byer, og hele Israel ellers bodde i sine byer. 
15O	3	1		121010	Da den syvende måned kom, og Israels barn bodde i sine byer, samlet folket sig som en mann i Jerusalem. 
15O	3	2		121020	Og Josva, Josadaks sønn, og hans brødre prestene og Serubabel, Sealtiels sønn, og hans brødre tok til å bygge alteret for Israels Gud for å ofre brennoffere på det, som skrevet står i den Guds mann Moses' lov. 
15O	3	3		121030	De reiste alteret på dets gamle sted, for det var kommet en redsel over dem for de folk som bodde i bygdene rundt omkring; og de ofret på det brennoffere til Herren, både morgen- og aften-brennoffere. 
15O	3	4		121040	Så holdt de løvsalenes fest, således som det er foreskrevet, og ofret brennoffer hver dag efter det fastsatte tall og på lovbefalt måte, hver dag de offer som var foreskrevet for den dag. 
15O	3	5		121050	Siden ofret de det daglige brennoffer og de offer som hørte til nymånedagene og alle Herrens hellige høitider, og likeledes hver gang nogen kom med et frivillig offer til Herren. 
15O	3	6		121060	Fra den første dag i den syvende måned begynte de å ofre brennoffere til Herren, før ennu grunnvollen til Herrens tempel var lagt. 
15O	3	7		121070	Så gav de penger til stenhuggerne og tømmermennene og mat og drikke og olje til sidonierne og tyrierne forat de skulde føre sedertømmer fra Libanon sjøveien til Joppe, efter den fullmakt som kongen i Persia Kyros hadde gitt dem. 
15O	3	8		121080	I det annet år efterat de var kommet til Guds hus i Jerusalem i den annen måned, tok de fatt på verket, Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, med deres andre brødre, prestene og levittene, og alle de som fra fangenskapet var kommet til Jerusalem. De satte levittene fra tyveårsalderen og opover til å føre tilsyn med arbeidet på Herrens hus. 
15O	3	9		121090	Og Josva med sine sønner og brødre og Kadmiel med sine sønner, Hodavjas efterkommere, stod alle som én og hadde tilsyn med dem som utførte arbeidet på Guds hus; og det samme gjorde Henadads efterkommere med sine sønner og brødre, som også hørte til levittene. 
15O	3	10		121100	Og da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, blev prestene stilt op i embedsskrud med trompeter, og de levitter som var Asafs efterkommere, med cymbler, for å prise Herren, således som Israels konge David hadde foreskrevet. 
15O	3	11		121110	Og de sang Herrens lov og pris, fordi han er god, og hans miskunnhet mot Israel varer evindelig; og alt folket brøt ut i et stort fryderop og priste Herren fordi grunnvollen var lagt til Herrens hus. 
15O	3	12		121120	Men mange av prestene og levittene og familiehodene - de gamle som hadde sett det første hus, gråt høit da de så dette hus bli grunnlagt, mens mange jublet høit av glede. 
15O	3	13		121130	Folket kunde ikke skjelne lyden av gledesjubelen fra lyden av folkets gråt; for folket jublet så høit at det hørtes lang vei. 
15O	4	1		121140	Da nu Judas og Benjamins motstandere hørte at de bortførte bygget et tempel for Herren, Israels Gud, 
15O	4	2		121150	kom de til Serubabel og til familiehodene og sa til dem: La oss få være med eder og bygge; for vi søker eders Gud likesom I selv, og til ham har vi ofret helt fra assyrerkongen Asarhaddons dager, han som førte oss hit! 
15O	4	3		121160	Da svarte Serubabel og Josva og de andre familiehoder i Israel: Det lar sig ikke gjøre at I er sammen med oss om å bygge et hus for vår Gud; vi vil være alene om å bygge hus for Herren, Israels Gud, således som kong Kyros, kongen i Persia, har befalt oss. 
15O	4	4		121170	Men de andre folk som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløst og skremte dem fra å bygge. 
15O	4	5		121180	De leide nogen folk til å gi råd som var til skade for dem, og fikk således gjort deres forehavende til intet så lenge perserkongen Kyros levde, og siden helt til perserkongen Darius tiltrådte regjeringen. 
15O	4	6		121190	Under Ahasverus' regjering, i den første tid av hans kongedømme, skrev de en klage mot dem som bodde i Juda og Jerusalem. 
15O	4	7		121200	Og i Artaxerxes' dager skrev Bislam, Mitredat, Tabe'el og hans andre embedsbrødre et brev til Artaxerxes, kongen i Persia; det var skrevet med syrisk skrift og oversatt til syrisk. 
15O	4	8		121210	Rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes; brevet hadde følgende innhold - 
15O	4	9		121220	de som skrev dengang var: rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai og deres andre embedsbrødre, de fra Dina og Afarsatka, Tarpela, Persia, Erek, Babel, Susan, Deha og Elam 
15O	4	10		121230	og de andre folk som den store og navnkundige Osnappar førte bort og lot bo i byen Samaria og ellers i landet hinsides* elven, og så videre. / {* vestenfor.} 
15O	4	11		121240	Dette er en avskrift av det brev som de sendte til ham - til kong Artaxerxes: Dine tjenere mennene hinsides elven, og så videre. 
15O	4	12		121250	Det være kongen vitterlig at jødene som drog bort fra det sted hvor du bor, er kommet hit til oss, til Jerusalem, og nu holder på å bygge op igjen den oprørske og onde by og fullføre murene og utbedre grunnvollene. 
15O	4	13		121260	Men nu være det kongen vitterlig at dersom denne by blir bygget op igjen og murene fullført, så vil de hverken gi skatt eller toll eller veipenger, og det vil til sist bli til skade for kongene. 
15O	4	14		121270	Efterdi vi nu eter palassets salt, og det ikke sømmer sig for oss å se med ro på at det voldes kongen skade, så sender vi nu bud og lar kongen få dette å vite, 
15O	4	15		121280	forat du kan la granske i dine fedres krønike; da vil du i krøniken finne og se at denne by har vært en oprørsk by, som har voldt skade for konger og land, og at de har gjort oprør der fra gammel tid; derfor er også denne by blitt ødelagt. 
15O	4	16		121290	Så lar vi nu kongen vite at dersom denne by blir bygget op igjen og murene fullført, så vil følgen derav bli at du ikke mere vil ha nogen del igjen av landet hinsides* elven. / {* ESR 4, 10.} 
15O	4	17		121300	Da sendte kongen svar til rådsherren Rehum og statsskriveren Simsai og deres andre embedsbrødre, som bodde i Samaria og ellers i landet hinsides elven: Fred, og så videre. 
15O	4	18		121310	Det brev I har sendt til oss, er nøiaktig blitt lest op for mig, 
15O	4	19		121320	og jeg har gitt befaling til å granske efter, og vi har funnet at denne by fra gammel tid har satt sig op imot kongene, og at frafall og oprør har funnet sted der. 
15O	4	20		121330	Mektige konger har rådet over Jerusalem, og de har hersket over alt land hinsides elven, og der blev gitt dem skatt, toll og veipenger. 
15O	4	21		121340	Så gi nu befaling til å hindre disse menn, så denne by ikke blir bygget op igjen, før det kommer befaling fra mig, 
15O	4	22		121350	og ta eder i vare for å gjøre eder skyldige i nogen forseelse i denne sak, så skaden ikke skal bli verre og kongene lide tap! 
15O	4	23		121360	Så snart avskriften av dette brev fra kong Artaxerxes var blitt oplest for Rehum og statsskriveren Simsai og deres embedsbrødre, drog de straks til jødene i Jerusalem og hindret dem med vold og makt. 
15O	4	24		121370	Da stanset arbeidet på Guds hus i Jerusalem, og det blev intet gjort med det før i det annet år av perserkongen Darius' regjering. 
15O	5	1		121380	Profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, som også var profet, profeterte for jødene i Juda og Jerusalem; i Israels Guds navn profeterte de for dem. 
15O	5	2		121390	Da tok Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Josadaks sønn, til å bygge på Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med dem og støttet dem. 
15O	5	3		121400	På den tid kom Tatnai, som var stattholder hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embedsbrødre til dem; og de talte således til dem: Hvem har gitt eder befaling til å bygge dette hus og fullføre denne mur? 
15O	5	4		121410	Da sa vi til dem hvad de menn hette som opførte denne bygning. 
15O	5	5		121420	Men Guds øie våket over jødenes eldste, og de* hindret dem ikke i å bygge så lenge til saken var kommet inn for Darius, og de hadde fått brev fra ham derom. / {* Tatnai o.s.v. ESR 5, 3.} 
15O	5	6		121430	Dette er en avskrift av det brev som Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og hans embedsbrødre, afarsakittene, som bodde hinsides elven, sendte til kong Darius; 
15O	5	7		121440	for de sendte en melding til ham, og i den stod det skrevet: Kong Darius ønsker vi alt godt. 
15O	5	8		121450	Det være kongen vitterlig at vi har draget til landskapet Juda, til den store Guds hus, og det blir nu bygget op av store stener, og det legges bjelker i veggene, og arbeidet gjøres med iver og har god fremgang under deres hender. 
15O	5	9		121460	Så spurte vi de eldste der og sa til dem: Hvem har gitt eder befaling til å bygge dette hus og fullføre denne mur? 
15O	5	10		121470	Vi spurte dem også hvad de hette, så vi kunde la dig få vite det og skrive op for dig navnene på de menn som er deres overhoder. 
15O	5	11		121480	Dette var det svar de gav oss: Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger op igjen det hus som allerede for mange år siden var bygget her; det var en stor konge i Israel som bygget det og fullførte det. 
15O	5	12		121490	Men fordi våre fedre hadde vakt himmelens Guds vrede, gav han dem i kaldeeren Nebukadnesars, kongen i Babels hånd, og han ødela dette hus og førte folket bort til Babel. 
15O	5	13		121500	Men i Kyros', kongen i Babels første år gav kong Kyros befaling til å bygge op igjen dette Guds hus. 
15O	5	14		121510	Kong Kyros lot også de kar av gull og sølv som hadde tilhørt Guds hus, men som Nebukadnesar hadde tatt ut av templet i Jerusalem og ført til templet i Babel, ta ut av templet i Babel, og de blev overgitt til en som hette Sesbassar, som han hadde satt til stattholder. 
15O	5	15		121520	Og han sa til ham: Ta disse kar og dra avsted og sett dem inn i templet i Jerusalem, og la Guds hus bli bygget op igjen på sitt sted! 
15O	5	16		121530	Så kom da denne Sesbassar og la grunnvollene til Guds hus i Jerusalem, og fra den tid og til nu har de bygget på det, men det er ennu ikke fullført. 
15O	5	17		121540	Dersom nu kongen så synes, så la det bli gransket i kongens skattkammer der i Babel om det er så at kong Kyros har gitt befaling til å bygge dette Guds hus i Jerusalem, og kongen la oss så få vite hvad som er hans vilje i denne sak! 
15O	6	1		121550	Da gav kong Darius befaling til å granske efter i arkivet, som var lagt ned i skattkammeret i Babel. 
15O	6	2		121560	Og i borgen Ahmeta, som ligger i landskapet Media, blev det funnet en skriftrull; og i den stod det skrevet således til ihukommelse: 
15O	6	3		121570	I kong Kyros' første år gav kong Kyros denne befaling: Hvad Guds hus i Jerusalem vedkommer, så skal huset bygges op igjen, så det blir et sted hvor folk kan bære frem offer; dets grunnvoller skal legges på ny; det skal være seksti alen høit og seksti alen bredt, 
15O	6	4		121580	med tre lag store stener og ett lag nytt tømmer; omkostningene skal utredes av kongens hus. 
15O	6	5		121590	De kar av gull og sølv som hørte til Guds hus, men som Nebukadnesar tok ut av templet i Jerusalem og førte til Babel, skal også gis tilbake, så de igjen kommer til sitt sted i templet i Jerusalem; de skal settes i Guds hus. 
15O	6	6		121600	Så skal nu du, Tatnai, stattholder hinsides elven, og du, Setar-Bosnai, og eders embedsbrødre, afarsakittene, som bor hinsides elven, holde eder borte derfra! 
15O	6	7		121610	La arbeidet på dette Guds hus foregå uhindret! La jødenes stattholder og deres eldste bygge dette Guds hus på dets sted! 
15O	6	8		121620	Og jeg har gitt befaling om hvorledes I skal gå frem mot disse jødenes eldste, så dette Guds hus kan bli bygget: Av de inntekter som kongen har av skatten fra landet hinsides elven, skal omkostningene nøiaktig utredes til disse menn, så arbeidet ikke skal bli hindret. 
15O	6	9		121630	Og hvad som trenges, både kalver og værer og lam til brennoffer for himmelens Gud, hvete, salt, vin og olje, det skal efter opgivende av prestene i Jerusalem gis dem dag for dag uten avkortning, 
15O	6	10		121640	så de kan bære frem offer til en velbehagelig duft for himmelens Gud og bede for kongens og hans barns liv. 
15O	6	11		121650	Jeg har også gitt befaling om at dersom nogen gjør mot dette påbud, så skal en bjelke rives ut av hans hus, og på den skal han henges op og nagles fast, og hans hus skal gjøres til en møkkdynge, fordi han har båret sig således at. 
15O	6	12		121660	Måtte så den Gud som har latt sitt navn bo der, slå ned alle konger og folk som strekker ut sin hånd for å gjøre mot dette påbud og for å ødelegge dette Guds hus i Jerusalem! Jeg, Darius, har gitt denne befaling, den skal utføres nøiaktig. 
15O	6	13		121670	Så gjorde da Tatnai, stattholderen hinsides elven, og Setar-Bosnai og deres embedsbrødre nøiaktig således som kong Darius hadde foreskrevet. 
15O	6	14		121680	Og jødenes eldste blev ved å bygge og gjorde god fremgang, mens profeten Haggai og Sakarias, Iddos sønn, støttet dem med sin profetiske tale; de bygget og fullførte arbeidet efter Israels Guds befaling og efter Kyros' og Darius' og perserkongen Artaxerxes' befaling. 
15O	6	15		121690	Så blev da dette hus fullt ferdig til den tredje dag i måneden adar i det sjette år av kong Darius' regjering. 
15O	6	16		121700	Og Israels barn, prestene og levittene og de andre som var kommet hjem fra fangenskapet, holdt høitid og innvidde dette Guds hus med glede. 
15O	6	17		121710	De ofret ved innvielsen av dette Guds hus hundre okser, to hundre værer, fire hundre lam og til syndoffere for hele Israel tolv gjetebukker efter tallet på Israels stammer. 
15O	6	18		121720	Og de innsatte prestene efter deres skifter og levittene efter deres avdelinger til å utføre gudstjenesten i Jerusalem, således som det var foreskrevet i Moseboken. 
15O	6	19		121730	Så holdt de hjemkomne påske på den fjortende dag i den første måned. 
15O	6	20		121740	For prestene og levittene hadde renset sig og var alle som én rene, og de slaktet påskelammet for alle de hjemkomne og for sine brødre prestene og for sig selv. 
15O	6	21		121750	Så åt Israels barn påskelammet, både de av de bortførte som var kommet tilbake, og alle de som hadde skilt sig fra de i landet boende hedningers urenhet og gitt sig i lag med dem for å søke Herren, Israels Gud. 
15O	6	22		121760	Og de holdt de usyrede brøds høitid i syv dager med glede; for Herren hadde gledet dem og vendt assyrerkongens hjerte til dem, så han støttet dem i arbeidet på Guds hus - Israels Guds hus. 
15O	7	1		121770	Nogen tid efter, under perserkongen Artaxerxes' regjering, drog Esras, sønn av Seraja, sønn av Asarja, sønn av Hilkias, 
15O	7	2		121780	sønn av Sallum, sønn av Sadok, sønn av Akitub, 
15O	7	3		121790	sønn av Amarja, sønn av Asarja, sønn av Merajot, 
15O	7	4		121800	sønn av Serahja, sønn av Ussi, sønn av Bukki, 
15O	7	5		121810	sønn av Abisua, sønn av Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av ypperstepresten Aron - 
15O	7	6		121820	denne Esras drog op fra Babel. Han var en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen gav ham alt det han bad om; for Herren hans Gud holdt sin hånd over ham. 
15O	7	7		121830	Nogen av Israels barn og av prestene, levittene, sangerne, dørvokterne og tempeltjenerne drog med ham op til Jerusalem i kong Artaxerxes' syvende år. 
15O	7	8		121840	Han kom til Jerusalem i den femte måned; det var i kongens syvende år. 
15O	7	9		121850	For på den første dag i den første måned begynte han å ordne alt til ferden fra Babel, og på den første dag i den femte måned kom han til Jerusalem; for hans Gud holdt sin gode hånd over ham. 
15O	7	10		121860	For Esras hadde satt sin hu til å granske Herrens lov og gjøre efter den og til å lære folk lov og rett i Israel. 
15O	7	11		121870	Dette er en avskrift av det brev som kong Artaxerxes gav presten Esras, den skriftlærde, som var kyndig i de bud og lover som Herren hadde gitt Israel: 
15O	7	12		121880	Artaxerxes, kongenes konge, til presten Esras, han som er full-lært i himmelens Guds lov, og så videre. 
15O	7	13		121890	Jeg har gitt befaling om at alle de av Israels folk og av dets prester og levitter i mitt rike som har lyst til å dra til Jerusalem, kan dra med dig, 
15O	7	14		121900	siden du er sendt av kongen og hans syv rådgivere til å se efter hvorledes det er med Juda og Jerusalem, efter din Guds lov, som du har i hende, 
15O	7	15		121910	og til å føre dit det sølv og gull som kongen og hans rådgivere frivillig har gitt Israels Gud, han som har sin bolig i Jerusalem, 
15O	7	16		121920	og likeledes alt det sølv og gull som du kan få i hele Babels landskap, og de frivillige gaver som folket og prestene vil gi til sin Guds hus i Jerusalem. 
15O	7	17		121930	Derfor skal du for disse penger samvittighetsfullt kjøpe okser, værer og lam med tilhørende matoffere og drikkoffere; og du skal ofre dem på alteret i eders Guds hus i Jerusalem. 
15O	7	18		121940	Og hvad du og dine brødre finner det riktig å gjøre med resten av sølvet og gullet, det kan I gjøre efter eders Guds vilje. 
15O	7	19		121950	Men de kar som du har fått til tjenesten i din Guds hus, dem skal du gi fra dig for Jerusalems Guds åsyn. 
15O	7	20		121960	Hvad du ellers må utrede til din Guds hus av nødvendige utgifter, det skal du utrede av kongens skattkammer. 
15O	7	21		121970	Og jeg, kong Artaxerxes, har gitt befaling til alle skattmestere hinsides elven at alt hvad presten Esras, han som er kyndig i himmelens Guds lov, krever av eder, det skal nøiaktig ydes, 
15O	7	22		121980	inntil hundre talenter sølv, hundre kor hvete, hundre bat vin og hundre bat olje, og salt uten foreskrevet mål. 
15O	7	23		121990	Alt hvad himmelens Gud befaler, det skal nøiaktig utføres for himmelens Guds hus, så det ikke skal komme vrede over kongens og hans sønners rike. 
15O	7	24		122000	Og eder lar vi vite at ingen skal ha makt til å pålegge nogen av prestene, levittene, sangerne, dørvokterne, tempeltjenerne eller nogen annen som har en tjeneste ved dette Guds hus, skatt, toll eller veipenger. 
15O	7	25		122010	Og du, Esras, skal efter den visdom du har fått av din Gud, innsette dommere og lovkyndige til å dømme alt folket hinsides elven, alle dem som kjenner din Guds lover; og om nogen ikke kjenner dem, så skal I lære ham å kjenne dem. 
15O	7	26		122020	Og om nogen ikke gjør efter din Guds lov og efter kongens lov, så skal der samvittighetsfullt holdes dom over ham, enten det nu fører til døden eller til landflyktighet eller til bøter eller til bånd og fengsel. 
15O	7	27		122030	Lovet være Herren, våre fedres Gud, som gav kongen slikt i sinne, så Herrens hus i Jerusalem kunde bli prydet, 
15O	7	28		122040	og som lot mig finne nåde hos kongen og hans rådgivere og hos alle kongens mektige høvdinger! Jeg kjente mig sterk, fordi Herren min Gud holdt sin hånd over mig, og jeg fikk samlet nogen av Israels overhoder til å dra op sammen med mig. 
15O	8	1		122050	Dette er de familiehoder som under kong Artaxerxes' regjering drog op med mig fra Babel, og som her skal opregnes efter sine ætter: 
15O	8	2		122060	Av Pinehas' barn Gersom; av Itamars barn Daniel; av Davids barn Hattus; 
15O	8	3		122070	av Sekanjas barn - av Paros' barn - Sakarja, og med ham innførtes i ættetavlen hundre og femti menn; 
15O	8	4		122080	av Pahat-Moabs barn Eljoenai, Serahjas sønn, og med ham to hundre menn; 
15O	8	5		122090	av Sekanjas barn Jahasiels sønn, og med ham tre hundre menn; 
15O	8	6		122100	av Adins barn Ebed, Jonatans sønn, og med ham femti menn; 
15O	8	7		122110	av Elams barn Jesaja, Ataljas sønn, og med ham sytti menn; 
15O	8	8		122120	av Sefatjas barn Sebadja, Mikaels sønn, og med ham åtti menn; 
15O	8	9		122130	av Joabs barn Obadja, Jehiels sønn, og med ham to hundre og atten menn; 
15O	8	10		122140	av Selomits barn Josifjas sønn, og med ham hundre og seksti menn; 
15O	8	11		122150	av Bebais barn Sakarja, Bebais sønn, og med ham åtte og tyve menn; 
15O	8	12		122160	av Asgads barn Johanan, Hakkatans sønn, og med ham hundre og ti menn; 
15O	8	13		122170	av Adonikams barn nogen som kom senere* - de hette Elifelet, Je'uel og Semaja, og med dem seksti menn; / {* sml. ESR 2, 13.} 
15O	8	14		122180	av Bigvais barn Utai og Sabbub, og med dem sytti menn. 
15O	8	15		122190	Jeg samlet dem ved den elv som løper ut i Ahava; der lå vi i leir tre dager. Men da jeg gav nøiere akt på folket og på prestene, fant jeg ingen av Levis barn der. 
15O	8	16		122200	Da sendte jeg bud efter overhodene Elieser, Ariel, Semaja og Elnatan og Jarib og Elnatan og Natan og Sakarja og Mesullam og lærerne Jojarib og Elnatan. 
15O	8	17		122210	Dem sendte jeg ut til Iddo, overhodet i Kasifja, og jeg la dem ord i munnen som de skulde overtale Iddo og hans bror med, tempeltjenerne i Kasifja, til å sende oss tjenere for vår Guds hus. 
15O	8	18		122220	Og da Gud holdt sin gode hånd over oss, sendte de oss en forstandig mann som hette Serebja, en efterkommer av Mahli, som var sønn av Israels sønn Levi, og hans sønner og hans brødre, atten i tallet, 
15O	8	19		122230	og Hasabja og med ham Jesaja av Meraris barn, hans brødre og deres sønner, tyve i tallet, 
15O	8	20		122240	og av de tempeltjenere som David og høvdingene hadde gitt levittene til tjenere, to hundre og tyve menn, som alle var nevnt ved navn. 
15O	8	21		122250	Så lot jeg der, ved Ahavaelven, utrope en faste, forat vi skulde ydmyke oss for vår Guds åsyn og bede ham om en lykkelig reise for oss og våre barn og all vår eiendom. 
15O	8	22		122260	For jeg undså mig for å be kongen om krigsmakt og hestfolk til å hjelpe oss mot fiender på veien, siden vi hadde sagt til kongen: Vår Gud holder sin hånd over alle dem som søker ham, og lar det gå dem vel, men hans makt og hans vrede er over alle dem som forlater ham. 
15O	8	23		122270	Så fastet vi og bad vår Gud om hjelp, og han bønnhørte oss. 
15O	8	24		122280	Siden skilte jeg ut tolv av de øverste prester og Serebja og Hasabja og med dem ti av deres brødre; 
15O	8	25		122290	dem tilveide jeg sølvet og gullet og karene, den gave til vår Guds hus som kongen og hans rådgivere og høvdinger og alle de israelitter som bodde der, hadde gitt. 
15O	8	26		122300	Jeg tilveide dem seks hundre og femti talenter sølv og sølvkar til en verdi av hundre talenter og dertil hundre talenter gull 
15O	8	27		122310	og tyve gullbeger til en verdi av tusen dariker og to kar av fint skinnende kobber, kostelige som gull. 
15O	8	28		122320	Og jeg sa til dem: I er helliget til Herren, og karene er helliget til ham, og sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, eders fedres Gud. 
15O	8	29		122330	Våk nu over det og ta vare på det til I kan veie det ut i Jerusalem for de øverste prester og levitter og for Israels familiehoder, i kammerne i Herrens hus. 
15O	8	30		122340	Så tok prestene og levittene imot sølvet og gullet og karene for å føre det til Jerusalem, til vår Guds hus. 
15O	8	31		122350	Vi brøt op fra Ahava-elven på den tolvte dag i den første måned for å dra til Jerusalem, og vår Gud holdt sin hånd over oss og fridde oss underveis fra fiender og folk som lå i bakhold mot oss. 
15O	8	32		122360	Da vi kom til Jerusalem, hvilte vi der tre dager. 
15O	8	33		122370	Men på den fjerde dag blev sølvet og gullet og karene veid i vår Guds hus og overgitt til presten Meremot, Urias sønn; og sammen med ham var Eleasar, sønn av Pinehas, til stede og tok imot og likeså levittene Josabad, sønn av Josva, og Noadja, sønn av Binnui. 
15O	8	34		122380	Det blev alt overgitt efter tall og vekt; og hele vekten blev på samme tid optegnet. 
15O	8	35		122390	De bortførte som var kommet tilbake fra fangenskapet, ofret brennoffere til Israels Gud; de ofret tolv okser for hele Israel, seks og nitti værer, syv og sytti lam og tolv syndoffer-bukker - alt sammen til brennoffer for Herren. 
15O	8	36		122400	Så overgav de kongens befalinger til kongens stattholdere og landshøvdinger hinsides elven, og de drog omsorg både for folket og for Guds hus. 
15O	9	1		122410	Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem - blandt kana'anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene. 
15O	9	2		122420	For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap. 
15O	9	3		122430	Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg. 
15O	9	4		122440	Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres. 
15O	9	5		122450	Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud 
15O	9	6		122460	og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen. 
15O	9	7		122470	Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag. 
15O	9	8		122480	Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom. 
15O	9	9		122490	For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem. 
15O	9	10		122500	Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud, 
15O	9	11		122510	dem som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Det land I drar inn i for å ta det i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de vederstyggeligheter som de i sin urenhet har fylt det med fra ende til annen; 
15O	9	12		122520	derfor skal I ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for eders sønner, og I skal aldri søke deres velferd og lykke, så I kan bli sterke og få ete av landets gode ting og la eders barn få det til eie for all tid. 
15O	9	13		122530	Skulde vi vel nu efter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt under vår misgjerning og latt en rest av oss som denne her bli frelst - 
15O	9	14		122540	skulde vi da nu atter bryte dine bud og inngå svogerskap med folk som gjør sig skyldige i sådanne vederstyggeligheter? Vilde du ikke da vredes på oss, så det blev ute med oss, og det ikke var nogen som blev frelst eller slapp unda? 
15O	9	15		122550	Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig. 
15O	10	1		122560	Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt. 
15O	10	2		122570	Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak. 
15O	10	3		122580	Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven! 
15O	10	4		122590	Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk! 
15O	10	5		122600	Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det. 
15O	10	6		122610	Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap. 
15O	10	7		122620	Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem, 
15O	10	8		122630	og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet. 
15O	10	9		122640	Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene. 
15O	10	10		122650	Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld. 
15O	10	11		122660	Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner! 
15O	10	12		122670	Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre. 
15O	10	13		122680	Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak. 
15O	10	14		122690	La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort. 
15O	10	15		122700	Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem. 
15O	10	16		122710	De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken, 
15O	10	17		122720	og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned. 
15O	10	18		122730	Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja og Elieser og Jarib og Gedalja; 
15O	10	19		122740	de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig. 
15O	10	20		122750	Av Immers barn var det Hanani og Sebadja; 
15O	10	21		122760	av Harims barn Ma'aseja og Elia og Semaja og Jehiel og Ussia; 
15O	10	22		122770	av Pashurs barn Eljoenai, Ma'aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa. 
15O	10	23		122780	Av levittene var det Josabad og Sime'i og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser; 
15O	10	24		122790	av sangerne Eljasib; av dørvokterne Sallum og Telem og Uri. 
15O	10	25		122800	Av Israel ellers var det: av Paros' barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja; 
15O	10	26		122810	av Elams barn Mattanja, Sakarja og Jehiel og Abdi og Jeremot og Elia; 
15O	10	27		122820	av Sattus barn Eljoenai, Eljasib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa; 
15O	10	28		122830	av Bebais barn Johanan, Hananja, Sabbai, Atlai; 
15O	10	29		122840	av Banis barn Mesullam, Malluk og Adaja, Jasub og Seal og Jeremot; 
15O	10	30		122850	av Pahat-Moabs barn Adna og Kelal, Benaja, Ma'aseja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse; 
15O	10	31		122860	fremdeles Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Semaja, Simeon, 
15O	10	32		122870	Benjamin, Malluk, Semarja; 
15O	10	33		122880	av Hasums barn Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse, Sime'i; 
15O	10	34		122890	av Banis barn Ma'adai, Amram og Uel, 
15O	10	35		122900	Benaja, Bedeja, Keluhi, 
15O	10	36		122910	Vanja, Meremot, Eljasib, 
15O	10	37		122920	Mattanja, Mattenai, Ja'asu 
15O	10	38		122930	og Bani og Binnui, Sime'i 
15O	10	39		122940	og Selemja og Natan og Adaja, 
15O	10	40		122950	Maknadbai, Sasai, Sarai, 
15O	10	41		122960	Asarel og Selemja, Semarja, 
15O	10	42		122970	Sallum, Amarja, Josef; 
15O	10	43		122980	av Nebos barn Je'iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu og Joel og Benaja. 
15O	10	44		122990	Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn. 
16O	1	1		123000	Nehemias', Hakaljas sønns historie. I måneden kislev, i det tyvende år*, da jeg var i borgen Susan, / {* av kong Artaxerxes' regjering, NEH 2, 1.} 
16O	1	2		123010	kom Hanani, en av mine brødre, og nogen andre menn fra Juda. Jeg spurte dem da om jødene - den rest som var blitt frelst fra fangenskapet - og om Jerusalem. 
16O	1	3		123020	De svarte mig: De som er blitt igjen fra fangenskapet og nu bor der i landskapet, er i stor ulykke og vanære; Jerusalems mur er nedrevet og portene opbrent. 
16O	1	4		123030	Da jeg hørte denne tidende, satte jeg mig ned og gråt og sørget dag efter dag, og jeg fastet og bad for himmelens Guds åsyn. 
16O	1	5		123040	Og jeg sa: Akk, Herre, himmelens Gud, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud! 
16O	1	6		123050	La ditt øre være åpent og dine øine oplatt, så du hører på din tjeners bønn, den som jeg nu beder for ditt åsyn, både dag og natt, for dine tjenere Israels barn, idet jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot dig! Både jeg og min fars hus har syndet; 
16O	1	7		123060	vi har båret oss ille at mot dig og ikke holdt de bud og lover og forskrifter som du gav din tjener Moses. 
16O	1	8		123070	Kom i hu det ord som du talte til din tjener Moses da du sa: Bærer I eder troløst at, så vil jeg sprede eder blandt folkene; 
16O	1	9		123080	men vender I om til mig og holder mine bud og gjør efter dem, da vil jeg, om enn de bortdrevne blandt eder er ved himmelens ende, samle dem derfra og føre dem til det sted jeg har utvalgt til å la mitt navn bo der. 
16O	1	10		123090	De er dog dine tjenere og ditt folk, som du har utfridd med din store kraft og din sterke hånd. 
16O	1	11		123100	Akk, Herre! La ditt øre merke på din tjeners og dine tjeneres bønn, de som gjerne vil frykte ditt navn, og la det idag lykkes for din tjener, og la ham finne barmhjertighet hos denne mann! - Jeg var dengang munnskjenk hos kongen. 
16O	2	1		123110	I måneden nisan i kong Artaxerxes' tyvende år traff det sig engang så at det var satt vin frem for ham; jeg tok da vinen og rakte kongen den, og han hadde alltid hatt godhet for mig. 
16O	2	2		123120	Da sa kongen til mig: Hvorfor ser du så bedrøvet ut? Du er jo ikke syk; det kan ikke være annet enn hjertesorg. Da blev jeg meget redd. 
16O	2	3		123130	Og jeg sa til kongen: Kongen leve evindelig! Skulde jeg ikke se bedrøvet ut når byen hvor mine fedres graver er, ligger øde, og dens porter er fortært av ild? 
16O	2	4		123140	Da sa kongen til mig: Hvad er det da du ønsker? Da bad jeg til himmelens Gud, 
16O	2	5		123150	og så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, og dersom du har godhet for din tjener, så ber jeg at du vil la mig reise til Juda, til den by hvor mine fedres graver er, så jeg kan bygge den op igjen. 
16O	2	6		123160	Da spurte kongen mig, mens dronningen satt ved hans side: Hvor lenge vil din reise vare, og når kommer du igjen? Kongen syntes godt om dette og gav mig lov til å reise, efterat jeg hadde nevnt en bestemt tid for ham. 
16O	2	7		123170	Så sa jeg til kongen: Om kongen så synes, så la mig få brev med til stattholderne hinsides elven* at de skal la mig dra igjennem hos sig, til jeg kommer til Juda, / {* Eufrat.} 
16O	2	8		123180	likeså et brev til Asaf, han som har opsyn over kongens skoger, at han skal gi mig tømmer til å tømre op portene til den borg som hører til templet, og portene til bymuren og tømmer til det hus som jeg skal bo i. Og kongen gav mig det, fordi min Gud holdt sin gode hånd over mig. 
16O	2	9		123190	Da jeg kom til stattholderne hinsides elven, gav jeg dem kongens brev; kongen hadde også sendt krigshøvedsmenn og hestfolk med mig. 
16O	2	10		123200	Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias hørte det, syntes de meget ille om at det var kommet en som vilde arbeide for Israels barns vel. 
16O	2	11		123210	Da jeg så kom til Jerusalem og hadde vært der i tre dager, 
16O	2	12		123220	brøt jeg op om natten med nogen få menn; men jeg hadde ikke nevnt for noget menneske hvad min Gud hadde gitt mig i sinne å gjøre for Jerusalem; og jeg hadde ikke andre dyr med mig enn det jeg red på. 
16O	2	13		123230	Jeg drog om natten ut gjennem Dalporten og bortimot Dragekilden og kom til Møkkporten. Jeg så på Jerusalems murer som var nedrevet, og på portene som var fortært av ild. 
16O	2	14		123240	Så tok jeg over til Kildeporten og til Kongedammen; men der var det ikke rum for dyret som jeg red på, til å komme frem. 
16O	2	15		123250	Så drog jeg op i dalen om natten og så på muren og gikk atter inn gjennem Dalporten og vendte så tilbake igjen. 
16O	2	16		123260	Forstanderne visste ikke hvor jeg hadde vært, og hvad jeg tok mig fore; for jeg hadde ennu ikke nevnt noget om det for jødene eller prestene eller de fornemme eller forstanderne eller de andre, som skulde utføre arbeidet. 
16O	2	17		123270	Men nu sa jeg til dem: I ser selv den ulykke vi er i, at Jerusalem ligger øde og dets porter er opbrent; kom og la oss bygge op igjen Jerusalems mur, så vi ikke mere skal være til spott! 
16O	2	18		123280	Og jeg fortalte dem hvorledes min Gud hadde holdt sin gode hånd over mig, og likeså hvad kongen hadde sagt til mig. Da sa de: Vi vil gjøre oss rede og bygge. Og de tok kraftig fatt på det gode verk. 
16O	2	19		123290	Men da horonitten Sanballat og den ammonittiske tjener Tobias og araberen Gesem hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hvad er det I gjør der? Vil I sette eder op imot kongen? 
16O	2	20		123300	Da svarte jeg dem så: Himmelens Gud, han vil la det lykkes for oss, og vi hans tjenere vil gjøre oss rede og bygge; men I har hverken del eller rett eller eftermæle i Jerusalem. 
16O	3	1		123310	Ypperstepresten Eljasib og hans brødre og prestene gjorde sig rede og bygget Fåreporten; de helliget den og satte inn dørene; så bygget de videre til Mea-tårnet, som de helliget, og videre frem til Hananel-tårnet. 
16O	3	2		123320	Ved siden av dem bygget mennene fra Jeriko og ved siden av dem Sakkur, Imris sønn. 
16O	3	3		123330	Fiskeporten blev bygget av Sena'as barn; de tømret den op og satte inn dører, låser og slåer. 
16O	3	4		123340	Ved siden av dem arbeidet Meremot, sønn av Uria, Hakkos' sønn, ved siden av ham Mesullam, sønn av Berekja, Mesesabels sønn, og ved siden av ham Sadok, Ba'anas sønn. 
16O	3	5		123350	Ved siden av ham arbeidet folkene fra Tekoa; men de fornemme blandt dem bøide ikke sin nakke under arbeidet for sin Herre. 
16O	3	6		123360	Den gamle port blev satt i stand av Jojada, Paseahs sønn, og Mesullam, Besodjas sønn; de tømret den op og satte inn dører og låser og slåer. 
16O	3	7		123370	Ved siden av dem arbeidet gibeonitten Melatja og meronotitten Jadon med mennene fra Gibeon og Mispa, som hørte under stattholderens domstol hinsides* elven. / {* vestenfor.} 
16O	3	8		123380	Ved siden av dem arbeidet Ussiel, Harhajas sønn, en gullsmed, og ved siden av ham Hananja, en av salvelagerne. Det næste stykke av Jerusalems mur lot de være like til den brede mur*. / {* Dette stykke av muren var blitt stående.} 
16O	3	9		123390	Ved siden av dem arbeidet Refaja, Hurs sønn, høvdingen over den ene halvdel av Jerusalems distrikt. 
16O	3	10		123400	Ved siden av ham arbeidet Jedaja, Harumafs sønn, midt imot sitt eget hus, og ved siden av ham Hattus, Hasabnejas sønn. 
16O	3	11		123410	Et annet stykke blev satt i stand av Malkia, Harims sønn, og Hassub, Pahat-Moabs sønn, og dessuten Ovnstårnet. 
16O	3	12		123420	Ved siden av ham arbeidet Sallum, sønn av Hallohes, høvdingen over den andre halvdel av Jerusalems distrikt, og sammen med ham hans døtre. 
16O	3	13		123430	Dalporten blev satt i stand av Hanun og innbyggerne i Sanoah; de bygget den og satte inn dører, låser og slåer; de bygget også tusen alen av muren, til Møkkporten. 
16O	3	14		123440	Og Møkkporten blev satt i stand av Malkia, Rekabs sønn, høvdingen over Bet-Hakkerems distrikt; han bygget den op og satte inn dører og låser og slåer. 
16O	3	15		123450	Kildeporten blev satt i stand av Sallun, Kol-Hoses sønn, høvdingen over Mispas distrikt; han bygget den, la tak på den og satte inn dører, låser og slåer; likeledes bygget han muren ved Selah-dammen ved kongens have helt frem til de trapper som går ned fra Davids stad. 
16O	3	16		123460	Efter ham arbeidet Nehemias, Asbuks sønn, høvdingen over den ene halvdel av Betsurs distrikt, til midt imot Davids graver og til den gravde dam og til heltenes hus. 
16O	3	17		123470	Efter ham arbeidet levittene under Rehum, Banis sønn; ved siden av ham arbeidet Hasabja, høvdingen over den ene halvdel av Ke'ilas distrikt, for sitt distrikt. 
16O	3	18		123480	Efter ham arbeidet deres brødre under Bavvai, Henadads sønn, høvdingen over den andre halvdel av Ke'ilas distrikt. 
16O	3	19		123490	Ved siden av ham arbeidet Eser, Josvas sønn, høvdingen over Mispa, på et annet stykke, fra plassen midt imot opgangen til våbenhuset i Vinkelen. 
16O	3	20		123500	Efter ham arbeidet Baruk, Sabbais sønn, med stor iver på et annet stykke, fra Vinkelen og til døren på ypperstepresten Eljasibs hus. 
16O	3	21		123510	Efter ham arbeidet Meremot, sønn av Uria, Hakkos' sønn, på et annet stykke, fra døren på Eljasibs hus og til enden av hans hus. 
16O	3	22		123520	Efter ham arbeidet prestene, mennene fra Jordan-sletten. 
16O	3	23		123530	Efter dem arbeidet Benjamin og Hasub midt imot sitt eget hus; efter dem arbeidet Asarja, sønn av Ma'aseja, Ananjas sønn, ved siden av sitt hus. 
16O	3	24		123540	Efter ham arbeidet Binnui, Henadads sønn, på et annet stykke, fra Asarjas hus til Vinkelen og til det sted hvor muren bøier av. 
16O	3	25		123550	Palal, Usais sønn, arbeidet fra stedet midt imot Vinkelen og det tårn som springer frem fra kongens øvre hus ved fengselsgården; efter ham arbeidet Pedaja, Paros' sønn. 
16O	3	26		123560	- Tempeltjenerne bodde på Ofel, til plassen midt imot Vannporten mot øst og det fremspringende tårn - . 
16O	3	27		123570	Efter ham arbeidet folkene fra Tekoa på et annet stykke, fra plassen midt imot det store fremspringende tårn og til Ofel-muren. 
16O	3	28		123580	Ovenfor Hesteporten arbeidet prestene, hver av dem midt imot sitt eget hus. 
16O	3	29		123590	Efter dem arbeidet Sadok, Immers sønn, midt imot sitt eget hus, og efter ham Semaja, Sekanjas sønn, som hadde vaktholdet ved den østre port. 
16O	3	30		123600	Efter ham arbeidet Hananja, Selemjas sønn, og Hanun, Salafs sjette sønn, på et annet stykke, og efter dem Mesullam, Berekjas sønn, midt imot sitt kammer. 
16O	3	31		123610	Efter ham arbeidet Malkia, en av gullsmedene, frem til tempeltjenernes og kremmernes hus, midt imot Mønstringsporten og frem til Hjørnesalen. 
16O	3	32		123620	Og mellem Hjørnesalen og Fåreporten arbeidet gullsmedene og kremmerne. 
16O	4	1		123630	Da nu Sanballat hørte at vi bygget på muren, optendtes hans vrede; han blev yderlig forbitret og spottet jødene 
16O	4	2		123640	og sa i nærvær av sine brødre og krigsfolket i Samaria: Hvad er det disse visne jøder gjør? Skal de ha lov til slikt? Skal de få ofre? Skal tro de vil få fullført verket idag? Skal tro de vil blåse liv i stenene fra grushaugene enda de alt er forbrent? 
16O	4	3		123650	Og ammonitten Tobias, som stod ved siden av ham, sa: La dem bygge så meget de vil - bare en rev hopper op på deres stenmur, så river den den ned. 
16O	4	4		123660	Hør, vår Gud, hvorledes vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på deres eget hode, og la dem bli til rov i fangenskaps land! 
16O	4	5		123670	Dekk ikke over deres misgjerning, og la ikke deres synd bli utslettet for ditt åsyn! For de har krenket dig for bygningsmennenes ører. 
16O	4	6		123680	Så bygget vi da på muren, og hele muren blev satt i stand til sin halve høide, og folket hadde godt mot på arbeidet. 
16O	4	7		123690	Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene hørte at vi holdt på med å utbedre Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, blev de meget vrede. 
16O	4	8		123700	Og de sammensvor sig alle om å komme og stride mot Jerusalem og hindre folket i dets arbeid. 
16O	4	9		123710	Men vi bad til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt av frykt for dem. 
16O	4	10		123720	Da sa jødene: Bærernes kraft svikter, og grushaugene er for store; vi makter ikke lenger å bygge på muren. 
16O	4	11		123730	Og våre motstandere sa: De må ikke få vite eller merke noget før vi står midt iblandt dem og hugger dem ned og således gjør ende på arbeidet. 
16O	4	12		123740	Da nu de jøder som bodde i nærheten av dem, kom fra alle kanter og vel ti ganger sa til oss: I må vende tilbake til oss, 
16O	4	13		123750	da stilte jeg folket op på de laveste steder bak muren, på de åpne plasser; jeg stilte dem op efter deres ætter med sine sverd og spyd og buer. 
16O	4	14		123760	Og da jeg så dem opstilt, gikk jeg frem og sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Vær ikke redd dem, tenk på Herren, den store og forferdelige, og strid for eders brødre, eders sønner og døtre, eders hustruer og eders hjem! 
16O	4	15		123770	Da våre fiender hørte at vi hadde fått vite det, og at Gud hadde gjort deres råd til intet, vendte vi alle sammen tilbake til muren, hver til sitt arbeid. 
16O	4	16		123780	Fra den dag arbeidet bare den ene halvdel av mine unge menn på verket, mens den andre halvdel av dem stod der med sine spyd, skjold, buer og brynjer, og høvdingene stod bakenfor hele Judas folk. 
16O	4	17		123790	De som bygget på muren, og bærerne med sine byrder, de arbeidet med sin ene hånd på verket, og med den andre holdt de sitt våben; 
16O	4	18		123800	hver av bygningsmennene hadde sitt sverd spent om sine lender mens de bygget; og basunblåseren stod ved siden av mig. 
16O	4	19		123810	Og jeg sa til de fornemme og forstanderne og til hele folket: Arbeidet er stort og vidløftig, og vi er spredt på muren langt fra hverandre. 
16O	4	20		123820	På det sted hvor I hører basunen lyder, der skal I samle eder hos oss. Vår Gud vil stride for oss. 
16O	4	21		123830	Så arbeidet vi da på verket mens halvdelen stod der med sine spyd, fra morgenrøden rant op til stjernene kom frem. 
16O	4	22		123840	På samme tid sa jeg også til folket: Hver mann med sin tjener skal bli natten over inne i Jerusalem, så vi kan ha dem til vakt om natten og til arbeid om dagen. 
16O	4	23		123850	Og hverken jeg eller mine brødre eller mine tjenere eller vaktmennene, som fulgte mig, kom av klærne; hver mann hadde sitt våben hos sig og vann. 
16O	5	1		123860	Men det reiste sig et stort skrik fra folket og deres hustruer mot deres jødiske brødre. 
16O	5	2		123870	Nogen sa: Vi med våre sønner og døtre er mange; la oss få korn, så vi kan ete og berge livet! 
16O	5	3		123880	Andre sa: Våre marker og vingårder og hus må vi sette i pant; la oss få korn til å stille vår hunger! 
16O	5	4		123890	Atter andre sa: Vi har lånt penger på våre marker og vingårder for å betale skatten til kongen; 
16O	5	5		123900	og dog er vi av samme kjød og blod som våre brødre, og våre barn som deres barn; men vi må la våre sønner og døtre bli træler, ja, nogen av våre døtre er alt blitt trælkvinner, og det står ikke i vår makt å hindre det; for våre marker og vingårder hører andre til. 
16O	5	6		123910	Da jeg hørte deres klagerop og disse deres ord, blev jeg meget vred. 
16O	5	7		123920	Jeg overveide saken med mig selv, og så irettesatte jeg de fornemme og forstanderne og sa til dem: I krever rente av eders brødre! Så sammenkalte jeg et stort folkemøte mot dem. 
16O	5	8		123930	Og jeg sa til dem: Vi har, så vidt vi kunde, løskjøpt våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og så vil I selge eders brødre, og de må selge sig til oss! Da tidde de og fant ikke et ord til svar. 
16O	5	9		123940	Så sa jeg: Det er ikke rett det I gjør; burde I ikke vandre i frykt for vår Gud, så ikke hedningene, våre fiender, skal få grunn til å håne oss? 
16O	5	10		123950	Også jeg og mine brødre og mine folk har lånt dem penger og korn; la oss eftergi denne gjeld! 
16O	5	11		123960	Gi nu I dem på denne dag deres marker, vingårder, oljehaver og hus tilbake og eftergi dem rentene av pengene og kornet og mosten og oljen som I har lånt dem! 
16O	5	12		123970	Da sa de: Vi vil gi det tilbake og ikke kreve noget av dem; vi vil gjøre som du sier. Og efterat jeg hadde tilkalt prestene, lot jeg dem sverge på at de vilde gjøre som de hadde sagt. 
16O	5	13		123980	Jeg rystet også ut brystfolden* på min kjortel og sa: Således skal Gud ryste hver mann som ikke holder dette sitt ord, ut av hans hus og gods - så utrystet og tom skal han bli! Og hele forsamlingen sa: Amen! Og de priste Herren, og folket gjorde efter det som var sagt. / {* den tjente som lomme.} 
16O	5	14		123990	Fra den dag jeg blev utnevnt til stattholder i Juda land, fra kong Artaxerxes' tyvende år til hans to og trettiende år, i hele tolv år, har hverken jeg eller mine brødre nytt noget av den kost som stattholderen kunde kreve. 
16O	5	15		124000	De forrige stattholdere, de som var før mig, falt folket til byrde og tok brød og vin av dem foruten firti sekel sølv, og endog deres tjenere trykket folket; men jeg gjorde ikke så, for jeg fryktet Gud. 
16O	5	16		124010	Jeg var også selv med i arbeidet på denne mur, og noget jordstykke har vi ikke kjøpt; og alle mine folk har vært samlet til arbeidet der. 
16O	5	17		124020	Og jødene og forstanderne, hundre og femti mann, åt ved mitt bord, foruten dem som kom til oss fra hedningefolkene rundt omkring. 
16O	5	18		124030	Og det som blev tillaget for hver dag, var en okse og seks utvalgte stykker småfe foruten fugler, og alt dette kostet jeg selv; og en gang hver tiende dag var det overflod av all slags vin; og allikevel krevde jeg ikke den kost som stattholderen hadde rett til; for arbeidet lå tungt på dette folk. 
16O	5	19		124040	Kom mig i hu, min Gud, og regn mig til gode alt det jeg har gjort for dette folk! 
16O	6	1		124050	Da det nu kom Sanballat og Tobias og araberen Gesem og våre andre fiender for øre at jeg hadde bygget op muren, og at det ikke mere fantes nogen revne i den, enda jeg til den tid ikke hadde satt inn dører i portene, 
16O	6	2		124060	da sendte Sanballat og Gesem bud til mig og lot si: Kom, la oss møtes i en av landsbyene i Ono-dalen! Men de tenkte å gjøre mig ondt. 
16O	6	3		124070	Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned; skulde kanskje arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og drog ned til eder? 
16O	6	4		124080	Fire ganger sendte de det samme bud til mig, og jeg gav dem samme svar. 
16O	6	5		124090	Femte gang sendte Sanballat sin tjener til mig med det samme bud, og han hadde et åpent brev med sig. 
16O	6	6		124100	I det stod det: Der går det ord blandt folkene, og Gasmu sier også at du og jødene tenker på å gjøre oprør; derfor er det du bygger op muren, og efter det samme rykte skal du være deres konge; 
16O	6	7		124110	du har også satt profeter til å utrope om dig i Jerusalem at du er konge i Juda. Nu vil dette rykte komme kongen for øre; så kom nu og la oss rådslå sammen! 
16O	6	8		124120	Men jeg sendte bud til ham og lot svare: Noget sådant som det du taler om, har ikke gått for sig; det er noget du selv har funnet på. 
16O	6	9		124130	For de søkte alle sammen å skremme oss, idet de tenkte at vi da skulde bli trette og holde op med arbeidet, så det ikke blev utført. Men styrk nu du mine hender! 
16O	6	10		124140	Da jeg engang kom inn til Semaja, sønn av Delaja, Mehetabels sønn, i hans hus, hvor han holdt sig innelukket, sa han: La oss gå sammen inn i Guds hus, i det indre av templet og la oss stenge templets dører! For de kommer og vil drepe dig, ja, de kommer og vil drepe dig inatt. 
16O	6	11		124150	Men jeg svarte: Skulde en mann som jeg flykte? Og hvorledes skulde en mann som jeg kunne gå inn i templet og enda bli i live? Jeg går ikke inn der. 
16O	6	12		124160	For jeg forstod grant at det ikke var Gud som hadde sendt ham, men at han uttalte denne spådom over mig fordi Tobias og Sanballat hadde leid ham til det. 
16O	6	13		124170	Han var leid forat jeg skulde bli redd og gjøre som han sa og forsynde mig, og de således få satt ut et ondt rykte om mig, så de kunde håne mig. 
16O	6	14		124180	Kom Tobias og likeså Sanballat i hu, min Gud, for disse hans gjerninger og dessuten profetinnen Noadja og de andre profeter som søkte å skremme mig! 
16O	6	15		124190	Muren blev ferdig på to og femti dager - den fem og tyvende dag i måneden elul. 
16O	6	16		124200	Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene rundt om oss så det, da sank de meget i sine egne øine, og de forstod at det var med vår Guds hjelp dette verk var utført. 
16O	6	17		124210	I de dager sendte også de fornemste i Juda mange brev til Tobias, og fra Tobias kom det brev til dem igjen. 
16O	6	18		124220	For mange i Juda var forbundet med ham ved ed; for han var svigersønn til Sekanja, Arahs sønn, og hans sønn Johanan hadde ektet en datter av Mesullam, Berekjas sønn. 
16O	6	19		124230	De pleide også å tale til mig om hans gode egenskaper og å bære mine ord frem til ham. Tobias sendte også brev for å skremme mig. 
16O	7	1		124240	Da nu muren var bygget, satte jeg inn dørene, og dørvokterne og sangerne og levittene blev satt til sin gjerning. 
16O	7	2		124250	Og jeg satte min bror Hanani til befalingsmann over Jerusalem og sammen med ham Hananja, borgens høvedsmann; for han var en pålitelig mann og gudfryktig fremfor de fleste. 
16O	7	3		124260	Og jeg sa til dem: Jerusalems porter skal ikke åpnes før solen brenner hett, og mens de* ennu står der, skal dørene lukkes og tillåses, og det skal settes ut vakter av Jerusalems innbyggere, hver på sin post og hver utenfor sitt hus. / {* dørvokterne.} 
16O	7	4		124270	Byen var vid og stor, men folket i den var fåtallig, og ingen nye hus var bygget. 
16O	7	5		124280	Da gav min Gud mig i sinne å samle de fornemste og forstanderne og folket for å innføres i ættelister, og jeg fant boken med ættelistene over dem som først hadde draget hjem, og der fant jeg skrevet: 
16O	7	6		124290	Dette er de menn fra landskapet Juda som drog hjem fra fangenskapet i det fremmede land - de som kongen i Babel Nebukadnesar hadde bortført, og som nu er vendt tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by, 
16O	7	7		124300	de som fulgte med Serubabel, Josva, Nehemias, Asarja, Ra'amja, Nahamani, Mordekai, Bilsan, Misperet, Bigvai, Nehum, Ba'ana. Dette er tallet på mennene av Israels folk: 
16O	7	8		124310	Paros' barn, to tusen ett hundre og to og sytti; 
16O	7	9		124320	Sefatjas barn, tre hundre og to og sytti; 
16O	7	10		124330	Arahs barn, seks hundre og to og femti; 
16O	7	11		124340	Pahat-Moabs barn av Josvas og Joabs efterkommere, to tusen åtte hundre og atten; 
16O	7	12		124350	Elams barn, tusen to hundre og fire og femti; 
16O	7	13		124360	Sattus barn, åtte hundre og fem og firti; 
16O	7	14		124370	Sakkais barn, syv hundre og seksti; 
16O	7	15		124380	Binnuis barn, seks hundre og åtte og firti; 
16O	7	16		124390	Bebais barn, seks hundre og åtte og tyve; 
16O	7	17		124400	Asgads barn, to tusen tre hundre og to og tyve; 
16O	7	18		124410	Adonikams barn, seks hundre og syv og seksti; 
16O	7	19		124420	Bigvais barn, to tusen og syv og seksti; 
16O	7	20		124430	Adins barn, seks hundre og fem og femti; 
16O	7	21		124440	Aters barn av Esekias' ætt, åtte og nitti; 
16O	7	22		124450	Hasums barn, tre hundre og åtte og tyve; 
16O	7	23		124460	Besais barn, tre hundre og fire og tyve; 
16O	7	24		124470	Harifs barn, hundre og tolv; 
16O	7	25		124480	Gibeons barn, fem og nitti; 
16O	7	26		124490	mennene fra Betlehem og Netofa, hundre og åtte og åtti; 
16O	7	27		124500	mennene fra Anatot, hundre og åtte og tyve; 
16O	7	28		124510	mennene fra Bet-Asmavet, to og firti; 
16O	7	29		124520	mennene fra Kirjat-Jearim, Kefira og Be'erot, syv hundre og tre og firti; 
16O	7	30		124530	mennene fra Rama og Geba, seks hundre og en og tyve; 
16O	7	31		124540	mennene fra Mikmas, hundre og to og tyve; 
16O	7	32		124550	mennene fra Betel og Ai, hundre og tre og tyve; 
16O	7	33		124560	mennene fra det annet Nebo, to og femti; 
16O	7	34		124570	den annen Elams barn, tusen to hundre og fire og femti; 
16O	7	35		124580	Harims barn, tre hundre og tyve; 
16O	7	36		124590	Jerikos barn, tre hundre og fem og firti; 
16O	7	37		124600	Lods, Hadids og Onos barn, syv hundre og en og tyve; 
16O	7	38		124610	Sena'as barn, tre tusen ni hundre og tretti. 
16O	7	39		124620	Av prestene: Jedajas barn av Josvas hus, ni hundre og tre og sytti; 
16O	7	40		124630	Immers barn, tusen og to og femti; 
16O	7	41		124640	Pashurs barn, tusen to hundre og syv og firti; 
16O	7	42		124650	Harims barn, tusen og sytten. 
16O	7	43		124660	Av levittene: Josvas barn av Kadmiels ætt, av Hodevas barn, fire og sytti. 
16O	7	44		124670	Av sangerne: Asafs barn, hundre og åtte og firti. 
16O	7	45		124680	Av dørvokterne: Sallums barn, Aters barn, Talmons barn, Akkubs barn, Hatitas barn, Sobais barn, hundre og åtte og tretti. 
16O	7	46		124690	Av tempeltjenerne: Sihas barn, Hasufas barn, Tabbaots barn, 
16O	7	47		124700	Keros' barn, Sias barn, Padons barn, 
16O	7	48		124710	Lebanas barn, Hagabas barn, Salmais barn, 
16O	7	49		124720	Hanans barn, Giddels barn, Gahars barn, 
16O	7	50		124730	Reajas barn, Resins barn, Nekodas barn, 
16O	7	51		124740	Gassams barn, Ussas barn, Paseahs barn, 
16O	7	52		124750	Besais barn, Me'unims barn, Nefussims barn, 
16O	7	53		124760	Bakbuks barn, Hakufas barn, Harhurs barn, 
16O	7	54		124770	Baslits barn, Mehidas barn, Harsas barn, 
16O	7	55		124780	Barkos' barn, Siseras barn, Tamahs barn, 
16O	7	56		124790	Nesiahs barn, Hatifas barn. 
16O	7	57		124800	Av Salomos tjeneres barn: Sotais barn, Soferets barn, Peridas barn, 
16O	7	58		124810	Ja'alas barn, Darkons barn, Giddels barn, 
16O	7	59		124820	Sefatjas barn, Hattils barn, Pokeret-Hasseba'ims barn, Amons barn. 
16O	7	60		124830	Alle tempeltjenerne og Salomos tjeneres barn var tilsammen tre hundre og to og nitti. 
16O	7	61		124840	Og dette er de som drog hjem fra Tel-Melah, Tel-Harsa, Kerub, Addon og Immer, men ikke kunde opgi sin familie og sin ætt, om de var av Israel: 
16O	7	62		124850	Delajas barn, Tobias' barn, Nekodas barn, seks hundre og to og firti, 
16O	7	63		124860	og av prestene: Hobajas barn, Hakkos' barn, Barsillais barn, han som hadde tatt en av gileaditten Barsillais døtre til hustru og var blitt opkalt efter dem. 
16O	7	64		124870	Disse lette efter sine ættelister, men de fantes ikke; de blev da utelukket fra prestedømmet som uverdige dertil, 
16O	7	65		124880	og stattholderen sa til dem at de ikke skulde ete av det høihellige før det fremstod en prest med urim og tummim. 
16O	7	66		124890	Hele menigheten var i alt to og firti tusen tre hundre og seksti 
16O	7	67		124900	foruten deres tjenere og tjenestepiker, som var syv tusen tre hundre og syv og tretti. De hadde også med sig to hundre og fem og firti sangere og sangerinner. 
16O	7	68		124910	De hadde syv hundre og seks og tretti hester, to hundre og fem og firti mulesler, 
16O	7	69		124920	fire hundre og fem og tretti kameler og seks tusen syv hundre og tyve asener. 
16O	7	70		124930	Nogen av familiehodene gav gaver til arbeidet. Stattholderen gav til kassen tusen dariker i gull, dessuten femti skåler og fem hundre og tretti prestekjortler. 
16O	7	71		124940	Og nogen av familiehodene gav til arbeidskassen tyve tusen dariker i gull og to tusen og to hundre miner i sølv. 
16O	7	72		124950	Og det som resten av folket gav, var tyve tusen dariker i gull og to tusen miner i sølv og dessuten syv og seksti prestekjortler. 
16O	7	73		124960	Både prestene og levittene og dørvokterne og sangerne og nogen av det menige folk og tempeltjenerne og hele Israel ellers bosatte sig i sine byer. Da den syvende måned kom, bodde Israels barn i sine byer. 
16O	8	1		124970	Og alt folket samlet sig som en mann på plassen foran Vannporten; og de bad Esras, den skriftlærde, om å hente boken med Mose lov, som Herren hadde gitt Israel. 
16O	8	2		124980	Og presten Esras bar loven frem for menigheten, både for menn og kvinner og alle som kunde forstå hvad de hørte; det var den første dag i den syvende måned. 
16O	8	3		124990	Og han leste op av den midt for plassen foran Vannporten fra tidlig morgen til midt på dagen - for mennene og kvinnene og dem som kunde forstå; og alt folket lyttet til lovbokens ord. 
16O	8	4		125000	Esras, den skriftlærde, stod på en forhøining av tre, som var blitt reist til dette, og ved siden av ham stod Mattitja, Sema, Anaja, Uria, Hilkia og Ma'aseja til høire for ham, og til venstre for ham Pedaja, Misael, Malkia, Hasum, Hasbaddana, Sakarja og Mesullam. 
16O	8	5		125010	Og Esras åpnet boken for alt folkets øine; for han stod høiere enn alt folket; og da han åpnet den, reiste alt folket sig. 
16O	8	6		125020	Esras lovet Herren, den store Gud, og alt folket svarte med opløftede hender: Amen, amen, og de bøide sig og kastet sig ned for Herren med ansiktet til jorden. 
16O	8	7		125030	Og Josva, Bani, Serebja, Jamin, Akkub, Sabbetai, Hodia, Ma'aseja, Kelita, Asarja, Josabad, Hanan, Pelaja og de andre levitter utla loven for folket, mens folket blev stående på sin plass. 
16O	8	8		125040	De leste op av boken - av Guds lov - de tolket og utla den for folket, så de skjønte det som blev lest. 
16O	8	9		125050	Og stattholderen Nehemias og presten Esras, den skriftlærde, og levittene som lærte folket, sa til alt folket: Denne dag er helliget Herren eders Gud, sørg ikke og gråt ikke! For alt folket gråt da de hørte lovens ord. 
16O	8	10		125060	Så sa han til dem: Gå nu og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver derav til dem for hvem intet er tillaget, for dagen er helliget vår Herre, og sørg ikke, for glede i Herren er eders styrke! 
16O	8	11		125070	Også levittene søkte å få alt folket til å holde sig rolig og sa: Vær stille, for dagen er hellig; sørg ikke! 
16O	8	12		125080	Da gikk alt folket bort og åt og drakk og sendte gaver omkring og holdt en stor gledesfest; for de hadde forstått det som var blitt talt til dem. 
16O	8	13		125090	Dagen efter samlet alt folkets familiehoder, prestene og levittene sig hos Esras, den skriftlærde, for å få nærmere rede på lovens ord. 
16O	8	14		125100	De fant da skrevet i loven - den lov som Herren hadde gitt ved Moses - at Israels barn skulde bo i løvhytter på festen i den syvende måned, 
16O	8	15		125110	og at de skulde kunngjøre og la utrope i alle sine byer og i Jerusalem: Gå ut på fjellene og hent løv av oljetrær og av ville oljetrær og av myrter og av palmer og av andre løvrike trær og gjør løvhytter, som foreskrevet er. 
16O	8	16		125120	Da gikk folket ut og hentet løv, og de gjorde sig løvhytter, hver på sitt tak og på sine tun og likeledes i forgårdene til Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efra'im-porten. 
16O	8	17		125130	Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde løvhytter og bodde i dem; for fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dag hadde Israels barn ikke gjort dette. Og der var en overmåte stor glede. 
16O	8	18		125140	Dag efter dag leste de op av Guds lovbok, fra den første dag til den siste; de holdt høitid i syv dager og på den åttende dag en festlig sammenkomst, som påbudt var. 
16O	9	1		125150	På den fire og tyvende dag i samme måned samlet Israels barn sig og holdt faste, klædd i sekk og med jord strødd på sine hoder. 
16O	9	2		125160	Og Israels ætt skilte sig fra alle fremmede og stod så frem og bekjente sine synder og sine fedres misgjerninger. 
16O	9	3		125170	Så blev de stående på sin plass mens det blev lest op for dem av Herrens, deres Guds lovbok en fjerdedel av dagen, og en annen fjerdedel av dagen avla de bekjennelse og tilbad Herren sin Gud. 
16O	9	4		125180	Josva og Bani, Kadmiel, Sebanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani trådte op på levittenes forhøining, og de ropte med høi røst til Herren sin Gud. 
16O	9	5		125190	Og levittene Josva og Kadmiel, Bani, Hasabneja, Serebja, Hodia, Sebanja og Petahja sa: Stå op og lov Herren eders Gud fra evighet til evighet! Ja, lovet være ditt herlige navn, som er ophøiet over all lov og pris! 
16O	9	6		125200	Du alene er Herren, du har gjort himlene, himlenes himler og all deres hær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem, og du holder det alt sammen i live, og himmelens hær tilbeder dig. 
16O	9	7		125210	Det var du, Herre Gud, som utvalgte Abram og førte ham ut fra kaldeernes Ur og gav ham navnet Abraham. 
16O	9	8		125220	Og du fant hans hjerte trofast mot dig, og du gjorde den pakt med ham at du vilde gi hans ætt kana'anittenes, hetittenes, amorittenes og ferisittenes og jebusittenes og girgasittenes land; og du holdt ditt ord, for du er rettferdig. 
16O	9	9		125230	Du så våre fedres nød i Egypten, og du hørte deres rop ved det Røde Hav, 
16O	9	10		125240	og du gjorde tegn og undergjerninger med Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land; for du visste at de hadde faret overmodig frem mot dem, og du vant dig et stort navn, som det kan sees på denne dag. 
16O	9	11		125250	Du kløvde havet for dem, og de gikk midt igjennem havet på det tørre; du kastet deres forfølgere i dypet, så de sank som sten i de veldige vann. 
16O	9	12		125260	Du ledet dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten for å Iyse for dem på den vei de skulde gå. 
16O	9	13		125270	Du steg ned på Sinai berg og talte med dem fra himmelen; du gav dem rette befalinger og trygge lover, gode forskrifter og bud. 
16O	9	14		125280	Du kunngjorde dem din hellige sabbat; du gav dem bud og forskrifter og lover gjennem din tjener Moses. 
16O	9	15		125290	Du gav dem brød fra himmelen når de hungret, og lot vann komme frem av klippen for dem når de tørstet, og du bød dem å dra inn og ta det land i eie som du med opløftet hånd hadde svoret at du vilde gi dem. 
16O	9	16		125300	Men de, våre fedre, var overmodige og hårdnakkede og hørte ikke på dine bud. 
16O	9	17		125310	De vilde ikke høre og kom ikke i hu de undergjerninger du hadde gjort for dem, men var hårdnakkede og valgte sig en høvding og vilde i sin gjenstridighet vende tilbake til sin trældom; men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og du forlot dem ikke. 
16O	9	18		125320	Ja, de støpte sig endog en kalv og sa: Dette er din Gud, som førte dig op fra Egypten. Og de gjorde sig skyldige i store bespottelser. 
16O	9	19		125330	Men du - i din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen; skystøtten vek ikke fra dem om dagen, men ledet dem på veien, ei heller vek ildstøtten fra dem om natten, men lyste for dem på den vei de skulde gå. 
16O	9	20		125340	Du gav dem din gode Ånd til å lære dem; du nektet ikke deres munn din manna, og du gav dem vann når de tørstet. 
16O	9	21		125350	I firti år forsørget du dem i ørkenen, de manglet intet; deres klær blev ikke utslitt, og deres føtter blev ikke hovne. 
16O	9	22		125360	Du gav dem riker og folk, som du skiftet ut til dem på alle kanter; de tok i eie det land som tilhørte Sihon, kongen i Hesbon, og det land som tilhørte Og, kongen i Basan. 
16O	9	23		125370	Du gjorde deres barn tallrike som himmelens stjerner og førte dem inn i det land som du hadde lovt deres fedre at de skulde komme inn i og ta i eie. 
16O	9	24		125380	Så kom da deres barn og tok landet i eie, og du ydmyket landets innbyggere, kana'anittene, for dem og gav dem i deres hånd, både kongene og folkene der i landet, så de kunde gjøre med dem som de vilde. 
16O	9	25		125390	De inntok faste byer og vant sig fruktbar jord og tok huser til eie som var fulle av alle gode ting, og uthugne brønner, vingårder og oljetrær og frukttrær i mengde; og de åt og blev mette og fete og gjorde sig til gode ved din store godhet. 
16O	9	26		125400	Men de blev gjenstridige og satte sig op imot dig og kastet din lov bak sin rygg; de drepte dine profeter, som vidnet for dem og vilde føre dem tilbake til dig; og de gjorde sig skyldige i store bespottelser. 
16O	9	27		125410	Da gav du dem i deres fienders hånd, og de plaget dem; men når de i sin nød ropte til dig, hørte du det fra himmelen, og i din store barmhjertighet gav du dem frelsere, som utfridde dem av deres fienders hånd. 
16O	9	28		125420	Men når de så kom til ro, gjorde de atter det som var ondt i dine øine, og du overlot dem i deres fienders hånd, så de hersket over dem; men når de så atter ropte til dig, hørte du det fra himmelen og utfridde dem i din barmhjertighet gang på gang. 
16O	9	29		125430	Du vidnet for dem og vilde omvende dem til din lov; men de var overmodige og hørte ikke på dine bud, de syndet mot dine lover, de som mennesket lever ved når han gjør efter dem; i sin gjenstridighet satte de skulderen imot; de var hårdnakkede og vilde ikke høre. 
16O	9	30		125440	I mange år bar du over med dem og vidnet for dem ved din Ånd gjennem dine profeter; men de vendte ikke øret til, og du gav dem i fremmede folks hånd. 
16O	9	31		125450	Men i din store barmhjertighet gjorde du ikke aldeles ende på dem og forlot dem ikke; for du er en nådig og barmhjertig Gud. 
16O	9	32		125460	Og nu, vår Gud, du store, veldige og forferdelige Gud, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet, la det ikke tykkes dig ringe alt det onde som har rammet oss, våre konger, våre høvdinger, våre prester, våre profeter, våre fedre og alt ditt folk, fra assyrerkongenes dager til den dag idag! 
16O	9	33		125470	Du er rettferdig i alt det som er kommet over oss; for du har vist trofasthet, men vi har vært ugudelige. 
16O	9	34		125480	Våre konger, våre høvdinger, våre prester og våre fedre har ikke gjort efter din lov; de har ikke hørt på dine bud og på de vidnesbyrd du lot bli dem til del. 
16O	9	35		125490	Og enda de levde i sitt eget rike, og du hadde gitt dem så meget godt og overlatt dem dette vide og fruktbare land, tjente de dig ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger. 
16O	9	36		125500	Se, vi er idag træler - vi er træler i det land du gav våre fedre, forat de skulde ete dets frukt og dets gode ting, 
16O	9	37		125510	og sin rike grøde bærer det for de konger som du satte over oss for våre synders skyld, og de råder over våre legemer og vårt fe efter eget tykke. Vi er i stor nød. 
16O	9	38		125520	På grunn av alt dette gjorde vi en fast pakt og skrev den op; skrivelsen blev forsynt med segl og underskrevet av våre høvdinger, våre levitter og våre prester. 
16O	10	1		125530	De som skrev under på denne med segl forsynte skrivelse, var: stattholderen Nehemias, Hakaljas sønn, og Sedekias, 
16O	10	2		125540	Seraja, Asarja, Jirmeja, 
16O	10	3		125550	Pashur, Amarja, Malkia, 
16O	10	4		125560	Hattus, Sebanja, Malluk, 
16O	10	5		125570	Harim, Meremot, Obadja, 
16O	10	6		125580	Daniel, Ginneton, Baruk, 
16O	10	7		125590	Mesullam, Abia, Mijamin, 
16O	10	8		125600	Ma'asja, Bilgai og Semaja; dette var prestene; 
16O	10	9		125610	og levittene var: Josva, Asanjas sønn, Binnui av Henadads barn og Kadmiel, 
16O	10	10		125620	og deres brødre: Sebanja, Hodia, Kelita, Pelaja, Hanan, 
16O	10	11		125630	Mika, Rehob, Hasabja, 
16O	10	12		125640	Sakkur, Serebja, Sebanja, 
16O	10	13		125650	Hodia, Bani og Beninu. 
16O	10	14		125660	Og folkets høvdinger var: Paros, Pahat-Moab, Elam, Sattu, Bani, 
16O	10	15		125670	Bunni, Asgad, Bebai, 
16O	10	16		125680	Adonja, Bigvai, Adin, 
16O	10	17		125690	Ater, Hiskia, Assur, 
16O	10	18		125700	Hodia, Hasum, Besai, 
16O	10	19		125710	Harif, Anatot, Nobai, 
16O	10	20		125720	Magpias, Mesullam, Hesir, 
16O	10	21		125730	Mesesabel, Sadok, Jaddua, 
16O	10	22		125740	Pelatja, Hanan, Anaja, 
16O	10	23		125750	Hosea, Hananja, Hasub, 
16O	10	24		125760	Hallohes, Pilha, Sobek, 
16O	10	25		125770	Rehum, Hasabna, Ma'aseja, 
16O	10	26		125780	Akia, Hanan, Anan, 
16O	10	27		125790	Malluk, Harim og Ba'ana. 
16O	10	28		125800	Resten av folket, prestene, levittene, dørvokterne, sangerne, tempeltjenerne og alle de som hadde skilt sig fra de fremmede folk for å leve efter Guds lov, med hustruer, sønner og døtre, så mange som hadde kunnskap og forstand - 
16O	10	29		125810	alle disse holdt sig til de fornemme blandt sine brødre og svor en dyr ed på at de vilde vandre efter Guds lov, som var gitt ved Guds tjener Moses, og at de vilde holde og gjøre efter alle Herrens, vår Herres bud og lover og forskrifter, 
16O	10	30		125820	at vi ikke skulde gi våre døtre til de fremmede folk, ei heller ta deres døtre til hustruer for våre sønner, 
16O	10	31		125830	at vi, når de fremmede folk kom med sine varer og alle slags korn for å selge det på sabbaten, ikke skulde kjøpe det av dem på sabbaten eller nogen annen helligdag, og at vi i det syvende år skulde la landet hvile og eftergi alle krav. 
16O	10	32		125840	Og vi påtok oss den forpliktelse at vi skulde avgi tredjedelen av en sekel årlig til tjenesten i vår Guds hus, 
16O	10	33		125850	til skuebrødene og det daglige matoffer og det daglige brennoffer og til offerne på sabbatene, nymånedagene og høitidene og til takkofferne og til syndofferne som tjente til soning for Israel, og til alt arbeidet i vår Guds hus. 
16O	10	34		125860	Og vi, prestene, levittene og folket, kastet lodd om avgivelsen av ved til templet, hvorledes vi år for år til fastsatte tider skulde føre den til vår Guds hus efter våre familier for å brenne den på Herrens, vår Guds alter, som foreskrevet er i loven. 
16O	10	35		125870	Vi vedtok også år for år å føre førstegrøden av vår jord og de første modne frukter av alle trær til Herrens hus 
16O	10	36		125880	og de førstefødte av våre sønner og av vår buskap, som foreskrevet er i loven, og å føre det førstefødte av vårt storfe og vårt småfe til vår Guds hus, til prestene som gjør tjeneste i vår Guds hus; 
16O	10	37		125890	og det første av vårt mel og våre hellige gaver og alle slags trefrukt, most og olje skulde vi føre til prestene, til kammerne i vår Guds hus, og tienden av vår jord til levittene, og levittene skulde selv innkreve tiende i alle de byer hvor vi driver akerbruk. 
16O	10	38		125900	Og en prest, en av Arons sønner, skulde være med levittene når de innkrevde tiende, og selv skulde levittene føre tienden av sin tiende op til vår Guds hus, til kammerne i forrådshuset. 
16O	10	39		125910	For både Israels barn og Levis barn skulde føre den hellige avgift av kornet, mosten og oljen til kammerne, hvor helligdommens kar er, og hvor de prester som gjør tjeneste, og dørvokterne og sangerne holder til. - Vi skulde ikke svikte vår Guds hus. 
16O	11	1		125920	Folkets høvdinger bodde i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd således at hver tiende mann skulde bo i Jerusalem, den hellige stad, men de ni tiendedeler i de andre byer. 
16O	11	2		125930	Og folket velsignet alle de menn som frivillig bosatte sig i Jerusalem. 
16O	11	3		125940	Dette er de familie-overhoder i landskapet som bodde i Jerusalem, og de som bodde i Judas byer, hver på sin eiendom, i sine byer, både av legfolket i Israel og av prestene, levittene, tempeltjenerne og efterkommerne av Salomos tjenere. 
16O	11	4		125950	I Jerusalem bodde nogen av Judas barn og av Benjamins barn. Av Judas barn: Ataja, sønn av Ussia, sønn av Sakarja, sønn av Amarja, sønn av Sefatja, sønn av Mahalalel, av Peres' barn, 
16O	11	5		125960	og Ma'aseja, sønn av Baruk, sønn av Kol-Hose, sønn av Hasaja, sønn av Adaja, sønn av Jojarib, sønn av Sakarja, sønn av Hassiloni. 
16O	11	6		125970	Peres' barn som bodde i Jerusalem, var i alt fire hundre og åtte og seksti krigsdyktige menn. 
16O	11	7		125980	Av Benjamins barn var det: Sallu, sønn av Mesullam, sønn av Joed, sønn av Pedaja, sønn av Kolaja, sønn av Ma'aseja, sønn av Itiel, sønn av Jesaja, 
16O	11	8		125990	og efter ham Gabbai-Sallai, i alt ni hundre og åtte og tyve. 
16O	11	9		126000	Joel, Sikris sønn, var tilsynsmann over dem, og Juda, Hassenuas sønn, var den næst øverste i byen. 
16O	11	10		126010	Av prestene var det: Jedaja, sønn av Jojarib, Jakin, 
16O	11	11		126020	Seraja, sønn av Hilkia, sønn av Mesullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, sønn av Akitub, forstanderen for Guds hus, 
16O	11	12		126030	og deres brødre, som gjorde tjeneste i huset, i alt åtte hundre og to og tyve, og Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pelalja, sønn av Amsi, sønn av Sakarja, sønn av Pashur, sønn av Malkia, 
16O	11	13		126040	og hans brødre, overhoder for sine familier, i alt to hundre og to og firti, og Amassai, sønn av Asarel, sønn av Ahsai, sønn av Mesillemot, sønn av Immer, 
16O	11	14		126050	og deres brødre, hundre og åtte og tyve dyktige menn. Sabdiel, sønn av Haggedolim, var tilsynsmann over dem. 
16O	11	15		126060	Av levittene var det: Semaja, sønn av Hassub, sønn av Asrikam, sønn av Hasabja, sønn av Bunni, 
16O	11	16		126070	og Sabbetai og Josabad, som forestod de ytre arbeider ved Guds hus og begge hørte til levittenes overhoder, 
16O	11	17		126080	og Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sabdi, sønn av Asaf, lederen av sangen, som istemte lovsangen ved bønnen, og Bakbukja, den av hans brødre som var næst efter ham, og Abda, sønn av Sammua, sønn av Galal, sønn av Jeditun. 
16O	11	18		126090	Levittene i den hellige stad var i alt to hundre og fire og åtti. 
16O	11	19		126100	Av dørvokterne var det: Akkub, Talmon og deres brødre, som holdt vakt ved portene, i alt hundre og to og sytti. 
16O	11	20		126110	Resten av Israel og av prestene og levittene bodde i alle de andre byer i Juda, hver på sin arvelodd. 
16O	11	21		126120	Og tempeltjenerne bodde på Ofel, og Siha og Gispa var deres formenn. 
16O	11	22		126130	Tilsynsmann over levittene i Jerusalem ved tjenesten i Guds hus var Ussi, sønn av Bani, sønn av Hasabja, sønn av Mattanja, sønn av Mika, av Asafs barn, sangerne. 
16O	11	23		126140	For det var utstedt en befaling av kongen om dem, og likeledes var det fastsatt for sangerne hvad de hver dag hadde å gjøre. 
16O	11	24		126150	Petaja, Mesesabels sønn, av Serahs, Judas sønns barn, gikk kongen til hånde i alle saker som vedkom folket. 
16O	11	25		126160	Også i landsbyene med tilhørende jorder bodde nogen av Judas barn: i Kirjat-Arba med tilhørende småbyer, i Dibon med tilhørende småbyer, i Jekabse'el og dets landsbyer, 
16O	11	26		126170	i Jesua, Molada, Bet-Pelet, 
16O	11	27		126180	i Hasar-Sual, Be'erseba med tilhørende småbyer, 
16O	11	28		126190	i Siklag, Mekona med tilhørende småbyer, 
16O	11	29		126200	i En-Rimmon, Sora, Jarmut, 
16O	11	30		126210	Sanoah, Adullam og deres landsbyer, Lakis med tilhørende jorder og Aseka med tilhørende småbyer. De hadde sine bosteder fra Be'erseba til Hinnoms dal. 
16O	11	31		126220	Benjamins barn hadde sine bosteder fra Geba av: i Mikmas, Aja, Betel med tilhørende småbyer, 
16O	11	32		126230	i Anatot, Nob, Ananja, 
16O	11	33		126240	Hasor, Rama, Gitta'im, 
16O	11	34		126250	Hadid, Sebo'im, Neballat, 
16O	11	35		126260	Lod, Ono og Tømmermannsdalen. 
16O	11	36		126270	Av levittene kom nogen avdelinger fra Juda til å høre til Benjamin. 
16O	12	1		126280	Dette er de prester og levitter som drog hjem med Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva: Seraja, Jirmeja, Esras, 
16O	12	2		126290	Amarja, Malluk, Hattus, 
16O	12	3		126300	Sekanja, Rehum, Meremot, 
16O	12	4		126310	Iddo, Ginnetoi, Abia, 
16O	12	5		126320	Mijamin, Ma'adja, Bilga, 
16O	12	6		126330	Semaja, Jojarib, Jedaja, 
16O	12	7		126340	Sallu, Amok, Hilkia og Jedaja. Disse var overhodene for prestene og for sine brødre på Josvas tid. 
16O	12	8		126350	Og levittene var: Josva, Binnui, Kadmiel, Serebja, Juda og Mattanja, som sammen med sine brødre forestod lovsangen, 
16O	12	9		126360	mens deres brødre Bakbukja og Unno stod midt imot dem for å vareta sin tjeneste. 
16O	12	10		126370	Josva fikk sønnen Jojakim, Jojakim fikk Eljasib, Eljasib fikk Jojada, 
16O	12	11		126380	Jojada fikk Jonatan, og Jonatan fikk Jaddua. 
16O	12	12		126390	På Jojakims tid var disse prestenes familie-overhoder: for Serajas familie Meraja, for Jirmejas Hananja, 
16O	12	13		126400	for Esras' Mesullam, for Amarjas Johanan, 
16O	12	14		126410	for Melukis Jonatan, for Sebanjas Josef, 
16O	12	15		126420	for Harims Adna, for Merajots Helkai, 
16O	12	16		126430	for Iddos Sakarias, for Ginnetons Mesullam, 
16O	12	17		126440	for Abias Sikri, for Minjamins, for Moadjas Piltai, 
16O	12	18		126450	for Bilgas Sammua, for Semajas Jonatan, 
16O	12	19		126460	for Jojaribs Mattenai, for Jedajas Ussi, 
16O	12	20		126470	for Sallais Kallai, for Amoks Eber, 
16O	12	21		126480	for Hilkias Hasabja og for Jedajas Netanel. 
16O	12	22		126490	I Eljasibs, Jojadas, Johanans og Jadduas tid blev levittenes familieoverhoder optegnet, likeså prestene under perseren Darius' regjering. 
16O	12	23		126500	Familie-overhodene for Levis barn blev optegnet i krønikeboken, og det like til Johanans, Eljasibs sønns tid. 
16O	12	24		126510	Levittenes overhoder var: Hasabja, Serebia og Josva, Kadmiels sønn, og deres brødre stod midt imot dem for å love og prise Gud, således som den Guds mann David hadde befalt, flokk ved flokk. 
16O	12	25		126520	Mattanja, Bakbukja, Obadja, Mesullam, Talmon og Akkub holdt som dørvoktere vakt over forrådskammerne ved portene. 
16O	12	26		126530	Disse levde i Jojakims, Josvas sønns, Josadaks sønns tid, og i stattholderen Nehemias' og i presten Esras', den skriftlærdes, tid. 
16O	12	27		126540	Til innvielsen av Jerusalems mur hentet de levittene fra alle deres bosteder og førte dem til Jerusalem for å holde innvielse og gledesfest både med lovprisning og med sang, med cymbler, harper og citarer. 
16O	12	28		126550	Og sangernes barn kom sammen både fra landet rundt om Jerusalem og fra netofatittenes landsbyer 
16O	12	29		126560	og fra Bet-Haggilgal og fra Gebas og Asmavets jorder; for sangerne hadde bygget sig landsbyer rundt omkring Jerusalem. 
16O	12	30		126570	Og prestene og levittene renset sig, og de renset folket og portene og muren. 
16O	12	31		126580	Da lot jeg Judas høvdinger stige op på muren, og jeg opstilte to store lovsangskor og festtog; det ene gikk til høire ovenpå muren frem til Møkkporten; 
16O	12	32		126590	og efter dem gikk Hosaja og halvdelen av Judas høvdinger, 
16O	12	33		126600	Asarja, Esras og Mesullam, 
16O	12	34		126610	Juda, Benjamin, Semaja og Jirmeja 
16O	12	35		126620	og likeså nogen av prestenes barn, som bar trompeter; det var Sakarja, sønn av Jonatan, sønn av Semaja, sønn av Mattanja, sønn av Mikaja, sønn av Sakkur, sønn av Asaf, 
16O	12	36		126630	og hans brødre Semaja og Asarel, Milalai, Gilalai, Ma'ai, Netanel, Juda og Hanani med den Guds mann Davids sanginstrumenter; og Esras, den skriftlærde, gikk foran dem. 
16O	12	37		126640	De gikk over Kildeporten og rett frem, opover trappene til Davids stad, der hvor en stiger op på muren ovenfor Davids hus, helt frem til Vannporten i øst. 
16O	12	38		126650	Det andre lovsangskor gikk til den motsatte side, og jeg fulgte efter det med den andre halvdel av folket, ovenpå muren, ovenfor Ovnstårnet, bort til den brede mur, 
16O	12	39		126660	og over Efra'im-porten, den gamle port og Fiskeporten, forbi Hananel-tårnet og Mea-tårnet, helt frem til Fåreporten; de stanset ved Fengselsporten. 
16O	12	40		126670	Således stod begge lovsangskorene ved Guds hus, likeså jeg og halvdelen av formennene med mig 
16O	12	41		126680	og prestene Eljakim, Ma'aseja, Minjamin, Mikaja, Eljoenai, Sakarja og Hananja med trompeter, 
16O	12	42		126690	og Ma'aseja, Semaja, Eleasar, Ussi, Johanan, Malkia, Elam og Eser. Og sangerne istemte sangen, og den som ledet den, var Jisrahja. 
16O	12	43		126700	De ofret den dag store offer og gledet sig, for Gud hadde latt dem vederfares en stor glede; også kvinnene og barna gledet sig, og jubelen i Jerusalem hørtes lang vei. 
16O	12	44		126710	Samme dag blev det innsatt menn som skulde ha tilsyn med forrådskammerne for de hellige gaver, førstegrøden og tiendene; der skulde de samle fra bymarkene det som efter loven tilkom prestene og levittene; for det var glede i Juda over at prestene og levittene nu utførte sin tjeneste. 
16O	12	45		126720	Og de varetok hvad det var å vareta for deres Gud, og hvad det var å vareta ved renselsen; likeså varetok sangerne og dørvokterne sin tjeneste, således som David og hans sønn Salomo hadde befalt. 
16O	12	46		126730	For allerede i gammel tid, i Davids og Asafs dager, var det ledere for sangerne, og det lød lov- og takkesanger til Gud. 
16O	12	47		126740	Og i Serubabels og Nehemias' dager gav hele Israel sangerne og dørvokterne det som tilkom dem for hver dag; og de gav levittene hellige gaver, og levittene gav Arons barn hellige gaver. 
16O	13	1		126750	Samme dag blev det lest op for folket av Moseboken, og der fant de skrevet at ingen ammonitt eller moabitt nogensinne skulde være med i Guds menighet, 
16O	13	2		126760	fordi de ikke kom Israels barn i møte med brød og vann, men leide Bileam imot dem til å forbanne dem; allikevel vendte vår Gud forbannelsen til velsignelse. 
16O	13	3		126770	Da de nu hørte hvad det stod i loven, utskilte de alle fremmede fra Israel. 
16O	13	4		126780	Men nogen tid før dette var presten Eljasib, som var i nær slekt med Tobias, blitt satt til å ha tilsyn med kammerne i Guds hus. 
16O	13	5		126790	Og han hadde innredet et stort kammer for ham der hvor de før hadde lagt inn matofferet, viraken og karene og den tiende av kornet, mosten og oljen som var levittenes og sangernes og dørvokternes rettighet, og den hellige avgift til prestene. 
16O	13	6		126800	Under alt dette var jeg ikke i Jerusalem; for i Babels konge Artaxerxes' to og trettiende år var jeg kommet tilbake til kongen. Men da nogen tid var gått, bad jeg igjen kongen om lov til å reise, 
16O	13	7		126810	og da jeg så kom til Jerusalem, la jeg merke til det onde Eljasib hadde gjort for Tobias' skyld ved å innrede et kammer for ham i forgårdene til Guds hus. 
16O	13	8		126820	Dette syntes jeg meget ille om, og jeg kastet alt Tobias' innbo ut av kammeret 
16O	13	9		126830	og bød at de skulde rense kammerne, og så lot jeg atter de til Guds hus hørende kar og matofferet og viraken legge inn der. 
16O	13	10		126840	Jeg fikk også vite at levittene ikke hadde fått det som tilkom dem, og at derfor levittene og sangerne, som skulde gjøre tjeneste, hadde forlatt tjenesten og flyttet ut hver til sin gård. 
16O	13	11		126850	Da gikk jeg i rette med formennene og spurte dem hvorfor Guds hus var blitt forsømt, og jeg kalte dem sammen og innsatte dem igjen, hver på sin plass. 
16O	13	12		126860	Og hele Juda førte tienden av kornet, mosten og oljen til forrådskammerne. 
16O	13	13		126870	Så satte jeg presten Selemja og Sadok, den skriftlærde, og Pedaja, en av levittene, til å ha tilsyn med forrådskammerne og Hanan, sønn av Mattanjas sønn Sakkur, til å gå dem til hånde; for de blev holdt for å være pålitelige; dem pålå det nu å dele ut til sine brødre. 
16O	13	14		126880	Kom mig i hu, min Gud, for dette og utslett ikke de gode gjerninger som jeg har gjort mot min Guds hus og for tjenesten der! 
16O	13	15		126890	Ved samme tid så jeg i Juda nogen som trådte vinpersene om sabbaten og førte hjem kornbånd og lesste dem på asenene, og likeledes vin, druer, fikener og alle slags varer og førte det til Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg advarte dem den dag de solgte disse levnetsmidler. 
16O	13	16		126900	Også folk fra Tyrus, som opholdt sig der, kom med fisk og alle slags varer og solgte dem på sabbaten til Judas barn, og det i Jerusalem. 
16O	13	17		126910	Da gikk jeg i rette med de fornemme i Juda og sa til dem: Hvorledes kan I bære eder så ille at og vanhellige sabbatsdagen? 
16O	13	18		126920	Var det ikke fordi eders fedre gjorde således at vår Gud førte all denne ulykke over oss og over denne by? Og nu fører I ennu større vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten! 
16O	13	19		126930	Så snart det blev mørkt i Jerusalems porter før sabbaten, bød jeg at dørene skulde lukkes, og at de ikke skulde åpnes igjen før efter sabbaten. Jeg satte nogen av mine tjenere på vakt ved portene og sa: Det skal ingen varer føres inn på sabbatsdagen. 
16O	13	20		126940	Kremmerne og de som solgte alle slags varer, overnattet da utenfor Jerusalem både en og to ganger. 
16O	13	21		126950	Da advarte jeg dem og sa til dem: Hvorfor overnatter I foran muren? Gjør I det en gang til, så legger jeg hånd på eder. Fra den tid kom de ikke mere på sabbaten. 
16O	13	22		126960	Og levittene bød jeg å rense sig og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunde bli helligholdt. Kom mig også dette i hu, min Gud, og miskunn dig over mig efter din store nåde! SLM 
16O	13	23		126970	På den tid så jeg også de jøder som hadde tatt asdodittiske, ammonittiske og moabittiske kvinner til hustruer; 
16O	13	24		126980	av deres barn talte halvdelen asdodittisk - de kunde ikke tale jødisk - eller et av de andre folks tungemål. 
16O	13	25		126990	Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv. 
16O	13	26		127000	Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd. 
16O	13	27		127010	Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer! 
16O	13	28		127020	En av sønnene til Jojada, ypperstepresten Eljasibs sønn, var svigersønn av horonitten Sanballat; derfor drev jeg ham bort fra mig. 
16O	13	29		127030	Kom dem i hu, min Gud, at de har vanæret prestedømmet og prestedømmets og levittenes pakt! 
16O	13	30		127040	Så renset jeg dem fra alt fremmed, og jeg foreskrev hvad prestene og levittene hadde å vareta, hver i sin gjerning, 
16O	13	31		127050	og hvorledes det skulde være med avgivelsen av ved til fastsatte tider og med førstegrøden. Kom mig det i hu, min Gud, og regn mig det til gode! 
17O	1	1		127060	I Ahasverus' tid - det var den Ahasverus som regjerte fra India like til Etiopia over hundre og syv og tyve landskaper - 
17O	1	2		127070	i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan, 
17O	1	3		127080	i hans regjerings tredje år hendte det at han gjorde et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere; Persias og Medias hærførere og hans fornemste menn og landskapenes fyrster var samlet hos ham. 
17O	1	4		127090	I mange dager - hundre og åtti dager - viste han dem sin kongelige herlighet og rikdom og sin storhets glans og prakt. 
17O	1	5		127100	Da de dager var til ende, gjorde kongen et gjestebud i syv dager for alt folket som fantes i borgen Susan, både store og små, i forgården til haven ved kongens slott. 
17O	1	6		127110	Tepper av hvitt linnet, bomullstøi og blått purpur var festet med snorer av hvit bomull og rødt purpur i sølvringer og til marmorsøiler; benker av gull og sølv stod på et gulv av alabast og hvitt marmor og perlemor og sort marmor. 
17O	1	7		127120	Drikkene blev skjenket i skåler av gull, og skålene var alle ulik hverandre, og kongelig vin var det i mengde, som det høvde hos en konge. 
17O	1	8		127130	Og for drikningen gjaldt den forskrift at ingen skulde nødes; for kongen hadde befalt alle sine hushovmestere å la enhver få så meget han selv ønsket. 
17O	1	9		127140	Samtidig gjorde dronning Vasti et gjestebud for kvinner i kong Ahasverus kongelige hus. 
17O	1	10		127150	På den syvende dag, da kongen var blitt vel til mote av vinen, sa han til Mehuman, Bista, Harbona, Bigta og Abagta, Setar og Karkas, de syv hoffmenn som gjorde tjeneste hos kong Ahasverus, 
17O	1	11		127160	at de skulde føre dronning Vasti frem for kongen, med kongelig krone på, så han kunde la folkene og fyrstene få se hennes skjønnhet; for hun var meget fager. 
17O	1	12		127170	Men dronning Vasti nektet å komme efter den befaling kongen hadde sendt henne gjennem hoffmennene. Da blev kongen harmfull, og hans vrede optendtes. 
17O	1	13		127180	Og kongen sa til vismennene, som forstod sig på tidene - således blev kongens saker fremlagt for alle som forstod sig på lov og rett, 
17O	1	14		127190	og de som stod ham nærmest, var Karsena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, Memukan, persernes og medernes syv fyrster, som alltid hadde adgang til kongen og inntok de øverste seter i riket - : 
17O	1	15		127200	Hvad er det efter loven å gjøre med dronning Vasti, fordi hun ikke har gjort hvad kong Ahasverus befalte henne gjennem hoffmennene? 
17O	1	16		127210	Da tok Memukan til orde for kongen og fyrstene: Dronning Vasti har ikke bare forbrutt sig mot kongen, men mot alle fyrster og alle folk i alle kong Ahasverus' landskaper. 
17O	1	17		127220	For dronningens adferd vil komme ut blandt alle kvinnene og få dem til å forakte sine ektemenn; de vil si: Kong Ahasverus bød at dronning Vasti skulde føres frem for ham, men hun kom ikke. 
17O	1	18		127230	Ja, allerede idag vil persernes og medernes fyrstinner når de får høre om dronningens adferd, si så til alle kongens fyrster, og der vil bli nok av forakt og vrede. 
17O	1	19		127240	Dersom det tykkes kongen godt, så la det utgå en kongelig befaling, og la den bli opskrevet blandt persernes og medernes lover, så den står urokkelig fast, at Vasti aldri mere skal komme for kong Ahasverus' øine, og kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen kvinne, som er bedre enn hun! 
17O	1	20		127250	Når da det påbud som kongen utsteder, blir kjent i hele hans rike, så stort som det er, så vil alle kvinner vise sine ektemenn ære, både store og små. 
17O	1	21		127260	Disse ord syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt. 
17O	1	22		127270	Han sendte skrivelser til alle kongens landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, at hver mann skulde være herre i sitt hus og tale sitt folks tungemål. 
17O	2	1		127280	Da nogen tid var gått, og kongens vrede hadde lagt sig, kom han atter til å tenke på Vasti og det hun hadde gjort, og det som var besluttet om henne. 
17O	2	2		127290	Da sa kongens menn som gjorde tjeneste hos ham: Der skulde letes efter unge og fagre jomfruer for kongen, 
17O	2	3		127300	og kongen skulde sette menn i alle sitt rikes landskaper til å samle alle unge og fagre jomfruer til kvinnenes hus i borgen Susan under tilsyn av kongens hoffmann Hege, kvinnevokteren, og la dem få salver til å salve sig med, 
17O	2	4		127310	og så skulde den unge pike som behager kongen, bli dronning i Vastis sted! Det råd syntes kongen godt om, og han gjorde så. 
17O	2	5		127320	I borgen Susan var det dengang en jødisk mann som hette Mordekai; han var sønn av Ja'ir, som var sønn av Sime'i og sønnesønn av Kis, av Benjamins ætt. 
17O	2	6		127330	Han var blitt bortført fra Jerusalem med de fanger som blev bortført sammen med Judas konge Jekonja da han blev bortført av Babels konge Nebukadnesar. 
17O	2	7		127340	Han var fosterfar til Hadassa, det er Ester, en datter av hans farbror; for hun hadde hverken far eller mor. Den unge pike var velskapt og fager, og da hennes far og mor døde, hadde Mordekai tatt henne til sig som sin egen datter. 
17O	2	8		127350	Da nu kongens bud og befaling blev kjent, og mange unge piker samledes til borgen Susan under Hegais tilsyn, da blev også Ester hentet til kongens hus under tilsyn av Hegai, kvinnevokteren. 
17O	2	9		127360	Den unge pike behaget ham og vant hans yndest; derfor skyndte han sig med å gi henne salver til å salve sig med og den mat hun skulde ha, og de syv unge piker fra kongens hus som var utsett til å tjene henne; og han lot henne og hennes piker flytte inn i de beste rum i kvinnehuset. 
17O	2	10		127370	Ester hadde ikke sagt noget om sitt folk og sin ætt; for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulde si noget om det. 
17O	2	11		127380	Hver eneste dag gikk Mordekai frem og tilbake utenfor forgården til kvinnehuset for å få vite hvorledes det stod til med Ester, og hvad de gjorde med henne. 
17O	2	12		127390	Nu var det så at når raden kom til en av de unge piker at hun skulde gå inn til kong Ahasverus, efterat der i tolv måneder var blitt gjort med henne således som det var foreskrevet om kvinnene - for så lang tid gikk det med til deres salving, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende saker og med andre salver for kvinner - 
17O	2	13		127400	når da den unge pike gikk inn til kongen, fikk hun ta med sig fra kvinnenes hus til kongens hus alt det hun bad om. 
17O	2	14		127410	Om aftenen gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehus og stod siden under tilsyn av kongens hoffmann Sa'asgas, medhustruenes vokter; hun kom ikke mere inn til kongen, medmindre kongen hadde slik hu til henne at hun blev kalt til ham med navns nevnelse. 
17O	2	15		127420	Da raden til å gå inn til kongen kom til Ester, datter av Abiha'il, som var farbror til hennes fosterfar Mordekai, krevde hun ikke annet enn det som kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren, rådet til. Og Ester vant yndest hos alle som så henne. 
17O	2	16		127430	Ester blev hentet til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måned, det er måneden tebet, i hans regjerings syvende år. 
17O	2	17		127440	Kongen fikk Ester mere kjær enn alle de andre kvinner; hun vant nåde og yndest hos ham fremfor alle de andre jomfruer. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning i Vastis sted. 
17O	2	18		127450	Og kongen gjorde et stort gjestebud for alle sine fyrster og tjenere til ære for Ester, og han tilstod landskapene eftergivelse av skatter og delte ut gaver, som det høvde for en konge. 
17O	2	19		127460	Da det for annen gang blev samlet sammen jomfruer, satt Mordekai i kongens port. 
17O	2	20		127470	Men Ester hadde ikke sagt noget om sin ætt og sitt folk; for det hadde Mordekai pålagt henne, og Ester gjorde i alle ting som Mordekai sa, således som hun hadde gjort da hun blev opfostret hos ham. 
17O	2	21		127480	På den tid da Mordekai satt i kongens port, blev Bigtan og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved dørtreskelen, vrede på kong Ahasverus og søkte å legge hånd på ham. 
17O	2	22		127490	Dette fikk Mordekai kunnskap om, og han fortalte det til dronning Ester; og Ester sa det til kongen på Mordekais vegne. 
17O	2	23		127500	Saken blev gransket, og da det viste sig at det var så, blev de begge hengt i en galge. Dette blev opskrevet i krønikeboken for kongens øine. 
17O	3	1		127510	Nogen tid efter ophøiet kong Ahasverus agagitten Haman, Hammedatas sønn, og gav ham rang og sete over alle de fyrster som var hos ham. 
17O	3	2		127520	Og alle kongens tjenere som var i kongens port, falt på kne og kastet sig ned for Haman, for så hadde kongen befalt om ham; men Mordekai falt ikke på kne og kastet sig ikke ned for ham. 
17O	3	3		127530	Da sa kongens tjenere som var i kongens port, til Mordekai: Hvorfor overtreder du kongens bud? 
17O	3	4		127540	Og da de dag efter dag hadde sagt så til ham, og han ikke hørte på dem, så meldte de det til Haman for å se om den grunn Mordekai gav, vilde bli tatt for god: for han hadde sagt dem at han var jøde. 
17O	3	5		127550	Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller kastet sig ned for ham, blev han full av harme. 
17O	3	6		127560	Men det syntes ham alt for lite å legge hånd bare på Mordekai; for han hadde fått vite hvilket folk Mordekai hørte til; derfor søkte han å få utryddet alle de jøder som fantes i hele Ahasverus' rike, fordi det var Mordekais folk. 
17O	3	7		127570	I den første måned, det er måneden nisan, i kong Ahasverus' tolvte år blev det kastet pur, det er lodd, i Hamans påsyn om hver enkelt dag og hver enkelt måned like til den tolvte måned, det er måneden adar. 
17O	3	8		127580	Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det høver ikke for kongen å la dem være i fred. 
17O	3	9		127590	Dersom det tykkes kongen godt, så la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter sølv til å legge i kongens skattkammer. 
17O	3	10		127600	Da trakk kongen signetringen av sin hånd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, 
17O	3	11		127610	og sa til ham: Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt. 
17O	3	12		127620	Kongens skrivere blev da kalt sammen på den trettende dag i den første måned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles således som Haman bød, både til kongens stattholdere og til landshøvdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring. 
17O	3	13		127630	Så sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle jøder skulde ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på en dag, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, og deres gods skulde gis til plyndring. 
17O	3	14		127640	Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunde holde sig rede til den nevnte dag. 
17O	3	15		127650	På kongens bud drog ilbudene i hast avsted så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman sig til å drikke, men byen Susan var forferdet. 
17O	4	1		127660	Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop. 
17O	4	2		127670	Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port. 
17O	4	3		127680	Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske. 
17O	4	4		127690	Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem. 
17O	4	5		127700	Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at. 
17O	4	6		127710	Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port. 
17O	4	7		127720	Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene. 
17O	4	8		127730	Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk. 
17O	4	9		127740	Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt. 
17O	4	10		127750	Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si: 
17O	4	11		127760	Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen. 
17O	4	12		127770	Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt, 
17O	4	13		127780	sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus. 
17O	4	14		127790	For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten? 
17O	4	15		127800	Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar: 
17O	4	16		127810	Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme. 
17O	4	17		127820	Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham. 
17O	5	1		127830	På den tredje dag klædde Ester sig i kongelig skrud og stilte sig i den indre gård til kongens hus, midt for kongens hus, og kongen satt på sin kongetrone i kongens hus, midt imot døren til huset. 
17O	5	2		127840	Da nu kongen så dronning Ester stå i gården, fant hun nåde for hans øine; kongen rakte ut gullstaven som han hadde i hånden, mot Ester, og Ester gikk frem og rørte ved enden av staven. 
17O	5	3		127850	Og kongen sa til henne: Hvad har du på hjerte, dronning Ester, og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal du få det. 
17O	5	4		127860	Ester svarte: Tykkes det kongen godt, vilde jeg gjerne at kongen og Haman idag skulde komme til det gjestebud jeg har stelt til for ham! 
17O	5	5		127870	Da sa kongen: Skynd eder og hent Haman, så Ester kan få sitt ønske opfylt! Så kom da kongen og Haman til det gjestebud Ester hadde stelt til. 
17O	5	6		127880	Mens de satt og drakk vin, sa kongen til Ester: Hvad er din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles. 
17O	5	7		127890	Ester svarte: Min bønn og mitt ønske er: 
17O	5	8		127900	Har jeg funnet nåde for kongens øine, og tykkes det kongen godt å tilstå mig min bønn og å opfylle mitt ønske, så må kongen og Haman komme til det gjestebud jeg vil stelle til for dem! Imorgen vil jeg da gjøre som kongen sier. 
17O	5	9		127910	Haman gikk den dag glad og vel til mote derfra, men da han fikk se Mordekai i kongens port, og at han hverken reiste sig eller rørte sig for ham, blev han full av vrede mot Mordekai. 
17O	5	10		127920	Men han holdt sig rolig og gikk hjem; så sendte han bud efter sine venner og sin hustru Seres 
17O	5	11		127930	og fortalte dem om sin rikdom og herlighet og om sine mange sønner og likeledes alt om hvorledes kongen hadde gjort ham stor, og hvorledes han hadde ophøiet ham over fyrstene og kongens tjenere. 
17O	5	12		127940	Og Haman sa: Heller ikke lot dronning Ester nogen annen enn mig komme med kongen til det gjestebud hun hadde stelt til, og også til imorgen er jeg innbudt av henne sammen med kongen. 
17O	5	13		127950	Men alt dette er mig ikke nok all den stund jeg ser jøden Mordekai sitte i kongens port. 
17O	5	14		127960	Da sa hans hustru Seres og alle hans venner til ham: La dem gjøre en galge i stand; femti alen høi, og be imorgen kongen om at Mordekai må bli hengt i den; så kan du gå glad med kongen til gjestebudet! Dette råd syntes Haman godt om, og han lot gjøre galgen i stand. 
17O	6	1		127970	Den natt fikk kongen ikke sove; han bød derfor å hente krønikeboken, som de minneverdige hendelser var optegnet i, og den blev oplest for kongen. 
17O	6	2		127980	Der fant de optegnet at Mordekai hadde meldt hvorledes Bigtana og Teres, to av de hoffmenn hos kongen som holdt vakt ved dørtreskelen, hadde søkt å legge hånd på kong Ahasverus. 
17O	6	3		127990	Kongen spurte da: Hvad ære og ophøielse er det blitt Mordekai til del for dette? Kongens tjenere svarte: Han har ikke fått nogen ting. 
17O	6	4		128000	Så sa kongen: Hvem er det som er ute i gården? Da var Haman just kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å be kongen om at Mordekai måtte bli hengt i den galge han hadde gjort i stand for ham. 
17O	6	5		128010	Kongens tjenere svarte: Det er Haman som står der ute i gården. Kongen så: La ham komme inn! 
17O	6	6		128020	Da nu Haman kom inn, spurte kongen ham: Hvad skal det gjøres med den mann kongen har lyst til å ære? Da tenkte Haman ved sig selv: Hvem skulde kongen ha mere lyst til å vise ære enn mig? 
17O	6	7		128030	Og han sa til kongen: Er det en mann kongen har lyst til å ære, 
17O	6	8		128040	så la det bli hentet en kongelig klædning som kongen selv har båret, og en hest som kongen selv har ridd på, og på hvis hode det er satt en kongelig krone, 
17O	6	9		128050	og la så klædningen og hesten bli overgitt til en av kongens fornemste fyrster, og han skal la den mann kongen har lyst til å ære, få klædningen på og la ham ride på hesten gjennem byens gater og rope foran ham: Således gjøres det med den mann som kongen har lyst til å ære! 
17O	6	10		128060	Da sa kongen til Haman: Skynd dig, ta klædningen og hesten, som du har sagt, og gjør således med jøden Mordekai, som sitter i kongens port! La intet bli forsømt av alt det du har sagt! 
17O	6	11		128070	Haman tok klædningen og hesten og gav Mordekai klædningen på og lot ham ride gjennem byens gater og ropte foran ham: Således gjøres det med den mann som kongen har lyst til å ære! 
17O	6	12		128080	Så vendte Mordekai tilbake til kongens port; men Haman skyndte sig hjem, sorgfull og med tildekket hode. 
17O	6	13		128090	Han fortalte sin hustru Seres og alle sine venner alt det som hadde hendt ham; da sa hans vismenn og hans hustru Seres til ham: Hvis Mordekai, som du har begynt å stå tilbake for, er av jødisk ætt, da formår du intet mot ham, men vil komme til å stå aldeles tilbake for ham. 
17O	6	14		128100	Mens de ennu talte med ham, kom kongens hoffmenn for i all hast å føre Haman til det gjestebud Ester hadde stelt til. 
17O	7	1		128110	Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester. 
17O	7	2		128120	Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne annen dag til Ester: Hvad er din bønn, dronning Ester? Den skal tilståes dig. Og hvad er ditt ønske? Var det enn halvdelen av riket, skal det opfylles. 
17O	7	3		128130	Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øine, konge, og tykkes det kongen godt, så la mitt liv bli mig gitt på min bønn, og mitt folks liv efter mitt ønske! 
17O	7	4		128140	For vi er solgt, både jeg og mitt folk, til å ødelegges, drepes og utryddes; var det enda bare til å være træler og trælkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd, men nu er vår fiende ikke i stand til å oprette kongens tap. 
17O	7	5		128150	Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet sig til å gjøre så? 
17O	7	6		128160	Ester svarte: En motstander og fiende, denne onde Haman der! Da blev Haman forferdet for kongens og dronningens åsyn. 
17O	7	7		128170	Kongen reiste sig i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshaven; men Haman blev tilbake for å be dronning Ester om sitt liv; for han skjønte at kongen hadde fast besluttet hans ulykke. 
17O	7	8		128180	Da så kongen kom tilbake fra slottshaven til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, lå Haman bøid over den benk som Ester satt på; da sa kongen: Tør han endog øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? Ikke før var dette ord gått ut av kongens munn, før de tildekket Hamans ansikt. 
17O	7	9		128190	Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høi, som han selv har latt gjøre i stand for Mordekai, han hvis ord engang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den! 
17O	7	10		128200	Så hengte de Haman i den galge han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la sig. 
17O	8	1		128210	Samme dag gav kong Ahasverus dronning Ester det hus som hadde tilhørt Haman, jødenes fiende; og Mordekai fikk komme inn for kongen, for Ester hadde fortalt hvad han var for henne. 
17O	8	2		128220	Kongen trakk av sin signetring, som han hadde tatt fra Haman, og gav den til Mordekai, og Ester satte Mordekai over Hamans hus. 
17O	8	3		128230	Ester vendte sig atter til kongen, kastet sig ned for hans føtter og gråt og bønnfalt ham om å avvende agagitten Hamans ondskap og det råd han hadde lagt op mot jødene. 
17O	8	4		128240	Kongen rakte ut gullstaven mot Ester; da reiste Ester sig op og trådte frem for kongen. 
17O	8	5		128250	Og hun sa: Tykkes det kongen godt, og har jeg funnet nåde for hans åsyn, og synes det kongen å være rett, og er jeg ham til behag, så la det bli utferdiget skrivelser for å tilbakekalle de brev som inneholdt agagitten Hamans, Hammedatas sønns onde råd, de som han skrev for å få utryddet jødene i alle kongens landskaper. 
17O	8	6		128260	Hvorledes skulde jeg kunne se på den ulykke som vilde ramme mitt folk, og hvorledes skulde jeg kunne se på min ætts undergang? 
17O	8	7		128270	Da sa kong Ahasverus til dronning Ester og til jøden Mordekai: Jeg har jo gitt Ester Hamans hus, og han selv er blitt hengt i galgen, fordi han vilde legge hånd på jødene. 
17O	8	8		128280	Så skriv nu I brev om jødene i kongens navn, således som I finner for godt, og forsegl dem med kongens signetring! For en skrivelse som er utferdiget i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles. 
17O	8	9		128290	Så blev da straks kongens skrivere kalt sammen på den tre og tyvende dag i den tredje måned - det er måneden sivan - og det blev skrevet aldeles som Mordekai bød, til jødene og til stattholderne og landshøvdingene og landskapenes fyrster fra India like til Etiopia, hundre og syv og tyve landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, også til jødene i deres skrift og på deres tungemål. 
17O	8	10		128300	Han skrev i kong Ahasverus' navn og forseglet med kongens signetring. Så sendte han brevene avsted med ilbud, som red på travere fra kongens egne staller, 
17O	8	11		128310	og i dem stod at kongen gav jødene i hver by lov til å slå sig sammen og verge sitt liv og i hvert folk og landskap å ødelegge, drepe og utrydde alle væbnede skarer som angrep dem, endog små barn og kvinner, og plyndre deres gods, 
17O	8	12		128320	alt på en og samme dag i alle kong Ahasverus' landskaper, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar. 
17O	8	13		128330	Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så jødene kunde holde sig rede til den dag og hevne sig på sine fiender. 
17O	8	14		128340	På kongens bud drog ilbudene, som red på de kongelige travere, avsted i største hast så snart befalingen var utferdiget i borgen Susan. 
17O	8	15		128350	Mordekai gikk ut fra kongen i kongelig klædning av blått purpur og hvitt linnet og med en stor gullkrone og en kåpe av hvitt bomullstøi og rødt purpur; og byen Susan jublet høit og gledet sig. 
17O	8	16		128360	Hos jødene var det nu lys og glede og fryd og ære, 
17O	8	17		128370	og i hvert eneste landskap og i hver eneste by, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det glede og fryd blandt jødene med gjestebud og høitid; og mange av folkene i landet blev jøder, for frykt for jødene var falt på dem. 
17O	9	1		128380	På den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, den dag da kongens ord og bud skulde settes i verk, og jødenes fiender hadde håpet å få dem i sin makt - nu hadde det vendt sig så at jødene fikk sine fiender i sin makt - 
17O	9	2		128390	den dag slo jødene sig sammen i sine byer i alle kong Ahasverus' landskaper for å legge hånd på dem som søkte deres ulykke; og ingen kunde stå sig mot dem, for frykt for dem var falt på alle folkene. 
17O	9	3		128400	Alle landskapenes fyrster og stattholderne og landshøvdingene og kongens embedsmenn hjalp jødene, for frykt for Mordekai var falt på dem; 
17O	9	4		128410	for Mordekai var nu en stor mann i kongens hus, og hans ry gikk viden om i alle landskapene, for han - Mordekai - blev større og større. 
17O	9	5		128420	Så slo da jødene alle sine fiender med sverd og død og undergang, og de gjorde som de vilde, mot dem som hatet dem. 
17O	9	6		128430	I borgen Susan drepte og ødela jødene fem hundre mann. 
17O	9	7		128440	Også Parsandata og Dalfon og Aspata 
17O	9	8		128450	og Porata og Adalja og Aridata 
17O	9	9		128460	og Parmasta og Arisai og Aridai og Vaisata, 
17O	9	10		128470	de ti sønner til Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, drepte de; men på byttet la de ikke hånd. 
17O	9	11		128480	Samme dag fikk kongen vite tallet på dem som var drept i borgen Susan. 
17O	9	12		128490	Da sa kongen til dronning Ester: I borgen Susan har jødene drept og utryddet fem hundre mann og Hamans ti sønner; hvad har de da ikke gjort i kongens andre landskaper? Hvad er nu din bønn? Den skal tilståes dig. Og hvad ønsker du mere? Ditt ønske skal bli opfylt. 
17O	9	13		128500	Ester svarte: Tykkes det kongen godt, så la jødene i Susan også imorgen få lov til å gjøre likedan som idag, og la Hamans ti sønner bli hengt i galgen! 
17O	9	14		128510	Kongen bød at så skulde gjøres, og det blev utferdiget en befaling derom i Susan; Hamans ti sønner blev hengt. 
17O	9	15		128520	Jødene i Susan slo sig sammen også på den fjortende dag i måneden adar og drepte i Susan tre hundre mann; men på byttet la de ikke hånd. 
17O	9	16		128530	De andre jøder i kongens landskaper slo sig også sammen og verget sitt liv og fikk ro for sine fiender; de drepte fem og sytti tusen av dem som hatet dem; men på byttet la de ikke hånd. 
17O	9	17		128540	Dette hendte den trettende dag i måneden adar; og på den fjortende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag. 
17O	9	18		128550	Men jødene i Susan slo sig sammen både på den trettende dag og på den fjortende dag i måneden, og på den femtende dag hvilte de ut, og de gjorde den til en gjestebuds- og gledesdag. 
17O	9	19		128560	Derfor høitideligholder jødene på landet - de som bor i landsbyene - den fjortende dag i måneden adar som en gledesdag med gjestebud og høitid, og på den sender de hverandre gaver av den mat de har laget til. 
17O	9	20		128570	Mordekai skrev op disse hendelser og sendte brev til alle jødene i alle kong Ahasverus' landskaper, nær og fjern, 
17O	9	21		128580	og fastsatte det som en lov for dem at de år efter år skulde høitideligholde den fjortende dag og den femtende dag i måneden adar, 
17O	9	22		128590	fordi det var på de dager jødene hadde fatt ro for sine fiender, og fordi det var i den måned deres bedrøvelse hadde vendt sig til glede og deres sorg til høitid; derfor skulde de gjøre disse dager til gjestebuds- og gledesdager og sende mat til hverandre og gaver til de fattige. 
17O	9	23		128600	Jødene vedtok som fast skikk hvad de hadde begynt å gjøre, og hvad Mordekai hadde skrevet til dem om; 
17O	9	24		128610	for agagitten Haman, Hammedatas sønn, alle jøders fiende, hadde lagt råd op mot jødene for å utrydde dem og kastet pur, det er lodd, for å ødelegge og utrydde dem, 
17O	9	25		128620	men da det kom kongen for øre, hadde han ved et brev påbudt at det onde råd han hadde lagt op mot jødene, skulde vende tilbake på hans eget hode, så han selv og hans sønner blev hengt i galgen. 
17O	9	26		128630	Derfor kalte de disse dager purim efter ordet pur. Og på grunn av alt det som stod i dette brev, og det som de selv hadde sett, og som hadde hendt dem, 
17O	9	27		128640	fastsatte jødene og vedtok som ubrytelig skikk for sig og sine efterkommere og for alle som gikk over til deres tro, at de år efter år skulde høitideligholde disse to dager efter forskriften om dem og på den for dem fastsatte tid, 
17O	9	28		128650	og at disse dager skulde ihukommes og høitideligholdes gjennem alle tider, i hver ætt, i hvert landskap og i hver by, og at disse purim-dager ikke skulde falle bort blandt jødene, og minnet om dem aldri ophøre blandt deres efterkommere. 
17O	9	29		128660	Dronning Ester, Abiha'ils datter, og jøden Mordekai skrev atter et brev med myndige ord for å slå fast som lov det som stod i dette nye brev om purim. 
17O	9	30		128670	Og han sendte skrivelser til alle jødene i de hundre og syv og tyve landskaper i Ahasverus' rike med vennlige og alvorlige ord, 
17O	9	31		128680	for å slå fast som lov at de skulde holde disse purim-dager på de for dem fastsatte tider, således som jøden Mordekai og dronning Ester hadde foreskrevet om dem, og således som de hadde vedtatt det for sig selv og sine efterkommere om fastene og klageropene på dem. 
17O	9	32		128690	Således blev disse forskrifter om purim-festen fastsatt som lov ved Esters bud, og det blev opskrevet i en bok. 
17O	10	1		128700	Kong Ahasverus la skatt på fastlandet og på øene i havet. 
17O	10	2		128710	Men alt det han gjorde i sin makt og velde, og en nøiaktig fremstilling av den høie rang som kongen ophøiet Mordekai til, det er opskrevet i de mediske og persiske kongers krønike. 
17O	10	3		128720	For jøden Mordekai var den næste efter kong Ahasverus, og han var høit æret blandt jødene og avholdt av sine mange brødre; han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt. 
18O	1	1		128730	I landet Us var det en mann som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek fra det onde. 
18O	1	2		128740	Han fikk syv sønner og tre døtre, 
18O	1	3		128750	og han eide syv tusen får og tre tusen kameler og fem hundre par okser og fem hundre aseninner og hadde en stor mengde tjenere; han var mektigere enn alle Østens barn. 
18O	1	4		128760	Hans sønner pleide å holde gjestebud på hver sin dag i hver sitt hus, og de sendte da bud til sine tre søstre og innbød dem til å ete og drikke sammen med dem. 
18O	1	5		128770	Og så ofte en omgang av disse gjestebud var til ende, sendte Job bud efter dem og helliget dem; han stod tidlig op om morgenen og ofret brennoffer, ett for hver av dem; for Job sa: Kanskje mine sønner har syndet og sagt Gud farvel i sitt hjerte. Således gjorde Job alltid. 
18O	1	6		128780	Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan. 
18O	1	7		128790	Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden. 
18O	1	8		128800	Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde. 
18O	1	9		128810	Men Satan svarte Herren: Mon Job frykter Gud for intet? 
18O	1	10		128820	Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt sig vidt utover i landet. 
18O	1	11		128830	Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. 
18O	1	12		128840	Da sa Herren til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn. 
18O	1	13		128850	Så hendte det en dag mens hans sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus, 
18O	1	14		128860	da kom det et bud til Job og sa: Oksene pløide, og aseninnene beitet tett ved; 
18O	1	15		128870	da kom sabeerne over dem og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. 
18O	1	16		128880	Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Guds ild fór ned fra himmelen og rammet småfeet og drengene og brente dem op, bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. 
18O	1	17		128890	Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Kaldeerne delte sig i tre flokker og overfalt kamelene og tok dem, og drengene hugg de ned med sverdet, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. 
18O	1	18		128900	Mens han ennu talte, kom en annen og sa: Dine sønner og døtre åt og drakk vin i den eldste brors hus; 
18O	1	19		128910	da kom det med ett en sterk storm fra hin side ørkenen og støtte mot alle fire hjørner av huset, så det falt sammen over de unge folk, og de omkom, og bare jeg alene slapp unda, så jeg kunde melde dig det. 
18O	1	20		128920	Da reiste Job sig og sønderrev sin kappe og klipte håret av sitt hode og kastet sig ned på jorden og tilbad 
18O	1	21		128930	og sa: Naken kom jeg av min mors liv, og naken skal jeg vende dit tilbake. Herren gav, og Herren tok; Herrens navn være lovet! 
18O	1	22		128940	Under alt dette syndet Job ikke, og han lastet ikke Gud for det som hadde hendt ham. 
18O	2	1		128950	Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte sig frem for Herren, og blandt dem kom også Satan og stilte sig frem for Herren. 
18O	2	2		128960	Og Herren sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte Herren: Jeg har faret og flakket omkring på jorden. 
18O	2	3		128970	Da sa Herren til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han - en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennu er han like ulastelig, og du har uten grunn egget mig til å ødelegge ham. 
18O	2	4		128980	Men Satan svarte Herren: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. 
18O	2	5		128990	Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og hans kjøtt! Da vil han visselig si dig farvel like i ditt ansikt. 
18O	2	6		129000	Da sa Herren til Satan: Se, han er i din hånd; spar bare hans liv! 
18O	2	7		129010	Så gikk Satan bort fra Herrens åsyn, og han slo Job med onde bylder fra fotsålen til issen. 
18O	2	8		129020	Og han tok sig et potteskår og skrapte sig med, der han satt midt i asken. 
18O	2	9		129030	Da sa hans hustru til ham: Holder du dig ennu like ulastelig? Si Gud farvel og dø! 
18O	2	10		129040	Men han svarte: Du taler som en av de uforstandige kvinner; skal vi bare ta imot det gode av Gud og ikke også det onde? Under alt dette syndet Job ikke med sine leber. 
18O	2	11		129050	Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og trøste ham. 
18O	2	12		129060	Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke, og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen, ned over sine hoder. 
18O	2	13		129070	Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter, og ingen talte et ord til ham; for de så at hans pine var såre stor. 
18O	3	1		129080	Derefter oplot Job sin munn og forbannet den dag han blev født. 
18O	3	2		129090	Job tok til orde og sa: 
18O	3	3		129100	Til grunne gå den dag da jeg blev født, og den natt som sa: Et guttebarn er undfanget! 
18O	3	4		129110	Måtte den dag bli til mørke! Måtte Gud i det høie ikke spørre efter den, og intet lys stråle over den! 
18O	3	5		129120	Gid mørke og dødsskygge må kreve den tilbake, gid skyer må leire sig over den, gid alt som gjør en dag mørk, må skremme den! 
18O	3	6		129130	Den natt - måtte mulm ta den! Den glede sig ikke blandt årets dager, den komme ikke med i måneders tall! 
18O	3	7		129140	Ja, ufruktbar bli den natt! Aldri lyde det jubel i den! 
18O	3	8		129150	Måtte de som forbanner dager, ønske ondt over den, de som er kyndige i å mane frem Leviatan! 
18O	3	9		129160	Gid dens demrings stjerner må bli mørke! La den vente på lys, uten at det kommer! Måtte den aldri skue morgenrødens øielokk - 
18O	3	10		129170	fordi den ikke stengte døren til min mors liv og skjulte møie for mine øine. 
18O	3	11		129180	Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks i fødselsstunden? 
18O	3	12		129190	Hvorfor tok knær imot mig, og hvorfor bryster som jeg kunde die? 
18O	3	13		129200	For da kunde jeg nu ligge og hvile; jeg kunde sove og hadde da ro - 
18O	3	14		129210	sammen med konger og jordens styrere, som bygget sig ruiner, 
18O	3	15		129220	eller med fyrster som eide gull, som fylte sine hus med sølv; 
18O	3	16		129230	eller jeg var nu ikke til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, lik barn som aldri så lyset. 
18O	3	17		129240	Der har de ugudelige holdt op å rase, og der hviler de trette. 
18O	3	18		129250	Der har alle fanger ro, de hører ikke driverens røst. 
18O	3	19		129260	Liten og stor er der like, og trælen er fri for sin herre. 
18O	3	20		129270	Hvorfor gir han* den lidende lys, og liv til dem som bærer sorg i sitt hjerte, / {* Gud.} 
18O	3	21		129280	dem som venter på døden uten at den kommer, og som leter efter den ivrigere enn efter skjulte skatter, 
18O	3	22		129290	dem som gleder sig like til jubel, som fryder sig når de finner en grav - 
18O	3	23		129300	til den mann hvis vei er skjult for ham, og som Gud har stengt for på alle kanter? 
18O	3	24		129310	For mine sukk er blitt mitt daglige brød, og mine klager strømmer som vannet. 
18O	3	25		129320	For alt det fryktelige jeg reddes for, det rammer mig, og det jeg gruer for, det kommer over mig. 
18O	3	26		129330	Jeg har ikke fred, ikke ro, ikke hvile - det kommer alltid ny uro. 
18O	4	1		129340	Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 
18O	4	2		129350	Om en prøvde å tale et ord til dig, vilde du da ta det ille op? Men hvem kan vel holde sine ord tilbake? 
18O	4	3		129360	Du har selv vist mange til rette, og maktløse hender styrket du; 
18O	4	4		129370	dine ord reiste den snublende op, og synkende knær gjorde du sterke. 
18O	4	5		129380	Men nu, når det gjelder dig selv, blir du utålmodig, når det rammer dig, blir du forferdet. 
18O	4	6		129390	Er ikke din gudsfrykt din tillit, din ulastelige ferd ditt håp? 
18O	4	7		129400	Tenk efter: Hvem omkom uskyldig, og hvor gikk rettskafne til grunne? 
18O	4	8		129410	Efter det jeg har sett, har de som pløide urett og sådde nød, også høstet det. 
18O	4	9		129420	De omkom for Guds ånde, og for hans vredes pust blev de til intet. 
18O	4	10		129430	Løvens brøl og dens fryktelige røst hørtes ikke lenger, og ungløvenes tenner blev knust. 
18O	4	11		129440	Løven omkom av mangel på rov, og løvinnens unger blev adspredt. 
18O	4	12		129450	Og til mig stjal sig et ord; det lød for mitt øre som en hvisken, 
18O	4	13		129460	under skiftende tanker ved nattlige syner, når dyp søvn faller på menneskene. 
18O	4	14		129470	Frykt og beven kom over mig, så alle mine ben tok til å skjelve. 
18O	4	15		129480	Og en ånd fór forbi mitt åsyn; hårene på mitt legeme reiste sig. 
18O	4	16		129490	Den blev stående, men jeg skjelnet ikke klart hvorledes den så ut - det var en skikkelse som stod der for mine øine; jeg hørte en stille susen og en røst: 
18O	4	17		129500	Er et menneske rettferdig for Gud, eller en mann ren for sin skaper? 
18O	4	18		129510	Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil*, / {* d.e. ufullkommenhet.} 
18O	4	19		129520	hvor meget mere da hos dem som bor i hus av ler, og som har sin grunnvoll i støvet - de som knuses lettere enn møll. 
18O	4	20		129530	Fra morgen til aften - så er de sønderslått; uten at nogen akter på det, går de til grunne for alltid. 
18O	4	21		129540	Blir ikke teltsnoren dradd ut* hos dem? De dør, men ikke i visdom. / {* så deres jordiske telt (2KO 5, 1.) faller sammen.} 
18O	5	1		129550	Rop du bare! Er det vel nogen som svarer dig? Og til hvem av de hellige vil du vende dig? 
18O	5	2		129560	For harme slår dåren ihjel, og vrede dreper den tåpelige. 
18O	5	3		129570	Jeg så en dåre skyte røtter; men med ett måtte jeg rope ve over hans bolig. 
18O	5	4		129580	Hans barn var uten hjelp; de blev trådt ned i porten, og det var ingen som frelste dem. 
18O	5	5		129590	De hungrige åt op hans avling, ja, midt ut av torner hentet de den, og snaren lurte på hans gods. 
18O	5	6		129600	For ikke skyter ulykke op av støvet, og møie spirer ikke frem av jorden; 
18O	5	7		129610	men mennesket fødes til møie, likesom ildens gnister flyver høit i været. 
18O	5	8		129620	Men jeg vilde* vende mig til Gud og overlate min sak til ham, / {* om jeg var i ditt sted.} 
18O	5	9		129630	han som gjør store, uransakelige ting, under uten tall, 
18O	5	10		129640	som sender regn utover jorden og lar vann strømme utover markene, 
18O	5	11		129650	som ophøier de ringe og lar de sørgende nå frem til frelse, 
18O	5	12		129660	som gjør de kløktiges råd til intet, så deres hender ikke får utrettet noget som varer, 
18O	5	13		129670	han som fanger de vise i deres kløkt og lar de listiges råd bli forhastet; 
18O	5	14		129680	om dagen støter de på mørke, og om middagen famler de som om natten. 
18O	5	15		129690	Og således frelser han den fattige fra sverdet, fra deres munn og fra den sterkes hånd, 
18O	5	16		129700	og det blir håp for den ringe, og ondskapen må lukke sin munn. 
18O	5	17		129710	Ja, salig er det menneske Gud refser, og den Allmektiges tukt må du ikke akte ringe! 
18O	5	18		129720	For han sårer, og han forbinder; han slår, og hans hender læger. 
18O	5	19		129730	I seks trengsler skal han berge dig, og i den syvende skal intet ondt røre dig. 
18O	5	20		129740	I hungersnød frir han dig fra døden og i krig fra sverdets vold. 
18O	5	21		129750	For tungens svepe skal du være skjult, og du skal ikke frykte når ødeleggelsen kommer. 
18O	5	22		129760	Ødeleggelse og hunger skal du le av, og for jordens ville dyr skal du ikke frykte; 
18O	5	23		129770	for med markens stener står du i pakt, og markens ville dyr holder fred med dig. 
18O	5	24		129780	Og du skal få se at ditt telt er trygt, og ser du over din eiendom, skal du intet savne. 
18O	5	25		129790	Og du skal få se at din ætt blir tallrik, og dine efterkommere som jordens urter. 
18O	5	26		129800	Du skal i fullmoden alder gå i graven, likesom kornbånd føres inn sin tid. 
18O	5	27		129810	Se, dette er det vi har utgransket, og således er det. Hør det og merk dig det! 
18O	6	1		129820	Da tok Job til orde og sa: 
18O	6	2		129830	Gid min gremmelse blev veid, og min ulykke samtidig lagt på vekten! 
18O	6	3		129840	For nu er den tyngre enn havets sand; derfor var mine ord tankeløse. 
18O	6	4		129850	For den Allmektiges piler sitter i mig, og min ånd drikker deres gift; Guds redsler stiller sig op imot mig. 
18O	6	5		129860	Skriker vel et villesel midt i det grønne gress? Eller brøler en okse foran sitt fôr? 
18O	6	6		129870	Hvem vil ete det som det ingen smak er i, uten salt? Eller er det smak i eggehvite? 
18O	6	7		129880	Det byr mig imot å røre ved det*; det er for mig som utskjemt mat. / {* d.e. ved mine lidelser.} 
18O	6	8		129890	Gid min bønn måtte bli hørt, og Gud vilde opfylle mitt håp! 
18O	6	9		129900	Og måtte det behage Gud å knuse mig, å slippe løs sin hånd og avskjære min livstråd! 
18O	6	10		129910	Da hadde jeg ennu en trøst, og jeg skulde springe av glede midt i den skånselløse smerte; for jeg har ikke fornektet den Helliges ord. 
18O	6	11		129920	Hvad kraft har jeg, så jeg kunde holde ut, og hvad blir enden med mig, så jeg kunde være tålmodig? 
18O	6	12		129930	Er da min kraft som stenens kraft? Eller er mitt kjøtt av kobber? 
18O	6	13		129940	Er jeg da ikke aldeles hjelpeløs? Er ikke all utsikt til frelse fratatt mig? 
18O	6	14		129950	Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, selv om han opgir frykten for den Allmektige. 
18O	6	15		129960	Men mine brødre har sviktet som en bekk, som strømmer hvis vann skyller over, 
18O	6	16		129970	som er grumset av is, og som det skjuler sig sne i; 
18O	6	17		129980	men på den tid de treffes av solens glød, tørkes de ut; når det blir hett, svinner de bort. 
18O	6	18		129990	Karavaner som er på veien til dem, bøier av; de drar op i ørkenen og omkommer. 
18O	6	19		130000	Temas karavaner speidet efter dem, Sjebas reisefølger satte sitt håp til dem; 
18O	6	20		130010	de blev til skamme, fordi de stolte på dem; de kom dit og blev skuffet. 
18O	6	21		130020	Således er I nu blitt til intet; I ser ulykken og blir redde. 
18O	6	22		130030	Har jeg vel bedt eder at I skulde gi mig noget eller bruke noget av eders gods til beste for mig, 
18O	6	23		130040	at I skulde frelse mig av fiendens hånd og løskjøpe mig fra voldsmenn? 
18O	6	24		130050	Lær mig, så skal jeg tie, og vis mig hvori jeg har faret vill! 
18O	6	25		130060	Hvor kraftige er ikke rettsindige ord! Men hvad gagn er det i en refselse fra eder? 
18O	6	26		130070	Tenker I på å refse ord? Ord av en fortvilet mann hører jo vinden til. 
18O	6	27		130080	Endog om en farløs kunde I kaste lodd og kjøpslå om eders venn. 
18O	6	28		130090	Men gjør nu så vel å se på mig! Skulde jeg vel ville lyve eder midt op i ansiktet? 
18O	6	29		130100	Vend om, la det ikke skje urett! Vend om, jeg har ennu rett i dette. 
18O	6	30		130110	Er det urett på min tunge, eller skulde min gane ikke merke hvad som er ondt? 
18O	7	1		130120	Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager? 
18O	7	2		130130	Lik en træl som higer efter skygge, og lik en dagarbeider som venter på sin lønn, 
18O	7	3		130140	således har jeg fått i eie måneder fulle av nød, og møiefulle netter er falt i min lodd. 
18O	7	4		130150	Når jeg legger mig, da sier jeg: Når skal jeg stå op? Og lang blir aftenen, og jeg blir trett av å kaste mig hit og dit inntil morgenlysningen. 
18O	7	5		130160	Mitt kjøtt er klædd med makk og med skorper som av jord; min hud skrukner og brister. 
18O	7	6		130170	Mine dager farer hurtigere avsted enn en veverskyttel, og de svinner bort uten håp. 
18O	7	7		130180	Kom i hu at mitt liv er et pust! Aldri mere skal mitt øie se noget godt. 
18O	7	8		130190	Den som nu ser mig, skal ikke mere få øie på mig; når dine øine søker efter mig, er jeg ikke mere. 
18O	7	9		130200	En sky blir borte og farer avsted; således er det med den som farer ned til dødsriket - han stiger ikke op derfra, 
18O	7	10		130210	han vender ikke mere tilbake til sitt hus, og hans sted kjenner ham ikke lenger. 
18O	7	11		130220	Så vil da heller ikke jeg legge bånd på min munn; jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte. 
18O	7	12		130230	Er jeg et hav eller et havuhyre, siden du setter vakt over mig? 
18O	7	13		130240	Når jeg sier: Min seng skal trøste mig, mitt leie skal hjelpe mig å bære min sorg, 
18O	7	14		130250	da skremmer du mig med drømmer og forferder mig med syner. 
18O	7	15		130260	Derfor foretrekker min sjel å kveles - heller døden enn disse avmagrede ben! 
18O	7	16		130270	Jeg er kjed av dette; jeg lever ikke evindelig; la mig være, for mine dager er et pust. 
18O	7	17		130280	Hvad er et menneske, at du gir så meget akt på ham og retter dine tanker på ham, 
18O	7	18		130290	at du opsøker ham hver morgen og prøver ham hvert øieblikk? 
18O	7	19		130300	Hvor lenge skal det vare før du vender dine øine bort fra mig? Vil du ikke slippe mig til jeg får svelget mitt spytt? 
18O	7	20		130310	Har jeg syndet, hvad ondt gjorde jeg da mot dig, du menneskevokter? Hvorfor har du gjort mig til skive for dig, så jeg er mig selv til byrde? 
18O	7	21		130320	Og hvorfor tilgir du ikke min brøde og forlater mig min misgjerning? For nu må jeg legge mig i støvet; når du søker mig, er jeg ikke mere. 
18O	8	1		130330	Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: 
18O	8	2		130340	Hvor lenge vil du tale så? Hvor lenge skal din munns ord være som et veldig vær? 
18O	8	3		130350	Skulde vel Gud forvende retten, eller den Allmektige forvende rettferdigheten? 
18O	8	4		130360	Har dine sønner syndet mot ham, så har han gitt dem deres brøde i vold. 
18O	8	5		130370	Hvis du vender dig til Gud og beder den Allmektige om nåde, 
18O	8	6		130380	hvis du er ren og opriktig, da vil han våke over dig og gjenreise din rettferds bolig, 
18O	8	7		130390	og din forrige lykke vil bli ringe mot din senere lykke, for den skal være overmåte stor. 
18O	8	8		130400	For spør bare fremfarne slekter og akt på det som deres fedre har gransket ut 
18O	8	9		130410	- for vi er fra igår og vet intet; for en skygge er våre dager på jorden - 
18O	8	10		130420	de skal lære dig og si dig det og bære frem ord fra sitt hjerte. 
18O	8	11		130430	Vokser sivet op hvor det ikke er myrlendt? Blir starrgresset stort uten vann? 
18O	8	12		130440	Ennu står det friskt og grønt og blir ikke skåret; da visner det før alt annet gress. 
18O	8	13		130450	Således går det alle dem som glemmer Gud, og den gudløses håp går til grunne; 
18O	8	14		130460	hans tillit avskjæres, og det han trøster sig til, er spindelvev. 
18O	8	15		130470	Han støtter sig på sitt hus, men det står ikke; han holder sig fast i det, men det står ikke fast. 
18O	8	16		130480	Frodig står han der i solens skinn, og hans skudd breder sig ut over hans have; 
18O	8	17		130490	om en stenrøs slynger sig hans røtter, mellem stener trenger han sig frem. 
18O	8	18		130500	Ryddes han bort fra sitt sted, så kjennes det ikke ved ham, men sier: Jeg har aldri sett dig. 
18O	8	19		130510	Se, det er gleden på hans vei, og av mulden spirer andre frem. 
18O	8	20		130520	Nei, Gud forkaster ikke en som er ulastelig, og han holder ikke ugudelige ved hånden. 
18O	8	21		130530	Ennu vil han fylle din munn med latter og dine leber med jubel. 
18O	8	22		130540	De som hater dig, skal klædes med skam, og de ugudeliges telt skal ikke mere finnes. 
18O	9	1		130550	Da tok Job til orde og sa: 
18O	9	2		130560	Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud? 
18O	9	3		130570	Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen. 
18O	9	4		130580	Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det, 
18O	9	5		130590	han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede, 
18O	9	6		130600	som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever, 
18O	9	7		130610	som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene, 
18O	9	8		130620	som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider, 
18O	9	9		130630	som har skapt Bjørnen*, Orion* og Syvstjernen* og Sydens stjernekammere, / {* forskjellige stjernebilleder, JBS 38, 31 fg. AMO 5, 8.} 
18O	9	10		130640	som gjør store, uransakelige ting og under uten tall? 
18O	9	11		130650	Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke. 
18O	9	12		130660	Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du? 
18O	9	13		130670	Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig. 
18O	9	14		130680	Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham, 
18O	9	15		130690	jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde! 
18O	9	16		130700	Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst, 
18O	9	17		130710	han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår, 
18O	9	18		130720	som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser. 
18O	9	19		130730	Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig? 
18O	9	20		130740	Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett. 
18O	9	21		130750	Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv. 
18O	9	22		130760	Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet. 
18O	9	23		130770	Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse. 
18O	9	24		130780	Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn*. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da? / {* så de ikke kan skjelne rett fra urett.} 
18O	9	25		130790	Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt; 
18O	9	26		130800	de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte. 
18O	9	27		130810	Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut, 
18O	9	28		130820	da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig. 
18O	9	29		130830	Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie? 
18O	9	30		130840	Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut, 
18O	9	31		130850	da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig. 
18O	9	32		130860	For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten; 
18O	9	33		130870	det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge. 
18O	9	34		130880	Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig! 
18O	9	35		130890	Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik* er jeg ikke, det vet jeg med mig selv. / {* d.e. slik at jeg skulde reddes for ham.} 
18O	10	1		130900	Min sjel er lei av mitt liv, jeg vil la min klage ha fritt løp, jeg vil tale i min sjels bitre smerte. 
18O	10	2		130910	Jeg vil si til Gud: Fordøm mig ikke, la mig vite hvorfor du strider mot mig! 
18O	10	3		130920	Tykkes det dig godt at du undertrykker, at du forkaster det dine hender med omhu har dannet, og lar ditt lys skinne over ugudeliges råd? 
18O	10	4		130930	Har du menneskeøine, eller ser du således som et menneske ser? 
18O	10	5		130940	Er dine dager som et menneskes dager, eller dine år som en manns dager? - 
18O	10	6		130950	siden du søker efter min misgjerning og leter efter min synd, 
18O	10	7		130960	enda du vet at jeg ikke er ugudelig, og at det ingen er som redder av din hånd. 
18O	10	8		130970	Dine hender har dannet mig og gjort mig, helt og i alle deler, og nu vil du ødelegge mig! 
18O	10	9		130980	Kom i hu at du har dannet mig som leret, og nu lar du mig atter vende tilbake til støvet! 
18O	10	10		130990	Helte du mig ikke ut som melk og lot mig størkne som ost? 
18O	10	11		131000	Med hud og kjøtt klædde du mig, og med ben og sener gjennemvevde du mig. 
18O	10	12		131010	Liv og miskunnhet har du gitt mig, og din varetekt har vernet om min ånd. 
18O	10	13		131020	Og dette* gjemte du i ditt hjerte, jeg vet at dette hadde du i sinne: / {* det som opregnes JBS 10, 14 fg.} 
18O	10	14		131030	Syndet jeg, så vilde du vokte på mig og ikke frikjenne mig for min misgjerning; 
18O	10	15		131040	var jeg skyldig, da ve mig, men var jeg uskyldig, skulde jeg dog ikke kunne løfte mitt hode, mett av skam og med min elendighet for øie; 
18O	10	16		131050	og hevet det sig dog, så vilde du jage efter mig som en løve, og atter vise dig forunderlig mot mig; 
18O	10	17		131060	du vilde føre nye vidner mot mig og øke din harme mot mig, sende alltid nye hærflokker mot mig. 
18O	10	18		131070	Hvorfor lot du mig utgå av mors liv? Jeg skulde ha opgitt ånden, og intet øie skulde ha sett mig; 
18O	10	19		131080	jeg skulde ha vært som om jeg aldri hadde vært til; fra mors liv skulde jeg ha vært båret til graven. 
18O	10	20		131090	Er ikke mine dager få? - Han holde op! Han la mig være, så jeg kan bli litt glad, 
18O	10	21		131100	før jeg går bort for ikke å vende tilbake, bort til mørkets og dødsskyggens land, 
18O	10	22		131110	et land så mørkt som den sorteste natt, hvor dødsskygge og forvirring råder, og hvor lyset er som den sorteste natt! 
18O	11	1		131120	Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa: 
18O	11	2		131130	Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett? 
18O	11	3		131140	Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut? 
18O	11	4		131150	Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine? 
18O	11	5		131160	Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig 
18O	11	6		131170	og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning. 
18O	11	7		131180	Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense? 
18O	11	8		131190	Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.} 
18O	11	9		131200	Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet. 
18O	11	10		131210	Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham? 
18O	11	11		131220	For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den, 
18O	11	12		131230	og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.} 
18O	11	13		131240	Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham - 
18O	11	14		131250	er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt - 
18O	11	15		131260	ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte; 
18O	11	16		131270	for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu. 
18O	11	17		131280	Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen. 
18O	11	18		131290	Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro. 
18O	11	19		131300	Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest. 
18O	11	20		131310	Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen. 
18O	12	1		131320	Da tok Job til orde og sa: 
18O	12	2		131330	Ja sannelig, I er de rette folk, og med eder dør visdommen ut. 
18O	12	3		131340	Også jeg har forstand, likesom I, jeg står ikke tilbake for eder, og hvem vet ikke dette? 
18O	12	4		131350	Til spott for mine venner er jeg, jeg som ropte til Gud og fikk svar; til spott er jeg, den rettskafne og ulastelige. 
18O	12	5		131360	Ulykken fortjener bare forakt efter de trygges mening; forakt venter dem hvis fot vakler. 
18O	12	6		131370	Ødeleggeres telt blir i ro, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som fører sin gud i sin hånd*. / {* HAB 1, 11.} 
18O	12	7		131380	Men spør du dyrene, de skal lære dig, og himmelens fugler, de skal si dig det, 
18O	12	8		131390	eller tal til jorden, og den skal lære dig, og havets fisker skal fortelle dig det. 
18O	12	9		131400	Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det, 
18O	12	10		131410	han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd? 
18O	12	11		131420	Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat? 
18O	12	12		131430	Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand. 
18O	12	13		131440	Hos ham er visdom og velde, ham hører råd og forstand til. 
18O	12	14		131450	Se, han river ned, og det bygges ikke op igjen; han stenger for en mann, og det lukkes ikke op. 
18O	12	15		131460	Han demmer for vannene, og de tørker bort, og han slipper dem løs, og de velter om jorden. 
18O	12	16		131470	Hos ham er styrke og visdom; i hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill. 
18O	12	17		131480	Han fører rådsherrer bort som fanger, og dommere gjør han til dårer. 
18O	12	18		131490	Kongers tvangsbånd løser han og binder rep om deres lender. 
18O	12	19		131500	Han fører prester bort som fanger, og mektige menn støter han ned. 
18O	12	20		131510	Han fratar prøvede menn mælet og oldinger deres innsikt. 
18O	12	21		131520	Han utøser forakt over fyrster, og de sterkes belte løser han. 
18O	12	22		131530	Han drar det skjulte frem av mørket og fører dødsskygge frem i lyset. 
18O	12	23		131540	Han lar folkene bli store, og han lar dem gå til grunne; han gir folkene vidt rum, og han fører dem bort. 
18O	12	24		131550	Høvdingene i landet fratar han forstanden og lar dem fare vill i et uveisomt øde; 
18O	12	25		131560	de famler i mørke uten lys, og han lar dem rave likesom drukne. 
18O	13	1		131570	Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig. 
18O	13	2		131580	Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder. 
18O	13	3		131590	Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud. 
18O	13	4		131600	Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger. 
18O	13	5		131610	Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom. 
18O	13	6		131620	Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber! 
18O	13	7		131630	Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik? 
18O	13	8		131640	Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud? 
18O	13	9		131650	Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske? 
18O	13	10		131660	Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham. 
18O	13	11		131670	Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder? 
18O	13	12		131680	Eders tankesprog er askesprog; eders skanser* blir til skanser av ler. / {* d.e. bevisgrunner.} 
18O	13	13		131690	Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil! 
18O	13	14		131700	Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner*? Jeg vil legge mitt liv i min hånd**. / {* søke å redde mitt liv.} / {** sette det på spill.} 
18O	13	15		131710	Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn. 
18O	13	16		131720	Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn. 
18O	13	17		131730	Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører! 
18O	13	18		131740	Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett. 
18O	13	19		131750	Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden. 
18O	13	20		131760	Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn: 
18O	13	21		131770	Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig! 
18O	13	22		131780	Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig! 
18O	13	23		131790	Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd! 
18O	13	24		131800	Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende? 
18O	13	25		131810	Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? - 
18O	13	26		131820	siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger 
18O	13	27		131830	og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler, 
18O	13	28		131840	og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett. 
18O	14	1		131850	Et menneske, født av en kvinne, lever en kort tid og mettes med uro. 
18O	14	2		131860	Som en blomst skyter han op og visner, han farer bort som skyggen og holder ikke stand. 
18O	14	3		131870	Endog over en sådan holder du dine øine åpne, og mig fører du frem for din domstol! 
18O	14	4		131880	Kunde det bare komme en ren av en uren! Ikke én! 
18O	14	5		131890	Når hans dager er fastsatt, hans måneders tall bestemt hos dig, når du har satt ham en grense som han ikke kan overskride, 
18O	14	6		131900	så vend ditt øie bort fra ham, så han kan ha ro så vidt at han kan glede sig som en dagarbeider ved sin dag! 
18O	14	7		131910	For treet er det håp; om det hugges, så spirer det igjen, og på nye skudd mangler det ikke; 
18O	14	8		131920	om dets rot eldes i jorden, og dets stubb dør ut i mulden, 
18O	14	9		131930	så setter det allikevel knopper ved eimen av vannet og skyter grener som et nyplantet tre. 
18O	14	10		131940	Men når en mann dør, så ligger han der, når et menneske opgir ånden, hvor er han da? 
18O	14	11		131950	Som vannet minker bort i en sjø, og som en elv efterhånden blir grunnere og tørker ut, 
18O	14	12		131960	så legger et menneske sig ned og reiser sig ikke igjen; så lenge himmelen er til, våkner de ikke - de vekkes ikke op av sin søvn. 
18O	14	13		131970	Å om du vilde gjemme mig i dødsriket og skjule mig der til din vrede var over - om du vilde sette mig et tidsmål og så komme mig i hu! 
18O	14	14		131980	Når en mann dør, lever han da op igjen? Alle min krigstjenestes dager skulde jeg da vente, til min avløsning kom; 
18O	14	15		131990	du skulde da rope, og jeg skulde svare dig; efter dine henders verk skulde du lenges. 
18O	14	16		132000	Men nu teller du mine skritt og akter stadig på min synd. 
18O	14	17		132010	Forseglet i en pung ligger min brøde, og du syr til over min misgjerning. 
18O	14	18		132020	Men som et fjell faller og smuldres bort, og en klippe flyttes fra sitt sted, 
18O	14	19		132030	som vannet huler ut stener og flommen skyller bort mulden, således gjør du menneskets håp til intet; 
18O	14	20		132040	du overvelder ham for alltid, og han farer bort; du forvender hans åsyn og lar ham fare. 
18O	14	21		132050	Kommer hans barn til ære, da vet han det ikke, og blir de ringeaktet, da blir han det ikke var. 
18O	14	22		132060	Bare over ham selv kjenner hans legeme smerte, og bare over ham selv sørger hans sjel. 
18O	15	1		132070	Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 
18O	15	2		132080	Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær? 
18O	15	3		132090	Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter? 
18O	15	4		132100	Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn; 
18O	15	5		132110	for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale. 
18O	15	6		132120	Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig. 
18O	15	7		132130	Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til? 
18O	15	8		132140	Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom? 
18O	15	9		132150	Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss? 
18O	15	10		132160	Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far. 
18O	15	11		132170	Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig? 
18O	15	12		132180	Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? - 
18O	15	13		132190	siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn. 
18O	15	14		132200	Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig? 
18O	15	15		132210	Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine, 
18O	15	16		132220	langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann*. / {* d.e. er like så begjærlig efter å gjøre urett som den tørstige er efter vann.} 
18O	15	17		132230	Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle, 
18O	15	18		132240	det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre, 
18O	15	19		132250	til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem. 
18O	15	20		132260	En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen. 
18O	15	21		132270	Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham. 
18O	15	22		132280	Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet. 
18O	15	23		132290	Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side . 
18O	15	24		132300	Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge, 
18O	15	25		132310	fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige, 
18O	15	26		132320	stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak, 
18O	15	27		132330	fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend 
18O	15	28		132340	og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger. 
18O	15	29		132350	Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden. 
18O	15	30		132360	Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans* munns ånde. / {* Guds. JBS 4, 9. JES 11, 4.} 
18O	15	31		132370	Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag. 
18O	15	32		132380	Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke. 
18O	15	33		132390	Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster; 
18O	15	34		132400	for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe. 
18O	15	35		132410	De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik. 
18O	16	1		132420	Da tok Job til orde og sa: 
18O	16	2		132430	Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen. 
18O	16	3		132440	Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare? 
18O	16	4		132450	Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder; 
18O	16	5		132460	jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. / {* d.e. med tomme ord.} 
18O	16	6		132470	Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da? 
18O	16	7		132480	Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus. 
18O	16	8		132490	Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig. 
18O	16	9		132500	Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig. 
18O	16	10		132510	De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / {* mine fiender, JBS 16, 11.} 
18O	16	11		132520	Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender. 
18O	16	12		132530	Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig. 
18O	16	13		132540	Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden. 
18O	16	14		132550	Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe. 
18O	16	15		132560	Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet*; / {* d.e. opgitt min makt og høihet.} 
18O	16	16		132570	mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge. 
18O	16	17		132580	Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren. 
18O	16	18		132590	Å jord, dekk ikke mitt blod*, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser! / {* JES 26, 21. 1MO 4, 10.} 
18O	16	19		132600	Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord. 
18O	16	20		132610	Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie, 
18O	16	21		132620	at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste; 
18O	16	22		132630	for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake. 
18O	17	1		132640	Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.} 
18O	17	2		132650	Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd. 
18O	17	3		132660	Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.} 
18O	17	4		132670	Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne. 
18O	17	5		132680	Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.} 
18O	17	6		132690	Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet. 
18O	17	7		132700	Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge. 
18O	17	8		132710	Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse; 
18O	17	9		132720	men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft. 
18O	17	10		132730	Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder. 
18O	17	11		132740	Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom! 
18O	17	12		132750	Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig. 
18O	17	13		132760	Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, 
18O	17	14		132770	roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster, 
18O	17	15		132780	hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det? 
18O	17	16		132790	Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.} 
18O	18	1		132800	Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: 
18O	18	2		132810	Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen. 
18O	18	3		132820	Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine? 
18O	18	4		132830	Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted? 
18O	18	5		132840	Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne. 
18O	18	6		132850	Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham. 
18O	18	7		132860	Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham; 
18O	18	8		132870	for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett. 
18O	18	9		132880	En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham. 
18O	18	10		132890	Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei. 
18O	18	11		132900	Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot. 
18O	18	12		132910	Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side. 
18O	18	13		132920	Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.} 
18O	18	14		132930	Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge. 
18O	18	15		132940	Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted. 
18O	18	16		132950	Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener. 
18O	18	17		132960	Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken. 
18O	18	18		132970	Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike. 
18O	18	19		132980	Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda. 
18O	18	20		132990	Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.} 
18O	18	21		133000	Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud. 
18O	19	1		133010	Da tok Job til orde og sa: 
18O	19	2		133020	Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord? 
18O	19	3		133030	Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig. 
18O	19	4		133040	Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak. 
18O	19	5		133050	Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette? 
18O	19	6		133060	Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig! 
18O	19	7		133070	Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få. 
18O	19	8		133080	Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke. 
18O	19	9		133090	Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode. 
18O	19	10		133100	Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre. 
18O	19	11		133110	Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende. 
18O	19	12		133120	Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt. 
18O	19	13		133130	Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig. 
18O	19	14		133140	Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig. 
18O	19	15		133150	Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine. 
18O	19	16		133160	Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham. 
18O	19	17		133170	Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner. 
18O	19	18		133180	Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig. 
18O	19	19		133190	Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig. 
18O	19	20		133200	Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig. 
18O	19	21		133210	Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig. 
18O	19	22		133220	Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt? 
18O	19	23		133230	Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok, 
18O	19	24		133240	ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten! 
18O	19	25		133250	Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet. 
18O	19	26		133260	Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud, 
18O	19	27		133270	han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv*. / {* av lengsel herefter, 2KO 5, 2.} 
18O	19	28		133280	Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig - 
18O	19	29		133290	så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom. 
18O	20	1		133300	Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa: 
18O	20	2		133310	Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig; 
18O	20	3		133320	hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt. 
18O	20	4		133330	Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden, 
18O	20	5		133340	at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk? 
18O	20	6		133350	Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen, 
18O	20	7		133360	så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han? 
18O	20	8		133370	Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn. 
18O	20	9		133380	Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger. 
18O	20	10		133390	Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake. 
18O	20	11		133400	Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet. 
18O	20	12		133410	Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge, 
18O	20	13		133420	sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane, 
18O	20	14		133430	så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv. 
18O	20	15		133440	Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk. 
18O	20	16		133450	Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham. 
18O	20	17		133460	Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk. 
18O	20	18		133470	Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det. 
18O	20	19		133480	For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om; 
18O	20	20		133490	han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter. 
18O	20	21		133500	Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke. 
18O	20	22		133510	Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham. 
18O	20	23		133520	For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham. 
18O	20	24		133530	Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham. 
18O	20	25		133540	Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham. 
18O	20	26		133550	Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt. 
18O	20	27		133560	Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham. 
18O	20	28		133570	Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag. 
18O	20	29		133580	Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige. 
18O	21	1		133590	Da tok Job til orde og sa: 
18O	21	2		133600	Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig! 
18O	21	3		133610	Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte. 
18O	21	4		133620	Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig? 
18O	21	5		133630	Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn! 
18O	21	6		133640	Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving. 
18O	21	7		133650	Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt? 
18O	21	8		133660	De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine. 
18O	21	9		133670	Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem. 
18O	21	10		133680	Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide. 
18O	21	11		133690	De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring. 
18O	21	12		133700	De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd. 
18O	21	13		133710	De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. 
18O	21	14		133720	Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier. 
18O	21	15		133730	Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn? 
18O	21	16		133740	Ja*, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - **De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker. / {* vil I si.} / {** Her begynner Jobs svar.} 
18O	21	17		133750	Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede? 
18O	21	18		133760	Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort? 
18O	21	19		133770	Men Gud* gjemmer hans straff til hans barn. - **Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det. / {* vil I si.} / {** Dette er Jobs svar.} 
18O	21	20		133780	Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv. 
18O	21	21		133790	For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute? 
18O	21	22		133800	Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste*? / {* d.e. englene.} 
18O	21	23		133810	Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig; 
18O	21	24		133820	hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull. 
18O	21	25		133830	Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke. 
18O	21	26		133840	Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem. 
18O	21	27		133850	Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig; 
18O	21	28		133860	for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i? 
18O	21	29		133870	Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd, 
18O	21	30		133880	at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda. 
18O	21	31		133890	Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det? 
18O	21	32		133900	Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt. 
18O	21	33		133910	Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham. 
18O	21	34		133920	Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake. 
18O	22	1		133930	Da tok Elifas fra Teman til orde og sa: 
18O	22	2		133940	Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige. 
18O	22	3		133950	Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig? 
18O	22	4		133960	Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig? 
18O	22	5		133970	Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende? 
18O	22	6		133980	Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne. 
18O	22	7		133990	Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød. 
18O	22	8		134000	Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det. 
18O	22	9		134010	Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust. 
18O	22	10		134020	Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig. 
18O	22	11		134030	Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig? 
18O	22	12		134040	Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står! 
18O	22	13		134050	Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket? 
18O	22	14		134060	Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han. 
18O	22	15		134070	Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager, 
18O	22	16		134080	de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm, 
18O	22	17		134090	de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem, 
18O	22	18		134100	enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. - 
18O	22	19		134110	De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.} 
18O	22	20		134120	Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod. 
18O	22	21		134130	Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig. 
18O	22	22		134140	Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte! 
18O	22	23		134150	Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt. 
18O	22	24		134160	Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener! 
18O	22	25		134170	Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig, 
18O	22	26		134180	for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud. 
18O	22	27		134190	Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter, 
18O	22	28		134200	og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys; 
18O	22	29		134210	når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned; 
18O	22	30		134220	han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.} 
18O	23	1		134230	Da tok Job til orde og sa: 
18O	23	2		134240	Ennu idag gjelder min klage for å være gjenstridighet; min hånd hviler dog tungt på mitt sukk*. / {* d.e. jeg søker dog å dempe min klage.} 
18O	23	3		134250	Bare jeg visste å finne ham og kunde komme frem til hans trone! 
18O	23	4		134260	Jeg skulde legge min sak frem for hans åsyn og fylle min munn med beviser. 
18O	23	5		134270	Jeg skulde få vite de ord han vilde svare mig, og merke mig hvad han vilde si til mig. 
18O	23	6		134280	Skulde han da med full kraft stride mot mig? Mon ikke just han skulde akte på mine ord? 
18O	23	7		134290	Da skulde en rettskaffen mann gå i rette med ham, og jeg skulde slippe fra min dommer for all tid. 
18O	23	8		134300	Men går jeg mot øst, så er han ikke der; går jeg mot vest, så blir jeg ikke var ham; 
18O	23	9		134310	er han virksom i nord, så ser jeg ham ikke; går han mot syd, så øiner jeg ham ikke. 
18O	23	10		134320	For han kjenner den vei jeg holder mig til; prøvde han mig, så skulde jeg gå frem av prøven som gullet. 
18O	23	11		134330	Min fot holdt sig i hans spor; jeg fulgte hans vei og bøide ikke av. 
18O	23	12		134340	Fra hans lebers bud vek jeg ikke; fremfor min egen lov* aktet jeg på hans munns ord. / {* RMR 7, 23.} 
18O	23	13		134350	Men han er den eneste, og hvem hindrer ham? Hvad hans sjel lyster, det gjør han. 
18O	23	14		134360	For han fullbyrder det han har fastsatt for mig, og av sådant er det meget hos ham. 
18O	23	15		134370	Derfor reddes jeg for ham; tenker jeg på det*, så bever jeg for ham. / {* JBS 23, 14.} 
18O	23	16		134380	Og Gud har knekket mitt mot, og den Allmektige har forferdet mig, 
18O	23	17		134390	fordi jeg ikke blev rykket bort før mørket kom, og fordi han ikke skjulte ulykkens natt for mig. 
18O	24	1		134400	Hvorfor lar den Allmektige aldri sine straffetider komme? Og hvorfor får de som kjenner ham, ikke se hans dager? 
18O	24	2		134410	Folk flytter grenseskjell; de raner fe og fører det på beite. 
18O	24	3		134420	Farløses asen driver de bort; enkens okse tar de i pant. 
18O	24	4		134430	Fattigfolk trenger de ut av veien; alle de saktmodige i landet må skjule sig. 
18O	24	5		134440	Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter efter føde; ødemarken gir dem brød til barna. 
18O	24	6		134450	På marken høster de den ugudeliges fôr, og i hans vingård holder de efterhøst. 
18O	24	7		134460	Nakne overnatter de uten klær og uten dekke i kulden. 
18O	24	8		134470	Av skyllregnet på fjellet blir de våte, og fordi de ikke har noget annet ly, trykker de sig inn til berget. 
18O	24	9		134480	Den farløse rives bort fra mors bryst, og armingens klær blir tatt som pant. 
18O	24	10		134490	Nakne går de, uten klær, og sultne bærer de kornbånd. 
18O	24	11		134500	Mellem de ugudeliges murer perser de olje; de treder vinpersene og tørster. 
18O	24	12		134510	Fra byen lyder døendes stønn, og de hårdt sårede skriker om hjelp; men Gud enser ikke slik urett. 
18O	24	13		134520	Andre er fiender av lyset; de kjenner ikke dets veier og holder sig ikke på dets stier. 
18O	24	14		134530	Før dag står morderen op, slår ihjel den som er arm og fattig, og om natten er han som tyven. 
18O	24	15		134540	Horkarlens øie speider efter skumringen; han sier: Intet øie ser mig, og han dekker sitt ansikt til. 
18O	24	16		134550	I mørket bryter de inn i husene, om dagen lukker de sig inne; lyset vil de ikke vite av. 
18O	24	17		134560	For nattens mørke er morgen for dem alle; de er velkjente med nattemørkets redsler. 
18O	24	18		134570	Hastig* rives de med av strømmen; forbannet blir deres arvedel i landet; de ferdes ikke mere på veien til vingårdene. / {* mener I.} 
18O	24	19		134580	Tørke og hete sluker snevann, dødsriket dem som synder. 
18O	24	20		134590	Hans mors liv glemmer ham, makken fortærer ham med lyst, ingen minnes ham mere, og ondskapen blir som et splintret tre. 
18O	24	21		134600	Slik går det med den som har plyndret den ufruktbare, som ikke fødte, og aldri har gjort godt mot enker. 
18O	24	22		134610	Men* Gud opholder voldsmennene lenge med sin kraft; de reiser sig igjen, skjønt de mistvilte om livet. / {* Dette er Jobs svar.} 
18O	24	23		134620	Han lar dem leve i trygghet og støtter dem; hans øine våker over deres veier. 
18O	24	24		134630	De stiger høit; en liten stund, så er de ikke mere; de segner og dør som alle andre, og som aks-toppen skjæres de av. 
18O	24	25		134640	Og er det nu ikke så, hvem gjør mig da til løgner og mitt ord til intet? 
18O	25	1		134650	Da tok Bildad fra Suah til orde og sa: 
18O	25	2		134660	Hos ham er herskermakt og redsel; han skaper fred i sine høie himler. 
18O	25	3		134670	Er det tall på hans skarer? Og hvem overstråles ikke av hans lys? 
18O	25	4		134680	Hvorledes skulde da et menneske være rettferdig for Gud eller en som er født av en kvinne, være ren? 
18O	25	5		134690	Selv månen skinner ikke klart, og stjernene er ikke rene i hans øine, 
18O	25	6		134700	hvor meget mindre da mennesket, den makk, menneskebarnet, det kryp som det er. 
18O	26	1		134710	Da tok Job til orde og sa: 
18O	26	2		134720	Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm! 
18O	26	3		134730	Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen! 
18O	26	4		134740	Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig? 
18O	26	5		134750	Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem. 
18O	26	6		134760	Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke. 
18O	26	7		134770	Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet. 
18O	26	8		134780	Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem. 
18O	26	9		134790	Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den. 
18O	26	10		134800	En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket. 
18O	26	11		134810	Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel. 
18O	26	12		134820	Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab. 
18O	26	13		134830	Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage. 
18O	26	14		134840	Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den? 
18O	27	1		134850	Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa: 
18O	27	2		134860	Så sant Gud lever, som har tatt min rett fra mig, den Allmektige, som har voldt mig bitter sorg 
18O	27	3		134870	- for ennu er hele mitt livspust i mig og den Allmektiges ånde i min nese - : 
18O	27	4		134880	Mine leber taler ikke urett, og min tunge taler ikke svik. 
18O	27	5		134890	Det være langt fra mig å gi eder rett! Inntil jeg opgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet tas fra mig. 
18O	27	6		134900	Jeg holder fast på min rettferdighet og slipper den ikke; mitt hjerte laster mig ikke for nogen av mine dager. 
18O	27	7		134910	La min fiende stå der som en ugudelig, og min motstander som en urettferdig! 
18O	27	8		134920	For hvad håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham? 
18O	27	9		134930	Hører vel Gud hans skrik når trengsel kommer over ham? 
18O	27	10		134940	Eller kan han glede sig i den Allmektige, kan han påkalle Gud til enhver tid? 
18O	27	11		134950	Jeg vil lære eder om Guds hånd; jeg vil ikke dølge hvad den Allmektige har i sinne. 
18O	27	12		134960	I har jo alle selv sett det; hvorfor fører I da så tom en tale? 
18O	27	13		134970	Dette er det ugudelige menneskes lodd hos Gud og den arv som voldsmennene får av den Allmektige: 
18O	27	14		134980	Får han mange barn, så er de hjemfalt til sverdet; hans ætlinger får ikke brød å mette sig med. 
18O	27	15		134990	De av dem som slipper unda, legges i graven ved pest, og enkene holder ikke sørgefest over dem. 
18O	27	16		135000	Når han dynger op sølv som støv og samler sig klær som lere, 
18O	27	17		135010	så blir det de rettferdige som klær sig med det han har samlet, og sølvet skal de skyldfrie dele. 
18O	27	18		135020	Som møllet har han bygget sitt hus og som den hytte en markvokter lager sig. 
18O	27	19		135030	Rik legger han sig, og intet er tatt bort; han slår sine øine op, og det* er der ikke. / {* det han eide.} 
18O	27	20		135040	Som en vannflom innhenter redsler ham, om natten fører en storm ham bort. 
18O	27	21		135050	Østenvinden løfter ham op, så han farer avsted, og den blåser ham bort fra hans sted. 
18O	27	22		135060	Gud skyter sine piler mot ham og sparer ham ikke; for hans hånd flyr han i hast. 
18O	27	23		135070	Folk klapper i hendene og håner ham og piper ham bort fra hans sted. 
18O	28	1		135080	Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested; 
18O	28	2		135090	jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber. 
18O	28	3		135100	De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke; 
18O	28	4		135110	de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker. 
18O	28	5		135120	Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild. 
18O	28	6		135130	Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der. 
18O	28	7		135140	Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den; 
18O	28	8		135150	stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den. 
18O	28	9		135160	På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av. 
18O	28	10		135170	I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se. 
18O	28	11		135180	De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset. 
18O	28	12		135190	Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig? 
18O	28	13		135200	Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land. 
18O	28	14		135210	Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig. 
18O	28	15		135220	Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv. 
18O	28	16		135230	Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir. 
18O	28	17		135240	Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull. 
18O	28	18		135250	Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler. 
18O	28	19		135260	Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull. 
18O	28	20		135270	Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig? 
18O	28	21		135280	Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler; 
18O	28	22		135290	avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre. 
18O	28	23		135300	Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig. 
18O	28	24		135310	For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han. 
18O	28	25		135320	Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål, 
18O	28	26		135330	da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen, 
18O	28	27		135340	da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den. 
18O	28	28		135350	Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand. 
18O	29	1		135360	Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa: 
18O	29	2		135370	Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig, 
18O	29	3		135380	da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket, 
18O	29	4		135390	slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt, 
18O	29	5		135400	da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig, 
18O	29	6		135410	da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem! 
18O	29	7		135420	Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet, 
18O	29	8		135430	da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående; 
18O	29	9		135440	høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn; 
18O	29	10		135450	de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen. 
18O	29	11		135460	Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord. 
18O	29	12		135470	For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde. 
18O	29	13		135480	Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble. 
18O	29	14		135490	Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue. 
18O	29	15		135500	Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte. 
18O	29	16		135510	En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg. 
18O	29	17		135520	Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner. 
18O	29	18		135530	Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand. 
18O	29	19		135540	Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener. 
18O	29	20		135550	Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd. 
18O	29	21		135560	Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd. 
18O	29	22		135570	Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem. 
18O	29	23		135580	De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn. 
18O	29	24		135590	Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke. 
18O	29	25		135600	Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende. 
18O	30	1		135610	Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder. 
18O	30	2		135620	Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft? 
18O	30	3		135630	De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde; 
18O	30	4		135640	de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød. 
18O	30	5		135650	Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver. 
18O	30	6		135660	I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg. 
18O	30	7		135670	Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig, 
18O	30	8		135680	barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet. 
18O	30	9		135690	Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem. 
18O	30	10		135700	De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt; 
18O	30	11		135710	for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine. 
18O	30	12		135720	Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig. 
18O	30	13		135730	De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har. 
18O	30	14		135740	Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem. 
18O	30	15		135750	Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort. 
18O	30	16		135760	Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast. 
18O	30	17		135770	Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke. 
18O	30	18		135780	Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel. 
18O	30	19		135790	Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske. 
18O	30	20		135800	Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig. 
18O	30	21		135810	Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig. 
18O	30	22		135820	Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak; 
18O	30	23		135830	for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles. 
18O	30	24		135840	Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke? 
18O	30	25		135850	Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige? 
18O	30	26		135860	For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke. 
18O	30	27		135870	Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig. 
18O	30	28		135880	Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp. 
18O	30	29		135890	Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser. 
18O	30	30		135900	Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete. 
18O	30	31		135910	Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage. 
18O	31	1		135920	En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru. 
18O	31	2		135930	Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie? 
18O	31	3		135940	Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde? 
18O	31	4		135950	Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt? 
18O	31	5		135960	Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik 
18O	31	6		135970	- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld - 
18O	31	7		135980	dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender, 
18O	31	8		135990	gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot! 
18O	31	9		136000	Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør, 
18O	31	10		136010	gid da min hustru må male korn* for en annen, og andre menn bøie sig over henne! / {* 2MO 11, 5.} 
18O	31	11		136020	For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom; 
18O	31	12		136030	det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på. 
18O	31	13		136040	Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig? 
18O	31	14		136050	Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken? 
18O	31	15		136060	Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv? 
18O	31	16		136070	Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort? 
18O	31	17		136080	Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det? 
18O	31	18		136090	Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne* ved hånden. / {* enken, JBS 31, 16.} 
18O	31	19		136100	Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig? 
18O	31	20		136110	Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får? 
18O	31	21		136120	Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten? 
18O	31	22		136130	Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål! 
18O	31	23		136140	For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet. 
18O	31	24		136150	Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit? 
18O	31	25		136160	Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods? 
18O	31	26		136170	Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem, 
18O	31	27		136180	blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss*? / {* så jeg gjorde mig skyldig i avgudsdyrkelse.} 
18O	31	28		136190	Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie. 
18O	31	29		136200	Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham? 
18O	31	30		136210	Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden. 
18O	31	31		136220	Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord? 
18O	31	32		136230	Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende. 
18O	31	33		136240	Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm, 
18O	31	34		136250	fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør? 
18O	31	35		136260	Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift*, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op! / {* mitt underskrevne innlegg i saken.} 
18O	31	36		136270	Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone; 
18O	31	37		136280	jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham. 
18O	31	38		136290	Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter, 
18O	31	39		136300	dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv, 
18O	31	40		136310	gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord. 
18O	32	1		136320	De tre menn svarte ikke Job mere, fordi han var rettferdig i sine egne øine. 
18O	32	2		136330	Da optendtes Elihus vrede - han stammet fra Bus* og var sønn av Barak'el, av Rams ætt. Mot Job optendtes hans vrede, fordi han holdt sig selv for å være rettferdig for Gud, / {* 1MO 22, 21.} 
18O	32	3		136340	og mot hans tre venner optendtes hans vrede, fordi de ikke fant noget svar og allikevel dømte Job skyldig. 
18O	32	4		136350	Elihu hadde ventet med å tale til Job, fordi de andre var eldre av år enn han. 
18O	32	5		136360	Da nu Elihu så at det ikke var noget svar i de tre menns munn, da optendtes hans vrede. 
18O	32	6		136370	Så tok da Elihu, sønn av Barak'el, busitten, til orde og sa: Jeg er ung av år, og I er gråhårede; derfor holdt jeg mig tilbake og torde ikke uttale for eder hvad jeg vet. 
18O	32	7		136380	Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom! 
18O	32	8		136390	Dog, det er menneskets ånd og den Allmektiges åndepust som gjør forstandig. 
18O	32	9		136400	De gamle er ikke alltid vise, ikke alltid forstår oldinger hvad rett er. 
18O	32	10		136410	Derfor sier jeg: Hør nu på mig! Også jeg vil uttale hvad jeg vet. 
18O	32	11		136420	Jeg ventet på eders ord, jeg lyttet efter forstandig tale fra eder, mens I grundet på hvad I skulde si. 
18O	32	12		136430	Jeg gav akt på eder; men det var ingen av eder som gjendrev Job, ingen som svarte på hans ord. 
18O	32	13		136440	Si ikke: Vi har funnet visdom hos ham; bare Gud kan få bukt med ham, ikke noget menneske! 
18O	32	14		136450	Han har jo ikke rettet sin tale mot mig, og med eders ord vil jeg ikke svare ham. 
18O	32	15		136460	De er forferdet og svarer ikke mere; ordene er blitt borte for dem. 
18O	32	16		136470	Skal jeg vente, fordi de ikke taler, fordi de står der og ikke svarer mere? 
18O	32	17		136480	Også jeg vil nu svare for min del; også jeg vil uttale hvad jeg vet. 
18O	32	18		136490	For jeg er full av ord; ånden i mitt indre driver mig. 
18O	32	19		136500	Mitt indre er som innestengt vin; som nyfylte skinnsekker vil det revne. 
18O	32	20		136510	Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine leber og svare. 
18O	32	21		136520	Jeg vil ikke ta parti for nogen, og jeg vil ikke smigre for noget menneske; 
18O	32	22		136530	for jeg forstår ikke å smigre; ellers kunde min skaper lett rykke mig bort. 
18O	33	1		136540	Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord! 
18O	33	2		136550	Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn. 
18O	33	3		136560	Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem. 
18O	33	4		136570	Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live. 
18O	33	5		136580	Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem! 
18O	33	6		136590	Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler. 
18O	33	7		136600	Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig. 
18O	33	8		136610	Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte: 
18O	33	9		136620	Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning; 
18O	33	10		136630	men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn; 
18O	33	11		136640	han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier. 
18O	33	12		136650	Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske. 
18O	33	13		136660	Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord. 
18O	33	14		136670	Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. 
18O	33	15		136680	I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, 
18O	33	16		136690	da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem, 
18O	33	17		136700	for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen, 
18O	33	18		136710	for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd. 
18O	33	19		136720	Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben. 
18O	33	20		136730	Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat. 
18O	33	21		136740	Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare; 
18O	33	22		136750	hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler. 
18O	33	23		136760	Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei, 
18O	33	24		136770	da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger. 
18O	33	25		136780	Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager. 
18O	33	26		136790	Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake. 
18O	33	27		136800	Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke; 
18O	33	28		136810	han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst. 
18O	33	29		136820	Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann 
18O	33	30		136830	for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys. 
18O	33	31		136840	Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale. 
18O	33	32		136850	Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett. 
18O	33	33		136860	Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom. 
18O	34	1		136870	Og Elihu tok atter til orde og sa: 
18O	34	2		136880	Hør mine ord, I vise, og lån mig øre, I forstandige! 
18O	34	3		136890	Øret prøver jo ord, likesom ganen smaker mat. 
18O	34	4		136900	La oss velge det som er rett; la oss sammen søke å finne ut hvad der er godt! 
18O	34	5		136910	Job har jo sagt: Jeg er rettferdig, og Gud har tatt min rett fra mig; 
18O	34	6		136920	tross min rett skal jeg være en løgner; en drepende pil har rammet mig, enda der ingen brøde er hos mig. 
18O	34	7		136930	Hvem er en mann som Job, han som drikker bespottelse som vann* / {* JBS 15, 16.} 
18O	34	8		136940	og gir sig i lag med dem som gjør ondt, og søker omgang med ugudelige menn? 
18O	34	9		136950	For han har sagt: En mann har intet gagn av at han holder vennskap med Gud. 
18O	34	10		136960	Derfor, I forstandige, hør på mig! Det være langt fra Gud å gjøre noget syndig og fra den Allmektige å være urettferdig! 
18O	34	11		136970	Han lønner mennesket efter dets gjerninger og gjengjelder mannen efter hans ferd. 
18O	34	12		136980	Ja sannelig, Gud gjør ikke noget syndig, og den Allmektige forvender ikke retten. 
18O	34	13		136990	Hvem har overgitt jorden til hans varetekt, og hvem har overlatt hele jorderike til ham? 
18O	34	14		137000	Dersom han bare vilde tenke på sig selv og dra sin Ånd og sin ånde til sig igjen, 
18O	34	15		137010	da skulde alt kjød opgi ånden på én gang, og mennesket bli til støv igjen. 
18O	34	16		137020	Men gi nu akt og hør på dette, lytt nøye til mine ord! 
18O	34	17		137030	Kan vel en som hater retten, være hersker? Eller tør du fordømme den Rettferdige, den Mektige? 
18O	34	18		137040	Sier vel nogen til en konge: Din niding, eller til en fyrste: Du ugudelige? 
18O	34	19		137050	Gud tar jo ikke parti for fyrster og akter ikke en rik høiere enn en fattig? De er jo alle hans henders verk. 
18O	34	20		137060	I et øieblikk dør de, midt om natten; folket raver og forgår, og den mektige rykkes bort, ikke ved menneskehånd. 
18O	34	21		137070	For hans øine vokter på hver manns veier, og han ser alle hans skritt; 
18O	34	22		137080	det finnes intet mørke og ingen dødsskygge hvor de som gjør ondt kan skjule sig; 
18O	34	23		137090	Gud har ikke nødig å gi lenge akt på en mann før han må møte for Guds dom. 
18O	34	24		137100	Han knuser de mektige uten å granske deres sak og setter så andre i deres sted. 
18O	34	25		137110	Ja, han kjenner deres gjerninger, og han slår dem ned om natten så de går til grunne. 
18O	34	26		137120	Han tukter dem som ugjerningsmenn, på et sted hvor alle kan se det; 
18O	34	27		137130	for derfor vek de bort fra ham og aktet ikke på nogen av hans veier, 
18O	34	28		137140	forat de skulde la de fattiges skrik komme for ham, forat han skulde høre de undertryktes rop. 
18O	34	29		137150	Lar han være å skride inn, hvem tør da fordømme ham? Skjuler han sitt åsyn, hvem får da se ham? Både med et folk og med et enkelt menneske gjør han jo således, 
18O	34	30		137160	forat et gudløst menneske ikke skal herske, forat det ikke skal være snarer for folket. 
18O	34	31		137170	For har vel et slikt menneske nogensinne sagt til Gud: Jeg har vært overmodig, jeg vil herefter ikke gjøre det som ondt er; 
18O	34	32		137180	det jeg ikke ser, det må du lære mig; har jeg gjort urett, så vil jeg ikke gjøre det mere? 
18O	34	33		137190	Skulde han vel gjengjelde efter ditt tykke? Du har jo klandret ham*. Så må du velge og ikke jeg, og hvad du vet, får du si. / {* nemlig for hans gjengjeldelse.} 
18O	34	34		137200	Forstandige menn vil si til mig, ja hver vismann som hører på mig: 
18O	34	35		137210	Job taler uten skjønnsomhet, og hans ord er ikke forstandige. 
18O	34	36		137220	Gid Job måtte bli prøvd uavlatelig, fordi han har svart på onde menneskers vis! 
18O	34	37		137230	For til sin synd legger han brøde; her iblandt oss klapper han i hendene* og bruker mange ord om Gud. / {* d.e. han håner; JBS 27, 23.} 
18O	35	1		137240	Og Elihu tok atter til orde og sa: 
18O	35	2		137250	Holder du det for rett, du som har sagt: Jeg er rettferdigere enn Gud, 
18O	35	3		137260	at du sier: Hvad nytter det mig, hvad gagn har jeg av at jeg ikke synder? 
18O	35	4		137270	Jeg vil gi dig svar, og dine venner med dig. 
18O	35	5		137280	Vend ditt øie mot himmelen og se, gi akt på skyene høit over dig! 
18O	35	6		137290	Om du synder, hvad gjør du ham med det? Og er dine overtredelser mange, hvad skade volder du ham? 
18O	35	7		137300	Er du rettferdig, hvad kan du gi ham, hvad mottar han av din hånd? 
18O	35	8		137310	Bare for et menneske, din likemann, kan din ugudelighet ha noget å si, og bare for et menneskebarn din rettferdighet. 
18O	35	9		137320	Over de mange undertrykkelser klager de; de skriker om hjelp mot de mektiges arm. 
18O	35	10		137330	Men ingen sier: Hvor er Gud, min skaper, han som lar lovsanger lyde om natten*, / {* d.e. i ulykkens natt.} 
18O	35	11		137340	han som gir oss forstand fremfor jordens dyr og gjør oss vise fremfor himmelens fugler? 
18O	35	12		137350	Da roper de, uten at han svarer, om hjelp mot de ondes overmot. 
18O	35	13		137360	Ja visselig, Gud hører ikke på tomme ord, den Allmektige akter ikke på slikt. 
18O	35	14		137370	Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må bie på ham. 
18O	35	15		137380	Men nu, fordi du ikke gjør det, hjemsøker han dig i sin vrede, og han akter ikke stort på overmodige ord. 
18O	35	16		137390	Og Job oplater sin munn med tom tale; han bruker mange ord i sin uforstand. 
18O	36	1		137400	Og Elihu blev ved og sa: 
18O	36	2		137410	Vent litt på mig, så jeg kan få sagt dig min mening! For ennu er der noget å si til forsvar for Gud. 
18O	36	3		137420	Jeg vil hente min kunnskap langt borte fra, og jeg vil vise at min skaper har rett. 
18O	36	4		137430	For sannelig, mine ord er ikke falske; en mann med fullkommen kunnskap har du for dig. 
18O	36	5		137440	Se, Gud er sterk, men han akter ikke nogen ringe; han er sterk i forstandens kraft. 
18O	36	6		137450	Han lar ikke en ugudelig leve, og de undertrykte hjelper han til deres rett. 
18O	36	7		137460	Han tar ikke sine øine fra de rettferdige, og hos konger på tronen lar han dem sitte all deres tid høit hedret. 
18O	36	8		137470	Og om de blir bundet med lenker og fanget i ulykkens snarer, 
18O	36	9		137480	så vil han dermed foreholde dem deres gjerninger, deres synder, at de viste sig gjenstridige, 
18O	36	10		137490	og åpne deres øre for advarselen og formane dem til å vende om fra det onde. 
18O	36	11		137500	Om de da hører og tjener ham, så får de leve sine dager i lykke og sine år i herlighet og glede. 
18O	36	12		137510	Hører de ikke, da skal de gjennembores av spydet og omkomme i sin uforstand. 
18O	36	13		137520	Men mennesker med gudløst sinn huser vrede; de roper ikke til Gud når han legger dem i bånd*. / {* JBS 36, 8.} 
18O	36	14		137530	De dør i ungdommen, og deres liv ender som tempel-bolernes*. / {* 1KG 14, 24.} 
18O	36	15		137540	Han frelser de ulykkelige ved deres ulykke og åpner deres øre ved trengselen. 
18O	36	16		137550	Også dig lokker han ut av trengselens svelg til en åpen plass hvor det ikke er trangt; og ditt bord skal være fullt av fete retter. 
18O	36	17		137560	Men er du full av den ugudeliges brøde, så skal brøde og dom følges at. 
18O	36	18		137570	La bare ikke vrede lokke dig til spott, og la ikke den store bot* lokke dig på avvei! / {* d.e. den store trengsel Gud har pålagt dig for dine synders skyld.} 
18O	36	19		137580	Kan vel ditt skrik fri dig ut av trengsel, og kan vel alt ditt strev og slit utrette det? 
18O	36	20		137590	Stund ikke efter natten, den natt da hele folkeslag blåses bort fra sitt sted! 
18O	36	21		137600	Vokt dig, vend dig ikke til synd! For det har du mere lyst til enn til å lide. 
18O	36	22		137610	Se, Gud er ophøiet i sin kraft; hvem er en læremester som han? 
18O	36	23		137620	Hvem har foreskrevet ham hans vei, og hvem kan si: Du gjorde urett? 
18O	36	24		137630	Kom i hu at du ophøier hans gjerning, den som menneskene har sunget om! 
18O	36	25		137640	All verden ser på den med lyst; menneskene skuer den langt borte fra. 
18O	36	26		137650	Se, Gud er stor, og vi forstår ham ikke; hans års tall er uutgrundelig; 
18O	36	27		137660	han drar vanndråper op til sig, og av tåken siler regnet ned; 
18O	36	28		137670	fra skyene strømmer det og drypper ned over mange mennesker. 
18O	36	29		137680	Kan også nogen forstå hvorledes skyene breder sig ut, hvorledes det braker fra hans telt*? / {* d.e. skyene.} 
18O	36	30		137690	Se, han breder ut sitt lys omkring sig og dekker det med havets røtter.* / {* d.e. skyer som stiger op av havets dyp.} 
18O	36	31		137700	For således straffer han folkeslag, men gir også føde i overflod. 
18O	36	32		137710	Han dekker sine hender med lys og byder det å fare ut mot fienden. 
18O	36	33		137720	Hans tordenbrak bærer bud om ham; endog feet varsler når han rykker frem. 
18O	37	1		137730	Ja, over dette forferdes mitt hjerte og hopper i mitt bryst. 
18O	37	2		137740	Hør, hør braket av hans røst og det drønn som går ut av hans munn! 
18O	37	3		137750	Under hele himmelen lar han det fare, og han sender sitt lys til jordens ytterste ender. 
18O	37	4		137760	Efterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst; han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar sig høre. 
18O	37	5		137770	Gud tordner underfullt med sin røst; han gjør storverk, og vi forstår dem ikke. 
18O	37	6		137780	Han sier til sneen: Fall til jorden! - og likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn. 
18O	37	7		137790	Hvert menneskes hånd forsegler han*, forat alle mennesker som han har skapt, må komme til å kjenne ham. / {* d.e. han gjør det umulig for mennesket å utføre sitt arbeid på marken.} 
18O	37	8		137800	Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder sig i sine hi. 
18O	37	9		137810	Fra Sydens innerste kammer kommer storm, og med nordenvinden kommer kulde. 
18O	37	10		137820	Av Guds ånde kommer is, og brede vann bindes. 
18O	37	11		137830	Med væte fyller han skyen, og han spreder sine lynskyer, 
18O	37	12		137840	og de svinger hit og dit, efter som han leder dem, forat de skal utføre alt det han byder dem, over den vide jord; 
18O	37	13		137850	enten til tukt, når det er til gagn for hans jord, eller til velsignelse lar han dem komme. 
18O	37	14		137860	Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under! 
18O	37	15		137870	Forstår du hvorledes Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke frem? 
18O	37	16		137880	Forstår du hvorledes skyene svever om i luften, forstår du den Allvitendes under, 
18O	37	17		137890	du hvis klær blir varme når jorden ligger og dormer i sønnenvind? 
18O	37	18		137900	Kan du med ham spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall? 
18O	37	19		137910	Lær oss hvad vi skal si til ham! Vi kan ikke fremføre noget for bare mørke. 
18O	37	20		137920	Skal det fortelles ham at jeg vil tale med ham? Har nogen sagt at han ønsker sin egen undergang? 
18O	37	21		137930	Og nu, menneskene ser ikke lyset, enda det skinner klart på himmelen, og en vind er faret frem og har renset den. 
18O	37	22		137940	Fra Norden kommer gull; om Gud er der en forferdende herlighet. 
18O	37	23		137950	Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt; men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke. 
18O	37	24		137960	Derfor frykter menneskene ham; men han enser ikke nogen selvklok mann. 
18O	38	1		137970	Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa: 
18O	38	2		137980	Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? 
18O	38	3		137990	Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig. 
18O	38	4		138000	Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det! 
18O	38	5		138010	Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? 
18O	38	6		138020	Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten, 
18O	38	7		138030	mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd? 
18O	38	8		138040	Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv, 
18O	38	9		138050	da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp 
18O	38	10		138060	og merket av en grense for det og satte bom og dører 
18O	38	11		138070	og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig? 
18O	38	12		138080	Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted, 
18O	38	13		138090	forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den? 
18O	38	14		138100	Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon, 
18O	38	15		138110	og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.} 
18O	38	16		138120	Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn? 
18O	38	17		138130	Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter? 
18O	38	18		138140	Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette! 
18O	38	19		138150	Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted, 
18O	38	20		138160	så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus? 
18O	38	21		138170	Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort. 
18O	38	22		138180	Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet, 
18O	38	23		138190	som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag? 
18O	38	24		138200	Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden? 
18O	38	25		138210	Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen 
18O	38	26		138220	for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor, 
18O	38	27		138230	for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro? 
18O	38	28		138240	Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper? 
18O	38	29		138250	Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det? 
18O	38	30		138260	Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner. 
18O	38	31		138270	Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker? 
18O	38	32		138280	Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.} 
18O	38	33		138290	Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden? 
18O	38	34		138300	Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig? 
18O	38	35		138310	Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi? 
18O	38	36		138320	Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet? 
18O	38	37		138330	Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem, 
18O	38	38		138340	når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre? 
18O	39	1		138350	Jager du rov for løvinnen, og metter du de grådige ungløver, 
18O	39	2		138360	når de dukker sig ned i sine huler og ligger på lur i krattet? 
18O	39	3		138370	Hvem lar ravnen finne sin mat, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit uten føde? 
18O	39	4		138380	Kjenner du tiden når stengjetene føder, og gir du akt på hindenes veer? 
18O	39	5		138390	Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder? 
18O	39	6		138400	De bøier sig, føder sine unger og blir fri for sine smerter. 
18O	39	7		138410	Deres unger blir kraftige og vokser op ute på marken; de løper bort og kommer ikke tilbake til dem. 
18O	39	8		138420	Hvem har gitt villeslet dets frihet, hvem løste dets bånd, 
18O	39	9		138430	det som jeg gav ørkenen til hus og saltmoen til bolig? 
18O	39	10		138440	Det ler av byens ståk og styr; driverens skjenn slipper det å høre. 
18O	39	11		138450	Hvad det leter op på fjellene, er dets beite, og det søker efter hvert grønt strå. 
18O	39	12		138460	Har vel villoksen lyst til å tjene dig? Vil den bli natten over ved din krybbe? 
18O	39	13		138470	Kan du binde villoksen med rep til furen*? Vil den harve dalene efter dig? / {* d.e. tvinge den til å følge plogfuren.} 
18O	39	14		138480	Kan du stole på den, fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate den ditt arbeid? 
18O	39	15		138490	Kan du lite på at den fører din grøde hjem, og at den samler den til din treskeplass? 
18O	39	16		138500	Strutsen flakser lystig med vingene; men viser dens vinger og fjær moderkjærlighet? 
18O	39	17		138510	Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem opvarmes i sanden, 
18O	39	18		138520	og den glemmer at en fot kan klemme dem itu, og markens ville dyr trå dem i stykker. 
18O	39	19		138530	Den er hård mot sine unger, som om de ikke var dens egne; den er ikke redd for at dens møie skal være spilt. 
18O	39	20		138540	For Gud nektet den visdom og gav den ingen forstand. 
18O	39	21		138550	Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter. 
18O	39	22		138560	Gir du hesten styrke? Klær du dens hals med bevrende man? 
18O	39	23		138570	Lar du den springe som gresshoppen? Dens stolte fnysen er forferdelig. 
18O	39	24		138580	Den skraper i jorden og gleder sig ved sin kraft; så farer den frem mot væbnede skarer. 
18O	39	25		138590	Den ler av frykten og forferdes ikke, og den vender ikke om for sverd. 
18O	39	26		138600	Over den klirrer koggeret, blinkende spyd og lanse. 
18O	39	27		138610	Med styr og ståk river den jorden op, og den lar sig ikke stagge når krigsluren lyder. 
18O	39	28		138620	Hver gang luren lyder, sier den: Hui! Og langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik. 
18O	39	29		138630	Skyldes det din forstand at høken svinger sig op og breder ut sine vinger mot Syden? 
18O	39	30		138640	Er det på ditt bud at ørnen flyver så høit, og at den bygger sitt rede oppe i høiden? 
18O	39	31		138650	Den bor på berget og har nattely der, på tind og nut. 
18O	39	32		138660	Derfra speider den efter føde; langt bort skuer dens øine. 
18O	39	33		138670	Dens unger drikker blod, og hvor der er lik, der er den. 
18O	39	34		138680	Og Herren blev ved å svare Job og sa: 
18O	39	35		138690	Vil du som klandrer den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, må svare på dette! 
18O	39	36		138700	Da svarte Job Herren og sa: 
18O	39	37		138710	Nei, jeg er for ringe; hvad skulde jeg svare dig? Jeg legger min hånd på min munn. 
18O	39	38		138720	En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mere til orde - ja to ganger, men jeg gjør det ikke mere. 
18O	40	1		138730	Og Herren svarte Job ut av stormen og sa: 
18O	40	2		138740	Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. 
18O	40	3		138750	Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett? 
18O	40	4		138760	Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans? 
18O	40	5		138770	Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet! 
18O	40	6		138780	La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem! 
18O	40	7		138790	Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står! 
18O	40	8		138800	Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket! 
18O	40	9		138810	Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig. 
18O	40	10		138820	Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.} 
18O	40	11		138830	Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler! 
18O	40	12		138840	Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget. 
18O	40	13		138850	Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger. 
18O	40	14		138860	Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.} 
18O	40	15		138870	Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der. 
18O	40	16		138880	Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv. 
18O	40	17		138890	Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den. 
18O	40	18		138900	Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap. 
18O	40	19		138910	Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese? 
18O	40	20		138920	Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.} 
18O	40	21		138930	Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok? 
18O	40	22		138940	Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig? 
18O	40	23		138950	Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid? 
18O	40	24		138960	Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker? 
18O	40	25		138970	Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene? 
18O	40	26		138980	Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner? 
18O	40	27		138990	Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen! 
18O	40	28		139000	Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden. 
18O	41	1		139010	Ingen er så djerv at han tør tirre den; hvem tør da sette sig op imot mig? 
18O	41	2		139020	Hvem gav mig noget først, så jeg skulde gi ham vederlag? Alt under himmelen hører mig til. 
18O	41	3		139030	Jeg vil ikke tie om dens lemmer, om dens store styrke og dens fagre bygning. 
18O	41	4		139040	Hvem har dradd dens klædning av? Hvem tør komme innenfor dens dobbelte rad av tenner? 
18O	41	5		139050	Hvem har åpnet dens kjevers dør? Rundt om dens tenner er redsel. 
18O	41	6		139060	Stolte er skjoldenes rader; hvert av dem er tillukket som med et fast segl. 
18O	41	7		139070	De ligger tett innpå hverandre, og ingen luft trenger inn imellem dem. 
18O	41	8		139080	Det ene skjold henger fast ved det andre; de griper inn i hverandre og skilles ikke at. 
18O	41	9		139090	Når den nyser, stråler det frem lys, og dens øine er som morgenrødens øielokk. 
18O	41	10		139100	Bluss farer ut av dens gap, gnister spruter frem. 
18O	41	11		139110	Fra dens nesebor kommer røk som av en gryte som koker over siv. 
18O	41	12		139120	Dens ånde tender kull i brand, og luer går ut av dens gap. 
18O	41	13		139130	På dens hals har styrken sin bolig, og angsten springer foran den. 
18O	41	14		139140	Dens doglapper sitter fast; de er som støpt på den og rører sig ikke. 
18O	41	15		139150	Dens hjerte er fast som sten, fast som den underste kvernsten. 
18O	41	16		139160	Når den hever sig, gruer helter; av redsel mister de sans og samling. 
18O	41	17		139170	Rammes den med sverd, så biter det ikke på den, heller ikke lanse, pil eller kastespyd. 
18O	41	18		139180	Den akter jern som strå, kobber som ormstukket tre. 
18O	41	19		139190	Buens sønn* jager den ikke på flukt; slyngens stener blir som halm for den. / {* pilen.} 
18O	41	20		139200	Stridsklubber aktes som halm, og den ler av det susende spyd. 
18O	41	21		139210	På dens buk sitter skarpe skår, den gjør spor i dyndet som efter en treskeslede. 
18O	41	22		139220	Den får dypet til å koke som en gryte; den får havet til å skumme som en salvekokers kjele. 
18O	41	23		139230	Efter den lyser dens sti; dypet synes å ha sølvhår. 
18O	41	24		139240	Det er intet på jorden som er herre over den; den er skapt til ikke å reddes. 
18O	41	25		139250	Alt som er høit, ser den i øiet; den er en konge over alle stolte dyr. 
18O	42	1		139260	Da svarte Job Herren og sa: 
18O	42	2		139270	Jeg vet at du kan alt, og at ingen tanke er umulig å utføre for dig. 
18O	42	3		139280	Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var mig for underlig, og som jeg ikke skjønte. 
18O	42	4		139290	Men hør nu, så vil jeg tale! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig. 
18O	42	5		139300	Bare hvad ryktet meldte, hadde jeg hørt om dig; men nu har mitt øie sett dig. 
18O	42	6		139310	Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske. 
18O	42	7		139320	Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. 
18O	42	8		139330	Ta derfor syv okser og syv værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for eder! Og min tjener Job skal bede for eder; bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med eder efter eders uforstand; for I har ikke talt rett om mig, som min tjener Job. 
18O	42	9		139340	Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama og gjorde som Herren hadde talt til dem; og Herren bønnhørte Job. 
18O	42	10		139350	Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner; og Herren øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte. 
18O	42	11		139360	Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før, og de åt med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham; og de gav ham hver en kesitte* og hver en gullring. / {* 1MO 33, 19.} 
18O	42	12		139370	Og Herren velsignet Jobs siste dager mere enn hans første*, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. / {* JBS 1, 3; 8, 7.} 
18O	42	13		139380	Og han fikk syv sønner og tre døtre. 
18O	42	14		139390	Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk. 
18O	42	15		139400	Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far gav dem arv blandt deres brødre. 
18O	42	16		139410	Derefter levde Job hundre og firti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. 
18O	42	17		139420	Og Job døde, gammel og mett av dager. 
19O	1	1		139430	Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, 
19O	1	2		139440	men har sin lyst i Herrens lov og grunder på hans lov dag og natt. 
19O	1	3		139450	Han skal være lik et tre, plantet ved rinnende bekker, som gir sin frukt i sin tid, og hvis blad ikke visner, og alt hvad han gjør, skal han ha lykke til. 
19O	1	4		139460	Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden. 
19O	1	5		139470	Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. 
19O	1	6		139480	For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne. 
19O	2	1		139490	Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er? 
19O	2	2		139500	Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: 
19O	2	3		139510	La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss! 
19O	2	4		139520	Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. 
19O	2	5		139530	Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem: 
19O	2	6		139540	Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg! 
19O	2	7		139550	Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag. 
19O	2	8		139560	Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie. 
19O	2	9		139570	Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem. 
19O	2	10		139580	Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden! 
19O	2	11		139590	Tjen Herren med frykt og juble med beven! 
19O	2	12		139600	Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham**. / {* d.e. hyld, 1SA 10, 1.} / {** SLM 34, 9; 84, 13.} 
19O	3	1		139610	En salme av David, da han flydde for Absalom, sin sønn. 
19O	3	2		139620	Herre, hvor mange mine fiender er! Mange reiser sig imot mig. 
19O	3	3		139630	Mange sier til min sjel: Det er ingen frelse for ham hos Gud. Sela*. / {* et musikalsk uttrykk.} 
19O	3	4		139640	Men du, Herre, er et skjold omkring mig, min ære og den som opløfter mitt hode! 
19O	3	5		139650	Høit ropte jeg til Herren, og han svarte mig fra sitt hellige berg. Sela. 
19O	3	6		139660	Jeg la mig og sov inn, jeg våknet; for Herren støtter mig. 
19O	3	7		139670	Jeg frykter ikke for titusener av folk, som har lagt sig mot mig rundt omkring. 
19O	3	8		139680	Reis dig, Herre, frels mig, min Gud! For du har slått alle mine fiender på kinnbenet, du har sønderbrutt de ugudeliges tenner. 
19O	3	9		139690	Herren hører frelsen til; over ditt folk være din velsignelse! Sela. 
19O	4	1		139700	Til sangmesteren, med strengelek; en salme av David. 
19O	4	2		139710	Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn! 
19O	4	3		139720	I veldige menn! Hvor lenge skal min ære være til spott? Hvor lenge vil I elske det som fåfengt er, søke løgn? Sela. 
19O	4	4		139730	Vit dog at Herren har utkåret sig en from! Herren hører når jeg roper til ham. 
19O	4	5		139740	Vredes, men synd ikke! Tenk efter i eders hjerte på eders leie og vær stille! Sela. 
19O	4	6		139750	Ofre rettferdighets offere, og sett eders lit til Herren! 
19O	4	7		139760	Mange sier: Hvem vil dog la oss se godt? Opløft du ditt åsyns lys over oss, Herre! 
19O	4	8		139770	Du har gitt mig glede i mitt hjerte, større enn deres når deres korn og most er mangfoldig. 
19O	4	9		139780	I fred vil jeg både legge mig ned og sove inn; for du, Herre, lar mig bo for mig selv, i trygghet. 
19O	5	1		139790	Til sangmesteren, til Nehilot*; en salme av David. / {* rimeligvis bleseinstrumenter.} 
19O	5	2		139800	Vend øret til mine ord, Herre, akt på min tanke! 
19O	5	3		139810	Merk på mitt klagerop, min konge og min Gud! For til dig beder jeg. 
19O	5	4		139820	Herre, årle høre du min røst! Årle legger jeg min sak frem for dig og venter. 
19O	5	5		139830	For du er ikke en Gud som har behag i ugudelighet; den onde får ikke bo hos dig. 
19O	5	6		139840	Overmodige får ikke stå frem for dine øine; du hater alle dem som gjør urett. 
19O	5	7		139850	Du lar dem som taler løgn, gå til grunne; den blodgjerrige og falske mann er en vederstyggelighet for Herren. 
19O	5	8		139860	Men jeg går ved din megen miskunn inn i ditt hus, jeg kaster mig ned foran ditt hellige tempel i din frykt. 
19O	5	9		139870	Herre, led mig ved din rettferdighet for mine motstanderes skyld, gjør din vei jevn for mitt åsyn! 
19O	5	10		139880	For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er fordervelse, deres strupe en åpen grav; sin tunge gjør de glatt. 
19O	5	11		139890	Døm dem skyldige, Gud! La dem falle for sine råds skyld, styrt dem ned for deres mange misgjerninger! For de er gjenstridige mot dig. 
19O	5	12		139900	Da skal alle de som tar sin tilflukt til dig, glede sig; til evig tid skal de juble, og du skal verne om dem; og de som elsker ditt navn, skal fryde sig i dig. 
19O	5	13		139910	For du velsigner den rettferdige, Herre! Som med et skjold dekker du ham med nåde. 
19O	6	1		139920	Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.} 
19O	6	2		139930	Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme! 
19O	6	3		139940	Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet, 
19O	6	4		139950	og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge? 
19O	6	5		139960	Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld! 
19O	6	6		139970	For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket? 
19O	6	7		139980	Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie. 
19O	6	8		139990	Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld. 
19O	6	9		140000	Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst, 
19O	6	10		140010	Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. 
19O	6	11		140020	Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk. 
19O	7	1		140030	En sjiggajon* av David, som han sang for Herren på grunn av benjaminitten Kus' ord. / {* betydningen uviss, kanskje en sang som uttrykker sterk sinnsbevegelse.} 
19O	7	2		140040	Herre min Gud! Til dig setter jeg min lit; frels mig fra alle mine forfølgere og redd mig, 
19O	7	3		140050	forat ikke fienden skal sønderrive min sjel som en løve, sønderbryte, og det er ingen som redder! 
19O	7	4		140060	Herre min Gud! Dersom jeg har gjort dette, dersom det er urett i mine hender, 
19O	7	5		140070	dersom jeg har gjengjeldt den med ondt som holdt fred med mig, eller plyndret den som var min fiende uten årsak, 
19O	7	6		140080	så la fienden forfølge min sjel og innhente den og trå mitt liv til jorden og legge min ære* i støvet. Sela. / {* d.e. sjel.} 
19O	7	7		140090	Stå op, Herre, i din vrede, reis dig mot mine fienders rasen og våkn op til min hjelp! Du har jo påbudt dom. 
19O	7	8		140100	Og la folkeslagenes forsamling omringe dig, og vend tilbake over den til det høie! 
19O	7	9		140110	Herren holder dom over folkene; døm mig, Herre, efter min rettferdighet og efter min uskyld, som er hos mig! 
19O	7	10		140120	La dog de ugudeliges ondskap få ende og den rettferdige stå fast! Du er jo den som prøver hjerter og nyrer, en rettferdig Gud. 
19O	7	11		140130	Mitt skjold er hos Gud, som frelser de opriktige av hjertet. 
19O	7	12		140140	Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som vredes hver dag. 
19O	7	13		140150	Dersom han* ikke vender om, så hvesser han** sitt sverd, spenner sin bue og gjør den ferdig / {* den ugudelige.} / {** Gud.} 
19O	7	14		140160	og legger drepende våben til rette imot ham; sine piler gjør han brennende. 
19O	7	15		140170	Se, han* er i ferd med å føde misgjerning; han er fruktsommelig med ulykke og føder løgn. / {* den ugudelige.} 
19O	7	16		140180	En grav har han gravd og hulet den ut; men han faller i den grav han arbeidet på. 
19O	7	17		140190	Den ulykke han gikk og tenkte på, faller tilbake på hans hode, og over hans egen isse kommer den vold han hadde i sinne. 
19O	7	18		140200	Jeg vil prise Herren efter hans rettferdighet og lovsynge Herrens, den Høiestes navn. 
19O	8	1		140210	Til sangmesteren, efter Gittit*; en salme av David. / {* kanskje en toneart som har hatt sitt navn av byen Gat.} 
19O	8	2		140220	Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen! 
19O	8	3		140230	Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige. 
19O	8	4		140240	Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort, 
19O	8	5		140250	hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham! 
19O	8	6		140260	Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham. 
19O	8	7		140270	Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter, 
19O	8	8		140280	får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr, 
19O	8	9		140290	himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier. 
19O	8	10		140300	Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden! 
19O	9	1		140310	Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.} 
19O	9	2		140320	Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. 
19O	9	3		140330	Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste, 
19O	9	4		140340	fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn. 
19O	9	5		140350	For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer. 
19O	9	6		140360	Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid. 
19O	9	7		140370	Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort. 
19O	9	8		140380	Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom, 
19O	9	9		140390	og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet. 
19O	9	10		140400	Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. 
19O	9	11		140410	Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre! 
19O	9	12		140420	Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! 
19O	9	13		140430	For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik. 
19O	9	14		140440	Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter, 
19O	9	15		140450	forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse. 
19O	9	16		140460	Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte. 
19O	9	17		140470	Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.} 
19O	9	18		140480	De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud. 
19O	9	19		140490	For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig. 
19O	9	20		140500	Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn! 
19O	9	21		140510	La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela. 
19O	10	1		140520	Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider? 
19O	10	2		140530	Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt. 
19O	10	3		140540	For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham. 
19O	10	4		140550	Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker. 
19O	10	5		140560	Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han. 
19O	10	6		140570	Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke. 
19O	10	7		140580	Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap. 
19O	10	8		140590	Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige. 
19O	10	9		140600	Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn. 
19O	10	10		140610	Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige. 
19O	10	11		140620	Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri. 
19O	10	12		140630	Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige! 
19O	10	13		140640	Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke? 
19O	10	14		140650	Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper. 
19O	10	15		140660	Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den! 
19O	10	16		140670	Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land! 
19O	10	17		140680	De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til 
19O	10	18		140690	for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel. 
19O	11	1		140700	Til sangmesteren; av David. Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til eders fjell som en fugl? 
19O	11	2		140710	For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de opriktige av hjertet. 
19O	11	3		140720	Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige? 
19O	11	4		140730	Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øine skuer, hans blikk prøver menneskenes barn. 
19O	11	5		140740	Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel. 
19O	11	6		140750	Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild og svovel og glødende vind er deres begers del. 
19O	11	7		140760	For Herren er rettferdig, elsker rettferdighet; på den opriktige ser hans åsyn. 
19O	12	1		140770	Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.} 
19O	12	2		140780	Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn. 
19O	12	3		140790	Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de. 
19O	12	4		140800	Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord, 
19O	12	5		140810	dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss? 
19O	12	6		140820	For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den. 
19O	12	7		140830	Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset. 
19O	12	8		140840	Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig. 
19O	12	9		140850	Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn. 
19O	13	1		140860	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	13	2		140870	Hvor lenge, Herre, vil du glemme mig evindelig? Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for mig? 
19O	13	3		140880	Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, kummer i mitt hjerte den hele dag? Hvor lenge skal min fiende ophøie sig over mig? 
19O	13	4		140890	Se hit, svar mig, Herre min Gud! Opklar mine øine, forat jeg ikke skal sove inn i døden, 
19O	13	5		140900	forat ikke min fiende skal si: Jeg fikk overhånd over ham, forat ikke mine motstandere skal fryde sig når jeg vakler! 
19O	13	6		140910	Men jeg setter min lit til din miskunnhet; mitt hjerte skal fryde sig i din frelse; jeg vil lovsynge Herren, for han har gjort vel imot mig. 
19O	14	1		140920	Til sangmesteren; av David. Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde, vederstyggelige er deres gjerninger; det er ingen som gjør godt. 
19O	14	2		140930	Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud. 
19O	14	3		140940	De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én. 
19O	14	4		140950	Sanser de da ikke, alle de som gjør urett, som eter mitt folk, likesom de eter brød? På Herren kaller de ikke. 
19O	14	5		140960	Da forferdes de såre; for Gud er med den rettferdige slekt. 
19O	14	6		140970	Gjør bare den elendiges råd til skamme! For Herren er hans tilflukt. 
19O	14	7		140980	O, at der fra Sion må komme frelse for Israel! Når Herren gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig. 
19O	15	1		140990	En salme av David. Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? 
19O	15	2		141000	Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, 
19O	15	3		141010	som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin næste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær, 
19O	15	4		141020	den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger sig selv til skade og ikke bryter sitt ord, 
19O	15	5		141030	den som ikke låner sine penger ut mot rente* og ikke tar gave mot den uskyldige. Den dette gjør, skal ikke rokkes evindelig. / {* til den fattige bror.} 
19O	16	1		141040	En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig. 
19O	16	2		141050	Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig - 
19O	16	3		141060	idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst. 
19O	16	4		141070	Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.} 
19O	16	5		141080	Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig. 
19O	16	6		141090	En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig. 
19O	16	7		141100	Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det. 
19O	16	8		141110	Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes. 
19O	16	9		141120	Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.} 
19O	16	10		141130	For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse. 
19O	16	11		141140	Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig. 
19O	17	1		141150	En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik! 
19O	17	2		141160	La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er! 
19O	17	3		141170	Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker. 
19O	17	4		141180	Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier. 
19O	17	5		141190	Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke. 
19O	17	6		141200	Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord! 
19O	17	7		141210	Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere! 
19O	17	8		141220	Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge 
19O	17	9		141230	for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig! 
19O	17	10		141240	Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig. 
19O	17	11		141250	Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden. 
19O	17	12		141260	Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder. 
19O	17	13		141270	Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd, 
19O	17	14		141280	fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn. 
19O	17	15		141290	Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse. 
19O	18	1		141300	Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. 
19O	18	2		141310	Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke! 
19O	18	3		141320	Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg. 
19O	18	4		141330	Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender. 
19O	18	5		141340	Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig. 
19O	18	6		141350	Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. 
19O	18	7		141360	I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører. 
19O	18	8		141370	Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt. 
19O	18	9		141380	Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham. 
19O	18	10		141390	Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter. 
19O	18	11		141400	Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger. 
19O	18	12		141410	Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer. 
19O	18	13		141420	Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull. 
19O	18	14		141430	Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull. 
19O	18	15		141440	Og han utsendte sine piler og spredte dem* omkring - lyn i mengde og forvirret dem. / {* fiendene.} 
19O	18	16		141450	Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust. 
19O	18	17		141460	Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann. 
19O	18	18		141470	Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige. 
19O	18	19		141480	De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte. 
19O	18	20		141490	Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig. 
19O	18	21		141500	Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet. 
19O	18	22		141510	For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud. 
19O	18	23		141520	For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig. 
19O	18	24		141530	Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd. 
19O	18	25		141540	Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine. 
19O	18	26		141550	Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis, 
19O	18	27		141560	mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang. 
19O	18	28		141570	For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine. 
19O	18	29		141580	For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke. 
19O	18	30		141590	For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer. 
19O	18	31		141600	Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham. 
19O	18	32		141610	For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud? 
19O	18	33		141620	Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt, 
19O	18	34		141630	som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider, 
19O	18	35		141640	som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen. 
19O	18	36		141650	Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor. 
19O	18	37		141660	Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke. 
19O	18	38		141670	Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem. 
19O	18	39		141680	Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter. 
19O	18	40		141690	Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig. 
19O	18	41		141700	Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg. 
19O	18	42		141710	De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke. 
19O	18	43		141720	Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene. 
19O	18	44		141730	Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig. 
19O	18	45		141740	Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig. 
19O	18	46		141750	Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger. 
19O	18	47		141760	Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud, 
19O	18	48		141770	den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig, 
19O	18	49		141780	som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig. 
19O	18	50		141790	Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn. 
19O	18	51		141800	Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid. 
19O	19	1		141810	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	19	2		141820	Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning. 
19O	19	3		141830	Den ene dag lar sin tale utstrømme til den annen, og den ene natt forkynner den annen sin kunnskap. 
19O	19	4		141840	Der er ei tale, der er ei ord, ei høres deres* røst. / {* himlenes.} 
19O	19	5		141850	Over all jorden utgår deres målesnor*, og til jorderikes ende deres ord; for solen har han satt et telt på dem. / {* hele jorden er deres forkynnelses område.} 
19O	19	6		141860	Og den er som en brudgom som går ut av sitt brudekammer; den gleder sig som en helt til å løpe sin bane. 
19O	19	7		141870	Fra himmelens ende er dens utgang, og dens omløp inntil dens ende, og intet er skjult for dens hete. 
19O	19	8		141880	Herrens lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Herrens vidnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis; 
19O	19	9		141890	Herrens befalinger er rette, de gleder hjertet; Herrens bud er rent, det oplyser øinene; 
19O	19	10		141900	Herrens frykt er ren, den står fast evindelig; Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle tilsammen. 
19O	19	11		141910	De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene. 
19O	19	12		141920	Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn. 
19O	19	13		141930	Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder! 
19O	19	14		141940	Bevar også din tjener fra skammelige synder, la dem ei herske over mig! Så blir jeg ulastelig og uten skyld for store overtredelser. 
19O	19	15		141950	La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, min klippe og min gjenløser! 
19O	20	1		141960	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	20	2		141970	Herren bønnhøre dig på nødens dag, Jakobs Guds navn berge dig! 
19O	20	3		141980	Han sende dig hjelp fra helligdommen og støtte dig fra Sion! 
19O	20	4		141990	Han komme alle dine matoffer i hu og finne ditt brennoffer godt! Sela. 
19O	20	5		142000	Han gi dig efter ditt hjerte og fullbyrde alt ditt råd! 
19O	20	6		142010	Måtte vi kunne juble over din frelse og løfte seiersmerket i vår Guds navn! Herren opfylle alle dine bønner! 
19O	20	7		142020	Nu vet jeg at Herren frelser sin salvede; han svarer ham fra sin hellige himmel med frelsende storverk av sin høire hånd. 
19O	20	8		142030	Hine priser vogner, hine hester, men vi priser Herrens, vår Guds navn. 
19O	20	9		142040	De synker og faller, men vi står og holder oss oppe. 
19O	20	10		142050	Herre, frels! Kongen bønnhøre oss på den dag vi roper! 
19O	21	1		142060	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	21	2		142070	Herre! Kongen gleder sig over din makt, og hvor høit han fryder sig ved din frelse! 
19O	21	3		142080	Hvad hans hjerte ønsket, har du gitt ham, og hvad hans leber bad om, har du ikke nektet ham. Sela. 
19O	21	4		142090	For du kom ham i møte med velsignelse og lykke, du satte en krone av gull på hans hode. 
19O	21	5		142100	Han bad dig om liv; du gav ham det, et langt liv evindelig og alltid. 
19O	21	6		142110	Stor er hans ære ved din frelse; høihet og herlighet legger du på ham. 
19O	21	7		142120	For du setter ham til velsignelse evindelig, du fryder ham med glede for ditt åsyn. 
19O	21	8		142130	For kongen setter sin lit til Herren, og ved den Høiestes miskunnhet skal han ikke rokkes. 
19O	21	9		142140	Din hånd skal finne alle dine fiender, din høire hånd skal finne dine avindsmenn. 
19O	21	10		142150	Du skal gjøre dem som en ildovn når du viser ditt åsyn; Herren skal opsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem. 
19O	21	11		142160	Deres frukt skal du utslette av jorden, og deres avkom blandt menneskenes barn. 
19O	21	12		142170	For de har grundet på ondt mot dig, de har uttenkt onde råd; de skal ikke makte noget. 
19O	21	13		142180	For du skal få dem til å vende ryggen; med dine buestrenger sikter du mot deres åsyn. 
19O	21	14		142190	Reis dig, Herre, i din kraft! Vi vil lovsynge og prise ditt storverk. 
19O	22	1		142200	Til sangmesteren; efter "Morgenrødens hind"*; en salme av David. / {* sannsynligvis melodien.} 
19O	22	2		142210	Min Gud! Min Gud! Hvorfor har du forlatt mig? Langt borte fra min frelse er min klages ord. 
19O	22	3		142220	Min Gud! Jeg roper om dagen, og du svarer ikke, og om natten, og jeg får ikke tie. 
19O	22	4		142230	Og du er dog hellig, du som troner over Israels lovsanger. 
19O	22	5		142240	Til dig satte våre fedre sin lit; de satte sin lit til dig, og du utfridde dem. 
19O	22	6		142250	Til dig ropte de, og de blev reddet; til dig satte de sin lit, og de blev ikke til skamme. 
19O	22	7		142260	Men jeg er en orm og ikke en mann, menneskers spott og folks forakt. 
19O	22	8		142270	Alle de som ser mig, spotter mig, vrenger munnen, ryster på hodet og sier: 
19O	22	9		142280	Sett din vei i Herrens hånd! Han skal redde ham, han skal utfri ham, siden han har behag i ham. 
19O	22	10		142290	Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst. 
19O	22	11		142300	På dig er jeg kastet fra mors liv; fra min mors skjød er du min Gud. 
19O	22	12		142310	Vær ikke langt borte fra mig! for trengselen er nær, og det er ingen hjelper. 
19O	22	13		142320	Sterke okser omringer mig, Basans okser kringsetter mig. 
19O	22	14		142330	De spiler op sin munn imot mig som en sønderrivende og brølende løve. 
19O	22	15		142340	Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller sig at; mitt hjerte er som voks, smeltet midt i mitt liv. 
19O	22	16		142350	Min kraft er optørket som et potteskår, og min tunge henger fast ved mine gommer, og i dødens støv legger du mig. 
19O	22	17		142360	For hunder omringer mig, de ondes hop kringsetter mig; de har gjennemboret mine hender og mine føtter. 
19O	22	18		142370	Jeg kan telle alle mine ben; de ser til, de ser på mig med lyst. 
19O	22	19		142380	De deler mine klær mellem sig og kaster lodd om min kjortel. 
19O	22	20		142390	Men du? Herre, vær ikke langt borte, du min styrke, skynd dig å hjelpe mig! 
19O	22	21		142400	Redd min sjel fra sverdet, mitt eneste* fra hunders vold! / {* d.e. min sjel.} 
19O	22	22		142410	Frels mig fra løvens gap, og fra villoksenes horn - du bønnhører mig! 
19O	22	23		142420	Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg love dig. 
19O	22	24		142430	I som frykter Herren, lov ham, all Jakobs ætt, ær ham, og frykt for ham, all Israels ætt! 
19O	22	25		142440	For han har ikke foraktet og ikke avskydd den elendiges elendighet og ikke skjult sitt åsyn for ham; men da han ropte til ham, hørte han. 
19O	22	26		142450	Fra dig utgår min pris i en stor forsamling; mine løfter vil jeg holde for deres øine som frykter ham. 
19O	22	27		142460	De saktmodige skal ete og bli mette; de som søker Herren, skal love ham; eders hjerte leve til evig tid! 
19O	22	28		142470	Alle jordens ender skal komme det i hu og vende om til Herren, og alle folkenes slekter skal tilbede for ditt åsyn. 
19O	22	29		142480	For riket hører Herren til, og han hersker over folkene. 
19O	22	30		142490	Alle jordens rikmenn skal ete og tilbede; for hans åsyn skal alle de bøie sig som stiger ned i støvet, og den som ikke kan holde sin sjel i live. 
19O	22	31		142500	Efterkommerne skal tjene ham, der skal fortelles om Herren til efterslekten. 
19O	22	32		142510	De skal komme og kunngjøre hans rettferdighet for det folk som blir født, at han har gjort det. 
19O	23	1		142520	En salme av David. Herren er min hyrde, mig fattes intet. 
19O	23	2		142530	Han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. 
19O	23	3		142540	Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 
19O	23	4		142550	Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. 
19O	23	5		142560	Du dekker bord for mig like for mine fienders øine, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. 
19O	23	6		142570	Bare godt og miskunnhet skal efterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennem lange tider. 
19O	24	1		142580	Av David; en salme. Jorden hører Herren til - og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der. 
19O	24	2		142590	For han har grunnlagt den på hav og stilt den fast på strømmer. 
19O	24	3		142600	Hvem skal stige op på Herrens berg, og hvem skal stå på hans hellige sted? 
19O	24	4		142610	Den som har uskyldige hender og et rent hjerte, som ikke har vendt sin hu til løgn og ikke har svoret falskelig. 
19O	24	5		142620	Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud. 
19O	24	6		142630	Dette er deres ætt som spør efter ham, de som søker ditt åsyn, Jakobs barn. Sela. 
19O	24	7		142640	Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn! 
19O	24	8		142650	Hvem er den herlighetens konge? Herren, sterk og veldig, Herren veldig i strid. 
19O	24	9		142660	Løft, I porter, eders hoder, og løft eder, I evige dører, så herlighetens konge kan dra inn! 
19O	24	10		142670	Hvem er den herlighetens konge? Herren, hærskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela. 
19O	25	1		142680	Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel. 
19O	25	2		142690	Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig! 
19O	25	3		142700	Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak. 
19O	25	4		142710	Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier! 
19O	25	5		142720	Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen. 
19O	25	6		142730	Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet. 
19O	25	7		142740	Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre! 
19O	25	8		142750	Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien. 
19O	25	9		142760	Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei. 
19O	25	10		142770	Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd. 
19O	25	11		142780	For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor. 
19O	25	12		142790	Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge. 
19O	25	13		142800	Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet. 
19O	25	14		142810	Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort. 
19O	25	15		142820	Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet. 
19O	25	16		142830	Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig. 
19O	25	17		142840	Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.} 
19O	25	18		142850	Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder! 
19O	25	19		142860	Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat. 
19O	25	20		142870	Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig. 
19O	25	21		142880	La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig. 
19O	25	22		142890	Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler! 
19O	26	1		142900	Av David. Hjelp mig til min rett, Herre! for jeg har vandret i min uskyld, og på Herren stoler jeg uten å vakle. 
19O	26	2		142910	Prøv mig, Herre, og gransk mig, ransak mine nyrer og mitt hjerte! 
19O	26	3		142920	For din miskunnhet er for mine øine, og jeg vandrer i din trofasthet. 
19O	26	4		142930	Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk. 
19O	26	5		142940	Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige. 
19O	26	6		142950	Jeg tvetter mine hender i uskyld og vil gjerne ferdes om ditt alter, Herre, 
19O	26	7		142960	for å synge med lovsangs røst og fortelle alle dine undergjerninger. 
19O	26	8		142970	Herre, jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor. 
19O	26	9		142980	Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodgjerrige menn, 
19O	26	10		142990	som har skam i sine hender og sin høire hånd full av bestikkelse! 
19O	26	11		143000	Men jeg vandrer i min uskyld; forløs mig og vær mig nådig! 
19O	26	12		143010	Min fot står på jevn jord; i forsamlingene skal jeg love Herren. 
19O	27	1		143020	Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes? 
19O	27	2		143030	Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv. 
19O	27	3		143040	Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg. 
19O	27	4		143050	Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel. 
19O	27	5		143060	For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op. 
19O	27	6		143070	Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren. 
19O	27	7		143080	Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig! 
19O	27	8		143090	Mitt hjerte holder frem for dig [ditt ord]: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn. 
19O	27	9		143100	Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud! 
19O	27	10		143110	For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op. 
19O	27	11		143120	Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld! 
19O	27	12		143130	Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold. 
19O	27	13		143140	O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! - 
19O	27	14		143150	Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren! 
19O	28	1		143160	Av David. Til dig, Herre, roper jeg. Min klippe, vær ikke døv imot mig, forat jeg ikke, om du tier til mig, skal bli lik dem som farer ned i graven! 
19O	28	2		143170	Hør mine inderlige bønners røst, når jeg roper til dig, når jeg opløfter mine hender til ditt hellige kor! 
19O	28	3		143180	Riv mig ikke bort med de ugudelige og med dem som gjør urett, som taler fred med sin næste, enda der er ondt i deres hjerte! 
19O	28	4		143190	Gi dem efter deres gjerning og efter deres onde adferd! Gi dem efter deres henders gjerning, gjengjeld dem hvad de har gjort! 
19O	28	5		143200	For de akter ikke på hvad Herren gjør, eller på hans henders gjerning; han skal nedbryte dem og ikke opbygge dem. 
19O	28	6		143210	Lovet være Herren, fordi han har hørt mine inderlige bønners røst! 
19O	28	7		143220	Herren er min styrke og mitt skjold; til ham har mitt hjerte satt sin lit, og jeg blir hjulpet; derfor fryder mitt hjerte sig, og jeg vil prise ham med min sang. 
19O	28	8		143230	Herren er deres* styrke, og han er et frelsens vern for sin salvede. / {* d.e. sitt folks.} 
19O	28	9		143240	Frels ditt folk og velsign din arv, og fø dem og bær dem til evig tid! 
19O	29	1		143250	En salme av David. Gi Herren, I Guds sønner, gi Herren ære og makt! 
19O	29	2		143260	Gi Herren hans navns ære, tilbed Herren i hellig prydelse! 
19O	29	3		143270	Herrens røst er over vannene, ærens Gud tordner, Herren over de store vann. 
19O	29	4		143280	Herrens røst lyder med kraft, Herrens røst med herlighet. 
19O	29	5		143290	Herrens røst bryter sedrer, Herren sønderbryter Libanons sedrer, 
19O	29	6		143300	og han får dem til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirjon som en ung villokse. 
19O	29	7		143310	Herrens røst slynger ut kløvede ildsluer. 
19O	29	8		143320	Herrens røst får ørkenen til å beve, Herren får Kades' ørken til å beve. 
19O	29	9		143330	Herrens røst får hindene til å føde og gjør skogene bare, og i hans tempel sier alt: Ære! 
19O	29	10		143340	Herren tronte på vannflommens tid, og Herren troner som konge evindelig. 
19O	29	11		143350	Herren skal gi sitt folk kraft, Herren skal velsigne sitt folk med fred. 
19O	30	1		143360	En salme, en sang ved husets innvielse, av David. 
19O	30	2		143370	Jeg vil ophøie dig, Herre, for du har dradd mig op og ikke latt mine fiender glede sig over mig. 
19O	30	3		143380	Herre min Gud! jeg ropte til dig, og du helbredet mig. 
19O	30	4		143390	Herre! du har ført min sjel op av dødsriket, du har kalt mig til live fra dem som farer ned i graven. 
19O	30	5		143400	Lovsyng Herren, I hans fromme, og pris hans hellige navn! 
19O	30	6		143410	For et øieblikk varer hans vrede, en levetid hans nåde; om aftenen kommer gråt som gjest, og om morgenen er det frydesang. 
19O	30	7		143420	Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal ikke rokkes evindelig. 
19O	30	8		143430	Herre! ved din nåde hadde du grunnfestet mitt fjell; du skjulte ditt åsyn, da blev jeg forferdet. 
19O	30	9		143440	Til dig, Herre, ropte jeg, og til Herren bad jeg ydmykelig: 
19O	30	10		143450	Hvad vinning er der i mitt blod, i at jeg farer ned i graven? Mon støvet vil prise dig, vil det forkynne din trofasthet? 
19O	30	11		143460	Hør, Herre, og vær mig nådig! Herre, vær min hjelper! 
19O	30	12		143470	Du omskiftet min klage til dans for mig, du løste mine sørgeklær av mig og omgjordet mig med glede, 
19O	30	13		143480	forat min ære skal lovsynge dig og ikke tie. Herre min Gud! jeg vil prise dig evindelig. 
19O	31	1		143490	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	31	2		143500	Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet! 
19O	31	3		143510	Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig! 
19O	31	4		143520	For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig. 
19O	31	5		143530	Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern. 
19O	31	6		143540	I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud. 
19O	31	7		143550	Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren. 
19O	31	8		143560	Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler; 
19O	31	9		143570	du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted. 
19O	31	10		143580	Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme. 
19O	31	11		143590	For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret. 
19O	31	12		143600	For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig. 
19O	31	13		143610	Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar. 
19O	31	14		143620	For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv. 
19O	31	15		143630	Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud. 
19O	31	16		143640	I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.} 
19O	31	17		143650	La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet! 
19O	31	18		143660	Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket! 
19O	31	19		143670	La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt! 
19O	31	20		143680	Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine! 
19O	31	21		143690	Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv. 
19O	31	22		143700	Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by. 
19O	31	23		143710	Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig. 
19O	31	24		143720	Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem. 
19O	31	25		143730	Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren! 
19O	32	1		143740	Av David; en læresalme. Salig er den hvis overtredelse er forlatt, hvis synd er skjult. 
19O	32	2		143750	Salig er det menneske som Herren ikke tilregner misgjerning, og i hvis ånd det ikke er svik. 
19O	32	3		143760	Da jeg tidde, blev mine ben borttæret, idet jeg stønnet hele dagen. 
19O	32	4		143770	For dag og natt lå din hånd tungt på mig, min livssaft svant som ved sommerens tørke. Sela. 
19O	32	5		143780	Jeg bekjente min synd for dig og skjulte ikke min skyld, jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren. Og du tok bort min syndeskyld. Sela. 
19O	32	6		143790	Derfor bede hver from til dig den tid du er å finne! Visselig, når store vannflommer kommer, til ham skal de ikke nå. 
19O	32	7		143800	Du er mitt skjul, du vokter mig for trengsel; med frelses jubel omgir du mig. Sela. 
19O	32	8		143810	Jeg vil lære dig og vise dig den vei du skal vandre; jeg vil gi dig råd med mitt øie. 
19O	32	9		143820	Vær ikke som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til dig. 
19O	32	10		143830	Den ugudelige har mange piner, men den som setter sin lit til Herren, ham omgir han med miskunnhet. 
19O	32	11		143840	Gled eder i Herren og fryd eder, I rettferdige, og juble, alle I opriktige av hjertet! 
19O	33	1		143850	Juble, I rettferdige, i Herren! For de opriktige sømmer sig lovsang. 
19O	33	2		143860	Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe! 
19O	33	3		143870	Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang! 
19O	33	4		143880	For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast. 
19O	33	5		143890	Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet. 
19O	33	6		143900	Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde. 
19O	33	7		143910	Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus. 
19O	33	8		143920	All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike! 
19O	33	9		143930	For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der. 
19O	33	10		143940	Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet. 
19O	33	11		143950	Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt. 
19O	33	12		143960	Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv. 
19O	33	13		143970	Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn. 
19O	33	14		143980	Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden, 
19O	33	15		143990	han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger. 
19O	33	16		144000	En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. 
19O	33	17		144010	Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke. 
19O	33	18		144020	Se, Herrens øie ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet, 
19O	33	19		144030	for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød. 
19O	33	20		144040	Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold. 
19O	33	21		144050	For i ham fryder vårt hjerte sig, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn. 
19O	33	22		144060	Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på dig! 
19O	34	1		144070	Av David, da han tedde sig som vanvittig for Abimelek, og denne jog ham fra sig, og han gikk bort. 
19O	34	2		144080	Jeg vil love Herren til enhver tid, hans pris skal alltid være i min munn. 
19O	34	3		144090	Min sjel skal rose sig av Herren; de saktmodige skal høre det og glede sig. 
19O	34	4		144100	Pris Herrens storhet med mig, og la oss sammen ophøie hans navn! 
19O	34	5		144110	Jeg søkte Herren, og han svarte mig, og han fridde mig fra alt det som forferdet mig. 
19O	34	6		144120	De så op til ham og strålte av glede, og deres åsyn rødmet aldri av skam. 
19O	34	7		144130	Denne elendige ropte, og Herren hørte, og han frelste ham av alle hans trengsler. 
19O	34	8		144140	Herrens engel leirer sig rundt omkring dem som frykter ham, og han utfrir dem. 
19O	34	9		144150	Smak og se at Herren er god! Salig er den mann som tar sin tilflukt til ham. 
19O	34	10		144160	Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. 
19O	34	11		144170	De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noget godt. 
19O	34	12		144180	Kom, barn, hør mig! Jeg vil lære eder Herrens frykt. 
19O	34	13		144190	Hvem er den mann som har lyst til liv, som ønsker sig dager til å se lykke? 
19O	34	14		144200	Hold din tunge fra ondt og dine leber fra å tale svik! 
19O	34	15		144210	Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag efter den! 
19O	34	16		144220	Herrens øine er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. 
19O	34	17		144230	Herrens åsyn er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. 
19O	34	18		144240	Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. 
19O	34	19		144250	Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd. 
19O	34	20		144260	Mange er den rettferdiges ulykker, men Herren utfrir ham av dem alle. 
19O	34	21		144270	Han tar vare på alle hans ben, ikke ett av dem blir sønderbrutt. 
19O	34	22		144280	Ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige. 
19O	34	23		144290	Herren forløser sine tjeneres sjel, og ingen av dem som tar sin tilflukt til ham, dømmes skyldig. 
19O	35	1		144300	Av David. Trett, Herre, med dem som tretter med mig! Strid mot dem som strider mot mig! 
19O	35	2		144310	Grip skjold og verge og reis dig til hjelp for mig! 
19O	35	3		144320	Dra spydet frem og steng veien for mine forfølgere! Si til min sjel: Jeg er din frelse! 
19O	35	4		144330	La dem blues og bli til skamme som står mig efter livet! La dem vike tilbake med skam som tenker ondt imot mig! 
19O	35	5		144340	La dem bli som agner for vinden, og Herrens engel støte dem bort! 
19O	35	6		144350	La deres vei bli mørk og glatt, og Herrens engel forfølge dem! 
19O	35	7		144360	For uten årsak har de lønnlig gjort i stand sin garngrav* for mig, uten årsak har de gravd en grav for mitt liv. / {* d.e. med garn dekket grav.} 
19O	35	8		144370	La ødeleggelse komme over ham, uten at han merker det, og la hans garn som han lønnlig har utlagt, fange ham, la ham falle i det til sin ødeleggelse! 
19O	35	9		144380	Da skal min sjel glede sig i Herren, fryde sig i hans frelse; 
19O	35	10		144390	alle mine ben skal si: Herre, hvem er som du, du som frir den elendige fra den som er ham for sterk, og den elendige og fattige fra den som plyndrer ham? 
19O	35	11		144400	Der opstår urettferdige vidner, de spør mig om det jeg ikke vet. 
19O	35	12		144410	De gjengjelder mig godt med ondt; min sjel er forlatt. 
19O	35	13		144420	Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm*. / {* d.e. jeg bad med hodet bøid mot mitt bryst.} 
19O	35	14		144430	Jeg gikk omkring, som om det var min venn, min bror; jeg gikk nedbøiet i sørgeklær som en som sørger over sin mor. 
19O	35	15		144440	Men nu da jeg vakler, gleder de sig og flokker sig sammen; skarns-folk flokker sig om mig uten at jeg visste det; de sønderriver* og hviler ikke. / {* d.e. de søker å frarøve mig mitt gode navn og rykte.} 
19O	35	16		144450	Som skamløse som spotter for et stykke brød, skjærer de tenner imot mig. 
19O	35	17		144460	Herre, hvor lenge vil du se til? Fri min sjel ut fra deres ødeleggelser, mitt eneste fra de unge løver. 
19O	35	18		144470	Jeg vil prise dig i en stor forsamling, love dig blandt meget folk. 
19O	35	19		144480	La ikke dem glede sig over mig, som uten grunn er mine fiender! La ikke dem som hater mig uten årsak, blinke med øiet! 
19O	35	20		144490	For de taler ikke fred, men optenker svik mot de stille i landet. 
19O	35	21		144500	Og de lukker sin munn vidt op imot mig, de sier: Ha, ha! Der ser vårt øie! 
19O	35	22		144510	Du ser det, Herre, ti ikke! Herre, vær ikke langt borte fra mig! 
19O	35	23		144520	Våkn op og bli våken for å gi mig rett, min Gud og Herre, for å føre min sak! 
19O	35	24		144530	Døm mig efter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede sig over mig! 
19O	35	25		144540	La dem ikke si i sitt hjerte: Ha! Efter ønske! La dem ikke si: Vi har opslukt ham! 
19O	35	26		144550	La alle dem få skam og bli til skamme som gleder sig ved min ulykke! La dem som ophøier sig over mig, klæs i skam og skjensel! 
19O	35	27		144560	La dem juble og glede sig som unner mig min rett, og la dem alltid si: Høilovet være Herren, som unner sin tjener at det går ham vel! 
19O	35	28		144570	Da skal min tunge synge om din rettferdighet, hele dagen om din pris. 
19O	36	1		144580	Til sangmesteren; av Herrens tjener, av David. 
19O	36	2		144590	Syndens ord til den ugudelige er i mitt hjertes innerste*. Det er ikke gudsfrykt for hans øine. / {* d.e. jeg må tenke på hvorledes synden kunngjør den ugudelige sin vilje.} 
19O	36	3		144600	For en smigrer ham i hans øine ved å finne hans synd, ved å hate ham*. / {* d.e. det smigrer ham at man kjenner hans synd og hater ham derfor.} 
19O	36	4		144610	Hans munns ord er urett og svik; han har latt av å fare viselig frem, å gjøre godt. 
19O	36	5		144620	Han optenker urett på sitt leie, han stiller sig på en vei som ikke er god; det onde hater han ikke. 
19O	36	6		144630	Herre! til himmelen når din miskunnhet, din trofasthet inntil skyene. 
19O	36	7		144640	Din rettferdighet er som veldige fjell, dine dommer er et stort dyp; mennesker og dyr frelser du, Herre! 
19O	36	8		144650	Hvor kostelig er din miskunnhet, Gud! Menneskenes barn søker ly i dine vingers skygge. 
19O	36	9		144660	De mettes overflødig av ditt huses fedme, og av dine gleders strøm gir du dem å drikke. 
19O	36	10		144670	For hos dig er livets kilde, i ditt lys ser vi lys. 
19O	36	11		144680	La din miskunnhet vare ved for dem som kjenner dig, og din rettferdighet for de opriktige av hjertet. 
19O	36	12		144690	La ikke den overmodiges fot komme over mig og ikke de ugudeliges hånd jage mig bort! 
19O	36	13		144700	Der faller de som gjør urett; de blir støtt ned og kan ikke reise sig. 
19O	37	1		144710	Av David. La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over dem som gjør urett! 
19O	37	2		144720	For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort. 
19O	37	3		144730	Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet! 
19O	37	4		144740	Og gled dig i Herren! Så skal han gi dig hvad ditt hjerte attrår. 
19O	37	5		144750	Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det; 
19O	37	6		144760	han skal la din rettferdighet gå frem som lyset og din rett som middagens lys. 
19O	37	7		144770	Vær stille for Herren og vent på ham! La ikke din vrede optendes over den som har lykke på sin vei, over den mann som uttenker onde råd. 
19O	37	8		144780	Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede optendes! Det fører bare til det som ondt er. 
19O	37	9		144790	For de onde skal utryddes, men de som bier efter Herren, skal arve landet. 
19O	37	10		144800	Og om en liten stund, så er den ugudelige ikke mere, og akter du på hans sted, så er han borte. 
19O	37	11		144810	Men de saktmodige skal arve landet og glede sig ved megen fred. 
19O	37	12		144820	Den ugudelige optenker ondt imot den rettferdige og skjærer tenner imot ham. 
19O	37	13		144830	Herren ler av ham; for han ser at hans dag kommer. 
19O	37	14		144840	De ugudelige drar sverdet og spenner sin bue for å felle den elendige og fattige og slå dem ihjel som vandrer opriktig. 
19O	37	15		144850	Deres sverd skal komme i deres eget hjerte, og deres buer skal sønderbrytes. 
19O	37	16		144860	Bedre er det lille som den rettferdige har, enn mange ugudeliges rikdom. 
19O	37	17		144870	For de ugudeliges armer skal sønderbrytes, men Herren støtter de rettferdige. 
19O	37	18		144880	Herren kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid. 
19O	37	19		144890	De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes. 
19O	37	20		144900	For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender som engenes blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne. 
19O	37	21		144910	Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer sig og gir. 
19O	37	22		144920	For de han* velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, skal utryddes. / {* Gud.} 
19O	37	23		144930	Herren gjør en manns gang fast, og han har velbehag i hans vei. 
19O	37	24		144940	Når han snubler, faller han ikke til jorden; for Herren støtter hans hånd. 
19O	37	25		144950	Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke efter brød. 
19O	37	26		144960	Den hele dag forbarmer han sig og låner ut, og hans avkom blir velsignet. 
19O	37	27		144970	Vik fra ondt og gjør godt! Så skal du bli boende* til evig tid. / {* SLM 37, 3.} 
19O	37	28		144980	For Herren elsker rett og forlater ikke sine fromme; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes. 
19O	37	29		144990	De rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig. 
19O	37	30		145000	Den rettferdiges munn taler visdom, og hans tunge sier hvad rett er. 
19O	37	31		145010	Hans Guds lov er i hans hjerte, hans trin vakler ikke. 
19O	37	32		145020	Den ugudelige lurer på den rettferdige og søker å drepe ham; 
19O	37	33		145030	Herren overlater ham ikke i hans hånd, og fordømmer ham ikke når han blir dømt. 
19O	37	34		145040	Bi på Herren og ta vare på hans vei! Så skal han ophøie dig til å arve landet; du skal se på at de ugudelige utryddes. 
19O	37	35		145050	Jeg så en ugudelig som var veldig og utbredte sig som et grønt tre som ikke er flyttet; 
19O	37	36		145060	men han forsvant, og se, han var ikke mere, og jeg søkte efter ham, men han fantes ikke. 
19O	37	37		145070	Akt på den ulastelige og se på den opriktige! for fredens mann har en fremtid; 
19O	37	38		145080	men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid skal avskjæres. 
19O	37	39		145090	Og de rettferdiges frelse kommer fra Herren, deres sterke vern i nødens tid. 
19O	37	40		145100	Og Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem, fordi de har tatt sin tilflukt til ham. 
19O	38	1		145110	En salme av David; til ihukommelse. 
19O	38	2		145120	Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme! 
19O	38	3		145130	For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig. 
19O	38	4		145140	Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld. 
19O	38	5		145150	For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge. 
19O	38	6		145160	Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld. 
19O	38	7		145170	Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær. 
19O	38	8		145180	For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød. 
19O	38	9		145190	Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen. 
19O	38	10		145200	Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig. 
19O	38	11		145210	Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig. 
19O	38	12		145220	Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte. 
19O	38	13		145230	Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag. 
19O	38	14		145240	Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn. 
19O	38	15		145250	Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn. 
19O	38	16		145260	For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud! 
19O	38	17		145270	For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig. 
19O	38	18		145280	For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig. 
19O	38	19		145290	For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd. 
19O	38	20		145300	Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak. 
19O	38	21		145310	Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode. 
19O	38	22		145320	Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig! 
19O	38	23		145330	Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse! 
19O	39	1		145340	Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David. 
19O	39	2		145350	Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine. 
19O	39	3		145360	Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt. 
19O	39	4		145370	Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge: 
19O	39	5		145380	La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort! 
19O	39	6		145390	Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela. 
19O	39	7		145400	Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn. 
19O	39	8		145410	Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig. 
19O	39	9		145420	Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren! 
19O	39	10		145430	Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det. 
19O	39	11		145440	Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet. 
19O	39	12		145450	Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela. 
19O	39	13		145460	Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre. 
19O	39	14		145470	Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere! 
19O	40	1		145480	Til sangmesteren; av David; en salme. 
19O	40	2		145490	Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop. 
19O	40	3		145500	Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste. 
19O	40	4		145510	Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren. 
19O	40	5		145520	Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn. 
19O	40	6		145530	Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles. 
19O	40	7		145540	Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke. 
19O	40	8		145550	Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet*; / {* nemlig hvad jeg skal gjøre.} 
19O	40	9		145560	å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte. 
19O	40	10		145570	Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det. 
19O	40	11		145580	Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling. 
19O	40	12		145590	Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig. 
19O	40	13		145600	For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig. 
19O	40	14		145610	La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig! 
19O	40	15		145620	La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme! 
19O	40	16		145630	La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel. 
19O	40	17		145640	La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren! 
19O	40	18		145650	For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke! 
19O	41	1		145660	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	41	2		145670	Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham. 
19O	41	3		145680	Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst. 
19O	41	4		145690	Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom. 
19O	41	5		145700	Jeg sier: Herre, vær mig nådig, helbred min sjel! for jeg har syndet imot dig. 
19O	41	6		145710	Mine fiender taler ondt om mig: Når skal han dø, og hans navn forgå? 
19O	41	7		145720	Og dersom en kommer for å se til mig, taler han falske ord; hans hjerte samler sig ondskap; han går ut og taler derom. 
19O	41	8		145730	Alle de som hater mig, hvisker sammen imot mig; de optenker imot mig det som er mig til skade: 
19O	41	9		145740	En ugjerning henger ved ham, og han som ligger der, skal ikke stå op mere. 
19O	41	10		145750	Også den mann som jeg hadde fred med, som jeg stolte på, som åt mitt brød, har løftet sin hæl imot mig. 
19O	41	11		145760	Men du, Herre, vær mig nådig og hjelp mig op! Så vil jeg gjengjelde dem. 
19O	41	12		145770	Derpå kjenner jeg at du har behag i mig, at min fiende ikke skal fryde sig over mig. 
19O	41	13		145780	Og mig holder du oppe i min uskyld og setter mig for ditt åsyn evindelig. 
19O	41	14		145790	Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Amen, amen. 
19O	42	1		145800	Til sangmesteren; en læresalme av Korahs barn. 
19O	42	2		145810	Som en hjort skriker efter rinnende bekker, så skriker min sjel efter dig, Gud! 
19O	42	3		145820	Min sjel tørster efter Gud, efter den levende Gud; når skal jeg komme og trede frem for Guds åsyn? 
19O	42	4		145830	Mine tårer er min mat dag og natt, fordi man hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud? 
19O	42	5		145840	Dette må jeg komme i hu og utøse min sjel i mig, hvorledes jeg drog frem i den tette hop, vandret med den til Guds hus med fryderop og lovsangs røst, en høitidsskare. 
19O	42	6		145850	Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og bruser i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham for frelse fra hans åsyn. 
19O	42	7		145860	Min Gud! Min sjel er nedbøiet i mig; derfor kommer jeg dig i hu fra Jordans land og Hermons høider, fra det lille fjell*. / {* landet østenfor Jordan.} 
19O	42	8		145870	Vanndyp kaller på vanndyp ved duren av dine fossefall; alle dine brenninger og dine bølger går over mig. 
19O	42	9		145880	Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos mig, bønn til mitt livs Gud. 
19O	42	10		145890	Jeg må si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk? 
19O	42	11		145900	Det er som om mine ben blev knust, når mine fiender håner mig, idet de hele dagen sier til mig: Hvor er din Gud? 
19O	42	12		145910	Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! for jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud. 
19O	43	1		145920	Gi mig rett, Gud, og før min sak mot folk uten barmhjertighet, frels mig fra falske og urettferdige menn! 
19O	43	2		145930	For du er den Gud som er mitt vern. Hvorfor har du forkastet mig? Hvorfor skal jeg gå i sørgeklær under fiendens trykk? 
19O	43	3		145940	Send ditt lys og din sannhet, la dem lede mig, la dem føre mig til ditt hellige berg og til dine boliger, 
19O	43	4		145950	så jeg kan komme til Guds alter, til min fryds og gledes Gud, og prise dig på citar, Gud, min Gud! 
19O	43	5		145960	Hvorfor er du nedbøiet, min sjel, og hvorfor bruser du i mig? Bi efter Gud! For jeg skal ennu prise ham, mitt åsyns frelse og min Gud. 
19O	44	1		145970	Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme. 
19O	44	2		145980	Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager. 
19O	44	3		145990	Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig. 
19O	44	4		146000	For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem. 
19O	44	5		146010	Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses! 
19O	44	6		146020	Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss. 
19O	44	7		146030	For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke, 
19O	44	8		146040	men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme. 
19O	44	9		146050	Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela. 
19O	44	10		146060	Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer. 
19O	44	11		146070	Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte. 
19O	44	12		146080	Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene. 
19O	44	13		146090	Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit. 
19O	44	14		146100	Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss. 
19O	44	15		146110	Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene. 
19O	44	16		146120	Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt, 
19O	44	17		146130	når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige. 
19O	44	18		146140	Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt. 
19O	44	19		146150	Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei, 
19O	44	20		146160	så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge. 
19O	44	21		146170	Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud, 
19O	44	22		146180	skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker. 
19O	44	23		146190	Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår. 
19O	44	24		146200	Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid! 
19O	44	25		146210	Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel? 
19O	44	26		146220	For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden. 
19O	44	27		146230	Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld! 
19O	45	1		146240	Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av Korahs barn; en læresalme, en sang om kjærlighet. / {* kanskje melodien.} 
19O	45	2		146250	Mitt hjerte strømmer over med liflig tale; jeg sier: Min sang er om en konge; min tunge er en hurtigskrivers griffel. 
19O	45	3		146260	Du er den fagreste blandt menneskenes barn, livsalighet er utgytt på dine leber; derfor har Gud velsignet dig evindelig. 
19O	45	4		146270	Omgjord din lend med ditt sverd, du veldige, med din høihet og din herlighet! 
19O	45	5		146280	Og i din herlighet fare du seierrik frem for sannhets og rettferdig saktmodighets skyld! Og din høire hånd skal lære dig forferdelige storverk. 
19O	45	6		146290	Dine piler er hvesset - folkeferd faller under dig - de trenger inn i hjertet på kongens fiender. 
19O	45	7		146300	Din trone, Gud, står fast evindelig og alltid; rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav. 
19O	45	8		146310	Du elsker rettferd og hater ugudelighet; derfor har Gud, din Gud, salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. 
19O	45	9		146320	Av myrra og aloë og kassia dufter alle dine klær; fra elfenbens-slott fryder dig strengelek. 
19O	45	10		146330	Kongedøtre er iblandt dine utvalgte; dronningen står ved din høire hånd i gull fra Ofir. 
19O	45	11		146340	Hør, datter, og gi akt og bøi ditt øre, og glem ditt folk og din fars hus, 
19O	45	12		146350	og la kongen ha sin lyst i din skjønnhet! For han er din herre, og du skal falle ned for ham. 
19O	45	13		146360	Og Tyrus' datter skal søke din yndest med gaver - de rike blandt folket. 
19O	45	14		146370	Såre herlig er kongedatteren der inne; hennes klædning er gjennemvirket med gull. 
19O	45	15		146380	I stukne klær ledes hun frem til kongen; jomfruer, hennes venninner, følger henne; de føres inn til dig. 
19O	45	16		146390	De ledes frem med fryd og jubel, de går inn i kongens slott. 
19O	45	17		146400	I dine fedres sted skal dine sønner trede; du skal sette dem til fyrster på den hele jord. 
19O	45	18		146410	Jeg vil prise ditt navn iblandt alle slekter; derfor skal folkene love dig evindelig og alltid. 
19O	46	1		146420	Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1KR 15, 20.} 
19O	46	2		146430	Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor. 
19O	46	3		146440	Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte, 
19O	46	4		146450	om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela. 
19O	46	5		146460	En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig. 
19O	46	6		146470	Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem. 
19O	46	7		146480	Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet. 
19O	46	8		146490	Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. 
19O	46	9		146500	Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! 
19O	46	10		146510	Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild. 
19O	46	11		146520	Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden. 
19O	46	12		146530	Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. 
19O	47	1		146540	Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. 
19O	47	2		146550	Klapp i hender, alle folk, juble for Gud med fryderop. 
19O	47	3		146560	For Herren, den Høieste, er forferdelig, en stor konge over all jorden. 
19O	47	4		146570	Han legger folkeslag under oss og folkeferd under våre føtter. 
19O	47	5		146580	Han utvelger oss vår arvelodd, Jakobs, hans elskedes herlighet. Sela. 
19O	47	6		146590	Gud fór op under jubelrop, Herren under basuners lyd. 
19O	47	7		146600	Lovsyng Gud, lovsyng! Lovsyng vår konge, lovsyng! 
19O	47	8		146610	For Gud er all jordens konge; syng en sang som gjør vis! 
19O	47	9		146620	Gud er konge over folkene, Gud har satt sig på sin hellige trone. 
19O	47	10		146630	Folkenes fyrster samler sig med Abrahams Guds folk; for jordens skjold hører Gud til, han er såre ophøiet. 
19O	48	1		146640	En sang, en salme; av Korahs barn. 
19O	48	2		146650	Stor er Herren og høilovet i vår Guds stad, på hans hellige berg. 
19O	48	3		146660	Fagert hever det sig, en glede for all jorden er Sions berg, det ytterste Norden*, den store konges stad. / {* Sion er som Guds bolig i sannhet hvad hedningene falskelig tenkte sig om et fjell i det ytterste Norden, et hellig og meget høit fjell.} 
19O	48	4		146670	Gud er i dens borger, han er blitt kjent som et fast vern. 
19O	48	5		146680	For se, kongene samlet sig, de drog frem tilsammen. 
19O	48	6		146690	De så, da blev de forferdet; de blev slått med redsel, flyktet i hast. 
19O	48	7		146700	Beven grep dem der, angst som hos en fødende kvinne. 
19O	48	8		146710	Ved østenvind knuste du Tarsis-skib. 
19O	48	9		146720	Likesom vi hadde hørt, så har vi nu sett det i Herrens, hærskarenes Guds stad, i vår Guds stad; Gud gjør den fast til evig tid. Sela. 
19O	48	10		146730	Vi grunder, Gud, på din miskunnhet midt i ditt tempel. 
19O	48	11		146740	Som ditt navn, Gud, så er din pris inntil jordens ender; din høire hånd er full av rettferdighet. 
19O	48	12		146750	Sions berg gleder sig, Judas døtre fryder sig for dine dommers skyld. 
19O	48	13		146760	Gå omkring Sion og vandre rundt om det, tell dets tårn! 
19O	48	14		146770	Gi akt på dets voller, vandre gjennem dets borger, forat I kan fortelle derom til den kommende slekt. 
19O	48	15		146780	For denne Gud er vår Gud evindelig og alltid; han skal føre oss ut over døden. 
19O	49	1		146790	Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. 
19O	49	2		146800	Hør dette, alle folk, vend øret til, alle I som bor i verden, 
19O	49	3		146810	både lave og høie, rike og fattige, alle tilsammen! 
19O	49	4		146820	Min munn skal tale visdom, og mitt hjertes tanke er forstand. 
19O	49	5		146830	Jeg vil bøie mitt øre til tankesprog, jeg vil fremføre min gåtefulle tale til citaren. 
19O	49	6		146840	Hvorfor skal jeg frykte i de onde dager, når mine forfølgeres ondskap omgir mig, 
19O	49	7		146850	de som setter sin lit til sitt gods og roser sig av sin store rikdom? 
19O	49	8		146860	En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham 
19O	49	9		146870	- for deres livs utløsning er for dyr, og han må avstå derfra til evig tid - 
19O	49	10		146880	så han skulde bli ved å leve evindelig og ikke se graven. 
19O	49	11		146890	Nei, han vil få se den. De vise dør, dåren og den uforstandige omkommer tilsammen og overlater sitt gods til andre. 
19O	49	12		146900	Deres hjertes eneste tanke er at deres hus skal stå til evig tid, deres boliger fra slekt til slekt; de kaller sine jorder op efter sine navn. 
19O	49	13		146910	Og dog blir et menneske i herlighet ikke stående; han er lik dyrene, som går til grunne. 
19O	49	14		146920	Således går det dem som er fulle av selvtillit, og dem som følger dem efter og har behag i deres tale. Sela. 
19O	49	15		146930	Som en fårehjord føres de ned i dødsriket, døden vokter dem, og de opriktige hersker over dem, når morgenen bryter frem, og deres skikkelse blir ødelagt av dødsriket, så de ikke har nogen bolig mere. 
19O	49	16		146940	Men Gud skal forløse min sjel av dødsrikets vold, for han skal ta mig til sig. Sela. 
19O	49	17		146950	Frykt ikke når en mann blir rik, når hans huses herlighet blir stor! 
19O	49	18		146960	For han skal intet ta med sig når han dør; hans herlighet skal ikke fare ned efter ham. 
19O	49	19		146970	Om han enn velsigner sin sjel i sitt liv, og de priser dig fordi du gjør dig til gode, 
19O	49	20		146980	så skal du dog komme til dine fedres slekt; de ser ikke lyset evindelig. 
19O	49	21		146990	Et menneske i herlighet, som ikke har forstand, er lik dyrene, som går til grunne. 
19O	50	1		147000	En salme av Asaf. Den Allmektige, Gud Herren, taler og kaller på jorden fra solens opgang til dens nedgang. 
19O	50	2		147010	Fra Sion, skjønnhetens krone, stråler Gud frem. 
19O	50	3		147020	Vår Gud kommer og skal ikke tie; ild fortærer for hans åsyn, og omkring ham stormer det sterkt. 
19O	50	4		147030	Han kaller på himmelen der oppe og på jorden for å dømme sitt folk: 
19O	50	5		147040	Samle til mig mine fromme, som har inngått pakt med mig om offer! 
19O	50	6		147050	Og himmelen kunngjør hans rettferdighet; for Gud er den som skal dømme. Sela. 
19O	50	7		147060	Hør, mitt folk, jeg vil tale, Israel, jeg vil vidne for dig: Gud, din Gud, er jeg. 
19O	50	8		147070	Ikke for dine offers skyld vil jeg straffe dig; dine brennoffer er alltid for mig. 
19O	50	9		147080	Jeg vil ikke ta okser fra ditt hus eller bukker fra dine hegn. 
19O	50	10		147090	For mig hører alle dyr i skogen til, dyrene på fjellene i tusentall. 
19O	50	11		147100	Jeg kjenner alle fjellenes fugler, og det som rører sig på marken, står for mig. 
19O	50	12		147110	Om jeg hungret, vilde jeg ikke si det til dig; for mig hører jorderike til og alt det som fyller det. 
19O	50	13		147120	Mon jeg skulde ete oksers kjøtt og drikke bukkers blod? 
19O	50	14		147130	Ofre Gud takksigelse og gi den Høieste det du har lovt, 
19O	50	15		147140	og kall på mig på nødens dag, så vil jeg utfri dig, og du skal prise mig. 
19O	50	16		147150	Men til den ugudelige sier Gud: Hvad har du med å fortelle om mine lover og føre min pakt i din munn? 
19O	50	17		147160	Du hater jo tukt og kaster mine ord bak dig. 
19O	50	18		147170	Når du ser en tyv, er du gjerne med ham, og med horkarler gjør du felles sak. 
19O	50	19		147180	Din munn slipper du løs med ondt, og din tunge spinner sammen svik. 
19O	50	20		147190	Du sitter og taler imot din bror, du baktaler din mors sønn. 
19O	50	21		147200	Dette har du gjort, og jeg har tidd; du tenkte jeg var som du; men jeg vil straffe dig og stille det frem for dine øine. 
19O	50	22		147210	Legg merke til dette, I som glemmer Gud, forat jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder! 
19O	50	23		147220	Den som ofrer takksigelse, ærer mig, og den som går den rette vei, ham vil jeg la skue Guds frelse. 
19O	51	1		147230	Til sangmesteren; en salme av David, 
19O	51	2		147240	da profeten Natan var kommet til ham, efterat han var gått inn til Batseba. 
19O	51	3		147250	Vær mig nådig, Gud, efter din miskunnhet, utslett mine overtredelser efter din store barmhjertighet! 
19O	51	4		147260	Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd! 
19O	51	5		147270	For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig. 
19O	51	6		147280	Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer*. / {* d.e. kjennes å være rettferdig i dine straffedommer.} 
19O	51	7		147290	Se, jeg er født i misgjerning, og min mor har undfanget mig i synd. 
19O	51	8		147300	Se, du har lyst til sannhet i hjertets innerste; så lær mig da visdom i hjertets dyp! 
19O	51	9		147310	Rens mig fra synd med isop så jeg blir ren, tvett mig så jeg blir hvitere enn sne! 
19O	51	10		147320	La mig høre fryd og glede, la de ben fryde sig som du har sønderknust! 
19O	51	11		147330	Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! 
19O	51	12		147340	Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig! 
19O	51	13		147350	Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig! 
19O	51	14		147360	Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd! 
19O	51	15		147370	Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende sig til dig. 
19O	51	16		147380	Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet. 
19O	51	17		147390	Herre, oplat mine leber! Så skal min munn kunngjøre din pris. 
19O	51	18		147400	For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers vilde jeg gi dig det; i brennoffer har du ikke behag. 
19O	51	19		147410	Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte. 
19O	51	20		147420	Gjør vel imot Sion efter din nåde, bygg Jerusalems murer! 
19O	51	21		147430	Da skal du ha behag i rettferdighets offere, i brennoffer og heloffer; da skal de ofre okser på ditt alter. 
19O	52	1		147440	Til sangmesteren; en læresalme av David, 
19O	52	2		147450	da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus. 
19O	52	3		147460	Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen. 
19O	52	4		147470	På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd! 
19O	52	5		147480	Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela. 
19O	52	6		147490	Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge! 
19O	52	7		147500	Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela. 
19O	52	8		147510	Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si: 
19O	52	9		147520	Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap. 
19O	52	10		147530	Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid. 
19O	52	11		147540	Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn. 
19O	53	1		147550	Til sangmesteren; efter Mahalat*; en læresalme av David. / {* betydningen uviss.} 
19O	53	2		147560	Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt. 
19O	53	3		147570	Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud. 
19O	53	4		147580	De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én. 
19O	53	5		147590	Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke. 
19O	53	6		147600	Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem. 
19O	53	7		147610	Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig. 
19O	54	1		147620	Til sangmesteren, med strengelek; en læresalme av David, 
19O	54	2		147630	da sifittene kom og sa til Saul: David holder sig skjult hos oss. 
19O	54	3		147640	Gud, frels mig ved ditt navn, og hjelp mig til min rett ved din kraft! 
19O	54	4		147650	Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord! 
19O	54	5		147660	For fremmede har reist sig imot mig, og voldsmenn står mig efter livet; de har ikke Gud for øie. Sela. 
19O	54	6		147670	Se, Gud hjelper mig, Herren er den som opholder mitt liv. 
19O	54	7		147680	Det onde skal falle tilbake på mine fiender; utrydd dem i din trofasthet! 
19O	54	8		147690	Med villig hjerte vil jeg ofre til dig; jeg vil prise ditt navn, Herre, fordi det er godt. 
19O	54	9		147700	For av all nød frir han mig ut, og på mine fiender ser mitt øie med lyst. 
19O	55	1		147710	Til sangmesteren; med strengelek; en læresalme av David. 
19O	55	2		147720	Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring! 
19O	55	3		147730	Gi akt på mig og svar mig! Mine sorgfylte tanker farer hit og dit, og jeg må stønne, 
19O	55	4		147740	for fiendens røst, for den ugudeliges undertrykkelse; for de velter elendighet over mig, og i vrede forfølger de mig. 
19O	55	5		147750	Mitt hjerte bever i mitt bryst, og dødens redsler er falt på mig. 
19O	55	6		147760	Frykt og beven kommer over mig, og forferdelse legger sig over mig. 
19O	55	7		147770	Og jeg sier: Gid jeg hadde vinger som duen! Da vilde jeg flyve bort og feste bo. 
19O	55	8		147780	Se, jeg vilde flykte langt bort, jeg vilde ta herberge i ørkenen. Sela. 
19O	55	9		147790	Jeg vilde i hast søke mig et tilfluktssted for den rasende vind, for stormen. 
19O	55	10		147800	Opsluk dem, Herre, kløv deres tungemål! For jeg ser vold og kiv i byen. 
19O	55	11		147810	Dag og natt vandrer de omkring den på dens murer, og elendighet og ulykke er inneni den. 
19O	55	12		147820	Fordervelse er inneni den, og undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torv. 
19O	55	13		147830	For ikke er det en fiende som håner mig, ellers vilde jeg bære det; ikke er det min avindsmann som ophøier sig over mig, ellers vilde jeg skjule mig for ham; 
19O	55	14		147840	men det er du, du som var min likemann, min venn og min kjenning - 
19O	55	15		147850	vi som levde sammen i fortrolig omgang, som vandret til Guds hus blandt den glade høitidsskare. 
19O	55	16		147860	Ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i dødsriket! For ondskap hersker i deres bolig, i deres hjerte. 
19O	55	17		147870	Jeg vil rope til Gud, og Herren skal frelse mig. 
19O	55	18		147880	Aften og morgen og middag vil jeg klage og sukke, så hører han min røst. 
19O	55	19		147890	Han forløser min sjel fra striden imot mig og gir mig fred; for i mengde er de omkring mig. 
19O	55	20		147900	Gud skal høre og svare* dem - han troner jo fra fordums tid, sela - dem som ikke vil bli anderledes, og som ikke frykter Gud. / {* d.e. straffe.} 
19O	55	21		147910	Han* legger hånd på dem som har fred med ham, han vanhelliger sin pakt. / {* SLM 55, 13. 14.} 
19O	55	22		147920	Hans munns ord er glatte som smør, men hans hjertes tanke er strid; hans ord er bløtere enn olje, og dog er de dragne sverd. 
19O	55	23		147930	Kast på Herren det som tynger dig! Han skal holde dig oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes. 
19O	55	24		147940	Og du, Gud, skal støte dem ned i gravens dyp; blodgjerrige og falske menn skal ikke nå det halve av sine dager; men jeg setter min lit til dig. 
19O	56	1		147950	Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.} 
19O	56	2		147960	Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig. 
19O	56	3		147970	Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot. 
19O	56	4		147980	På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig. 
19O	56	5		147990	Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig? 
19O	56	6		148000	Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde. 
19O	56	7		148010	De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet. 
19O	56	8		148020	Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud! 
19O	56	9		148030	Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok? 
19O	56	10		148040	Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig. 
19O	56	11		148050	Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet. 
19O	56	12		148060	Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig? 
19O	56	13		148070	På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser. 
19O	56	14		148080	For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys. 
19O	57	1		148090	Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 22, 1; 24, 4.} 
19O	57	2		148100	Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over. 
19O	57	3		148110	Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig. 
19O	57	4		148120	Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet. 
19O	57	5		148130	Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd. 
19O	57	6		148140	Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden! 
19O	57	7		148150	De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela. 
19O	57	8		148160	Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise. 
19O	57	9		148170	Våkn op, min ære*, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. / {* d.e. sjel.} 
19O	57	10		148180	Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene. 
19O	57	11		148190	For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene. 
19O	57	12		148200	Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden! 
19O	58	1		148210	Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.} 
19O	58	2		148220	Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn? 
19O	58	3		148230	I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold. 
19O	58	4		148240	De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv. 
19O	58	5		148250	Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til, 
19O	58	6		148260	så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge. 
19O	58	7		148270	Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre! 
19O	58	8		148280	La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd! 
19O	58	9		148290	La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen! 
19O	58	10		148300	Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.} 
19O	58	11		148310	Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod. 
19O	58	12		148320	Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden. 
19O	59	1		148330	Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da Saul sendte folk som tok vare på huset for å drepe ham**. / {* SLM 57, 1.} / {** 1SA 19, 11 fg.} 
19O	59	2		148340	Fri mig fra mine fiender, min Gud, vern mig mot dem som reiser sig imot mig, 
19O	59	3		148350	fri mig fra dem som gjør urett, og frels mig fra blodgjerrige menn! 
19O	59	4		148360	For se, de lurer på mitt liv; sterke menn slår sig sammen imot mig, uten misgjerning og uten synd hos mig, Herre! 
19O	59	5		148370	Uten brøde hos mig stormer de frem og stiller sig op; våkn op for å møte mig, og se til! 
19O	59	6		148380	Ja du, Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, våkn op for å hjemsøke alle hedninger, vær ikke nådig imot nogen av de troløse nidinger! Sela. 
19O	59	7		148390	De kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen. 
19O	59	8		148400	Se, det går en strøm av ord ut av deres munn; der er sverd på deres leber; for hvem hører det? 
19O	59	9		148410	Men du, Herre, le, av dem, du spotter alle hedninger. 
19O	59	10		148420	Mot hans* makt vil jeg bie på dig; for Gud er min borg. / {* den mektige fiendes.} 
19O	59	11		148430	Min Gud vil komme mig i møte med sin miskunnhet, Gud vil la mig se med lyst på mine fiender. 
19O	59	12		148440	Slå dem ikke ihjel, forat mitt folk ikke skal glemme det! La dem drive ustadig omkring ved din makt og styrt dem ned, du, vårt skjold, Herre! 
19O	59	13		148450	Hvert ord på deres leber er en synd i deres munn; la dem så fanges i sitt overmot og for den forbannelses og løgns skyld som de fører i sin munn! 
19O	59	14		148460	Gjør ende på dem i vrede, gjør ende på dem, så de ikke mere er til, og la dem vite at Gud er den som hersker i Jakob inntil jordens ender! Sela. 
19O	59	15		148470	Og de kommer igjen om aftenen, tuter som hunder og løper rundt omkring i byen. 
19O	59	16		148480	De farer omkring efter mat; om de ikke blir mette, blir de således natten over. 
19O	59	17		148490	Men jeg vil synge om din styrke, og jeg vil juble om morgenen over din miskunnhet; for du er min borg og min tilflukt den dag jeg er i nød. 
19O	59	18		148500	Min styrke! For dig vil jeg synge; for Gud er min borg, min miskunnhets Gud. 
19O	60	1		148510	Til sangmesteren; efter Sjusjan edut*; en gyllen sang av David til å læres, / {* sannsynligvis melodien.} 
19O	60	2		148520	da han stred mot syrerne fra Mesopotamia og mot syrerne fra Soba, og Joab kom tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen. 
19O	60	3		148530	Gud! du har forkastet oss, du har sønderslått oss, du var vred; vederkveg oss nu igjen! 
19O	60	4		148540	Du har rystet jorden, du har fått den til å revne; læg dens skade, for den vakler! 
19O	60	5		148550	Du har latt ditt folk se hårde ting, du har gitt oss vin å drikke så vi tumlet. 
19O	60	6		148560	Men du har gitt dem som frykter dig, et hærmerke til opreisning, for sannhets skyld. Sela. 
19O	60	7		148570	Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp nu med din høire hånd og bønnhør oss! 
19O	60	8		148580	Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 
19O	60	9		148590	Mig hører Gilead til, og mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 
19O	60	10		148600	Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko; bryt ut i jubel over mig, Filisterland! 
19O	60	11		148610	Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 
19O	60	12		148620	Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 
19O	60	13		148630	Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! 
19O	60	14		148640	Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal nedtrede våre fiender. 
19O	61	1		148650	Til sangmesteren, på strengelek; av David. 
19O	61	2		148660	Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn! 
19O	61	3		148670	Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi! 
19O	61	4		148680	For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden. 
19O	61	5		148690	La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela. 
19O	61	6		148700	For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn. 
19O	61	7		148710	Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt, 
19O	61	8		148720	han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham! 
19O	61	9		148730	Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag. 
19O	62	1		148740	Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David. 
19O	62	2		148750	Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse. 
19O	62	3		148760	Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget. 
19O	62	4		148770	Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om? 
19O	62	5		148780	De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela. 
19O	62	6		148790	Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp. 
19O	62	7		148800	Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes. 
19O	62	8		148810	Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud. 
19O	62	9		148820	Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela. 
19O	62	10		148830	Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen. 
19O	62	11		148840	Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det! 
19O	62	12		148850	En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.} 
19O	62	13		148860	Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning. 
19O	63	1		148870	En salme av David, da han var i Juda ørken. 
19O	63	2		148880	Gud! Du er min Gud, jeg søker dig årle; min sjel tørster efter dig, mitt kjød lenges efter dig i et tørt og vansmektende land, hvor det ikke er vann. 
19O	63	3		148890	Således har jeg skuet dig i helligdommen, idet jeg så din makt og din herlighet. 
19O	63	4		148900	For din miskunnhet er bedre enn livet; mine leber priser dig. 
19O	63	5		148910	Således vil jeg love dig mitt liv igjennem; i ditt navn vil jeg opløfte mine hender. 
19O	63	6		148920	Min sjel skal bli mettet som av marg og fett, og med jublende leber skal min munn lovprise dig. 
19O	63	7		148930	Når jeg kommer dig i hu på mitt leie, tenker jeg på dig gjennem nattevaktene. 
19O	63	8		148940	For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg. 
19O	63	9		148950	Min sjel henger ved dig; din høire hånd holder mig oppe. 
19O	63	10		148960	Og de som står mig efter livet for å ødelegge det, de skal komme til jordens nederste dyp. 
19O	63	11		148970	De skal gis sverdet i vold, bli til rov for rever. 
19O	63	12		148980	Og kongen skal glede sig i Gud; hver den som sverger ved ham, skal prise sig lykkelig, for løgneres munn skal tilstoppes. 
19O	64	1		148990	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	64	2		149000	Hør, Gud, min røst når jeg klager, bevar mitt liv for fiendens skremsel! 
19O	64	3		149010	Skjul mig for de ondes lønnlige råd, for illgjerningsmenns larmende hop, 
19O	64	4		149020	som hvesser sin tunge som et sverd, legger på buen sin pil, det bitre ord, 
19O	64	5		149030	for å skyte den uskyldige i lønndom; med ett skyter de ham og frykter ikke. 
19O	64	6		149040	De gjør sitt onde råd fast; de forteller hvorledes de vil legge skjulte snarer; de sier: Hvem ser dem? 
19O	64	7		149050	De uttenker ugjerninger: Vi er ferdige, tanken er uttenkt - og menneskenes tanker og hjerter er dype. 
19O	64	8		149060	Da skyter Gud dem; med ett kommer pilen; slaget har rammet dem. 
19O	64	9		149070	Og de blir nedstyrtet, deres tunge kommer over dem; alle de som ser på dem, ryster på hodet. 
19O	64	10		149080	Og alle mennesker frykter og forkynner Guds gjerning, og de forstår hans verk. 
19O	64	11		149090	Den rettferdige gleder sig i Herren og tar sin tilflukt til ham, og alle opriktige av hjertet priser sig lykkelige. 
19O	65	1		149100	Til sangmesteren; en salme av David; en sang. 
19O	65	2		149110	Dig, Gud, priser de i stillhet på Sion, og dig gir de det de har lovt. 
19O	65	3		149120	Du som hører bønner, til dig kommer alt kjød. 
19O	65	4		149130	Når mine misgjerninger er blitt mig for svære, så forlater du våre overtredelser. 
19O	65	5		149140	Salig er den du utvelger og lar komme nær, så han bor i dine forgårder; vi vil mette oss med de gode ting i ditt hus, ditt hellige tempel. 
19O	65	6		149150	Med forferdelige gjerninger bønnhører du oss i rettferdighet, du vår frelses Gud, du som er en tilflukt for alle jordens ender og havet langt borte. 
19O	65	7		149160	Han gjør fjellene faste med sin kraft, omgjordet med velde. 
19O	65	8		149170	Han stiller havenes brusen, deres bølgers brusen og folkenes bulder. 
19O	65	9		149180	Og de som bor ved jordens ender, frykter for dine tegn; de steder hvor morgen og aften bryter frem, fyller du med jubel. 
19O	65	10		149190	Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den såre rik, Guds bekk er full av vann; du har latt dem få sitt korn, for således lager du jorden til. 
19O	65	11		149200	Du vannet dens furer, senket dens plogland; du bløtte den med regnskurer, velsignet dens grøde. 
19O	65	12		149210	Du har kronet din godhets år, og dine fotspor drypper av fedme. 
19O	65	13		149220	Ødemarkens beiter drypper, og haugene omgjorder sig med jubel. 
19O	65	14		149230	Engene er klædd med får, og dalene er dekket med korn; folk roper med fryd og synger. 
19O	66	1		149240	Til sangmesteren; en sang, en salme. Rop med fryd for Gud, all jorden! 
19O	66	2		149250	Syng ut hans navns ære, gi ham ære til hans pris! 
19O	66	3		149260	Si til Gud: Hvor forferdelige er dine gjerninger! For din store makts skyld skal dine fiender hykle for dig. 
19O	66	4		149270	All jorden skal tilbede dig og lovsynge dig, de skal lovsynge ditt navn. Sela. 
19O	66	5		149280	Kom og se Guds gjerninger! Han er forferdelig i gjerning mot menneskenes barn. 
19O	66	6		149290	Han gjorde havet om til tørt land, gjennem strømmen gikk de til fots; der gledet vi oss i ham. 
19O	66	7		149300	Han hersker med sitt velde evindelig, hans øine gir akt på hedningene; de gjenstridige må ikke ophøie sig. Sela. 
19O	66	8		149310	I folkeslag, lov vår Gud og forkynn hans pris med høi røst, 
19O	66	9		149320	han som holdt vår sjel i live og ikke lot vår fot vakle! 
19O	66	10		149330	For du prøvde oss, Gud, du renset oss, likesom de renser sølv. 
19O	66	11		149340	Du førte oss inn i et garn, du la en trykkende byrde på våre lender. 
19O	66	12		149350	Du lot mennesker fare frem over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men du førte oss ut til vederkvegelse. 
19O	66	13		149360	Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi dig det jeg har lovt, 
19O	66	14		149370	det som gikk over mine leber, og som min munn talte i min nød. 
19O	66	15		149380	Jeg vil ofre dig brennoffere av fett kveg med duft av værer; jeg vil ofre okser tillikemed bukker. Sela. 
19O	66	16		149390	Kom, hør, alle I som frykter Gud; jeg vil fortelle hvad han har gjort mot min sjel. 
19O	66	17		149400	Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var under min tunge. 
19O	66	18		149410	Hadde jeg urett for øie i mitt hjerte, så vilde Herren ikke høre. 
19O	66	19		149420	Men Gud har hørt, han har aktet på mitt bønnerop. 
19O	66	20		149430	Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig! 
19O	67	1		149440	Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang. 
19O	67	2		149450	Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, sela, 
19O	67	3		149460	forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse. 
19O	67	4		149470	Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen. 
19O	67	5		149480	Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. Sela. 
19O	67	6		149490	Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen. 
19O	67	7		149500	Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss. 
19O	67	8		149510	Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham. 
19O	68	1		149520	Til sangmesteren; av David; en salme, en sang. 
19O	68	2		149530	Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn. 
19O	68	3		149540	Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn. 
19O	68	4		149550	Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede. 
19O	68	5		149560	Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn! 
19O	68	6		149570	Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig. 
19O	68	7		149580	Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land. 
19O	68	8		149590	Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela, 
19O	68	9		149600	da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn. 
19O	68	10		149610	Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du. 
19O	68	11		149620	Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.} 
19O	68	12		149630	Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap. 
19O	68	13		149640	Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte. 
19O	68	14		149650	Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.} 
19O	68	15		149660	Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.} 
19O	68	16		149670	Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.} 
19O	68	17		149680	Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig. 
19O	68	18		149690	Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.} 
19O	68	19		149700	Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud! 
19O	68	20		149710	Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela. 
19O	68	21		149720	Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden. 
19O	68	22		149730	Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld. 
19O	68	23		149740	Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp, 
19O	68	24		149750	forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene. 
19O	68	25		149760	De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen. 
19O	68	26		149770	Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke. 
19O	68	27		149780	Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde! 
19O	68	28		149790	Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.} 
19O	68	29		149800	Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss! 
19O	68	30		149810	For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.} 
19O	68	31		149820	Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.} 
19O	68	32		149830	Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud. 
19O	68	33		149840	I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela, 
19O	68	34		149850	ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst. 
19O	68	35		149860	Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene. 
19O	68	36		149870	Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud! 
19O	69	1		149880	Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.} 
19O	69	2		149890	Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen. 
19O	69	3		149900	Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig. 
19O	69	4		149910	Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud. 
19O	69	5		149920	Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake. 
19O	69	6		149930	Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig. 
19O	69	7		149940	La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud! 
19O	69	8		149950	For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn. 
19O	69	9		149960	Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn. 
19O	69	10		149970	For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig. 
19O	69	11		149980	Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott. 
19O	69	12		149990	Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog. 
19O	69	13		150000	De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig. 
19O	69	14		150010	Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet! 
19O	69	15		150020	Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann! 
19O	69	16		150030	La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig! 
19O	69	17		150040	Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet! 
19O	69	18		150050	Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig! 
19O	69	19		150060	Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld! 
19O	69	20		150070	Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn. 
19O	69	21		150080	Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen. 
19O	69	22		150090	De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke. 
19O	69	23		150100	La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge! 
19O	69	24		150110	La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle! 
19O	69	25		150120	Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem! 
19O	69	26		150130	Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt! 
19O	69	27		150140	For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget. 
19O	69	28		150150	La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet! 
19O	69	29		150160	La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige! 
19O	69	30		150170	Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet! 
19O	69	31		150180	Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning, 
19O	69	32		150190	og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover. 
19O	69	33		150200	Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve! 
19O	69	34		150210	For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke. 
19O	69	35		150220	Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det. 
19O	69	36		150230	For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.} 
19O	69	37		150240	og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem. 
19O	70	1		150250	Til sangmesteren; av David; til ihukommelse. 
19O	70	2		150260	Gud, kom for å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig! 
19O	70	3		150270	La dem som står mig efter livet, bli til skam og spott! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme! 
19O	70	4		150280	La dem som sier: Ha, ha, vende tilbake for sin skjensels skyld! 
19O	70	5		150290	La dem fryde og glede sig i dig, alle de som søker dig, og la dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Gud! 
19O	70	6		150300	For jeg er elendig og fattig; Gud, skynd dig til mig! Du er min hjelp og min frelser; Herre, dryg ikke! 
19O	71	1		150310	Til dig, Herre, setter jeg min lit; la mig aldri i evighet bli til skamme! 
19O	71	2		150320	Utfri mig og redd mig ved din rettferdighet! Bøi ditt øre til mig og frels mig! 
19O	71	3		150330	Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning. 
19O	71	4		150340	Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold! 
19O	71	5		150350	For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av. 
19O	71	6		150360	Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang. 
19O	71	7		150370	Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt. 
19O	71	8		150380	Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet. 
19O	71	9		150390	Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår! 
19O	71	10		150400	For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen 
19O	71	11		150410	og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder! 
19O	71	12		150420	Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig! 
19O	71	13		150430	La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott! 
19O	71	14		150440	Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris. 
19O	71	15		150450	Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå. 
19O	71	16		150460	Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene. 
19O	71	17		150470	Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger. 
19O	71	18		150480	Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme. 
19O	71	19		150490	Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du? 
19O	71	20		150500	Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner. 
19O	71	21		150510	Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig. 
19O	71	22		150520	Så vil jeg også prise dig med harpespill, din trofasthet, min Gud! Jeg vil lovsynge dig til citar, du Israels Hellige! 
19O	71	23		150530	Mine leber skal juble, for jeg vil lovsynge dig, og min sjel, som du har forløst. 
19O	71	24		150540	Min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet; for de er blitt til spott, de er blitt til skamme, de som søker min ulykke. 
19O	72	1		150550	Av Salomo. Gud, gi kongen dine dommer og kongesønnen din rettferdighet! 
19O	72	2		150560	Han skal dømme ditt folk med rettferdighet og dine elendige med rett. 
19O	72	3		150570	Fjellene skal bære fred for folket, og haugene for rettferdighets skyld. 
19O	72	4		150580	Han skal dømme de elendige blandt folket, han skal frelse den fattiges barn og knuse voldsmannen. 
19O	72	5		150590	De skal frykte dig, så lenge solen er til, og så lenge månen skinner, fra slekt til slekt. 
19O	72	6		150600	Han skal komme ned som regn på en nyslått eng, lik en regnskur, som væter jorden. 
19O	72	7		150610	I hans dager skal den rettferdige blomstre, og det skal være megen fred, inntil månen ikke er mere. 
19O	72	8		150620	Og han skal herske fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender. 
19O	72	9		150630	For hans åsyn skal de som bor i ørkenene, bøie kne, og hans fiender skal slikke støv. 
19O	72	10		150640	Kongene fra Tarsis og øene skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba frembære skatt. 
19O	72	11		150650	Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham. 
19O	72	12		150660	For han skal frelse den fattige som roper, og den elendige som ingen hjelper har. 
19O	72	13		150670	Han skal spare den ringe og fattige, og frelse de fattiges sjeler. 
19O	72	14		150680	Han skal forløse deres sjel fra undertrykkelse og fra vold, og deres blod skal være dyrt i hans øine. 
19O	72	15		150690	Og de skal leve og gi ham av Sjebas gull og alltid bede for ham; hele dagen skal de love ham. 
19O	72	16		150700	Det skal bli overflod av korn i landet på fjellenes topp, dets frukt skal suse som Libanon, og det skal fremblomstre folk av byene som gresset på jorden. 
19O	72	17		150710	Hans navn skal bli til evig tid; så lenge solen skinner, skal hans navn skyte friske skudd, og de skal velsigne sig ved ham; alle hedninger skal prise ham salig. 
19O	72	18		150720	Lovet være Gud Herren, Israels Gud, han, den eneste som gjør undergjerninger! 
19O	72	19		150730	Og lovet være hans herlighets navn til evig tid, og all jorden bli full av hans herlighet! Amen, amen. 
19O	72	20		150740	Ende på Davids, Isais sønns bønner. 
19O	73	1		150750	En salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot de rene av hjertet. 
19O	73	2		150760	Men jeg - nær hadde mine føtter snublet, på lite nær var mine trin glidd ut. 
19O	73	3		150770	For jeg harmedes over de overmodige da jeg så at det gikk de ugudelige vel. 
19O	73	4		150780	For de er fri for lidelser inntil sin død, og deres styrke er vel ved makt. 
19O	73	5		150790	De kjenner ikke til nød som andre folk, og de blir ikke plaget som andre mennesker. 
19O	73	6		150800	Derfor er overmot deres halssmykke, vold omhyller dem som et klædebon. 
19O	73	7		150810	Deres øine står ut av fedme, hjertets tanker bryter frem. 
19O	73	8		150820	De håner og taler i ondskap om undertrykkelse; fra det høie taler de. 
19O	73	9		150830	De løfter sin munn op til himmelen, og deres tunge farer frem på jorden. 
19O	73	10		150840	Derfor får de sitt folk til å vende sig om til dem, og vann i overflod suger de i sig*. / {* d.e. de nyter stor lykke.} 
19O	73	11		150850	Og de sier: Hvorledes skulde Gud vite noget? Er det vel kunnskap hos den Høieste? 
19O	73	12		150860	Se, dette er de ugudelige, og evig trygge vokser de i velmakt. 
19O	73	13		150870	Ja, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og tvettet mine hender i uskyld; 
19O	73	14		150880	jeg blev dog plaget hele dagen, og hver morgen kom til mig med tukt. 
19O	73	15		150890	Dersom jeg hadde sagt: Jeg vil tale således*, se, da hadde jeg vært troløs mot dine barns slekt. / {* SLM 73, 13. 14.} 
19O	73	16		150900	Og jeg tenkte efter for å forstå dette*; det var en plage i mine øine / {* SLM 73, 3-14.} 
19O	73	17		150910	- inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og gav akt på deres endelikt. 
19O	73	18		150920	Ja, på glatte steder setter du dem; du lot dem falle, så de gikk til grunne. 
19O	73	19		150930	Hvor de blev ødelagt i et øieblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse. 
19O	73	20		150940	Likesom en akter for intet en drøm når en har våknet op, således akter du, Herre, deres skyggebillede for intet når du våkner op. 
19O	73	21		150950	Når mitt hjerte var bittert, og det stakk mig i mine nyrer, 
19O	73	22		150960	da var jeg ufornuftig og forstod intet; som et dyr var jeg imot dig. 
19O	73	23		150970	Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd. 
19O	73	24		150980	Du leder mig ved ditt råd, og derefter optar du mig i herlighet. 
19O	73	25		150990	Hvem har jeg ellers i himmelen? Og når jeg har dig, har jeg ikke lyst til noget på jorden. 
19O	73	26		151000	Vansmekter enn mitt kjød og mitt hjerte, så er dog Gud mitt hjertes klippe og min del evindelig. 
19O	73	27		151010	For se, de som holder sig borte fra dig, går til grunne; du utrydder hver den som faller fra dig i hor*. / {* d.e. i utroskap bryter pakten med dig.} 
19O	73	28		151020	Men for mig er det godt å holde mig nær til Gud; jeg setter min lit til Herren, Israels Gud, for å fortelle alle dine gjerninger. 
19O	74	1		151030	En læresalme av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for evig tid? Hvorfor ryker din vrede mot den hjord du før? 
19O	74	2		151040	Kom i hu din menighet, som du vant din i fordums tid, som du gjenløste til å være din arvs stamme, Sions berg, hvor du tok bolig! 
19O	74	3		151050	Opløft dine trin til de evige grushoper! Alt har fienden fordervet i helligdommen. 
19O	74	4		151060	Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus; de har satt sine egne tegn op til tegn. 
19O	74	5		151070	Det var et syn som når økser løftes i tykke skogen. 
19O	74	6		151080	Og nu, alt det som fantes av billedverk, det slo de sønder med øks og hammer. 
19O	74	7		151090	De har satt ild på din helligdom; like til grunnen har de vanhelliget ditt navns bolig. 
19O	74	8		151100	De har sagt i sitt hjerte: Vi vil ødelegge dem alle tilsammen! De har opbrent alle Guds forsamlingshus i landet. 
19O	74	9		151110	Våre egne tegn ser vi ikke; det er ikke nogen profet mere, ikke nogen hos oss som vet hvor lenge det skal vare. 
19O	74	10		151120	Hvor lenge, Gud, skal motstanderen håne, fienden forakte ditt navn evindelig? 
19O	74	11		151130	Hvorfor drar du din hånd, din høire hånd tilbake? Ta den ut av din barm og ødelegg! 
19O	74	12		151140	Gud er dog min konge fra fordums tid, han som skaper frelse på den vide jord. 
19O	74	13		151150	Du er den som skilte havet med din styrke, knuste dragenes hoder på vannene. 
19O	74	14		151160	Du sønderslo Leviatans* hoder, du gav den til føde for ørkenens folk. / {* d.e. et stort sjødyr.} 
19O	74	15		151170	Du lot kilde og bekk bryte frem, du uttørket evige strømmer. 
19O	74	16		151180	Dig hører dagen til, dig også natten; du har skapt himmellysene og solen. 
19O	74	17		151190	Du har fastsatt alle jordens grenser; sommer og vinter - du har dannet dem. 
19O	74	18		151200	Kom dette i hu: Fienden har hånet Herren, og et dårlig folk har foraktet ditt navn! 
19O	74	19		151210	Overgi ikke din turteldue til den mordlystne skare, glem ikke dine elendiges skare evindelig! 
19O	74	20		151220	Se til pakten! For landets mørke steder er fulle av volds boliger. 
19O	74	21		151230	La ikke den undertrykte vende tilbake med skam, la den elendige og fattige love ditt navn! 
19O	74	22		151240	Reis dig, Gud, før din sak, kom i hu at du blir hånet av dåren hele dagen! 
19O	74	23		151250	Glem ikke dine fienders røst, dine motstanderes bulder, som stiger op all tid! 
19O	75	1		151260	Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; en salme av Asaf; en sang. / {* SLM 57, 1.} 
19O	75	2		151270	Vi priser dig, Gud, vi priser, og nær er ditt navn; de forteller om dine undergjerninger. 
19O	75	3		151280	For [så sier Herren]: Jeg vil gripe den fastsatte tid, jeg vil dømme med rettferdighet. 
19O	75	4		151290	Jorden er i opløsning, og alle de som bor på den; jeg har satt dens grunnstøtter efter mål. Sela. 
19O	75	5		151300	Jeg sier til de overmodige: Vær ikke overmodige, og til de ugudelige: Løft ikke horn! 
19O	75	6		151310	Løft ikke eders horn i det høie, tal ikke frekt med stiv nakke! 
19O	75	7		151320	For ikke fra øst eller fra vest, ei heller fra fjellenes ørken* - / {* nemlig: kommer vår frelse.} 
19O	75	8		151330	nei, Gud er den som dømmer; den ene fornedrer han, og den andre ophøier han. 
19O	75	9		151340	For det er et beger i Herrens hånd med skummende vin; det er fullt av krydret vin, og han skjenker ut av det; sannelig, dets berme skal de drikke, ja utsuge, alle de ugudelige på jorden. 
19O	75	10		151350	Men jeg vil forkynne det evindelig, jeg vil lovsynge Jakobs Gud. 
19O	75	11		151360	Og alle de ugudeliges horn vil jeg avhugge, den rettferdiges horn skal ophøies. 
19O	76	1		151370	Til sangmesteren på strengelek; en salme av Asaf; en sang. 
19O	76	2		151380	Gud er kjent i Juda, hans navn er stort i Israel. 
19O	76	3		151390	Og han reiste sin hytte i Salem og sin bolig på Sion. 
19O	76	4		151400	Der sønderbrøt han buens lyn, skjold og sverd og krig. Sela. 
19O	76	5		151410	Strålende er du, herlig fremfor røverfjellene*. / {* d.e. de rovgjerrige verdensriker.} 
19O	76	6		151420	Mennene med det sterke hjerte er blitt et rov; de sover sin søvn, og ingen av de veldige menn fant sine hender. 
19O	76	7		151430	Ved din trusel, Jakobs Gud, falt både vogn og hest i dyp søvn. 
19O	76	8		151440	Du - forferdelig er du, og hvem kan bli stående for ditt åsyn når du blir vred? 
19O	76	9		151450	Fra himmelen lot du høre dom; jorden fryktet og blev stille, 
19O	76	10		151460	da Gud reiste sig til dom for å frelse alle saktmodige på jorden. Sela. 
19O	76	11		151470	For menneskets vrede blir dig til pris; med enda større vrede omgjorder du dig. 
19O	76	12		151480	Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige. 
19O	76	13		151490	Han kuer fyrstenes stolte ånd, forferdelig for kongene på jorden. 
19O	77	1		151500	Til sangmesteren, for Jedutun*; av Asaf; en salme. / {* SLM 62, 1.} 
19O	77	2		151510	Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. 
19O	77	3		151520	På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste. 
19O	77	4		151530	Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela. 
19O	77	5		151540	Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke. 
19O	77	6		151550	Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år. 
19O	77	7		151560	Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker. 
19O	77	8		151570	Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde? 
19O	77	9		151580	Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt? 
19O	77	10		151590	Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela. 
19O	77	11		151600	Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd. 
19O	77	12		151610	Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid. 
19O	77	13		151620	Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde. 
19O	77	14		151630	Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud? 
19O	77	15		151640	Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene. 
19O	77	16		151650	Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela. 
19O	77	17		151660	Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv. 
19O	77	18		151670	Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit. 
19O	77	19		151680	Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv. 
19O	77	20		151690	Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. 
19O	77	21		151700	Du førte ditt folk som en hjord ved Moses' og Arons hånd. 
19O	78	1		151710	En læresalme av Asaf. Lytt, mitt folk, til min lære, bøi eders ører til min munns ord! 
19O	78	2		151720	Jeg vil oplate min munn med tankesprog, jeg vil la utstrømme gåtefulle ord fra fordums tid. 
19O	78	3		151730	Det vi har hørt og vet, og det våre fedre har fortalt oss, 
19O	78	4		151740	det vil vi ikke dølge for deres barn, men for den kommende slekt fortelle Herrens pris og hans styrke og de undergjerninger som han har gjort. 
19O	78	5		151750	Han har reist et vidnesbyrd i Jakob og satt en lov i Israel, som han bød våre fedre å kunngjøre sine barn, 
19O	78	6		151760	forat den kommende slekt, de barn som skulde fødes, kunde kjenne dem, kunde stå frem og fortelle dem for sine barn 
19O	78	7		151770	og sette sitt håp til Gud og ikke glemme Guds gjerninger, men holde hans bud 
19O	78	8		151780	og ikke være som deres fedre, en opsetsig og gjenstridig slekt, en slekt som ikke gjorde sitt hjerte fast, og hvis ånd ikke var trofast mot Gud. 
19O	78	9		151790	Efra'ims barn, de rustede bueskyttere, vendte om på stridens dag. 
19O	78	10		151800	De holdt ikke Guds pakt og vilde ikke vandre i hans lov, 
19O	78	11		151810	og de glemte hans store gjerninger og de under som han hadde latt dem se. 
19O	78	12		151820	For deres fedres øine hadde han gjort under i Egyptens land, på Soans mark*. / {* 4MO 13, 22.} 
19O	78	13		151830	Han kløvde havet og lot dem gå gjennem det og lot vannet stå som en dynge. 
19O	78	14		151840	Og han ledet dem ved skyen om dagen og hele natten ved ildens lys. 
19O	78	15		151850	Han kløvde klipper i ørkenen og gav dem å drikke som av store vanndyp. 
19O	78	16		151860	Og han lot bekker gå ut av klippen og vann flyte ned som strømmer. 
19O	78	17		151870	Men de blev ennu ved å synde mot ham, å være gjenstridige mot den Høieste i ørkenen. 
19O	78	18		151880	Og de fristet Gud i sitt hjerte, så de krevde mat efter sin lyst. 
19O	78	19		151890	Og de talte mot Gud, de sa: Kan vel Gud dekke bord i ørkenen? 
19O	78	20		151900	Se, han har slått klippen så det fløt ut vann, og bekker strømmet over; mon han også kan gi brød, eller kan han komme med kjøtt til sitt folk? 
19O	78	21		151910	Derfor, da Herren hørte det, harmedes han, og ild optendtes mot Jakob, og vrede reiste sig mot Israel, 
19O	78	22		151920	fordi de ikke trodde på Gud og ikke stolte på hans frelse. 
19O	78	23		151930	Og han gav skyene der oppe befaling og åpnet himmelens porter. 
19O	78	24		151940	Og han lot manna regne over dem til føde og gav dem himmelkorn. 
19O	78	25		151950	Englebrød* åt enhver; han sendte dem næring til mette. / {* d.e. brød fra englenes bolig, himmelbrød.} 
19O	78	26		151960	Han lot østenvinden fare ut i himmelen og førte sønnenvinden frem ved sin styrke. 
19O	78	27		151970	Og han lot kjøtt regne ned over dem som støv og vingede fugler som havets sand, 
19O	78	28		151980	og han lot dem falle ned midt i deres leir, rundt omkring deres boliger. 
19O	78	29		151990	Og de åt og blev såre mette, og det de lystet efter, gav han dem. 
19O	78	30		152000	De hadde ennu ikke latt fare det de lystet efter, ennu var deres mat i deres munn, 
19O	78	31		152010	da reiste Guds vrede sig mot dem, og han herjet blandt deres kraftfulle menn, og Israels unge menn slo han ned. 
19O	78	32		152020	Med alt dette syndet de enda og trodde ikke på hans undergjerninger. 
19O	78	33		152030	Derfor lot han deres dager svinne bort i tomhet og deres år i forskrekkelse. 
19O	78	34		152040	Når han herjet blandt dem, da spurte de efter ham og vendte om og søkte Gud 
19O	78	35		152050	og kom i hu at Gud var deres klippe, og den høieste Gud deres gjenløser. 
19O	78	36		152060	Men de smigret for ham med sin munn og løi for ham med sin tunge. 
19O	78	37		152070	Og deres hjerte hang ikke fast ved ham, og de var ikke tro mot hans pakt. 
19O	78	38		152080	Men han, han er miskunnelig, han tilgir misgjerning og forderver ikke; mange ganger lot han sin vrede vende om og lot ikke all sin harme bryte frem. 
19O	78	39		152090	Og han kom i hu at de var kjød, et åndepust som farer avsted og ikke kommer tilbake. 
19O	78	40		152100	Hvor titt var de ikke gjenstridige mot ham i ørkenen, gjorde ham sorg på de øde steder! 
19O	78	41		152110	Og de fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige. 
19O	78	42		152120	De kom ikke hans hånd i hu den dag han forløste dem fra fienden, 
19O	78	43		152130	han som gjorde sine tegn i Egypten og sine under på Soans mark. 
19O	78	44		152140	Han gjorde deres elver til blod, og sine rinnende vann kunde de ikke drikke. 
19O	78	45		152150	Han sendte imot dem fluesvermer som fortærte dem, og frosk som fordervet dem. 
19O	78	46		152160	Og han gav gnageren* deres grøde og gresshoppen deres høst. / {* d.e. gresshoppen.} 
19O	78	47		152170	Han slo deres vintrær ned med hagl og deres morbærtrær med haglstener. 
19O	78	48		152180	Og han overgav deres fe til haglet og deres hjorder til ildsluer. 
19O	78	49		152190	Han slapp sin brennende vrede løs mot dem, harme og forbitrelse og trengsel, en sending av ulykkes-bud. 
19O	78	50		152200	Han brøt vei for sin vrede, sparte ikke deres sjel for døden, overgav deres liv til pesten. 
19O	78	51		152210	Og han slo alle førstefødte i Egypten, styrkens førstegrøde i Kams telter. 
19O	78	52		152220	Og han lot sitt folk bryte op som en fåreflokk og førte dem som en hjord i ørkenen. 
19O	78	53		152230	Og han ledet dem tryggelig, og de fryktet ikke, men havet skjulte deres fiender. 
19O	78	54		152240	Og han førte dem til sitt hellige landemerke, til det berg hans høire hånd hadde vunnet. 
19O	78	55		152250	Og han drev hedningene ut for deres åsyn og lot deres land tilfalle dem som arvedel og lot Israels stammer bo i deres telter. 
19O	78	56		152260	Men de fristet Gud, den Høieste, og var gjenstridige mot ham, og de aktet ikke på hans vidnesbyrd. 
19O	78	57		152270	De vek av og var troløse, som deres fedre, de vendte om, likesom en bue som svikter. 
19O	78	58		152280	Og de vakte hans harme med sine offerhauger og gjorde ham nidkjær med sine utskårne billeder. 
19O	78	59		152290	Gud hørte det og blev vred, og han blev såre kjed av Israel. 
19O	78	60		152300	Og han forlot sin bolig i Silo, det telt han hadde opslått blandt menneskene. 
19O	78	61		152310	Og han overgav sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 
19O	78	62		152320	Og han overgav sitt folk til sverdet og harmedes på sin arv. 
19O	78	63		152330	Ild fortærte dets unge menn, og dets jomfruer fikk ingen brudesang. 
19O	78	64		152340	Dets prester falt for sverdet, og dets enker holdt ikke klagemål*. / {* nemlig over sine døde.} 
19O	78	65		152350	Da våknet Herren som en sovende, som en helt som jubler av vin. 
19O	78	66		152360	Og han slo sine motstandere tilbake, påførte dem en evig skam. 
19O	78	67		152370	Og han forkastet Josefs telt og utvalgte ikke Efra'ims stamme, 
19O	78	68		152380	men han utvalgte Juda stamme, Sions berg som han elsket. 
19O	78	69		152390	Og han bygget sin helligdom lik høie fjell, lik jorden, som han har grunnfestet for evig tid. 
19O	78	70		152400	Og han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra fårehegnene; 
19O	78	71		152410	fra de melkende får som han gikk bakefter, hentet han ham til å vokte Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 
19O	78	72		152420	Og han voktet dem efter sitt hjertes opriktighet og ledet dem med sin forstandige hånd. 
19O	79	1		152430	En salme av Asaf. Gud! Hedninger har trengt inn i din arv, de har gjort ditt hellige tempel urent, de har gjort Jerusalem til grushoper. 
19O	79	2		152440	De har gitt dine tjeneres lik til føde for himmelens fugler, dine helliges kjøtt til ville dyr. 
19O	79	3		152450	De har utøst deres blod som vann rundt omkring Jerusalem, og der var ingen som la dem i graven. 
19O	79	4		152460	Vi er blitt til skam for våre naboer, til spott og hån for dem som er omkring oss. 
19O	79	5		152470	Hvor lenge, Herre, vil du være vred evindelig? Hvor lenge skal din nidkjærhet brenne som ild? 
19O	79	6		152480	Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de riker som ikke påkaller ditt navn! 
19O	79	7		152490	For de har fortært Jakob og lagt hans bolig øde. 
19O	79	8		152500	Tilregn oss ikke våre forfedres misgjerninger! La din miskunn snarlig komme oss i møte, for vi er såre elendige! 
19O	79	9		152510	Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld, og fri oss og forlat oss våre synder for ditt navns skyld! 
19O	79	10		152520	Hvorfor skal hedningene si: Hvor er deres Gud? La det for våre øine kjennes blandt hedningene at dine tjeneres utøste blod blir hevnet, 
19O	79	11		152530	la den fangnes sukk komme for ditt åsyn, la dødens barn bli i live efter din arms styrke, 
19O	79	12		152540	og betal våre naboer syvfold i deres fang den hån som de har hånet dig med, Herre! 
19O	79	13		152550	Og vi, ditt folk og den hjord du før, vi vil love dig evindelig; fra slekt til slekt vil vi fortelle din pris. 
19O	80	1		152560	Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.} 
19O	80	2		152570	Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet! 
19O	80	3		152580	Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse! 
19O	80	4		152590	Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! 
19O	80	5		152600	Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn! 
19O	80	6		152610	Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål. 
19O	80	7		152620	Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst. 
19O	80	8		152630	Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! 
19O	80	9		152640	Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det. 
19O	80	10		152650	Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet. 
19O	80	11		152660	Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener. 
19O	80	12		152670	Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven. 
19O	80	13		152680	Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det? 
19O	80	14		152690	Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det. 
19O	80	15		152700	Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre 
19O	80	16		152710	og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig! 
19O	80	17		152720	Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under. 
19O	80	18		152730	La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig, 
19O	80	19		152740	så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn! 
19O	80	20		152750	Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst! 
19O	81	1		152760	Til sangmesteren, efter Gittit*; av Asaf. / {* SLM 8, 1.} 
19O	81	2		152770	Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud! 
19O	81	3		152780	Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen! 
19O	81	4		152790	Støt i basun i måneden*, ved fullmånen, på vår høitids dag! / {* 2MO 12, 2 fg.} 
19O	81	5		152800	For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud. 
19O	81	6		152810	Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han* drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:** / {* d.e. Josef.} / {** 5MO 4, 33 fg. 5, 22 fg.} 
19O	81	7		152820	Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven. 
19O	81	8		152830	I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela. 
19O	81	9		152840	Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig: 
19O	81	10		152850	Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud. 
19O	81	11		152860	Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den! 
19O	81	12		152870	Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig. 
19O	81	13		152880	Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd. 
19O	81	14		152890	O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier! 
19O	81	15		152900	Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere. 
19O	81	16		152910	De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig. 
19O	81	17		152920	Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen. 
19O	82	1		152930	En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder* holder han dom: / {* SLM 82, 6.} 
19O	82	2		152940	Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? Sela. 
19O	82	3		152950	Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett! 
19O	82	4		152960	Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd! 
19O	82	5		152970	De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler. 
19O	82	6		152980	Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner. 
19O	82	7		152990	Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle. 
19O	82	8		153000	Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie! 
19O	83	1		153010	En sang, en salme av Asaf. 
19O	83	2		153020	Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold dig ikke rolig, Gud! 
19O	83	3		153030	For se, dine fiender larmer, og de som hater dig, løfter hodet. 
19O	83	4		153040	Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. 
19O	83	5		153050	De sier: Kom og la oss utslette dem, så de ikke mere er et folk, og Israels navn skal ikke mere kommes i hu. 
19O	83	6		153060	For de har av hjertet rådslått med hverandre; mot dig inngår de pakt, 
19O	83	7		153070	Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarenene, 
19O	83	8		153080	Gebal og Ammon og Amalek, Filistea tillikemed innbyggerne av Tyrus. 
19O	83	9		153090	Også Assur har gitt sig i lag med dem, de er blitt Lots barns arm. Sela. 
19O	83	10		153100	Gjør med dem som med Midian, som med Sisera, som med Jabin ved bekken Kison! 
19O	83	11		153110	De blev ødelagt ved En-Dor, de blev til gjødsel for jorden. 
19O	83	12		153120	La det gå dem, deres ypperste menn, som Oreb og som Se'eb, og alle deres fyrster som Sebah og som Salmunna, 
19O	83	13		153130	dem som sier: Vi vil ta oss Guds boliger til eie! 
19O	83	14		153140	Min Gud, gjør dem som en støvhvirvel, som agner for vinden! 
19O	83	15		153150	Som en ild som tender en skog, og som en lue som setter fjell i brand, 
19O	83	16		153160	således forfølge du dem med din storm og forferde du dem med ditt stormvær! 
19O	83	17		153170	Fyll deres åsyn med skam, så de søker ditt navn, Herre! 
19O	83	18		153180	La dem blues og forferdes til evig tid, la dem bli til skamme og gå under! 
19O	83	19		153190	Og la dem kjenne at du alene har navnet Herre, den Høieste over all jorden! 
19O	84	1		153200	Til sangmesteren, efter Gittit*; av Korahs barn; en salme. / {* SLM 8, 1.} 
19O	84	2		153210	Hvor elskelige dine boliger er, Herre, hærskarenes Gud! 
19O	84	3		153220	Min sjel lenges, ja vansmekter av lengsel efter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt kjød roper med fryd til den levende Gud. 
19O	84	4		153230	Spurven har jo funnet sig et hus, og svalen et rede hvor den har lagt sine unger - dine alter, Herre, hærskarenes Gud, min konge og min Gud! 
19O	84	5		153240	Salige er de som bor i ditt hus; de skal stadig love dig. Sela. 
19O	84	6		153250	Salig er det menneske som har sin styrke i dig, de hvis hu står til de jevne veier*. / {* d.e. veiene til Guds hus.} 
19O	84	7		153260	Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse*. / {* d.e. endog de største trengsler blir dem til velsignelse.} 
19O	84	8		153270	De går frem fra kraft til kraft, de treder frem for Gud på Sion. 
19O	84	9		153280	Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela. 
19O	84	10		153290	Gud, vårt skjold, se til og sku din salvedes åsyn! 
19O	84	11		153300	For en dag i dine forgårder er bedre enn ellers tusen; jeg vil heller stå ved dørtreskelen i min Guds hus enn bo i ugudelighets telt. 
19O	84	12		153310	For Gud Herren er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noget godt som vandrer i uskyld. 
19O	84	13		153320	Herre, hærskarenes Gud, salig er det menneske som setter sin lit til dig. 
19O	85	1		153330	Til sangmesteren; av Korahs barn; en salme. 
19O	85	2		153340	Du har fordum, Herre, vært nådig mot ditt land, du lot Jakobs fangenskap ophøre. 
19O	85	3		153350	Du tok bort ditt folks misgjerning, du skjulte all deres synd. Sela. 
19O	85	4		153360	Du tok bort all din harme, du lot din brennende vrede vende om. 
19O	85	5		153370	Vend om til oss, vår frelses Gud, og gjør din harme imot oss til intet! 
19O	85	6		153380	Vil du evindelig være vred på oss? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt? 
19O	85	7		153390	Vil du ikke gjøre oss levende igjen, så ditt folk kan glede sig i dig? 
19O	85	8		153400	Herre, la oss se din miskunnhet, og gi oss din frelse! 
19O	85	9		153410	Jeg vil høre hvad Gud Herren taler; for han taler fred til sitt folk og til sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap. 
19O	85	10		153420	Ja, hans frelse er nær hos dem som frykter ham, forat herlighet skal bo i vårt land. 
19O	85	11		153430	Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. 
19O	85	12		153440	Sannhet skal vokse op av jorden, og rettferd skue ned fra himmelen. 
19O	85	13		153450	Herren skal også gi det som godt er, og vårt land gi sin grøde. 
19O	85	14		153460	Rettferd skal gå frem for hans åsyn og stadig følge i hans spor. 
19O	86	1		153470	En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig. 
19O	86	2		153480	Bevar min sjel! for jeg er from. Frels din tjener, du min Gud, ham som setter sin lit til dig! 
19O	86	3		153490	Vær mig nådig, Herre! for til dig roper jeg hele dagen. 
19O	86	4		153500	Gled din tjeners sjel! for til dig, Herre, løfter jeg min sjel. 
19O	86	5		153510	For du, Herre, er god og villig til å forlate og rik på miskunnhet mot alle dem som påkaller dig. 
19O	86	6		153520	Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst! 
19O	86	7		153530	På min nøds dag kaller jeg på dig, for du svarer mig. 
19O	86	8		153540	Ingen er som du blandt gudene, Herre, og intet er som dine gjerninger. 
19O	86	9		153550	Alle hedningene, som du har skapt, skal komme og tilbede for ditt åsyn, Herre, og ære ditt navn. 
19O	86	10		153560	For du er stor og den som gjør undergjerninger; du alene er Gud. 
19O	86	11		153570	Lær mig, Herre, din vei! Jeg vil vandre i din sannhet. Gi mig et udelt hjerte til å frykte ditt navn! 
19O	86	12		153580	Jeg vil prise dig, Herre min Gud, av hele mitt hjerte, og jeg vil ære ditt navn evindelig. 
19O	86	13		153590	For din miskunnhet er stor over mig, og du har utfridd min sjel av det dype dødsrike. 
19O	86	14		153600	Gud! Overmodige har reist sig imot mig, og en hop av voldsmenn står mig efter livet, og de har ikke dig for øie. 
19O	86	15		153610	Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet. 
19O	86	16		153620	Vend dig til mig og vær mig nådig, gi din tjener din styrke og frels din tjenestekvinnes sønn! 
19O	86	17		153630	Gjør et tegn med mig til det gode, forat mine avindsmenn kan se det og bli til skamme, fordi du, Herre, har hjulpet mig og trøstet mig. 
19O	87	1		153640	Av Korahs barn; en salme, en sang. Den stad han har grunnfestet på de hellige berg, 
19O	87	2		153650	Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger. 
19O	87	3		153660	Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. Sela. 
19O	87	4		153670	Jeg nevner Rahab* og Babel blandt dem som kjenner mig; se filisteren og tyrieren med etioperen: Denne er født der. / {* d.e. Egypten.} 
19O	87	5		153680	Og om Sion skal det sies: Hver og en er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast. 
19O	87	6		153690	Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. Sela. 
19O	87	7		153700	Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig. 
19O	88	1		153710	En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.} 
19O	88	2		153720	Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig. 
19O	88	3		153730	La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop! 
19O	88	4		153740	For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket. 
19O	88	5		153750	Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft, 
19O	88	6		153760	frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.} 
19O	88	7		153770	Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner. 
19O	88	8		153780	Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela. 
19O	88	9		153790	Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut. 
19O	88	10		153800	Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig. 
19O	88	11		153810	Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela. 
19O	88	12		153820	Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet? 
19O	88	13		153830	Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land? 
19O	88	14		153840	Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte. 
19O	88	15		153850	Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig? 
19O	88	16		153860	Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile. 
19O	88	17		153870	Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig. 
19O	88	18		153880	De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen. 
19O	88	19		153890	Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted. 
19O	89	1		153900	En læresalme av Etan, esrahitten. 
19O	89	2		153910	Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn. 
19O	89	3		153920	For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet. 
19O	89	4		153930	[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener: 
19O	89	5		153940	Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela. 
19O	89	6		153950	Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling. 
19O	89	7		153960	For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner, 
19O	89	8		153970	en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham? 
19O	89	9		153980	Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig. 
19O	89	10		153990	Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig. 
19O	89	11		154000	Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.} 
19O	89	12		154010	Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem; 
19O	89	13		154020	nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn. 
19O	89	14		154030	Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd. 
19O	89	15		154040	Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn. 
19O	89	16		154050	Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.} 
19O	89	17		154060	I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet. 
19O	89	18		154070	For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn. 
19O	89	19		154080	For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge. 
19O	89	20		154090	Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.} 
19O	89	21		154100	Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje. 
19O	89	22		154110	Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke. 
19O	89	23		154120	Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham. 
19O	89	24		154130	Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham. 
19O	89	25		154140	Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies. 
19O	89	26		154150	Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene. 
19O	89	27		154160	Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe. 
19O	89	28		154170	Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden. 
19O	89	29		154180	Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham. 
19O	89	30		154190	Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager. 
19O	89	31		154200	Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud, 
19O	89	32		154210	dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger, 
19O	89	33		154220	da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager. 
19O	89	34		154230	Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte; 
19O	89	35		154240	jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber. 
19O	89	36		154250	Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve: 
19O	89	37		154260	Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn. 
19O	89	38		154270	Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela. 
19O	89	39		154280	Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede. 
19O	89	40		154290	Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet. 
19O	89	41		154300	Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus. 
19O	89	42		154310	Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer. 
19O	89	43		154320	Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender. 
19O	89	44		154330	Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden. 
19O	89	45		154340	Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet. 
19O	89	46		154350	Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela. 
19O	89	47		154360	Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild? 
19O	89	48		154370	Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn! 
19O	89	49		154380	Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela. 
19O	89	50		154390	Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet? 
19O	89	51		154400	Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød, 
19O	89	52		154410	at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor! 
19O	89	53		154420	Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen. 
19O	90	1		154430	En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. 
19O	90	2		154440	Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. 
19O	90	3		154450	Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! 
19O	90	4		154460	For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten. 
19O	90	5		154470	Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; 
19O	90	6		154480	om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt. 
19O	90	7		154490	For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. 
19O	90	8		154500	Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. 
19O	90	9		154510	For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. 
19O	90	10		154520	Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted. 
19O	90	11		154530	Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever? 
19O	90	12		154540	Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! 
19O	90	13		154550	Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! 
19O	90	14		154560	Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! 
19O	90	15		154570	Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! 
19O	90	16		154580	La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! 
19O	90	17		154590	Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du! 
19O	91	1		154600	Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge, 
19O	91	2		154610	han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! 
19O	91	3		154620	For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. 
19O	91	4		154630	Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern. 
19O	91	5		154640	Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen, 
19O	91	6		154650	for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen. 
19O	91	7		154660	Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå. 
19O	91	8		154670	Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn. 
19O	91	9		154680	For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig; 
19O	91	10		154690	intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt. 
19O	91	11		154700	For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier. 
19O	91	12		154710	De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. 
19O	91	13		154720	På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger. 
19O	91	14		154730	For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn. 
19O	91	15		154740	Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. 
19O	91	16		154750	Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse. 
19O	92	1		154760	En salme, en sang til sabbatsdagen. 
19O	92	2		154770	Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste, 
19O	92	3		154780	å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene 
19O	92	4		154790	til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar. 
19O	92	5		154800	For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger. 
19O	92	6		154810	Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker. 
19O	92	7		154820	En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette. 
19O	92	8		154830	Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid. 
19O	92	9		154840	Men du er høi til evig tid, Herre! 
19O	92	10		154850	For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt. 
19O	92	11		154860	Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje. 
19O	92	12		154870	Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig. 
19O	92	13		154880	Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han. 
19O	92	14		154890	De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder. 
19O	92	15		154900	Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne 
19O	92	16		154910	for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham. 
19O	93	1		154920	Herren er blitt konge, han har klædd sig i høihet; Herren har klædd sig, har omgjordet sig med styrke, og jorderike står fast, det rokkes ikke. 
19O	93	2		154930	Fast er din trone fra fordums tid; fra evighet er du. 
19O	93	3		154940	Strømmer har opløftet, Herre, strømmer har opløftet sin røst, strømmer opløfter sin brusen. 
19O	93	4		154950	Mere enn røsten av de store, de herlige vann, havets brenninger, er Herren herlig i det høie. 
19O	93	5		154960	Dine vidnesbyrd er såre trofaste; for ditt hus sømmer sig hellighet, Herre, så lenge dagene varer. 
19O	94	1		154970	Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet! 
19O	94	2		154980	Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige! 
19O	94	3		154990	Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig? 
19O	94	4		155000	De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord. 
19O	94	5		155010	Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de. 
19O	94	6		155020	Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de. 
19O	94	7		155030	Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt. 
19O	94	8		155040	Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke? 
19O	94	9		155050	Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se? 
19O	94	10		155060	Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand? 
19O	94	11		155070	Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet. 
19O	94	12		155080	Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov 
19O	94	13		155090	for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige. 
19O	94	14		155100	For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv; 
19O	94	15		155110	for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold. 
19O	94	16		155120	Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett? 
19O	94	17		155130	Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet. 
19O	94	18		155140	Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre! 
19O	94	19		155150	Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel. 
19O	94	20		155160	Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett? 
19O	94	21		155170	De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig. 
19O	94	22		155180	Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe. 
19O	94	23		155190	Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem. 
19O	95	1		155200	Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe! 
19O	95	2		155210	La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer! 
19O	95	3		155220	For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder, 
19O	95	4		155230	han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie, 
19O	95	5		155240	han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land. 
19O	95	6		155250	Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn! 
19O	95	7		155260	For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst! 
19O	95	8		155270	Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen, 
19O	95	9		155280	hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning. 
19O	95	10		155290	Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier. 
19O	95	11		155300	Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile. 
19O	96	1		155310	Syng for Herren en ny sang, syng for Herren, all jorden! 
19O	96	2		155320	Syng for Herren, lov hans navn, forkynn fra dag til dag hans frelse! 
19O	96	3		155330	Fortell blandt hedningene hans ære, blandt alle folkene hans undergjerninger! 
19O	96	4		155340	For stor er Herren og høilovet, forferdelig er han over alle guder. 
19O	96	5		155350	For alle folkenes guder er intet; men Herren har gjort himmelen. 
19O	96	6		155360	Høihet og herlighet er for hans åsyn, styrke og prydelse er i hans helligdom. 
19O	96	7		155370	Gi Herren, I folkeslekter, gi Herren ære og makt! 
19O	96	8		155380	Gi Herren hans navns ære, bær frem gaver og kom til hans forgårder! 
19O	96	9		155390	Tilbed Herren i hellig prydelse, bev for hans åsyn, all jorden! 
19O	96	10		155400	Si blandt hedningene: Herren er blitt konge, og jorderike står fast, det rokkes ikke; han dømmer folkene med rettvishet. 
19O	96	11		155410	Himmelen glede sig, og jorden fryde sig, havet bruse og alt det som fyller det! 
19O	96	12		155420	Marken fryde sig og alt det som er på den! Da jubler alle trær i skogen 
19O	96	13		155430	for Herrens åsyn; for han kommer, han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike i rettferdighet og folkene i sin trofasthet. 
19O	97	1		155440	Herren er blitt konge; jorden fryde sig, mange øer glede sig! 
19O	97	2		155450	Skyer og mørke er rundt omkring ham, rettferd og rett er hans trones grunnvoll. 
19O	97	3		155460	Ild går foran hans åsyn og setter hans fiender i brand rundt omkring. 
19O	97	4		155470	Hans lyn oplyser jorderike; jorden ser det og bever. 
19O	97	5		155480	Fjellene smelter som voks for Herrens åsyn, for all jordens herres åsyn. 
19O	97	6		155490	Himlene kunngjør hans rettferdighet, og alle folkene ser hans ære. 
19O	97	7		155500	Til skamme blir alle de som dyrker utskårne billeder, som roser sig av avguder; tilbed ham, alle guder! 
19O	97	8		155510	Sion hører det og gleder sig, og Judas døtre fryder sig over dine dommer, Herre! 
19O	97	9		155520	For du, Herre, er den Høieste over all jorden, du er såre ophøiet over alle guder. 
19O	97	10		155530	I som elsker Herren, hat det onde! Han bevarer sine frommes sjeler; han frir dem ut av de ugudeliges hånd. 
19O	97	11		155540	Lys er utsådd for den rettferdige, og glede for de opriktige av hjertet. 
19O	97	12		155550	Gled eder, I rettferdige i Herren, og pris hans hellige navn! 
19O	98	1		155560	En salme. Syng Herren en ny sang! For han har gjort underlige ting; hans høire hånd og hans hellige arm har hjulpet ham. 
19O	98	2		155570	Herren har kunngjort sin frelse, åpenbaret sin rettferdighet for hedningenes øine. 
19O	98	3		155580	Han har kommet i hu sin miskunnhet og sin trofasthet mot Israels hus; alle jordens ender har sett vår Guds frelse. 
19O	98	4		155590	Rop med glede for Herren, all jorden, bryt ut i jubel og lovsang! 
19O	98	5		155600	Lovsyng Herren til citar, til citar og med sangens røst, 
19O	98	6		155610	til trompeter og basunens røst! Rop med fryd for kongens, Herrens åsyn! 
19O	98	7		155620	Havet bruse og alt det som fyller det, jorderike og de som bor der! 
19O	98	8		155630	Strømmene klappe i hender, fjellene juble alle sammen 
19O	98	9		155640	for Herrens åsyn, for han kommer for å dømme jorden; han skal dømme jorderike med rettferdighet og folkene med rettvishet. 
19O	99	1		155650	Herren er blitt konge, folkene bever, han som troner over kjeruber, jorden ryster. 
19O	99	2		155660	Herren er stor i Sion, og ophøiet er han over alle folkene. 
19O	99	3		155670	De skal prise ditt navn, det store og forferdelige; hellig er han. 
19O	99	4		155680	Og i sin styrke elsker kongen rettferd; du har grunnfestet rettvishet, du har gjort rett og rettferdighet i Jakob. 
19O	99	5		155690	Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans føtters skammel! Hellig er han. 
19O	99	6		155700	Moses og Aron var blandt hans prester, og Samuel blandt dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem. 
19O	99	7		155710	I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vidnesbyrd og den lov han gav dem. 
19O	99	8		155720	Herre vår Gud, du svarte dem; du var dem en Gud som tilgav dem, men også en hevner over deres gjerninger. 
19O	99	9		155730	Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans hellige berg! For hellig er Herren vår Gud. 
19O	100	1		155740	En salme til lovprisning. Rop med fryd for Herren, all jorden! 
19O	100	2		155750	Tjen Herren med glede, kom frem for hans åsyn med jubel! 
19O	100	3		155760	Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før. 
19O	100	4		155770	Gå inn i hans porter med pris, i hans forgårder med lov, pris ham, lov hans navn! 
19O	100	5		155780	For Herren er god; hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt. 
19O	101	1		155790	Av David; en salme. Om miskunn og rett vil jeg synge; dig, Herre, vil jeg lovsynge. 
19O	101	2		155800	Jeg vil akte på den rettsindiges vei - når vil du komme til mig? Jeg vil vandre i mitt hjertes uskyld i mitt hus. 
19O	101	3		155810	Jeg vil ikke sette mig fore noget nidingsverk; å gjøre overtredelser hater jeg, det skal ikke henge ved mig. 
19O	101	4		155820	Et falskt hjerte skal vike fra mig, den onde vil jeg ikke vite av. 
19O	101	5		155830	Den som baktaler sin næste i lønndom, ham vil jeg utrydde; den som har stolte øine og et opblåst hjerte, ham kan jeg ikke tåle. 
19O	101	6		155840	Mine øine ser efter de trofaste i landet, forat de skal bo hos mig; den som vandrer på den rettsindiges vei, han skal tjene mig. 
19O	101	7		155850	Der skal ikke i mitt hus bo nogen som farer med svik; den som taler løgn, skal ikke bli stående for mine øine. 
19O	101	8		155860	Hver morgen vil jeg tilintetgjøre alle ugudelige i landet for å utrydde av Herrens stad alle dem som gjør urett. 
19O	102	1		155870	En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. 
19O	102	2		155880	Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! 
19O	102	3		155890	Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig! 
19O	102	4		155900	For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand. 
19O	102	5		155910	Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød. 
19O	102	6		155920	For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt. 
19O	102	7		155930	Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder. 
19O	102	8		155940	Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket. 
19O	102	9		155950	Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig*. / {* JES 65, 15.} 
19O	102	10		155960	For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt 
19O	102	11		155970	for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort. 
19O	102	12		155980	Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt. 
19O	102	13		155990	Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt. 
19O	102	14		156000	Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet. 
19O	102	15		156010	For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv. 
19O	102	16		156020	Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet. 
19O	102	17		156030	For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet. 
19O	102	18		156040	Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. 
19O	102	19		156050	Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren. 
19O	102	20		156060	For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden 
19O	102	21		156070	for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn, 
19O	102	22		156080	forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem, 
19O	102	23		156090	når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren. 
19O	102	24		156100	Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager. 
19O	102	25		156110	Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt. 
19O	102	26		156120	Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning. 
19O	102	27		156130	De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes, 
19O	102	28		156140	men du er den samme, og dine år får ingen ende. 
19O	102	29		156150	Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn. 
19O	103	1		156160	Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn! 
19O	103	2		156170	Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger! 
19O	103	3		156180	Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer, 
19O	103	4		156190	han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet, 
19O	103	5		156200	han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / {* eg. din pryd.} / {** når den skifter sin ham.} 
19O	103	6		156210	Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte. 
19O	103	7		156220	Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn. 
19O	103	8		156230	Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet. 
19O	103	9		156240	Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig. 
19O	103	10		156250	Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger. 
19O	103	11		156260	For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham. 
19O	103	12		156270	Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss. 
19O	103	13		156280	Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham. 
19O	103	14		156290	For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. 
19O	103	15		156300	Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han. 
19O	103	16		156310	Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere. 
19O	103	17		156320	Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn, 
19O	103	18		156330	mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem. 
19O	103	19		156340	Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting. 
19O	103	20		156350	Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst! 
19O	103	21		156360	Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje! 
19O	103	22		156370	Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren! 
19O	104	1		156380	Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig. 
19O	104	2		156390	Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt, 
19O	104	3		156400	han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger. 
19O	104	4		156410	Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere. 
19O	104	5		156420	Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet. 
19O	104	6		156430	Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene. 
19O	104	7		156440	For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort. 
19O	104	8		156450	De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem. 
19O	104	9		156460	En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden. 
19O	104	10		156470	Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de. 
19O	104	11		156480	De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst. 
19O	104	12		156490	Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst. 
19O	104	13		156500	Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden. 
19O	104	14		156510	Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden. 
19O	104	15		156520	Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte. 
19O	104	16		156530	Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet, 
19O	104	17		156540	der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene. 
19O	104	18		156550	De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene. 
19O	104	19		156560	Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid. 
19O	104	20		156570	Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen. 
19O	104	21		156580	De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud. 
19O	104	22		156590	Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger. 
19O	104	23		156600	Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen. 
19O	104	24		156610	Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt. 
19O	104	25		156620	Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store. 
19O	104	26		156630	Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.} 
19O	104	27		156640	Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid. 
19O	104	28		156650	Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt. 
19O	104	29		156660	Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv. 
19O	104	30		156670	Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen. 
19O	104	31		156680	Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger! 
19O	104	32		156690	Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker. 
19O	104	33		156700	Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til. 
19O	104	34		156710	Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren! 
19O	104	35		156720	Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.} 
19O	105	1		156730	Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger! 
19O	105	2		156740	Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger! 
19O	105	3		156750	Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren! 
19O	105	4		156760	Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid! 
19O	105	5		156770	Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer, 
19O	105	6		156780	I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte! 
19O	105	7		156790	Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden. 
19O	105	8		156800	Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter, 
19O	105	9		156810	den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak; 
19O	105	10		156820	og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel, 
19O	105	11		156830	idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd. 
19O	105	12		156840	Da de var en liten flokk, få og fremmede der, 
19O	105	13		156850	og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk, 
19O	105	14		156860	tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld: 
19O	105	15		156870	Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt! 
19O	105	16		156880	Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød*. / {* JES 3, 1.} 
19O	105	17		156890	Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt. 
19O	105	18		156900	De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern*, / {* d.e. hans lenker voldte hans sjel bitter smerte.} 
19O	105	19		156910	inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld. 
19O	105	20		156920	Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri. 
19O	105	21		156930	Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods, 
19O	105	22		156940	forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom. 
19O	105	23		156950	Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land. 
19O	105	24		156960	Og han* gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere. / {* Gud.} 
19O	105	25		156970	Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere. 
19O	105	26		156980	Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt. 
19O	105	27		156990	De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land. 
19O	105	28		157000	Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord. 
19O	105	29		157010	Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker. 
19O	105	30		157020	Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler. 
19O	105	31		157030	Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke. 
19O	105	32		157040	Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land, 
19O	105	33		157050	og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke. 
19O	105	34		157060	Han talte, og det kom gresshopper og gnagere* uten tall, / {* d.e. gresshopper.} 
19O	105	35		157070	og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark. 
19O	105	36		157080	Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft. 
19O	105	37		157090	Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet. 
19O	105	38		157100	Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem. 
19O	105	39		157110	Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten. 
19O	105	40		157120	De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød. 
19O	105	41		157130	Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm. 
19O	105	42		157140	For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener, 
19O	105	43		157150	og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop, 
19O	105	44		157160	og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie, 
19O	105	45		157170	forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja! 
19O	106	1		157180	Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 
19O	106	2		157190	Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris? 
19O	106	3		157200	Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid. 
19O	106	4		157210	Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse, 
19O	106	5		157220	så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv! 
19O	106	6		157230	Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige. 
19O	106	7		157240	Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav. 
19O	106	8		157250	Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde, 
19O	106	9		157260	og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken, 
19O	106	10		157270	og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd, 
19O	106	11		157280	og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake. 
19O	106	12		157290	Da trodde de på hans ord, de sang hans pris. 
19O	106	13		157300	Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd; 
19O	106	14		157310	men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted. 
19O	106	15		157320	Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv. 
19O	106	16		157330	Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige. 
19O	106	17		157340	Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop, 
19O	106	18		157350	og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige. 
19O	106	19		157360	De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede, 
19O	106	20		157370	og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.} 
19O	106	21		157380	De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten, 
19O	106	22		157390	undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav. 
19O	106	23		157400	Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem. 
19O	106	24		157410	Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord, 
19O	106	25		157420	og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst. 
19O	106	26		157430	Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen 
19O	106	27		157440	og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene. 
19O	106	28		157450	Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.} 
19O	106	29		157460	og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem. 
19O	106	30		157470	Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset; 
19O	106	31		157480	og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig. 
19O	106	32		157490	Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld; 
19O	106	33		157500	for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.} 
19O	106	34		157510	De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om, 
19O	106	35		157520	men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger, 
19O	106	36		157530	og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare, 
19O	106	37		157540	og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.} 
19O	106	38		157550	og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod. 
19O	106	39		157560	De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd. 
19O	106	40		157570	Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv. 
19O	106	41		157580	Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem, 
19O	106	42		157590	og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd. 
19O	106	43		157600	Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld. 
19O	106	44		157610	Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop. 
19O	106	45		157620	Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet, 
19O	106	46		157630	og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap. 
19O	106	47		157640	Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig! 
19O	106	48		157650	Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja! 
19O	107	1		157660	Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 
19O	107	2		157670	Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd, 
19O	107	3		157680	og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet. 
19O	107	4		157690	De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i. 
19O	107	5		157700	De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem. 
19O	107	6		157710	Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem, 
19O	107	7		157720	og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i. 
19O	107	8		157730	De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; 
19O	107	9		157740	for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt. 
19O	107	10		157750	De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern, 
19O	107	11		157760	fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd. 
19O	107	12		157770	Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper. 
19O	107	13		157780	Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. 
19O	107	14		157790	Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd. 
19O	107	15		157800	De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; 
19O	107	16		157810	for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern. 
19O	107	17		157820	De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger; 
19O	107	18		157830	deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter. 
19O	107	19		157840	Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem. 
19O	107	20		157850	Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver. 
19O	107	21		157860	De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn; 
19O	107	22		157870	og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel. 
19O	107	23		157880	De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann, 
19O	107	24		157890	de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet. 
19O	107	25		157900	Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger. 
19O	107	26		157910	De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken. 
19O	107	27		157920	De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet. 
19O	107	28		157930	Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut. 
19O	107	29		157940	Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde. 
19O	107	30		157950	Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket. 
19O	107	31		157960	De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn 
19O	107	32		157970	og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter. 
19O	107	33		157980	Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land, 
19O	107	34		157990	et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der. 
19O	107	35		158000	Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder*. / {* nemlig: for det frelste Israel.} 
19O	107	36		158010	Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i. 
19O	107	37		158020	Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar. 
19O	107	38		158030	Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite. 
19O	107	39		158040	Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg. 
19O	107	40		158050	Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde, 
19O	107	41		158060	han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden. 
19O	107	42		158070	De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn. 
19O	107	43		158080	Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger! 
19O	108	1		158090	En sang, en salme av David. 
19O	108	2		158100	Mitt hjerte er rolig, Gud! Jeg vil synge og lovprise, ja, det skal min ære*. / {* d.e. sjel.} 
19O	108	3		158110	Våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. 
19O	108	4		158120	Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, og lovsynge dig blandt folkeslagene. 
19O	108	5		158130	For stor over himmelen er din miskunnhet, og inntil skyene din trofasthet. 
19O	108	6		158140	Vis dig høi over himmelen, Gud, og din ære over all jorden! 
19O	108	7		158150	Forat de du elsker, må bli frelst, så hjelp med din høire hånd og bønnhør oss! 
19O	108	8		158160	Gud har talt i sin hellighet. Jeg vil fryde mig; jeg vil utskifte Sikem og opmåle Sukkots dal. 
19O	108	9		158170	Mig hører Gilead til, mig hører Manasse til, og Efra'im er vern for mitt hode, Juda er min herskerstav. 
19O	108	10		158180	Moab er mitt vaskefat, på Edom kaster jeg min sko, over Filisterland jubler jeg. 
19O	108	11		158190	Hvem vil føre mig til den faste by? Hvem leder mig inn til Edom? 
19O	108	12		158200	Mon ikke du, Gud, som forkastet oss og ikke drog ut med våre hærer, Gud? 
19O	108	13		158210	Gi oss hjelp mot fienden, for menneskehjelp er tomhet! 
19O	108	14		158220	Ved Gud skal vi gjøre storverk, og han skal trede ned våre fiender. 
19O	109	1		158230	Til sangmesteren; av David; en salme. Min lovsangs Gud, ti ikke! 
19O	109	2		158240	For ugudelighets munn og falskhets munn har de oplatt imot mig, de har talt med mig med løgnens tunge. 
19O	109	3		158250	Og med hatets ord har de omgitt mig og stridt imot mig uten årsak. 
19O	109	4		158260	Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn. 
19O	109	5		158270	Og de la ondt på mig til lønn for godt og hat til lønn for min kjærlighet. 
19O	109	6		158280	Sett en ugudelig over ham, og la en anklager stå ved hans høire hånd! 
19O	109	7		158290	Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd! 
19O	109	8		158300	La hans dager bli få, la en annen få hans embede! 
19O	109	9		158310	La hans barn bli farløse og hans hustru enke, 
19O	109	10		158320	og la hans barn flakke omkring og tigge, og la dem gå som tiggere fra sine ødelagte hjem! 
19O	109	11		158330	La ågerkaren kaste garn ut efter alt det han har, og fremmede røve frukten av hans arbeid! 
19O	109	12		158340	La ham ikke finne nogen som bevarer miskunnhet imot ham og la ingen forbarme sig over hans farløse barn! 
19O	109	13		158350	La hans fremtid bli avskåret, deres navn bli utslettet i det annet ættledd! 
19O	109	14		158360	Hans fedres misgjerning bli ihukommet hos Herren, og hans mors synd bli ikke utslettet! 
19O	109	15		158370	De være alltid for Herrens øine, og han utrydde deres minne av jorden, 
19O	109	16		158380	fordi han ikke kom i hu å gjøre barmhjertighet, men forfulgte en mann som var fattig og elendig og bedrøvet i hjertet, og vilde drepe ham. 
19O	109	17		158390	Han elsket forbannelse, og den kom over ham; han hadde ikke lyst til velsignelse, og den blev langt borte fra ham; 
19O	109	18		158400	han klædde sig i forbannelse som sin klædning, og den trengte som vann inn i hans liv og som olje i hans ben. 
19O	109	19		158410	La den være ham som et klædebon som han dekker sig med, og som et belte som han alltid omgjorder sig med! 
19O	109	20		158420	Dette være mine motstanderes lønn fra Herren, og deres som taler ondt imot min sjel! 
19O	109	21		158430	Og du, Herre, Herre, gjør vel imot mig for ditt navns skyld! Fordi din miskunnhet er god, så redde du mig! 
19O	109	22		158440	For jeg er elendig og fattig, og mitt hjerte er gjennemboret i mitt indre. 
19O	109	23		158450	Som en skygge, når den heller, farer jeg avsted; jeg blir jaget bort som en gresshoppe. 
19O	109	24		158460	Mine knær vakler av faste, og mitt kjød svinner og er uten fedme. 
19O	109	25		158470	Og jeg er blitt til spott for dem; de ser mig og ryster på hodet. 
19O	109	26		158480	Hjelp mig, Herre min Gud, frels mig efter din miskunnhet, 
19O	109	27		158490	så de må kjenne at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det! 
19O	109	28		158500	De forbanner, men du velsigner; de reiser sig og blir til skamme, men din tjener gleder sig. 
19O	109	29		158510	Mine motstandere skal klæ sig i vanære og svøpe sig i sin skam som i en kappe. 
19O	109	30		158520	Jeg vil storlig prise Herren med min munn, og midt iblandt mange vil jeg love ham; 
19O	109	31		158530	for han står ved den fattiges høire hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel. 
19O	110	1		158540	Av David; en salme. Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 
19O	110	2		158550	Ditt veldes kongestav skal Herren utstrekke fra Sion! hersk midt iblandt dine fiender! 
19O	110	3		158560	Ditt folk møter villig frem på ditt veldes dag; i hellig prydelse kommer din ungdom til dig, som dugg ut av morgenrødens skjød. 
19O	110	4		158570	Herren har svoret, og han skal ikke angre det: Du er prest evindelig efter Melkisedeks vis. 
19O	110	5		158580	Herren ved din høire hånd knuser konger på sin vredes dag. 
19O	110	6		158590	Han holder dom iblandt hedningene, fyller op med lik, knuser hoder over den vide jord. 
19O	110	7		158600	Av bekken drikker han på veien, derfor løfter han høit sitt hode. 
19O	111	1		158610	Halleluja! Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte i de opriktiges råd og i menigheten. 
19O	111	2		158620	Store er Herrens gjerninger, søkt av alle dem som har lyst til dem. 
19O	111	3		158630	Høihet og herlighet er hans gjerning, og hans rettferdighet står fast evindelig. 
19O	111	4		158640	Han har sørget for at hans undergjerninger ihukommes; Herren er nådig og barmhjertig. 
19O	111	5		158650	Han har gitt dem føde som frykter ham; han kommer sin pakt i hu evindelig. 
19O	111	6		158660	Han har kunngjort sine gjerningers kraft for sitt folk idet han har gitt dem hedningers arv. 
19O	111	7		158670	Hans henders gjerninger er sannhet og rett, alle hans bud er trofaste; 
19O	111	8		158680	de er grunnfestet for all tid, for evighet, de er gjort i sannhet og rettvishet. 
19O	111	9		158690	Han har sendt sitt folk forløsning, han har fastsatt sin pakt for evig tid; hans navn er hellig og forferdelig. 
19O	111	10		158700	Å frykte Herren er begynnelsen til visdom; god forstand har alle de som gjør derefter. Hans pris varer til evig tid. 
19O	112	1		158710	Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud. 
19O	112	2		158720	Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes. 
19O	112	3		158730	Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig. 
19O	112	4		158740	Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig. 
19O	112	5		158750	Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen. 
19O	112	6		158760	For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne. 
19O	112	7		158770	Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren. 
19O	112	8		158780	Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender. 
19O	112	9		158790	Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære. 
19O	112	10		158800	Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet. 
19O	113	1		158810	Halleluja! Lov, I Herrens tjenere, lov Herrens navn! 
19O	113	2		158820	Herrens navn være lovet fra nu av og inntil evig tid! 
19O	113	3		158830	Fra solens opgang til dens nedgang er Herrens navn høilovet. 
19O	113	4		158840	Herren er ophøiet over alle hedninger, hans ære er over himmelen. 
19O	113	5		158850	Hvem er som Herren vår Gud, han som troner så høit, 
19O	113	6		158860	som ser så dypt ned, i himmelen og på jorden, 
19O	113	7		158870	som reiser den ringe av støvet, ophøier den fattige av skarnet 
19O	113	8		158880	for å sette ham hos fyrster, hos sitt folks fyrster, 
19O	113	9		158890	han som lar den ufruktbare hustru bo som glad barnemor! Halleluja! 
19O	114	1		158900	Da Israel drog ut av Egypten, Jakobs hus fra et folk med fremmed tungemål, 
19O	114	2		158910	da blev Juda hans* helligdom, Israel hans rike. / {* Herrens.} 
19O	114	3		158920	Havet så det og flydde, Jordan vendte om og løp tilbake. 
19O	114	4		158930	Fjellene hoppet som værer, haugene som unge lam. 
19O	114	5		158940	Hvad har hendt dig, du hav, at du flyr, du Jordan, at du vender om og løper tilbake, 
19O	114	6		158950	I fjell, at I hopper som værer, I hauger som unge lam? 
19O	114	7		158960	For Herrens åsyn bev, du jord, for Jakobs Guds åsyn, 
19O	114	8		158970	han som gjør klippen til en vannrik sjø, den hårde sten til en vannkilde! 
19O	115	1		158980	Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld! 
19O	115	2		158990	Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud? 
19O	115	3		159000	Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil. 
19O	115	4		159010	Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender. 
19O	115	5		159020	De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke; 
19O	115	6		159030	de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke. 
19O	115	7		159040	Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe. 
19O	115	8		159050	Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem. 
19O	115	9		159060	Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. 
19O	115	10		159070	Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. 
19O	115	11		159080	I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold. 
19O	115	12		159090	Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus, 
19O	115	13		159100	han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store. 
19O	115	14		159110	Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn! 
19O	115	15		159120	Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper! 
19O	115	16		159130	Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn. 
19O	115	17		159140	De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet; 
19O	115	18		159150	men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja! 
19O	116	1		159160	Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner. 
19O	116	2		159170	For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham. 
19O	116	3		159180	Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. 
19O	116	4		159190	Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel! 
19O	116	5		159200	Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig. 
19O	116	6		159210	Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig. 
19O	116	7		159220	Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig. 
19O	116	8		159230	For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall. 
19O	116	9		159240	Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land. 
19O	116	10		159250	Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget. 
19O	116	11		159260	Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner. 
19O	116	12		159270	Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig? 
19O	116	13		159280	Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn. 
19O	116	14		159290	Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine. 
19O	116	15		159300	Kostelig i Herrens øine er hans frommes død. 
19O	116	16		159310	Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd. 
19O	116	17		159320	Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle. 
19O	116	18		159330	Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine, 
19O	116	19		159340	i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja! 
19O	117	1		159350	Lov Herren, alle hedninger, pris ham, alle folk! 
19O	117	2		159360	For hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja! 
19O	118	1		159370	Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig! 
19O	118	2		159380	Israel sie: Hans miskunnhet varer evindelig! 
19O	118	3		159390	Arons hus sie: Hans miskunnhet varer evindelig! 
19O	118	4		159400	De som frykter Herren, sie: Hans miskunnhet varer evindelig! 
19O	118	5		159410	Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum. 
19O	118	6		159420	Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig? 
19O	118	7		159430	Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig. 
19O	118	8		159440	Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker. 
19O	118	9		159450	Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster. 
19O	118	10		159460	Alle hedninger omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned. 
19O	118	11		159470	De omgir mig, ja, de omringer mig; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned. 
19O	118	12		159480	De omgir mig som bier, de slukner som ild i tornebusker; i Herrens navn skal jeg hugge dem ned. 
19O	118	13		159490	Hårdt støtte du* mig forat jeg skulde falle; men Herren hjalp mig. / {* min fiende.} 
19O	118	14		159500	Herren er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse. 
19O	118	15		159510	Det høres fryderop om frelse i de rettferdiges telt; Herrens høire hånd gjør storverk. 
19O	118	16		159520	Herrens høire hånd ophøier, Herrens høire hånd gjør storverk. 
19O	118	17		159530	Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle Herrens gjerninger. 
19O	118	18		159540	Hårdt tuktet Herren mig, men til døden overgav han mig ikke. 
19O	118	19		159550	Lukk op rettferdighets porter for mig! Jeg vil gå inn gjennem dem, jeg vil prise Herren. 
19O	118	20		159560	Dette er Herrens port; de rettferdige skal gå inn gjennem den. 
19O	118	21		159570	Jeg vil prise dig fordi du svarte mig og blev mig til frelse. 
19O	118	22		159580	Den sten som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnesten. 
19O	118	23		159590	Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øine. 
19O	118	24		159600	Dette er dagen som Herren har gjort; la oss fryde oss og glede oss på den! 
19O	118	25		159610	Å Herre, frels dog! Å Herre, la det dog lykkes! 
19O	118	26		159620	Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner eder fra Herrens hus. 
19O	118	27		159630	Herren er Gud, og han lot det bli lyst for oss. Bind høitidsofferet med rep like inn til alterets horn! 
19O	118	28		159640	Du er min Gud, og jeg vil love dig, min Gud, jeg vil ophøie dig. 
19O	118	29		159650	Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 
19O	119	1		159660	Salige er de hvis vei er ulastelig, som vandrer i Herrens lov. 
19O	119	2		159670	Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte 
19O	119	3		159680	og ikke gjør urett, men vandrer på hans veier. 
19O	119	4		159690	Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie. 
19O	119	5		159700	O, at mine veier måtte bli faste, så jeg holder dine forskrifter! 
19O	119	6		159710	Da skal jeg ikke bli til skamme når jeg gir akt på alle dine bud. 
19O	119	7		159720	Jeg vil prise dig i hjertets opriktighet når jeg lærer din rettferdighets lover å kjenne. 
19O	119	8		159730	Dine forskrifter vil jeg holde; du må ikke rent forlate mig! 
19O	119	9		159740	Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord. 
19O	119	10		159750	Av hele mitt hjerte har jeg søkt dig; la mig ikke fare vill fra dine bud! 
19O	119	11		159760	I mitt hjerte har jeg gjemt ditt ord forat jeg ikke skal synde imot dig. 
19O	119	12		159770	Lovet være du, Herre! Lær mig dine forskrifter! 
19O	119	13		159780	Med mine leber har jeg forkynt alle lover fra din munn. 
19O	119	14		159790	Over dine vidnesbyrds vei har jeg gledet mig, som over all rikdom. 
19O	119	15		159800	På dine befalinger vil jeg grunde og tenke på dine stier. 
19O	119	16		159810	I dine forskrifter forlyster jeg mig, jeg glemmer ikke ditt ord. 
19O	119	17		159820	Gjør vel imot din tjener, så jeg kan leve! Da vil jeg holde ditt ord. 
19O	119	18		159830	Lat op mine øine, så jeg kan skue de underfulle ting i din lov! 
19O	119	19		159840	Jeg er en gjest på jorden; skjul ikke dine bud for mig! 
19O	119	20		159850	Min sjel er knust, så jeg lenges efter dine lover til enhver tid. 
19O	119	21		159860	Du har truet de overmodige, de forbannede, som farer vill fra dine bud. 
19O	119	22		159870	Ta skam og forakt bort fra mig! For jeg har tatt vare på dine vidnesbyrd. 
19O	119	23		159880	Fyrster har også sittet og talt sammen imot mig; din tjener grunder på dine forskrifter. 
19O	119	24		159890	Dine vidnesbyrd er også min lyst; de er mine rådgivere. 
19O	119	25		159900	Min sjel er nedtrykt i støvet; hold mig i live efter ditt ord! 
19O	119	26		159910	Jeg fortalte dig mine veier, og du svarte mig; lær mig dine forskrifter! 
19O	119	27		159920	La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine undergjerninger. 
19O	119	28		159930	Min sjel gråter av sorg; reis mig op efter ditt ord! 
19O	119	29		159940	Vend løgnens vei bort fra mig, og unn mig din lov! 
19O	119	30		159950	Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for mig. 
19O	119	31		159960	Jeg henger ved dine vidnesbyrd; Herre, la mig ikke bli til skamme! 
19O	119	32		159970	Dine buds vei vil jeg løpe; for du frir mitt hjerte fra angst. 
19O	119	33		159980	Lær mig, Herre, dine forskrifters vei! Så vil jeg ta vare på den inntil enden. 
19O	119	34		159990	Lær mig! Så vil jeg ta vare på din lov og holde den av hele mitt hjerte. 
19O	119	35		160000	Led mig frem på dine buds sti! For i den har jeg min lyst. 
19O	119	36		160010	Bøi mitt hjerte til dine vidnesbyrd og ikke til vinning! 
19O	119	37		160020	Vend mine øine bort fra å se efter tomhet, hold mig i live på din vei! 
19O	119	38		160030	Opfyll for din tjener ditt ord, som er for dem som frykter dig! 
19O	119	39		160040	Ta bort min vanære, som jeg frykter for! For dine lover er gode. 
19O	119	40		160050	Se, jeg lenges efter dine befalinger; hold mig i live ved din rettferdighet! 
19O	119	41		160060	La dine nådegjerninger, Herre, komme over mig, din frelse efter ditt ord! 
19O	119	42		160070	Jeg vil gi den svar som håner mig; for jeg setter min lit til ditt ord. 
19O	119	43		160080	Ta ikke sannhets ord så rent bort fra min munn! For jeg bier på dine dommer. 
19O	119	44		160090	Jeg vil holde din lov stadig, evindelig og alltid. 
19O	119	45		160100	La mig vandre i fritt rum! For jeg spør efter dine befalinger. 
19O	119	46		160110	Jeg vil tale om dine vidnesbyrd for konger og skal ikke bli til skamme. 
19O	119	47		160120	Jeg har min lyst i dine bud, som jeg elsker. 
19O	119	48		160130	Jeg løfter mine hender til dine bud, som jeg elsker, og jeg vil grunde på dine forskrifter. 
19O	119	49		160140	Kom i hu ordet til din tjener, fordi du har gitt mig håp! 
19O	119	50		160150	Det er min trøst i min elendighet at ditt ord har holdt mig i live. 
19O	119	51		160160	De overmodige har spottet mig såre; fra din lov er jeg ikke avveket. 
19O	119	52		160170	Jeg kom dine dommer fra evighet i hu, Herre, og jeg blev trøstet. 
19O	119	53		160180	En brennende harme har grepet mig over de ugudelige, som forlater din lov. 
19O	119	54		160190	Dine forskrifter er blitt mine lovsanger i min utlendighets hus. 
19O	119	55		160200	Jeg kom om natten ditt navn i hu, Herre, og jeg holdt din lov. 
19O	119	56		160210	Dette blev mig gitt: at jeg har tatt vare på dine befalinger. 
19O	119	57		160220	Herren er min del, sa jeg, idet jeg holdt dine ord. 
19O	119	58		160230	Jeg bønnfalt dig av hele mitt hjerte: Vær mig nådig efter ditt ord! 
19O	119	59		160240	Jeg eftertenkte mine veier og vendte mine føtter til dine vidnesbyrd. 
19O	119	60		160250	Jeg hastet og ventet ikke med å holde dine bud. 
19O	119	61		160260	De ugudeliges strikker har omspent mig, din lov har jeg ikke glemt. 
19O	119	62		160270	Midt om natten står jeg op for å prise dig for din rettferdighets lover. 
19O	119	63		160280	Jeg holder mig til alle dem som frykter dig, og som holder dine befalinger. 
19O	119	64		160290	Jorden er full av din miskunnhet, Herre; lær mig dine forskrifter! 
19O	119	65		160300	Du har gjort vel imot din tjener, Herre, efter ditt ord. 
19O	119	66		160310	Lær mig god skjønnsomhet og kunnskap! For jeg tror på dine bud. 
19O	119	67		160320	Før jeg blev ydmyket, fór jeg vill; men nu holder jeg ditt ord. 
19O	119	68		160330	Du er god og gjør godt; lær mig dine forskrifter! 
19O	119	69		160340	De overmodige har spunnet løgn sammen imot mig; jeg holder dine befalinger av hele mitt hjerte. 
19O	119	70		160350	Deres hjerte er som en fettklump; jeg har min lyst i din lov. 
19O	119	71		160360	Det var mig godt at jeg blev ydmyket, forat jeg kunde lære dine forskrifter. 
19O	119	72		160370	Din munns lov er mig bedre enn tusen stykker gull og sølv. 
19O	119	73		160380	Dine hender har skapt mig og gjort mig; gi mig forstand, forat jeg må lære dine bud! 
19O	119	74		160390	De som frykter dig, skal se mig og glede sig; for jeg venter på ditt ord. 
19O	119	75		160400	Jeg vet, Herre, at dine dommer er rettferdighet, og i trofasthet har du ydmyket mig. 
19O	119	76		160410	La din miskunnhet være mig til trøst efter ditt ord til din tjener! 
19O	119	77		160420	La din miskunnhet komme over mig, forat jeg kan leve! For din lov er min lyst. 
19O	119	78		160430	La de overmodige bli til skamme! For de har trykket mig ned uten årsak; jeg grunder på dine befalinger. 
19O	119	79		160440	La dem vende tilbake til mig, de som frykter dig og kjenner dine vidnesbyrd! 
19O	119	80		160450	La mitt hjerte være fullkomment i dine forskrifter, forat jeg ikke skal bli til skamme! 
19O	119	81		160460	Min sjel vansmekter av lengsel efter din frelse; jeg venter på ditt ord. 
19O	119	82		160470	Mine øine vansmekter av lengsel efter ditt ord idet jeg sier: Når vil du trøste mig? 
19O	119	83		160480	For jeg er som en skinnsekk i røk*; dine forskrifter glemmer jeg ikke. / {* d.e. jeg tørker bort.} 
19O	119	84		160490	Hvor mange er vel din tjeners dager? Når vil du holde dom over mine forfølgere? 
19O	119	85		160500	De overmodige har gravd graver for mig, de som ikke skikker sig efter din lov. 
19O	119	86		160510	Alle dine bud er trofasthet; uten årsak forfølger de mig; hjelp mig! 
19O	119	87		160520	På lite nær har de tilintetgjort mig i landet; men jeg har ikke forlatt dine befalinger. 
19O	119	88		160530	Hold mig i live efter din miskunnhet! Så vil jeg ta vare på din munns vidnesbyrd. 
19O	119	89		160540	Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen. 
19O	119	90		160550	Fra slekt til slekt varer din trofasthet; du grunnfestet jorden, og den stod der. 
19O	119	91		160560	Til å utføre dine dommer står de* der enn idag; for alle ting er dine tjenere. / {* himmelen og jorden.} 
19O	119	92		160570	Dersom din lov ikke hadde vært min lyst, var jeg omkommet i min elendighet. 
19O	119	93		160580	Til evig tid skal jeg ikke glemme dine befalinger; for ved dem har du holdt mig i live. 
19O	119	94		160590	Din er jeg, frels mig! For jeg har søkt dine befalinger. 
19O	119	95		160600	De ugudelige har bidd på mig for å ødelegge mig; jeg gir akt på dine vidnesbyrd. 
19O	119	96		160610	På all fullkommenhet har jeg sett en ende, men ditt bud strekker sig såre vidt. 
19O	119	97		160620	Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunder jeg på den. 
19O	119	98		160630	Dine bud gjør mig visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. 
19O	119	99		160640	Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunder på dine vidnesbyrd. 
19O	119	100		160650	Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. 
19O	119	101		160660	Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunde holde ditt ord. 
19O	119	102		160670	Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært mig. 
19O	119	103		160680	Hvor dine ord er søte for min gane, mere enn honning for min munn! 
19O	119	104		160690	Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti. 
19O	119	105		160700	Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. 
19O	119	106		160710	Jeg har svoret, og jeg har holdt det, å ta vare på din rettferdighets lover. 
19O	119	107		160720	Jeg er såre nedbøiet; Herre, hold mig i live efter ditt ord! 
19O	119	108		160730	La min munns frivillige offere tekkes dig, Herre, og lær mig dine lover! 
19O	119	109		160740	Jeg går alltid med livet i hendene, men din lov har jeg ikke glemt. 
19O	119	110		160750	De ugudelige har lagt snare for mig, men jeg har ikke forvillet mig fra dine befalinger. 
19O	119	111		160760	Jeg har fått dine vidnesbyrd i eie evindelig; for de er mitt hjertes glede. 
19O	119	112		160770	Jeg har bøiet mitt hjerte til å gjøre efter dine forskrifter evindelig, inntil enden. 
19O	119	113		160780	De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg. 
19O	119	114		160790	Du er mitt skjul og mitt skjold, jeg venter på ditt ord. 
19O	119	115		160800	Vik fra mig, I som gjør ondt, forat jeg må holde min Guds bud! 
19O	119	116		160810	Hold mig oppe efter ditt ord, forat jeg kan leve, og la mig ikke bli til skamme med mitt håp! 
19O	119	117		160820	Støtt mig, så jeg må bli frelst! Da vil jeg alltid skue med lyst på dine forskrifter. 
19O	119	118		160830	Du akter for intet alle dem som farer vill fra dine forskrifter; for deres svik er forgjeves. 
19O	119	119		160840	Som slagg bortrydder du alle ugudelige på jorden; derfor elsker jeg dine vidnesbyrd. 
19O	119	120		160850	Av redsel for dig gyser min kropp, og jeg frykter for dine dommer. 
19O	119	121		160860	Jeg har gjort rett og rettferdighet; du vil ikke overgi mig til dem som undertrykker mig. 
19O	119	122		160870	Gå i borgen for din tjener, forat det kan gå ham vel! La ikke de overmodige undertrykke mig! 
19O	119	123		160880	Mine øine vansmekter av lengsel efter din frelse og efter din rettferdighets ord. 
19O	119	124		160890	Gjør med din tjener efter din miskunnhet, og lær mig dine forskrifter! 
19O	119	125		160900	Jeg er din tjener; lær mig, så jeg kan kjenne dine vidnesbyrd! 
19O	119	126		160910	Det er tid for Herren å gripe inn; de har brutt din lov. 
19O	119	127		160920	Derfor elsker jeg dine bud mere enn gull, ja mere enn fint gull. 
19O	119	128		160930	Derfor holder jeg alle befalinger om alle ting for å være rette; jeg hater all løgnens sti. 
19O	119	129		160940	Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem. 
19O	119	130		160950	Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige. 
19O	119	131		160960	Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud. 
19O	119	132		160970	Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn! 
19O	119	133		160980	Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig! 
19O	119	134		160990	Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger. 
19O	119	135		161000	La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter! 
19O	119	136		161010	Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov. 
19O	119	137		161020	Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise. 
19O	119	138		161030	Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet. 
19O	119	139		161040	Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord. 
19O	119	140		161050	Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det. 
19O	119	141		161060	Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger. 
19O	119	142		161070	Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet. 
19O	119	143		161080	Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst. 
19O	119	144		161090	Dine vidnesbyrd er rettferdige til evig tid; lær mig, forat jeg kan leve! 
19O	119	145		161100	Jeg roper av hele mitt hjerte; svar mig, Herre! Jeg vil ta vare på dine forskrifter. 
19O	119	146		161110	Jeg roper til dig, frels mig! Så vil jeg holde dine vidnesbyrd. 
19O	119	147		161120	Jeg var årle oppe i morgenlysningen og ropte om hjelp; jeg ventet på dine ord. 
19O	119	148		161130	Mine øine var oppe før nattevaktene, forat jeg kunde grunde på ditt ord. 
19O	119	149		161140	Hør min røst efter din miskunnhet! Herre, hold mig i live efter dine lover! 
19O	119	150		161150	De er kommet nær som jager efter ugjerning; fra din lov er de kommet langt bort. 
19O	119	151		161160	Du er nær, Herre, og alle dine bud er sannhet. 
19O	119	152		161170	For lenge siden vet jeg av dine vidnesbyrd at du har grunnet dem for evig tid. 
19O	119	153		161180	Se min elendighet og utfri mig! For jeg har ikke glemt din lov. 
19O	119	154		161190	Før min sak og forløs mig, hold mig i live efter ditt ord! 
19O	119	155		161200	Frelse er langt borte fra de ugudelige; for de søker ikke dine forskrifter. 
19O	119	156		161210	Din miskunnhet er stor, Herre; hold mig i live efter dine dommer! 
19O	119	157		161220	Mange er mine forfølgere og mine motstandere; jeg er ikke avveket fra dine vidnesbyrd. 
19O	119	158		161230	Jeg så de troløse og vemmedes, dem som ikke holdt ditt ord. 
19O	119	159		161240	Se at jeg har elsket dine befalinger! Herre, hold mig i live efter din miskunnhet! 
19O	119	160		161250	Summen av ditt ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferdighets lov fast. 
19O	119	161		161260	Fyrster forfulgte mig uten årsak, men mitt hjerte fryktet for dine ord. 
19O	119	162		161270	Jeg gleder mig over ditt ord som en som finner meget bytte. 
19O	119	163		161280	Løgn har jeg hatet og avskydd, din lov har jeg elsket. 
19O	119	164		161290	Syv ganger om dagen har jeg prist dig for din rettferdighets lover. 
19O	119	165		161300	Megen fred har de som elsker din lov, og det er ikke noget anstøt for dem. 
19O	119	166		161310	Jeg har ventet på din frelse, Herre, og jeg har holdt dine bud. 
19O	119	167		161320	Min sjel har holdt dine vidnesbyrd, og jeg elsket dem såre. 
19O	119	168		161330	Jeg har holdt dine befalinger og dine vidnesbyrd; for alle mine veier er for ditt åsyn. 
19O	119	169		161340	La mitt klagerop komme nær for ditt åsyn, Herre! Lær mig efter ditt ord! 
19O	119	170		161350	La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord! 
19O	119	171		161360	Mine leber skal flyte over av lovsang; for du lærer mig dine forskrifter. 
19O	119	172		161370	Min tunge skal synge om ditt ord; for alle dine bud er rettferdighet. 
19O	119	173		161380	La din hånd være mig til hjelp! For jeg har utvalgt dine befalinger. 
19O	119	174		161390	Jeg lenges efter din frelse, Herre, og din lov er min lyst. 
19O	119	175		161400	La min sjel leve og love dig, og la dine dommer hjelpe mig! 
19O	119	176		161410	Jeg har faret vill; opsøk din tjener som et tapt får! for jeg har ikke glemt dine bud. 
19O	120	1		161420	En sang ved festreisene. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte mig. 
19O	120	2		161430	Herre, fri min sjel fra en løgnaktig lebe, fra en falsk tunge! 
19O	120	3		161440	Hvad vil han gi dig, og hvad mere vil han gi dig, du falske tunge? 
19O	120	4		161450	Voldsmannens skarpe piler og glør av gyvelbusken*. / {* d.e. fordervende og smertefulle straffer.} 
19O	120	5		161460	Ve mig, at jeg lever som fremmed iblandt Mesek, at jeg bor ved Kedars telt*! / {* d.e. iblandt mennesker som ligner de stridslystne og rovgjerrige folkeslag Mesek og Kedar.} 
19O	120	6		161470	Lenge nok har min sjel bodd hos dem som hater fred. 
19O	120	7		161480	Jeg er bare fred, men når jeg taler, er de ferdige til krig. 
19O	121	1		161490	En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra? 
19O	121	2		161500	Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. 
19O	121	3		161510	Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre. 
19O	121	4		161520	Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter. 
19O	121	5		161530	Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd. 
19O	121	6		161540	Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten. 
19O	121	7		161550	Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel. 
19O	121	8		161560	Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid. 
19O	122	1		161570	En sang ved festreisene; av David. Jeg gleder mig ved dem som sier til mig: Vi vil gå til Herrens hus. 
19O	122	2		161580	Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! 
19O	122	3		161590	Jerusalem, du velbyggede, lik en by som er tett sammenføiet, 
19O	122	4		161600	hvor stammene drar op, Herrens stammer, efter en lov for Israel, for å prise Herrens navn! 
19O	122	5		161610	For der er stoler satt til dom, stoler for Davids hus. 
19O	122	6		161620	Bed om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker dig! 
19O	122	7		161630	Der være fred innen din voll, ro i dine saler! 
19O	122	8		161640	For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i dig! 
19O	122	9		161650	For Herrens, vår Guds huses skyld vil jeg søke ditt beste. 
19O	123	1		161660	En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen! 
19O	123	2		161670	Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig. 
19O	123	3		161680	Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt; 
19O	123	4		161690	rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige. 
19O	124	1		161700	En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel - 
19O	124	2		161710	hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss, 
19O	124	3		161720	da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss, 
19O	124	4		161730	da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel, 
19O	124	5		161740	da var de gått over vår sjel de stolte vann. 
19O	124	6		161750	Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner! 
19O	124	7		161760	Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet. 
19O	124	8		161770	Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord. 
19O	125	1		161780	En sang ved festreisene. De som setter sin lit til Herren, er som Sions berg, som ikke rokkes, men står evindelig. 
19O	125	2		161790	Rundt omkring Jerusalem er det fjell, og Herren omhegner sitt folk fra nu av og inntil evig tid. 
19O	125	3		161800	For ugudelighetens kongestav skal ikke hvile på de rettferdiges arvelodd, forat ikke de rettferdige skal utstrekke sine hender efter urettferdighet. 
19O	125	4		161810	Gjør godt, Herre, mot de gode, mot dem som er opriktige i sine hjerter! 
19O	125	5		161820	Men dem som bøier av til sine krokete veier, skal Herren la fare sammen med dem som gjør urett. Fred være over Israel! 
19O	126	1		161830	En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende; 
19O	126	2		161840	da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse. 
19O	126	3		161850	Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade. 
19O	126	4		161860	Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet*! / {* likesom disse efter å ha vært uttørket i heten atter fylles når Herren sender regn.} 
19O	126	5		161870	De som sår med gråt, skal høste fryderop. 
19O	126	6		161880	De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd. 
19O	127	1		161890	En sang ved festreisene; av Salomo. Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det; dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. 
19O	127	2		161900	Det er forgjeves at I står tidlig op, setter eder sent ned, eter møisommelighets brød; det samme gir han sin venn i søvne. 
19O	127	3		161910	Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn. 
19O	127	4		161920	Som piler i den veldige kjempes hånd, således er ungdoms sønner. 
19O	127	5		161930	Lykksalig er den mann som har sitt kogger fullt av dem; de blir ikke til skamme når de taler med fiender i porten. 
19O	128	1		161940	En sang ved festreisene. Lykksalig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier. 
19O	128	2		161950	Frukten av dine henders arbeid skal du nyte; lykksalig er du, og det går dig vel. 
19O	128	3		161960	Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus, dine barn som oljekvister rundt om ditt bord. 
19O	128	4		161970	Se, således blir den mann velsignet som frykter Herren. 
19O	128	5		161980	Herren skal velsigne dig fra Sion, og du skal skue med lyst Jerusalems lykke alle ditt livs dager. 
19O	128	6		161990	Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel! 
19O	129	1		162000	En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel - 
19O	129	2		162010	meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig. 
19O	129	3		162020	Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange. 
19O	129	4		162030	Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep. 
19O	129	5		162040	De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion, 
19O	129	6		162050	de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op: 
19O	129	7		162060	Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang. 
19O	129	8		162070	Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn! 
19O	130	1		162080	En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre! 
19O	130	2		162090	Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst! 
19O	130	3		162100	Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående? 
19O	130	4		162110	For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes. 
19O	130	5		162120	Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord. 
19O	130	6		162130	Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen. 
19O	130	7		162140	Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham, 
19O	130	8		162150	og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger. 
19O	131	1		162160	En sang ved festreisene; av David. Herre! Mitt hjerte er ikke stolt, og mine øine er ikke høie, og jeg gir mig ikke av med ting som er mig for store og for underlige. 
19O	131	2		162170	Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie likesom et avvent barn hos sin mor; som det avvente barn er min sjel hos mig. 
19O	131	3		162180	Vent på Herren, Israel, fra nu og inntil evig tid! 
19O	132	1		162190	En sang ved festreisene. Herre, gi David lønn for hans møie, 
19O	132	2		162200	han som tilsvor Herren, gav Jakobs Veldige det løfte: 
19O	132	3		162210	Jeg vil ikke gå inn i mitt huses telt, jeg vil ikke stige op på min sengs leie, 
19O	132	4		162220	jeg vil ikke unne mine øine søvn, mine øielokk slummer, 
19O	132	5		162230	før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Veldige! 
19O	132	6		162240	Se, vi hørte om den* i Efrata**, vi fant den i skogsbygden***. / {* d.e. paktens ark.} / {** 1MO 35, 19.} / {*** Kirjat-Jearim.} 
19O	132	7		162250	Vi vil komme til hans bolig, vi vil tilbede for hans føtters skammel. 
19O	132	8		162260	Reis dig, Herre, og kom til ditt hvilested, du og din styrkes ark! 
19O	132	9		162270	La dine prester klæ sig i rettferd og dine fromme rope med fryd! 
19O	132	10		162280	For Davids, din tjeners skyld vise du ikke din salvedes åsyn tilbake! 
19O	132	11		162290	Herren har svoret David en sann ed, som han ikke vil gå fra: Av ditt livs frukt vil jeg sette konger på din trone; 
19O	132	12		162300	dersom dine barn holder min pakt og mine vidnesbyrd, som jeg vil lære dem, da skal også deres barn for all tid sitte på dine trone. 
19O	132	13		162310	For Herren har utkåret Sion, han har attrådd det til sin bolig: 
19O	132	14		162320	Dette er mitt hvilested til evig tid; her vil jeg bo, fordi jeg har attrådd det. 
19O	132	15		162330	Dets mat vil jeg velsigne, dets fattige vil jeg mette med brød, 
19O	132	16		162340	og dets prester vil jeg klæ med fryd. 
19O	132	17		162350	Der vil jeg la et horn vokse op for David, gjøre i stand en lampe for min salvede. 
19O	132	18		162360	Hans fiender vil jeg klæ i skam, men på ham skal hans krone stråle. 
19O	133	1		162370	En sang ved festreisene; av David. Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! 
19O	133	2		162380	Det er som den gode olje på hodet, som flyter ned på skjegget, Arons skjegg, som flyter ned på sømmen av hans klædebon, 
19O	133	3		162390	Som Hermons-dugg, som flyter ned på Sions berg; for der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid. 
19O	134	1		162400	En sang ved festreisene. Se, lov Herren, alle i Herrens tjenere, I som står i Herrens hus om nettene! 
19O	134	2		162410	Løft eders hender op til helligdommen og lov Herren! 
19O	134	3		162420	Herren velsigne dig fra Sion, han som gjorde himmel og jord! 
19O	135	1		162430	Halleluja! Lov Herrens navn, lov, I Herrens tjenere, 
19O	135	2		162440	I som står i Herrens hus, i forgårdene til vår Guds hus! 
19O	135	3		162450	Lov Herren! for Herren er god, lovsyng hans navn! for det er liflig. 
19O	135	4		162460	For Herren har utvalgt sig Jakob, Israel til sin eiendom. 
19O	135	5		162470	Jeg vet at Herren er stor, og vår Herre større enn alle guder. 
19O	135	6		162480	Herren gjør alt det han vil, i himmelen og på jorden, i havene og alle dyp, 
19O	135	7		162490	han som lar regnskyer stige op fra jordens ende, gjør lyn til regn, fører vind ut av sine forrådshus, 
19O	135	8		162500	han som slo de førstefødte i Egypten, både mennesker og fe. 
19O	135	9		162510	som sendte tegn og under midt i dig, Egypten, mot Farao og mot alle hans tjenere, 
19O	135	10		162520	han som slo mange hedningefolk og drepte mektige konger, 
19O	135	11		162530	Sihon, amorittenes konge, og Og, Basans konge, og alle Kana'ans kongeriker, 
19O	135	12		162540	og gav deres land til arv, gav Israel, sitt folk, det til arv. 
19O	135	13		162550	Herre, ditt navn blir til evig tid, Herre, ditt minne fra slekt til slekt. 
19O	135	14		162560	For Herren skal dømme sitt folk, og han skal miskunne sig over sine tjenere. 
19O	135	15		162570	Hedningenes avguder er sølv og gull, et verk av menneskers hender. 
19O	135	16		162580	De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke; 
19O	135	17		162590	de har ører, men hører ikke, og det er ikke nogen ånde i deres munn. 
19O	135	18		162600	Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem. 
19O	135	19		162610	Israels hus, lov Herren! Arons hus, lov Herren! 
19O	135	20		162620	Levis hus, lov Herren! I som frykter Herren, lov Herren! 
19O	135	21		162630	Lovet være Herren fra Sion, han som bor i Jerusalem! Halleluja! 
19O	136	1		162640	Pris Herren! for han er god, hans miskunnhet varer evindelig. 
19O	136	2		162650	Pris gudenes Gud! for hans miskunnhet varer evindelig. 
19O	136	3		162660	Pris herrenes Herre! for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	4		162670	ham som alene gjør store undergjerninger, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	5		162680	ham som gjorde himmelen med forstand, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	6		162690	ham som strakte jorden over vannene, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	7		162700	ham som gjorde de store lys, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	8		162710	solen til å råde om dagen, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	9		162720	månen og stjernene til å råde om natten, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	10		162730	ham som slo egypterne i deres førstefødte, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	11		162740	og førte Israel ut fra dem, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	12		162750	med sterk hånd og med utrakt arm, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	13		162760	ham som skar det Røde Hav i stykker, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	14		162770	og lot Israel gå midt gjennem det, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	15		162780	Og kastet Farao og hans hær i det Røde Hav, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	16		162790	ham som førte sitt folk gjennem ørkenen, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	17		162800	ham som slo store konger, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	18		162810	og drepte herlige konger, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	19		162820	Sihon, amorittenes konge, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	20		162830	og Og, Basans konge, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	21		162840	og gav deres land til arv, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	22		162850	gav Israel, sin tjener, det til arv, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	23		162860	ham som kom oss i hu i vår fornedrelse, for hans miskunnhet varer evindelig, 
19O	136	24		162870	og rev oss ut av våre fienders vold, for hans miskunnhet varer evindelig; 
19O	136	25		162880	ham som gir alt kjød føde, for hans miskunnhet varer evindelig. 
19O	136	26		162890	Pris himmelens Gud, for hans miskunnhet varer evindelig! 
19O	137	1		162900	Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu. 
19O	137	2		162910	På vidjene der hengte vi våre harper; 
19O	137	3		162920	for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger! 
19O	137	4		162930	Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord? 
19O	137	5		162940	Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.} 
19O	137	6		162950	Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede! 
19O	137	7		162960	Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den! 
19O	137	8		162970	Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss. 
19O	137	9		162980	Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen. 
19O	138	1		162990	Av David. Jeg vil prise dig av hele mitt hjerte, for gudenes* øine vil jeg lovsynge dig. / {* SLM 82, 1. 6. JOH 10, 34.} 
19O	138	2		163000	Jeg vil kaste mig ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt ord herlig, mere enn alt ditt navn. 
19O	138	3		163010	Den dag jeg ropte, svarte du mig; du gjorde mig frimodig, i min sjel kom det styrke. 
19O	138	4		163020	Herre! Alle jordens konger skal prise dig når de får høre din munns ord. 
19O	138	5		163030	Og de skal synge om Herrens veier; for Herrens ære er stor, 
19O	138	6		163040	for Herren er ophøiet, og han ser til den ringe, og den stolte kjenner han langt fra. 
19O	138	7		163050	Om jeg vandrer midt i trengsel, holder du mig i live; mot mine fienders vrede rekker du ut din hånd, og du frelser mig ved din høire hånd. 
19O	138	8		163060	Herren vil fullføre sin gjerning for mig. Herre, din miskunnhet varer evindelig; opgi ikke dine henders gjerninger! 
19O	139	1		163070	Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig. 
19O	139	2		163080	Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra. 
19O	139	3		163090	Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier. 
19O	139	4		163100	For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen. 
19O	139	5		163110	Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig. 
19O	139	6		163120	Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke. 
19O	139	7		163130	Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn? 
19O	139	8		163140	Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. 
19O	139	9		163150	Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense, 
19O	139	10		163160	så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast. 
19O	139	11		163170	Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt - 
19O	139	12		163180	så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset. 
19O	139	13		163190	For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv. 
19O	139	14		163200	Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel. 
19O	139	15		163210	Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.} 
19O	139	16		163220	Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet. 
19O	139	17		163230	Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer! 
19O	139	18		163240	Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig. 
19O	139	19		163250	Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig - 
19O	139	20		163260	de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender! 
19O	139	21		163270	Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig? 
19O	139	22		163280	Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender. 
19O	139	23		163290	Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker, 
19O	139	24		163300	og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei! 
19O	140	1		163310	Til sangmesteren; en salme av David. 
19O	140	2		163320	Herre, fri mig ut fra onde mennesker, vokt mig for voldsmenn, 
19O	140	3		163330	som tenker ondt ut i hjertet, som hver dag samler sig til krig! 
19O	140	4		163340	De skjerper sin tunge som en slange, ormegift er under deres leber. Sela. 
19O	140	5		163350	Bevar mig, Herre, for ugudeliges hender, vokt mig for voldsmenn, som tenker på å få mine føtter til fall! 
19O	140	6		163360	Overmodige har lagt skjulte feller og rep for mig, de har utspent garn ved siden av veien, de har satt snarer for mig. Sela. 
19O	140	7		163370	Jeg sier til Herren: Du er min Gud; vend øret, Herre, til mine inderlige bønners røst! 
19O	140	8		163380	Herren, Israels Gud, er min frelses styrke; du dekker mitt hode på rustningens dag. 
19O	140	9		163390	Herre, gi ikke den ugudelige hvad han attrår, la ikke hans onde råd få fremgang! De vilde da ophøie sig. Sela. 
19O	140	10		163400	Over deres hoder som omgir mig, skal den ulykke komme som deres leber volder. 
19O	140	11		163410	Der skal rystes glør ut over dem; i ilden skal han styrte dem, i dype vann, så de ikke skal reise sig. 
19O	140	12		163420	En munnkåt mann skal ikke bli stående i landet; den mann som gjør ugudelig vold, ham skal han jage med slag på slag. 
19O	140	13		163430	Jeg vet at Herren gir den elendige rett, de fattige rettferdighet. 
19O	140	14		163440	Ja, de rettferdige skal prise ditt navn, de opriktige skal bo for ditt åsyn. 
19O	141	1		163450	En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig! 
19O	141	2		163460	La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer! 
19O	141	3		163470	Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør! 
19O	141	4		163480	Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter! 
19O	141	5		163490	La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap. 
19O	141	6		163500	Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige. 
19O	141	7		163510	Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port. 
19O	141	8		163520	For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel! 
19O	141	9		163530	Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett! 
19O	141	10		163540	La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi! 
19O	142	1		163550	En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn. 
19O	142	2		163560	Med min røst roper jeg til Herren, med min røst beder jeg inderlig til Herren. 
19O	142	3		163570	Jeg utøser min sorg for hans åsyn, jeg gir min nød til kjenne for hans åsyn. 
19O	142	4		163580	Når min ånd vansmekter i mig, kjenner dog du min sti; på den vei jeg skal vandre, har de lagt skjulte snarer for mig. 
19O	142	5		163590	Sku til min høire side og se! Det er ikke nogen som kjennes ved mig; all tilflukt er borte for mig, det er ikke nogen som spør efter min sjel. 
19O	142	6		163600	Jeg roper til dig, Herre! Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 
19O	142	7		163610	Gi akt på mitt klagerop, for jeg er blitt såre elendig! Fri mig fra mine forfølgere, for de er mig for sterke! 
19O	142	8		163620	Før min sjel ut av fengslet, så jeg kan love ditt navn! De rettferdige skal samle sig omkring mig, når du gjør vel imot mig. 
19O	143	1		163630	En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet, 
19O	143	2		163640	og gå ikke i rette med din tjener! For ingen som lever, er rettferdig for ditt åsyn. 
19O	143	3		163650	For fienden har forfulgt min sjel, han har knust mitt liv til jorden, han har satt mig på mørke steder som de evig døde. 
19O	143	4		163660	Og min ånd er vansmektet i mig, mitt hjerte er forferdet inneni mig. 
19O	143	5		163670	Jeg kommer fordums dager i hu, jeg tenker på alt ditt verk, jeg grunder på dine henders gjerning. 
19O	143	6		163680	Jeg utbreder mine hender til dig, min sjel lenges efter dig som et vansmektende land. Sela. 
19O	143	7		163690	Skynd dig å svare mig, Herre! Min ånd fortæres; skjul ikke ditt åsyn for mig, så jeg blir lik dem som farer ned i graven! 
19O	143	8		163700	La mig årle høre din miskunnhet, for til dig setter jeg min lit! Kunngjør mig den vei jeg skal vandre, for til dig opløfter jeg min sjel! 
19O	143	9		163710	Fri mig fra mine fiender, Herre! Hos dig søker jeg ly. 
19O	143	10		163720	Lær mig å gjøre din vilje, for du er min Gud! Din gode Ånd lede mig på jevnt land! 
19O	143	11		163730	For ditt navns skyld, Herre, vil du holde mig i live; i din rettferdighet vil du føre min sjel ut av trengsel, 
19O	143	12		163740	og i din miskunnhet vil du utrydde mine fiender og ødelegge alle dem som trenger min sjel; for jeg er din tjener. 
19O	144	1		163750	Av David. Lovet være Herren, min klippe, han som oplærer mine hender til strid, mine fingrer til krig, 
19O	144	2		163760	min miskunn og min festning, min borg og min redningsmann, mitt skjold og den jeg tar min tilflukt til, den som tvinger mitt folk under mig. 
19O	144	3		163770	Herre, hvad er et menneske, at du kjenner ham, et menneskebarn, at du akter på ham! 
19O	144	4		163780	Et menneske er lik et åndepust, hans dager er som en skygge som farer forbi. 
19O	144	5		163790	Herre, bøi din himmel og far ned, rør ved fjellene så de ryker! 
19O	144	6		163800	La lynet lyne og spred dem*, send dine piler og skrem dem! / {* fiendene.} 
19O	144	7		163810	Rekk ut dine hender fra det høie, fri mig og frels mig fra store vann, fra fremmedes hånd, 
19O	144	8		163820	de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd. 
19O	144	9		163830	Gud! En ny sang vil jeg synge dig, til tistrenget harpe vil jeg lovsynge dig, 
19O	144	10		163840	du som gir kongene frelse, som redder David, din tjener, fra det onde sverd. 
19O	144	11		163850	Frels mig og fri mig fra fremmedes hånd, de hvis munn taler svik, og hvis høire hånd er en løgnens hånd, 
19O	144	12		163860	forat våre sønner må være som planter, høit vokset i sin ungdom, våre døtre som hjørnestolper, hugget som til et slott, 
19O	144	13		163870	forat våre forrådshus må være fulle og gi av alle slag, at vårt småfe må øke sig i tusentall, ja i titusentall på våre gater, 
19O	144	14		163880	at våre kuer må ha kalv, at det ingen skade må være og intet tap og intet klageskrik på våre gater. 
19O	144	15		163890	Salig er det folk som det går således; salig er det folk hvis Gud Herren er. 
19O	145	1		163900	En lovsang av David. Jeg vil ophøie dig, min Gud, du som er kongen, og jeg vil love ditt navn evindelig og alltid. 
19O	145	2		163910	Hver dag vil jeg love dig, og jeg vil prise ditt navn evindelig og alltid. 
19O	145	3		163920	Herren er stor og høilovet, og hans storhet er uransakelig. 
19O	145	4		163930	En slekt skal lovprise for den annen dine gjerninger, og dine veldige gjerninger skal de forkynne. 
19O	145	5		163940	På din majestets herlighet og ære og på dine undergjerninger vil jeg grunde. 
19O	145	6		163950	Og om dine sterke og forferdelige gjerninger skal de tale, og dine store gjerninger vil jeg fortelle. 
19O	145	7		163960	Minneord om din store godhet skal de la strømme ut og synge med fryd om din rettferdighet. 
19O	145	8		163970	Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet. 
19O	145	9		163980	Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans gjerninger. 
19O	145	10		163990	Alle dine gjerninger skal prise dig, Herre, og dine fromme skal love dig. 
19O	145	11		164000	Om ditt rikes herlighet skal de tale og fortelle om ditt velde, 
19O	145	12		164010	for å kunngjøre for menneskenes barn dine veldige gjerninger og ditt rikes herlighet og ære. 
19O	145	13		164020	Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer gjennem alle slekter. 
19O	145	14		164030	Herren støtter alle dem som faller, og opreiser alle nedbøiede. 
19O	145	15		164040	Alles øine vokter på dig, og du gir dem deres føde i sin tid. 
19O	145	16		164050	Du oplater din hånd og metter alt levende med velbehag*. / {* d.e. med det som er dem velbehagelig.} 
19O	145	17		164060	Herren er rettferdig i alle sine veier og miskunnelig i alle sine gjerninger. 
19O	145	18		164070	Herren er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet. 
19O	145	19		164080	Han gjør efter deres velbehag som frykter ham, og han hører deres rop og frelser dem. 
19O	145	20		164090	Herren bevarer alle dem som elsker ham; men alle de ugudelige ødelegger han. 
19O	145	21		164100	Min munn skal uttale Herrens pris, og alt kjød skal love hans hellige navn evindelig og alltid. 
19O	146	1		164110	Halleluja! Min sjel, lov Herren! 
19O	146	2		164120	Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til. 
19O	146	3		164130	Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! 
19O	146	4		164140	Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd. 
19O	146	5		164150	Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til Herren, hans Gud, 
19O	146	6		164160	som gjorde himmel og jord, havet og alt hvad i dem er, som er trofast til evig tid, 
19O	146	7		164170	som hjelper de undertrykte til deres rett, som gir de hungrige brød. Herren løser de bundne, 
19O	146	8		164180	Herren åpner de blindes øine, Herren opreiser de nedbøiede, Herren elsker de rettferdige, 
19O	146	9		164190	Herren bevarer de fremmede; farløse og enker holder han oppe, men de ugudeliges vei gjør han kroket. 
19O	146	10		164200	Herren skal være konge evindelig, din Gud, Sion, fra slekt til slekt. Halleluja! 
19O	147	1		164210	Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er liflig, lovsang sømmer sig. 
19O	147	2		164220	Herren bygger Jerusalem, de bortdrevne av Israel samler han. 
19O	147	3		164230	Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. 
19O	147	4		164240	Han fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn. 
19O	147	5		164250	Vår Herre er stor og rik på kraft; på hans forstand er det intet mål. 
19O	147	6		164260	Herren holder de saktmodige oppe, bøier de ugudelige ned til jorden. 
19O	147	7		164270	Svar Herren med takksigelse, lovsyng vår Gud til citar, 
19O	147	8		164280	ham som dekker himmelen med skyer, som lager regn for jorden, som lar gress spire frem på fjellene! 
19O	147	9		164290	Han gir feet dets føde, ravneungene som roper. 
19O	147	10		164300	Han har ikke lyst til hestens styrke, han har ikke behag i mannens ben. 
19O	147	11		164310	Herren har behag i dem som frykter ham, som venter på hans miskunnhet. 
19O	147	12		164320	Pris Herren, Jerusalem, lov din Gud, Sion! 
19O	147	13		164330	For han har gjort dine portstenger faste, han har velsignet dine barn i dig. 
19O	147	14		164340	Han er den som gir dine grenser fred, metter dig med den beste hvete. 
19O	147	15		164350	Han er den som sender sin tale til jorden; såre hastig løper hans ord. 
19O	147	16		164360	Han er den som gir sne som ull, strør ut rim som aske. 
19O	147	17		164370	Han kaster sin is ut som småstykker; hvem kan stå for hans kulde? 
19O	147	18		164380	Han sender sitt ord og smelter dem; han lar sin vind blåse, da rinner vannene. 
19O	147	19		164390	Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; 
19O	147	20		164400	så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja! / {* d.e. Guds lover.} 
19O	148	1		164410	Halleluja! Lov Herren fra himmelen, lov ham i det høie! 
19O	148	2		164420	Lov ham, alle hans engler, lov ham, all hans hær! 
19O	148	3		164430	Lov ham, sol og måne, lov ham, alle I lysende stjerner! 
19O	148	4		164440	Lov ham, I himlenes himler og I vann som er ovenover himlene! 
19O	148	5		164450	De skal love Herrens navn; for han bød, og de blev skapt, 
19O	148	6		164460	og han satte dem på deres sted for all tid, for evig; han gav en lov som ingen av dem overskrider. 
19O	148	7		164470	Lov Herren fra jorden, I store sjødyr og alle vanndyp, 
19O	148	8		164480	ild og hagl, sne og damp, stormvind, som setter hans ord i verk, 
19O	148	9		164490	I fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer, 
19O	148	10		164500	I ville dyr og alt fe, krypdyr og vingede fugler, 
19O	148	11		164510	I jordens konger og alle folk, fyrster og alle jordens dommere, 
19O	148	12		164520	unge menn og jomfruer, gamle sammen med unge! 
19O	148	13		164530	De skal love Herrens navn; for hans navn alene er ophøiet, hans herlighet er over jorden og himmelen, 
19O	148	14		164540	og han har ophøiet et horn for sitt folk til en lovsang for alle sine fromme, for Israels barn, det folk som er ham nær. Halleluja! 
19O	149	1		164550	Halleluja! Syng Herren en ny sang, hans pris i de frommes forsamling! 
19O	149	2		164560	Israel glede sig i sin skaper, Sions barn fryde sig i sin konge! 
19O	149	3		164570	De skal love hans navn med dans, lovsynge ham til pauke og citar. 
19O	149	4		164580	For Herren har behag i sitt folk, han pryder de saktmodige med frelse. 
19O	149	5		164590	De fromme skal fryde sig i herlighet, de skal juble på sitt leie. 
19O	149	6		164600	Lovsang for Gud er i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd, 
19O	149	7		164610	for å fullbyrde hevn over hedningene, straff over folkene, 
19O	149	8		164620	for å binde deres konger med lenker og deres fornemme menn med jernbånd, 
19O	149	9		164630	for å fullbyrde foreskreven straffedom over dem. Dette er en ære for alle hans fromme. Halleluja! 
19O	150	1		164640	Halleluja! Lov Gud i hans helligdom, lov ham i hans mektige hvelving! 
19O	150	2		164650	Lov ham for hans veldige gjerninger, lov ham efter hans storhets fylde! 
19O	150	3		164660	Lov ham med basunklang, lov ham med harpe og citar! 
19O	150	4		164670	Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengelek og fløite! 
19O	150	5		164680	Lov ham med tonende bekkener, lov ham med høit klingende bekkener! 
19O	150	6		164690	Alt som har ånde, love Herren! Halleluja! 
20O	1	1			Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge. 
20O	1	2			Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord; 
20O	1	3			av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet; 
20O	1	4			de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet. 
20O	1	5			Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett. 
20O	1	6			Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter. 
20O	1	7			Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer. 
20O	1	8			Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære! 
20O	1	9			For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals. 
20O	1	10			Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke! 
20O	1	11			Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn; 
20O	1	12			vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; 
20O	1	13			vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov; 
20O	1	14			du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung - 
20O	1	15			slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti! 
20O	1	16			For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod; 
20O	1	17			til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det; 
20O	1	18			de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv. 
20O	1	19			Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer. 
20O	1	20			Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene; 
20O	1	21			på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier: 
20O	1	22			Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap? 
20O	1	23			Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord. 
20O	1	24			Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt, 
20O	1	25			fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning, 
20O	1	26			så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for, 
20O	1	27			når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder. 
20O	1	28			Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig. 
20O	1	29			Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren, 
20O	1	30			fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning, 
20O	1	31			derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes. 
20O	1	32			For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem; 
20O	1	33			men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke. 
20O	2	1			Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos dig, 
20O	2	2			så du vender ditt øre til visdommen og bøier ditt hjerte til klokskapen, 
20O	2	3			ja, dersom du roper efter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, 
20O	2	4			dersom du leter efter den som efter sølv og graver efter den som efter skjulte skatter, 
20O	2	5			da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. 
20O	2	6			For Herren er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand, 
20O	2	7			og han gjemmer frelse for de opriktige, et skjold for dem som lever ustraffelig, 
20O	2	8			han vokter rettens stier og bevarer sine frommes vei. 
20O	2	9			Da skal du forstå rettferdighet og rett og rettvishet, ja enhver god vei. 
20O	2	10			For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel; 
20O	2	11			eftertanke skal holde vakt over dig, forstand skal verne dig, 
20O	2	12			for å fri dig fra onde veier, fra menn som fører forvendt tale, 
20O	2	13			fra dem som forlater rettvishets stier for å vandre på mørkets veier, 
20O	2	14			som gleder sig ved å gjøre ondt og jubler over onde, forvendte gjerninger, 
20O	2	15			som går på krokete stier og følger vrange veier. 
20O	2	16			Visdommen skal fri dig fra annen manns hustru, fra fremmed kvinne, som taler glatte ord, 
20O	2	17			som har forlatt sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt; 
20O	2	18			for hennes hus synker ned i døden, og hennes veier bærer ned til dødningene; 
20O	2	19			de som går inn til henne, kommer aldri tilbake og når aldri livets stier. 
20O	2	20			Visdommen skal hjelpe dig til å vandre på de godes vei og holde dig på de rettferdiges stier; 
20O	2	21			for de opriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det, 
20O	2	22			men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det. 
20O	3	1			Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! 
20O	3	2			For langt liv og mange leveår og fred skal de gi dig i rikt mål. 
20O	3	3			La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra dig, bind dem om din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle! 
20O	3	4			Så skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øine. 
20O	3	5			Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! 
20O	3	6			Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. 
20O	3	7			Vær ikke vis i egne øine, frykt Herren og vik fra det onde! 
20O	3	8			Det skal være lægedom for din kropp og gi ny styrke til dine ben. 
20O	3	9			Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling! 
20O	3	10			Så skal dine lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most. 
20O	3	11			Min sønn! Forakt ikke Herrens tukt og vær ikke utålmodig når han refser dig! 
20O	3	12			For den Herren elsker, ham refser han, som en far refser den sønn han har kjær. 
20O	3	13			Salig er det menneske som har funnet visdom, det menneske som vinner forstand; 
20O	3	14			for det er bedre å vinne den enn å vinne sølv, og det utbytte den gir, er bedre enn gull. 
20O	3	15			Den er kosteligere enn perler, og alle dine skatter kan ikke lignes med den. 
20O	3	16			Langt liv har den i sin høire hånd, rikdom og ære i sin venstre. 
20O	3	17			Dens veier er fagre veier, og alle dens stier fører til lykke. 
20O	3	18			Den er et livsens tre for dem som griper den, og hver den som holder fast på den, må prises lykkelig. 
20O	3	19			Herren grunnfestet jorden med visdom; han bygget himmelen med forstand. 
20O	3	20			Ved hans kunnskap vellet de dype vann frem, og ved den lar skyene dugg dryppe ned. 
20O	3	21			Min sønn! La dem ikke vike fra dine øine, bevar visdom og klokskap! 
20O	3	22			Så skal de være liv for din sjel og pryd for din hals. 
20O	3	23			Da skal du vandre din vei trygt og ikke støte din fot. 
20O	3	24			Når du legger dig, skal du ikke frykte, og når du har lagt dig, skal din søvn være søt. 
20O	3	25			Da trenger du ikke å være redd for uventet skrekk, eller for uværet når det kommer over de ugudelige! 
20O	3	26			For Herren skal være din tillit, og han skal bevare din fot fra å fanges. 
20O	3	27			Nekt ikke de trengende din hjelp, når det står i din makt å gi den! 
20O	3	28			Si ikke til din næste: Gå bort og kom igjen, jeg skal gi dig imorgen - når du kan gjøre det straks! 
20O	3	29			Legg ikke op onde råd mot din næste, når han kjenner sig trygg hos dig! 
20O	3	30			Trett ikke med et menneske uten årsak, når han ikke har gjort dig noget ondt! 
20O	3	31			Misunn ikke en voldsmann, og velg ikke nogen av alle hans veier! 
20O	3	32			For en falsk mann er en vederstyggelighet for Herren, men med de opriktige har han fortrolig samfund. 
20O	3	33			Herrens forbannelse er over den ugudeliges hus, men de rettferdiges bolig velsigner han. 
20O	3	34			Spotterne spotter han, men de ydmyke gir han nåde. 
20O	3	35			De vise arver ære, men dårene får skam til lønn. 
20O	4	1			Hør, mine barn, på en fars tilrettevisning og gi akt, så I kan lære klokskap! 
20O	4	2			For en god lærdom gir jeg eder; mine bud må I ikke forlate. 
20O	4	3			For da jeg var sønn hjemme hos min far, da jeg var liten og min mors eneste barn, 
20O	4	4			da lærte han mig og sa til mig: La ditt hjerte holde fast ved mine ord, bevar mine bud, så skal du leve. 
20O	4	5			Kjøp visdom, kjøp forstand, glem ikke og vik ikke fra min munns ord! 
20O	4	6			Forlat den ikke, så skal den vokte dig; elsk den, så skal den være ditt vern. 
20O	4	7			Begynnelsen til visdom er: Kjøp visdom, ja, kjøp forstand for alt ditt gods! 
20O	4	8			Ophøi den, så skal den ophøie dig; den skal gjøre dig ære, når du favner den. 
20O	4	9			Den skal sette en fager krans på ditt hode; den skal rekke dig en herlig krone. 
20O	4	10			Hør, min sønn, og ta imot mine ord, så skal dine leveår bli mange. 
20O	4	11			Om visdoms vei lærer jeg dig, jeg leder dig på rettvishets stier. 
20O	4	12			Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble. 
20O	4	13			Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv. 
20O	4	14			På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei. 
20O	4	15			Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi! 
20O	4	16			For de får ikke sove uten de har gjort noget ondt, og søvnen tas fra dem om de ikke har ført nogen til fall. 
20O	4	17			For de eter ugudelighets brød og drikker voldsgjernings vin. 
20O	4	18			Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag. 
20O	4	19			De ugudeliges vei er som det dype mørke; de vet ikke hvad de snubler over. 
20O	4	20			Min sønn! Akt på mine ord, bøi ditt øre til min tale! 
20O	4	21			La dem ikke vike fra dine øine, bevar dem dypt i ditt hjerte! 
20O	4	22			For de er liv for hver den som finner dem, og lægedom for hele hans legeme. 
20O	4	23			Bevar ditt hjerte fremfor alt det som bevares; for livet utgår fra det. 
20O	4	24			Hold dig fra svikefulle ord, og la falske leber være langt fra dig! 
20O	4	25			La dine øine se bent frem og dine øielokk vende rett frem for dig! 
20O	4	26			Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette! 
20O	4	27			Bøi ikke av til høire eller til venstre, vend din fot fra det onde! 
20O	5	1			Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand, 
20O	5	2			så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap! 
20O	5	3			For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge; 
20O	5	4			men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd. 
20O	5	5			Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket. 
20O	5	6			På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det. 
20O	5	7			Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord! 
20O	5	8			La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus, 
20O	5	9			forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år, 
20O	5	10			forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus, 
20O	5	11			så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, 
20O	5	12			Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning, 
20O	5	13			så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig! 
20O	5	14			Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten. 
20O	5	15			Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde! 
20O	5	16			Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene? 
20O	5	17			La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig! 
20O	5	18			Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru! 
20O	5	19			Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken! 
20O	5	20			Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm? 
20O	5	21			For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier. 
20O	5	22			Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer. 
20O	5	23			Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller. 
20O	6	1			Min sønn! Har du gått i borgen for din næste, har du gitt en fremmed ditt håndslag, 
20O	6	2			har du latt dig binde ved din munns ord, har du latt dig fange i din munns ord, 
20O	6	3			så gjør således, min sønn, og frels dig, siden du er kommet i din næstes hånd: Gå og kast dig ned for din næste og storm inn på ham, 
20O	6	4			unn ikke dine øine søvn og dine øielokk blund, 
20O	6	5			frels dig som et rådyr av jegerens hånd og som en fugl av fuglefangerens hånd! 
20O	6	6			Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis! 
20O	6	7			Enda den ikke har nogen fyrste, foged eller herre, 
20O	6	8			sørger den dog om sommeren for sitt livsophold og sanker om høsten sin føde. 
20O	6	9			Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå op av din søvn? 
20O	6	10			[Du sier:] La mig ennu få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! 
20O	6	11			Da kommer armoden over dig som en landstryker og nøden som en mann med skjold. 
20O	6	12			En niding, en ugjerningsmann er den som går omkring med en falsk munn, 
20O	6	13			som blunker med øinene, skraper med føttene, gjør tegn med fingrene, 
20O	6	14			som har svik i sitt hjerte, som tenker ut onde ting til enhver tid og volder tretter. 
20O	6	15			Derfor skal ulykken komme brått over ham; i et øieblikk skal han knuses, og det er ingen lægedom for ham. 
20O	6	16			Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: 
20O	6	17			Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod, 
20O	6	18			et hjerte som legger op onde råd, føtter som haster til det onde, 
20O	6	19			den som taler løgn og vidner falsk, og den som volder tretter mellem brødre. 
20O	6	20			Bevar, min sønn, din fars bud og forlat ikke din mors lære! 
20O	6	21			Bind dem alltid til ditt hjerte, knytt dem fast om din hals! 
20O	6	22			Når du går, skal de lede dig; når du ligger, skal de verne dig, og når du våkner, skal de tale til dig. 
20O	6	23			For budet er en lykte og læren et lys, og tilrettevisninger til tukt er en vei til livet, 
20O	6	24			så de bevarer dig fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes glatte tunge. 
20O	6	25			Attrå ikke hennes skjønnhet i ditt hjerte? og la henne ikke fange dig med sine øiekast! 
20O	6	26			For en skjøge armer en mann ut like til siste brødleiv, og annen manns hustru fanger en dyr sjel. 
20O	6	27			Kan nogen hente ild i sitt fang uten hans klær brennes op? 
20O	6	28			Eller kan nogen gå på glør uten hans føtter blir svidd? 
20O	6	29			Slik blir det med den som går inn til sin næstes hustru; ingen blir ustraffet som rører henne. 
20O	6	30			Blir ikke tyven foraktet, når han stjeler for å stille sin sult? 
20O	6	31			Og hvis han blir grepet, må han betale syvfold; alt det han eier i sitt hus, må han gi. 
20O	6	32			Den som driver hor med en kvinne, er uten forstand; den som vil ødelegge sin sjel, han gjør slikt. 
20O	6	33			Hugg og skam får han, og hans vanære slettes aldri ut. 
20O	6	34			For nidkjær er mannens vrede, og han sparer ikke på hevnens dag; 
20O	6	35			han tar ikke imot bøter og lar sig ikke formilde, om du gir ham store gaver. 
20O	7	1			Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig! 
20O	7	2			Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten! 
20O	7	3			Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle! 
20O	7	4			Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning, 
20O	7	5			forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord. 
20O	7	6			For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter, 
20O	7	7			og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt, 
20O	7	8			som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus, 
20O	7	9			i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke. 
20O	7	10			Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte. 
20O	7	11			Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus. 
20O	7	12			Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun. 
20O	7	13			Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham: 
20O	7	14			Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter; 
20O	7	15			derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig. 
20O	7	16			Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn. 
20O	7	17			Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel. 
20O	7	18			Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov! 
20O	7	19			For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort; 
20O	7	20			pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem. 
20O	7	21			Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham. 
20O	7	22			Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes, 
20O	7	23			inntil pilen kløver hans lever - likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv. 
20O	7	24			Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord! 
20O	7	25			La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier! 
20O	7	26			For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel; 
20O	7	27			fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere. 
20O	8	1			Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre. 
20O	8	2			Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes; 
20O	8	3			ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit: 
20O	8	4			Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn. 
20O	8	5			Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige! 
20O	8	6			Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet; 
20O	8	7			min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber. 
20O	8	8			Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem. 
20O	8	9			De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap. 
20O	8	10			Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull! 
20O	8	11			For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den. 
20O	8	12			Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd. 
20O	8	13			Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg. 
20O	8	14			Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til. 
20O	8	15			Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er. 
20O	8	16			Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden. 
20O	8	17			Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig. 
20O	8	18			Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. 
20O	8	19			Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. 
20O	8	20			På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; 
20O	8	21			derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere. 
20O	8	22			Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid. 
20O	8	23			Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. 
20O	8	24			Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann. 
20O	8	25			Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født, 
20O	8	26			før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump. 
20O	8	27			Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen. 
20O	8	28			Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder, 
20O	8	29			da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller - 
20O	8	30			da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; 
20O	8	31			jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. 
20O	8	32			Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier. 
20O	8	33			Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! 
20O	8	34			Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper. 
20O	8	35			For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren. 
20O	8	36			Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden. 
20O	9	1			Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv stolper. 
20O	9	2			Hun har slaktet sitt slaktefe, blandet sin vin og dekket sitt bord; 
20O	9	3			hun har sendt ut sine piker, hun roper oppe fra byens høider: 
20O	9	4			Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun: 
20O	9	5			Kom, et av mitt brød og drikk av den vin jeg har blandet! 
20O	9	6			Opgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens vei! 
20O	9	7			Den som refser en spotter, henter sig selv vanære, og den som viser en ugudelig til rette, får skam av det. 
20O	9	8			Vis ikke spotteren til rette, forat han ikke skal hate dig! Vis den vise til rette, så skal han elske dig. 
20O	9	9			Lær den vise, så blir han ennu visere, lær den rettferdige, så går han frem i lærdom. 
20O	9	10			Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand. 
20O	9	11			For ved mig skal dine dager bli mange, og leveår skal gis dig i rikt mål. 
20O	9	12			Er du vis, så er du vis til ditt eget gagn, og er du en spotter, skal du alene lide for det. 
20O	9	13			Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet. 
20O	9	14			Hun sitter foran døren til sitt hus på en trone på en høide i byen 
20O	9	15			for å rope til dem som går forbi på veien, som vandrer bent frem på sine stier: 
20O	9	16			Den som er enfoldig, han vende sig hit! Til den som er uten forstand, sier hun: 
20O	9	17			Stjålet vann er søtt, og brød som etes i lønndom, smaker herlig. 
20O	9	18			Men han vet ikke at der bor dødningene, at hennes gjester er i dødsrikets dyp. 
20O	10	1			Salomos ordsprog. / En vis sønn gleder sin far, men en uforstandig sønn er sin mors sorg. 
20O	10	2			Ugudelighets skatter gagner ikke, men rettferdighet frir fra døden. 
20O	10	3			Herren lar ikke den rettferdige sulte, men de ugudeliges attrå støter han bort. 
20O	10	4			Den som arbeider med lat hånd, blir fattig, men den flittiges hånd gjør rik. 
20O	10	5			En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden. 
20O	10	6			Velsignelser kommer over den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule. 
20O	10	7			Den rettferdiges minne lever i velsignelse, men de ugudeliges navn råtner bort. 
20O	10	8			Den som har visdom i hjertet, tar imot [Guds] bud; men den som har dårens leber, går til grunne. 
20O	10	9			Den som vandrer i ustraffelighet, vandrer trygt, og den som går krokveier, blir opdaget. 
20O	10	10			Den som blunker med øiet, volder smerte, og den som har dårens leber, går til grunne. 
20O	10	11			Den rettferdiges munn er en livsens kilde, men de ugudeliges munn skal deres vold skjule. 
20O	10	12			Hat vekker trette, men kjærlighet dekker over alle overtredelser. 
20O	10	13			På den forstandiges leber finnes visdom, men stokken er for den uforstandiges rygg. 
20O	10	14			De vise gjemmer på kunnskap, men dårens munn truer med ødeleggelse. 
20O	10	15			Rikmanns gods er hans faste stad; de fattiges armod er deres ødeleggelse. 
20O	10	16			Det som den rettferdige vinner, blir ham til liv; den ugudeliges inntekt blir ham til synd. 
20O	10	17			En vei til liv er den som akter på tukt; men den som forakter tilrettevisning, fører vill. 
20O	10	18			Den som skjuler hat, har falske leber, og den som fører ut ondt rykte, han er en dåre. 
20O	10	19			Hvor det er mange ord, mangler det ikke på synd; men den som holder sine leber i tømme, er klok. 
20O	10	20			Den rettferdiges tunge er som utsøkt sølv; de ugudeliges hjerte er intet verdt. 
20O	10	21			Den rettferdiges leber nærer mange, men dårer dør, fordi de er uten forstand. 
20O	10	22			Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til. 
20O	10	23			For dåren er det en lyst å gjøre skamløse gjerninger, men visdom er en lyst for den forstandige mann. 
20O	10	24			Det som den ugudelige gruer for, det skal komme over ham; men de rettferdiges ønsker skal Gud opfylle. 
20O	10	25			Når en storm farer forbi, så er den ugudelige ikke mere; men den rettferdige har en evig grunnvoll. 
20O	10	26			Som eddik for tennene og røk for øinene, slik er den late for den som sender ham. 
20O	10	27			Herrens frykt forlenger livet, men de ugudeliges år forkortes. 
20O	10	28			De rettferdige har glede i vente, men de ugudeliges håp blir til intet. 
20O	10	29			Herrens vei er en fast borg for den ustraffelige, men den er ødeleggelse for dem som gjør urett. 
20O	10	30			De rettferdige skal aldri rokkes, men de ugudelige skal ikke få bo landet. 
20O	10	31			Den rettferdiges munn bærer visdoms frukt, men den falske tunge skal skjæres av. 
20O	10	32			Den rettferdiges leber forstår hvad der er til behag, men de ugudeliges munn er bare falskhet. 
20O	11	1			Falsk vekt er en vederstyggelighet for Herren, men fullvektige lodder er ham til velbehag. 
20O	11	2			Med overmot følger skam, men de ydmyke har visdom. 
20O	11	3			De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem. 
20O	11	4			Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden. 
20O	11	5			Den ustraffeliges rettferdighet gjør hans vei jevn, men den ugudelige faller ved sin ugudelighet. 
20O	11	6			De opriktiges rettferdighet frelser, men de troløse fanges i sin egen ondskap. 
20O	11	7			Når et ugudelig menneske dør, blir hans håp til intet, og med det som de onde stunder efter, er det forbi. 
20O	11	8			Den rettferdige utfries av trengsel, og den ugudelige kommer i hans sted. 
20O	11	9			Med munnen ødelegger den gudløse sin næste, men ved sin kunnskap utfries de rettferdige. 
20O	11	10			Når det går de rettferdige godt, jubler byen, og når de ugudelige omkommer, lyder fryderop. 
20O	11	11			Ved de opriktiges velsignelse blir en by ophøiet, men de ugudeliges munn bryter den ned. 
20O	11	12			Den som taler foraktelig om sin næste, er uten forstand; men en forstandig mann tier. 
20O	11	13			Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter; men den som er trofast i ånden, skjuler saken. 
20O	11	14			Hvor det intet styre er, faller folket; men hvor det er mange rådgivere, der er frelse. 
20O	11	15			Ille går det den som går i borgen for en fremmed; men den som skyr å gi håndslag, er sikker. 
20O	11	16			En yndig kvinne vinner ære, og voldsmenn vinner rikdom. 
20O	11	17			En godgjørende mann gjør vel mot sig selv, men en hårdhjertet mann ødelegger sig. 
20O	11	18			Den ugudelige vinner en lønn som svikter, men den som sår rettferdighet, får en lønn som varer. 
20O	11	19			Den som står fast i rettferdighet, ham blir det til liv; men den som jager efter ondt, volder sin egen død. 
20O	11	20			En vederstyggelighet for Herren er de hvis hjerte er forvendt; men til velbehag for ham er de hvis vei er ustraffelig. 
20O	11	21			Visselig, den onde blir ikke ustraffet, men de rettferdiges ætt slipper unda. 
20O	11	22			Som en gullring i et svinetryne er en fager kvinne som er uten forstand. 
20O	11	23			De rettferdiges attrå er bare det som godt er; de ugudelige har vrede i vente. 
20O	11	24			Den ene strør ut og får ennu mere; den andre holder tilbake mere enn rett er, og det blir dog bare fattigdom. 
20O	11	25			Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket. 
20O	11	26			Den som holder korn tilbake, ham banner folket; men velsignelse kommer over dens hode som selger korn. 
20O	11	27			Den som søker hvad godt er, søker det som er til behag; men den som higer efter ondt, over ham kommer det onde. 
20O	11	28			Den som setter sin lit til sin rikdom, han skal falle; men de rettferdige skal grønnes som løvet. 
20O	11	29			Den som setter sitt hus i ulag, skal arve vind, og dåren blir en tjener for den vise. 
20O	11	30			Den rettferdiges frukt er et livsens tre, og den vise fanger sjeler. 
20O	11	31			Se, den rettferdige får sin lønn på jorden, hvor meget mere da den ugudelige og synderen! 
20O	12	1			Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum. 
20O	12	2			Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han. 
20O	12	3			Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke. 
20O	12	4			En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben. 
20O	12	5			De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik. 
20O	12	6			De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem. 
20O	12	7			De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast. 
20O	12	8			En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt. 
20O	12	9			Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød. 
20O	12	10			Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt. 
20O	12	11			Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand. 
20O	12	12			Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot. 
20O	12	13			I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel. 
20O	12	14			Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham. 
20O	12	15			Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis. 
20O	12	16			Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok. 
20O	12	17			Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik. 
20O	12	18			Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom. 
20O	12	19			Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk. 
20O	12	20			Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede. 
20O	12	21			Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål. 
20O	12	22			Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag. 
20O	12	23			Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap. 
20O	12	24			Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl. 
20O	12	25			Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det. 
20O	12	26			Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill. 
20O	12	27			Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske. 
20O	12	28			På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden. 
20O	13	1			En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse. 
20O	13	2			Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold. 
20O	13	3			Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke. 
20O	13	4			Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig. 
20O	13	5			Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er. 
20O	13	6			Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd. 
20O	13	7			Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods. 
20O	13	8			En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer. 
20O	13	9			De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner. 
20O	13	10			Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom. 
20O	13	11			Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods. 
20O	13	12			Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre. 
20O	13	13			Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn. 
20O	13	14			Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer. 
20O	13	15			Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård. 
20O	13	16			Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap. 
20O	13	17			Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom. 
20O	13	18			Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret. 
20O	13	19			Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer. 
20O	13	20			Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille. 
20O	13	21			Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt. 
20O	13	22			Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige. 
20O	13	23			De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er. 
20O	13	24			Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig. 
20O	13	25			Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom. 
20O	14	1			Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender. 
20O	14	2			Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham. 
20O	14	3			I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern. 
20O	14	4			Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft. 
20O	14	5			Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne. 
20O	14	6			Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne. 
20O	14	7			Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber. 
20O	14	8			Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv. 
20O	14	9			Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag. 
20O	14	10			Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig. 
20O	14	11			De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre. 
20O	14	12			Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier. 
20O	14	13			Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg. 
20O	14	14			Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham. 
20O	14	15			Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt. 
20O	14	16			Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg. 
20O	14	17			Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet. 
20O	14	18			De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap. 
20O	14	19			De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter. 
20O	14	20			Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange. 
20O	14	21			Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger. 
20O	14	22			Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt. 
20O	14	23			Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap. 
20O	14	24			De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap. 
20O	14	25			Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik. 
20O	14	26			Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt. 
20O	14	27			Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer. 
20O	14	28			Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall. 
20O	14	29			Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap. 
20O	14	30			Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene. 
20O	14	31			Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen. 
20O	14	32			Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden. 
20O	14	33			I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne. 
20O	14	34			Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære. 
20O	14	35			En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede. 
20O	15	1			Mildt svar stiller harme, men et sårende ord vekker vrede. 
20O	15	2			De vises tunge gir god kunnskap, men dårenes munn lar dårskap strømme ut. 
20O	15	3			Herrens øine er allesteds, de ser både efter onde og efter gode. 
20O	15	4			En saktmodig tunge er et livsens tre, men en falsk tunge sårer hjertet. 
20O	15	5			Dåren forakter sin fars tukt, men den som akter på tilrettevisning, er klok. 
20O	15	6			I den rettferdiges hus er det meget gods, men den ugudeliges inntekt blir til ødeleggelse for ham. 
20O	15	7			De vises leber strør ut kunnskap, men dårenes sinn er ikke rett. 
20O	15	8			De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for Herren, men de opriktiges bønn er ham til velbehag. 
20O	15	9			Den ugudeliges vei er en vederstyggelighet for Herren, men den som jager efter rettferdighet, elsker han. 
20O	15	10			Hård straff rammer den som forlater den rette sti; den som hater tilrettevisning, skal dø. 
20O	15	11			Dødsriket og avgrunnen ligger åpne for Herren, hvor meget mere da menneskenes hjerter! 
20O	15	12			En spotter liker ikke å bli irettesatt; til de vise går han ikke. 
20O	15	13			Et glad hjerte gjør åsynet lyst, men hjertesorg bryter motet ned. 
20O	15	14			Den forstandiges hjerte søker kunnskap, men dårers munn farer bare med dårskap. 
20O	15	15			Alle den ulykkeliges dager er onde, men et glad hjerte er et stadig gjestebud. 
20O	15	16			Bedre er lite med Herrens frykt enn en stor skatt med uro. 
20O	15	17			Bedre er en rett grønt med kjærlighet enn en fet okse med hat. 
20O	15	18			En hissig mann vekker trette men den langmodige stiller kiv. 
20O	15	19			Den lates vei er som en tornehekk, men de opriktiges vei er ryddet. 
20O	15	20			En vis sønn gleder sin far, men et uforstandig menneske forakter sin mor. 
20O	15	21			Dårskap er en glede for den som er uten forstand; men en forstandig mann går rett frem. 
20O	15	22			Planer blir til intet uten rådslagning; men hvor det er mange rådgivere, har de fremgang. 
20O	15	23			En mann gleder sig når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid! 
20O	15	24			Den forstandige går livets vei opover for å undgå dødsriket der nede. 
20O	15	25			Herren river ned de overmodiges hus, men enkens markskjell lar han stå fast. 
20O	15	26			Den ondes råd er en vederstyggelighet for Herren, men milde ord er rene for ham. 
20O	15	27			Den som jager efter vinning, setter sitt hus i ulag, men den som hater gaver, skal leve. 
20O	15	28			Den rettferdige tenker i sitt hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting strømme ut. 
20O	15	29			Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han. 
20O	15	30			Øinenes lys gleder hjertet; godt budskap gir benene marg. 
20O	15	31			Den hvis øre hører på tilrettevisning til livet, dveler gjerne blandt vise. 
20O	15	32			Den som ikke vil vite av tukt, forakter sitt liv, men den som hører på tilrettevisning, vinner forstand. 
20O	15	33			Herrens frykt er tukt til visdom, og ydmykhet går forut for ære. 
20O	16	1			Hjertets råd hører mennesket til, men fra Herren får tungen sitt svar. 
20O	16	2			Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene. 
20O	16	3			Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine råd ha fremgang. 
20O	16	4			Herren har gjort hver ting til dens øiemed, også den ugudelige til straffens dag. 
20O	16	5			Enhver overmodig er en vederstyggelighet for Herren; visselig, en slik mann blir ikke ustraffet. 
20O	16	6			Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter Herren, holder sig fra det onde. 
20O	16	7			Når Herren har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham. 
20O	16	8			Bedre er lite med rettferdighet enn stor vinning med urett. 
20O	16	9			Menneskets hjerte tenker ut sin vei, men Herren styrer hans gang. 
20O	16	10			Guddoms-ord er på kongens leber; hans munn skal ikke forsynde sig når han dømmer. 
20O	16	11			Rett vekt og rette vektskåler hører Herren til; alle vektstener i pungen er hans verk. 
20O	16	12			Ugudelige gjerninger er en vederstyggelighet for konger; for ved rettferdighet blir tronen trygget. 
20O	16	13			Rettferdige leber er til velbehag for konger, og den som taler det som rett er, elsker de. 
20O	16	14			En konges vrede er dødens bud, men en vis mann stiller vreden. 
20O	16	15			I lyset fra kongens åsyn er det liv, og hans nåde er som en sky med vårregn. 
20O	16	16			Å vinne visdom - hvor meget bedre er det ikke enn gull! Og å vinne forstand er mere verdt enn sølv. 
20O	16	17			De opriktiges vei er å holde sig fra det onde; den som akter på sin vei, bevarer sitt liv. 
20O	16	18			Forut for undergang går overmot, og forut for fall stolt mot. 
20O	16	19			Det er bedre å være ydmyk sammen med dem som er i nød, enn å dele bytte med de overmodige. 
20O	16	20			Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig. 
20O	16	21			Den som er vis i hjertet, blir kalt forstandig, og lebers sødme fremmer lærdom. 
20O	16	22			Klokskap er en livsens kilde for dem som eier den, men dårers straff er deres egen dårskap. 
20O	16	23			Den vises hjerte gjør hans munn forstandig og legger mere og mere lærdom på hans leber. 
20O	16	24			Milde ord er kostelig honning, søt for sjelen og en lægedom for kroppen. 
20O	16	25			Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier. 
20O	16	26			Arbeiderens sult arbeider for ham; for hans munn driver ham frem. 
20O	16	27			En niding graver en ulykkesgrav, og på hans leber er det likesom en fortærende ild. 
20O	16	28			En falsk mann volder trette, og en øretuter skiller venn fra venn. 
20O	16	29			En voldsmann forlokker sin næste og fører ham inn på en vei som ikke er god. 
20O	16	30			Den som lukker sine øine for å tenke på svik, og den som kniper sine leber sammen, han har allerede fullført det onde. 
20O	16	31			Grå hår er en fager krone; den finnes på rettferdighets vei. 
20O	16	32			Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. 
20O	16	33			I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren. 
20O	17	1			Bedre et stykke tørt brød med ro og fred enn et hus fullt av slakt med trette. 
20O	17	2			En klok tjener får råde over en dårlig sønn, og iblandt brødrene får han del i arven. 
20O	17	3			Der er digel for sølv og ovn for gull; men den som prøver hjertene, er Herren. 
20O	17	4			Den onde akter på ondskaps lebe; løgneren lytter til ødeleggelses tunge. 
20O	17	5			Den som spotter den fattige, håner hans skaper; den som gleder sig over ulykke, skal ikke bli ustraffet. 
20O	17	6			De gamles krone er barnebarn, og barns pryd er deres fedre. 
20O	17	7			Det sømmer sig ikke for dåren å tale store ord, enn mindre for den høibårne å tale løgn. 
20O	17	8			Gave er en edelsten i dens øine som får den; hvor den kommer, gjør den lykke. 
20O	17	9			Den som dekker over overtredelse, søker kjærlighet; men den som ripper op en sak, skiller venn fra venn. 
20O	17	10			Skjenn virker bedre på den forstandige enn hundre slag på dåren. 
20O	17	11			En ond manns hu står bare til gjenstridighet, og en ubarmhjertig engel sendes imot ham. 
20O	17	12			Bedre for en mann å møte en bjørn som ungene er tatt fra, enn en dåre i hans dårskap. 
20O	17	13			Den som gjengjelder godt med ondt, fra hans hus skal ulykken ikke vike. 
20O	17	14			Å begynne trette er som å åpne for vann; la da tretten fare, før den blir for voldsom! 
20O	17	15			Den som frikjenner en ugudelig, og den som domfeller en rettferdig, de er begge to en vederstyggelighet for Herren. 
20O	17	16			Hvad hjelper penger i dårens hånd til å kjøpe visdom, siden han er uten forstand? 
20O	17	17			En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød. 
20O	17	18			Et menneske som ikke har forstand, gir håndslag og går i borgen hos sin næste. 
20O	17	19			Den som elsker trette, elsker synd; den som gjør sin dør høi, søker sin egen undergang. 
20O	17	20			Den som er falsk i hjertet, finner intet godt, og den som er vrang i sin tale, faller i ulykke. 
20O	17	21			Den som har en narr til sønn, får sorg av ham; en dåres far har ingen glede. 
20O	17	22			Et glad hjerte gir god lægedom, men et nedslått mot tar margen fra benene. 
20O	17	23			Den ugudelige tar gaver ut av barmen for å bøie rettens gang. 
20O	17	24			Den forstandige har visdommen for øie, men dårens øine er ved jordens ende. 
20O	17	25			En uforstandig sønn er en gremmelse for sin far og en bitter sorg for henne som fødte ham. 
20O	17	26			Å straffe også den rettferdige er ikke godt; å slå edle menn er tvert imot all rett. 
20O	17	27			Den som er sparsom med sine ord, er klok, og den koldsindige er en forstandig mann. 
20O	17	28			Også dåren aktes for klok når han tier, for vis når han holder sine leber lukket. 
20O	18	1			Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner. 
20O	18	2			Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte. 
20O	18	3			Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott. 
20O	18	4			Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk. 
20O	18	5			Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige. 
20O	18	6			Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl. 
20O	18	7			Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv. 
20O	18	8			En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre. 
20O	18	9			Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren. 
20O	18	10			Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget. 
20O	18	11			Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke. 
20O	18	12			Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære. 
20O	18	13			Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham. 
20O	18	14			En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det? 
20O	18	15			Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap. 
20O	18	16			Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer. 
20O	18	17			Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord. 
20O	18	18			Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige. 
20O	18	19			En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg. 
20O	18	20			Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet. 
20O	18	21			Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt. 
20O	18	22			Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren. 
20O	18	23			I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord. 
20O	18	24			En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror. 
20O	19	1			Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre. 
20O	19	2			Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil. 
20O	19	3			Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren. 
20O	19	4			Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn. 
20O	19	5			Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda. 
20O	19	6			Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet. 
20O	19	7			Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne. 
20O	19	8			Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke. 
20O	19	9			Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme. 
20O	19	10			Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster. 
20O	19	11			Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser. 
20O	19	12			En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter. 
20O	19	13			En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp. 
20O	19	14			Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren. 
20O	19	15			Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre. 
20O	19	16			Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv. 
20O	19	17			Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning. 
20O	19	18			Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham! 
20O	19	19			Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter. 
20O	19	20			Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt! 
20O	19	21			Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang. 
20O	19	22			Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver. 
20O	19	23			Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke. 
20O	19	24			Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn. 
20O	19	25			Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap. 
20O	19	26			Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn. 
20O	19	27			Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord! 
20O	19	28			Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett. 
20O	19	29			Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg. 
20O	20	1			Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis. 
20O	20	2			Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv. 
20O	20	3			Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner. 
20O	20	4			Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten. 
20O	20	5			Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op. 
20O	20	6			Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann? 
20O	20	7			Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham. 
20O	20	8			En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine. 
20O	20	9			Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd? 
20O	20	10			To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren. 
20O	20	11			Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett. 
20O	20	12			Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to. 
20O	20	13			Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete. 
20O	20	14			Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig. 
20O	20	15			Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting. 
20O	20	16			Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld! 
20O	20	17			Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten. 
20O	20	18			Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig! 
20O	20	19			Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre. 
20O	20	20			Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke. 
20O	20	21			En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse. 
20O	20	22			Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig! 
20O	20	23			To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt. 
20O	20	24			Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei? 
20O	20	25			Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter. 
20O	20	26			En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem. 
20O	20	27			Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre. 
20O	20	28			Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet. 
20O	20	29			De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår. 
20O	20	30			Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre. 
20O	21	1			Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøier det dit han vil. 
20O	21	2			Alle en manns veier er rette i hans egne øine, men Herren veier hjertene. 
20O	21	3			Å gjøre rett og skjel er mere verdt for Herren enn offer. 
20O	21	4			Stolte øine og overmodig hjerte - de ugudeliges lampe blir dem til synd. 
20O	21	5			Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap. 
20O	21	6			Rikdom som vinnes ved svikefull tunge, er et pust som blir borte i luften, og den fører til døden. 
20O	21	7			De ugudeliges vold skal rykke dem selv bort, fordi de ikke vilde gjøre det som rett er. 
20O	21	8			Skyldtynget manns vei er kroket, men den renes ferd er ærlig. 
20O	21	9			Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus. 
20O	21	10			Den ugudeliges sjel har lyst til det onde; hans næste finner ikke barmhjertighet hos ham. 
20O	21	11			Når du straffer en spotter, blir den uforstandige vis, og når du lærer en vis, tar han imot kunnskap. 
20O	21	12			Den Rettferdige gir akt på den ugudeliges hus; han styrter de ugudelige i ulykke. 
20O	21	13			Den som lukker sitt øre for den fattiges skrik, han skal selv rope, men ikke få svar. 
20O	21	14			En gave i lønndom stiller vrede, og en hemmelig foræring stiller stor harme. 
20O	21	15			Det er en glede for den rettferdige å gjøre rett, men en redsel for dem som gjør urett. 
20O	21	16			Det menneske som forviller sig fra klokskaps vei, skal havne blandt dødningene. 
20O	21	17			Fattig blir den som elsker glade dager; den som elsker vin og olje, blir ikke rik. 
20O	21	18			Den ugudelige blir løsepenge for den rettferdige, og den troløse kommer i de opriktiges sted. 
20O	21	19			Bedre å bo i et øde land enn hos en arg og trettekjær kvinne. 
20O	21	20			Kostelige skatter og olje er det i den vises hus, men dåren gjør ende på det. 
20O	21	21			Den som jager efter rettferdighet og miskunnhet, han skal finne liv, rettferdighet og ære. 
20O	21	22			Den vise inntar de veldiges by og river ned det vern som den satte sin lit til. 
20O	21	23			Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler. 
20O	21	24			Den som er overmodig og opblåst, kalles en spotter; han farer frem i ustyrlig overmot. 
20O	21	25			Den lates attrå dreper ham, fordi hans hender nekter å arbeide. 
20O	21	26			Hele dagen attrår og attrår han, men den rettferdige gir og sparer ikke. 
20O	21	27			De ugudeliges offer er en vederstyggelighet, og enda mere når de bærer det frem og har ondt i sinne! 
20O	21	28			Et løgnaktig vidne skal omkomme, men en mann som hører efter, skal alltid få tale. 
20O	21	29			En ugudelig mann ter sig frekt, men den opriktige går sin vei rett frem. 
20O	21	30			Det finnes ingen visdom og ingen forstand og intet råd mot Herren. 
20O	21	31			Hesten gjøres ferdig for stridens dag, men seieren hører Herren til. 
20O	22	1			Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull. 
20O	22	2			Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge. 
20O	22	3			Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte. 
20O	22	4			Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv. 
20O	22	5			Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem. 
20O	22	6			Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel. 
20O	22	7			Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl. 
20O	22	8			Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi. 
20O	22	9			Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød. 
20O	22	10			Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op. 
20O	22	11			Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn. 
20O	22	12			Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet. 
20O	22	13			Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten. 
20O	22	14			Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den. 
20O	22	15			Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort. 
20O	22	16			Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap. 
20O	22	17			Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap! 
20O	22	18			For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber. 
20O	22	19			Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig. 
20O	22	20			Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap 
20O	22	21			for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord? 
20O	22	22			Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten! 
20O	22	23			For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem. 
20O	22	24			Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann, 
20O	22	25			forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv! 
20O	22	26			Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld! 
20O	22	27			Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig? 
20O	22	28			Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt! 
20O	22	29			Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk. 
20O	23	1			Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig, 
20O	23	2			og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig. 
20O	23	3			Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike! 
20O	23	4			Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare! 
20O	23	5			Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen. 
20O	23	6			Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat! 
20O	23	7			For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig. 
20O	23	8			Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord. 
20O	23	9			Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord! 
20O	23	10			Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker! 
20O	23	11			For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig. 
20O	23	12			Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord! 
20O	23	13			La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø. 
20O	23	14			Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. 
20O	23	15			Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig, 
20O	23	16			og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er. 
20O	23	17			La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt! 
20O	23	18			Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet. 
20O	23	19			Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien! 
20O	23	20			Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt! 
20O	23	21			For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler. 
20O	23	22			Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel! 
20O	23	23			Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand! 
20O	23	24			Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham. 
20O	23	25			La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble! 
20O	23	26			Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier! 
20O	23	27			For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn; 
20O	23	28			ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene. 
20O	23	29			Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine? 
20O	23	30			De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk. 
20O	23	31			Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned! 
20O	23	32			Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm; 
20O	23	33			dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting, 
20O	23	34			og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast. 
20O	23	35			[Du vil si:] De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere. 
20O	24	1			Vær ikke misunnelig på onde mennesker, og ha ikke lyst til å være med dem! 
20O	24	2			For deres hjerte tenker bare på å ødelegge, og deres leber taler ulykke. 
20O	24	3			Ved visdom bygges et hus, og ved forstand blir det trygget, 
20O	24	4			og ved kunnskap fylles kammerne med all slags kostelig og herlig gods. 
20O	24	5			En vis mann er sterk, og en kyndig mann øker sin kraft. 
20O	24	6			Du skal søke veiledning når du fører krig; hvor det er mange rådgivere, er det frelse. 
20O	24	7			Visdom er for høi for dåren; i byporten lukker han ikke sin munn op. 
20O	24	8			Den som tenker ut onde råd, blir kalt en renkesmed. 
20O	24	9			Dårskaps råd er synd, og en spotter er en vederstyggelighet blandt folk. 
20O	24	10			Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe. 
20O	24	11			Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet! 
20O	24	12			Når du sier: Se, vi visste ikke noget om det, mon da ikke han skjønner det, han som veier hjertene, og han som gir akt på din sjel, mon ikke han vet det og gjengjelder enhver efter hans gjerninger? 
20O	24	13			Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane! 
20O	24	14			Akt visdommen like så gagnlig for din sjel! Har du funnet den, så er det en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet. 
20O	24	15			Lur ikke som en ugudelig på den rettferdiges bolig, ødelegg ikke hans hjem! 
20O	24	16			For syv ganger faller den rettferdige og står op igjen, men de ugudelige kastes over ende når ulykken kommer. 
20O	24	17			Når din fiende faller, må du ikke glede dig, og når han snubler, må ikke ditt hjerte fryde sig, 
20O	24	18			forat ikke Herren skal se det og mislike det, så han vender sin vrede fra ham. 
20O	24	19			La ikke din vrede optendes over de onde, bli ikke harm over de ugudelige! 
20O	24	20			For de onde har ingen fremtid, de ugudeliges lampe slukner. 
20O	24	21			Frykt Herren, min sønn, og kongen! Med folk som setter sig op mot dem, må du ikke ha noget å gjøre; 
20O	24	22			for ulykken kommer brått over dem, og ødeleggelsen fra dem begge - hvem kjenner den? 
20O	24	23			Også disse ordsprog er av vismenn: Dommeren bør ikke gjøre forskjell på folk. 
20O	24	24			Den som sier til den skyldige: Du er uskyldig, ham vil folkeslagene forbanne, ham vil folkene ønske ondt over; 
20O	24	25			men dem som straffer ham, skal det gå vel, og lykke og velsignelse skal komme over dem. 
20O	24	26			Kyss på leber gir den som svarer med rette ord. 
20O	24	27			Fullfør din gjerning der ute og gjør den ferdig på marken! Siden kan du bygge ditt hus. 
20O	24	28			Vær ikke vidne mot din næste uten årsak! Eller skulde du gjøre svik med dine leber? 
20O	24	29			Si ikke: Som han har gjort mot mig, således vil jeg gjøre mot ham; jeg vil gjengjelde enhver efter hans gjerninger. 
20O	24	30			Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård, 
20O	24	31			og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og stengjerdet om den var revet ned. 
20O	24	32			Og jeg, jeg blev det var, jeg gav akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: 
20O	24	33			[Sier du:] La mig ennu sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile - 
20O	24	34			så kommer armoden over dig som en landstryker, og nøden som en mann med skjold. 
20O	25	1			Også dette er Salomos ordsprog, som Judas konge Esekias' menn har samlet: 
20O	25	2			Det er Guds ære å skjule en sak , men kongers ære å granske en sak. 
20O	25	3			Himmelens høide, jordens dybde og kongers hjerter er uransakelige. 
20O	25	4			Skill slagget fra sølvet, så får gullsmeden et kar ut av det. 
20O	25	5			Før den ugudelige bort fra kongens åsyn, så blir hans trone trygget ved rettferdighet. 
20O	25	6			Bryst dig ikke for kongens åsyn og still dig ikke på de stores plass! 
20O	25	7			For det er bedre de sier til dig: Kom her op, enn at du blir flyttet ned for en stormann, som du hadde sett. 
20O	25	8			Gi dig ikke for hastig i strid med nogen, forat det ikke skal sies: Hvad vil du gjøre til slutt når motparten vinner saken til din skam? 
20O	25	9			Før din sak mot din motpart, men åpenbar ikke annen manns hemmelighet, 
20O	25	10			forat ikke den som hører det, skal skjelle dig ut, og ditt dårlige rykte vare ved! 
20O	25	11			Som epler av gull i skåler av sølv er et ord talt i rette tid. 
20O	25	12			Som en ring av gull, som et smykke av fint gull er en vismann som taler refsende ord for et hørende øre. 
20O	25	13			Som kjølende sne i høstens tid er et pÃ¥litelig sendebud for den som sender ham; han vederkveger sin herres sjel. 
20O	25	14			Som skyer og vind uten regn er den mann som skryter av at han vil gi, men ikke holder ord. 
20O	25	15			Ved saktmodighet blir en fyrste overtalt, og en mild tunge knuser ben. 
20O	25	16			Har du funnet honning, så et av den det du trenger, forat du ikke skal bli lei av den og spy den ut! 
20O	25	17			Sett sjelden din fot i din venns hus, forat han ikke skal bli lei av dig og hate dig! 
20O	25	18			Som en hammer, et sverd, en hvass pil er en mann som fører falskt vidnesbyrd mot sin næste. 
20O	25	19			Som en skjør tann og en vaklende fot er tillit til den troløse på nødens dag. 
20O	25	20			Lik den som legger av sine klær på en vinterdag, lik eddik på pottaske er den som synger viser for et sorgfullt hjerte. 
20O	25	21			Hungrer din fiende, så gi ham brød å ete, og tørster han, så gi ham vann å drikke! 
20O	25	22			For da sanker du gloende kull på hans hode, og Herren skal gjengjelde dig det. 
20O	25	23			Nordenvind føder regn, og en tunge som hvisker i lønndom, volder sure miner. 
20O	25	24			Bedre å bo i et hjørne på taket enn med trettekjær kvinne i felles hus. 
20O	25	25			Som friskt vann for den trette er en god tidende fra et fjernt land. 
20O	25	26			Som en grumset kilde og en utskjemt brønn er en rettferdig som gir efter for en ugudelig. 
20O	25	27			Å ete for meget honning er ikke godt, og grubleres ære er tung. 
20O	25	28			Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn. 
20O	26	1			Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre. 
20O	26	2			Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse - den rammer ikke. 
20O	26	3			Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg! 
20O	26	4			Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik! 
20O	26	5			Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine! 
20O	26	6			Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart. 
20O	26	7			Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer. 
20O	26	8			Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære. 
20O	26	9			Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn. 
20O	26	10			En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi. 
20O	26	11			Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap. 
20O	26	12			Ser du en mann som er vis i egne øine - det er mere håp for dåren enn for ham. 
20O	26	13			Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene. 
20O	26	14			Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie. 
20O	26	15			Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn. 
20O	26	16			Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand. 
20O	26	17			Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved. 
20O	26	18			Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper, 
20O	26	19			er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare! 
20O	26	20			Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette. 
20O	26	21			Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann. 
20O	26	22			En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre. 
20O	26	23			Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte. 
20O	26	24			Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik. 
20O	26	25			Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte. 
20O	26	26			Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen. 
20O	26	27			Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake. 
20O	26	28			En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall. 
20O	27	1			Ros dig ikke av den dag imorgen, for du vet ikke hvad dagen vil føde! 
20O	27	2			La en annen rose dig og ikke din egen munn, en fremmed og ikke dine egne leber! 
20O	27	3			Stenen er tung, og sanden veier meget, men dårens harme er tyngre enn begge. 
20O	27	4			Vrede er fryktelig, og harme er som en flom; men hvem kan stå sig mot avind? 
20O	27	5			Åpenlys irettesettelse er bedre enn kjærlighet som skjules. 
20O	27	6			Trofaste er vennens slag, men troløse er fiendens kyss. 
20O	27	7			Den mette vraker honning, men for den sultne er alt bittert søtt. 
20O	27	8			Lik en spurv som flyver omkring borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem. 
20O	27	9			Olje og røkelse gleder hjertet, og likeså en venns ømhet og opriktige råd. 
20O	27	10			Forlat ikke din venn og din fars venn, og kom ikke i din brors hus den dag du er i nød! En granne nær ved er bedre enn en bror langt borte. 
20O	27	11			Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner mig! 
20O	27	12			Den kloke ser ulykken og skjuler sig; de uerfarne går videre og må bøte. 
20O	27	13			Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for en fremmed kvinnes skyld! 
20O	27	14			Den som velsigner sin venn med høi røst tidlig om morgenen, ham skal det regnes som en forbannelse. 
20O	27	15			Et stadig takdrypp på en regndag og en trettekjær kvinne ligner hverandre. 
20O	27	16			Den som holder på henne, holder på vind, og hans høire hånd griper i olje. 
20O	27	17			Jern skjerpes ved jern, og en mann slipes ved å omgås andre. 
20O	27	18			Den som passer sitt fikentre, får ete dets frukt, og den som tar vare på sin herre, blir æret. 
20O	27	19			Likesom ansikt speiler sig mot ansikt i vannet, så finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre. 
20O	27	20			Dødsriket og avgrunnen blir ikke mette, og menneskenes øine blir heller ikke mette. 
20O	27	21			Digel er for sølv og ovn for gull, og en mann prøves efter det han roser. 
20O	27	22			Om du støter dåren i morteren med støteren midt iblandt grynene, så viker hans dårskap allikevel ikke fra ham. 
20O	27	23			Du bør nøie kjenne dine fårs utseende; ha omsorg for din buskap! 
20O	27	24			For gods varer ikke til evig tid, og en krone ikke gjennem alle slekter. 
20O	27	25			Når høiet er borte, og det unge gress kommer til syne, og fjellgresset samles inn, 
20O	27	26			så har du lam til klær og bukker til å kjøpe aker for, 
20O	27	27			og du har gjetemelk nok til føde for dig og ditt hus og til livsophold for dine piker. 
20O	28	1			De ugudelige flyr uten at nogen forfølger dem; men de rettferdige er trygge som ungløven. 
20O	28	2			For et lands frafalls skyld blir dets fyrster mange; men når menneskene er kloke og førstandige, så lever fyrsten lenge. 
20O	28	3			En fattig mann som undertrykker småfolk, er et regn som skyller bort kornet, så der ikke blir brød. 
20O	28	4			De som ikke følger loven, priser de ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem. 
20O	28	5			Onde mennesker skjønner ikke hvad rett er, men de som søker Herren, skjønner alt. 
20O	28	6			Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en falsk som vandrer på to veier, selv om han er rik. 
20O	28	7			Den som følger loven, er en forstandig sønn; men den som holder vennskap med svirebrødre, gjør sin far skam. 
20O	28	8			Den som øker sitt gods ved rente og ved overmål, han samler for den som forbarmer sig over de fattige. 
20O	28	9			Om en vender sitt øre bort og ikke vil høre loven, er endog hans bønn en vederstyggelighet. 
20O	28	10			Den som fører de opriktige vill på en ond vei, skal falle i sin egen grav; men de ustraffelige skal arve det som godt er. 
20O	28	11			En rik mann er vis i sine egne øine; men en fattig som er forstandig, gjennemskuer ham. 
20O	28	12			Når de rettferdige jubler, er alt herlighet og glede; men når de ugudelige kommer sig op, må en lete efter folk. 
20O	28	13			Den som skjuler sine misgjerninger, har ingen lykke, men den som bekjenner dem og vender sig fra dem, finner miskunnhet. 
20O	28	14			Salig er det menneske som alltid frykter; men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke. 
20O	28	15			En brølende løve, en omfarende bjørn, slik er en ugudelig hersker over et fattig folk. 
20O	28	16			Du fyrste som er fattig på forstand og rik på vold! De som hater urettferdig vinning, skal leve lenge. 
20O	28	17			Et menneske som trykkes av blodskyld, er på flukt like til sin grav; ingen må holde på ham. 
20O	28	18			Den som lever ustraffelig, skal frelses; men den falske, som vandrer på to veier, skal falle på den ene. 
20O	28	19			Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, mettes med armod. 
20O	28	20			En trofast mann får rik velsignelse; men den som haster efter å bli rik, han blir ikke ustraffet. 
20O	28	21			Å gjøre forskjell på folk er ikke rett, men mangen mann forsynder sig for et stykke brøds skyld. 
20O	28	22			Den misunnelige haster engstelig efter gods og vet ikke at mangel skal komme over ham. 
20O	28	23			Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mere yndest enn den som gjør sin tunge glatt. 
20O	28	24			Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: Det er ingen synd, han er en stallbror til ødeleggeren. 
20O	28	25			Den havesyke vekker trette; men den som setter sin lit til Herren, skal trives. 
20O	28	26			Den som setter sin lit til sin forstand, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir frelst. 
20O	28	27			Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel; men den som lukker sine øine, fÃ¥r mange forbannelser. 
20O	28	28			Når de ugudelige kommer sig op, skjuler folk sig; men når de omkommer, blir der mange rettferdige. 
20O	29	1			En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom. 
20O	29	2			Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket. 
20O	29	3			En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods. 
20O	29	4			En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned. 
20O	29	5			En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot. 
20O	29	6			En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig. 
20O	29	7			Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget. 
20O	29	8			Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden. 
20O	29	9			Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro. 
20O	29	10			De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv. 
20O	29	11			All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den. 
20O	29	12			Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige. 
20O	29	13			Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys. 
20O	29	14			En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider. 
20O	29	15			Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam. 
20O	29	16			Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede. 
20O	29	17			Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel! 
20O	29	18			Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven. 
20O	29	19			Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke. 
20O	29	20			Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord - det er mere håp for dåren enn for ham. 
20O	29	21			Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset. 
20O	29	22			Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt. 
20O	29	23			Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære. 
20O	29	24			Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning. 
20O	29	25			Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget. 
20O	29	26			Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett. 
20O	29	27			En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
20O	30	1			Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal: 
20O	30	2			Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke. 
20O	30	3			Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige. 
20O	30	4			Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo. 
20O	30	5			Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. 
20O	30	6			Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner! 
20O	30	7			To ting beder jeg dig om, nekt mig dem ikke, før jeg dør: 
20O	30	8			La falskhet og løgnens ord være langt borte fra mig! Gi mig ikke armod og heller ikke rikdom! La mig ete mitt tilmålte brød, 
20O	30	9			forat jeg ikke når jeg blir mett, skal fornekte dig og si: Hvem er Herren? og ikke når jeg blir fattig, stjele og forbanne min Guds navn! 
20O	30	10			Baktal ikke en tjener for hans herre, forat han ikke skal banne dig, og du dra skyld over dig! 
20O	30	11			Der er en ætt som banner sin far og ikke velsigner sin mor, 
20O	30	12			en ætt som er ren i sine egne øine og dog ikke har tvettet sig for sitt eget skarn, 
20O	30	13			en ætt - hvor stolte er ikke dens øine, og dens øielokk, hvor hever de sig ikke! - 
20O	30	14			en ætt hvis tenner er sverd, og hvis jeksler er kniver, som eter arminger ut av landet og fattige ut av menneskenes tall. 
20O	30	15			Blodiglen har to døtre: Gi hit! Gi hit! Der er tre som aldri blir mette, fire som aldri sier: Nok! 
20O	30	16			Det er dødsriket og det ufruktbare morsliv, jorden, som aldri blir mett av vann, og ilden, som aldri sier: Nok! 
20O	30	17			Et øie som spotter far og forakter lydighet mot mor, det skal ravnene ved bekken hakke ut, og ørneunger skal ete det. 
20O	30	18			Det er tre ting som er mig for underlige, og fire som jeg ikke skjønner: 
20O	30	19			Ørnens vei på himmelen, ormens vei over stenen, skibets vei på havet og en manns vei til en jomfru. 
20O	30	20			Slik bærer en horkvinne sig at: Hun eter og tørker sin munn og sier: Jeg har ikke gjort noget ondt. 
20O	30	21			Under tre skjelver jorden, og under fire kan den ikke holde ut: 
20O	30	22			under en træl når han blir konge, og en dåre når han blir mett av brød, 
20O	30	23			under en forsmådd kvinne når hun blir gift, og en tjenestepike når hun arver sin frue. 
20O	30	24			Det er fire som er små på jorden og allikevel overvettes vise: 
20O	30	25			Maurene er ikke noget sterkt folk, og enda lager de sin føde om sommeren; 
20O	30	26			fjellgrevlingene er ikke noget kraftig folk, og enda bygger de sitt hus i berget; 
20O	30	27			gresshoppene har ingen konge, og enda drar de alle ut, skare efter skare; 
20O	30	28			firfislen kan du gripe med hendene, og allikevel finnes den i kongelige palasser. 
20O	30	29			Det er tre som skrider vakkert frem, og fire som har en vakker gang: 
20O	30	30			Løven, som er en helt blandt dyrene, og som ikke vender om for nogen, 
20O	30	31			hesten med gjord om lendene, bukken, og en konge i spissen for sitt folk. 
20O	30	32			Har du vært så uforstandig at du har ophøiet dig, eller har du tenkt på ondt, da legg hånden på din munn! 
20O	30	33			For trykk på melk gir smør, og trykk på nese gir blod, og trykk på vrede gir trette. 
20O	31	1			Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham: 
20O	31	2			Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn? 
20O	31	3			Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger! 
20O	31	4			Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk, 
20O	31	5			forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger. 
20O	31	6			Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen! 
20O	31	7			La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu! 
20O	31	8			Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå! 
20O	31	9			Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett! 
20O	31	10			En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd. 
20O	31	11			Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke. 
20O	31	12			Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. 
20O	31	13			Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. 
20O	31	14			Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra. 
20O	31	15			Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. 
20O	31	16			Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. 
20O	31	17			Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke. 
20O	31	18			Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten. 
20O	31	19			Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen. 
20O	31	20			Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. 
20O	31	21			Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull. 
20O	31	22			Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning. 
20O	31	23			Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. 
20O	31	24			Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen. 
20O	31	25			Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid. 
20O	31	26			Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. 
20O	31	27			Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. 
20O	31	28			Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: 
20O	31	29			Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle. 
20O	31	30			Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises. 
20O	31	31			Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter. 
21O	1	1		164700	Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem. 
21O	1	2		164710	Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet. 
21O	1	3		164720	Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen? 
21O	1	4		164730	Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig. 
21O	1	5		164740	Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op. 
21O	1	6		164750	Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp. 
21O	1	7		164760	Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen. 
21O	1	8		164770	Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. 
21O	1	9		164780	Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen. 
21O	1	10		164790	Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss. 
21O	1	11		164800	Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter. 
21O	1	12		164810	Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem, 
21O	1	13		164820	og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med. 
21O	1	14		164830	Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind. 
21O	1	15		164840	Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med. 
21O	1	16		164850	Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap. 
21O	1	17		164860	Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind. 
21O	1	18		164870	For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte. 
21O	2	1		164880	Jeg sa til mitt hjerte: Vel, jeg vil prøve dig med glede; nyt det som godt er! Men se, også det var tomhet. 
21O	2	2		164890	Til latteren sa jeg: Du er gal! Og til gleden: Hvad gagn gjør du? 
21O	2	3		164900	Jeg tenkte i mitt indre på å kvege mitt legeme med vin, mens mitt hjerte ledet mig med visdom - jeg tenkte på å holde fast ved dårskapen, til jeg fikk se hvad det var best for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager. 
21O	2	4		164910	Jeg utførte store arbeider, jeg bygget mig hus, jeg plantet mig vingårder, 
21O	2	5		164920	jeg gjorde mig haver og parker og plantet i dem alle slags frukttrær, 
21O	2	6		164930	jeg gjorde mig vanndammer til å vanne en skog av opvoksende trær. 
21O	2	7		164940	Jeg kjøpte træler og trælkvinner, jeg hadde tjenestefolk som var født i mitt hus; jeg fikk mig også meget fe, både stort og smått, mere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem; 
21O	2	8		164950	jeg samlet mig også sølv og gull og kostelige skatter som kom fra fremmede konger og land; jeg fikk mig sangere og sangerinner og det som er menneskenes lyst, en hustru og flere. 
21O	2	9		164960	Jeg blev større og mektigere enn alle som hadde vært før mig i Jerusalem; og min visdom hadde ikke forlatt mig. 
21O	2	10		164970	Alt det mine øine attrådde, det forholdt jeg dem ikke, jeg nektet ikke mitt hjerte nogen glede; for mitt hjerte hadde glede av alt mitt strev, og dette var det jeg hadde igjen for alt mitt strev. 
21O	2	11		164980	Men når jeg så på alt det som mine hender hadde gjort, og på den møie det hadde kostet mig, da så jeg at alt sammen var tomhet og jag efter vind, og at det ikke er nogen vinning å nå under solen. 
21O	2	12		164990	Så gav jeg mig til å se på visdom og på dårskap og uforstand; for hvad vil det menneske gjøre som kommer efter kongen? Det samme som andre har gjort for lenge siden. 
21O	2	13		165000	Da så jeg at visdommen har samme fortrin fremfor dårskapen som lyset har fremfor mørket; 
21O	2	14		165010	den vise har øine i sitt hode, men dåren vandrer i mørket. Men jeg skjønte også at det går den ene som den andre. 
21O	2	15		165020	Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dåren, så vil det også gå mig; hvad skulde det da være til at jeg var så vis? Og jeg sa i mitt kjerte at også dette var tomhet. 
21O	2	16		165030	For minnet om den vise vil like så litt vare til evig tid som minnet om dåren; i de kommende dager vil jo alt sammen for lengst være glemt, og må ikke den vise dø like så vel som dåren? 
21O	2	17		165040	Da blev jeg lei av livet; for ondt var i mine øine alt som skjer under solen; for alt sammen er tomhet og jag efter vind. 
21O	2	18		165050	Og jeg blev lei av alt mitt strev, som jeg hadde møiet mig med under solen, fordi jeg skulde efterlate det til den som kommer efter mig. 
21O	2	19		165060	Hvem vet om det blir en vis eller en dåre? Og enda skal han råde over alt det jeg har vunnet ved min møie og min visdom under solen; også det er tomhet. 
21O	2	20		165070	Da begynte jeg å bli fortvilet i mitt hjerte over alt det strev som jeg hadde møiet mig med under solen; 
21O	2	21		165080	for er det et menneske som har gjort sitt arbeid med visdom og kunnskap og dyktighet, så må han allikevel gi det fra sig til et menneske som ikke har hatt nogen møie med det, som hans eiendom; også dette er tomhet og et stort onde. 
21O	2	22		165090	For hvad har mennesket for alt sitt strev og for sitt hjertes attrå, som han møier sig med under solen? 
21O	2	23		165100	Alle hans dager er jo fulle av smerte, og all hans umak er bare gremmelse; selv om natten har hans hjerte ikke ro; også dette er tomhet. 
21O	2	24		165110	Er det ikke et gode for mennesket at han kan ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for sitt strev? Men jeg så at også dette kommer fra Guds hånd; 
21O	2	25		165120	for hvem kunde ete og hvem nyte mere enn jeg? 
21O	2	26		165130	For det menneske som tekkes ham, gir han visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han den umak å sanke og samle for å gi til den som tekkes Gud; også dette er tomhet og jag efter vind. 
21O	3	1		165140	Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen. 
21O	3	2		165150	Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid; 
21O	3	3		165160	å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid; 
21O	3	4		165170	å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid; 
21O	3	5		165180	å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid; 
21O	3	6		165190	å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid; 
21O	3	7		165200	å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid; 
21O	3	8		165210	å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid. 
21O	3	9		165220	Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det? 
21O	3	10		165230	Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med. 
21O	3	11		165240	Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden. 
21O	3	12		165250	Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet; 
21O	3	13		165260	men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave. 
21O	3	14		165270	Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham. 
21O	3	15		165280	Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne. 
21O	3	16		165290	Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet. 
21O	3	17		165300	Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres. 
21O	3	18		165310	Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr; 
21O	3	19		165320	for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet. 
21O	3	20		165330	De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet. 
21O	3	21		165340	Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden? 
21O	3	22		165350	Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham? 
21O	4	1		165360	Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem. 
21O	4	2		165370	Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live, 
21O	4	3		165380	men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen. 
21O	4	4		165390	Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind. 
21O	4	5		165400	Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt. 
21O	4	6		165410	Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind. 
21O	4	7		165420	Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen: 
21O	4	8		165430	Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det. 
21O	4	9		165440	Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev; 
21O	4	10		165450	om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op! 
21O	4	11		165460	Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm? 
21O	4	12		165470	Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart. 
21O	4	13		165480	Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare; 
21O	4	14		165490	for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge*; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme. / {* som Josef; 1MO 41, 41 fg.} 
21O	4	15		165500	Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles* sted. / {* kongens.} 
21O	4	16		165510	Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind. 
21O	4	17		165520	Vokt din fot når du går til Guds hus! Å komme dit for å høre er bedre enn når dårene bærer frem offer; for de vet ikke at de gjør ondt. 
21O	5	1		165530	Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt hjerte forhaste sig med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen og du på jorden; la derfor dine ord være få! 
21O	5	2		165540	For av meget strev og kav kommer drømmer, og med for mange ord følger dårlig tale. 
21O	5	3		165550	Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! 
21O	5	4		165560	Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det. 
21O	5	5		165570	La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud*: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk? / {* d.e. presten; MLK 2, 7.} 
21O	5	6		165580	For hvor det er mange drømmer, er det også megen tomhet, og likeså hvor det er mange ord. Frykt heller Gud! 
21O	5	7		165590	Om du ser at den fattige undertrykkes, og at rett og rettferdighet tredes under føtter i landet, så undre dig ikke over den ting! For den som er høitstående, har en høiere til å vokte på sig, og en høieste vokter på dem begge. 
21O	5	8		165600	Og en velsignelse for et land er det med alt dette at det har en konge som folket lyder. 
21O	5	9		165610	Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet. 
21O	5	10		165620	Jo mere gods dess flere til å fortære det; og hvad gagn har dets eier av det, annet enn at han får se det? 
21O	5	11		165630	Arbeiderens søvn er søt, enten han eter lite eller meget; men den rikes metthet lar ham ikke få sove. 
21O	5	12		165640	Der er et stort onde, som jeg har sett under solen: rikdom gjemt av sin eier til hans egen ulykke. 
21O	5	13		165650	Går denne rikdom tapt ved et uhell, og han har fått en sønn, så blir det intet igjen for ham. 
21O	5	14		165660	Som han kom ut av mors liv, skal han igjen gå bort naken som han kom; og ved sitt strev vinner han ikke noget som han kunde ta med sig. 
21O	5	15		165670	Også dette er et stort onde: Aldeles som han kom, skal han gå bort; hvad vinning har han da av at han gjør sig møie bort i været? 
21O	5	16		165680	Dessuten eter han alle sine dager sitt brød i mørket, og megen gremmelse har han og sykdom og vrede. 
21O	5	17		165690	Se, dette er det jeg har funnet godt og skjønt: å ete og drikke og å gjøre sig til gode til gjengjeld for alt det strev som en møier sig med under solen alle de levedager som Gud gir ham; for det er det gode som blir ham til del. 
21O	5	18		165700	Og når Gud gir et menneske rikdom og skatter og setter ham i stand til å nyte godt av det og ta det som blir ham til del, og glede sig i sitt strev, så er det en Guds gave; 
21O	5	19		165710	for da vil han ikke tenke så meget på sine levedager, fordi Gud svarer ham med å gi ham glede i hjertet. 
21O	6	1		165720	Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket: 
21O	6	2		165730	Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse. 
21O	6	3		165740	Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han. 
21O	6	4		165750	For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult, 
21O	6	5		165760	og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han. 
21O	6	6		165770	Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt* til ett sted? / {* JBS 30, 23.} 
21O	6	7		165780	Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt; 
21O	6	8		165790	for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende? 
21O	6	9		165800	Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind. 
21O	6	10		165810	Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn*, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han; / {* av Gud.} 
21O	6	11		165820	for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det? 
21O	6	12		165830	For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid? 
21O	7	1		165840	Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født. 
21O	7	2		165850	Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte. 
21O	7	3		165860	Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote. 
21O	7	4		165870	De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus. 
21O	7	5		165880	Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer; 
21O	7	6		165890	for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet. 
21O	7	7		165900	For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet. 
21O	7	8		165910	Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig. 
21O	7	9		165920	Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm. 
21O	7	10		165930	Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det. 
21O	7	11		165940	Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen; 
21O	7	12		165950	for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live. 
21O	7	13		165960	Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket? 
21O	7	14		165970	På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig*. / {* d.e. ikke skal vite noget av hvad som skal skje efter ham.} 
21O	7	15		165980	Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap. 
21O	7	16		165990	Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv*? / {* nemlig ved fariseisk egenrettferdighet og selvklokskap; LUK 18, 11.} 
21O	7	17		166000	Vær ikke altfor urettferdig*, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden? / {* All synd kan du vel ikke undgå (FRK 7, 20. 1KG 8, 46. JAK 3, 2.), men tro ikke derfor at du kan overgi dig til det onde.} 
21O	7	18		166010	Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette. 
21O	7	19		166020	Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by; 
21O	7	20		166030	for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder. 
21O	7	21		166040	Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig! 
21O	7	22		166050	For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre. 
21O	7	23		166060	Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig. 
21O	7	24		166070	Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det? 
21O	7	25		166080	Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap. 
21O	7	26		166090	Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne. 
21O	7	27		166100	Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen. 
21O	7	28		166110	Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle. 
21O	7	29		166120	Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster. 
21O	8	1		166130	Hvem er som den vise, og hvem forstår å tyde tingene? Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og trossen i hans åsyn forvandles. 
21O	8	2		166140	Jeg sier: Akt på kongens bud, og det for den eds skyld som du har svoret ved Gud! 
21O	8	3		166150	Vær ikke for snar til å forlate ham, og vær ikke med på noget som er ondt! For han gjør alt det han vil. 
21O	8	4		166160	For kongens ord er mektig, og hvem tør si til ham: Hvad gjør du? 
21O	8	5		166170	Den som holder budet, skal ikke lide noget ondt, og den vises hjerte skal få kjenne tid og dom. 
21O	8	6		166180	For hvert foretagende har sin tid og sin dom; for hvert menneskes onde gjerning kommer til å hvile tungt på ham; 
21O	8	7		166190	for han vet ikke hvad som skal hende; for hvem kan si ham hvorledes det vil gå? 
21O	8	8		166200	Intet menneske har makt over vinden, så han kan holde den tilbake; heller ikke har nogen makt over dødsdagen, og ingen slipper for å gjøre krigstjeneste. Således kan heller ikke ugudelighet berge sin mann. 
21O	8	9		166210	Alt dette har jeg sett, og jeg har gitt akt på alt det som hender under solen, på en tid da det ene menneske hersket over det andre og voldte ham ulykke. 
21O	8	10		166220	Derefter så jeg at ugudelige blev jordfestet og kom til hvile, men at de som hadde gjort rett, måtte dra bort fra den Helliges bolig og blev glemt i staden. Også dette er tomhet. 
21O	8	11		166230	Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister sig til å gjøre det som ondt er, 
21O	8	12		166240	fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud, 
21O	8	13		166250	men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge, fordi han ikke frykter Gud. 
21O	8	14		166260	Der er noget tomt som hender på jorden: at der er rettferdige hvem det går som om de hadde gjort de ugudeliges gjerninger, og at der er ugudelige hvem det går som om de hadde gjort de rettferdiges gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet. 
21O	8	15		166270	Så priste jeg da gleden, fordi mennesket ikke har noget annet godt under solen enn å ete og drikke og være glad; og dette følger ham under hans strev i de levedager som Gud har gitt ham under solen. 
21O	8	16		166280	Da jeg vendte min hu til å lære visdom å kjenne og til å se på det strev og kav folk har her på jorden - for hverken dag eller natt får de søvn på sine øine - 
21O	8	17		166290	da så jeg at det er så med alt Guds verk at mennesket ikke kan utgrunde det som hender under solen; for hvor meget et menneske enn strever med å utgranske det, kan han dog ikke utgrunde det, og selv om den vise sier at han nok skal forstå det, er han dog ikke i stand til å utgrunde det. 
21O	9	1		166300	For alt dette har jeg tatt mig til hjerte, og jeg har søkt å utgrunde alt dette: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd; om det er kjærlighet eller hat, vet intet menneske*; de kan vente sig alt. / {* Ingen kan av de ytre omstendigheter med sikkerhet slutte sig til Guds velbehag eller mishag med ham selv eller andre.} 
21O	9	2		166310	Det går dem* i alt likesom alle andre; det samme hender den rettferdige og den ugudelige, den gode og rene og den urene, den som ofrer og den som ikke ofrer; den gode går det som synderen, den som sverger, går det som den som er redd for å sverge. / {* de rettferdige og vise.} 
21O	9	3		166320	Det er en ond ting ved alt det som hender under solen, at det går alle likedan, og så er også menneskenes hjerte fullt av det som ondt er, og det er uforstand i deres hjerte, så lenge de lever, og siden går det avsted til de døde; 
21O	9	4		166330	for hvem er det vel som slipper? For alle dem som lever, er det håp; for en levende hund er bedre enn en død løve; 
21O	9	5		166340	for de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke nogen ting, og de får ikke lenger nogen lønn, for minnet om dem er glemt. 
21O	9	6		166350	Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet ingen del mere i alt det som hender under solen. 
21O	9	7		166360	Så et da ditt brød med glede og drikk vel til mote din vin! For Gud har for lenge siden godkjent det du gjør. 
21O	9	8		166370	La dine klær alltid være hvite, og la ikke olje fattes på ditt hode! 
21O	9	9		166380	Nyt livet med en hustru som du elsker, alle dager i ditt tomme liv, som Herren har gitt dig under solen, alle dine tomme dager! For det er din del i livet og i ditt strev som du møier dig med under solen. 
21O	9	10		166390	Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går. 
21O	9	11		166400	Fremdeles så jeg under solen at det ikke er visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få sig brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse møter dem alle. 
21O	9	12		166410	For mennesket kjenner like så lite sin tid som fiskene som fanges i det onde garn, eller fuglene som blir fanget i snaren; likesom de fanges også menneskenes barn i en ond tid, når den med ett kommer over dem. 
21O	9	13		166420	Også i dette så jeg visdom under solen, og stor syntes den mig: 
21O	9	14		166430	Det var en liten by med få folk i; til den kom det en stor konge og kringsatte den og bygget store voller mot den; 
21O	9	15		166440	men det fantes i byen en fattig, vis mann, og han berget den ved sin visdom, og ikke et menneske var kommet denne fattige mann i hu. 
21O	9	16		166450	Da sa jeg: Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom er foraktet, og folk hører ikke på det han sier. 
21O	9	17		166460	De vises ord som høres i ro, er bedre enn rop fra en hersker blandt dårene. 
21O	9	18		166470	Visdom er bedre enn krigsvåben, men en synder kan ødelegge meget godt. 
21O	10	1		166480	Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære. 
21O	10	2		166490	Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. / {* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.} 
21O	10	3		166500	Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre. 
21O	10	4		166510	Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede. 
21O	10	5		166520	Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren: 
21O	10	6		166530	Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt. 
21O	10	7		166540	Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere. 
21O	10	8		166550	Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm. 
21O	10	9		166560	Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det. 
21O	10	10		166570	Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte. 
21O	10	11		166580	Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. / {* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.} / {** besvergeren.} 
21O	10	12		166590	Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv. 
21O	10	13		166600	De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap. 
21O	10	14		166610	Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid? 
21O	10	15		166620	Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen. 
21O	10	16		166630	Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen! 
21O	10	17		166640	Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere! 
21O	10	18		166650	Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset. 
21O	10	19		166660	For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. {* FRK 10, 16.} 
21O	10	20		166670	Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord. 
21O	11	1		166680	Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen. 
21O	11	2		166690	Del ut til syv, ja til åtte; for du vet ikke hvad ulykke som kan hende på jorden. 
21O	11	3		166700	Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden, og når et tre faller, enten det er mot syd eller mot nord, så blir treet liggende på det sted hvor det falt. 
21O	11	4		166710	Den som stadig akter på vinden, kommer ikke til å så, og den som stadig ser på skyene, kommer ikke til å høste. 
21O	11	5		166720	Like så lite som du vet hvad vei vinden farer, eller hvorledes benene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like så lite vet du hvad Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen. 
21O	11	6		166730	Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hvad som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode. 
21O	11	7		166740	Lyset er liflig, og det er godt for øinene å få se solen. 
21O	11	8		166750	For om et menneske lever mange år, skal han glede sig i dem alle og komme mørkets dager i hu; for de blir mange. Alt som skal komme, er tomhet. 
21O	11	9		166760	Gled dig, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager og vandre på ditt hjertes veier og efter det dine øine ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre dig frem for dommen. 
21O	11	10		166770	La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet. 
21O	12	1		166780	Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem, 
21O	12	2		166790	før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet - 
21O	12	3		166800	den tid da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen, stanser sitt arbeid, fordi de er blitt for få, og de som ser ut gjennem vinduene, formørkes*, {* 1MO 27, 1; 48, 10. 1KG 14, 4.} 
21O	12	4		166810	og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak og ikke når høiere enn til spurvekvitter, og alle sangmøene blir lavmælte, 
21O	12	5		166820	og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten - 
21O	12	6		166830	før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen, 
21O	12	7		166840	og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den. 
21O	12	8		166850	Bare idelig tomhet, sier predikeren; alt er tomhet. 
21O	12	9		166860	For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordsprog. 
21O	12	10		166870	Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hvad riktig er, sannhets ord. 
21O	12	11		166880	De vises ord er som brodder, og visdomssprog som er samlet, sitter fast som nagler; de er gitt av én hyrde* {* SLM 80, 2.} 
21O	12	12		166890	Og for øvrig: La dig advare, du min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet. 
21O	12	13		166900	Enden på det hele, efterat alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hvad hvert menneske bør gjøre. 
21O	12	14		166910	For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt. 
22O	1	1			Høisangen av Salomo. 
22O	1	2			Han kysser mig med kyss av sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin. 
22O	1	3			Liflig er duften av dine salver, ditt navn er en utgytt salve; derfor elsker jomfruene dig. 
22O	1	4			Drag mig! Vi vil løpe efter dig. Kongen har ført mig inn i sine kammer; vi vil fryde og glede oss i dig, vi vil prise din kjærlighet mere enn vin; opriktig elsker de dig. 
22O	1	5			Sort er jeg, men yndig, I Jerusalems døtre, som Kedars telter, som Salomos telttepper. 
22O	1	6			Se ikke på mig, fordi jeg er så sort, fordi solen har brent mig! Min mors sønner blev vrede på mig, de satte mig til å vokte vingårdene; min egen vingård har jeg ikke voktet. 
22O	1	7			Si mig, du som min sjel elsker: Hvor vokter du hjorden? Hvor lar du den hvile om middagen? For hvorfor skal jeg være lik en kvinne som går tilsløret ved dine stallbrødres hjorder? 
22O	1	8			Vet du det ikke, du fagreste blandt kvinner, så gå ut i fårenes spor og vokt dine kje ved hyrdenes hytter! 
22O	1	9			Med gangerne foran Faraos vogner ligner jeg dig, min venninne! 
22O	1	10			Yndige er dine kinner mellem kjedene, din hals i perleradene. 
22O	1	11			Gullkjeder vil vi gjøre dig med sølvprikker på. 
22O	1	12			Så lenge kongen satt ved sitt bord, gav min nardus sin duft. 
22O	1	13			Min elskede er mig en myrrakule, som hviler mellem mine bryster. 
22O	1	14			Min elskede er mig en cyperdrue i En-Gedis vingårder. 
22O	1	15			Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer. 
22O	1	16			Hvor du er vakker, min elskede, hvor skjønn du er! Og vårt leie er grønt. 
22O	1	17			Sedrer er bjelkene i vårt hus, cypresser er vårt tavlede loft. 
22O	2	1			Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje. 
22O	2	2			Som en lilje blandt torner, så er min venninne blandt de unge kvinner. 
22O	2	3			Som et epletre blandt skogens trær, så er min elskede blandt de unge menn; i hans skygge lyster det mig å sitte, og hans frukt er søt for min gane. 
22O	2	4			Han har ført mig til vinhuset, og hans banner over mig er kjærlighet. 
22O	2	5			Styrk mig med druekaker, kveg mig med epler! For jeg er syk av kjærlighet. 
22O	2	6			Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire favner mig. 
22O	2	7			Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil! 
22O	2	8			Hør, der er min elskede! Se, der kommer han springende over fjellene, hoppende over haugene. 
22O	2	9			Min elskede ligner et rådyr eller en ung hjort. Se, der står han bak vår vegg; han kikker gjennem vinduene, gjennem gitteret ser han inn. 
22O	2	10			Min elskede tar til orde og sier til mig: Stå op, min venninne, du min fagre, og kom ut! 
22O	2	11			For se, nu er vinteren omme, regnet har draget forbi og er borte; 
22O	2	12			blomstene kommer til syne i landet, sangens tid er inne, og turtelduens røst har latt sig høre i vårt land; 
22O	2	13			fikentreets frukter tar til å rødme, og vintrærnes blomster dufter. Stå op, kom, min venninne, du min fagre, så kom da! 
22O	2	14			Du min due i bergrevnene, i fjellveggens ly! La mig se din skikkelse, la mig høre din røst! For din røst er blid og din skikkelse fager. 
22O	2	15			Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst. 
22O	2	16			Min elskede er min, og jeg er hans, han som vokter sin hjord blandt liljene. 
22O	2	17			Innen dagen blir sval og skyggene flyr, vend om, min elskede, lik et rådyr eller en ung hjort på de kløftede fjell! 
22O	3	1			På mitt leie lette jeg om natten efter ham som min sjel elsker; jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. 
22O	3	2			Da sa jeg: Jeg vil stå op og gå omkring i byen, på gatene og på torvene; jeg vil lete efter ham som min sjel elsker. Jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. 
22O	3	3			Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig. Jeg sa til dem: Har I sett ham som min sjel elsker? 
22O	3	4			Ikke før var jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg tok fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født mig. 
22O	3	5			Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil! 
22O	3	6			Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, som det var røkstøtter, omduftet av myrra og virak, av alle kremmerens krydderier? 
22O	3	7			Se, her er Salomos seng med seksti krigsmenn omkring, av Israels krigsmenn, 
22O	3	8			alle væbnet med sverd, opøvet i krig, hver med sverdet ved lend til vern mot nattens farer. 
22O	3	9			En bæreseng gjorde kong Salomo sig av Libanons trær. 
22O	3	10			Dens stolper gjorde han av sølv, dens ryggstø av gull, dens pute av purpur; innvendig er den smykket i kjærlighet av Jerusalems døtre. 
22O	3	11			Gå ut, I Sions døtre, og se på kong Salomo med den krone hans mor har kronet ham med på hans bryllupsdag, på hans hjertegledes dag! 
22O	4	1			Hvor fager du er, min venninne, hvor fager du er! Dine øine er duer bak ditt slør; ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead-fjellet. 
22O	4	2			Dine tenner er som en hjord av klippede får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. 
22O	4	3			Dine leber er som en skarlagensnor, og din munn er yndig; som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. 
22O	4	4			Din hals er som Davids tårn, bygget til våbenhus; tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. 
22O	4	5			Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr, som beiter blandt liljer. 
22O	4	6			Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. 
22O	4	7			Alt er fagert ved dig, min venninne, og det er intet lyte på dig. 
22O	4	8			Kom med mig fra Libanon, min brud, kom med mig fra Libanon! Sku ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes boliger, fra panternes fjell! 
22O	4	9			Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øiekast, med en av kjedene om din hals. 
22O	4	10			Hvor liflig din kjærlighet er, min søster, min brud! Hvor meget bedre er ikke din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver bedre enn alle velluktende urter! 
22O	4	11			Av honning drypper dine leber, min brud! Honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon. 
22O	4	12			En lukket have er min søster, min brud, et avstengt vell, en forseglet kilde. 
22O	4	13			Du skyter op som en lysthave av granatepletrær med sin kostelige frukt, som cyperbusker og narder, 
22O	4	14			nardus og safran, kalmus og kanel med alle slags viraktrær, myrra og aloëtrær og alle de beste velluktende urter. 
22O	4	15			En kilde i havene er du, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon. 
22O	4	16			Våkn op, nordenvind, og kom, sønnenvind! Blås gjennem min have, så dens duft kan strømme ut! Gid min elskede vilde komme til sin have og ete dens kostelige frukt! 
22O	5	1			Jeg er kommet til min have, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og min balsam, jeg har ett min honningkake og min honning, jeg har drukket min vin og min melk. Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige, mine elskede! 
22O	5	2			Jeg sover, men mitt hjerte våker; da lyder min elskedes røst - han banker på: Lukk op for mig, min søster, min venninne, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper. 
22O	5	3			Jeg sa: Jeg har tatt av mig min kjortel, skulde jeg da ta den på igjen? Jeg har tvettet mine føtter, skulde jeg da skitne dem til? 
22O	5	4			Min elskede rakte sin hånd inn gjennem luken; da blev mitt hjerte rørt for hans skyld. 
22O	5	5			Jeg stod op for å lukke op for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte låsens håndtak. 
22O	5	6			Jeg lukket op for min elskede, men min elskede hadde vendt om og gått bort; min sjel var ute av sig selv over hans ord; jeg lette efter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte mig ikke. 
22O	5	7			Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene. 
22O	5	8			Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Om I finner min elskede, hvad skal I si ham? - At jeg er syk av kjærlighet. 
22O	5	9			Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig? 
22O	5	10			Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen. 
22O	5	11			Hans hode er som det fineste gull; hans lokker er kruset, sorte som ravnen. 
22O	5	12			Hans øine er som duer ved rinnende bekker; de bader sig i melk, de hviler i sin ramme. 
22O	5	13			Hans kinner er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i; hans leber er som liljer, de drypper av flytende myrra. 
22O	5	14			Hans hender er gullringer med innlagte krysolitter, hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer. 
22O	5	15			Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull; hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene. 
22O	5	16			Hans gane er sødme, og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn, I Jerusalems døtre! 
22O	6	1			Hvor er din elskede gått hen, du fagreste blandt kvinner, hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete efter ham sammen med dig? 
22O	6	2			Min elskede er gått ned til sin have, til de velluktende blomstersenger, for å vokte sin hjord i havene og for å sanke liljer. 
22O	6	3			Jeg tilhører min elskede, og min elskede tilhører mig, han som vokter sin hjord blandt liljene. 
22O	6	4			Du er fager som Tirsa, min venninne, skjønn som Jerusalem, fryktelig som hærskarer med sine banner. 
22O	6	5			Vend dine øine bort fra mig for de forferder mig! Ditt hår er som en hjord av gjeter som leirer sig nedover Gilead. 
22O	6	6			Dine tenner er som en hjord av får som stiger op av badet; alle har de tvillinger, og intet blandt dem er uten lam. 
22O	6	7			Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. 
22O	6	8			Seksti dronninger har jeg og åtti medhustruer og unge piker uten tall. 
22O	6	9			Men én er min due, min rene, hun, sin mors eneste, hennes utkårede som fødte henne; jomfruer så henne og priste henne lykkelig, dronninger og medhustruer så henne og hyldet henne. 
22O	6	10			Hvem er hun som stråler frem som morgenrøden, fager som månen, ren som solen, fryktelig som hærskarer med sine banner? 
22O	6	11			Jeg gikk ned i nøttehaven for å se på dalens grønnende spirer, for å se om vintreet hadde satt skudd, om granatepletrærne stod i blomst. 
22O	6	12			Før jeg visste av det, førte min sjel mig op på mitt gjæve folks vogner. 
22O	6	13			Vend om, vend om, Sulammit! Vend om, vend om, så vi får se på dig! - Hvad vil I se på Sulammit? - En dans som i Mahana'im! 
22O	7	1			Hvor fagert du skrider frem i dine sko, du høvdingdatter! Dine lenders rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd. 
22O	7	2			Ditt liv er som et rundt beger; gid det aldri må være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer. 
22O	7	3			Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av et rådyr. 
22O	7	4			Din hals er som elfenbenstårnet, dine øine som vanndammene i Hesbon ved Batrabbims port, din nese som Libanon-tårnet, som skuer ut mot Damaskus. 
22O	7	5			Ditt hode hever sig likesom Karmel; ditt bølgende hår er som purpur; kongen er fanget i dine lokker. 
22O	7	6			Hvor fager du er, og hvor herlig du kjærlighet i din fryd! 
22O	7	7			Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer. 
22O	7	8			Jeg sier: Jeg vil stige op i palmetreet, ta fatt i dets grener. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler 
22O	7	9			og din gane som edel vin! -  Den som glir lett ned for min elskede, som får sovendes leber til å tale. 
22O	7	10			Jeg hører min elskede til, og til mig står hans attrå. 
22O	7	11			Kom, min elskede, la oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene! 
22O	7	12			La oss årle gå til vingårdene, la oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi dig min kjærlighet. 
22O	7	13			Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags kostelige frukter, både nye og gamle. Min elskede! Jeg har gjemt dem til dig. 
22O	8	1			Gid du var mig som en bror, ammet ved min mors bryst! Om jeg da fant dig der ute, skulde jeg kysse dig, og ingen skulde forakte mig for det. 
22O	8	2			Jeg skulde lede dig, jeg skulde føre dig til min mors hus, du skulde lære mig; jeg skulde skjenke dig den krydrede vin, mosten av mitt granatepletre. 
22O	8	3			Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høire hånd favner mig. 
22O	8	4			Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Hvorfor vil I vekke, og hvorfor vil I egge kjærligheten, før den selv vil? 
22O	8	5			Hvem er hun som kommer op fra ørkenen, støttende sig på sin elskede? - Under epletreet vekket jeg dig; der blev din mor forløst med dig, der blev hun forløst, hun som fødte dig. 
22O	8	6			Sett mig som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm; for sterk som døden er kjærligheten, hård som dødsriket er dens nidkjærhet; dens glød er som ildens glød, en Herrens lue. 
22O	8	7			Mange vann kan ikke utslukke kjærligheten, og strømmer ikke overskylle den; om nogen vilde gi alt han har i sitt hus, for kjærligheten, vilde han bare bli foraktet. 
22O	8	8			Vi har en liten søster, hun har ennu ikke bryster. Hvad skal vi gjøre med vår søster når den tid kommer at hun får beilere? 
22O	8	9			Er hun en mur, vil vi bygge på den tinder av sølv; er hun en dør, vil vi stenge den med en sederplanke. 
22O	8	10			Jeg var en mur, og mine bryster som tårner; da vant jeg yndest for hans øine og fikk fred. 
22O	8	11			En vingård hadde Salomo i Ba'al-Hamon, han overgav vingården til voktere; hver skulde gi tusen sekel sølv for dens frukt. 
22O	8	12			Over min vingård råder jeg selv; de tusen sekel tilhører dig, Salomo, og to hundre dem som vokter dens frukt. 
22O	8	13			Du som bor i havene! Venner lytter til din røst; la mig høre den! 
22O	8	14			Fly, min elskede! Vær som et rådyr eller en ung hjort på fjell med duftende urter! 
23O	1	1		166920	Dette er de syner som Esaias, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussias, Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda. 
23O	1	2		166930	Hør, I himler, og lytt til, du jord! For Herren taler: Barn har jeg opfødd og fostret; men de er falt fra mig. 
23O	1	3		166940	En okse kjenner sin eiermann, og et asen sin herres krybbe; Israel kjenner intet, mitt folk forstår intet. 
23O	1	4		166950	Ve det syndige folk, det folk med tung misgjerning, den yngel av ugjerningsmenn, de vanartede barn! De har forlatt Herren, har foraktet Israels Hellige, er veket fra ham. 
23O	1	5		166960	Hvorfor vil I la eder slå fremdeles? Hvorfor øker I eders frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt. 
23O	1	6		166970	Fra fotsåle til hode er der intet helt på det; sår, buler og friske slag! De er ikke klemt ut og ikke forbundet og ikke utbløtt med olje. 
23O	1	7		166980	Eders land er en ørken, eders byer opbrent med ild; eders jord opetes av fremmede for eders øine, og en ørken er der, som efter fremmedes herjing. 
23O	1	8		166990	Bare Sions datter er blitt igjen som en løvhytte i en vingård, som en vekterhytte på en agurkmark, som en kringsatt by. 
23O	1	9		167000	Hadde ikke Herren, hærskarenes Gud, levnet oss en liten rest, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra. 
23O	1	10		167010	Hør Herrens ord, I Sodomafyrster! Lytt til vår Guds lov, du Gomorra-folk! 
23O	1	11		167020	Hvad skal jeg med eders mange slaktoffer? sier Herren; jeg er mett av brennoffer av værer og av gjøkalvers fett, og til blod av okser og lam og bukker har jeg ikke lyst. 
23O	1	12		167030	Når I kommer for å vise eder for mitt åsyn, hvem har da krevd dette av eder at I skal nedtrede mine forgårder? 
23O	1	13		167040	Kom ikke mere frem med tomt matoffer! Det er mig en vederstyggelig røkelse. Nymåne og sabbat, festlig forsamling - jeg tåler ikke høitid og urett sammen. 
23O	1	14		167050	Eders nymåner og fester hater min sjel, de er blitt mig en byrde; jeg er trett av å bære dem. 
23O	1	15		167060	Og når I breder ut eders hender, skjuler jeg mine øine for eder; om I enn beder meget, hører jeg ikke; eders hender er fulle av blod. 
23O	1	16		167070	Tvett eder, rens eder, ta eders onde gjerninger bort fra mine øine, hold op å gjøre det som er ondt! 
23O	1	17		167080	Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak! 
23O	1	18		167090	Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om eders synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. 
23O	1	19		167100	Er I villige og hører, skal I ete landets gode ting, 
23O	1	20		167110	men er I uvillige og gjenstridige, skal I bli opett av sverdet; for Herrens munn har talt. 
23O	1	21		167120	Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nu - mordere! 
23O	1	22		167130	Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet op med vann; 
23O	1	23		167140	dine førere er oprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager efter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av. 
23O	1	24		167150	Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, Israels Veldige: Ve! Jeg vil kjøle min harme på mine motstandere og ta hevn over mine fiender. 
23O	1	25		167160	Og jeg vil igjen ta mig av dig og smelte ut dine slagger som med lutsalt og skille ut alt ditt bly. 
23O	1	26		167170	Og jeg vil atter gi dig slike dommere som i førstningen og rådsherrer som i begynnelsen; derefter skal du kalles rettferdighetens stad, en trofast by. 
23O	1	27		167180	Sion skal forløses ved rett, og de omvendte der ved rettferdighet. 
23O	1	28		167190	Men undergang skal ramme alle overtredere og syndere, og de som forlater Herren, skal omkomme; 
23O	1	29		167200	for de skal få skam av de eketrær som er eders lyst, og I skal bli til skamme ved de haver som I har så kjær; 
23O	1	30		167210	for I skal bli som en ek med visne blad og som en have uten vann. 
23O	1	31		167220	Og den sterke skal bli til stry, og hans gjerning til en gnist, og de skal brenne begge tilsammen, og der er ingen som slukker. 
23O	2	1		167230	Det ord som Esaias, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem. 
23O	2	2		167240	Og det skal skje i de siste dager*, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det. / {* 1MO 49, 1. JER 3, 17. MIK 4, 1 fg. SKR 8, 20 fg.} 
23O	2	3		167250	Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. 
23O	2	4		167260	Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig. 
23O	2	5		167270	Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys! 
23O	2	6		167280	For du har forkastet ditt folk, Jakobs hus, fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde. 
23O	2	7		167290	Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner; 
23O	2	8		167300	deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort. 
23O	2	9		167310	Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket - tilgi dem ikke! 
23O	2	10		167320	Gå inn i fjellet og skjul dig i støvet for Herrens gru og for hans høihets herlighet! 
23O	2	11		167330	Menneskets stolte øine blir ydmyket, og mennenes stolthet blir bøiet, og Herren alene er høi på den dag. 
23O	2	12		167340	For Herren, hærskarenes Gud, har satt en dag til dom over alt stolt og høit og over alt ophøiet, så det blir ydmyket, 
23O	2	13		167350	både over alle Libanons sedrer, de høie og ophøiede, og over alle Basans eker 
23O	2	14		167360	og over alle de høie fjell og over alle de stolte høider 
23O	2	15		167370	og over hvert høit tårn og over hver fast mur 
23O	2	16		167380	og over alle Tarsis-skib og over alt som er fagert å skue. 
23O	2	17		167390	Og menneskets overmot blir bøiet, og mennenes stolthet blir ydmyket, og Herren alene er høi på den dag. 
23O	2	18		167400	Og avgudene - med dem er det helt forbi. 
23O	2	19		167410	Og folk skal gå inn i fjellhulene og i jordens revner for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden. 
23O	2	20		167420	På den dag skal menneskene kaste sine guder av sølv og gull, som de har gjort sig for å tilbede dem, bort til muldvarpene og flaggermusene 
23O	2	21		167430	og gå inn i fjellkløftene og i berghulene for Herrens gru og for hans høihets herlighet, når han reiser sig for å forferde jorden. 
23O	2	22		167440	Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for? 
23O	3	1		167450	For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann, 
23O	3	2		167460	helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste, 
23O	3	3		167470	høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner. 
23O	3	4		167480	Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem. 
23O	3	5		167490	Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede. 
23O	3	6		167500	Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, / {* staten i dens elendige forfatning.} 
23O	3	7		167510	så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste. 
23O	3	8		167520	For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine. 
23O	3	9		167530	Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke! 
23O	3	10		167540	Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger. 
23O	3	11		167550	Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv. 
23O	3	12		167560	Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt. 
23O	3	13		167570	Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene. 
23O	3	14		167580	Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder! 
23O	3	15		167590	Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. 
23O	3	16		167600	Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer, 
23O	3	17		167610	skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel. 
23O	3	18		167620	På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, / {* smykker som forestiller solen.} / {** DMR 8, 21.} 
23O	3	19		167630	øredobbene og kjedene og slørene, 
23O	3	20		167640	hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene, 
23O	3	21		167650	signetringene og neseringene, 
23O	3	22		167660	høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene, 
23O	3	23		167670	speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. / {* 2MO 38, 8.} 
23O	3	24		167680	Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet. 
23O	3	25		167690	Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen. 
23O	3	26		167700	Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden. / {* Jerusalems.} 
23O	4	1		167710	Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære! 
23O	4	2		167720	På den dag skal Herrens spire være til pryd og herlighet, og landets frukt til stolthet og til pryd for de undkomne av Israel. 
23O	4	3		167730	Og det skal skje: Den som blir igjen på Sion og levnes i Jerusalem, skal kalles hellig, hver den som er innskrevet til livet i Jerusalem - 
23O	4	4		167740	når Herren får avtvettet Sions døtres urenhet og får vasket Jerusalems blodskyld bort fra dets midte ved doms ånd og renselses ånd. 
23O	4	5		167750	Og over hvert sted på Sions berg og over dets forsamlinger skal Herren skape en sky og en røk om dagen og glans av luende ild om natten; for over alt herlig er det et dekke. 
23O	4	6		167760	Og en hytte skal der være til skygge om dagen mot hete og til ly og skjul mot vannskyll og regn. 
23O	5	1		167770	Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug. 
23O	5	2		167780	Og han gravde den om og renset den for sten og plantet edle vintrær i den og bygget et tårn i dens midte og hugg også ut en perse i den; og han ventet at den skulde bære gode druer, men den bar ville. 
23O	5	3		167790	Og nu, I Jerusalems innbyggere og Judas menn, døm mellem mig og min vingård! 
23O	5	4		167800	Hvad var det mere å gjøre med min vingård, som jeg ikke har gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulde bære gode? 
23O	5	5		167810	Så vil jeg nu la eder vite hvad jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort dens gjerde, så den blir avgnaget; jeg vil rive ned dens mur, så den blir nedtrådt. 
23O	5	6		167820	Og jeg vil la den ligge øde; den skal ikke skjæres og ikke hakkes, så den skyter op i torn og tistel, og skyene vil jeg byde at de ikke skal la regn falle på den. 
23O	5	7		167830	For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus, og Judas menn hans kjæreste plantning; og han ventet rett, men se, der er blodsutgydelse; han ventet rettferdighet, men se, der er skrik. 
23O	5	8		167840	Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet. 
23O	5	9		167850	I mine ører lyder det fra Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og gode hus skal stå tomme; 
23O	5	10		167860	for en vingård på ti dagers plogland skal gi en bat*, og en homers utsæd skal gi en efa**. / {* omkring 36 liter.} / {** en homer var ti efa, og en efa lik en bat.} 
23O	5	11		167870	Ve dem som står tidlig op om morgenen og jager efter sterk drikk, som sitter langt utover aftenen, glødende av vin! 
23O	5	12		167880	Citar og harpe, pauke og fløite og vin har de i sine drikkelag; men Herrens verk ser de ikke, og hans henders gjerning har de ikke øie for. 
23O	5	13		167890	Derfor blir mitt folk bortført uforvarende, dets stormenn lider hunger, og dets larmende hop vansmekter av tørst. 
23O	5	14		167900	Derfor blir dødsriket ennu grådigere og spiler op sin munn umåtelig, og ned farer byens fornemme og dens larmende hop og dens buldrende sverm og alle som jubler i den. 
23O	5	15		167910	Og mennesket blir bøiet, og mannen ydmyket, og de overmodiges øine blir ydmyket. 
23O	5	16		167920	Og høi blir Herren, hærskarenes Gud, ved dommen, og den hellige Gud viser sig hellig ved rettferdighet. 
23O	5	17		167930	Og lam skal beite der som på sin egen mark, og de rikes* jord legges øde og fortæres av fremmede. / {* d.e. de ugudelige rikmenns; JES 5, 8. 9.} 
23O	5	18		167940	Ve dem som drar på misgjerningen med løgnens tauger og på synden som med vognrep, 
23O	5	19		167950	de som sier: La ham skynde sig, la ham haste med sin gjerning, så vi kan få se den! La det råd som Israels Hellige har tatt, nærme sig, la det komme, så vi kan lære det å kjenne! 
23O	5	20		167960	Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert! 
23O	5	21		167970	Ve dem som er vise i egne øine og forstandige i egne tanker! 
23O	5	22		167980	Ve dem som er helter til å drikke vin og dyktige til å blande sterk drikk, 
23O	5	23		167990	de som for gave gir rett til den som har urett, og tar retten fra de rettferdige! 
23O	5	24		168000	Derfor, som ilden fortærer halm, og høi synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare op som støv; for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov og foraktet Israels Helliges ord. 
23O	5	25		168010	Derfor optendes Herrens vrede over hans folk, og han rekker ut sin hånd mot det og slår det, så fjellene bever, og likene ligger som skarnet midt på gatene. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut. 
23O	5	26		168020	Og han løfter et banner for hedningefolkene langt borte og piper fienden hit fra jordens ende*; og se, hastig og lett kommer han. / {* JES 7, 18.} 
23O	5	27		168030	Der er ingen trett og ingen som snubler blandt dem, ingen som blunder eller sover; beltet om lendene går ikke op, og ingen skorem sønderrives. 
23O	5	28		168040	Fiendens piler er hvesset, og alle hans buer spent; hans hesters hover kan lignes med flintesten, og hans vognhjul er som stormvinden. 
23O	5	29		168050	Hans brøl er som løvinnens, han brøler som de unge løver og brummer og griper sitt rov og bærer det bort, og der er ingen som redder. 
23O	5	30		168060	Og det bruser over det* på den dag, likesom havet bruser; og skuer en til jorden, se, da er det mørke! Trengsel og lys! Det blir mørkt på dets** skydekte himmel. / {* Juda.} / {** landets.} 
23O	6	1		168070	I det år kong Ussias døde, så jeg Herren sitte på en høi, høi trone, og slepet av hans kåpe opfylte templet. 
23O	6	2		168080	Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver; med to dekket han sitt åsyn, med to dekket han sine føtter, og med to fløi han. 
23O	6	3		168090	Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; all jorden er full av hans herlighet. 
23O	6	4		168100	Og tresklenes poster bevet ved de ropendes røst, og huset blev fylt med røk. 
23O	6	5		168110	Da sa jeg: Ve mig! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leber, og jeg bor midt iblandt et folk med urene leber, og mine øine har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud. 
23O	6	6		168120	Da fløi en av serafene bort til mig med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret. 
23O	6	7		168130	Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine leber, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet. 
23O	6	8		168140	Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send mig! 
23O	6	9		168150	Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke! 
23O	6	10		168160	Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øine til, forat det ikke skal se med sine øine og ikke høre med sine ører, og dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så det blir lægt! 
23O	6	11		168170	Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken. 
23O	6	12		168180	Og Herren skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet. 
23O	6	13		168190	Og er det ennu en tiendedel igjen i det, så skal også den bli fortæret. Men likesom det blir en stubb igjen av terebinten og eken når de felles, så skal en hellig sæd være den stubb som blir igjen av folket. 
23O	7	1		168200	I de dager da Akas, Jotams sønn og Ussias' sønnesønn, var konge i Juda, drog Syrias konge Resin og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, op mot Jerusalem for å stride imot det; men han* kunde ikke komme til å stride imot det. / {* Resin sammen med Pekah.} 
23O	7	2		168210	Og det blev meldt til Davids hus: Syrerne har slått sig ned i Efra'im. Da skalv hans hjerte og hans folks hjerte, likesom trærne i en skog skjelver for vinden. 
23O	7	3		168220	Men Herren sa til Esaias: Gå avsted, du og din sønn Sjear Jasjub*, og møt Akas ved enden av vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen! / {* d.e. en levning skal omvende sig; JES 10, 21. 22.} 
23O	7	4		168230	Og du skal si til ham: Ta dig i vare og vær rolig, frykt ikke og tap ikke motet for disse to stumper av rykende brander, for Resins og Syrias og Remaljas sønns brennende vrede! 
23O	7	5		168240	Fordi Syria, Efra'im og Remaljas sønn har lagt op onde råd mot dig og sagt: 
23O	7	6		168250	Vi vil dra op imot Juda og forferde det og bryte inn og ta det i eie, og vi vil sette Tabe'els sønn til konge over det - 
23O	7	7		168260	derfor sier Herren, Israels Gud, således: Det skal ikke lykkes og ikke skje! 
23O	7	8		168270	For Syrias hode er Damaskus, og Damaskus' hode er Resin, og om fem og seksti år skal Efra'im bli knust, så det ikke mere er et folk. 
23O	7	9		168280	Og Efra'ims hode er Samaria, og Samarias hode er Remaljas sønn; vil I ikke tro, skal I ikke holde stand. 
23O	7	10		168290	Og Herren blev ved å tale til Akas og sa: 
23O	7	11		168300	Krev et tegn av Herren din Gud! Krev det i det dype eller i det høie der oppe! 
23O	7	12		168310	Men Akas svarte: Jeg vil ikke kreve noget og ikke friste Herren. 
23O	7	13		168320	Da sa han: Hør da, I av Davids hus! Er det eder for lite å trette mennesker siden I også tretter min Gud*? / {* idet I forakter hans ord.} 
23O	7	14		168330	Derfor skal Herren selv gi eder et tegn: Se, en jomfru blir fruktsommelig og føder en sønn, og hun gir ham navnet Immanuel*. / {* Gud med oss; JES 8, 8. 10.} 
23O	7	15		168340	Fløte og honning skal han ete* ved den tid han skjønner å forkaste det onde og velge det gode; / {* JES 7, 22 fg.} 
23O	7	16		168350	for før gutten skjønner å forkaste det onde og velge det gode, skal det land hvis to konger* du gruer for, ligge øde. / {* JES 7, 1.} 
23O	7	17		168360	Herren skal la dager komme over dig og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har vært make til like fra den dag Efra'im skilte sig fra Juda - Assurs konge. 
23O	7	18		168370	På den tid skal Herren pipe til fluen lengst borte ved Egyptens strømmer og til bien i Assurs land; 
23O	7	19		168380	og de skal komme og slå sig ned alle sammen i de øde daler og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene. 
23O	7	20		168390	På den tid skal Herren med en rakekniv* som er leid på hin side elven**, med Assurs konge, rake av alt håret både på hodet og nedentil; endog skjegget skal den ta bort. / {* JES 10, 5.} / {** Eufrat.} 
23O	7	21		168400	På den tid skal en mann holde en kvige og to får; 
23O	7	22		168410	men på grunn av den mengde melk de gir, skal han ete fløte; for fløte og honning skal hver den ete som er blitt tilbake i landet. 
23O	7	23		168420	Og det skal bli så på den tid at hvor det nu er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det overalt bare vokse torn og tistel. 
23O	7	24		168430	Med pil og bue skal folk gå dit; for hele landet skal bli til torn og tistel. 
23O	7	25		168440	Og i alle de lier hvor de nu bruker hakken, skal du ikke komme av frykt for torn og tistel; de skal være til å slippe okser på og til å tredes ned av får. 
23O	8	1		168450	Og Herren sa til mig: Ta dig en stor tavle og skriv på den med almindelig skrift: Snart bytte, rov i hast! 
23O	8	2		168460	Og jeg vil ta mig sikre vidner, presten Uria og Sakarias, Jeberekjas sønn. 
23O	8	3		168470	Og jeg gikk inn til profetinnen, og hun blev fruktsommelig og fødte en sønn; og Herren sa til mig: Kall ham Maher-Sjalal Hasj-Bas*! / {* snart bytte, rov i hast; JES 8, 1.} 
23O	8	4		168480	For før gutten skjønner å rope far og mor, skal de bære rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria frem for Assurs konge. 
23O	8	5		168490	Og Herren blev fremdeles ved å tale til mig og sa: 
23O	8	6		168500	Fordi dette folk forakter Siloahs vann, de som rinner så stilt, og gleder sig med Resin og Remaljas sønn, 
23O	8	7		168510	se, derfor fører Herren over dem elvens* vann, de mektige og store - Assurs konge og all hans herlighet - og den stiger over alle sine løp og går over alle sine bredder, / {* Eufrats.} 
23O	8	8		168520	og den trenger inn i Juda, skyller over og velter frem og når folk like til halsen, og dens utspente vinger fyller ditt land, så vidt som det er, Immanuel! 
23O	8	9		168530	Larm, I folkeslag! I skal dog bli forferdet. Og hør, alle I jordens land langt borte! Rust eder! I skal dog forferdes. 
23O	8	10		168540	Legg op råd! De skal dog gjøres til intet. Tal et ord! Det skal dog ikke skje. For med oss er Gud*. / {* Immanuel; JES 7, 7. 14; 8, 8.} 
23O	8	11		168550	For så sa Herren til mig da hans hånd grep mig med makt, og han advarte mig mot å vandre på dette folks vei: 
23O	8	12		168560	I skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folk kaller sammensvergelse, og hvad det frykter, skal I ikke frykte og ikke reddes for. 
23O	8	13		168570	Herren, hærskarenes Gud, ham skal I holde hellig, og han skal være eders frykt, han skal være eders redsel. 
23O	8	14		168580	Og han skal bli til en helligdom og til en snublesten og en anstøtsklippe for begge Israels hus, til en snare og et rep for Jerusalems innbyggere. 
23O	8	15		168590	Og mange blandt dem skal snuble, og de skal falle og skamslå sig, og de skal snares og fanges. 
23O	8	16		168600	Bind vidnesbyrdet inn, forsegl ordet i mine disipler! 
23O	8	17		168610	Jeg vil bie efter Herren, som nu skjuler sitt åsyn for Jakobs hus; jeg vil vente på ham. 
23O	8	18		168620	Se, jeg og de barn Herren har gitt mig, er til tegn og forbilleder i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sions berg. 
23O	8	19		168630	Og når de sier til eder: Søk til dødningemanerne og sannsigerne, som hvisker og mumler, da skal I svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde for de levende? 
23O	8	20		168640	Til ordet og til vidnesbyrdet! - Dersom de ikke sier så, det folk som ingen morgenrøde* har, / {* JES 58, 8.} 
23O	8	21		168650	da skal de dra gjennem landet hårdt plaget og hungrige, og når de hungrer, så blir de harme og forbanner sin konge og sin Gud. De skal vende sine øine mot det høie, 
23O	8	22		168660	og de skal se ned mot jorden, men se, det er trengsel og mørke, angstfullt mørke; de er støtt ut i natten. 
23O	9	1		168670	For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. / {* Herren.} / {** Øvre Galilea, grenselandet mot hedningene. MTT 4, 15 fg.} 
23O	9	2		168680	Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle. 
23O	9	3		168690	Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes. 
23O	9	4		168700	For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag; 
23O	9	5		168710	for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden. 
23O	9	6		168720	For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste. 
23O	9	7		168730	Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. 
23O	9	8		168740	Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel. 
23O	9	9		168750	Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier: 
23O	9	10		168760	Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet. 
23O	9	11		168770	Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det*, og han væbner dets fiender, / {* Efra'im.} 
23O	9	12		168780	syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut. 
23O	9	13		168790	Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke. 
23O	9	14		168800	Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag. 
23O	9	15		168810	Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen. 
23O	9	16		168820	Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt. 
23O	9	17		168830	Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut. 
23O	9	18		168840	For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk. 
23O	9	19		168850	Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror. 
23O	9	20		168860	De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm. 
23O	9	21		168870	Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut. 
23O	10	1		168880	Ve dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser 
23O	10	2		168890	for å trenge småfolk bort fra domstolen og for å frarane de fattige i mitt folk deres rett, for å gjøre enker til sitt bytte og for å plyndre de farløse. 
23O	10	3		168900	Men hvad vil I gjøre på hjemsøkelsens dag, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Til hvem vil I fly for å få hjelp, og hvor vil I gjøre av eders skatter? 
23O	10	4		168910	Den som ikke synker i kne blandt fangene, skal falle blandt de drepte. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut. 
23O	10	5		168920	Ve Assur, min vredes ris! Min harme er staven i hans hånd. 
23O	10	6		168930	Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred på, byder jeg ham fare for å røve og plyndre og trå det ned som skarn på gatene. 
23O	10	7		168940	Men så mener ikke han, og i sitt hjerte tenker han ikke så; men til å ødelegge står hans hu og til å utrydde folk i mengde. 
23O	10	8		168950	For han sier: Er ikke mine høvdinger konger alle sammen? 
23O	10	9		168960	Er det ikke gått Kalno som Karkemis? Er det ikke gått Hamat som Arpad? Er det ikke gått Samaria som Damaskus? 
23O	10	10		168970	Likesom min hånd har nådd de andre guders riker, enda deres utskårne billeder overgikk Jerusalems og Samarias, 
23O	10	11		168980	skulde jeg da ikke kunne gjøre det samme med Jerusalem og dets gudebilleder som jeg har gjort med Samaria og dets guder? 
23O	10	12		168990	Men når Herren har fullført hele sin gjerning på Sions berg og i Jerusalem, da vil jeg hjemsøke Assurs konge for frukten av hans hjertes overmot og hans stolte øines tross. 
23O	10	13		169000	For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det og ved min visdom, for jeg er forstandig; jeg flyttet folkeslags landemerker, og deres skatter har jeg plyndret, og i mitt velde støtte jeg ned dem som satt i høisetet, 
23O	10	14		169010	og min hånd grep efter folkenes gods som efter et fuglerede, og som en sanker forlatte egg, har jeg sanket alle land på jorden, og det var ingen som rørte en vinge eller åpnet sitt nebb og pep. 
23O	10	15		169020	Roser vel øksen sig mot den som hugger med den, eller gjør sagen sig stor mot den som drar den? Rett som om staven svinget den som løfter den, som om kjeppen løftet den som ikke er av tre*! / {* mannen som har den i hånden.} 
23O	10	16		169030	Derfor skal Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, sende tærende sott blandt hans kraftfulle menn, og under hans herlighet skal det brenne en brand som luende ild. 
23O	10	17		169040	Israels lys skal bli til en ild, og dets Hellige til en lue, og den skal brenne og fortære hans torn og tistel, alt på en dag. 
23O	10	18		169050	Og han skal gjøre ende på hans skogs og hans fruktbare marks herlighet, både rubb og stubb, og det skal gå som når en syk visner bort. 
23O	10	19		169060	De trær som blir levnet av hans skog, skal lett kunne telles; et barn kan skrive dem op. 
23O	10	20		169070	På den tid skal levningen av Israel og de undkomne av Jakobs hus ikke mere bli ved å stole på ham som slo det*, men de skal trofast stole på Herren, Israels Hellige. / {* Assur; 2KG 16, 7.} 
23O	10	21		169080	En levning skal omvende sig, levningen av Jakob, til Gud den veldige. 
23O	10	22		169090	For om ditt folk, Israel, er som havets sand, skal bare en levning av det omvende sig; tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet*. / {* Guds straffende rettferdighet.} 
23O	10	23		169100	For tilintetgjørelse og fast besluttet dom fullbyrder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, over all jorden. 
23O	10	24		169110	Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: Frykt ikke, du mitt folk som bor i Sion, for Assur, når han slår dig med kjeppen og løfter sin stav over dig, således som de gjorde i Egypten! 
23O	10	25		169120	For bare en liten stund til, så er min harme til ende, og min vrede vender sig til deres* ødeleggelse. / {* assyrernes.} 
23O	10	26		169130	Og Herren, hærskarenes Gud, skal svinge en svepe over ham, som da han slo Midian ved Orebs klippe, og hans stav skal være rakt ut over havet, og han skal løfte den på samme vis som i Egypten. 
23O	10	27		169140	På den tid skal hans byrde bli tatt bort fra din skulder, og hans åk fra din hals, og åket skal sprenges av dens fedme*. / {* den velmakt hvormed Herren velsigner Israel.} 
23O	10	28		169150	Han kommer over Ajat, drar frem gjennem Migron; i Mikmas lar han sitt tren bli igjen. 
23O	10	29		169160	De drar gjennem skaret. I Geba [sier de] vil vi bli natten over. Rama bever, Sauls Gibea flyr. 
23O	10	30		169170	Skrik høit, du Gallims datter! Gi akt, Laisa! Arme Anatot! 
23O	10	31		169180	Madmena flyr; Gebims innbyggere flytter sitt gods i hast. 
23O	10	32		169190	Allerede samme dag står han i Nob; da svinger han sin hånd mot Sions datters berg, mot Jerusalem-haugen. 
23O	10	33		169200	Se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, hugger av de løvrike grener med forferdelig kraft, og de ranke, kneisende trær hugges ned, og de høie blir lave, 
23O	10	34		169210	og den tette skog hugges ned med øksen, og Libanon faller for den Veldige*. / {* d.e. Herren.} 
23O	11	1		169220	Men en kvist skal skyte frem av Isais stubb, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. 
23O	11	2		169230	Og Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. 
23O	11	3		169240	Han skal ha sitt velbehag i Herrens frykt, og han skal ikke dømme efter det hans øine ser, og ikke skifte rett efter det hans ører hører, 
23O	11	4		169250	men han skal dømme de ringe med rettferdighet og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde. 
23O	11	5		169260	Rettferdighet skal være beltet om hans lender, og trofasthet beltet om hans hofter. 
23O	11	6		169270	Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden ligge hos kjeet, og kalven og den unge løve og gjøfeet skal holde sig sammen, og en liten gutt skal drive dem. 
23O	11	7		169280	Ku og bjørn skal beite sammen, deres unger skal ligge hos hverandre, og løven skal ete halm som oksen. 
23O	11	8		169290	Diebarnet skal leke ved huggormens hule, og over basiliskens hull skal det avvente barn rekke ut sin hånd. 
23O	11	9		169300	Ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg; for jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn. 
23O	11	10		169310	På den tid skal hedningefolkene søke til Isais rotskudd, som står som et banner for folkeslag, og hans bolig skal være herlighet. 
23O	11	11		169320	På den tid skal Herren ennu en gang rekke ut sin hånd for å vinne levningen av sitt folk, de som blir reddet fra Assyria og Egypten og Patros og Etiopia og Elam og Sinear og Hamat og havets øer. 
23O	11	12		169330	Og han skal løfte et banner for folkene og samle de fordrevne av Israel og sanke de adspredte av Juda fra jordens fire hjørner. 
23O	11	13		169340	Da skal Efra'ims misunnelse vike, og de som overfaller Juda, skal utryddes; Efra'im skal ikke misunne Juda og Juda ikke overfalle Efra'im. 
23O	11	14		169350	Og de skal slå ned* på filistrenes skulder mot vest; sammen skal de plyndre Østens barn; på Edom og Moab skal de legge hånd, og Ammons barn skal lyde dem. / {* som rovfugler.} 
23O	11	15		169360	Og Herren skal slå bukten av Egyptens hav med bann og svinge sin hånd over elven* med sin sterke storm, og han skal kløve den til syv bekker, så en kan gå over den med sko. / {* Eufrat.} 
23O	11	16		169370	Og der skal være en ryddet vei for levningen av hans folk, de som blir reddet fra Assyria, likesom det var for Israel den dag de drog op fra Egyptens land. 
23O	12	1		169380	På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig. 
23O	12	2		169390	Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse. 
23O	12	3		169400	Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder. 
23O	12	4		169410	Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet! 
23O	12	5		169420	Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden! 
23O	12	6		169430	Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder! 
23O	13	1		169440	Utsagn om Babel, som Esaias, Amos' sønn, mottok i et syn. 
23O	13	2		169450	Reis et banner på et bart fjell, rop høit til dem, vink med hånden at de kan dra inn gjennem voldsherrenes porter! 
23O	13	3		169460	Jeg har opbudt mine innvidde menn og kalt mine helter til å tjene min vrede, mine stolte, jublende skarer. 
23O	13	4		169470	Hør! Bulder på fjellene som av et stort folk! Hør! Brak av kongeriker, av sammenstrømmende folkeslag! Herren, hærskarenes Gud, mønstrer sin krigshær. 
23O	13	5		169480	De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende, Herren og hans vredes redskaper, for å ødelegge hele jorden. 
23O	13	6		169490	Skrik og jamre eder! For Herrens dag er nær; den kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige. 
23O	13	7		169500	Derfor blir alle hender slappe og hvert menneskehjerte smelter. 
23O	13	8		169510	Og de forferdes; veer og smerter griper dem, som den fødende kvinne vrir de sig; fulle av redsel ser de på hverandre, deres ansikter blusser som ildsluer. 
23O	13	9		169520	Se, Herrens dag kommer, fryktelig og full av harme og brennende vrede, for å gjøre jorden til en ørk og utslette dens syndere; 
23O	13	10		169530	for himmelens stjerner og dens strålende stjernebilleder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går op, og månen skinner ikke. 
23O	13	11		169540	Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. 
23O	13	12		169550	Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir. 
23O	13	13		169560	Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare op fra sitt sted ved Herrens, hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag. 
23O	13	14		169570	Og det skal skje: Som et jaget rådyr, likesom får som ingen samler, skal de vende sig, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land. 
23O	13	15		169580	Hver den som treffes, skal gjennembores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet. 
23O	13	16		169590	Deres små barn skal knuses for deres øine; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes. 
23O	13	17		169600	Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull, 
23O	13	18		169610	og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de sig ikke, med barn har deres øie ingen medynk. 
23O	13	19		169620	Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. 
23O	13	20		169630	Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der. 
23O	13	21		169640	Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der. 
23O	13	22		169650	Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges. 
23O	14	1		169660	For Herren skal forbarme sig over Jakob og igjen utvelge Israel og bosette dem i deres land, og fremmede skal slå sig sammen med dem og holde sig til Jakobs hus. 
23O	14	2		169670	Og folkeslag skal ta dem og føre dem hjem igjen, og Israels hus skal få dem i eie i Herrens land og gjøre dem til træler og trælkvinner, og de skal nu holde dem fanget som har holdt dem selv fanget, og herske over sine voldsherrer. 
23O	14	3		169680	På den dag Herren gir dig ro for din møie og din angst og for den hårde trældom som blev lagt på dig, 
23O	14	4		169690	da skal du istemme denne spottesang over Babels konge og si: Se, hvad ende det har tatt med voldsherren, med trengselsstedet! 
23O	14	5		169700	Herren har brutt i stykker de ugudeliges stav, herskernes spir, 
23O	14	6		169710	som slo folkeferd i harme med slag på slag, som underkuet folkeslag i vrede og forfulgte dem uten skånsel. 
23O	14	7		169720	All jorden har nu fått hvile og ro; de bryter ut i jubelrop. 
23O	14	8		169730	Også cypressene gleder sig over dig, Libanons sedrer: Siden du falt og blev liggende, stiger ingen hugger op til oss. 
23O	14	9		169740	Dødsriket der nede kommer i uro for din skyld, når det skal ta imot dig; for din skyld vekker det dødninger, alle jordens fyrster; det får alle folkenes konger til å stå op fra sine troner. 
23O	14	10		169750	De tar alle til orde og sier til dig: Også du er blitt kraftløs som vi; du er blitt lik oss. 
23O	14	11		169760	Nedstøtt til dødsriket er din herlighet, dine harpers klang; under dig er redt et leie av ormer, og ditt dekke er makk. 
23O	14	12		169770	Hvor er du ikke falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor er du ikke felt til jorden, du som slo ned folkeslag! 
23O	14	13		169780	Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige op, høit over Guds stjerner vil jeg reise min trone, og jeg vil ta sete på gudenes tingfjell i det ytterste nord, 
23O	14	14		169790	jeg vil stige op over skyenes topper, jeg vil gjøre mig lik den Høieste. 
23O	14	15		169800	Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn. 
23O	14	16		169810	De som ser dig, skal stirre på dig, undres over dig og si: Er dette den mann som fikk jorden til å beve, kongeriker til å skjelve, 
23O	14	17		169820	som gjorde jorderike til en ørken og rev ned dets byer, og som ikke slapp sine fanger hjem? 
23O	14	18		169830	Alle folkenes konger, alle sammen, de ligger med ære, hver i sitt hus; 
23O	14	19		169840	men du er slengt bort, langt fra din grav, lik en foraktet kvist, du ligger dekket av drepte, som er gjennemboret av sverd, og som kastes ned i en stengrav - lik et nedtrådt åtsel. 
23O	14	20		169850	Du skal ikke bli jordet som de, for ditt land har du ødelagt, ditt folk har du myrdet; ugjerningsmenns avkom skal aldri mere nevnes. 
23O	14	21		169860	Gjør et blodbad på hans sønner for deres fedres misgjerning! De skal ikke få reise sig og ta jorden i eie og fylle jorderike med byer. 
23O	14	22		169870	Jeg vil reise mig mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil utrydde av Babel både navn og levning, både barn og barnebarn, sier Herren. 
23O	14	23		169880	Og jeg vil gjøre det til et hjem for pinnsvin og fylle det med vannpytter, og jeg vil feie det bort med ødeleggelsens feiekost, sier Herren, hærskarenes Gud. 
23O	14	24		169890	Herren, hærskarenes Gud, har svoret og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det skje, og det jeg har besluttet, det skal stå fast. 
23O	14	25		169900	Jeg vil knuse Assur i mitt land og trede ham ned på mine fjell, og hans åk skal tas fra dem, og hans byrde skal løftes fra deres skulder. 
23O	14	26		169910	Dette er det råd som er tatt om all jorden, og dette er den hånd som er rakt ut over alle folkene; 
23O	14	27		169920	for Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det, og hvem gjør det til intet? Og hans hånd er det som er utrakt, og hvem kan vende den bort? 
23O	14	28		169930	I kong Akas' dødsår kom dette utsagn: 
23O	14	29		169940	Gled dig ikke, hele du Filisterland, fordi den stav som slo dig, er brutt i stykker! For av ormens rot skal en basilisk komme frem, og dens frukt er en flyvende serafslange*. / {* 4MO 21, 6.} 
23O	14	30		169950	Og de ringeste blandt de ringe skal finne rikelig føde, og de fattige hvile i trygghet, og jeg vil drepe din rot ved hunger, og din levning skal han* slå ihjel. / {* fienden; JES 14, 29.} 
23O	14	31		169960	Hyl, du port! Skrik, du by! Skjelv, hele du Filisterland! For fra Norden kommer en røk, og blandt fiendens skarer er det ingen som ligger efter. 
23O	14	32		169970	Hvad skal vi da svare hedningefolkets sendebud? - At Herren har grunnfestet Sion, og at der finner de ly de elendige i hans folk. 
23O	15	1		169980	Utsagn om Moab. Ja, i en natt blir Ar-Moab ødelagt, gjort til intet; ja, i en natt blir Kir-Moab ødelagt, gjort til intet. 
23O	15	2		169990	De stiger op til huset* og til Dibon på offerhaugene for å gråte; på Nebo og på Medeba skal Moab hyle; hvert hode er skallet, hvert skjegg avskåret. / {* avgudstemplet.} 
23O	15	3		170000	På dets gater binder de sekk om sig; på dets tak og på dets streder skal alle hyle og la sine tårer strømme. 
23O	15	4		170010	Hesbon og El'ale skriker så det høres like til Jahas; derfor klager Moabs krigsmenn, Moabs sjel skjelver. 
23O	15	5		170020	Mitt hjerte klager over Moab, dets flyktninger kommer like til Soar, den treårige kvige; for de går gråtende opover bakken til Luhit, på veien til Horona'im løfter de klagerop over ødeleggelsen. 
23O	15	6		170030	Nimrims vann blir til ørkener, gresset tørker bort, med urtene er det forbi, det finnes ikke mere et grønt strå. 
23O	15	7		170040	Derfor bærer de det som de har samlet sammen, sitt opsparte gods, over Vidjebekken*. / {* Moabs sydgrense.} 
23O	15	8		170050	Ja, klagerop lyder rundt omkring i Moabs land; like til Egla'im når dets hyl, og til Be'er-Elim; 
23O	15	9		170060	for Dimons vann er fulle av blod. Ja, jeg vil la ennu mere komme over Dimon - en løve skal falle over de undkomne av Moab, over levningen i landet. 
23O	16	1		170070	Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg! 
23O	16	2		170080	Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder. 
23O	16	3		170090	Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter! 
23O	16	4		170100	La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet. 
23O	16	5		170110	Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet. 
23O	16	6		170120	Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt. 
23O	16	7		170130	Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg. 
23O	16	8		170140	For Hesbons marker er visnet, og Sibmas* vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere** til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet. / {* Sibma lå nær ved Hesbon.} / {** beruset dem så de falt drukne om.} 
23O	16	9		170150	Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El'ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik*. / {* fiendenes JES 15, 4. JER 48, 32.} 
23O	16	10		170160	Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket* gjør jeg ende på. / {* over en fruktbar høst.} 
23O	16	11		170170	Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres. 
23O	16	12		170180	Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede*, da utretter det intet. / {* til sin gud Kamos; 4MO 21, 29. 1KG 11, 7.} 
23O	16	13		170190	Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab. 
23O	16	14		170200	Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt. 
23O	17	1		170210	Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal ophøre å være en by og bli til en grusdynge. 
23O	17	2		170220	Aroers byer blir forlatt; hjorder tar dem i eie og leirer sig der, og der er ingen som skremmer dem. 
23O	17	3		170230	Og det skal være slutt med festninger i Efra'im og med kongedømmet i Damaskus og med resten av Syria; det skal gå med dem som med Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud. 
23O	17	4		170240	På den tid skal Jakobs herlighet bli ringe, og folkets fete kropp skal tæres bort. 
23O	17	5		170250	Det skal gå som når en griper om det stående korn, og hans arm skjærer aksene, og det skal gå som når en sanker aks i Refa'im-dalen. 
23O	17	6		170260	Bare en efterhøst skal bli tilovers der, som når de slår ned oliven; to, tre bær øverst i toppen, fire, fem på grenene av frukttreet, sier Herren, Israels Gud. 
23O	17	7		170270	På den tid skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øine skal se op til Israels Hellige; 
23O	17	8		170280	han skal ikke vende sitt blikk til de alter hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, hverken på Astarte-støttene eller på solstøttene. 
23O	17	9		170290	På den tid skal Israels faste byer bli som de forlatte steder i skogen og på høidene, de som blev forlatt for Israels barns skyld, og landet skal bli til en ørken. 
23O	17	10		170300	For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe kom du ikke i hu; derfor planter du herlige haver og setter fremmede ranker i dem. 
23O	17	11		170310	På den dag du planter, gjerder du om dem, og om morgenen får du din plantning til å blomstre; men avlingen blir borte på sykdommens dag, og smerten er ulægelig. 
23O	17	12		170320	Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer. 
23O	17	13		170330	Ja, det larmer av folkeslag som mange vann larmer; men han truer dem, og de flyr langt bort; de jages avsted som agner for vinden oppe på fjellene og som støvhvirvel for stormen. 
23O	17	14		170340	Ved aftens tid, se, da er det forferdelse; før morgenen er de ikke mere til. Således går det dem som plyndrer oss, dette er deres lodd som raner hos oss. 
23O	18	1		170350	Hør, du land med hvinende vinger* bortenfor Etiopias strømmer, / {* fullt av larmende hærer.} 
23O	18	2		170360	du som sender bud over havet* og i rørbåter over vannene! Gå avsted, I raske sendebud, til det ranke folk med den glinsende hud, til det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor** og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer! / {* Nilfloden.} / {** med målesnoren utmåler hvad som skal ødelegges. 2KG 21, 13. JES 34, 11.} 
23O	18	3		170370	Alle I jorderikes innbyggere, I som bor på jorden! Når det løftes banner på fjellene, da se til, og når det støtes i basun, da hør efter! 
23O	18	4		170380	For så sa Herren til mig: Jeg vil være stille og se til i min bolig når heten brenner på en solskinnsdag, når skyen dugger i høstens hete. 
23O	18	5		170390	For før høsten, når blomstringen er til ende, og blomsten blir til en modnende drue, da skjærer han rankene av med havekniver, og kvistene hugger han av og fører dem bort. 
23O	18	6		170400	De blir alle overlatt til fjellenes rovfugler og til landets ville dyr; rovfuglene skal holde til der om sommeren, og alle landets ville dyr om vinteren. 
23O	18	7		170410	På den tid skal det bæres gaver til Herren, hærskarenes Gud, fra det ranke folk med den glinsende hud, fra det folk som er fryktet viden om, det folk som stadig bruker målesnor og treder ned, det folk hvis land gjennemskjæres av strømmer - til det sted hvor Herrens, hærskarenes Guds navn bor, til Sions berg. 
23O	19	1		170420	Utsagn om Egypten. Se, Herren farer frem på en lett sky og kommer til Egypten, og Egyptens avguder bever for hans åsyn, og egypternes hjerter smelter i deres indre. 
23O	19	2		170430	Og jeg vil egge egypter mot egypter, så de skal stride hver mot sin bror og hver mot sin næste, by mot by, rike mot rike. 
23O	19	3		170440	Og egypternes ånd skal svikte i deres indre, og deres råd vil jeg gjøre til intet; de skal søke til sine avguder og trollmenn og dødningemanere og sannsigere. 
23O	19	4		170450	Jeg vil overgi Egypten i en hård herres hånd, og en streng konge skal herske over dem, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. 
23O	19	5		170460	Og vannet i havet* blir borte, og elven blir tørr, aldeles uttørret, / {* den overstrømmende Nilflod.} 
23O	19	6		170470	og elvene stinker, Egyptens strømmer minker og blir tørre; rør og siv visner; 
23O	19	7		170480	engene ved strømmen, ved strømmens bredd, og alt akerland ved strømmen tørker bort, spredes av vinden og er ikke mere. 
23O	19	8		170490	Fiskerne klager, og alle de som kaster krok i strømmen, sørger, og de som setter garn i vannet, er motløse, 
23O	19	9		170500	og de som arbeider med heklet lin, blir til skamme, og de som vever fint hvitt tøi. 
23O	19	10		170510	Landets grunnpiller er knust; alle de som arbeider for lønn, er sorgfulle i hu. 
23O	19	11		170520	Bare dårer er Soans høvdinger; de viseste blandt Faraos rådgivere gir uforstandige råd. Hvorledes kan I si til Farao: Jeg er en ætling av vismenn, en ætling av fortidens konger? 
23O	19	12		170530	Hvor er de da dine vismenn, at de kunde forkynne dig, at de kunde forstå hvad råd Herren, hærskarenes Gud, har tatt om Egypten? 
23O	19	13		170540	Soans høvdinger er blitt dårer, Nofs høvdinger er blitt narret, og overhodene for stammene har ført Egypten vill. 
23O	19	14		170550	Herren har utøst i deres indre en svimmelhets-ånd, og de har ført Egypten vill i all dets gjerning, som en drukken mann forvillet tumler om i sitt spy. 
23O	19	15		170560	Og ikke skal nogen gjerning lykkes for Egypten, enten det så er hode eller hale, palmegren eller siv som gjør den. 
23O	19	16		170570	På den tid skal Egypten være som kvinner; det skal forferdes og frykte for Herrens, hærskarenes Guds løftede hånd, som han svinger imot det. 
23O	19	17		170580	Og Juda land skal være en redsel for Egypten; så ofte nogen nevner det for dem, skal de skjelve for det råd som Herren, hærskarenes Gud, tar mot det. 
23O	19	18		170590	På den tid skal det være fem byer i Egyptens land som taler Kana'ans tungemål og sverger Herren, hærskarenes Gud, troskap; en av dem skal kalles Ir-Haheres*. / {* nedbrytningens by.} 
23O	19	19		170600	På den tid skal det være et alter for Herren midt i Egyptens land, og en støtte for Herren ved dets landemerke. 
23O	19	20		170610	Og det skal være til et tegn og et vidne i Egyptens land for Herren, hærskarenes Gud; når de roper til Herren over undertrykkerne, skal han sende dem en frelser og stridsmann og fri dem ut. 
23O	19	21		170620	Og Herren skal gi sig til kjenne for Egypten, og egypterne skal kjenne Herren på den tid, og de skal bære frem slaktoffer og matoffer og gjøre løfter til Herren og holde dem. 
23O	19	22		170630	Herren skal slå Egypten, han skal slå, men også læge, og de skal vende om til Herren, og han skal bønnhøre dem og læge dem. 
23O	19	23		170640	På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypten til Assyria, og assyrerne skal komme til Egypten, og egypterne til Assyria, og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. 
23O	19	24		170650	På den tid skal Israel være den tredje med Egypten og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, 
23O	19	25		170660	fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypten og mine henders verk Assyria og min arv Israel! 
23O	20	1		170670	I det år da Tartan kom til Asdod, da assyrerkongen Sargon sendte ham dit, og han stred imot Asdod og inntok byen - 
23O	20	2		170680	på den tid talte Herren ved Esaias, Amos' sønn, og sa: Du skal løse hårkjortelen* av dine lender og dra skoen av din fot! Og han gjorde så og gikk naken** og barfotet. / {* 2KG 1, 8. SKR 13, 4. MTT 3, 4.} / {** 1SA 19, 24.} 
23O	20	3		170690	Da sa Herren: Likesom min tjener Esaias har gått naken og barfotet og nu i tre år har vært et tegn og varsel om Egypten og Etiopia, 
23O	20	4		170700	således skal kongen i Assyria føre bort fangene fra Egypten og de landflyktige fra Etiopia, de unge og de gamle, nakne og barfotede og med bar bak, til vanære for Egypten. 
23O	20	5		170710	Da skal de forferdes og ha skam av Etiopia, som de satte sitt håp til, og av Egypten, som de var stolte av. 
23O	20	6		170720	På den tid skal de som bor her i kystlandet*, si: Se, således er det gått dem vi satte vårt håp til, dem som vi tydde til efter hjelp, for å fries fra kongen i Assyria. Hvorledes skal da vi komme unda? / {* Israels land.} 
23O	21	1		170730	Utsagn om Havørkenen*. Som stormvinder i ørkenen farer frem, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige land. / {* Babel, som skal bli til en stor øde myr; JES 21, 9. 14, 23.} 
23O	21	2		170740	Et hårdt syn er mig kunngjort: Røveren røver og ødeleggeren ødelegger. Dra op, Elam*! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på. / {* Persia; JES 22, 6.} 
23O	21	3		170750	Derfor er mine lender fulle av smerte, veer har grepet mig, som den fødendes veer; jeg vrir mig så jeg ikke kan høre; jeg er forferdet så jeg ikke kan se. 
23O	21	4		170760	Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet mig; aftenen, som var min lyst, har han* gjort til redsel for mig. / {* fienden.} 
23O	21	5		170770	De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker - op, I høvdinger, smør skjoldene! 
23O	21	6		170780	For så sa Herren til mig: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde. 
23O	21	7		170790	Og ser han et tog av ryttere, par efter par, et tog av asener, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøie akt. 
23O	21	8		170800	Da ropte han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt; 
23O	21	9		170810	men se der! Der kommer et tog av ridende menn, par av ryttere! - Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel, og alle dets guders billeder har han* knust og kastet til jorden. / {* fienden. JER 51, 8. ÅPE 14, 8; 18, 2. 10.} 
23O	21	10		170820	Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder. 
23O	21	11		170830	Utsagn om Duma*. Til mig roper de fra Se'ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten? / {* d.e. dødsstillhet; således kalles her Edom på grunn av den fullstendige ødeleggelse som skal ramme det.} 
23O	21	12		170840	Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre*, så spør - kom igjen! / {* senere.} 
23O	21	13		170850	Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal I overnatte, I karavaner av dedanitter! 
23O	21	14		170860	Ut til de tørste fører de vann; de som bor i Temas land, kommer de flyktende i møte med brød; 
23O	21	15		170870	for de flykter for sverdet, for det dragne sverd og den spente bue og for krigens trykk. 
23O	21	16		170880	For så har Herren sagt til mig: Om et år, således som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all Kedars herlighet. 
23O	21	17		170890	Og tallet på de buer som levnes Kedars helter, skal bli lite; for Herren, Israels Gud, har talt. 
23O	22	1		170900	Utsagn om Syne-dalen*. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene? / {* d.e. Jerusalem, hvor profetene skuet syner fra Herren; JES 22, 5.} 
23O	22	2		170910	Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig. 
23O	22	3		170920	Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort. 
23O	22	4		170930	Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang! 
23O	22	5		170940	For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen*; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet. / {* JES 22, 1.} 
23O	22	6		170950	Elam* bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir** har tatt dekket av sitt skjold. / {* JES 21, 2.} / {** 2KG 16, 9.} 
23O	22	7		170960	Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene. 
23O	22	8		170970	Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset*, / {* 1KG 7, 2 fg.} 
23O	22	9		170980	og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam, 
23O	22	10		170990	og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren, 
23O	22	11		171000	og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette*, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke. / {* det som rammer Jerusalem. 2KG 19, 25. JES 37, 26.} 
23O	22	12		171010	Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder. 
23O	22	13		171020	Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; [de sier:] La oss ete og drikke, for imorgen dør vi! 
23O	22	14		171030	Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. 
23O	22	15		171040	Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si: 
23O	22	16		171050	Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget? 
23O	22	17		171060	Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen, 
23O	22	18		171070	han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus! 
23O	22	19		171080	Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned. 
23O	22	20		171090	Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias' sønn, 
23O	22	21		171100	og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus. 
23O	22	22		171110	Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op. 
23O	22	23		171120	Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus. 
23O	22	24		171130	Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene*. / {* d.e. hele hans ætt.} 
23O	22	25		171140	På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt. 
23O	23	1		171150	Utsagn om Tyrus. Jamre eder, I Tarsis-skib! For det er ødelagt, så der ikke mere er hus, og I ikke mere kan komme hjem; fra Kittims land blir det kunngjort for dem. 
23O	23	2		171160	Bli stille, I som bor på kysten som Sidons sjøfarende kjøbmenn opfylte! 
23O	23	3		171170	Av Sikors* sæd, av Nilens høst, som blev ført frem over det store hav, gjorde det** sig vinning, og det var et marked for folkene. / {* d.e. Nilen.} / {** Tyrus.} 
23O	23	4		171180	Skam dig, Sidon! - For havet, havets festning sier: Jeg har ikke hatt fødselsveer, heller ikke født, heller ikke opfødd unge menn eller fostret jomfruer. 
23O	23	5		171190	Når de får høre om dette i Egypten, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus. 
23O	23	6		171200	Far over til Tarsis, jamre eder, I som bor på kysten! 
23O	23	7		171210	Er dette eders jublende by, som blev til i fordums dager, hvis føtter bærer den bort til å bo som fremmed i det fjerne? 
23O	23	8		171220	Hvem har besluttet dette mot Tyrus, mot henne som delte ut kroner, hun hvis kjøbmenn var fyrster, hvis kremmere var stormenn på jorden? 
23O	23	9		171230	Herren, hærskarenes Gud, har besluttet det for å vanhellige all stolt prakt, for å vanære alle jordens store. 
23O	23	10		171240	Bred dig ut over ditt land som strømmen*, du Tarsis' datter! Det er intet bånd mere. / {* d.e. Nilen.} 
23O	23	11		171250	Han har rakt ut sin hånd over havet, han har fått kongeriker til å skjelve; Herren har befalt å ødelegge Kana'ans faste borger. 
23O	23	12		171260	Han sa: Du skal ikke mere bli ved å juble, du voldtatte jomfru, Sidons datter! Bryt op, dra over til Kittim! Heller ikke der skal du finne ro. 
23O	23	13		171270	Se, kaldeernes land, dette folk som fordum ikke var til, de hvis land Assur har gjort til bolig for ørkenens dyr, de reiser sine beleiringstårn, omstyrter dets* palasser og gjør det til en grushaug. / {* Tyrus'.} 
23O	23	14		171280	Jamre eder, I Tarsis-skib! For ødelagt er eders faste borg. 
23O	23	15		171290	På den tid skal Tyrus bli glemt i sytti år, så lenge som en konges dager; når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som det heter i visen om skjøgen: 
23O	23	16		171300	Ta din citar, gå omkring i byen, du glemte skjøge! Spill det beste du kan, syng vise på vise, så folk kan komme dig i hu! 
23O	23	17		171310	Når de sytti år er til ende, da skal Herren ta sig av Tyrus, og det skal atter få ta imot horelønn, og det skal drive utukt med alle verdens riker over den vide jord. 
23O	23	18		171320	Men dets vinning og dets horelønn skal være helliget til Herren, den skal ikke legges op og ikke gjemmes; for de som bor for Herrens åsyn, skal få dets vinning og bruke den til å ete sig mette og klæ sig i prektige klær for. 
23O	24	1		171330	Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han omskifter dens skikkelse og adspreder dem som bor på den. 
23O	24	2		171340	Da går det presten som folket, herren som trælen, fruen som trælkvinnen, selgeren som kjøperen, låntageren som långiveren, ågerkaren som hans skyldner. 
23O	24	3		171350	Tømmes, ja tømmes skal jorden og plyndres, ja plyndres; for Herren har talt dette ord. 
23O	24	4		171360	Jorden sørger og visner bort; jorderike sykner og visner bort; de ypperste av dem som bor på jorden, sykner bort. 
23O	24	5		171370	Og jorden er vanhelliget under dem som bor på den; for de har krenket lovene, overtrådt budet, brutt den evige pakt. 
23O	24	6		171380	Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bøte; derfor brenner jordboerne, og det blir bare få mennesker igjen. 
23O	24	7		171390	Mosten visner, vintreet sykner bort; alle de som før var så hjerteglade, sukker nu. 
23O	24	8		171400	Det er forbi med gleden ved trommenes lyd, det er slutt med de jublendes larm; det er forbi med gleden ved citarens klang. 
23O	24	9		171410	De drikker ikke lenger vin under sang; besk er den sterke drikk for dem som drikker den. 
23O	24	10		171420	Nedbrutt er den øde by; stengt er hvert hus, så ingen kan gå inn. 
23O	24	11		171430	På gatene lyder klagerop over vinen; all glede er borte, landets fryd er blitt landflyktig. 
23O	24	12		171440	Tilbake i byen er bare ødeleggelse, og porten er slått i stumper og stykker. 
23O	24	13		171450	For således skal det gå til blandt folkene på jorden som når oliven slåes ned, som ved efterhøsten, når vinhøsten er forbi. 
23O	24	14		171460	De*, de skal opløfte sin røst og rope med fryd; over Herrens herlighet jubler de fra havet. / {* de som er blitt igjen.} 
23O	24	15		171470	Ær derfor Herren, I som bor i Østens land; ær Herrens, Israels Guds navn, I som bor på havets øer*! / {* Vesten.} 
23O	24	16		171480	Fra jordens ytterste kant hører vi lovsanger: Ære være den Rettferdige! Men jeg sier: Jeg forgår, jeg forgår, ve mig! Røvere røver, ja, røvere røver og plyndrer. 
23O	24	17		171490	Gru og grav og garn over dig, du som bor på jorden! 
23O	24	18		171500	Og det skal skje at den som flyr for den grufulle larm, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for slusene i det høie er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver. 
23O	24	19		171510	Jorden brister, ja, den brister; jorden revner, ja, den revner; jorden rystes, ja, den rystes. 
23O	24	20		171520	Jorden skal rave som den drukne og svinges hit og dit som en hengekøi, og dens misgjerning skal gynge på den, og den skal falle og ikke reise sig mere. 
23O	24	21		171530	På den tid skal Herren hjemsøke himmelens hær i det høie og jordens konger nede på jorden; 
23O	24	22		171540	og de skal samles sammen som fanger i hulen og settes fast i fengslet, og langt om lenge skal de få sin straff. 
23O	24	23		171550	Og månen skal blyges, og solen skamme sig; for Herren, hærskarenes Gud, er konge på Sions berg og i Jerusalem, og for hans eldstes øine er det herlighet. 
23O	25	1		171560	Herre, du er min Gud; jeg vil ophøie dig, jeg vil prise ditt navn, for du har gjort underverk; dine råd fra gammel tid er sannhet og trofasthet. 
23O	25	2		171570	For du har gjort en by til en stenhaug, en fast by til en grusdynge, du har ødelagt de fremmedes palasser, så det ikke mere er nogen by; de skal aldri mere bygges op igjen. 
23O	25	3		171580	Derfor skal et sterkt folk ære dig, de ville hedningers stad skal frykte dig; 
23O	25	4		171590	for du har vært et vern for den ringe, et vern for den fattige i hans trengsel, et ly mot regnskyll, en skygge mot hete; for voldsmenns fnysen er som regnskyll mot en vegg. 
23O	25	5		171600	Som du demper hete i tørt land, så demper du de fremmedes bulder; som hete ved skyggen av en sky, så dempes voldsmenns sang. 
23O	25	6		171610	Og Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjell gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin, med fete, margfulle retter, med klaret gammel vin. 
23O	25	7		171620	Og han skal på dette fjell tilintetgjøre det slør som omslører alle folkene, og det dekke som dekker alle hedningefolkene. 
23O	25	8		171630	Han skal opsluke døden for evig, og Herren, Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter, og sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden; for Herren har talt. 
23O	25	9		171640	På den tid skal de si: Se, der er vår Gud, han som vi ventet skulde frelse oss, dette er Herren som vi ventet på; la oss fryde og glede oss i hans frelse! 
23O	25	10		171650	For Herrens hånd skal hvile på dette fjell; men Moab skal tredes ned i sitt eget land, likesom halm tredes ned i gjødselvann. 
23O	25	11		171660	Og Moab skal brede ut sine hender der, likesom svømmeren breder ut sine hender for å svømme; men Herren skal kue dets stolthet til tross for dets henders kunstgrep. 
23O	25	12		171670	Og dine* murers høie festning skal han rive ned, omstyrte, jevne med jorden, så den ligger i støvet. / {* nemlig Moabs.} 
23O	26	1		171680	På den dag skal denne sang synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern. 
23O	26	2		171690	Lat op portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap. 
23O	26	3		171700	Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit. 
23O	26	4		171710	Sett eders lit til Herren til alle tider! For i Herren, Israels Gud, har vi en evig klippe. 
23O	26	5		171720	For han har nedbøiet dem som bodde i det høie, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet. 
23O	26	6		171730	Den blev trådt under føtter, under de elendiges føtter, de ringes steg. 
23O	26	7		171740	Den rettferdiges sti er jevn; du jevner den rettferdiges vei. 
23O	26	8		171750	På dine dommers vei, Herre, ventet vi dig også; til ditt navn og ditt minne stod vår sjels attrå. 
23O	26	9		171760	Med min sjel lengtes jeg efter dig om natten, og med min ånd søkte jeg dig. For så snart dine dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet. 
23O	26	10		171770	Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høihet. 
23O	26	11		171780	Herre! Høit opløftet var din hånd, men de så det ikke; de fikk se din nidkjærhet for folket og blev til skamme; ja, ild fortærte dine fiender. 
23O	26	12		171790	Herre! Du skal hjelpe oss til fred; for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss. 
23O	26	13		171800	Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss; ved dig alene priser vi ditt navn. 
23O	26	14		171810	Døde blir ikke levende, dødninger står ikke op*; derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. / {* nemlig til dette liv. 5MO 32, 26. JBS 18, 17. SLM 9, 7; 88, 11 fg. OSP 10, 7.} 
23O	26	15		171820	Du øker folket, Herre! Du øker folket og viser din herlighet; du flytter alle landets grenser langt ut. 
23O	26	16		171830	Herre! I nøden søkte de dig; de opsendte stille bønner da din tukt kom over dem. 
23O	26	17		171840	Likesom en fruktsommelig kvinne vrir sig og skriker i sine veer når hun skal føde, således gikk det oss for din vredes skyld, Herre! 
23O	26	18		171850	Vi var fruktsommelige, vi vred oss; men da vi fødte, var det bare vind; frelse gav vi ikke landet, og ingen blev født til å bo på jorden. 
23O	26	19		171860	Dine døde skal bli levende, mine lik skal opstå; våkn op og juble, I som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir dødninger tilbake til livet. 
23O	26	20		171870	Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene efter dig! Skjul dig et lite øieblikk, inntil vreden går over! 
23O	26	21		171880	For se, Herren går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mere dekke sine drepte. 
23O	27	1		171890	På den tid skal Herren med sitt sverd, det hårde og store og sterke, hjemsøke Leviatan, den lettfarende drage*, og Leviatan, den buktede drage, og han skal drepe uhyret som er i havet**. / {* JBS 26, 13.} / {** JES 19, 5.} 
23O	27	2		171900	På den tid [skal de synge:] Der er en edel vingård; syng om den! 
23O	27	3		171910	Jeg, Herren, er dens vokter, hvert øieblikk vanner jeg den; forat ikke nogen skal hjemsøke den, vokter jeg den dag og natt. 
23O	27	4		171920	Vrede har jeg ikke mot den. Hadde jeg torner og tistler mot mig i krig, da vilde jeg gå løs på dem og brenne dem op alle sammen, 
23O	27	5		171930	dersom de da ikke skulde søke vern hos mig, gjøre fred med mig, ja, gjøre fred med mig. 
23O	27	6		171940	I de kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt. 
23O	27	7		171950	Har vel Herren slått Israel så hårdt som han slo den som slo ham? Eller blev han drept således som hans fiender blev drept? 
23O	27	8		171960	Med måte gikk du i rette med folket da du jaget det fra dig. Herren drev det bort med sitt hårde vær på østenvindens dag. 
23O	27	9		171970	Derfor blir Jakobs misgjerning utsonet, og det at hans synd blir tatt bort, gir full frukt, når alle alterstener blir knust som kalkstener, og Astarte-billeder og solstøtter ikke reiser sig mere. 
23O	27	10		171980	For den faste by ligger forlatt, en folketom bolig, øde som ørkenen. Kalver beiter der; der hviler de og fortærer dens kvister; 
23O	27	11		171990	når dens grener blir tørre, brytes de av, kvinner kommer og gjør op ild med dem. For dette er ikke noget forstandig folk; derfor forbarmer dets skaper sig ikke over det, og han som dannet det, er ikke nådig mot det. 
23O	27	12		172000	Og det skal skje på den tid at Herren skal slå ned frukter like fra Storelven* til Egyptens bekk, og I, Israels barn, I skal sankes op en for en. / {* d.e. Eufrat.} 
23O	27	13		172010	Og det skal skje på den tid at de skal støte i en stor basun, og da skal de komme de fortapte i Assurs land og de fordrevne i Egyptens land, og de skal tilbede Herren på det hellige berg i Jerusalem. 
23O	28	1		172020	Ve Efra'ims drukne menns stolte krone og den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal*, der de ligger drukne av vin. / {* Samaria, Israels rikes hovedstad, lå på et fjell i en fruktbar dal; 1KG 16, 24.} 
23O	28	2		172030	Se, Herren sender en som er sterk og veldig*, lik en haglskur, en ødeleggende storm; som en flom av mektige, overstrømmende vann slår han alt til jorden med makt. / {* Salmanassar, som inntok Samaria. 2KG 18, 10. 11.} 
23O	28	3		172040	Med føtter skal den tredes ned, Efra'ims drukne menns stolte krone, 
23O	28	4		172050	og med den falmende blomst, hans fagre pryd, som troner over den fete dal, skal det gå som med den fiken som er moden før sommeren er der: Så snart en ser den, sluker han den, mens den ennu er i hans hånd. 
23O	28	5		172060	På den tid skal Herren, hærskarenes Gud, være en fager krone og en herlig krans for resten av sitt folk, 
23O	28	6		172070	og en doms ånd for den som sitter til doms, og styrke for dem som driver krigen tilbake til porten*. / {* til fiendens egen port.} 
23O	28	7		172080	Men også de som er her*, raver av vin og tumler av sterk drikk; prest og profet raver av sterk drikk, er overveldet av vin, tumler av sterk drikk; de raver i sine syner, vakler i sine dommer; / {* Judas førere.} 
23O	28	8		172090	for alle bord er fulle av vemmelig spy, det finnes ikke en ren flekk. 
23O	28	9		172100	Hvem* vil han lære kunnskap, og hvem vil han få til å forstå budskap? Er det barn som nettop er avvent fra melken, tatt bort fra brystet? / {* i dette og det følgende vers innføres de drukne førere talende.} 
23O	28	10		172110	For bud på bud*, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der. / {* nemlig: kommer han med.} 
23O	28	11		172120	Ja, ved folk med stammende leber og i et annet tungemål skal han tale til dette folk, 
23O	28	12		172130	han som sa til dem: Dette er ro, unn den mødige ro, og dette er hvile. Men de vilde ikke høre. 
23O	28	13		172140	Så skal da Herrens ord bli dem bud på bud, bud på bud, regel på regel, regel på regel, litt her, litt der, så de skal gå og falle baklengs og knuses og bindes og fanges. 
23O	28	14		172150	Derfor hør Herrens ord, I spottere, I som hersker over folket her i Jerusalem! 
23O	28	15		172160	Fordi I sier: Vi har gjort en pakt med døden og et forbund med dødsriket; når den susende svepe farer frem, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgn til vår tilflukt og svik til vårt skjul - 
23O	28	16		172170	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg har lagt i Sion en grunnsten, en prøvet sten, en kostelig, fast hjørnesten; den som tror, haster ikke*. / {* er fri for angst og forferdelse.} 
23O	28	17		172180	Og jeg vil gjøre rett til målesnor og rettferdighet til lodd, og hagl skal rive bort løgnens tilflukt, og skjulet skal vannene skylle bort. 
23O	28	18		172190	Og eders pakt med døden skal slettes ut, og eders forbund med dødsriket skal ikke stå fast; når den susende svepe farer frem, da skal I bli trådt ned. 
23O	28	19		172200	Hver gang den farer frem, skal den rive eder bort; hver morgen skal den fare frem, både dag og natt, og det skal være bare redsel å forstå budskapet; 
23O	28	20		172210	for sengen er for kort til å strekke sig ut i, og teppet for smalt til å svøpe sig i. 
23O	28	21		172220	For Herren skal reise sig likesom ved Perasim-fjellet, som i dalen ved Gibeon skal han vredes, for å gjøre sin gjerning? en underlig gjerning, og utrette sitt arbeid, et uhørt arbeid. 
23O	28	22		172230	Og nu, spott ikke, forat ikke eders bånd skal bli strammet! For tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom over hele jorden har jeg hørt fra Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. 
23O	28	23		172240	Vend øret til og hør min røst, gi akt og hør min tale! 
23O	28	24		172250	Når plogmannen vil så, holder han da alltid på med å pløie, åpne og harve sin jord? 
23O	28	25		172260	Når han har jevnet sin aker, spreder han da ikke ut dill og karve og sår hvete i rader og bygg på avmerket sted og spelt i kanten? 
23O	28	26		172270	Hans Gud har vist ham den rette måte, han lærte ham det. 
23O	28	27		172280	For en tresker ikke dill med treskeslede, ruller heller ikke vognhjul over karve; men med stav banker en ut dill, og karve med kjepp. 
23O	28	28		172290	Blir vel brødkorn knust? Nei, en tresker det ikke uavlatelig, og når en driver sine vognhjul og sine hester over det, knuser en det ikke. 
23O	28	29		172300	Også dette kommer fra Herren, hærskarenes Gud; han er underfull i råd, stor i visdom. 
23O	29	1		172310	Ve Ariel*, Ariel, du by hvor David slo leir! Legg år til år, la høitidene gå sin rundgang! / {* Guds løve (JES 33, 7); så kalles her Jerusalem.} 
23O	29	2		172320	Da vil jeg gjøre det trangt for Ariel, og der skal være sorg og jammer; men så skal det* bli mig et virkelig Ariel. / {* Jerusalem.} 
23O	29	3		172330	Jeg vil slå leir rundt omkring dig, og jeg vil kringsette dig med vaktposter og bygge voller mot dig. 
23O	29	4		172340	Da skal du tale lavmælt fra jorden, og fra støvet skal du mumle frem dine ord; og din røst skal lyde fra jorden likesom fra en dødningemaner, og fra støvet skal din tale hviskes. 
23O	29	5		172350	Men så skal dine fienders mengde bli som fint støv, og voldsmennenes flokk som fykende agner, og det skal skje i et øieblikk, med ett. 
23O	29	6		172360	Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med bulder og brak og veldige drønn, hvirvelvind og storm og fortærende ildslue. 
23O	29	7		172370	Og mengden av alle de hedningefolk som strider mot Ariel, skal bli som en drøm, et syn om natten, alle de som strider mot det og dets borg, og som trenger inn på det. 
23O	29	8		172380	Og det skal gå som når den sultne drømmer og synes han eter, men når han våkner, da er han tom, og som når den tørste drømmer og synes han drikker, men når han våkner, se, da er han matt, og hans sjel blir maktløs; således skal det gå alle de mange hedningefolk som strider mot Sions berg. 
23O	29	9		172390	Stirr på hverandre og bli forvirret! Stirr eder blinde, og vær blinde! I er drukne, men ikke av vin; I raver, men ikke av sterk drikk. 
23O	29	10		172400	For Herren har utøst over eder en dyp søvns ånd, og han har tillukket eders øine, profetene, og tildekket eders hoder, seerne. 
23O	29	11		172410	Og således er synet av alt dette blitt eder likesom ordene i en forseglet bok; gir en den til en som skjønner skrift, og sier: Les dette! så sier han: Jeg kan ikke, for den er forseglet. 
23O	29	12		172420	Eller en rekker boken til en som ikke skjønner skrift, med de ord: Les dette! så sier han: Jeg skjønner ikke skrift. 
23O	29	13		172430	Og Herren sier: Fordi dette folk holder sig nær til mig med sin munn og ærer mig med sine leber, men holder sitt hjerte langt borte fra mig, og deres frykt for mig er et menneskebud som de har lært, 
23O	29	14		172440	se, derfor vil jeg bli ved å gå underlig frem mot dette folk, underlig og forunderlig, og dets vismenns visdom skal forgå, og dets forstandige menns forstand skal skjule sig. 
23O	29	15		172450	Ve dem som vil skjule i det dype for Herren hvad de har fore, og hvis gjerninger skjer i mørke, og som sier: Hvem ser oss, og hvem kjenner oss? 
23O	29	16		172460	Hvor forvendte I er! - Er pottemakeren å akte som hans ler, så verket kunde si om ham som gjorde det: Han har ikke gjort mig, og det som er laget, si om ham som laget det: Han skjønner det ikke? 
23O	29	17		172470	Ennu bare en liten stund, så skal Libanon bli til fruktbar mark, og den fruktbare mark aktes som skog. 
23O	29	18		172480	Og på den dag skal de døve høre bokens ord, og ut fra mulm og mørke skal de blindes øine se, 
23O	29	19		172490	Og de saktmodige skal glede sig enn mere i Herren, og de fattige blandt menneskene skal fryde sig i Israels Hellige; 
23O	29	20		172500	for det er forbi med voldsmannen, og det er ute med spotteren, og utryddet blir alle de som er årvåkne til å gjøre urett, 
23O	29	21		172510	de som gjør et menneske til synder for et ords skyld og legger snarer for den som hevder retten på tinget, og som ved løgn bøier retten for den rettferdige. 
23O	29	22		172520	Derfor sier Herren så til Jakobs hus, Herren som forløste Abraham: Nu skal Jakob ikke bli til skamme, og nu skal hans åsyn ikke blekne; 
23O	29	23		172530	for når han og hans barn ser mine henders gjerning i sin midte, så skal de hellige mitt navn, og de skal hellige Jakobs Hellige, og Israels Gud skal de frykte. 
23O	29	24		172540	Og de hvis ånd fór vill, skal lære forstand, og de knurrende skal ta imot lærdom. 
23O	30	1		172550	Ve de gjenstridige barn, sier Herren, de som utfører råd som ikke er fra mig, og inngår avtale uten min Ånd, så de legger synd til synd, 
23O	30	2		172560	de som drar ned til Egypten, uten at de har rådspurt mig, for å finne vern hos Farao og søke ly i Egyptens skygge! 
23O	30	3		172570	Men Faraos vern skal bli eder til skam, og det ly I søker i Egyptens skygge, til skjensel. 
23O	30	4		172580	For deres* fyrster er kommet til Soan**, og deres sendebud kommer like til Hanes; / {* Israels.} / {** JES 19, 11. 13. SLM 78, 12.} 
23O	30	5		172590	alle blir de til skamme ved et folk som ikke gagner dem, som ikke er til hjelp og ikke til gagn, men bare til skam og skjensel. 
23O	30	6		172600	Utsagn om dyrene som drar mot syd. Gjennem nøds og trengsels land, hvor løve og løvinne, huggorm og flyvende serafslange har sitt hjem, fører de sitt gods på aseners rygg og sine skatter på kamelers pukler til et folk som ikke gagner dem. 
23O	30	7		172610	Aldri nogen gang vil Egypten hjelpe; derfor kaller jeg det: storskryteren som sitter stille. 
23O	30	8		172620	Gå nu inn, skriv det på en tavle i deres påsyn og tegn det op i en bok, så det kan være for kommende dager, for alltid, til evig tid! 
23O	30	9		172630	For det er et gjenstridig folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov, 
23O	30	10		172640	som sier til seerne: I skal ikke se, og til profetene: I skal ikke skue for oss det som rett er; tal smigrende ord til oss, sku synkvervinger, 
23O	30	11		172650	vik av fra veien, bøi av fra stien, få Israels Hellige bort fra vårt åsyn! 
23O	30	12		172660	Derfor sier Israels Hellige så: Fordi I har forkastet dette ord og satt eders lit til vold og krokveier og støttet eder på slikt - 
23O	30	13		172670	derfor skal denne misgjerning bli eder som et falleferdig stykke som skyver sig mere og mere frem på en høi mur, inntil muren med ett, i et øieblikk, styrter sammen og knuses; 
23O	30	14		172680	den knuses likesom en knuser et pottemakerkar, som en slår i stykker uten skånsel, så det blandt stykkene ikke finnes et skår til å hente ild med fra gruen eller øse vann med av brønnen. 
23O	30	15		172690	For så sa Herren, Israels Gud, Israels Hellige: Dersom I vender om og holder eder rolige, skal I frelses; i stillhet og i tillit skal eders styrke være. Men I vilde ikke. 
23O	30	16		172700	I sa: Nei, på hester vil vi flyve - derfor skal I flykte - og på rappføtte dyr vil vi ride - derfor skal eders forfølgere være rappe. 
23O	30	17		172710	Et tusen skal flykte for en trusel fra en mann; når bare fem mann truer, skal I flykte inntil eders levning er lik en flaggstang på toppen av et fjell og et banner på en haug. 
23O	30	18		172720	Og derfor bier Herren med å være eder nådig, og derfor holder han sig langt borte i det høie med sin barmhjertighet mot eder; for Herren er en dommens Gud; salige er alle de som bier på ham. 
23O	30	19		172730	For du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke bli ved å gråte; han vil være dig nådig når du roper; når han hører det, svarer han dig. 
23O	30	20		172740	Herren skal gi eder nødens brød og trengselens vann*, og da skal dine lærere ikke mere skjule sig, men dine øine skal se dine lærere, / {* 1KG 22, 27.} 
23O	30	21		172750	og når du viker av til høire eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak dig: Dette er veien, gå på den! 
23O	30	22		172760	Og du skal akte for urene sølvplatene på dine utskårne billeder og gullplatene på ditt støpte billede; du skal kaste det bort som skitne kluter; ut med dig! skal du si til det. 
23O	30	23		172770	Da skal han gi regn for sæden du sår i jorden, og brød av jordens grøde, og det skal være kraftig og saftig; din buskap skal på den dag belte på en vid eng. 
23O	30	24		172780	Og oksene og asenene som arbeider jorden, skal ete saltet blandingsfôr, som kastes med skuffe og kasteskovl. 
23O	30	25		172790	Og på hvert høit fjell og på hver høi bakke skal det være bekker, strømmer av vann, på den store slaktings dag, når tårnene faller. 
23O	30	26		172800	Og månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli syvfold klarere, som lyset for syv dager, på den dag Herren læger sitt folks skade og forbinder såret av det slag det fikk. 
23O	30	27		172810	Se, Herrens navn kommer fra det fjerne, brennende er hans vrede, og tung er røken som stiger op; hans leber svulmer av harme, og hans tunge er som fortærende ild, 
23O	30	28		172820	og hans vredespust er som en overskyllende å som når til halsen; han vil sælde hedningefolkene i ødeleggelsens såld og legge et bissel i folkenes munn til å lede dem vill. 
23O	30	29		172830	Eders sang skal lyde som i den natt høitiden* blir innvidd, og det skal være hjertens glede, som når de går med fløitespill op til Herrens berg, til Israels klippe.  / {* påskehøitiden; 2MO 12, 42. SLM 42, 5.} 
23O	30	30		172840	Og Herren skal la høre sin veldige røst og vise sin nedfarende arm i brennende harme og fortærende ildslue, storm og regnskyll og hagl. 
23O	30	31		172850	For Herrens røst skal Assur forferdes, han som slår med kjeppen. 
23O	30	32		172860	Og hver gang den stav som Herren efter sitt råd lar falle på ham, farer ned, skal det skje under klang av trommer og citarer, og gang på gang skal han løfte sin arm og stride mot ham. 
23O	30	33		172870	For et brandsted er laget i stand for lenge siden; også for kongen er det laget i stand, dypt og vidt; dets bål har ild og ved i mengde; lik en svovelstrøm tender Herrens ånde det i brand. 
23O	31	1		172880	Ve dem som farer ned til Egypten efter hjelp og setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øine til Israels Hellige og ikke søker Herren! 
23O	31	2		172890	Men også han er vis, han lar ulykke komme, og sine ord tar han ikke tilbake; men han reiser sig mot de ondes hus og mot deres hjelp som gjør urett. 
23O	31	3		172900	Og egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd, og Herren skal rekke ut sin hånd, og hjelperen skal snuble, og den hjulpne falle, og de skal omkomme alle sammen. 
23O	31	4		172910	For så sa Herren til mig: Likesom en løve, en ungløve, knurrer over sitt rov, om en hel flokk hyrder kalles sammen mot den, og ikke skremmes av deres skrik og ikke blir redd for den støi de gjør, således skal Herren, hærskarenes Gud, fare ned for å stride mot Sions berg og mot Jerusalem-haugen. 
23O	31	5		172920	Som fuglene breder ut sine vinger, således skal Herren, hærskarenes Gud, verne Jerusalem, verne og frelse, gå forbi* og redde. / {* som i Egypten; 2MO 12, 13. 23.} 
23O	31	6		172930	Vend om til ham som I er falt fra så dypt, I Israels barn! 
23O	31	7		172940	For på den tid skal hver av eder forkaste sine sølvguder og gullguder, som eders hender har gjort eder til å synde med. 
23O	31	8		172950	Og Assur skal falle for et sverd som ikke er en manns, og et sverd som ikke er et menneskes, skal fortære ham, og han skal rømme for sverdet, og hans unge menn skal bli træler. 
23O	31	9		172960	Og hans klippe* skal rømme i redsel, og hans fyrster skal skremmes bort fra sitt banner, sier Herren, han som har sin ild i Sion og sin ovn i Jerusalem. / {* Assyrias mektige konge; 2KG 19, 36 fg.} 
23O	32	1		172970	Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett, 
23O	32	2		172980	og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land. 
23O	32	3		172990	Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre, 
23O	32	4		173000	de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart. 
23O	32	5		173010	Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig. 
23O	32	6		173020	For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke. 
23O	32	7		173030	Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er. 
23O	32	8		173040	Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt. 
23O	32	9		173050	I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale! 
23O	32	10		173060	Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke. 
23O	32	11		173070	Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender! 
23O	32	12		173080	De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre. 
23O	32	13		173090	På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by. 
23O	32	14		173100	For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.} 
23O	32	15		173110	inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog. 
23O	32	16		173120	Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark. 
23O	32	17		173130	Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid. 
23O	32	18		173140	Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder. 
23O	32	19		173150	Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.} 
23O	32	20		173160	Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot! 
23O	33	1		173170	Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig. 
23O	33	2		173180	Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid! 
23O	33	3		173190	For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene. 
23O	33	4		173200	Og eders bytte sankes, likesom skaveren* sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det. / {* gresshoppen; JOE 1, 4.} 
23O	33	5		173210	Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet. 
23O	33	6		173220	Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets* skatt. / {* Israels.} 
23O	33	7		173230	Se, deres løvehelter* skriker der ute, fredsbudene gråter sårt. / {* 2SA 23, 20.} 
23O	33	8		173240	Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han* har brutt pakten**, foraktet byene***, ikke aktet noget menneske. / {* Sankerib.} / {** 2KG 18, 14 fg. 17 fg.} / {*** HAB 1, 10.} 
23O	33	9		173250	Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av. 
23O	33	10		173260	Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende. 
23O	33	11		173270	I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder. 
23O	33	12		173280	Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild. 
23O	33	13		173290	Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær! 
23O	33	14		173300	Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål? 
23O	33	15		173310	Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er, 
23O	33	16		173320	han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham. 
23O	33	17		173330	Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land. 
23O	33	18		173340	Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene? 
23O	33	19		173350	Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår. 
23O	33	20		173360	Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister. 
23O	33	21		173370	Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der. 
23O	33	22		173380	For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss. 
23O	33	23		173390	Slappe henger dine* taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer. / {* fiendens.} 
23O	33	24		173400	Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt. 
23O	34	1		173410	Kom hit, I hedningefolk, og hør, og I folkeslag, gi akt! Jorden høre og det som fyller den, jorderike og alt som gror der! 
23O	34	2		173420	For Herrens vrede er over alle hedningefolkene, og hans harme over all deres hær; han slår dem med bann, overgir dem til å slaktes ned. 
23O	34	3		173430	Og de som blir drept, skal slenges bort, og stanken av deres døde kropper skal stige op, og fjellene skal flyte av deres blod. 
23O	34	4		173440	Og hele himmelens hær skal smuldre bort, og himmelen rulles sammen som en bokrull, og all dens hær skal visne og falle ned, som bladet faller av vintreet og det visne løv av fikentreet. 
23O	34	5		173450	For mitt sverd er blitt drukkent* i himmelen; se, det skal fare ned over Edom til dom, over det folk jeg har slått med bann. / {* av Guds vrede.} 
23O	34	6		173460	Herrens sverd er fullt av blod, gjødd med fett, med blod av lam og bukker, med nyrefett av værer; for en offerslakting holder Herren i Bosra og en stor slakting i Edoms land. 
23O	34	7		173470	Og villokser skal styrte sammen med dem, og stuter sammen med sterke okser, og deres land skal bli drukkent av blod, og deres jord gjødd med fett; 
23O	34	8		173480	for fra Herren kommer en hevnens dag, et gjengjeldelsens år for Sions sak. 
23O	34	9		173490	Og Edoms bekker skal bli til bek, og dets jord til svovel; dets land skal bli til brennende bek. 
23O	34	10		173500	Hverken natt eller dag skal det slukne, til evig tid skal røken av det stige op; fra slekt til slekt skal det ligge øde, aldri i evighet drar nogen igjennem det. 
23O	34	11		173510	Pelikan og pinnsvin skal eie det, og hubro og ravn skal bo i det, og han skal utspenne over det ødeleggelsens målesnor og tilintetgjørelsens lodd. 
23O	34	12		173520	Det er ingen fornemme der, som kan utrope nogen til konge, og med alle dets fyrster er det forbi. 
23O	34	13		173530	Torner skal skyte op i dets palasser, nesler og tistler i dets festninger, og det skal være en bolig for sjakaler, et sted for strutser. 
23O	34	14		173540	Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilit* sig til ro og finner sig et hvilested. / {* en ond ånd. MTT 12, 43. ÅPE 18, 2.} 
23O	34	15		173550	Der bygger pilormen rede og legger egg og klekker ut unger og samler dem i sin skygge; ja, der samler gribbene sig sammen. 
23O	34	16		173560	Se efter i Herrens bok og les! Ikke ett av disse dyr skal mangle, det ene skal ikke savne det annet; for hans munn byder det, og hans Ånd samler dem, 
23O	34	17		173570	og han kaster lodd for dem, og hans hånd tildeler dem det* med målesnor; til evig tid skal de eie det, fra slekt til slekt skal de bo i det. / {* Edoms land.} 
23O	35	1		173580	Ørkenen og det tørre land skal glede sig, og den øde mark skal juble og blomstre som en lilje. 
23O	35	2		173590	Den skal blomstre og juble, ja juble og synge med fryd; Libanons herlighet er gitt den, Karmels og Sarons prakt; de skal se Herrens herlighet, vår Guds prakt. 
23O	35	3		173600	Styrk de slappe hender og gjør de vaklende knær sterke! 
23O	35	4		173610	Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er eders Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse, han kommer selv og frelser eder. 
23O	35	5		173620	Da skal de blindes øine åpnes, og de døves ører oplates; 
23O	35	6		173630	da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge juble. For kilder bryter frem i ørkenen, og bekker i ødemarken, 
23O	35	7		173640	og det glødende sandhav skal bli til en sjø, og det tørste land til vannrike kilder; på det sted hvor sjakalene hvilte, vokser siv og rør. 
23O	35	8		173650	Og der skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei, ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til; ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill. 
23O	35	9		173660	Der skal det ingen løve være, og intet rovdyr skal komme op på den, de skal ikke finnes der; men de gjenløste skal ferdes der. 
23O	35	10		173670	Og Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, og sorg og sukk skal fly. 
23O	36	1		173680	I kong Esekias' fjortende år drog kongen i Assyria Sankerib op imot alle Judas faste byer og inntok dem. 
23O	36	2		173690	Kongen i Assyria sendte Rabsake med en stor hær fra Lakis til Jerusalem mot kong Esekias; han stanset ved vannledningen fra den øvre dam, ved allfarveien til Vaskervollen. 
23O	36	3		173700	Da gikk slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, ut til ham sammen med statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn. 
23O	36	4		173710	Og Rabsake sa til dem: Si til Esekias: Så sier den store konge, kongen i Assyria: Hvad er det for en trygghet som er kommet over dig? 
23O	36	5		173720	Jeg sier: Bare tomme ord [er det du sier]: Her er innsikt og styrke nok til krig. Til hvem setter du da din lit, siden du har gjort oprør mot mig? 
23O	36	6		173730	Vel, du setter din lit til Egypten, denne knekkede rørstav, som når en støtter sig på den, går inn i hans hånd og gjennemborer den; således er kongen i Egypten Farao for alle dem som setter sin lit til ham. 
23O	36	7		173740	Men sier du til mig: Vi setter vår lit til Herren vår Gud - er det da ikke hans offerhauger og altere Esekias har tatt bort, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alter skal I tilbede? 
23O	36	8		173750	Men gjør nu et veddemål med min herre, kongen i Assyria: Jeg vil gi dig to tusen hester om du kan få dig folk til å ride på dem. 
23O	36	9		173760	Hvorledes skulde du da kunne drive tilbake en eneste stattholder, en av min herres ringeste tjenere? Derfor setter du din lit til Egypten og håper å få vogner og hestfolk derfra. 
23O	36	10		173770	Mener du da at jeg har draget op mot dette land for å ødelegge det, uten at Herren har villet det? Nei, Herren har selv sagt til mig: Dra op mot dette land og ødelegg det! 
23O	36	11		173780	Da sa Eljakim og Sebna og Joah til Rabsake: Tal til dine tjenere på syrisk, for vi forstår det sprog, og tal ikke til oss på jødisk, så folket som står på muren, hører det! 
23O	36	12		173790	Men Rabsake svarte: Er det til din herre og til dig min herre har sendt mig for å tale disse ord? Er det ikke til de menn som sitter på muren og må ete sitt eget skarn og drikke sitt eget vann likesom I selv? 
23O	36	13		173800	Og Rabsake trådte frem og ropte med høi røst på jødisk og sa: Hør den store konges, den assyriske konges ord! 
23O	36	14		173810	Så sier kongen: La ikke Esekias få narret eder! For han makter ikke å redde eder. 
23O	36	15		173820	Og la ikke Esekias få eder til å sette eders lit til Herren, idet han sier: Herren vil redde oss, denne by skal ikke gis i kongen av Assyrias hånd. 
23O	36	16		173830	Hør ikke på Esekias! For så sier kongen i Assyria: Gjør fred med mig og kom ut til mig, så skal I få ete hver av sitt vintre og av sitt fikentre og drikke hver av vannet i sin brønn, 
23O	36	17		173840	til jeg kommer og henter eder til et land som ligner eders land, et land med korn og most, et land med brød og vingårder. 
23O	36	18		173850	La ikke Esekias forføre eder og si: Herren vil redde oss! Har vel nogen av folkenes guder reddet sitt land av kongen i Assyrias hånd? 
23O	36	19		173860	Hvor er Hamats og Arpads guder? Hvor er Sefarva'ims guder? Har vel Samarias guder reddet det av min hånd? 
23O	36	20		173870	Hvem er det blandt alle disse lands guder som har reddet sitt land av min hånd, så Herren skulde redde Jerusalem av min hånd? 
23O	36	21		173880	Men de tidde og svarte ham ikke et ord; for kongens bud lød så: I skal ikke svare ham. 
23O	36	22		173890	Så kom slottshøvdingen Eljakim, Hilkias' sønn, og statsskriveren Sebna og historieskriveren Joah, Asafs sønn, til Esekias med sønderrevne klær og meldte ham hvad Rabsake hadde sagt. 
23O	37	1		173900	Da kong Esekias hørte det, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og gikk inn i Herrens hus. 
23O	37	2		173910	Og han sendte slottshøvdingen Eljakim og statsskriveren Sebna og de eldste blandt prestene, klædd i sekk, til profeten Esaias, Amos' sønn. 
23O	37	3		173920	Og de sa til ham: Så sier Esekias: En nødens og tuktelsens og vanærens dag er denne dag; barnet er kommet til modermunnen, men det er ingen kraft til å føde. 
23O	37	4		173930	Kanskje Herren din Gud vil høre det Rabsake har sagt, han som hans herre, kongen i Assyria, har sendt for å håne den levende Gud, så at han straffer ham for de ord Herren din Gud har hørt. Opsend da en bønn for den levning som ennu er igjen! 
23O	37	5		173940	Da kong Esekias' tjenere kom til Esaias, 
23O	37	6		173950	sa Esaias til dem: Så skal I si til eders herre: Så sier Herren: Frykt ikke for de ord du hørte, de som assyrerkongens tjenere hånte mig med! 
23O	37	7		173960	Se, jeg vil inngi ham et sådant sinn at han for et rykte han får høre, vender tilbake til sitt land; og jeg vil la ham falle for sverdet i sitt land. 
23O	37	8		173970	Da Rabsake vendte tilbake, fant han assyrerkongen i ferd med å stride mot Libna; for han hadde hørt at han hadde brutt op fra Lakis. 
23O	37	9		173980	Da hørte kongen si om Tirhaka, kongen i Etiopia, at han hadde draget ut for å stride mot ham. Og da han hørte det, sendte han bud til Esekias og sa: 
23O	37	10		173990	Så skal I si til Judas konge Esekias: La ikke din Gud, som du setter din lit til, få narret dig, så du tenker som så: Jerusalem skal ikke gis i assyrerkongens hånd. 
23O	37	11		174000	Du har hørt hvad kongene i Assyria har gjort med alle landene, at de har ødelagt dem, og du skulde bli reddet? 
23O	37	12		174010	Har vel folkenes guder frelst dem som mine fedre ødela, Gosan og Karan og Resef og Edens barn i Telassar? 
23O	37	13		174020	Hvor er nu Hamats konge og Arpads konge og byen Sefarva'ims konge, Henas og Ivvas konger? 
23O	37	14		174030	Da Esekias hadde mottatt brevet av sendebudene og lest det, gikk han op til Herrens hus, og der bredte Esekias det ut for Herrens åsyn. 
23O	37	15		174040	Og Esekias bad til Herren og sa: 
23O	37	16		174050	Herre, hærskarenes Gud, Israels Gud, du som troner på kjerubene! Du alene er Gud for alle jordens. riker, du har gjort himmelen og jorden. 
23O	37	17		174060	Herre, bøi ditt øre til og hør! Herre, oplat dine øine og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud! 
23O	37	18		174070	Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land, 
23O	37	19		174080	og de har kastet deres guder i ilden; for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og sten, og derfor kunde de gjøre dem til intet. 
23O	37	20		174090	Men frels oss nu, Herre vår Gud, av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du alene er Herren! 
23O	37	21		174100	Da sendte Esaias, Amos' sønn, bud til Esekias og lot si: Så sier Herren, Israels Gud: Vedkommende det du har bedt mig om mot kongen i Assyria Sankerib, 
23O	37	22		174110	da lyder det ord Herren har talt om ham således: Jomfruen, Sions datter, forakter dig, spotter dig; Jerusalems datter ryster på hodet efter dig. 
23O	37	23		174120	Hvem har du hånet og spottet, og mot hvem har du løftet din røst? Du har løftet dine øine til det høie, mot Israels Hellige. 
23O	37	24		174130	Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner drog jeg op på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hugger ned dets høieste sedrer, dets herlige cypresser, og jeg trenger frem til dets øverste høide, dets frodige skog; 
23O	37	25		174140	jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørker ut alle Egyptens strømmer med mine fotsåler. 
23O	37	26		174150	* Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fordums dager har jeg laget det så. Nu har jeg latt det komme, så du har fatt makt til å ødelegge faste byer og gjøre dem til øde grushauger. / {* Herrens ord til Sankerib.} 
23O	37	27		174160	Og deres innbyggere blev maktløse; de blev forferdet og skamfulle; de blev som gresset på marken og som de grønne urter, som gresset på takene og som korn som er ødelagt av brand før det er fullvokset. 
23O	37	28		174170	Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot mig. 
23O	37	29		174180	Fordi du raser mot mig, og din overmodige trygghet har nådd op til mine ører, så vil jeg legge min ring i din nese og mitt bissel mellem dine leber og føre dig tilbake den vei du kom. 
23O	37	30		174190	Og dette skal du* ha til tegn: Iår skal I ete det korn som vokser av sig selv, og næste år det som skyter op fra roten; men i det tredje år skal I så og høste og plante vingårder og ete deres frukt. / {* Esekias.} 
23O	37	31		174200	Og den rest som har sloppet unda av Judas hus, skal skyte dypere rot nedentil og bære frukt oventil. 
23O	37	32		174210	For fra Jerusalem skal utgå en levning og fra Sions berg en rest som har sloppet unda; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. 
23O	37	33		174220	Derfor sier Herren så om kongen i Assyria: Han skal ikke komme inn i denne by og ikke skyte en pil inn i den, og han skal ikke rykke frem mot den med skjold og ikke opkaste voll mot den. 
23O	37	34		174230	Den vei han kom, skal han vende tilbake, og inn i denne by skal han ikke komme, sier Herren. 
23O	37	35		174240	Og jeg vil verne denne by og frelse den, for min skyld og for min tjener Davids skyld. 
23O	37	36		174250	Og Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. 
23O	37	37		174260	Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake, og siden holdt han sig i ro i Ninive. 
23O	37	38		174270	Men da han engang tilbad i sin gud Nisroks hus, slo hans sønner Adrammelek og Sareser ham ihjel med sverd. De kom sig unda og flyktet til Ararats land, og hans sønn Asarhaddon blev konge i hans sted. 
23O	38	1		174280	Ved den tid blev Esekias dødssyk; da kom profeten Esaias, Amos' sønn, inn til ham og sa til ham: Så sier Herren: Beskikk ditt hus! For du skal dø og ikke leve lenger. 
23O	38	2		174290	Da vendte Esekias sitt ansikt mot veggen og bad til Herren 
23O	38	3		174300	og sa: Akk, Herre! kom dog i hu at jeg har vandret for ditt åsyn i trofasthet og med helt hjerte og gjort hvad godt er i dine øine! Og Esekias gråt høit. 
23O	38	4		174310	Da kom Herrens ord til Esaias, og det lød så: 
23O	38	5		174320	Gå og si til Esekias: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg legger femten år til din alder. 
23O	38	6		174330	Og jeg vil redde dig og denne by av assyrerkongens hånd, og jeg vil verne denne by. 
23O	38	7		174340	Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at Herren vil holde det han nu har lovt: 
23O	38	8		174350	Se, jeg lar solskivens skygge, som er gått ned med solen på Akas' solskive, gå ti streker tilbake. Og solen gikk tilbake ti av de streker den var gått ned. 
23O	38	9		174360	En sang, skrevet av Judas konge Esekias da han hadde vært syk, men hadde kommet sig av sin sykdom: 
23O	38	10		174370	Jeg sa: I mine rolige dager må jeg gå bort gjennem dødsrikets porter; jeg må bøte med resten av mine år. 
23O	38	11		174380	Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land jeg skal ikke skue mennesker mere blandt dem som bor i det stille. 
23O	38	12		174390	Min bolig blir rykket op og ført bort fra mig som en hyrdes telt; jeg har rullet mitt liv sammen lik en vever, fra trådendene skjærer han* mig av; fra dag til natt gjør du det av med mig. / {* Gud.} 
23O	38	13		174400	Jeg fikk min sjel til å være stille inntil morgenen; som en løve knuser han alle mine ben; fra dag til natt gjør du det av med mig. 
23O	38	14		174410	Som en svale, som en trane, således klynket jeg, jeg kurret som en due; matte så mine øine mot det høie: Herre! Jeg er redd, gå i borgen for mig! 
23O	38	15		174420	Hvad skal jeg si? Han har både sagt mig det, og han har gjort det*; stille vil jeg vandre alle mine år efter min sjels bitre smerte. / {* JES 38, 4 fg.} 
23O	38	16		174430	Herre! Ved dem* lever mennesket, og ved dem blir alt min ånds liv opholdt; så gjør mig frisk og la mig leve! / {* ved dine ord; 5MO 8, 3. MTT 4, 4.} 
23O	38	17		174440	Se, til fred blev mig det bitre, ja det bitre, og kjærlig drog du min sjel op av tilintetgjørelsens grav; for du kastet alle mine synder bak din rygg. 
23O	38	18		174450	For ikke priser dødsriket dig, ikke lover døden dig; ikke venter de som farer ned i graven, på din trofasthet. 
23O	38	19		174460	De levende, de levende, de priser dig, som jeg idag; en far lærer sine barn om din trofasthet. 
23O	38	20		174470	Herren er rede til å frelse mig, og på mine strengeleker vil vi spille alle vårt livs dager i Herrens hus. 
23O	38	21		174480	Esaias sa at de skulde hente en fikenkake og legge den som plaster på bylden, så han kunde bli frisk igjen. 
23O	38	22		174490	Esekias sa*: Hvad skal jeg ha til tegn på at jeg skal gå op til Herrens hus? / {* da han hadde hørt det som er sagt i JES 38, 6, men før han hadde hørt det som er sagt i JES 38, 7.} 
23O	39	1		174500	På den tid sendte Merodak Baladan, Baladans sønn, kongen i Babel, brev og gaver til Esekias, da han hørte at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen. 
23O	39	2		174510	Esekias gledet sig over dem* og lot dem få se sitt skattkammer, sølvet og gullet og krydderiene og den kostbare olje og hele sitt våbenhus og alt det som fantes i hans skattkammere; det var ikke den ting Esekias ikke lot dem få se i sitt hus og i hele sitt rike. / {* Babels konges sendebud.} 
23O	39	3		174520	Da kom profeten Esaias til kong Esekias og sa til ham: Hvad sa disse menn, og hvorfra kommer de til dig? Esekias svarte: De er kommet til mig fra et land langt borte, fra Babel. 
23O	39	4		174530	Og han sa: Hvad fikk de se i ditt hus? Esekias svarte: Alt det som er i mitt hus, har de fått se; det var ikke den ting jeg ikke lot dem få se i mine skattkammer. 
23O	39	5		174540	Da sa Esaias til Esekias: Hør Herrens, hærskarenes Guds ord: 
23O	39	6		174550	Se, de dager kommer da alt det som er i ditt hus, og alle de skatter dine fedre har samlet like til denne dag, skal føres bort til Babel; det skal ikke bli nogen ting tilbake, sier Herren. 
23O	39	7		174560	Og blandt dine sønner som skal utgå av dig, som du skal avle, skal det være nogen som blir tatt til hoffmenn i kongen av Babels palass. 
23O	39	8		174570	Da sa Esekias til Esaias: Det Herrens ord som du har talt, er godt. Så sa han: Det skal jo være fred og trygghet i mine dager. 
23O	40	1		174580	Trøst, trøst mitt folk, sier eders Gud. 
23O	40	2		174590	Tal vennlig til Jerusalem og rop til det at dets strid er endt, at dets skyld er betalt, at det av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder. 
23O	40	3		174600	Hør! Det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud! 
23O	40	4		174610	Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land. 
23O	40	5		174620	Og Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal se det, for Herrens munn har talt. 
23O	40	6		174630	Hør! Det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hvad skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som markens blomst. 
23O	40	7		174640	Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det; ja sannelig, folket er gress. 
23O	40	8		174650	Gresset blir tørt, blomsten visner; men vår Guds ord står fast til evig tid. 
23O	40	9		174660	Stig op på et høit fjell, du Sions gledesbud! Opløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Opløft den, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er eders Gud! 
23O	40	10		174670	Se, Herren, Israels Gud, kommer med velde, og hans arm råder; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. 
23O	40	11		174680	Som en hyrde skal han vokte sin hjord; i sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem; de får som har lam, skal han lede. 
23O	40	12		174690	Hvem har målt vannene med sin hule hånd og utmålt himmelen med sine utspente fingrer og samlet jordens muld i skjeppe og veid fjell på vekt og hauger i vektskåler? 
23O	40	13		174700	Hvem har målt Herrens Ånd, og hvem lærer ham som hans rådgiver? 
23O	40	14		174710	Hvem har han rådført sig med, så han gav ham forstand og oplyste ham om den rette vei og gav ham kunnskap og lærte ham å kjenne visdoms vei? 
23O	40	15		174720	Se, folkeferd er som en dråpe av et spann, og som et støvgrand i en vektskål er de aktet; se, øene* er som det fine støv han lar fare til værs. / {* SLM 97, 1. JES 42, 10.} 
23O	40	16		174730	Libanon forslår ikke til brensel, og dets dyr forslår ikke til brennoffer. 
23O	40	17		174740	Alle folkene er som intet for ham; som ingenting og bare tomhet er de aktet av ham. 
23O	40	18		174750	Hvem vil I da ligne Gud med? Og hvad for et billede vil I sette ved siden av ham? 
23O	40	19		174760	Gudebilledet er støpt av en mester, og en gullsmed klær det med gull, og han støper sølvkjeder til det. 
23O	40	20		174770	Den som ikke har råd til en sådan gave, han velger tre som ikke råtner; han søker op en kyndig mester forat han skal få i stand et billede som står støtt. 
23O	40	21		174780	Skjønner I ikke? Hører I ikke? Er det ikke fra begynnelsen kunngjort for eder? Har I ikke forstått jordens grunnvoller? 
23O	40	22		174790	Han er jo den som troner over den vide jord, og de som bor på den, er som gresshopper; han er den som bredte ut himmelen som et tynt teppe og utspente den som et telt til å bo i, 
23O	40	23		174800	den som gjør fyrster til intet, ordens dommere til ingenting; 
23O	40	24		174810	neppe er de plantet, neppe er de sådd, neppe har deres stamme skutt rot i jorden, før han har blåst på dem, og de blir tørre, og en storm fører dem bort som strå. 
23O	40	25		174820	Hvem vil I da ligne mig med, så jeg skulde være ham lik? sier den Hellige. 
23O	40	26		174830	Løft eders øine mot det høie og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én. 
23O	40	27		174840	Hvorfor vil du si, Jakob, og tale så, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går min Gud forbi? 
23O	40	28		174850	Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er en evig Gud, den som har skapt jordens ender; han blir ikke trett, og han blir ikke mødig; hans forstand er uransakelig. 
23O	40	29		174860	Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. 
23O	40	30		174870	Gutter blir trette og mødige, og unge menn snubler. 
23O	40	31		174880	Men de som venter på Herren, får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige. 
23O	41	1		174890	Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten! 
23O	41	2		174900	Hvem vakte fra Østen ham* som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden. / {* Kyros; JES 45, 1.} 
23O	41	3		174910	Han* forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter. / {* Kyros.} 
23O	41	4		174920	Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også. 
23O	41	5		174930	Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer. 
23O	41	6		174940	Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig! 
23O	41	7		174950	Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt. 
23O	41	8		174960	Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham! 
23O	41	9		174970	Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig! 
23O	41	10		174980	Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd. 
23O	41	11		174990	Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig; 
23O	41	12		175000	du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig. 
23O	41	13		175010	For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig. 
23O	41	14		175020	Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige. 
23O	41	15		175030	Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner. 
23O	41	16		175040	Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige. 
23O	41	17		175050	De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem. 
23O	41	18		175060	Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder; 
23O	41	19		175070	Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark, 
23O	41	20		175080	forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det. 
23O	41	21		175090	Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge. 
23O	41	22		175100	La dem* komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting! / {* avgudene. JES 43, 9; 44, 7.} 
23O	41	23		175110	Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen! 
23O	41	24		175120	Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder. 
23O	41	25		175130	Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd. 
23O	41	26		175140	Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget. 
23O	41	27		175150	Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud. 
23O	41	28		175160	Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar. 
23O	41	29		175170	Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet. 
23O	42	1		175180	Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett* ut til hedningefolkene. / {* d.e. Guds lov; JES 42, 4.} 
23O	42	2		175190	Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. 
23O	42	3		175200	Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem. 
23O	42	4		175210	Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene. 
23O	42	5		175220	Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den: 
23O	42	6		175230	Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene, 
23O	42	7		175240	forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset. 
23O	42	8		175250	Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke nogen annen min ære eller de utskårne billeder min pris. 
23O	42	9		175260	De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nu forkynner jeg nye ting; før de spirer frem, lar jeg eder høre om dem. 
23O	42	10		175270	Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der! 
23O	42	11		175280	Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar* bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit. / {* SLM 120, 5. JES 60, 7.} 
23O	42	12		175290	De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene. 
23O	42	13		175300	Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høit, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt. 
23O	42	14		175310	Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. Nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse. 
23O	42	15		175320	Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres urter tørke bort, og jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer. 
23O	42	16		175330	Og jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke kjenner, vil jeg la dem ferdes; jeg vil gjøre mørke steder for deres åsyn til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil visselig ikke la det være. 
23O	42	17		175340	De skal vike tilbake og bli storlig til skamme de som setter sin lit til utskårne billeder, som sier til støpte billeder: I er våre guder. 
23O	42	18		175350	I døve, hør! Og I blinde, lukk øinene op og se! 
23O	42	19		175360	Hvem er blind uten min tjener* og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener? / {* Israel.} 
23O	42	20		175370	Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke. 
23O	42	21		175380	Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld. 
23O	42	22		175390	Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de blev røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: Gi tilbake! 
23O	42	23		175400	Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det? 
23O	42	24		175410	Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke vilde vandre, og på hvis lov de ikke hørte? 
23O	42	25		175420	Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem i brand rundt omkring, men de forstod det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte. 
23O	43	1		175430	Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. 
23O	43	2		175440	Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; 
23O	43	3		175450	for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. 
23O	43	4		175460	Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. 
23O	43	5		175470	Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. 
23O	43	6		175480	Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, 
23O	43	7		175490	hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. 
23O	43	8		175500	For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører! 
23O	43	9		175510	La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! / {* avgudene.} / {** JES 43, 5 fg.} / {*** JES 41, 22.} 
23O	43	10		175520	I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / {* 5MO 32, 39.}
23O	43	11		175530	Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser. 
23O	43	12		175540	Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud. 
23O	43	13		175550	Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort? 
23O	43	14		175560	Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst. 
23O	43	15		175570	Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge. 
23O	43	16		175580	Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann, 
23O	43	17		175590	som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de - : 
23O	43	18		175600	Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! 
23O	43	19		175610	Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. 
23O	43	20		175620	Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. 
23O	43	21		175630	Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris. 
23O	43	22		175640	Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel! 
23O	43	23		175650	Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak. 
23O	43	24		175660	Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. / {* 2MO 30, 23.} 
23O	43	25		175670	Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. 
23O	43	26		175680	Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / {* om det du har gjort for mig.} 
23O	43	27		175690	Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig; 
23O	43	28		175700	så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott. 
23O	44	1		175710	Men hør nu, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt! 
23O	44	2		175720	Så sier Herren, som skapte dig og dannet dig fra mors liv, som hjelper dig: Frykt ikke, min tjener Jakob, Jesurun* som jeg har utvalgt! / {* 5MO 32, 15.} 
23O	44	3		175730	For jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre; jeg vil utgyde min Ånd over din sæd og min velsignelse over dine spirer, 
23O	44	4		175740	så de vokser op som iblandt gress, som piletrær ved bekkene. 
23O	44	5		175750	En skal si: Jeg hører Herren til, en annen skal kalle sig med Jakobs navn, en tredje skal skrive med sin hånd: Jeg hører Herren til, og Israel skal han bruke som hedersnavn. 
23O	44	6		175760	Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren, hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten mig er det ingen Gud. 
23O	44	7		175770	Hvem forkynner som jeg det som skal skje? La ham kunngjøre og legge frem for mig det han har forkynt, like siden jeg skapte oldtidens ætt! Og det som i fremtiden skal komme - la dem kunngjøre det! 
23O	44	8		175780	Frykt ikke og forferdes ikke! Har jeg ikke for lenge siden latt dig høre det og forkynt dig det? I er mine vidner. Er det nogen Gud foruten mig? Det er ingen klippe, jeg kjenner ingen. 
23O	44	9		175790	De som lager utskårne billeder, er alle sammen intet, og deres kjære guder er til ingen nytte, og de som gir dem vidnesbyrd, ser ikke og skjønner ikke, så de skal bli til skamme. 
23O	44	10		175800	Hvem har dannet en gud og støpt et billede - til ingen nytte? 
23O	44	11		175810	Se, alle de som holder sig til det, skal bli til skamme, og mestrene selv er jo mennesker; la dem samle sig alle sammen, la dem trede frem! De skal reddes, de skal bli til skamme alle sammen. 
23O	44	12		175820	Smeden bruker sin meisel og arbeider ved kullild; han former billedet med hamrer, han arbeider på det med sin kraftige arm; han blir sulten under arbeidet og kraftløs, han drikker ikke vann og blir slapp. 
23O	44	13		175830	Treskjæreren spenner ut en målesnor, risser av med en stift, arbeider treet med en kniv og risser av med passer, og han lager det til som billedet av en mann, som en prektig menneskeskikkelse, til å bo i et hus. 
23O	44	14		175840	En gir sig til å felle sedrer, og han tar stenek og ek og velger sig ut et blandt skogens trær; han planter en furu, og regnet får den til å vokse. 
23O	44	15		175850	Og så tjener treet mennesket til brenne; han tar av det og varmer sig med det; han fyrer også og baker brød med det; han gjør også en gud av det, som han tilbeder, han gjør et utskåret billede av det, som han faller ned for. 
23O	44	16		175860	Halvdelen av det brenner han op med ild; med halvdelen av det tillager han det kjøtt han skal ete, han steker en stek og metter sig; han varmer sig også og sier: Å! Jeg er blitt varm, jeg kjenner ilden. 
23O	44	17		175870	Resten av det gjør han til en gud, til sitt utskårne billede; han faller ned for det og tilbeder det; han ber til det og sier: Frels mig, for du er min gud! 
23O	44	18		175880	De skjønner intet og forstår intet; for han* har klint deres øine til, så de ikke ser, forherdet deres hjerter, så de ikke forstår. / {* Gud; JES 6, 10.} 
23O	44	19		175890	Han* tar sig det ikke til hjerte, og han har ikke klokskap og forstand nok til å si: Halvdelen av det har jeg brent op med ild, jeg har også bakt brød over glørne av det, jeg steker kjøtt og eter, og resten av det skulde jeg gjøre til en vederstyggelighet, for en treklubbe skulde jeg falle ned! / {* avgudsdyrkeren.} 
23O	44	20		175900	Den som holder sig til det som bare er aske, ham har et dåret hjerte ført vill, og han redder ikke sin sjel og sier ikke: Er det ikke løgn det jeg har i min høire hånd? 
23O	44	21		175910	Kom dette i hu, Jakob! Kom det i hu, Israel! For du er min tjener; jeg har dannet dig, du er min tjener; Israel, du skal ikke bli glemt av mig. 
23O	44	22		175920	Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky; vend om til mig, for jeg gjenløser dig! 
23O	44	23		175930	Juble, I himler! For Herren utfører sitt verk. Rop med fryd, I jordens dybder! Bryt ut i jubel, I fjell, du skog, hvert tre i dig! For Herren gjenløser Jakob, og på Israel vil han åpenbare sin herlighet. 
23O	44	24		175940	Så sier Herren, din gjenløser, han som dannet dig fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som utspente himmelen alene, som bredte ut jorden uten hjelp fra nogen, 
23O	44	25		175950	som gjør snakkernes tegn til intet og spåmennene til dårer, som driver de vise tilbake og gjør deres visdom til dårskap, 
23O	44	26		175960	som stadfester sin tjeners ord og fullbyrder sine sendebuds råd*, som sier om Jerusalem: Der skal bo folk, og om Judas byer: De skal bygges op igjen, deres ruiner vil jeg reise, / {* d.e. sine rådslutninger som profetene har forkynt.} 
23O	44	27		175970	som sier til dypet: Bli tørt, dine strømmer vil jeg tørke ut, 
23O	44	28		175980	som sier om Kyros: Han er min hyrde; all min vilje skal han fullbyrde og si om Jerusalem: Det skal bygges op igjen, og templet skal bli grunnlagt. 
23O	45	1		175990	Så sier Herren til sin salvede, til Kyros, som jeg holder i hans høire hånd for å kaste hedningefolk ned for ham og løse beltet fra kongers lender, for å åpne dører for ham, og forat ingen porter skal holdes stengt: 
23O	45	2		176000	Jeg vil gå frem foran dig, og bakker vil jeg jevne; dører av kobber vil jeg sprenge, og bommer av jern vil jeg sønderhugge. 
23O	45	3		176010	Og jeg vil gi dig skatter som er skjult i mørket, og rikdommer som er gjemt på lønnlige steder, så du kan vite at jeg er Herren, som kalte dig ved navn, Israels Gud. 
23O	45	4		176020	For Jakobs, min tjeners, og for Israels, min utvalgtes skyld kalte jeg dig ved navn, gav jeg dig hedersnavn, enda du ikke kjente mig. 
23O	45	5		176030	Jeg er Herren, og det er ingen annen; foruten mig er det ingen Gud. Jeg omgjordet dig, enda du ikke kjente mig, 
23O	45	6		176040	forat de både i øst og i vest skal vite at det er ingen foruten mig; jeg er Herren, og det er ingen annen, 
23O	45	7		176050	jeg som er lysets ophav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken; jeg, Herren, gjør alt dette. 
23O	45	8		176060	Drypp, I himler, fra oven, og fra skyene strømme rettferdighet ned! Jorden skal åpne sig og bære frelse som frukt, og rettferdighet skal den tillike la spire frem. Jeg, Herren, skaper det. 
23O	45	9		176070	Ve den som tretter med sin skaper, et skår blandt andre skår av jord! Kan leret si til ham som former det: Hvad gjør du? Og kan ditt verk si om dig: Han har ingen hender? 
23O	45	10		176080	Ve den som sier til sin far: Hvorfor avler du? og til kvinnen: Hvorfor føder du? 
23O	45	11		176090	Så sier Herren, Israels Hellige, han som skapte det: Spør mig om de kommende ting! La mig dra omsorg for mine barn og for mine henders verk! 
23O	45	12		176100	Jeg har gjort jorden, og menneskene på den har jeg skapt; mine hender er det som har utspent himmelen, og all dens hær har jeg latt fremstå. 
23O	45	13		176110	Jeg har opvakt ham* i rettferd, og alle hans veier vil jeg jevne; han skal bygge op min by og løslate mitt bortførte folk, ikke for betaling og ikke for gave, sier Herren, hærskarenes Gud. / {* Kyros; JES 45, 1.} 
23O	45	14		176120	Så sier Herren: Egyptens gods og Etiopias vinning og sabeerne, de høivoksne menn, skal komme til dig, og dig skal de tilhøre, dig skal de følge, i lenker skal de gå, og for dig skal de kaste sig ned, dig skal de bønnfalle: Bare hos dig er Gud, og det er ingen annen, ingen annen Gud. 
23O	45	15		176130	Sannelig, du er en Gud som skjuler sig, du Israels Gud, du frelser! 
23O	45	16		176140	De blir alle sammen til spott og skam; de går alle sammen bort med vanære, avgudsbilledenes mestre. 
23O	45	17		176150	Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse; I skal i all evighet ikke bli til spott og skam. 
23O	45	18		176160	For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde, men dannet den til bolig for folk: Jeg er Herren, og det er ingen annen. 
23O	45	19		176170	Ikke i lønndom har jeg talt, ikke på et sted i et mørkt land; jeg har ikke sagt til Jakobs ætt: Søk mig uten nytte! Jeg, Herren, taler rettferdighet, forkynner det som rett er. 
23O	45	20		176180	Samle eder og kom, tred frem alle sammen, I som er sloppet unda hedningefolkene! De vet intet de som bærer sine trebilleder og ber til en gud som ikke kan frelse. 
23O	45	21		176190	Meld og si fra! Ja, la dem rådslå alle sammen! Hvem har kunngjort dette fra fordums tid, forkynt det for lenge siden? Mon ikke jeg, Herren? Og det er ingen annen Gud foruten mig; en rettferdig og frelsende Gud er det ikke foruten mig. 
23O	45	22		176200	Vend eder til mig og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen. 
23O	45	23		176210	Ved mig selv har jeg svoret, et sannhetsord er utgått av min munn, et ord som ikke skal vende tilbake: For mig skal hvert kne bøie sig, mig skal hver tunge sverge troskap. 
23O	45	24		176220	Bare i Herren, skal de si om mig, er rettferdighet og styrke; til ham skal de komme, og til skamme skal de bli alle de som brenner av harme mot ham. 
23O	45	25		176230	Ved Herren skal de få sin rett, og av ham skal de rose sig, hele Israels folk. 
23O	46	1		176240	Bel* segner, Nebo faller om; deres billeder overgis til dyr og fe; de som I bar**, legges som en byrde på de trette dyr. / {* to av Babels avguder; JER 50, 2.} / {** JES 45, 20.} 
23O	46	2		176250	De faller om, segner alle sammen, de kan ikke redde byrden, og selv går de bort i fangenskap. 
23O	46	3		176260	Hør på mig, I av Jakobs hus og alle I som er blitt igjen av Israels hus, I som er lagt på mig fra mors liv, som jeg har båret fra mors skjød! 
23O	46	4		176270	Like til eders alderdom er jeg den samme, og til I får grå hår, vil jeg bære eder; jeg har gjort det, og jeg vil fremdeles løfte eder, jeg vil bære og redde eder. 
23O	46	5		176280	Hvem vil I ligne mig med og stille mig sammen med? Hvem vil I sammenligne mig med, så vi skulde være like? 
23O	46	6		176290	De ryster gull ut av pungen og veier sølv på vekten, de leier en gullsmed som skal gjøre det til en gud, så de kan falle ned og tilbede; 
23O	46	7		176300	de løfter ham op, de bærer ham på skulderen og setter ham på hans plass, og han står der og flytter sig ikke fra sitt sted; om nogen roper til ham, svarer han ikke og redder ham ikke av nød. 
23O	46	8		176310	Kom dette i hu og vær faste! Ta det til hjerte, I overtredere! 
23O	46	9		176320	Kom i hu de forrige ting fra gammel tid, at jeg er Gud, og ingen annen, at jeg er Gud, og at det er ingen som jeg, 
23O	46	10		176330	jeg som fra begynnelsen forkynner enden, og fra fordums tid det som ikke er skjedd, jeg som sier: Mitt råd skal bli fullbyrdet, og alt det jeg vil, det gjør jeg, 
23O	46	11		176340	jeg som kaller fra Østen en rovfugl, fra et land langt borte en mann som skal fullbyrde mitt råd; jeg har både sagt det og vil la det komme; jeg har uttenkt det, jeg vil også gjøre det. 
23O	46	12		176350	Hør på mig, I sterke ånder, I som er langt borte fra rettferdighet! 
23O	46	13		176360	Jeg lar min rettferdighet komme nær, den er ikke langt borte, og min frelse dryger ikke; jeg gir frelse i Sion og min herlighet til Israel. 
23O	47	1		176370	Stig ned og sett dig i støvet, du jomfru, Babels datter! Sett dig på jorden uten trone, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig den fine og kjælne. 
23O	47	2		176380	Ta fatt på kvernen og mal mel, slå op ditt slør, løft slepet op, gjør benet bart, vad over elver! 
23O	47	3		176390	Din blusel skal bli avdekket, og din skam bli sett; hevn vil jeg ta og ikke spare noget menneske. 
23O	47	4		176400	Vår gjenløser - hans navn er Herren, hærskarenes Gud, Israels Hellige. 
23O	47	5		176410	Sitt taus og gå inn i mørket, du kaldeernes datter! For de skal ikke mere kalle dig rikenes dronning. 
23O	47	6		176420	Jeg var vred på mitt folk, vanhelliget min arv og gav dem i din hånd, du viste dem ikke barmhjertighet, endog på oldingen lot du ditt åk tynge hårdt. 
23O	47	7		176430	Og du sa: Til evig tid skal jeg være dronning, så du ikke la dig dette* på hjerte og ikke tenkte på hvad enden på det skulde bli. / {* JES 47, 6.} 
23O	47	8		176440	Så hør nu dette, du som lever i dine lyster, som sitter så trygg, du som sier i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! Jeg skal ikke sitte som enke og ikke vite hvad det er å være barnløs! 
23O	47	9		176450	Men begge disse ting skal komme over dig i et øieblikk, på en dag, både barnløshet og enkestand; i fullt mål kommer de over dig tross dine mangfoldige trolldomskunster, tross dine mange besvergelser. 
23O	47	10		176460	Du stolte på din ondskap, du sa: Det er ingen som ser mig. Din visdom og din kunnskap har forført dig, så du sa i ditt hjerte: Jeg og ingen annen! 
23O	47	11		176470	Så skal det da komme over dig en ulykke som du ikke kan mane bort, og en ødeleggelse skal ramme dig, som du ikke skal makte å avvende ved noget sonoffer, og en undergang som du ikke vet om, skal komme brått over dig. 
23O	47	12		176480	Stå frem med dine besvergelser og med dine mangfoldige trolldomskunster, som du har gjort dig møie med fra din ungdom av! Kanskje du kunde hjelpe dig med dem, kanskje du kunde skremme ulykken bort. 
23O	47	13		176490	Du har trettet dig ut med dine mange råd; la dem stå frem og frelse dig, de som har inndelt himmelen, stjernekikkerne, de som hver måned kunngjør de ting som skal komme over dig! 
23O	47	14		176500	Se, de er som halm, ilden brenner dem op, de kan ikke redde sitt eget liv fra luens makt; det er ingen glør å varme sig ved, ingen ild å sitte omkring. 
23O	47	15		176510	Således går det for dig med dem som du har strevet for; de som drev handel med dig fra din ungdom av, de farer hit og dit, hver til sin kant; det er ingen som frelser dig. 
23O	48	1		176520	Hør dette, I av Jakobs hus, I som kalles med Israels navn og er runnet av Judas kilde, I som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet! 
23O	48	2		176530	For efter den hellige stad kaller de sig, og på Israels Gud stoler de*, på ham hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. / {* MIK 3, 11.} 
23O	48	3		176540	De forrige ting* har jeg for lenge siden forkynt, de gikk ut av min munn, og jeg kunngjorde dem; brått satte jeg dem i verk, og de kom. / {* JES 46, 9. 10.} 
23O	48	4		176550	Fordi jeg visste at du er hård, og din nakke en jernsene, og din panne av kobber, 
23O	48	5		176560	så forkynte jeg dig det for lenge siden; før det kom, kunngjorde jeg det for dig, forat du ikke skulde si: Mitt gudebillede har gjort det, mitt utskårne billede og mitt støpte billede har styrt det så. 
23O	48	6		176570	Du har hørt det; nu kan du se det alt sammen! Og I, må I ikke bekjenne det? Fra nu av kunngjør jeg noget nytt for dig, dulgte ting, som du ikke har visst om. 
23O	48	7		176580	Nu først er det skapt, og ikke for lenge siden, og før idag hadde du ikke hørt det, forat du ikke skulde si: Det visste jeg! 
23O	48	8		176590	Du har ikke hørt det eller fått det å vite, heller ikke er ditt øre for lenge siden blitt oplatt; for jeg visste at du er troløs og er blitt kalt en overtreder fra mors liv av. 
23O	48	9		176600	For mitt navns skyld er jeg langmodig, og for min æres skyld legger jeg bånd på mig og skåner dig, så du ikke skal bli utryddet. 
23O	48	10		176610	Se, jeg renser dig, men ikke som sølv*; jeg prøver dig i lidelsens ovn**. / {* ikke så strengt som sølv; SLM 12, 7.} / {** d.e. ved hårde tuktelser, uten å utrydde dig; OSP 17, 3. 1PE 1, 7.} 
23O	48	11		176620	For min skyld, for min skyld gjør jeg det; for hvorledes skulde jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til nogen annen. 
23O	48	12		176630	Hør på mig, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste. 
23O	48	13		176640	Min hånd har også grunnfestet jorden, og min høire hånd har utspent himmelen; jeg kaller på dem, da står de der begge. 
23O	48	14		176650	Samle eder alle sammen og hør: Hvem iblandt dem* har forkynt dette? - Han som Herren elsker**, skal fullbyrde hans vilje mot Babel og vise hans makt mot kaldeerne. / {* avgudene.} / {** Kyros; JES 44, 28.} 
23O	48	15		176660	Jeg, jeg har talt; jeg har også kalt ham, jeg har latt ham komme, og han har lykke på sin ferd. 
23O	48	16		176670	Kom nær til mig, hør dette! Fra begynnelsen av har jeg ikke talt i lønndom; fra den tid det kom, var jeg der*. Og nu har Herren, Israels Gud, sendt mig** og sin Ånd. / {* fra den tid det forkynte begynte å opfylles, var jeg virksom til stede.} / {** d.e. profeten.} 
23O	48	17		176680	Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer dig å gjøre det som er dig til gagn, som fører dig på den vei du skal gå. 
23O	48	18		176690	Gid du vilde akte på mine bud! Da skulde din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger; 
23O	48	19		176700	da skulde din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene; dens navn skulde ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn. 
23O	48	20		176710	Dra ut av Babel, fly fra kaldeerne! Forkynn dette, fortell det med jubelrøst, utbred det like til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob! 
23O	48	21		176720	De lider ingen tørst; gjennem ørkenen fører han dem, vann av klippen lar han rinne for dem; han kløver klippen, og det flyter vann. 
23O	48	22		176730	Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige. 
23O	49	1		176740	Hør på mig, I øer, og gi akt, I folk fra det fjerne! Herren har kalt mig fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. 
23O	49	2		176750	Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult mig i sin hånds skygge; han har gjort mig til en blank pil og gjemt mig i sitt kogger. 
23O	49	3		176760	Og han sa til mig: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet. 
23O	49	4		176770	Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet mig trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft; men min rett er allikevel hos Herren, og min lønn hos min Gud. 
23O	49	5		176780	Og nu sier Herren, som fra mors liv har dannet mig til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham og samle Israel for ham, og jeg er æret i Herrens øine, og min Gud er blitt min styrke - 
23O	49	6		176790	han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende. 
23O	49	7		176800	Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til ham som er foraktet av hver sjel, til ham som vekker folks avsky, til ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise sig, fyrster skal se det og kaste sig ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte dig. 
23O	49	8		176810	Så sier Herren: På den tid som behager mig, bønnhører jeg dig, og på frelsens dag hjelper jeg dig, og jeg vil bevare dig og gjøre dig til en pakt for folket, forat du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder 
23O	49	9		176820	og si til de fangne: Gå ut! - til dem som er i mørket: Kom frem! På veiene skal de beite, og på alle de bare hauger skal det være beitemark for dem. 
23O	49	10		176830	De skal ikke sulte og ikke tørste, og hverken det glødende sandhav eller solen skal skade dem; for han som forbarmer sig over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell, 
23O	49	11		176840	og jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine ryddede veier skal bygges høiere. 
23O	49	12		176850	Se, de kommer langt borte fra, nogen fra nord og nogen fra vest og nogen fra Sinims land. 
23O	49	13		176860	Juble, I himler, og fryd dig, du jord! I fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, og over sine elendige forbarmer han sig. 
23O	49	14		176870	Sion sa: Herren har forlatt mig, Herren har glemt mig. 
23O	49	15		176880	Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg dig. 
23O	49	16		176890	Se, I begge mine hender har jeg tegnet dig, dine murer står alltid for mig. 
23O	49	17		176900	Dine barn kommer i hast; de som brøt dig ned og ødela dig, de skal dra bort fra dig. 
23O	49	18		176910	Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig. Så sant jeg lever, sier Herren, du skal iføre dig dem alle sammen som en prydelse og binde dem om dig lik bruden; 
23O	49	19		176920	for dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land - sannelig, nu skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte. 
23O	49	20		176930	Ennu skal du få høre barna fra din barnløshets dager si: Plassen er for trang for mig; flytt dig, så jeg kan få bo her! 
23O	49	21		176940	Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født mig disse barn? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort. Og hvem har fostret disse? Jeg var jo enslig tilbake. Hvor var da disse? 
23O	49	22		176950	Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene, og de skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen. 
23O	49	23		176960	Og konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer; de skal kaste sig på sitt ansikt til jorden for dig, og dine føtters støv skal de slikke, og du skal kjenne at jeg er Herren, og at de som bier efter mig, ikke skal bli til skamme. 
23O	49	24		176970	Kan vel nogen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra den som de med rette* tilhører? / {* JER 25, 9; 27, 5-8.} 
23O	49	25		176980	Ja! For så sier Herren: Både skal fangene tas fra kjempen, og voldsmannens hærfang slippe unda, og med din motpart vil jeg gå i rette, og dine barn vil jeg frelse. 
23O	49	26		176990	Og jeg vil la dine undertrykkere ete sitt eget kjøtt, og av sitt eget blod skal de bli drukne som av druesaft; og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, Jakobs Veldige din gjenløser. 
23O	50	1		177000	Så sier Herren: Hvor er eders mors skilsmissebrev, som jeg har jaget henne bort med? Eller hvem av dem som har noget å kreve av mig, har jeg solgt eder til? Nei, for eders misgjerningers skyld er I blitt solgt, og for eders overtredelsers skyld er eders mor blitt jaget bort. 
23O	50	2		177010	Hvorfor var det ingen til stede da jeg kom? Hvorfor var det ingen som svarte da jeg ropte? Er min hånd for kort til å forløse, eller er det ingen kraft hos mig til å frelse? Se, ved min trusel tørker jeg ut havet, gjør jeg elver til en ørk, så fiskene i dem stinker, fordi der intet vann er, og dør av tørst; 
23O	50	3		177020	jeg klær himmelen i sort og innhyller den i sørgedrakt. 
23O	50	4		177030	Herren, Israels Gud, har gitt mig en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord; han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører. 
23O	50	5		177040	Herren, Israels Gud, har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vek ikke tilbake. 
23O	50	6		177050	Min rygg bød jeg frem til dem som slo, og mine kinner til dem som rykket mig i skjegget; mitt ansikt skjulte jeg ikke for hån og spytt. 
23O	50	7		177060	Men Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; derfor blir jeg ikke til skamme, derfor har jeg gjort mitt ansikt hårdt som sten, og jeg vet at jeg ikke skal bli skuffet. 
23O	50	8		177070	Han er nær, han som hjelper mig til min rett; hvem vil stride mot mig? La oss stå frem sammen! Hvem er min motpart? La ham komme hit til mig! 
23O	50	9		177080	Se, Herren, Israels Gud, vil hjelpe mig; hvem er den som vil domfelle mig? Se, de skal alle sammen eldes som et klædebon; møll skal fortære dem. 
23O	50	10		177090	Hvem blandt eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud! 
23O	50	11		177100	Se, alle I som tender ild, som væbner eder med brandpiler, gå selv inn i luen av eders ild og blandt de brandpiler I har tendt! - Fra min hånd skal dette times eder; i pine skal I komme til å ligge. 
23O	51	1		177110	Hør på mig, I som jager efter rettferdighet, I som søker Herren! Se på det fjell som I er hugget ut av, og på den brønn som I er gravd ut av! 
23O	51	2		177120	Se på Abraham, eders far, og på Sara, som fødte eder! For da han ennu bare var en, kalte jeg ham, og jeg velsignet ham og gjorde hans ætt stor; 
23O	51	3		177130	for Herren trøster Sion, trøster alle dets ruiner og gjør dets ørken lik Eden og dets øde mark lik Herrens have; fryd og glede skal finnes der, takksigelse og lovsang. 
23O	51	4		177140	Hør på mig, mitt folk! Vend øret til mig, du min menighet! For lov skal gå ut fra mig, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene. 
23O	51	5		177150	Min rettferdighet er nær, min frelse bryter frem, og mine armer skal hjelpe folkene til rett; på mig skal øene vente, og på min arm skal de bie. 
23O	51	6		177160	Løft eders øine til himmelen, og se på jorden her nede! For himmelen skal blåses bort som røk, og jorden skal eldes som et klædebon, og de som bor på den, skal dø som mygg; men min frelse skal vare til evig tid, og min rettferdighet skal ikke brytes. 
23O	51	7		177170	Hør på mig, I som kjenner rettferdighet, du folk som har min lov i ditt hjerte! Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord. 
23O	51	8		177180	For møll skal fortære dem som et klæsplagg, og makk skal fortære dem som ull; men min rettferdighet skal vare til evig tid, og min frelse fra slekt til slekt. 
23O	51	9		177190	Våkn op, våkn op, klæ dig i styrke, du Herrens arm! Våkn op som i gamle dager, som i fordums tid! Var det ikke du som felte Rahab*, som gjennemboret havuhyret? / {* Egypten. 2MO 14, 14; 6, 6; 15, 12. SLM 74, 13. 14; 89, 11. JES 27, 1; 30, 7. ESK 29, 3 fg.} 
23O	51	10		177200	Var det ikke du som tørket ut havet, vannet i det store dyp, som gjorde havets bunn til en vei, så det frelste folk kunde gå gjennem det? 
23O	51	11		177210	Så skal Herrens forløste vende tilbake og komme til Sion med frydesang, og evig glede er det over deres hode; fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly. 
23O	51	12		177220	Jeg, jeg er den som trøster eder; hvem er du, at du frykter for et menneske, som skal dø, for et menneskebarn, som skal bli lik gress, 
23O	51	13		177230	og at du glemmer Herren, din skaper, som utspente himmelen og grunnfestet jorden, og alltid hele dagen engster dig for undertrykkerens vrede, når han legger pilen til rette for å ødelegge? Hvor er da undertrykkerens vrede? 
23O	51	14		177240	Snart skal den som ligger i lenker, bli løst, han skal ikke dø og gå i graven, og han skal ikke mangle sitt brød. 
23O	51	15		177250	Og jeg er Herren din Gud, som rører op havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 
23O	51	16		177260	Og jeg la mine ord i din munn og dekket dig med min hånds skygge for å plante himmelen og grunnfeste jorden og for å si til Sion: Du er mitt folk. 
23O	51	17		177270	Våkn op, våkn op, stå op, Jerusalem, du som av Herrens hånd har fått hans vredes beger å drikke! Det store tumlebeger har du drukket ut til siste dråpe. 
23O	51	18		177280	Hun har ingen som leder henne, av alle de barn hun har født, og ingen som tar henne ved hånden, av alle de sønner hun har fostret. 
23O	51	19		177290	To ting var det som rammet dig - hvem ynkes over dig? - ødeleggelse og undergang, hunger og sverd - hvorledes skal jeg trøste dig? 
23O	51	20		177300	Dine barn lå avmektige på alle gatehjørner som en hjort i garnet, de som var fylt av Herrens brennende vrede, av din Guds trusler. 
23O	51	21		177310	Derfor, hør dette, du arme, og du som er drukken, men ikke av vin! 
23O	51	22		177320	Så sier Herren, din herre, din Gud, som fører sitt folks sak: Se, jeg har tatt tumlebegeret ut av din hånd; mitt store vredesbeger skal du ikke mere drikke av. 
23O	51	23		177330	Og jeg gir det i dine undertrykkeres hånd, de som sa til dig: Bøi dig ned, så vi kan gå over dig, og så gjorde du din rygg lik jorden, til en gate for dem som gikk over den. 
23O	52	1		177340	Våkn op, våkn op, iklæ dig din styrke, Sion! Klæ dig i ditt høitidsskrud, Jerusalem, du hellige stad! For ingen uomskåren eller uren skal mere komme inn i dig. 
23O	52	2		177350	Ryst støvet av dig, stå op, ta sete, Jerusalem! Gjør dig løs fra båndene om din hals, du fangne Sions datter! 
23O	52	3		177360	For så sier Herren: For intet blev I solgt, og uten penger skal I bli gjenløst. 
23O	52	4		177370	Ja, så sier Herren, Israels Gud: I sin første tid drog mitt folk ned til Egypten for å bo der som fremmed, og siden undertrykte Assur det uten nogen rett. 
23O	52	5		177380	Og nu, hvad skal jeg gjøre her? sier Herren; for mitt folk er ført bort for intet, dets herskere brøler, sier Herren, og hele dagen igjennem blir mitt navn spottet. 
23O	52	6		177390	Derfor skal mitt folk lære å kjenne mitt navn; derfor skal det på den dag lære å kjenne at jeg er den som sier: Se, her er jeg! 
23O	52	7		177400	Hvor fagre er på fjellene dens føtter som kommer med gledesbud, som forkynner fred, som bærer godt budskap, som forkynner frelse, som sier til Sion: Din Gud er blitt konge! 
23O	52	8		177410	Hør! Dine vektere opløfter sin røst, de jubler alle sammen; for like for sine øine ser de at Herren vender tilbake til Sion. 
23O	52	9		177420	Bryt ut og juble alle sammen, Jerusalems ruiner! For Herren trøster sitt folk, han gjenløser Jerusalem. 
23O	52	10		177430	Herren avdekker sin hellige arm for alle folkenes øine, og alle jordens ender får se vår Guds frelse. 
23O	52	11		177440	Avsted, avsted! Dra ut derfra*! Rør ikke ved noget urent! Dra ut derfra! Rens eder, I som bærer Herrens kar! / {* fra Babel.} 
23O	52	12		177450	For I skal ikke dra ut i hast og ikke fare bort som flyktninger; for Herren går foran eder, og Israels Gud slutter eders tog. 
23O	52	13		177460	Se, min tjener skal gå frem med visdom; han skal bli opløftet og ophøiet og være meget høi. 
23O	52	14		177470	Likesom mange blev forferdet over ham - så ille tilredt var han at han ikke så ut som et menneske, og hans skikkelse ikke var som andre menneskebarns - 
23O	52	15		177480	således skal han få mange folkeferd til å fare op*, for ham skal konger lukke sin munn; for det som ikke var fortalt dem, det har de sett, og det de ikke hadde hørt, det har de fornummet. / {* av forundring. MIK 7, 16. RMR 15, 21.} 
23O	53	1		177490	Hvem trodde det budskap vi hørte? Og for hvem blev Herrens arm åpenbaret? 
23O	53	2		177500	Han* skjøt op som en kvist for hans åsyn og som et rotskudd av tørr jord; han hadde ingen skikkelse og ingen herlighet, og vi så ham, men han hadde ikke et utseende så vi kunde ha vår lyst i ham. / {* JES 52, 13. 11, 1. 10; 52, 14.} 
23O	53	3		177510	Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann full av piner og vel kjent med sykdom*; han var som en som folk skjuler sitt åsyn for, foraktet, og vi aktet ham for intet. / {* d.e. lidelse; JES 49, 7; 50, 6. SLM 22, 7. MRK 9, 12. JOH 7, 47. 48.} 
23O	53	4		177520	Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 
23O	53	5		177530	Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom. 
23O	53	6		177540	Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei; men Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. 
23O	53	7		177550	Han blev mishandlet, enda han var elendig, og han oplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han oplot ikke sin munn. 
23O	53	8		177560	Ved trengsel og ved dom blev han rykket bort; men hvem tenkte i hans tid at når han blev utryddet av de levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham? 
23O	53	9		177570	De gav ham hans grav blandt ugudelige, men hos en rik var han i sin død, fordi han ingen urett hadde gjort, og det ikke var svik i hans munn. 
23O	53	10		177580	Men det behaget Herren å knuse ham, han slo ham med sykdom; når hans sjel bar frem skyldofferet, skulde han se avkom og leve lenge, og Herrens vilje skulde ha fremgang ved hans hånd. 
23O	53	11		177590	Fordi hans sjel har hatt møie, skal han se det* og mettes; derved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære. / {* at Herrens vilje har fremgang ved ham. JES 53, 4. 5. RMR 4, 25; 5, 19.} 
23O	53	12		177600	Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke skal han få til bytte, fordi han uttømte sin sjel* til døden og blev regnet blandt overtredere, han som dog bar manges synd, og han bad for overtrederne. / {* i og med sitt blod; 3MO 17, 11. JOH 17, 2. 6. SLM 68, 19. MRK 15, 28. LUK 22, 37; 23, 34.} 
23O	54	1		177610	Rop med fryd, du ufruktbare, som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den enslige kvinnes barn er flere enn hennes som har mann, sier Herren. 
23O	54	2		177620	Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hindre det ikke! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! 
23O	54	3		177630	For du skal brede dig ut både til høire og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge op igjen ødelagte byer. 
23O	54	4		177640	Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke mere komme i hu. 
23O	54	5		177650	For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn, og Israels Hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. 
23O	54	6		177660	For som en forlatt kvinne med sorg i hjertet kaller Herren dig, og en ungdomshustru - skulde hun forskytes? sier din Gud. 
23O	54	7		177670	Et lite øieblikk forlot jeg dig, men med stor barmhjertighet vil jeg samle dig. 
23O	54	8		177680	Da min vrede løp over, skjulte jeg et øieblikk mitt åsyn for dig, men med evig miskunnhet forbarmer jeg mig over dig, sier Herren, din gjenløser. 
23O	54	9		177690	For som Noahs flom er dette for mig; likesom jeg svor at Noahs flom ikke mere skal gå over jorden, således har jeg nu svoret at jeg ikke vil vredes på dig eller skjenne på dig. 
23O	54	10		177700	For fjellene kan vei vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra dig, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer sig over dig. 
23O	54	11		177710	Du arme som er bortrevet av storm, som ingen trøst har funnet! Se, jeg legger dine stener i blyglans og bygger din grunnmur med safirer; 
23O	54	12		177720	jeg gjør dine murtinder av rubiner og dine porter av karfunkelstener og hele din ringmur av dyre stener. 
23O	54	13		177730	Og alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor. 
23O	54	14		177740	Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet; vær langt fra angst, for du skal intet ha å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme nær til dig! 
23O	54	15		177750	Se, slår de sig sammen mot dig, så er det ikke fra mig; de som slår sig sammen mot dig, skal falle i striden mot dig. 
23O	54	16		177760	Se, jeg skaper smeden, som puster i kullilden og lager et redskap til sin gjerning, og jeg skaper en ødelegger til å skade. 
23O	54	17		177770	Intet våben som blir smidd mot dig, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med dig, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får av mig, sier Herren. 
23O	55	1		177780	Nu vel, alle I som tørster, kom til vannene, og I som ingen penger har! Kom, kjøp og et, ja kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk! 
23O	55	2		177790	Hvorfor veier I ut penger for det som ikke er brød, og eders fortjeneste for det som ikke kan mette? Hør på mig! Så skal I ete det gode, og eders sjel glede sig ved de fete retter. 
23O	55	3		177800	Bøi eders øre hit og kom til mig! Hør! Så skal eders sjel leve; og jeg vil oprette en evig pakt med eder, gi eder Davids* rike nåde, den visse. / {* d.e. den som blev lovt David; 2SA 7, 12 fg. 1KG 8, 25. SLM 89, 4 fg. 50. APO 2, 30; 13, 34.} 
23O	55	4		177810	Se, til et vidne for folkeslag har jeg satt ham*, til en fyrste og en hersker over folkeslag. / {* i Messias. ÅPE 1, 5; 3, 14. SLM 2, 8; 72, 8 fg.} 
23O	55	5		177820	Se, folk du ikke kjenner, skal du kalle, og hedningefolk som ikke kjenner dig, skal løpe til dig, for Herrens, din Guds skyld og for Israels Helliges skyld; for han herliggjør dig. 
23O	55	6		177830	Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær! 
23O	55	7		177840	Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende sig til Herren, så skal han forbarme sig over ham, og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate. 
23O	55	8		177850	For mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren; 
23O	55	9		177860	som himmelen er høiere enn jorden, således er mine veier høiere enn eders veier, og mine tanker høiere enn eders tanker. 
23O	55	10		177870	For likesom regnet og sneen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød, 
23O	55	11		177880	således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til mig, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til. 
23O	55	12		177890	For med glede skal I dra ut, og i fred skal I føres frem; fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for eders åsyn, og alle markens trær skal klappe i hendene. 
23O	55	13		177900	I stedet for tornebusker skal det vokse op cypresser, i stedet for tistler skal det vokse op myrter, og det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn, som ikke skal bli utslettet. 
23O	56	1		177910	Så sier Herren: Akt på det som er rett, og gjør rettferdighet! For min frelse kommer snart, og snart skal min rettferdighet åpenbares. 
23O	56	2		177920	Salig er det menneske som gjør dette, det menneskebarn som holder fast ved det, som holder sabbaten, så han ikke vanhelliger den, som varer sin hånd, så den ikke gjør noget ondt. 
23O	56	3		177930	Den fremmede som holder sig til Herren, må ikke si: Herren vil visst skille mig fra sitt folk! Og gildingen må ikke si: Se, jeg er et tørt tre! 
23O	56	4		177940	For så sier Herren: De gildinger som vil holde mine sabbater og velge det som jeg har behag i, og holde fast ved min pakt, 
23O	56	5		177950	dem vil jeg i mitt hus og innenfor mine murer gi et minne og et navn bedre enn sønner og døtre; et evig navn vil jeg gi dem, som ikke skal utryddes. 
23O	56	6		177960	Og de fremmede som holder sig til Herren for å tjene ham og for å elske Herrens navn, for å være hans tjenere, alle de som holder sabbaten, så de ikke vanhelliger den, og som holder fast ved min pakt, 
23O	56	7		177970	dem vil jeg føre til mitt hellige berg og glede dem i mitt bedehus, deres brennoffer og slaktoffer skal være til velbehag på mitt alter; for mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk. 
23O	56	8		177980	Så sier Herren, Israels Gud, han som samler de fordrevne av Israel: Ennu flere vil jeg samle til ham, foruten dem som allerede er samlet til ham. 
23O	56	9		177990	Alle I markens dyr, kom og et, alle I dyr i skogen! 
23O	56	10		178000	Israels vektere er blinde alle sammen, de vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove; 
23O	56	11		178010	de er grådige hunder, de blir aldri mette. De er hyrder som ikke forstår å gi akt; alle sammen har de vendt sig til sin egen vei, hver til sin egen vinning, fra den første til den siste. 
23O	56	12		178020	Kom*, jeg vil hente vin, la oss drikke sterk drikk, og som denne dag skal den dag imorgen være, herlig over all måte! / {* så sier de. 22, 13 fg.} 
23O	57	1		178030	Den rettferdige omkommer, og det er ikke nogen som legger sig det på hjerte, og fromme menn rykkes bort, uten at nogen akter på at den rettferdige rykkes bort før ulykken kommer. 
23O	57	2		178040	Han går inn til fred; de hviler på sine leier alle de som går sin vei rett frem. 
23O	57	3		178050	Men kom hit, I trollkvinnens barn, I horkarls og horkvinnes yngel! 
23O	57	4		178060	Hvem gjør I eder lystige over? Mot hvem lukker I munnen op og rekker tungen ut? Er I ikke selv overtredelsens yngel, løgnens avkom, 
23O	57	5		178070	I som er optendt av brynde ved terebintene, under hvert grønt tre, som slakter barn i dalene, under bergkløfters tak? 
23O	57	6		178080	Bekkens glatte stener* er din del; de, ja de er din lodd; også for dem utøste du drikkoffer og bar frem matoffer - skulde jeg gi mig tilfreds med dette? / {* som de drev avgudsdyrkelse med.} 
23O	57	7		178090	På høie, mektige fjell redet du ditt leie; også der steg du op for å ofre slaktoffer. 
23O	57	8		178100	Og bak døren og dørstolpen satte du ditt minnetegn*; du vendte dig bort fra mig, klædde dig naken og steg op, gjorde ditt leie bredt og tinget dig lønn av dem**; du elsket samleiet med dem, du så deres blusel. / {* 5MO 6, 9; 11, 20.} / {** avgudene.} 
23O	57	9		178110	Og du drog til kongen med olje, og du kom med mange velluktende salver, og du sendte dine bud langt bort, og du steg dypt ned, like til dødsriket. 
23O	57	10		178120	På din lange ferd blev du trett; allikevel sa du ikke: Jeg gir tapt! Du fant ny kraft i din hånd; derfor blev du ikke svak. 
23O	57	11		178130	Hvem var du redd for og fryktet, siden du gav dig over til løgnen og ikke kom mig i hu og ikke la dig det på hjerte? Er det ikke så: Jeg har tidd helt fra fordums tid, og mig fryktet du derfor ikke? 
23O	57	12		178140	Jeg vil kunngjøre din rettferdighet og dine gjerninger, og de skal ikke gagne dig. 
23O	57	13		178150	Når du skriker, så la din flokk [av avguder] redde dig! Nei, en vind skal løfte dem op alle sammen, et vindpust skal feie dem bort; men den som tar sin tilflukt til mig, han skal arve landet og ta mitt hellige berg i eie. 
23O	57	14		178160	Og det skal bli sagt: Bygg, bygg, rydd vei! Ta hvert støt bort fra mitt folks vei! 
23O	57	15		178170	For så sier den Høie, den Ophøiede, han som troner evindelig, og hvis navn er hellig: I det høie og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøiet i ånden, for å gjenoplive de nedbøiedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerte levende. 
23O	57	16		178180	For ikke til evig tid går jeg i rette, og ikke for alle tider er jeg vred; for da måtte ånden vansmekte for mitt åsyn, de sjeler som jeg har skapt. 
23O	57	17		178190	For Israels syndige begjærlighets skyld blev jeg vred og slo ham, jeg skjulte mitt åsyn og var vred, og han gikk bortvendt på sitt hjertes vei. 
23O	57	18		178200	Hans veier har jeg sett, og jeg vil læge ham, og jeg vil lede ham og gi ham og hans sørgende trøst. 
23O	57	19		178210	Herren skaper lebers grøde*; fred, fred for fjern og nær, sier han, og jeg læger ham. / {* lov og pris; HEB 13, 15. JES 52, 7. EFE 2, 17.} 
23O	57	20		178220	Men de ugudelige er som det oprørte hav; det kan ikke være stille, og dets bølger skyller op skarn og dynd. 
23O	57	21		178230	Det er ingen fred for de ugudelige, sier min Gud. 
23O	58	1		178240	Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder! 
23O	58	2		178250	Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem. 
23O	58	3		178260	Hvorfor* faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I. / {* så sier de. JER 14, 12.} 
23O	58	4		178270	Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie. 
23O	58	5		178280	Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren? 
23O	58	6		178290	Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk? 
23O	58	7		178300	Mon ikke dette* at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød? / {* nemlig er den faste jeg finner behag i; JES 58, 6. JBS 31, 19. ESK 18, 7. RMR 12, 13. MTT 25, 35 fg.} 
23O	58	8		178310	Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog. 
23O	58	9		178320	Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer* og tale ondt / {* d.e. å spotte; JES 57, 4.} 
23O	58	10		178330	og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen. 
23O	58	11		178340	Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op. 
23O	58	12		178350	Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet. 
23O	58	13		178360	Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk - 
23O	58	14		178370	da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt. 
23O	59	1		178380	Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre. 
23O	59	2		178390	Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører. 
23O	59	3		178400	For eders hender er flekket av blod, og eders fingrer av misgjerning; eders leber taler løgn, eders tunge taler urett. 
23O	59	4		178410	Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har undfanget ulykke og føder elendighet. 
23O	59	5		178420	Basilisk-egg klekker de ut, og spindelvev vever de; den som eter av deres egg, må dø, og trykkes et i stykker, bryter det frem en huggorm. 
23O	59	6		178430	Deres vev blir ikke til klær, og en kan ikke dekke sig med deres gjerninger; deres gjerninger er ondskaps gjerninger, og det er voldsverk i deres hender. 
23O	59	7		178440	Deres føtter haster til det onde og er snare til å utøse uskyldig blod; deres tanker er ondskaps tanker; det er ødeleggelse og undergang på deres veier. 
23O	59	8		178450	Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; sine stier gjør de krokete; hver den som treder på dem, vet ikke av fred. 
23O	59	9		178460	Derfor er retten* langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke; vi venter på lys, og se, det er mørke, vi venter på bare solskinn, og i dypeste natt må vi ferdes. / {* JES 59, 11.} 
23O	59	10		178470	Vi famler som de blinde efter en vegg, vi famler lik folk som ingen øine har; vi snubler om middagen som i tusmørket, midt iblandt friske er vi som døde. 
23O	59	11		178480	Vi brummer som bjørner alle sammen, og som duer kurrer vi; vi venter på retten, og den kommer ikke, på frelsen, og den er langt borte fra oss. 
23O	59	12		178490	For våre overtredelser er mange for dig, og våre synder vidner mot oss; våre overtredelser har vi for våre øine, og våre misgjerninger kjenner vi: 
23O	59	13		178500	Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har undfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut. 
23O	59	14		178510	Derfor er retten* blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang, / {* JES 59, 9. 11.} 
23O	59	15		178520	og sannheten blev borte, og den som holdt sig fra det onde, blev plyndret. Og Herren så det, og det var ondt i hans øine at der ingen rett var, 
23O	59	16		178530	og han så at ingen trådte frem, og han undret sig over at det ingen var som førte hans sak. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham, 
23O	59	17		178540	og han iklædde sig rettferdighet som en brynje, og frelsens hjelm satte han på sitt hode, og han klædde sig i hevnens klær og svøpte sig i nidkjærhet som i en kappe. 
23O	59	18		178550	Efter deres gjerninger vil han gjengjelde dem, med vrede over sine motstandere, med hevn over sine fiender; øene vil han gjengjelde det de har gjort. 
23O	59	19		178560	Og i Vesterland skal de frykte Herrens navn, og i Østerland hans herlighet; for den skal komme lik en voldsom strøm som Herrens vær driver avsted. 
23O	59	20		178570	Og det skal komme en gjenløser for Sion og for dem som omvender sig fra overtredelse i Jakob, sier Herren. 
23O	59	21		178580	Og dette er den pakt som jeg gjør med dem, sier Herren: Min Ånd, som er over dig, og mine ord, som jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nu av og til evig tid. 
23O	60	1		178590	Stå op, bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går op over dig. 
23O	60	2		178600	Se, mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over dig skal Herren opgå, og over dig skal hans herlighet åpenbare sig, 
23O	60	3		178610	og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått op over dig. 
23O	60	4		178620	Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig; dine sønner skal komme fra det fjerne, og dine døtre skal bæres på armen. 
23O	60	5		178630	Da skal du se det og stråle av glede, og ditt hjerte skal banke og utvide sig; for havets rikdom skal vende sig til dig, folkenes gods skal komme til dig. 
23O	60	6		178640	Et mylder av kameler skal dekke dig, Midians og Efas kamelføll; alle sammen skal de komme fra Sjeba; gull og virak skal de føre til dig, og Herrens pris skal de forkynne. 
23O	60	7		178650	Alle Kedars* får skal samles til dig, Nebajots værer skal tjene dig; til mitt velbehag skal de ofres på mitt alter, og min herlighets hus vil jeg herliggjøre. / {* SLM 120, 5.} 
23O	60	8		178660	Hvem er disse som kommer flyvende som skyer, som duer til sine dueslag? 
23O	60	9		178670	For på mig skal øene vente, og fremst seiler Tarsis-skibene og fører dine barn hit fra det fjerne, deres sølv og gull kommer med dem - for Herrens, din Guds navns skyld, for Israels Helliges skyld, for han herliggjør dig. 
23O	60	10		178680	Og fremmede skal bygge dine murer, og deres konger skal tjene dig; i min harme har jeg slått dig, men i min nåde har jeg forbarmet mig over dig. 
23O	60	11		178690	Og dine porter skal holdes åpne all tid, hverken dag eller natt skal de lukkes, så folkenes gods kan føres inn til dig, og deres konger føres med som fanger. 
23O	60	12		178700	For det folk og det rike som ikke vil tjene dig, skal gå til grunne, og hedningene skal bli aldeles ødelagt. 
23O	60	13		178710	Libanons herlighet skal komme til dig, både cypress og lønn og buksbom, for å pryde det sted der min helligdom er, og det sted hvor mine føtter står, vil jeg herliggjøre. 
23O	60	14		178720	Og barna til dem som har plaget dig, skal komme bøiede til dig, og alle de som har foraktet dig, skal kaste sig ned for dine føtter, og de skal kalle dig Herrens stad, Israels Helliges Sion. 
23O	60	15		178730	I stedet for at du var forlatt og hatet, så det ikke var nogen som drog igjennem dig, vil jeg gjøre dig til en evig herlighet, en fryd for slekt efter slekt. 
23O	60	16		178740	Og du skal die hedningefolks melk, ja, kongers bryst skal du die, og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, og Jakobs Veldige din gjenløser. 
23O	60	17		178750	I stedet for kobber vil jeg gi gull, i stedet for jern vil jeg gi sølv, i stedet for tre kobber og i stedet for sten jern, og jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer. 
23O	60	18		178760	Det skal ikke mere høres om vold i ditt land, ikke om hærfang og ødeleggelse innen dine landemerker, og du skal kalle frelsen dine murer og lovsangen dine porter. 
23O	60	19		178770	Solen skal ikke mere være ditt lys om dagen, og månen skal ikke skinne og lyse for dig; men Herren skal være et evig lys for dig, og din Gud skal være din herlighet. 
23O	60	20		178780	Din sol skal ikke mere gå ned, og din måne ikke miste sitt skinn; for Herren skal være et evig lys for dig, og din sorgs dager skal være til ende. 
23O	60	21		178790	Og ditt folk - de er alle sammen rettferdige; til evig tid skal de eie landet; de er jo en kvist som jeg har plantet, et verk av mine hender til min ære. 
23O	60	22		178800	Den minste skal bli til tusen, og den ringeste til et veldig folk; jeg, Herren, jeg vil la det skje hastig, i sin tid. 
23O	61	1		178810	Herrens, Israels Guds Ånd er over mig, fordi Herren har salvet mig til å forkynne et godt budskap for de saktmodige; han har sendt mig til å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, 
23O	61	2		178820	til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle sørgende, 
23O	61	3		178830	til å gi de sørgende i Sion hodepryd i stedet for aske, gledes olje i stedet for sorg, lovprisnings klædebon i stedet for en vansmektet ånd, og de skal kalles rettferdighetens terebinter, Herrens plantning til hans ære. 
23O	61	4		178840	Og de skal bygge op igjen det som blev ødelagt i eldgammel tid, gjenreise det som har ligget øde fra de første slekter; de skal fornye ødelagte byer, det som har ligget øde fra slekt til slekt. 
23O	61	5		178850	Og fremmede skal stå og vokte eders hjorder, og utlendinger skal være eders akerdyrkere og vingårdsmenn. 
23O	61	6		178860	Men I, I skal kalles Herrens prester, vår Guds tjenere skal de kalle eder; folkenes gods skal I ete, og deres herlighet skal gå over til eder. 
23O	61	7		178870	For eders skam skal I få dobbelt gjengjeld, og de som led vanære, skal nu juble over sin lodd; derfor skal de få dobbelt lodd i sitt land, evig glede skal bli dem til del; 
23O	61	8		178880	for jeg, Herren, elsker rett og hater urettferdig rov, og trofast vil jeg gi dem deres lønn, og en evig pakt vil jeg gjøre med dem. 
23O	61	9		178890	Og deres ætt skal bli kjent blandt folkene, og deres avkom blandt folkeslagene; alle som ser dem, skal kjenne at de er en ætt Herren har velsignet. 
23O	61	10		178900	Jeg vil glede mig i Herren, min sjel skal fryde sig i min Gud; for han har klædd mig i frelsens klædebon, i rettferdighetens kappe har han svøpt mig, likesom brudgommen, som setter på sig en hue prektig som prestens, og likesom bruden, som pryder sig med sine smykker. 
23O	61	11		178910	For som jorden lar sine spirer skyte frem, og som en have lar sine vekster spire, således skal Herren, Israels Gud, la rettferdighet og lovsang fremspire for alle folkenes åsyn. 
23O	62	1		178920	For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. 
23O	62	2		178930	Og folkene skal se din rettferdighet, og alle konger din herlighet, og du skal kalles med et nytt navn, som Herrens munn skal nevne. 
23O	62	3		178940	Og du skal være en prektig krone i Herrens hånd og et kongelig hodesmykke i din Guds hånd. 
23O	62	4		178950	Du skal ikke mere kalles den forlatte, og ditt land ikke mere kalles en ødemark, men du skal kalles min lyst, og ditt land skal kalles ektehustru; for Herren har sin lyst i dig, og ditt land skal tas til ekte. 
23O	62	5		178960	For som en ung mann tar en jomfru til ekte, således skal dine barn ta dig til ekte, og som en brudgom gleder sig over sin brud, skal din Gud glede sig over dig. 
23O	62	6		178970	På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere*; aldri skal de tie, ikke den hele dag og ikke den hele natt; I som minner Herren**, unn eder ingen ro! / {* JES 52, 8.} / {** om hans løfter.} 
23O	62	7		178980	Og gi ikke ham ro for han bygger Jerusalem op igjen, og før han gjør det til en lovsang på jorden! 
23O	62	8		178990	Herren har svoret ved sin høire hånd og ved sin veldige arm: Jeg vil ikke mere gi dine fiender ditt korn å ete, heller ikke skal fremmede drikke din most, som du har hatt møie med; 
23O	62	9		179000	men de som høster kornet, skal ete det og prise Herren, og de som innsamler mosten, skal drikke den i min helligdoms forgårder. 
23O	62	10		179010	Dra inn, dra inn gjennem portene, rydd veien for folket, bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene! 
23O	62	11		179020	Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer; se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse går foran ham. 
23O	62	12		179030	Og de skal kalles det hellige folk, Herrers gjenløste; og du selv skal kalles den søkte, den stad som ikke er forlatt. 
23O	63	1		179040	Hvem er han som kommer fra Edom, i røde klær fra Bosra, så prektig i sin klædning, kneisende i sin store kraft? - Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse. 
23O	63	2		179050	Hvorfor er din klædning så rød, og dine klær lik hans som treder vinpersen? 
23O	63	3		179060	Persekaret har jeg trådt, jeg alene, og av folkene var ingen med mig: så trådte jeg på dem i min vrede og trampet dem sønder i min harme; da sprøitet deres blod på mine klær, og hele min klædning fikk jeg tilsølt. 
23O	63	4		179070	For hevnens dag var i mitt hjerte, og mitt gjenløsnings-år var kommet; 
23O	63	5		179080	og jeg så mig om, men det var ingen som hjalp; jeg undret mig, men det var ingen som støttet mig; da hjalp min arm mig, og min harme støttet mig, 
23O	63	6		179090	og jeg trådte ned folkeslag i min vrede og gjorde dem drukne* i min harme, og jeg lot deres blod rinne ned på jorden. / {* JES 19, 14; 24, 20. JER 48, 26.} 
23O	63	7		179100	Herrens miskunnhet vil jeg forkynne, Herrens pris efter alt det Herren har gjort mot oss, og hans store godhet mot Israels hus, fordi han gjorde imot dem efter sin barmhjertighet og efter sin store miskunnhet. 
23O	63	8		179110	Han sa: Ja, de er mitt folk, de er barn som ikke vil svike. Og han blev en frelser for dem. 
23O	63	9		179120	I all deres trengsel var det ingen trengsel, og hans åsyns engel frelste dem; i sin kjærlighet og sin store mildhet gjenløste han dem, og han tok dem op og bar dem alle den gamle tids dager. 
23O	63	10		179130	Men de, de var gjenstridige og gjorde hans Hellige Ånd sorg; da skiftet han hu og blev deres fiende, han selv stred imot dem. 
23O	63	11		179140	Da tenkte hans folk på de gamle dager, på Moses: Hvor er han som førte dem op av havet med sin hjords hyrde? Hvor er han som gav sin Hellige Ånd midt iblandt dem, 
23O	63	12		179150	han som lot sin herlige arm gå frem ved Moses' høire side, som kløvde vannene for deres åsyn for å gjøre sig et evig navn, 
23O	63	13		179160	han som førte dem gjennem dypene som en hest gjennem ørkenen, så de ikke snublet? 
23O	63	14		179170	Likesom feet som går ned i dalen, førte Herrens Ånd dem til hvile; således ledet du ditt folk for å gjøre dig et herlig navn. 
23O	63	15		179180	Sku ned fra himmelen og se, fra din hellige og herlige bolig! Hvor er din nidkjærhet og ditt velde? Ditt hjertes medynk og din miskunnhet holder sig tilbake fra mig. 
23O	63	16		179190	For du er vår far; Abraham vet jo ikke om oss, og Israel kjenner oss ikke; du Herre er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn. 
23O	63	17		179200	Hvorfor lar du oss fare vill fra dine veier, Herre? Hvorfor forherder du vårt hjerte, så det ikke frykter dig? Vend om for dine tjeneres skyld, for de stammers skyld som er din arv! 
23O	63	18		179210	En liten stund har ditt hellige folk hatt landet i eie; våre motstandere har trådt ned din helligdom. 
23O	63	19		179220	Vi er blitt som de du aldri har hersket over, som de ditt navn ikke har vært nevnt over. 
23O	64	1		179230	Gid du vilde sønderrive himmelen og fare ned, så fjellene skalv for ditt åsyn, likesom ilden setter kvister i brand og får vannet til å koke - for å kunngjøre ditt navn for dine motstandere, så folkene måtte skjelve for ditt åsyn, 
23O	64	2		179240	når du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet, når du for ned, og fjellene skalv for ditt åsyn! 
23O	64	3		179250	Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og intet øie sett nogen annen gud enn du gjøre slikt for dem som bier efter ham. 
23O	64	4		179260	Du kommer dem i møte som gjør rettferdighet med glede, dem som kommer dig i hu på dine veier. Se, du vrededes, og vi syndet; således var det med oss fra gammel tid, og kunde vi da bli frelst? 
23O	64	5		179270	Vi blev som den urene alle sammen, og all vår rettferdighet som et urent klæsplagg, og som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort. 
23O	64	6		179280	Og det er ingen som påkaller ditt navn, som manner sig op til å holde fast ved dig; for du har skjult ditt åsyn for oss og latt oss tæres bort i våre misgjerningers vold. 
23O	64	7		179290	Men nu, Herre! Du er vår far; vi er leret, og du den som former oss, og et verk av din hånd er vi alle sammen. 
23O	64	8		179300	Herre, vær ikke så over all måte vred og kom ikke evindelig misgjerning i hu! Men tenk på at vi alle sammen er ditt folk! 
23O	64	9		179310	Dine hellige stæder er blitt en ørken; Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark. 
23O	64	10		179320	Vårt hellige og herlige hus, hvor våre fedre lovet dig, er blitt opbrent av ild, og alt som var vår lyst, er blitt til ruiner. 
23O	64	11		179330	Vil du tross dette holde dig tilbake, Herre? Vil du tie og trykke oss så tungt? 
23O	65	1		179340	Jeg bød mig frem for dem som ikke spurte; jeg var å finne for dem som ikke søkte mig; jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt med mitt navn: Se. her er jeg, her er jeg! 
23O	65	2		179350	Jeg bredte ut mine hender hele dagen til et gjenstridig folk, som går på den vei som ikke er god, efter sine egne tanker, 
23O	65	3		179360	til et folk som alltid krenker mig like i mitt åsyn, som ofrer i havene og brenner røkelse på teglstenene, 
23O	65	4		179370	som sitter i gravene og overnatter i avkrokene, som eter svinekjøtt, og hvis kar er fulle av vederstyggelig suppe, 
23O	65	5		179380	som sier: Hold dig unda, kom mig ikke nær, for jeg er hellig for dig! De folk er en røk i min nese, en ild som brenner hele dagen. 
23O	65	6		179390	Se, det står skrevet for mitt åsyn: Jeg vil ikke tie før jeg får betalt det, ja betalt det i deres fang, 
23O	65	7		179400	både eders misgjerninger og eders fedres misgjerninger, sier Herren, at de brente røkelse på fjellene og hånte mig på haugene; deres lønn vil jeg fremfor alt tilmåle dem i deres fang. 
23O	65	8		179410	Så sier Herren: Likesom folk sier når de finner saft i druen: Ødelegg den ikke, for det er en velsignelse i den, således vil jeg gjøre for mine tjeneres skyld og ikke ødelegge hele folket. 
23O	65	9		179420	Men jeg vil la en ætt komme av Jakob og av Juda en arving til mine fjell, og mine utvalgte skal arve landet, og mine tjenere skal bo der. 
23O	65	10		179430	Og Saron skal bli til en beitemark for småfe, og Akors dal til et hvilested for storfe, til gagn for mitt folk, som søker mig. 
23O	65	11		179440	Men I som forlater Herren, som glemmer mitt hellige berg, som dekker bord for Gad*, og som fyller begeret med krydret vin for Meni, / {* navn på avguder.} 
23O	65	12		179450	eder vil jeg overgi til sverdet, og I skal alle sammen måtte bøie eder ned for å slaktes, fordi jeg kalte, og I ikke svarte, fordi jeg talte, og I ikke hørte, men gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i. 
23O	65	13		179460	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, mine tjenere skal ete, men I skal hungre; se, mine tjenere skal drikke, men I skal tørste; se, mine tjenere skal glede sig, men I skal skamme eder; 
23O	65	14		179470	se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse. 
23O	65	15		179480	Og I skal efterlate eders navn til en ed* for mine utvalgte, og Herren, Israels Gud, skal drepe dig; men sine tjenere skal han kalle med et annet navn, / {* folk skal si: Gud straffe mig som han straffet dem, dersom jeg o.s.v. SLM 102, 9. JER 29, 22. Es. 62, 2. ÅPE 2, 17.} 
23O	65	16		179490	så den som velsigner sig på jorden, skal velsigne sig i den trofaste Gud, og den som sverger på jorden, skal sverge ved den trofaste Gud. For de forrige trengsler er glemt og skjult for mine øine. 
23O	65	17		179500	For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mere rinne nogen i hu. 
23O	65	18		179510	Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd. 
23O	65	19		179520	Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde mig i mitt folk, og det skal ikke mere høres gråt eller skrik der. 
23O	65	20		179530	Det skal ikke mere komme derfra noget diebarn som bare lever få dager, eller en gammel mann som ikke fyller sine dagers mål; nei, en ung mann skal den være som dør hundre år gammel, og hundre år gammel skal den synder bli som forbannes*. / {* SLM 55, 24.} 
23O	65	21		179540	Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; 
23O	65	22		179550	ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning. 
23O	65	23		179560	De skal ikke gjøre sig møie forgjeves og ikke føde barn til en brå død; for de er en ætt velsignet av Herren, og sitt avkom får de ha hos sig. 
23O	65	24		179570	Og det skal skje: før de roper, skal jeg svare, mens de ennu taler, skal jeg høre. 
23O	65	25		179580	Ulven og lammet skal beite sammen, og løven skal ete halm som oksen, og ormens føde skal være støv; ingen skal gjøre noget ondt og ingen ødelegge noget på hele mitt hellige berg, sier Herren. 
23O	66	1		179590	Så sier Herren: Himmelen er min trone, og jorden mine føtters skammel; hvad hus kunde I bygge mig, og hvor skulde det finnes et hvilesteed for mig? 
23O	66	2		179600	Alt dette har jo min hånd gjort, og således blev alt dette til, sier Herren. Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord. 
23O	66	3		179610	Den som slakter en okse, er som den som dreper en mann; den som ofrer et lam, er som den som bryter nakken på en hund; den som ofrer matoffer, er som den som ofrer svineblod; den som bærer frem ihukommelsesoffer av virak, er som den som priser avguder. Likesom de har valgt sine egne veier, og deres sjel har behag i deres vederstyggeligheter, 
23O	66	4		179620	så vil jeg velge å gjøre ondt imot dem, og det de frykter for, vil jeg la komme over dem, fordi jeg ropte, men ingen svarte, jeg talte, men de hørte ikke, de gjorde det som ondt var i mine øine, og valgte det jeg ikke hadde behag i. 
23O	66	5		179630	Hør Herrens ord, I som er forferdet over hans ord! Eders brødre som hater eder, som støter eder fra sig for mitt navns skyld, sier: La Herren vise sin herlighet, så vi kan få se eders glede! Men de skal bli til skamme. 
23O	66	6		179640	Hør! Bulder fra byen! En røst fra templet, Herrens røst, han som gjengjelder sine fiender det de har gjort! 
23O	66	7		179650	Før hun* var i barnsnød, har hun født; før veene kom over henne. har hun født et guttebarn til verden. / {* Jerusalem. APO 2, 41. 47; 11, 18; 12, 24. 2MO 4, 22. JES 54, 1. GLT 4, 27. ÅPE 12, 5.} 
23O	66	8		179660	Hvem har hørt slikt? Hvem har sett sådanne ting? Kommer et land til verden på en dag, eller fødes et folk på en gang? For Sion har vært i barnsnød og med det samme født sine sønner. 
23O	66	9		179670	Skulde jeg åpne modermunnen og ikke la føde? sier Herren. Eller skulde jeg som lar føde, lukke den igjen? sier din Gud. 
23O	66	10		179680	Gled eder med Jerusalem og juble over henne, alle I som elsker henne! Fryd eder storlig med henne, alle I som sørger over henne! 
23O	66	11		179690	Så skal I få die og mettes av hennes husvalende bryst, suge og glede eder ved hennes store herlighet. 
23O	66	12		179700	For så sier Herren: Se, jeg lar fred komme over henne som en elv og hedningenes herlighet som en overstrømmende bekk, og I skal få die; på armen skal I bæres, og på knærne skal I kjærtegnes. 
23O	66	13		179710	Som en mor trøster sitt barn, således vil jeg trøste eder; i Jerusalem skal I få trøst. 
23O	66	14		179720	Og I skal se det, og eders hjerte skal fryde sig, og eders ben skal grønnes som gresset, og det skal kjennes at Herrens hånd er med hans tjenere, men han skal vredes på sine fiender. 
23O	66	15		179730	For se, Herren skal komme i ild, og hans vogner skal være som stormvind, for å gjengjelde med sin vrede i glødende brand og med sin trusel i ildsluer; 
23O	66	16		179740	for med ild skal Herren holde dom og med sitt sverd slå alt kjød, og mange skal det bli som Herren slår ihjel. 
23O	66	17		179750	De som helliger og renser sig for havene* efter en som er midt iblandt dem**, de som eter svinekjøtt og vederstyggelige dyr, endog mus, de skal omkomme alle sammen, sier Herren. / {* JES 65, 3. 4.} / {** d.e. deres veiledere, som de retter sig efter.} 
23O	66	18		179760	Og jeg, jeg gjør deres gjerninger og deres tanker til intet; den tid kommer da jeg samler alle folk og tungemål, og de skal komme og se min herlighet. 
23O	66	19		179770	Og jeg vil gjøre et tegn på dem og sende nogen av de undkomne blandt dem til hedningefolkene, til Tarsis, Ful og Lud, bueskytterne, til Tubal og Javan, til de fjerne kyster som ikke har hørt tidenden om mig og ikke sett min herlighet; og de skal kunngjøre min herlighet blandt hedningefolkene. 
23O	66	20		179780	Og fra alle hedningefolkene skal de komme med alle eders brødre til matoffer for Herren, på hester, på vogner, i bærestoler, på mulesler og på hurtigløpende kameler, og føre dem op på mitt hellige berg i Jerusalem, sier Herren, likesom Israels barn bærer matofferet i rene kar til Herrens hus; 
23O	66	21		179790	også av dem* vil jeg ta mig nogen til prester**, til levitter, sier Herren. / {* d.e. hedningefolkene.} / {** 1PE 2, 5.} 
23O	66	22		179800	For likesom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier Herren, således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid. 
23O	66	23		179810	Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren. 
23O	66	24		179820	Og de skal gå ut og se på de døde kropper av de menn som er falt fra mig; for deres orm skal ikke dø, og deres ild skal ikke slukkes, og de skal være en gru for alt kjød. 
24O	1	1		179830	Ord av Jeremias, Hilkias' sønn, en av prestene i Anatot i Benjamins land. 
24O	1	2		179840	Herrens ord kom til ham i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda, i det trettende år av hans regjering, 
24O	1	3		179850	og siden i de dager da Jojakim, Josias' sønn, var konge i Juda, inntil enden av Judas konge Sedekias', Josias' sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere blev bortført i den femte måned. 
24O	1	4		179860	Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
24O	1	5		179870	Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene. 
24O	1	6		179880	Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung. 
24O	1	7		179890	Da sa Herren til mig: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender dig til, skal du gå, og alt det jeg byder dig, skal du tale. 
24O	1	8		179900	Frykt ikke for dem, for jeg er med dig og vil redde dig, sier Herren. 
24O	1	9		179910	Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn, og Herren sa til mig: Se, jeg legger mine ord i din munn. 
24O	1	10		179920	Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante. 
24O	1	11		179930	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre*. / {* d.e. av mandeltreet, som kalles så fordi det blomstrer tidligere enn andre trær.} 
24O	1	12		179940	Da sa Herren til mig: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det. 
24O	1	13		179950	Og Herrens ord kom til mig annen gang: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord. 
24O	1	14		179960	Og Herren sa til mig: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere. 
24O	1	15		179970	For se, jeg kaller på alle folkestammer i rikene mot nord, sier Herren, og de skal komme og sette hver sin stol ved inngangen til Jerusalems porter og mot alle dets murer rundt omkring og mot alle Judas byer. 
24O	1	16		179980	Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskaps skyld, fordi de forlot mig og brente røkelse for andre guder og tilbad sine henders verk. 
24O	1	17		179990	Men du skal omgjorde dine lender og stå op og tale til dem alt det jeg byder dig; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre dig redd for dem! 
24O	1	18		180000	Og se, jeg gjør dig idag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet. 
24O	1	19		180010	Og de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig, sier Herren, og vil redde dig. 
24O	2	1		180020	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
24O	2	2		180030	Gå avsted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg kommer i hu din ungdoms hullskap, dine trolovelsesdagers kjærlighet, hvorledes du fulgte mig i ørkenen, i et land hvor ingen sår. 
24O	2	3		180040	Hellig var Israel for Herren, hans førstegrøde*; alle som vilde ete det, måtte bøte, ulykke kom over dem, sier Herren. / {* JAK 1, 18.} 
24O	2	4		180050	Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle ætter av Israels hus! 
24O	2	5		180060	Så sier Herren: Hvad urett har eders fedre funnet hos mig, siden de gikk langt bort fra mig og fulgte de tomme guder og blev selv tomme? 
24O	2	6		180070	Og de sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss op fra Egyptens land, som ledet oss i ørkenen, i et land med ødemarker, fullt av kløfter, et land med tørke og dødsskygge, et land der ingen mann har faret, og intet menneske har bodd? 
24O	2	7		180080	Og jeg førte eder inn i et land med fruktbare marker, så I fikk ete av dets frukt og dets gode ting; men da I kom inn, gjorde I mitt land urent og min arv til en vederstyggelighet. 
24O	2	8		180090	Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og de som syslet med loven, kjente mig ikke, og hyrdene falt fra mig, og profetene spådde ved Ba'al og fulgte dem som ikke kan hjelpe*. / {* d.e. avgudene.} 
24O	2	9		180100	Derfor vil jeg fremdeles gå i rette med eder, sier Herren; ja, med eders barnebarn vil jeg gå i rette. 
24O	2	10		180110	Dra over til kitteernes øer og se, og send bud til Kedar og gi nøie akt og se om noget sådant er skjedd! 
24O	2	11		180120	Har vel et hedningefolk byttet bort sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke kan hjelpe*. / {* JER 2, 8. SLM 106, 20.} 
24O	2	12		180130	Forskrekkes, I himler, over dette, og gys, bli storlig forferdet, sier Herren. 
24O	2	13		180140	For to onde ting har mitt folk gjort: Mig har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget sig ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. 
24O	2	14		180150	Er Israel en træl? Er han en hjemmefødt træl? Hvorfor er han blitt røvet? 
24O	2	15		180160	Unge løver brølte mot ham; de lot sin røst høre, og de gjorde hans land til en ørken; hans byer blev opbrent, så ingen bor i dem. 
24O	2	16		180170	Også Memfis' og Tahpenes' barn gjorde din isse skallet. 
24O	2	17		180180	Mon ikke det at du forlot Herren din Gud den tid han vilde lede dig på veien, har voldt dig dette? 
24O	2	18		180190	Og nu, hvorfor tar du veien til Egypten for å drikke Sikors* vann? Og hvorfor tar du veien til Assyria for å drikke elvens** vann? / {* d.e. Nilens.} / {** d.e. Eufrats.} 
24O	2	19		180200	Din ondskap tukter dig, og dine frafall straffer dig; kjenn da og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at frykt for mig ikke kommer over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud. 
24O	2	20		180210	For fra fordums tid brøt du ditt åk, rev du i stykker dine bånd, og du sa: Jeg vil ikke tjene. Men på hver høi bakke og under hvert grønt tre la du dig ned og drev utukt. 
24O	2	21		180220	Og enda hadde jeg plantet dig som en edel ranke, helt igjennem av ekte sæd; hvorledes er du da blitt omskapt for mig til ville skudd av et fremmed vintre? 
24O	2	22		180230	For om du enn vilde tvette dig med pottaske og bruke meget lut, så skulde dog din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren, Israels Gud. 
24O	2	23		180240	Hvorledes kan du si: Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått efter Ba'alene? Se på din vei i dalen*! Forstå hvad du har gjort, du lette kamelhoppe som løper hit og dit! / {* JER 7, 31.} 
24O	2	24		180250	Lik et villesel som er vant til ørkenen, snapper hun efter været i sin sjels attrå; hennes brynde - hvem kan dempe den? Alle de som søker henne, slipper å løpe sig trette; i hennes måned finner de henne. 
24O	2	25		180260	La ikke din fot bli bar og din strupe bli tørst! Men du sier: Forgjeves! Nei! Jeg elsker fremmede, og efter dem vil jeg gå. 
24O	2	26		180270	Likesom en tyv må skamme sig når han blir grepet, således må Israels hus skamme sig, de selv, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, 
24O	2	27		180280	fordi de sier til treet: Du er min far, og til stenen: Du har født mig. For de har vendt ryggen til mig og ikke ansiktet. Men i sin ulykkes tid sier de: Reis dig og hjelp oss! 
24O	2	28		180290	Hvor er da dine guder som du gjorde dig? La dem reise sig, om de kan hjelpe dig i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er, så mange er dine guder blitt, Juda! 
24O	2	29		180300	Hvorfor tretter I med mig? I er alle sammen falt fra mig, sier Herren. 
24O	2	30		180310	Forgjeves slo jeg eders barn; de tok ikke imot tukt; eders sverd fortærte eders profeter som en ødeleggende løve. 
24O	2	31		180320	Du onde slekt! Gi akt på Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et belgmørkt land? Hvorfor sier mitt folk: Vi har gjort oss fri, vi vil ikke mere komme til dig? 
24O	2	32		180330	Mon en jomfru glemmer sitt smykke, en brud sitt belte? Men mitt folk har glemt mig i dager uten tall. 
24O	2	33		180340	Hvor vel vet du ikke å legge din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også vent dine veier til det onde. 
24O	2	34		180350	Det finnes endog blod av uskyldige fattigfolk på dine kjortelfliker; du grep dem ikke i innbrudd*, men på grunn av alt dette var det**. / {* 2MO 22, 2.} / {** d.e. på grunn av dette ditt ugudelige vesen (JER 2, 23 fg.) utøste du deres blod.} 
24O	2	35		180360	Og allikevel sier du: Jeg er uskyldig, hans vrede har visselig vendt sig fra mig. Se, jeg vil gå i rette med dig fordi du sier: Jeg har ikke syndet. 
24O	2	36		180370	Hvorfor farer du så meget om og skifter din vei? Også ved Egypten skal du bli til skamme, likesom du blev til skamme ved Assyria. 
24O	2	37		180380	Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet*; for Herren har forkastet dem du setter din lit til, og du skal ikke ha nogen lykke med dem. / {* d.e. med sorg; 2SA 13, 19.} 
24O	3	1		180390	Det heter: Når en mann lar sin hustru fare, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da igjen komme tilbake til henne? Vilde ikke da landet bli vanhelliget? Og du, du har drevet hor med mange venner og skulde enda komme tilbake til mig igjen? sier Herren. 
24O	3	2		180400	Løft dine øine til de bare hauger og se: Hvor er du ikke blitt vanæret? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen, og du vanhelliget landet ved ditt hor og din ondskap. 
24O	3	3		180410	Da blev regnbygene holdt tilbake, og vårregnet falt ikke; men du hadde en horkvinnes panne, du vilde ikke skamme dig. 
24O	3	4		180420	Har du ikke nettop nu ropt til mig: Min far, du er min ungdoms venn? 
24O	3	5		180430	Mon han vil holde fast ved sin vrede evindelig eller bevare sin harme til evig tid? Se, så talte du, og enda gjorde du det onde, og du maktet det. 
24O	3	6		180440	Og Herren sa til mig i kong Josias' dager: Har du sett hvad Israel, den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk op på hvert høit fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der. 
24O	3	7		180450	Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til mig. Men hun vendte ikke tilbake, og det så hennes søster Juda, den troløse. 
24O	3	8		180460	Og jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet allikevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk avsted og drev hor hun også; 
24O	3	9		180470	og med sitt frekke hor vanhelliget hun landet, og hun drev hor med sten og med tre. 
24O	3	10		180480	Og med alt dette vendte hennes søster Juda, den troløse, ikke tilbake til mig av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren. 
24O	3	11		180490	Og Herren sa til mig: Den frafalne, Israel, har vist sig rettferdigere enn den troløse, Juda. 
24O	3	12		180500	Gå avsted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren; jeg vil ikke senke mitt åsyn i vrede mot eder; for jeg er miskunnelig, sier Herren, jeg vil ikke holde fast ved min vrede evindelig. 
24O	3	13		180510	Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud og på forskjellige veier har løpet om til de fremmede guder, inn under hvert grønt tre, og på min røst har I ikke hørt, sier Herren. 
24O	3	14		180520	Vend tilbake, I frafalne barn, sier Herren; for jeg er eders ekteherre, og jeg vil ta eder, en av en by og to av en ætt, og føre eder til Sion. 
24O	3	15		180530	Og jeg vil gi eder hyrder efter mitt hjerte, og de skal røkte eder med forstand og visdom. 
24O	3	16		180540	Og når I blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke mere tale om Herrens pakts-ark eller tenke på den; de skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og der skal ikke mere gjøres nogen slik ark. 
24O	3	17		180550	På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle sig der, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke mere følge sitt onde, hårde hjerte. 
24O	3	18		180560	I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det land jeg gav eders fedre til arv. 
24O	3	19		180570	Og jeg, jeg sa: Hvor høit vil jeg ikke sette dig blandt barna og gi dig et lystelig land, den herligste arv iblandt folkene! Og jeg sa fremdeles: I skal rope til mig: Min far! og ikke vende eder bort fra mig. 
24O	3	20		180580	Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, således har I vært troløse mot mig, Israels hus! sier Herren. 
24O	3	21		180590	En røst høres på de bare hauger, Israels barns gråt og bønner; for de har gått på onde veier, de har glemt Herren sin Gud. 
24O	3	22		180600	Vend tilbake, I frafalne barn! Jeg vil læge eders frafall. Se, vi kommer til dig; for du er Herren vår Gud. 
24O	3	23		180610	Sannelig, fåfengt er det at I larmer på haugene*; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse! / {* d.e. holde larmende avgudstjeneste på dem.} 
24O	3	24		180620	Men den skammelige avgudsdyrkelse har fortært frukten av våre fedres arbeid helt fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre. 
24O	3	25		180630	La oss ligge i vår vanære, og la vår skam dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom av like til denne dag, og vi har ikke hørt på Herrens, vår Guds røst. 
24O	4	1		180640	Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du få komme tilbake til mig, og dersom du tar dine vederstyggeligheter bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om, 
24O	4	2		180650	og sverger du: Så sant Herren lever! i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne sig i ham og rose sig av ham. 
24O	4	3		180660	For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt eder nytt land og så ikke blandt torner! 
24O	4	4		180670	Omskjær eder for Herren og ta bort eders hjertes forhud, I Judas menn og Jerusalems innbyggere, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne, uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld! 
24O	4	5		180680	Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Støt i basun i landet! Rop ut med full røst og si: Samle eder og la oss gå inn i de faste byer! 
24O	4	6		180690	Løft op banner bortimot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse. 
24O	4	7		180700	En løve er steget op fra sitt kratt, og folkenes ødelegger har brutt op, har draget ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken; dine byer skal ødelegges, så ingen bor der. 
24O	4	8		180710	Derfor omgjord eder med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt sig fra oss. 
24O	4	9		180720	Og på den dag, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel. 
24O	4	10		180730	Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folk og Jerusalem, da du sa: Fred skal bli eder til del. Og nu er sverdet trengt inn i sjelen. 
24O	4	11		180740	På den tid skal det sies til dette folk og til Jerusalem: En brennende vind fra de bare hauger i ørkenen blåser mot mitt folks datter, ikke til å kaste eller rense korn med. 
24O	4	12		180750	Nei, en sterkere vind skal jeg la komme; nu vil også jeg avsi dom over dem. 
24O	4	13		180760	Se, som skyer drar han* op, og som stormvind er hans vogner, hans hester er lettere enn ørner; ve oss, vi er ødelagt. / {* fienden. JES 5, 28. HAB 1, 8.} 
24O	4	14		180770	Tvett ondskapen av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre? 
24O	4	15		180780	For en røst kommer med tidende fra Dan og varsler ondt fra Efra'ims fjell. 
24O	4	16		180790	Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: Voktere kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot Judas byer. 
24O	4	17		180800	Som markvoktere leirer de sig mot det rundt omkring; for mot mig har det vært gjenstridig, sier Herren. 
24O	4	18		180810	Din ferd og dine gjerninger har voldt dig dette; dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte. 
24O	4	19		180820	Mine innvoller, mine innvoller! Jeg pines! Å mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i mig, jeg kan ikke tie! For basunlyd, krigsskrik har du hørt, min sjel! 
24O	4	20		180830	Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om; for hele landet er ødelagt; brått er mine telt ødelagt, i et øieblikk mine telttepper. 
24O	4	21		180840	Hvor lenge skal jeg se banneret, skal jeg høre basunlyd? 
24O	4	22		180850	For uklokt er mitt folk, mig kjenner de ikke; de er uvettige barn, og uforstandige er de; de er vise til å gjøre det onde, men å gjøre det gode skjønner de ikke. 
24O	4	23		180860	Jeg så jorden, og se, den var øde og tom; jeg så til himmelen, og dens lys var borte. 
24O	4	24		180870	Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv. 
24O	4	25		180880	Jeg så, og se, det var intet menneske mere, og alle himmelens fugler var fløiet bort. 
24O	4	26		180890	Jeg så, og se, den fruktbare mark var en ørken, og alle dens byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede. 
24O	4	27		180900	For så sier Herren: En ørken skal hele landet bli; men jeg vil ikke gjøre aldeles ende på det. 
24O	4	28		180910	Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe sortne, fordi jeg har talt det og villet det så, og jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake. 
24O	4	29		180920	For larmen av ryttere og bueskyttere er alle byer på flukt; de går inn i skogene og stiger op på fjellene; alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem. 
24O	4	30		180930	Og du, når du blir ødelagt, hvad vil du da gjøre? Om du klær dig i purpur, om du pryder dig med gullstas, om du gjør dine øine store med sminke, så er det fåfengt at du gjør dig yndig; dine elskere forsmår dig, de vil ta ditt liv. 
24O	4	31		180940	For jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som av en kvinne når hun føder sitt første barn; det er Sions datter som roper; hun stønner, hun strekker ut sine hender og sier: Ve mig! Maktløs synker min sjel i morderes vold. 
24O	5	1		180950	Gå omkring i gatene i Jerusalem og se efter og gi akt, søk på torvene om I finner nogen, om det er nogen som gjør rett, som streber efter redelighet! Så vil jeg tilgi byen. 
24O	5	2		180960	Og om de enn sier: Så sant Herren lever, så sverger de allikevel falsk. 
24O	5	3		180970	Herre! Ser ikke dine øine efter redelighet? Du slo dem, men de kjente ingen smerte; du gjorde ende på dem, de vilde ikke ta imot tukt, de gjorde sitt ansikt hårdere enn sten, de vilde ikke vende om. 
24O	5	4		180980	Da sa jeg: Det er bare småfolk*; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett; / {* som har båret sig således at; JER 5, 3.} 
24O	5	5		180990	jeg vil nu gå til storfolk og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men nettop de har alle sammen brutt åket og sprengt båndene. 
24O	5	6		181000	Derfor skal løven fra skogen slå dem, ulven fra villmarkene ødelegge dem; leoparden lurer utenfor deres byer, hver den som går ut av dem, skal bli revet i stykker; for mange er deres overtredelser, tallrike deres frafall. 
24O	5	7		181010	Hvorfor skulde jeg tilgi dig? Dine barn har forlatt mig og svoret ved guder som ikke er guder; og jeg mettet dem, men de drev hor og flokket sig i skjøgens hus. 
24O	5	8		181020	Som velnærte hester er de tidlig på ferde; de vrinsker, hver efter sin næstes hustru. 
24O	5	9		181030	Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, eller skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette? 
24O	5	10		181040	Stig op på dets murer og ødelegg, men gjør ikke helt ende på det! Ta bort dets kvister, de hører ikke Herren til! 
24O	5	11		181050	For Israels hus og Judas hus har båret sig troløst at imot mig, sier Herren. 
24O	5	12		181060	De har fornektet Herren og sagt: Han er ikke til, og det skal ikke komme nogen ulykke over oss, og sverd og hunger skal vi ikke se, 
24O	5	13		181070	og profetene skal bli til vind; for det er ingen som taler i dem. Således skal det gå dem selv. 
24O	5	14		181080	Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I taler slike ord, se, så gjør jeg mine ord i din munn til en ild og dette folk til ved, og ilden skal fortære dem. 
24O	5	15		181090	Se, jeg lar et folk fra det fjerne komme over eder, Israels hus, sier Herren; et kraftig folk er det, et folk fra eldgammel tid, et folk hvis tungemål du ikke kjenner, og hvis tale du ikke skjønner. 
24O	5	16		181100	Deres kogger er som en åpen grav, de er alle sammen kjemper. 
24O	5	17		181110	Og de skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære ditt småfe og storfe, de skal fortære ditt vintre og fikentre; dine faste byer som du setter din lit til, skal de bryte ned med sverd. 
24O	5	18		181120	Men selv i de dager, sier Herren, vil jeg ikke gjøre helt ende på eder. 
24O	5	19		181130	Og når I da sier: Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss? - da skal du si til dem: Likesom I forlot mig og tjente fremmede guder i eders land, således skal I også tjene fremmede herrer i et land som ikke er eders. 
24O	5	20		181140	Forkynn dette i Jakobs hus og kunngjør det i Juda og si: 
24O	5	21		181150	Hør dette, du uvettige og uforstandige folk, som har øine, men ikke ser, som har ører, men ikke hører! 
24O	5	22		181160	Vil I ikke frykte mig, sier Herren, vil I ikke beve for mitt åsyn? Jeg som har satt sanden til grense for havet, til en evig demning som det ikke kan komme over, så om bølgene raser, makter de intet, og om de bruser, kan de ikke komme over den. 
24O	5	23		181170	Men dette folk har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket fra ham og er gått bort. 
24O	5	24		181180	Og de har ikke sagt i sitt hjerte: La oss frykte Herren vår Gud, som gir regn i rett tid, både høstregn og vårregn, han som holder ved lag for oss den ordning han har fastsatt for høstens uker! 
24O	5	25		181190	Eders misgjerninger har gjort at alt dette er kommet i ulag for eder, og eders synder har holdt det gode borte fra eder. 
24O	5	26		181200	For det finnes ugudelige blandt mitt folk; de legger sig på lur, likesom fuglefangere dukker sig ned; de setter ut snarer og fanger mennesker. 
24O	5	27		181210	Som et bur er fullt av fugler, således er deres hus fulle av svik; derfor er de blitt store og rike. 
24O	5	28		181220	De er blitt fete, de glinser, de strømmer over av ondt, de dømmer ikke rett i nogen sak, ikke i den farløses sak, så de fremmer den, og fattigfolk hjelper de ikke til deres rett. 
24O	5	29		181230	Skulde jeg ikke straffe slikt, sier Herren, skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette? 
24O	5	30		181240	Forferdelige og gruelige ting skjer i landet; 
24O	5	31		181250	profetene profeterer løgn, og prestene styrer efter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det således. Men hvad vil I gjøre når enden på dette kommer? 
24O	6	1		181260	Flytt bort, I Benjamins barn, ut av Jerusalem, og støt i basun i Tekoa og reis op et tegn over Bet-Hakkerem! For ulykke truer fra nord med stor ødeleggelse. 
24O	6	2		181270	Den fagre og forkjælede, Sions datter, gjør jeg til intet. 
24O	6	3		181280	Til henne skal hyrder komme med sine hjorder; de slår op telt mot henne rundt omkring, de beiter av hver sitt stykke. 
24O	6	4		181290	Innvi eder til krig mot henne! Stå op og la oss dra op om middagen! Ve oss! For dagen heller, og aftenens skygger blir lange. 
24O	6	5		181300	Stå op og la oss dra op om natten, og la oss ødelegge hennes palasser! 
24O	6	6		181310	For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast op en voll mot Jerusalem! Det er byen som skal hjemsøkes; den er aldeles full av undertrykkelse i sitt indre. 
24O	6	7		181320	Som en brønn lar sitt vann velle ut, således lar den sin ondskap velle ut; vold og ødeleggelse høres i den, sår og slag er alltid for mitt åsyn. 
24O	6	8		181330	La dig advare, Jerusalem, så ikke min sjel skal vende sig fra dig, så jeg ikke skal gjøre dig til en ørken, til et ubygget land! 
24O	6	9		181340	Så sier Herren, hærskarenes Gud: En efterhøst skal de holde på det som er blitt igjen av Israel, likesom på et vintre.* Rekk atter og atter ut din hånd, likesom vinhøsteren til rankene! / {* Herrens ord til fienden.} 
24O	6	10		181350	Hvem skal jeg tale og vidne for, så de hører? Se, deres øre er uomskåret, så de ikke kan gi akt; se, Herrens ord er blitt til spott blandt dem, de liker det ikke; 
24O	6	11		181360	men jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den hos mig.* Utøs den over barnet på gaten og over de unge menns fortrolige krets! Ja, både mann og kvinne skal rammes, både den gamle og den eldgamle, / {* Herrens ord til profeten.} 
24O	6	12		181370	og deres hus skal gå over til andre, og likeså deres marker og deres hustruer; for jeg vil rekke ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren. 
24O	6	13		181380	For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning; både profet og prest gjør alle sammen svik, 
24O	6	14		181390	og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred. 
24O	6	15		181400	De skal bli til skamme, for de har gjort vederstyggelige ting. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid jeg hjemsøker dem, skal de snuble, sier Herren. 
24O	6	16		181410	Så sa Herren: Stå på veiene og se til, og spør efter de gamle stier, spør hvor veien går til det gode, og vandre på den! Så skal I finne hvile for eders sjeler. Men de sa: Vi vil ikke vandre på den. 
24O	6	17		181420	Og jeg satte vektere over eder og sa: Gi akt på basunens lyd! Men de sa: Vi vil ikke gi akt. 
24O	6	18		181430	Derfor hør, I hedningefolk, og vit, du menighet, hvad som skjer iblandt dem! 
24O	6	19		181440	Hør, du jord: Se, jeg lar ulykke komme over dette folk, frukten av deres onde råd; for på mine ord har de ikke gitt akt, og min lov har de forkastet. 
24O	6	20		181450	Hvad skal jeg med virak fra Sjeba og med den beste kalmus fra et fjernt land? Eders brennoffer er ikke til velbehag for mig, og eders slaktoffer vil jeg ikke ha. 
24O	6	21		181460	Derfor sier Herren så: Se, jeg setter støtestener for dette folk, og både fedre og barn skal snuble over dem; granne med granne skal omkomme. 
24O	6	22		181470	Så sier Herren: Se, et folk kommer fra landet i nord, et stort folk skal bryte op fra jordens ytterste ende. 
24O	6	23		181480	Bue og spyd holder de i hånden; de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som krigsmenn, mot dig, Sions datter! 
24O	6	24		181490	Vi har hørt ryktet om det, våre hender er blitt kraftløse; angst har grepet oss, smerter som den fødende kvinnes. 
24O	6	25		181500	Gå ikke ut på marken og vandre ikke på veien! For fienden har sverd, det er redsel rundt omkring. 
24O	6	26		181510	Mitt folks datter! Omgjord dig med sekk og velt dig i aske, hold sorg som over det eneste barn, bitter veklage! Brått kommer ødeleggeren over oss. 
24O	6	27		181520	Til en prøver har jeg satt dig blandt mitt folk, til en fast borg, forat du skal kjenne og prøve deres vei. 
24O	6	28		181530	De er alle sammen de stridigste gjenstridige, de går omkring som baktalere, de er kobber og jern; de gjør alle det som er til skade. 
24O	6	29		181540	Blåsebelgen er opbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut. 
24O	6	30		181550	Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem. 
24O	7	1		181560	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren: 
24O	7	2		181570	Still dig i porten til Herrens hus og rop ut der dette ord og si: Hør Herrens ord, hele Juda, I som går inn igjennem disse porter for å tilbede Herren! 
24O	7	3		181580	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Bedre eders veier og eders gjerninger! Så vil jeg la eder bo på dette sted. 
24O	7	4		181590	Sett ikke eders lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel! 
24O	7	5		181600	Men dersom I bedrer eders veier og eders gjerninger, dersom I skifter rett mellem mann og mann, 
24O	7	6		181610	ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken og ikke utøser uskyldig blod på dette sted og ikke følger andre guder til ulykke for eder selv, 
24O	7	7		181620	da vil jeg la eder bo på dette sted, i det land jeg gav eders fedre, fra evighet og til evighet. 
24O	7	8		181630	Se, I setter eders lit til løgnaktige ord - til ingen nytte. 
24O	7	9		181640	Hvorledes? I stjeler, slår ihjel, driver hor, sverger falsk og brenner røkelse for Ba'al og følger andre guder, som I ikke kjenner, 
24O	7	10		181650	og så kommer I og står frem for mitt åsyn i dette hus som er kalt med mitt navn, og sier: Vi er frelst - og så tenker I at I fremdeles kan gjøre alle disse vederstyggelige ting? 
24O	7	11		181660	Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i eders øine? Se, også jeg har sett det, sier Herren. 
24O	7	12		181670	Gå til min bolig som var i Silo, der jeg i førstningen lot mitt navn bo, og se hvad jeg har gjort med det for mitt folk Israels ondskaps skyld! 
24O	7	13		181680	Og nu, fordi I gjør alle disse gjerninger, sier Herren, og jeg talte til eder tidlig og sent, men I hørte ikke, og jeg kalte på eder, men I svarte ikke, 
24O	7	14		181690	så vil jeg gjøre med det hus som er kalt med mitt navn, og som I setter eders lit til, og med det sted jeg gav eder og eders fedre, således som jeg har gjort med Silo, 
24O	7	15		181700	og jeg vil kaste eder bort fra mitt åsyn, likesom jeg har bortkastet alle eders brødre, all Efra'ims ætt. 
24O	7	16		181710	Og du, du skal ikke bede for dette folk og ikke frembære klage og bønn for det og ikke trenge inn på mig; for jeg hører dig ikke. 
24O	7	17		181720	Ser du ikke hvad de gjør Judas byer og på Jerusalems gater? 
24O	7	18		181730	Barna sanker ved, og fedrene tender op ild, og kvinnene elter deig for å lage kaker for himmelens dronning, og de utøser drikkoffer for andre guder, for å volde mig sorg. 
24O	7	19		181740	Mon det er mig de volder sorg, sier Herren, mon ikke sig selv, så deres ansikter skal rødme av skam? 
24O	7	20		181750	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, min vrede og min harme blir utøst over dette sted, over menneskene og dyrene, over markens trær og jordens frukt, og den skal brenne og ikke slukkes. 
24O	7	21		181760	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg bare eders brennoffere til eders slaktoffere og et kjøtt! 
24O	7	22		181770	For jeg har ikke talt med eders fedre og ikke gitt dem befaling på den dag jeg førte dem ut av Egyptens land, om brennoffer og slaktoffer; 
24O	7	23		181780	men dette var det bud jeg gav dem: Hør på min røst! Så vil jeg være eders Gud, og I skal være mitt folk, og I skal vandre på alle de veier jeg byder eder, så det må gå eder vel. 
24O	7	24		181790	Men de hørte ikke og bøide ikke sitt øre til mig, de fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte, og de vendte ryggen, ikke ansiktet til mig. 
24O	7	25		181800	Like fra den dag eders fedre drog ut av Egyptens land, helt til denne dag sendte jeg til eder alle mine tjenere, profetene, daglig, tidlig og sent. 
24O	7	26		181810	Men de hørte ikke på mig og bøide ikke sitt øre til mig; de gjorde sin nakke hård, de bar sig verre at enn sine fedre. 
24O	7	27		181820	Og du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på dig, og du skal rope til dem, men de skal ikke svare dig. 
24O	7	28		181830	Og du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på Herrens, sin Guds røst og ikke tatt imot tukt; redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn. 
24O	7	29		181840	Klipp ditt hår av* og kast det bort og stem i en klagesang på de bare hauger! For Herren har forkastet og støtt fra sig den ætt som han er vred på. / {* Jerusalem.} 
24O	7	30		181850	For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øine, sier Herren; de har satt sine vederstyggeligheter i det hus som er kalt med mitt navn, og gjort det urent. 
24O	7	31		181860	Og de har bygget Tofet-haugene i Hinnoms sønns dal for å opbrenne sine sønner og sine døtre med ild, noget som jeg ikke har pålagt dem, og som ikke er opkommet i mitt hjerte. 
24O	7	32		181870	Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal si Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen; og de skal begrave folk i Tofet, fordi det ellers ikke er plass. 
24O	7	33		181880	Og dette folks døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr, uten at nogen skremmer dem bort. 
24O	7	34		181890	Og jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte i Judas byer og Jerusalems gater, for til en ørken skal landet bli. 
24O	8	1		181900	På den tid, sier Herren, skal de ta Judas kongers ben og dets høvdingers ben og prestenes ben og profetenes ben og Jerusalems innbyggeres ben ut av deres graver. 
24O	8	2		181910	Og de skal brede dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og dyrket, som de fulgte og søkte og tilbad; de skal ikke samles og ikke begraves; til gjødsel utover jorden skal de bli. 
24O	8	3		181920	Og de skal velge å dø fremfor å leve, alle de som blir igjen av denne onde ætt, på alle de steder som jeg driver dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud. 
24O	8	4		181930	Og du skal si til dem: Så sier Herren: Faller nogen og står ikke op igjen? Eller går nogen bort og vender ikke tilbake igjen? 
24O	8	5		181940	Hvorfor er folket her i Jerusalem falt fra med et evig frafall? De holder fast ved sin svik og vil ikke vende tilbake. 
24O	8	6		181950	Jeg gav akt og hørte; det som ikke er rett, taler de; det er ingen som angrer sin ondskap og sier: Hvad har jeg gjort! Alle sammen har vendt sig bort i sitt løp lik en hest som styrter avsted i krigen. 
24O	8	7		181960	Endog storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke Herrens lov. 
24O	8	8		181970	Hvorledes kan I si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den. 
24O	8	9		181980	De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra? 
24O	8	10		181990	Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, deres marker til nye eiermenn; for både små og store søker alle sammen urettferdig vinning, både profeter og prester gjør alle sammen svik, 
24O	8	11		182000	og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred. 
24O	8	12		182010	De skal bli til skamme, for vederstyggelige ting har de gjort. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid de blir hjemsøkt, skal de snuble, sier Herren. 
24O	8	13		182020	Jeg vil rykke dem bort, sier Herren; det er ingen druer på vintreet og ingen fikener på fikentreet, og bladene er visne, og jeg sender mot dem folk som kommer over dem. 
24O	8	14		182030	Hvorfor sitter vi stille? Samle eder og la oss gå inn i de faste byer og gå til grunne der! For Herren vår Gud vil la oss gå til grunne og gi oss beskt vann å drikke fordi vi har syndet mot Herren. 
24O	8	15		182040	Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse. 
24O	8	16		182050	Fra Dan høres hans hesters fnysen, ved lyden av hans veldige gangeres vrinsken bever hele landet; og de kommer og fortærer landet og alt som i det er, byen og dem som bor i den. 
24O	8	17		182060	For se, jeg sender ormer iblandt eder, basilisker som ingen besvergelse hjelper mot, og de skal bite eder, sier Herren. 
24O	8	18		182070	Å måtte jeg få vederkvegelse i min sorg! Mitt hjerte er sykt i mig. 
24O	8	19		182080	Se, mitt folks skrik lyder fra et land langt borte: Er Herren da ikke i Sion? Eller er dets konge ikke der? - Hvorfor har de vakt min harme med sine utskårne billeder, med fremmede lands falske guder? 
24O	8	20		182090	Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst. 
24O	8	21		182100	Over mitt folks sønderknuselse er jeg sønderknust; jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet mig. 
24O	8	22		182110	Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen læge der? Hvorfor er det ikke lagt forbinding på mitt folks datter? 
24O	9	1		182120	Gid mitt hode var vann, og mitt øie en tårekilde! Da vilde jeg dag og natt gråte over de drepte blandt mitt folk. 
24O	9	2		182130	Gid jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da vilde jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem; for de er alle sammen horkarler, en bande av troløse. 
24O	9	3		182140	De spenner sin tunge som en bue til løgn, og ikke på redelig vis er de blitt sterke i landet, men fra ondt til ondt er de gått frem, og mig kjenner de ikke, sier Herren. 
24O	9	4		182150	Vokt eder, hver for sin venn, og stol ikke på nogen bror! For hver bror er en listig bedrager, og hver venn går omkring og baktaler. 
24O	9	5		182160	Og de bruker svik, hver mot sin venn, og sannhet taler de ikke; de har lært op sin tunge til å tale løgn, de har trettet sig ut med å gjøre urett. 
24O	9	6		182170	Du bor midt i svik; i sin svik vil de ikke kjenne mig, sier Herren. 
24O	9	7		182180	Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Se, jeg vil smelte dem og prøve dem; for hvorledes skulde jeg gjøre annet, sådan som mitt folks datter er? 
24O	9	8		182190	Deres tunge er en drepende pil, den taler svik; med sin munn taler de vennlig med sin næste, og i sitt hjerte legger de snare for ham. 
24O	9	9		182200	Skulde jeg ikke hjemsøke dem for dette? sier Herren; skulde min sjel ikke hevne sig på et folk som dette? 
24O	9	10		182210	Over fjellene vil jeg opløfte gråt og klage og over ørkenens beitemarker en klagesang; for de er opbrent, så ikke nogen ferdes der, og det ikke høres lyd av fe; både himmelens fugler og dyrene har flyktet og draget bort. 
24O	9	11		182220	Og jeg vil gjøre Jerusalem til grusdynger, til en bolig for sjakaler, og Judas byer vil jeg gjøre til en ørken, så ingen bor i dem. 
24O	9	12		182230	Den mann som er vis, han skjønne dette, og den som Herrens munn har talt til, han forkynne det: Hvorfor er landet gått til grunne? Hvorfor er det opbrent som ørkenen, så det ikke er nogen som ferdes der? 
24O	9	13		182240	Og Herren sa: Fordi de forlot min lov, som jeg la frem for dem, og ikke hørte på min røst og ikke fulgte den*, / {* loven.} 
24O	9	14		182250	men fulgte sitt hårde hjerte, og fulgte Ba'alene, slik som deres fedre hadde lært dem, 
24O	9	15		182260	derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg gir dette folk malurt å ete og beskt vann å drikke, 
24O	9	16		182270	og jeg vil sprede dem blandt hedningefolk som de ikke kjente, hverken de eller deres fedre, og jeg vil sende sverdet efter dem, til jeg får gjort ende på dem. 
24O	9	17		182280	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gi akt og kall på klagekvinnene at de skal komme, og send bud til de kyndige kvinner at de skal komme 
24O	9	18		182290	og skynde sig og opløfte en klagesang over oss, så våre øine kan rinne med gråt og våre øielokk flyte med vann! 
24O	9	19		182300	For en klagerøst høres fra Sion: Hvor vi er ødelagt! Vi er blitt storlig vanæret; vi har måttet forlate landet fordi de har brutt ned våre boliger. 
24O	9	20		182310	Ja, hør, I kvinner, Herrens ord, la eders øre fornemme hans munns tale, og lær eders døtre klagesang, og den ene lære den andre sørgesang! 
24O	9	21		182320	For døden stiger op i våre vinduer, kommer inn i våre palasser, den vil utrydde de små barn på gatene, de unge menn på torvene. 
24O	9	22		182330	Si: Så sier Herren: Menneskenes døde kropper skal ligge som gjødsel på marken og som kornbånd efter høstfolkene, og det er ingen som samler dem. 
24O	9	23		182340	Så sier Herren: Den vise rose sig ikke av sin visdom, og den sterke rose sig ikke av sin styrke, den rike rose sig ikke av sin rikdom! 
24O	9	24		182350	Men den som vil rose sig, han rose sig av at han er forstandig og kjenner mig, at jeg er Herren, som gjør miskunnhet, rett og rettferdighet på jorden; for i det har jeg velbehag, sier Herren. 
24O	9	25		182360	Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil hjemsøke alle omskårne som er uomskårne. 
24O	9	26		182370	Egypten og Juda og Edom og Ammons barn og Moab og alle med rundklippet hår som bor i ørkenen, vil jeg hjemsøke; for alle hedningefolkene er uomskårne, og hele Israels hus er uomskåret på hjertet. 
24O	10	1		182380	Hør det ord Herren har talt til eder, Israels hus! 
24O	10	2		182390	Så sier Herren: Venn eder ikke til hedningenes vei, og reddes ikke for himmelens tegn, fordi hedningene reddes for dem! 
24O	10	3		182400	For folkenes skikker er tomhet. De feller et tre i skogen, og treskjæreren lager det til med øksen; 
24O	10	4		182410	med sølv og gull pryder de det; med spiker og hammer fester de det, så det ikke skal falle. 
24O	10	5		182420	Som en dreiet søile er de ting som blir laget, og de kan ikke tale; bæres må de; for de kan ikke gå! Frykt ikke for dem! For de kan ikke gjøre ondt, og å gjøre godt står heller ikke i deres makt. 
24O	10	6		182430	Det er ingen som du, Herre! Stor er du, og stort er ditt navn ved ditt velde. 
24O	10	7		182440	Hvem skulde ikke frykte dig, du folkenes konge! Dig tilkommer det; for blandt alle folkenes vismenn og i alle deres riker er det ingen som du. 
24O	10	8		182450	Men alle sammen er de ufornuftige, de er dårer. En tom lære! Tre er det*, / {* avgudsbilledet.} 
24O	10	9		182460	uthamret sølv innført fra Tarsis og gull fra Ufas, et verk av treskjærerens og av gullsmedens hender; blått og rødt purpur er deres klædning, et verk av kunstforstandige menn er de alle sammen. 
24O	10	10		182470	Men Herren er Gud i sannhet, han er en levende Gud og en evig konge; for hans vrede bever jorden, og hedningefolkene kan ikke utholde hans harme. 
24O	10	11		182480	Således skal I si til dem*: De guder som ikke har gjort himmelen og jorden, de skal bli borte fra jorden og ikke finnes under himmelen. / {* hedningefolkene.} 
24O	10	12		182490	Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand. 
24O	10	13		182500	Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse, han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer. 
24O	10	14		182510	Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand, hver gullsmed har skam av det utskårne billede; for hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem. 
24O	10	15		182520	De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne. 
24O	10	16		182530	Ikke er han som er Jakobs del*, lik dem; for han er den som har skapt alle ting, og Israel er den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. / {* d.e. Herren; 5MO 4, 19. 20; 32, 9. SLM 16, 5; 119, 57.} 
24O	10	17		182540	Sank ditt gods sammen fra landet, du* som bor i kringsatte byer! / {* d.e. du folk.} 
24O	10	18		182550	For så sier Herren: Se, jeg vil slynge landets innbyggere bort denne gang, og jeg vil trenge dem så de skal kjenne det. 
24O	10	19		182560	Ve mig for et slag jeg har fått! Mitt sår er ulægelig! Men jeg sier: Ja, dette er en plage, og jeg må bære den. 
24O	10	20		182570	Mitt telt er ødelagt, og alle mine snorer er slitt av; mine barn har gått bort fra mig og er ikke mere; det er ingen som slår op mitt telt mere eller henger op mine tepper. 
24O	10	21		182580	For hyrdene var uforstandige og søkte ikke Herren; derfor fór de ikke vist frem, og hele deres hjord blev adspredt. 
24O	10	22		182590	Det lyder et budskap! Se, det kommer, og stort bulder fra landet i nord, og Judas byer skal gjøres til en ørken, til en bolig for sjakaler. 
24O	10	23		182600	Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei, at det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang. 
24O	10	24		182610	Tukt mig, Herre, men med måte, ikke i din vrede, forat du ikke skal gjøre mig liten og arm! 
24O	10	25		182620	Utøs din harme over hedningene, som ikke kjenner dig, og over de ætter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, fortært ham og gjort ende på ham, og hans bolig har de lagt øde. 
24O	11	1		182630	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren: 
24O	11	2		182640	Hør denne pakts ord og tal til Judas menn og til Jerusalems innbyggere! 
24O	11	3		182650	Og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke hører denne pakts ord, 
24O	11	4		182660	den som jeg bød eders fedre den dag jeg førte dem ut av Egyptens land, av jernovnen, da jeg sa: Hør på min røst og gjør disse ting i ett og alt således som jeg byder eder, så skal I være mitt folk, og jeg vil være eders Gud, 
24O	11	5		182670	så jeg kan holde den ed jeg svor eders fedre, at jeg vilde gi dem et land som flyter med melk og honning, således som det kan sees på denne dag. Og jeg svarte: Amen, Herre! 
24O	11	6		182680	Og Herren sa til mig: Rop ut alle disse ord i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør denne pakts ord og gjør efter dem! 
24O	11	7		182690	For jeg vidnet for eders fedre den dag jeg førte dem op fra Egyptens land, og helt til denne dag, tidlig og sent, og sa: Hør på min røst! 
24O	11	8		182700	Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til; de fulgte hver sitt onde, hårde hjerte; så lot jeg komme over dem alle denne pakts ord, som jeg hadde befalt dem å holde, men som de ikke hadde holdt. 
24O	11	9		182710	Og Herren sa til mig: Det er funnet en sammensvergelse blandt Judas menn og blandt Jerusalems innbyggere. 
24O	11	10		182720	De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som ikke vilde høre mine ord, og de har fulgt andre guder og dyrket dem; Israels hus og Judas hus har brutt den pakt som jeg gjorde med deres fedre. 
24O	11	11		182730	Derfor sier Herren så: Se, jeg fører en ulykke over dem, som de ikke kan komme unda, og når de roper til mig, vil jeg ikke høre på dem. 
24O	11	12		182740	Og Judas byer og Jerusalems innbyggere skal gå avsted og rope til de guder som de brenner røkelse for; men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid. 
24O	11	13		182750	For så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda, og så mange som Jerusalems gater er, så mange alter har I reist for den skammelige avgud, alter til å brenne røkelse på for Ba'al. 
24O	11	14		182760	Og du skal ikke bede for dette folk og ikke opløfte klagerop og bønn for dem; for jeg hører ikke når de roper til mig for sin ulykkes skyld. 
24O	11	15		182770	Hvad har min elskede å gjøre i mitt hus? Vil de mange gjøre skammelige gjerninger og mene at det hellige offerkjøtt skal ta det bort fra dig? Når du gjør ondt, da jubler du. 
24O	11	16		182780	Et grønt oljetre prydet med fager frukt kalte Herren dig; under stort og veldig bulder tender han ild på det, og dets grener brytes itu. 
24O	11	17		182790	Og Herren, hærskarenes Gud, som plantet dig, har talt ondt over dig for den ondskaps skyld som Israels hus og Judas hus har gjort, så de har vakt min harme ved å brenne røkelse for Ba'al. 
24O	11	18		182800	Herren lot mig få vite det*, og jeg vet det; da lot du mig se deres gjerninger. / {* mine fienders onde råd imot mig; JER 11, 19.} 
24O	11	19		182810	Og jeg var som et spakferdig lam som føres bort for å slaktes, og jeg visste ikke at de hadde uttenkt onde råd mot mig og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt og utrydde ham av de levendes land, så ingen mere kommer hans navn i hu! 
24O	11	20		182820	Men Herren, hærskarenes Gud, er en rettferdig dommer, han prøver nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem; for jeg har lagt min sak frem for dig. 
24O	11	21		182830	Derfor sier Herren så om Anatots menn, som står dig efter livet og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, forat du ikke skal dø for vår hånd, 
24O	11	22		182840	- derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Se, jeg vil hjemsøke dem; deres unge menn skal dø ved sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult, 
24O	11	23		182850	og de skal ikke ha noget tilbake; for jeg fører ulykke over Anatots menn i det år de blir hjemsøkt. 
24O	12	1		182860	Herre, når jeg fører trette med dig, har du alltid rett. Allikevel må jeg gå i rette med dig: Hvorfor går det de ugudelige vel, hvorfor har de ingen sorger alle de troløse? 
24O	12	2		182870	Du har plantet dem, og de har slått rot; de vokser op og bærer frukt; nær er du i deres munn, men langt borte fra deres nyrer. 
24O	12	3		182880	Men du, Herre, du kjenner mig, du ser mig og prøver mitt hjertelag mot dig; ta dem bort som får til å slaktes og innvi dem til en drapsdag! 
24O	12	4		182890	Hvor lenge skal landet visne og all markens urter tørke bort? For dets innbyggeres ondskap er dyr og fugler revet bort; for de sier: Han* ser ikke hvorledes det vil gå oss til sist. / {* profeten.} 
24O	12	5		182900	Når du løper med fotgjengere, og de gjør dig trett, hvorledes vil du løpe om kapp med hester? I et fredelig land er du trygg, men hvad vil du gjøre i Jordans prakt*? / {* d.e. den prektige skog på Jordans bredder, hvor løver hadde tilhold; JER 49, 19; 50, 44. SKR 11, 3.} 
24O	12	6		182910	For selv dine brødre og din fars hus, selv de er troløse mot dig, selv de skriker efter dig av full hals; tro dem ikke når de taler fagre ord til dig! 
24O	12	7		182920	Jeg har forlatt mitt hus, forkastet min arv; jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd. 
24O	12	8		182930	Min arv er blitt mot mig som en løve i skogen, den har opløftet sin røst mot mig; derfor hater jeg den. 
24O	12	9		182940	Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! Gå avsted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete! 
24O	12	10		182950	Hyrder* i mengde ødelegger min vingård, trår ned min arvelodd; de gjør min herlige arvelodd til en øde ørken. / {* JER 6, 3.} 
24O	12	11		182960	De gjør den til en ødemark; sørgende og øde ligger den omkring mig; ødelagt er hele landet; for det er ikke nogen som legger det* på hjerte. / {* Herrens ord.} 
24O	12	12		182970	Ødeleggere kommer over alle bare hauger i ørkenen, for Herren har et sverd som fortærer fra den ene ende av landet til den andre; det er ikke redning for noget kjød. 
24O	12	13		182980	De sår hvete, men høster torner; de tretter sig ut, men har intet gagn av det. Så ha da skam av eders grøde for Herrens brennende vredes skyld! 
24O	12	14		182990	Så sier Herren om alle sine onde naboer, som forgriper sig på den arv han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem op av deres land, og Judas hus vil jeg rykke op av deres midte. 
24O	12	15		183000	Men når jeg har rykket dem op, da vil jeg atter forbarme mig over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land. 
24O	12	16		183010	Og såfremt de lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba'al, da skal de bli opbygget midt iblandt mitt folk. 
24O	12	17		183020	Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folk op og tilintetgjøre det, sier Herren. 
24O	13	1		183030	Så sa Herren til mig: Gå og kjøp dig et lerretsbelte og legg det om dine lender, men la det ikke komme i vann! 
24O	13	2		183040	Og jeg kjøpte beltet efter Herrens ord og la det om mine lender. 
24O	13	3		183050	Og Herrens ord kom til mig annen gang, og det lød så: 
24O	13	4		183060	Ta det belte du kjøpte, det som er om dine lender, og stå op, gå til Eufrat og skjul det der i en bergkløft! 
24O	13	5		183070	Og jeg gikk og skjulte det ved Eufrat, som Herren hadde befalt mig. 
24O	13	6		183080	Og lang tid efter sa Herren til mig: Stå op, gå til Eufrat og hent derfra det belte som jeg bød dig å skjule der. 
24O	13	7		183090	Og jeg gikk til Eufrat og gravde og tok beltet fra det sted hvor jeg hadde skjult det; og se, beltet var ødelagt, det dudde ikke til noget. 
24O	13	8		183100	Da kom Herrens ord til mig: 
24O	13	9		183110	Så sier Herren: Således vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store overmot. 
24O	13	10		183120	Dette onde folk, som ikke vil høre på mine ord, som følger sitt hårde hjerte og går efter andre guder for å dyrke og tilbede dem, det skal bli lik dette belte som ikke duer til noget! 
24O	13	11		183130	For likesom beltet fester sig til en manns lender, således festet jeg hele Israels hus og hele Judas hus til mig, sier Herren, forat det skulde være mitt folk og være mig til navnkundighet og til pris og til pryd; men de hørte ikke. 
24O	13	12		183140	Og du skal si til dem dette ord: Så sier Herren, Israels Gud: Hver vinkrukke blir fylt med vin. Og de skal si til dig: Vet vi da ikke at hver vinkrukke blir fylt med vin? 
24O	13	13		183150	Og da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle dette lands innbyggere og kongene som sitter på Davids trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere, så de blir drukne. 
24O	13	14		183160	Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedrene og barna alle sammen, sier Herren; jeg vil ikke skåne og ikke spare og ikke forbarme mig, så jeg lar være å ødelegge dem. 
24O	13	15		183170	Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For Herren taler. 
24O	13	16		183180	Gi Herren eders Gud ære, før han lar det bli mørkt, og før eders føtter støter sig på de mørke fjell! I venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, lar det bli til belgmørke! 
24O	13	17		183190	Men vil I ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i lønndom over slikt overmot, og mitt øie skal gråte så tårene triller, fordi Herrens hjord blir bortført i fangenskap. 
24O	13	18		183200	Si til kongen og til kongens mor: Sett eder ned i det lave! For eders prektige krone er falt av eders hode. 
24O	13	19		183210	Sydlandets byer er lukket, og det er ingen som lukker op; hele Juda er bortført, det er bortført, til siste mann. 
24O	13	20		183220	Løft eders øine og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nu den hjord som var gitt dig*, dine herlige får? / {* Jerusalem.} 
24O	13	21		183230	Hvad vil du si når han setter fortrolige venner til høvdinger over dig, dem som du selv har oplært til det? Skulde ikke veer gripe dig, som en fødende kvinne? 
24O	13	22		183240	Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt mig? [så vit:] For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet op, dine hæler blottet med vold. 
24O	13	23		183250	Kan en morian omskifte sin hud, eller en leopard sine flekker? - Da kan også I gjøre godt, I som er vant til å gjøre ondt. 
24O	13	24		183260	Så vil jeg da adsprede dem likesom strå som farer avsted for ørkenens vind. 
24O	13	25		183270	Dette er din lodd, din tilmålte del fra mig, sier Herren, fordi du har glemt mig og satt din lit til løgn. 
24O	13	26		183280	Så vil da også jeg løfte kanten på din kjole op over ditt ansikt, så din skam blir sett. 
24O	13	27		183290	Ditt horelevnet og din vrinsken, din skammelige utukt på haugene ute på marken, ja dine vederstyggeligheter har jeg sett. Ve dig, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennu vare før du blir ren! 
24O	14	1		183300	Dette er Herrens ord som kom til Jeremias den gang da tørken var: 
24O	14	2		183310	Juda sørger, og dets byer vansmekter; de sitter i sørgeklær på jorden, og Jerusalems klageskrik stiger op. 
24O	14	3		183320	De fornemme blandt dem sender sine tjenere efter vann; de kommer til brønnene, men finner intet vann; deres kar vender tomme tilbake; de blir skuffet og nedslått og tilhyller sitt hode. 
24O	14	4		183330	For jordens skyld, som er forferdet fordi det ikke kommer regn i landet, er jordbrukerne skuffet, de tilhyller sitt hode. 
24O	14	5		183340	For endog hinden på marken forlater sine nyfødte unger fordi det ikke er gress, 
24O	14	6		183350	og villesler står på bare hauger, de snapper efter været som sjakaler, deres øine vansmekter fordi det ikke er urter. 
24O	14	7		183360	Om våre misgjerninger vidner mot oss, Herre, så vis oss dog nåde for ditt navns skyld! For mange er våre overtredelser, mot dig har vi syndet. 
24O	14	8		183370	Du Israels håp, dets frelser i nødens tid! Hvorfor vil du være som en fremmed i landet, lik en veifarende mann som tar av fra veien bare for å overnatte? 
24O	14	9		183380	Hvorfor vil du være som en skrekkslagen mann, lik en kjempe som ikke makter å hjelpe? Og enda bor du midt iblandt oss, Herre, og vi er kalt med ditt navn; la oss ikke fare! 
24O	14	10		183390	Så sier Herren om dette folk: Således vil de gjerne vanke omkring; sine føtter holder de ikke tilbake, og Herren har ikke behag i dem; nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder. 
24O	14	11		183400	Og Herren sa til mig: Du skal ikke bede om noget godt for dette folk. 
24O	14	12		183410	Når de faster, hører jeg ikke på deres rop, og når de ofrer brennoffer og matoffer, har jeg ikke behag i dem; men ved sverd og ved hungersnød og ved pest vil jeg gjøre ende på dem. 
24O	14	13		183420	Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Profetene sier jo til dem: I skal ikke se sverd, og hungersnød skal ikke ramme eder, men sikker fred vil jeg gi eder på dette sted. 
24O	14	14		183430	Men Herren sa til mig: Løgn profeterer profetene i mitt navn; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling og ikke talt til dem; løgnsyner og sannsigeri og tom tale og sitt hjertes svik profeterer de for eder. 
24O	14	15		183440	Derfor sier Herren så om de profeter som taler i hans navn uten at han har sendt dem, og som sier at sverd og hungersnød ikke skal komme i dette land: Ved sverd og ved hungersnød skal de utryddes disse profeter. 
24O	14	16		183450	Og folket som de profeterer for, skal ligge slengt omkring på Jerusalems gater for hunger og sverd, uten at det er nogen til å begrave dem, de selv, deres hustruer, deres sønner og deres døtre; og jeg vil utøse deres ondskap over dem. 
24O	14	17		183460	Og du skal si dette ord til dem: Mine øine feller tårer natt og dag og holder ikke op; for jomfruen, mitt folks datter, har fått et svært slag, et ulægelig sår. 
24O	14	18		183470	Går jeg ut på marken, se, der ligger folk som er slått ihjel ved sverd, og går jeg inn i byen, se, der ligger de som pines av hunger; for både profet og prest må dra til et land som de ikke kjenner. 
24O	14	19		183480	Har du da aldeles forkastet Juda, eller vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er nogen lægedom for oss? Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse. 
24O	14	20		183490	Vi kjenner, Herre, vår ugudelighet, våre fedres misgjerning, at vi har syndet mot dig. 
24O	14	21		183500	For ditt navns skyld, forkast oss ikke, overgi ikke din herlighets trone til vanære! Kom i hu og bryt ikke din pakt med oss! 
24O	14	22		183510	Er det vel iblandt hedningefolkenes falske guder nogen som gir regn? Eller er det himmelen som gir regnbyger? Er det ikke du, Herre vår Gud? Vi venter på dig; for du har gjort alle disse ting. 
24O	15	1		183520	Og Herren sa til mig: Om så Moses og Samuel stod for mitt åsyn, skulde min sjel dog ikke vende sig til dette folk. Driv dem bort fra mitt åsyn, la dem fare! 
24O	15	2		183530	Og når de sier til dig: Hvor skal vi gå hen? - da skal du svare dem: Så sier Herren: Den som hører døden* til, til døden, og den som hører sverdet til, til sverdet, og den som hører hungeren til, til hungeren, og den som hører fangenskapet til, til fangenskapet. / {* d.e. pesten.} 
24O	15	3		183540	Og jeg vil hjemsøke dem med fire slags ting, sier Herren: sverdet til å drepe dem og hundene til å slepe dem bort og himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge dem. 
24O	15	4		183550	Og jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker for det som Judas konge Manasse, Esekias' sønn, gjorde i Jerusalem. 
24O	15	5		183560	For hvem vil ynkes over dig, Jerusalem, og hvem vil ha medlidenhet med dig, og hvem vil komme til dig og spørre om det går dig vel? 
24O	15	6		183570	Du har forlatt mig, sier Herren, du gikk bort fra mig; så rekker jeg da min hånd ut mot dig og ødelegger dig; jeg er trett av å ynkes. 
24O	15	7		183580	Og jeg kaster dem med kasteskovl ut igjennem landets porter, jeg gjør mitt folk barnløst, jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier. 
24O	15	8		183590	Deres enker blir tallrikere enn havets sand; over mødrene til deres unge menn lar jeg en ødelegger komme ved høilys dag; jeg lar angst og forferdelse falle brått over dem. 
24O	15	9		183600	Selv den mor som har født syv sønner, vansmekter og utånder sin sjel; hennes sol går ned mens det ennu er dag; hun blir til spott og skam. Og resten av dem vil jeg overgi til deres fienders sverd, sier Herren. 
24O	15	10		183610	Ve mig, min mor, at du fødte mig, mig som alle i landet strider og tretter med! Jeg har ikke lånt dem noget, og de har ikke lånt mig noget, og enda forbanner hver mann mig. 
24O	15	11		183620	Herren sa: Visselig, jeg vil fri dig ut, så det går dig vel; visselig, jeg vil la dine fiender bønnfalle dig i ulykkens og nødens tid. 
24O	15	12		183630	Kan vel jern brytes, jern fra Norden, og kobber? 
24O	15	13		183640	Ditt gods og dine skatter vil jeg overgi til plyndring - uten betaling, og det for alle dine synders skyld, i hele ditt land. 
24O	15	14		183650	Så vil jeg la dine fiender dra over* til et land som du ikke kjenner; for en ild er optendt i min vrede, mot eder skal den brenne. / {* med dine skatter. 5MO 32, 22.} 
24O	15	15		183660	Du vet det, Herre! Kom mig i hu og se til mig og la mig få hevn over mine forfølgere! Rykk mig ikke bort i din langmodighet mot dem! Tenk på at jeg blir hånet for din skyld! 
24O	15	16		183670	Jeg fant dine ord, og jeg åt dem, og dine ord var til fryd for mig og til glede for mitt hjerte; for jeg er kalt med ditt navn, Herre, hærskarenes Gud! 
24O	15	17		183680	Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet; grepet av din hånd har jeg sittet ensom; for du fylte mig med harme. 
24O	15	18		183690	Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår ulægelig? Det vil ikke la sig læge. Du er jo blitt for mig som en sviktende bekk, som vann en ikke kan lite på. 
24O	15	19		183700	Derfor sier Herren så: Hvis du vender om, så vil jeg la dig komme tilbake og stå for mitt åsyn, og hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn; de skal igjen vende om til dig, men du skal ikke vende om til dem. 
24O	15	20		183710	Og jeg vil gjøre dig til en fast kobbermur mot dette folk; de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig og vil frelse dig og redde dig, sier Herren. 
24O	15	21		183720	Jeg vil redde dig av de ondes hånd, og jeg vil løse dig ut av voldsmenns hånd. 
24O	16	1		183730	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
24O	16	2		183740	Du skal ikke ta dig en hustru, og du skal ikke ha sønner og døtre på dette sted. 
24O	16	3		183750	For så sier Herren om de sønner og døtre som fødes på dette sted, og om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette land: 
24O	16	4		183760	En smertefull død skal de dø, ingen skal gråte over dem, og ingen begrave dem; til gjødsel på marken skal de bli, og ved sverd og hungersnød skal de omkomme, og deres lik skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 
24O	16	5		183770	For så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, og gå ikke avsted for å holde klage over en død, og vis dem ikke medynk! For jeg har tatt min fred bort fra dette folk, sier Herren, min miskunnhet og barmhjertighet. 
24O	16	6		183780	Og de skal dø, både store og små, i dette land; de skal ikke begraves, og ingen skal holde klage over dem eller skjære i sitt kjøtt eller rake håret av for deres skyld. 
24O	16	7		183790	Og ingen skal bryte brød til dem for å trøste dem i sorgen over en avdød, og ingen skal gi nogen trøstens beger å drikke når han har mistet far eller mor. 
24O	16	8		183800	Og i gjestebudshus skal du heller ikke gå inn for å sitte hos dem og ete og drikke. 
24O	16	9		183810	For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for eders øine og i eders dager lar jeg fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte på dette sted. 
24O	16	10		183820	Når du da forkynner dette folk alle disse ord, og de sier til dig: Hvorfor har Herren varslet all denne store ulykke over oss, hvad er vår misgjerning, hvad er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud? 
24O	16	11		183830	da skal du si til dem: Fordi eders fedre forlot mig, sier Herren, og fulgte andre guder og dyrket dem og tilbad dem, men forlot mig og ikke holdt min lov, 
24O	16	12		183840	og I har gjort verre synd enn eders fedre, I som alle følger eders onde, hårde hjerte uten å høre på mig, 
24O	16	13		183850	derfor vil jeg kaste eder ut av dette land, bort til et land I ikke har kjent, hverken I eller eders fedre, og der skal I dyrke andre guder dag og natt, fordi jeg ikke vil gi eder nåde. 
24O	16	14		183860	Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da det ikke mere skal sies: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land, 
24O	16	15		183870	men: Så sant Herren lever, som førte Israels barn op fra landet i nord og fra alle de land som han hadde drevet dem bort til. Og jeg vil føre dem tilbake til deres land, det som jeg gav deres fedre. 
24O	16	16		183880	Se, jeg sender bud efter mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem, og derefter sender jeg bud efter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene. 
24O	16	17		183890	For mine øine er rettet på alle deres veier; de er ikke skjult for mitt åsyn, og deres misgjerning er ikke dulgt for mine øine. 
24O	16	18		183900	Først vil jeg da gjengjelde deres misgjerning og deres synd dobbelt, fordi de vanhelliget mitt land med sine vederstyggelige avguders døde kropper og fylte min arvedel med sine avskyeligheter. 
24O	16	19		183910	Herre, min styrke og mitt sterke vern og min tilflukt på nødens dag! Til dig skal hedningefolk komme fra jordens ender og si: Bare løgn fikk våre fedre i arv, falske guder, og det var ingen iblandt dem som kunde hjelpe. 
24O	16	20		183920	Skal et menneske gjøre sig guder? De er jo ikke guder. 
24O	16	21		183930	Se, derfor lar jeg dem denne gang kjenne, ja, jeg lar dem kjenne min hånd og min styrke, og de skal vite at mitt navn er Herren. 
24O	17	1		183940	Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss; den er inngravet på deres hjertes tavle og på deres alteres horn, 
24O	17	2		183950	likesom også deres barn kommer deres altere og deres Astarte-billeder i hu ved de grønne trær og på de høie bakker. 
24O	17	3		183960	Du mitt berg på marken*! Ditt gods, alle dine skatter vil jeg overgi til plyndring, likeså dine hauger, til straff for den synd som er gjort i hele ditt land. / {* d.e. Sion; JER 21, 13; 15, 13 fg.} 
24O	17	4		183970	Og du skal, og det ved din egen skyld, la din arv som jeg gav dig, hvile efter dig*, og jeg vil la dig tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for en ild har I optendt i min vrede, den skal brenne til evig tid. / {* 3MO 26, 33 fg. JER 5, 19. 5MO 32, 22.} 
24O	17	5		183980	Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra Herren. 
24O	17	6		183990	Han skal bli som en hjelpeløs mann på den øde mark og ikke få se at det kommer noget godt; men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland som ingen bor i. 
24O	17	7		184000	Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit Herren er. 
24O	17	8		184010	Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter sine røtter ut ved en bekk, og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke sørger i tørre år og ikke holder op å bære frukt. 
24O	17	9		184020	Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det? 
24O	17	10		184030	Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver efter hans ferd, efter frukten av hans gjerninger. 
24O	17	11		184040	Lik en rapphøne som samler unger den ikke har utklekket, er den som vinner rikdom, men ikke med rett; midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han være en dåre. 
24O	17	12		184050	En herlighetens trone, høit ophøiet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted. 
24O	17	13		184060	Herre, du Israels håp! Alle de som forlater dig, skal bli til skamme; de som viker fra dig, skal skrives i støvet; for de har forlatt kilden med det levende vann, Herren. 
24O	17	14		184070	Læg mig, Herre, så blir jeg lægt! Frels mig, så blir jeg frelst! For du er min lovsang. 
24O	17	15		184080	Se, de sier til mig: Hvor blir det av Herrens ord? La det komme! 
24O	17	16		184090	Men jeg har ikke nektet å følge dig og være hyrde, heller ikke har jeg ønsket en ubotelig ulykkes dag*, du vet det; - det som kom fra mine leber, det kjente du. / {* over dem; JER 18, 20.} 
24O	17	17		184100	Vær ikke til forferdelse for mig! Du er min tilflukt på ulykkens dag. 
24O	17	18		184110	La mine forfølgere bli til skamme, og la ikke mig bli til skamme! La dem forferdes, og la ikke mig forferdes! La ulykkens dag komme over dem, og knus dem med dobbelt knusende slag! 
24O	17	19		184120	Så sa Herren til mig: Gå og still dig i folkets port, som Judas konger går inn og ut gjennem, og i alle Jerusalems porter! 
24O	17	20		184130	Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere, I som går inn gjennem disse porter! 
24O	17	21		184140	Så sier Herren: Ta eder i vare så sant I har eders liv kjært, og bær ikke nogen byrde og før ikke nogen byrde inn gjennem Jerusalems porter på sabbatens dag! 
24O	17	22		184150	Og I skal ikke bære nogen byrde ut av eders hus og ikke gjøre nogen gjerning på sabbatens dag; men I skal holde sabbatens dag hellig, som jeg bød eders fedre. 
24O	17	23		184160	Men de hørte ikke og vendte ikke sitt øre til; de gjorde sin nakke hård, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt. 
24O	17	24		184170	Men hvis I hører på mig, sier Herren, så I ikke lar nogen byrde komme gjennem denne bys porter på sabbatens dag, men holder sabbatens dag hellig og ikke gjør nogen gjerning på den dag, 
24O	17	25		184180	da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, dra inn gjennem denne bys porter på vogner og hester, de selv og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere, og denne by skal bli stående til evig tid, 
24O	17	26		184190	og fra Judas byer og fra landet omkring Jerusalem og fra Benjamins land og fra lavlandet og fra fjellbygdene og fra sydlandet skal de komme og bære frem brennoffer og slaktoffer og matoffer og virak, og bære frem takkoffer til Herrens hus. 
24O	17	27		184200	Men dersom I ikke hører på mig, så I holder sabbatens dag hellig og ikke bærer nogen byrde inn gjennem Jerusalems porter på sabbatens dag, da vil jeg tende ild på dets porter, og den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes. 
24O	18	1		184210	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren: 
24O	18	2		184220	Stå op og gå ned til pottemakerens hus, og der vil jeg la dig høre mine ord. 
24O	18	3		184230	Og jeg gikk ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på skiven; 
24O	18	4		184240	og når det kar han gjorde, blev mislykket, som det kan gå med leret i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen til et annet kar, slik som han vilde ha det. 
24O	18	5		184250	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
24O	18	6		184260	Skulde jeg ikke kunne gjøre med eder, Israels hus, som denne pottemaker? sier Herren; se, som leret er i pottemakerens hånd, således er I i min hånd, Israels hus! 
24O	18	7		184270	En gang taler jeg om et folk og et rike, at jeg vil rykke op og rive ned og ødelegge; 
24O	18	8		184280	men dersom det folk som jeg har talt om, vender om fra sin ondskap, da angrer jeg det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. 
24O	18	9		184290	Og en annen gang taler jeg om et folk og om et rike, at jeg vil bygge og plante; 
24O	18	10		184300	men gjør det da det som er ondt i mine øine, så det ikke hører på min røst, da angrer jeg det gode som jeg hadde tenkt å ville gjøre mot det. 
24O	18	11		184310	Og si nu til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Så sier Herren: Se, jeg emner på en ulykke for eder og uttenker et ondt råd mot eder; vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders veier og eders gjerninger! 
24O	18	12		184320	Men de sier: Du taler forgjeves! Våre egne tanker vil vi følge, og enhver av oss vil følge sitt onde, hårde hjerte. 
24O	18	13		184330	Derfor sier Herren så: Spør blandt hedningefolkene: Hvem har hørt slikt? Grufulle ting har jomfruen Israel gjort. 
24O	18	14		184340	Mon Libanons sne går bort på det høie fjell? Eller uttørkes de fremmede, kjølige, rinnende vann? 
24O	18	15		184350	Men mitt folk har glemt mig, det brenner røkelse for de falske guder; og de førte dem til fall på deres veier, de gamle veier, så de gikk på stier, på uryddede veier, 
24O	18	16		184360	og således gjorde de sitt land til en forferdelse, til en evig spott; hver den som går forbi, skal forferdes og ryste på hodet. 
24O	18	17		184370	Som østenvinden vil jeg adsprede dem for fiendens åsyn; med nakken og ikke med ansiktet vil jeg se på dem på deres ulykkes dag. 
24O	18	18		184380	Da sa de: Kom og la oss uttenke onde råd mot Jeremias! For presten har jo loven, den vise har råd, og profeten har ord fra Gud. Kom, la oss slå ham med tungen og ikke akte på noget av hans ord! 
24O	18	19		184390	Akt på mig, Herre, og hør hvorledes de strider mot mig! 
24O	18	20		184400	Skal en gjengjelde godt med ondt? For de har gravd en grav for mitt liv. Kom i hu at jeg stod for ditt åsyn og talte godt for dem for å vende din vrede bort fra dem! 
24O	18	21		184410	Gi derfor deres barn til hungeren, og overgi dem selv i sverdets vold, og la deres hustruer bli barnløse og enker, og deres menn bli drept av pesten, deres ungdom bli slått ihjel av sverdet i krigen! 
24O	18	22		184420	La skrik bli hørt fra deres hus, når du lar en fiendeskare komme brått over dem! For de har gravd en grav for å fange mig og lagt skjulte snarer for mine føtter. 
24O	18	23		184430	Men du, Herre, kjenner alle deres onde råd mot mitt liv; forlat dem ikke deres misgjerning og utslett ikke deres synd for ditt åsyn, men styrt dem ned for ditt åsyn! Straff dem på din vredes tid! 
24O	19	1		184440	Så sa Herren: Gå og kjøp en pottemakerkrukke, og ta med dig nogen av folkets eldste og av prestenes eldste, 
24O	19	2		184450	og gå ut til Hinnoms sønns dal, som er utenfor Pottemaker-porten, og rop der ut de ord jeg vil tale til dig! 
24O	19	3		184460	Og du skal si: Hør Herrens ord, I Judas konger og Jerusalems innbyggere! Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører ulykke over dette sted, så det skal ringe for ørene på hver den som hører om det, 
24O	19	4		184470	fordi de forlot mig og ikke aktet dette sted hellig og brente røkelse der for andre guder, som de ikke kjente, hverken de eller deres fedre eller Judas konger, og fylte dette sted med uskyldiges blod 
24O	19	5		184480	og bygget offerhauger for Ba'al for å brenne sine sønner i ilden til brennoffer for Ba'al, noget som jeg ikke har påbudt og ikke talt om, og som ikke er opkommet i mitt hjerte. 
24O	19	6		184490	Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal kalle dette sted Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen. 
24O	19	7		184500	Og på dette sted vil jeg gjøre Judas og Jerusalems råd til intet, og jeg vil la dem falle for deres fienders sverd og for de menns hånd som står dem efter livet; og jeg vil gi deres døde kropper til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 
24O	19	8		184510	Og jeg vil gjøre denne by til en forferdelse og en spott; hver den som går forbi, skal forferdes og spotte over alle dens plager. 
24O	19	9		184520	Og jeg vil la dem ete sine sønners og døtres kjøtt, og de skal ete hverandres kjøtt, under den trengsel og angst som deres fiender og de som står dem efter livet, fører over dem. 
24O	19	10		184530	Og du skal knuse krukken for de menns øine som går med dig, 
24O	19	11		184540	og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Således vil jeg knuse dette folk og denne by, som en knuser et pottemakerkar som ikke kan gjøres i stand igjen; og i Tofet skal de begrave folk fordi det ellers ikke er plass til å begrave. 
24O	19	12		184550	Således vil jeg gjøre med dette sted, sier Herren, og med dets innbyggere; jeg vil gjøre denne by lik Tofet. 
24O	19	13		184560	Og husene i Jerusalem og Judas kongers hus, de urene, skal bli som Tofet, alle de hus på hvis tak de har brent røkelse for hele himmelens hær og utøst drikkoffer for andre guder. 
24O	19	14		184570	Og Jeremias kom fra Tofet, dit Herren hadde sendt ham for å profetere, og han stod frem i forgården til Herrens hus og sa til alt folket: 
24O	19	15		184580	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar komme over denne by og over alle de byer som hører til den, alt det onde jeg har talt imot den; for de har gjort sin nakke hård, så de ikke hører på mine ord. 
24O	20	1		184590	Og presten Pashur, Immers sønn, som var overtilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremias tale disse ord. 
24O	20	2		184600	Og Pashur slo profeten Jeremias og satte ham i stokken i den øvre Benjamins-port i Herrens hus. 
24O	20	3		184610	Men dagen efter slapp Pashur Jeremias ut av fengslet. Da sa Jeremias til ham: Herren har ikke kalt dig Pashur, men gitt dig navnet Magor Missabib*. / {* redsel rundt omkring; JER 20, 10; 6, 25.} 
24O	20	4		184620	For så sier Herren: Se, jeg gjør dig til en redsel for dig selv og for alle dine venner, og de skal falle for sine fienders sverd, og dine øine skal se det; og hele Juda vil jeg gi i Babels konges hånd, og han skal føre dem til Babel som fanger og slå dem med sverd. 
24O	20	5		184630	Og jeg vil gi alt godset i denne by og all dens eiendom og alle dens kostbarheter og alle Judas kongers skatter i deres fienders hånd, og de skal røve dem og ta dem og føre dem til Babel. 
24O	20	6		184640	Og du Pashur og alle som bor i ditt hus, I skal vandre bort i fangenskap, og til Babel skal du komme, og der skal du dø, og der skal du bli begravet, du og alle dine venner, som du har spådd løgn for. 
24O	20	7		184650	Herre! Du overtalte mig, og jeg lot mig overtale; du blev for sterk for mig og fikk overhånd; jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter mig. 
24O	20	8		184660	For så ofte jeg taler, må jeg skrike, må jeg rope om vold og ødeleggelse; for Herrens ord er blitt mig til hån og til spott hele dagen. 
24O	20	9		184670	Og jeg tenkte: Jeg vil ikke komme ham i hu og ikke tale mere i hans navn. Men da blev det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben, og jeg trettet mig ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke. 
24O	20	10		184680	For jeg hørte mange baktale mig - redsel fra alle kanter; de sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulde falle; de sa: Kanskje han lar sig lokke, så vi kan få overhånd over ham og ta hevn over ham. 
24O	20	11		184690	Men Herren er med mig som en veldig kjempe; derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overhånd; de blir storlig til skamme fordi de ikke fór frem med visdom - en evig vanære, som aldri glemmes. 
24O	20	12		184700	Og Herren, hærskarenes Gud, prøver med rettferdighet, han ser nyrer og hjerte; jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak frem for dig. 
24O	20	13		184710	Syng for Herren, lov Herren! For han har fridd den fattiges sjel ut av ugjerningsmenns hånd. 
24O	20	14		184720	Forbannet være den dag jeg blev født! Den dag min mor fødte mig, være ikke velsignet! 
24O	20	15		184730	Forbannet være den mann som kom til min far med det budskap: Du har fått en sønn, og som gledet ham storlig. 
24O	20	16		184740	Med den mann skal det gå som med de byer Herren omstyrtet uten skånsel, og han skal høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid, 
24O	20	17		184750	fordi han ikke drepte mig i mors liv, så min mor blev min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid. 
24O	20	18		184760	Hvorfor kom jeg da ut av mors liv til å se møie og sorg og ende mine dager i skam? 
24O	21	1		184770	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren da kong Sedekias sendte Pashur, Malkias sønn, og presten Sefanja, Ma'asejas sønn, til ham og lot si: 
24O	21	2		184780	Spør Herren for oss! For Babels konge Nebukadnesar strider mot oss. Kanskje Herren vil gjøre med oss efter alle sine undergjerninger, så han drar bort fra oss. 
24O	21	3		184790	Da sa Jeremias til dem: Så skal I si til Sedekias: 
24O	21	4		184800	Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vender om de krigsvåben som er i eders hånd, og som I strider med utenfor muren mot Babels konge og mot kaldeerne, som har kringsatt eder, og jeg vil samle dem midt i denne by. 
24O	21	5		184810	Og jeg vil selv stride mot eder med utrakt hånd og med sterk arm og med vrede og harme og stor fortørnelse. 
24O	21	6		184820	Og jeg vil slå denne bys innbyggere, både mennesker og dyr; i en stor pest skal de dø. 
24O	21	7		184830	Og derefter, sier Herren, vil jeg gi Sedekias, Judas konge, og hans tjenere og folket, de som i denne by er blitt igjen efter pesten, sverdet og hungersnøden, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet; og han skal slå dem med sverdets egg, han skal ikke spare dem og ikke skåne og ikke forbarme sig. 
24O	21	8		184840	Og til dette folk skal du si: Så sier Herren: Se, jeg legger frem for eder livets vei og dødens vei: 
24O	21	9		184850	Den som blir i denne by, skal dø ved sverd og ved hunger og ved pest; men den som drar ut og går over til kaldeerne, som har kringsatt eder, skal bli i live, og han skal få sitt liv til krigsbytte. 
24O	21	10		184860	For jeg har vendt mitt åsyn imot denne by til det onde og ikke til det gode, sier Herren; i Babels konges hånd skal den bli gitt, og han skal brenne den op med ild. 
24O	21	11		184870	Og til Judas konges hus skal du si: Hør Herrens ord, du Davids hus! 
24O	21	12		184880	Så sier Herren: Hold rett hver morgen, og fri den som er plyndret, ut av undertrykkerens hånd, forat ikke min harme skal fare ut som ild og brenne uten at nogen slukker, for eders onde gjerningers skyld! 
24O	21	13		184890	Se, jeg kommer over dig, du som bor i dalen, på berget på sletten*, sier Herren - I som sier: Hvem kan komme ned og overfalle oss, og hvem kan komme inn i våre boliger? / {* d.e. Sion; JER 17, 3.} 
24O	21	14		184900	Jeg vil hjemsøke eder efter frukten av eders gjerninger, sier Herren, og jeg vil tende ild på dets skog*, og den skal fortære alt rundt omkring det. / {* d.e. husene i Jerusalem.} 
24O	22	1		184910	Så sa Herren: Gå ned til Judas konges hus og tal der dette ord: 
24O	22	2		184920	Hør Herrens ord, du Judas konge som sitter på Davids trone, du selv og dine tjenere og ditt folk, I som går inn gjennem disse porter! 
24O	22	3		184930	Så sier Herren: Gjør rett og rettferdighet, fri den plyndrede ut av undertrykkerens hånd, og gjør ikke urett og vold mot den fremmede, den farløse og enken, og utøs ikke uskyldig blod på dette sted! 
24O	22	4		184940	For dersom I gjør efter dette ord, så skal konger som sitter på Davids trone, dra inn gjennem portene til dette hus på vogner og hester, kongen selv og hans tjenere og hans folk. 
24O	22	5		184950	Men dersom I ikke hører på disse ord, da sverger jeg ved mig selv, sier Herren, at dette hus skal bli ødelagt. 
24O	22	6		184960	For så sier Herren om Judas konges hus: Et Gilead er du for mig, en Libanons topp; men sannelig, jeg vil gjøre dig til en ørken, til byer som ingen bor i. 
24O	22	7		184970	Og jeg vil innvie ødeleggere mot dig, hver med sine våben, og de skal hugge ned dine herligste sedrer og kaste dem på ilden. 
24O	22	8		184980	Og mange hedninger skal gå forbi denne by og si til hverandre: Hvorfor har Herren gjort så med denne store by? 
24O	22	9		184990	Og de skal svare: Fordi de forlot Herrens, sin Guds pakt og tilbad andre guder og dyrket dem. 
24O	22	10		185000	Gråt ikke over en død og klag ikke over ham! Gråt over ham som har draget bort! For han skal ikke mere komme tilbake og se sitt fødeland. 
24O	22	11		185010	For så sier Herren om Judas konge Sallum*, Josias' sønn, som blev konge efter sin far Josias, og som drog bort fra dette sted: Han skal ikke mere komme tilbake hit; / {* d.e. Joakas. 2KG 23, 30-34. 2KR 36, 1-4. ESK 19, 3. 4.} 
24O	22	12		185020	men på det sted som de har ført ham til i fangenskap*, der skal han dø, og dette land skal han ikke se mere. / {* d.e. Egypten.} 
24O	22	13		185030	Ve ham som bygger sitt hus med urettferdighet og sine saler med urett, som lar sin næste træle for intet og ikke gir ham hans lønn, 
24O	22	14		185040	som sier: Jeg vil bygge mig et rummelig hus og luftige saler, og som hugger ut vinduer på det og paneler det med sedertre og maler det med rødt. 
24O	22	15		185050	Er du konge fordi du kappes* i å bygge av sedertre? Din far - mon han ikke åt og drakk og gjorde rett og rettferdighet? Da gikk det ham vel. / {* med andre konger. FRK 3, 13; 5, 18. 2KG 22, 2.} 
24O	22	16		185060	Han hjalp den elendige og fattige til hans rett; da gikk det vel. Er ikke dette å kjenne mig? sier Herren. 
24O	22	17		185070	Men dine øine og ditt hjerte er ikke rettet på annet enn på vinning og på å utøse den uskyldiges blod og på å bruke vold og undertrykkelse. 
24O	22	18		185080	Derfor sier Herren så om Judas konge Jojakim, Josias' sønn: De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, min bror! Ve, søster! De skal ikke holde sørgehøitid over ham og rope: Ve, herre! Ve, hans herlighet! 
24O	22	19		185090	Som de begraver et asen, skal han begraves; de skal slepe ham bort og slenge ham vekk langt fra Jerusalems porter. 
24O	22	20		185100	Stig op* på Libanon og skrik, og la din røst lyde i Basan og skrik fra Abarim**! For alle dine elskere er knust. / {* Judas folk.} / {** 5MO 32, 49.} 
24O	22	21		185110	Jeg talte til dig i din trygghet; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst. 
24O	22	22		185120	Alle dine førere skal vinden bortføre, og dine elskere må gå i fangenskap; ja, da skal du vanæres og bli til skamme for all din ondskaps skyld. 
24O	22	23		185130	Du som bor på Libanon, som har ditt rede i sedrene, hvor du vil stønne når smerter kommer over dig, veer som den fødende kvinnes! 
24O	22	24		185140	Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du Konja*, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høire hånd, så vilde jeg rive dig derfra. / {* Konja eller Jekonja (JER 24, 1) d.s.s. Jojakin, 2KG 24, 6. 2KR 36, 9.} 
24O	22	25		185150	Og jeg vil gi dig i deres hånd som står dig efter livet, og i deres hånd som du gruer for, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i kaldeernes hånd. 
24O	22	26		185160	Og jeg vil kaste dig og din mor som fødte dig, bort til et annet land, hvor I ikke blev født, og der skal I dø. 
24O	22	27		185170	Men det land de stunder efter å komme tilbake til, til det skal de ikke komme tilbake. 
24O	22	28		185180	Er han da en foraktet, knust lerkrukke, denne mann Konja, eller et kar som ingen bryr sig om? Hvorfor er de bortkastet, han og hans ætt, og slengt bort til det land de ikke kjente? 
24O	22	29		185190	Land! land! land! Hør Herrens ord! 
24O	22	30		185200	Så sier Herren: Skriv denne mann op som barnløs, som en mann som ingen lykke har i sine levedager! For ingen av hans ætt skal mere få lykke til å sitte på Davids trone og herske over Juda. 
24O	23	1		185210	Ve de hyrder som ødelegger og adspreder den hjord jeg før, sier Herren. 
24O	23	2		185220	Derfor sier Herren, Israels Gud, så om de hyrder som røkter mitt folk: I har adspredt mine får og jaget dem bort og ikke sett efter dem; se, jeg hjemsøker eder for eders onde gjerninger, sier Herren. 
24O	23	3		185230	Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal være fruktbare og bli mange. 
24O	23	4		185240	Og jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem; og de skal ikke frykte mere og ikke forferdes, og ingen av dem skal savnes, sier Herren. 
24O	23	5		185250	Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la stå frem for David en rettferdig spire, og han skal regjere som konge og gå frem med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet. 
24O	23	6		185260	I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt; og dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet*. / {* d.e. den ved hvem Herren skaffer oss rettferdighet. JES 45, 17. 25. SKR 14, 11.} 
24O	23	7		185270	Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land, 
24O	23	8		185280	men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt op og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til. Og de skal bo i sitt land. 
24O	23	9		185290	Om profetene. Mitt hjerte er sønderknust i mitt indre, alle mine ben skjelver, jeg er som en drukken mann, en mann som vinen har overveldet, for Herrens skyld og for hans hellige ords skyld. 
24O	23	10		185300	For landet er fullt av horkarler; for forbannelsens skyld visner landet, for dens skyld er ørkenens beitemarker avsvidd; deres* løp er ondt, og deres styrke er urett. / {* de ugudeliges.} 
24O	23	11		185310	For både profet og prest er gudløse; selv i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren. 
24O	23	12		185320	Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder i mørket; de skal støtes over ende og falle der; for jeg lar ulykke komme over dem i det år da de blir hjemsøkt, sier Herren. 
24O	23	13		185330	Hos Samarias profeter har jeg sett dårskap; de profeterte ved Ba'al og førte mitt folk Israel vill. 
24O	23	14		185340	Men hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting; de driver hor og farer med løgn og styrker de ondes hender, så ingen av dem vender om fra sin ondskap; de er alle sammen blitt for mig som Sodoma, og dets innbyggere som Gomorra. 
24O	23	15		185350	Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så om profetene: Se, jeg gir dem malurt å ete og beskt vann å drikke; for fra Jerusalems profeter er gudløshet gått ut over hele landet. 
24O	23	16		185360	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på de profeters ord som profeterer for eder! De fyller eder med tomme innbilninger; de bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord av Herrens munn. 
24O	23	17		185370	De sier atter og atter til dem som forakter mig: Herren har sagt: I skal ha fred. Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over eder. 
24O	23	18		185380	For hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, så han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det? 
24O	23	19		185390	Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en hvirvlende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige. 
24O	23	20		185400	Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det helt. 
24O	23	21		185410	Jeg har ikke sendt profetene, allikevel løp de; jeg har ikke talt til dem, allikevel profeterte de. 
24O	23	22		185420	Og hadde de stått i mitt fortrolige råd, vilde de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger. 
24O	23	23		185430	Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte? 
24O	23	24		185440	Eller kan nogen skjule sig på lønnlige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren. Opfyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren. 
24O	23	25		185450	Jeg har hørt hvad de profeter har sagt som profeterer løgn i mitt navn og sier: Jeg har drømt, jeg har drømt. 
24O	23	26		185460	Hvor lenge skal dette vare? Har de i sinne de profeter som profeterer løgn, og som bærer frem sitt eget hjertes svik - 
24O	23	27		185470	tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn ved sine drømmer som de forteller hverandre, likesom deres fedre glemte mitt navn for Ba'als skyld? 
24O	23	28		185480	Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, og den som har mitt ord, han skal tale mitt ord i sannhet! Hvad har halmen å gjøre med kornet? sier Herren. 
24O	23	29		185490	Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg? 
24O	23	30		185500	Se, derfor, sier Herren, kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre. 
24O	23	31		185510	Se, jeg kommer over de profeter som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren. 
24O	23	32		185520	Se, jeg kommer over dem som bærer frem løgnaktige drømmer, sier Herren, og som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noget gagn gjør de ikke dette folk, sier Herren. 
24O	23	33		185530	Og når dette folk eller en profet eller en prest spør dig: Hvad er Herrens byrde? - da skal du si dem hvad byrden er: [I er byrden] og jeg vil kaste eder bort, sier Herren*. / {* Det hebraiske ord "massa" betyr både en byrde og et utsagn. De spørrende kaller Herrens utsagn ved Jeremias en byrde. Profeten skal da svare dem at de selv er Herren en byrde som han vil kaste fra sig.} 
24O	23	34		185540	Og den profet og den prest og den av folket som sier: Herrens byrde, den mann og hans hus vil jeg hjemsøke. 
24O	23	35		185550	Således skal I si hver til sin næste og hver til sin bror: Hvad har Herren svart? Hvad har Herren talt? 
24O	23	36		185560	Men "Herrens byrde" skal I ikke nevne mere; for hver manns eget ord skal være hans byrde, fordi I har forvendt den levende Guds, Herrens, hærskarenes Guds, vår Guds ord. 
24O	23	37		185570	Således skal du si til profeten: Hvad har Herren svart dig? Hvad har Herren talt? 
24O	23	38		185580	Men dersom I sier "Herrens byrde", da sier Herren så: Fordi I sier dette ord, "Herrens byrde", enda jeg sendte eder bud og sa: I skal ikke si "Herrens byrde", 
24O	23	39		185590	se, derfor vil jeg aldeles glemme eder og kaste eder og den by jeg gav eder og eders fedre, bort fra mitt åsyn, 
24O	23	40		185600	og jeg vil legge på eder en evig skam og en evig vanære, som aldri skal glemmes. 
24O	24	1		185610	Herren lot mig se dette syn: Der var to kurver med fikener som var opstilt foran Herrens helligdom - det var efterat Babels konge Nebukadnesar hadde bortført Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og Judas høvdinger og tømmermennene og smedene fra Jerusalem og ført dem til Babel. 
24O	24	2		185620	I den ene kurv var det meget gode fikener, som de tidlige fikener, men i den andre kurv meget dårlige fikener, som ikke kunde etes, fordi de var så dårlige. 
24O	24	3		185630	Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: fikener; de gode fikener er meget gode, og de dårlige er meget dårlige, så de ikke kan etes, fordi de er så dårlige. 
24O	24	4		185640	Da kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
24O	24	5		185650	Så sier Herren, Israels Gud: Som en gjør med disse gode fikener, således vil jeg se med velbehag på de bortførte av Juda, dem som jeg har sendt bort fra dette sted til kaldeernes land. 
24O	24	6		185660	Jeg vil rette mine øine på dem med velbehag og føre dem tilbake til dette land, og jeg vil bygge dem op og ikke bryte dem ned, jeg vil plante dem og ikke rykke dem op. 
24O	24	7		185670	Og jeg vil gi dem hjerte til å kjenne at jeg er Herren, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud; for de skal vende om til mig av hele sitt hjerte. 
24O	24	8		185680	Og som en gjør med dårlige fikener, som ikke kan etes, fordi de er så dårlige - ja, så sier Herren, således vil jeg gjøre med Judas konge Sedekias og hans høvdinger og dem som er blitt igjen i Jerusalem, dem som er blitt tilbake i dette land, og dem som bor i Egyptens land. 
24O	24	9		185690	Jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker og lide ondt, og jeg vil gjøre dem til hån og til et ordsprog, til spott og til forbannelse på alle de steder jeg driver dem bort til. 
24O	24	10		185700	Og jeg vil sende sverd, hungersnød og pest iblandt dem til de blir helt utryddet av det land jeg gav dem og deres fedre. 
24O	25	1		185710	Dette er det ord som kom til Jeremias om hele Judas folk i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år, det er Babels konge Nebukadnesars første år, 
24O	25	2		185720	og som profeten Jeremias talte til hele Judas folk og til alle Jerusalems innbyggere: 
24O	25	3		185730	Fra Judas konge Josias', Amons sønns trettende år og like til denne dag, nu i tre og tyve år, er Herrens ord kommet til mig, og jeg har talt til eder tidlig og sent, men I hørte ikke. 
24O	25	4		185740	Og Herren sendte til eder alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent; men I hørte ikke, og I bøide ikke eders øre til å høre. 
24O	25	5		185750	Han sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og fra eders onde gjerninger! Så skal I få bo i det land Herren gav eder og eders fedre, fra evighet og til evighet. 
24O	25	6		185760	Følg ikke andre guder, så I dyrker dem og tilbeder dem, og vekk ikke min harme ved eders henders verk, forat jeg ikke skal gjøre eder noget ondt! 
24O	25	7		185770	Men I hørte ikke på mig, sier Herren, I vakte min harme ved eders henders verk, til ulykke for eder selv. 
24O	25	8		185780	Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I ikke har hørt på mine ord, 
24O	25	9		185790	se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, sier Herren, og jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette land og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her rundt omkring, og jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott og deres land til evige ørkener, 
24O	25	10		185800	og jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, lyd av kvern og lys av lampe bli borte hos dem. 
24O	25	11		185810	Og hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år. 
24O	25	12		185820	Men når sytti år er til ende, da vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, for deres misgjernings skyld, og jeg vil hjemsøke kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener. 
24O	25	13		185830	Og jeg vil la komme over det land alle de ord som jeg har talt om det, alt det som er skrevet i denne bok, det som Jeremias har profetert om alle folkeslagene. 
24O	25	14		185840	For mange folkeslag og store konger skal gjøre også dem til træler, og jeg vil gjengjelde dem efter deres gjerning og efter deres henders verk. 
24O	25	15		185850	For så sa Herren, Israels Gud, til mig: Ta dette beger med vredesvin av min hånd og gi alle de folk jeg sender dig til, å drikke av det! 
24O	25	16		185860	Og de skal drikke og rave og te sig som rasende for det sverd jeg sender iblandt dem. 
24O	25	17		185870	Og jeg tok begeret av Herrens hånd, og jeg gav alle de folk å drikke som Herren hadde sendt mig til: 
24O	25	18		185880	Jerusalem og Judas byer og dets konger og dets høvdinger, for å gjøre dem til en ørken, til en ødemark, til en spott og til en forbannelse, således som det er på denne dag, 
24O	25	19		185890	Egyptens konge Farao og hans tjenere og hans høvdinger og hele hans folk 
24O	25	20		185900	og alle hans fremmede undersåtter og alle kongene i landet Us og alle kongene i filistrenes land, i Askalon og Gasa og Ekron og det som er tilbake av Asdod, 
24O	25	21		185910	Edom og Moab og Ammons barn 
24O	25	22		185920	og alle Tyrus' konger og alle Sidons konger og kongene over kystlandet på hin side havet, 
24O	25	23		185930	Dedan og Tema og Bus og alle med rundklippet hår 
24O	25	24		185940	og alle Arabias konger og alle kongene over de fremmede folk som bor i ørkenen, 
24O	25	25		185950	og alle Simris konger og alle Elams konger og alle Medias konger 
24O	25	26		185960	og alle Nordens konger, nær og fjern, den ene med den andre, og alle verdens riker utover hele jorden; og Sesaks* konge skal drikke efter dem. / {* d.e. Babels; JER 51, 41. HAB 2, 15. 16.} 
24O	25	27		185970	Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis eder ikke mere - for det sverd jeg sender iblandt eder! 
24O	25	28		185980	Men dersom de ikke vil ta begeret av din hånd og drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikke skal I. 
24O	25	29		185990	For se, den by som er kalt med mitt navn, lar jeg ulykken ramme først, og så skulde I bli ustraffede? Nei, I skal ikke bli ustraffede; for sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud. 
24O	25	30		186000	Og du skal profetere for dem alt dette og si til dem: Herren skal brøle fra det høie og la sin røst høre fra sin hellige bolig; ja, brøle skal han over sin beitemark, et skrik lik deres som treder vinpersen, skal han opløfte over alle dem som bor på jorden. 
24O	25	31		186010	Bulderet når til jordens ende, for Herren har strid med folkene, han går i rette med alt kjød; de ugudelige overgir han til sverdet, sier Herren. 
24O	25	32		186020	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en svær storm reiser sig fra jordens ytterste ende. 
24O	25	33		186030	Og de som Herren har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem op og begrave dem; til gjødsel utover jorden skal de bli. 
24O	25	34		186040	Hyl, I hyrder, og skrik og velt eder i støvet, I som er de gjeveste i hjorden! For tiden er kommet da I skal slaktes, og jeg vil adsprede eder, og I skal falle som et kostelig kar, 
24O	25	35		186050	og hyrdene skal ikke mere ha noget tilfluktssted, og de gjeveste i hjorden skal ikke finne redning. 
24O	25	36		186060	Hør hvorledes hyrdene skriker og de gjeveste i hjorden hyler! For Herren ødelegger deres beite, 
24O	25	37		186070	og de fredelige enger blir øde for Herrens brennende vrede. 
24O	25	38		186080	Som en ung løve går han frem fra sitt skjul; ja, deres land blir til en ødemark for det herjende sverd og for hans brennende vrede. 
24O	26	1		186090	I begynnelsen av Judas konge Jojakims, Josias' sønns regjering kom dette ord fra Herren: 
24O	26	2		186100	Så sier Herren: Stå frem i forgården til Herrens hus og tal til alle Judas byer, som kommer for å tilbede i Herrens hus, alle de ord jeg har befalt dig å tale til dem! Ta ikke et ord fra! 
24O	26	3		186110	Kan hende de vil høre og vende om, hver fra sin onde vei; så vil jeg angre det onde jeg tenker på å gjøre dem for deres onde gjerningers skyld. 
24O	26	4		186120	Og du skal si til dem: Så sier Herren: Dersom I ikke vil høre på mig, så I følger den lov som jeg har forelagt eder, 
24O	26	5		186130	og hører på mine tjenere profetenes ord, dem som jeg sender til eder både tidlig og sent, uten at I hører, 
24O	26	6		186140	så vil jeg gjøre med dette hus som med Silo, og denne by vil jeg gjøre til en forbannelse for alle jordens folkeslag. 
24O	26	7		186150	Og prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ord i Herrens hus. 
24O	26	8		186160	Og da Jeremias var ferdig med å tale alt det Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, da grep de ham, prestene og profetene og hele folket, og sa: Du skal dø. 
24O	26	9		186170	Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Det skal gå med dette hus som med Silo, og denne by skal bli øde, uten innbyggere? Og alt folket samlet sig imot Jeremias i Herrens hus. 
24O	26	10		186180	Da Judas høvdinger hørte dette, gikk de fra kongens hus op til Herrens hus, og de satte sig i inngangen til Herrens nye port. 
24O	26	11		186190	Og prestene og profetene sa til høvdingene og til alt folket: Denne mann er skyldig til å dø; for han har profetert mot denne by, således som I har hørt med egne ører. 
24O	26	12		186200	Da sa Jeremias til alle høvdingene og til alt folket: Herren har sendt mig for å profetere mot dette hus og mot denne by alt det I har hørt. 
24O	26	13		186210	Så bedre nu eders veier og eders gjerninger og hør på Herrens, eders Guds røst! Så skal Herren angre det onde han har talt imot eder. 
24O	26	14		186220	Og jeg, se, jeg er i eders hånd; gjør med mig således som godt og rett er i eders øine! 
24O	26	15		186230	Men det skal I vite at dersom I dreper mig, da fører I uskyldig blod over eder selv og over denne by og dens innbyggere; for Herren har i sannhet sendt mig til eder forat jeg skulde tale alle disse ord for eders ører. 
24O	26	16		186240	Da sa høvdingene og alt folket til prestene og profetene: Denne mann er ikke skyldig til å dø; for i Herrens, vår Guds navn har han talt til oss. 
24O	26	17		186250	Og nogen av landets eldste stod op og sa til hele folkets forsamling: 
24O	26	18		186260	Mika fra Moreset profeterte i Judas konge Esekias' dager og sa til alt Judas folk: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Sion skal pløies som en aker, og Jerusalem bli til grusdynger og tempelberget til skogbakker. 
24O	26	19		186270	Drepte vel Judas konge Esekias og hele Juda ham? Fryktet han ikke Herren og bønnfalt ham, så Herren angret det onde han hadde talt imot dem? Og vi er i ferd med å føre en stor ulykke over oss selv! 
24O	26	20		186280	Det var også en annen mann som profeterte i Herrens navn, Uria, Semajas sønn, fra Kirjat-Jearim, og han profeterte mot denne by og dette land aldeles som Jeremias gjorde. 
24O	26	21		186290	Og kong Jojakim og alle hans krigsmenn og alle høvdingene hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham; men Uria fikk høre det og blev redd, og han flyktet og kom til Egypten. 
24O	26	22		186300	Da sendte kong Jojakim nogen menn til Egypten, Elnatan, Akbors sønn, og nogen andre menn med ham, 
24O	26	23		186310	og de hentet Uria fra Egypten og førte ham til kong Jojakim; og han lot ham drepe med sverd og kastet hans lik mellem almuens graver. 
24O	26	24		186320	Men Akikam, Safans sønn, holdt sin hånd over Jeremias, så han ikke blev overgitt i folkets hånd til å drepes. 
24O	27	1		186330	I begynnelsen av Judas konge Sedekias'*, Josias' sønns regjering kom dette ord til Jeremias fra Herren: / {* JER 27, 3. 12. 20; 28, 1.} 
24O	27	2		186340	Så sa Herren til mig: Gjør dig bånd og åk, og legg dem på din nakke! 
24O	27	3		186350	Så skal du sende dem til Edoms konge og til Moabs konge og til Ammons barns konge og til Tyrus' konge og til Sidons konge med de sendemenn som kommer til Jerusalem til Sedekias, Judas konge, 
24O	27	4		186360	og du skal byde dem å si til sine herrer: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Så skal I si til eders herrer: 
24O	27	5		186370	Jeg har gjort jorden, menneskene og dyrene som er på jorden, ved min store kraft og ved min utrakte arm, og jeg gir den til ham som er den rette i mine øine. 
24O	27	6		186380	Og nu har jeg gitt alle disse land i min tjener Nebukadnesars, Babels konges hånd; også markens dyr har jeg gitt ham til å tjene ham. 
24O	27	7		186390	Og alle folkeslag skal tjene ham og hans sønn og hans sønnesønn, inntil tiden kommer også for hans land; da skal mange folkeslag og store konger gjøre ham til træl. 
24O	27	8		186400	Og det folk og det rike som ikke vil tjene ham, Nebukadnesar, Babels konge, og som ikke vil bøie sin nakke under Babels konges åk, det folk vil jeg hjemsøke med sverd og hungersnød og pest, sier Herren, inntil jeg får gjort ende på dem ved hans hånd. 
24O	27	9		186410	Og I, hør ikke på eders profeter og spåmenn og på eders drømmer og på eders varseltydere og trollmenn, som sier til eder: I kommer ikke til å tjene Babels konge! 
24O	27	10		186420	For det er løgn de profeterer for eder, så jeg må flytte eder fra eders land og drive eder bort, og I må gå til grunne. 
24O	27	11		186430	Men det folk som bøier sin nakke under Babels konges åk og tjener ham, det vil jeg la bli i ro i sitt land, sier Herren, og det skal få dyrke det og bo i det. 
24O	27	12		186440	Og til Judas konge Sedekias talte jeg alle de samme ord og sa: Bøi eders nakke under Babels konges åk og tjen ham og hans folk, så skal I leve. 
24O	27	13		186450	Hvorfor vil I dø, du og ditt folk, ved sverd, hunger og pest, således som Herren har talt om det folk som ikke vil tjene Babels konge? 
24O	27	14		186460	Hør ikke på de profeters ord som sier til eder: I skal ikke komme til å tjene Babels konge! For det er løgn de profeterer for eder; 
24O	27	15		186470	jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de profeterer falskelig i mitt navn, så jeg må drive eder bort, og I må gå til grunne, I og de profeter som profeterer for eder. 
24O	27	16		186480	Og til prestene og til hele dette folk talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på eders profeters ord når de profeterer for eder og sier: Se, karene i Herrens hus skal føres tilbake fra Babel nu snart! For det er løgn de profeterer for eder. 
24O	27	17		186490	Hør ikke på dem, tjen Babels konge, så skal I leve. Hvorfor skal denne by bli til en ørken? 
24O	27	18		186500	Men dersom de er profeter, og dersom Herrens ord er hos dem, så la dem bede Herren, hærskarenes Gud, at de kar som er blitt tilbake i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke må komme til Babel! 
24O	27	19		186510	For så sier Herren, hærskarenes Gud, om søilene og kobberhavet og fotstykkene og de andre ting som er blitt tilbake i denne by, 
24O	27	20		186520	de som Babels konge Nebukadnesar ikke tok da han bortførte Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, fra Jerusalem til Babel sammen med alt storfolket i Juda og Jerusalem - 
24O	27	21		186530	så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de kar som er blitt tilbake i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem: 
24O	27	22		186540	Til Babel skal de bli ført, og der skal de være til den dag da jeg ser efter dem, sier Herren, og fører dem op og lar dem komme tilbake til dette sted. 
24O	28	1		186550	I det samme år, i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering, i det fjerde år, i den femte måned, sa Hananja, Assurs sønn, profeten fra Gibeon, til mig i Herrens hus i prestenes og alt folkets nærvær: 
24O	28	2		186560	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt i stykker Babels konges åk. 
24O	28	3		186570	Om to år fører jeg tilbake til dette sted alle de kar i Herrens hus som Babels konge Nebukadnesar tok fra dette sted og førte til Babel. 
24O	28	4		186580	Og Judas konge Jekonja, Jojakims sønn, og alle de bortførte fra Juda som er kommet til Babel, fører jeg tilbake til dette sted, sier Herren; for jeg vil bryte Babels konges åk. 
24O	28	5		186590	Da sa profeten Jeremias til profeten Hananja så prestene og alt folket som stod i Herrens hus, hørte det - 
24O	28	6		186600	profeten Jeremias sa: Amen! Det gjøre Herren! Herren opfylle de ord som du profeterte, så han fører karene i Herrens hus og alle de bortførte tilbake fra Babel til dette sted! 
24O	28	7		186610	Men hør nu dette ord som jeg taler for dine og for alt folkets ører: 
24O	28	8		186620	De profeter som har vært før mig og før dig fra fordums tid, de profeterte mot mange land og mot store riker om krig og ulykke og pest. 
24O	28	9		186630	Den profet som profeterer om fred, når hans ord går i opfyllelse, da kan alle se at han er en profet som Herren i sannhet har sendt. 
24O	28	10		186640	Da tok profeten Hananja åket av profeten Jeremias' nakke og brøt det i stykker. 
24O	28	11		186650	Og Hananja sa i alt folkets nærvær: Så sier Herren: Således vil jeg om to år bryte i stykker Babels konge Nebukadnesars åk og ta det av alle folkeslags nakke. Da gikk profeten Jeremias sin vei. 
24O	28	12		186660	Men efterat profeten Hananja hadde brutt i stykker åket og tatt det av profeten Jeremias' nakke, kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så: 
24O	28	13		186670	Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Et åk av tre har du brutt i stykker, men i stedet for det har du gjort et åk av jern. 
24O	28	14		186680	For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Et åk av jern har jeg lagt på alle disse folkeslags nakke, forat de skal tjene Babels konge Nebukadnesar, og de skal tjene ham; også markens dyr har jeg gitt ham. 
24O	28	15		186690	Da sa profeten Jeremias til profeten Hananja: Hør nu, Hananja! Herren har ikke sendt dig, og du har fått dette folk til å sette sin lit til løgn. 
24O	28	16		186700	Derfor sier Herren så: Se, jeg tar dig bort fra jorden; i dette år skal du dø, fordi du har preket frafall fra Herren. 
24O	28	17		186710	Og profeten Hananja døde i det samme år, i den syvende måned. 
24O	29	1		186720	Dette er innholdet av det brev som profeten Jeremias sendte fra Jerusalem til de gjenlevende av de eldste blandt de bortførte og til prestene og profetene og hele det folk som Nebukadnesar hadde bortført fra Jerusalem til Babel, 
24O	29	2		186730	efterat kong Jekonja og kongens mor og hoffmennene, Judas og Jerusalems høvdinger og tømmermennene og smedene hadde draget bort fra Jerusalem. 
24O	29	3		186740	Han sendte brevet med El'asa, Safans sønn, og Gemarja, Hilkias' sønn, som Judas konge Sedekias sendte til Babel, til Babels konge Nebukadnesar, og det lød således: 
24O	29	4		186750	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, til alle dem som jeg har ført bort fra Jerusalem til Babel: 
24O	29	5		186760	Bygg hus og bo i dem, plant haver og et deres frukt! 
24O	29	6		186770	Ta eder hustruer og få sønner og døtre, og ta hustruer til eders sønner og gift bort eders døtre, så de kan få føde sønner og døtre; bli tallrike der, og bli ikke færre! 
24O	29	7		186780	Og søk den bys vel som jeg har bortført eder til, og bed for den til Herren! For når det går den vel, så går det eder vel. 
24O	29	8		186790	For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: La ikke eders profeter, som er iblandt eder, og eders spåmenn dåre eder, og lytt heller ikke til de drømmer som I har! 
24O	29	9		186800	For falskelig profeterer de for eder i mitt navn; jeg har ikke sendt dem, sier Herren. 
24O	29	10		186810	For så sier Herren: Når sytti år er gått til ende for Babel, vil jeg se til eder og opfylle for eder mitt gode ord, at jeg vil føre eder tilbake til dette sted. 
24O	29	11		186820	For jeg vet de tanker jeg tenker om eder, sier Herren, fredstanker og ikke tanker til ulykke, å gi eder fremtid og håp. 
24O	29	12		186830	Og I skal påkalle mig og gå avsted og bede til mig, og jeg vil høre på eder, 
24O	29	13		186840	og I skal søke mig, og I skal finne mig når I søker mig av hele eders hjerte. 
24O	29	14		186850	Jeg vil la mig finne av eder, sier Herren, og jeg vil gjøre ende på eders fangenskap og samle eder fra alle de folk og alle de steder som jeg har drevet eder bort til, sier Herren, og jeg vil føre eder tilbake til det sted som jeg førte eder bort fra. 
24O	29	15		186860	[Dette skriver jeg] fordi I sier: Herren har latt profeter fremstå for oss i Babel. 
24O	29	16		186870	For så sier Herren om kongen som sitter på Davids trone, og om alt folket som bor i denne by, eders brødre, som ikke har draget ut med eder blandt de bortførte - 
24O	29	17		186880	så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg sender sverd, hunger og pest iblandt dem og gjør med dem som en gjør med de dårlige fikener, som ikke kan etes, fordi de er så dårlige. 
24O	29	18		186890	Og jeg vil forfølge dem med sverd, hunger og pest, og jeg vil la dem bli mishandlet av alle jordens riker og gjøre dem til en forbannelse og en forferdelse, til spott og hån blandt alle de folkeslag som jeg driver dem bort til, 
24O	29	19		186900	fordi de ikke hørte på mine ord, sier Herren, da jeg sendte mine tjenere profetene til dem, tidlig og sent; men I vilde ikke høre, sier Herren. 
24O	29	20		186910	Men hør nu I Herrens ord, alle I bortførte som jeg har sendt fra Jerusalem til Babel! 
24O	29	21		186920	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om Akab, Kolajas sønn, og om Sedekias, Ma'asejas sønn, som profeterer løgn for eder i hans navn: Se, jeg gir dem i Babels konge Nebukadnesars hånd, og han skal drepe dem for eders øine. 
24O	29	22		186930	Og fra dem skal alle Judas bortførte som er i Babel, hente en forbannelse og si: Herren gjøre med dig som med Sedekias og med Akab, som Babels konge stekte i ilden, 
24O	29	23		186940	fordi de gjorde en skjendig gjerning i Israel og drev hor med hverandres hustruer og talte løgnaktige ord i mitt navn, noget jeg ikke hadde befalt dem; og jeg vet det og er vidne, sier Herren. 
24O	29	24		186950	Og til nehelamitten Semaja skal du si: 
24O	29	25		186960	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Du har sendt brev i ditt eget navn til alt folket i Jerusalem og til presten Sefanja, Ma'asejas sønn, og til alle prestene og sagt: 
24O	29	26		186970	Herren har satt dig til prest i presten Jojadas sted, forat det skal være tilsynsmenn i Herrens hus over alle som er fra vettet og gir sig av med å profetere, så du kan legge dem i blokk og bånd. 
24O	29	27		186980	Hvorfor har du da ikke refset Jeremias fra Anatot, som gir sig av med å profetere for eder? 
24O	29	28		186990	For han har sendt brev til oss i Babel og sagt: Det vil vare lenge; bygg hus og bo i dem, plant haver og et deres frukt! 
24O	29	29		187000	Og presten Sefanja leste op dette brev for profeten Jeremias. 
24O	29	30		187010	Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så: 
24O	29	31		187020	Send bud til alle de bortførte og si: Så sier Herren om nehelamitten Semaja: Fordi Semaja har profetert for eder uten at jeg har sendt ham, og har fått eder til å sette eders lit til løgn, 
24O	29	32		187030	derfor sier Herren så: Se, jeg hjemsøker nehelamitten Semaja og hans ætt; ingen av hans ætt skal få bo blandt dette folk, og han skal ikke få se det gode jeg gjør for mitt folk, sier Herren; for han har preket frafall fra Herren. 
24O	30	1		187040	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren: 
24O	30	2		187050	Så sier Herren, Israels Gud: Skriv alle de ord jeg har talt til dig, i en bok! 
24O	30	3		187060	For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas, fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det land jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie. 
24O	30	4		187070	Og dette er de ord Herren har talt om Israel og Juda: 
24O	30	5		187080	Så sier Herren: Et redselsrop har vi hørt; der er frykt og ingen fred. 
24O	30	6		187090	Spør og se efter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på sine lender, lik en fødende kvinne, og hvorfor er alle åsyn forandret og blitt bleke? 
24O	30	7		187100	Ve! Stor er den dag, det er ingen som den, og en trengselstid er det for Jakob; men han skal bli frelst fra den. 
24O	30	8		187110	Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, da vil jeg bryte hans* åk og ta det av din nakke, og dine bånd vil jeg rive i stykker, og fremmede skal ikke mere holde dig i trældom. / {* fiendens.} 
24O	30	9		187120	Og de skal tjene Herren sin Gud og David sin konge, som jeg vil opreise for dem. 
24O	30	10		187130	Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og være trygg, og ingen skal forferde ham. 
24O	30	11		187140	For jeg er med dig, sier Herren, og jeg vil frelse dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har adspredt dig iblandt; bare dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være. 
24O	30	12		187150	For så sier Herren: Ubotelig er din skade, ulægelig ditt sår. 
24O	30	13		187160	Ingen tar sig av din sak, så han klemmer ditt sår ut; lægedom, plaster finnes ikke for dig. 
24O	30	14		187170	Alle dine elskere har glemt dig, de spør ikke efter dig; for jeg har slått dig som en fiende slår, som den grusomme tukter, fordi din misgjerning er mangfoldig, dine synder tallrike. 
24O	30	15		187180	Hvorfor skriker du over din skade, over at din smerte er ubotelig? Fordi din misgjerning er mangfoldig, dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot dig. 
24O	30	16		187190	Derfor skal alle de som eter dig, bli ett, og alle de som er dine fiender, dra bort i fangenskap, alle sammen, og de som plyndrer dig, skal bli plyndret, og alle dem som røver dig, vil jeg gjøre til rov. 
24O	30	17		187200	For jeg vil legge forbinding på dig og læge dine sår, sier Herren; for de kaller dig den bortdrevne, Sion som ingen spør efter. 
24O	30	18		187210	Så sier Herren: Se, jeg gjør ende på fangenskapet for Jakobs telt og forbarmer mig over hans boliger; byen skal bygges på sin haug, og palasset skal stå på sitt rette sted. 
24O	30	19		187220	Og det skal lyde lovsang fra dem, og rop av glade mennesker; jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli færre; jeg vil ære dem, og de skal ikke bli aktet ringe. 
24O	30	20		187230	Og hans* sønner skal være som i fordums tid, og hans menighet skal stå fast for mitt åsyn, og jeg vil hjemsøke alle dem som undertrykker ham. / {* Jakobs; JER 30, 18.} 
24O	30	21		187240	Og hans herlige* skal være av hans egen ætt, og hans hersker** utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren. / {* Messias; MIK 5, 1.} / {** Messias; MIK 5, 1.} 
24O	30	22		187250	Og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud. 
24O	30	23		187260	Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en rivende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige. 
24O	30	24		187270	Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det. 
24O	31	1		187280	På den tid, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk. 
24O	31	2		187290	Så sier Herren: Det folk som er undkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen; jeg vil gå og føre Israel til ro. 
24O	31	3		187300	Fra det fjerne har Herren åpenbaret sig for mig: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket dig; derfor har jeg latt min miskunnhet mot dig vare ved. 
24O	31	4		187310	Ennu en gang vil jeg bygge dig, og du skal bli bygget, du jomfru, Israel! Ennu en gang skal du pryde dig med dine trommer og gå ut i dansen med de glade. 
24O	31	5		187320	Ennu en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell; de som planter dem, skal også ta dem i bruk. 
24O	31	6		187330	For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra'ims fjell: stå op og la oss dra op til Sion, til Herren vår Gud! 
24O	31	7		187340	For så sier Herren: Juble over Jakob med glede og rop med fryd over det ypperste blandt folkene*! La lovsang lyde og si: Herre, frels ditt folk, dem som er igjen av Israel! / {* AMO 6, 1.} 
24O	31	8		187350	Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende; blandt dem er det både blinde og halte, både fruktsommelige og fødende; som en stor skare skal de komme hit tilbake. 
24O	31	9		187360	Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem; jeg vil føre dem til rinnende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble; for jeg er blitt en far for Israel, og Efra'im er min førstefødte. 
24O	31	10		187370	Hør Herrens ord, I folk, og forkynn det på øene langt borte og si: Han som adspredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin hjord. 
24O	31	11		187380	For Herren har fridd Jakob ut og løst ham av dens hånd som var sterkere enn han. 
24O	31	12		187390	Og de skal komme og synge med fryd på Sions berg, og de skal strømme til Herrens gode ting, til korn og til most og til olje og til unge får og okser, og deres sjel skal være som en vannrik have, og de skal ikke vansmekte mere. 
24O	31	13		187400	Da skal jomfruer glede sig i dans, og unge og gamle skal glede sig sammen, og jeg vil vende deres klage til fryd og trøste dem og glede dem efter deres sorg. 
24O	31	14		187410	Og jeg vil vederkvege prestene med det fete, og mitt folk skal mettes med mine gode ting, sier Herren. 
24O	31	15		187420	Så sier Herren: En røst høres i Rama, veklage, bitter gråt; Rakel gråter over sine barn; hun vil ikke la sig trøste over sine barn, for de er ikke mere til. 
24O	31	16		187430	Så sier Herren: Hold op med din gråt, og la ikke dine øine felle tårer mere! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren, og de skal vende tilbake fra fiendens land. 
24O	31	17		187440	Og det er håp for din fremtid, sier Herren, og barna skal vende tilbake til sitt land. 
24O	31	18		187450	Jeg har hørt Efra'im klage: Du har tuktet mig, ja, jeg blev tuktet som en utemmet kalv; omvend mig du, så blir jeg omvendt, du er jo Herren min Gud. 
24O	31	19		187460	For efterat jeg har vendt mig bort fra dig, angrer jeg, og efterat jeg har fått forstand, slår jeg mig på lenden; jeg blues, ja, jeg skammer mig, for jeg bærer min ungdoms skam. 
24O	31	20		187470	Er da Efra'im en så dyrebar sønn for mig eller mitt kjæreste barn, siden jeg ennu må komme ham i hu, enda jeg så ofte har talt mot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme mig over ham, sier Herren. 
24O	31	21		187480	Reis dig merkestener, sett dig veivisere, gi akt på den banede vei, den vei du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her! 
24O	31	22		187490	Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noget nytt i landet: Kvinnen* skal stadig være om mannen**. / {* Israel.} / {** Herren.} 
24O	31	23		187500	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal de si så i Juda land og i dets byer, når jeg gjør ende på deres fangenskap: Herren velsigne dig, du rettferdighets bolig, du hellige berg! 
24O	31	24		187510	Og Juda med alle sine byer skal bo der sammen som jordbrukere og omvandrende hyrder. 
24O	31	25		187520	For jeg vil kvege den trette sjel, og hver vansmektende sjel vil jeg mette. 
24O	31	26		187530	Ved dette våknet jeg og så mig om, og jeg fant at min søvn hadde vært herlig. 
24O	31	27		187540	Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil tilså Israels land og Judas land med menneskers sæd og med dyrs sæd. 
24O	31	28		187550	Og likesom jeg har våket over dem for å rykke op og for å rive og bryte ned og ødelegge og plage dem, således vil jeg også våke over dem for å bygge og plante, sier Herren. 
24O	31	29		187560	I de dager skal de ikke mere si: Fedrene åt sure druer, og barnas tenner blev såre. 
24O	31	30		187570	Men enhver skal dø for sin egen misgjernings skyld; hvert menneske som eter sure druer, han skal selv få såre tenner. 
24O	31	31		187580	Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, 
24O	31	32		187590	ikke som den pakt jeg oprettet med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, den pakt med mig som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren; 
24O	31	33		187600	men dette er den pakt jeg vil oprette med Israels hus efter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk; 
24O	31	34		187610	og de skal ikke mere lære hver sin næste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne mig, både små og store, sier Herren; for jeg vil forlate deres misgjerning og ikke mere komme deres synd i hu. 
24O	31	35		187620	Så sier Herren, som satte solen til lys om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som oprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: 
24O	31	36		187630	Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt ophøre å være et folk for mitt åsyn alle dager. 
24O	31	37		187640	Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste all Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren. 
24O	31	38		187650	Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten, 
24O	31	39		187660	og målesnoren skal gå videre rett frem over Gareb-haugen, og så skal den vende sig til Goa, 
24O	31	40		187670	og hele dalen med de døde kropper og asken, og alle markene like til Kedrons bekk, til Hesteportens hjørne mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mere rykkes noget op eller brytes noget ned. 
24O	32	1		187680	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Sedekias' tiende år, det er Nebukadnesars attende år. 
24O	32	2		187690	Dengang holdt Babels konges hær Jerusalem kringsatt, og profeten Jeremias var innestengt i vaktgården i Judas konges hus; 
24O	32	3		187700	der hadde Judas konge Sedekias stengt ham inne med de ord: Hvorfor profeterer du og sier: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal innta den, 
24O	32	4		187710	og Judas konge Sedekias skal ikke undkomme av kaldeernes hånd, men han skal overgis i Babels konges hånd, og han skal tale med ham munn til munn og se ham øie til øie, 
24O	32	5		187720	og han skal føre Sedekias til Babel, og der skal han være til jeg tar mig av ham, sier Herren; når I strider mot kaldeerne, skal I ikke ha lykken med eder. 
24O	32	6		187730	Og Jeremias sa: Herrens ord er kommet til mig, og det lød så: 
24O	32	7		187740	Se, Hanamel, sønn av din farbror Sallum, kommer til dig og sier: Kjøp min mark i Anatot! For du har innløsningsrett, så du kan kjøpe den. 
24O	32	8		187750	Og Hanamel, min farbrors sønn, kom til mig i vaktgården efter Herrens ord og sa: Kjøp min mark i Anatot, i Benjamins land! For du har odelsretten, og du har plikten til å løse den inn. Kjøp den! Da forstod jeg at det var Herrens ord. 
24O	32	9		187760	Og jeg kjøpte marken av Hanamel, min farbrors sønn, i Anatot, og jeg veide ut sølvet til ham, sytten sekel sølv. 
24O	32	10		187770	Og jeg skrev det i et brev og forseglet det og tok vidner, og jeg veide sølvet i vektskåler. 
24O	32	11		187780	Så tok jeg kjøpebrevet, både det forseglede med avtalen og vilkårene, og det åpne, 
24O	32	12		187790	og jeg overgav kjøpebrevet til Baruk, sønn av Nerija, sønn av Mahseja, i nærvær av min frende Hanamel og de vidner som hadde skrevet sine navn i kjøpebrevet, og alle de jøder som satt i vaktgården. 
24O	32	13		187800	Og i deres nærvær gav jeg Baruk dette pålegg: 
24O	32	14		187810	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse brev, dette forseglede kjøpebrev og dette åpne brev, og legg dem i et lerkar, så de kan holde sig lang tid! 
24O	32	15		187820	For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennu en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette land. 
24O	32	16		187830	Og da jeg hadde overgitt kjøpebrevet til Baruk, Nerijas sønn, bad jeg til Herren og sa: 
24O	32	17		187840	Akk, Herre, Herre! Se, du er den som har gjort himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm; ingen ting er for vanskelig for dig, 
24O	32	18		187850	du som gjør miskunnhet imot tusen ledd og gjengjelder fedrenes misgjerning på deres barn efter dem, du store, du veldige Gud, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud, 
24O	32	19		187860	du som er stor i råd og mektig i gjerning, du hvis øine er oplatt over alle menneskebarns veier for å gi enhver efter hans ferd og efter hans gjerningers frukt, 
24O	32	20		187870	du som gjorde tegn og under i Egyptens land og helt til denne dag, både med Israel og med andre mennesker, og gjorde dig et navn, således som det sees på denne dag, 
24O	32	21		187880	og førte ditt folk Israel ut av Egyptens land ved tegn og under og med sterk hånd og utrakt arm og med stor forferdelse 
24O	32	22		187890	og gav dem dette land som du hadde svoret deres fedre at du vilde gi dem, et land som flyter med melk og honning. 
24O	32	23		187900	Og de kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og levde ikke efter dine lover; alt det du hadde pålagt dem å gjøre, gjorde de ikke. Så har du da latt all denne ulykke komme over dem. 
24O	32	24		187910	Se, fiendenes voller er nådd helt frem til byen, så de kan innta den, og ved sverd, hunger og pest er byen gitt i hendene på kaldeerne, som strider mot den, og det som du har talt, er skjedd; du ser det selv. 
24O	32	25		187920	Og allikevel, enda byen er gitt i kaldeernes hånd, har du, Herre, Herre, sagt til mig: Kjøp marken for penger og ta vidner på det! 
24O	32	26		187930	Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så: 
24O	32	27		187940	Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud; skulde nogen ting være for vanskelig for mig? 
24O	32	28		187950	Derfor sier Herren så: Se, jeg gir denne by i kaldeernes hånd og i Babels konge Nebukadnesars hånd, og han skal innta den. 
24O	32	29		187960	Og kaldeerne, som strider mot denne by, skal komme og tende ild på den og opbrenne den og de hus på hvis tak det har vært brent røkelse for Ba'al og utøst drikkoffer for andre guder for å vekke min harme. 
24O	32	30		187970	For helt fra sin ungdom av har Israels barn og Judas barn bare gjort det som er ondt i mine øine; Israels barn har ikke gjort annet enn å vekke min harme ved sine henders verk, sier Herren. 
24O	32	31		187980	For til vrede og harme har denne by vært mig like fra den dag da de bygget den, og til denne dag, så jeg må ta den bort fra mitt åsyn 
24O	32	32		187990	for all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min harme, de, deres konger, deres høvdinger, deres prester og deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere. 
24O	32	33		188000	De vendte ryggen og ikke ansiktet til mig; og jeg lærte dem tidlig og sent, men de hørte ikke på mig og tok ikke imot tukt. 
24O	32	34		188010	Men de satte sine vederstyggelige ting i det hus som er kalt med mitt navn, og gjorde det urent. 
24O	32	35		188020	Og de bygget offerhaugene for Ba'al i Hinnoms sønns dal for å la sine sønner og døtre gå gjennem ilden for Molok, enda jeg ikke hadde pålagt dem det, og det ikke var opkommet i mitt hjerte at de skulde gjøre denne vederstyggelighet; og således fikk de Juda til å synde. 
24O	32	36		188030	Men derfor* sier Herren, Israels Gud, nu så om denne by om hvilken I sier: Den er gitt i Babels konges hånd ved sverd og hunger og pest: / {* JER 32, 27.} 
24O	32	37		188040	Se, jeg samler dem fra alle de land som jeg drev dem bort til i min vrede og harme og min store fortørnelse, og jeg vil føre dem tilbake til dette sted og la dem bo trygt. 
24O	32	38		188050	Og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 
24O	32	39		188060	Og jeg vil gi dem ett hjerte og lære dem en vei til å frykte mig alle dager, så det må gå dem vel, dem og deres barn efter dem. 
24O	32	40		188070	Og jeg vil oprette en evig pakt med dem at jeg ikke vil dra mig tilbake fra dem, men gjøre vel imot dem, og frykt for mig vil jeg legge i deres hjerte, så de ikke skal gå bort fra mig. 
24O	32	41		188080	Og jeg vil glede mig over dem og gjøre vel imot dem, og jeg vil plante dem i dette land i trofasthet, av hele mitt hjerte og av hele min sjel. 
24O	32	42		188090	For så sier Herren: Likesom jeg har latt all denne store ulykke komme over dette folk, således vil jeg også la alt det gode komme over dem som jeg har lovt dem. 
24O	32	43		188100	Og det skal kjøpes marker i dette land om hvilket I sier: Det er en ørken, uten mennesker og dyr, det er gitt i kaldeernes hånd. 
24O	32	44		188110	De skal kjøpe marker for penger og skrive kjøpebrev og forsegle dem og ta vidner, i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer, både byene i fjellbygdene og byene i lavlandet og byene i sydlandet; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, sier Herren. 
24O	33	1		188120	Og Herrens ord kom til Jeremias annen gang, mens han ennu satt fengslet i vaktgården, og det lød så: 
24O	33	2		188130	Så sier Herren, som gjør det han vil, Herren som uttenker det for også å fullføre det, han hvis navn er Herren: 
24O	33	3		188140	Rop til mig, og jeg vil svare dig, og jeg vil forkynne dig store og ufattelige ting, ting som du ikke kjenner. 
24O	33	4		188150	For så sier Herren, Israels Gud, om husene i denne by og om husene til Judas konge, som er revet ned til forsvar mot fiendens voller og sverd: 
24O	33	5		188160	De kommer for å stride mot kaldeerne; men det blir bare til å fylle husene med døde kropper av de menn som jeg slår i min vrede og harme, og som ved sin store ondskap har voldt at jeg har skjult mitt åsyn for denne by. 
24O	33	6		188170	Se, jeg legger forbinding og lægedom på den og læger dem, og jeg vil la dem se en overflod av fred og trygghet. 
24O	33	7		188180	Og jeg vil gjøre ende på Judas fangenskap og Israels fangenskap, og jeg vil bygge dem op som i den første tid. 
24O	33	8		188190	Og jeg vil rense dem fra all deres misgjerning, hvormed de har syndet mot mig, og jeg vil forlate alle deres misgjerninger, hvormed de har syndet og forbrutt sig mot mig. 
24O	33	9		188200	Og byen skal være mig til et gledesnavn, til pris og pryd for alle jordens folkeslag, når de får høre om alt det gode jeg gjør imot den, og de skal skjelve og beve når de får se alt det gode og all den fred jeg gir den. 
24O	33	10		188210	Så sier Herren: På dette sted om hvilket I sier: Det er øde, uten mennesker og uten fe - her i Judas byer og på Jerusalems gater, som ligger øde, uten mennesker og uten innbyggere og uten fe, skal det ennu en gang høres 
24O	33	11		188220	fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, rop av dem som sier: Lov Herren, hærskarenes Gud, for Herren er god, hans miskunnhet varer evindelig - dem som bærer frem takkoffer i Herrens hus. For jeg vil gjøre ende på fangenskapet, så landet blir som i den første tid, sier Herren. 
24O	33	12		188230	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det på dette sted som er øde, både uten mennesker og uten fe, og i alle dets byer være et tilhold for hyrder som lar fårene hvile der. 
24O	33	13		188240	I byene i fjellbygdene, i byene i lavlandet og i byene i sydlandet og i Benjamins land og i landet omkring Jerusalem og i Judas byer skal fårene ennu en gang gå forbi den som teller dem, sier Herren. 
24O	33	14		188250	Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opfylle det gode ord jeg har talt om Israels hus og om Judas hus. 
24O	33	15		188260	I de dager og på den tid vil jeg la spire frem for David en rettferdig spire, og han skal gjøre rett og rettferdighet i landet. 
24O	33	16		188270	I de dager skal Juda bli frelst og Jerusalem bo trygt, og dette er det navn det skal kalles med: Herren, vår rettferdighet. 
24O	33	17		188280	For så sier Herren: Det skal aldri fattes en mann av Davids ætt som skal sitte på Israels trone, 
24O	33	18		188290	og av de levittiske presters ætt skal det aldri fattes en mann for mitt åsyn som ofrer brennoffer og brenner matoffer og bærer frem slaktoffer alle dager. 
24O	33	19		188300	Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så: 
24O	33	20		188310	Så sier Herren: Dersom I kan bryte min pakt med dagen og min pakt med natten, så det ikke blir dag og natt i sin tid, 
24O	33	21		188320	da skal også min pakt med min tjener David bli brutt, så han ikke får nogen sønn som blir konge og sitter på hans trone, og min pakt med mine tjenere de levittiske prester. 
24O	33	22		188330	Likesom himmelens hær ikke kan telles og havets sand ikke måles, således vil jeg gjøre min tjener Davids ætt og levittene som tjener mig, tallrike. 
24O	33	23		188340	Og Herrens ord kom til Jeremias, og det lød så: 
24O	33	24		188350	Har du ikke gitt akt på hvad dette folk har talt og sagt: De to slekter som Herren hadde utvalgt, dem forkastet han? Og mitt folk forakter de, så det ikke mere er noget folk i deres øine. 
24O	33	25		188360	Så sier Herren: Dersom jeg ikke har oprettet min pakt med dag og natt, ikke gitt lover for himmel og jord, 
24O	33	26		188370	så vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke av hans ætt tar nogen til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt; for jeg vil gjøre ende på deres fangenskap og forbarme mig over dem. 
24O	34	1		188380	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren mens Babels konge Nebukadnesar stred mot Jerusalem og alle dets byer, han og hele hans hær og alle jordens riker som stod under hans herredømme, og alle folkeslagene: 
24O	34	2		188390	Så sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Judas konge Sedekias og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal brenne den op med ild. 
24O	34	3		188400	Og du selv skal ikke undkomme av hans hånd, men du skal gripes og gis i hans hånd, og dine øine skal se Babels konges øine, og hans munn skal tale med din munn, og til Babel skal du komme. 
24O	34	4		188410	Men hør Herrens ord, Sedekias, Judas konge! Så sier Herren om dig: Du skal ikke dø for sverd. 
24O	34	5		188420	I fred skal du dø, og likesom de brente bål til ære for dine fedre, de forrige konger, de som var før dig, således skal de også brenne for dig, og de skal holde sørgehøitid over dig og rope: Ve, herre! For et ord har jeg talt, sier Herren. 
24O	34	6		188430	Og profeten Jeremias talte alle disse ord til Judas konge Sedekias i Jerusalem 
24O	34	7		188440	mens Babels konges hær stred mot Jerusalem og mot alle Judas byer som ennu var igjen, Lakis og Aseka; for det var de faste byer som ennu var igjen av Judas byer. 
24O	34	8		188450	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren efterat kong Sedekias hadde gjort en pakt med alt folket i Jerusalem om å rope ut frihet, 
24O	34	9		188460	så at enhver skulde gi sin træl og sin trælkvinne fri, om de var hebreere, så ikke nogen skulde holde sin jødiske bror i trældom. 
24O	34	10		188470	Da adlød alle høvdingene og alt folket som hadde inngått den pakt at enhver skulde gi sin træl og sin trælkvinne fri og ikke mere holde dem i trældom; de adlød og gav dem fri. 
24O	34	11		188480	Men siden gjorde de det om igjen; de tok tilbake de træler og trælkvinner som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være træler og trælkvinner igjen. 
24O	34	12		188490	Da kom Herrens ord til Jeremias - Herren sa: 
24O	34	13		188500	Så sier Herren, Israels Gud: Jeg oprettet en pakt med eders fedre den dag da jeg førte dem ut av Egyptens land, av trælehuset, og jeg sa: 
24O	34	14		188510	I det syvende år skal I gi fri hver sin bror som har solgt sig til dig, om han er hebreer; han skal tjene dig i seks år, og så skal du la ham gå fri fra dig. Men eders fedre hørte ikke på mig og vendte ikke sitt øre til. 
24O	34	15		188520	Men nu hadde I snudd om og gjort det som er rett i mine øine, ved å rope ut frihet, hver for sin næste, og I oprettet en pakt for mitt åsyn i det hus som er kalt med mitt navn. 
24O	34	16		188530	Men så snudde I om igjen og vanhelliget mitt navn og tok tilbake hver sin træl og hver sin trælkvinne, som I hadde gitt fri så de kunde råde sig selv, og I tvang dem til å være eders træler og trælkvinner igjen. 
24O	34	17		188540	Derfor sier Herren så: I har ikke hørt på mig og ropt ut frihet, hver for sin bror og hver for sin næste; se, jeg roper ut frihet for eder*, sier Herren, så I overgis til sverdet, pesten og hungeren, og jeg lar eder bli mishandlet av alle jordens riker. / {* så jeg ikke lenger er eders herre. JER 21, 9; 24, 10.} 
24O	34	18		188550	Og jeg gir de menn som overtrådte min pakt, som ikke holdt ordene i den pakt som de oprettet for mitt åsyn, da de skar pakts-kalven i to stykker og så gikk mellem stykkene av den, 
24O	34	19		188560	Judas høvdinger og Jerusalems høvdinger, hoffmennene og prestene og alt landets folk, som gikk mellem stykkene av kalven, 
24O	34	20		188570	jeg gir dem i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet, og deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 
24O	34	21		188580	Og Judas konge Sedekias og hans høvdinger vil jeg gi i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet, og i hendene på Babels konges hær, som nu har draget bort fra eder*. / {* JER 37, 5.} 
24O	34	22		188590	Se, jeg byder, sier Herren, at de skal vende tilbake til denne by, og de skal stride mot den og innta den og brenne den op med ild, og Judas byer vil jeg gjøre til en ørken, der ingen bor. 
24O	35	1		188600	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren i Judas konge Jojakims, Josias' sønns dager: 
24O	35	2		188610	Gå til rekabittenes slekt og tal til dem og før dem inn i Herrens hus, i et av kammerne, og gi dem vin å drikke! 
24O	35	3		188620	Og jeg tok Ja'asanja, sønn av Jirmeja, sønn av Habasinja, og hans brødre og alle hans sønner og hele rekabittenes slekt, 
24O	35	4		188630	og jeg førte dem inn i Herrens hus, i det kammer som tilhørte sønnene til den Guds mann Hanan, Jigdaljas sønn, og som lå ved siden av høvdingenes kammer, ovenover dørvokteren Ma'asejas, Sallums sønns kammer. 
24O	35	5		188640	Og jeg satte frem for rekabittenes slekt skåler fulle av vin, og begere, og jeg sa til dem: Drikk vin! 
24O	35	6		188650	Men de sa: Vi vil ikke drikke vin; for vår far Jonadab, Rekabs sønn, har gitt oss det bud: I skal aldri drikke vin, hverken I eller eders barn, 
24O	35	7		188660	og I skal ikke bygge hus og ikke så korn og ikke plante vingård eller eie noget sådant; men i telt skal I bo alle eders dager, så I kan leve lenge i det land I bor i som fremmede. 
24O	35	8		188670	Og vi adlød vår far Jonadab, Rekabs sønn, i alt han bød oss - at vi aldri skulde drikke vin, hverken vi eller våre hustruer eller våre sønner eller våre døtre, 
24O	35	9		188680	og ikke bygge oss hus å bo i og ikke ha vingård eller aker og ikke så korn. 
24O	35	10		188690	Og vi bodde i telt og var lydige og gjorde alt som vår far Jonadab hadde pålagt oss. 
24O	35	11		188700	Men da Babels konge Nebukadnesar drog op mot landet, da sa vi: Kom og la oss dra inn i Jerusalem, så vi kan slippe unda kaldeernes og syrernes hærer! Og så tok vi bolig i Jerusalem. 
24O	35	12		188710	Da kom Herrens ord til Jeremias, og det lød så: 
24O	35	13		188720	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gå og si til Judas menn og til Jerusalems innbyggere: Vil I ikke ta imot tukt og lyde mine ord? sier Herren. 
24O	35	14		188730	Jonadabs, Rekabs sønns bud er blitt holdt, de som han gav sine barn, at de ikke skulde drikke vin, og like til denne dag har de ikke drukket vin, men lydt sin fars bud. Og jeg har talt til eder tidlig og sent, men I har ikke adlydt mig. 
24O	35	15		188740	Og jeg sendte til eder alle mine tjenere, profetene, tidlig og sent, og sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og bedre eders gjerninger og følg ikke andre guder for å tjene dem! Så skal I få bo i det land jeg har gitt eder og eders fedre. Men I vendte ikke eders øre til og adlød mig ikke. 
24O	35	16		188750	Ja, Jonadabs, Rekabs sønns barn har holdt de bud som deres far gav dem; men dette folk har ikke adlydt mig. 
24O	35	17		188760	Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg lar komme over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykke jeg har truet dem med, fordi de ikke vilde høre når jeg talte til dem, og ikke svarte når jeg kalte på dem. 
24O	35	18		188770	Men til rekabittenes slekt sa Jeremias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Fordi I har lydt eders far Jonadabs ord og holdt alle hans bud og i alt gjort som han bød eder, 
24O	35	19		188780	derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Det skal aldri fattes en mann av Jonadabs, Rekabs sønns ætt som skal stå for mitt åsyn. 
24O	36	1		188790	I Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år kom dette ord til Jeremias fra Herren: 
24O	36	2		188800	Ta dig en bokrull og skriv i den alle de ord jeg har talt til dig om Israel og Juda og alle hedningefolkene fra den dag da jeg først talte til dig, fra Josias' dager og like til denne dag! 
24O	36	3		188810	Kanskje Judas hus vil merke sig all den ulykke jeg tenker å gjøre dem, så de kan vende om, hver fra sin onde vei, og jeg kan forlate dem deres misgjerning og deres synd. 
24O	36	4		188820	Da kalte Jeremias til sig Baruk, Nerijas sønn, og Baruk skrev efter Jeremias' munn alle de ord som Herren hadde talt til ham, i en bokrull. 
24O	36	5		188830	Og Jeremias talte til Baruk og sa: Jeg er forhindret, jeg kan ikke komme til Herrens hus. 
24O	36	6		188840	Men gå du dit og les av rullen som du har skrevet efter min munn, Herrens ord op for folket i Herrens hus på en fastedag! Også for hele Juda, som kommer fra sine byer, skal du lese den. 
24O	36	7		188850	Kanskje de vil legge sin ydmyke bønn frem for Herrens åsyn og vende om, hver fra sin onde vei; for stor er den vrede og harme som Herren har uttalt over dette folk. 
24O	36	8		188860	Og Baruk, Nerijas sønn, gjorde alt som profeten Jeremias hadde pålagt ham, og leste Herrens ord op av boken i Herrens hus. 
24O	36	9		188870	For i Judas konge Jojakims, Josias' sønns femte år, i den niende måned, blev det ropt ut at alt folket i Jerusalem og alt folket som var kommet fra Judas byer til Jerusalem, skulde faste for Herrens åsyn. 
24O	36	10		188880	Da leste Baruk op av boken Jeremias' ord i Herrens hus, i statsskriveren Gemarjas, Safans sønns kammer i den øvre forgård, ved inngangen til den nye port i Herrens hus, mens alt folket hørte på. 
24O	36	11		188890	Da Mikaja, sønn av Gemarja, sønn av Safan, hørte alle Herrens ord bli lest op av boken, 
24O	36	12		188900	gikk han ned til kongens hus, til statsskriverens kammer, og der fant han alle høvdingene sittende: statsskriveren Elisama og Delaja, Sjemajas sønn, og Elnatan, Akbors sønn, og Gemarja, Safans sønn, og Sedekias, Hananjas sønn, og alle de andre høvdinger. 
24O	36	13		188910	Og Mikaja fortalte dem om alle de ord han hadde hørt da Baruk leste op av boken for folket. 
24O	36	14		188920	Da sendte alle høvdingene Jehudi, sønn av Netanja, sønn av Selemja, sønn av Kusi, til Baruk og sa: Ta med dig rullen som du leste op av for folket, og kom hit! Og Baruk, Nerijas sønn, tok rullen med sig og kom til dem. 
24O	36	15		188930	De sa til ham: Sett dig ned og les den for oss! Og Baruk leste den for dem. 
24O	36	16		188940	Og da de hørte alle ordene, vendte de sig forferdet til hverandre, og de sa til Baruk: Vi må melde kongen alt dette. 
24O	36	17		188950	Så spurte de Baruk: Fortell oss hvorledes du skrev alle disse ord efter hans munn! 
24O	36	18		188960	Baruk svarte: Med sin munn foresa han mig alle disse ord, og jeg skrev dem i boken med blekk. 
24O	36	19		188970	Da sa høvdingene til Baruk: Gå og skjul dig, du og Jeremias, og la ingen vite hvor I er! 
24O	36	20		188980	Så gikk de inn til kongen i forgården, men rullen la de ned i statsskriveren Elisamas kammer; og de fortalte alt dette til kongen. 
24O	36	21		188990	Da sendte kongen Jehudi avsted for å hente rullen, og han hentet den fra statsskriveren Elisamas kammer, og Jehudi leste den op for kongen og alle høvdingene som stod hos kongen. 
24O	36	22		189000	Kongen satt i vinterhuset, for det var den niende måned, og det brente ild i et fyrfat foran ham, 
24O	36	23		189010	og da Jehudi hadde lest op tre eller fire blad, skar kongen rullen i stykker med en pennekniv og kastet den på ilden i fyrfatet, inntil hele rullen var fortært av ilden der i fyrfatet. 
24O	36	24		189020	Og de forferdedes ikke og sønderrev ikke sine klær, hverken kongen eller nogen av hans tjenere som hørte alle disse ord, 
24O	36	25		189030	og skjønt Elnatan og Delaja og Gemarja inntrengende bad kongen at han ikke skulde brenne rullen, hørte han ikke på dem. 
24O	36	26		189040	Så bød kongen Jerahme'el, kongesønnen, og Seraja, Asriels sønn, og Selemja, Abde'els sønn, å gripe skriveren Baruk og profeten Jeremias; men Herren skjulte dem. 
24O	36	27		189050	Da kom Herrens ord til Jeremias, efterat kongen hadde brent op rullen med de ord Baruk hadde skrevet efter Jeremias' munn: 
24O	36	28		189060	Ta dig en annen rull og skriv i den alle de forrige ord, de som stod i den forrige rull, som Judas konge Jojakim brente op! 
24O	36	29		189070	Og om Judas konge Jojakim skal du si: Så sier Herren: Du brente denne rull og sa: Hvorfor skrev du i den således: Babels konge skal komme og ødelegge dette land og utrydde mennesker og dyr av det? 
24O	36	30		189080	Derfor sier Herren så om Judas konge Jojakim: Han skal ikke ha nogen ætling som skal sitte på Davids trone, og hans døde kropp skal ligge slengt bort, utsatt for heten om dagen og for kulden om natten. 
24O	36	31		189090	Og jeg vil hjemsøke ham og hans ætt og hans tjenere for deres misgjerning, og jeg vil la komme over dem og over Jerusalems innbyggere og over Judas menn all den ulykke jeg har forkynt dem uten at de vilde høre. 
24O	36	32		189100	Da tok Jeremias en annen rull og gav den til skriveren Baruk, Nerijas sønn, og han skrev i den efter Jeremias' munn alle ordene i den bok som Judas konge Jojakim hadde brent i ilden, og det blev til dem ennu lagt mange lignende ord. 
24O	37	1		189110	Og Sedekias, Josias' sønn, blev konge efter Konja*, Jojakims sønn for Babels konge Nebukadnesar hadde satt ham til konge i Juda land. / {* JER 22, 24.} 
24O	37	2		189120	Men han og hans tjenere og landets folk hørte ikke på Herrens ord, som han talte ved profeten Jeremias. 
24O	37	3		189130	Og kong Sedekias sendte Jehukal, Selemjas sønn, og presten Sefanja, Ma'asejas sønn, til profeten Jeremias og lot si: Bed for oss til Herren vår Gud! 
24O	37	4		189140	Jeremias gikk dengang inn og ut blandt folket; de hadde ennu ikke satt ham i fengsel. 
24O	37	5		189150	Og Faraos hær hadde da draget ut fra Egypten, og da kaldeerne, som holdt Jerusalem kringsatt, spurte det, drog de bort fra Jerusalem. 
24O	37	6		189160	Da kom Herrens ord til profeten Jeremias, og det lød så: 
24O	37	7		189170	Så sier Herren, Israels Gud: Så skal I si til Judas konge, som sendte eder til mig for å spørre mig: Se, Faraos hær, som har draget ut for å komme eder til hjelp, skal vende tilbake til sitt land, Egypten, 
24O	37	8		189180	og kaldeerne skal komme igjen og stride mot denne by, og de skal innta den og brenne den op med ild. 
24O	37	9		189190	Så sier Herren: I må ikke dåre eder selv og si: Kaldeerne skal visselig dra bort fra oss! For de skal ikke dra bort; 
24O	37	10		189200	om I så slo hele kaldeernes hær som strider mot eder, og det bare blev nogen hårdt sårede tilbake iblandt dem, så skulde disse stå op, hver i sitt telt, og brenne denne by op med ild. 
24O	37	11		189210	Og da kaldeernes hær hadde draget bort fra Jerusalem for Faraos hærs skyld, 
24O	37	12		189220	da gikk Jeremias ut av Jerusalem midt iblandt folket for å gå til Benjamins land og hente sin arvelodd derfra. 
24O	37	13		189230	Og da han var i Benjamin-porten, så stod der en høvedsmann for vakten ved navn Jerija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; han grep fatt i profeten Jeremias og sa: Du vil gå over til kaldeerne. 
24O	37	14		189240	Da sa Jeremias: Det er løgn; jeg vil ikke gå over til kaldeerne. Men Jerija hørte ikke på Jeremias, han grep ham og førte ham til høvdingene. 
24O	37	15		189250	Da blev høvdingene vrede på Jeremias og slo ham, og de satte ham i fangehuset, i statsskriveren Jonatans hus; for det hadde de gjort til fengsel. 
24O	37	16		189260	Da Jeremias var kommet i fangehullet, i kjelleren, og hadde sittet der i mange dager, 
24O	37	17		189270	sendte kong Sedekias bud og lot ham hente, og kongen spurte ham i sitt hus i lønndom og sa: Er det noget ord fra Herren? Jeremias svarte: Ja, det er. Og så sa han: Du skal bli gitt i Babels konges hånd. 
24O	37	18		189280	Derefter sa Jeremias til kong Sedekias: Hvad har jeg syndet mot dig og dine tjenere og dette folk, siden I har satt mig i fengsel? 
24O	37	19		189290	Og hvor er nu eders profeter, de som profeterte for eder og sa: Babels konge skal ikke komme over eder og over dette land? 
24O	37	20		189300	Og hør nu, herre konge! La min ydmyke bønn bæres frem for ditt åsyn og send mig ikke tilbake til statsskriveren Jonatans hus, forat jeg ikke skal dø der! 
24O	37	21		189310	På kong Sedekias' bud holdt de Jeremias i varetekt i vaktgården og gav ham et brød til hver dag fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen var fortært. Og Jeremias blev sittende i vaktgården. 
24O	38	1		189320	Men Sefatja, Mattans sønn, og Gedalja, Pashurs sønn, og Jukal, Selemjas sønn, og Pashur, Malkias sønn, hørte de ord som Jeremias talte til alt folket: 
24O	38	2		189330	Så sier Herren: Den som blir i denne by, skal dø ved sverd, ved hunger og ved pest; men den som går ut til kaldeerne, skal bli i live, han skal få sitt liv til krigsbytte og leve. 
24O	38	3		189340	Så sier Herren: Denne by skal visselig gis i hendene på Babels konges hær, og han skal innta den. 
24O	38	4		189350	Da sa høvdingene til kongen: La denne mann drepe, fordi han får de stridsmenn som er blitt tilbake i denne by, og alt folket til å la hendene synke ved at han taler slike ord til dem! For denne mann søker ikke folkets vel, han søker dets ulykke. 
24O	38	5		189360	Da sa kong Sedekias: Se, han er i eders hånd; for kongen makter ikke noget mot eder. 
24O	38	6		189370	Da tok de Jeremias og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn, som var i vaktgården, og de firte Jeremias ned med rep; i brønnen var ikke vann, men bare dynd, og Jeremias sank ned i dyndet. 
24O	38	7		189380	Men etioperen Ebed-Melek, en gilding som tjente i kongens hus, hørte at de hadde kastet Jeremias i brønnen - kongen satt da i Benjamin-porten. 
24O	38	8		189390	Så gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa: 
24O	38	9		189400	Herre konge! Disse menn har gjort ille i alt det de har gjort mot profeten Jeremias, som de har kastet i brønnen, og han dør der han er, av sult; for det er ikke brød i byen mere. 
24O	38	10		189410	Da bød kongen etioperen Ebed-Melek: Ta tretti menn med dig herfra og dra profeten Jeremias op av brønnen før han dør! 
24O	38	11		189420	Og Ebed-Melek tok mennene med sig og gikk inn i kongens hus, ned i rummet under forrådskammeret, og tok derfra filler av sønderrevne og utslitte klær og firte dem ned til Jeremias i brønnen med rep. 
24O	38	12		189430	Og etioperen Ebed-Melek sa til Jeremias: Legg fillene av de sønderrevne og utslitte klær under dine armer, under repene! Og Jeremias gjorde så. 
24O	38	13		189440	Så drog de Jeremias op med repene og fikk ham op av brønnen, og Jeremias blev i vaktgården. 
24O	38	14		189450	Derefter sendte kong Sedekias bud og hentet profeten Jeremias til sig i den tredje inngang i Herrens hus, og kongen sa til Jeremias: Jeg vil spørre dig om noget; dølg intet for mig! 
24O	38	15		189460	Jeremias sa til Sedekias: Om jeg sier dig det, vil du da ikke la mig drepe? Og om jeg gir dig råd, vil du ikke høre på mig. 
24O	38	16		189470	Da svor kong Sedekias Jeremias en ed i lønndom og sa: Så sant Herren lever, han som har gitt oss dette vårt liv, vil jeg ikke drepe dig og ikke gi dig i hendene på disse menn som står dig efter livet. 
24O	38	17		189480	Da sa Jeremias til Sedekias: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom du går ut til Babels konges høvdinger, så skal du leve, og denne by skal ikke bli brent op med ild, og du skal leve, du og ditt hus. 
24O	38	18		189490	Men dersom du ikke går ut til Babels konges høvdinger, så skal denne by bli gitt i kaldeernes hånd, og de skal brenne den op med ild, og du skal ikke undkomme av deres hånd. 
24O	38	19		189500	Men kong Sedekias sa til Jeremias: Jeg er redd for de jøder som er gått over til kaldeerne, at jeg skal bli overgitt i deres hånd, og at de skal fare ille med mig. 
24O	38	20		189510	Men Jeremias sa: Du skal ikke bli overgitt til dem; hør bare på Herrens røst i det som jeg taler til dig, så det må gå dig vel, og du må leve! 
24O	38	21		189520	Men undslår du dig for å gå ut, da er dette det ord Herren har latt mig se: 
24O	38	22		189530	Se, alle de kvinner som er blitt tilbake i Judas konges hus, skal bli ført ut til Babels konges høvdinger, og de skal si til dig: Dine gode venner har lokket dig og fått overhånd over dig; da dine føtter sank ned i skarnet, trakk de sig tilbake. 
24O	38	23		189540	Og alle dine hustruer og dine barn skal bli ført ut til kaldeerne, og du skal ikke undkomme av deres hånd; men ved Babels konges hånd skal du bli grepet, og for din skyld skal denne by bli brent op med ild. 
24O	38	24		189550	Og Sedekias sa til Jeremias: La ikke nogen få vite om denne samtale, ellers skal du dø! 
24O	38	25		189560	Og om høvdingene får høre at jeg har talt med dig, og de så kommer til dig og sier: Fortell oss hvad du har sagt til kongen! Dølg det ikke for oss, ellers vil vi drepe dig! Hvad har kongen sagt til dig? 
24O	38	26		189570	da skal du si til dem: Jeg bar min ydmyke bønn frem for kongens åsyn; Jeg bad at han ikke måtte føre mig tilbake til Jonatans hus for å dø der. 
24O	38	27		189580	Og da alle høvdingene kom til Jeremias og spurte ham, svarte han dem aldeles som kongen hadde befalt. Og de tidde og lot ham være i fred; for saken var ikke blitt kjent. 
24O	38	28		189590	Og Jeremias blev i vaktgården like til den dag da Jerusalem blev inntatt. 
24O	39	1		189600	Da Jerusalem var inntatt - i Judas konge Sedekias' niende år, i den tiende måned, kom Babels konge Nebukadnesar og hele hans hær til Jerusalem og kringsatte byen; 
24O	39	2		189610	i Sedekias' ellevte år, i den fjerde måned, på den niende dag i måneden, brøt de inn i byen - 
24O	39	3		189620	da kom alle Babels konges stormenn inn og satte sig i Midtporten, Nergal-Sareser, Samgar-Nebu, Sarsekim, den øverste hoffmann, Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle de andre stormenn hos Babels konge. 
24O	39	4		189630	Men da Judas konge Sedekias og alle krigsmennene så dem, flyktet de og drog om natten ut av byen på veien til kongens have gjennem porten mellem begge murene; og kongen tok veien ut til ødemarken. 
24O	39	5		189640	Og kaldeernes hær satte efter dem og nådde Sedekias igjen på Jerikos ødemarker, og de tok ham og førte ham op til Babels konge Nebukadnesar i Ribla i Hamat-landet, og han avsa dom over ham. 
24O	39	6		189650	Og Babels konge drepte Sedekias' sønner i Ribla for hans øine; likeså drepte Babels konge alle de fornemme i Juda. 
24O	39	7		189660	Og Sedekias lot han blinde, og han lot ham binde med to kobberlenker for å føre ham til Babel. 
24O	39	8		189670	Og kongens hus og de hus som hørte folket til, brente kaldeerne op med ild, og Jerusalems murer rev de ned. 
24O	39	9		189680	Og resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til ham, og resten av folket, dem som var blitt tilbake, dem bortførte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, til Babel. 
24O	39	10		189690	Bare nogen av almuen, som ikke eide noget, lot Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bli tilbake i Juda land, og på samme tid gav han dem vingårder og akrer. 
24O	39	11		189700	Og Babels konge Nebukadnesar gav Nebusaradan, høvdingen over livvakten, befaling om Jeremias og sa: 
24O	39	12		189710	Ta ham og la ditt øie våke over ham og gjør ham ikke noget ondt! Gjør med ham således som han selv sier til dig! 
24O	39	13		189720	Da sendte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og Nebusasban, den øverste av hoffmennene, og Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle Babels konges stormenn, 
24O	39	14		189730	de sendte bud og tok Jeremias ut av vaktgården, og de overgav ham til Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, forat han skulde føre ham ut til sitt hus; og han blev boende der blandt folket. 
24O	39	15		189740	Men til Jeremias var Herrens ord kommet da han satt fast i vaktgården, og det lød så: 
24O	39	16		189750	Gå og si til etioperen Ebed-Melek: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord komme over denne by til det onde og ikke til det gode, og de skal bli opfylt for dine øine på den dag. 
24O	39	17		189760	Men jeg vil redde dig på den dag, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i de menns hånd som du gruer for. 
24O	39	18		189770	For jeg vil la dig undkomme, og du skal ikke falle for sverdet, men du skal få ditt liv til krigsbytte, fordi du satte din lit til mig, sier Herren. 
24O	40	1		189780	Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren efterat Nebusaradan, høvdingen over livvakten, hadde løslatt ham fra Rama, da han hentet ham mens han var bundet med lenker midt iblandt alle de fanger fra Jerusalem og Juda som blev bortført til Babel. 
24O	40	2		189790	Høvdingen over livvakten hentet Jeremias og sa til ham: Herren din Gud har forkynt denne ulykke mot dette sted. 
24O	40	3		189800	Og Herren lot det komme og gjorde som han hadde talt; for I hadde syndet mot Herren og ikke hørt på hans røst, og så hendte dette eder. 
24O	40	4		189810	Og se, nu har jeg idag løst dig av lenkene om din hånd. Er det godt i dine øine å komme med mig til Babel, så kom, og jeg vil la mitt øie våke over dig. Men er det ikke godt i dine øine å komme med mig til Babel, så la det være! Se, hele landet ligger for dig; hvor det er godt og rett i dine øine å gå, dit kan du gå. 
24O	40	5		189820	Og da han ennu ikke vendte sig til nogen kant, sa han: Så vend tilbake til Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, som Babels konge har satt over Judas byer, og bli hos ham midt iblandt folket, eller gå hvor som helst det er rett i dine øine å gå! Og høvdingen over livvakten gav ham mat og gaver og lot ham fare. 
24O	40	6		189830	Og Jeremias kom til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa, og han blev hos ham midt iblandt folket, blandt dem som var blitt tilbake i landet. 
24O	40	7		189840	Og da alle hærførerne, som var ute på landsbygden, de og deres menn, hørte at Babels konge hadde satt Gedalja, Akikams sønn, til å styre landet, og at han hadde overgitt til hans opsyn menn og kvinner og små barn og dem av almuen i landet som ikke var blitt bortført til Babel, 
24O	40	8		189850	så kom de til Gedalja i Mispa, både Ismael, Netanjas sønn, og Johanan og Tonatan, Kareahs sønner, og Seraja, Tanhumets sønn, og sønnene til Ofai fra Netofa og Jesanja, ma'akatittens sønn, de og deres menn. 
24O	40	9		189860	Og Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, svor dem og deres menn en ed og sa: Frykt ikke for å tjene kaldeerne! Bli i landet og tjen Babels konge! Så skal det gå eder vel. 
24O	40	10		189870	Se, jeg blir boende i Mispa for å ta imot de kaldeere som kommer til oss, men I skal samle vin og frukt og olje og legge det i eders kar, og I skal bli i eders byer, som I har tatt til eie. 
24O	40	11		189880	Også alle de jøder som var i Moab og iblandt Ammons barn og i Edom, og de som var i alle andre land, hørte at Babels konge hadde latt en rest av folket bli tilbake i Juda, og at han hadde satt Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, over dem. 
24O	40	12		189890	Og alle disse jøder vendte tilbake fra alle de steder som de var drevet bort til, og kom til Juda land, til Gedalja i Mispa, og de samlet vin og frukt i stor mengde. 
24O	40	13		189900	Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne, som var ute på landsbygden, kom til Gedalja i Mispa, 
24O	40	14		189910	og de sa til ham: Vet du at Ba'alis, Ammons barns konge, har sendt Ismael, Netanjas sønn, for å slå dig ihjel? Men Gedalja, Akikams sønn, trodde dem ikke. 
24O	40	15		189920	Og Johanan, Kareahs sønn, sa i lønndom til Gedalja i Mispa: La mig gå avsted og slå Ismael, Netanjas sønn, ihjel, uten at nogen får vite det! Hvorfor skal han slå dig ihjel, og hele Juda, som har samlet sig om dig, bli spredt, og den rest som er blitt tilbake av Juda, gå til grunne? 
24O	40	16		189930	Men Gedalja, Akikams sønn, sa til Johanan, Kareahs sønn: Gjør ikke det; for det er løgn det du sier om Ismael. 
24O	41	1		189940	Men i den syvende måned kom Ismael, sønn av Netanja, Elisamas sønn, en mann av kongelig byrd, en av kongens stormenn, og ti menn med ham til Gedalja, Akikams sønn, i Mispa, og de holdt måltid sammen der i Mispa. 
24O	41	2		189950	Da stod Ismael, Netanjas sønn, op, og de ti menn som var med ham, og de slo Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, ihjel med sverd, og han drepte ham som Babels konge hadde satt til å styre landet. 
24O	41	3		189960	Også alle de jøder som var hos Gedalja i Mispa, og de kaldeere som fantes der, krigsmennene, slo Ismael ihjel. 
24O	41	4		189970	Den annen dag efterat han hadde drept Gedalja, og før ennu nogen visste det, 
24O	41	5		189980	kom det menn fra Sikem, fra Silo og Samaria, åtti menn med avraket skjegg og sønderrevne klær og med flenger i kjøttet*, og de hadde med sig matoffer og virak for å bære det til Herrens hus. / {* JER 16, 6.} 
24O	41	6		189990	Og Ismael, Netanjas sønn, gikk dem i møte fra Mispa, og han gikk og gråt; og da han traff dem, sa han til dem: Kom med til Gedalja, Akikams sønn! 
24O	41	7		190000	Og da de kom inn i byen, drepte Ismael, Netanjas sønn, dem og kastet dem ned i brønnen*, han og de menn som var med ham. / {* JER 41, 9.} 
24O	41	8		190010	Men blandt dem var det ti menn som sa til Ismael: Drep oss ikke! For vi har skjulte forråd ute på marken, hvete og bygg og olje og honning. Da lot han dem være og drepte dem ikke sammen med deres brødre. 
24O	41	9		190020	Og brønnen hvor Ismael kastet likene av alle de døde menn som han hadde slått ihjel foruten Gedalja, var den samme som kong Asa hadde gjort for Israels konge Baesas skyld; den fylte Ismael, Netanjas sønn, med drepte menn. 
24O	41	10		190030	Og Ismael bortførte som fanger hele resten av folket i Mispa, kongens døtre og alt folket som var blitt tilbake i Mispa, og som høvdingen over livvakten Nebusaradan hadde overgitt til Gedaljas, Akikams sønns opsyn; dem bortførte Ismael, Netanjas sønn, som fanger, og han gikk avsted for å dra over til Ammons barn. 
24O	41	11		190040	Men da Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, hørte om alt det onde som Ismael, Netanjas sønn, hadde gjort, 
24O	41	12		190050	da tok de alle sine menn og gikk avsted for å stride mot Ismael, Netanjas sønn, og de fant ham ved det store vann* i Gibeon. / {* 2SA 2, 13.} 
24O	41	13		190060	Og da alt folket som var med Ismael, så Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, blev de glade. 
24O	41	14		190070	Og alt folket som Ismael hadde bortført som fanger fra Mispa, vendte om og gikk tilbake til Johanan, Kareahs sønn. 
24O	41	15		190080	Men Ismael, Netanjas sønn, slapp unda fra Johanan med åtte menn, og han drog bort til Ammons barn. 
24O	41	16		190090	Da tok Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, hele resten av folket, dem fra Mispa som han hadde vunnet tilbake fra Ismael, Netanjas sønn, efterat Ismael hadde slått Gedalja, Akikams sønn, ihjel, både krigsmenn og kvinner og små barn og hoffmenn, som han hadde ført tilbake fra Gibeon. 
24O	41	17		190100	Og de drog avsted og stanset i Kimhams herberge ved Betlehem for å dra videre og komme til Egypten 
24O	41	18		190110	for kaldeernes skyld; for de var redde for dem, fordi Ismael, Netanjas sønn, hadde drept Gedalja, Akikams sønn, som Babels konge hadde satt til å styre landet. 
24O	42	1		190120	Da kom alle hærførerne, både Johanan, Kareahs sønn, og Jesanja, Hosajas sønn, og alt folket, både små og store, 
24O	42	2		190130	og de sa til profeten Jeremias: La oss bære frem vår ydmyke bønn for dig og bed for oss til Herren din Gud for hele denne rest av folket - for bare nogen få er vi igjen av de mange, således som du selv ser oss her - 
24O	42	3		190140	at Herren din Gud vil la oss få vite hvilken vei vi skal gå, og hvad vi skal gjøre. 
24O	42	4		190150	Profeten Jeremias sa til dem: Jeg skal gjøre det; jeg vil bede til Herren eders Gud efter eders ord, og hvert et ord Herren svarer eder, skal jeg forkynne eder; jeg skal ikke holde et eneste ord skjult for eder. 
24O	42	5		190160	Da sa de til Jeremias: Herren være et sant og trofast vidne imot oss, dersom vi ikke gjør efter hvert ord som Herren din Gud sender dig til oss med! 
24O	42	6		190170	Enten det er godt eller ondt, vil vi lyde Herrens, vår Guds røst, som vi sender dig til, forat det må gå oss vel, når vi lyder Herrens, vår Guds røst. 
24O	42	7		190180	Ti dager efter kom Herrens ord til Jeremias. 
24O	42	8		190190	Og han kalte til sig Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne som var med ham, og alt folket, både små og store, 
24O	42	9		190200	og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud, som I sendte mig til for å bære frem eders ydmyke bønn for hans åsyn: 
24O	42	10		190210	Dersom I blir i dette land, så vil jeg bygge eder op og ikke bryte eder ned, plante eder og ikke rykke eder op; for jeg angrer det onde jeg har gjort eder. 
24O	42	11		190220	Frykt ikke for Babels konge, som I nu frykter for, frykt ikke for ham, sier Herren; for jeg er med eder og vil frelse eder og fri eder av hans hånd. 
24O	42	12		190230	Og jeg vil la eder finne barmhjertighet, og han skal forbarme sig over eder og la eder vende tilbake til eders land. 
24O	42	13		190240	Men dersom I sier: Vi vil ikke bli i dette land, og I ikke lyder Herrens, eders Guds røst, 
24O	42	14		190250	men sier: Nei, vi vil gå til Egyptens land, så vi kan slippe å se krig og høre basunens lyd og hungre efter brød, og der vil vi bli, 
24O	42	15		190260	så hør nu derfor Herrens ord, I som er blitt igjen av Juda: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dersom I setter eder fore å dra til Egypten, og I drar dit for å bo der, 
24O	42	16		190270	da skal sverdet I frykter for, nå eder der i Egyptens land, og hungeren som I er redde for, skal følge eder i hælene der i Egypten, og der skal I dø. 
24O	42	17		190280	Og alle de menn som har satt sig fore å dra til Egypten for å bo der, de skal dø ved sverd, hunger og pest, og ingen av dem skal bli igjen og slippe fra den ulykke som jeg lar komme over dem. 
24O	42	18		190290	For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Likesom min vrede og harme blev utøst over Jerusalems innbyggere, således skal min harme bli utøst over eder når I kommer til Egypten, og I skal bli til en ed og til en forferdelse og en forbannelse og til spott, og I skal ikke mere se dette sted. 
24O	42	19		190300	Herren har talt til eder, I som er blitt igjen av Juda: Dra ikke til Egypten! I skal vite at jeg har advart eder idag. 
24O	42	20		190310	For I farer vill og forspiller eders liv; I har jo selv sendt mig til Herren eders Gud og sagt: Bed for oss til Herren vår Gud og forkynn oss alt det Herren vår Gud sier, og vi vil gjøre det. 
24O	42	21		190320	Og jeg har forkynt eder det idag; men I har ikke hørt på Herrens, eders Guds røst, og på alt det som han sendte mig til eder med. 
24O	42	22		190330	Så skal I nu vite at I skal dø ved sverd, hunger og pest på det sted som I stunder efter å komme til for å bo der. 
24O	43	1		190340	Men da Jeremias var ferdig med å tale til alt folket alle Herrens, deres Guds ord, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem med - alle disse ord, 
24O	43	2		190350	da sa Asarja, Hosajas sønn, og Johanan, Kareahs sønn, og alle de overmodige menn, de sa til Jeremias: Du taler løgn; Herren vår Gud har ikke sendt dig og sagt: I skal ikke dra til Egypten for å bo der. 
24O	43	3		190360	Men Baruk, Nerijas sønn, egger dig op mot oss, forat vi skal bli gitt i kaldeernes hånd, så de kan drepe oss eller føre oss bort til Babel. 
24O	43	4		190370	Og Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne og alt folket vilde ikke høre på Herrens røst og bli i Juda land. 
24O	43	5		190380	Men Johanan, Kareahs sønn, og alle hærførerne tok alle dem som var blitt igjen av Juda, dem som var kommet tilbake fra alle de hedningefolk som de var blitt drevet bort til, for å bo i Juda land, 
24O	43	6		190390	mennene og kvinnene og de små barn og kongens døtre og hver sjel som høvdingen over livvakten Nebusaradan hadde latt bli tilbake hos Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, og likeså profeten Jeremias og Baruk, Nerijas sønn, 
24O	43	7		190400	og de drog avsted til Egyptens land, for de hørte ikke på Herrens røst; og så kom de frem til Tahpanhes. 
24O	43	8		190410	Og Herrens ord kom til Jeremias i Tahpanhes, og det lød så: 
24O	43	9		190420	Ta nogen store stener i din hånd og skjul dem i leret ved teglovnen som står ved inngangen til Faraos hus i Tahpanhes, og la nogen menn fra Juda se på det! 
24O	43	10		190430	Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg sender bud og henter min tjener Nebukadnesar, Babels konge, og setter hans trone ovenpå disse stener som jeg har skjult, og han skal brede ut sitt prektige teppe over dem. 
24O	43	11		190440	Og han skal komme og slå Egyptens land; den som hører døden til, hjemfaller til døden, og den som hører fangenskapet til, hjemfaller til fangenskapet, og den som hører sverdet til, hjemfaller til sverdet. 
24O	43	12		190450	Og jeg vil sette ild på Egyptens gudetempler, og han skal brenne dem op og føre gudene bort, og han skal svøpe sig i Egyptens land, likesom en hyrde svøper sig i sin kappe, og siden skal han dra ut derfra i fred. 
24O	43	13		190460	Og han skal knuse støttene i Betsemes* i Egyptens land, og Egyptens templer skal han brenne op med ild. / {* Heliopolis.} 
24O	44	1		190470	Dette er det ord som kom til Jeremias om alle de jøder som bodde i Egyptens land, dem som bodde i Migdol og i Tahpanhes og i Memfis og i landet Patros: 
24O	44	2		190480	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I har sett all den ulykke jeg har latt komme over Jerusalem og over alle Judas byer, og se, nu er de en ørken, og det er ingen som bor i dem, 
24O	44	3		190490	for det onde som de gjorde, så de vakte min harme, da de gikk avsted og brente røkelse og dyrket andre guder, som de ikke kjente, hverken de eller I eller eders fedre. 
24O	44	4		190500	Og jeg sendte alle mine tjenere, profetene, til eder tidlig og sent og sa: Gjør ikke denne vederstyggelige ting som jeg hater! 
24O	44	5		190510	Men de hørte ikke og la ikke øret til, så de vendte om fra sin ondskap og holdt op med å brenne røkelse for andre guder. 
24O	44	6		190520	Da blev min harme og vrede utøst, og den brente i Judas byer og på Jerusalems gater, og de blev til en ørken, til en ødemark, som det sees på denne dag. 
24O	44	7		190530	Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Hvorfor gjør I så stor en ondskap mot eder selv, så mann og kvinne, barn og diebarn utryddes for eder av Judas midte, så det ikke levnes eder nogen rest, 
24O	44	8		190540	og vekker min harme ved eders henders gjerninger, ved å brenne røkelse for andre guder i Egyptens land, dit I har draget for å bo der - så de* skal bli utryddet for eder, og I bli til en forbannelse og til spott blandt alle jordens folkeslag? / {* mann og kvinne o.s.v.; JER 44, 7.} 
24O	44	9		190550	Har I glemt eders fedres onde gjerninger og Judas kongers onde gjerninger og dets kvinners onde gjerninger og eders egne onde gjerninger og eders kvinners onde gjerninger, det de gjorde i Juda land og på Jerusalems gater? 
24O	44	10		190560	Til denne dag er de ikke blitt ydmyket, og de frykter ikke og lever ikke efter min lov og mine bud, som jeg har forelagt eder og eders fedre. 
24O	44	11		190570	Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg vender mitt åsyn imot eder til det onde, og jeg vil utrydde hele Juda. 
24O	44	12		190580	Og jeg vil ta dem som er blitt igjen av Juda, dem som satte sig fore å dra til Egyptens land for å bo der, og de skal alle omkomme, i Egyptens land skal de falle; ved sverd og ved hunger skal de omkomme; både små og store skal dø ved sverd og ved hunger, og de skal bli til en ed, til en forferdelse og en forbannelse og til spott. 
24O	44	13		190590	Og jeg vil hjemsøke dem som bor i Egyptens land, likesom jeg hjemsøkte Jerusalem, med sverd, med hunger og med pest. 
24O	44	14		190600	Og av dem som er blitt tilbake av Juda, av dem som er kommet for å bo der i Egyptens land, skal ingen slippe unda og bli igjen, så han kommer tilbake til Juda land, som de stunder efter å komme tilbake til for å bo der; for ingen skal komme tilbake igjen uten nogen få undslopne. 
24O	44	15		190610	Da svarte de Jeremias alle de menn som visste at deres kvinner brente røkelse for andre guder, og alle kvinnene som stod der i en stor flokk, og alt folket som bodde i Egyptens land, i Patros, og de sa: 
24O	44	16		190620	Vi vil ikke høre på dig i det du har talt til oss i Herrens navn, 
24O	44	17		190630	men vi vil gjøre alt det som vi har lovt med vår munn; vi vil brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, likesom vi har gjort, vi og våre fedre, våre konger og våre høvdinger, i Judas byer og på Jerusalems gater. Da blev vi mettet med brød, og det gikk oss vel, og ingen ulykke rammet oss. 
24O	44	18		190640	Men fra den tid vi holdt op med å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne, har vi manglet alt, og ved sverd og hunger er vi omkommet. 
24O	44	19		190650	Og når vi brente røkelse for himmelens dronning og utøste drikkoffer for henne, mon det da var uten våre menns vitende og vilje at vi laget kaker for henne og dyrket henne og utøste drikkoffer for henne? 
24O	44	20		190660	Da sa Jeremias til alt folket, til mennene og til kvinnene og til alt folket som hadde svart ham: 
24O	44	21		190670	Det at I har brent røkelse i Judas byer og på Jerusalems gater, I og eders fedre, eders konger og eders høvdinger og landets folk, mon Herren ikke har kommet det i hu og tenkt på det? 
24O	44	22		190680	Og Herren kunde ikke mere tåle det for eders onde gjerningers skyld, for de vederstyggeligheters skyld som I gjorde, og så blev eders land til en ørken og en ødemark og til en forbannelse, så ingen bor der, som det sees på denne dag. 
24O	44	23		190690	Fordi I brente røkelse og syndet mot Herren og ikke hørte på Herrens røst og ikke levde efter hans lov og bud og vidnesbyrd, derfor rammet denne ulykke eder, som det sees på denne dag. 
24O	44	24		190700	Og Jeremias sa til alt folket og til alle kvinnene: Hør Herrens ord, alle I av Juda som er i Egyptens land! 
24O	44	25		190710	Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: I og eders kvinner, I talte med eders munn og fullbyrdet det med eders hender, og I sa: Vi vil holde de løfter som vi har gjort: å brenne røkelse for himmelens dronning og utøse drikkoffer for henne. Hold bare eders løfter og opfyll dem! 
24O	44	26		190720	Hør derfor Herrens ord, alle I av Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har svoret ved mitt store navn, sier Herren: Sannelig, mitt navn skal ikke mere nevnes i nogen jødisk manns munn i hele Egyptens land, så han sier: Så sant Herren, Israels Gud, lever! 
24O	44	27		190730	Se, jeg våker over dem til det onde og ikke til det gode, og hver mann av Juda som er i Egyptens land, skal omkomme ved sverd og ved hunger, inntil de er tilintetgjort. 
24O	44	28		190740	Og de som undkommer fra sverdet, skal vende tilbake fra Egyptens land til Juda land, en liten flokk, og alle de som er blitt igjen av Juda, som er kommet til Egyptens land for å bo der, skal få merke hvis ord skal stå ved makt, mitt eller deres. 
24O	44	29		190750	Og dette, sier Herren, skal være tegnet for eder på at jeg vil hjemsøke eder på dette sted, så I skal vite at mine ord om eder skal stå ved makt til ulykke for eder: 
24O	44	30		190760	Så sier Herren: Se, jeg gir Egyptens konge Farao Hofra i hans fienders hånd og i deres hånd som står ham efter livet, likesom jeg har gitt Judas konge Sedekias i Babels konge Nebukadnesars hånd, som var hans fiende og stod ham efter livet. 
24O	45	1		190770	Dette er det ord profeten Jeremias talte til Baruk, Nerijas sønn, da han efter Jeremias' munn skrev disse ord i en bok, i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år: 
24O	45	2		190780	Så sier Herren, Israels Gud, om dig, Baruk: 
24O	45	3		190790	Du sa: Ve mig! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk og finner ikke ro. 
24O	45	4		190800	Dette skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygget, det bryter jeg ned, og det jeg har plantet, det rykker jeg op, og så går det med hele jorden. 
24O	45	5		190810	Og du, du attrår store ting? Attrå dem ikke! For se, jeg lar ulykke komme over alt kjød, sier Herren. Men jeg vil gi dig ditt liv til krigsbytte på alle de steder hvor du går hen. 
24O	46	1		190820	Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om hedningefolkene. 
24O	46	2		190830	Om Egypten. Om egypterkongen Farao Nekos hær, som stod ved elven Eufrat, ved Karkemis, og som Babels konge Nebukadnesar slo i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år: 
24O	46	3		190840	Sett skjoldene i stand, de små og de store, og rykk frem til striden! 
24O	46	4		190850	Spenn hestene for og sitt op, I ryttere, og still eder op med hjelmer på! Gjør spydene blanke, ta brynene på! 
24O	46	5		190860	Hvorfor ser jeg dem forferdet vike tilbake? Og deres kjemper blir slått og tar flukten uten å vende sig om; redsel er det rundt omkring, sier Herren. 
24O	46	6		190870	Den lette skal ikke undfly, og kjempen ikke undslippe; mot nord, ved bredden av elven Eufrat, snubler de og faller. 
24O	46	7		190880	Hvem er det som stiger op lik Nilen, hvis vann bølger som strømmene? 
24O	46	8		190890	Egypten stiger op som Nilen, og dets vann bølger som strømmene; det sier: Jeg vil stige op og dekke landene, jeg vil ødelegge byer og dem som bor i dem. 
24O	46	9		190900	Far frem, I hester, og ras avsted, I vogner! Kjempene skal rykke ut, etiopere og puteere, som fører skjold, og menn fra Lud, som fører og spenner bue. 
24O	46	10		190910	Men den dag er for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, en hevnens dag, til hevn over hans fiender, og sverdet skal fortære og mettes og bli drukkent av deres blod; for en offerslakting holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i landet i nord ved elven Eufrat. 
24O	46	11		190920	Dra op til Gilead og hent balsam, du jomfru, Egyptens datter! Forgjeves bruker du mange slags lægedom; det finnes ikke plaster for dig. 
24O	46	12		190930	Folkeslag hører om din skam, og jorden er full av ditt skrik; for den ene stridsmann snubler over den andre, de faller begge to. 
24O	46	13		190940	Dette er det ord Herren talte til profeten Jeremias om at Babels konge Nebukadnesar skulde komme og slå Egyptens land: 
24O	46	14		190950	Kunngjør det i Egypten, la det høres i Migdol og la det høres i Memfis og Tahpanhes! Si: Still dig frem og gjør dig ferdig! For sverdet har fortært alt rundt omkring dig. 
24O	46	15		190960	Hvorfor er din sterke* styrtet til jorden? Han holdt ikke stand; for Herren støtte ham ned. / {* d.e. rimeligvis den egyptiske avgud oksen Apis.} 
24O	46	16		190970	Han får mange til å snuble, ja, den ene faller ovenpå den andre, og de sier: Op, la oss vende tilbake til vårt folk og vårt fødeland for det herjende sverd! 
24O	46	17		190980	Da roper de: Farao, Egyptens konge, er ødelagt! Han lot den rette tid gå forbi. 
24O	46	18		190990	Så sant jeg lever, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor iblandt fjellene og som Karmel ved havet kommer han*. / {* Nebukadnesar.} 
24O	46	19		191000	Rust dig ut til å gå i landflyktighet, du Egyptens datter som bor i landet! For Memfis skal bli til en ørken og bli ødelagt, så ingen bor der. 
24O	46	20		191010	En herlig kvige er Egypten - kleggen fra nord kommer, den kommer. 
24O	46	21		191020	Også de leide krigsmenn som det har i sin midte, de som er lik gjøkalver, ja, også de vender om, flyr alle sammen, de holder ikke stand; for deres ulykkesdag er kommet over dem, deres hjemsøkelses tid. 
24O	46	22		191030	Dets røst skal lyde som ormens; for med en hær drar de* frem, og med økser kommer de mot det som tømmerhuggere. / {* fiendene.} 
24O	46	23		191040	De hugger ned dets skog, sier Herren; for den er ugjennemtrengelig; de er flere enn gresshoppene, det er ikke tall på dem. 
24O	46	24		191050	Egyptens datter blir til skamme; hun blir gitt i hendene på et folk fra nord. 
24O	46	25		191060	Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og Farao og Egypten og dets guder og dets konger, både Farao og dem som setter sin lit til ham, 
24O	46	26		191070	og jeg gir dem i deres hånd som står dem efter livet, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i hans tjeneres hånd; men derefter skal det få leve i ro som i fordums dager, sier Herren. 
24O	46	27		191080	Men frykt ikke, du min tjener Jakob, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal forferde ham. 
24O	46	28		191090	Frykt ikke, min tjener Jakob, sier Herren, for jeg er med dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har drevet dig bort til, men dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være. 
24O	47	1		191100	Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om filistrene, før Farao slo Gasa. 
24O	47	2		191110	Så sier Herren: Se, vann stiger op fra nord, og det blir til en flommende elv, og det flommer utover landene og alt som i dem er, byene og dem som bor i dem. Menneskene skriker, og alle som bor på jorden, jamrer sig; 
24O	47	3		191120	når hans veldige hesters hovslag drønner, når hans vogner ramler, når hans hjul dundrer, da ser ikke fedrene sig om efter barna, så motfalne er de 
24O	47	4		191130	for den dags skyld som kommer for å ødelegge alle filistrene, for å utrydde for Tyrus og Sidon alle som er undsloppet og kunde hjelpe; for Herren ødelegger filistrene, dem som er blitt igjen fra øen Kaftor. 
24O	47	5		191140	Gasa er blitt skallet, Askalon er blitt målløst, det som er blitt igjen av deres lavland; hvor lenge vil du skjære i ditt kjøtt? 
24O	47	6		191150	Ve! Du Herrens sverd, hvor lenge vil du være urolig? Far i din skjede, hvil dig og vær stille! 
24O	47	7		191160	Hvorledes skulde du holde dig rolig, når Herren har gitt dig befaling? Til Askalon og til havets strand, dit har han stevnet det. 
24O	48	1		191170	Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for det er ødelagt; Kirjata'im er blitt til skamme, det er inntatt; festningen er blitt til skamme og slått med redsel. 
24O	48	2		191180	Med Moabs ry er det forbi; i Hesbon legger de op onde råd mot det: Kom, la oss utrydde det, så det ikke mere er et folk! Også du Madmen skal bli målløs, efter dig skal sverdet fare. 
24O	48	3		191190	Det lyder skrik fra Horona'im: herjing og stor ødeleggelse. 
24O	48	4		191200	Moab er ødelagt; dets barn opløfter skrik. 
24O	48	5		191210	For gråtende går de opover bakken til Luhut; på veien ned til Horona'im høres angstfulle klagerop over ødeleggelsen. 
24O	48	6		191220	Fly, redd eders liv! Bli som hjelpeløse mennesker i ørkenen! 
24O	48	7		191230	Fordi du satte din lit til dit gods og dine skatter, skal også du bli hærtatt, og Kamos skal gå i fangenskap, hans prester og hans høvdinger alle sammen. 
24O	48	8		191240	Og en ødelegger skal komme over hver by, og ingen by skal gå fri; dalen skal gå til grunne og sletten bli ødelagt, som Herren har sagt. 
24O	48	9		191250	Gi Moab vinger! For i flyvende fart skal det dra ut, og dets byer skal bli til en ørken, så ingen bor i dem. 
24O	48	10		191260	Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod! 
24O	48	11		191270	Moab har levd i ro fra sin ungdom av; det har ligget stille på sin berme og er ikke blitt tappet om fra kar til kar og er ikke gått i fangenskap; derfor har det beholdt sin smak, og dets duft er ikke forandret. 
24O	48	12		191280	Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg sender det vintappere, og de skal legge det på hell og tømme dets kar og knuse dets krukker. 
24O	48	13		191290	Da skal Moab ha skam av Kamos, likesom Israels hus hadde skam av Betel, som de satte sin lit til. 
24O	48	14		191300	Hvorledes kan I si: Vi er helter og djerve krigsmenn? 
24O	48	15		191310	Moab blir ødelagt, og de stiger op i dets byer, og dets utvalgte unge menn stiger ned for å slaktes, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. 
24O	48	16		191320	Moabs nød er nær, og dets ulykke kommer hastig. 
24O	48	17		191330	Ha medynk med det, alle I som bor rundt omkring det, og alle I som kjenner dets navn! Si: Hvor det er blitt knekket, det sterke spir, den herlige stav! 
24O	48	18		191340	Stig ned fra din herlighet og sett dig i et tørt land, du Dibons datter som bor i byen! For Moabs ødelegger stiger op imot dig, han ødelegger dine festninger. 
24O	48	19		191350	Still dig ved veien og se ut, du som bor i Aroer! Spør de flyktende og undkomne, si: Hvad har hendt? 
24O	48	20		191360	Moab er blitt til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør ved Arnon at Moab er ødelagt! 
24O	48	21		191370	Dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahsa og over Mofa'at 
24O	48	22		191380	og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblata'im 
24O	48	23		191390	og over Kirjata'im og over Bet-Gamul og over Bet-Meon 
24O	48	24		191400	og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, fjernt og nær. 
24O	48	25		191410	Moabs horn er avhugget, og dets arm er brutt, sier Herren. 
24O	48	26		191420	Gjør det drukkent, fordi det har ophøiet sig mot Herren! Moab skal velte sig i sitt spy og bli til latter, det også. 
24O	48	27		191430	Eller var ikke Israel til latter for dig? Eller er det grepet blandt tyver, siden du ryster på hodet så ofte du taler om det? 
24O	48	28		191440	Forlat byene og bo på fjellet, I Moabs innbyggere, og bli lik duen som bygger rede på den andre siden av kløftens gap! 
24O	48	29		191450	Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets storaktighet, dets overmot, dets opblåsthet og dets stolte hjerte. 
24O	48	30		191460	Jeg kjenner dets overmot, sier Herren, og dets tomme skryt; tomhet er det de har gjort. 
24O	48	31		191470	Derfor jamrer jeg over Moab, over hele Moab klager jeg; over mennene i Kir-Heres må en sukke. 
24O	48	32		191480	Som Jaser gråter, gråter jeg over dig, du Sibmas vintre! Dine kvister gikk ut over havet, de nådde like til Jasers hav; over din frukthøst og din vinhøst faller en ødelegger. 
24O	48	33		191490	Og glede og fryd blir borte fra den fruktbare mark og fra Moabs land, og på vinen i persekarene gjør jeg ende; ingen skal trede persen med frydeskrik; det lyder frydeskrik som ikke er frydeskrik* / {* d.e. det lyder frydeskrik fra de seierrike fiender, ikke fra høstfolkene; JER 51, 14.} 
24O	48	34		191500	Det lyder skrik fra Hesbon like til El'ale, ja like til Jahas, fra Soar til Horona'im, den treårige kvige; for også Nimrims vann blir til ørkener. 
24O	48	35		191510	Og jeg utrydder av Moab, sier Herren, hver den som stiger op på en haug og brenner røkelse for sine guder. 
24O	48	36		191520	Derfor klager mitt hjerte likesom fløiter over Moab, mitt hjerte klager likesom fløiter over mennene i Kir-Heres; derfor går det til grunne det som Moab har samlet sammen, dets opsparte gods. 
24O	48	37		191530	For hvert hode er skallet og hvert skjegg avraket; på alle hender er det flenger og om lendene sekk. 
24O	48	38		191540	På alle Moabs tak og på dets gater er hele folket bare veklage; for jeg har knust Moab lik et kar som ingen bryr sig om, sier Herren. 
24O	48	39		191550	Hvor forferdet det er, hvor de hyler! Se hvorledes Moab vender ryggen til! Hvor det er blitt til skamme! Moab blir til latter og til en forferdelse for alle dem som bor rundt omkring det. 
24O	48	40		191560	For så sier Herren: Se, han* flyver som en ørn og breder sine vinger ut over Moab. / {* Nebukadnesar. JER 49, 22.} 
24O	48	41		191570	Byene blir inntatt, borgene blir stormet, og Moabs kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød. 
24O	48	42		191580	Og Moab ødelegges, så det ikke mere er et folk, fordi det har ophøiet sig mot Herren. 
24O	48	43		191590	Gru og grav og garn over dig, du Moabs innbygger, sier Herren. 
24O	48	44		191600	Den som flyr for gruen, skal falle i graven, og den som kommer op av graven, skal fanges i garnet; for jeg lar hjemsøkelsens år komme over Moab, sier Herren. 
24O	48	45		191610	I Hesbons skygge står flyktninger uten kraft; for det farer ild ut fra Hesbon og en lue fra Sihon, og den fortærer Moabs kinn og ufreds-ættens isse. 
24O	48	46		191620	Ve dig, Moab! Fortapt er Kamos' folk; for dine sønner føres bort i fengsel og dine døtre i fangenskap. 
24O	48	47		191630	Men i de siste dager vil jeg gjøre ende på Moabs fangenskap, sier Herren. Her ender dommen over Moab. 
24O	49	1		191640	Om Ammons barn. Så sier Herren: Har Israel ingen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor har deres konge* tatt Gad til eie, og hans folk bosatt sig i dets byer? / {* d.e. deres (ammonittenes) avgud Molok; 1KG 11, 5. 7. AMO 1, 15.} 
24O	49	2		191650	Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg lar krigsskrik høre mot Rabba i Ammons land, og det skal bli til en øde grusdynge, og dets døtre* skal brennes op med ild, og Israel skal ta sine eiere til eie, sier Herren. / {* d.e. dets omliggende byer.} 
24O	49	3		191660	Hyl, Hesbon! For Ai er ødelagt. Skrik, I Rabbas døtre, omgjord eder med sekk, jamre eder og løp omkring ved kveene! For deres konge* går i fangenskap, hans prester og høvdinger alle sammen. / {* JER 49, 1.} 
24O	49	4		191670	Hvorfor roser du dig av dine daler, av din dals overflod, du frafalne datter, som setter din lit til dine skatter og sier: Hvem kan gjøre mig noget? 
24O	49	5		191680	Se, jeg lar frykt komme over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, fra alle dem som bor rundt omkring dig, og I skal bli drevet bort, hver til sin kant, uten at nogen samler de flyktende. 
24O	49	6		191690	Men derefter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier Herren. 
24O	49	7		191700	Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mere nogen visdom i Teman? Finnes ikke lenger råd hos de forstandige? Er deres visdom uttømt? 
24O	49	8		191710	Fly, vend eder, skjul eder dypt nede, I Dedans innbyggere! For jeg lar Esaus ulykke komme over ham, den tid da jeg hjemsøker ham. 
24O	49	9		191720	Om vinhøstere kommer over dig, så vil de ikke levne nogen efterhøst, om tyver kommer om natten, så vil de ødelegge til de har nok. 
24O	49	10		191730	For jeg klær Esau naken, jeg avdekker hans skjulesteder, og vil han skjule sig, så kan han det ikke; hans barn og hans brødre og hans naboer blir ødelagt, og han er ikke mere. 
24O	49	11		191740	Forlat dine farløse! Jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på mig. 
24O	49	12		191750	For så sier Herren: Se, de som det ikke tilkom å drikke begeret*, de skal drikke, og så skulde du bli ustraffet? Nei, du skal ikke bli ustraffet, drikke skal du. / {* d.e. Herrens folk. JER 25, 29. KLA 4, 21.} 
24O	49	13		191760	For jeg har svoret ved mig selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en forferdelse, til spott, til en ørken og til en forbannelse, og alle dets byer skal bli til evige grusdynger. 
24O	49	14		191770	En tidende har jeg hørt fra Herren, og et bud er sendt ut iblandt folkene: Samle eder og dra imot det, stå op til krig! 
24O	49	15		191780	For se, jeg gjør dig liten blandt folkene, foraktet blandt menneskene. 
24O	49	16		191790	Redsel over dig! Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, du som holder til oppe på høidene. Om du bygger ditt rede høit som ørnen, så vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren. 
24O	49	17		191800	Og Edom skal bli til en forferdelse; hver den som går forbi det, skal forferdes og spotte over alle dets plager. 
24O	49	18		191810	Som da Sodoma og Gomorra og dets nabobyer blev lagt i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der. 
24O	49	19		191820	Se, han* stiger op som en løve fra Jordans prakt** til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage Edoms folk bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan stå for mitt åsyn? / {* Nebukadnesar.} / {** JER 12, 5.} 
24O	49	20		191830	Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Edom, og de tanker som han har tenkt mot Temans innbyggere: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem. 
24O	49	21		191840	Ved braket av deres fall bever jorden; det lyder skrik som høres like til det Røde Hav. 
24O	49	22		191850	Se, som en ørn farer han op og flyver og breder sine vinger ut over Bosra, og Edoms kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød. 
24O	49	23		191860	Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt en ond tidende, de forgår av angst; i havet er det uro, det kan ikke være stille. 
24O	49	24		191870	Damaskus er motløst, det vender sig til flukt, forferdelse har grepet det; angst og veer har grepet det som den fødende kvinne. 
24O	49	25		191880	Hvor den er forlatt, den lovpriste stad, min gledes by*! / {* således klager Damaskus' innbyggere.} 
24O	49	26		191890	Derfor skal dens unge menn falle på dens gater, og alle krigsmennene skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud. 
24O	49	27		191900	Jeg vil sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Benhadads palasser. 
24O	49	28		191910	Om Kedar og om Hasors riker*, som Babels konge Nebukadnesar slo. Så sier Herren: Stå op, dra op mot Kedar og ødelegg Østens barn! / {* d.e. Arabia. JES 21, 13 fg. JER 9, 25. 26; 25, 23. 24.} 
24O	49	29		191920	Deres telt og deres småfe skal de ta; deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med sig, og de skal rope til dem: Redsel rundt omkring! 
24O	49	30		191930	Fly, flykt alt det I kan, skjul eder dypt nede, I Hasors innbyggere, sier Herren; for Babels konge Nebukadnesar har lagt råd imot eder og tenkt ut ondt imot eder. 
24O	49	31		191940	Stå op, dra op mot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren; de har hverken port eller bom, de bor for sig selv. 
24O	49	32		191950	Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap skal bli til hærfang, og jeg vil sprede dem for alle vinder, dem med rundklippet hår, og fra alle kanter vil jeg la ulykke komme over dem, sier Herren. 
24O	49	33		191960	Og Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ørken til evig tid; ingen mann skal bo der, og intet menneskebarn opholde sig der. 
24O	49	34		191970	Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om Elam* i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering: / {* d.e. Persia. JER 25, 25. JES 21, 2.} 
24O	49	35		191980	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres beste våben. 
24O	49	36		191990	Og jeg vil la fire vinder fra himmelens fire hjørner komme over Elam og sprede dem for alle disse vinder, og det skal ikke være noget folk som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til. 
24O	49	37		192000	Og jeg vil gjøre Elam redd for sine fiender og for dem som står dem efter livet, og jeg vil la ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier Herren, og jeg vil sende sverd efter dem, inntil jeg får gjort ende på dem. 
24O	49	38		192010	Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren. 
24O	49	39		192020	Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren. 
24O	50	1		192030	Dette er det ord Herren talte om Babel, om kaldeernes land, ved profeten Jeremias. 
24O	50	2		192040	Forkynn det iblandt folkene og kunngjør det og løft op banner, kunngjør det, dølg det ikke, si: Babel er inntatt, Bel er blitt til skamme, Merodak er blitt forferdet, dets gudebilleder er blitt til skamme, dets vederstyggelige avguder er forferdet! 
24O	50	3		192050	For et folk drar op imot det fra nord, det gjør dets land til en ørken, og det er ingen som bor i det; både mennesker og dyr er flyktet bort. 
24O	50	4		192060	I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå og gråte, og Herren sin Gud skal de søke. 
24O	50	5		192070	Efter Sion skal de spørre, hit er deres åsyn vendt: Kom og gi eder til Herren ved en evig pakt, som ikke glemmes! 
24O	50	6		192080	Fortapte får var mitt folk, deres hyrder hadde ført dem vill, til fjellene hadde de drevet dem bort*; fra fjell til haug gikk de, de glemte sitt hvilested. / {* neml. for der å dyrke avguder; JER 3, 6. 23.} 
24O	50	7		192090	Alle som traff dem, åt dem, og deres fiender sa: Vi skal ikke bøte for det - fordi de hadde syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, og mot sine fedres håp, Herren. 
24O	50	8		192100	Fly ut av Babel og dra bort fra kaldeernes land, og gå som bukker foran hjorden! 
24O	50	9		192110	For se, jeg vekker og fører op imot Babel en skare av store folkeslag fra landet i nord, og de skal stille sig op imot det; av dem skal det bli inntatt; deres piler er som en prøvet kjempes, ingen vender tilbake med uforrettet sak. 
24O	50	10		192120	Og Kaldea skal bli til rov; alle som røver det, skal mettes, sier Herren. 
24O	50	11		192130	Ja, gled eder bare, ja, juble bare, I som plyndrer min arv! Ja, hopp bare som en treskende kvige* og vrinsk som de sterke hester! / {* 5MO 25, 4. HSE 10, 11.} 
24O	50	12		192140	Eders mor blir storlig til skamme, hun som fødte eder, blues; se, hun blir det siste blandt folkene, en ørken, et tørt land og en øde mark. 
24O	50	13		192150	For Herrens vredes skyld skal det aldri bo folk der igjen, det hele skal bli til en ørken; hver den som går forbi Babel, skal forferdes og spotte over alle dets plager. 
24O	50	14		192160	Still eder op mot Babel rundt omkring, alle I som spenner bue! Skyt på det, spar ikke på pilene! For mot Herren har det syndet. 
24O	50	15		192170	Opløft hærskrik mot det rundt omkring! Det har overgitt sig, dets grunnvoller er falt, dets murer er brutt ned; for det er Herrens hevn. Hevn eder på det! Gjør mot det således som det har gjort! 
24O	50	16		192180	Utrydd av Babel både såmann og den som fører sigden i høstens tid! For det herjende sverd skal de vende sig hver til sitt folk og fly hver til sitt land. 
24O	50	17		192190	Et bortdrevet lam er Israel, løver har jaget det bort; først åt Assurs konge det, og nu sist har Babels konge Nebukadnesar knust dets ben. 
24O	50	18		192200	Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, så: Se, jeg hjemsøker Babels konge og hans land, likesom jeg har hjemsøkt Assurs konge. 
24O	50	19		192210	Og jeg vil føre Israel tilbake til dets beitemarker, og det skal beite på Karmel og i Basan, og på Efra'ims fjell og i Gilead skal det ete sig mett. 
24O	50	20		192220	I de dager og på den tid, sier Herren, skal de søke efter Israels misgjerning, men den skal ikke være til, og efter Judas synder, men de skal ikke finnes; for jeg vil tilgi dem som jeg lar bli igjen. 
24O	50	21		192230	Dra op mot Merata'ims* land og mot Pekods* innbyggere! Forfølg dem, ødelegg dem og slå dem med bann, sier Herren, og gjør i alle deler som jeg har befalt dig! / {* Merata'im (dobbelt gjenstridighet) og Pekod (hjemsøkelse) er billedlige navn på Babel; sml. ESK 23, 23.} 
24O	50	22		192240	Det er larm av krig i landet og stor ødeleggelse. 
24O	50	23		192250	Hvor den er blitt knekket og knust den hammer som slo hele jorden! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene! 
24O	50	24		192260	Jeg stilte snare for dig, og du blev fanget, Babel, uten at du visste av det; du blev funnet og grepet; for mot Herren hadde du gitt dig i strid. 
24O	50	25		192270	Herren har åpnet sitt rustkammer og tatt frem sin vredes våben; for Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, har et arbeid fore i kaldeernes land. 
24O	50	26		192280	Kom imot det fra alle kanter! Åpne dets forrådshus, dyng op som korndynger det som finnes der, og slå det med bann! La det ikke ha noget igjen! 
24O	50	27		192290	Drep alle dets okser*, la dem stige ned for å slaktes! Ve over dem! For deres dag er kommet, deres hjemsøkelses tid. / {* d.e. dets veldige menn.} 
24O	50	28		192300	Hør! De er flyktet og undkommet fra Babels land for å kunngjøre i Sion Herrens, vår Guds hevn, hevnen for hans tempel! 
24O	50	29		192310	Kall skytterne sammen mot Babel, alle dem som spenner bue! Slå leir mot det rundt omkring, la ingen slippe unda! Betal det efter dets gjerninger, gjør mot det i alle deler som det har gjort! For mot Herren har det ophøiet sig, mot Israels Hellige. 
24O	50	30		192320	Derfor skal dets unge menn falle på dets gater, og alle dets krigsmenn skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren. 
24O	50	31		192330	Se, jeg kommer over dig, Sadon*, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud; for din dag er kommet, den tid da jeg hjemsøker dig. / {* Sadon (overmot) er et billedlig navn på Babel; sml. ESK 7, 10.} 
24O	50	32		192340	Og Sadon skal snuble og falle uten å ha nogen som reiser det op, og jeg vil sette ild på dets byer, og den skal fortære alt rundt omkring det. 
24O	50	33		192350	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Undertrykt er både Israels barn og Judas barn, og alle de som har ført dem i fangenskap, holder dem fast; de nekter å la dem fare. 
24O	50	34		192360	Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn; han skal visselig føre deres sak og la jorden få ro, men volde Babels innbyggere uro. 
24O	50	35		192370	Sverd over kaldeerne, sier Herren, over Babels innbyggere, over dets høvdinger og over dets vismenn! 
24O	50	36		192380	Sverd over snakkerne*! De skal stå der som dårer. Sverd over dets kjemper! De skal bli forferdet. / {* d.e. de falske spåmenn, stjernetyderne og lign.; JES 44, 25; 47, 12. 13.} 
24O	50	37		192390	Sverd over dets hester og over dets vogner og over alle de fremmede krigsfolk blandt dem! De skal bli til kvinner. Sverd over dets skatter! De skal bli røvet. 
24O	50	38		192400	Tørke over dets vann! De skal tørkes ut. For det er et land med avgudsbilleder, og med sine gruelige avguder ter de sig som rasende. 
24O	50	39		192410	Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det; og det skal aldri mere reise sig igjen, og slekt efter slekt skal ingen bo der. 
24O	50	40		192420	Som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der. 
24O	50	41		192430	Se, et folk kommer fra nord, et stort folk, og mange konger skal stå frem fra jordens ytterste ende. 
24O	50	42		192440	Bue og spyd holder de i hånden, de er grusomme og skåner ingen; deres røst bruser som havet, og på hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann, mot dig, Babels datter! 
24O	50	43		192450	Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse; angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes. 
24O	50	44		192460	Se, han* stiger op som en løve fra Jordans prakt til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage dem** bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn? / {* Babels fiende.} / {** babylonierne.} 
24O	50	45		192470	Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Babel, og de tanker som han har tenkt mot kaldeernes land: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem. 
24O	50	46		192480	Ved det rop: Babel er inntatt, bever jorden, og det høres skrik blandt folkene. 
24O	51	1		192490	Så sier Herren: Se, jeg vekker et ødeleggende vær over Babel og over innbyggerne i Leb-Kamai*. / {* Leb-Kamai, d.e. mine motstanderes hjerte eller midtpunkt, et navn på Babel.} 
24O	51	2		192500	Og jeg sender fremmede mot Babel, og de skal kaste det som korn og tømme dets land; for de skal falle over det fra alle kanter på ulykkens dag. 
24O	51	3		192510	Mot den som spenner bue, skal bueskytteren spenne sin bue, og mot den som kneiser i sin brynje; spar ikke dets unge menn, slå hele dets hær med bann! 
24O	51	4		192520	Og drepte menn skal falle i kaldeernes land, og gjennemborede menn på dets gater. 
24O	51	5		192530	For Israel og Juda er ikke enker, forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, skjønt deres land er fullt av skyld mot Israels Hellige. 
24O	51	6		192540	Fly ut av Babel, hver mann må redde sitt liv! Se til at I ikke omkommer ved Babels misgjerning! En hevnens tid er det for Herren; han gjengjelder Babel det som det har gjort. 
24O	51	7		192550	Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken; av dets vin drakk folkene, derfor tedde folkene sig som rasende. 
24O	51	8		192560	Med ett er Babel falt og blitt knust; jamre over det, hent balsam for dets smerte! Kanskje det kunde læges. 
24O	51	9		192570	Vi har søkt å læge Babel, men det lot sig ikke læge. Forlat det, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over det når til himmelen og hever sig til skyene. 
24O	51	10		192580	Herren har latt vår rettferdige sak komme frem i dagen; kom, la oss fortelle i Sion Herrens, vår Guds gjerning! 
24O	51	11		192590	Gjør pilene blanke, grip skjoldene! Herren har vakt mederkongenes ånd; for mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge det; for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel. 
24O	51	12		192600	Løft banner mot Babels murer, hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har både tenkt ut og setter i verk det som han har talt imot Babels innbyggere. 
24O	51	13		192610	Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt. 
24O	51	14		192620	Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved sig selv: Har jeg enn fylt dig med mennesker som med gresshopper, skal det allikevel opløftes et frydeskrik over dig. 
24O	51	15		192630	Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike ved sin visdom og utspente himmelen ved sin forstand. 
24O	51	16		192640	Ved sin torden lar han vannene i himmelen bruse; han lar dunster stige op fra jordens ende, sender lyn med regn og fører vind ut av sine forrådskammer. 
24O	51	17		192650	Hvert menneske blir ufornuftig, uten forstand; hver gullsmed har skam av sine utskårne billeder, hans støpte billeder er løgn, og det er ingen ånd i dem. 
24O	51	18		192660	De er tomhet, et verk som vekker spott; på sin hjemsøkelses tid skal de gå til grunne. 
24O	51	19		192670	Ikke er han som er Jakobs del, lik dem; for han er den som har skapt alle ting og den ætt som er hans arv; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 
24O	51	20		192680	Du* er min hammer, mitt krigsvåben, og med dig knuser jeg folkeslag, og med dig ødelegger jeg kongeriker; / {* Babel. JER 50, 23.} 
24O	51	21		192690	med dig knuser jeg hest og rytter, og med dig knuser jeg vogn og kjører; 
24O	51	22		192700	med dig knuser jeg mann og kvinne, og med dig knuser jeg gammel og ung, yngling og jomfru; 
24O	51	23		192710	med dig knuser jeg hyrde og hjord, og med dig knuser jeg pløieren og hans okser, og med dig knuser jeg stattholdere og landshøvdinger. 
24O	51	24		192720	Men jeg gjengjelder Babel og alle Kaldeas innbyggere for eders øine all den ondskap som de har gjort mot Sion, sier Herren. 
24O	51	25		192730	Se, jeg kommer over dig, du fordervelsens berg, sier Herren, du som forderver all jorden, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og velte dig ned fra fjellknausene og gjøre dig til et utbrent berg. 
24O	51	26		192740	Og fra dig skal ingen ta sten til hjørne eller sten til grunnvoll; men til evige ørkener skal du bli, sier Herren. 
24O	51	27		192750	Løft banner i landet, støt i basun blandt folkene, innvi folkeslag til kamp mot det, kall sammen mot det Ararats, Minnis og Askenas' riker, innsett høvedsmenn imot det, før hester frem som strihårede gresshopper! 
24O	51	28		192760	Innvi folkeslag til kamp mot det, kongene i Media, dets stattholdere og alle dets landshøvdinger og hele det land han* råder over! / {* d.e. mederkongen.} 
24O	51	29		192770	Da skjelver jorden og bever; for Herrens tanker mot Babel blir fullbyrdet: å gjøre Babels land til en ørken, så ingen bor der. 
24O	51	30		192780	Babels kjemper har holdt op å stride, de sitter stille i borgene, deres kraft er borte, de er blitt til kvinner; det er satt ild på dets boliger, dets bommer er sprengt. 
24O	51	31		192790	Løper løper mot løper og bud mot bud for å melde Babels konge at hans stad er inntatt på alle kanter, 
24O	51	32		192800	vadestedene er i fiendens vold, vanndammene uttørket med ild, og krigsmennene forferdet. 
24O	51	33		192810	For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass når den blir stampet hård; ennu en liten stund, så kommer høstens tid for henne. 
24O	51	34		192820	Babels konge Nebukadnesar har ett oss, har ødelagt oss, har satt oss bort som et tomt kar, har opslukt oss som et sjøuhyre, har fylt sin buk med min kostelige mat; han har drevet oss bort. 
24O	51	35		192830	Den vold jeg har lidt i mitt kjøtt, måtte den komme over Babel, så må Sions innbyggere si, og mitt blod komme over Kaldeas innbyggere, så må Jerusalem si. 
24O	51	36		192840	Derfor sier Herren så: Se, jeg fører din sak og utfører din hevn, og jeg vil tørke ut dets hav og gjøre dets kilde tørr. 
24O	51	37		192850	Og Babel skal bli til grusdynger, en bolig for sjakaler, til en forferdelse og til spott, så ingen bor der. 
24O	51	38		192860	De brøler alle sammen som unge løver, de brummer som løveunger. 
24O	51	39		192870	Når de er blitt hete*, vil jeg gjøre et drikkelag for dem og gjøre dem drukne, forat de skal juble og så falle i en evig søvn og ikke våkne**, sier Herren. / {* av vin; HSE 7, 5.} / {** V. 57; 25, 26. Es. 21, 5. HAB 2, 16. DNL 5, 1 fg.} 
24O	51	40		192880	Jeg vil føre dem ned som lam til å slaktes, som værer og gjetebukker. 
24O	51	41		192890	Se, Sesak* er blitt hærtatt, all jordens pris er blitt inntatt! Hvor Babel er blitt til en forferdelse blandt folkene! / {* JER 25, 26.} 
24O	51	42		192900	Havet er steget op over Babel, det er skjult av dets brusende bølger. 
24O	51	43		192910	Dets byer er blitt til en ørken, et tørt land og en øde mark, et land som ingen mann bor i, og som intet menneskebarn drar igjennem. 
24O	51	44		192920	Og jeg hjemsøker Bel i Babel og drar det han har slukt, ut av hans munn, og folkeslag skal ikke mere strømme til ham; også Babels mur er falt. 
24O	51	45		192930	Dra ut av det, mitt folk, hver mann må redde sitt liv - for Herrens brennende vrede! 
24O	51	46		192940	Og vær ikke motfalne og redde for de rykter som høres i landet, om det i et år kommer et rykte, og derefter i et annet år et annet rykte, og om det råder vold i landet, og hersker reiser sig mot hersker. 
24O	51	47		192950	Se, derfor skal dager komme da jeg hjemsøker Babels utskårne billeder, og hele dets land skal bli til skamme, og alle dets menn skal bli drept og falle der. 
24O	51	48		192960	Og himmel og jord og alt som i dem er, skal juble over Babel; for fra nord skal ødeleggerne komme over det, sier Herren. 
24O	51	49		192970	Også Babel skal falle, I av Israel som er slått ihjel! Også Babels innbyggere skal falle, I som er slått ihjel over den hele jord! 
24O	51	50		192980	I som er undkommet fra sverdet, dra bort, stans ikke, kom Herren i hu fra det fjerne land og minnes Jerusalem! 
24O	51	51		192990	Vi var blitt til skamme; for vi måtte høre hånsord; skam dekket vårt åsyn, for fremmede var kommet over helligdommene i Herrens hus. 
24O	51	52		193000	Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg hjemsøker dets utskårne billeder, og i hele dets land skal sårede menn stønne. 
24O	51	53		193010	Om Babel enn vil stige op til himmelen, og om det enn vil gjøre sin høie festning utilgjengelig, så skal allikevel ødeleggere fra mig komme over det, sier Herren. 
24O	51	54		193020	Skrik lyder fra Babel, det er stor ødeleggelse i kaldeernes land. 
24O	51	55		193030	For Herren ødelegger Babel og gjør ende på den sterke larm i byen; og deres* bølger skal bruse som store vann, deres larmende røst skal la sig høre. / {* fiendenes.} 
24O	51	56		193040	For over det, over Babel, kommer en ødelegger, og dets kjemper blir fanget, deres buer knekket; for Herren er en gjengjeldelsens Gud, han lønner, han gjengjelder. 
24O	51	57		193050	Og jeg vil gjøre dets høvdinger og dets vismenn, dets stattholdere og dets landshøvdinger og dets kjemper drukne, og de skal falle i en evig søvn og ikke våkne, sier kongen, han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. 
24O	51	58		193060	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babels mur, den brede, skal rives til grunnen, og dets porter, de høie, skal brennes op med ild, så folkeslag skal ha gjort sig møie for intet, og folkeferd arbeidet sig trette for ilden. 
24O	51	59		193070	Dette er det bud som profeten Jeremias gav Seraja, sønn av Nerija, Mahsejas sønn, da han drog til Babel sammen med Judas konge Sedekias i det fjerde år av hans regjering - Seraja var den som sørget for herbergene. 
24O	51	60		193080	Jeremias skrev op i en bok all den ulykke som skulde komme over Babel, alle disse ord som er skrevet om Babel. 
24O	51	61		193090	Og Jeremias sa til Seraja: Når du kommer til Babel, da se til at du leser op alle disse ord! 
24O	51	62		193100	Og du skal si: Herre! Du har talt mot dette sted og sagt at du vil ødelegge det, så det ikke skal være nogen som bor der, hverken menneske eller dyr, men at det skal bli til evige ørkener. 
24O	51	63		193110	Og når du er ferdig med å lese op denne bok, da skal du binde en sten til den og kaste den ut i Eufrat, 
24O	51	64		193120	og du skal si: Således skal Babel synke og ikke komme op igjen, for den ulykke som jeg lar komme over det, og avmektige skal de ligge der. Her ender Jeremias' ord. 
24O	52	1		193130	Sedekias var en og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem; hans mor hette Hamital, datter av Jirmeja, og var fra Libna. 
24O	52	2		193140	Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, aldeles som Jojakim hadde gjort. 
24O	52	3		193150	For på grunn av Herrens vrede gikk det så med Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn. Og Sedekias falt fra kongen i Babel. 
24O	52	4		193160	I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig imot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring. 
24O	52	5		193170	Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias' ellevte år. 
24O	52	6		193180	I den fjerde måned, på den niende dag i måneden, var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete. 
24O	52	7		193190	Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet og drog ut av byen om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og de tok veien til ødemarken. 
24O	52	8		193200	Men kaldeernes hær satte efter kongen, og den nådde Sedekias igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham. 
24O	52	9		193210	Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i Ribla i Hamatlandet, og han avsa dom over ham. 
24O	52	10		193220	Og Babels konge drepte Sedekias' sønner for hans øine; også alle Judas høvdinger drepte han i Ribla. 
24O	52	11		193230	Og Babels konge lot Sedekias blinde, og han lot ham binde med to kobberlenker og førte ham til Babel og holdt ham i fengsel til hans dødsdag. 
24O	52	12		193240	I den femte måned, på den tiende dag i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av de høieste menn hos kongen i Babel, til Jerusalem. 
24O	52	13		193250	Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han op med ild. 
24O	52	14		193260	Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned alle murene omkring Jerusalem. 
24O	52	15		193270	Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte nogen av de ringeste av folket og resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen. 
24O	52	16		193280	Bare nogen av de ringeste i landet lot Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere. 
24O	52	17		193290	Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte alt kobberet av dem til Babel. 
24O	52	18		193300	De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og bollene til å sprenge blod med og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten. 
24O	52	19		193310	Også skålene og fyrfatene og bollene til å sprenge blod med og askebøttene og lysestakene og røkelseskålene og begerne, alt som var av gull, og alt som var av sølv, det tok høvdingen over livvakten. 
24O	52	20		193320	De to søiler, det ene hav og de tolv kobberokser som var under fotstykkene som kong Salomo hadde latt gjøre for Herrens hus - i alle disse ting var kobberet ikke til å veie. 
24O	52	21		193330	Og om søilene er å si at den ene søile var atten alen høi, og en tråd på tolv alen nådde omkring den; den var fire fingrer tykk, og hul. 
24O	52	22		193340	Og det var et søilehode på den av kobber, og det ene søilehode var fem alen høit, og det var nettverk og granatepler på søilehodet rundt omkring, alt sammen av kobber, og likedan var det med den andre søile, som også hadde granatepler. 
24O	52	23		193350	Og granateplene var seks og nitti, som vendte utad; alle granateplene var hundre ved nettverket rundt omkring. 
24O	52	24		193360	Høvdingen over livvakten tok ypperstepresten Seraja og Sefanja, den næstøverste prest, og de tre voktere ved dørtreskelen, 
24O	52	25		193370	og fra byen tok han en hoffmann som var høvedsmann over krigsfolkene, og syv menn som ennu fantes i byen av dem som stadig hadde adgang til kongen, og skriveren hos hærføreren, han som utskrev landets folk til krigstjeneste, og seksti menn av landets folk som fantes i byen - 
24O	52	26		193380	dem tok Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og førte dem til Babels konge i Ribla, 
24O	52	27		193390	og Babels konge lot dem slå ihjel i Ribla i Hamat-landet. Således blev Juda bortført fra sitt land. 
24O	52	28		193400	Dette er tallet på dem som Nebukadnesar bortførte: I det syvende år tre tusen og tre og tyve jøder; 
24O	52	29		193410	i Nebukadnesars attende år åtte hundre og to og tretti sjeler fra Jerusalem; 
24O	52	30		193420	i Nebukadnesars tre og tyvende år bortførte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, syv hundre og fem og firti sjeler av jødene; det var i alt fire tusen og seks hundre sjeler. 
24O	52	31		193430	I det syv og trettiende år efterat Judas konge Jojakin var bortført, i den tolvte måned, på den fem og tyvende dag i måneden, tok kongen i Babel Evilmerodak - i det år han blev konge - Judas konge Jojakin til nåde og førte ham ut av fengslet. 
24O	52	32		193440	Og han talte vennlig med ham og satte hans stol ovenfor stolene til de andre konger som var hos ham i Babel. 
24O	52	33		193450	Han la sin fangedrakt av og åt stadig ved hans bord, så lenge han levde. 
24O	52	34		193460	Og han fikk sitt stadige underhold fra Babels konge, hver dag det han den dag trengte, så lenge han levde, like til sin dødsdag. 
25O	1	1		193470	Hvor ensom hun sitter, den folkerike stad! Hun er blitt som en enke; den store blandt folkene, fyrstinnen i landene er blitt til træl! 
25O	1	2		193480	Sårt gråter hun om natten, og hennes tårer rinner på hennes kinn; hun har ingen trøster blandt alle sine elskere; alle hennes venner har vært troløse mot henne, de er blitt hennes fiender. 
25O	1	3		193490	I landflyktighet er Juda vandret, efter trengsel og megen møie; det bor iblandt folkene, har ikke funnet hvile; alle dets forfølgere har innhentet det på trange steder. 
25O	1	4		193500	Veiene til Sion sørger fordi ingen kommer til festene; alle dets porter er øde, dets prester sukker, dets jomfruer er sorgfulle, og det selv er bitterlig bedrøvet. 
25O	1	5		193510	Dets motstandere er blitt dets herrer, dets fiender er trygge, for Herren har lagt sorg på det for dets mange overtredelsers skyld; dets små barn har fienden ført i fangenskap. 
25O	1	6		193520	Fra Sions datter svant all hennes prakt; hennes fyrster blev lik hjorter som ikke finner beite, og de gikk der uten kraft for forfølgerens åsyn. 
25O	1	7		193530	I sin elendighets og landflyktighets tid kommer Jerusalem i hu alle de herligheter som hun hadde fra fordums dager; da hennes folk falt for fiendens hånd, og hun ingen hjelper hadde, da så fiendene henne, de spottet over det hun hadde tapt. 
25O	1	8		193540	Storlig har Jerusalem syndet, derfor er hun blitt til en vederstyggelighet; alle de som æret henne, forakter henne, for de så hennes blusel; hun selv sukket og vendte sig bort. 
25O	1	9		193550	Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. Herre, se min elendighet! Fienden gjør sig stor. 
25O	1	10		193560	Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet. 
25O	1	11		193570	Alt hennes folk sukker og søker efter brød; de gir sine kostelige ting bort for mat, for å opholde livet. Se, Herre, se hvor foraktet jeg er blitt! 
25O	1	12		193580	Går det eder ikke til hjerte, alle I som går forbi på veien? Sku og se om det finnes en smerte lik den smerte som er voldt mig, den som Herren har bedrøvet mig med på sin brennende vredes dag! 
25O	1	13		193590	Fra det høie sendte han ild i mine ben og lot den råde; han spente ut garn for mine føtter, han støtte mig tilbake, han gjorde mig elendig, syk hele dagen. 
25O	1	14		193600	Mine overtredelser er knyttet sammen ved hans hånd til et åk; sammenslynget er de lagt på min nakke; han har brutt min kraft. Herren har gitt mig i hendene på dem som jeg ikke kan stå imot. 
25O	1	15		193610	Herren forkastet alle de kjemper som fantes hos mig, han kalte sammen en folkeskare mot mig for å knuse mine unge menn; Herren trådte vinpersen for jomfruen, Judas datter. 
25O	1	16		193620	Over dette gråter jeg, mitt øie, mitt øie flyter bort i vann; for langt fra mig er trøsteren som kunde husvale min sjel; mine barn er ødelagt, for fienden fikk overhånd. 
25O	1	17		193630	Sion rekker ut sine hender, det har ingen trøster; Herren har kalt sammen mot Jakob hans fiender rundt omkring; Jerusalem er blitt til en vederstyggelighet blandt dem. 
25O	1	18		193640	Herren er rettferdig, for jeg var gjenstridig mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap. 
25O	1	19		193650	Jeg ropte på mine elskere; de svek mig. Mine prester og mine eldste opgav ånden i byen da de søkte efter mat for å opholde livet. 
25O	1	20		193660	Se, Herre, jeg er i trengsel! Det gjærer i mitt indre, mitt hjerte vender sig i mitt bryst; for jeg har vært gjenstridig; utenfor har sverdet gjort mig barnløs, innenfor er det som døden. 
25O	1	21		193670	De hørte at jeg sukket, det var ingen som trøstet mig; alle mine fiender hørte om min ulykke, de gledet sig over at du har gjort det. Men du lar komme en dag som du har forkynt, og da skal de bli som jeg. 
25O	1	22		193680	La all deres ondskap komme for ditt åsyn, og gjør mot dem som du har gjort mot mig for alle mine overtredelsers skyld! For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt. 
25O	2	1		193690	Hvor Herren i sin vrede har innhyllet Sions datter i mørke skyer! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden, og han har ikke kommet i hu sine føtters skammel* på sin vredes dag. / {* 1KR 28, 2. SLM 132, 7.} 
25O	2	2		193700	Herren har uten skånsel tilintetgjort alle Jakobs boliger, han har i sin vrede brutt ned Judas datters festninger, kastet dem til jorden; han har vanhelliget riket og dets fyrster. 
25O	2	3		193710	Han har i brennende vrede avhugget hvert horn i Israel, dradd sin høire hånd tilbake for fiendens åsyn* og satt Jakob i brand lik en ildslue som fortærer rundt omkring. / {* d.e. latt fienden uhindret trenge frem.} 
25O	2	4		193720	Han har spent sin bue som en fiende, stilt sig med sin høire hånd som en motstander og drept alt som var en lyst for vårt øie; i Sions datters telt har han utøst sin vrede som ild. 
25O	2	5		193730	Herren er blitt som en fiende, han har tilintetgjort Israel, tilintetgjort alle dets palasser, ødelagt dets festninger og hopet sorg på sorg over Judas datter. 
25O	2	6		193740	Han har med vold revet ned sitt gjerde som gjerdet om en have, han har ødelagt sitt forsamlingssted; Herren har latt høitid og sabbat bli glemt i Sion, og i sin vrede og harme forskutt konge og prest. 
25O	2	7		193750	Herren har forkastet sitt alter, forsmådd sin helligdom; han har overgitt dets* palassers murer i fiendens vold; de** lot sin røst høre i Herrens hus som på en høitidsdag. / {* Jerusalems.} / {** fiendene. SLM 74, 4.} 
25O	2	8		193760	Herren tenkte på å ødelegge Sions datters mur, han strakte ut målesnoren, han drog ikke sin hånd tilbake fra herjing, og han lot voller og murer sørge; forfalne ligger de der alle. 
25O	2	9		193770	Dets porter er sunket i jorden, han har ødelagt og sprengt dets bommer; dets konge og dets høvdinger bor blandt hedningene, så der ikke er nogen lov; heller ikke har dets profeter fått noget syn fra Herren. 
25O	2	10		193780	Sions datters eldste sitter tause på jorden; de har strødd støv på sitt hode, omgjordet sig med sekk; Jerusalems jomfruer har senket sitt hode til jorden. 
25O	2	11		193790	Mine øine er borttæret av tårer, det gjærer i mitt indre, min lever er utøst til jorden, fordi mitt folks datter er ødelagt, fordi de små barn og de diende vansmektet på byens gater; 
25O	2	12		193800	de ropte til sine mødre: Hvor er korn og vin? - da de vansmektet på byens gater lik sårede, da de opgav ånden ved sine mødres barm. 
25O	2	13		193810	Hvad skal jeg vidne for dig, hvad skal jeg ligne dig med, du Jerusalems datter? Hvad skal jeg stille ved siden av dig, så jeg kunde trøste dig, du jomfru, Sions datter? For stor som havet er din skade; hvem kan læge dig? 
25O	2	14		193820	Dine profeter har skuet for dig tomme og dårlige ting; de åpenbarte ikke din misgjerning for å avvende ditt fangenskap, men de forkynte dig tomme og villedende spådommer. 
25O	2	15		193830	De slår hendene sammen over dig alle de som går forbi på veien; de spotter og ryster på hodet over Jerusalems datter: Er dette den stad de kalte skjønnhetens krone, all jordens glede? 
25O	2	16		193840	Alle dine fiender spiler op sin munn mot dig, de spotter og skjærer tenner, de sier: Vi har ødelagt den; ja, dette er den dag vi har ventet på; vi har oplevd den, vi har sett den. 
25O	2	17		193850	Herren har gjort det han hadde tenkt, han har fullbyrdet sitt ord som han hadde forkynt alt i fordums dager, han har brutt ned uten skånsel; og han lot fienden glede sig over dig, han lot dine motstandere bære sine horn høit. 
25O	2	18		193860	Deres hjerte roper til Herren. - Du Sions datters mur! La tårer rinne som bekker dag og natt, unn dig ikke nogen hvile, la ikke ditt øie ha ro! 
25O	2	19		193870	Stå op, rop høit om natten, når nattevaktene begynner! Utøs ditt hjerte som vann for Herrens åsyn! Løft dine hender til ham for dine barns liv, de som vansmekter av hunger på alle gatehjørner! 
25O	2	20		193880	Se, Herre, se! Hvem har du gjort således med? Skal kvinner ete sin livsfrukt, de spede barn som bæres på armen? Skal prest og profet slås ihjel i Herrens helligdom? 
25O	2	21		193890	Ung og gammel ligger på jorden i gatene, mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du slo ihjel på din vredes dag, du slaktet uten skånsel. 
25O	2	22		193900	Som på en høitidsdag kalte du redsler over mig fra alle kanter, og det var ikke på Herrens vredes dag nogen som slapp unda eller blev reddet; dem som jeg hadde båret på armen og opfostret, dem ødela min fiende. 
25O	3	1		193910	Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris. 
25O	3	2		193920	Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys. 
25O	3	3		193930	Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag. 
25O	3	4		193940	Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben. 
25O	3	5		193950	Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie. 
25O	3	6		193960	På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde. 
25O	3	7		193970	Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge. 
25O	3	8		193980	Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn. 
25O	3	9		193990	Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete. 
25O	3	10		194000	En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul. 
25O	3	11		194010	Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig. 
25O	3	12		194020	Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil. 
25O	3	13		194030	Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer. 
25O	3	14		194040	Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen. 
25O	3	15		194050	Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke. 
25O	3	16		194060	Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken. 
25O	3	17		194070	Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er, 
25O	3	18		194080	og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren. 
25O	3	19		194090	Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle! 
25O	3	20		194100	Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig. 
25O	3	21		194110	Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe: 
25O	3	22		194120	Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende. 
25O	3	23		194130	Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor. 
25O	3	24		194140	Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham. 
25O	3	25		194150	Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham. 
25O	3	26		194160	Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse. 
25O	3	27		194170	Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom, 
25O	3	28		194180	at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.} 
25O	3	29		194190	at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp - 
25O	3	30		194200	at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån. 
25O	3	31		194210	For Herren forkaster ikke til evig tid, 
25O	3	32		194220	men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet; 
25O	3	33		194230	for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn. 
25O	3	34		194240	Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter, 
25O	3	35		194250	bøier mannens rett for den Høiestes åsyn 
25O	3	36		194260	eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det? 
25O	3	37		194270	Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det? 
25O	3	38		194280	Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår? 
25O	3	39		194290	Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd! 
25O	3	40		194300	La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren! 
25O	3	41		194310	La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen! 
25O	3	42		194320	Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt. 
25O	3	43		194330	Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke. 
25O	3	44		194340	Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem. 
25O	3	45		194350	Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene. 
25O	3	46		194360	De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender. 
25O	3	47		194370	Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang. 
25O	3	48		194380	Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under. 
25O	3	49		194390	Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile, 
25O	3	50		194400	før Herrens øie ser ned fra himmelen. 
25O	3	51		194410	Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld. 
25O	3	52		194420	Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak. 
25O	3	53		194430	De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig. 
25O	3	54		194440	Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt. 
25O	3	55		194450	Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn. 
25O	3	56		194460	Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring! 
25O	3	57		194470	Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke! 
25O	3	58		194480	Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv. 
25O	3	59		194490	Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak! 
25O	3	60		194500	Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig. 
25O	3	61		194510	Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig, 
25O	3	62		194520	mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag. 
25O	3	63		194530	Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig. 
25O	3	64		194540	Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning. 
25O	3	65		194550	Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del. 
25O	3	66		194560	Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel. 
25O	4	1		194570	Hvor gullet blir mørkt, det edleste gull forandret, de hellige stener strødd omkring ved alle gatehjørner! 
25O	4	2		194580	Sions barn, de dyrebare, like i verd med det fineste gull, hvor de er blitt aktet som lerkrukker, et verk av en pottemakers hender! 
25O	4	3		194590	Endog sjakaler rekker bryst, gir sine unger die; mitt folks datter er blitt grusom som strutsen i ørkenen. 
25O	4	4		194600	Diebarnets tunge henger fast ved ganen av tørst; små barn ber om brød, det er ingen som deler ut til dem, 
25O	4	5		194610	De som åt fine retter, ligger elendige på gatene; de som blev båret på skarlagen, favner møkkdynger. 
25O	4	6		194620	Så blev straffen over mitt folks datter større enn straffen over Sodoma, som blev lagt i grus i et øieblikk, uten at hender blev løftet imot det. 
25O	4	7		194630	Hennes fyrster var renere enn sne, hvitere enn melk; de var rødere på legemet enn koraller; som safir var deres utseende. 
25O	4	8		194640	Mørkere enn sort er nu deres utseende, de blir ikke kjent på gatene; deres hud henger ved deres ben, den er blitt tørr som tre. 
25O	4	9		194650	Lykkeligere var de som blev drept ved sverd, enn de som blev drept ved hunger, de som tærtes bort og gikk til grunne av mangel på brød. 
25O	4	10		194660	Ømhjertede kvinner kokte selv sine egne barn, de tjente dem til føde da mitt folks datter gikk under. 
25O	4	11		194670	Herren uttømte sin harme, han utøste sin brennende vrede og tendte en ild i Sion, og den fortærte dets grunnvoller. 
25O	4	12		194680	Jordens konger og alle som bodde på jorderike, trodde ikke at nogen motstander og fiende skulde komme inn gjennem Jerusalems porter. 
25O	4	13		194690	For dets profeters synder, dets presters misgjerninger, de som utøste rettferdiges blod i byen, er det skjedd. 
25O	4	14		194700	De vanket omkring på gatene som blinde, tilsølt med blod, så ingen kunde røre ved deres klær. 
25O	4	15		194710	Vik bort! Uren! ropte folk til dem - vik bort, vik bort, rør ikke ved oss! For de har flyktet og vanker omkring; det sies blandt folkene: De skal ikke bli her lenger! 
25O	4	16		194720	Herrens åsyn har spredt dem, han ser ikke mere til dem; prester akter de* ikke, over de gamle forbarmer de sig ikke. / {* kaldeerne; JES 47, 6.} 
25O	4	17		194730	Da det* ennu stod, stirret våre matte øine forgjeves efter hjelp; på vårt vakttårn speidet vi efter et folk som ikke kunde frelse oss**. / {* d.e. Jerusalem.} / {** d.e. egypterne. JES 30, 5. 7. JER 37, 5-8.} 
25O	4	18		194740	De lurte på våre skritt, så vi ikke kunde gå på våre gater; vår ende var kommet nær, vår tid var omme, ja, vår ende var kommet. 
25O	4	19		194750	Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; på fjellene forfulgte de oss, i ørkenen lurte de på oss. 
25O	4	20		194760	Vår livsånde, Herrens salvede, blev fanget i deres graver, han om hvem vi sa: I hans skygge vil vi leve blandt folkene. 
25O	4	21		194770	Fryd dig og gled dig bare, Edoms datter, du som bor i landet Us! Også til dig skal begeret komme; du skal bli drukken og klæ dig naken. 
25O	4	22		194780	Din straff er til ende, Sions datter! Han vil ikke mere bortføre dig. Han vil hjemsøke dig for din misgjerning, Edoms datter, åpenbare dine synder. 
25O	5	1		194790	Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet! 
25O	5	2		194800	Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger. 
25O	5	3		194810	Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker. 
25O	5	4		194820	Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale. 
25O	5	5		194830	Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile. 
25O	5	6		194840	Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød. 
25O	5	7		194850	Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger. 
25O	5	8		194860	Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd. 
25O	5	9		194870	Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd. 
25O	5	10		194880	Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer. 
25O	5	11		194890	Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer. 
25O	5	12		194900	Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret. 
25O	5	13		194910	Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren. 
25O	5	14		194920	De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek. 
25O	5	15		194930	Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg. 
25O	5	16		194940	Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet. 
25O	5	17		194950	Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme, 
25O	5	18		194960	for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det. 
25O	5	19		194970	Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt. 
25O	5	20		194980	Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid? 
25O	5	21		194990	Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid! 
25O	5	22		195000	For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss? 
26O	1	1		195010	Det skjedde i det trettiende år, i den fjerde måned, på den femte dag i måneden, mens jeg var blandt de bortførte ved elven Kebar, at himmelen åpnedes, og jeg så syner fra Gud. 
26O	1	2		195020	På den femte dag i måneden - det var det femte år efterat kong Jojakin var blitt bortført - 
26O	1	3		195030	da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar, og Herrens hånd kom der over ham. 
26O	1	4		195040	Og jeg så, og se, en stormvind kom fra nord, en stor sky med stadig luende ild; en strålende glans omgav den, og midt i den, midt i ilden, viste det sig noget som så ut som blankt metall. 
26O	1	5		195050	Og midt i den viste det sig noget som lignet fire livsvesener, som så således ut: De hadde et menneskes skikkelse, 
26O	1	6		195060	og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger. 
26O	1	7		195070	Deres ben var rette, og deres fotblad var som kloven på en kalv, og de blinket likesom skinnende kobber. 
26O	1	8		195080	Og de hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger. 
26O	1	9		195090	Deres vinger rørte ved hverandre; de vendte sig ikke når de gikk; hvert av dem gikk rett frem. 
26O	1	10		195100	Og deres ansikt lignet et menneskeansikt, og løveansikt hadde de alle fire på høire side, og okseansikt hadde de alle fire på venstre side, og ørneansikt hadde de også alle fire. 
26O	1	11		195110	Således var deres ansikter. Og deres vinger stod ut fra hverandre oventil; hvert av dem hadde to vinger som rørte ved det andre, og to som dekket deres legemer. 
26O	1	12		195120	Og hvert av dem gikk rett frem; dit hvor ånden vilde gå, gikk de; de vendte sig ikke når de gikk. 
26O	1	13		195130	Og livsvesenenes utseende var likt glør, som brente likesom bluss; ilden fór om imellem livsvesenene, og den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden. 
26O	1	14		195140	Og livsvesenene fór frem og tilbake likesom lynglimt. 
26O	1	15		195150	Og jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider. 
26O	1	16		195160	Hjulene så ut som om de var gjort av noget som lignet krysolitt, og alle fire var lik hverandre, og det så ut som om de var gjort således at det ene hjul var inne i det andre. 
26O	1	17		195170	Til alle fire sider gikk de når de gikk; de vendte sig ikke når de gikk. 
26O	1	18		195180	Hjulringene var høie og fryktelige, og de var fulle av øine rundt omkring på alle de fire hjul. 
26O	1	19		195190	Og når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem, og når livsvesenene hevet sig op fra jorden, så hevet også hjulene sig. 
26O	1	20		195200	Hvor ånden vilde gå, gikk de, nettop dit hvor ånden vilde gå; og hjulene hevet sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. 
26O	1	21		195210	Når livsvesenene gikk, så gikk også de, og når de stod, så stod også de, og når de hevet sig op fra jorden, så hevet hjulene sig ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene. 
26O	1	22		195220	Og over livsvesenenes hoder var det noget som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent ovenover deres hoder. 
26O	1	23		195230	Og under hvelvingen stod deres vinger rett ut, så de rørte ved hverandre; hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer. 
26O	1	24		195240	Og når de gikk, hørte jeg lyden av deres vinger; det var som lyden av store vann, som den Allmektiges røst, et bulder som bulderet av en leir; når de stod, senket de sine vinger. 
26O	1	25		195250	Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de stod, senket de sine vinger. 
26O	1	26		195260	Og ovenover hvelvingen som var over deres hode, var det noget som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone, og ovenpå det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til. 
26O	1	27		195270	Og jeg så noget som lignet blankt metall, å se til som ild, med en ring av lys omkring fra der hvor hans lender syntes å være, og opover. Og fra der hvor hans lender syntes å være, og nedover så jeg noget som så ut som ild, og den var omgitt av en strålende glans; 
26O	1	28		195280	likesom synet av buen i skyen på en regndag, således var synet av glansen rundt omkring. Således så Herrens herlighet ut, slik som den viste sig for mig. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt og hørte røsten av en som talte. 
26O	2	1		195290	Og han sa til mig: Menneskesønn! Stå op på dine føtter, så jeg kan tale med dig! 
26O	2	2		195300	Og det kom ånd i mig da han talte til mig, og den fikk mig til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som talte til mig. 
26O	2	3		195310	Og han sa til mig: Menneskesønn! Jeg sender dig til Israels barn, til hedninger, oprørerne, som har gjort oprør mot mig; de og deres fedre har vært troløse mot mig helt til den dag idag. 
26O	2	4		195320	Og til barna med de frekke ansikter og hårde hjerter sender jeg dig, og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud. 
26O	2	5		195330	Og enten de hører eller lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så skal de vite at en profet har vært midt iblandt dem. 
26O	2	6		195340	Men du menneskesønn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord! For nesler og torner er du omgitt av, og mellem skorpioner bor du. Frykt ikke for deres ord og bli ikke forferdet for deres åsyn! For en gjenstridig ætt er de. 
26O	2	7		195350	Og du skal tale mine ord til dem enten de hører eller lar det være; for gjenstridige er de. 
26O	2	8		195360	Men du menneskesønn, hør på det som jeg taler til dig! Vær ikke gjenstridig som den gjenstridige ætt! Lat op din munn og et det som jeg gir dig! 
26O	2	9		195370	Og jeg så, og se, en hånd var rakt ut til mig, og i den var det en bokrull. 
26O	2	10		195380	Og han bredte den ut foran mig, og der var skrevet på den både på fremsiden og på baksiden; det var klagesanger og sukk og ve-rop som var skrevet på den. 
26O	3	1		195390	Og han sa til mig: Menneskesønn! Et det du her finner for dig! Et denne bokrull, og gå avsted og tal til Israels hus! 
26O	3	2		195400	Da lot jeg op min munn, og han gav mig denne rull å ete 
26O	3	3		195410	og sa til mig: Menneskesønn! Mett din buk og fyll dine innvoller med denne rull som jeg gir dig! Og jeg åt, og den var i min munn søt som honning. 
26O	3	4		195420	Og han sa til mig: Menneskesønn! Gå til Israels hus og tal til dem med mine ord! 
26O	3	5		195430	For ikke til et folk med vanskelig sprog og tungt mæle sendes du, men til Israels hus; 
26O	3	6		195440	ikke til mange folk med vanskelig sprog og tungt mæle, hvis ord du ikke forstår; sannelig, om jeg sendte dig til dem, skulde de høre på dig. 
26O	3	7		195450	Men Israels hus skal ikke ville høre på dig, for det vil ikke høre på mig; for hele Israels hus har hårde panner og forherdede hjerter. 
26O	3	8		195460	Se, jeg gjør ditt åsyn hårdt mot deres åsyn og din panne hård mot deres panne. 
26O	3	9		195470	Lik en diamant, hårdere enn sten, gjør jeg din panne; du skal ikke frykte for dem og ikke forferdes for deres åsyn; for en gjenstridig ætt er de. 
26O	3	10		195480	Og han sa til mig: Menneskesønn! Alle de ord som jeg taler til dig, skal du ta inn i ditt hjerte og høre med dine ører. 
26O	3	11		195490	Og gå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si: Så sier Herren, Israels Gud - enten de hører eller lar det være! 
26O	3	12		195500	Da løftet et vær mig op, og jeg hørte bak mig lyden av et stort bulder: Lovet være Herrens herlighet fra det sted hvor han er, 
26O	3	13		195510	og lyden av livsvesenenes vinger, som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem og lyden av et stort bulder. 
26O	3	14		195520	Og et vær løftet mig op og tok mig, og jeg fór avsted, gram og harmfull i min ånd, og Herrens hånd var sterk over mig. 
26O	3	15		195530	Og jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar, og hvor de ellers bodde, og jeg satt der i syv dager iblandt dem og stirret frem for mig. 
26O	3	16		195540	Men da syv dager var gått, da kom Herrens ord til mig, og det lød således: 
26O	3	17		195550	Menneskesønn! Jeg har satt dig til vekter for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig. 
26O	3	18		195560	Når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og du ikke advarer ham og ikke taler og advarer den ugudelige for hans ugudelige ferd for å holde ham i live, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 
26O	3	19		195570	Men når du har advart den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og fra sin ugudelige ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. 
26O	3	20		195580	Og når en rettferdig vender sig bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtssten i hans vei - han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd, og de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal ikke kommes i hu, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 
26O	3	21		195590	Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot sig advare, og du har reddet din sjel. 
26O	3	22		195600	Og Herrens hånd kom over mig der, og han sa til mig: Stå op og gå ut i dalen! Der vil jeg tale med dig. 
26O	3	23		195610	Da stod jeg op og gikk ut i dalen, og se, der stod Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt. 
26O	3	24		195620	Men ånden kom i mig og fikk mig til å stå på mine føtter; og han talte med mig og sa til mig: Gå og steng dig inne i ditt hus! 
26O	3	25		195630	Og du menneskesønn! Se, de skal legge rep om dig og binde dig med dem, så du ikke kommer ut iblandt dem. 
26O	3	26		195640	Og din tunge vil jeg la henge fast ved din gane, så du blir målløs og ikke blir i stand til å refse dem; for en gjenstridig ætt er de. 
26O	3	27		195650	Men når jeg taler med dig, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud. Den som vil høre, han høre, og den som vil la det være, han la det være! For en gjenstridig ætt er de. 
26O	4	1		195660	Og du menneskesønn, ta dig en mursten og legg den foran dig og riss på den en by, Jerusalem, 
26O	4	2		195670	og reis bolverk mot den og bygg skanser mot den og kast op en voll mot den og still op leire mot den og sett murbrekkere mot den rundt omkring! 
26O	4	3		195680	Og ta dig så en jernpanne og sett den som en jernvegg mellem dig og byen og vend ditt ansikt mot den, så den blir kringsatt, og du kringsetter den. Dette skal være et tegn for Israels hus. 
26O	4	4		195690	Og så skal du legge dig på din venstre side og legge Israel-folkets misgjerning på den! I så mange dager som du ligger på den side, skal du bære deres misgjerning; 
26O	4	5		195700	og jeg vil la deres misgjernings år for dig bli like så mange dager - tre hundre og nitti dager - så lenge skal du bære Israel-folkets misgjerning. 
26O	4	6		195710	Og når du er kommet til ende med dem, så skal du annen gang legge dig på din høire side og bære Juda-folkets misgjerning; i firti dager, en dag for hvert år, vil jeg la dig bære den. 
26O	4	7		195720	Og du skal vende ditt åsyn og din nakne arm mot det kringsatte Jerusalem og profetere mot det. 
26O	4	8		195730	Og se, jeg legger rep om dig, så du ikke kan vende dig fra den ene side til den andre, før du er kommet til ende med de dager du holder det kringsatt. 
26O	4	9		195740	Og ta dig så hvete og bygg og bønner og linser og hirse og spelt og legg dem i ett kar og bak dig brød av dem! I så mange dager som du ligger på din ene side, i tre hundre og nitti dager, skal du ete det. 
26O	4	10		195750	Og den mat som du eter, skal være efter vekt, tyve sekel til hver dag; fra tid til tid skal du ete den. 
26O	4	11		195760	Det vann du drikker, skal også være efter mål, sjettedelen av en hin; fra tid til tid skal du drikke det. 
26O	4	12		195770	Som en byggkake skal du ete det, med menneskeskarn skal du steke det for deres øine. 
26O	4	13		195780	Og Herren sa: Således skal Israels barn ete sitt brød urent blandt de folk som jeg vil drive dem bort til. 
26O	4	14		195790	Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! Se, min sjel er ikke blitt uren, og noget selvdødt eller sønderrevet har jeg ikke ett fra min ungdom like til nu, og det er ikke kommet urent kjøtt i min munn. 
26O	4	15		195800	Så sa han til mig: Vel, jeg vil la dig ta kumøkk i stedet for menneskeskarn, så du kan steke ditt brød over den. 
26O	4	16		195810	Og han sa til mig: Menneskesønn! Se, jeg sønderbryter brødets stav i Jerusalem, og de skal ete brød efter vekt og med bekymring og drikke vann efter mål og med forferdelse, 
26O	4	17		195820	så de skal lide mangel på brød og vann og forferdes, den ene med den andre, og visne bort i sin misgjerning. 
26O	5	1		195830	Og du menneskesønn, ta dig et skarpt sverd! Bruk det som en rakekniv og la det gå over ditt hode og skjegg, og ta dig så en skålvekt og del både hår og skjegg. 
26O	5	2		195840	En tredjedel skal du brenne op midt i byen, når kringsetningsdagene er til ende, og en tredjedel skal du ta og hugge i med sverdet rundt omkring byen, og en tredjedel skal du sprede for vinden, og med draget sverd vil jeg forfølge dem. 
26O	5	3		195850	Men nogen få hår skal du ta unda, og dem skal du knytte inn i dine kjortelfliker, 
26O	5	4		195860	og av dem skal du igjen ta nogen og kaste dem midt i ilden og brenne dem op; derfra skal det gå ut ild til alt Israels hus. 
26O	5	5		195870	Så sier Herren, Israels Gud: Dette Jerusalem satte jeg midt iblandt hedningefolkene og la land rundt omkring det; 
26O	5	6		195880	men det var gjenstridig mot mine lover, så det var mere ugudelig enn hedningefolkene, og mot mine bud, så det var mere ugudelig enn landene rundt omkring det; for de forkastet mine lover og fulgte ikke mine bud. 
26O	5	7		195890	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I har rast verre enn folkene som bor rundt omkring eder, fordi I ikke har fulgt mine bud og ikke gjort efter mine lover og ikke engang gjort efter de folks lover som bor rundt omkring eder, 
26O	5	8		195900	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg kommer over dig, jeg og, og jeg vil holde dom hos dig for folkenes øine, 
26O	5	9		195910	og jeg vil gjøre med dig hvad jeg ikke før har gjort og aldri mere vil gjøre maken til - for alle dine vederstyggeligheters skyld. 
26O	5	10		195920	Derfor skal foreldre ete sine barn hos dig, og barn ete sine foreldre, og jeg vil holde dom hos dig og sprede alt som blir igjen av dig, for alle vinder. 
26O	5	11		195930	Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine avskyeligheter og alle dine vederstyggeligheter, så vil også jeg vende mitt øie bort fra dig uten skånsel og ikke spare dig. 
26O	5	12		195940	Tredjedelen av dig skal dø av pest og fortæres av hunger midt i dig, og tredjedelen skal falle for sverd rundt omkring dig, og tredjedelen vil jeg sprede for alle vinder og forfølge med draget sverd. 
26O	5	13		195950	Og min vrede skal uttømmes, og jeg vil stille min harme på dem og ta hevn, og de skal kjenne at jeg, Herren, har talt i min nidkjærhet, når jeg uttømmer min harme på dem. 
26O	5	14		195960	Og jeg vil gjøre dig* til en ørken og til en spott blandt folkene som bor rundt omkring dig, for øinene på hver den som går forbi. / {* Jerusalem.} 
26O	5	15		195970	Du skal bli til spott og hån, til en advarsel og en forferdelse for folkene som bor rundt omkring dig, når jeg holder dom over dig med vrede og harme og med harmfulle tuktelser - jeg, Herren, har talt - 
26O	5	16		195980	når jeg sender inn blandt dem hungerens onde piler, som er til ødeleggelse, dem som jeg sender for å ødelegge eder, når jeg hoper op hunger over eder og sønderbryter brødets stav for eder. 
26O	5	17		195990	Jeg vil sende hunger over eder og ville dyr, og de skal gjøre dig barnløs, og pest og blod skal gå over dig, og sverd vil jeg la komme over dig; jeg, Herren, har talt. 
26O	6	1		196000	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	6	2		196010	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Israels fjell og spå mot dem 
26O	6	3		196020	og si: I Israels fjell! Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Se, jeg lar sverd komme over eder og gjør eders offerhauger til intet. 
26O	6	4		196030	Eders altere skal ødelegges, og eders solstøtter knuses, og jeg vil la eders drepte falle for eders motbydelige avguders åsyn. 
26O	6	5		196040	Og jeg vil legge Israels barns døde kropper for eders motbydelige avguders åsyn og sprede eders ben rundt omkring eders altere. 
26O	6	6		196050	Hvor I så bor, skal byene ødelegges og offerhaugene bli forlatt, forat eders altere må bli ødelagt og forlatt, og eders motbydelige avguder knust og gjort til intet, og eders solstøtter nedhugget, og eders henders verk utslettet; 
26O	6	7		196060	drepte menn skal falle midt iblandt eder, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	6	8		196070	Men jeg vil la en levning bli igjen, så nogen av eder undgår sverdet ute blandt folkene, når I blir spredt omkring i landene. 
26O	6	9		196080	Og de av eder som slipper unda, skal komme mig i hu blandt folkene, hvor de er i fangenskap, når jeg har knust deres utro hjerter som var veket fra mig, og deres øine som i utroskap fulgte deres motbydelige avguder; og de skal vemmes ved sig selv for de onde gjerningers skyld som de har gjort - for alle sine vederstyggeligheter, 
26O	6	10		196090	og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke for ingen ting jeg har talt om å føre denne ulykke over dem. 
26O	6	11		196100	Så sier Herren, Israels Gud: Slå dine hender sammen og stamp med din fot og rop akk og ve over alle de onde vederstyggeligheter i Israels hus; for de skal falle for sverdet, for hunger og for pest. 
26O	6	12		196110	Den som er langt borte, skal dø av pest, og den som er nær, skal falle for sverdet, og den som er igjen og er berget, skal dø av hunger, og jeg vil uttømme min harme på dem. 
26O	6	13		196120	Og I skal kjenne at jeg er Herren, når deres drepte menn ligger midt iblandt deres motbydelige avguder, rundt omkring deres altere, på hver høi bakke, på alle fjelltoppene og under hvert grønt tre og hver løvrik terebinte, på alle de steder hvor de ofret alle sine motbydelige avguder en velbehagelig duft. 
26O	6	14		196130	Og jeg vil rekke ut min hånd mot dem og gjøre landet til en ørk og et øde verre enn Dibla-ørkenen, hvor de så bor, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	7	1		196140	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	7	2		196150	Og du menneskesønn! Så sier Herren, Israels Gud, til Israels land: Ende! - Enden kommer over landets fire hjørner. 
26O	7	3		196160	Nu kommer enden over dig, og jeg vil sende min vrede mot dig og dømme dig efter din ferd, og jeg vil la dig bøte for alle dine vederstyggeligheter. 
26O	7	4		196170	Jeg vil ikke vise skånsel mot dig og ikke spare dig; men jeg vil la dig bøte for din ferd, og dine vederstyggeligheter skal komme over dig selv, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	7	5		196180	Så sier Herren, Israels Gud: Ulykke, en ulykke uten like, se, den kommer. 
26O	7	6		196190	Det kommer en ende, enden kommer, den våkner op og kommer til dig; se, det kommer. 
26O	7	7		196200	Nu kommer turen til dig, du som bor i landet! Tiden kommer, dagen er nær, krigslarm er der og ikke fryderop på fjellene. 
26O	7	8		196210	Nu, om en liten stund, vil jeg utøse min harme over dig og uttømme min vrede på dig og dømme dig efter din ferd, og jeg vil la dig bøte for alle dine vederstyggeligheter. 
26O	7	9		196220	Jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dig; efter din ferd vil jeg gjengjelde dig, og dine vederstyggeligheter skal komme over dig selv, og I skal kjenne at jeg, Herren, slår. 
26O	7	10		196230	Se, dagen er der! Se, det kommer! Nu begynner det, riset blomstrer, overmotet* grønnes; / {* d.e. de overmodige kaldeere; JER 50, 31 fg.} 
26O	7	11		196240	voldsomheten* reiser sig til et ris over ugudeligheten. Intet av dem, intet av deres larmende hop, intet av deres buldrende mengde, intet herlig blir tilbake iblandt dem. / {* d.e. de voldsomme kaldeere; HAB 1, 6 fg.} 
26O	7	12		196250	Tiden kommer, dagen er nær. Kjøperen glede sig ikke, og selgeren gremme sig ikke! For det kommer brennende vrede over hele deres hop. 
26O	7	13		196260	Selgeren skal ikke få igjen det han har solgt, om han enn er i live; for spådommen mot hele deres hop skal ikke tas tilbake, og for sin misgjernings skyld skal ingen kunne trygge sig i sitt liv. 
26O	7	14		196270	De støter i basun og gjør alt ferdig, men ingen drar ut til strid; for min harme er vendt mot hele deres hop. 
26O	7	15		196280	Sverdet utenfor og pesten og hungeren innenfor; den som er ute på marken, skal dø ved sverdet, og den som er inne i byen, ham skal hunger og pest fortære. 
26O	7	16		196290	Og om nogen av dem undkommer, skal de alle være på fjellene som kurrende duer i dalene, hver for sin misgjernings skyld. 
26O	7	17		196300	Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann. 
26O	7	18		196310	Og de skal binde sekk om sig, og redsel skal legge sig over dem, og alle ansikter skal dekkes av skam, og alle deres hoder skal være skallet. 
26O	7	19		196320	Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent; deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på Herrens vredes dag; de skal ikke kunne mette sig eller fylle sin buk med det. For det har vært et anstøt til misgjerning for dem, 
26O	7	20		196330	og sine prektige smykker som er laget av det, har de brukt til storaktighet, og sine vederstyggelige billeder, sine avskyelige avguder har de gjort av det; derfor gjør jeg det til urenhet for dem. 
26O	7	21		196340	Og jeg vil gi det i de fremmedes hånd som rov og til jordens ugudelige som hærfang, og de skal vanhellige det; 
26O	7	22		196350	Og jeg vil vende mitt åsyn bort fra dem*, og de** skal vanhellige min skatt***; røvere skal komme inn over den og vanhellige den. / {* jødene.} / {** fiendene.} / {*** tempelskatten.} 
26O	7	23		196360	Gjør lenken ferdig*! For landet er fullt av bloddommer, og byen er full av vold. / {* til tegn på folkets nær forestående fangenskap.} 
26O	7	24		196370	Og jeg vil la de verste av hedningene komme, og de skal ta deres hus i eie, og jeg vil gjøre ende på de frekkes stolthet, og deres helligdommer skal vanhelliges. 
26O	7	25		196380	Det skal komme redsel, og de skal søke frelse, men der er ingen. 
26O	7	26		196390	Ulykke på ulykke skal komme, og rykte på rykte skal opstå, og de skal søke efter syn hos profeten, og lov skal ikke være å finne hos presten eller råd hos de gamle; 
26O	7	27		196400	kongen skal sørge, og høvdingen skal klæ sig i forferdelse, og hendene på landets folk skal skjelve. Efter deres ferd vil jeg gjøre med dem, og med deres dommer vil jeg dømme dem, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	8	1		196410	Og det skjedde i det sjette år, i den sjette måned, på den femte dag i måneden, mens jeg satt i mitt hus, og Judas eldste satt foran mig, at Herrens, Israels Guds hånd falt på mig der. 
26O	8	2		196420	Og jeg så, og se, det var noget som var som ild å se til; fra det som var å se av hans lender og nedover, var alt som ild, og fra hans lender og opover var det som en glans å se til, som skinnet av det blanke metall. 
26O	8	3		196430	Og han rakte ut noget som lignet en hånd, og tok mig ved håret på mitt hode, og et vær løftet mig op mellem jorden og himmelen og førte mig i syner fra Gud til Jerusalem, til inngangen av den indre forgårds port, som vender mot nord, der hvor nidkjærhets-billedet stod, det som vakte Guds nidkjærhet. 
26O	8	4		196440	Og der så jeg Israels Guds herlighet, likesom i det syn jeg hadde sett i dalen. 
26O	8	5		196450	Og han sa til mig: Menneskesønn, løft dine øine mot nord! Og jeg løftet mine øine mot nord og fikk se nidkjærhets-billedet nordenfor alterporten ved inngangen. 
26O	8	6		196460	Og han sa til mig: Menneskesønn! Ser du hvad disse gjør? Store vederstyggeligheter er det Israels hus her gjør, så jeg må dra langt bort fra min helligdom; men du skal ennu få se flere store vederstyggeligheter. 
26O	8	7		196470	Og han førte mig til inngangen av forgården, og jeg så, og se, der var et hull i veggen. 
26O	8	8		196480	Og han sa til mig: Menneskesønn, bryt igjennom veggen! Og jeg brøt igjennem veggen og fikk se en dør. 
26O	8	9		196490	Og han sa til mig: Gå inn og se de fæle vederstyggeligheter som de gjør der! 
26O	8	10		196500	Og jeg gikk inn og så, og se, der var alle slags billeder av vederstyggelige kryp og firføtte dyr og alle Israels folks motbydelige avguder, inngravd på veggene rundt omkring. 
26O	8	11		196510	Og foran dem stod sytti menn av de eldste i Israels folk, og Ja'asanja, Safans sønn, stod midt iblandt dem, og hver av dem hadde et røkelsekar i hånden, og det steg op duft av røkelseskyen. 
26O	8	12		196520	Og han sa til mig: Har du sett, menneskesønn, hvad de eldste i Israels folk gjør i mørket, hver i sine billedkammer? For de sier: Herren ser oss ikke, Herren har forlatt landet. 
26O	8	13		196530	Og han sa til mig: Ennu skal du få se flere store vederstyggeligheter som de gjør. 
26O	8	14		196540	Og han førte mig til inngangen av porten til Herrens hus, den port som vender mot nord, og se, der satt kvinnene og gråt over Tammus*. / {* en babylonisk avgud som svarer til grekernes Adonis.} 
26O	8	15		196550	Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Ennu skal du få se flere vederstyggeligheter, større enn disse. 
26O	8	16		196560	Og han førte mig inn i den indre forgård til Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellem forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot Herrens tempel og ansiktet mot øst, og de bøide sig mot øst for solen. 
26O	8	17		196570	Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Var det ikke nok for Judas hus å gjøre de vederstyggeligheter de her har gjort, siden de også har opfylt landet med vold og atter vakt min harme? Se hvorledes de nu holder kvisten op til sin nese*. / {* så gjorde perserne når de bad til solen.} 
26O	8	18		196580	Derfor vil da også jeg la min harme råde; jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare dem; og om de roper for mine ører med høi røst, vil jeg ikke høre dem. 
26O	9	1		196590	Og jeg hørte ham rope med høi røst og si: Kom hit med hjemsøkelsene over staden, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd! 
26O	9	2		196600	Og se, det kom seks menn på veien gjennem den øvre port, som vender mot nord, hver med sitt ødeleggelsesredskap i sin hånd, og midt iblandt dem var det en mann som var klædd i linklær og hadde et skrivetøi ved sin lend, og de kom inn og stilte sig ved siden av kobberalteret. 
26O	9	3		196610	Og Israels Guds herlighet hevet sig op fra kjerubene, som den hvilte på, og flyttet sig til husets dørtreskel, og han ropte til den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend. 
26O	9	4		196620	Og Herren sa til ham: Gå midt igjennem staden, midt igjennem Jerusalem, og sett et tegn i pannen på de menn som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer der. 
26O	9	5		196630	Og til de andre hørte jeg ham si: Gå gjennem staden efter ham og slå ned! Vis ikke skånsel og spar ingen! 
26O	9	6		196640	Gamle folk, unge menn og jomfruer, spebarn og kvinner skal I hugge ned for fote; men I må ikke røre nogen av dem som tegnet er på. I skal begynne fra min helligdom. Og de begynte med de gamle menn som stod foran huset. 
26O	9	7		196650	Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte! Dra ut! Og de drog ut og slo ned folket i staden. 
26O	9	8		196660	Men mens de slo ned, og jeg blev igjen, falt jeg på mitt ansikt og ropte: Akk, Herre, Herre! Vil du ødelegge alt som er igjen av Israel, idet du utøser din harme over Jerusalem? 
26O	9	9		196670	Og han sa til mig: Israels og Judas folks misgjerning er over all måte stor; landet er fullt av blodskyld, og staden er full av urettferdige dommer; for de sier: Herren har forlatt landet, Herren ser det ikke. 
26O	9	10		196680	Derfor vil heller ikke jeg vise skånsel og ikke spare dem; jeg vil la deres gjerninger komme over deres eget hode. 
26O	9	11		196690	Og se, den mann som var klædd i linklærne og hadde skrivetøiet ved sin lend, kom tilbake og meldte: Jeg har gjort som du bød mig. 
26O	10	1		196700	Og jeg så, og se, på den hvelving som var over kjerubenes hode, var det noget som syntes å være en safirsten, noget som lignet en trone; han* såes over dem. / {* Herren; ESK 10, 18. 19.} 
26O	10	2		196710	Og han sa til den mann som var klædd i linklærne: Gå inn mellem hjulene, inn under kjerubene, og fyll dine hender med glør av dem som er mellem kjerubene, og strø dem ut over staden! Og han gikk inn mens jeg så på det. 
26O	10	3		196720	Og kjerubene stod på høire side av huset da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre forgård. 
26O	10	4		196730	Og Herrens herlighet hevet sig op fra kjerubene og flyttet sig til husets dørtreskel, og huset fyltes av skyen, og forgården blev full av glansen fra Herrens herlighet. 
26O	10	5		196740	Og lyden av kjerubenes vinger hørtes helt til den ytre forgård, likesom den allmektige Guds røst når han taler. 
26O	10	6		196750	Da han nu bød mannen som var klædd i linklærne: Ta av den ild som er mellem hjulene, mellem kjerubene! - da gikk han inn og stilte sig ved siden av hjulet. 
26O	10	7		196760	Og den ene kjerub rakte ut sin hånd fra kjerubene til ilden som var mellem kjerubene, og tok av den og la i hendene på ham som var klædd i linklærne; og han tok den og gikk ut. 
26O	10	8		196770	Og det såes på kjerubene noget som lignet en menneskehånd, under deres vinger. 
26O	10	9		196780	Og jeg så, og se, det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett hjul ved hver kjerub, og hjulene var å se til som krysolitt. 
26O	10	10		196790	I utseende var de alle fire aldeles lik hverandre; det var som om det ene hjul var inne i det andre. 
26O	10	11		196800	Når de gikk, gikk de til alle fire sider; de vendte sig ikke når de gikk, men til den kant som den forreste var vendt imot, dit gikk de; de vendte sig ikke når de gikk. 
26O	10	12		196810	Og hele deres legeme og deres rygger og deres hender og deres vinger og hjulene var fulle av øine rundt omkring - alle deres fire hjul. 
26O	10	13		196820	Jeg hørte hjulene blev kalt hvirvel. 
26O	10	14		196830	Hver av dem hadde fire ansikter; den førstes ansikt var et kjerubansikt*, den annens et menneskeansikt, den tredjes et løveansikt og den fjerdes et ørneansikt. / {* d.e. okseansikt.} 
26O	10	15		196840	Og kjerubene hevet sig; det var de livsvesener jeg hadde sett ved elven Kebar. 
26O	10	16		196850	Og når kjerubene gikk, gikk hjulene ved siden av dem, og når kjerubene løftet sine vinger for å heve sig op fra jorden, skilte hjulene sig ikke fra dem. 
26O	10	17		196860	Når kjerubene stod, stod også de, og når kjerubene hevet sig, hevet de sig med dem; for livsvesenenes ånd var i dem. 
26O	10	18		196870	Og Herrens herlighet flyttet sig bort fra husets dørtreskel og blev stående over kjerubene. 
26O	10	19		196880	Og jeg så hvorledes kjerubene løftet sine vinger og hevet sig fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem; og de blev stående ved inngangen til den østre port i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var ovenover dem. 
26O	10	20		196890	Det var de livsvesener jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber. 
26O	10	21		196900	Hvert av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og noget som lignet menneskehender, var der under deres vinger. 
26O	10	22		196910	Og deres ansikter var lik de ansikter jeg hadde sett ved elven Kebar; således så de ut, og således var de; hvert av dem gikk rett frem. 
26O	11	1		196920	Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket. 
26O	11	2		196930	Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad, 
26O	11	3		196940	de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus*; den** er gryten, og vi er kjøttet. / {* JER 29, 5.} / {** staden.} 
26O	11	4		196950	Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn! 
26O	11	5		196960	Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg. 
26O	11	6		196970	Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte. 
26O	11	7		196980	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den. 
26O	11	8		196990	I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud. 
26O	11	9		197000	Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder. 
26O	11	10		197010	For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	11	11		197020	Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder. 
26O	11	12		197030	Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder. 
26O	11	13		197040	Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel? 
26O	11	14		197050	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	11	15		197060	Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket*, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom. / {* Talen er om dem som med Jekonja var bortført til Babel; 2KG 24, 12 fg.} 
26O	11	16		197070	Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom* for dem i de land de var kommet til. / {* JES 8, 14.} 
26O	11	17		197080	Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land. 
26O	11	18		197090	Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der. 
26O	11	19		197100	Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, 
26O	11	20		197110	så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 
26O	11	21		197120	Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter*, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud. / {* deres avguder.} 
26O	11	22		197130	Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem. 
26O	11	23		197140	Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden. 
26O	11	24		197150	Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig. 
26O	11	25		197160	Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se. 
26O	12	1		197170	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	12	2		197180	Menneskesønn! Du bor midt iblandt den gjenstridige ætt, som har øine å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører; for en gjenstridig ætt er de. 
26O	12	3		197190	Og du menneskesønn, rust dig ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen midt for deres øine! Dra fra det sted hvor du bor, til et annet sted midt for deres øine! Kanskje de da vil komme til å se; for en gjenstridig ætt er de. 
26O	12	4		197200	De ting du kan få med dig, skal du bære ut om dagen midt for deres øine, som om du skulde gå i landflyktighet. og selv skal du ta ut om aftenen midt for deres øine, likesom de som går i landflyktighet. 
26O	12	5		197210	Bryt dig et hull i veggen midt for deres øine og bær dine ting ut gjennem den! 
26O	12	6		197220	Midt for deres øine skal du ta det på skulderen; i mørket skal du bære det ut; ditt ansikt skal du tildekke, så du ikke ser landet; for jeg har satt dig til et varselstegn for Israels hus. 
26O	12	7		197230	Og jeg gjorde således som det var sagt mig: Mine ting bar jeg ut om dagen. som om jeg skulde gå i landflyktighet, og om aftenen brøt jeg mig med hånden et hull i veggen; i mørket bar jeg mine ting ut; på skulderen tok jeg dem midt for deres øine. 
26O	12	8		197240	Og Herrens ord kom til mig morgenen efter, og det lød så: 
26O	12	9		197250	Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætt, sagt til dig: Hvad gjør du? 
26O	12	10		197260	Si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Denne flytning gjelder fyrsten* i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne. / {* Sedekias.} 
26O	12	11		197270	Si: Jeg er et varselstegn for eder; likesom jeg har gjort, så skal det gjøres med dem; i landflyktighet, i fangenskap skal de gå. 
26O	12	12		197280	Og fyrsten som er iblandt dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut; de skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennem den; sitt ansikt skal han tildekke, forat han ikke skal se landet med sine øine. 
26O	12	13		197290	Og jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land; men det skal han ikke se*, og der skal han dø. / {* 2KG 25, 7.} 
26O	12	14		197300	Alle som er omkring ham, hans hjelpere, og alle hans krigsskarer vil jeg sprede for alle vinder, og jeg vil forfølge dem med draget sverd. 
26O	12	15		197310	Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg spreder dem blandt folkene og strør dem ut i landene. 
26O	12	16		197320	Bare nogen få av dem vil jeg la bli igjen efter sverdet og hungeren og pesten, forat de skal fortelle om alle deres vederstyggeligheter iblandt de folk som de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	12	17		197330	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	12	18		197340	Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt. 
26O	12	19		197350	Og du skal si til landets folk: Så sier Herren, Israels Gud, om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli øde og miste sin fylde for de voldsgjerningers skyld som alle dets innbyggere har gjort. 
26O	12	20		197360	Og de byer som det nu bor folk i, skal legges øde, og landet bli en ørken, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	12	21		197370	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	12	22		197380	Menneskesønn! Hvad er dette for et ord I fører i munnen i Israels land, når I sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet? 
26O	12	23		197390	Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på dette ord som de fører i munnen, så de ikke mere skal bruke det i Israel; men si til dem: Nu er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli opfylt! 
26O	12	24		197400	For det skal ikke mere være noget tomt syn eller nogen dårende spådom i Israels hus; 
26O	12	25		197410	for jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje, det skal ikke lenger utsettes; for i eders dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren, Israels Gud. 
26O	12	26		197420	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	12	27		197430	Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, opfylles først efter mange dager, og det er om fjerne tider han spår. 
26O	12	28		197440	Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Intet av alt jeg har sagt, skal utsettes lenger; det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren, Israels Gud. 
26O	13	1		197450	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	13	2		197460	Menneskesønn! Spå mot Israels profeter, som gir sig av med å spå, og si til dem som spår efter sitt eget hjerte: Hør Herrens ord! 
26O	13	3		197470	Så sier Herren, Israels Gud: Ve over de dårlige profeter, som følger sin egen ånd og syner som de ikke har sett! 
26O	13	4		197480	Som rever blandt ruiner er dine profeter, Israel! 
26O	13	5		197490	I er ikke steget op i murbruddene og har ikke bygget nogen mur om Israels hus, så de kunde holde stand i striden på Herrens dag. 
26O	13	6		197500	Deres syner var tomhet, og deres spådommer løgn, de som sier: Så sier Herren, enda Herren ikke har sendt dem, og som håper på at deres ord skal bli stadfestet. 
26O	13	7		197510	Er det ikke tomme syner I har skuet, og løgnaktige spådommer I har uttalt? I sier: Så sier Herren, enda jeg ikke har talt. 
26O	13	8		197520	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I taler tomhet og skuer løgn, se, derfor vil jeg komme over eder, sier Herren, Israels Gud. 
26O	13	9		197530	Og min hånd skal være imot de profeter som skuer tomhet og spår løgn; i mitt folks råd skal de ikke være, og i Israels folks bok skal de ikke skrives, og til Israels land skal de ikke komme, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud, 
26O	13	10		197540	fordi, ja fordi de har ført mitt folk vill og sagt: Fred! - enda det ikke er nogen fred. Når folket bygger en vegg, se, da stryker de den over med kalk. 
26O	13	11		197550	Si til kalkstrykerne at den vil falle; det kommer et skyllregn, og I haglstener skal falle, og en stormvind skal bryte inn. 
26O	13	12		197560	Når så veggen er falt, vil det da ikke bli sagt til eder: Hvor er kalken som I strøk den over med? 
26O	13	13		197570	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ja, jeg vil i min harme la en stormvind bryte inn, og i min vrede la det komme et skyllregn og i min harme haglstener, så alt blir ødelagt. 
26O	13	14		197580	Og jeg vil rive ned veggen som I har strøket over med kalk, og la den styrte til jorden, så dens grunnvoll blir lagt bar; når staden* faller. skal I omkomme midt i den, og I skal kjenne at jeg er Herren. / {* d.e. Jerusalem.} 
26O	13	15		197590	Og jeg vil uttømme min harme på veggen og på dem som strøk den over med kalk, og jeg vil si til eder: Veggen er ikke mere til, heller ikke de som strøk den over, 
26O	13	16		197600	Israels profeter, som spådde om Jerusalem og skuet fredssyner for det, enda det ikke er nogen fred, sier Herren, Israels Gud. 
26O	13	17		197610	Og du menneskesønn! Vend ditt ansikt mot ditt folks døtre, som spår efter sitt eget hjerte, og spå mot dem 
26O	13	18		197620	og si: Så sier Herren, Israels Gud: Ve dem som syr dekker over alle ledd på mine hender og gjør hetter til hodet på folk efter enhvers høide for å fange sjeler! Mitt folks sjeler fanger I, og eders egne sjeler holder I i live. 
26O	13	19		197630	Og I vanhelliger mig hos mitt folk for nogen håndfull bygg og for nogen stykker brød, for å drepe sjeler som ikke skal dø, og for å holde sjeler i live som ikke skulde leve, idet I lyver for mitt folk, som gjerne hører på løgn. 
26O	13	20		197640	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg vil ta fatt i eders dekker som I fanger sjelene med likesom fugler, og jeg vil rive dem bort fra eders armer, og de sjeler som I fanger, dem vil jeg la slippe fri som fugler. 
26O	13	21		197650	Og jeg vil sønderrive eders hetter og utfri mitt folk av eders hånd, og de skal ikke mere være et bytte i eders hånd, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	13	22		197660	Fordi I ved løgn gjør den rettferdiges hjerte motløst, uten at jeg har bedrøvet ham, og styrker den ugudeliges hender, så han ikke vender om fra sin onde vei, og jeg kan la ham leve, 
26O	13	23		197670	derfor skal I ikke mere skue tomhet eller spå falske spådommer, og jeg vil utfri mitt folk av eders hånd, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	14	1		197680	Og det kom til mig nogen av Israels eldste, og de satte sig foran mig. 
26O	14	2		197690	Da kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	14	3		197700	Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øine; skulde jeg la mig spørre av dem? 
26O	14	4		197710	Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare* for hans mange motbydelige avguders skyld, / {* nemlig i gjerning ved å straffe ham; ESK 14, 8.} 
26O	14	5		197720	for å gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra mig ved sine motbydelige avguder. 
26O	14	6		197730	Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Vend om og vend eder bort fra alle eders motbydelige avguder og vend eders åsyn bort fra alle eders vederstyggeligheter! 
26O	14	7		197740	For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller sig fra mig og gir sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte og setter det som er ham et anstøt til misgjerning, for sine øine og så kommer til profeten for å spørre mig for sig, ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis. 
26O	14	8		197750	Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	14	9		197760	Og om profeten lar sig forlokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har forlokket denne profet, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham av mitt folk Israel. 
26O	14	10		197770	Og de skal lide for sin misgjerning; som det er med spørgerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning, 
26O	14	11		197780	forat Israels hus ikke mere skal forville sig bort fra mig og ikke mere gjøre sig uren med alle sine overtredelser, men være mitt folk, og jeg deres Gud, sier Herren, Israels Gud. 
26O	14	12		197790	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	14	13		197800	Menneskesønn! Når et land synder mot mig og gjør sig skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og sønderbryter brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både mennesker og fe av det, 
26O	14	14		197810	og om da disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulde de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren, Israels Gud. 
26O	14	15		197820	Om jeg lot ville dyr fare gjennem landet, og de gjorde det folketomt, og det blev til en ørken, så ingen kunde dra gjennem det for de ville dyrs skyld, 
26O	14	16		197830	da skulde, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, disse tre menn, om de var der, hverken kunne berge sønner eller døtre; bare de selv skulde bli berget, men landet skulde bli en ørken. 
26O	14	17		197840	Eller om jeg lot sverd komme over det land og sa: Sverd skal fare gjennem landet, og jeg utryddet både mennesker og fe av det, 
26O	14	18		197850	og disse tre menn var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulde bli berget. 
26O	14	19		197860	Eller om jeg sendte pest i det land og utøste min harme over det med blod for å utrydde både mennesker og fe av det, 
26O	14	20		197870	og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulde de, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, hverken kunne berge sønn eller datter; bare sitt eget liv skulde de berge ved sin rettferdighet. 
26O	14	21		197880	For så sier Herren, Israels Gud: Enn når jeg sender mine fire onde straffedommer, sverd, hungersnød og ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både mennesker og fe av det! 
26O	14	22		197890	Allikevel skal nogen undkomme og bli igjen der, nogen sønner og døtre, som blir bortført, og de skal da komme ut til eder, og I skal se deres ferd og deres gjerninger, og I skal trøste eder over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det. 
26O	14	23		197900	Og de skal trøste eder når I ser deres ferd og deres gjerninger, og I skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noget av alt det jeg har gjort mot det, sier Herren, Israels Gud. 
26O	15	1		197910	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	15	2		197920	Menneskesønn! Hvad har veden av vintreet forut for annen ved, det vintreskudd som er vokset op blandt skogens trær? 
26O	15	3		197930	Tar en vel ved av det for å bruke den til noget arbeid? Eller gjør nogen en nagle av den til å henge noget redskap på? 
26O	15	4		197940	Nei, en gir ilden den til føde; ilden fortærer begge endene, og midten blir forbrent; duer den vel da til å gjøre noget arbeid med? 
26O	15	5		197950	Mens den ennu var hel, bruktes den ikke til noget arbeid; hvor meget mindre når ilden har fortært den, og den er forbrent! Kan den enda brukes til å gjøre noget arbeid med? 
26O	15	6		197960	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Som det går med veden av vintreet blandt skogens trær, den som jeg gir ilden til føde, således gjør jeg med Jerusalems innbyggere. 
26O	15	7		197970	Jeg vil sette mitt åsyn imot dem; de har sloppet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter mitt åsyn imot dem. 
26O	15	8		197980	Og jeg vil gjøre landet til en ørken, fordi de har gjort sig skyldige i troløshet, sier Herren, Israels Gud. 
26O	16	1		197990	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	16	2		198000	Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter 
26O	16	3		198010	og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor. 
26O	16	4		198020	Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp. 
26O	16	5		198030	Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve. 
26O	16	6		198040	Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! 
26O	16	7		198050	Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar. 
26O	16	8		198060	Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min. 
26O	16	9		198070	Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje. 
26O	16	10		198080	Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke. 
26O	16	11		198090	Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals. 
26O	16	12		198100	Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode. 
26O	16	13		198110	Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme. 
26O	16	14		198120	Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud. 
26O	16	15		198130	Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet. 
26O	16	16		198140	Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje. 
26O	16	17		198150	Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem. 
26O	16	18		198160	Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem. 
26O	16	19		198170	Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud. 
26O	16	20		198180	Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor, 
26O	16	21		198190	siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem? 
26O	16	22		198200	Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod. 
26O	16	23		198210	Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud 
26O	16	24		198220	bygget du dig en hvelving* og gjorde dig en offerhaug i hver gate**. / {* til utukt.} / {** 2KR 28, 24.} 
26O	16	25		198230	Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor. 
26O	16	26		198240	Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme. 
26O	16	27		198250	Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd. 
26O	16	28		198260	Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett. 
26O	16	29		198270	Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett. 
26O	16	30		198280	Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør, 
26O	16	31		198290	da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn. 
26O	16	32		198300	Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede! 
26O	16	33		198310	Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig. 
26O	16	34		198320	Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre. 
26O	16	35		198330	Hør derfor Herrens ord, du horkvinne! 
26O	16	36		198340	Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber* og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem**, / {* kanskje din uedle, urene kjærlighet; sml. ESK 22, 18; 24, 11. JER 6, 28.} / {** ESK 16, 20.} 
26O	16	37		198350	se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel. 
26O	16	38		198360	Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet. 
26O	16	39		198370	Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar. 
26O	16	40		198380	Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd. 
26O	16	41		198390	De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn. 
26O	16	42		198400	Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere. 
26O	16	43		198410	Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter? 
26O	16	44		198420	Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren. 
26O	16	45		198430	Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far. 
26O	16	46		198440	Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre. 
26O	16	47		198450	Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier. 
26O	16	48		198460	Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort. 
26O	16	49		198470	Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke; 
26O	16	50		198480	de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det. 
26O	16	51		198490	Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde. 
26O	16	52		198500	Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre! 
26O	16	53		198510	Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem, 
26O	16	54		198520	forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem. 
26O	16	55		198530	Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand. 
26O	16	56		198540	Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag, 
26O	16	57		198550	før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring? 
26O	16	58		198560	Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren. 
26O	16	59		198570	For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten. 
26O	16	60		198580	Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig. 
26O	16	61		198590	Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt. 
26O	16	62		198600	Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren, 
26O	16	63		198610	forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud. 
26O	17	1		198620	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	17	2		198630	Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse 
26O	17	3		198640	og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen. 
26O	17	4		198650	Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden*. / {* d.e. Babel; ESK 17, 12; 16, 27.} 
26O	17	5		198660	Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre. 
26O	17	6		198670	Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den*, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister. / {* d.e. til ørnen; ESK 17, 3.} 
26O	17	7		198680	Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det. 
26O	17	8		198690	På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre. 
26O	17	9		198700	Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter. 
26O	17	10		198710	Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort. 
26O	17	11		198720	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	17	12		198730	Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge* og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel. / {* Jojakin; 2KG 24, 10. 15. 2KR 36, 9. 10.} 
26O	17	13		198740	Og han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig, / {* Sedekias; 2KG 24, 17. 2KR 36, 10 fg.} 
26O	17	14		198750	forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående. 
26O	17	15		198760	Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda? 
26O	17	16		198770	Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig dø. 
26O	17	17		198780	Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv. 
26O	17	18		198790	Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda. 
26O	17	19		198800	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode. 
26O	17	20		198810	Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig. 
26O	17	21		198820	Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt. 
26O	17	22		198830	Så sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell. 
26O	17	23		198840	På Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo. 
26O	17	24		198850	Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det. 
26O	18	1		198860	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	18	2		198870	Hvorledes kan I bruke dette ordsprog i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre? 
26O	18	3		198880	Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, I skal ikke mere bruke dette ordsprog i Israel. 
26O	18	4		198890	Se, alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel; mig hører de til; den som synder, han skal dø. 
26O	18	5		198900	Og når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet, 
26O	18	6		198910	ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks motbydelige avguder og ikke krenker sin næstes hustru og ikke nærmer sig en kvinne når hun er uren, 
26O	18	7		198920	og ikke undertrykker nogen, men lar skyldneren få sitt pant igjen, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær, 
26O	18	8		198930	ikke låner ut mot rente og ikke tar overmål, holder sin hånd tilbake fra urett, dømmer rett dom mann og mann imellem, 
26O	18	9		198940	følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er - han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren, Israels Gud. 
26O	18	10		198950	Men får han en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noget som helst av dette*, / {* det som faren ikke har gjort.} 
26O	18	11		198960	som ikke i noget av dette bærer sig at [som faren har gjort], men endog eter [avgudsoffer] på fjellene og krenker sin næstes hustru, 
26O	18	12		198970	undertrykker den elendige og fattige, raner og røver, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øine til de motbydelige avguder, gjør det som vederstyggelig er, 
26O	18	13		198980	låner ut mot rente og tar overmål, skulde så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse vederstyggeligheter har han gjort; han skal visselig late livet, hans blod skal komme over ham. 
26O	18	14		198990	Men får så han igjen en sønn som ser alle de synder som hans far gjør - ser dem og ikke gjør efter dem, 
26O	18	15		199000	som ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks avguder, ikke krenker sin næstes hustru, 
26O	18	16		199010	ikke undertrykker nogen, ikke tar pant, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær, 
26O	18	17		199020	ikke forgriper sig på den elendige, ikke tar rente eller overmål, men gjør efter mine lover og følger mine bud, så skal han ikke dø for sin fars misgjernings skyld, han skal visselig få leve. 
26O	18	18		199030	Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt, iblandt sitt folk, se, han skal dø for sin misgjernings skyld. 
26O	18	19		199040	Men I sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort efter dem; han skal visselig leve. 
26O	18	20		199050	Den som synder, han skal dø; en sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning; den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham. 
26O	18	21		199060	Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke dø. 
26O	18	22		199070	Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve. 
26O	18	23		199080	Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever? 
26O	18	24		199090	Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør efter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulde han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham; for den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han dø. 
26O	18	25		199100	Og I sier: Herrens vei er ikke rett. Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette? 
26O	18	26		199110	Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø til straff for det; for den urett som han gjør, skal han dø. 
26O	18	27		199120	Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv. 
26O	18	28		199130	Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort; han skal visselig leve - han skal ikke dø. 
26O	18	29		199140	Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette? 
26O	18	30		199150	Derfor vil jeg dømme eder, Israels hus, hver efter hans veier, sier Herren, Israels Gud. Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, forat ikke nogen misgjerning skal bli eder til fall! 
26O	18	31		199160	Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I dø, Israels hus? 
26O	18	32		199170	For jeg har ikke behag i nogens død, sier Herren, Israels Gud; så omvend eder da, og I skal leve! 
26O	19	1		199180	Og du, stem i en klagesang over Israels fyrster 
26O	19	2		199190	og si: Hvad er din mor? En løvinne. Mellem løver hvilte hun; blandt unge løver opfødde hun sine unger. 
26O	19	3		199200	Og hun opfostret en av sine unger*; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. / {* Joakas.} 
26O	19	4		199210	Men hedningefolk fikk høre om ham; i deres grav blev han fanget, og de førte ham med neseringer til Egyptens land. 
26O	19	5		199220	Da hun så at hun hadde ventet forgjeves, at hennes håp var gått til grunne, tok hun en annen av sine unger* og gjorde ham til en ung løve. / {* Jojakin.} 
26O	19	6		199230	Han gikk omkring blandt løver; han blev en ung løve, og han lærte å rane og røve, han åt mennesker. 
26O	19	7		199240	Han voldtok deres enker og ødela deres byer, og landet og alt det der var, blev forferdet ved lyden av hans brøl. 
26O	19	8		199250	Da satte folkene fra landskapene rundt omkring sitt garn op imot ham og spente det ut over ham; han blev fanget i den grav de hadde gravd. 
26O	19	9		199260	Så satte de ham med krok i nesen i et bur og førte ham til kongen i Babel; der satte de ham i en fast borg, forat hans røst ikke mere skulde høres på Israels fjell. 
26O	19	10		199270	Mens du levde i ro, var din mor som et vintre plantet ved vann; fruktbart og fullt av grener var det, fordi det hadde meget vann. 
26O	19	11		199280	Og det fikk sterke grener, tjenlige til herskerspir, og hevet sig høit op mellem skyene, og det falt i øinene ved sin høide og sine mange ranker. 
26O	19	12		199290	Da blev det rykket op i harme og kastet til jorden, og østenvinden tørket bort dets frukt; dets sterke grener blev revet av og tørket bort; ild fortærte dem. 
26O	19	13		199300	Og nu er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land. 
26O	19	14		199310	Og det gikk ut ild fra dets kvistede gren*; den fortærte dets frukt, og det er ikke mere nogen sterk gren på det til herskerspir. Dette er en klagesang, og til en klagesang skal det bli. / {* d.e. fra Sedekias; ESK 17, 13 fg.} 
26O	20	1		199320	I det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, kom nogen av Israels eldste for å spørre Herren, og de satte sig foran mig. 
26O	20	2		199330	Da kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	20	3		199340	Menneskesønn! Tal med Israels eldste og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Er I kommet for å spørre mig? Så sant jeg lever, lar jeg mig ikke spørre av eder, sier Herren, Israels Gud. 
26O	20	4		199350	Vil du dømme dem, vil du dømme, menneskesønn? Tal til dem om deres fedres vederstyggeligheter 
26O	20	5		199360	og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: På den dag da jeg utvalgte Israel og løftet min hånd [til ed] for ætlingene av Jakobs hus og gav mig til kjenne for dem i Egyptens land, da jeg løftet min hånd [til ed] for dem og sa: Jeg er Herren eders Gud - 
26O	20	6		199370	på den dag løftet jeg min hånd og tilsvor dem at jeg vilde føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsøkt for dem, et land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land. 
26O	20	7		199380	Og jeg sa til dem: Enhver av eder kaste bort de vederstyggeligheter hans øine henger ved, og gjør eder ikke urene med Egyptens motbydelige avguder! Jeg er Herren eders Gud. 
26O	20	8		199390	Men de var gjenstridige mot mig og vilde ikke høre på mig; de kastet ikke bort de vederstyggeligheter som deres øine hang ved, og forlot ikke Egyptens motbydelige avguder. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem midt i Egyptens land. 
26O	20	9		199400	Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for det folks øine som de bodde blandt, og for hvis øine jeg gav mig til kjenne for dem for å føre dem ut av Egyptens land. 
26O	20	10		199410	Og jeg førte dem ut av Egyptens land og lot dem dra inn i ørkenen. 
26O	20	11		199420	Og jeg gav dem mine bud og kunngjorde dem mine lover; for det menneske som holder dem, skal leve ved dem. 
26O	20	12		199430	Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulde være til et tegn mellem mig og dem, forat de skulde vite at jeg er Herren, som helliger dem. 
26O	20	13		199440	Men Israels hus var gjenstridig mot mig i ørkenen; de fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem, og mine sabbater vanhelliget de grovelig. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem i ørkenen og gjøre ende på dem. 
26O	20	14		199450	Men det jeg gjorde, det gjorde jeg for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. 
26O	20	15		199460	Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg ikke vilde la dem komme inn i det land som jeg hadde gitt dem, det land som flyter med melk og honning, det fagreste av alle land, 
26O	20	16		199470	fordi de forkastet mine lover og ikke fulgte mine bud og vanhelliget mine sabbater; for deres hjerte fulgte deres motbydelige avguder. 
26O	20	17		199480	Men jeg viste dem skånsel og ødela dem ikke; jeg gjorde ikke aldeles ende på dem i ørkenen. 
26O	20	18		199490	Og jeg sa til deres barn i ørkenen: Følg ikke eders fedres bud og hold ikke deres lover og gjør eder ikke urene med deres motbydelige avguder! 
26O	20	19		199500	Jeg er Herren eders Gud; følg mine bud og hold mine lover og gjør efter dem! 
26O	20	20		199510	Og hellighold mine sabbater! De skal være til et tegn mellem mig og eder, forat I skal vite at jeg, Herren, er eders Gud. 
26O	20	21		199520	Men barna var gjenstridige mot mig; de fulgte ikke mine bud og holdt ikke mine lover, så de gjorde efter dem, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem; mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg vilde utøse min harme over dem, fullbyrde min vrede på dem i ørkenen. 
26O	20	22		199530	Men jeg drog min hånd tilbake og gjorde det jeg gjorde, for mitt navns skyld, forat det ikke skulde bli vanhelliget for de folks øine for hvis øine jeg hadde ført dem ut. 
26O	20	23		199540	Men jeg løftet også min hånd for dem i ørkenen og svor at jeg vilde sprede dem blandt hedningefolkene og strø dem ut i landene, 
26O	20	24		199550	fordi de ikke holdt mine lover, men forkastet mine bud og vanhelliget mine sabbater, og deres øine fulgte deres fedres motbydelige avguder. 
26O	20	25		199560	Derfor gav jeg dem også bud som ikke var gode, og lover som de ikke kunde leve ved. 
26O	20	26		199570	Jeg lot dem bli urene ved sine offergaver, idet de lot alt som åpner mors liv, gå igjennem ilden, så jeg kunde ødelegge dem, forat de skulde kjenne at jeg er Herren. 
26O	20	27		199580	Tal derfor til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Også dermed hånte eders fedre mig at de viste troløshet mot mig; 
26O	20	28		199590	jeg førte dem inn i det land som jeg med løftet hånd hadde svoret å ville gi dem; men så snart de så en høi bakke eller et løvrikt tre, ofret de der sine slaktoffer og bar der frem sine harmelige offergaver; dit kom de med sin søte offerduft, og der utøste de sine drikkoffer. 
26O	20	29		199600	Da sa jeg til dem: Hvad er disse offerhauger, siden I søker til dem? - Og allikevel kalles de offerhauger den dag idag. 
26O	20	30		199610	Si derfor til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Hvad? I gjør eder urene på samme vis som eders fedre og driver hor med deres vederstyggeligheter; 
26O	20	31		199620	når I bærer frem eders gaver og lar eders barn gå gjennem ilden, gjør I eder ennu den dag idag urene ved alle eders motbydelige avguder - og jeg skulde la mig spørre av eder, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg lar mig ikke spørre av eder. 
26O	20	32		199630	Og aldri skal det skje det som kommer eder i sinne, når I sier: Vi vil være som hedningene, som folkene rundt om i landene; vi vil dyrke tre og sten. 
26O	20	33		199640	Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg vil regjere over eder med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. 
26O	20	34		199650	Og jeg vil føre eder ut fra de folk og samle eder fra de land som I nu er spredt i, med sterk hånd og med utrakt arm og med utøst harme. 
26O	20	35		199660	Og jeg vil føre eder til folkenes ørken, og der vil jeg gå i rette med eder, åsyn til åsyn; 
26O	20	36		199670	likesom jeg gikk i rette med eders fedre i ørkenen ved Egyptens land, således vil jeg gå i rette med eder, sier Herren, Israels Gud. 
26O	20	37		199680	Og jeg vil la eder gå forbi under hyrdestaven, og jeg vil føre eder inn i paktens bånd, 
26O	20	38		199690	og jeg vil skille ut fra eder de gjenstridige og dem som er falt fra mig; fra deres utlendighets land vil jeg føre dem ut, men til Israels land skal ingen av dem komme, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	20	39		199700	Og I, Israels hus! Så sier Herren, Israels Gud: Gå avsted, dyrk hver sine motbydelige avguder! Men siden skal I sannelig høre på mig og ikke mere vanhellige mitt hellige navn ved eders gaver og ved eders motbydelige avguder. 
26O	20	40		199710	For på mitt hellige berg, på Israels høie berg, sier Herren, Israels Gud, der skal hele Israels hus, alle som er i landet, tjene mig; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg spørre efter eders offergaver og efter den førstegrøde som I bærer frem av alt det I helliger. 
26O	20	41		199720	For den søte dufts skyld vil jeg ha velbehag i eder, når jeg fører eder ut fra de folk og samler eder fra de land som I nu er spredt i, og åpenbarer min hellighet på eder for hedningefolkenes øine. 
26O	20	42		199730	Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fører eder til Israels land, til det land som jeg med løftet hånd har svoret å ville gi eders fedre. 
26O	20	43		199740	Og der skal I komme i hu eders ferd og alle de gjerninger som I har gjort eder urene med, og I skal vemmes ved eder selv for alle de onde gjerninger som I har gjort. 
26O	20	44		199750	Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør således med eder, for mitt navns skyld og ikke efter eders onde ferd og eders skamløse gjerninger, Israels hus, sier Herren, Israels Gud. 
26O	20	45		199760	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	20	46		199770	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot syd og prek mot Syden og spå mot skoglandet i syd*! / {* d.e. mot Jerusalem og Juda (ESK 21, 2), som for profeten i Kaldea lå mot syd.} 
26O	20	47		199780	Og si til Sydens skog: Hør Herrens ord! Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tender en ild i dig, og den skal fortære hvert friskt tre og hvert tørt tre i dig; den luende ild skal ikke utslukkes, men alle ansikter fra syd til nord skal bli forbrent ved den. 
26O	20	48		199790	Og alt kjød skal se at jeg, Herren, har tendt den; den skal ikke utslukkes. 
26O	20	49		199800	Da sa jeg: Akk, Herre, Herre! De sier om mig: Han taler jo bare i lignelser! 
26O	21	1		199810	Da kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	21	2		199820	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Jerusalem og prek mot helligdommene og spå mot Israels land! 
26O	21	3		199830	Og si til Israels land: Så sier Herren: Se, jeg kommer over dig og drar mitt sverd av skjeden, og jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig. 
26O	21	4		199840	Fordi jeg vil utrydde både rettferdige og ugudelige i dig, derfor skal mitt sverd fare ut av skjeden mot alt kjød, fra syd til nord. 
26O	21	5		199850	Og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, har draget mitt sverd av skjeden; det skal ikke mere vende tilbake. 
26O	21	6		199860	Men du, menneskesønn, skal sukke så det bryter i dine lender; i sår verk skal du sukke for deres øine. 
26O	21	7		199870	Og når de da sier til dig: Hvorfor sukker du? - da skal du svare: Over en tidende; for den kommer, og da skal hvert hjerte smelte og alle hender synke og hver ånd bli sløv og alle knær bli som vann; se, det kommer, og det skal skje, sier Herren, Israels Gud. 
26O	21	8		199880	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	21	9		199890	Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren: Si: Et sverd, et sverd er hvesset, og slipt er det og. 
26O	21	10		199900	Til å slakte er det hvesset, til å lyne er det slipt. Eller skulde vi glede oss, du min sønns stamme* som forakter alt tre**? / {* d.e. Israels folk.} / {** d.e. all tukt; ESK 21, 13.} 
26O	21	11		199910	Det skulde slipes for å tas i hånd; det er hvesset dette sverd, og det er slipt for å gis i en drapsmanns hånd. 
26O	21	12		199920	Skrik og hyl, menneskesønn! For det kommer over mitt folk, det kommer over alle Israels fyrster; de blir overgitt til sverdet sammen med mitt folk. Derfor slå dig på lenden! 
26O	21	13		199930	For en prøvelse er for hånden, og hvad skulde den ramme, om ikke den stamme som forakter tukt? sier Herren, Israels Gud. 
26O	21	14		199940	Og du menneskesønn, spå og slå hendene sammen! Dobbelt, ja tredobbelt kommer sverdet, det sverd som slår mange ihjel, dette sverd som slår den store* ihjel, det som truer dem på alle kanter. / {* d.e. kongen; ESK 21, 25.} 
26O	21	15		199950	Forat hjertene skal smelte og anstøtene bli mange, setter jeg et blinkende sverd mot alle dets* porter; akk, det er gjort til å lyne, skjerpet til å slakte. / {* Jerusalems.} 
26O	21	16		199960	Ta dig sammen og hugg til høire! Vend dig og hugg til venstre! Dit hvor din egg er bestemt! 
26O	21	17		199970	Også jeg vil slå hendene sammen og stille min harme; jeg, Herren, har talt. 
26O	21	18		199980	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	21	19		199990	Og du menneskesønn, gjør dig to veier, som kongen av Babels sverd kan fare frem på! Fra ett land skal de begge gå ut, og du skal risse en hånd* - risse den ved begynnelsen av veien til hver by! / {* som veiviser.} 
26O	21	20		200000	En vei skal du gjøre som sverdet kan fare frem på til Rabba i ammonittenes land, og en til Juda, inn i Jerusalem, den faste by. 
26O	21	21		200010	For Babels konge står på veiskjellet, ved begynnelsen av de to veier, for å la sig spå; han ryster pilene, han spør husgudene, han ser på leveren. 
26O	21	22		200020	I sin høire hånd får han loddet: Jerusalem; der skal han stille op murbrekkere, åpne munnen til krigsskrik, lufte røsten med hærrop - stille op murbrekkere mot portene, kaste op en voll og bygge skanser. 
26O	21	23		200030	Men dette er i deres* øine bare en tom spådom; de har jo de helligste eder**. Men han*** minner om deres misgjerning, forat de skal gripes. / {* jødenes.} / {** de mener sig på grunn av Herrens eder sikre; MIK 3, 11. JER 7, 4.} / {*** Herren.} 
26O	21	24		200040	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I selv minner om eders misgjerning, idet eders overtredelser åpenbares, så eders synder viser sig i alle eders gjerninger - fordi jeg således blir minnet om eder, skal I gripes med hånden. 
26O	21	25		200050	Og du dødsdømte, du ugudelige, du Israels fyrste, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang! 
26O	21	26		200060	Så sier Herren, Israels Gud: Ta huen bort og løft kronen av! Det som nu er, skal ikke være mere; det lave skal ophøies, og det høie skal fornedres. 
26O	21	27		200070	Jeg vil vende op ned, op ned, op ned på det som er; heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører*, og jeg gir ham den. / {* d.e. Messias; 1MO 49, 10.} 
26O	21	28		200080	Og du menneskesønn, spå og si: Så sier Herren, Israels Gud, om Ammons barn og om deres hånsord*: Du skal si: Et sverd, et sverd er draget, slipt til å slakte, til å fortære, til å lyne, / {* ESK 25, 3.} 
26O	21	29		200090	mens de skuer falske syner for dig og spår dig løgn, for å legge dig ved siden av de ihjelslåtte ugudeliges halser*, hvis dag er kommet når den misgjerning er skjedd som fører til undergang. / {* d.e. for å slå eder ihjel sammen med de ugudelige i Juda.} 
26O	21	30		200100	Stikk sverdet i skjeden igjen! På det sted hvor du blev skapt, i det land hvorfra du er oprunnet, der vil jeg dømme dig. 
26O	21	31		200110	Og jeg vil utøse min harme over dig, min vredes ild vil jeg la lue mot dig, og jeg vil gi dig i ville menneskers hånd, som er mestere i å ødelegge. 
26O	21	32		200120	Du skal bli til føde for ilden, ditt blod skal bli utøst i ditt land, ingen skal mere komme dig i hu; for jeg, Herren, har sagt det. 
26O	22	1		200130	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	22	2		200140	Og du menneskesønn! Vil du dømme, vil du dømme blodstaden? Forehold den alle dens vederstyggeligheter! 
26O	22	3		200150	Og du skal si: Så sier Herren, Israels Gud: Du by som har utøst dine innbyggeres blod, forat din tid skal komme, du som har gjort dig motbydelige avguder og således er blitt uren! 
26O	22	4		200160	Ved det blod som du har utøst, er du blitt skyldig, og ved de motbydelige avguder som du har gjort, er du blitt uren, og du har fått dine dager til å nærme sig og har nådd dine år; derfor gjør jeg dig til hån for folkene og til spott for alle landene. 
26O	22	5		200170	De land som er nær, og de som er langt borte fra dig, skal spotte dig, du med ditt utskjemte navn og din store forvirring! 
26O	22	6		200180	Se, Israels fyrster i dig brukte alle sin arm til å utøse blod. 
26O	22	7		200190	Far og mor blev ringeaktet hos dig; mot den fremmede blev det brukt vold hos dig; den farløse og enken blev undertrykt hos dig. 
26O	22	8		200200	Mine helligdommer foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du. 
26O	22	9		200210	Baktalere stod frem hos dig for å utøse blod, og på dine fjell blev der ett [avgudsoffer]*; skjenselsgjerninger skjedde hos dig. / {* ESK 18, 6.} 
26O	22	10		200220	Farens blusel blottedes hos dig; en kvinne som var uren i sin månedlige svakhet, krenkedes hos dig. 
26O	22	11		200230	En bar sig vederstyggelig at mot sin næstes hustru, og en annen vanæret sin sønnekone i skammelig utukt, atter en annen krenket sin søster, sin fars datter, hos dig. 
26O	22	12		200240	Gaver tok de hos dig for å utøse blod; rente og overmål tok du, og mot din næste gjorde du urett og vold, og mig glemte du, sier Herren, Israels Gud. 
26O	22	13		200250	Men se, jeg har slått mine hender sammen over den urettferdige vinning du har samlet dig, og over det blod du har utøst i din midte. 
26O	22	14		200260	Skal ditt hjerte holde stand eller dine hender ha sin styrke i de dager da jeg vil ha med dig å gjøre? Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det. 
26O	22	15		200270	Jeg vil sprede dig iblandt folkene og strø dig omkring i landene, og jeg vil ta bort fra dig all din urenhet. 
26O	22	16		200280	Du skal bli vanhelliget ved din egen skyld for folkenes øine, og du skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	22	17		200290	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	22	18		200300	Menneskesønn! Israels hus er blitt mig til slagg; de er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn; sølvslagg er de blitt. 
26O	22	19		200310	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle eder sammen i Jerusalem. 
26O	22	20		200320	Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, således vil jeg samle eder i min vrede og min harme og legge eder i ovnen og smelte eder. 
26O	22	21		200330	Ja, jeg vil samle eder og blåse på eder med min vredes ild, og I skal smeltes i den; 
26O	22	22		200340	som sølv smeltes i en ovn, således skal I smeltes i den, og I skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over eder. 
26O	22	23		200350	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	22	24		200360	Menneskesønn! Si til det*: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått skyllregn på vredens dag. / {* Juda.} 
26O	22	25		200370	De profeter det har i sin midte, er en flokk av sammensvorne; de er lik en brølende løve, som raner og røver; de fortærer menneskeliv, de tar gods og kostbarheter; de gjør mange til enker der. 
26O	22	26		200380	Dets prester gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer; mellem hellig og vanhellig gjør de ingen forskjell, og de lærer ikke å skjelne mellem urent og rent; for mine sabbater lukker de sine øine, og jeg blir vanhelliget midt iblandt dem. 
26O	22	27		200390	De fyrster det har i sin midte, er lik ulver, som raner og røver; de utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning. 
26O	22	28		200400	Dets profeter stryker over med kalk for dem; de skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren, Israels Gud - enda Herren ikke har talt. 
26O	22	29		200410	Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver, og den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett. 
26O	22	30		200420	Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen. 
26O	22	31		200430	Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud. 
26O	23	1		200440	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	23	2		200450	Menneskesønn! Der var to kvinner, døtre av en mor. 
26O	23	3		200460	De drev hor i Egypten, i sin ungdom drev de hor; der trykket de deres bryster, der kjente de på deres jomfruelige barm. 
26O	23	4		200470	Deres navn var: Ohola, den eldste, og Oholiba, hennes søster, og de blev mine og fødte sønner og døtre; og om deres navn er å si: Ohola er Samaria og Oholiba* Jerusalem. / {* Ohola d.e. hennes eget telt; så kalles Samaria fordi de ti stammer hadde sin egen selvvalgte gudstjeneste. Oholiba d.e. mitt (Herrens) telt er i det; så kalles Jerusalem fordi Herrens tempel var der.} 
26O	23	5		200480	Ohola drev hor og var utro mot mig; hun optendtes av elskov til sine elskere, til assyrerne, som hadde nærmet sig henne, 
26O	23	6		200490	klædd i blått purpur, fyrster og herrer, alle sammen fagre unge menn, ryttere på sine hester. 
26O	23	7		200500	Hun holdt sig til dem i hor, til alle de ypperste av Assurs sønner; hun gjorde sig uren med alle dem som hun optendtes av elskov til - med alle deres avguder. 
26O	23	8		200510	Men sitt horelevnet fra Egypten lot hun ikke fare; for de hadde ligget hos henne i hennes ungdom, og de hadde kjent på hennes jomfruelige barm, og de hadde utøst sitt hor over henne. 
26O	23	9		200520	Derfor gav jeg henne i hennes elskeres hånd, i Assurs sønners hånd, som hun var optendt av elskov til. 
26O	23	10		200530	De avdekket hennes blusel, tok hennes sønner og døtre og slo henne selv ihjel med sverdet; hun blev navnkundig blandt kvinnene, og de holdt dom over henne. 
26O	23	11		200540	Og hennes søster Oholiba så det og drev det verre med sin elskov enn hun, og verre med sitt hor enn hennes søster hadde gjort. 
26O	23	12		200550	Hun optendtes av elskov til Assurs sønner, fyrster og herrer, som hadde nærmet sig henne, prektig klædd, ryttere på sine hester, alle sammen fagre unge menn. 
26O	23	13		200560	Jeg så at hun var blitt uren; en og samme vei gikk de begge. 
26O	23	14		200570	Men hun drev sitt hor videre. Da hun så menn avbildet på veggen, billeder av kaldeerne malt med rødt, 
26O	23	15		200580	omgjordet med belte om sine lender, med nedhengende farvede huer på sine hoder, alle sammen å se til som vognkjempere, en avbildning av Babels sønner, hvis fødeland er Kaldea, 
26O	23	16		200590	da optendtes hun av elskov, så snart hun så dem med sine øine, og hun sendte bud til dem i Kaldea. 
26O	23	17		200600	Og Babels sønner kom til henne, til elskovs samleie, og gjorde henne uren med sitt hor; men da hun var blitt uren ved dem, vendte hennes sjel sig bort fra dem. 
26O	23	18		200610	Da hun drev sitt hor så åpenbart og avdekket sin blusel, vendte min sjel sig bort fra henne, likesom min sjel hadde vendt sig bort fra hennes søster. 
26O	23	19		200620	Men hun drev sitt hor ennu videre; hun kom sin ungdoms dager i hu, da hun drev hor i Egyptens land, 
26O	23	20		200630	og hun optendtes av elskov til horkarlene der, hvis kjøtt var som aseners kjøtt, og hvis utflod var som hesters utflod. 
26O	23	21		200640	Så søkte du igjen til din ungdoms utukt, da egypterne kjente på din barm for dine ungdommelige brysters skyld. 
26O	23	22		200650	Derfor, Oholiba, sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg egger dine elskere imot dig, dem som din sjel har vendt sig bort fra, og jeg lar dem komme over dig fra alle kanter. 
26O	23	23		200660	Babels sønner og alle kaldeerne, Pekod og Sjoa og Koa*, og sammen med dem alle Assurs sønner fagre unge menn, fyrster og herrer alle sammen, vognkjempere, navnkundige menn, alle sammen ridende på hester. / {* tre nabofolk til kaldeerne.} 
26O	23	24		200670	De skal komme over dig med krigsmakt, vogner og hjul, og med en skare av folkeslag; store skjold og små skjold og hjelmer skal de stille mot dig på alle kanter, og jeg vil overlate dommen til dem, og de skal dømme dig med sine dommer. 
26O	23	25		200680	Jeg vil vise min nidkjærhet mot dig, og de skal fare frem mot dig i harme; din nese og dine ører skal de skjære av, og de som blir igjen av dig, skal falle for sverdet; de skal ta dine sønner og døtre, og de som blir igjen av dig, skal fortæres av ilden. 
26O	23	26		200690	De skal dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker. 
26O	23	27		200700	Således vil jeg gjøre ende på din utukt og ditt horelevnet fra Egyptens land, og du skal ikke mere løfte dine øine til dem og ikke mere komme Egypten i hu. 
26O	23	28		200710	For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg gir dig i deres hånd som du hater, i deres hånd som din sjel har vendt sig bort fra. 
26O	23	29		200720	Og de skal fare frem mot dig i hat og ta alt det du har vunnet ved ditt strev, og la dig bli tilbake naken og bar, og din utuktige blusel og din skamløshet og ditt hor skal bli avdekket. 
26O	23	30		200730	Dette skal de gjøre med dig fordi du i hor har løpet efter hedningefolk, fordi du har gjort dig uren med deres motbydelige avguder. 
26O	23	31		200740	På din søsters vei har du gått; derfor rekker jeg dig det samme beger som hun måtte tømme. 
26O	23	32		200750	Så sier Herren, Israels Gud: Din søsters beger skal du drikke, det dype og vide; du skal bli til latter og spott - det rummer meget. 
26O	23	33		200760	Av rus og sorg skal du bli full - et ødeleggelsens og herjingens beger er din søster Samarias beger. 
26O	23	34		200770	Du skal drikke det ut til siste dråpe, og du skal gnage på dets skår og sønderrive dine bryster; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud. 
26O	23	35		200780	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi du glemte mig og kastet mig bak din rygg; så bær da også du straffen for din utukt og ditt hor! 
26O	23	36		200790	Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Vil du dømme Ohola og Oholiba? Forehold dem deres vederstyggeligheter! 
26O	23	37		200800	For de har drevet hor, og der er blod på deres hender, med sine motbydelige avguder har de drevet hor; ja, endog sine barn, som de hadde født mig, har de latt gå gjennem ilden for dem, forat de skulde ete dem. 
26O	23	38		200810	Også dette gjorde de mot mig: Den samme dag gjorde de min helligdom uren og vanhelliget mine sabbater. 
26O	23	39		200820	Når de hadde slaktet sine barn for sine motbydelige avguder, kom de samme dag i min helligdom og vanhelliget den; se, således gjorde de i mitt hus. 
26O	23	40		200830	Ja, de sendte endog bud efter menn som skulde komme langveis fra; der blev skikket sendebud til dem, og se, de kom de som du hadde badet dig og sminket dine øine og smykket dig med prydelser for. 
26O	23	41		200840	Og du satt på et prektig leie, og et bord stod dekket foran det, og min røkelse og min olje hadde du satt på bordet. 
26O	23	42		200850	Lyden av en sorgløs mengde hørtes der inne*, og til de menn av folkehopen som var der, hentedes drikkebrødre fra ørkenen, og de satte armbånd på deres** hender og prektige kroner på deres hoder. / {* i Jerusalem.} / {** Oholas og Oholibas.} 
26O	23	43		200860	Da sa jeg om den utslitte skjøge: Nu driver de rett hor med henne, ja med henne. 
26O	23	44		200870	De gikk inn til henne som folk går inn til en skjøge; således gikk de inn til Ohola og Oholiba, de utuktige kvinner. 
26O	23	45		200880	Men rettferdige menn skal dømme dem, som horkvinner dømmes og kvinner som utøser blod; for horkvinner er de, og blod er der på deres hender. 
26O	23	46		200890	For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil føre en folkeskare frem mot dem og overgi dem til mishandling og ran. 
26O	23	47		200900	Og folkeskaren skal stene dem og hugge dem sønder med sine sverd; deres sønner og døtre skal de slå ihjel, og deres hus skal de brenne op med ild. 
26O	23	48		200910	Således vil jeg gjøre ende på utukten i landet, og alle kvinner skal la sig advare og ikke drive slik utukt som I. 
26O	23	49		200920	Eders utukt skal legges på eder selv, og I skal bære straffen for eders synder med eders motbydelige avguder, og I skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud. 
26O	24	1		200930	Og Herrens ord kom til mig i det niende år, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, og det lød så: 
26O	24	2		200940	Menneskesønn! Skriv op for dig navnet på denne dag, just denne dag! Babels konge har leiret sig mot Jerusalem just på denne dag. 
26O	24	3		200950	Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den! 
26O	24	4		200960	Legg kjøttstykkene sammen i den, alle gode stykker, lår og bog! Fyll den med de beste ben! 
26O	24	5		200970	Ta det beste av småfeet og legg så et bål under den for å koke benene! La det koke til gagns! Benene koker allerede i den. 
26O	24	6		200980	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden, den rustne gryte, som rusten ikke er gått av! Ta stykke for stykke ut av den! Det blir ikke kastet lodd derom. 
26O	24	7		200990	For det blod den har utøst, er ennu i den; den har helt det ut på nakne berget, den har ikke utøst det på jorden, så mulden kunde dekke over det. 
26O	24	8		201000	For å la min harme ha fritt løp, for å ta hevn lot jeg dens blod komme på nakne berget, så det ikke skulde bli tildekket. 
26O	24	9		201010	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Ve blodstaden! Også jeg vil gjøre bålet stort. 
26O	24	10		201020	Legg meget ved på, tend op ilden! La kjøttet bli mørt og suppen koke inn, så benene blir forbrent, 
26O	24	11		201030	og la den bli stående tom på sine glør, forat den kan bli het, og dens kobber bli glødende, og dens urenhet smeltes bort og dens rust fortæres! 
26O	24	12		201040	Trettende arbeid har den voldt mig, og allikevel er dens tykke rust ikke gått av den. I ilden med dens rust! 
26O	24	13		201050	Din urenhet er en skam; fordi jeg har renset dig, men du ikke er blitt ren, skal du ikke mere bli fri for din urenhet før jeg får stilt min harme på dig. 
26O	24	14		201060	Jeg, Herren, har talt; det kommer, og jeg vil gjøre det; jeg lar det ikke være og sparer ikke og angrer ikke; efter din ferd og dine gjerninger skal du bli dømt, sier Herren, Israels Gud. 
26O	24	15		201070	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	24	16		201080	Menneskesønn! Se, jeg tar dine øines lyst fra dig ved en brå død; men du skal ikke klage og ikke gråte, og dine tårer skal ikke rinne. 
26O	24	17		201090	Sukk i stillhet og hold ikke sørgefest som efter en død! Bind din hue på dig og ta dine sko på dine føtter og dekk ikke skjegget til og et ikke mat som folk sender dig! 
26O	24	18		201100	Så talte jeg til folket om morgenen, og min hustru døde om aftenen; og morgenen efter gjorde jeg som det var sagt mig. 
26O	24	19		201110	Da sa folket til mig: Vil du ikke si oss hvad det betyr at du gjør så? 
26O	24	20		201120	Jeg svarte dem: Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	24	21		201130	Si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, eders herlige stolthet, eders øines lyst og eders sjels lengsel, og eders sønner og døtre, som I har latt tilbake, skal falle for sverdet. 
26O	24	22		201140	Da skal I gjøre som jeg har gjort: Eders skjegg skal I ikke tildekke, og den mat som folk sender eder, skal I ikke ete; 
26O	24	23		201150	eders huer skal I ha på hodet og eders sko på føttene; I skal ikke klage og ikke gråte; men I skal visne bort i eders misgjerninger og sukke med hverandre. 
26O	24	24		201160	Esekiel skal være til et tegn for eder; aldeles som han har gjort, skal I gjøre. Når det kommer, da skal I kjenne at jeg er Herren, Israels Gud. 
26O	24	25		201170	Og du menneskesønn! På den dag da jeg tar deres vern, deres herlige fryd, deres øines lyst og deres sjels lengsel, deres sønner og døtre, fra dem, 
26O	24	26		201180	på den dag skal det komme flyktninger til dig og forkynne det for folk. 
26O	24	27		201190	Den dag skal din munn åpnes, når flyktningene er kommet, og du skal tale og ikke mere være målløs, og du skal være til et tegn for dem*, og de skal kjenne at jeg er Herren. / {* de bortførte.} 
26O	25	1		201200	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	25	2		201210	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Ammons barn og spå mot dem! 
26O	25	3		201220	Si til Ammons barn: Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ropte: Ha, ha! over min helligdom, som er blitt vanhelliget, og over Israels land, som er blitt ødelagt, og over Judas hus, som er ført bort i fangenskap, 
26O	25	4		201230	se, derfor vil jeg la Østens sønner få dig til eie, og de skal slå op sine teltleire i dig og sette op sine boliger i dig; de skal ete din frukt og drikke din melk. 
26O	25	5		201240	Og jeg vil gjøre Rabba til beitemark for kameler og Ammons barns land til hvileplass for småfe, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	25	6		201250	For så sier Herren, Israels Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med føttene og gledet dig med dyp forakt av hele ditt hjerte over Israels land, 
26O	25	7		201260	se, derfor rekker jeg min hånd ut imot dig og gir dig til føde for folkene; jeg utrydder dig av folkene og utsletter dig av landene; jeg vil gjøre dig til intet, og du skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	25	8		201270	Så sier Herren, Israels Gud: Fordi Moab og Se'ir sa: Se, det er gått med Judas hus som med alle de andre folk, 
26O	25	9		201280	se, derfor vil jeg åpne Moabs side helt fra byene*, fra dets byer på alle kanter, den fagreste del av landet, Bet-Jesimot, Ba'al-Meon og like til Kirjata'im, / {* d.e. grensebyene.} 
26O	25	10		201290	så Østens sønner kan slippe inn, likesom jeg vil gjøre med Ammons barns land*, som jeg gir dem til eie, forat Ammons barns land ikke mere skal kommes i hu blandt folkene. / {* d.e. likesom jeg og åpner Ammons barns land for dem; ESK 25, 4.} 
26O	25	11		201300	Jeg vil holde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	25	12		201310	Så sier Herren, Israels Gud: Fordi Edom tok hevn over Judas hus og førte skyld over sig ved å hevne sig på dem, 
26O	25	13		201320	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg vil rekke min hånd ut imot Edom og utrydde der både folk og fe, og jeg vil gjøre det til en ørken helt fra Teman, og like til Dedan skal de falle for sverdet. 
26O	25	14		201330	Og jeg vil fullbyrde min hevn på Edom ved mitt folk Israels hånd, og de skal gjøre med Edom efter min vrede og harme, og de skal få kjenne min hevn, sier Herren, Israels Gud. 
26O	25	15		201340	Så sier Herren, Israels Gud: Fordi filistrene tok hevn, fordi de hevnet sig med forakt av hele sitt hjerte for å ødelegge på grunn av eldgammelt fiendskap, 
26O	25	16		201350	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg rekker min hånd ut imot filistrene og utrydder kreterne* og utsletter det som er igjen ved havets strand. / {* 1SA 30, 14. SEF 2, 5.} 
26O	25	17		201360	Jeg vil ta stor hevn over dem og tukte dem i min vrede, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg fullbyrder min hevn på dem. 
26O	26	1		201370	I det ellevte år, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	26	2		201380	Menneskesønn! Fordi Tyrus sier om Jerusalem: Ha, ha! Sønderbrutt er den, denne folkenes port; den er flyttet til mig, jeg blir fylt - den er ødelagt, 
26O	26	3		201390	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg kommer over dig, Tyrus, og fører mange folk frem mot dig, likesom havet fører sine bølger frem. 
26O	26	4		201400	Og de skal ødelegge Tyrus' murer og rive ned dets tårner, og jeg vil feie bort dets grus av det og gjøre det til nakent berg; 
26O	26	5		201410	det skal bli til en tørkeplass for fiskegarn ute i havet. For jeg har talt, sier Herren, Israels Gud, og det skal bli til hærfang for folkene, 
26O	26	6		201420	og dets døtre på fastlandet* skal slåes ihjel med sverd, og de skal kjenne at jeg er Herren. / {* d.e. de til Tyrus hørende mindre byer.} 
26O	26	7		201430	For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og meget folk. 
26O	26	8		201440	Dine døtre på fastlandet skal han slå ihjel med sverd, og han skal bygge skanser mot dig og kaste en voll op mot dig og reise skjoldtak mot dig. 
26O	26	9		201450	Og sin murbrekker skal han sette mot dine murer, og dine tårn skal han bryte ned med sine jern. 
26O	26	10		201460	Hans hester er så mange at støvet av dem skal dekke dig; for larmen av ryttere og hjul og vogner skal dine murer beve, når han drar inn gjennem dine porter, som en drar inn i en hærtatt by. 
26O	26	11		201470	Med sine hesters hover skal han trampe ned alle dine gater; ditt folk skal han slå ihjel med sverd, og dine sterke søiler skal synke til jorden. 
26O	26	12		201480	De skal røve ditt gods og rane dine varer og bryte ned dine murer og rive ned dine herlige hus og kaste dine stener og ditt treverk og ditt støv ut i vannet. 
26O	26	13		201490	Jeg lar dine larmende sanger høre op, og lyden av dine citarer skal ikke høres mere. 
26O	26	14		201500	Jeg vil gjøre dig til nakent berg; du skal bli til en tørkeplass for fiskegarn; du skal aldri bygges op igjen; for jeg, Herren, har talt, sier Herren, Israels Gud. 
26O	26	15		201510	Så sier Herren, Israels Gud, til Tyrus: Se, kystene skal beve ved braket av ditt fall, ved de såredes stønn og ved de mange mord midt i dig. 
26O	26	16		201520	Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge av sine kapper og ta av sig sine utsydde klær; de skal klæ sig i redsel, sitte på jorden og reddes hvert øieblikk og forferdes over dig. 
26O	26	17		201530	De skal stemme i en klagesang over dig og si til dig: Hvorledes er du gått til grunne, du som hadde dine innbyggere fra havene, du den lovpriste stad, som var så mektig på havet, både du og dine innbyggere, som utbredte redsel for dig blandt alle som bodde der? 
26O	26	18		201540	Nu gripes øene av redsel på den dag du faller - øene i havet forferdes over den ende du fikk. 
26O	26	19		201550	For så sier Herren, Israels Gud: Når jeg gjør dig til en ødelagt by, lik de byer som det ikke lenger bor folk i, når jeg lar dypets vann stige op over dig, så vannmassene skjuler dig, 
26O	26	20		201560	da lar jeg dig fare ned likesom de som farer ned i graven, til fortidens folk, og lar dig bo i dødsrikets land, i ruiner fra eldgammel tid, likesom de som farer ned i graven, forat ingen mere skal bo i dig; men jeg vil gjøre herlige ting* i de levendes land. / {* forherlige Israel.} 
26O	26	21		201570	Til en forferdelse vil jeg gjøre dig, og du skal ikke være til mere; de skal søke efter dig, men aldri i evighet finne dig, sier Herren, Israels Gud. 
26O	27	1		201580	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	27	2		201590	Og du menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus! 
26O	27	3		201600	Si til Tyrus, som bor ved havets innløp, som handler med folkene på mange kyster: Så sier Herren, Israels Gud: Tyrus! du sier: Jeg er fullkommen i skjønnhet. 
26O	27	4		201610	Midt i havet er dine landemerker; dine bygningsmenn gjorde din skjønnhet fullkommen. 
26O	27	5		201620	Av cypresser fra Senir bygget de begge dine plankesider; sedrer fra Libanon hentet de for å gjøre mast på dig. 
26O	27	6		201630	Av eker fra Basan gjorde de dine årer; dine rorbenker gjorde de av elfenben innlagt i buksbom fra Kittims øer. 
26O	27	7		201640	Fint utsydd lin fra Egypten var det du foldet ut som ditt flagg; blått og purpurrødt tøi fra Elisa-øene var ditt soltelt. 
26O	27	8		201650	Folk fra Sidon og Arvad var dine rorskarer; de kloke menn som fantes hos dig, Tyrus, var dine styrmenn. 
26O	27	9		201660	Gebals eldste og dets kloke menn var hos dig og bøtte dine brøst; alle havets skib og sjøfolk var hos dig og handlet med dig. 
26O	27	10		201670	Menn fra Persia og Lud og Put gjorde krigstjeneste i din hær; skjold og hjelm hengte de op i dig, de gav dig glans. 
26O	27	11		201680	Arvads sønner stod med din egen hær på dine murer rundt omkring og djerve menn på dine tårn; sine skjold hengte de op på dine murer rundt omkring; de gjorde din skjønnhet fullkommen. 
26O	27	12		201690	Tarsis handlet med dig fordi du var rik på alle slags gods; med sølv, jern, tinn og bly betalte de dine varer. 
26O	27	13		201700	Javan, Tubal og Mesek var dine kremmere; med mennesker* og kobberkar betalte de dine varer. / {* d.e. træler.} 
26O	27	14		201710	Togarma-folket betalte dine varer med vognhester og ridehester og mulesler. 
26O	27	15		201720	Dedans sønner var dine kremmere; mange kystland mottok varer av din hånd, elfenben og ibenholt gav de dig til betaling. 
26O	27	16		201730	Syria handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider; med karfunkler, purpur og utsydd tøi og fint lin og koraller og rubiner betalte de dine varer. 
26O	27	17		201740	Juda og Israels land var dine kremmere; med hvete fra Minnit og søte kaker og honning og olje og balsam betalte de dine varer. 
26O	27	18		201750	Damaskus handlet med dig fordi du var rik på alle slags kunstarbeider, på allslags gods; de kom med vin fra Helbon og hvit ull. 
26O	27	19		201760	Vedan og Javan fra Usal betalte dine varer, så skinnende jern, kassia og kalmus kom i din handel. 
26O	27	20		201770	Dedan handlet med dig med dekkener til å ride på. 
26O	27	21		201780	Arabia og alle Kedars fyrster mottok varer av din hånd; med lam og værer og bukker handlet de med dig. 
26O	27	22		201790	Sjebas og Ramas kremmere var dine kremmere; med beste slag av allehånde velluktende urter og med allehånde kostbare stener og gull betalte de dine varer. 
26O	27	23		201800	Karan og Kanne og Eden, Sjebas kremmere, Assur og Kilmad handlet med dig; 
26O	27	24		201810	de handlet med dig med prektige klær, med kapper av purpurfarvede og utsydde tøier og med hele skatter av tvunnet, mangefarvet garn, med tvunne og sterke snorer på ditt marked. 
26O	27	25		201820	Tarsis-skib var dine karavaner, de drev din handel, og du blev fylt og overmåte rik, der du lå midt ute i havet. 
26O	27	26		201830	På store vann førte dine rorskarer dig ut - østenvinden knuser dig midt i havet. 
26O	27	27		201840	Ditt gods og dine varer, din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, de som bøter dine brøst, og de som driver din handel, alle de krigsmenn du har hos dig, og hele det mannskap du har ombord, skal falle midt ute i havet på den dag du faller. 
26O	27	28		201850	Ved lyden av dine styrmenns skrik skal dine marker beve. 
26O	27	29		201860	Og de skal stige ut av sine skib, alle de som sitter ved årene, sjøfolkene og alle styrmenn på havet; de skal gå i land. 
26O	27	30		201870	De skal bryte ut i jammerrop over dig, og de skal kaste støv på sine hoder og velte sig i asken. 
26O	27	31		201880	De skal rake sig skallet for din skyld og binde sekk om sig, og de skal gråte over dig i bitter sorg, med bitter veklage. 
26O	27	32		201890	I sin jammer skal de stemme i en klagesang over dig og si: Hvem er lik Tyrus, den stad som nu er blitt taus, der den ligger midt ute i havet? 
26O	27	33		201900	Da dine varer kom inn fra havene, mettet du mange folkeslag; med alt ditt gods og alle dine varer gjorde du jordens konger rike. 
26O	27	34		201910	Nu, da du er knust og er sunket i havets dyp, er dine varer og hele ditt mannskap gått til grunne med dig. 
26O	27	35		201920	Alle de som bor i kystlandene, skal forferdes over dig, og deres konger skal gyse med redsel i sine ansikter. 
26O	27	36		201930	Kjøbmennene rundt om blandt folkene skal spotte over dig: En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid. 
26O	28	1		201940	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	28	2		201950	Menneskesønn! Si til Tyrus' fyrste: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi ditt hjerte ophøier sig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt ute i havet, enda du er et menneske og ikke nogen gud, men allikevel i ditt hjerte tykkes dig å være en gud - 
26O	28	3		201960	ja, du er visere enn Daniel, intet lønnlig er skjult for dig; 
26O	28	4		201970	ved din visdom og forstand har du vunnet dig rikdom og samlet gull og sølv i dine skattkammer; 
26O	28	5		201980	ved din store klokskap i handel har du øket din rikdom, og ditt hjerte ophøiet sig for din rikdoms skyld - 
26O	28	6		201990	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi du i ditt hjerte tykkes dig å være en gud, 
26O	28	7		202000	se, derfor lar jeg fremmede komme over dig, de grusomste blandt folkene, og de skal dra sine sverd mot din strålende visdom og vanhellige din glans. 
26O	28	8		202010	I graven skal de støte dig ned, og du skal dø som de ihjelslåtte dør, midt ute i havet. 
26O	28	9		202020	Vil du vel da si til din banemann: Jeg er en gud, enda du er et menneske og ikke nogen gud, du som er i din drapsmanns vold? 
26O	28	10		202030	Som de uomskårne dør, skal du dø ved fremmedes hånd; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud. 
26O	28	11		202040	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	28	12		202050	Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus' konge og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Du som var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet! 
26O	28	13		202060	I Eden, Guds have, bodde du; kostbare stener dekket dig, karneol, topas og diamant, krysolitt, onyks og jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull; dine trommer og fløiter var i fullt arbeid hos dig; den dag du blev skapt, stod de rede. 
26O	28	14		202070	Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte dig på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blandt skinnende stener*. / {* funklende edelstener. 2MO 25, 20.} 
26O	28	15		202080	Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du blev skapt, til det blev funnet urettferdighet hos dig. 
26O	28	16		202090	Ved din store handel fyltes ditt indre med urett, og du syndet; så vanhelliget jeg dig og drev dig bort fra gudefjellet, og jeg gjorde dig til intet, du salvede kjerub, så du ikke mere fikk være blandt de skinnende stener. 
26O	28	17		202100	Ditt hjerte ophøiet sig for din skjønnhets skyld, du ødela din visdom på grunn av din glans; jeg kastet dig til jorden, jeg la dig ned for kongers åsyn, forat de skulde se på dig med lyst. 
26O	28	18		202110	Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra dig, og den skal fortære dig; jeg gjør dig til aske på jorden for alle deres øine som ser dig. 
26O	28	19		202120	Alle som kjente dig blandt folkene, er forferdet over dig; en redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid. 
26O	28	20		202130	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	28	21		202140	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Sidon og spå mot det 
26O	28	22		202150	og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Sidon, og jeg vil forherlige mig i dig. Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg holder dom over det og åpenbarer min hellighet på det. 
26O	28	23		202160	Og jeg vil sende pest og blod over det på dets gater, og drepte menn skal falle der for et sverd som kommer over det fra alle kanter, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	28	24		202170	Og ikke skal det for Israels hus mere være nogen stikkende torn eller brennende tistel blandt alle dem som bor rundt omkring dem, og som forakter dem, og de skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud. 
26O	28	25		202180	Så sier Herren, Israels Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt iblandt, da vil jeg åpenbare min hellighet på dem for folkenes øine, og de skal bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob, 
26O	28	26		202190	og de skal bo trygt der og bygge hus og plante vingårder - de skal bo trygt, mens jeg holder dom over alle dem som bor rundt omkring dem, og som forakter dem, og de skal kjenne at jeg, Herren, er deres Gud. 
26O	29	1		202200	I det tiende år, i den tiende måned, på den tolvte dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	29	2		202210	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Farao, Egyptens konge, og spå mot ham og mot hele Egypten! 
26O	29	3		202220	Tal og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Farao, Egyptens konge, du det store sjøuhyre, som ligger midt i dine strømmer, som sier: Mig tilhører min strøm, jeg har selv gjort den. 
26O	29	4		202230	Jeg vil legge kroker i dine kjever og la fiskene i dine strømmer henge fast i dine skjell, og jeg vil dra dig op av dine strømmer, både dig og alle fiskene i dine strømmer, som henger fast i dine skjell. 
26O	29	5		202240	Og jeg vil kaste dig ut i ørkenen, både dig og alle fiskene i dine strømmer; på marken skal du falle; du skal ikke samles og ikke sankes; jeg gir dig til føde for jordens dyr og himmelens fugler. 
26O	29	6		202250	Og alle Egyptens innbyggere skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus; 
26O	29	7		202260	når de* tar dig** ved ditt håndfang, så knekkes du og kløver skulderen på dem alle, og når de støtter sig på dig, brytes du i stykker og får lendene på dem alle til å vakle. / {* Israels folk.} / {** Egypten.} 
26O	29	8		202270	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg lar sverd komme over dig, og jeg vil utrydde både folk og fe hos dig. 
26O	29	9		202280	Og Egyptens land skal bli til en ørken, et øde land, og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Strømmen hører mig til, jeg har gjort den. 
26O	29	10		202290	Se, derfor kommer jeg over dig og dine strømmer, og jeg vil gjøre Egyptens land til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene* og like til Etiopias grense. / {* Migdol var en by i det nordlige Egypten, og Syene en by ved Egyptens sydgrense; 30, 6.} 
26O	29	11		202300	Ingen menneskefot skal fare frem der, og ingen fefot skal fare frem der, og det skal ikke reise sig igjen på firti år. 
26O	29	12		202310	Og jeg vil gjøre Egyptens land til en ørken blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge øde blandt ødelagte byer i firti år, og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene. 
26O	29	13		202320	For så sier Herren, Israels Gud: Når firti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folk som de var spredt iblandt. 
26O	29	14		202330	Jeg vil gjøre ende på Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det land som de stammer fra, og der skal de være et ringe kongerike. 
26O	29	15		202340	Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mere ophøie sig over folkene, og jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene. 
26O	29	16		202350	Og for Israels hus skal det ikke mere være en tilflukt, som minner mig om deres misgjerning, når de vender sig til dem, og de skal kjenne at jeg er Herren, Israels Gud. 
26O	29	17		202360	I det syv og tyvende år, i den første måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	29	18		202370	Menneskesønn! Nebukadnesar, Babels konge, har latt sin hær utføre et svært arbeid mot Tyrus; hvert hode er skallet og hver skulder slitt. Men lønn har han og hans hær ikke fått av Tyrus for det arbeid han har utført imot det. 
26O	29	19		202380	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg gir Egyptens land til Nebukadnesar, Babels konge, og han skal føre bort dets rikdom og rane og røve alt hvad der er å rane og røve, og det skal hans hær ha til lønn. 
26O	29	20		202390	Som lønn for det arbeid han har utført, gir jeg ham Egyptens land; for de har arbeidet for mig, sier Herren, Israels Gud. 
26O	29	21		202400	Den samme dag vil jeg la et horn vokse op for Israels hus, og dig vil jeg gi en oplatt munn midt iblandt dem, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	30	1		202410	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	30	2		202420	Menneskesønn! Spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Jamre eder: Ve oss, for en dag! 
26O	30	3		202430	For nær er dagen, ja, nær er Herrens dag; en dag med skyer, en dommens tid for folkene skal den være. 
26O	30	4		202440	Det skal komme et sverd mot Egypten, og Etiopia skal vri sig i angst, når drepte menn faller i Egypten; dets rikdom skal føres bort, og dets grunnvoller skal brytes ned. 
26O	30	5		202450	Etiopere og folk fra Put og Lud og alle de fremmede krigsfolk og kubeere og forbundslandets sønner skal sammen med dem* falle for sverdet. / {* egypterne.} 
26O	30	6		202460	Så sier Herren: Egyptens støtter skal falle, og dets stolte makt skal synke sammen; fra Migdol til Syene skal de der falle for sverdet, sier Herren, Israels Gud. 
26O	30	7		202470	Og det skal ligge øde blandt ødelagte land, og dets byer skal ligge blandt ødelagte byer. 
26O	30	8		202480	Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter ild på Egypten, og alle dets hjelpere blir knust. 
26O	30	9		202490	Den dag skal sendebud fra mig dra ut på skib for å forferde Etiopia i dets trygghet, og det skal vri sig i angst, som på Egyptens dag; for se, det kommer. 
26O	30	10		202500	Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre ende på Egyptens larmende hop ved Nebukadnesar, Babels konge. 
26O	30	11		202510	Han og hans folk med ham, de grusomste blandt folkene, skal føres dit for å ødelegge landet, og de skal dra sine sverd mot Egypten og fylle landet med drepte menn. 
26O	30	12		202520	Og jeg vil la strømmene tørkes ut og selge landet i onde menneskers hånd, og jeg vil ødelegge landet og alt som i det er, ved fremmedes hånd; jeg, Herren, har talt. 
26O	30	13		202530	Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil tilintetgjøre de motbydelige avguder og utrydde de falske guder i Memfis, og det skal aldri mere opstå nogen fyrste i Egyptens land, og jeg vil la det falle frykt over Egyptens land. 
26O	30	14		202540	Jeg vil ødelegge Patros og sette ild på Soan, og jeg vil holde dom over No. 
26O	30	15		202550	Jeg vil utøse min harme over Sin, Egyptens sterke vern, og jeg vil utrydde den larmende hop i No. 
26O	30	16		202560	Jeg vil sette ild på Egypten; Sin skal skjelve og beve, og No bli inntatt, og Memfis skal bli overfalt av fiender ved høilys dag. 
26O	30	17		202570	Avens og Pibesets unge menn skal falle for sverdet, og de selv* skal gå i fangenskap. / {* byene selv, det er resten av folket der.} 
26O	30	18		202580	I Tehafnehes skal dagen bli mørk, når jeg der sønderbryter Egyptens åk, og det er ute med dets stolte makt; selv skal det dekkes av en sky, og dets døtre skal gå i fangenskap. 
26O	30	19		202590	Jeg vil holde dom over Egypten, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	30	20		202600	I det ellevte år, i den første måned, på den syvende dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	30	21		202610	Menneskesønn! Jeg har sønderbrutt egypterkongen Faraos arm, og se, den er ikke blitt forbundet; ingen har brukt lægemidler eller lagt forbinding på, så den kunde bli sterk nok til å gripe sverdet. 
26O	30	22		202620	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg kommer over Farao, Egyptens konge, og jeg vil sønderbryte hans armer, både den sterke og den sønderbrutte, og jeg vil la sverdet falle av hans hånd. 
26O	30	23		202630	Jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene. 
26O	30	24		202640	Jeg vil styrke Babels konges armer og legge mitt sverd i hans hånd, men Faraos armer vil jeg sønderbryte, og han skal ligge og stønne for hans åsyn, som en hårdt såret mann stønner. 
26O	30	25		202650	Jeg vil gjøre Babels konges armer sterke, men Faraos armer skal synke, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg legger mitt sverd i Babels konges hånd, og han rekker det ut mot Egyptens land. 
26O	30	26		202660	Og jeg vil sprede egypterne blandt folkene og strø dem ut i landene, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	31	1		202670	I det ellevte år, i den tredje måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	31	2		202680	Menneskesønn! Si til Farao, Egyptens konge, og til hans larmende hop. Hvem er du lik i din storhet? 
26O	31	3		202690	Se, Assur var en seder på Libanon med fagre grener, en skyggende skog og høi av vekst, og hans krone nådde op mellem skyene. 
26O	31	4		202700	Vannet gjorde ham stor, vanndypet gjorde ham høi; med sine strømmer gikk det rundt om det sted hvor han var plantet, og sendte sine vannløp ut til alle markens trær. 
26O	31	5		202710	Derfor blev han høiere av vekst enn alle markens trær, og han fikk mange grener og lange kvister, fordi det var så rikelig med vann der han bredte sig ut; 
26O	31	6		202720	på hans kvister bygget alle himmelens fugler rede, og under hans grener fødte alle markens dyr sine unger, og i hans skygge bodde alle de mange folkeslag. 
26O	31	7		202730	Han var fager i sin storhet, med sine lange grener; for ved hans rot var det rikelig med vann. 
26O	31	8		202740	Sedrene i Guds have stilte ham ikke i skyggen, cypresser var ikke å ligne med hans kvister, og lønnetrær var ikke som hans grener; intet tre i Guds have var å ligne med ham i skjønnhet. 
26O	31	9		202750	Fager hadde jeg gjort ham i hans rikdom på grener, og alle Edens trær i Guds have misunte ham. 
26O	31	10		202760	Derfor sa Herren, Israels Gud, så: Siden han er blitt høi av vekst og har strakt sin krone op mellem skyene, og han er blitt overmodig fordi han var blitt så høi, 
26O	31	11		202770	så gir jeg ham i hendene på folkenes hersker, så han kan gjøre med ham som han vil. For hans ugudelighets skyld drev jeg ham ut, 
26O	31	12		202780	og fremmede, de grusomste blandt folkene, hugg ham ned og lot ham ligge; på fjellene og i alle daler falt hans kvister, og hans grener blev sønderbrutt ved alle landets bekker, og alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge, 
26O	31	13		202790	på hans falne stamme slo alle himmelens fugler sig ned, og ved hans grener leiret sig alle markens dyr - 
26O	31	14		202800	forat ingen trær som vokser ved vann, skal bli overmodige av sin vekst og strekke sin krone op mellem skyene, og de sterkeste av dem, alle de som suger vann til sig, ikke skal stå der i sin høide; for de er alle sammen overgitt til døden og må ned til dødsrikets land, blandt menneskenes barn, til dem som har faret ned i graven. 
26O	31	15		202810	Så sier Herren, Israels Gud: Den dag han fór ned i dødsriket, lot jeg vanndypet sørge; jeg tildekket det for hans skyld, jeg stanset dets strømmer, og mange vann blev holdt tilbake. Jeg klædde Libanon i sort for hans skyld, og alle markens trær vansmektet for hans skyld. 
26O	31	16		202820	Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg lot ham fare ned i dødsriket med dem som farer ned i graven; da blev de trøstet i dødsrikets land alle Edens trær, de beste og fagreste på Libanon, alle de som suget vann til sig. 
26O	31	17		202830	Også de fór ned med ham i dødsriket til dem som var drept med sverdet; for som hans arm* hadde de sittet i hans skygge midt iblandt folkene. / {* d.e. hans hjelpere.} 
26O	31	18		202840	Hvem er du* således lik i herlighet og storhet blandt Edens trær? - Så skal du da nedstøtes med Edens trær til dødsrikets land; midt iblandt uomskårne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverdet. Således skal det gå Farao og hele hans larmende hop, sier Herren, Israels Gud. / {* Farao; ESK 31, 2.} 
26O	32	1		202850	I det tolvte år, i den tolvte måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	32	2		202860	Menneskesønn! Stem i en klagesang over Farao, Egyptens konge, og si til ham: En ung løve blandt folkene vilde du være lik, og så var du som sjøuhyret i havet, og du fór frem i dine elver og gjorde vannet grumset med dine føtter og gjorde dets strømmer mudret. 
26O	32	3		202870	Så sier Herren, Israels Gud: Derfor vil jeg utspenne mitt garn over dig ved skarer av mange folk, og de skal dra dig op i min not. 
26O	32	4		202880	Jeg vil kaste dig på land og slenge dig bort på marken, og jeg vil la alle himmelens fugler slå ned på dig og dyrene på hele jorden mette sig med dig. 
26O	32	5		202890	Jeg vil kaste ditt kjøtt op på fjellene og fylle dalene med din store kropp. 
26O	32	6		202900	Jeg vil vanne landet med strømmer av ditt blod helt op til fjellene, og bekkeleiene skal fylles med dig. 
26O	32	7		202910	Og når jeg utslukker dig, vil jeg tildekke himmelen og klæ dens stjerner i sort; solen vil jeg tildekke med skyer, og månen skal ikke la sitt lys skinne. 
26O	32	8		202920	Alle skinnende lys på himmelen vil jeg klæ i sort for din skyld, og jeg vil legge mørke over ditt land, sier Herren, Israels Gud. 
26O	32	9		202930	Jeg vil vekke sorg i mange folkeslags hjerter, når jeg lar tidenden om din undergang komme ut iblandt folkene, i land som du ikke kjenner. 
26O	32	10		202940	Jeg vil gjøre mange folk forferdet over dig, og deres konger skal gyse av redsel over dig, når jeg svinger mitt sverd for deres åsyn, og de skal beve hvert øieblikk, hver for sitt liv, på den dag du faller. 
26O	32	11		202950	For så sier Herren, Israels Gud: Babels konges sverd skal komme over dig. 
26O	32	12		202960	For kjempers sverd vil jeg la din larmende hop falle - de* er alle sammen de grusomste blandt folkene; de skal ødelegge Egyptens stolthet, og hele dets larmende hop skal tilintetgjøres. / {* kjempene.} 
26O	32	13		202970	Jeg vil utrydde alt dets fe, som har beitet ved de mange vann, og ingen menneskefot skal mere gjøre dem grumset, og ingen klov skal mere gjøre dem grumset. 
26O	32	14		202980	Da vil jeg la deres vann synke og deres strømmer flyte bort som olje, sier Herren, Israels Gud, 
26O	32	15		202990	når jeg gjør Egyptens land til en ørken, så landet ligger øde og tomt, når jeg slår ned alle dem som bor der; og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	32	16		203000	Dette er en klagesang, og den skal bli sunget, folkenes døtre skal synge den; over Egypten og hele dets larmende hop skal de synge den, sier Herren, Israels Gud. 
26O	32	17		203010	I det tolvte år, på den femtende dag i måneden, kom Herrens ord til mig, og det lød så: 
26O	32	18		203020	Menneskesønn! Syng en gravsang over Egyptens larmende hop og la den fare ned, den og herlige folkeslags døtre, til dødsrikets land, sammen med dem som farer ned i graven! 
26O	32	19		203030	Overgår du nogen i skjønnhet? Far ned og legg dig hos de uomskårne! 
26O	32	20		203040	Midt iblandt dem som er drept med sverdet, skal de* falle; sverdet er gitt**. Dra avsted med det*** og med alle dets skarer! / {* egypterne.} / {** nemlig til kaldeerne, ESK 32, 11.} / {*** Egypten.} 
26O	32	21		203050	Kjempenes høvdinger taler midt ut fra dødsriket om ham* og hans hjelpere: De har faret ned, de ligger der, de uomskårne, drept med sverdet. / {* Farao.} 
26O	32	22		203060	Der er Assur og hele hans skare, rundt om ham er hans graver; alle sammen er drept, falt for sverdet; 
26O	32	23		203070	hans graver er lagt i hulens dypeste bunn, og hans skare er rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som utbredte redsel i de levendes land. 
26O	32	24		203080	Der er Elam og hele hans larmende hop rundt omkring hans grav; alle sammen er drept, falt for sverdet, de som uomskårne fór ned til dødsrikets land, de som hadde utbredt redsel for sig i de levendes land og bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven. 
26O	32	25		203090	Midt iblandt drepte menn er det redet et leie for ham med hele hans larmende hop, rundt omkring ham er hans graver; alle sammen er uomskårne, drept med sverdet, fordi redsel for dem var utbredt i de levendes land, og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven; midt iblandt drepte menn blev han lagt. 
26O	32	26		203100	Der er Mesek-Tubal og hele hans larmende hop, rundt omkring ham er hans graver; alle sammen er uomskårne, drept med sverdet, fordi de hadde utbredt redsel for sig i de levendes land. 
26O	32	27		203110	Skulde de da ikke ligge hos kjemper, hos dem som er falt blandt de uomskårne, som fór ned til dødsriket med sine krigsvåben, og hvis sverd blev lagt under deres hoder, og hvis misgjerning tynget på deres ben, fordi det hadde vært redsel for kjempene i de levendes land? 
26O	32	28		203120	Og du, midt iblandt uomskårne skal du bli knust og ligge hos dem som er drept med sverdet. 
26O	32	29		203130	Dit er Edom kommet, hans konger og alle hans fyrster, som tross sitt velde er lagt hos dem som er drept med sverdet; de skal ligge hos uomskårne og hos dem som farer ned i graven. 
26O	32	30		203140	Dit er Nordens fyrster kommet alle sammen, og alle sidonierne, som fór ned med de drepte og blev til skamme tross den redsel folk hadde hatt for dem for deres veldes skyld, og uomskårne fikk de sitt leie hos dem som var drept med sverdet, og de bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven. 
26O	32	31		203150	Dem skal Farao se, og han skal trøste sig over hele sin larmende hop; drept med sverdet er Farao og hele hans hær, sier Herren, Israels Gud. 
26O	32	32		203160	For jeg har utbredt redsel for ham i de levendes land, og han skal legges midt iblandt de uomskårne, hos dem som er drept med sverdet, Farao selv og hele hans larmende hop, sier Herren, Israels Gud. 
26O	33	1		203170	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	33	2		203180	Menneskesønn! Tal til ditt folks barn og si til dem: Når jeg lar sverdet komme over et land, og landets folk tar en mann av sin midte og setter ham til vekter for sig, 
26O	33	3		203190	og han ser sverdet komme over landet og støter i basunen og advarer folket, 
26O	33	4		203200	men den som hører basunens lyd, ikke lar sig advare, og sverdet kommer og tar ham bort, da skal hans blod komme over hans eget hode; 
26O	33	5		203210	han hørte basunens lyd, men lot sig ikke advare, hans blod skal komme over ham selv; men hadde han latt sig advare, så hadde han berget sitt liv. 
26O	33	6		203220	Men når vekteren ser sverdet komme og ikke støter i basunen, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort nogen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. 
26O	33	7		203230	Og du menneskesønn! Til vekter har jeg satt dig for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra mig. 
26O	33	8		203240	Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd. 
26O	33	9		203250	Men når du har advart den ugudelige for hans ferd, at han skal vende om fra den, men han ikke vender om fra sin ferd, da skal han dø for sin misgjernings skyld, men du har reddet din sjel. 
26O	33	10		203260	Og du menneskesønn! Si til Israels hus: Således sier I: Våre overtredelser og synder tynger på oss, og for deres skyld visner vi bort; hvorledes kan vi da leve? 
26O	33	11		203270	Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, jeg har ikke behag i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever. Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus? 
26O	33	12		203280	Og du menneskesønn! Si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke frelse ham på den dag han synder, og den ugudelige skal ikke omkomme for sin ugudelighets skyld på den dag han vender om fra sin ugudelighet, og den rettferdige skal ikke kunne leve ved sin rettferdighet på den dag han synder. 
26O	33	13		203290	Når jeg sier om den rettferdige: Han skal visselig leve, og han setter sin lit til sin rettferdighet og gjør urett, da skal ingen av hans rettferdige gjerninger tilregnes ham, men for den uretts skyld som han har gjort, for den skal han dø. 
26O	33	14		203300	Og når jeg sier til den ugudelige: Du skal visselig dø, og han vender om fra sin synd og gjør rett og rettferdighet, 
26O	33	15		203310	så han, den ugudelige, gir pant tilbake, godtgjør det han har røvet, følger livets bud, så han ikke gjør urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø. 
26O	33	16		203320	Ingen av de synder som han har gjort, skal tilregnes ham; rett og rettferdighet har han gjort, han skal visselig leve. 
26O	33	17		203330	Og ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rett. Men det er deres vei som ikke er rett. 
26O	33	18		203340	Når den rettferdige vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han dø. 
26O	33	19		203350	Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, så skal han leve. 
26O	33	20		203360	Og enda sier I: Herrens vei er ikke rett. Jeg vil dømme eder, Israels hus, hver efter hans ferd. 
26O	33	21		203370	I det tolvte år efterat vi var bortført, i den tiende måned, på den femte dag i måneden, kom det nogen flyktninger fra Jerusalem til mig og sa: Staden er inntatt. 
26O	33	22		203380	Og Herrens hånd var kommet over mig om aftenen, før flyktningene kom, og han oplot min munn, innen de kom til mig om morgenen; min munn blev oplatt, og jeg var ikke lenger målløs. 
26O	33	23		203390	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	33	24		203400	Menneskesønn! De som bor iblandt grushaugene der borte i Israels land, sier så: Abraham var bare en, og han fikk landet i eie; vi er mange, vi har fått landet til eiendom. 
26O	33	25		203410	Si derfor til dem: Så sier Herren, Israels Gud: I eter kjøtt med blodet i og løfter eders øine til eders motbydelige avguder og utøser blod - og I skulde eie landet? 
26O	33	26		203420	I trosser på eders sverd, I gjør det som vederstyggelig er, og krenker hverandres hustruer - og I skulde eie landet? 
26O	33	27		203430	Så skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Så sant jeg lever, de som bor blandt grushaugene, skal visselig falle for sverdet, og den som er på marken, ham gir jeg til føde for de ville dyr, og de som er i fjellborgene og i hulene, skal dø av pest. 
26O	33	28		203440	Jeg vil gjøre landet til en ørken, en ødemark, og det skal være ute med dets stolte makt, og fjellene i Israel skal ligge øde, så ingen ferdes der. 
26O	33	29		203450	Og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg gjør landet til en ørken, en ødemark, for alle de vederstyggelige tings skyld som de har gjort. 
26O	33	30		203460	Og du menneskesønn! Ditt folks barn taler sammen om dig ved veggene og i husdørene, og alle sier de til hverandre: Kom og hør hvad det er for et ord som utgår fra Herren! 
26O	33	31		203470	Så kommer de til dig i store skarer, og de setter sig foran dig som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke efter dem; for det som er efter deres smak, det gjør de, og til vinning står deres hu. 
26O	33	32		203480	Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke efter dem. 
26O	33	33		203490	Men når det kommer - og komme skal det - da skal de kjenne at en profet har vært iblandt dem. 
26O	34	1		203500	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	34	2		203510	Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? 
26O	34	3		203520	Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke. 
26O	34	4		203530	Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem. 
26O	34	5		203540	Og således blev de adspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de blev til føde for alle markens ville dyr og blev adspredt. 
26O	34	6		203550	Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høi bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter efter den. 
26O	34	7		203560	Hør derfor Herrens ord, I hyrder! 
26O	34	8		203570	Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord - 
26O	34	9		203580	derfor, I hyrder, hør Herrens ord! 
26O	34	10		203590	Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem. 
26O	34	11		203600	For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer og vil spørre efter min hjord og se til den. 
26O	34	12		203610	Likesom en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblandt sine adspredte får, således vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de er adspredt på en dag med skyer og skodde. 
26O	34	13		203620	Og jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor. 
26O	34	14		203630	På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høie fjell skal deres havnegang være; der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. 
26O	34	15		203640	Jeg vil selv fø min hjord og selv la den hvile, sier Herren, Israels Gud. 
26O	34	16		203650	Det fortapte vil jeg opsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkte det efter hvad rett er. 
26O	34	17		203660	Og I, min hjord, så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg dømmer mellem får og får, mellem værer og bukker. 
26O	34	18		203670	Er det ikke nok med at I får beite den beste beitemark, siden I trår ned resten av eders beitemark med eders føtter? Er det ikke nok at I får drikke det klare vann, siden I gjør resten grumset med eders føtter? 
26O	34	19		203680	Og min hjord - skal den ete det som er trådt ned av eders føtter, og drikke det som er gjort grumset av eders føtter? 
26O	34	20		203690	Derfor sier Herren, Israels Gud, så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellem de fete får og de magre får. 
26O	34	21		203700	Fordi I støter alle de svake bort med side og bog og stanger dem med eders horn, til I får adspredt dem og drevet dem utenfor, 
26O	34	22		203710	så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mere være til rov, og jeg vil dømme mellem får og får. 
26O	34	23		203720	Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David*; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. / {* d.e. Kristus, hvis stamfar og forbillede David var.} 
26O	34	24		203730	Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt. 
26O	34	25		203740	Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av landet, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 
26O	34	26		203750	Og jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse; jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være. 
26O	34	27		203760	Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av deres hånd som holdt dem i trældom. 
26O	34	28		203770	Og de skal ikke mere være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 
26O	34	29		203780	Og jeg vil la en plantning vokse op for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån. 
26O	34	30		203790	Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud. 
26O	34	31		203800	Og I, min hjord, den hjord jeg før, I er mennesker; jeg er eders Gud, sier Herren, Israels Gud. 
26O	35	1		203810	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	35	2		203820	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Se'ir-fjellet og spå mot det! 
26O	35	3		203830	Og du skal si til det: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, du Se'ir-fjell, og jeg vil rekke ut min hånd mot dig og gjøre dig til en ørken, en ødemark. 
26O	35	4		203840	Dine byer vil jeg gjøre til grushoper, og du selv skal bli til en ørken, og du skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	35	5		203850	Fordi du bærer på et evig fiendskap og overgav Israels barn i sverdets vold - i deres ulykkes tid, da den misgjerning skjedde som førte til undergang, 
26O	35	6		203860	derfor, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, vil jeg gjøre dig til blod, og blod skal forfølge dig; fordi du ikke har hatet blod, skal blod forfølge dig. 
26O	35	7		203870	Jeg vil gjøre Se'ir-fjellet til en ørken, en ødemark, og utrydde av det både den som drar frem, og den som drar tilbake. 
26O	35	8		203880	Jeg vil fylle dets fjell med dets drepte menn; på dine hauger og i dine daler og i alle dine bekker skal det falle menn som er drept ved sverd. 
26O	35	9		203890	Til evige ørkener vil jeg gjøre dig, og dine byer skal ikke reise sig igjen, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	35	10		203900	Fordi du sa: De to folk* og de to land skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, enda Herren har vært der, / {* Juda og Israel.} 
26O	35	11		203910	derfor vil jeg, så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, gjøre med dig efter den vrede og avind som du har lagt for dagen i ditt hat mot dem, og jeg skal bli kjent blandt dem når jeg dømmer dig. 
26O	35	12		203920	Og du skal kjenne at jeg, Herren, har hørt alle de spottord som du har talt mot Israels fjell, da du sa: De er ødelagt, oss er de gitt til føde. 
26O	35	13		203930	Og I talte overmodig mot mig med eders munn og brukte mange ord mot mig; jeg har nok hørt det. 
26O	35	14		203940	Så sier Herren, Israels Gud: Mens all jorden gleder sig, vil jeg legge dig øde. 
26O	35	15		203950	Som du gledet dig fordi Israelættens arv blev ødelagt, således vil jeg gjøre mot dig; en ørken skal Se'ir-fjellet og hele, hele Edom bli, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	36	1		203960	Og du menneskesønn! Spå om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, I Israels fjell! 
26O	36	2		203970	Så sier Herren, Israels Gud: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over eder og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom, 
26O	36	3		203980	derfor skal du spå og si: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi, ja fordi de ødelegger og higer efter å opsluke eder fra alle sider, så I kan bli de andre folks eiendom, og fordi I er kommet på tunger og leber og i ondt rykte blandt folk, 
26O	36	4		203990	derfor, I Israels fjell, hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushauger og de forlatte byer, som er blitt til rov og til spott for de andre folk, som bor rundt omkring, 
26O	36	5		204000	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folk og mot hele Edom, som har tilkjent sig mitt land til eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og utplyndre det; 
26O	36	6		204010	derfor skal du spå om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi I har båret folkenes hån, 
26O	36	7		204020	derfor sier Herren, Israels Gud, så: Jeg har løftet min hånd og svoret: Sannelig, de folk som bor rundt omkring eder, de skal selv lide hån. 
26O	36	8		204030	Men I, Israels fjell, I skal utskyte eders grener og bære eders frukt for mitt folk Israel; for det skal snart komme. 
26O	36	9		204040	For se, jeg kommer til eder, jeg vil vende mig til eder, og I skal bli dyrket og tilsådd. 
26O	36	10		204050	Og jeg vil føre mange mennesker op på eder, hele Israels hus, og i byene skal det atter bo folk, og ruinene skal bygges op igjen. 
26O	36	11		204060	Jeg vil føre mennesker og fe i mengde op på eder, og de skal økes og være fruktbare; jeg vil la det bo folk på eder som i fordums tider og gjøre mere vel mot eder enn i eders første tid, og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	36	12		204070	Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på eder, og de skal ta dig* i eie, og du skal være deres arv, og du skal ikke mere bli ved å gjøre dem barnløse. / {* d.e. Israels land.} 
26O	36	13		204080	Så sier Herren, Israels Gud: Fordi de sier til dig: Du er en menneskeeter, og du har gjort dine folk* barnløse, / {* Israel og Juda.} 
26O	36	14		204090	derfor skal du ikke mere ete mennesker og ikke mere føre dine folk til fall, sier Herren, Israels Gud. 
26O	36	15		204100	Og jeg vil ikke mere la dig høre folkenes hån, og folkeslagenes spott skal du ikke mere bære, og dine egne folk skal du ikke mere føre til fall, sier Herren, Israels Gud. 
26O	36	16		204110	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	36	17		204120	Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger; som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn. 
26O	36	18		204130	Da utøste jeg min harme over dem for det blods skyld som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder. 
26O	36	19		204140	Og jeg spredte dem blandt folkene, og de blev strødd omkring i landene; efter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem. 
26O	36	20		204150	Og da de kom til de folk som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det blev sagt om dem: Dette er Herrens folk, og allikevel måtte de dra ut av hans land! 
26O	36	21		204160	Da ynkedes jeg over mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blandt de folk som de var kommet til. 
26O	36	22		204170	Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Ikke for eders skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, som I har vanhelliget blandt de folk som I er kommet til. 
26O	36	23		204180	Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blandt folkene, det som I har vanhelliget blandt dem, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren, Israels Gud, når jeg åpenbarer min hellighet på eder for eders øine. 
26O	36	24		204190	Jeg vil hente eder fra folkene og samle eder fra alle landene, og jeg vil la eder komme til eders eget land. 
26O	36	25		204200	Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder. 
26O	36	26		204210	Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. 
26O	36	27		204220	Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem. 
26O	36	28		204230	I skal bo i det land jeg gav eders fedre, og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud. 
26O	36	29		204240	Jeg vil fri eder fra alle eders urenheter, og jeg vil kalle på kornet og gjøre det foldrikt og ikke la hungersnød komme over eder. 
26O	36	30		204250	Jeg vil mangfoldiggjøre trærnes frukt og markens grøde, så I ikke mere for hungers skyld skal lide hån blandt hedningefolkene. 
26O	36	31		204260	Da skal I komme i hu eders onde ferd og eders gjerninger, som ikke var gode, og I skal vemmes ved eder selv for eders misgjerninger og eders vederstyggeligheter. 
26O	36	32		204270	Ikke for eders skyld gjør jeg det, sier Herren, Israels Gud, det skal I vite! Blues og skam eder over eders ferd, Israels hus! 
26O	36	33		204280	Så sier Herren, Israels Gud: Den dag jeg renser eder fra alle eders misgjerninger, vil jeg la det bo folk igjen i byene, og ruinene skal bygges op igjen, 
26O	36	34		204290	og det land som var lag øde, skal bli dyrket i stedet for at det var en ørken for hver manns øine som gikk forbi. 
26O	36	35		204300	Da skal de si: Dette land som var lagt øde, er blitt som Edens have, og de herjede og ødelagte og nedrevne byer er gjenreist og har fått murer. 
26O	36	36		204310	Og de folk som blir igjen rundt omkring eder, skal kjenne at jeg, Herren, har bygget op igjen det som var revet ned, og tilplantet det ødelagte land. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det. 
26O	36	37		204320	Så sier Herren, Israels Gud: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en fårehjord; 
26O	36	38		204330	som en hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høitider, således skal de ødelagte byer bli fulle av menneskehjorder, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	37	1		204340	Herrens hånd kom over mig, og Herren førte mig i ånden ut og satte mig ned midt i dalen, og den var full av ben. 
26O	37	2		204350	Og han førte mig rundt omkring dem, og jeg så at de lå der i store mengder utover dalen, og de var aldeles tørre. 
26O	37	3		204360	Og han sa til mig: Menneskesønn! Skal disse ben bli levende? Jeg svarte: Herre, Israels Gud, du vet det! 
26O	37	4		204370	Da sa han til mig: Spå om disse ben og si til dem: I tørre ben, hør Herrens ord! 
26O	37	5		204380	Så sier Herren, Israels Gud, til disse ben: Se, jeg lar det komme livsånde i eder, og I skal bli levende. 
26O	37	6		204390	Jeg vil legge sener på eder og la det komme kjøtt på eder og dekke eder med hud og gi livsånde i eder, og I skal bli levende; og I skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	37	7		204400	Og jeg spådde således som det var befalt mig, og mens jeg spådde, hørtes det en sterk lyd; det blev et bulder, og benene nærmet sig til hverandre. 
26O	37	8		204410	Og jeg så, og se, det kom sener og kjøtt på dem, og ovenpå det drog det sig hud over dem; men livsånde var det ikke i dem. 
26O	37	9		204420	Da sa han til mig: Spå og tal til livsånden! Spå, menneskesønn, og si til livsånden: Så sier Herren, Israels Gud: Kom du livsånde fra de fire vinder og blås på disse drepte menn, så de kan bli levende! 
26O	37	10		204430	Og jeg spådde således som han hadde befalt mig, og livsånden kom i dem, og de blev levende og stod op på sine føtter, en meget, meget stor hær. 
26O	37	11		204440	Og han sa til mig: Menneskesønn! Disse ben er hele Israels hus. Se, de sier: Våre ben er fortørket, og vårt håp er gått til grunne; vi er fortapt. 
26O	37	12		204450	Spå derfor og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver, og jeg fører eder til Israels land. 
26O	37	13		204460	Og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner eders graver og lar eder, mitt folk, stige op av eders graver. 
26O	37	14		204470	Og jeg vil gi min Ånd i eder, og I skal bli levende, og jeg vil bosette eder i eders land, og I skal kjenne at jeg, Herren, har sagt det, og at jeg også vil gjøre det, sier Herren. 
26O	37	15		204480	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	37	16		204490	Og du menneskesønn! Ta dig en stav og skriv på den: For Juda og for Israels barn, hans medbrødre! Og ta dig en annen stav og skriv på den: For Josef - en stav for Efra'im og hele Israels hus, hans medbrødre! 
26O	37	17		204500	Og sett dem sammen, den ene til den andre, til én stav, så de blir til ett i din hånd! 
26O	37	18		204510	Og når ditt folks barn sier til dig: Vil du ikke la oss få vite hvad du mener med dette? - 
26O	37	19		204520	da skal du si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg tar Josefs stav, som er i Efra'ims hånd, og Israels stammer, hans medbrødre, og jeg legger dem til Judas stav og gjør dem til én stav, så de blir til ett i min hånd. 
26O	37	20		204530	Og de staver som du skriver på, skal du holde i din hånd for deres øine. 
26O	37	21		204540	Si så til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg henter Israels barn fra de folk som de drog bort til, og jeg vil samle dem fra alle kanter og føre dem til deres eget land. 
26O	37	22		204550	Og jeg vil gjøre dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge for dem alle, og de skal ikke mere være to folk og ikke mere dele sig i to riker. 
26O	37	23		204560	Og de skal ikke mere gjøre sig urene med sine motbydelige avguder og med sine vederstyggeligheter eller med nogen av sine misgjerninger, og jeg vil utfri dem fra alle deres bosteder, hvor de har syndet, og rense dem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 
26O	37	24		204570	Og min tjener David* skal være konge over dem, og én hyrde skal det være for dem alle, og mine lover skal de følge, og mine bud skal de holde og gjøre efter dem. / {* ESK 34, 23.} 
26O	37	25		204580	Og de skal bo i det land jeg gav min tjener Jakob, det som eders fedre bodde i; de skal bo i det, de og deres barn og deres barnebarn, til evig tid, og David, min tjener, skal være deres fyrste evindelig. 
26O	37	26		204590	Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem - en evig pakt med dem skal det være; og jeg vil bosette dem i mitt land og la dem bli tallrike, og jeg vil sette min helligdom midt iblandt dem for evig tid. 
26O	37	27		204600	Og min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 
26O	37	28		204610	Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom blir midt iblandt dem til evig tid. 
26O	38	1		204620	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
26O	38	2		204630	Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Gog i Magogs land, fyrsten over Ros, Mesek og Tubal, og spå imot ham! 
26O	38	3		204640	Og du skal si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal! 
26O	38	4		204650	Og jeg vil vende dig om og legge kroker i dine kjever og føre dig ut med hele din hær, hester og ryttere, alle sammen prektig klædd, en stor skare med store og små skjold, alle sammen med sverd i hånd. 
26O	38	5		204660	Persere, etiopere og puteere er med dem, alle sammen med skjold og hjelm; 
26O	38	6		204670	Gomer og alle dets skarer, Togarma-folket i det ytterste Norden og alle dets skarer, mange folkeslag er med dig. 
26O	38	7		204680	Rust dig og gjør alt ferdig, du og alle dine skarer, som har samlet sig hos dig, og du skal være deres fører. 
26O	38	8		204690	Når lang tid er gått, kommer turen til dig; ved årenes ende skal du komme til et land som er utfridd fra sverdet, og hvis folk er samlet fra mange folkeslag, op på Israels fjell som stadig hadde ligget øde; men nu er det ført ut fra folkene, og de bor der trygt alle sammen. 
26O	38	9		204700	Dit skal du dra op; som en storm skal du komme, som en sky skal du være til å skjule landet, du og alle dine skarer og mange folkeslag med dig. 
26O	38	10		204710	Så sier Herren, Israels Gud: På den dag skal tanker stige op i ditt hjerte, og du skal tenke ut et ondt råd 
26O	38	11		204720	og si: Jeg vil dra op imot et land med åpne byer, jeg vil komme over fredelige folk, som bor trygt, som alle sammen bor uten murer og hverken har bom eller porter - 
26O	38	12		204730	for å rane og røve og ta hærfang, for å vende din hånd mot ruiner som er bygget op igjen, og mot et folk som er sanket sammen fra folkene, som har samlet sig fe og gods, som bor på jordens navle* / {* d.e. på jordens høie midte; ESK 5, 5.} 
26O	38	13		204740	Sjeba og Dedan og kjøbmennene fra Tarsis og alle deres unge løver* skal si til dig: Kommer du for å rane og røve? Har du samlet dine skarer for å vinne hærfang, for å føre bort sølv og gull, for å ta fe og gods, for å gjøre et stort bytte? / {* d.e. rovgjerrige handelsfyrster.} 
26O	38	14		204750	Derfor skal du spå, menneskesønn, og si til Gog: Så sier Herren, Israels Gud: Se, på den tid da mitt folk Israel bor trygt, får du nok vite det. 
26O	38	15		204760	Da skal du komme fra ditt land, fra det ytterste Norden, du og mange folkeslag med dig, alle sammen ridende på hester, en stor skare og en tallrik hær, 
26O	38	16		204770	og du skal dra op imot mitt folk Israel som en sky og skjule landet; i de siste dager skal det skje, da lar jeg dig komme over mitt land, forat folkene skal lære mig å kjenne, når jeg for deres øine åpenbarer min hellighet på dig, Gog! 
26O	38	17		204780	Så sier Herren, Israels Gud: Er det dig jeg har talt om i fordums dager ved mine tjenere, Israels profeter, de som spådde i de dager, år efter år, at jeg vilde la dig komme over dem? 
26O	38	18		204790	Men på den samme dag, den dag Gog kommer over Israels land, sier Herren, Israels Gud, da skal min harme stige op i mitt åsyn. 
26O	38	19		204800	Og i min nidkjærhet, i min brennende vrede sier jeg: Sannelig, på den samme dag skal det komme et stort jordskjelv over Israels land. 
26O	38	20		204810	Og havets fisker og himmelens fugler og markens dyr og alt det kryp som rører sig på jorden, og alle de mennesker som bor på jorden, skal skjelve for mitt åsyn, og fjellene skal ramle og bergveggene styrte ned, og hver en mur skal falle til jorden. 
26O	38	21		204820	Og jeg vil kalle på sverdet imot ham på alle mine fjell, sier Herren, Israels Gud; den enes sverd skal vendes mot den andre. 
26O	38	22		204830	Og jeg vil gå i rette med ham med pest og med blod, og et skyllregn og haglstener, ild og svovel vil jeg la regne ned over ham og hans skarer og over de mange folkeslag som er med ham. 
26O	38	23		204840	Og jeg vil åpenbare min storhet og min hellighet og gi mig til kjenne for mange folks øine, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	39	1		204850	Og du menneskesønn! Spå mot Gog og si: Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over dig, Gog, fyrste over Ros, Mesek og Tubal! 
26O	39	2		204860	Og jeg vil vende dig om og drive dig frem og føre dig op fra det ytterste Norden og la dig komme over Israels fjell. 
26O	39	3		204870	Og jeg vil slå din bue ut av din venstre hånd og la dine piler falle ut av din høire hånd. 
26O	39	4		204880	På Israels fjell skal du falle, du og alle dine skarer og de folkeslag som er med dig; jeg gir dig til føde for allehånde rovfugler og for markens ville dyr. 
26O	39	5		204890	På marken skal du falle; for jeg har talt, sier Herren, Israels Gud. 
26O	39	6		204900	Og jeg vil sende ild mot Magog og mot dem som bor trygt på øene, og de skal kjenne at jeg er Herren. 
26O	39	7		204910	Og jeg vil kunngjøre mitt hellige navn blandt mitt folk Israel og ikke mere la mitt hellige navn bli vanhelliget, og folkene skal kjenne at jeg er Herren, hellig i Israel. 
26O	39	8		204920	Se, det kommer, det skjer, sier Herren, Israels Gud; det er dagen som jeg har talt om. 
26O	39	9		204930	Da skal de som bor i Israels byer, gå ut og gjøre op ild og holde den ved like med rustninger og små og store skjold, med buer og piler og staver og spyd, og de skal holde ilden ved like dermed i syv år; 
26O	39	10		204940	de skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge i skogene, men med rustningene skal de holde ilden ved like, og de skal røve fra dem som har røvet fra dem, og plyndre dem som har plyndret dem, sier Herren, Israels Gud. 
26O	39	11		204950	På den dag vil jeg gi Gog et gravsted i Israel, de veifarendes dal østenfor havet, og den skal stenge veien for de veifarende; der skal de begrave Gog og hele hans hop, og de skal kalle den Gog-hopens dal. 
26O	39	12		204960	I syv måneder skal Israels hus holde på med å begrave dem for å rense landet. 
26O	39	13		204970	Alt folket i landet skal være med om å begrave dem, og det skal være dem til navnkundighet på den dag jeg åpenbarer min herlighet, sier Herren, Israels Gud. 
26O	39	14		204980	De skal utkåre nogen menn som stadig skal dra gjennem landet, og andre som sammen med dem som drar gjennem landet, skal begrave alle som er blitt liggende igjen på marken rundt om i landet, for å rense det. Når syv måneder er til ende, skal de gjennemsøke det, 
26O	39	15		204990	og når nogen av dem som skal dra gjennem landet, på sin ferd ser et menneskeben, da skal de sette op et merke der, til de som skal begrave, får begravet det i Goghopens dal. 
26O	39	16		205000	Også en by der skal ha navnet Hamona*. Således skal de rense landet. / {* d.e. dens (Gogs hærs) hop; ESK 39, 11. 15.} 
26O	39	17		205010	Og du menneskesønn! Så sier Herren, Israels Gud: Si til allehånde fugler og til alle markens ville dyr: Samle eder og kom, samle eder fra alle kanter til det slaktoffer som jeg slakter for eder, et stort slaktoffer på Israels fjell, og I skal ete kjøtt og drikke blod. 
26O	39	18		205020	Kjempers kjøtt skal I ete, og jordens fyrsters blod skal I drikke, værer, lam og bukker og okser, alle sammen gjødd i Basan. 
26O	39	19		205030	Og I skal ete fett til I blir mette, og drikke blod til I blir drukne, av det slaktoffer som jeg slakter for eder. 
26O	39	20		205040	I skal mettes ved mitt bord med ridehester og vognhester, med kjemper og alle slags krigsmenn, sier Herren, Israels Gud. 
26O	39	21		205050	Og jeg vil åpenbare min herlighet iblandt folkene, og alle folkene skal se den dom som jeg har holdt, og min hånd som jeg har lagt på dem. 
26O	39	22		205060	Og Israels hus skal kjenne at jeg er Herren deres Gud, fra den dag og fremdeles. 
26O	39	23		205070	Og folkene skal skjønne at det var for sin misgjernings skyld Israels hus blev bortført, fordi de var troløse mot mig, så jeg skjulte mitt åsyn for dem og gav dem i deres fienders hånd, og de falt for sverdet alle sammen; 
26O	39	24		205080	efter deres urenhet og deres overtredelser gjorde jeg med dem, og jeg skjulte mitt åsyn for dem. 
26O	39	25		205090	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Nu vil jeg gjøre ende på Jakobs fangenskap og forbarme mig over hele Israels hus, og jeg vil vise mig nidkjær for mitt hellige navn. 
26O	39	26		205100	Og de skal bære* sin skam og all den troløshet de har vist mot mig, når de bor trygt i sitt land, og ingen forferder dem. / {* d.e. ydmykende erkjenne.} 
26O	39	27		205110	Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra deres fienders land og åpenbarer min hellighet på dem for de mange folks øine, 
26O	39	28		205120	da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud, fordi jeg har bortført dem til folkene, men igjen samlet dem til deres land og ikke lar nogen av dem bli igjen der. 
26O	39	29		205130	Og jeg vil ikke mere skjule mitt åsyn for dem, for jeg vil utgyde min Ånd over Israels hus, sier Herren, Israels Gud. 
26O	40	1		205140	I det fem og tyvende år efterat vi var bortført, i begynnelsen av året, på den tiende dag i måneden, i det fjortende år efterat staden var inntatt, nettop på den dag kom Herrens hånd over mig, og han førte mig dit. 
26O	40	2		205150	I syner fra Gud førte han mig til Israels land og satte mig ned på et meget høit fjell, og på det var det likesom en bygget stad i syd. 
26O	40	3		205160	Og han førte mig dit, og se, der var en mann hvis utseende var som kobber, og han hadde en linsnor og en målestang i hånden, og han stod i porten. 
26O	40	4		205170	Og mannen talte til mig og sa: Menneskesønn! Se med dine øine og hør med dine ører og akt på alt det jeg vil la dig se! For du er ført hit, forat jeg skal la dig se det. Forkynn Israels hus alt det du ser! 
26O	40	5		205180	Og se, der var en mur utenom huset rundt omkring, og målestangen som mannen hadde i hånden, var seks alen lang, hver alen regnet til en almindelig alen og en håndsbredd, og han målte murens bredde: den var én stang, og dens høide: den var én stang. 
26O	40	6		205190	Så kom han til den port hvis forside vendte mot øst, og han steg op efter dens trin, og han målte portens treskel: den var én stang i bredden - det var den første treskel, og den var én stang i bredden. 
26O	40	7		205200	Og hver vaktstue var én stang i lengden og én stang i bredden, og mellem vaktstuene var det fem alen, og portens treskel ved portens forhall på den indre side var én stang. 
26O	40	8		205210	Og han målte portens forhall på den indre side: den var én stang. 
26O	40	9		205220	Og han målte portens forhall: den var åtte alen, og dens pilarer: de var to alen, og portens forhall lå på innsiden. 
26O	40	10		205230	Og vaktstuene i porten mot øst var tre på hver side; alle tre var like store, og pilarene på begge sider var også like store. 
26O	40	11		205240	Og han målte bredden av portåpningen: den var ti alen, og portens lengde: den var tretten alen. 
26O	40	12		205250	Foran vaktstuene var det et rum på én alen, og på den andre side likeledes et rum på én alen, og hver vaktstue var seks alen på den ene og seks alen på den andre side. 
26O	40	13		205260	Og han målte porten fra den ene vaktstues tak til den andres tak; bredden var fem og tyve alen, dør midt imot dør. 
26O	40	14		205270	Og han gjorde pilarene seksti alen høie, og tett inn til pilarene lå forgården, rundt omkring porten. 
26O	40	15		205280	Og fra forsiden av inngangsporten til forsiden av den indre ports forhall var det femti alen. 
26O	40	16		205290	Og det var vinduer med fast gitter på vaktstuene og på deres pilarer innentil mot porten rundt omkring, og likeså på hallene; og således var det vinduer rundt omkring innentil, og på pilarene var det palmer. 
26O	40	17		205300	Så førte han mig til den ytre forgård, og se, der var kammere og et stenlagt gulv i forgården rundt omkring; det var tretti kammer på stengulvet. 
26O	40	18		205310	Og stengulvet var ved siden av portene, svarende til portenes lengde; det var det nedre stengulv. 
26O	40	19		205320	Og han målte bredden fra forsiden av den nedre port til den ytre forside av den indre forgård: den var hundre alen mot øst og mot nord. 
26O	40	20		205330	Så målte han lengden og bredden av den port hvis forside vendte mot nord, og som hørte til den ytre forgård. 
26O	40	21		205340	Den hadde tre vaktstuer på hver side, og dens pilarer og haller var like store som de i den første port; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. 
26O	40	22		205350	Og vinduene og hallene og palmene var like store som i den port hvis forside vendte mot øst, og på syv trin steg en op i den, og dens haller lå foran dem. 
26O	40	23		205360	Og porten til den indre forgård lå midt imot porten som vendte mot nord og mot øst, og han målte hundre alen fra port til port. 
26O	40	24		205370	Så førte han mig mot syd, og se, der var en port som vendte mot syd; og han målte dens pilarer og haller: de var like store som de andre. 
26O	40	25		205380	Og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring, likesom de andre vinduer; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. 
26O	40	26		205390	Dens trapper hadde syv trin, og dens haller lå foran dem, og på dens pilarer var det palmer, én på hver side. 
26O	40	27		205400	Og der var en port til den indre forgård mot syd, og fra denne port til porten mot syd målte han hundre alen. 
26O	40	28		205410	Så førte han mig til den indre forgård gjennem sydporten, og han målte sydporten: den var like stor som de andre. 
26O	40	29		205420	Og dens vaktstuer og pilarer og haller var like store som de andre, og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. 
26O	40	30		205430	Og det var haller rundt omkring, fem og tyve alen lange og fem alen brede. 
26O	40	31		205440	Hallene vendte ut mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene, og trappene hadde åtte trin. 
26O	40	32		205450	Så førte han mig til den indre forgård mot øst, og han målte porten: den var like stor som de andre. 
26O	40	33		205460	Og dens vaktstuer og pilarer og haller var like store som de andre; og det var vinduer på den og på dens haller rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. 
26O	40	34		205470	Hallene vendte ut mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene på begge sider, og trappene hadde åtte trin. 
26O	40	35		205480	Så førte han mig til nordporten, og han målte den: den var like stor som de andre; 
26O	40	36		205490	likeså målte han dens vaktstuer, pilarer og haller, og det var vinduer på den rundt omkring; den var femti alen lang og fem og tyve alen bred. 
26O	40	37		205500	Dens pilarer vendte mot den ytre forgård, og det var palmer på pilarene på begge sider, og trappene hadde åtte trin. 
26O	40	38		205510	Og det var et kammer med dør i pilarene ved portene; der skulde de skylle brennofferet. 
26O	40	39		205520	Og i portens forhall stod det to bord på hver side til å slakte brennofferet og syndofferet og skyldofferet på. 
26O	40	40		205530	Og ved den ytre sidevegg, når en steg op i inngangen til porten mot nord, stod det to bord, og ved deri andre sidevegg på portens forhall stod det også to bord - 
26O	40	41		205540	fire bord ved hver sidevegg på porten, tilsammen åtte bord; på dem skulde de slakte. 
26O	40	42		205550	Og det var fire bord til brennofferet; de var av hugne stener, halvannen alen lange og halvannen alen brede og én alen høie; på dem skulde de legge de redskaper som de skulde slakte brennofferet og slaktofferet med. 
26O	40	43		205560	Og dobbelte knagger, en hånd brede, var festet på huset rundt omkring, og på bordene skulde offerkjøttet legges. 
26O	40	44		205570	Og utenfor den indre port var det kammere for sangerne i den indre forgård, ved siden av nordporten, og deres forside vendte mot syd; og en annen rad kammer lå ved siden av østporten, med forsiden mot nord. 
26O	40	45		205580	Og han talte til mig og sa: Denne rad kammer, hvis forside vender mot syd, er for de prester som tar vare på det som er å vareta ved huset; 
26O	40	46		205590	men den rad kammer hvis forside vender mot nord, er for de prester som tar vare på det som er å vareta ved alteret; det er Sadoks sønner, de av Levis sønner som treder nær til Herren for å tjene ham. 
26O	40	47		205600	Og han målte forgården: den var hundre alen lang og hundre alen bred i firkant, og alteret* stod foran huset. / {* d.e. brennofferalteret; ESK 43, 13 fg.} 
26O	40	48		205610	Så førte han mig til husets forhall og målte forhallens pilarer: de var fem alen på den ene og fem alen på den andre side, og portens bredde: den var tre alen på hver side. 
26O	40	49		205620	Forhallen var tyve alen lang og elleve alen bred, og den hadde trin som førte op til den, og ved pilarene stod der søiler, én på hver side. 
26O	41	1		205630	Så førte han mig til det Hellige, og han målte pilarene: de var seks alen brede på den ene og seks alen brede på den andre side - det var teltets bredde. 
26O	41	2		205640	Døren var ti alen bred, og sideveggene ved døren var fem alen på hver side; og han målte dets* lengde: den var firti alen, og bredden: den var tyve alen. / {* det Helliges; ESK 41, 1.} 
26O	41	3		205650	Så gikk han innenfor* og målte dørens pilarer: de holdt to alen, og døren: den holdt seks alen, og dørens bredde: den var syv alen. / {* i det Aller-helligste; ESK 41, 4.} 
26O	41	4		205660	Og han målte dets lengde: den var tyve alen, og bredden: den var tyve alen, like mot templet*, og han sa til mig: Dette er det Aller-helligste. / {* d.e. det Hellige; ESK 41, 1.} 
26O	41	5		205670	Så målte han husets vegg: den var seks alen, og sidekammernes bredde: den var fire alen, rundt omkring hele huset. 
26O	41	6		205680	Og sidekammerne lå, kammer ved kammer, i tre stokkverk, tretti i hvert stokkverk, og de nådde til den vegg som huset hadde mot sidekammerne rundt omkring, så de var festet; men de var ikke festet til husets vegg. 
26O	41	7		205690	Og bredden på sidekammerne tiltok rundt omkring, jo høiere en kom op; for bygningen om huset gikk høiere og høiere op rundt omkring huset. Derfor var bredden mot huset større oventil, og fra det nederste stokkverk steg en op i det øverste gjennem det midterste. 
26O	41	8		205700	Og jeg så at huset hadde en forhøining rundt omkring; sidekammernes grunnvoller var en hel stang, seks alen til kanten. 
26O	41	9		205710	Bredden av den vegg sidekammerne hadde utad, var fem alen, og den frie plass mellem husets sidekammere 
26O	41	10		205720	og de andre kammer hadde en bredde av tyve alen rundt omkring hele huset. 
26O	41	11		205730	Og sidekammernes dører vendte ut mot den frie plass, én dør mot nord og én dør mot syd, og bredden av den frie plass var fem alen rundt omkring. 
26O	41	12		205740	Og den bygning som lå imot den avsondrede plass på vestsiden, var sytti alen bred, og bygningens vegg var fem alen i bredde rundt omkring, og dens lengde var nitti alen. 
26O	41	13		205750	Så målte han huset: det var hundre alen langt, og den avsondrede plass og bygningen med dens vegger var hundre alen i lengde. 
26O	41	14		205760	Og bredden av husets forside og den avsondrede plass mot øst var hundre alen. 
26O	41	15		205770	Og han målte lengden av bygningen mot den avsondrede plass, den bygning som lå på dens bakside, og dens svalganger på begge sider: det var hundre alen; likeså det indre tempel og forgårdens haller. 
26O	41	16		205780	Dørtresklene og vinduene med fast gitter og svalgangene rundt omkring i deres tredobbelte stokkverk - ovenfor dørtreskelen var det et panel av tre rundt omkring, og jorden nådde op til vinduene, og vinduene var dekket - 
26O	41	17		205790	og rummet over dørene og rummet inn til det indre hus og utadtil og på hele veggen rundt omkring, innvendig og utvendig, alt var efter mål. 
26O	41	18		205800	Og det var gjort kjeruber og palmer, én palme mellem to kjeruber, og kjerubene hadde to ansikter, 
26O	41	19		205810	et menneskes ansikt mot palmen på den ene side og en ung løves ansikt mot palmen på den andre side; således var det gjort på hele huset rundt omkring. 
26O	41	20		205820	Fra jorden til ovenfor døren var det gjort kjeruber og palmer, på templets* vegg. / {* det Helliges.} 
26O	41	21		205830	Templet* hadde firkantede dørstolper, og fremsiden på helligdommen** hadde samme utseende. / {* det Hellige.} / {** det Aller-helligste.} 
26O	41	22		205840	Alteret* var av tre, tre alen høit og to alen langt, og det hadde sine hjørner, og langsiden og veggene var av tre; og han talte til mig og sa: Dette er bordet som står for Herrens åsyn. / {* d.e. røkofferalteret.} 
26O	41	23		205850	Og templet og helligdommen hadde to dører. 
26O	41	24		205860	Og dørene hadde to fløier, to bevegelige dørfløier; den ene dør hadde to fløier og likeså den andre. 
26O	41	25		205870	Og på dem, på templets dører, var det gjort kjeruber og palmer, likesom de som var gjort på veggene; og det var en tverrbjelke av tre foran forhallen utentil. 
26O	41	26		205880	Og det var vinduer med fast gitter og palmer på forhallens sidevegger, på begge sider, og i husets sidekammere og på tverrbjelkene. 
26O	42	1		205890	Så førte han mig ut til den ytre forgård på veien mot nord, og derefter førte han mig til de kammer som lå midt imot den avsondrede plass og midt imot bygningen i nord, 
26O	42	2		205900	til langsiden, som målte hundre alen, med inngang mot nord, og bredden var femti alen. 
26O	42	3		205910	Ut mot den tyve alen brede plass som hørte til den indre forgård, og ut mot stengulvet i den ytre forgård var det svalgang mot svalgang i tre stokkverk. 
26O	42	4		205920	Og foran kammerne var det en gang på ti alens bredde til det indre, en vei på én alen, og deres dører vendte mot nord. 
26O	42	5		205930	Og de øverste kammer var mindre enn de andre; for svalgangene tok mere rum fra dem enn fra de nederste og de midterste i bygningen; 
26O	42	6		205940	for de lå i tre stokkverk, men hadde ingen søiler, således som forgårdene hadde; derfor blev rummet i de øverste kammer mindre enn i de nederste og midterste, fra jorden og opefter. 
26O	42	7		205950	Og en mur som var utenfor, langsmed kammerne, mot den ytre forgård, gikk foran kammerne; den var femti alen lang. 
26O	42	8		205960	For lengden av de kammer som lå mot den ytre forgård, var femti alen, men mot templet hundre alen. 
26O	42	9		205970	Og nedenfor disse kammer var inngangen fra øst, når en gikk inn i dem fra den ytre forgård. 
26O	42	10		205980	Der hvor forgårdens mur mot øst var bredest, foran den avsondrede plass og foran bygningen, lå det også kammere, 
26O	42	11		205990	og foran dem var det en vei; de var av utseende som de kammer som lå mot nord, og av samme lengde og bredde som de, og de hadde alle sine utganger og sine innretninger som de, og som dørene på dem, 
26O	42	12		206000	så var også dørene på de kammer som lå mot syd; der var en dør ved begynnelsen av veien, veien foran den tilsvarende mur, veien mot øst, hvor en gikk inn til dem. 
26O	42	13		206010	Så sa han til mig: Kammerne mot nord og kammerne mot syd, som ligger mot den avsondrede plass, de er hellige kammer, hvor prestene, som står Herren nær, skal ete det høihellige; der skal de legge det høihellige, både matofferet og syndofferet og skyldofferet; for det er et hellig sted. 
26O	42	14		206020	Når prestene går inn, skal de ikke gå ut igjen fra helligdommen i den ytre forgård, men de skal legge av der* de klær som de gjør tjeneste i; for de er hellige; de skal ta på sig andre klær og så nærme sig til den plass som er for folket. / {* d.e. i kammerne; ESK 42, 13. 44, 19.} 
26O	42	15		206030	Og da han var ferdig med målingen i det indre hus, førte han mig ut gjennem den port hvis forside vendte mot øst; og han målte der rundt omkring. 
26O	42	16		206040	Han målte østsiden med målestangen: den var fem hundre stenger efter målestangen rundt omkring. 
26O	42	17		206050	Han målte nordsiden: den var fem hundre stenger efter målestangen rundt omkring. 
26O	42	18		206060	Også sydsiden målte han: den var fem hundre stenger efter målestangen. 
26O	42	19		206070	Så gikk han omkring vestsiden og målte fem hundre stenger efter målestangen. 
26O	42	20		206080	På alle fire sider målte han det; det hadde en mur rundt omkring, fem hundre stenger lang og fem hundre bred, til å skille mellem det hellige og det som ikke var hellig. 
26O	43	1		206090	Så førte han mig til porten, den port som vendte mot øst. 
26O	43	2		206100	Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet. 
26O	43	3		206110	Og det var å se til som det syn jeg før hadde sett, som det syn jeg så da jeg kom for å ødelegge staden*, og synene var som det syn jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt. / {* d.e. forkynne staden at den skulde ødelegges; ESK 9, 1 fg. 1, 1. 28.} 
26O	43	4		206120	Og Herrens herlighet drog inn i huset gjennem den port som vendte mot øst. 
26O	43	5		206130	Og Ånden løftet mig op og førte mig inn i den indre forgård, og se, Herrens herlighet fylte huset. 
26O	43	6		206140	Og jeg hørte en som talte til mig ut fra huset, mens en mann stod ved siden av mig. 
26O	43	7		206150	Og han sa til mig: Menneskesønn! Dette er stedet for min trone, det sted hvor mine føtter skal stå, og der vil jeg bo blandt Israels barn til evig tid, og Israels hus skal ikke mere gjøre mitt hellige navn urent, hverken de eller deres konger, med sitt horelevnet og med sine kongers* døde kropper og med sine offerhauger, / {* d.e. sine avguders.} 
26O	43	8		206160	således som de gjorde da de satte deres treskel ved min treskel og deres dørstolpe ved siden av min dørstolpe, så bare veggen var imellem mig og dem, og de gjorde mitt hellige navn urent med de vederstyggelige ting som de fór med, så jeg måtte gjøre ende på dem i min vrede. 
26O	43	9		206170	Nu skal de ha sitt horelevnet og sine kongers døde kropper langt bort fra mig, og da vil jeg bo iblandt dem til evig tid. 
26O	43	10		206180	Du menneskesønn! Tal til Israels hus om dette hus, så de må skamme sig over sine misgjerninger og måle den velordnede bygning. 
26O	43	11		206190	Og når de skammer sig over alt det de har gjort, da skal du kunngjøre dem husets skikkelse og dets innredning, dets utganger og innganger, hele dets skikkelse og alle forskriftene om det - hele dets skikkelse og alle lovene om det, og skriv det op for deres øine, sa de må akte på hele dets skikkelse og alle forskriftene om det og gjøre efter dem. 
26O	43	12		206200	Dette er loven om huset: På toppen av fjellet skal hele dets område rundt omkring være høihellig. Se, dette er loven om huset. 
26O	43	13		206210	Og dette er alterets mål i alen - hver alen regnet til en almindelig alen og en håndsbredd: Der skal være et fotstykke, én alen høit og én alen bredt, og kantlisten på randen av det skal være et spann rundt omkring; dette er alterets underlag. 
26O	43	14		206220	Og fra fotstykket på jorden til den nedre avsats skal det være to alen, og bredden skal være én alen, og fra den lille avsats til den store avsats skal det være fire alen, og bredden skal være én alen. 
26O	43	15		206230	Og Har'el* skal være fire alen, og fra Ariel* og opefter skal det være fire horn**. / {* Har'el (Guds berg) er hele alterets øverste del, og Ariel (Guds arne) dets ildsted.} / {** 2MO 27, 2.} 
26O	43	16		206240	Og Ariel skal være tolv alen lang og tolv alen bred, firkantet med fire like lange sider. 
26O	43	17		206250	Og avsatsen skal være fjorten alen lang og fjorten alen bred, med fire like lange sider, og kantlisten omkring den skal være en halv alen, og fotstykket dertil en alen rundt omkring, og dets trapper skal vende mot øst. 
26O	43	18		206260	Og han sa til mig: Menneskesønn! Så sier Herren, Israels Gud: Dette er forskriftene om alteret på den dag det blir gjort, så en kan ofre brennoffer og sprenge blod på det. 
26O	43	19		206270	Du skal gi de levittiske prester, de som er av Sadoks ætt, som står mig nær og tjener mig, en ung okse til syndoffer, sier Herren, Israels Gud. 
26O	43	20		206280	Og du skal ta noget av dens blod og stryke på dets fire horn og på avsatsens fire hjørner og på kantlisten rundt omkring, og du skal rense det fra synd og gjøre soning for det. 
26O	43	21		206290	Så skal du ta syndofferoksen, og den skal brennes på det foreskrevne sted i huset, utenfor helligdommen. 
26O	43	22		206300	Og den annen dag skal du ofre en gjetebukk uten lyte til syndoffer, og de skal rense alteret fra synd, likesom de renset det med oksen. 
26O	43	23		206310	Når du er ferdig med å rense det, skal du ofre en ung okse uten lyte og en vær uten lyte av småfeet. 
26O	43	24		206320	Og du skal føre dem frem for Herrens åsyn, og prestene skal strø salt på dem og ofre dem til brennoffer for Herren. 
26O	43	25		206330	I syv dager skal du ofre en bukk til syndoffer hver dag, og en ung okse og en vær av småfeet, begge uten lyte, skal ofres. 
26O	43	26		206340	I syv dager skal de gjøre soning for alteret og rense det og innvie det. 
26O	43	27		206350	Og når disse dager er til ende, da skal prestene på den åttende dag og alltid senere ofre eders brennoffer og takkoffer på alteret, og jeg vil ha behag i eder, sier Herren, Israels Gud. 
26O	44	1		206360	Så førte han mig tilbake mot helligdommens ytre port, som vendte mot øst; den var lukket. 
26O	44	2		206370	Og Herren sa til mig: Denne port skal være lukket, den skal ikke åpnes, og ingen skal gå inn gjennem den; for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennem den; derfor skal den være lukket. 
26O	44	3		206380	Men fyrsten skal, fordi han er fyrste, ha lov til å sitte der og holde måltid for Herrens åsyn; han skal gå inn gjennem portens forhall, og samme vei skal han gå ut. 
26O	44	4		206390	Så førte han mig gjennem nordporten til plassen foran huset, og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus, og jeg falt ned på mitt ansikt. 
26O	44	5		206400	Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Akt på og se med dine øine og hør med dine ører alt det jeg sier dig om alle forskriftene og alle lovene om Herrens hus, og du skal legge nøie merke til inngangen til huset og alle utgangene fra helligdommen. 
26O	44	6		206410	Og du skal si til de gjenstridige, til Israels hus: Så sier Herren, Israels Gud: Det får nu være nok med alle eders vederstyggeligheter, Israels hus, 
26O	44	7		206420	at I har latt fremmede med uomskåret hjerte og uomskåret kjøtt komme inn i min helligdom og være der, så mitt hus blev vanhelliget, mens I bar frem min mat, fett og blod, og således brøt min pakt, for ikke å nevne alle eders andre vederstyggeligheter. 
26O	44	8		206430	Og I tok ikke vare på det som var å vareta i mine helligdommer; men I satte andre i stedet for eder til å ta vare på det jeg vilde ha varetatt i min helligdom. 
26O	44	9		206440	Så sier Herren, Israels Gud: Ingen fremmed med uomskåret hjerte og uomskåret kjøtt skal komme inn i min helligdom, ingen av alle de fremmede som bor blandt Israels barn. 
26O	44	10		206450	Ja, endog de levitter som gikk bort fra mig da Israel fór vill og forvillet sig bort fra mig efter sine motbydelige avguder, de skal bære sin misgjerning. 
26O	44	11		206460	De skal være tjenere i min helligdom, opsynsmenn ved husets porter og tjenere i huset; de skal slakte brennofferet og slaktofferet for folket, og de skal stå for deres åsyn og tjene dem. 
26O	44	12		206470	Fordi de tjente dem for deres motbydelige avguders åsyn og var et anstøt til misgjerning for Israels hus, derfor har jeg løftet min hånd imot dem, sier Herren, Israels Gud, og de skal bære sin misgjerning. 
26O	44	13		206480	De skal ikke nærme sig til mig for å tjene mig som prester eller for å nærme sig til nogen av mine hellige ting - de høihellige; men de skal bære sin skam og de vederstyggeligheter som de har gjort sig skyldige i. 
26O	44	14		206490	Jeg vil sette dem til å ta vare på det som er å vareta i huset, med alt arbeidet der og alt som der skal gjøres. 
26O	44	15		206500	Men de levittiske prester, Sadoks sønner, som tok vare på det som var å vareta i min helligdom, da Israels barn forvillet sig bort fra mig, de skal trede nær til mig for å tjene mig, og de skal stå for mitt åsyn og frembære for mig fett og blod, sier Herren, Israels Gud. 
26O	44	16		206510	De skal gå inn i min helligdom, og de skal trede nær til mitt bord for å tjene mig, og de skal ta vare på det jeg vil ha varetatt. 
26O	44	17		206520	Og når de går inn i den indre forgårds porter, da skal de klæ sig i linklær; det skal ikke komme ull på dem når de tjener i den indre forgårds porter eller i huset. 
26O	44	18		206530	De skal ha linhuer på hodet og benklær av lin om lendene; de skal ikke omgjorde sig med noget som fremkaller sved. 
26O	44	19		206540	Og når de går ut i den ytre forgård, til folket i den ytre forgård, skal de ta av sig de klær som de har forrettet tjeneste i, og legge dem ned i de hellige kammer, og de skal ta på sig andre klær og ikke gjøre folket hellig med sine klær. 
26O	44	20		206550	De skal ikke rake hodet og heller ikke la håret vokse fritt; de skal klippe sitt hodehår. 
26O	44	21		206560	Vin skal ingen av prestene drikke når de går inn i den indre forgård. 
26O	44	22		206570	En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt sig fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt; men de kan ta en enke som er enke efter en prest. 
26O	44	23		206580	De skal lære mitt folk å skille mellem hellig og vanhellig og forklare dem forskjellen mellem urent og rent. 
26O	44	24		206590	I rettssaker skal de stå frem og dømme, efter mine forskrifter skal de dømme i dem; mine lover og bud skal de holde på alle mine høitider, og mine sabbater skal de holde hellige. 
26O	44	25		206600	Ingen av dem må gå inn til et lik, så han blir uren; bare når det gjelder far eller mor eller sønn eller datter eller bror eller en søster som ikke har tilhørt nogen mann, kan de gjøre sig urene. 
26O	44	26		206610	Når han så er blitt ren igjen, skal de telle syv dager for ham; 
26O	44	27		206620	og den dag han går inn i helligdommen, inn i den indre forgård, for å tjene i helligdommen, skal han ofre sitt syndoffer, sier Herren, Israels Gud. 
26O	44	28		206630	Og deres arvedel skal være den at jeg er deres arv. Og nogen eiendom skal I ikke gi dem i Israel; jeg er deres eiendom. 
26O	44	29		206640	Matofferet og syndofferet og skyldofferet skal de ete, og alt bannlyst i Israel skal høre dem til. 
26O	44	30		206650	Og de første frukter av all førstegrøde av alle slag og hver offergave av alle slag, av alle eders offergaver, skal tilhøre prestene, og det første av eders deig skal I gi presten, så velsignelse må komme over ditt hus. 
26O	44	31		206660	Noget selvdødt eller sønderrevet av fugler eller dyr skal prestene ikke ete. 
26O	45	1		206670	Og når I lodder ut landet til eiendom, skal I avgi en gave til Herren, et hellig stykke av landet, fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt; det skal være hellig så langt det rekker rundt omkring. 
26O	45	2		206680	Av det skal det tas til helligdommen fem hundre stenger i lengde og fem hundre i bredde, i firkant rundt omkring, og femti alen til en fri plass for den rundt omkring. 
26O	45	3		206690	Således skal du efter dette mål måle fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; og der skal helligdommen, det høihellige, være. 
26O	45	4		206700	Det er en hellig del av landet, den skal tilhøre prestene, helligdommens tjenere, som nærmer sig for å tjene Herren, og det skal være til hustomter for dem og en hellig plass for helligdommen. 
26O	45	5		206710	Og fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde skal tilhøre levittene, husets tjenere; de skal ha tyve gårder til eiendom. 
26O	45	6		206720	Og som stadens eiendom skal I avgi fem tusen stenger i bredde og fem og tyve tusen i lengde, ved siden av helligdommens lodd; det skal tilhøre hele Israels hus. 
26O	45	7		206730	Og fyrsten skal ha sin lodd på begge sider av helligdommens lodd og av stadens eiendom, langsmed helligdommens lodd og stadens eiendom, dels på vestsiden, mot vest, og dels på østsiden, mot øst, og i lengde svarende til én av stammenes lodder fra vestgrensen til østgrensen. 
26O	45	8		206740	Dette skal han ha som sitt land, som sin eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke mere undertrykke mitt folk, men overlate landet til Israels hus efter deres stammer. 
26O	45	9		206750	Så sier Herren, Israels Gud: Nu får det være nok, I Israels fyrster! Få bort vold og ødeleggelse og gjør rett og rettferdighet, hør op med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren, Israels Gud. 
26O	45	10		206760	Rette vektskåler og rett efa og rett bat skal I ha. 
26O	45	11		206770	En efa og en bat skal ha samme mål, så en bat er tiendedelen av en homer, og en efa tiendedelen av en homer; efter homeren skal deres mål rette sig. 
26O	45	12		206780	En sekel skal være tyve gera; en mine skal hos eder være tyve sekel, fem og tyve sekel, femten sekel. 
26O	45	13		206790	Dette er den offergave I skal gi: en sjettedel efa av en homer hvete, og likeså skal I gi en sjettedel efa av en homer bygg. 
26O	45	14		206800	Og den fastsatte avgift av olje, av en bat olje, er en tiendedel bat av en kor* - det går ti bat på en homer; for en homer er ti bat - / {* en kor er så stor som en homer.} 
26O	45	15		206810	og av småfeet ett lam av to hundre fra Israels vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og takkoffer, til å gjøre soning for dem, sier Herren, Israels Gud. 
26O	45	16		206820	Alt folket i landet skal være skyldig til å yde denne offergave til fyrsten i Israel. 
26O	45	17		206830	Og fyrsten skal det påligge å ofre brennofferne og matofferet og drikkofferet på festene og nymånedagene og sabbatene, på alle Israels høitider; han skal ofre syndofferet og matofferet og brennofferet og takkofferne for å gjøre soning for Israels hus. 
26O	45	18		206840	Så sier Herren, Israels Gud: I den første måned, på den første dag i måneden, skal du ta en ung okse uten lyte, og du skal rense helligdommen fra synd. 
26O	45	19		206850	Og presten skal ta noget av syndofferets blod og stryke på husets dørstolper og på de fire hjørner av alterets avsats og på dørstolpene i den indre forgårds port. 
26O	45	20		206860	Og likeså skal du gjøre på den syvende dag i måneden for deres skyld som har syndet av vanvare eller uvitenhet, og således skal I gjøre soning for huset. 
26O	45	21		206870	I den første måned, på den fjortende dag i måneden, skal I holde påske; på denne fest skal I ete usyret brød i syv dager. 
26O	45	22		206880	På den dag skal fyrsten ofre en okse til syndoffer for sig og for alt folket i landet. 
26O	45	23		206890	Og på festens syv dager skal han ofre Herren et brennoffer, syv okser uten lyte og syv værer uten lyte hver dag i de syv dager, og som syndoffer en gjetebukk hver dag. 
26O	45	24		206900	Og som matoffer skal han ofre en efa til hver okse og en efa til hver vær og en hin olje til hver efa. 
26O	45	25		206910	I den syvende måned, på den femtende dag i måneden, på festen, skal han ofre lignende offer i syv dager, både syndofferet og brennofferet, både matofferet og oljen. 
26O	46	1		206920	Så sier Herren, Israels Gud: Den indre forgårds port, den som vender mot øst, skal være lukket de seks arbeidsdager; men på sabbatens dag skal den åpnes, og likeså på nymånedagen. 
26O	46	2		206930	Og fyrsten skal da gå inn gjennem portens forhall utenfra og stå ved portens dørstolpe; prestene skal ofre hans brennoffer og hans takkoffer, og han skal tilbede på portens treskel og så gå ut igjen; men porten skal ikke lukkes før om aftenen. 
26O	46	3		206940	Og folket i landet skal på sabbatene og nymånedagene tilbede for Herrens åsyn ved inngangen til denne port. 
26O	46	4		206950	Og brennofferet som fyrsten skal ofre til Herren på sabbatens dag, skal være seks lam uten lyte og en vær uten lyte, 
26O	46	5		206960	og som matoffer en efa til væren, og som matoffer til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa. 
26O	46	6		206970	Og på nymånedagen en ung okse uten lyte og seks lam og en vær; uten lyte skal de være. 
26O	46	7		206980	Og som matoffer skal han ofre en efa til oksen og en efa til væren, og til lammene så meget som han har råd til, og en hin olje til hver efa. 
26O	46	8		206990	Og når fyrsten går inn, skal han gå inn gjennem portens forhall, og samme vei skal han gå ut igjen. 
26O	46	9		207000	Men når folket i landet går inn for Herrens åsyn på høitidene, skal den som går inn igjennem nordporten for å tilbede, gå ut igjennem sydporten, og den som går inn igjennem sydporten, gå ut igjennem porten mot nord; han skal ikke vende tilbake gjennem den port som han gikk inn gjennem, men de skal gå ut rett frem for sig. 
26O	46	10		207010	Og fyrsten skal gå inn blandt de andre, når de går inn; og når de går ut, skal de gå ut sammen. 
26O	46	11		207020	Og på festene og høitidene skal matofferet være en efa til hver okse og en efa til hver vær, og til lammene så meget som han finner for godt å gi, og en hin olje til hver efa. 
26O	46	12		207030	Når fyrsten vil ofre et frivillig offer - et brennoffer eller takkoffere som frivillig offer til Herren, da skal de åpne for ham den port som vender mot øst, og han skal ofre sitt brennoffer og sine takkoffer således som han gjør det på sabbatens dag; og så skal han gå ut igjen, og når han er gått ut, skal porten lukkes. 
26O	46	13		207040	Som brennoffer til Herren skal du hver dag ofre et årsgammelt lam uten lyte; hver morgen skal du ofre det. 
26O	46	14		207050	Og som matoffer dertil skal du hver morgen ofre en sjettedel efa og en tredjedel hin olje til å væte melet med; det er et matoffer for Herren - forskrifter som skal gjelde evig, for all tid. 
26O	46	15		207060	Således skal de hver morgen ofre lammet og matofferet og oljen; det skal være et stadig brennoffer. 
26O	46	16		207070	Så sier Herren, Israels Gud: Når fyrsten gir nogen av sine sønner en gave, så er det hans arv; det skal tilhøre hans sønner, det er deres arv og eie. 
26O	46	17		207080	Men når han gir en gave av sin arv til en av sine tjenere, så skal det tilhøre ham inntil frihetsåret, men så komme tilbake til fyrsten; bare hans sønner skal hans arv tilhøre. 
26O	46	18		207090	Fyrsten må ikke ta noget av folkets arv, så han driver dem bort fra deres eiendom; av sin egen eiendom skal han la sine sønner arve, så mitt folk ikke skal bli spredt ved å miste sine eiendommer. 
26O	46	19		207100	Så førte han mig gjennem den inngang som var ved siden av porten, til de hellige kammer som var bestemt for prestene, og som vendte mot nord, og se, der var en plass ytterst mot vest. 
26O	46	20		207110	Og han sa til mig: Dette er den plass hvor prestene skal koke skyldofferet og syndofferet, og hvor de skal bake matofferet, så de ikke har nødig å bære det ut i den ytre forgård og således hellige folket. 
26O	46	21		207120	Så lot han mig gå ut i den ytre forgård, og førte mig omkring til forgårdens fire hjørner, og se, der var en mindre gård i hvert hjørne av forgården. 
26O	46	22		207130	I forgårdens fire hjørner var det lukkede gårder, firti alen lange og tretti alen brede; de fire gårder i hjørnene hadde samme mål. 
26O	46	23		207140	Og det gikk en muret ring rundt om i dem, rundt om i alle fire, og det var gjort kokesteder under de murede ringer rundt om. 
26O	46	24		207150	Og han sa til mig: Dette er de kokehus hvor husets tjenere* skal koke folkets slaktoffer. / {* ESK 44, 11.} 
26O	47	1		207160	Så førte han mig tilbake til husets inngang, og se, det kom vann ut under husets dørtreskel mot øst, for husets forside vendte mot øst; og vannet rant ned fra husets høire side, sønnenfor alteret. 
26O	47	2		207170	Så lot han mig gå ut gjennem nordporten og førte mig omkring utenfor, til den ytre port, til den port som vender mot øst, og se, det vellet vann frem fra den høire side. 
26O	47	3		207180	Mannen gikk nu mot øst med en målesnor i hånden og målte tusen alen; så lot han mig vade gjennem vannet, og vannet nådde mig til anklene. 
26O	47	4		207190	Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vannet; da nådde vannet mig til knærne. Atter målte han tusen alen og lot mig vade gjennem vann som nådde til lendene. 
26O	47	5		207200	Så målte han atter tusen alen; da var det en bekk som jeg ikke kunde vade igjennem; for vannet var så høit at en måtte svømme der - det var en bekk som ikke lot sig vade. 
26O	47	6		207210	Og han sa til mig: Har du sett det, menneskesønn? Og han førte mig tilbake igjen langs bekkens bredd. 
26O	47	7		207220	Da jeg vendte tilbake, se, da stod det på bekkens bredd en stor mengde trær på begge sider. 
26O	47	8		207230	Og han sa til mig: Dette vann rinner til østbygdene og videre ned til ødemarken og faller så i havet*; og når det ledes ut i havet, blir vannet der sundt. / {* det Døde Hav.} 
26O	47	9		207240	Og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken* kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir der sundhet og liv overalt hvor bekken kommer. / {* d.e. den store bekk; ESK 47, 5.} 
26O	47	10		207250	Og det skal stå fiskere ved havet* fra En-Gedi til En-Egla'im; det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav. / {* det Døde Hav.} 
26O	47	11		207260	Men myrene og pyttene der skal ikke bli sunde; de skal bare være til å utvinne salt av. 
26O	47	12		207270	Ved bekken skal det på begge dens bredder vokse op allehånde frukttrær; deres blad skal ikke visne, og deres frukt skal ikke høre op; hver måned skal de bære ny frukt; for vannet til dem går ut fra helligdommen; og deres frukt skal være til mat, og deres blad til lægedom. 
26O	47	13		207280	Så sier Herren, Israels Gud: Dette er de grenser hvorefter I skal skifte ut landet til arv for Israels tolv stammer; Josef skal ha to lodder. 
26O	47	14		207290	I skal ta det til arv, den ene som den andre, fordi jeg har løftet min hånd og svoret å ville gi eders fedre det, og således skal dette land tilfalle eder som arv. 
26O	47	15		207300	Dette skal være landets grenser: Mot nord fra det store hav på veien til Hetlon i retning mot Sedad, 
26O	47	16		207310	Hamat, Berota, Sibra'im, som ligger mellem Damaskus' landemerke og Hamats landemerke, det mellemste Haser, som ligger bortimot Havrans landemerke. 
26O	47	17		207320	Således skal grensen gå fra havet til Hasar-Enon ved Damaskus' landemerke og videre enda lenger mot nord op til Hamats landemerke. Dette er nordsiden. 
26O	47	18		207330	På østsiden: Jordan, mellem Havran og Damaskus og mellem Gilead og Israels land; fra nordgrensen til det østlige hav skal I måle. Dette er østsiden. 
26O	47	19		207340	På sydsiden - mot syd - skal grensen gå fra Tamar til Meribots vann ved Kades; arven skal nå til det store hav. Dette er sydsiden - grensen mot syd. 
26O	47	20		207350	Og på vestsiden skal det store hav være grensen og gå fra sydgrensen til midt imot Hamat. Dette er vestsiden. 
26O	47	21		207360	Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer. 
26O	47	22		207370	I skal lodde det ut til arv for eder og de fremmede som bor iblandt eder, og som har fått barn iblandt eder; de skal for eder være som de innfødte blandt Israels barn; de skal få arv sammen med eder blandt Israels stammer. 
26O	47	23		207380	I den stamme hvor den fremmede bor, der skal I gi ham hans arv, sier Herren, Israels Gud. 
26O	48	1		207390	Dette er stammenes navn: Fra nordenden langs Hetlon-veien til bortimot Hamat og Hasar-Enan ved Damaskus' landemerke, mot nord, ved siden av Hamat, der skal Dan ha landet, fra østsiden til havet - Dan én lodd. 
26O	48	2		207400	Og langsmed Dans landemerke, fra østsiden til vestsiden, Aser én lodd. 
26O	48	3		207410	Og langsmed Asers landemerke, fra østsiden og til vestsiden, Naftali én lodd. 
26O	48	4		207420	Og langsmed Naftalis landemerke, fra østsiden til vestsiden, Manasse én lodd. 
26O	48	5		207430	Og langsmed Manasses landemerke, fra østsiden til vestsiden, Efra'im én lodd. 
26O	48	6		207440	Og langsmed Efra'ims landemerke, fra østsiden og til vestsiden, Ruben én lodd. 
26O	48	7		207450	Og langsmed Rubens landemerke, fra østsiden til vestsiden, Juda én lodd. 
26O	48	8		207460	Og langsmed Judas landemerke, fra østsiden til vestsiden, skal det område ligge som I skal avgi som gave til Herren; det skal være fem og tyve tusen stenger i bredde, og i lengde som én av stammeloddene, fra østsiden til vestsiden, og midt i der skal helligdommen være. 
26O	48	9		207470	Det område som I skal avgi til Herren som gave, skal være fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt. 
26O	48	10		207480	Og av denne hellige gave skal et stykke tilhøre prestene, i nord fem og tyve tusen stenger, i vest ti tusen i bredde, i øst ti tusen i bredde, og i syd fem og tyve tusen i lengde, og midt i der skal Herrens helligdom være. 
26O	48	11		207490	Prestene, dem som er helliget blandt Sadoks sønner, som tok vare på det jeg vilde ha varetatt, som ikke forvillet sig dengang Israels barn fór vill, således som levittene forvillet sig, 
26O	48	12		207500	dem skal det tilhøre som en del av det landområde som skal avgis til Herren, som et høihellig stykke langsmed levittenes landemerke. 
26O	48	13		207510	Og levittene skal ved siden av prestenes landemerke ha fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; lengden skal i alt være fem og tyve tusen stenger, og bredden ti tusen. 
26O	48	14		207520	De skal ikke selge eller bytte bort noget av det, og denne førstegrøde av landet skal ikke gå over til andre; for den er helliget til Herren. 
26O	48	15		207530	De fem tusen stenger som er tilovers av bredden, langsmed de fem og tyve tusen, skal ikke være hellig land; det skal være til bruk for staden, til boliger og til jorder, og midt i der skal staden være. 
26O	48	16		207540	Og dette er dens mål: Nordsiden skal være fire tusen og fem hundre stenger, og sydsiden fire tusen og fem hundre, og østsiden fire tusen og fem hundre, og vestsiden fire tusen og fem hundre. 
26O	48	17		207550	Og staden skal ha jorder, i nord to hundre og femti stenger og i syd to hundre og femti og i øst to hundre og femti og i vest to hundre og femti. 
26O	48	18		207560	Og det som er tilovers av lengden, langsmed den hellige gave, ti tusen stenger mot øst og ti tusen mot vest, det skal være langsmed den hellige gave, og av grøden av det skal være til føde for stadens arbeidere. 
26O	48	19		207570	Og stadens arbeidere, av alle Israels stammer, skal dyrke det*. / {* jordstykket; ESK 48, 18.} 
26O	48	20		207580	Hele gaven skal være fem og tyve tusen stenger i lengde og fem og tyve tusen i bredde; en fjerdedel i forhold til den hellige gave* skal I avgi til stadens eiendom. / {* ESK 48, 9-14.} 
26O	48	21		207590	Og fyrsten skal ha det som er tilovers på begge sider av den hellige gave og av stadens eiendom, langsmed den fem og tyve tusen stenger brede lodd til den østre grense og mot vest langsmed de fem og tyve tusen stenger til den vestre grense, ved siden av stammeloddene*; det skal tilhøre fyrsten, og den hellige gave og husets helligdom skal være midt imellem. / {* d.e. Judas og Benjamins.} 
26O	48	22		207600	Og det som ligger mellem Judas landemerke og Benjamins landemerke, med levittenes eiendom og stadens eiendom i midten, det skal tilhøre fyrsten. 
26O	48	23		207610	Så kommer de andre stammer: Fra østsiden til vestsiden skal Benjamin ha én lodd. 
26O	48	24		207620	Og langsmed Benjamins landemerke, fra østsiden til vestsiden, Simeon én lodd. 
26O	48	25		207630	Og langsmed Simeons landemerke, fra østsiden til vestsiden, Issakar én lodd. 
26O	48	26		207640	Og langsmed Issakars landemerke, fra østsiden til vestsiden, Sebulon én lodd. 
26O	48	27		207650	Og langsmed Sebulons landemerke, fra østsiden til vestsiden, Gad én lodd. 
26O	48	28		207660	Og langsmed Gads landemerke, på sydsiden, skal grensen mot syd gå fra Tamar til Meribas vann ved Kades; arven skal nå til det store hav. 
26O	48	29		207670	Dette er det land som I skal lodde ut til Israels stammer av arven, og dette er deres lodder, sier Herren, Israels Gud. 
26O	48	30		207680	Og dette er stadens yttergrenser: På nordsiden skal den måle fire tusen og fem hundre stenger; 
26O	48	31		207690	og stadens porter skal opkalles efter Israels stammer; tre av dem skal ligge mot nord: Rubens port én, Judas port én, Levis port én. 
26O	48	32		207700	Og på østsiden skal den måle fire tusen og fem hundre stenger og ha tre porter: Josefs port én, Benjamins port én, Dans port én. 
26O	48	33		207710	Og sydsiden skal måle fire tusen og fem hundre stenger og ha tre porter: Simeons port én, Issakars port én, Sebulons port én. 
26O	48	34		207720	Vestsiden skal måle fire tusen og fem hundre stenger og ha tre porter: Gads port én, Asers port én, Naftalis port én. 
26O	48	35		207730	Rundt omkring skal staden måle atten tusen stenger. Og stadens navn skal fra den dag være: Herren er der. 
27O	1	1		207740	I Judas konge Jojakims tredje regjeringsår drog Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og kringsatte det. 
27O	1	2		207750	Og Herren gav Judas konge Jojakim i hans hånd, og likeledes en del av karene i Guds hus, og han førte dem til Sinears land, til sin guds hus - han lot karene sette inn i sin guds skattkammer. 
27O	1	3		207760	Og kongen sa til Aspenas, sin øverste hoffmann, at han skulde ta med sig nogen av Israels barn, både av kongeætten og av de fornemste, 
27O	1	4		207770	unge gutter som var uten lyte og fagre å se til, og med evne til å tilegne sig all slags visdom og vinne kunnskap og bli kyndige i videnskap, og som var dyktige til å tjene i kongens palass, og at de skulde oplæres i kaldeernes skrift og tungemål. 
27O	1	5		207780	Og kongen fastsatte hvad de hver dag skulde ha av kongens kostelige mat og av den vin han drakk, og bød at de skulde opdras i tre år, og når disse år var omme, skulde de bli kongens tjenere. 
27O	1	6		207790	Blandt dem var av Judas barn Daniel, Hananja, Misael og Asarja. 
27O	1	7		207800	Og den øverste hoffmann gav dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar og Hananja Sadrak og Misael Mesak og Asarja Abed-Nego. 
27O	1	8		207810	Men Daniel satte sig fore at han ikke vilde gjøre sig uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk, og han bad den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre sig uren. 
27O	1	9		207820	Og Gud lot Daniel finne velvilje og barmhjertighet hos den øverste hoffmann. 
27O	1	10		207830	Og den øverste hoffmann sa til Daniel: Jeg er redd for at min herre kongen, som har fastsatt hvad I skal ete og drikke, vil synes at eders ansikter ser dårligere ut enn de gutters som er på eders alder, og at I således skal føre skyld over mitt hode hos kongen. 
27O	1	11		207840	Da sa Daniel til kjellermesteren, som den øverste hoffmann hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja: 
27O	1	12		207850	Kjære, prøv det med dine tjenere i ti dager og la dem gi oss grønnsaker å ete og vann å drikke, 
27O	1	13		207860	så kan du siden ta vårt utseende i øiesyn, og likeså de gutters utseende som eter kongens kostelige mat, og gjør så med dine tjenere efter det du da ser! 
27O	1	14		207870	Og han gjorde som de ønsket, og prøvde det med dem i ti dager. 
27O	1	15		207880	Og da de ti dager var omme, viste det sig at de var fagrere å se til og i bedre hold enn alle de gutter som hadde ett av kongens kostelige mat. 
27O	1	16		207890	Da lot kjellermesteren deres kostelige mat bære bort, og likeså den vin de skulde drikke, og gav dem grønnsaker. 
27O	1	17		207900	Og Gud gav disse fire gutter kunnskap og forstand på all slags skrift og visdom, og Daniel skjønte sig på alle slags syner og drømmer. 
27O	1	18		207910	Da den tid kongen hadde fastsatt, var til ende, og de skulde fremstilles for ham, førte den øverste hoffmann dem inn for Nebukadnesar. 
27O	1	19		207920	Og kongen talte med dem, og det fantes ikke blandt alle de unge gutter nogen som kunde måle sig med Daniel, Hananja, Misael og Asarja; så blev de da kongens tjenere. 
27O	1	20		207930	Og i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han at de ti ganger overgikk alle de tegnsutleggere og åndemanere som fantes i hele hans rike. 
27O	1	21		207940	Og Daniel blev der like til kong Kyros' første år. 
27O	2	1		207950	I sitt annet regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans sinn urolig, og det var forbi med hans søvn. 
27O	2	2		207960	Og kongen lot kalle tegnsutleggerne og åndemanerne og trollmennene og kaldeerne, forat de skulde fortelle kongen hans drømmer; og de kom og trådte frem for kongen. 
27O	2	3		207970	Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og mitt sinn er blitt urolig; jeg stunder efter å få drømmen å vite. 
27O	2	4		207980	Da talte kaldeerne til kongen på araméisk: Kongen leve evindelig! Si dine tjenere drømmen! Så skal vi kunngjøre dig dens uttydning. 
27O	2	5		207990	Kongen svarte kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis I ikke kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I bli hugget i stykker, og eders huser gjort til en møkkdynge. 
27O	2	6		208000	Men dersom I kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I få rike gaver og stor ære av mig. Derfor, si mig drømmen og dens uttydning! 
27O	2	7		208010	Da svarte de annen gang: Vil ikke kongen si sine tjenere drømmen! Så skal vi si hvad den betyr. 
27O	2	8		208020	Kongen svarte: Jeg vet for visst at I bare vil vinne tid, fordi I ser at det ord jeg sa, står fast. 
27O	2	9		208030	Såfremt I ikke sier mig drømmen, da er dommen over eder uforanderlig. Men I er blitt enige om å fortelle mig en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre sig, derfor, si mig drømmen, så jeg kan vite at I også kan kunngjøre mig dens uttydning! 
27O	2	10		208040	Kaldeerne svarte kongen: Det er ikke et menneske på jorden som kan kunngjøre kongen det han vil vite; for ingen konge, hvor stor og mektig han var, har nogensinne krevd noget sådant av nogen tegnsutlegger eller åndemaner eller kaldeer. 
27O	2	11		208050	For det som kongen krever, er altfor vanskelig, og det er ingen annen som kan kunngjøre kongen hvad han vil vite, enn gudene, som ikke har sin bolig blandt menneskene. 
27O	2	12		208060	Over dette blev kongen harm og meget vred, og han bød at alle Babels vismenn skulde drepes. 
27O	2	13		208070	Da denne befaling var utstedt, og de skulde til å drepe vismennene, lette de også efter Daniel og hans medbrødre for å drepe dem. 
27O	2	14		208080	Da sa Daniel et klokt og forstandig ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, som hadde draget ut for å drepe Babels vismenn. 
27O	2	15		208090	Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: Hvorfor har kongen utstedt denne strenge befaling? Da fortalte Arjok Daniel hvorledes det hadde sig. 
27O	2	16		208100	Så gikk Daniel inn og bad kongen at han vilde gi ham en frist, så han kunde kunngjøre kongen uttydningen. 
27O	2	17		208110	Derefter gikk Daniel hjem og fortalte Hananja, Misael og Asarja, sine medbrødre, det som hadde hendt, 
27O	2	18		208120	forat de skulde bede himmelens Gud at han i sin barmhjertighet vilde åpenbare denne hemmelighet, så at ikke Daniel og hans medbrødre skulde bli drept sammen med Babels andre vismenn. 
27O	2	19		208130	Da blev hemmeligheten åpenbaret Daniel i et syn om natten; og Daniel priste himmelens Gud. 
27O	2	20		208140	Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til, 
27O	2	21		208150	og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand; 
27O	2	22		208160	han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hvad som er i mørket, og hos ham bor lyset. 
27O	2	23		208170	Dig, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt mig visdom og styrke og nu har kunngjort mig hvad vi bad dig om; for det som kongen vilde vite har du kunngjort oss. 
27O	2	24		208180	Så gikk da Daniel inn til Arjok, som kongen hadde gitt pålegg om å drepe Babels vismenn; han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før mig inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre kongen uttydningen. 
27O	2	25		208190	Da førte Arjok Daniel i hast inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en av de bortførte fra Juda, han vil kunngjøre kongen uttydningen. 
27O	2	26		208200	Kongen svarte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre mig den drøm jeg har hatt, og dens uttydning? 
27O	2	27		208210	Daniel svarte kongen: Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen; 
27O	2	28		208220	men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hvad som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie: 
27O	2	29		208230	Da du, konge, lå på ditt leie, steg det op hos dig tanker om hvad som skulde skje i fremtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde dig hvad som skal skje. 
27O	2	30		208240	Og for mig er denne hemmelighet blitt åpenbaret, ikke fordi jeg eier nogen visdom fremfor alle andre som lever, men forat uttydningen skulde kunngjøres kongen, og du skulde få ditt hjertes tanker å vite. 
27O	2	31		208250	Konge, du så i ditt syn et stort billede; det var et veldig billede, og dets glans var overmåte stor; det stod like foran dig, og det var forferdelig å skue. 
27O	2	32		208260	Billedets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber, 
27O	2	33		208270	benene av jern og føttene dels av jern og dels av ler. 
27O	2	34		208280	Mens du så på billedet, blev en sten revet løs, men ikke med hender, og den rammet billedet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem. 
27O	2	35		208290	Da knustes på én gang både jernet, leret, kobberet, sølvet og gullet, og det blev som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor efter det. Men stenen som rammet billedet, blev til et stort fjell, som fylte hele jorden. 
27O	2	36		208300	Det var drømmen; og nu skal vi si kongen uttydningen. 
27O	2	37		208310	Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren - 
27O	2	38		208320	overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort dig til herre over dem alle - du er hodet av gull. 
27O	2	39		208330	Men efter dig skal det opkomme et annet rike, ringere enn ditt, og så ennu et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden, 
27O	2	40		208340	og derefter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; eftersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker. 
27O	2	41		208350	Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noget av jernets styrke i det, eftersom du så jernet blandet med leret. 
27O	2	42		208360	Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av ler, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig, 
27O	2	43		208370	og at jernet som du så, var blandet med ler, det betyr at de* skal blande sig med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, likesom jernet ikke blander sig med leret. / {* d.e. rikets konger.} 
27O	2	44		208380	Og i disse kongers dager vil himmelens Gud oprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noget annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig; 
27O	2	45		208390	for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning. 
27O	2	46		208400	Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse. 
27O	2	47		208410	Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet. 
27O	2	48		208420	Derefter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn. 
27O	2	49		208430	Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv blev ved kongens hoff. 
27O	3	1		208440	Kong Nebukadnesar gjorde et billede av gull, seksti alen høit og seks alen bredt, og stilte det op i Duradalen i landskapet Babel. 
27O	3	2		208450	Og kong Nebukadnesar sendte ut folk som skulde stevne sammen satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn og byde dem å komme til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op. 
27O	3	3		208460	Da kom satrapene, stattholderne og landshøvdingene, overdommerne, skattmesterne, de lovkyndige, dommerne og alle landskapenes embedsmenn sammen til innvielsen av det billede kong Nebukadnesar hadde stilt op, og de trådte frem foran det billede Nebukadnesar hadde stilt op. 
27O	3	4		208470	Og herolden ropte med høi røst: Det være eder sagt, I folk, ætter og tungemål: 
27O	3	5		208480	Så snart I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og sekkepipe og alle andre slags strengelek, skal I falle ned og tilbede det gullbillede kong Nebukadnesar har stilt op. 
27O	3	6		208490	Og den som ikke faller ned og tilbeder, skal i samme stund kastes i den brennende ildovn. 
27O	3	7		208500	Så snart nu alle folkene hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt og alle andre slags strengelek, falt alle folk, ætter og tungemål ned og tilbad det gullbillede kong Nebukadnesar hadde stilt op. 
27O	3	8		208510	Men straks efter stod nogen kaldeiske menn frem og klaget på jødene. 
27O	3	9		208520	De tok til orde og sa til kong Nebukadnesar: Kongen leve evindelig! 
27O	3	10		208530	Konge, du har gitt befaling om at hvert menneske som hørte lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, skulde falle ned og tilbede gullbilledet, 
27O	3	11		208540	og den som ikke falt ned og tilbad, skulde kastes i den brennende ildovn. 
27O	3	12		208550	Men nu er her nogen jødiske menn som du har satt til å styre landskapet Babel, Sadrak, Mesak og Abed-Nego; disse menn har ikke aktet på ditt bud, konge! De dyrker ikke dine guder, og det gullbillede du har stilt op, tilbeder de ikke. 
27O	3	13		208560	Da blev Nebukadnesar vred og harm og bød at Sadrak, Mesak og Abed-Nego skulde føres frem; så blev disse menn ført frem for kongen. 
27O	3	14		208570	Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: Er det med forsett, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, at I ikke dyrker min gud og ikke tilbeder det gullbillede jeg har stilt op? 
27O	3	15		208580	Nuvel, hvis I, når I hører lyden av horn, fløite, citar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags strengelek, er rede til å falle ned og tilbede det billede jeg har gjort, så er det godt og vel; men hvis I ikke tilbeder det, så skal I i samme stund kastes i den brennende ildovn, og hvem er den gud som kan frelse eder av min hånd? 
27O	3	16		208590	Sadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: Nebukadnesar! Vi har ikke nødig å svare dig et ord på dette. 
27O	3	17		208600	Vår Gud, som vi dyrker, er mektig til å frelse oss; av den brennende ildovn og av din hånd, konge, vil han frelse. 
27O	3	18		208610	Men hvis ikke, da skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbede det gullbillede du har stilt op. 
27O	3	19		208620	Da blev Nebukadnesar full av harme, og uttrykket i hans ansikt forandret sig, idet han så på Sadrak, Mesak og Abed-Nego. Han tok til orde og sa at ovnen skulde gjøres syv ganger hetere enn de hadde funnet for godt å ophete den. 
27O	3	20		208630	Og han bød nogen sterke menn i hans hær å binde Sadrak, Mesak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovn. 
27O	3	21		208640	Da blev disse menn med sine skjorter, kjortler og kapper og sine andre klær bundet og kastet i den brennende ildovn. 
27O	3	22		208650	Såsom nu kongens ord var så strengt, og ovnen var blitt så overmåte sterkt ophetet, drepte ildsluen de menn som hadde ført Sadrak, Mesak og Abed-Nego dit op. 
27O	3	23		208660	Men disse tre menn, Sadrak, Mesak og Abed-Nego, blev kastet bundet ned i den brennende ildovn. 
27O	3	24		208670	Da forferdedes kong Nebukadnesar og reiste sig hastig op. Han tok til orde og sa til sine rådsherrer: Kastet vi ikke tre menn bundet i ilden? De svarte kongen: Jo visselig, konge! 
27O	3	25		208680	Han tok atter til orde og sa: Men jeg ser fire menn som går løse omkring inne i ilden, og det er ingen skade å se på dem, og den fjerde ser ut som en gudesønn. 
27O	3	26		208690	Da gikk Nebukadnesar bort til døren på den brennende ildovn. Han tok til orde og sa: Sadrak, Mesak og Abed-Nego, I den høieste guds tjenere! Kom hit ut! Da gikk Sadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden. 
27O	3	27		208700	Og satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer kom sammen; de så at ilden ikke hadde hatt nogen makt over disse menns legemer, og at håret på deres hoder ikke var svidd, og at deres skjorter ikke hadde lidt nogen skade; det kunde ikke engang kjennes lukt av noget brent på dem. 
27O	3	28		208710	Da tok Nebukadnesar til orde og sa: Lovet være Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere, som satte sin lit til ham og gjorde mot kongens ord og vågde sitt liv for ikke å dyrke eller tilbede nogen gud uten sin gud. 
27O	3	29		208720	Så gir jeg da nu det bud at den som i sine ord forser sig mot Sadraks, Mesaks og Abed-Negos gud, hvad folk eller ætt eller tungemål han så hører til, han skal hugges i stykker, og hans hus gjøres til en møkkdynge; for det er ingen annen gud som makter å frelse således. 
27O	3	30		208730	Så ophøiet kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til ære og verdighet i landskapet Babel. 
27O	4	1		208740	Kong Nebukadnesar til alle folk, ætter og tungemål som bor på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del 
27O	4	2		208750	De tegn og under som den høieste Gud har gjort mot mig, har jeg funnet for godt å kunngjøre. 
27O	4	3		208760	Hvor store er ikke hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt. 
27O	4	4		208770	Jeg, Nebukadnesar, satt i god ro i mitt hus, levde lykkelig i mitt palass. 
27O	4	5		208780	Da hadde jeg en drøm; den forferdet mig, og tankene på mitt leie og synene i mitt indre skremte mig. 
27O	4	6		208790	Og det blev av mig utstedt det bud at alle Babels vismenn skulde føres inn for mig, forat de skulde kunngjøre mig drømmens uttydning. 
27O	4	7		208800	Da kom tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne inn, og jeg fortalte dem drømmen; men de kunde ikke si mig hvorledes den skulde tydes. 
27O	4	8		208810	Til sist kom også Daniel inn for mig, han som hadde fått navnet Beltsasar efter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, og jeg fortalte ham drømmen: 
27O	4	9		208820	Beltsasar, du tegnsutleggernes mester! Efterdi jeg vet at de hellige guders ånd er i dig, og at ingen hemmelighet er dig for vanskelig, så si mig nu de syner jeg har sett i min drøm - si mig hvorledes de skal tydes! 
27O	4	10		208830	Dette var de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie: Jeg så i mitt syn et tre som stod midt på jorden, og som var meget høit; 
27O	4	11		208840	det var et stort og sterkt tre, og så høit at det nådde til himmelen, og det kunde sees helt til jordens ende; 
27O	4	12		208850	dets løv var fagert, og det bar rikelig frukt, så det gav føde for alle; markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde på dets grener, og alt levende nærte sig av det. 
27O	4	13		208860	Og i de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vekter som steg ned fra himmelen. 
27O	4	14		208870	Han ropte med høi røst, og således lød hans ord: Fell treet, hugg dets grener av, riv løvet av det og spred fruktene omkring! Dyrene under det skal rømme, og fuglene flyve bort fra dets grener. 
27O	4	15		208880	Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken! Og med himmelens dugg skal han* vætes, og med dyrene skal han ha del i jordens urter. / {* den mann som treet er billede på; V. 33.} 
27O	4	16		208890	Hans hjerte skal forandres, så det ikke lenger er et menneskes hjerte; et dyrs hjerte skal han få, og syv tider* skal skride frem over ham. / {* d.e. år.} 
27O	4	17		208900	Dette budskap har sin grunn i vekternes rådslutning, og sådan er de helliges avgjørelser i denne sak, forat alle som lever, skal sanne at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det. 
27O	4	18		208910	Det var den drøm som jeg kong Nebukadnesar, så; kunngjør nu du Beltsasar mig dens uttydning. For ingen av mitt rikes vismenn kan si mig hvad den betyr; men du kan det, fordi de hellige guders ånd er i dig. 
27O	4	19		208920	Da stod Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar, en stund slått av redsel, og hans tanker forferdet ham. Så tok kongen til orde og sa: Beltsasar! La ikke drømmen og dens uttydning forferde dig! Beltsasar svarte: Min herre! Gid denne drøm måtte gjelde dem som hater dig, og dens uttydning dine fiender! 
27O	4	20		208930	Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høit at det nådde til himmelen, og som kunde sees over hele jorden, 
27O	4	21		208940	og som hadde så fagert løv og bar så rikelig frukt at det gav føde for alle - som markens dyr hadde tilhold under, og på hvis grener himmelens fugler bodde, 
27O	4	22		208950	det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokset så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker sig like til jordens ende. 
27O	4	23		208960	Men at kongen så en hellig vekter som steg ned fra himmelen og sa: Fell treet og ødelegg det, men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken, og med himmelens dugg skal han vætes, og med markens dyr skal han dele lodd så lenge til syv tider har skredet frem over ham, 
27O	4	24		208970	det betyr, konge, og så er den Høiestes rådslutning, som kommer over min herre kongen: 
27O	4	25		208980	Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr, og urter skal du ete likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil. 
27O	4	26		208990	Men at det blev sagt at treets rotstubb skulde stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten. 
27O	4	27		209000	Derfor, konge, la mitt råd tekkes dig, og løs dig fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig. 
27O	4	28		209010	Alt dette kom over kong Nebukadnesar. 
27O	4	29		209020	Da tolv måneder var til ende, gikk han engang omkring på taket av det kongelige palass i Babel. 
27O	4	30		209030	Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet? 
27O	4	31		209040	Før kongen ennu hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til dig, kong Nebukadnesar, sies nu dette ord: Riket er tatt fra dig, 
27O	4	32		209050	fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete likesom oksene, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil. 
27O	4	33		209060	I samme stund blev dette ord fullbyrdet på Nebukadnesar; han blev utstøtt fra menneskene og åt urter likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans kropp vætet, til hans hår vokste og blev som ørnefjær, og hans negler som fugleklør. 
27O	4	34		209070	Men da tiden* var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øine til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høieste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt**. / {* DNL 4, 25. 32.} / {** DNL 4, 3.} 
27O	4	35		209080	Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hvad han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hvad gjør du? 
27O	4	36		209090	Så vendte da på den tid min forstand tilbake, og jeg fikk mitt kongedømmes herlighet, min prakt og min glans igjen, og mine rådsherrer og stormenn søkte mig op, og jeg blev atter innsatt i mitt kongedømme og fikk ennu større makt enn før. 
27O	4	37		209100	Nu priser og ophøier og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke. 
27O	5	1		209110	Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og han drakk vin for deres øine. 
27O	5	2		209120	Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulde hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunde drikke av dem. 
27O	5	3		209130	Så hentet de de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem. 
27O	5	4		209140	De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og sten. 
27O	5	5		209150	I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede vegg i kongens palass, midt imot lysestaken. Og kongen så den hånd som skrev. 
27O	5	6		209160	Da skiftet kongen farve, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre. 
27O	5	7		209170	Og kongen ropte med høi røst at de skulde hente åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Så tok han da til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skrift og kunngjør mig dens uttydning, han skal klæs i purpur og få en gullkjede om sin hals, og i makt skal han være den tredje i riket. 
27O	5	8		209180	Da alle kongens vismenn var kommet til stede, var de ikke i stand til å lese skriften og kunngjøre kongen dens uttydning. 
27O	5	9		209190	Da blev kong Belsasar storlig forferdet og skiftet farve, og hans stormenn blev aldeles forvirret. 
27O	5	10		209200	Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen* inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde dig, og skift ikke farve! / {* d.e. enkedronningen. DNL 2, 4.} 
27O	5	11		209210	Det finnes i ditt rike en mann i hvem de hellige guders ånd er, og hos hvem det i din fars dager blev funnet oplysning og klokskap og en visdom som guders visdom; og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester for tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Således, konge, ophøiet din far ham, 
27O	5	12		209220	fordi det hos ham fantes en høi ånd og kunnskap og innsikt og evne til å tyde drømmer og løse gåter og utrede vanskelige spørsmål - jeg mener Daniel, han som kongen gav navnet Beltsasar. Send derfor bud efter Daniel! Så kunngjør han dig uttydningen. 
27O	5	13		209230	Så blev Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de jødiske fanger som kongen, min far, førte hit fra Juda? 
27O	5	14		209240	Jeg har hørt om dig at guders ånd er i dig, og at det hos dig er funnet oplysning og innsikt og høi visdom. 
27O	5	15		209250	Nu er vismennene og åndemanerne blitt ført inn for mig for å lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning; men de er ikke i stand til å kunngjøre mig nogen uttydning av den. 
27O	5	16		209260	Men jeg har hørt om dig at du kan gi uttydninger og utrede vanskelige spørsmål; kan du nu lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning, så skal du klæs i purpur og få en gullkjede om din hals, og i makt skal du være den tredje i riket. 
27O	5	17		209270	Da svarte Daniel og sa der han stod foran kongen: Dine gaver kan du selv ha, og dine foræringer kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham dens uttydning. 
27O	5	18		209280	Konge! Den høieste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten; 
27O	5	19		209290	og for den makts skyld han hadde gitt ham, bevet og fryktet alle folk, ætter og tungemål for ham; hvem han vilde, slo han ihjel, og hvem han vilde, lot han leve, og hvem han vilde, ophøiet han, og hvem han vilde, fornedret han. 
27O	5	20		209300	Men da hans hjerte ophøiet sig, og hans ånd blev stolt og overmodig, blev han nedstøtt fra sin kongetrone, og hans ære blev tatt fra ham. 
27O	5	21		209310	Han blev utstøtt fra menneskenes barn, og hans hjerte blev likt dyrenes, og hos villeslene var hans bolig; urter måtte han ete likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans legeme vætet, inntil han sannet at den høieste Gud råder over kongedømmet blandt menneskene og setter den han vil, til å styre. 
27O	5	22		209320	Men du Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette; 
27O	5	23		209330	du har ophøiet dig mot himmelens herre, og du har latt hente karene som var tatt fra hans hus, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret. 
27O	5	24		209340	Derfor blev nu denne hånd sendt fra ham, og denne skrift skrevet. 
27O	5	25		209350	Og dette er den skrift som er skrevet her: Mene, mene, tekel, ufarsin*. / {* d.e. tellet, tellet, veid, og de deler.} 
27O	5	26		209360	Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det. 
27O	5	27		209370	Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett. 
27O	5	28		209380	Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne. 
27O	5	29		209390	Da bød Belsasar at Daniel skulde klæs i purpur og en gullkjede legges om hans hals, og at det skulde utropes om ham at han i makt skulde være den tredje i riket. 
27O	5	30		209400	Samme natt blev kaldeerkongen Belsasar drept. 
27O	6	1		209410	Og mederen Darius mottok riket; han var da to og seksti år gammel. 
27O	6	2		209420	Darius fant for godt å sette hundre og tyve satraper over riket; de skulde bo rundt omkring i hele riket. 
27O	6	3		209430	Og over dem satte han tre riksråder, og av dem var Daniel den ene; for dem skulde satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulde lide noget tap. 
27O	6	4		209440	Men Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. 
27O	6	5		209450	Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunde ikke finne nogen skyld eller nogen urett, eftersom han var tro, og det ikke fantes nogen forseelse eller nogen urett hos ham. 
27O	6	6		209460	Så sa disse menn: Vi finner ingen skyld hos denne Daniel, det skulde da være at vi kunde finne noget å anklage ham for i hans gudsdyrkelse. 
27O	6	7		209470	Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig! 
27O	6	8		209480	Alle riksrådene, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen. 
27O	6	9		209490	Så utsted nu, konge, et sådant forbud, og la det sette op skriftlig, så det efter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles. 
27O	6	10		209500	I overensstemmelse hermed lot kong Darius sette op en skrivelse med et sådant forbud. 
27O	6	11		209510	Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var satt op, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøide han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før. 
27O	6	12		209520	Da stormet disse menn inn og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud. 
27O	6	13		209530	Så gikk de frem for kongen og spurte med tanke på det kongelige forbud: Har du ikke latt sette op et forbud, at hvert menneske som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ord står fast efter medernes og persernes uforanderlige lov. 
27O	6	14		209540	Da tok de til orde og sa der de stod foran kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på dig, konge, eller på det forbud du har latt sette op; tre ganger om dagen holder han bønn. 
27O	6	15		209550	Da kongen hørte dette, blev han meget bedrøvet og tenkte på hvorledes han skulde kunne frelse Daniel, og helt til solen gikk ned, gjorde han sig umak for å utfri ham. 
27O	6	16		209560	Da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: Vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres. 
27O	6	17		209570	Så bød kongen at Daniel skulde hentes og kastes i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker, han frelse dig! 
27O	6	18		209580	Så blev en sten ført frem og lagt over hulens åpning, og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulde kunne skje nogen forandring i det som var gjort med Daniel. 
27O	6	19		209590	Derefter gikk kongen hjem til sitt palass og fastet hele natten, og han lot ikke nogen av sine medhustruer komme inn til sig, og søvnen flydde fra ham. 
27O	6	20		209600	Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen op og skyndte sig til løvehulen. 
27O	6	21		209610	Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse dig fra løvene? 
27O	6	22		209620	Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig! 
27O	6	23		209630	Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort mig nogen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot dig, konge, har jeg gjort noget galt. 
27O	6	24		209640	Da blev kongen meget glad og bød at Daniel skulde dras op av hulen; og da Daniel var dradd op av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud. 
27O	6	25		209650	Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulde hentes, og de blev med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben. 
27O	6	26		209660	Derefter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del! 
27O	6	27		209670	Jeg gir hermed det bud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud og blir i evighet, og hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden. 
27O	6	28		209680	Han frelser og utfrir og gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel av løvenes vold. 
27O	6	29		209690	Og Daniel levde æret og lykkelig både under Darius' og perseren Kyros' regjering. 
27O	7	1		209700	I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold. 
27O	7	2		209710	Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav. 
27O	7	3		209720	Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre. 
27O	7	4		209730	Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte. 
27O	7	5		209740	Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.} 
27O	7	6		209750	Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde. 
27O	7	7		209760	Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn. 
27O	7	8		209770	Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord. 
27O	7	9		209780	Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild. 
27O	7	10		209790	En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet. 
27O	7	11		209800	Mens jeg så på dette, blev dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes. 
27O	7	12		209810	De andre dyrs herredømme blev tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund. 
27O	7	13		209820	Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og blev ført frem for ham. 
27O	7	14		209830	Og det blev gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulde tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges. 
27O	7	15		209840	Da blev jeg, Daniel, grepet av uro i min ånd, og synene i mitt indre forferdet mig. 
27O	7	16		209850	Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og bad ham om å få sikker oplysning om alt dette; og han svarte mig og kunngjorde mig uttydningen av det: 
27O	7	17		209860	Disse fire store dyr betyr at fire konger skal opstå av jorden; 
27O	7	18		209870	men den Høiestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja i evigheters evighet. 
27O	7	19		209880	Da ønsket jeg å få sikker oplysning om det fjerde dyr, som var anderledes enn alle de andre, det som var så fryktelig og hadde tenner av jern og klør av kobber, og som åt og knuste og trådte det som blev tilovers, ned med sine føtter, 
27O	7	20		209890	og likeså om de ti horn på dets hode, og om det nye horn, det som skjøt op, og for hvis skyld tre av de andre horn falt av - det horn som både hadde øine og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre. 
27O	7	21		209900	Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem, 
27O	7	22		209910	inntil den gamle av dager kom, og den Høiestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie. 
27O	7	23		209920	Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være anderledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrede og knuse den. 
27O	7	24		209930	Og de ti horn betyr at det av dette rike skal opstå ti konger, og efter dem skal det opstå en annen konge, som skal være anderledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger, 
27O	7	25		209940	og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid*. / {* ett år og to år og et halvt år; DNL 12, 7.} 
27O	7	26		209950	Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid. 
27O	7	27		209960	Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høiestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det. 
27O	7	28		209970	Hermed er min fortelling til ende. Jeg, Daniel, forferdedes storlig av mine tanker, og mitt ansikt skiftet farve; men jeg gjemte det jeg hadde sett og hørt, i mitt hjerte. 
27O	8	1		209980	I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett. 
27O	8	2		209990	Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai. 
27O	8	3		210000	Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem. 
27O	8	4		210010	Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig. 
27O	8	5		210020	Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene. 
27O	8	6		210030	Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft. 
27O	8	7		210040	Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold. 
27O	8	8		210050	Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner. 
27O	8	9		210060	Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land*. / {* d.e. Israels land; DNL 11, 16. 41. JER 3, 19.} 
27O	8	10		210070	Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene* - til jorden og trådte dem ned. / {* d.e. av Guds folk; DNL 8, 24.} 
27O	8	11		210080	Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet. 
27O	8	12		210090	Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig. 
27O	8	13		210100	Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse? 
27O	8	14		210110	Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen. 
27O	8	15		210120	Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann. 
27O	8	16		210130	Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham! 
27O	8	17		210140	Så kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid. 
27O	8	18		210150	Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen. 
27O	8	19		210160	Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid. 
27O	8	20		210170	Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia. 
27O	8	21		210180	Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge*. / {* Aleksander den store.} 
27O	8	22		210190	Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker* skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft. / {* d.e. det makedoniske, trakiske, syriske og egyptiske.} 
27O	8	23		210200	Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd*. / {* Antiokus Epifanes.} 
27O	8	24		210210	Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk. 
27O	8	25		210220	Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses. 
27O	8	26		210230	Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid! 
27O	8	27		210240	Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det. 
27O	9	1		210250	I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket 
27O	9	2		210260	i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vilde la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner. 
27O	9	3		210270	Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer under faste og i sekk og aske. 
27O	9	4		210280	Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud! 
27O	9	5		210290	Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover. 
27O	9	6		210300	Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet. 
27O	9	7		210310	Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig. 
27O	9	8		210320	Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig. 
27O	9	9		210330	Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse. For vi har satt oss op imot ham, 
27O	9	10		210340	og vi hørte ikke på Herrens, vår Guds røst og fulgte ikke hans lover, som han forela oss ved sine tjenere, profetene; 
27O	9	11		210350	men hele Israel overtrådte din lov og vek av fra dig og hørte ikke på din røst; derfor blev den utøst over oss den forbannelse som han hadde svoret å sende, og som står skrevet i Mose, Guds tjeners lov; for vi hadde syndet mot ham, 
27O	9	12		210360	og han opfylte de ord som han hadde talt mot oss og mot våre dommere, som dømte oss, og han lot så stor en ulykke komme over oss at det ikke under hele himmelen har hendt noget sådant som det som har hendt i Jerusalem. 
27O	9	13		210370	Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet. 
27O	9	14		210380	Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst. 
27O	9	15		210390	Og nu, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde dig et navn, som det er på denne dag! Vi har syndet, vi har vært ugudelige. 
27O	9	16		210400	Herre! La efter alle dine rettferdige gjerninger din vrede og harme vende sig bort fra din stad Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. 
27O	9	17		210410	Hør nu, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer og la ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre! 
27O	9	18		210420	Vend, min Gud, ditt øre hit og hør! Oplat dine øine og se våre ruiner og staden som er kalt med ditt navn! For ikke på våre rettferdige gjerninger grunner vi våre ydmyke begjæringer, som vi bærer frem for ditt åsyn, men på din store barmhjertighet. 
27O	9	19		210430	Herre, hør! Herre, forlat! Herre, gi akt og gjør det og dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din stad og ditt folk er kalt med ditt navn. 
27O	9	20		210440	Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn - 
27O	9	21		210450	mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid. 
27O	9	22		210460	Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå. 
27O	9	23		210470	Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet! 
27O	9	24		210480	Sytti uker* er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre frem en evig rettferdighet** og til å besegle syn og profet*** og til å salve et Aller-helligste****. / {* Med uke menes her et tidsrum av syv år.} / {** Rom 3, 21 fg.} / {*** MTT 5, 17. APO 3, 18.} / {**** Kristus; MRK 1, 24. LUK 1, 35.} 
27O	9	25		210490	Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet*, en fyrste, står frem, skal det gå syv uker og to og seksti uker; det skal igjen settes i stand og opbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel**. / {* Kristus.} / {** NEH 2, 7-9; 3, 1 fg. 4, 9 fg.} 
27O	9	26		210500	Og efter de to og seksti uker skal den salvede utryddes* og intet ha**, og staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er det krig; ødeleggelse er fast besluttet. / {* JES 53, 8.} / {** intet herredømme; MTT 26, 56.} 
27O	9	27		210510	Og én uke skal gjøre pakten* fast for de mange; og i midten av uken skal slaktoffer og matoffer ophøre**, og på vederstyggelighetenes vinger skal ødeleggeren komme***, og det inntil tilintetgjørelse og fast besluttet straffedom strømmer ned over den som ødelegges. / {* HEB 7, 22; 8, 6. MTT 26, 28.} / {** HEB 10, 9.} / {*** DNL 8, 13. MTT 24, 15.} 
27O	10	1		210520	I perserkongen Kyros' tredje år kom det i en åpenbaring et ord til Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar; dette ord er sant og varsler stor trengsel. Og han merket sig ordet og gav akt på synet. 
27O	10	2		210530	På den tid hadde jeg, Daniel, sørget i tre uker; 
27O	10	3		210540	nogen kostelig mat åt jeg ikke, og kjøtt og vin kom ikke i min munn, og heller ikke salvet jeg mig, før de tre uker var til ende. 
27O	10	4		210550	På den fire og tyvende dag i den første måned, mens jeg stod ved bredden av den store elv, det er Hiddekel*, / {* d.e. Tigris; 1MO 2, 14.} 
27O	10	5		210560	så jeg op, og da fikk jeg se en mann som stod der; han var klædd i linklær, og hans lender var omgjorde med et belte av gull fra Ufas; 
27O	10	6		210570	hans legeme var som krysolitt, hans ansikt skinte som lynet, hans øine var som ildsluer, hans armer og ben var som blankt kobber å se til, og lyden av hans ord var som et veldig drønn. 
27O	10	7		210580	Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de menn som var med mig, så ikke synet, men en stor redsel falt på dem, og de flyktet og skjulte sig. 
27O	10	8		210590	Så blev jeg alene tilbake. Og da jeg så dette store syn, blev jeg rent maktesløs, og mitt ansikt mistet sin friske farve, så jeg så rent ille ut, og jeg hadde ingen kraft mere. 
27O	10	9		210600	Og jeg hørte lyden av hans ord; og da jeg hørte lyden av hans ord, sank jeg sanseløs fremover med ansiktet mot jorden. 
27O	10	10		210610	Da merket jeg en hånd som rørte ved mig, den hjalp mig op, så jeg skjelvende hvilte på mine knær og hender. 
27O	10	11		210620	Og han sa til mig: Daniel, du høit elskede mann! Gi akt på de ord jeg vil tale til dig, og reis dig op igjen! For nu er jeg sendt til dig. Og da han talte således til mig, stod jeg skjelvende op. 
27O	10	12		210630	Og han sa til mig: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dag du vendte din hu til å vinne forstand og til å ydmyke dig for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt, og for dine ords skyld er jeg kommet. 
27O	10	13		210640	Perserrikets fyrste* stod mig imot i en og tyve dager; men da kom Mikael, en av de fornemste fyrster**, og hjalp mig, så jeg fikk overhånd der hos kongene av Persia. / {* d.e. onde engel. DNL 10, 19.} / {** DNL 12, 1. JUD 1, 9. ÅPE 12, 7.} 
27O	10	14		210650	Og nu er jeg kommet for å oplyse dig om hvad som skal vederfares ditt folk i de siste dager*; for dette er atter et syn som sikter til de dager. / {* 1MO 49, 1.} 
27O	10	15		210660	Og da han talte således til mig, vendte jeg mitt ansikt mot jorden og var målløs. 
27O	10	16		210670	Og se, en som lignet et menneske, rørte ved mine leber, og jeg åpnet min munn og talte og sa til ham som stod foran mig: Herre! Ved det syn jeg har hatt, er svære smerter kommet over mig, så jeg ikke lenger har nogen kraft; 
27O	10	17		210680	hvorledes skulde da min herres tjener, en slik som jeg, kunne tale med en slik som min herre er? Hos mig finnes fra nu av ingen kraft, og det er ikke ånde tilbake i mig. 
27O	10	18		210690	Og atter rørte en som så ut som et menneske, ved mig og styrket mig, og han sa: Frykt ikke, du høit elskede mann! Fred være med dig! Vær du bare frimodig! Og som han talte med mig, blev jeg styrket og sa: Tal, herre! For du har styrket mig. 
27O	10	19		210700	Da sa han: Vet du nu hvorfor jeg er kommet til dig? Nu må jeg vende tilbake for å stride mot Persias fyrste*; og når jeg drar ut, da kommer Grekenlands fyrste. / {* DNL 10, 13.} 
27O	10	20		210710	Men først vil jeg kunngjøre dig hvad som er optegnet i sannhets bok. Og det er ikke en eneste som hjelper mig mot dem, uten Mikael, eders fyrste; 
27O	11	1		210720	jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år. / [DNL 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.] 
27O	11	2		210730	Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger* i Persia, og den fjerde** skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike. / {* Kambyses, Smerdes og Darius Hystaspis.} / {** Xerxes.} 
27O	11	3		210740	Så skal det opstå en veldig konge*, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. / {* Aleksander den store.} 
27O	11	4		210750	Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem. 
27O	11	5		210760	Og Sydens konge* skal bli mektig, og en av hans fyrster** skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike. / {* Egyptens konge, Ptolemeus Lagi.} / {** Syrias konge, Seleukus Nikator.} 
27O	11	6		210770	Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge* for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han** eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne***, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid. / {* den egyptiske konge Ptolemeus Filadelfus gav den syriske konge Antiokus Teos sin datter Berenike til ekte.} / {** Ptolemeus.} / {*** Antiokus, Berenike og hennes venner blev drept.} 
27O	11	7		210780	Men et av skuddene fra hennes røtter* skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges** festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt. / {* Ptolemeus Euergetes, en bror av Berenike.} / {** Nordens konge er den syriske konge Seleukus Kallinikus.} 
27O	11	8		210790	Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred. 
27O	11	9		210800	Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen*. / {* Kallinikus' tog mot Egypten mislyktes aldeles.} 
27O	11	10		210810	Og hans sønner* skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning**. / {* Kallinikus' sønner, Seleukus Keraunus og Antiokus den store.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filopators festning Rafia.} 
27O	11	11		210820	Da skal Sydens konge* bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans* hånd. / {* Ptolemeus Filopator.} 
27O	11	12		210830	Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten. 
27O	11	13		210840	Og Nordens konge* skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd. / {* Antiokus den store. DNL 11, 10.} 
27O	11	14		210850	Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge*, og voldsmenn** av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle. / {* Egyptens konge Ptolemeus Epifanes.} / {** ugudelige jøder som falt fra Egypten og holdt sig til Antiokus.} 
27O	11	15		210860	Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning*, og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans** utvalgte mannskap har kraft til å holde stand. / {* Sidon.} / {** Egyptens konges.} 
27O	11	16		210870	Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land* og føre ødeleggelse med sig. / {* DNL 8, 9.} 
27O	11	17		210880	Og han* skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt**, men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter***, skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham. / {* Antiokus den store.} / {** imot Egyptens konge.} / {*** Kleopatra, datter av Antiokus.} 
27O	11	18		210890	Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører* skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv. / {* Lucius Scipio.} 
27O	11	19		210900	Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til. 
27O	11	20		210910	Og på hans plass skal det opstå en* som skal la en skattekrever** dra gjennem rikets pryd***; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig****. / {* Seleukus Filopator, konge i Syria.} / {** Heliodorus.} / {*** Judea.} / {**** Seleukus blev drept med gift av Heliodorus.} 
27O	11	21		210920	Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske*, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik. / {* Antiokus Epifanes, som hadde vært gissel hos romerne.} 
27O	11	22		210930	Og de oversvømmende hærer* skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten**; / {* d.e. den egyptiske hær.} / {** den egyptiske konge Ptolemeus Filometor.} 
27O	11	23		210940	for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk. 
27O	11	24		210950	Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid. 
27O	11	25		210960	Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham. 
27O	11	26		210970	De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall. 
27O	11	27		210980	Begge konger* har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer. / {* Ptolemeus Filometor og Antiokus.} 
27O	11	28		210990	Han* skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land. / {* Antiokus.} 
27O	11	29		211000	Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang; 
27O	11	30		211010	for skib fra Kittim* skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt. / {* d.e. romerske. DNL 11, 28.} 
27O	11	31		211020	Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg*, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet. / {* d.e. templet.} 
27O	11	32		211030	Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut. 
27O	11	33		211040	Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang. 
27O	11	34		211050	Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt. 
27O	11	35		211060	Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer. 
27O	11	36		211070	Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet. 
27O	11	37		211080	På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst* eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle. / {* en især av kvinner dyrket avgud.} 
27O	11	38		211090	Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting; 
27O	11	39		211100	og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn. 
27O	11	40		211110	Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem. 
27O	11	41		211120	Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn. 
27O	11	42		211130	Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda. 
27O	11	43		211140	Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge. 
27O	11	44		211150	Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange. 
27O	11	45		211160	Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham. 
27O	12	1		211170	På den tid skal Mikael stå frem, den store fyrste som verner om ditt folks barn, og det skal komme en trengselstid som det ikke har vært fra den dag noget folk blev til, og like til den tid. Men på den tid skal alle de av ditt folk bli frelst som finnes opskrevet i boken. 
27O	12	2		211180	Og de mange som sover i jordens muld, skal våkne op, somme til evig liv og somme til skam og evig avsky. 
27O	12	3		211190	Men de forstandige skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid. 
27O	12	4		211200	Og du, Daniel, gjem disse ord og forsegl boken inntil endens tid! Mange skal granske den, og kunnskapen skal bli stor. 
27O	12	5		211210	Så fikk jeg, Daniel, i mitt syn se to andre som stod der, en på den ene elvebredd og en på den andre elvebredd. 
27O	12	6		211220	Og en av dem sa til den mann som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann: Hvor lenge vil det vare før disse underfulle ting er til ende? 
27O	12	7		211230	Og jeg hørte hvad den mann sa som var klædd i linklær, og som stod ovenover elvens vann; han løftet sin høire hånd og sin venstre hånd op mot himmelen og svor ved ham som lever evindelig: En tid og tider og en halv tid*, og når det hellige folks makt er fullstendig knust, skal alle disse ting fullendes. / {* DNL 7, 25.} 
27O	12	8		211240	Og jeg hørte det, men forstod det ikke, og jeg sa: Herre! Hvad er det siste av disse ting? 
27O	12	9		211250	Så sa han: Gå bort, Daniel! For disse ord skal være gjemt og forseglet inntil endens tid. 
27O	12	10		211260	Mange skal bli renset og tvettet og prøvd; men de ugudelige skal bli ved å være ugudelige, og ingen ugudelig skal forstå det; men de forstandige skal forstå det. 
27O	12	11		211270	Og fra den tid det stadige offer blir avskaffet, og den ødeleggende vederstyggelighet blir stilt op, skal det gå tusen, to hundre og nitti dager. 
27O	12	12		211280	Salig er den som bier og når frem til tusen, tre hundre og fem og tretti dager. 
27O	12	13		211290	Men gå du din ende i møte! Du skal hvile og stå op til din lodd ved dagenes ende. 
28O	1	1		211300	Herrens ord som kom til Hoseas, Be'eris sønn, i de dager da Ussias, Jotam, Akas, Esekias var konger i Juda, og da Jeroboam, Joas' sønn, var konge i Israel. 
28O	1	2		211310	Da Herren begynte å tale til Hoseas, sa Herren til ham: Gå og få dig en horkvinne og horebarn! For landet driver hor og følger ikke mere Herren. 
28O	1	3		211320	Da gikk han og ektet Gomer, Dibla'ims datter, og hun blev fruktsommelig og fødte ham en sønn. 
28O	1	4		211330	Og Herren sa til ham: Kall ham Jisre'el! For om en liten stund vil jeg hjemsøke Jisre'els blodskyld på Jehus hus og gjøre ende på kongedømmet i Israels hus; 
28O	1	5		211340	og det skal skje på den dag at jeg sønderbryter Israels bue i Jisre'els dal. 
28O	1	6		211350	Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en datter, og han sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama*! For jeg vil ikke mere miskunne mig over Israels hus, så jeg skulde tilgi dem; {* den som ikke fÃ¥r miskunn.}
28O	1	7		211360	men over Judas hus vil jeg miskunne mig, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud; jeg vil ikke frelse dem ved bue eller sverd eller krig, ved hester eller ryttere. 
28O	1	8		211370	Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, blev hun atter fruktsommelig og fødte en sønn. 
28O	1	9		211380	Og han sa: Kall ham Lo-Ammi*! For I er ikke mitt folk, og jeg vil ikke tilhøre eder. {* ikke mitt folk.}
28O	1	10		211390	Men allikevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar sig måle eller telle, og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, skal det sies til dem: Den levende Guds barn! 
28O	1	11		211400	Og Judas barn og Israels barn skal fylke sig sammen og ta sig en høvding og dra op av landet; for stor er Jisre'els dag.
28O	2	1		211410	Si da til eders brødre: Ammi*! Og til eders søstre: Ruhama**! / [HSE 2, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 1.] {* Du mitt folk!.} {** Du som har fÃ¥tt miskunn! 1PE 2, 10.}
28O	2	2		211420	Gå i rette med eders mor, gå i rette med henne! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. Få henne til å ta sine horeminer bort fra sitt ansikt og sine utuktige fakter fra sine bryster, 
28O	2	3		211430	forat jeg ikke skal klæ henne naken og stille henne frem som hun var den dag hun blev født, og gjøre henne lik en ørken, et tørt land, og la henne dø av tørst! 
28O	2	4		211440	Og hennes barn vil jeg ikke miskunne mig over; for de er horebarn. 
28O	2	5		211450	For deres mor har drevet hor, hun som fødte dem, har båret sig skammelig at - hun sa: Jeg vil gå efter mine elskere, de som gir mig mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min vin. 
28O	2	6		211460	Se, derfor stenger jeg din vei med torner; jeg reiser en mur foran henne, så hun ikke finner sine stier; 
28O	2	7		211470	når hun løper efter sine elskere, skal hun ikke nå dem, når hun søker dem, skal hun ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil vende tilbake til min første mann; for dengang hadde jeg det bedre enn nu. 
28O	2	8		211480	Hun skjønte ikke at det var jeg som gav henne kornet og mosten og oljen, og som gav henne sølv og gull i mengdevis, som de brukte til Ba'al. 
28O	2	9		211490	Derfor vil jeg ta mitt korn tilbake, når dets tid kommer, og min most, når tiden er inne, og jeg vil ta bort min ull og mitt lin, som tjener til å skjule hennes blusel. 
28O	2	10		211500	Ja, nu vil jeg avdekke hennes visne kropp for hennes elskeres øine, og ingen skal rive henne ut av min hånd. 
28O	2	11		211510	Og jeg vil gjøre ende på all hennes glede, hennes fester, hennes nymåner og hennes sabbater og alle hennes høitider. 
28O	2	12		211520	Og jeg vil ødelegge hennes vintre og hennes fikentre, hvorom hun har sagt: De er min horelønn, som mine elskere har gitt mig. Og jeg vil gjøre dem til skog, og markens dyr skal ete dem. 
28O	2	13		211530	Og jeg vil hjemsøke henne for de dager da hun brente røkelse for Ba'alene og prydet sig med nesering og halssmykke og gikk efter sine elskere, men glemte mig, sier Herren. 
28O	2	14		211540	Se, derfor vil jeg lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne, 
28O	2	15		211550	og så snart hun kommer derfra, vil jeg gi henne hennes vingårder igjen og gjøre Akors dal* til en håpets dør for henne; og hun skal takke der**, som i sin ungdoms dager, som den dag hun drog op fra Egyptens land. / {* JOS 7, 24. 26.} {** hun skal takke Herren for de velgjerninger hvormed han i Kana'an mottar henne.}
28O	2	16		211560	Og det skal skje på den dag, sier Herren, at du skal rope: Min mann! Og du skal ikke mere rope til mig: Min Ba'al! 
28O	2	17		211570	Og jeg vil ta Ba'alenes navn bort fra hennes munn, og de skal ikke mere nevnes ved navn. 
28O	2	18		211580	Og jeg vil den dag gjøre en pakt for dem med markens dyr og himmelens fugler og jordens kryp; og bue og sverd og krig vil jeg sønderbryte og utrydde av landet, og jeg vil la dem bo i trygghet. 
28O	2	19		211590	Og jeg vil trolove mig med dig for evig tid; jeg vil trolove mig med dig i rettferdighet og rett, i miskunhet og barmhjertighet, 
28O	2	20		211600	og jeg vil trolove mig med dig i trofasthet, og du skal kjenne Herren. 
28O	2	21		211610	Og det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren, jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden, 
28O	2	22		211620	og jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el. 
28O	2	23		211630	Og jeg vil plante henne* for mig i landet og miskunne mig over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk, og det skal svare: Min Gud! / {* Israel}
28O	3	1		211640	Og Herren sa til mig: Gå atter bort og elsk en kvinne som er elsket av sin venn og allikevel driver hor, likesom Herren elsker Israels barn, men de vender sig til andre guder og elsker rosinkaker*! / {* d.e. den lokkende avgudsdyrkelse.}
28O	3	2		211650	Da kjøpte jeg mig en slik kvinne for femten sekel sølv og en homer bygg og en letek* bygg. / {* en letek var en halv homer.}
28O	3	3		211660	Og jeg sa til henne: I mange dager skal du få sitte alene, uten å drive hor og uten å ha med nogen mann å gjøre; og jeg skal bære mig likedan at mot dig. 
28O	3	4		211670	For i mange dager skal Israels barn sitte uten konge og fyrste, uten offer og billedstøtte, uten livkjortel og husguder. 
28O	3	5		211680	Derefter skal Israels barn vende om og søke Herren sin Gud og David sin konge, og bevende skal de søke Herren og hans gaver i de siste dager*. / {* 1MO 49, 1.}
28O	4	1		211690	Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. 
28O	4	2		211700	De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord. 
28O	4	3		211710	Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes. 
28O	4	4		211720	Allikevel må ingen gå i rette med nogen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest. 
28O	4	5		211730	Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med dig om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor. 
28O	4	6		211740	Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn. 
28O	4	7		211750	Jo flere de blev, dess mere syndet de mot mig; deres ære vil jeg skifte om til skam. 
28O	4	8		211760	Av mitt folks synd lever de, og efter deres misgjerning higer de*. / {* Prestene nærer sig av syndofferne og ønsker derfor at folket skal synde rett meget.}
28O	4	9		211770	Derfor skal det gå med presten som med folket, og jeg vil hjemsøke ham for hans ferd og gi ham like for hans gjerninger. 
28O	4	10		211780	De skal ete og ikke bli mette, de skal drive utukt og ikke utbrede sig; for de har holdt op å akte på Herren. 
28O	4	11		211790	Hor og vin og most tar forstanden bort. 
28O	4	12		211800	Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar; for utuktens ånd har forvillet dem, så de driver hor og ikke vil stå under sin Gud. 
28O	4	13		211810	På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eker og popler og terebinter, fordi skyggen der er god; derfor driver eders døtre hor, og eders sønnekoner gjør sig skyldige i ekteskapsbrudd. 
28O	4	14		211820	Jeg vil ikke hjemsøke eders døtre for deres hor, eller eders sønnekoner for deres ekteskapsbrudd; for mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med skjøgene. Således går det uforstandige folk til grunne. 
28O	4	15		211830	Om enn du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre sig skyldig i sådant! Gå ikke til Gilgal og dra ikke op til Bet-Aven* og sverg ikke**: Så sant Herren lever! / {* d.e. Betel; HSE 10, 5. 15. AMO 5, 5. 1KG 12, 29.} {** på samme tid; AMO 8, 14. SEF 1, 5.}
28O	4	16		211840	For Israel er som en ustyrlig ku; men nu skal Herren la dem beite som lam på den vide mark. 
28O	4	17		211850	Efra'im er bundet til avgudsbilleder; la ham fare! 
28O	4	18		211860	Deres rus er forbi; utukt har deres skjold* drevet, høit har de elsket det som skammelig er. / {* d.e. høvdinger; SLM 47, 10.}
28O	4	19		211870	Et stormvær griper dem med sine vinger*, og de skal bli til skamme med sine offer. / {* Israel skal bortføres av den assyriske konge.}
28O	5	1		211880	Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor. 
28O	5	2		211890	De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle. 
28O	5	3		211900	Jeg kjenner Efra'im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra'im! Israel er blitt urent. 
28O	5	4		211910	Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke. 
28O	5	5		211920	Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra'im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem. 
28O	5	6		211930	Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem. 
28O	5	7		211940	Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. / {* som de feiret på hedensk vis.}
28O	5	8		211950	Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! / {* HSE 4, 15.}
28O	5	9		211960	Efra'im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje. 
28O	5	10		211970	Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann. 
28O	5	11		211980	Efra'im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud. 
28O	5	12		211990	Og jeg er som møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus. 
28O	5	13		212000	Da Efra'im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra'im til Assur og sendte bud til kong Jareb*; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. / {* den stridbare, Assyrias konge; HSE 10, 6.}
28O	5	14		212010	For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser. 
28O	5	15		212020	Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.
28O	6	1		212030	Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss; han slo, men han vil også forbinde oss. 
28O	6	2		212040	Han vil gjøre oss levende efter to dager; på den tredje dag vil han opreise oss, og vi skal leve for hans åsyn. 
28O	6	3		212050	Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne! Hans opgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden. 
28O	6	4		212060	Hvad skal jeg gjøre med dig, Efra'im? Hvad skal jeg gjøre med dig, Juda? For eders kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort. 
28O	6	5		212070	Derfor har jeg hugget løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord, og dommene over dig fór ut som et lyn. 
28O	6	6		212080	For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mere enn til brennoffer. 
28O	6	7		212090	Men de har brutt pakten, likesom Adam; der har de vært troløse mot mig. 
28O	6	8		212100	Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor. 
28O	6	9		212110	Og lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken; de myrder på veien til Sikem; ja, skammelige ting har de gjort. 
28O	6	10		212120	I Israels hus har jeg sett grufulle ting; der driver Efra'im hor, der er Israel blitt urent. 
28O	6	11		212130	Også for dig, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg gjør ende på mitt folks fangenskap.
28O	7	1		212140	Når jeg vil læge Israel, da åpenbares Efra'ims misgjerning og Samarias ondskap; for de farer med svik, og tyver bryter sig inn, og røverskarer plyndrer utenfor. 
28O	7	2		212150	Og de tenker ikke på at jeg kommer all deres ondskap i hu; nu har deres gjerninger omringet dem, de er kommet for mitt åsyn. 
28O	7	3		212160	Ved sin ondskap gleder de kongen og ved sine løgner fyrstene. 
28O	7	4		212170	Alle sammen er de horkarler; de ligner en ovn som ophetes av bakeren; han holder bare op med å ilde fra deigen eltes til den er syret. 
28O	7	5		212180	På vår konges dag drikker fyrstene sig syke av den hete vin; han rekker spottere hånden. 
28O	7	6		212190	For de gjør sitt hjerte så hett som en ovn mens de lurer; hele natten sover deres baker*, om morgenen brenner det som luende ild. / {* deres lidenskap.}
28O	7	7		212200	Alle sammen blir de hete som en ovn og fortærer sine dommere; alle deres konger er falt, det er ingen iblandt dem, som kaller på mig. 
28O	7	8		212210	Efra'im blander sig med folkene; Efra'im er blitt en kake som ikke er vendt. 
28O	7	9		212220	Fremmede har fortært hans kraft, men han vet det ikke; hans hår er alt gråsprengt, men han vet det ikke. 
28O	7	10		212230	Og Israels stolthet vidner mot ham like i hans åsyn; men de vender ikke om til Herren sin Gud og søker ham ikke til tross for alt dette. 
28O	7	11		212240	Men Efra'im er blitt som en enfoldig due, uten forstand; på Egypten kaller de, til Assur går de. 
28O	7	12		212250	Så snart de går, vil jeg spenne ut mitt nett over dem; som himmelens fugler vil jeg dra dem ned; jeg vil tukte dem, som det allerede er forkynt for deres menighet. 
28O	7	13		212260	Ve dem, at de flyktet bort fra mig! Ødeleggelse over dem, fordi de er falt fra mig! Jeg vilde forløse dem, men de talte løgn imot mig. 
28O	7	14		212270	De roper ikke til mig fra sitt hjerte, men ligger og hyler på sitt leie; de trenger sig sammen for å få korn og most, men fra mig vender de sig bort. 
28O	7	15		212280	Det er jeg som har lært dem op, og som har styrket deres armer; men mot mig har de ondt i sinne. 
28O	7	16		212290	De vender sig, men ikke mot det høie; de er blitt som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet for sin rasende tunges skyld; dette blir dem til spott i Egyptens land. 
28O	8	1		212300	Sett basunen for din munn*! - Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, fordi de har brutt pakten med mig og forsyndet sig mot min lov. / {* JES 58, 1.}
28O	8	2		212310	De skal rope til mig: Min Gud! Vi israelitter kjenner dig. 
28O	8	3		212320	Israel har støtt det gode fra sig - fienden skal forfølge ham. 
28O	8	4		212330	De har valgt sig konger, som ikke kom fra mig, de har satt inn fyrster, uten at jeg visste om det. Av sitt sølv og gull har de gjort sig avgudsbilleder, så de skulde bli utryddet. 
28O	8	5		212340	Motbydelig er din kalv, Samaria! Min vrede er optendt mot dem. Hvor lenge skal renhet synes dem utålelig? 
28O	8	6		212350	For et verk av Israel er den, en kunstner har gjort den, og den er ikke nogen gud; ja, til splinter skal den bli Samarias kalv. 
28O	8	7		212360	For vind sår de, og storm skal de høste; deres korn får ikke aks, deres grøde gir ikke føde; om den gir noget, skal fremmede opsluke det. 
28O	8	8		212370	Israel er opslukt; nu er de blandt folkene lik en ting som ingen bryr sig om; 
28O	8	9		212380	for de drog op til Assur lik et villesel, som går sine egne veier; Efra'im tinger om elskov; 
28O	8	10		212390	men om de enn tinger blandt folkene, vil jeg nu samle dem dit, og de skal begynne å bli færre under storkongens byrder. 
28O	8	11		212400	Fordi Efra'im har gjort sig så mange alter til å synde med, er de blitt ham alter til synd. 
28O	8	12		212410	Om jeg enn skriver ham mine lover i tusentall, så blir de allikevel aktet for noget fremmed. 
28O	8	13		212420	Som offergaver til mig ofrer de kjøtt som de selv eter; Herren har ikke behag i dem. Nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder - de skal vende tilbake til Egypten. 
28O	8	14		212430	Israel glemte sin skaper og bygget sig palasser, og Juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
28O	9	1		212440	Gled dig ikke, Israel, og juble ikke, likesom folkene! For du har forlatt din Gud i hor; du har elsket horelønn på hvert sted hvor kornet treskes. 
28O	9	2		212450	Treskeplassen og vinpersen skal ikke kunne fø dem, og mosten skal slå feil for dem. 
28O	9	3		212460	De skal ikke bli boende i Herrens land; men Efra'im skal vende tilbake til Egypten, og i Assur skal de ete det som er urent. 
28O	9	4		212470	De skal ikke ofre vin til drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham; som sorgens brød skal de være for dem; alle som eter det, skal bli urene; for sitt brød har de for sig selv, det kommer ikke i Herrens hus. 
28O	9	5		212480	Hvad vil I gjøre på høitidsdagen, på Herrens festdag? 
28O	9	6		212490	For de drar bort for ødeleggelses skyld; Egypten skal samle dem, Memfis begrave dem; deres sølvsmykker skal nesler ta i eie, torner skal vokse i deres telt. 
28O	9	7		212500	Kommet er hjemsøkelsens dager, kommet er gjengjeldelsens dager; Israel skal få merke det: En dåre er profeten, avsindig er åndens mann, fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt. 
28O	9	8		212510	Efra'im ser sig om efter andre guder ved siden av min Gud; profeten er en fuglefangersnare på alle hans veier, bare fiendskap i hans Guds hus. 
28O	9	9		212520	De er sunket dypt i fordervelse, som i Gibeas dager; han skal komme deres misgjerning i hu, han skal hjemsøke dem for deres synder. 
28O	9	10		212530	Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg eders fedre; men da de kom til Ba'al-Peor, vidde de sig til avgudsdyrkelsen og blev vederstyggelige likesom den de elsket. 
28O	9	11		212540	Efra'ims herlighet skal flyve bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen undfangelse! 
28O	9	12		212550	Ja, selv om de opfør sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så intet menneske blir tilbake; for ve dem når jeg forlater dem! 
28O	9	13		212560	Efra'im er, som om jeg så bort til Tyrus, plantet på en eng; men Efra'im må føre sine barn ut til bøddelen. 
28O	9	14		212570	Gi dem, Herre! - Ja, hvad skal du gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket! 
28O	9	15		212580	All deres ondskap er samlet i Gilgal, ja, der har jeg fattet hat til dem; for deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mere, alle deres førere er oprørere. 
28O	9	16		212590	Efra'im er ormstukket, deres rot er blitt tørr, frukt skal de ikke bære; om de enn føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt. 
28O	9	17		212600	Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham, og de skal vanke om blandt folkene som flyktninger.
28O	10	1		212610	Israel er et frodig vintre, som bærer frukt; jo mere frukt han fikk, desto flere alter bygget han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han sig. 
28O	10	2		212620	Deres hjerte er falskt, nu skal de bøte; han* skal bryte ned deres altere og ødelegge deres billedstøtter; / {* Herren.}
28O	10	3		212630	ja, nu skal de si: Vi har ingen konge; for vi har ikke fryktet Herren, og kongen, hvad kan vel han gjøre for oss? 
28O	10	4		212640	De har talt tomme ord, svoret falsk, inngått forbund, og retten skyter op som giftige urter på markens furer. 
28O	10	5		212650	For Bet-Avens* kalv er Samarias innbyggere i angst; ja, dens** folk sørger over den, og dens avgudsprester skjelver for den - for dens herlighet, fordi den er ført bort fra dem. / {* d.e. Betels; HSE 10, 15.} {** kalvens, avgudens.}
28O	10	6		212660	Også den skal føres til Assur, som en gave til kong Jareb*; skam skal Efra'im høste, og Israel skal skamme sig over sitt råd. / {* HSE 5, 13.}
28O	10	7		212670	Samarias konge skal bli borte som en spån på vannets flate. 
28O	10	8		212680	Og Avens offerhauger, Israels synd, skal tilintetgjøres; torner og tistler skal skyte op på deres altere, og de skal si til fjellene: Skjul oss! og til haugene: Fall over oss! 
28O	10	9		212690	Fra Gibeas dager av har du syndet, Israel! Der* er de blitt stående, uten at krigen mot nidingene har nådd dem i Gibea. / {* i gibe'ittenes synd.}
28O	10	10		212700	Efter min lyst vil jeg tukte dem, og folkeslag skal samles imot dem, når jeg binder dem fast til begge deres misgjerninger. 
28O	10	11		212710	Efra'im er en opøvd kvige, som gjerne vil treske, men jeg legger et åk på dens fagre hals; jeg vil spenne Efra'im for, Juda skal pløie, Jakob skal harve. 
28O	10	12		212720	Så eder en sæd, som rettferdigheten krever, få eder en høst efter kjærlighetens bud, bryt eder nytt land! For nu er det tiden til å søke Herren, til han kommer og lar rettferdighet regne over eder. 
28O	10	13		212730	I har pløid ugudelighet, I har høstet urett, I har ett løgnens frukt; for du har satt din lit til din ferd og til dine mange helter. 
28O	10	14		212740	Derfor skal det reise sig et krigsbulder blandt dine stammer, og alle dine festninger skal ødelegges, likesom Salman* ødela Bet-Arbel på stridens dag, da både mor og barn blev knust. / {* kanskje Salmanassar.}
28O	10	15		212750	Sådant skal Betel føre over eder for eders store ondskaps skyld; når det lysner til dag, er det ute, aldeles ute med Israels konge*. / {* Hosea; 2KG 17, 6 fg.}
28O	11	1		212760	Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og fra Egypten kalte jeg min sønn. 
28O	11	2		212770	Jo mere de* kalte på dem, dess mere gikk de bort fra dem; de ofrer til Ba'alene og brenner røkelse for de utskårne billeder. / {* profetene.}
28O	11	3		212780	Og det var da jeg som lærte Efra'im å gå og tok dem på mine armer; men de skjønte ikke at jeg lægte dem. 
28O	11	4		212790	Med menneskebånd drog jeg dem, med kjærlighets rep, og jeg var for dem som de som løfter op åket over kjevene, og jeg gav ham føde. 
28O	11	5		212800	Han skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assur skal være hans konge; for de vilde ikke vende om. 
28O	11	6		212810	Sverdet skal fare om i hans byer og tilintetgjøre hans bommer og ete om sig - for deres onde råds skyld; 
28O	11	7		212820	for mitt folk henger fast ved sitt frafall fra mig, og kaller nogen dem til det høie, er det ingen av dem som løfter sitt øie opad. 
28O	11	8		212830	Hvorledes skal jeg kunne gi dig op, Efra'im, gi dig til pris, Israel? Hvorledes skal jeg kunne gi dig op som Adma, gjøre med dig som med Sebo'im? Mitt hjerte vender sig i mig, all min medynk våkner. 
28O	11	9		212840	Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke atter ødelegge Efra'im; for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige i din midte; jeg kommer ikke med glødende harme. 
28O	11	10		212850	De skal følge Herren; han skal brøle som en løve; ja, han skal brøle, og bevende skal hans barn komme fra havet; 
28O	11	11		212860	bevende skal de komme som en fugl fra Egypten, som en due fra Assurs land, og jeg vil la dem bo i sine hus, sier Herren.
28O	12	1		212870	Efra'im har omringet mig med løgn, og Israels hus med svik; og Juda er ennu gjenstridig mot Gud, mot den trofaste Hellige. 
28O	12	2		212880	Efra'im higer efter vind, han jager efter østenvær; hele dagen dynger han op løgn og ødeleggelse; de inngår pakt med Assur, de fører olje til Egypten. 
28O	12	3		212890	Herren har trette med Juda, og han skal hjemsøke Jakob for hans ferds skyld, betale ham efter hans gjerninger. 
28O	12	4		212900	I mors liv holdt han sin bror i hælen, og i sin manndomskraft kjempet han med Gud. 
28O	12	5		212910	Han kjempet med engelen og vant; han gråt og bad ham om nåde; i Betel møtte han ham, og der talte han med oss. 
28O	12	6		212920	Og Herren, hærskarenes Gud - Herren er det navn han skal kalles med. 
28O	12	7		212930	Og du - til din Gud skal du vende om; hold fast ved miskunnhet og rett, og bi stadig på din Gud! 
28O	12	8		212940	I Kana'ans* hånd er det falsk vekt; å gjøre urett er hans lyst. / {* Israel lignes med det kana'anittiske handelsfolk.}
28O	12	9		212950	Og Efra'im sier: Ja, jeg er blitt rik, har vunnet mig gods; men i alt mitt strev skal ingen kunne finne nogen urett - nogen synd. 
28O	12	10		212960	Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land; jeg vil ennu la dig bo i telt likesom i høitidsdagene. 
28O	12	11		212970	Jeg har talt til profetene, og jeg har latt dem se syner i mengde, og gjennem profetene har jeg talt i lignelser. 
28O	12	12		212980	Er Gilead fullt av misgjerninger, så skal de også bli rent til intet; har de ofret okser i Gilgal, så skal og deres altere bli som stenrøser langsmed markens furer. 
28O	12	13		212990	Jakob flyktet til Arams land*, Israel tjente for å vinne en hustru - for å vinne en hustru voktet han får. / {* d.e. Mesopotamia.}
28O	12	14		213000	Men ved en profet førte Herren Israel op fra Egypten, og ved en profet voktet han det. 
28O	12	15		213010	Efra'im har vakt bitter harme; derfor skal hans Herre la hans blodskyld komme over ham, og hans hån skal han gjengjelde ham. 
28O	13	1		213020	Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde. 
28O	13	2		213030	Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver! 
28O	13	3		213040	Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang. 
28O	13	4		213050	Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke. 
28O	13	5		213060	Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land. 
28O	13	6		213070	Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig. 
28O	13	7		213080	Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien; 
28O	13	8		213090	jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}
28O	13	9		213100	Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp. 
28O	13	10		213110	Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster? 
28O	13	11		213120	Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme. 
28O	13	12		213130	Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt. 
28O	13	13		213140	Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen. 
28O	13	14		213150	Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}
28O	13	15		213160	For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}
28O	14	1		213170	Samaria skal bøte fordi det har vært gjenstridig mot sin Gud; for sverdet skal de falle, deres små barn skal knuses, og deres fruktsommelige kvinner opskjæres. 
28O	14	2		213180	Vend om, Israel, til Herren din Gud! For du er falt ved din misgjerning. 
28O	14	3		213190	Kom med [ydmyke] ord og vend om til Herren! Si til ham: Forlat all misgjerning og ta imot det gode vi kan yde - la oss betale med okser, med våre leber*! / {* d.e. med vÃ¥r takk og pris som offer; SLM 51, 19; 119, 108.}
28O	14	4		213200	Assur skal ikke hjelpe oss, på hester vil vi ikke ride, og vi vil ikke mere si til våre henders verk: Vår Gud! For det er hos dig den farløse finner miskunnhet. 
28O	14	5		213210	Jeg vil læge deres frafall, jeg vil elske dem av hjertet; for min vrede har vendt sig fra dem. 
28O	14	6		213220	Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon. 
28O	14	7		213230	Hans skudd skal brede sig vidt utover, og hans løv skal skinne som oljetreet, og dufte skal han som Libanon. 
28O	14	8		213240	De som sitter i hans skygge, skal atter avle korn og blomstre som vintreet; minnet om ham skal være som Libanons vin. 
28O	14	9		213250	Efra'im! Hvad har jeg mere med avguder å gjøre? Jeg vil bønnhøre ham og se til ham; jeg er som en grønn cypress, det skal vise sig at din frukt kommer fra mig. 
28O	14	10		213260	Hvem er vis, så han skjønner dette, forstandig, så han merker sig det? For Herrens veier er rette, og de rettferdige ferdes på dem, men overtrederne snubler der.
29O	1	1		213270	Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn: 
29O	1	2		213280	Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager? 
29O	1	3		213290	I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt. 
29O	1	4		213300	Hvad gnageren* har levnet, har vrimleren* ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren* ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren* ett. / {* forskjellige navn på gresshopper.} 
29O	1	5		213310	Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn. 
29O	1	6		213320	For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne. 
29O	1	7		213330	Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite. 
29O	1	8		213340	Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom! 
29O	1	9		213350	Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger. 
29O	1	10		213360	Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn. 
29O	1	11		213370	Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt. 
29O	1	12		213380	Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn. 
29O	1	13		213390	Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer. 
29O	1	14		213400	Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren! 
29O	1	15		213410	Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige. 
29O	1	16		213420	Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus? 
29O	1	17		213430	Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet. 
29O	1	18		213440	Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide. 
29O	1	19		213450	Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær. 
29O	1	20		213460	Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker. 
29O	2	1		213470	Støt i basun på Sion og blås alarm på mitt hellige berg, alle som bor i landet, beve! For Herrens dag kommer - den er nær, 
29O	2	2		213480	en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, utbredt over fjellene som morgenrøde - et stort og sterkt folk, som det ikke har vært make til fra fordums tid og heller ikke siden kommer make til gjennem årene, fra slekt til slekt. 
29O	2	3		213490	Foran det fortærer ild, og efter det brenner lue; som Edens have er landet foran det, og efter det er det en øde ørken, og det er intet som slipper unda det. 
29O	2	4		213500	Som hester er det å se til, og som ryttere løper de avsted. 
29O	2	5		213510	Det lyder som larm av vogner når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når ildsluen fortærer halm, de er som et sterkt folk, rustet til krig. 
29O	2	6		213520	Folkeslag skjelver for det; alle ansikter blir blussende røde*. / {* JES 13, 8.} 
29O	2	7		213530	Som helter løper de avsted, som krigsmenn stiger de op på murene; de drar frem hver sin vei og bøier ikke av fra sine stier. 
29O	2	8		213540	De trenger ikke hverandre til side; de går frem hver på sin egen vei; mellem kastespyd styrter de frem og stanser ikke i sitt løp. 
29O	2	9		213550	I byen vanker de om, på muren løper de, i husene stiger de op, gjennem vinduene går de inn som tyver. 
29O	2	10		213560	Foran dem skjelver jorden og ryster himmelen; sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. 
29O	2	11		213570	Og Herren lar sin røst høre foran sin fylking, for hans hær er såre stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord; for stor er Herrens dag og såre forferdelig - hvem kan utholde den? 
29O	2	12		213580	Men endog nu, sier Herren, vend om til mig med hele eders hjerte og med faste og gråt og klage, 
29O	2	13		213590	og sønderriv eders hjerte og ikke eders klær, og vend om til Herren eders Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunnhet, og han angrer det onde. 
29O	2	14		213600	Hvem vet? Han torde vende om og angre og la en velsignelse bli igjen efter sig, til matoffer og drikkoffer for Herren eders Gud. 
29O	2	15		213610	Støt i basun på Sion, tillys en hellig faste, utrop en festforsamling! 
29O	2	16		213620	Samle folket, tillys en hellig sammenkomst, kall de gamle sammen, samle de små barn, endog dem som dier morsbryst! La brudgommen gå ut av sitt rum og bruden av sitt kammer! 
29O	2	17		213630	Mellem forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, stå gråtende og si: Spar, Herre, ditt folk, og overgi ikke din arv til vanære, så hedninger får råde over den! Hvorfor skal de si blandt folkene: Hvor er deres Gud? 
29O	2	18		213640	Da blir Herren nidkjær for sitt land, og han sparer sitt folk. 
29O	2	19		213650	Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender eder korn og most og olje, så I blir mette; og jeg vil ikke mere overgi eder til vanære blandt hedningene. 
29O	2	20		213660	Og fienden fra Norden vil jeg drive langt bort fra eder og jage ham avsted til et tørt og øde land, hans fortropp til havet i øst og hans baktropp til havet i vest; og det skal stige op en stank fra ham, en motbydelig lukt; for altfor store ting har han tatt sig fore. 
29O	2	21		213670	Frykt ikke, du land! Fryd dig og vær glad! For store ting har Herren gjort. 
29O	2	22		213680	Frykt ikke, I markens dyr! For ørkenens beitemarker grønnes, trærne bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft. 
29O	2	23		213690	Og I, Sions barn, fryd og gled eder i Herren eders Gud! For han gir eder læreren til rettferdighet; og så sender han regn ned til eder, høstregn og vårregn, først*. / {* JOE 3, 1.} 
29O	2	24		213700	Treskeplassene blir fulle av korn, og persekarene flyter over av most og olje. 
29O	2	25		213710	Og jeg godtgjør eder de år da vrimleren åt op alt, og slikkeren og skaveren og gnageren, min store hær, som jeg sendte mot eder. 
29O	2	26		213720	Og I skal ete og bli mette og prise Herrens, eders Guds navn, han som har stelt så underfullt med eder, og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme. 
29O	2	27		213730	Og I skal kjenne at jeg bor midt i Israel, og at jeg er Herren eders Gud, og ingen annen; og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme. 
29O	3	1		213740	Og derefter skal det skje at jeg vil utgyde min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord; eders oldinger skal ha drømmer, eders unge menn skal se syner; 
29O	3	2		213750	ja, endog over trælene og over trælkvinnene vil jeg i de dager utgyde min Ånd. 
29O	3	3		213760	Og jeg vil gjøre underfulle tegn på himmelen og på jorden: blod og ild og røkstøtter. 
29O	3	4		213770	Solen skal omskiftes til mørke, og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige. 
29O	3	5		213780	Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst; for på Sions berg og i Jerusalem skal det være en flokk av undkomne, således som Herren har sagt, og blandt de undslopne skal de være som Herren kaller. 
29O	3	6		213790	For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, 
29O	3	7		213800	da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats* dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land; / {* Josafat betyr: Gud dømmer; JOE 3, 17. 19.} 
29O	3	8		213810	om mitt folk kastet de lodd, de gav en gutt for en skjøge, de solgte en pike for vin, og den drakk de op. 
29O	3	9		213820	Og I, Tyrus og Sidon og alle Filisterlands bygder! Hvad vil mig? Er det noget I vil gjengjelde mig, eller vil I gjøre mig noget? Snart, i en hast, skal jeg la eders gjerning falle tilbake på eders eget hode, 
29O	3	10		213830	I som tok mitt sølv og gull og førte mine dyreste skatter bort til eders templer, 
29O	3	11		213840	og Judas barn og Jerusalems barn solgte I til Javans barn for å få dem langt bort fra sitt land. 
29O	3	12		213850	Se, jeg kaller dem fra det sted som I har solgt dem til, og lar eders gjerning falle tilbake på eders eget hode. 
29O	3	13		213860	Og jeg vil selge eders sønner og døtre til Judas barn, og de skal selge dem til sabeerne, et folk som bor langt borte; for Herren har talt. 
29O	3	14		213870	Rop dette ut blandt hedningefolkene, rust eder til en hellig krig, kall på heltene, la alle krigsmenn stige frem og dra ut! 
29O	3	15		213880	Smi eders hakker om til sverd og eders vingårdskniver til spyd! Den veke si: Jeg er en helt! 
29O	3	16		213890	Skynd eder og kom, alle I hedningefolk fra alle kanter, og samle eder sammen! Dit la du, Herre, dine helter* stige ned! / {* SLM 103, 20.} 
29O	3	17		213900	Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. 
29O	3	18		213910	Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! 
29O	3	19		213920	Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. 
29O	3	20		213930	Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. 
29O	3	21		213940	Og Herren skal brøle* fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. / {* som en løve; sml. HSE 11, 10. AMO 1, 2 fg. 3, 8.} 
29O	3	22		213950	Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der. 
29O	3	23		213960	Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømme med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal. 
29O	3	24		213970	Egypten skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. 
29O	3	25		213980	Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt. 
29O	3	26		213990	Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion. 
30O	1	1		214000	De ord som Amos, en av hyrdene fra Tekoa, mottok i sine syner om Israel i de dager da Ussias var konge i Juda og Jeroboam, Joas' sønn, konge i Israel, to år før jordskjelvet. 
30O	1	2		214010	Han sa: Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og hyrdenes beitemarker skal sørge, og Karmels topp bli tørr. 
30O	1	3		214020	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Damaskus, ja for fire vil jeg ikke ta det* tilbake - fordi de tresket Gilead med treskesleder av jern**; / {* hvad jeg har besluttet; AMO 1, 4. 5.} / {** 2SA 12, 31. JES 28, 27. 28; 41, 15.} 
30O	1	4		214030	men jeg vil sende ild mot Hasaels hus, og den skal fortære Benhadads palasser, 
30O	1	5		214040	og jeg vil sønderbryte Damaskus' portbom og utrydde dem som bor i Avens dal, og den som bærer kongestaven, i Bet-Eden; og Syrias folk skal bortføres til Kir, sier Herren. 
30O	1	6		214050	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Gasa, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de bortførte alt folket som fanger og overgav dem til Edom; 
30O	1	7		214060	men jeg vil sende ild mot Gasas murer, og den skal fortære dets palasser, 
30O	1	8		214070	og jeg vil utrydde dem som bor i Asdod, og den som bærer kongestaven, i Askalon, og jeg vil vende min hånd mot Ekron, og det som er igjen av filistrene, skal gå til grunne, sier Herren, Israels Gud. 
30O	1	9		214080	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Tyrus, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de overgav alt folket som fanger til Edom og ikke kom brorpakten i hu; 
30O	1	10		214090	men jeg vil sende ild mot Tyrus' murer, og den skal fortære dets palasser. 
30O	1	11		214100	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Edom, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvalte sin barmhjertighet, og hans vrede stadig sønderrev, og han alltid holdt på sin harme; 
30O	1	12		214110	men jeg vil sende ild mot Teman, og den skal fortære Bosras palasser. 
30O	1	13		214120	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Ammons barn, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de skar op de fruktsommelige kvinner i Gilead for å utvide sitt landemerke; 
30O	1	14		214130	men jeg vil stikke ild på Rabbas murer, og den skal fortære dets palasser, under hærskrik på stridens dag, i storm på uværets dag, 
30O	1	15		214140	og deres konge skal føres bort som fange, både han og hans fyrster, sier Herren. 
30O	2	1		214150	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Moab, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de brente Edom-kongens ben til kalk; 
30O	2	2		214160	men jeg vil sende ild mot Moab, og den skal fortære Kerijots palasser, og Moab skal dø under krigsbulder, under hærskrik, under basunens lyd, 
30O	2	3		214170	og jeg vil utrydde dommeren av deres land, og alle dets fyrster vil jeg drepe sammen med ham, sier Herren. 
30O	2	4		214180	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Juda, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de foraktet Herrens lov og ikke holdt hans bud, og deres løgnguder, som deres fedre hadde fulgt, førte dem vill; 
30O	2	5		214190	men jeg vil sende ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser. 
30O	2	6		214200	Så sier Herren: For tre misgjerninger av Israel, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de selger den uskyldige for penger og den fattige for et par sko, 
30O	2	7		214210	de som higer efter å se støv på de ringes hode og bøier retten for de saktmodige. En mann og hans far går til samme pike, så de vanhelliger mitt hellige navn. 
30O	2	8		214220	På pantsatte klær strekker de sig ved hvert alter, og vin som de har tatt som bøter, drikker de i sin Guds hus. 
30O	2	9		214230	Og jeg utryddet da amorittene foran dem, de som var høie som sedertrær og sterke som eketrær, og jeg ødela deres frukt oventil og deres røtter nedentil, 
30O	2	10		214240	og jeg førte eder op fra Egyptens land, og jeg ledet eder i ørkenen i firti år, forat I skulde få amorittens land til eiendom, 
30O	2	11		214250	og jeg opvakte nogen av eders sønner til profeter, og nogen av eders unge menn til nasireere. Er det ikke så, I Israels barn? sier Herren. 
30O	2	12		214260	Men I fikk nasireerne til å drikke vin, og I forbød profetene å profetere. 
30O	2	13		214270	Se, jeg vil knuge eder ned, likesom en vogn full av kornbånd knuger allting ned; 
30O	2	14		214280	den raske skal intet tilfluktssted finne, og den sterke ikke kunne gjøre bruk av sin kraft, og helten ikke berge sitt liv; 
30O	2	15		214290	bueskytteren skal ikke holde stand, den som er lett på foten, skal ikke berge sitt liv, og heller ikke rytteren på sin hest, 
30O	2	16		214300	den modigste iblandt heltene skal flykte naken på den dag, sier Herren. 
30O	3	1		214310	Hør dette ord som Herren har talt mot eder, Israels barn, mot hele den ætt jeg har ført op fra Egyptens land: 
30O	3	2		214320	Eder alene har jeg villet kjennes ved blandt alle jordens ætter; derfor vil jeg hjemsøke eder for alle eders misgjerninger. 
30O	3	3		214330	Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre? 
30O	3	4		214340	Brøler vel løven i skogen uten at den har funnet noget rov? Lar vel ungløven sin røst høre fra sin hule uten at den har fanget noget? 
30O	3	5		214350	Faller vel fuglen i en snare på marken uten at det er satt nogen snare for den? Spretter vel snaren op fra marken uten at den fanger noget? 
30O	3	6		214360	Eller støtes det vel i basun i en by uten at folket forferdes? Eller skjer det vel en ulykke i en by uten at Herren har gjort det? 
30O	3	7		214370	For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene. 
30O	3	8		214380	Når løven brøler, hvem skulde ikke da reddes? Når Herren, Israels Gud, taler, hvem skulde ikke da profetere? 
30O	3	9		214390	Rop ut i palassene i Asdod og i palassene i Egyptens land og si: Samle eder på Samaria-fjellene og se hvor stor forvirring det er der inne, og hvor megen undertrykkelse der råder! 
30O	3	10		214400	De vet ikke å gjøre det som rett er, sier Herren, de som dynger op vold og ødeleggelse i sine palasser. 
30O	3	11		214410	Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fiender skal komme og omringe hele landet. Og de skal styrte ned din borg, så du mister ditt vern, og dine palasser skal bli plyndret. 
30O	3	12		214420	Så sier Herren: Likesom en hyrde berger to leggeben eller en ørelapp av løvens gap, således skal Israels barn berges, de som sitter i Samaria i sofahjørnet og på damaskes hynder. 
30O	3	13		214430	Hør og vidne mot Jakobs hus, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: 
30O	3	14		214440	På den dag jeg hjemsøker Israel for dets misgjerninger, da vil jeg hjemsøke Betels altere, så alterhornene blir avhugget og faller til jorden, 
30O	3	15		214450	og jeg vil sønderslå både vinterhusene og sommerhusene, og elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus rives bort, sier Herren. 
30O	4	1		214460	Hør dette ord, I Basan-kyr på Samarias fjell, I som undertrykker de ringe, som knuser de fattige, som sier til eders menn: Kom med vin, så vi får drikke! 
30O	4	2		214470	Herren, Israels Gud, har svoret ved sin hellighet: Se, dager kommer over eder da I skal slepes bort med haker, og den siste levning av eder med fiskekroker, 
30O	4	3		214480	og I skal gå ut gjennem murbruddene, hver rett frem for sig, og I skal bli slengt bort i palasset*, sier Herren. / {* seierherrens palass.} 
30O	4	4		214490	Gå til Betel og synd, til Gilgal og synd til gagns, og bær hver morgen frem eders slaktoffer, hver tredje dag eders tiender, 
30O	4	5		214500	og la røk av syret brød stige op som takkoffer og tillys frivillige offer og kunngjør det! For så vil I jo gjerne ha det, I Israels barn, sier Herren, Israels Gud. 
30O	4	6		214510	Og jeg har da latt eder gå med tom munn i alle eders byer og latt eder mangle brød i alle eders hjem; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 
30O	4	7		214520	Jeg har forholdt eder regnet da det ennu var tre måneder igjen til høsten, og har latt det regne over en by, men ikke over en annen; et stykke land fikk regn, og et annet stykke blev fortørket, fordi det ikke kom regn på det, 
30O	4	8		214530	og to, tre byer ravet avsted til en og samme by for å drikke vann, men fikk ikke nok; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 
30O	4	9		214540	Jeg har slått eder med kornbrand og rust; gresshoppene åt op eders mange haver og vingårder og fikentrær og oljetrær; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 
30O	4	10		214550	Jeg har sendt pest blandt eder likesom dengang i Egypten, jeg har drept eders unge menn med sverdet og latt eders hester bli hærfang, og jeg lot stanken fra eders hær stige op i eders nese; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 
30O	4	11		214560	Jeg har omstyrtet byer iblandt eder, således som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra, og I blev som en brand som er revet ut av ilden; men I har ikke omvendt eder til mig, sier Herren. 
30O	4	12		214570	Derfor vil jeg gjøre med dig, Israel, så som jeg har sagt*. Og fordi jeg vil gjøre således med dig, så gjør dig rede til å møte din Gud, Israel! / {* AMO 2, 13 fg. 3, 11 fg. 4, 2 fg.} 
30O	4	13		214580	For se, han som danner fjellene og skaper vinden og åpenbarer menneskene deres tanker, han som gjør morgenrøden til mørke og farer frem over jordens høider - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 
30O	5	1		214590	Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus! 
30O	5	2		214600	Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op. 
30O	5	3		214610	For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus. 
30O	5	4		214620	For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve! 
30O	5	5		214630	Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet. 
30O	5	6		214640	Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker! 
30O	5	7		214650	De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden! 
30O	5	8		214660	Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn! 
30O	5	9		214670	Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg! 
30O	5	10		214680	På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet. 
30O	5	11		214690	Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet. 
30O	5	12		214700	For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge. / {* 4MO 35, 31. 2MO 23, 6.} 
30O	5	13		214710	Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid. 
30O	5	14		214720	Søk det gode og ikke det onde, så I får leve. Da skal Herren, hærskarenes Gud, være med eder, således som I har sagt. 
30O	5	15		214730	Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning. 
30O	5	16		214740	Derfor sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, så: På alle gater skal det høres klagerop, og i alle streder skal de rope: Ve, ve! Bonden skal kalles til sørgehøitid, og til dem som er kyndige i sørgekveder, skal de si: Syng en sørgesang! 
30O	5	17		214750	Og i alle vingårder skal det høres klagerop; for jeg vil skride frem midt iblandt eder, sier Herren. 
30O	5	18		214760	Ve dem som stunder efter Herrens dag! Hvad vil I da med Herrens dag? Den er mørke og ikke lys. 
30O	5	19		214770	Det er som når en flykter for en løve, men støter på en bjørn, og når han kommer hjem og støtter sig til veggen med hånden, blir han bitt av en orm. 
30O	5	20		214780	Ja, Herrens dag er mørke og ikke lys, belgmørk og uten lysskjær. 
30O	5	21		214790	Jeg hater og forakter eders høitider, og jeg har ikke behag i eders festforsamlinger; 
30O	5	22		214800	for om I ofrer mig brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, og eders takkoffer av gjøkalver ser jeg ikke på. 
30O	5	23		214810	La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill. 
30O	5	24		214820	Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk. 
30O	5	25		214830	Bar I frem for mig slaktoffer og matoffer i ørkenen i de firti år, Israels hus? 
30O	5	26		214840	Nei, I bar eders konges* telt og eders billeders fotstykke, eders guds stjerne, som I hadde gjort eder. / {* d.e. Moloks.} 
30O	5	27		214850	Jeg vil føre eder bort i fangenskap, langt bortenfor Damaskus, sier han hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. 
30O	6	1		214860	Ve de trygge på Sion og de sorgløse på Samarias fjell, de fornemme blandt det ypperste av folkene, dem som Israels hus pleier å vende sig til! 
30O	6	2		214870	Dra over til Kalne og se, og gå videre til det store Hamat, og stig ned til Gat i Filisterland! Er de bedre enn disse riker, eller er deres land større enn eders land? 
30O	6	3		214880	I som jager den onde dag langt bort og flytter urettens sete nær til eder*, / {* I vil intet høre om straffens dag, og allikevel lar I vold og urett råde blandt eder.} 
30O	6	4		214890	I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset, 
30O	6	5		214900	som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David, 
30O	6	6		214910	som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade. 
30O	6	7		214920	Derfor skal de nu vandre ut av landet fremst blandt dem som føres bort, og med skrålet av dem som dovner sig, skal det være slutt. 
30O	6	8		214930	Herren, Israels Gud, har svoret ved sig selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet og hater hans palasser, og jeg vil overgi byen og alt det som er i den. 
30O	6	9		214940	Og om det er ti menn tilbake i ett hus, da skal de dø. 
30O	6	10		214950	Og en manns nærmeste frende, som skal brenne ham*, skal ta ham og bære benene ut av huset, og han skal si til den som er i husets innerste krok: Er det ennu nogen hos dig? Og han skal svare: Nei, ingen! Da skal han si: Hysj! Herrens navn må ikke nevnes! / {* fordi mengden av de døde (AMO 8, 3) gjør det umulig å begrave dem.} 
30O	6	11		214960	For se, Herren byder, og de slår det store hus så det synker i grus, og det lille hus så det revner. 
30O	6	12		214970	Springer vel hestene opefter fjellet, eller pløies det der med okser? siden I har forvendt retten til gift og rettferdighetens frukter til malurt. 
30O	6	13		214980	I som gleder eder over det som intet er, og som sier: Er det ikke ved vår egen styrke vi har vunnet oss velde? 
30O	6	14		214990	For se, jeg opvekker et folk mot eder, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud, og de skal undertrykke eder fra der hvor veien går til Hamat, og like til bekken i ødemarken. 
30O	7	1		215000	Dette syn lot Herren, Israels Gud, mig se: Det var en som skapte gresshopper, da håen begynte å skyte op; det var håen efter kongens slått. 
30O	7	2		215010	Og da de vel hadde ett op alle urter i landet, da sa jeg: Herre, Israels Gud, tilgi! Hvorledes skal Jakob kunne bli i live, han som er så liten? 
30O	7	3		215020	Da angret Herren det. Det skal ikke skje, sa Herren. 
30O	7	4		215030	Så lot Herren, Israels Gud, mig se dette syn: Herren, Israels Gud, kalte på ilden til straff, og den fortærte det store vanndyp, og den holdt på å fortære hans arvelodd. 
30O	7	5		215040	Da sa jeg: Herre, Israels Gud, hold op! Hvorledes skal Jakob kunne bli i live, han som er så liten? 
30O	7	6		215050	Da angret Herren det. Heller ikke det skal skje, sa Herren, Israels Gud. 
30O	7	7		215060	Så lot han mig se dette syn: Herren stod på en loddrett mur, og i hånden hadde han et blylodd. 
30O	7	8		215070	Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: Et blylodd. Da sa Herren: Se, jeg vil bruke et blylodd iblandt mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd. 
30O	7	9		215080	Isaks offerhauger skal ødelegges, og Israels helligdommer synke i grus, og jeg vil reise mig med sverdet mot Jeroboams hus. 
30O	7	10		215090	Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og lot si: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot dig midt i Israels hus; landet kan ikke tåle alt det han sier. 
30O	7	11		215100	For så har Amos sagt: Jeroboam skal dø for sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt land. 
30O	7	12		215110	Og Amasja sa til Amos: Gå din vei, du seer, fly til Juda land og et ditt brød der; der kan du være profet! 
30O	7	13		215120	Men i Betel skal du ikke mere holde på å profetere; for det er en kongelig helligdom og et rikstempel. 
30O	7	14		215130	Da svarte Amos Amasja således: Jeg er ikke nogen profet, heller ikke disippel av nogen profet; jeg er bare en fehyrde, som sanker frukten av morbærtreet. 
30O	7	15		215140	Men Herren tok mig fra hjorden, og Herren sa til mig: Gå og vær profet for mitt folk Israel! 
30O	7	16		215150	Så hør nu Herrens ord! Du sier: Du skal ikke profetere mot Israel og ikke tale mot Isaks hus. 
30O	7	17		215160	Derfor sier Herren så: Din hustru skal drive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles med målesnor, og du selv skal dø i et urent land, og Israel skal bli bortført fra sitt land. 
30O	8	1		215170	Så lot Herren, Israels Gud, mig se dette syn: Der stod en kurv med moden frukt. 
30O	8	2		215180	Og han sa: Hvad ser du, Amos? Jeg svarte: En kurv med moden frukt. Da sa Herren til mig: Enden er kommet for mitt folk Israel; jeg vil ikke lenger bære over med dets synd. 
30O	8	3		215190	Palassets sanger skal bli til klageskrik på den dag, sier Herren, Israels Gud; der ligger lik i mengde, overalt kastes de til side i stillhet. 
30O	8	4		215200	Hør dette, I som higer efter å opsluke den fattige og gjøre ende på de saktmodige i landet, 
30O	8	5		215210	I som sier: Når er nymånedagen slutt, så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornbodene og gjøre efaen liten og sekelen stor og forfalske vekten 
30O	8	6		215220	og kjøpe de ringe for penger og den fattige for et par sko og selge avfall av korn? 
30O	8	7		215230	Herren har svoret ved Jakobs stolthet: Jeg skal aldri glemme alt det de har gjort. 
30O	8	8		215240	Må ikke derfor jorden skjelve, og alle som bor på den, sørge? Må ikke hele jorden heve sig som Nilen, stige og falle som Egyptens elv? 
30O	8	9		215250	Og det skal skje på den dag, sier Herren, Israels Gud, at jeg vil la solen gå ned om middagen og gjøre det mørkt på jorden ved høilys dag. 
30O	8	10		215260	Og jeg vil omskifte eders høitider til sorg og alle eders sanger til klage, jeg vil legge sekk om alle lender og la hvert hode bli skallet; jeg vil gjøre det så som når en sørger over sin eneste sønn, og la enden bli som en ulykkens dag. 
30O	8	11		215270	Se, dager kommer, sier Herren, Israels Gud, da jeg sender hunger i landet, ikke hunger efter brød og ikke tørst efter vann, men efter å høre Herrens ord. 
30O	8	12		215280	Da skal de vanke om fra hav til hav og fra nord til øst; de skal flakke omkring og søke efter Herrens ord, men de skal ikke finne det. 
30O	8	13		215290	På den dag skal de fagre jomfruer og de unge menn vansmekte av tørst, 
30O	8	14		215300	de som sverger ved Samarias synd* og sier: Så sant din gud lever, Dan, og så sant han lever han de dyrker i Be'erseba! Og de skal falle og ikke reise sig mere. / {* avgud; 5MO 9, 21.} 
30O	9	1		215310	Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til søilehodene, så dørtersklene skjelver, og knus dem, så de faller ned over hodet på dem alle! Den siste levning av dem vil jeg drepe med sverdet; ingen av dem skal kunne undfly, ingen av dem komme unda. 
30O	9	2		215320	Om de bryter sig inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer op til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra; 
30O	9	3		215330	om de skjuler sig på Karmels topp, skal jeg lete dem op og hente dem derfra, og om de gjemmer sig for mine øine på havets bunn, skal jeg kalle ormen frem, og den skal bite dem, 
30O	9	4		215340	og om de føres i fangenskap av sine fiender, skal jeg der byde sverdet å slå dem ihjel; jeg skal la mitt øie hvile på dem, til det onde og ikke til det gode. 
30O	9	5		215350	Og Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, han rører ved jorden, da smelter den, og alle som bor på den, sørger, og hele jorden hever sig som Nilen og faller som Egyptens elv, 
30O	9	6		215360	Han har bygget sine høie saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden, han kaller på havets vann og øser dem ut over jorden; Herren er hans navn. 
30O	9	7		215370	Er I mere verd for mig enn etiopernes barn, I Israels barn? sier Herren; har jeg ikke ført Israel op fra Egyptens land og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir? 
30O	9	8		215380	Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren. 
30O	9	9		215390	For se, jeg byder at Israels ætt skal rystes blandt alle folkeslag, likesom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden. 
30O	9	10		215400	For mitt sverd skal de dø alle syndere blandt mitt folk, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller kommer over oss. 
30O	9	11		215410	På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager, 
30O	9	12		215420	så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette. 
30O	9	13		215430	Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over. 
30O	9	14		215440	Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt. 
30O	9	15		215450	Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud. 
31O	1	1		215460	Obadias' syn. Så sier Herren, Israels Gud, om Edom: En tidende har vi hørt fra Herren, og et bud er sendt ut blandt hedningefolkene: Stå op og la oss reise oss til strid mot det! 
31O	1	2		215470	Se, liten vil jeg gjøre dig blandt hedningefolkene; du skal bli dypt foraktet. 
31O	1	3		215480	Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, i din høie bolig, du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte mig ned til jorden? 
31O	1	4		215490	Om du bygger høit som ørnen og setter ditt rede blandt stjerner, vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren. 
31O	1	5		215500	Om tyver kom til dig eller røvere om natten - å, hvor du blir tilintetgjort! - mon de da vilde stjele mere enn det de trengte? Om det kom til dig folk som vilde høste din vin, vilde de da ikke levne en efterhøst? 
31O	1	6		215510	Men hvor blir ikke Esau ransaket, og hans skjulte skatter opsøkt! 
31O	1	7		215520	Like til grensen følger alle dine forbundsfeller dig; dine gode venner sviker dig og får overhånd over dig; de menn som eter ditt brød, legger en snare for dig. Det er ingen forstand hos ham! 
31O	1	8		215530	Skal jeg ikke på den dag, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg? 
31O	1	9		215540	Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg. 
31O	1	10		215550	For den vold du har gjort mot din bror Jakob, skal skam dekke dig, og du skal bli utryddet til evig tid. 
31O	1	11		215560	Den dag da du holdt dig unda, den dag da fremmede bortførte hans gods, og utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem. 
31O	1	12		215570	Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag, og gled dig ikke over Judas barn på deres undergangs dag, og lukk ikke din munn så vidt op på trengselens dag! 
31O	1	13		215580	Dra ikke inn gjennem mitt folks port den dag de er i nød, se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dag de er i nød, og legg ikke hånd på deres gods den dag de er i nød, 
31O	1	14		215590	og stå ikke på veiskjellet for å utrydde dem av mitt folk som har sloppet unda, og overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag! 
31O	1	15		215600	For nær er Herrens dag over alle folkene; som du har gjort, skal det gjøres med dig, dine gjerninger skal falle tilbake på ditt eget hode. 
31O	1	16		215610	For likesom I har drukket på mitt hellige berg, skal alle folkene drikke uten å holde op; de skal drikke i fulle drag og bli som om de aldri hadde vært til. 
31O	1	17		215620	Men på Sions berg skal det være en flokk av undslopne, og det skal være hellig; og Jakobs hus skal ta sine eiendommer i eie. 
31O	1	18		215630	Og Jakobs hus skal bli en ild, og Josefs hus en lue, og Esaus hus skal bli til halm, og de skal sette ild på det og fortære det, og det skal ikke bli nogen tilbake av Esaus hus, for Herren har talt. 
31O	1	19		215640	Og de som bor i sydlandet, skal ta Esaus berg i eie, og de som bor i lavlandet, skal ta filistrenes land, og de skal ta Efra'ims land og Samarias land i eie, og Benjamin skal ta Gilead, 
31O	1	20		215650	og de av denne Israels hær som er bortført, skal ta det som finnes av kana'anitter like til Sarepta, og de bortførte fra Jerusalem som er i Sefarad, skal ta sydlandets byer i eie. 
31O	1	21		215660	Og frelsere skal dra op på Sions berg og dømme Esaus berg, og riket skal høre Herren til. 
32O	1	1		215670	Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og det lød så: 
32O	1	2		215680	Stå op, gå til Ninive, den store stad, og tal for den! For deres ondskap er steget op og er kommet for mitt åsyn. 
32O	1	3		215690	Men Jonas stod op og vilde fly til Tarsis, bort fra Herrens åsyn; og han drog ned til Joppe og fant der et skib som skulde gå til Tarsis, og han betalte frakten og gikk ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn. 
32O	1	4		215700	Men Herren sendte en sterk vind ut over havet, og det blev en stor storm på havet, og skibet var i ferd med å knuses. 
32O	1	5		215710	Da blev skibsfolkene redde og ropte hver til sin gud, og de kastet de ting som var i skibet, ut i havet for å lette skibet. Men Jonas var steget ned i skibets nederste rum og lå i fast søvn. 
32O	1	6		215720	Skibsføreren gikk da til ham og sa: Hvorledes kan du sove så fast? Stå op og rop til din gud! Kanskje den gud vil tenke på råd for oss, så vi ikke går under. 
32O	1	7		215730	Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i at denne ulykke har hendt oss! Så kastet de lodd, og loddet falt på Jonas. 
32O	1	8		215740	Da sa de til ham: Si oss hvem som er skyld i at denne ulykke har hendt oss! Hvad er ditt ærend, og hvor kommer du fra? Hvad land er du fra, og hvad folk hører du til? 
32O	1	9		215750	Han svarte: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, ham som har gjort havet og det tørre land. 
32O	1	10		215760	Da blev mennene grepet av en stor frykt, og de sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For de visste at han flydde fra Herrens åsyn; det hadde han fortalt dem. 
32O	1	11		215770	Og de sa til ham: Hvad skal vi gjøre med dig, forat havet kan legge sig for oss? For havet blev mere og mere oprørt. 
32O	1	12		215780	Han svarte: Ta mig og kast mig i havet! Så vil havet legge sig for eder; for jeg vet at det er for min skyld denne store storm er kommet over eder. 
32O	1	13		215790	Mennene prøvde nu å ro tilbake til land, men de maktet det ikke; for sjøen slo sterkere og sterkere mot dem. 
32O	1	14		215800	Da ropte de til Herren og sa: Å Herre, la oss ikke gå under fordi denne mann skal dø, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du vilde. 
32O	1	15		215810	Så tok de Jonas og kastet ham i havet; da holdt havet op å rase. 
32O	1	16		215820	Og mennene blev grepet av stor frykt for Herren, og de ofret takkoffer til Herren og gjorde løfter. 
32O	2	1		215830	Men Herren lot en stor fisk komme og sluke Jonas, og Jonas var i fiskens buk tre dager og tre netter. 
32O	2	2		215840	Og Jonas bad til Herren sin Gud fra fiskens buk 
32O	2	3		215850	og sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han svarte mig; fra dødsrikets skjød ropte jeg, du hørte min røst. 
32O	2	4		215860	Du kastet mig i dypet, midt i havet, og vannstrømmer omgav mig; alle dine brenninger og dine bølger gikk over mig. 
32O	2	5		215870	Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra dine øine. Men jeg skal atter skue op til ditt hellige tempel. 
32O	2	6		215880	Vannene omringet mig like til sjelen, dypet omgav mig, tang innhyllet mitt hode, 
32O	2	7		215890	til fjellenes grunnvoller sank jeg ned, jordens bommer var lukket efter mig for evig. Men du førte mitt liv op av graven, Herre min Gud! 
32O	2	8		215900	Da min sjel vansmektet i mig, kom jeg Herren i hu, og min bønn kom til dig i ditt hellige tempel. 
32O	2	9		215910	De som holder sig til de tomme avguder, de forlater sin miskunnhet*. / {* sin miskunnelige Gud; SLM 144, 2.} 
32O	2	10		215920	Men jeg vil ofre til dig med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører Herren til. 
32O	2	11		215930	Så spydde fisken på Herrens bud Jonas ut på det tørre land. 
32O	3	1		215940	Og Herrens ord kom annen gang til Jonas, og det lød så: 
32O	3	2		215950	Stå op, gå til Ninive, den store stad, og rop ut i den de ord som jeg vil tale til dig! 
32O	3	3		215960	Og Jonas stod op og gikk til Ninive efter Herrens ord. Men Ninive var en stor stad for Gud, tre dagsreiser lang. 
32O	3	4		215970	Og Jonas gikk en dagsreise inn i byen og ropte: Om firti dager skal Ninive bli omstyrtet. 
32O	3	5		215980	Da trodde mennene i Ninive på Gud, og de ropte ut en faste og klædde sig i sekk, både store og små. 
32O	3	6		215990	Da saken kom for Ninives konge, stod han op fra sin trone og la sin kappe av sig og svøpte sekk om sig og satte sig i asken. 
32O	3	7		216000	Og han lot rope ut i Ninive: Efter kongens og hans stormenns påbud må hverken mennesker eller dyr, storfe eller småfe, smake nogen ting, ikke nyte føde og ikke drikke vann! 
32O	3	8		216010	Men de skal svøpe sig i sekk, både mennesker og dyr, og de skal rope til Gud med kraft og vende om, hver fra sin onde vei og fra den urett som henger ved deres hender. 
32O	3	9		216020	Hvem vet? Gud kunde da vende om og angre det, vende om fra sin brennende vrede, så vi ikke forgår. 
32O	3	10		216030	Da nu Gud så det de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei, angret han det onde han hadde sagt han vilde gjøre mot dem, og han gjorde det ikke. 
32O	4	1		216040	Men det syntes Jonas meget ille om, og hans vrede optendtes. 
32O	4	2		216050	Og han bad til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennu var i mitt land? Derfor flydde jeg dengang til Tarsis; for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunnhet og angrer det onde. 
32O	4	3		216060	Så ta nu, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. 
32O	4	4		216070	Men Herren sa: Er det med rette din vrede er optendt? 
32O	4	5		216080	Jonas var gått ut av byen; han hadde satt sig østenfor byen, og der hadde han gjort sig en løvhytte og satt under den i skyggen for å se hvorledes det gikk med byen. 
32O	4	6		216090	Da lot Gud Herren et kikajontre vokse op over Jonas til å skygge over hans hode, så han kunde bli fri sitt mismot; og Jonas gledet sig høilig over kikajontreet. 
32O	4	7		216100	Men dagen efter, da morgenen brøt frem, lot Gud en orm komme, som stakk kikajontreet så det visnet. 
32O	4	8		216110	Og da solen stod op, sendte Gud en lummer østenvind, og solen stakk Jonas' hode, så han vansmektet; da ønsket han sig døden og sa: Jeg vil heller dø enn leve. 
32O	4	9		216120	Men Gud sa til Jonas: Er det med rette din vrede er optendt for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette er min vrede optendt inntil døden. 
32O	4	10		216130	Da sa Herren: Du ynkes over kikajontreet, som du ikke har hatt møie med og ikke opelsket, som blev til på en natt og forgikk på en natt; 
32O	4	11		216140	og jeg skulde ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellem høire og venstre, og en mengde dyr! 
33O	1	1		216150	Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreset i de dager da Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda, det som han skuet om Samaria og Jerusalem. 
33O	1	2		216160	Hør, I folk, alle sammen! Gi akt, du jord med alt som på dig er! Og Herren, Israels Gud, være vidne mot eder, Herren fra sitt hellige tempel! 
33O	1	3		216170	For se, Herren går ut fra sin bolig; han stiger ned og farer frem over jordens høider. 
33O	1	4		216180	Fjellene smelter under ham, og dalene revner - som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup. 
33O	1	5		216190	For Jakobs frafall skjer alt dette, for de synder Israels hus har gjort. Hvem er ophavet til Jakobs frafall? Mon ikke Samaria? Og hvem til Judas offerhauger? Mon ikke Jerusalem? 
33O	1	6		216200	Så vil jeg da gjøre Samaria til en grusdynge på marken, til et sted for vindyrkning, og jeg vil velte dets stener ned i dalen og avdekke dets grunnvoller. 
33O	1	7		216210	Og alle dets utskårne billeder skal sønderslås, og alle dets horegaver brennes op med ild, og alle dets avgudsbilleder vil jeg ødelegge; for av horelønn har det samlet dem, og til horelønn skal de atter bli. 
33O	1	8		216220	Over dette vil jeg klage og hyle, jeg vil gå barbent og naken; jeg vil opløfte klageskrik som sjakalene og jamre mig som strutsene. 
33O	1	9		216230	For dets sår er ulægelige; for ulykken er kommet like til Juda, den har nådd like til mitt folks port, til Jerusalem. 
33O	1	10		216240	Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke der! I Bet-Leafra velter jeg mig i støvet. 
33O	1	11		216250	Dra bort*, I Sjafirs innbyggere, i nakenhet og vanære! Sa'anans innbyggere våger sig ikke ut**. Bet-Haesels klageskrik gjør det umulig for eder å bli der. / {* i landflyktighet.} / {** JER 6, 25.} 
33O	1	12		216260	For Marots innbyggere vrir sig i smerte over sin tapte lykke; for ulykke er faret ned fra Herren, like til Jerusalems port. 
33O	1	13		216270	Spenn traveren for vognen, I innbyggere av Lakis! Syndens ophav var du* for Sions datter, for hos dig blev Israels overtredelser funnet. / {* Lakis. JOS 15, 39.} 
33O	1	14		216280	Derfor skal du gi avkall på Moreset-Gat; husene i Aksib blir som en sviktende bekk for Israels konger. 
33O	1	15		216290	Ennu en gang skal jeg la eder få en eiermann, I Maresas innbyggere! Til Adullam skal Israels stormenn komme. 
33O	1	16		216300	Gjør dig skallet, klipp håret vekk for dine barns skyld, de som var din lyst! Gjør ditt hode så skallet som gribbens, for de er ført bort fra dig. 
33O	2	1		216310	Ve dem som tenker ut urett og emner på ondt mens de ligger på sitt leie! Så snart morgenen gryr, setter de det i verk, fordi det står i deres makt. 
33O	2	2		216320	De attrår marker og røver dem, de attrår hus og tar dem, de gjør vold mot mannen og hans hus, mot bonden og hans arvelodd. 
33O	2	3		216330	Derfor sier Herren så: Se, jeg tenker ut ondt over denne slekt, ulykker som I ikke skal kunne ryste av eders hals, og I skal ikke kunne gå med høireist hode; for det blir en ond tid. 
33O	2	4		216340	På den dag skal folk istemme en spottevise over eder og synge en klagesang. De skal si: Det er forbi, vi er rent ødelagt; mitt folks arvelodd skifter han ut til andre, se, hvorledes han tar den fra mig! Til frafalne* deler han ut våre jorder. / {* d.e. hedninger.} 
33O	2	5		216350	Derfor skal du ingen ha som drar målesnor over nogen jordlodd* i Herrens menighet. / {* tilmåler dig en jordlodd.} 
33O	2	6		216360	Prek ikke! Så preker de. De må ikke preke om slikt, det blir ingen ende på skjellsord*. / {* de sanne profeter, sier de mektige undertrykkere, må ikke preke om ulykke; deres tale er bare en endeløs rekke av skjellsord.} 
33O	2	7		216370	Hvilket ord, du Jakobs hus! Mon Herren er snar til vrede? Eller er det således han pleier å gå frem? Er ikke mine ord gode mot den som vandrer ærlig? 
33O	2	8		216380	Men for lenge siden har mitt folk reist sig som min fiende; I drar kappen av folk som går trygge forbi og er fredelig sinnede - så de bare har kjortelen igjen. 
33O	2	9		216390	Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem. 
33O	2	10		216400	Stå op og dra bort! For her er ikke eders hvilested, for eders urenhets skyld, som volder fordervelse, svær fordervelse. 
33O	2	11		216410	Om nogen kom med munnsvær og svik og løi og sa: Jeg vil preke for dig om vin og om sterk drikk - han skulde være en predikant for dette folk. 
33O	2	12		216420	Jeg vil samle dig, Jakob, samle eder så mange som I er; sanke sammen vil jeg det som er igjen av Israel, jeg vil føre dem sammen som får i en kve, som en hjord til sitt beite, så det larmer av mennesker. 
33O	2	13		216430	Veibryteren går foran dem, de bryter igjennem og drar frem gjennem porten og går ut av den; deres konge drar frem foran dem, og Herren i spissen for dem. 
33O	3	1		216440	Og jeg sa: Hør, I Jakobs høvdinger og I dommere for Israels hus! Er det ikke eders sak å vite hvad rett er? 
33O	3	2		216450	I som hater det gode og elsker det onde, I som flår huden av dem og kjøttet av deres ben, 
33O	3	3		216460	I som eter mitt folks kjøtt og river huden av dem og knuser deres ben og breder dem ut likesom i en gryte og som kjøtt i en panne. 
33O	3	4		216470	Da* skal de rope til Herren, men han skal ikke svare dem; han skal skjule sitt åsyn for dem på den tid for deres onde gjerningers skyld! / {* MIK 2, 3.} 
33O	3	5		216480	Så sier Herren om de profeter som fører mitt folk vill, som roper når de har noget å tygge med sine tenner: Fred! Men mot den som intet gir dem i deres munn, roper de ut en hellig krig. 
33O	3	6		216490	Derfor skal det bli natt for eder uten syner, og mørke uten spådom; solen skal gå ned over profetene, og dagen bli sort over dem. 
33O	3	7		216500	Seerne skal skamme sig, og spåmennene blues; de skal tilhylle skjegget* alle sammen; for det kommer intet svar fra Gud. / {* 3MO 13, 45.} 
33O	3	8		216510	Men jeg, jeg er full av kraft ved Herrens Ånd og full av rett og styrke til å vidne for Jakob om hans overtredelse og for Israel om hans synd. 
33O	3	9		216520	Hør dette, I høvdinger over Jakobs hus og I dommere for Israels hus, I som avskyr rett og gjør det kroket alt det som er bent, 
33O	3	10		216530	I som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett! 
33O	3	11		216540	Dets høvdinger dømmer for gave, dets prester lærer for betaling, og dets profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblandt oss? Det kommer ingen ulykke over oss. 
33O	3	12		216550	Derfor skal for eders skyld Sion pløies som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger, og tempelberget til skogbakker. 
33O	4	1		216560	Men det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene, og høit hevet skal det være over alle høider; og folkeslag skal strømme op på det. 
33O	4	2		216570	Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. 
33O	4	3		216580	Og han skal dømme mellem mange folkeslag og skifte rett for veldige hedningefolk helt til de fjerneste land, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mere lære å føre krig, 
33O	4	4		216590	men de skal sitte hver under sitt vintre og sitt fikentre, og ingen skal skremme dem; for Herrens, hærskarenes Guds munn har talt. 
33O	4	5		216600	For alle folkene vandrer hvert i sin guds navn; men vi vandrer i Herrens, vår Guds navn evindelig og alltid. 
33O	4	6		216610	På den dag, sier Herren, vil jeg samle de haltende og sanke sammen de bortdrevne og dem jeg har faret ille med, 
33O	4	7		216620	og jeg vil la de haltende bli i live som en rest og gjøre de langt bortdrevne til et tallrikt folk. Og Herren skal være konge over dem på Sions berg fra nu og til evig tid. 
33O	4	8		216630	Og du hjordens tårn*, du Sions datters haug! Til dig skal det nå, ja, det skal komme det forrige herredømme, kongedømmet over Jerusalems datter. / {* kongeborgens tårn.} 
33O	4	9		216640	Hvorfor skriker du nu så høit? Er det da ingen konge i dig, eller er din rådgiver omkommet, siden veer har grepet dig som den fødende kvinnes? 
33O	4	10		216650	Vri dig og jamre dig, Sions datter, som en fødende kvinne! For nu må du dra ut av byen og bo ute på marken, og du skal komme like til Babel. Der skal du bli utfridd, der skal Herren løse dig ut av dine fienders hånd. 
33O	4	11		216660	Nu har mange folkeslag samlet sig mot dig, og de sier: Måtte det bli vanhelliget, så våre øine kan se med lyst på Sion! 
33O	4	12		216670	Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd, at han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen. 
33O	4	13		216680	Stå op og tresk, du Sions datter! For ditt horn vil jeg gjøre til jern, og dine klover vil jeg gjøre til kobber, og du skal knuse mange folk, og jeg vil lyse deres rov i bann til Herren og deres gods til all jordens herre. 
33O	4	14		216690	Nu samler du dig i skare, du skarenes datter*! Voller har de kastet op imot oss; med staven slår de Israels dommer på kinnbenet. / {* det samme som Sions datter.} 
33O	5	1		216700	Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener*! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager. / {* større avdelinger av stammene.} 
33O	5	2		216710	Derfor skal han overgi dem inntil den tid da hun som skal føde, har født; og de som blir igjen av hans brødre*, skal vende tilbake sammen med Israels barn. / {* d.e. Judas barn; 2SA 19, 12.} 
33O	5	3		216720	Og han skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høihet; og de skal sitte i ro, for nu skal han være stor like til jordens ender. 
33O	5	4		216730	Og han skal være fred; når Assur kommer inn i vårt land, og når han treder inn i våre palasser, så reiser vi mot ham syv hyrder, ja åtte menneskefyrster, 
33O	5	5		216740	og de skal herje Assurs land med sverd og Nimrods land* i dets porter; og han skal frelse fra Assur når han kommer i vårt land, og når han treder inn på våre enemerker. / {* 1MO 10, 8 fg.} 
33O	5	6		216750	Og Jakobs rest skal være midt iblandt mange folk som dugg fra Herren, som en regnskur på urter, som ikke bier på nogen og ikke venter på menneskenes barn. 
33O	5	7		216760	Og Jakobs rest skal være blandt hedningefolkene, midt iblandt mange folk, som en løve blandt skogens dyr, som en ungløve blandt fårehjorder, som trår ned og sønderriver hvor den farer frem, og det er ingen som redder. 
33O	5	8		216770	Høi være din hånd over dine motstandere! Måtte alle dine fiender bli utryddet! 
33O	5	9		216780	Og det skal skje på den dag, sier Herren, at jeg vil utrydde alle de hester du har, og tilintetgjøre dine vogner. 
33O	5	10		216790	Og jeg vil utrydde byene i ditt land og bryte ned alle dine festninger. 
33O	5	11		216800	Og jeg vil utrydde all trolldom hos dig, og folk som spår av skyene, skal ikke lenger finnes hos dig. 
33O	5	12		216810	Og jeg vil utrydde dine utskårne billeder og dine billedstøtter av ditt land, og du skal ikke mere tilbede dine henders verk. 
33O	5	13		216820	Og jeg vil rive op Astartebilledene i ditt land og ødelegge dine byer. 
33O	5	14		216830	Og jeg vil i vrede og harme ta hevn over de hedningefolk som ikke vilde høre. 
33O	6	1		216840	Hør nu hvad Herren sier: Reis dig, før din sak for fjellene, og la haugene høre din røst! 
33O	6	2		216850	Hør, I fjell, Herrens sak, og I jordens evige grunnvoller! For Herren har sak med sitt folk, og med Israel går han i rette. 
33O	6	3		216860	Mitt folk, hvad har jeg gjort dig, og hvormed har jeg trettet dig ut? Avlegg vidnesbyrd mot mig! 
33O	6	4		216870	For jeg førte dig op fra Egyptens land og løste dig ut av trælehuset, og jeg sendte Moses, Aron og Mirjam til førere for dig. 
33O	6	5		216880	Mitt folk! Kom i hu det råd som Balak, Moabs konge, hadde lagt, og det svar som Bileam, Beors sønn, gav ham, det som hendte på veien fra Sittim til Gilgal, så du kan forstå Herrens rettferdige gjerninger! 
33O	6	6		216890	Hvormed skal jeg komme frem for Herren, bøie mig ned for Gud i det høie? Skal jeg komme frem for ham med brennoffer, med årsgamle kalver? 
33O	6	7		216900	Vil Herren ha behag i tusener av værer, i titusener av oljebekker? Skal jeg gi min førstefødte for min overtredelse, mitt livs frukt som syndoffer for min sjel? 
33O	6	8		216910	Han har åpenbaret dig, menneske, hvad godt er; og hvad krever Herren av dig uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud? 
33O	6	9		216920	Herrens røst roper til staden, og efter visdom ser ditt navn*; hør straffen og hvem som har fastsatt den! / {* Guds navn d.e. Gud selv.} 
33O	6	10		216930	Er det ennu i den ugudeliges hus skatter som han har vunnet med ugudelighet, og en for knapp efa, en forbannet? 
33O	6	11		216940	Kan jeg være ren med ugudelighets vektskåler og med falske vektstener i pungen? 
33O	6	12		216950	Du stad hvis rikmenn er fulle av urett, og hvis innbyggere taler løgn og har en svikefull tunge i sin munn! 
33O	6	13		216960	Så vil da også jeg slå dig med farlige sår, ødelegge dig for dine synders skyld. 
33O	6	14		216970	Du skal ete, men ikke bli mett, og du skal være tom i ditt indre; du kan flytte dine ting, men du berger dem ikke, og det du berger, vil jeg overgi til sverdet. 
33O	6	15		216980	Du skal så, men ikke høste; du skal presse oljebær, men ikke salve dig med olje; du skal presse druer, men ikke drikke vin. 
33O	6	16		216990	For de akter nøie på Omris forskrifter og alt det som Akabs hus har gjort, og I følger deres vedtekter, så jeg må gjøre dig til en forferdelse og dine innbyggere til spott, og mitt folks vanære skal I bære. 
33O	7	1		217000	Ve mig! For det er gått mig som når sommerfrukten er innsamlet, som når eftersankingen efter vinhøsten er til ende: det er ingen drue å ete, ingen tidlig fiken som jeg har lyst til. 
33O	7	2		217010	Den fromme er blitt borte fra jorden, og det finnes ikke en ærlig mann blandt menneskene; alle sammen lurer de efter blod, hver mann vil fange sin bror i sitt garn. 
33O	7	3		217020	Med begge hender arbeider de på å få det onde til å synes godt; fyrsten krever, og dommeren er villig mot betaling, og stormannen sier hvad han ønsker, og således forvender de retten. 
33O	7	4		217030	Den beste av dem er som en tornebusk, den ærligste verre enn en tornehekk; dine vekteres dag*, din hjemsøkelse kommer, da blir de rådville. / {* den dag profetene har forut forkynt.} 
33O	7	5		217040	Tro ikke på nogen som står dig nær, sett ikke lit til nogen venn! For henne som ligger ved din barm, må du vokte din munns dører! 
33O	7	6		217050	For en sønn forakter sin far, en datter setter sig op imot sin mor, en svigerdatter mot sin svigermor; en manns husfolk er hans fiender. 
33O	7	7		217060	Men jeg vil skue ut efter Herren, bie på min frelses Gud; min Gud vil høre mig. 
33O	7	8		217070	Gled eder ikke over mig, I mine fiender! Når jeg er falt, står jeg op igjen; når jeg sitter i mørket, er Herren lys for mig. 
33O	7	9		217080	Herrens vrede vil jeg bære, for jeg har syndet mot ham - inntil han fører min sak og hjelper mig til min rett; han skal føre mig ut i lyset, jeg skal se med fryd på hans rettferdighet. 
33O	7	10		217090	Og mine fiender skal se det, og skam skal dekke dem som sier til mig: Hvor er han, Herren din Gud? Mine øine skal se med fryd på dem, for da skal de bli trådt ned som skarn på gatene. 
33O	7	11		217100	Det kommer en dag da dine murer skal bygges op igjen; den dag skal dine grenser flyttes langt ut. 
33O	7	12		217110	På den dag skal de komme til dig like fra Assur og Egyptens byer og fra Egypten like til elven og fra hav til hav og fra fjell til fjell*. / {* d.e. fra alle land, enten de ligger mellem hav eller fjell.} 
33O	7	13		217120	Men landet skal [først] bli øde for sine innbyggeres skyld - for deres gjerningers skyld. 
33O	7	14		217130	Vokt ditt folk med din stav, den hjord som er din arv, som bor for sig selv i en skog på Karmel! La dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager! 
33O	7	15		217140	Som i de dager da du drog ut av Egyptens land, vil jeg la dig få se underfulle ting. 
33O	7	16		217150	Hedningefolk skal se det og skamme sig ved alt sitt velde; de skal legge hånden på sin munn, deres ører skal bli døve. 
33O	7	17		217160	De skal slikke støv som ormen; som jordens kryp skal de gå bevende frem av sine borger; til Herren vår Gud skal de komme skjelvende og frykte for dig. 
33O	7	18		217170	Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet. 
33O	7	19		217180	Han skal igjen forbarme sig over oss, han skal trede våre misgjerninger under føtter. Du skal kaste alle deres synder i havets dyp. 
33O	7	20		217190	Du skal vise Jakob trofasthet, Abraham miskunnhet, som du har svoret våre fedre fra fordums dager. 
34O	1	1		217200	Dette er et utsagn om Ninive - en bok om elkositten Nahums syn. 
34O	1	2		217210	En nidkjær og hevnende Gud er Herren, en hevner er Herren og full av harme; en hevner er Herren mot sine motstandere og en som gjemmer på vrede mot sine fiender. 
34O	1	3		217220	Herren er langmodig, men han er stor i kraft, og ustraffet lar han aldri den skyldige være. I hvirvelvind og storm har Herren sin vei, og skyer er støvet under hans føtter. 
34O	1	4		217230	Han truer havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han tørre; Basan visner og Karmel, og Libanons blomst visner bort. 
34O	1	5		217240	Fjellene skjelver for ham, og haugene smelter, og jorden hever sig for hans åsyn, jorderike og alle som bor der. 
34O	1	6		217250	Hvem holder stand for hans harme, og hvem utholder hans brennende vrede? Hans harme strømmer frem som ild, og fjellene styrter sammen for ham. 
34O	1	7		217260	Herren er god, et vern på trengselens dag, og han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham. 
34O	1	8		217270	Men med en overskyllende flom skal han tilintetgjøre grunnen det* står på, og mørket skal forfølge hans fiender. / {* Ninive.} 
34O	1	9		217280	Hvad er det I tenker ut mot Herren? Han skal gjøre ende på eder; trengselen skal ikke komme to ganger. 
34O	1	10		217290	For er de enn så sammenflettet som torner og så fulle som deres fullskap kan gjøre dem, så blir de like fullt aldeles fortært som tørr halm. 
34O	1	11		217300	Fra dig* gikk det ut en** som tenkte ut ondt mot Herren, som la op ugudelige råd. / {* Ninive.} / {** Sankerib; 2KG 18, 13 fg.} 
34O	1	12		217310	Så sier Herren: Er de enn i full kraft og mange i tall, skal de allikevel bli nedmeiet som de er, og borte er de. Har jeg plaget dig*, så vil jeg ikke plage dig mere; / {* Jerusalem.} 
34O	1	13		217320	men nu vil jeg bryte det åk han la på dig, og sønderrive dine bånd. 
34O	1	14		217330	Men om dig* byder Herren så: Det skal ikke mere fødes nogen som bærer ditt navn; av din guds hus vil jeg utrydde både utskårne og støpte billeder; jeg vil gjøre i stand en grav for dig, for du er funnet for lett**. / {* Assyrias konge.} / {* DNL 5, 27.} 
34O	2	1		217340	Se der på fjellene dens føtter som kommer med godt budskap - som forkynner fred! Hold dine høitider, Juda, opfyll dine løfter! For de ugudelige skal ikke mere trenge inn i ditt land, de er alle utryddet. 
34O	2	2		217350	Det drar op mot dig en som vil sprede dig til alle kanter; vokt festningen, sku ut på veien, styrk dine lender, samle all din kraft! 
34O	2	3		217360	For Herren fører Jakobs høihet tilbake likesom Israels høihet, for ransmenn har plyndret dem og ødelagt deres vintrær. 
34O	2	4		217370	Hans kjempers skjold er rødfarvede, stridsmennene er klædd i skarlagen, vognene i luende stål på den dag han stiller dem op, og spydene svinges. 
34O	2	5		217380	På gatene raser vognene avsted, de styrter frem over torvene; de er som bluss å se til, som lyn farer de frem. 
34O	2	6		217390	Han kommer i hu sine gjæve menn; de snubler under sin gang, de haster avsted til bymuren, men skjoldtaket er reist. 
34O	2	7		217400	Portene ut mot elvene blir åpnet, og palasset forgår av angst. 
34O	2	8		217410	Og det står fast: Hun* blir avklædd, ført bort, og hennes piker kurrer som duer** og slår sig for sitt bryst. / {* Ninive fremstilt som en kvinne.} / {** ESK 7, 16.} 
34O	2	9		217420	Og Ninive er som en dam full av vann* like fra de dager det blev til. Men nu flyr de. Stans, stans! Men ingen vender sig om. / {* en folkerik stad.} 
34O	2	10		217430	Røv sølv, røv gull! For det er ingen ende på skattene, en overflod av allehånde kostelige ting! 
34O	2	11		217440	Tomt, tømt, uttømt! - forferdede hjerter og vaklende knær og verk i alle lender, og alles ansikter er blussende røde. 
34O	2	12		217450	Hvor er nu løvenes bolig, det sted hvor de unge løver fortærte sitt rov, hvor løven og løvinnen ferdedes og løveungen, og det var ingen som skremte dem? 
34O	2	13		217460	Hvor er løven, som røvet til dens unger hadde nok, og myrdet for sine løvinner og fylte sine huler med rov og sine boliger med det den hadde sønderrevet? 
34O	2	14		217470	Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil brenne dine vogner så de går op i røk, og dine unge løver skal sverdet fortære; og jeg vil utrydde ditt rov av jorden, og dine sendebuds røst skal ikke mere høres. 
34O	3	1		217480	Ve blodstaden, helt igjennem full av løgn og vold! Aldri holder den op å røve. 
34O	3	2		217490	Smellende svepe og durende hjul og jagende hest og hoppende vogn, 
34O	3	3		217500	fremstormende rytter og luende sverd og lynende spyd og drepte i mengde og dynger av lik! Det er ingen ende på døde kropper, en snubler over deres døde kropper, 
34O	3	4		217510	til gjengjeld for den mangfoldige utukt som hun drev, hun den fagre og trollkyndige skjøge, som solgte folkeslag ved sin utukt og hele slekter ved sine trolldomskunster. 
34O	3	5		217520	Se, jeg kommer over dig, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil dra din kjortelfald op over ditt ansikt, og jeg vil la folkeslag se din blusel og riker din skam, 
34O	3	6		217530	og jeg vil kaste skarn på dig og føre vanære over dig og gjøre dig til et skuespill. 
34O	3	7		217540	Og det skal skje at hver den som ser dig, skal fly bort fra dig og si: Ødelagt er Ninive! Hvem vil ha medynk med det? Hvor skal jeg søke efter trøstere for dig? 
34O	3	8		217550	Mon du er bedre enn No-Amon*, som tronte mellem Nilens strømmer med vann rundt omkring sig, som hadde hav til vern og hav til mur? / {* Teben i Egypten.} 
34O	3	9		217560	Etiopere i mengde og egyptere uten tall, puteere og libyere var dets hjelp. 
34O	3	10		217570	Også det måtte gå i landflyktighet som fange, også dets små barn blev knust på alle gatehjørner, og om dets ærede menn blev det kastet lodd, og alle dets stormenn blev bundet med lenker. 
34O	3	11		217580	Også du skal bli drukken og sanseløs; også du skal søke et vern imot fienden. 
34O	3	12		217590	Alle dine festninger er som fikentrær med tidlig moden frukt; rystes de, så faller fikenene i munnen på den som vil ete dem. 
34O	3	13		217600	Se, det krigsfolk du har hos dig, er som kvinnfolk; ditt lands porter står vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine bommer. 
34O	3	14		217610	Øs vann til å ha mens du er kringsatt, gjør dine festninger sterke, gå ut i dyndet og stamp i leret, sett teglovnene i stand! 
34O	3	15		217620	Der skal ilden fortære dig, sverdet utrydde dig, fortære dig som slikkerne*; du kan gjerne være så tallrik som slikkerne, så tallrik som gresshoppene! / {* JOE 1, 4.} 
34O	3	16		217630	Dine kremmere er flere enn himmelens stjerner; slikkerne bredte ut sine vinger og fløi bort. 
34O	3	17		217640	Dine fyrster er som gresshopper, og dine høvdinger ligner en gresshoppesverm som slår sig ned på murene på en kold dag; solen går op, og de flyver bort, og ingen vet hvor det blir av dem. 
34O	3	18		217650	Dine hyrder slumrer, Assurs konge! Dine gjæve menn ligger i ro; ditt folk er spredt på fjellene, og det er ingen som samler det. 
34O	3	19		217660	Det er ingen lindring for din skade, ulægelig er ditt sår. Alle som hører tidenden om dig, klapper i hendene over dig; for hvem gikk ikke din ondskap uavlatelig ut over? 
35O	1	1		217670	Dette er det utsagn som profeten Habakuk skuet. 
35O	1	2		217680	Hvor lenge, Herre, skal jeg ennu rope uten at du hører! Jeg klager for dig over vold - og du frelser ikke. 
35O	1	3		217690	Hvorfor lar du mig skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? Ødeleggelse og vold har jeg for mine øine; det yppes kiv og opstår tretter. 
35O	1	4		217700	Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri frem; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten frem forvendt. 
35O	1	5		217710	Se eder omkring blandt folkene, se og bli forferdet, ja forferdet! For en gjerning gjør jeg i eders dager - I skulde ikke tro den når den blev fortalt. 
35O	1	6		217720	For se, jeg lar kaldeerne reise sig, det ville og voldsomme folk, som farer frem så vide som jorden når, for å ta i eie boliger som ikke hører det til. 
35O	1	7		217730	Fryktelig og forferdelig er det; fra sig selv henter det sin rett og sin høihet. 
35O	1	8		217740	Dets hester er raskere enn leoparder og skarpere til å springe enn ulver om aftenen; dets ryttere sprenger frem, dets ryttere kommer langt borte fra, de flyver som en ørn når den styrter sig over sitt rov. 
35O	1	9		217750	Alle kommer de for å gjøre voldsverk, de stirrer stridslystne fremad, og de samler fanger som sand. 
35O	1	10		217760	De spotter konger, og fyrster er til latter for dem; de ler av hver festning, de dynger jord op mot den og tar den. 
35O	1	11		217770	Så stryker de avsted som en vind og farer frem og drar skyld over sig; deres kraft er deres gud. 
35O	1	12		217780	Er du ikke fra fordums tid Herren min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre! Til å fullbyrde dom har du satt dem. Du vår klippe! Til å straffe har du gitt dem fullmakt. 
35O	1	13		217790	Du som er ren av øine, så du ikke kan se på ondt* og ikke er i stand til å skue på elendighet**! Hvorfor ser du på troløse, hvorfor tier du når den ugudelige tilintetgjør den som er rettferdigere enn han? / {* uten å straffe.} / {** uten å hjelpe.} 
35O	1	14		217800	Du har jo gjort med menneskene som med havets fisker, som med krypet, som ingen herre har! 
35O	1	15		217810	Dem alle drar de* op med krok, samler dem i sin not og sanker dem i sitt garn; derfor gleder de sig og jubler. / {* kaldeerne.} 
35O	1	16		217820	Derfor ofrer de til sin not og brenner røkelse for sitt garn; for de gir dem deres fete lodd og deres kraftige mat. 
35O	1	17		217830	Men skal de derfor fremdeles få tømme sin not og uavlatelig slå folkeslag ihjel uten skånsel? 
35O	2	1		217840	På min vaktpost vil jeg stå og stille mig på varden; og jeg vil skue ut for å se hvad han vil tale til mig, og hvad jeg skal få til svar på mitt klagemål. 
35O	2	2		217850	Og Herren svarte mig og sa: Skriv synet op og skriv det tydelig på tavlene, så det kan leses med letthet! 
35O	2	3		217860	For ennu må synet vente på sin tid; men det haster mot enden og lyver ikke. Om det dryger, så bi efter det! For komme skal det, det skal ikke utebli. 
35O	2	4		217870	Se, opblåst og uærlig er hans sjel i ham*; men den rettferdige skal leve ved sin tro. / {* kaldeeren.} 
35O	2	5		217880	Så er og vinen troløs; en skrytende mann - han skal ikke bli boende i ro, han som har opspilt sitt grådige svelg likesom dødsriket; han er som døden og blir ikke mett, han har sanket til sig alle folk og samlet til sig alle folkeslag. 
35O	2	6		217890	Skal ikke alle disse synge nidviser og spottesanger om ham, lage gåter om ham og si: Ve den som dynger op ting som ikke hører ham til - hvor lenge? - og som lesser på sig pantegods! 
35O	2	7		217900	Skal de ikke brått reise sig de som skal pine dig, og våkne op de som skal jage dig op, så du blir et rov for dem? 
35O	2	8		217910	For du har plyndret mange folkeslag; således skal alle som blir igjen av folkene, plyndre dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den. 
35O	2	9		217920	Ve den som jager efter skammelig vinning for sitt hus, for å bygge sitt rede i høiden, for å redde sig fra ulykkens hånd! 
35O	2	10		217930	Du har lagt op råd som blir til skam for ditt hus, lagt op råd om å gjøre ende på mange folk og dermed syndet mot dig selv; 
35O	2	11		217940	for stenen i veggen skal skrike, og bjelken i treverket skal svare den. 
35O	2	12		217950	Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en stad med urett! 
35O	2	13		217960	Se, kommer det ikke fra Herren, hærskarenes Gud, at folkeslag skal arbeide sig trette for ilden, og folkeferd gjøre sig møie for intet? 
35O	2	14		217970	For jorden skal fylles med kunnskap om Herrens herlighet, likesom vannet som dekker havets bunn. 
35O	2	15		217980	Ve den som gir sin næste å drikke av sin brennende vredes skål, ja drikker dem drukne, for å se på deres blusel! 
35O	2	16		217990	Du blir mettet med skam og ikke med ære; drikk også du og vis din forhud frem! Begeret i Herrens høire hånd skal i sin tid komme til dig, og dyp skam skal skjule din ære. 
35O	2	17		218000	For ditt voldsverk mot Libanon og ødeleggelsen av dyrene, som skremte dem, skal komme over dig for din blodskyld mot menneskene og for dine voldsverk mot jorden, mot staden og alle dem som bor i den. 
35O	2	18		218010	Hvad gagn gjør et utskåret billede, om enn en mester har skåret det? Eller hvad gagn gjør et støpt billede, en lærer i løgn, om enn dets mester satte sin lit til det da han gjorde målløse avguder? 
35O	2	19		218020	Ve den som sier til en stokk: Våkn op! - til en målløs sten: Stå op! Skulde den være lærer? Den er jo overtrukket med gull og sølv, og det finnes ikke ånd i den. 
35O	2	20		218030	Men Herren er i sitt hellige tempel; vær stille for hans åsyn, all jorden! 
35O	3	1		218040	En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. / {* SLM 7, 1.} 
35O	3	2		218050	Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* - kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! / {* HAB 1, 5; 2, 2 fg.} 
35O	3	3		218060	Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet. 
35O	3	4		218070	En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult. 
35O	3	5		218080	Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin. 
35O	3	6		218090	Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid. 
35O	3	7		218100	Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever. 
35O	3	8		218110	Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner? 
35O	3	9		218120	Bar og naken er din bue - dine eder til stammene, ditt ord*! - Sela. Til elver kløver du jorden. / {* blir nu synlig fullbyrdet.} 
35O	3	10		218130	Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie. 
35O	3	11		218140	Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd. 
35O	3	12		218150	I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned. 
35O	3	13		218160	Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. / {* kaldeerkongens.} 
35O	3	14		218170	Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. / {* den ugudeliges; HAB 3, 13.} 
35O	3	15		218180	Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann. 
35O	3	16		218190	Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. / {* HAB 3, 2.} 
35O	3	17		218200	For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. / {* kaldeeren.} 
35O	3	18		218210	Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud. 
35O	3	19		218220	Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek. 
36O	1	1		218230	Dette er Herrens ord som kom til Sefanias, sønn av Kusi, sønn av Gedalja, sønn av Amarja, sønn av Esekias, i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda. 
36O	1	2		218240	Bort, bort vil jeg ta alt av jorden, sier Herren. 
36O	1	3		218250	Jeg vil ta bort mennesker og dyr, ta bort himmelens fugler og havets fisker og alt det som volder anstøt, sammen med de ugudelige, og jeg vil utrydde menneskene av jorden, sier Herren. 
36O	1	4		218260	Jeg vil rekke min hånd ut mot Juda og mot alle Jerusalems innbyggere, og jeg vil utrydde av dette sted alt som er igjen av Ba'al, avgudsprestenes navn sammen med prestene 
36O	1	5		218270	og dem som på takene tilbeder himmelens hær, og dem som tilbeder Herren og sverger ham troskap, men på samme tid sverger ved sin konge*, / {* JER 49, 1.} 
36O	1	6		218280	og dem som har vendt sig bort fra Herren, og som ikke har søkt Herren og ikke spurt efter ham. 
36O	1	7		218290	Vær stille for Herren, Israels Gud! For Herrens dag er nær; Herren har stelt til en offerslaktning, han har innvidd sine gjester. 
36O	1	8		218300	Og på Herrens offerslaktnings dag vil jeg hjemsøke høvdingene og kongens sønner og alle som klær sig i utenlandske klær. 
36O	1	9		218310	Og jeg vil på den dag hjemsøke hver den som hopper over dørtreskelen, dem som fyller sin Herres hus med vold og svik. 
36O	1	10		218320	På den dag, sier Herren, skal det lyde skrik fra Fiskeporten og hyl fra stadens andre del og stort brak fra haugene. 
36O	1	11		218330	Hyl, I som bor i Morteren*! For hele kana'anitterfolket** er utslettet; alle de som slepte på masser av sølv, er utryddet. / {* en dyptliggende del av Jerusalem.} / {** kremmerfolket; HSE 12, 8.} 
36O	1	12		218340	Og på den samme tid vil jeg ransake Jerusalem med lykter, og jeg vil hjemsøke de folk som ligger på sin berme og sier i sitt hjerte: Herren gjør hverken godt eller ondt. 
36O	1	13		218350	Og deres gods skal bli til rov, og deres hus ødelegges; de skal bygge hus, men ikke bo i dem, og plante vingårder, men ikke drikke vin fra dem. 
36O	1	14		218360	Nær er Herrens dag, den store; den er nær og kommer med stor hast. Hør! Det er Herrens dag! Full av angst skriker da kjempen. 
36O	1	15		218370	En vredes dag er den dag, en dag med nød og trengsel, en dag med omstyrtelse og ødeleggelse, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde, 
36O	1	16		218380	en dag med basunklang og hærskrik mot de faste byer og de høie murtinder. 
36O	1	17		218390	Da vil jeg sette slik angst i menneskene at de går der som blinde, fordi de har syndet mot Herren; og deres blod skal utøses som støv, og deres kjøtt som møkk. 
36O	1	18		218400	Hverken deres sølv eller deres gull skal kunne berge dem på Herrens vredes dag; ved hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært; for han vil gjøre ende, ja brått gjøre ende på alle dem som bor på jorden. 
36O	2	1		218410	Tenk efter og gå i dig selv, du folk som ikke blues, 
36O	2	2		218420	før Guds råd føder - som agner farer dagen frem - før Herrens brennende vrede kommer over eder, før Herrens vredes dag kommer over eder! 
36O	2	3		218430	Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens vredes dag. 
36O	2	4		218440	For Gasa skal bli forlatt, og Askalon en ørken; Asdods folk skal jages ut midt på dagen, og Ekron skal rykkes op med rot. 
36O	2	5		218450	Ve dem som bor i bygdene ute ved havet, kreterfolket! Herrens ord kommer over dig, Kana'an, du filistrenes land, jeg vil ødelegge dig så ingen skal bo i dig. 
36O	2	6		218460	Og bygdene ute ved havet skal bli til beitemarker med gjemmesteder for hyrdene og med fehegn. 
36O	2	7		218470	Og det skal bli en bygd for dem som blir igjen av Judas hus; der skal de ha sitt beite, i Askalons huser skal de hvile om aftenen. For Herren deres Gud skal se til dem og gjøre ende på deres fangenskap. 
36O	2	8		218480	Jeg har hørt Moabs spott og Ammons barns hånsord, da de spottet mitt folk og bar sig overmodig at mot dets land. 
36O	2	9		218490	Derfor, så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, skal det gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli neslers eie og en saltgrube og en ørken til evig tid; resten av mitt folk skal plyndre dem; de som blir igjen av mitt folk, skal ta dem i eie. 
36O	2	10		218500	Således skal det gå dem for deres overmots skyld, fordi de hånte og bar sig overmodig at mot Herrens, hærskarenes Guds folk. 
36O	2	11		218510	Forferdelig skal Herren vise sig mot dem; for han skal tilintetgjøre alle jordens guder, og alle hedningenes kyster skal tilbede ham, hvert folk på sitt sted. 
36O	2	12		218520	Også I etiopere blir gjennemboret av mitt sverd. 
36O	2	13		218530	Han rekker sin hånd ut mot Norden og ødelegger Assur og gjør Ninive til et øde, tørt som en ørken. 
36O	2	14		218540	Der skal hjorder hvile; alle slags villdyrflokker, både pelikaner og pinnsvin, skal overnatte på søilehodene der; fuglesang høres i vinduene, grus ligger på dørtreskelen, for sederpanelet er revet av. 
36O	2	15		218550	Dette er den jublende stad, som bodde så trygt, som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen annen! Hvor den er blitt til en ørken, et leie for ville dyr! Hver den som går forbi, blåser av den og ryster hånlig sin hånd. 
36O	3	1		218560	Ve den gjenstridige og urene, staden som er full av vold! 
36O	3	2		218570	Den hører ikke på nogens røst, tar ikke mot tukt; til Herren setter den ikke sin lit, til sin Gud holder den sig ikke nær. 
36O	3	3		218580	Høvdingene i den er brølende løver, dens dommere er som ulver om aftenen; de gjemmer ikke noget til om morgenen; 
36O	3	4		218590	dens profeter er storskrytere, troløse menn; dens prester vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven. 
36O	3	5		218600	Herren råder der med rettferd, han gjør ikke urett; hver morgen lar han sin dom komme for lyset, det slår ikke feil. Men den urettferdige kjenner ikke til skam. 
36O	3	6		218610	Jeg har utryddet hedningefolk, deres murtinder er ødelagt; jeg har gjort deres gater øde, så ingen går gjennem dem; deres byer er herjet, så det ikke finnes folk, ikke bor nogen der. 
36O	3	7		218620	Jeg sa: Bare du* vil frykte mig, ta mot tukt; da skal din bolig ikke bli utryddet, ikke noget skje av det jeg har besluttet mot dig. Men de har tvert imot lagt vinn på å forderve alle sine gjerninger. / {* Jerusalem; SEF 3, 1 fg.} 
36O	3	8		218630	Derfor, bi på mig, sier Herren, på den dag jeg reiser mig for å ta hærfang! For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede; for ved min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært. 
36O	3	9		218640	For da vil jeg gi folkene nye, rene leber, så de alle påkaller Herrens navn og tjener ham med ett sinn. 
36O	3	10		218650	Fra landet bortenfor Etiopias elver skal de føre mine tilbedere, mitt spredte folk, som offergave til mig. 
36O	3	11		218660	På den dag skal du ikke mere skamme dig over alle de gjerninger hvormed du forbrøt dig mot mig; for da vil jeg rydde bort hos dig dem som jubler så stolt i din midte, og du skal ikke mere ophøie dig selv på mitt hellige berg. 
36O	3	12		218670	Men jeg vil levne hos dig et bøiet og ringe folk*, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn. / {* JES 57, 15.} 
36O	3	13		218680	Israels rest skal ikke gjøre urett; de skal ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn; for de skal finne føde og leve i ro, og ingen skal forferde dem. 
36O	3	14		218690	Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Israel! Gled dig og fryd dig av fullt hjerte, Jerusalems datter! 
36O	3	15		218700	Herren har tatt bort dine straffedommer, han har ryddet bort din fiende; Israels konge, Herren, er i din midte, du skal ikke mere se noget ondt. 
36O	3	16		218710	På den dag skal det sies til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke dine hender synke! 
36O	3	17		218720	Herren din Gud er i din midte, en kjempe som frelser; han fryder sig over dig med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over dig med fryderop. 
36O	3	18		218730	Dem som sørger for høitidens skyld*, samler jeg - de er fra dig, vanære tynger på dem. / {* fordi de ikke kan holde nogen høitid.} 
36O	3	19		218740	Se, jeg skal på den tid ha med alle dem å gjøre som har plaget dig, og jeg vil frelse det haltende og sanke det bortdrevne, og jeg vil gjøre dem til pris og til ry over hele jorden, hvor de er blitt så vanæret. 
36O	3	20		218750	På den tid vil jeg føre eder hit, på den tid vil jeg sanke eder; for jeg vil gjøre eder til ry og til pris blandt alle jordens folk, når jeg gjør ende på eders fangenskap for eders øine, sier Herren. 
37O	1	1		218760	I kong Darius' annet år, i den sjette måned, på den første dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholder over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og det lød så: 
37O	1	2		218770	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Dette folk sier: Det er ennu ikke tid til å komme, tid til å bygge Herrens hus. 
37O	1	3		218780	Så kom da Herrens ord ved profeten Haggai: 
37O	1	4		218790	Er det tid for eder til å bo i eders bordklædde hus, mens dette hus ligger øde? 
37O	1	5		218800	Og nu sier Herren, hærskarenes Gud, så: Legg merke til hvorledes det går eder! 
37O	1	6		218810	I sår meget, men høster lite i hus; I eter, men blir ikke mette; I drikker, men blir ikke utørste; I klær eder, men ingen blir varm, og den som tjener for lønn, får sin lønn i en hullet pung. 
37O	1	7		218820	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvorledes det går eder! 
37O	1	8		218830	Gå op i fjellene og hent tømmer og bygg huset! Så vil jeg ha velbehag i det og herliggjøre mig, sier Herren. 
37O	1	9		218840	I venter meget, og se, det blir til lite, og når I bærer det i hus, så blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger øde, mens I har det travelt hver med sitt hus. 
37O	1	10		218850	Derfor har himmelen lukket sig over eder, så den ikke gir dugg, og jorden har holdt sin grøde tilbake. 
37O	1	11		218860	Og jeg har kalt tørke hit over landet og fjellene, over kornet og mosten og oljen og alt det som jorden bærer, og over folk og fe og over alt eders henders arbeid. 
37O	1	12		218870	Og Serubabel, Sealtiels sønn, og Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og alle som var igjen av folket, hørte på Herrens, sin Guds røst og på profeten Haggais ord, fordi Herren deres Gud hadde sendt ham, og folket fryktet for Herren. 
37O	1	13		218880	Da sa Haggai, Herrens sendebud, i Herrens ærend til folket: Jeg er med eder, sier Herren. 
37O	1	14		218890	Og Herren vakte slik iver hos Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og hos Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og hos hele det folk som var blitt igjen, at de kom og arbeidet på Herrens, sin Guds, hærskarenes Guds hus; 
37O	1	15		218900	det var på den fire og tyvende dag i måneden, i den sjette måned i kong Darius' annet år. 
37O	2	1		218910	I den syvende måned, på den en og tyvende dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så: 
37O	2	2		218920	Si til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til dem som er igjen av folket: 
37O	2	3		218930	Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet? Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine? 
37O	2	4		218940	Men vær nu frimodig, Serubabel, sier Herren, vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du yppersteprest, vær frimodig, alt landets folk, sier Herren, og arbeid! For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud. 
37O	2	5		218950	Den pakt jeg gjorde med eder da I drog ut av Egypten, skal stå fast, og min Ånd skal bo blandt eder; frykt ikke! 
37O	2	6		218960	For så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land. 
37O	2	7		218970	Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud. 
37O	2	8		218980	Mig hører sølvet, og mig hører gullet til, sier Herren, hærskarenes Gud. 
37O	2	9		218990	Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud. 
37O	2	10		219000	På den fire og tyvende dag i den niende måned i Darius' annet år kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så: 
37O	2	11		219010	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør prestene om loven og si: 
37O	2	12		219020	Om nogen bærer hellig kjøtt i folden av sin kappe og med den kommer nær noget brød eller noget kokt eller vin eller olje eller noget slags mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei. 
37O	2	13		219030	Så sa Haggai: Om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noget av dette, blir det da urent? Prestene svarte: Ja, det blir urent. 
37O	2	14		219040	Da tok Haggai til orde og sa: Således er det med dette folk, og således er det med disse mennesker i mine øine, sier Herren, og således er det med all deres henders gjerning; og det de ofrer der*, det er urent. / {* på alteret; ESR 3, 3.} 
37O	2	15		219050	Og gi nu akt på tiden fra denne dag og tilbake, før det blev lagt sten på sten i Herrens tempel! 
37O	2	16		219060	Kom nogen i den tid til en haug med kornbånd som han tenkte skulde gi tyve mål, så blev det bare ti; kom nogen til persekaret for å øse op femti spann, så blev det bare tyve. 
37O	2	17		219070	Jeg slo eder med kornbrand og rust og hagl i all eders henders gjerning; men I vendte eder ikke til mig, sier Herren. 
37O	2	18		219080	Gi da akt på tiden fra denne dag og tilbake, fra den fire og tyvende dag i den niende måned like til den dag da Herrens tempel blev grunnlagt! Gi akt! 
37O	2	19		219090	Er det ennu sæd i kornboden? Ennu har hverken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet båret noget. Men fra denne dag vil jeg velsigne. 
37O	2	20		219100	Og Herrens ord kom annen gang til Haggai på den fire og tyvende dag i måneden, og det lød så: 
37O	2	21		219110	Si til Serubabel, stattholderen over Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden, 
37O	2	22		219120	og jeg vil omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt; jeg vil velte vognene og dem som kjører på dem, og hestene skal styrte, og de som rider på dem; den ene skal falle for den andres sverd. 
37O	2	23		219130	På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta dig, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre med dig som med en signetring; for dig har jeg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud. 
38O	1	1		219140	I den åttende måned i Darius' annet år kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så: 
38O	1	2		219150	Stor var Herrens vrede mot eders fedre. 
38O	1	3		219160	Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om til mig, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud. 
38O	1	4		219170	Vær ikke lik eders fedre, som de forrige profeter formante med disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend om fra eders onde veier og eders onde gjerninger! Men de hørte ikke og aktet ikke på mig, sier Herren. 
38O	1	5		219180	Eders fedre, hvor er de? Og profetene, kan de leve til evig tid? 
38O	1	6		219190	Men mine ord og mine råd, som jeg bød mine tjenere profetene å forkynne, har ikke de nådd eders fedre, så de vendte om og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde i sinne å gjøre med oss efter våre veier og våre gjerninger, således har han gjort med oss? 
38O	1	7		219200	På den fire og tyvende dag i den ellevte måned, det er måneden sebat, i Darius' annet år, kom Herrens ord til profeten Sakarias, sønn av Berekias, sønn av Iddo, og det lød så: 
38O	1	8		219210	Jeg hadde et syn om natten: Jeg så en mann som red på en rød hest, og han holdt stille blandt myrtetrærne i dalbunnen; og bak ham var det røde, blakke og hvite hester. 
38O	1	9		219220	Da sa jeg: Hvad er dette, herre? Og engelen som talte med mig, sa til mig: Jeg vil la dig se hvad dette er. 
38O	1	10		219230	Da tok mannen som holdt stille blandt myrtetrærne, til orde og sa: Dette er de som Herren har sendt ut for å fare omkring på jorden. 
38O	1	11		219240	Og de svarte Herrens engel, som holdt stille blandt myrtetrærne, og sa: Vi har faret omkring på jorden og sett at hele jorden er rolig og stille. 
38O	1	12		219250	Da tok Herrens engel til orde og sa: Herre, hærskarenes Gud! Hvor lenge skal det vare før du forbarmer dig over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nu i sytti år? 
38O	1	13		219260	Og Herren svarte engelen som talte med mig, gode og trøstefulle ord. 
38O	1	14		219270	Og engelen som talte med mig, sa til mig: Rop ut disse ord: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Jerusalem og Sion, 
38O	1	15		219280	og såre vred er jeg på de trygge hedningefolk; for jeg var bare litt vred, men de hjalp med til ulykken. 
38O	1	16		219290	Derfor sier Herren så: Jeg vender mig atter til Jerusalem med miskunnhet; mitt hus skal bygges der, sier Herren, hærskarenes Gud, og målesnoren skal strekkes ut over Jerusalem. 
38O	1	17		219300	Rop atter og si: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal mine byer flyte over av det som godt er, og Herren skal ennu en gang trøste Sion og ennu en gang utvelge Jerusalem. 
38O	2	1		219310	Og jeg løftet mine øine op og fikk se fire horn. 
38O	2	2		219320	Da spurte jeg engelen som talte med mig: Hvad er dette? Og han sa til mig: Dette er de horn som har adspredt Juda, Israel og Jerusalem. 
38O	2	3		219330	Så lot Herren mig se fire smeder. 
38O	2	4		219340	Da spurte jeg: Hvad kommer disse her for? Han svarte: Hornene har adspredt Juda, således at ingen vågde å løfte sitt hode, og nu er disse kommet for å forferde dem og slå av hornene på de hedningefolk som har løftet horn mot Juda land for å adsprede det. 
38O	2	5		219350	Så løftet jeg mine øine op og fikk se en mann som hadde en målesnor i sin hånd. 
38O	2	6		219360	Jeg spurte ham: Hvor skal du hen? Han svarte: Jeg skal til Jerusalem for å utmåle det og se hvor bredt og hvor langt det skal være. 
38O	2	7		219370	Da kom engelen som talte med mig, frem, og en annen engel kom imot ham. 
38O	2	8		219380	Og han sa til ham: Spring avsted og si til den unge mann der: Jerusalem skal ligge fritt og åpent på grunn av den mengde mennesker og fe som skal finnes der. 
38O	2	9		219390	Og jeg, sier Herren, vil være en ildmur rundt omkring det, og jeg vil åpenbare min herlighet der. 
38O	2	10		219400	Hør! Hør! Fly bort fra Nordens land, sier Herren; for jeg har spredt eder for himmelens fire vinder, sier Herren. 
38O	2	11		219410	Hør! Sion, berg dig unda, du som bor hos Babels datter! 
38O	2	12		219420	For så sier Herren, hærskarenes Gud: For sin æres skyld har han sendt mig til hedningefolkene som plyndret eder; for den som rører ved eder, rører ved hans øiesten; 
38O	2	13		219430	for se, jeg løfter min hånd mot dem, og de skal bli et rov for dem som nu træler for dem; og I skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig. 
38O	2	14		219440	Fryd dig storlig og gled dig, du Sions datter! For se, jeg kommer og vil bo hos dig, sier Herren. 
38O	2	15		219450	Og mange hedningefolk skal gi sig til Herren på den dag og bli mitt folk; og jeg vil bo hos dig, og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til dig. 
38O	2	16		219460	Og Herren skal ta Juda til eie som sin del på den hellige jordbunn; og han skal ennu en gang utvelge Jerusalem. 
38O	2	17		219470	Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For han har reist sig og er gått ut av sin hellige bolig. 
38O	3	1		219480	Så lot han mig se Josva, ypperstepresten, som stod for Herrens engels åsyn, og Satan som stod ved hans høire side for å anklage ham. 
38O	3	2		219490	Men Herren sa til Satan: Herren refse dig, Satan! Herren refse dig, han som har utvalg Jerusalem! Er ikke denne mann her en rykende brand, revet ut av ilden? 
38O	3	3		219500	Men Josva var klædd i skitne klær der han stod for engelens åsyn. 
38O	3	4		219510	Og engelen tok til orde og sa til dem som stod foran ham: Ta de skitne klær av ham! Og til ham selv sa han: Se, jeg tar din misgjerning bort fra dig og klær dig i høitidsklær. 
38O	3	5		219520	Da sa jeg: Sett en ren hue på hans hode! Og de satte den rene hue på hans hode og hadde på ham andre klær mens Herrens engel stod der. 
38O	3	6		219530	Da vidnet Herrens engel for Josva og sa: 
38O	3	7		219540	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hvis du går på mine veier og holder mine bud, da skal du også få styre mitt hus og vokte mine forgårder; og jeg vil gi dig førere blandt disse som står her*. / {* blandt englene.} 
38O	3	8		219550	Hør nu, Josva, du yppersteprest! Du og dine venner, som sitter her foran dig, I er varselsmenn*. For se, jeg lar min tjener Spire** komme; / {* forbilleder; JES 8, 18.} / {** Messias, spiren av Davids ætt.} 
38O	3	9		219560	for se, den sten jeg har lagt foran Josva - på denne ene sten er syv øine* rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegn den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg tar dette lands misgjerning bort på én dag. / {* SKR 4, 10.} 
38O	3	10		219570	På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal I innby hverandre til gjestebud under vintreet og fikentreet. 
38O	4	1		219580	Så kom engelen som talte med mig, igjen og vakte mig likesom når en mann vekkes av sin søvn. 
38O	4	2		219590	Og han sa til mig: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake som er helt igjennem av gull, med sitt oljekar på toppen og sine syv lamper, og med syv rør for hver lampe som er på den, 
38O	4	3		219600	og to oljetrær står ved siden av den, ett på oljekarets høire side og ett på dets venstre side. 
38O	4	4		219610	Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre? 
38O	4	5		219620	og engelen som talte med mig, svarte: Vet du ikke hvad dette er? Jeg sa: Nei, herre! 
38O	4	6		219630	Da tok han til orde og sa til mig: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud. 
38O	4	7		219640	Hvem er du, du store fjell som reiser dig foran Serubabel? Bli til en slette! Han skal føre toppstenen* frem under høie rop: Nåde, nåde være med den! / {* den øverste sten.} 
38O	4	8		219650	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
38O	4	9		219660	Serubabels hender har grunnlagt dette hus, og hans hender skal fullføre det; og du skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder. 
38O	4	10		219670	For hvem vil forakte den ringe begynnelses dag? Med glede ser de syv øine* blyloddet i Serubabels hånd, disse Herrens øine som farer omkring over hele jorden. / {* SKR 3, 9.} 
38O	4	11		219680	Da tok jeg til orde og sa til ham: Hvad er disse to oljetrær ved lysestakens høire og venstre side? 
38O	4	12		219690	Og jeg tok annen gang til orde og sa til ham: Hvad er de to oljegrener tett ved de to gullrenner som gullet* strømmer ut av? / {* d.e. den glinsende olje.} 
38O	4	13		219700	Da sa han til mig: Vet du ikke hvad disse er? Jeg svarte: Nei, herre! 
38O	4	14		219710	Da sa han: Det er de to oljesalvede* som står hos all jordens herre. / {* d.e. de to Herrens salvede, folkets prestelige og fyrstelige overhoder, (Josva og Serubabel).} 
38O	5	1		219720	Så løftet jeg atter mine øine op og fikk se en flyvende bokrull. 
38O	5	2		219730	Og han sa til mig: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en flyvende bokrull, som er tyve alen lang og ti alen bred. 
38O	5	3		219740	Da sa han til mig: Dette er den forbannelse som går ut over det hele land; for hver den som stjeler, skal efter det som står på den ene side av den, bli utryddet, og likeså skal hver den som sverger falsk, efter det som står på dens andre side, bli utryddet. 
38O	5	4		219750	Jeg har latt den* gå ut, sier Herren, hærskarenes Gud, og den skal gå inn i tyvens hus og i dens hus som sverger falsk ved mitt navn, og den skal bli i hans hus og fortære det, både treverket og stenene. / {* forbannelsen.} 
38O	5	5		219760	Så kom engelen som talte med mig, frem; og han sa til mig: Løft dine øine op og se hvad det er dette som kommer frem der! 
38O	5	6		219770	Jeg spurte: Hvad er det? Han svarte: Det er en efa som kommer frem der. Og han sa: Således skal det se ut med dem* i hele landet. / {* folket.} 
38O	5	7		219780	Da blev et blylokk løftet op, og det viste sig en kvinne som satt i efaen. 
38O	5	8		219790	Og han sa: Dette er ugudeligheten. Så støtte han henne ned i efaen og slo blylokket til over åpningen. 
38O	5	9		219800	Derefter løftet jeg mine øine op og fikk se to kvinner som kom frem, og vinden fylte deres vinger, for de hadde vinger som storkens vinger; og de løftet efaen op, så den svevde mellem jorden og himmelen. 
38O	5	10		219810	Da sa jeg til engelen som talte med mig: Hvor skal de hen med efaen? 
38O	5	11		219820	Han svarte: De skal til Sinears land for å bygge et hus for henne der; og når det er ferdig, skal hun settes ned der på sitt sted. 
38O	6	1		219830	Så løftet jeg atter mine øine op og fikk se fire vogner som kom frem mellem to fjell, og fjellene var kobberfjell. 
38O	6	2		219840	For den første vogn var det røde hester, og for den annen vogn var det sorte hester, 
38O	6	3		219850	og for den tredje vogn var det hvite hester, og for den fjerde vogn flekkete, sterke hester. 
38O	6	4		219860	Og jeg tok til orde og sa til engelen som talte med mig: Hvad er dette, herre? 
38O	6	5		219870	Engelen svarte: Dette er himmelens fire vinder, som nu farer ut efterat de har fremstilt sig for all jordens herre. 
38O	6	6		219880	Vognen med de sorte hester for drog ut mot Nordens land, og de hvite drog ut efter dem, og de flekkete drog ut mot Sydens land. 
38O	6	7		219890	Og de sterkeste* drog ut, og da de ønsket å få dra omkring på jorden**, sa han: Gå, dra omkring på jorden! Og de drog omkring på jorden. / {* de røde; SKR 6, 2.} / {** SKR 1, 10.} 
38O	6	8		219900	Så ropte han høit på mig og sa til mig: Se, de som drar ut mot Nordens land, de stiller min vrede på Nordens land. 
38O	6	9		219910	Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 
38O	6	10		219920	Ta imot gavene fra de bortførte, fra Heldai, Tobia og Jedaja - gå selv på denne dag inn i Josias', Sefanias' sønns hus - for dit er de kommet fra Babel - 
38O	6	11		219930	og ta imot sølv og gull av dem og gjør kroner og sett dem på Josvas, Jehosadaks sønns, yppersteprestens hode! 
38O	6	12		219940	Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, det skal komme en mann som heter Spire*; han skal spire frem av sin rot, og han skal bygge Herrens tempel. / {* SKR 3, 8.} 
38O	6	13		219950	Ja, han skal bygge Herrens tempel, og han skal vinne herlighet* og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellem dem begge. / {* JES 9, 6.} 
38O	6	14		219960	Og kronene skal være til et minne i Herrens tempel om Helem og Tobia og Jedaja og Hen, Sefanias sønn. 
38O	6	15		219970	Og langt borte fra skal de komme og bygge på Herrens tempel, og I skal kjenne at Herren, hærskarenes Gud, har sendt mig til eder; og dette skal skje dersom I hører på Herrens, eders Guds røst. 
38O	7	1		219980	Så var det i kong Darius' fjerde år, da kom Herrens ord til Sakarias på den fjerde dag i den niende måned, i måneden kislev. 
38O	7	2		219990	For Betel hadde sendt Sareser og Regem-Melek og hans menn for å bønnfalle Herren 
38O	7	3		220000	og spørre prestene i Herrens, hærskarenes Guds hus og profetene: Skal vi gråte og faste i den femte måned, som vi nu har gjort i så mange år? 
38O	7	4		220010	Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til mig, og det lød så: 
38O	7	5		220020	Si til alt folket i landet og til prestene: Når I har fastet og klaget i den femte* og i den syvende** måned, og det nu i sytti år***, er det da for min skyld I har fastet? / {* da blev templet ødelagt; 2KG 25, 8 fg.} / {** da blev Gedalja myrdet; 2KG 25, 25. JER 41, 2.} / {*** SKR 1, 12. JER 25, 11.} 
38O	7	6		220030	Og når I eter og drikker, er det da ikke I selv som eter, og I selv som drikker? 
38O	7	7		220040	Minnes I ikke de ord Herren lot utrope ved de forrige profeter, da Jerusalem lå der i ro og fred med sine byer rundt om, og likeså sydlandet og lavlandet? 
38O	7	8		220050	Og Herrens ord kom til Sakarias, og det lød så: 
38O	7	9		220060	Så sa Herren, hærskarenes Gud: Døm rettferdige dommer og vis miskunnhet og barmhjertighet mot hverandre, 
38O	7	10		220070	og undertrykk ikke enker og farløse, fremmede og arminger, og tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte! 
38O	7	11		220080	Men de vilde ikke akte på det, men satte i sin gjenstridighet skulderen imot, og sine ører gjorde de døve, så de ikke hørte, 
38O	7	12		220090	og sitt hjerte gjorde de hårdt som en diamant, så de ikke hørte på loven og de ord Herren, hærskarenes Gud, sendte ved sin Ånd gjennem de forrige profeter; derfor kom det en stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud. 
38O	7	13		220100	Og likesom han ropte, og de ikke hørte, således, sa Herren, hærskarenes Gud, skal de rope, og jeg vil ikke høre, 
38O	7	14		220110	men jeg vil sprede dem som i en stormvind blandt alle hedningefolkene, som de ikke kjenner, og landet skal ligge øde efter dem, så ingen drar frem eller tilbake der. Og således gjorde de det herlige land til en ørken. 
38O	8	1		220120	Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom, og det lød så: 
38O	8	2		220130	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg er såre nidkjær for Sion, ja, med stor harme er jeg nidkjær for det. 
38O	8	3		220140	Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem, og Jerusalem skal kalles den trofaste stad, og Herrens, hærskarenes Guds berg det hellige berg. 
38O	8	4		220150	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal gamle menn og kvinner sitte på torvene i Jerusalem, hver med sin stav i hånden for sin høie alders skyld, 
38O	8	5		220160	og torvene i byen skal være fulle av gutter og piker, som leker på torvene der. 
38O	8	6		220170	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om dette kan være umulig i deres øine som er blitt igjen av dette folk i de dager, mon det da også skulde være umulig i mine øine? sier Herren, hærskarenes Gud. 
38O	8	7		220180	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra de land der solen går op, og fra de land der den går ned, 
38O	8	8		220190	og jeg lar dem komme hit, og de skal bo i Jerusalem, og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud i sannhet og rettferdighet. 
38O	8	9		220200	Så sier Herren, hærskarenes Gud: La eders hender være sterke, I som i denne tid hører disse ord av de profeters munn som talte på den dag da grunnen blev lagt til Herrens, hærskarenes Guds hus, templet som skulde bygges! 
38O	8	10		220210	For før den tid kom det intet ut hverken av menneskers eller dyrs arbeid; og ingen hadde fred for fienden, enten han drog ut eller han drog inn; for jeg slapp alle mennesker løs mot hverandre. 
38O	8	11		220220	Men nu vil jeg ikke være som i tidligere dager mot dem som er blitt igjen av dette folk, sier Herren, hærskarenes Gud; 
38O	8	12		220230	nu skal sæden være fredet: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil la dem som er blitt igjen av dette folk, få alt dette til eie. 
38O	8	13		220240	Og det skal skje at likesom I, Judas hus og Israels hus, har vært en forbannelse blandt hedningene, således vil jeg nu frelse eder, og I skal bli en velsignelse; frykt ikke! La eders hender være sterke! 
38O	8	14		220250	For så sier Herren, hærskarenes Gud: Likesom jeg satte mig fore å gjøre eder ondt da eders fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ikke angret det, 
38O	8	15		220260	således har jeg i disse dager satt mig fore å gjøre vel mot Jerusalem og Judas hus; frykt ikke! 
38O	8	16		220270	Dette er det I skal gjøre: Tal sannhet med hverandre, døm på tinge rettferdige dommer og dommer som skaper fred, 
38O	8	17		220280	tenk ikke ut ondt mot hverandre i eders hjerte, og elsk ikke falsk ed! For alt dette hater jeg, sier Herren. 
38O	8	18		220290	Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til mig, og det lød så: 
38O	8	19		220300	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måned* og i den femte** og i den syvende** og i den tiende*** måned** skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høitider. Men elsk sannhet og fred! / {* da blev Jerusalem inntatt; JER 39, 2; 52, 6. 7.} / {** SKR 7, 5.} / {*** da begynte Jerusalems beleiring; 2KG 25, 1. ESK 24. 1. 2.} 
38O	8	20		220310	Så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu en gang skal det skje at hele folkeslag og mange byers innbyggere skal komme hit. 
38O	8	21		220320	Og innbyggerne i den ene by skal gå til den andre og si: La oss gå avsted for å bønnfalle Herren og for å søke ham, Herren, hærskarenes Gud! Jeg vil gå, jeg og. 
38O	8	22		220330	Og mange folkeslag og tallrike hedningefolk skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem og for å bønnfalle Herren. 
38O	8	23		220340	Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i en jødisk manns kappefald og si: Vi vil gå med eder; for vi har hørt at Gud er med eder. 
38O	9	1		220350	Dette utsagn er Herrens ord mot Hadraks land*; også i Damaskus skal det slå sig ned - for Herren har øie med menneskene og med alle Israels stammer - / {* visstnok et lite rike i Syria.} 
38O	9	2		220360	likeså i Hamat, som grenser til det, også i Tyrus og Sidon, fordi de der er så kloke. 
38O	9	3		220370	Tyrus bygget sig en festning, og det dynget op sølv som støv og fint gull som skarn på gatene. 
38O	9	4		220380	Se, Herren skal la fremmede få det til eie og styrte dets murer i havet, og selv skal det fortæres av ild. 
38O	9	5		220390	Askalon ser det og frykter, og Gasa, som vrir sig i angst, likeså Ekron, fordi dets håp* er blitt til skamme; Gasa skal miste sin konge, og i Askalon skal ingen bo. / {* d.e. Tyrus.} 
38O	9	6		220400	I Asdod skal det bare bo fremmed pakk, og jeg vil utrydde filistrenes stolthet, 
38O	9	7		220410	jeg vil ta offerblodet* ut av deres munn og det vederstyggelige offerkjøtt bort fra deres tenner; og da skal det også av dem bli igjen en rest for vår Gud, og de skal være som fyrster i Juda, og Ekron skal være som en jebusitt**. / {* SLM 16, 4.} / {** d.e. innlemmes blandt Guds folk, likesom jebusittene av David blev innlemmet i det; 2SA 24, 18 fg. 1KR 21, 18 fg.} 
38O	9	8		220420	Og jeg vil slå leir til vern for mitt hus mot krigshærer som kommer og går, og ingen voldsherre skal mere komme over dem; for nu ser jeg med egne øine hvorledes det er. 
38O	9	9		220430	Fryd dig storlig, Sions datter! Rop høit, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til dig, rettferdig er han og full av frelse*, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole. / {* HEB 5, 7. 9.} 
38O	9	10		220440	Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes, Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender. 
38O	9	11		220450	For ditt paktsblods skyld vil jeg også fri dine fanger ut av brønnen som det ikke er vann i. 
38O	9	12		220460	Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også idag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen. 
38O	9	13		220470	For jeg spenner Juda som min bue og legger Efra'im på buen, og jeg egger dine sønner, Sion, mot dine sønner, Javan*, og jeg gjør dig lik en kjempes sverd. / {* d.e. Grekenland.} 
38O	9	14		220480	Og Herren skal åpenbare sig over dem, og hans pil skal fare ut som lynet; Herren, Israels Gud, skal støte i basunen og fare frem i sønnenstormene. 
38O	9	15		220490	Herren, hærskarenes Gud, skal verne dem, og de skal opsluke sine fiender og trå dem under føtter som slyngestener*; de skal drikke deres blod og larme som av vin, og de skal bli fulle av blodet som offerskålen, som alterets hjørner**. / {* Fienden lignes med ringe stener, motsatt kronestenene; SKR 9, 16.} / {** 2MO 29, 12.} 
38O	9	16		220500	Og Herren deres Gud skal frelse dem på den dag, han skal frelse sitt folk som en hjord; for de er som edelstener i en krone og stråler over hans land*; / {* 2SA 12, 30.} 
38O	9	17		220510	for hvor herlig er det ikke, og hvor fagert! Av dets korn skal unge menn og av dets vin jomfruer blomstre op. 
38O	10	1		220520	Bed Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark. 
38O	10	2		220530	For husgudene* talte usant, og spåmennene skuet løgn; tomme drømmer forkynte de, og den trøst de gav, var intet verd; derfor måtte folket dra avsted som får og li ondt, fordi der ingen hyrde var. / {* 1MO 31, 19.} 
38O	10	3		220540	Mot hyrdene* er min vrede optendt, og bukkene* vil jeg hjemsøke; for Herren, hærskarenes Gud, ser til sin hjord, Judas hus, og gjør den lik sin stolte stridshest. / {* d.e. folkets fremmede herskere.} 
38O	10	4		220550	Fra det* skal hjørnestenene komme, fra det naglene** , fra det krigsbuene - fra det skal alle herskere utgå. / {* Judas hus.} / {** JES 22, 23. 25.} 
38O	10	5		220560	Og de skal være lik kjemper som trår sine fiender ned i krigen likesom skarnet på gatene; ja, stride skal de, for Herren er med dem, og de som rider på hester, skal bli til skamme. 
38O	10	6		220570	Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus og gi dem et bosted; for jeg forbarmer mig over dem, og de skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem; for jeg er Herren deres Gud og vil bønnhøre dem. 
38O	10	7		220580	Og Efra'ims menn skal være lik kjemper, og deres hjerter skal bli glade som av vin; deres barn skal se det og glede sig, deres hjerter skal fryde sig i Herren. 
38O	10	8		220590	Jeg vil pipe til dem og samle dem, for jeg har utfridd dem; og de skal bli tallrike, som de har vært. 
38O	10	9		220600	Og jeg vil så dem ut blandt folkene, men i de fjerne land skal de komme mig i hu; og de skal leve med sine barn og komme tilbake. 
38O	10	10		220610	Og jeg vil føre dem tilbake fra Egyptens land og samle dem fra Assur og føre dem til Gileads land og til Libanon, og der skal det ikke bli rum nok for dem. 
38O	10	11		220620	Han* skal dra frem gjennem havet, gjennem farer, og slå ned bølgene i havet, og alle Nilens dyp skal tørkes ut, og Assurs stolthet skal støtes ned, og kongespiret skal vike fra Egypten. / {* Herren.} 
38O	10	12		220630	Jeg vil gjøre dem sterke i Herren, og i hans navn skal de gå frem, sier Herren. 
38O	11	1		220640	Lat op dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer! 
38O	11	2		220650	Jamre dig, du cypress, fordi sederen er falt, fordi de herlige trær er ødelagt! Jamre eder, I Basans eker, fordi den utilgjengelige skog er felt! 
38O	11	3		220660	Hør hvor hyrdene jamrer fordi deres herlighet* er ødelagt! Hør hvor de unge løver brøler fordi Jordans prakt** er ødelagt. / {* herlige beitemark; JER 25, 36.} / {** JER 12, 5.} 
38O	11	4		220670	Så sa Herren min Gud: Røkt slaktefårene! 
38O	11	5		220680	De som kjøper dem, slakter dem uten å bøte for det, og de som selger dem, sier: Lovet være Herren! nu blir jeg rik; og deres hyrder sparer dem ikke. 
38O	11	6		220690	For jeg vil ikke mere spare landets innbyggere, sier Herren; men jeg vil overgi menneskene i hverandres hender og i hendene på deres konge, og de skal herje landet, og jeg vil ikke redde nogen av deres hånd. 
38O	11	7		220700	Så røktet jeg slaktefårene, endog de usleste av fårene; og jeg tok mig to staver, den ene kalte jeg liflighet, og den andre kalte jeg bånd*, og jeg røktet fårene, / {* SKR 11, 14.} 
38O	11	8		220710	og jeg gjorde de tre hyrder til intet i én måned. Jeg blev lei av dem, og de likte heller ikke mig, 
38O	11	9		220720	og jeg sa: Jeg vil ikke lenger røkte eder; det som er nær ved å dø, får dø, og det som er nær ved å bli tilintetgjort, får bli tilintetgjort, og de som blir igjen, får fortære hverandres kjøtt. 
38O	11	10		220730	Så tok jeg min stav liflighet og brøt den i stykker for å gjøre den pakt til intet som jeg hadde gjort med alle folkene. 
38O	11	11		220740	Og den blev gjort til intet på den dag; og således skjønte de usleste av fårene, de som aktet på mig, at det var Herrens ord. 
38O	11	12		220750	Derefter sa jeg til dem: Om I så synes, så gi mig min lønn, men hvis ikke, så la det være! Så veide de op til mig min lønn, tretti sølvpenninger. 
38O	11	13		220760	Da sa Herren til mig: Kast den bort til pottemakeren, den herlige pris som jeg er aktet verd av dem! Og jeg tok de tretti sølvpenninger og kastet dem i Herrens hus til pottemakeren. 
38O	11	14		220770	Så brøt jeg i stykker min andre stav bånd for å gjøre brorskapet mellem Juda og Israel til intet. 
38O	11	15		220780	Og Herren sa til mig: Ta dig atter en stav - en dårlig hyrdes stav! 
38O	11	16		220790	For se, jeg lar en hyrde stå frem i landet, en som ikke ser til de får som er nær ved å omkomme, ikke søker efter det som er bortkommet, og ikke læger det som har fått skade, og ikke sørger for det som holder sig oppe, men eter kjøttet av de fete og endog bryter deres klover i stykker. 
38O	11	17		220800	Ve den dårlige hyrde, som forlater fårene! Sverd over hans arm og over hans høire øie! Hans arm skal visne bort, og hans høire øie skal utslukkes. 
38O	12	1		220810	Dette utsagn er Herrens ord om Israel. Så sier Herren, som utspente himmelen og grunnfestet jorden og dannet menneskets ånd i hans indre: 
38O	12	2		220820	Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål* for alle folkene rundt omkring; også over Juda skal det gå ut når Jerusalem blir kringsatt. / {* d.e. en skål med berusende vin; SLM 60, 5. JES 51, 17 fg.} 
38O	12	3		220830	Og det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en sten å løfte på for alle folkene; alle som løfter på den, skal såre sig selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle sig mot det. 
38O	12	4		220840	På den dag, sier Herren, vil jeg slå hver hest med skyhet og dens rytter med vanvidd; men over Judas hus vil jeg oplate mine øine, og alle folkenes hester vil jeg slå med blindhet. 
38O	12	5		220850	Og Judas stammehøvdinger skal si i sitt hjerte: Vår styrke er Jerusalems innbyggere ved Herren, hærskarenes Gud, deres Gud. 
38O	12	6		220860	På den dag vil jeg gjøre Judas stammehøvdinger lik et fyrfat mellem vedtrær og et ildbluss blandt kornbånd, og de skal fortære alle folkene rundt omkring, til høire og til venstre; og Jerusalem-folket skal fremdeles bli på sitt sted, i Jerusalem. 
38O	12	7		220870	Og Herren skal frelse Judas telter først, forat ikke Davids hus og Jerusalems innbyggere skal ha større herlighet enn Juda. 
38O	12	8		220880	På den dag skal Herren verne Jerusalems innbyggere, og den iblandt dem som snubler, skal på den dag være som David, og Davids hus skal være som Gud, som Herrens engel foran dem*. / {* 2MO 14, 19.} 
38O	12	9		220890	Og på den dag vil jeg søke å ødelegge alle de hedningefolk som drar mot Jerusalem. 
38O	12	10		220900	Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyde nådens og bønnens ånd, og de skal skue op til mig som de har gjennemstunget; og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham som en klager over sin førstefødte. 
38O	12	11		220910	På den dag skal sorgen bli stor i Jerusalem, som sorgen over ulykken i Hadadrimmon i Megiddons dal*. / {* det sted hvor den fromme konge Josias blev dødelig såret; 2KR 35, 22 fg.} 
38O	12	12		220920	Og landet skal sørge, hver slekt for sig, Davids huses slekt for sig og deres kvinner for sig, Natans huses* slekt for sig og deres kvinner for sig, / {* 2SA 5, 14. LUK 3, 31.} 
38O	12	13		220930	Levis huses slekt for sig og deres kvinner for sig, sime'ittenes slekt for sig og deres kvinner for sig, 
38O	12	14		220940	og likeså alle de andre slekter, hver slekt for sig og deres kvinner for sig. 
38O	13	1		220950	På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet. 
38O	13	2		220960	Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, at jeg vil utrydde avgudenes navn av landet, og de skal ikke mere kommes i hu; også profetene og den urene ånd vil jeg få bort av landet. 
38O	13	3		220970	Og om nogen herefter står frem som profet, da skal hans far og mor, hans egne foreldre, si til ham: Du skal ikke leve, for du har talt løgn i Herrens navn. Og hans far og mor, hans egne foreldre, skal gjennembore ham mens han profeterer. 
38O	13	4		220980	På den dag skal alle profeter skamme sig over sine syner når de vil profetere, og de skal ikke klæ sig i en lodden kappe for å lyve. 
38O	13	5		220990	Men hver av dem skal si: Jeg er ikke nogen profet; jeg er jordbruker, for det var en som kjøpte mig til træl da jeg var ung gutt. 
38O	13	6		221000	Og om nogen spør ham: Hvad er det for sår du har i dine hender? da skal han svare: Det er sår jeg har fått i mine elskeres* hus. / {* d.e. avgudenes.} 
38O	13	7		221010	Sverd! Våkn op mot min hyrde, mot den mann som er min næste! sier Herren, hærskarenes Gud; slå hyrden, og fårene skal adspredes, og jeg vil igjen ta mig av de små*! / {* MTT 18, 3 fg.} 
38O	13	8		221020	Og i hele landet, sier Herren, skal to tredjedeler utryddes og omkomme, bare en tredjedel skal levnes der. 
38O	13	9		221030	Og denne tredjedel vil jeg la gå gjennem ilden og rense den, som en renser sølv, og prøve den, som en prøver gull. De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem; jeg vil si: De er mitt folk, og de skal si: Herren er min Gud. 
38O	14	1		221040	Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfang som er tatt fra dig, skal skiftes ut i din midte; 
38O	14	2		221050	for jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem, og staden skal bli tatt og husene bli plyndret, og kvinnene bli skjendet, og halvdelen av staden skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes av staden. 
38O	14	3		221060	For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridt på kampens dag. 
38O	14	4		221070	På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst, og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så der blir en stor dal, idet den ene halvdel av fjellet viker mot nord, og den andre halvdel mot syd. 
38O	14	5		221080	Og I skal fly til dalen mellem mine fjell, for dalen mellem fjellene skal nå like til Asel*; I skal fly som I flydde for jordskjelvet i Judas konge Ussias' dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med dig, min Gud. / {* MIK 1, 11.} 
38O	14	6		221090	På den dag skal lyset bli borte; de herlige himmellys skal formørkes. 
38O	14	7		221100	Og det skal komme én dag - Herren kjenner den - det skal hverken være dag eller natt; men mot aftens tid, da skal det bli lys. 
38O	14	8		221110	Og på den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel av dem til havet i øst og den andre halvdel av dem til havet i vest; både sommer og vinter skal det være så. 
38O	14	9		221120	Da skal Herren bli konge over hele landet; på den dag skal Herren være én, og hans navn ett. 
38O	14	10		221130	Og hele landet, fra Geba til Rimmon sønnenfor Jerusalem, skal bli som den øde mark*, og det** skal heve sig høit og trone på sitt sted, like fra Benjamin-porten til det sted hvor den forrige port var, til Hjørneporten, og fra Hananels tårn til kongens vinperser. / {* d.e. Jordan-dalen.} / {** Jerusalem.} 
38O	14	11		221140	Og folket skal bo der, og der skal aldri mere lyses bann over det; Jerusalem skal ligge der trygt. 
38O	14	12		221150	Men denne plage skal Herren la ramme alle de folk som har stridt imot Jerusalem: Han skal la kjøttet råtne på dem alle mens de står på sine føtter, og deres øine skal råtne i sine huler, og tungen skal råtne i deres munn. 
38O	14	13		221160	På den dag skal Herren sende en stor redsel over dem, så de tar fatt på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 
38O	14	14		221170	Også Juda skal stride i Jerusalem, og fra alle kanter skal hedningefolkenes gods sankes sammen, gull og sølv og klær i stor mengde. 
38O	14	15		221180	Den samme plage* skal også ramme hestene, muleslene, kamelene, asenene og alle de andre dyr i leirene. / { V. 12.} 
38O	14	16		221190	Og alle de som blir igjen av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år efter år dra op for å tilbede Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvsalenes fest. 
38O	14	17		221200	Men om noget av jordens folk ikke drar op til Jerusalem for å tilbede Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så skal det ikke komme regn hos dem; 
38O	14	18		221210	om Egyptens folk ikke drar op og ikke møter frem, da skal det ikke komme regn hos dem heller; den samme plage skal ramme dem som Herren lar ramme de hedningefolk som ikke drar op for å delta i løvsalenes fest. 
38O	14	19		221220	Sådan skal den straff være som rammer Egypten og alle de hedningefolk som ikke drar op for å delta i løvsalenes fest. 
38O	14	20		221230	På den dag skal det stå på hestenes bjeller: Helliget til Herren, og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret, 
38O	14	21		221240	og hver gryte i Jerusalem og i Juda skal være helliget til Herren, hærskarenes Gud, og alle de som ofrer, skal komme og ta av dem til å koke i; og det skal ikke mere være nogen kana'anitt* i Herrens, hærskarenes Guds hus på den dag. / {* JES 35, 8; 52, 1. JOE 3, 22.} 
39O	1	1		221250	Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malakias. 
39O	1	2		221260	Jeg har elsket eder, sier Herren. Og I sier: Hvormed har du vist oss din kjærlighet? Er ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, og enda har jeg elsket Jakob, 
39O	1	3		221270	men hatet Esau og gjort hans fjell til en ørken og hans arv til en bolig for ørkenens sjakaler. 
39O	1	4		221280	Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene op igjen, da sier Herren, hærskarenes Gud, så: De skal bygge, men jeg skal rive ned, og de skal kalles ugudelighetens land og det folk som Herren til evig tid er vred på. 
39O	1	5		221290	I skal se det med egne øine, og I skal si: Herren er stor ut over Israels landemerke. 
39O	1	6		221300	En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre; er nu jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for mig? sier Herren, hærskarenes Gud, til eder, I prester som forakter mitt navn. Og I sier: Hvormed har vi vist forakt for ditt navn? 
39O	1	7		221310	Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Og I sier: Hvormed har vi krenket din renhet? Ved å si: Herrens bord er ingen ære verdt. 
39O	1	8		221320	Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når I kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i dig, eller mon han vil ta nådig imot dig? sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	1	9		221330	Så bønnfall nu Gud at han må bli oss nådig! Med egne hender har I gjort dette - kan han da for eders skyld være nådig? sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	1	10		221340	Gid det fantes nogen blandt eder som vilde lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre op ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst. 
39O	1	11		221350	For fra solens opgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blandt hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres frem offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blandt folkene, sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	1	12		221360	Men I vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd. 
39O	1	13		221370	Og I sier: Å, for en møie! Og I blåser av det, sier Herren, hærskarenes Gud, og I bærer frem slikt som er røvet, og det som er halt og sykt - sådant bærer I frem som offergave! Skulde slike gaver fra eder behage mig? sier Herren. 
39O	1	14		221380	Forbannet være den som farer med svik*, enda der er handyr i hans hjord, og den som gjør et løfte og enda ofrer til Herren et hundyr som har lyte; for jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blandt folkene. / {* ved å foregi at han bare har hundyr å ofre.} 
39O	2	1		221390	Og nu kommer dette bud til eder, I prester! 
39O	2	2		221400	Dersom I ikke vil høre og ikke legge eder det* på hjerte, så I gir mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelsen mot eder og forbanne eders velsignelser; ja, jeg har alt forbannet dem, fordi I ikke legger eder det på hjerte. / {* MLK 1, 6 fg.} 
39O	2	3		221410	Se, jeg forbanner eders ætt og kaster møkk i ansiktet på eder, møkk av eders høitidsoffere*; og I skal selv bli kastet op i den. / {* 2MO 29, 14.} 
39O	2	4		221420	Da skal I kjenne at jeg har sendt eder dette bud, forat det skal være min pakt med Levi, sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	2	5		221430	Den pakt jeg hadde med ham, lovte ham liv og lykke; det gav jeg ham forat han skulde frykte mig, og han fryktet mig og var forferdet for mitt navn. 
39O	2	6		221440	Sannhets lov var i hans munn, og urett blev ikke funnet på hans leber; i fred og ærlighet vandret han med mig, og mange omvendte han fra misgjerning. 
39O	2	7		221450	For en prests leber skal holde fast ved kunnskap, og lov skal hentes fra hans munn; for han er Herrens, hærskarenes Guds sendebud. 
39O	2	8		221460	Men I har veket av fra veien og har fått mange til å støte an mot loven; I har fordervet Levi-pakten, sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	2	9		221470	Derfor har også jeg gjort eder foraktet og ringe i alt folkets øine, fordi I ikke akter på mine veier, men gjør forskjell på folk for loven*. / {* d.e. når I skal dømme efter loven.} 
39O	2	10		221480	Har vi ikke alle sammen én far? Har ikke en Gud skapt oss? Hvorfor er vi da troløse mot hverandre, så vi vanhelliger våre fedres pakt? 
39O	2	11		221490	Juda har vært troløs, og vederstyggelige ting er gjort i Israel og i Jerusalem; for Juda har vanhelliget Herrens helligdom, som han elsker, og har tatt en fremmed guds døtre til ekte. 
39O	2	12		221500	Hos den mann som det gjør, skal Herren utrydde av Jakobs telter hver levende sjel, og den som bærer offergaver frem for Herren, hærskarenes Gud! 
39O	2	13		221510	For det annet gjør I også dette: I dekker Herrens alter med tårer, med gråt og sukk*, så han ikke mere ser på offergaven eller med velbehag tar imot noget av eders hånd**. / {* nemlig: av eders forskutte hustruer.} / {** MLK 1, 10.} 
39O	2	14		221520	Og I sier: Hvorfor? Fordi Herren har vært vidne mellem dig og din ungdoms hustru, som du har vært troløs mot, enda hun er din ektemake og din hustru som du har inngått pakt med. 
39O	2	15		221530	Men har ikke en* gjort det og er enda blitt i live? Men hvad gjorde denne ene? Han vilde opnå den ætt Gud hadde lovt ham**; men I skal ta vare på eders liv, og mot din ungdoms hustru må du ikke være troløs! / {* Abraham; 1MO 16, 4 fg. JES 51, 2. ESK 33, 24.} / {** 1MO 15, 4 fg. 16, 2.} 
39O	2	16		221540	For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud; en dekker derved sitt klædebon med vold, sier Herren, hærskarenes Gud. Så ta da vare på eders liv og vær ikke troløse! 
39O	2	17		221550	I har trettet Herren med eders ord, og I sier: Hvorledes har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øine, og i sådanne har han velbehag, eller: Hvor er Gud, han som dømmer? 
39O	3	1		221560	Se, jeg sender mitt bud, og han skal rydde vei for mitt åsyn; og brått skal han komme til sitt tempel, Herren som I søker, paktens engel som I stunder efter; se, han kommer, sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	3	2		221570	Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar sig se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut. 
39O	3	3		221580	Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet, 
39O	3	4		221590	og Judas og Jerusalems offergaver skal behage Herren, som i gamle dager, som i fordums år. 
39O	3	5		221600	Og jeg vil komme til eder og holde dom og være et hastig vidne mot trollkarene og horkarlene og dem som sverger falsk, og mot dem som forholder dagarbeideren hans lønn og gjør vold mot enken og den farløse, og som bøier retten for den fremmede og ikke frykter mig, sier Herren, hærskarenes Gud; 
39O	3	6		221610	for jeg, Herren, har ikke forandret mig, og I, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort. 
39O	3	7		221620	Like fra eders fedres dager har I veket av fra mine lover og ikke holdt dem; vend om til mig, så vil jeg vende om til eder, sier Herren, hærskarenes Gud. Og I sier: Hvad skal vi vende om fra? 
39O	3	8		221630	Skal et menneske rane fra Gud, siden I raner fra mig? Og I sier: Hvad har vi rant fra dig? Tienden og de hellige gaver. 
39O	3	9		221640	Forbannelsen har rammet eder, og fra mig raner I, ja hele folket. 
39O	3	10		221650	Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv mig på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål! 
39O	3	11		221660	Og jeg vil true eteren* for eders skyld, så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder; og vintreet på marken skal ikke slå feil for eder, sier Herren, hærskarenes Gud. / {* gresshoppen.} 
39O	3	12		221670	Og alle folkene skal prise eder lykkelige; for da skal eders land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	3	13		221680	Eders ord har vært sterke mot mig, sier Herren. Og I sier: Hvad har vi sagt oss imellem mot dig? 
39O	3	14		221690	I har sagt: Fåfengt er det å tjene Gud, og hvad vinning har det vært for oss at vi har aktet på hans bud, og at vi har gått i sørgeklær for Herrens, hærskarenes Guds skyld? 
39O	3	15		221700	Og nu priser vi de overmodige lykkelige; ikke alene trives de vel de som lever ugudelig, men de har satt Gud på prøve og har allikevel sloppet fri. 
39O	3	16		221710	Da talte de med hverandre de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det blev for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn. 
39O	3	17		221720	Og på den dag som jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, likesom en mann sparer sin sønn som tjener ham. 
39O	3	18		221730	Da skal I atter se forskjell mellem den rettferdige og den ugudelige, mellem den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham. 
39O	4	1		221740	For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig, være som halm, og dagen som kommer, skal sette dem i brand, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. 
39O	4	2		221750	Men for eder som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå op med lægedom under sine vinger; og I skal gå ut og hoppe som gjøkalver, 
39O	4	3		221760	og I skal trå ned de ugudelige, for de skal være som aske under eders fotsåler, på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud. 
39O	4	4		221770	Kom i hu Mose, min tjeners lov, som jeg gav ham på Horeb for hele Israel, både lover og bud! 
39O	4	5		221780	Se, jeg sender eder Elias, profeten, før Herrens dag kommer, den store og forferdelige; 
39O	4	6		221790	og han skal vende fedrenes hjerte til barna, og barnas hjerte til deres fedre, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann. 
40N	1	1		221800	Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle: 
40N	1	2		221810	Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre; 
40N	1	3		221820	Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram; 
40N	1	4		221830	Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon; 
40N	1	5		221840	Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai; 
40N	1	6		221850	Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru; 
40N	1	7		221860	Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa; 
40N	1	8		221870	Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias; 
40N	1	9		221880	Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias; 
40N	1	10		221890	Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias; 
40N	1	11		221900	Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon. 
40N	1	12		221910	Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel; 
40N	1	13		221920	Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor; 
40N	1	14		221930	Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud; 
40N	1	15		221940	Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob; 
40N	1	16		221950	Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus. 
40N	1	17		221960	Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd. 
40N	1	18		221970	Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd. 
40N	1	19		221980	Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet. 
40N	1	20		221990	Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd; 
40N	1	21		222000	og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder. 
40N	1	22		222010	Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: 
40N	1	23		222020	Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss. 
40N	1	24		222030	Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig. 
40N	1	25		222040	Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus. 
40N	2	1		222050	Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: 
40N	2	2		222060	Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede ham. 
40N	2	3		222070	Men da kong Herodes hørte det, blev han forferdet, og hele Jerusalem med ham. 
40N	2	4		222080	Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blandt folket og spurte dem hvor Messias skulde fødes. 
40N	2	5		222090	De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: 
40N	2	6		222100	Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blandt høvdingene i Juda; for fra dig skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. 
40N	2	7		222110	Da kalte Herodes hemmelig vismennene til sig og spurte dem nøie om tiden da stjernen hadde vist sig; 
40N	2	8		222120	og han sendte dem til Betlehem og sa: Gå og spør nøie om barnet; og når I har funnet det, da si mig til, forat også jeg kan komme og tilbede det! 
40N	2	9		222130	Da de hadde hørt kongens ord, drog de avsted; og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem, inntil den kom og blev stående over det sted hvor barnet var. 
40N	2	10		222140	Og da de så stjernen, blev de over all måte glade. 
40N	2	11		222150	Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra. 
40N	2	12		222160	Og da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulde vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei bort til sitt land. 
40N	2	13		222170	Men da de hadde draget bort, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef og sier: Stå op, ta barnet og dets mor og fly til Egypten, og bli der inntil jeg sier dig til! for Herodes vil søke efter barnet for å drepe det. 
40N	2	14		222180	Da stod han op og tok barnet og dets mor om natten og drog bort til Egypten, 
40N	2	15		222190	og han blev der til Herodes' død, forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Fra Egypten kalte jeg min sønn. 
40N	2	16		222200	Da Herodes nu så at han var blitt narret av vismennene, blev han meget vred, og han sendte bud og lot drepe alle de guttebarn som var i Betlehem og alt landet deromkring, fra to år og derunder, efter den tid han nøie hadde utspurt av vismennene. 
40N	2	17		222210	Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: 
40N	2	18		222220	En røst blev hørt i Rama, gråt og stor klage; Rakel gråt over sine barn og vilde ikke la sig trøste, for de er ikke mere til. 
40N	2	19		222230	Men da Herodes var død, se, da åpenbarer Herrens engel sig i en drøm for Josef i Egypten og sier: 
40N	2	20		222240	Stå op, ta barnet og dets mor og dra til Israels land! for de er døde som stod barnet efter livet. 
40N	2	21		222250	Og han stod op og tok barnet og dets mor og kom til Israels land. 
40N	2	22		222260	Men da han hørte at Arkelaus var konge i Judea efter sin far Herodes, fryktet han for å dra dit; men han blev varslet av Gud i en drøm og drog bort til Galilea. 
40N	2	23		222270	Og han kom og tok bolig i en by som heter Nasaret, forat det skulde opfylles som er talt ved profetene, at han skal kalles en nasareer. 
40N	3	1		222280	I de dager stod døperen Johannes frem og forkynte i Judeas ørken 
40N	3	2		222290	og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! 
40N	3	3		222300	For det er ham profeten Esaias taler om når han sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! 
40N	3	4		222310	Men Johannes hadde klædebon av kamelhår og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning. 
40N	3	5		222320	Da drog Jerusalem og hele Judea og hele landet om Jordan ut til ham, 
40N	3	6		222330	og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder. 
40N	3	7		222340	Men da han så mange av fariseerne og sadduseerne komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? 
40N	3	8		222350	Bær derfor frukt som er omvendelsen verdig, 
40N	3	9		222360	og tro ikke at I kan si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. 
40N	3	10		222370	Øksen ligger allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. 
40N	3	11		222380	Jeg døper eder med vann til omvendelse; men han som kommer efter mig, er sterkere enn jeg, han hvis sko jeg ikke er verdig til å bære; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; 
40N	3	12		222390	han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. 
40N	3	13		222400	Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes for å bli døpt av ham. 
40N	3	14		222410	Men han nektet ham det og sa: Jeg trenger til å bli døpt av dig, og du kommer til mig? 
40N	3	15		222420	Men Jesus svarte og sa til ham: La det nu skje! for således sømmer det sig for oss å fullbyrde all rettferdighet. Da lot han det skje. 
40N	3	16		222430	Men da Jesus var døpt, steg han straks op av vannet, og se, himmelen åpnet sig for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. 
40N	3	17		222440	Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag. 
40N	4	1		222450	Da blev Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. 
40N	4	2		222460	Og da han hadde fastet firti dager og firti netter, blev han til sist hungrig. 
40N	4	3		222470	Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, da si at disse stener skal bli til brød! 
40N	4	4		222480	Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. 
40N	4	5		222490	Da tok djevelen ham med sig til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham: 
40N	4	6		222500	Er du Guds Sønn, da kast dig ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig, og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. 
40N	4	7		222510	Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. 
40N	4	8		222520	Atter tok djevelen ham med op på et meget høit fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: 
40N	4	9		222530	Alt dette vil jeg gi dig hvis du vil falle ned og tilbede mig. 
40N	4	10		222540	Da sa Jesus til ham: Bort fra mig, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbede, og ham alene skal du tjene. 
40N	4	11		222550	Da forlot djevelen ham, og se, engler kom til ham og tjente ham. 
40N	4	12		222560	Men da han fikk høre at Johannes var kastet i fengsel, drog han bort til Galilea. 
40N	4	13		222570	Og han forlot Nasaret og kom og tok bolig i Kapernaum ved sjøen, i Sebulons og Naftalis landemerker, 
40N	4	14		222580	forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: 
40N	4	15		222590	Sebulons land og Naftalis land ved sjøen, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea, 
40N	4	16		222600	det folk som satt i mørke, har sett et stort lys, og for dem som satt i dødens land og skygge, for dem er et lys oprunnet. 
40N	4	17		222610	Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær! 
40N	4	18		222620	Men da han vandret ved den Galileiske Sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; 
40N	4	19		222630	og han sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! 
40N	4	20		222640	Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. 
40N	4	21		222650	Og da han gikk videre frem, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte sine garn, og han kalte dem. 
40N	4	22		222660	Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham. 
40N	4	23		222670	Og Jesus gikk omkring i hele Galilea og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket, 
40N	4	24		222680	og ryktet om ham kom ut over hele Syria, og de førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager, både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. 
40N	4	25		222690	Og meget folk fulgte ham fra Galilea og Dekapolis og Jerusalem og Judea og landet hinsides Jordan. 
40N	5	1		222700	Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham. 
40N	5	2		222710	Og han oplot sin munn, lærte dem og sa: 
40N	5	3		222720	Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres. 
40N	5	4		222730	Salige er de som sørger; for de skal trøstes. 
40N	5	5		222740	Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden. 
40N	5	6		222750	Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes. 
40N	5	7		222760	Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet. 
40N	5	8		222770	Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud. 
40N	5	9		222780	Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn. 
40N	5	10		222790	Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres. 
40N	5	11		222800	Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. 
40N	5	12		222810	Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder. 
40N	5	13		222820	I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene. 
40N	5	14		222830	I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; 
40N	5	15		222840	en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. 
40N	5	16		222850	La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen! 
40N	5	17		222860	I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle. 
40N	5	18		222870	For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen. 
40N	5	19		222880	Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 
40N	5	20		222890	For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. 
40N	5	21		222900	I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. 
40N	5	22		222910	Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. 
40N	5	23		222920	Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, 
40N	5	24		222930	så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! 
40N	5	25		222940	Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. 
40N	5	26		222950	Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre. 
40N	5	27		222960	I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor. 
40N	5	28		222970	Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte. 
40N	5	29		222980	Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede. 
40N	5	30		222990	Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede. 
40N	5	31		223000	Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. 
40N	5	32		223010	Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. 
40N	5	33		223020	Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren. 
40N	5	34		223030	Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone, 
40N	5	35		223040	eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad. 
40N	5	36		223050	Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort. 
40N	5	37		223060	Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde. 
40N	5	38		223070	I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann! 
40N	5	39		223080	Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham, 
40N	5	40		223090	og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen, 
40N	5	41		223100	og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham. 
40N	5	42		223110	Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig. 
40N	5	43		223120	I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende. 
40N	5	44		223130	Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder, 
40N	5	45		223140	forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 
40N	5	46		223150	For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme? 
40N	5	47		223160	Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme? 
40N	5	48		223170	Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen. 
40N	6	1		223180	Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øine, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen. 
40N	6	2		223190	Derfor, når du gir almisse, da skal du ikke la blåse i basun for dig, som hyklerne gjør i synagogene og på gatene, for å æres av menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 
40N	6	3		223200	Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hvad din høire gjør, 
40N	6	4		223210	forat din almisse kan være i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 
40N	6	5		223220	Og når I beder, skal I ikke være som hyklerne; for de vil gjerne stå og bede i synagogene og på gatehjørnene, for å vise sig for menneskene; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 
40N	6	6		223230	Men du, når du beder, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør og bed til din Fader, som er i lønndom, og din Fader, som ser i lønndom, han skal lønne dig i det åpenbare. 
40N	6	7		223240	Og når I beder, skal I ikke ramse op mange ord som hedningene; for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. 
40N	6	8		223250	Gjør derfor ikke som de! for eders Fader vet hvad I trenger til, før I beder ham. 
40N	6	9		223260	Derfor skal I bede således: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; 
40N	6	10		223270	komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; 
40N	6	11		223280	gi oss idag vårt daglige brød; 
40N	6	12		223290	og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere; 
40N	6	13		223300	og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. 
40N	6	14		223310	For dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder; 
40N	6	15		223320	men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser. 
40N	6	16		223330	Når I faster, da skal I ikke gå med mørkt åsyn som hyklerne; for de gjør sitt ansikt ukjennelig, forat menneskene skal se at de faster; sannelig sier jeg eder: De har allerede fått sin lønn. 
40N	6	17		223340	Men du, når du faster, da salv ditt hode og vask ditt ansikt, 
40N	6	18		223350	forat ikke menneskene skal se at du faster, men din Fader, som er i lønndom; og din Fader, som ser i lønndom, skal lønne dig. 
40N	6	19		223360	Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; 
40N	6	20		223370	men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! 
40N	6	21		223380	For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være. 
40N	6	22		223390	Øiet er legemets lys; er ditt øie friskt, da blir hele ditt legeme lyst; 
40N	6	23		223400	men er ditt øie sykt, da blir hele ditt legeme mørkt. Er altså lyset i dig mørke, hvor stort blir da mørket! 
40N	6	24		223410	Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon. 
40N	6	25		223420	Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? 
40N	6	26		223430	Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? 
40N	6	27		223440	Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 
40N	6	28		223450	Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; 
40N	6	29		223460	men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. 
40N	6	30		223470	Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? 
40N	6	31		223480	Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? 
40N	6	32		223490	For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. 
40N	6	33		223500	Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! 
40N	6	34		223510	Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage. 
40N	7	1		223520	Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, 
40N	7	2		223530	og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. 
40N	7	3		223540	Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? 
40N	7	4		223550	Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie! 
40N	7	5		223560	Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie! 
40N	7	6		223570	Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder. 
40N	7	7		223580	Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder! 
40N	7	8		223590	For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op. 
40N	7	9		223600	Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød, 
40N	7	10		223610	eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk? 
40N	7	11		223620	Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham! 
40N	7	12		223630	Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene. 
40N	7	13		223640	Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 
40N	7	14		223650	for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den. 
40N	7	15		223660	Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! 
40N	7	16		223670	Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? 
40N	7	17		223680	Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. 
40N	7	18		223690	Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. 
40N	7	19		223700	Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 
40N	7	20		223710	Derfor skal I kjenne dem av deres frukter. 
40N	7	21		223720	Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 
40N	7	22		223730	Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? 
40N	7	23		223740	Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! 
40N	7	24		223750	Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell; 
40N	7	25		223760	og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell. 
40N	7	26		223770	Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand; 
40N	7	27		223780	og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort! 
40N	7	28		223790	Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære; 
40N	7	29		223800	for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde. 
40N	8	1		223810	Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham. 
40N	8	2		223820	Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig. 
40N	8	3		223830	Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet. 
40N	8	4		223840	Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! 
40N	8	5		223850	Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa: 
40N	8	6		223860	Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig. 
40N	8	7		223870	Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham. 
40N	8	8		223880	Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet! 
40N	8	9		223890	For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. 
40N	8	10		223900	Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. 
40N	8	11		223910	Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike; 
40N	8	12		223920	men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
40N	8	13		223930	Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund. 
40N	8	14		223940	Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber; 
40N	8	15		223950	og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham. 
40N	8	16		223960	Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han, 
40N	8	17		223970	forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer. 
40N	8	18		223980	Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side. 
40N	8	19		223990	Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går. 
40N	8	20		224000	Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. 
40N	8	21		224010	Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! 
40N	8	22		224020	Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde! 
40N	8	23		224030	Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham. 
40N	8	24		224040	Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov. 
40N	8	25		224050	Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under. 
40N	8	26		224060	Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille. 
40N	8	27		224070	Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige? 
40N	8	28		224080	Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei. 
40N	8	29		224090	Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden? 
40N	8	30		224100	Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet; 
40N	8	31		224110	og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden! 
40N	8	32		224120	Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet. 
40N	8	33		224130	Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte. 
40N	8	34		224140	Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker. 
40N	9	1		224150	Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by. 
40N	9	2		224160	Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt. 
40N	9	3		224170	Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud. 
40N	9	4		224180	Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter? 
40N	9	5		224190	For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? 
40N	9	6		224200	Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! 
40N	9	7		224210	Og han stod op og gikk hjem til sitt hus. 
40N	9	8		224220	Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt. 
40N	9	9		224230	Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham. 
40N	9	10		224240	Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler. 
40N	9	11		224250	Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere? 
40N	9	12		224260	Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt. 
40N	9	13		224270	Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. 
40N	9	14		224280	Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke? 
40N	9	15		224290	Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste. 
40N	9	16		224300	Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre. 
40N	9	17		224310	Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget. 
40N	9	18		224320	Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve. 
40N	9	19		224330	Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med. 
40N	9	20		224340	Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon; 
40N	9	21		224350	for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet. 
40N	9	22		224360	Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund. 
40N	9	23		224370	Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem: 
40N	9	24		224380	Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut. 
40N	9	25		224390	Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op. 
40N	9	26		224400	Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring. 
40N	9	27		224410	Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn! 
40N	9	28		224420	Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre! 
40N	9	29		224430	Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro! 
40N	9	30		224440	Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det! 
40N	9	31		224450	Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring. 
40N	9	32		224460	Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt. 
40N	9	33		224470	Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel. 
40N	9	34		224480	Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. 
40N	9	35		224490	Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet. 
40N	9	36		224500	Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. 
40N	9	37		224510	Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; 
40N	9	38		224520	bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! 
40N	10	1		224530	Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet. 
40N	10	2		224540	Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror; 
40N	10	3		224550	Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus; 
40N	10	4		224560	Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham. 
40N	10	5		224570	Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer, 
40N	10	6		224580	men gå heller til de fortapte får av Israels hus! 
40N	10	7		224590	Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær! 
40N	10	8		224600	Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det. 
40N	10	9		224610	I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter, 
40N	10	10		224620	ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd. 
40N	10	11		224630	Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra! 
40N	10	12		224640	Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det; 
40N	10	13		224650	og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder! 
40N	10	14		224660	Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter! 
40N	10	15		224670	Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by. 
40N	10	16		224680	Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer! 
40N	10	17		224690	Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger; 
40N	10	18		224700	og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene. 
40N	10	19		224710	Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale. 
40N	10	20		224720	For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder. 
40N	10	21		224730	Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død; 
40N	10	22		224740	og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst. 
40N	10	23		224750	Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer. 
40N	10	24		224760	En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre; 
40N	10	25		224770	det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk! 
40N	10	26		224780	Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; 
40N	10	27		224790	det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene. 
40N	10	28		224800	Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede! 
40N	10	29		224810	Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil. 
40N	10	30		224820	Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen. 
40N	10	31		224830	Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver. 
40N	10	32		224840	Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen; 
40N	10	33		224850	men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen. 
40N	10	34		224860	I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. 
40N	10	35		224870	For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor, 
40N	10	36		224880	og en manns husfolk skal bli hans fiender. 
40N	10	37		224890	Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd, 
40N	10	38		224900	og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd. 
40N	10	39		224910	Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 
40N	10	40		224920	Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig. 
40N	10	41		224930	Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn. 
40N	10	42		224940	Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn. 
40N	11	1		224950	Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer. 
40N	11	2		224960	Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham: 
40N	11	3		224970	Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? 
40N	11	4		224980	Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser: 
40N	11	5		224990	blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; 
40N	11	6		225000	og salig er den som ikke tar anstøt av mig. 
40N	11	7		225010	Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? 
40N	11	8		225020	Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus. 
40N	11	9		225030	Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. 
40N	11	10		225040	Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. 
40N	11	11		225050	Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han. 
40N	11	12		225060	Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig. 
40N	11	13		225070	For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes, 
40N	11	14		225080	og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme. 
40N	11	15		225090	Den som har ører, han høre! 
40N	11	16		225100	Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre: 
40N	11	17		225110	Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. 
40N	11	18		225120	For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt. 
40N	11	19		225130	Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn. 
40N	11	20		225140	Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig: 
40N	11	21		225150	Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske. 
40N	11	22		225160	Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder. 
40N	11	23		225170	Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag. 
40N	11	24		225180	Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder. 
40N	11	25		225190	På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige; 
40N	11	26		225200	ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. 
40N	11	27		225210	Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. 
40N	11	28		225220	Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile! 
40N	11	29		225230	Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. 
40N	11	30		225240	For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett. 
40N	12	1		225250	På den tid gikk Jesus gjennem en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete. 
40N	12	2		225260	Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. 
40N	12	3		225270	Men han sa til dem: Har I ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, 
40N	12	4		225280	hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene? 
40N	12	5		225290	Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld? 
40N	12	6		225300	Men jeg sier eder at her er det som er større enn templet. 
40N	12	7		225310	Og dersom I hadde visst hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige. 
40N	12	8		225320	For Menneskesønnen er herre over sabbaten. 
40N	12	9		225330	Og han gikk bort derfra og kom i deres synagoge. 
40N	12	10		225340	Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd; og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? forat de kunde føre klagemål imot ham. 
40N	12	11		225350	Men han sa til dem: Hvem er det vel iblandt eder som har ett får, og om det på sabbaten faller i en grøft, da ikke tar fatt i det og drar det op? 
40N	12	12		225360	Hvor meget mere er da ikke et menneske enn et får! Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten. 
40N	12	13		225370	Derefter sier han til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og den blev frisk igjen som den andre. 
40N	12	14		225380	Men fariseerne gikk ut og holdt råd imot ham, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien. 
40N	12	15		225390	Men da Jesus fikk vite det, drog han bort derfra, og mange fulgte ham, og han helbredet dem alle. 
40N	12	16		225400	Og han bød dem strengt at de ikke skulde gjøre ham kjent, 
40N	12	17		225410	forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: 
40N	12	18		225420	Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne rett for hedningene. 
40N	12	19		225430	Han skal ikke trette eller rope, og ingen skal høre hans røst på gatene; 
40N	12	20		225440	han skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande, før han har ført retten frem til seier. 
40N	12	21		225450	Og til hans navn skal hedningene sette sitt håp. 
40N	12	22		225460	Derefter førte de til ham en besatt som var blind og stum; og han helbredet ham, så at den stumme talte og så. 
40N	12	23		225470	Og alt folket blev ute av sig selv av forundring og sa: Mon dette skulde være Davids sønn? 
40N	12	24		225480	Men da fariseerne hørte det, sa de: Det er bare ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. 
40N	12	25		225490	Men da Jesus visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og ingen by og intet hus som kommer i strid med sig selv, kan bli stående. 
40N	12	26		225500	Og dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med sig selv; hvorledes kan da hans rike bli stående? 
40N	12	27		225510	Og driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. 
40N	12	28		225520	Men er det ved Guds Ånd jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder. 
40N	12	29		225530	Eller hvorledes kan nogen gå inn i den sterkes hus og røve hans gods, uten han først har bundet den sterke? så kan han plyndre hans hus. 
40N	12	30		225540	Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder. 
40N	12	31		225550	Derfor sier jeg eder: Hver synd og bespottelse skal bli menneskene forlatt; men bespottelse mot Ånden skal ikke bli forlatt. 
40N	12	32		225560	Og om nogen taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham forlatt; men om nogen taler mot den Hellige Ånd, det skal ikke bli ham forlatt, hverken i denne verden eller i den kommende. 
40N	12	33		225570	La enten treet være godt og dets frukt god, eller la treet være dårlig og dets frukt dårlig; for på frukten skal treet kjennes. 
40N	12	34		225580	Orme-yngel! hvorledes kan I tale godt, I som er onde? for hvad hjertet flyter over av, det taler munnen. 
40N	12	35		225590	Et godt menneske bærer frem gode ting av sitt gode forråd, og et ondt menneske bærer frem onde ting av sitt onde forråd. 
40N	12	36		225600	Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag; 
40N	12	37		225610	for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes. 
40N	12	38		225620	Da svarte nogen av de skriftlærde og fariseerne ham og sa: Mester! vi vil gjerne se et tegn av dig. 
40N	12	39		225630	Men han svarte og sa til dem: En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten profeten Jonas tegn. 
40N	12	40		225640	For likesom Jonas var tre dager og tre netter i fiskens buk, således skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens skjød. 
40N	12	41		225650	Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas. 
40N	12	42		225660	Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for hun kom fra jordens ytterste ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo. 
40N	12	43		225670	Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, men finner den ikke. 
40N	12	44		225680	Da sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus, som jeg fór ut av. Og når den kommer dit, finner den det ledig og feid og pyntet. 
40N	12	45		225690	Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. Således skal det også gå denne onde slekt. 
40N	12	46		225700	Mens han ennu talte til folket, se, da stod hans mor og brødre utenfor og søkte å få ham i tale. 
40N	12	47		225710	Da sa en til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker å få dig i tale. 
40N	12	48		225720	Men han svarte den som sa det til ham: Hvem er min mor, og hvem er mine brødre? 
40N	12	49		225730	Og han rakte sin hånd ut mot sine disipler og sa: Se, det er min mor og mine brødre! 
40N	12	50		225740	For den som gjør min himmelske Faders vilje, han er min bror og søster og mor. 
40N	13	1		225750	Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen, 
40N	13	2		225760	og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden. 
40N	13	3		225770	Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så, 
40N	13	4		225780	og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 
40N	13	5		225790	Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord; 
40N	13	6		225800	men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 
40N	13	7		225810	Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det. 
40N	13	8		225820	Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold. 
40N	13	9		225830	Den som har ører, han høre! 
40N	13	10		225840	Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser? 
40N	13	11		225850	Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. 
40N	13	12		225860	For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
40N	13	13		225870	Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. 
40N	13	14		225880	Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; 
40N	13	15		225890	for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. 
40N	13	16		225900	Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører. 
40N	13	17		225910	For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det. 
40N	13	18		225920	Så hør da I lignelsen om såmannen: 
40N	13	19		225930	Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien. 
40N	13	20		225940	Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede; 
40N	13	21		225950	men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt. 
40N	13	22		225960	Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt. 
40N	13	23		225970	Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold. 
40N	13	24		225980	En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker; 
40N	13	25		225990	men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort. 
40N	13	26		226000	Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne. 
40N	13	27		226010	Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den? 
40N	13	28		226020	Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen? 
40N	13	29		226030	Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen. 
40N	13	30		226040	La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade! 
40N	13	31		226050	En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker; 
40N	13	32		226060	det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener. 
40N	13	33		226070	En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. 
40N	13	34		226080	Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem, 
40N	13	35		226090	forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt. 
40N	13	36		226100	Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren! 
40N	13	37		226110	Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen. 
40N	13	38		226120	Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn; 
40N	13	39		226130	fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene. 
40N	13	40		226140	Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende: 
40N	13	41		226150	Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, 
40N	13	42		226160	og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
40N	13	43		226170	Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre! 
40N	13	44		226180	Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren. 
40N	13	45		226190	Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler, 
40N	13	46		226200	og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den. 
40N	13	47		226210	Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags; 
40N	13	48		226220	når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort. 
40N	13	49		226230	Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige 
40N	13	50		226240	og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
40N	13	51		226250	Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja. 
40N	13	52		226260	Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har. 
40N	13	53		226270	Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra. 
40N	13	54		226280	Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger? 
40N	13	55		226290	Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? 
40N	13	56		226300	Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette? 
40N	13	57		226310	Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus. 
40N	13	58		226320	Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld. 
40N	14	1		226330	På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus, 
40N	14	2		226340	og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. 
40N	14	3		226350	Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru. 
40N	14	4		226360	For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne. 
40N	14	5		226370	Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet. 
40N	14	6		226380	Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne; 
40N	14	7		226390	derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om. 
40N	14	8		226400	Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat! 
40N	14	9		226410	Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne, 
40N	14	10		226420	og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet. 
40N	14	11		226430	Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor. 
40N	14	12		226440	Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus. 
40N	14	13		226450	Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene. 
40N	14	14		226460	Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke. 
40N	14	15		226470	Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat! 
40N	14	16		226480	Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete! 
40N	14	17		226490	De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker. 
40N	14	18		226500	Men han sa: Hent dem hit til mig! 
40N	14	19		226510	Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket. 
40N	14	20		226520	Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle. 
40N	14	21		226530	Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn. 
40N	14	22		226540	Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare. 
40N	14	23		226550	Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene. 
40N	14	24		226560	Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot. 
40N	14	25		226570	Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen. 
40N	14	26		226580	Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. 
40N	14	27		226590	Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! 
40N	14	28		226600	Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! 
40N	14	29		226610	Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus. 
40N	14	30		226620	Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig! 
40N	14	31		226630	Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du? 
40N	14	32		226640	Og da de steg i båten, la vinden sig. 
40N	14	33		226650	Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn! 
40N	14	34		226660	Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land. 
40N	14	35		226670	Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt, 
40N	14	36		226680	og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet. 
40N	15	1		226690	Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark. 
40N	15	2		226700	Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid. 
40N	15	3		226710	Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld? 
40N	15	4		226720	For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; 
40N	15	5		226730	men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor. 
40N	15	6		226740	Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld. 
40N	15	7		226750	I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa: 
40N	15	8		226760	Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig; 
40N	15	9		226770	men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud. 
40N	15	10		226780	Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det: 
40N	15	11		226790	Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. 
40N	15	12		226800	Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord? 
40N	15	13		226810	Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot. 
40N	15	14		226820	La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. 
40N	15	15		226830	Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss! 
40N	15	16		226840	Men han sa: Er også I ennu uforstandige? 
40N	15	17		226850	Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei? 
40N	15	18		226860	Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. 
40N	15	19		226870	For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse. 
40N	15	20		226880	Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent. 
40N	15	21		226890	Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon. 
40N	15	22		226900	Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd. 
40N	15	23		226910	Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss. 
40N	15	24		226920	Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus. 
40N	15	25		226930	Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig! 
40N	15	26		226940	Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder. 
40N	15	27		226950	Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord. 
40N	15	28		226960	Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund. 
40N	15	29		226970	Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der. 
40N	15	30		226980	Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem, 
40N	15	31		226990	så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud. 
40N	15	32		227000	Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien. 
40N	15	33		227010	Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk? 
40N	15	34		227020	Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker. 
40N	15	35		227030	Da bød han folket sette sig ned på jorden, 
40N	15	36		227040	og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket. 
40N	15	37		227050	Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle. 
40N	15	38		227060	Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn. 
40N	15	39		227070	Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan. 
40N	16	1		227080	Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen. 
40N	16	2		227090	Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød; 
40N	16	3		227100	og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde. 
40N	16	4		227110	En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort. 
40N	16	5		227120	Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med. 
40N	16	6		227130	Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig! 
40N	16	7		227140	Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med. 
40N	16	8		227150	Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med? 
40N	16	9		227160	Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk, 
40N	16	10		227170	eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk? 
40N	16	11		227180	Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig! 
40N	16	12		227190	Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære. 
40N	16	13		227200	Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? 
40N	16	14		227210	De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene. 
40N	16	15		227220	Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? 
40N	16	16		227230	Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. 
40N	16	17		227240	Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen. 
40N	16	18		227250	Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 
40N	16	19		227260	Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. 
40N	16	20		227270	Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias. 
40N	16	21		227280	Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. 
40N	16	22		227290	Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig! 
40N	16	23		227300	Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. 
40N	16	24		227310	Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig. 
40N	16	25		227320	For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 
40N	16	26		227330	For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel? 
40N	16	27		227340	For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning. 
40N	16	28		227350	Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike. 
40N	17	1		227360	Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell. 
40N	17	2		227370	Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset. 
40N	17	3		227380	Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham. 
40N	17	4		227390	Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias. 
40N	17	5		227400	Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham! 
40N	17	6		227410	Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet. 
40N	17	7		227420	Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå op, og frykt ikke! 
40N	17	8		227430	Men da de så op, så de ingen uten Jesus alene. 
40N	17	9		227440	Og da de gikk ned av fjellet, bød Jesus dem: I skal ikke fortelle nogen om dette syn før Menneskesønnen er opstanden fra de døde. 
40N	17	10		227450	Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme? 
40N	17	11		227460	Han svarte og sa: Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk; 
40N	17	12		227470	men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hvad de vilde. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem. 
40N	17	13		227480	Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem. 
40N	17	14		227490	Og da de kom til folket, kom en mann til ham og falt på kne for ham og sa: 
40N	17	15		227500	Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet. 
40N	17	16		227510	Og jeg førte ham til dine disipler; men de kunde ikke helbrede ham. 
40N	17	17		227520	Da svarte Jesus og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig! 
40N	17	18		227530	Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund. 
40N	17	19		227540	Da gikk disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut? 
40N	17	20		227550	Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder. 
40N	17	21		227560	Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste. 
40N	17	22		227570	Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, 
40N	17	23		227580	og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet. 
40N	17	24		227590	Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt? 
40N	17	25		227600	Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hvad tykkes dig, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede? 
40N	17	26		227610	Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri. 
40N	17	27		227620	Men forat vi ikke skal gi dem anstøt, så gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer op; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for mig og dig! 
40N	18	1		227630	I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike? 
40N	18	2		227640	Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem 
40N	18	3		227650	og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike. 
40N	18	4		227660	Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike; 
40N	18	5		227670	og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig; 
40N	18	6		227680	men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp. 
40N	18	7		227690	Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra! 
40N	18	8		227700	Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild. 
40N	18	9		227710	Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild. 
40N	18	10		227720	Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn. 
40N	18	11		227730	For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt. 
40N	18	12		227740	Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig? 
40N	18	13		227750	Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig. 
40N	18	14		227760	Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes. 
40N	18	15		227770	Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 
40N	18	16		227780	men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 
40N	18	17		227790	Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder. 
40N	18	18		227800	Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen. 
40N	18	19		227810	Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen. 
40N	18	20		227820	For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem. 
40N	18	21		227830	Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger? 
40N	18	22		227840	Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger. 
40N	18	23		227850	Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere. 
40N	18	24		227860	Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter. 
40N	18	25		227870	Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales. 
40N	18	26		227880	Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen! 
40N	18	27		227890	Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden. 
40N	18	28		227900	Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder! 
40N	18	29		227910	Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig! 
40N	18	30		227920	Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig. 
40N	18	31		227930	Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd. 
40N	18	32		227940	Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig; 
40N	18	33		227950	burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig? 
40N	18	34		227960	Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig. 
40N	18	35		227970	Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror. 
40N	19	1		227980	Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan. 
40N	19	2		227990	Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der. 
40N	19	3		228000	Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld? 
40N	19	4		228010	Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne 
40N	19	5		228020	og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød? 
40N	19	6		228030	Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille. 
40N	19	7		228040	De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne? 
40N	19	8		228050	Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således. 
40N	19	9		228060	Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor. 
40N	19	10		228070	Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig. 
40N	19	11		228080	Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt. 
40N	19	12		228090	For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det! 
40N	19	13		228100	Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem. 
40N	19	14		228110	Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til. 
40N	19	15		228120	Og han la sine hender på dem og drog derfra. 
40N	19	16		228130	Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv? 
40N	19	17		228140	Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene! 
40N	19	18		228150	Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, 
40N	19	19		228160	hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv. 
40N	19	20		228170	Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu? 
40N	19	21		228180	Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! 
40N	19	22		228190	Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik. 
40N	19	23		228200	Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike. 
40N	19	24		228210	Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. 
40N	19	25		228220	Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst? 
40N	19	26		228230	Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig. 
40N	19	27		228240	Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få? 
40N	19	28		228250	Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. 
40N	19	29		228260	Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv. 
40N	19	30		228270	Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første. 
40N	20	1		228280	For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård. 
40N	20	2		228290	Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård. 
40N	20	3		228300	Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet, 
40N	20	4		228310	og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted. 
40N	20	5		228320	Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså. 
40N	20	6		228330	Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen? 
40N	20	7		228340	De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården! 
40N	20	8		228350	Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første! 
40N	20	9		228360	Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning. 
40N	20	10		228370	Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også. 
40N	20	11		228380	Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa: 
40N	20	12		228390	Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete. 
40N	20	13		228400	Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning? 
40N	20	14		228410	Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig. 
40N	20	15		228420	Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god? 
40N	20	16		228430	Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt. 
40N	20	17		228440	Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien: 
40N	20	18		228450	Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden 
40N	20	19		228460	og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå. 
40N	20	20		228470	Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget. 
40N	20	21		228480	Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike! 
40N	20	22		228490	Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi. 
40N	20	23		228500	Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader. 
40N	20	24		228510	Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre. 
40N	20	25		228520	Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. 
40N	20	26		228530	Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, 
40N	20	27		228540	og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, 
40N	20	28		228550	likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. 
40N	20	29		228560	Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham. 
40N	20	30		228570	Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn! 
40N	20	31		228580	Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn! 
40N	20	32		228590	Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder? 
40N	20	33		228600	De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt! 
40N	20	34		228610	Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham. 
40N	21	1		228620	Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem: 
40N	21	2		228630	Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig! 
40N	21	3		228640	Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem. 
40N	21	4		228650	Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: 
40N	21	5		228660	Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole. 
40N	21	6		228670	Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem; 
40N	21	7		228680	de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå. 
40N	21	8		228690	Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien, 
40N	21	9		228700	og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste! 
40N	21	10		228710	Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette? 
40N	21	11		228720	Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. 
40N	21	12		228730	Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, 
40N	21	13		228740	og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule. 
40N	21	14		228750	Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem. 
40N	21	15		228760	Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham: 
40N	21	16		228770	Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning? 
40N	21	17		228780	Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over. 
40N	21	18		228790	Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig, 
40N	21	19		228800	og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet. 
40N	21	20		228810	Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet? 
40N	21	21		228820	Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje; 
40N	21	22		228830	og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få. 
40N	21	23		228840	Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet? 
40N	21	24		228850	Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 
40N	21	25		228860	Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke? 
40N	21	26		228870	Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet. 
40N	21	27		228880	De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 
40N	21	28		228890	Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård! 
40N	21	29		228900	Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk. 
40N	21	30		228910	Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke. 
40N	21	31		228920	Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I. 
40N	21	32		228930	For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham. 
40N	21	33		228940	Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. 
40N	21	34		228950	Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha; 
40N	21	35		228960	og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de. 
40N	21	36		228970	Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem. 
40N	21	37		228980	Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn. 
40N	21	38		228990	Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv! 
40N	21	39		229000	Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. 
40N	21	40		229010	Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn? 
40N	21	41		229020	De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid. 
40N	21	42		229030	Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? 
40N	21	43		229040	Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter. 
40N	21	44		229050	Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. 
40N	21	45		229060	Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem. 
40N	21	46		229070	Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet. 
40N	22	1		229080	Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa: 
40N	22	2		229090	Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn. 
40N	22	3		229100	Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme. 
40N	22	4		229110	Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet! 
40N	22	5		229120	Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap; 
40N	22	6		229130	og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel. 
40N	22	7		229140	Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by. 
40N	22	8		229150	Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd; 
40N	22	9		229160	gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner! 
40N	22	10		229170	Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester. 
40N	22	11		229180	Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på. 
40N	22	12		229190	Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. 
40N	22	13		229200	Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 
40N	22	14		229210	For mange er kalt, men få er utvalgt. 
40N	22	15		229220	Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord. 
40N	22	16		229230	Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk; 
40N	22	17		229240	Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? 
40N	22	18		229250	Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere? 
40N	22	19		229260	Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning. 
40N	22	20		229270	Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? 
40N	22	21		229280	De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! 
40N	22	22		229290	Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort. 
40N	22	23		229300	Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: 
40N	22	24		229310	Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom. 
40N	22	25		229320	Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren. 
40N	22	26		229330	Likeså den annen og den tredje, like til den syvende. 
40N	22	27		229340	Men sist av alle døde kvinnen. 
40N	22	28		229350	Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen. 
40N	22	29		229360	Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft. 
40N	22	30		229370	For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen. 
40N	22	31		229380	Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier: 
40N	22	32		229390	Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes. 
40N	22	33		229400	Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære. 
40N	22	34		229410	Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen; 
40N	22	35		229420	og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham: 
40N	22	36		229430	Mester! hvilket bud er det største i loven? 
40N	22	37		229440	Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. 
40N	22	38		229450	Dette er det største og første bud. 
40N	22	39		229460	Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv. 
40N	22	40		229470	På disse to bud hviler hele loven og profetene. 
40N	22	41		229480	Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: 
40N	22	42		229490	Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids. 
40N	22	43		229500	Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier: 
40N	22	44		229510	Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter! 
40N	22	45		229520	Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn? 
40N	22	46		229530	Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag. 
40N	23	1		229540	Da talte Jesus til folket og til sine disipler og sa: 
40N	23	2		229550	På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 
40N	23	3		229560	Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; 
40N	23	4		229570	de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. 
40N	23	5		229580	Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, 
40N	23	6		229590	og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene 
40N	23	7		229600	og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. 
40N	23	8		229610	Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. 
40N	23	9		229620	Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. 
40N	23	10		229630	Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. 
40N	23	11		229640	Men den største blandt eder skal være eders tjener. 
40N	23	12		229650	Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. 
40N	23	13		229660	Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. 
40N	23	14		229670	Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Derfor skal I få dess hårdere dom. 
40N	23	15		229680	Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er! 
40N	23	16		229690	Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet! 
40N	23	17		229700	I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet? 
40N	23	18		229710	Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet. 
40N	23	19		229720	I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven? 
40N	23	20		229730	Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det, 
40N	23	21		229740	og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det, 
40N	23	22		229750	og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. 
40N	23	23		229760	Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. 
40N	23	24		229770	I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen! 
40N	23	25		229780	Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet! 
40N	23	26		229790	Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig! 
40N	23	27		229800	Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet! 
40N	23	28		229810	Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet. 
40N	23	29		229820	Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier: 
40N	23	30		229830	Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! 
40N	23	31		229840	Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel; 
40N	23	32		229850	fyll da også I eders fedres mål! 
40N	23	33		229860	I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom? 
40N	23	34		229870	Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, 
40N	23	35		229880	forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret; 
40N	23	36		229890	sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt. 
40N	23	37		229900	Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. 
40N	23	38		229910	Se, eders hus skal lates eder øde. 
40N	23	39		229920	For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! 
40N	24	1		229930	Og Jesus gikk ut av templet og drog derfra, og hans disipler kom til ham for å vise ham templets bygninger. 
40N	24	2		229940	Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Her skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. 
40N	24	3		229950	Men da han satt på Oljeberget, gikk hans disipler til ham i enrum og sa: Si oss: Når skal dette skje? og hvad skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende? 
40N	24	4		229960	Og Jesus svarte og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! 
40N	24	5		229970	For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias; og de skal føre mange vill. 
40N	24	6		229980	Og I skal høre krig og rykter om krig; se til at I ikke lar eder skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. 
40N	24	7		229990	For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike, og det skal være hunger og jordskjelv både her og der. 
40N	24	8		230000	Men alt dette er begynnelsen til veene. 
40N	24	9		230010	Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder ihjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. 
40N	24	10		230020	Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 
40N	24	11		230030	og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 
40N	24	12		230040	Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 
40N	24	13		230050	Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. 
40N	24	14		230060	Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vidnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme. 
40N	24	15		230070	Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn - den som leser det, han se til å skjønne det! - 
40N	24	16		230080	da må de som er i Judea, fly til fjells, 
40N	24	17		230090	og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noget fra sitt hus, 
40N	24	18		230100	og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. 
40N	24	19		230110	Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! 
40N	24	20		230120	Men bed at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på sabbaten! 
40N	24	21		230130	for da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli. 
40N	24	22		230140	Og blev ikke de dager forkortet, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet. 
40N	24	23		230150	Om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller der, da skal I ikke tro det. 
40N	24	24		230160	For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig. 
40N	24	25		230170	Se, jeg har sagt eder det forut. 
40N	24	26		230180	Om de da sier til eder: Se, han er ute i ørkenen, da gå ikke der ut; se, han er inne i kammerne, da tro det ikke! 
40N	24	27		230190	For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, således skal Menneskesønnens komme være. 
40N	24	28		230200	Hvor åtselet er, der skal ørnene samles. 
40N	24	29		230210	Men straks efter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen ikke gi sitt skinn, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 
40N	24	30		230220	Og da skal Menneskesønnens tegn vise sig på himmelen, og da skal alle jordens slekter jamre sig, og de skal se Menneskesønnen komme i himmelens skyer med kraft og megen herlighet. 
40N	24	31		230230	Og han skal sende ut sine engler med basunens veldige røst, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelbryn til himmelbryn. 
40N	24	32		230240	Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; 
40N	24	33		230250	således skal også I, når I ser alt dette, vite at han er nær for døren. 
40N	24	34		230260	Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. 
40N	24	35		230270	Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. 
40N	24	36		230280	Men hin dag og time vet ingen, ikke engang himmelens engler, men alene min Fader. 
40N	24	37		230290	Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være; 
40N	24	38		230300	for likesom de i dagene før vannflommen åt og drakk, tok til ekte og gav til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, 
40N	24	39		230310	og de visste ikke av før vannflommen kom og tok dem alle, således skal også Menneskesønnens komme være. 
40N	24	40		230320	Da skal to være ute på marken; en blir tatt med, og en blir latt tilbake. 
40N	24	41		230330	To kvinner skal male på kvernen; en blir tatt med, og en blir latt tilbake. 
40N	24	42		230340	Våk derfor! for I vet ikke hvad dag eders Herre kommer. 
40N	24	43		230350	Men det skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken nattevakt tyven kom, da vilde han våke, og ikke la nogen bryte inn i sitt hus. 
40N	24	44		230360	Derfor vær også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. 
40N	24	45		230370	Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? 
40N	24	46		230380	Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. 
40N	24	47		230390	Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. 
40N	24	48		230400	Men dersom den onde tjener sier i sitt hjerte: Min herre gir sig tid, 
40N	24	49		230410	og så gir sig til å slå sine medtjenere og eter og drikker med drankerne, 
40N	24	50		230420	da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, 
40N	24	51		230430	og hugge ham sønder og gi ham Iodd og del med hyklerne; der skal være gråt og tenners gnidsel. 
40N	25	1		230440	Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. 
40N	25	2		230450	Men fem av dem var dårlige og fem kloke; 
40N	25	3		230460	de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig; 
40N	25	4		230470	men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. 
40N	25	5		230480	Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov. 
40N	25	6		230490	Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! 
40N	25	7		230500	Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. 
40N	25	8		230510	Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. 
40N	25	9		230520	Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv! 
40N	25	10		230530	Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket. 
40N	25	11		230540	Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss! 
40N	25	12		230550	Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. 
40N	25	13		230560	Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen. 
40N	25	14		230570	For det er likesom en mann som vilde drage utenlands og kalte sine tjenere for sig og overgav dem sin eiendom, 
40N	25	15		230580	og en gav han fem talenter, en annen to, og atter en annen en, hver efter som han var duelig til, og så drog han utenlands. 
40N	25	16		230590	Den som hadde fått de fem talenter, gikk da straks bort og kjøpslo med dem, og tjente fem talenter til. 
40N	25	17		230600	Likeså den som hadde fått de to; han tjente to til. 
40N	25	18		230610	Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. 
40N	25	19		230620	Lang tid derefter kom da disse tjeneres herre og holdt regnskap med dem. 
40N	25	20		230630	Da kom han frem som hadde fått de fem talenter, og hadde med sig fem talenter til og sa: Herre! du gav mig fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til. 
40N	25	21		230640	Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede! 
40N	25	22		230650	Da kom også han frem som hadde fått de to talenter, og sa: Herre! du gav mig to talenter; se, jeg har tjent to talenter til. 
40N	25	23		230660	Hans herre sa til ham: Vel, du gode og tro tjener! du har vært tro over lite, jeg vil sette dig over meget; gå inn til din herres glede! 
40N	25	24		230670	Men også han kom frem som hadde fått den ene talent, og sa: Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde; 
40N	25	25		230680	derfor blev jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt. 
40N	25	26		230690	Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde! 
40N	25	27		230700	derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 
40N	25	28		230710	Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter! 
40N	25	29		230720	For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har. 
40N	25	30		230730	Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 
40N	25	31		230740	Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone. 
40N	25	32		230750	Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene, 
40N	25	33		230760	og han skal stille fårene ved sin høire side, men gjetene ved den venstre. 
40N	25	34		230770	Da skal kongen si til dem ved sin høire side: Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll blev lagt! 
40N	25	35		230780	For jeg var hungrig, og I gav mig å ete; jeg var tørst, og I gav mig å drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig; 
40N	25	36		230790	jeg var naken, og I klædde mig; jeg var syk, og I så til mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig. 
40N	25	37		230800	Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke? 
40N	25	38		230810	Når så vi dig fremmed og tok imot dig, eller naken og klædde dig? 
40N	25	39		230820	Når så vi dig syk eller i fengsel og kom til dig? 
40N	25	40		230830	Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg eder: Hvad I har gjort imot en av disse mine minste brødre, det har I gjort imot mig. 
40N	25	41		230840	Da skal han også si til dem ved den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, i den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler! 
40N	25	42		230850	For jeg var hungrig, og I gav gav mig ikke å ete; jeg var tørst, og I gav mig ikke å drikke; 
40N	25	43		230860	jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I klædde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I så ikke til mig. 
40N	25	44		230870	Da skal også de svare ham og si: Herre! når så vi dig hungrig eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel og tjente dig ikke? 
40N	25	45		230880	Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Hvad I ikke har gjort imot en av disse minste, det har I heller ikke gjort imot mig. 
40N	25	46		230890	Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv. 
40N	26	1		230900	Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler: 
40N	26	2		230910	I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes. 
40N	26	3		230920	Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård, 
40N	26	4		230930	og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel. 
40N	26	5		230940	Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket. 
40N	26	6		230950	Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus, 
40N	26	7		230960	da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords. 
40N	26	8		230970	Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til? 
40N	26	9		230980	Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige. 
40N	26	10		230990	Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig. 
40N	26	11		231000	For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. 
40N	26	12		231010	For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd. 
40N	26	13		231020	Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne. 
40N	26	14		231030	Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene 
40N	26	15		231040	og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger. 
40N	26	16		231050	Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham. 
40N	26	17		231060	Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet? 
40N	26	18		231070	Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler. 
40N	26	19		231080	Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet. 
40N	26	20		231090	Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv. 
40N	26	21		231100	Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. 
40N	26	22		231110	Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre? 
40N	26	23		231120	Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig. 
40N	26	24		231130	Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født. 
40N	26	25		231140	Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det. 
40N	26	26		231150	Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme. 
40N	26	27		231160	Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav! 
40N	26	28		231170	For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse. 
40N	26	29		231180	Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike. 
40N	26	30		231190	Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 
40N	26	31		231200	Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes. 
40N	26	32		231210	Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea. 
40N	26	33		231220	Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt. 
40N	26	34		231230	Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger. 
40N	26	35		231240	Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene. 
40N	26	36		231250	Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder! 
40N	26	37		231260	Og han tok Peter og de to Sebedeus' sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes. 
40N	26	38		231270	Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig! 
40N	26	39		231280	Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil! 
40N	26	40		231290	Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig! 
40N	26	41		231300	Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 
40N	26	42		231310	Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! 
40N	26	43		231320	Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge. 
40N	26	44		231330	Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord. 
40N	26	45		231340	Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender; 
40N	26	46		231350	stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig. 
40N	26	47		231360	Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste. 
40N	26	48		231370	Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham! 
40N	26	49		231380	Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham. 
40N	26	50		231390	Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham. 
40N	26	51		231400	Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham. 
40N	26	52		231410	Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd. 
40N	26	53		231420	Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler? 
40N	26	54		231430	Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje? 
40N	26	55		231440	I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke. 
40N	26	56		231450	Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde. 
40N	26	57		231460	Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet. 
40N	26	58		231470	Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli. 
40N	26	59		231480	Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham; 
40N	26	60		231490	men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa: 
40N	26	61		231500	Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager. 
40N	26	62		231510	Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig? 
40N	26	63		231520	Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn. 
40N	26	64		231530	Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer. 
40N	26	65		231540	Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen! 
40N	26	66		231550	Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden. 
40N	26	67		231560	Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker 
40N	26	68		231570	og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig? 
40N	26	69		231580	Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. 
40N	26	70		231590	Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener. 
40N	26	71		231600	Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret. 
40N	26	72		231610	Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske. 
40N	26	73		231620	Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig. 
40N	26	74		231630	Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen. 
40N	26	75		231640	Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig. 
40N	27	1		231650	Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham, 
40N	27	2		231660	og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus. 
40N	27	3		231670	Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa: 
40N	27	4		231680	Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil! 
40N	27	5		231690	Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig. 
40N	27	6		231700	Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger. 
40N	27	7		231710	Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede. 
40N	27	8		231720	Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag. 
40N	27	9		231730	Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette, 
40N	27	10		231740	og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig. 
40N	27	11		231750	Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det. 
40N	27	12		231760	Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet. 
40N	27	13		231770	Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig? 
40N	27	14		231780	Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig. 
40N	27	15		231790	Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde. 
40N	27	16		231800	Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas. 
40N	27	17		231810	Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias? 
40N	27	18		231820	For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham. 
40N	27	19		231830	Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld. 
40N	27	20		231840	Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet. 
40N	27	21		231850	Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas! 
40N	27	22		231860	Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste! 
40N	27	23		231870	Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste! 
40N	27	24		231880	Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil! 
40N	27	25		231890	Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn! 
40N	27	26		231900	Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes. 
40N	27	27		231910	Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham. 
40N	27	28		231920	Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham, 
40N	27	29		231930	og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! 
40N	27	30		231940	Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet. 
40N	27	31		231950	Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham. 
40N	27	32		231960	Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors. 
40N	27	33		231970	Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet, 
40N	27	34		231980	gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke. 
40N	27	35		231990	De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting; 
40N	27	36		232000	og de satt der og holdt vakt over ham. 
40N	27	37		232010	Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge. 
40N	27	38		232020	Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side. 
40N	27	39		232030	Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa: 
40N	27	40		232040	Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset! 
40N	27	41		232050	Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa: 
40N	27	42		232060	Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham! 
40N	27	43		232070	Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn. 
40N	27	44		232080	På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham. 
40N	27	45		232090	Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time. 
40N	27	46		232100	Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? 
40N	27	47		232110	Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias! 
40N	27	48		232120	Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke. 
40N	27	49		232130	Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham! 
40N	27	50		232140	Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden. 
40N	27	51		232150	Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet, 
40N	27	52		232160	og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op, 
40N	27	53		232170	og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange. 
40N	27	54		232180	Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn! 
40N	27	55		232190	Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand; 
40N	27	56		232200	blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor. 
40N	27	57		232210	Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel; 
40N	27	58		232220	han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham. 
40N	27	59		232230	Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde 
40N	27	60		232240	og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort. 
40N	27	61		232250	Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven. 
40N	27	62		232260	Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus 
40N	27	63		232270	og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op. 
40N	27	64		232280	Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første. 
40N	27	65		232290	Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan! 
40N	27	66		232300	De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen. 
40N	28	1		232310	Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. 
40N	28	2		232320	Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den. 
40N	28	3		232330	Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne; 
40N	28	4		232340	og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde. 
40N	28	5		232350	Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede; 
40N	28	6		232360	han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå! 
40N	28	7		232370	Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det! 
40N	28	8		232380	Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det. 
40N	28	9		232390	Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder! Men de gikk frem og omfavnet hans føtter og tilbad ham. 
40N	28	10		232400	Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de få se mig. 
40N	28	11		232410	Men mens de var på veien, se, da kom nogen av vakten inn i byen og fortalte yppersteprestene alt det som var skjedd. 
40N	28	12		232420	Da kom disse sammen med de eldste og rådslo, og de gav stridsmennene mange penger 
40N	28	13		232430	og sa: I skal si: Hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov. 
40N	28	14		232440	Og om det skulde komme landshøvdingen for øre, da skal vi tale vel med ham, og lage det så at I kan være trygge. 
40N	28	15		232450	De tok da pengene, og gjorde som de blev lært; og dette rykte kom ut blandt jødene, og har holdt sig til denne dag. 
40N	28	16		232460	Men de elleve disipler drog til Galilea til det fjell hvor Jesus hadde satt dem stevne. 
40N	28	17		232470	Og da de så ham, tilbad de ham; men nogen tvilte. 
40N	28	18		232480	Og Jesus trådte frem, talte til dem og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord; 
40N	28	19		232490	gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, 
40N	28	20		232500	og lærer dem å holde alt det jeg har befalt eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende! 
41N	1	1		232510	Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium. 
41N	1	2		232520	Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei; 
41N	1	3		232530	det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! 
41N	1	4		232540	- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, 
41N	1	5		232550	og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder. 
41N	1	6		232560	Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning. 
41N	1	7		232570	Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse. 
41N	1	8		232580	Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd. 
41N	1	9		232590	Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan; 
41N	1	10		232600	og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due. 
41N	1	11		232610	Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag. 
41N	1	12		232620	Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen, 
41N	1	13		232630	og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham. 
41N	1	14		232640	Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium, 
41N	1	15		232650	og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet! 
41N	1	16		232660	Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; 
41N	1	17		232670	og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere! 
41N	1	18		232680	Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. 
41N	1	19		232690	Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten, 
41N	1	20		232700	og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham. 
41N	1	21		232710	Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte. 
41N	1	22		232720	Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde. 
41N	1	23		232730	Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte: 
41N	1	24		232740	Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! 
41N	1	25		232750	Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham! 
41N	1	26		232760	Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham. 
41N	1	27		232770	Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige! 
41N	1	28		232780	Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea. 
41N	1	29		232790	Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes. 
41N	1	30		232800	Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne. 
41N	1	31		232810	Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem. 
41N	1	32		232820	Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte; 
41N	1	33		232830	og hele byen var samlet for døren. 
41N	1	34		232840	Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham. 
41N	1	35		232850	Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der. 
41N	1	36		232860	Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham. 
41N	1	37		232870	Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig. 
41N	1	38		232880	Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut. 
41N	1	39		232890	Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder. 
41N	1	40		232900	Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig. 
41N	1	41		232910	Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! 
41N	1	42		232920	Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset. 
41N	1	43		232930	Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut, 
41N	1	44		232940	og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! 
41N	1	45		232950	Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra. 
41N	2	1		232960	Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme. 
41N	2	2		232970	Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem. 
41N	2	3		232980	Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann; 
41N	2	4		232990	og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på. 
41N	2	5		233000	Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt. 
41N	2	6		233010	Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter: 
41N	2	7		233020	Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud? 
41N	2	8		233030	Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter? 
41N	2	9		233040	Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå? 
41N	2	10		233050	Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne: 
41N	2	11		233060	Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! 
41N	2	12		233070	Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett. 
41N	2	13		233080	Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem. 
41N	2	14		233090	Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham. 
41N	2	15		233100	Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham. 
41N	2	16		233110	Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere! 
41N	2	17		233120	Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere. 
41N	2	18		233130	Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke? 
41N	2	19		233140	Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste. 
41N	2	20		233150	Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag. 
41N	2	21		233160	Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre. 
41N	2	22		233170	Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker! 
41N	2	23		233180	Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der. 
41N	2	24		233190	Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt? 
41N	2	25		233200	Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham, 
41N	2	26		233210	hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham? 
41N	2	27		233220	Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. 
41N	2	28		233230	Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten. 
41N	3	1		233240	Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd. 
41N	3	2		233250	Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham. 
41N	3	3		233260	Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! 
41N	3	4		233270	Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde. 
41N	3	5		233280	Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen. 
41N	3	6		233290	Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien. 
41N	3	7		233300	Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham, 
41N	3	8		233310	og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde. 
41N	3	9		233320	Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham; 
41N	3	10		233330	for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham. 
41N	3	11		233340	Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn! 
41N	3	12		233350	Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent. 
41N	3	13		233360	Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham. 
41N	3	14		233370	Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet 
41N	3	15		233380	og ha makt til å drive ut de onde ånder, 
41N	3	16		233390	og han gav Simon navnet Peter, 
41N	3	17		233400	og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner, 
41N	3	18		233410	og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus 
41N	3	19		233420	og Judas Iskariot, han som forrådte ham. 
41N	3	20		233430	Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat. 
41N	3	21		233440	Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv. 
41N	3	22		233450	Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut. 
41N	3	23		233460	Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut? 
41N	3	24		233470	Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående, 
41N	3	25		233480	og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående. 
41N	3	26		233490	Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham. 
41N	3	27		233500	Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus. 
41N	3	28		233510	Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler; 
41N	3	29		233520	men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd - 
41N	3	30		233530	det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd. 
41N	3	31		233540	Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut. 
41N	3	32		233550	Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig. 
41N	3	33		233560	Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre? 
41N	3	34		233570	Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre! 
41N	3	35		233580	Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor. 
41N	4	1		233590	Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen. 
41N	4	2		233600	Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte: 
41N	4	3		233610	Hør! Se, en såmann gikk ut for å så, 
41N	4	4		233620	og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op. 
41N	4	5		233630	Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord, 
41N	4	6		233640	og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det. 
41N	4	7		233650	Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt. 
41N	4	8		233660	Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold. 
41N	4	9		233670	Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre! 
41N	4	10		233680	Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene. 
41N	4	11		233690	Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser, 
41N	4	12		233700	forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse. 
41N	4	13		233710	Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene? 
41N	4	14		233720	Såmannen sår ordet. 
41N	4	15		233730	Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. 
41N	4	16		233740	Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det, 
41N	4	17		233750	og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt. 
41N	4	18		233760	Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet, 
41N	4	19		233770	og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. 
41N	4	20		233780	Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold. 
41N	4	21		233790	Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken? 
41N	4	22		233800	For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen. 
41N	4	23		233810	Om nogen har ører å høre med, han høre! 
41N	4	24		233820	Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder. 
41N	4	25		233830	For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
41N	4	26		233840	Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden 
41N	4	27		233850	og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det. 
41N	4	28		233860	Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset. 
41N	4	29		233870	Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden. 
41N	4	30		233880	Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det? 
41N	4	31		233890	Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden; 
41N	4	32		233900	og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge. 
41N	4	33		233910	Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre, 
41N	4	34		233920	og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler. 
41N	4	35		233930	Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side! 
41N	4	36		233940	Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham. 
41N	4	37		233950	Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles. 
41N	4	38		233960	Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under? 
41N	4	39		233970	Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille. 
41N	4	40		233980	Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro? 
41N	4	41		233990	Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige? 
41N	5	1		234000	Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd. 
41N	5	2		234010	Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd. 
41N	5	3		234020	Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker; 
41N	5	4		234030	for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham, 
41N	5	5		234040	og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener. 
41N	5	6		234050	Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham, 
41N	5	7		234060	og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig! 
41N	5	8		234070	For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd! 
41N	5	9		234080	Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange. 
41N	5	10		234090	Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden. 
41N	5	11		234100	Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet, 
41N	5	12		234110	Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem! 
41N	5	13		234120	Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen. 
41N	5	14		234130	Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt. 
41N	5	15		234140	Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet. 
41N	5	16		234150	Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene. 
41N	5	17		234160	Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker. 
41N	5	18		234170	Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham. 
41N	5	19		234180	Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig! 
41N	5	20		234190	Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig. 
41N	5	21		234200	Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen. 
41N	5	22		234210	Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter, 
41N	5	23		234220	og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve! 
41N	5	24		234230	Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham. 
41N	5	25		234240	Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år; 
41N	5	26		234250	og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre; 
41N	5	27		234260	da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon. 
41N	5	28		234270	For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet. 
41N	5	29		234280	Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage. 
41N	5	30		234290	Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær? 
41N	5	31		234300	Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig? 
41N	5	32		234310	Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette. 
41N	5	33		234320	Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten. 
41N	5	34		234330	Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage! 
41N	5	35		234340	Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger? 
41N	5	36		234350	Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro! 
41N	5	37		234360	Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. 
41N	5	38		234370	Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer, 
41N	5	39		234380	og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover. 
41N	5	40		234390	Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var. 
41N	5	41		234400	Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op! 
41N	5	42		234410	Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet. 
41N	5	43		234420	Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete. 
41N	6	1		234430	Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham. 
41N	6	2		234440	Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender! 
41N	6	3		234450	Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham. 
41N	6	4		234460	Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus. 
41N	6	5		234470	Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem; 
41N	6	6		234480	og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte. 
41N	6	7		234490	Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder. 
41N	6	8		234500	Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet, 
41N	6	9		234510	men ha sko på, og ikke to kjortler. 
41N	6	10		234520	Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted. 
41N	6	11		234530	Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem. 
41N	6	12		234540	Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig, 
41N	6	13		234550	og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem. 
41N	6	14		234560	Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. 
41N	6	15		234570	Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene. 
41N	6	16		234580	Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde. 
41N	6	17		234590	For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne. 
41N	6	18		234600	Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru. 
41N	6	19		234610	Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det. 
41N	6	20		234620	For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne. 
41N	6	21		234630	Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea, 
41N	6	22		234640	og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det! 
41N	6	23		234650	Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike. 
41N	6	24		234660	Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode. 
41N	6	25		234670	Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat. 
41N	6	26		234680	Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne. 
41N	6	27		234690	Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode. 
41N	6	28		234700	Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor. 
41N	6	29		234710	Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav. 
41N	6	30		234720	Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært. 
41N	6	31		234730	Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat. 
41N	6	32		234740	Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv. 
41N	6	33		234750	Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem. 
41N	6	34		234760	Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget. 
41N	6	35		234770	Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; 
41N	6	36		234780	la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete! 
41N	6	37		234790	Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete? 
41N	6	38		234800	Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker. 
41N	6	39		234810	Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag. 
41N	6	40		234820	Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti. 
41N	6	41		234830	Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle. 
41N	6	42		234840	Og de åt alle og blev mette; 
41N	6	43		234850	og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene. 
41N	6	44		234860	Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn. 
41N	6	45		234870	Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted. 
41N	6	46		234880	Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede. 
41N	6	47		234890	Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land. 
41N	6	48		234900	Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem. 
41N	6	49		234910	Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek; 
41N	6	50		234920	for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke! 
41N	6	51		234930	Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring. 
41N	6	52		234940	For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet. 
41N	6	53		234950	Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der. 
41N	6	54		234960	Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen, 
41N	6	55		234970	og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var. 
41N	6	56		234980	Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet. 
41N	7	1		234990	Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham. 
41N	7	2		235000	Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender; 
41N	7	3		235010	fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt, 
41N	7	4		235020	og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker. 
41N	7	5		235030	Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender? 
41N	7	6		235040	Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig; 
41N	7	7		235050	men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud. 
41N	7	8		235060	I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt. 
41N	7	9		235070	Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt. 
41N	7	10		235080	For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø; 
41N	7	11		235090	men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet, 
41N	7	12		235100	så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor, 
41N	7	13		235110	og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I. 
41N	7	14		235120	Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier! 
41N	7	15		235130	Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent. 
41N	7	16		235140	Om nogen har ører å høre med, han høre! 
41N	7	17		235150	Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse. 
41N	7	18		235160	Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren? 
41N	7	19		235170	Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset. 
41N	7	20		235180	Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent. 
41N	7	21		235190	For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord, 
41N	7	22		235200	hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand. 
41N	7	23		235210	Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent. 
41N	7	24		235220	Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult; 
41N	7	25		235230	men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter. 
41N	7	26		235240	Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter. 
41N	7	27		235250	Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder. 
41N	7	28		235260	Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler. 
41N	7	29		235270	Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter. 
41N	7	30		235280	Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut. 
41N	7	31		235290	Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet. 
41N	7	32		235300	Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham. 
41N	7	33		235310	Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge, 
41N	7	34		235320	og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op! 
41N	7	35		235330	Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent. 
41N	7	36		235340	Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det. 
41N	7	37		235350	Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler. 
41N	8	1		235360	I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem: 
41N	8	2		235370	Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; 
41N	8	3		235380	og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra. 
41N	8	4		235390	Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen? 
41N	8	5		235400	Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv. 
41N	8	6		235410	Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket. 
41N	8	7		235420	Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut. 
41N	8	8		235430	Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver. 
41N	8	9		235440	Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare. 
41N	8	10		235450	Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta. 
41N	8	11		235460	Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham. 
41N	8	12		235470	Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn. 
41N	8	13		235480	Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side. 
41N	8	14		235490	Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten. 
41N	8	15		235500	Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig! 
41N	8	16		235510	Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med. 
41N	8	17		235520	Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet? 
41N	8	18		235530	Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu 
41N	8	19		235540	da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv. 
41N	8	20		235550	Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv. 
41N	8	21		235560	Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår? 
41N	8	22		235570	Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham. 
41N	8	23		235580	Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget. 
41N	8	24		235590	Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær. 
41N	8	25		235600	Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
41N	8	26		235610	Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
41N	8	27		235620	Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er? 
41N	8	28		235630	De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene. 
41N	8	29		235640	Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias. 
41N	8	30		235650	Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen. 
41N	8	31		235660	Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter. 
41N	8	32		235670	Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham. 
41N	8	33		235680	Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til. 
41N	8	34		235690	Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig. 
41N	8	35		235700	For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det. 
41N	8	36		235710	For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel? 
41N	8	37		235720	For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel? 
41N	8	38		235730	For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler. 
41N	9	1		235740	Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft. 
41N	9	2		235750	Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine, 
41N	9	3		235760	og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite. 
41N	9	4		235770	Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus. 
41N	9	5		235780	Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! 
41N	9	6		235790	Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet. 
41N	9	7		235800	Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham! 
41N	9	8		235810	Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene. 
41N	9	9		235820	Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde. 
41N	9	10		235830	Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde. 
41N	9	11		235840	Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme? 
41N	9	12		235850	Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. 
41N	9	13		235860	Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham. 
41N	9	14		235870	Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem. 
41N	9	15		235880	Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham. 
41N	9	16		235890	Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om? 
41N	9	17		235900	Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd; 
41N	9	18		235910	og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det. 
41N	9	19		235920	Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? 
41N	9	20		235930	Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet. 
41N	9	21		235940	Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av; 
41N	9	22		235950	og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss! 
41N	9	23		235960	Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? - Alt er mulig for den som tror. 
41N	9	24		235970	Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro! 
41N	9	25		235980	Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham! 
41N	9	26		235990	Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død. 
41N	9	27		236000	Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op. 
41N	9	28		236010	Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut? 
41N	9	29		236020	Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste. 
41N	9	30		236030	Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det; 
41N	9	31		236040	for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter. 
41N	9	32		236050	Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham. 
41N	9	33		236060	Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien? 
41N	9	34		236070	Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største. 
41N	9	35		236080	Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. 
41N	9	36		236090	Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem: 
41N	9	37		236100	Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig. 
41N	9	38		236110	Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss. 
41N	9	39		236120	Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig. 
41N	9	40		236130	For den som ikke er imot oss, er med oss. 
41N	9	41		236140	For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn. 
41N	9	42		236150	Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet. 
41N	9	43		236160	Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, 
41N	9	44		236170	hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. 
41N	9	45		236180	Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, 
41N	9	46		236190	hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. 
41N	9	47		236200	Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, 
41N	9	48		236210	hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. 
41N	9	49		236220	For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt. 
41N	9	50		236230	Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre! 
41N	10	1		236240	Og han stod op derfra, og kom til Judeas landemerker og landet på hin side Jordan, og folket kom igjen sammen til ham, og han lærte dem atter, som han pleide. 
41N	10	2		236250	Og fariseerne kom til ham og spurte for å friste ham: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru? 
41N	10	3		236260	Han svarte og sa til dem: Hvad har Moses foreskrevet eder? 
41N	10	4		236270	De sa: Moses har gitt lov til å skrive et skilsmissebrev og skille sig fra henne. 
41N	10	5		236280	Men Jesus sa til dem: For eders hårde hjertes skyld har han skrevet eder dette bud. 
41N	10	6		236290	Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne. 
41N	10	7		236300	Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru, 
41N	10	8		236310	og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. 
41N	10	9		236320	Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille. 
41N	10	10		236330	Og da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham atter om dette. 
41N	10	11		236340	Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne, 
41N	10	12		236350	og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor. 
41N	10	13		236360	Og de bar små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. 
41N	10	14		236370	Men da Jesus så det, blev han vred og sa til dem: La de små barn komme til mig, hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til. 
41N	10	15		236380	Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det. 
41N	10	16		236390	Og han tok dem i favn og la sine hender på dem og velsignet dem. 
41N	10	17		236400	Og da han gikk ut på veien, kom en løpende og falt på kne for ham og spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? 
41N	10	18		236410	Men Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud. 
41N	10	19		236420	Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, du skal ikke frata nogen hvad hans er, hedre din far og din mor. 
41N	10	20		236430	Men han sa til ham: Mester! alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. 
41N	10	21		236440	Da så Jesus på ham og fikk ham kjær og sa til ham: Ett fattes dig; gå bort, selg alt det du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! 
41N	10	22		236450	Men han blev ille til mote over den tale og gikk bedrøvet bort; for han var meget rik. 
41N	10	23		236460	Og Jesus så sig om og sa til sine disipler: Hvor vanskelig det vil være for de rike å komme inn i Guds rike! 
41N	10	24		236470	Disiplene blev forferdet over hans ord. Da tok Jesus atter til orde og sa til dem: Barn! hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds rike! 
41N	10	25		236480	Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. 
41N	10	26		236490	Da blev de ytterlig forferdet og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst? 
41N	10	27		236500	Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud. 
41N	10	28		236510	Peter tok til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig. 
41N	10	29		236520	Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller akrer for min skyld og for evangeliets skyld, 
41N	10	30		236530	uten at han skal få hundrefold igjen, nu her i tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og akrer under forfølgelser, og i den kommende verden evig liv. 
41N	10	31		236540	Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første. 
41N	10	32		236550	Men de var på veien op til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem, og de var forferdet, og de som fulgte med, fryktet. Og han tok atter de tolv til sig og begynte å si dem hvorledes det skulde gå ham: 
41N	10	33		236560	Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene, 
41N	10	34		236570	og de skal spotte ham og spytte på ham og hudstryke ham og slå ham ihjel, og tre dager efter skal han opstå. 
41N	10	35		236580	Da gikk Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: Mester, vi vil gjerne at du skal gjøre for oss det vi ber dig om. 
41N	10	36		236590	Han sa til dem: Hvad vil I da at jeg skal gjøre for eder? 
41N	10	37		236600	De sa til ham: Gi oss at den ene av oss må sitte ved din høire og den andre ved din venstre side i din herlighet! 
41N	10	38		236610	Men Jesus sa til dem: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med? 
41N	10	39		236620	De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal I drikke, og den dåp jeg døpes med, skal I døpes med; 
41N	10	40		236630	men å sitte ved min høire eller ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt. 
41N	10	41		236640	Og da de ti hørte dette, begynte de å harmes på Jakob og Johannes. 
41N	10	42		236650	Da kalte Jesus dem til sig og sa: I vet at de som gjelder for å være fyrster, hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. 
41N	10	43		236660	Men så er det ikke blandt eder; den som vil bli stor blandt eder, han skal være eders tjener, 
41N	10	44		236670	og den som vil bli den første blandt eder, han skal være alles træl; 
41N	10	45		236680	for Menneskesønnen er heller ikke kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. 
41N	10	46		236690	Og de kom til Jeriko; og da han gikk ut fra Jeriko med sine disipler og meget folk, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind tigger, ved veien, 
41N	10	47		236700	og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig! 
41N	10	48		236710	Og mange truet ham at han skulde tie; men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig! 
41N	10	49		236720	Og Jesus stod stille og sa: Kall ham hit! Og de kalte på den blinde og sa til ham: Vær frimodig, stå op! han kaller på dig. 
41N	10	50		236730	Og han kastet sin kappe av sig og sprang op og kom til Jesus. 
41N	10	51		236740	Og Jesus tok til orde og sa til ham: Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Den blinde sa til ham: Rabbuni! at jeg må få mitt syn igjen! 
41N	10	52		236750	Da sa Jesus til ham: Gå bort! din tro har frelst dig. Og straks fikk han sitt syn igjen og fulgte ham på veien. 
41N	11	1		236760	Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: 
41N	11	2		236770	Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit! 
41N	11	3		236780	Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen. 
41N	11	4		236790	Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den. 
41N	11	5		236800	Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen? 
41N	11	6		236810	Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den. 
41N	11	7		236820	Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den. 
41N	11	8		236830	Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene. 
41N	11	9		236840	Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! 
41N	11	10		236850	Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste! 
41N	11	11		236860	Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv. 
41N	11	12		236870	Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. 
41N	11	13		236880	Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. 
41N	11	14		236890	Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. 
41N	11	15		236900	Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, 
41N	11	16		236910	og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. 
41N	11	17		236920	Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. 
41N	11	18		236930	Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. 
41N	11	19		236940	Og når det blev aften, gikk han ut av byen. 
41N	11	20		236950	Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. 
41N	11	21		236960	Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet. 
41N	11	22		236970	Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 
41N	11	23		236980	Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. 
41N	11	24		236990	Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder. 
41N	11	25		237000	Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser! 
41N	11	26		237010	Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser. 
41N	11	27		237020	Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste 
41N	11	28		237030	og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det? 
41N	11	29		237040	Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 
41N	11	30		237050	Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig! 
41N	11	31		237060	De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? 
41N	11	32		237070	Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet. 
41N	11	33		237080	De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 
41N	12	1		237090	Og han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, og satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands. 
41N	12	2		237100	Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene for å ta imot hans del av vingårdens frukt hos vingårdsmennene; 
41N	12	3		237110	og de tok og slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. 
41N	12	4		237120	Og atter sendte han en annen tjener til dem, og ham slo de i hodet og hånte ham. 
41N	12	5		237130	Og han sendte en annen, og ham slo de ihjel, og så gjorde de med mange andre: somme slo de, og somme drepte de. 
41N	12	6		237140	Nu hadde han bare sin eneste sønn igjen, som han elsket; ham sendte han til sist til dem, idet han sa: De vil undse sig for min sønn. 
41N	12	7		237150	Men disse vingårdsmenn sa til hverandre: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så blir arven vår! 
41N	12	8		237160	Og de tok og slo ham ihjel, og kastet ham ut av vingården. 
41N	12	9		237170	Hvad skal da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og drepe vingårdsmennene, og overgi vingården til andre. 
41N	12	10		237180	Og har I ikke lest dette sted i Skriften: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; 
41N	12	11		237190	av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine? 
41N	12	12		237200	Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde talt lignelsen. Og de forlot ham og gikk bort. 
41N	12	13		237210	Og de sendte nogen av fariseerne og herodianerne til ham for å fange ham med ord. 
41N	12	14		237220	Og de kom og sa til ham: Mester! vi vet at du er sanndru og ikke bryr dig om nogen; for du gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? skal vi gi, eller skal vi ikke gi? 
41N	12	15		237230	Men da han så deres hykleri, sa han til dem: Hvorfor frister I mig? Kom hit med en penning og la mig få se den! 
41N	12	16		237240	De gav ham en. Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens. 
41N	12	17		237250	Og Jesus sa til dem: Gi keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! Og de undret sig storlig over ham. 
41N	12	18		237260	Og det kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: 
41N	12	19		237270	Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns bror dør og efterlater hustru, men ikke barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. 
41N	12	20		237280	Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru, og efterlot ikke avkom da han døde. 
41N	12	21		237290	Og den annen tok henne, og døde uten å efterlate avkom, og den tredje likeså; 
41N	12	22		237300	og ingen av de syv efterlot avkom. Sist av alle døde også kvinnen. 
41N	12	23		237310	Men i opstandelsen, når de står op, hvem av dem skal da få henne til hustru? for alle syv har jo hatt henne til hustru. 
41N	12	24		237320	Jesus sa til dem: Er det ikke derfor I farer vill, fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft? 
41N	12	25		237330	For når de står op fra de døde, da hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som englene i himmelen. 
41N	12	26		237340	Men om de døde, at de står op, har I da ikke lest i Mose bok, der hvor det tales om tornebusken, hvorledes Gud talte til ham og sa: Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? 
41N	12	27		237350	Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill. 
41N	12	28		237360	Og en av de skriftlærde, som hadde hørt deres ordskifte, gikk til ham, da han forstod at han hadde svart dem godt, og han spurte ham: Hvilket bud er det første av alle? 
41N	12	29		237370	Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, 
41N	12	30		237380	og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. 
41N	12	31		237390	Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din næste som dig selv. Større enn disse er intet annet bud. 
41N	12	32		237400	Og den skriftlærde sa til ham: I sannhet, mester! med rette har du sagt at han er én, og at det ikke er nogen annen foruten ham. 
41N	12	33		237410	Og å elske ham av alt sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin sjel og av all sin makt, og å elske sin næste som sig selv, det er mere enn alle brennoffer og slaktoffer. 
41N	12	34		237420	Og da Jesus så at han svarte forstandig, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og ingen vågde mere å spørre ham. 
41N	12	35		237430	Og mens Jesus lærte i templet, tok han til orde og sa: Hvorledes kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 
41N	12	36		237440	David selv har jo sagt i den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 
41N	12	37		237450	David selv kaller ham herre; hvorledes kan han da være hans sønn? Og den store mengde hørte ham gjerne. 
41N	12	38		237460	Og han sa mens han lærte dem: Ta eder i vare for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og la sig hilse på torvene, 
41N	12	39		237470	og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; 
41N	12	40		237480	de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom. 
41N	12	41		237490	Og han satte sig rett imot tempelkisten og så på hvorledes folket la penger i kisten; og mange rike la meget. 
41N	12	42		237500	Og en fattig enke kom og la to skjerver, som er én øre. 
41N	12	43		237510	Da kalte han sine disipler til sig og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle de som la i kisten. 
41N	12	44		237520	For de la alle av sin overflod, men hun la av sin fattigdom alt det hun eide, hele sitt livsophold. 
41N	13	1		237530	Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger! 
41N	13	2		237540	Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. 
41N	13	3		237550	Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum: 
41N	13	4		237560	Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes? 
41N	13	5		237570	Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill! 
41N	13	6		237580	For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill. 
41N	13	7		237590	Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda. 
41N	13	8		237600	For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene. 
41N	13	9		237610	Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem. 
41N	13	10		237620	Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag. 
41N	13	11		237630	Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd. 
41N	13	12		237640	Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død. 
41N	13	13		237650	Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. 
41N	13	14		237660	Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells, 
41N	13	15		237670	og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus, 
41N	13	16		237680	og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe. 
41N	13	17		237690	Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager! 
41N	13	18		237700	Men bed at det ikke må skje om vinteren! 
41N	13	19		237710	for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli. 
41N	13	20		237720	Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager. 
41N	13	21		237730	Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det. 
41N	13	22		237740	For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig. 
41N	13	23		237750	Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut. 
41N	13	24		237760	Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn, 
41N	13	25		237770	og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 
41N	13	26		237780	Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet. 
41N	13	27		237790	Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende. 
41N	13	28		237800	Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær; 
41N	13	29		237810	således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren. 
41N	13	30		237820	Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. 
41N	13	31		237830	Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. 
41N	13	32		237840	Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader. 
41N	13	33		237850	Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er. 
41N	13	34		237860	Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke, 
41N	13	35		237870	således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen - 
41N	13	36		237880	forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende. 
41N	13	37		237890	Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk! 
41N	14	1		237900	Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel; 
41N	14	2		237910	for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket. 
41N	14	3		237920	Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode. 
41N	14	4		237930	Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til? 
41N	14	5		237940	Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne. 
41N	14	6		237950	Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig. 
41N	14	7		237960	For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid. 
41N	14	8		237970	Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd. 
41N	14	9		237980	Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne. 
41N	14	10		237990	Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem. 
41N	14	11		238000	Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham. 
41N	14	12		238010	Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet? 
41N	14	13		238020	Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham, 
41N	14	14		238030	og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? 
41N	14	15		238040	Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss. 
41N	14	16		238050	Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. 
41N	14	17		238060	Og da det var blitt aften, kom han med de tolv. 
41N	14	18		238070	Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig. 
41N	14	19		238080	Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig? 
41N	14	20		238090	Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet. 
41N	14	21		238100	Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født. 
41N	14	22		238110	Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme. 
41N	14	23		238120	Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den. 
41N	14	24		238130	Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange. 
41N	14	25		238140	Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike. 
41N	14	26		238150	Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget. 
41N	14	27		238160	Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes. 
41N	14	28		238170	Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea. 
41N	14	29		238180	Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det. 
41N	14	30		238190	Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. 
41N	14	31		238200	Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle. 
41N	14	32		238210	Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder! 
41N	14	33		238220	Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes, 
41N	14	34		238230	og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk! 
41N	14	35		238240	Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig, 
41N	14	36		238250	og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil! 
41N	14	37		238260	Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time? 
41N	14	38		238270	Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. 
41N	14	39		238280	Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord. 
41N	14	40		238290	Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham. 
41N	14	41		238300	Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender; 
41N	14	42		238310	stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig. 
41N	14	43		238320	Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. 
41N	14	44		238330	Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort! 
41N	14	45		238340	Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham. 
41N	14	46		238350	Men de la hånd på ham og grep ham. 
41N	14	47		238360	Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham. 
41N	14	48		238370	Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; 
41N	14	49		238380	daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles. 
41N	14	50		238390	Da forlot de ham alle sammen og flydde. 
41N	14	51		238400	Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham; 
41N	14	52		238410	men han slapp linklædet og flydde naken bort. 
41N	14	53		238420	Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen. 
41N	14	54		238430	Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden. 
41N	14	55		238440	Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget. 
41N	14	56		238450	For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens. 
41N	14	57		238460	Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa: 
41N	14	58		238470	Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender. 
41N	14	59		238480	Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens. 
41N	14	60		238490	Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig? 
41N	14	61		238500	Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn? 
41N	14	62		238510	Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer. 
41N	14	63		238520	Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner? 
41N	14	64		238530	I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden. 
41N	14	65		238540	Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag. 
41N	14	66		238550	Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker, 
41N	14	67		238560	og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus. 
41N	14	68		238570	Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol. 
41N	14	69		238580	Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem. 
41N	14	70		238590	Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer. 
41N	14	71		238600	Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om. 
41N	14	72		238610	Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt. 
41N	15	1		238620	Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus. 
41N	15	2		238630	Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. 
41N	15	3		238640	Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham. 
41N	15	4		238650	Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig! 
41N	15	5		238660	Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig. 
41N	15	6		238670	Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om. 
41N	15	7		238680	Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret; 
41N	15	8		238690	og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre. 
41N	15	9		238700	Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri? 
41N	15	10		238710	For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham. 
41N	15	11		238720	Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri. 
41N	15	12		238730	Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge? 
41N	15	13		238740	De ropte igjen: Korsfest ham! 
41N	15	14		238750	Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham! 
41N	15	15		238760	Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes. 
41N	15	16		238770	Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen, 
41N	15	17		238780	og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham, 
41N	15	18		238790	og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! 
41N	15	19		238800	Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham. 
41N	15	20		238810	Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. 
41N	15	21		238820	Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors. 
41N	15	22		238830	Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet, 
41N	15	23		238840	og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke. 
41N	15	24		238850	Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få. 
41N	15	25		238860	Det var den tredje time da de korsfestet ham. 
41N	15	26		238870	Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge. 
41N	15	27		238880	Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side; 
41N	15	28		238890	og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn. 
41N	15	29		238900	Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager! 
41N	15	30		238910	frels dig selv og stig ned av korset! 
41N	15	31		238920	Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! 
41N	15	32		238930	La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. 
41N	15	33		238940	Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. 
41N	15	34		238950	Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? 
41N	15	35		238960	Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias! 
41N	15	36		238970	Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned! 
41N	15	37		238980	Men Jesus ropte med høi røst og utåndet. 
41N	15	38		238990	Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst. 
41N	15	39		239000	Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn! 
41N	15	40		239010	Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome, 
41N	15	41		239020	som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem. 
41N	15	42		239030	Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten - 
41N	15	43		239040	kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme. 
41N	15	44		239050	Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død, 
41N	15	45		239060	og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef. 
41N	15	46		239070	Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven. 
41N	15	47		239080	Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt. 
41N	16	1		239090	Og da sabbaten var til ende, kjøpte Maria Magdalena og Maria, Jakobs mor, og Salome velluktende urter for å gå og salve ham. 
41N	16	2		239100	Og meget tidlig på den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk op. 
41N	16	3		239110	Og de sa til hverandre: Hvem skal velte bort stenen fra døren til graven for oss? 
41N	16	4		239120	Og da de så op, blev de var at stenen var veltet bort; for den var meget stor. 
41N	16	5		239130	Og da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høire side, klædd i en hvit, sid kjortel; og de blev forferdet. 
41N	16	6		239140	Men han sier til dem: Forferdes ikke! I søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede; han er opstanden, han er ikke her; se, der er stedet hvor de la ham. 
41N	16	7		239150	Men gå bort og si til hans disipler og til Peter at han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham, som han har sagt eder. 
41N	16	8		239160	Og de gikk ut og flydde bort fra graven; for beven og forferdelse var kommet over dem; og de talte ikke et ord til nogen; for de fryktet. 
41N	16	9		239170	Men efterat han var opstanden tidlig den første dag i uken, åpenbarte han sig først for Maria Magdalena, som han hadde utdrevet syv onde ånder av. 
41N	16	10		239180	Hun gikk bort og fortalte det til dem som hadde vært med ham og nu sørget og gråt; 
41N	16	11		239190	og da disse hørte at han levde og var blitt sett av henne, trodde de det ikke. 
41N	16	12		239200	Derefter åpenbarte han sig i en annen skikkelse for to av dem, mens de gikk ut på landet. 
41N	16	13		239210	Også disse gikk bort og fortalte det til de andre; heller ikke dem trodde de. 
41N	16	14		239220	Men til sist åpenbarte han sig for de elleve selv, mens de satt til bords, og han refset dem for deres vantro og hårde hjerte, fordi de ikke hadde trodd dem som hadde sett ham opstanden. 
41N	16	15		239230	Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! 
41N	16	16		239240	Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. 
41N	16	17		239250	Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale med tunger, 
41N	16	18		239260	de skal ta slanger i hendene, og om de drikker noget giftig, skal det ikke skade dem; på syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. 
41N	16	19		239270	Så blev den Herre Jesus, efterat han hadde talt til dem, optatt til himmelen, og satte sig ved Guds høire hånd. 
41N	16	20		239280	Men de gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet ved de tegn som fulgte med. 
42N	1	1		239290	Eftersom mange har tatt sig fore å sette op en fortelling om de ting som er fullbyrdet iblandt oss, 
42N	1	2		239300	således som de som fra først av var øienvidner og blev ordets tjenere, har overgitt oss det, 
42N	1	3		239310	så har også jeg foresatt mig, efterat jeg nøie har gransket alt sammen fra først av, å nedskrive det i sammenheng for dig, gjæveste Teofilus, 
42N	1	4		239320	forat du kan lære å kjenne hvor pålitelige de lærdommer er som du er oplært i. 
42N	1	5		239330	I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. 
42N	1	6		239340	De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. 
42N	1	7		239350	Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene. 
42N	1	8		239360	Men det skjedde mens han gjorde prestetjeneste for Gud, da raden var kommet til hans skifte, 
42N	1	9		239370	at det efter preste-tjenestens sedvane tilfalt ham å gå inn i Herrens tempel og ofre røkelse; 
42N	1	10		239380	og hele folkemengden stod utenfor og bad i røkofferets stund. 
42N	1	11		239390	Da åpenbarte en Herrens engel sig for ham og stod på høire side av røkoffer-alteret. 
42N	1	12		239400	Og da Sakarias så ham, blev han forferdet, og frykt falt på ham. 
42N	1	13		239410	Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! din bønn er hørt, og din hustru Elisabet skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Johannes; 
42N	1	14		239420	og han skal bli dig til glede og fryd, og mange skal glede sig over hans fødsel. 
42N	1	15		239430	For han skal være stor for Herren, og han skal ikke drikke vin og sterk drikk, og han skal fylles med den Hellige Ånd like fra mors liv; 
42N	1	16		239440	og han skal omvende mange av Israels barn til Herren deres Gud, 
42N	1	17		239450	og han skal gå i forveien for ham i Elias' ånd og kraft, for å vende fedres hjerter til barn og ulydige til rettferdiges sinnelag, for å berede Herren et velskikket folk. 
42N	1	18		239460	Og Sakarias sa til engelen: Hvorav skal jeg vite dette? Jeg er jo en gammel mann, og min hustru er langt ute i årene. 
42N	1	19		239470	Og engelen svarte ham: Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn, og jeg er utsendt for å tale til dig og forkynne dig dette glade budskap; 
42N	1	20		239480	og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid. 
42N	1	21		239490	Og folket stod og ventet på Sakarias, og de undredes over at han blev så lenge i templet. 
42N	1	22		239500	Men da han kom ut, kunde han ikke tale til dem, og de skjønte at han hadde sett et syn i templet, og han nikket til dem, og var og blev stum. 
42N	1	23		239510	Og det skjedde da hans tjenestedager var til ende, da drog han hjem til sitt hus. 
42N	1	24		239520	Men efter disse dager blev hans hustru Elisabet fruktsommelig, og hun trakk sig tilbake i ensomhet i fem måneder, og sa: 
42N	1	25		239530	Så har Herren gjort med mig i de dager da han så til mig for å bortta min vanære iblandt menneskene. 
42N	1	26		239540	Men i den sjette måned blev engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, 
42N	1	27		239550	til en jomfru som var trolovet med en mann ved navn Josef, av Davids hus, og jomfruens navn var Maria. 
42N	1	28		239560	Og engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du benådede! Herren er med dig; velsignet er du blandt kvinner! 
42N	1	29		239570	Men hun blev forferdet over hans ord, og grundet på hvad dette skulde være for en hilsen. 
42N	1	30		239580	Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! for du har funnet nåde hos Gud; 
42N	1	31		239590	og se, du skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus. 
42N	1	32		239600	Han skal være stor og kalles den Høiestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, 
42N	1	33		239610	og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. 
42N	1	34		239620	Men Maria sa til engelen: Hvorledes skal dette gå til, da jeg ikke vet av mann? 
42N	1	35		239630	Og engelen svarte henne: Den Hellige Ånd skal komme over dig, og den Høiestes kraft skal overskygge dig; derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds Sønn. 
42N	1	36		239640	Og se, Elisabet, din slektning, har også undfanget en sønn i sin alderdom, og hun, som kaltes ufruktbar, er nu i sin sjette måned. 
42N	1	37		239650	For ingen ting er umulig for Gud. 
42N	1	38		239660	Da sa Maria: Se, jeg er Herrens tjenerinne; mig skje efter ditt ord! Og engelen skiltes fra henne. 
42N	1	39		239670	Men Maria stod op i de dager og skyndte sig til fjellbygdene, til en by i Juda, 
42N	1	40		239680	og hun kom inn i Sakarias' hus og hilste på Elisabet. 
42N	1	41		239690	Og det skjedde da Elisabet hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabet blev fylt med den Hellige Ånd 
42N	1	42		239700	og ropte med høi røst og sa: Velsignet er du blandt kvinner, og velsignet er ditt livs frukt! 
42N	1	43		239710	Og hvorledes times mig dette, at min Herres mor kommer til mig? 
42N	1	44		239720	For se, da lyden av din hilsen nådde mitt øre, sprang fosteret i mitt liv med fryd. 
42N	1	45		239730	Og salig er hun som trodde; for fullbyrdes skal det som er sagt henne av Herren. 
42N	1	46		239740	Da sa Maria: Min sjel ophøier Herren, 
42N	1	47		239750	og min ånd fryder sig i Gud, min frelser, 
42N	1	48		239760	han som har sett til sin tjenerinnes ringhet. For se, fra nu av skal alle slekter prise mig salig, 
42N	1	49		239770	fordi han har gjort store ting imot mig, han, den mektige, og hellig er hans navn, 
42N	1	50		239780	og hans miskunn er fra slekt til slekt over dem som frykter ham. 
42N	1	51		239790	Han gjorde veldig verk med sin arm, han adspredte dem som var overmodige i sitt hjertes tanke; 
42N	1	52		239800	han støtte stormenn fra deres høiseter og ophøiet de små; 
42N	1	53		239810	hungrige mettet han med gode gaver, og rikmenn lot han gå bort med tomme hender. 
42N	1	54		239820	Han tok sig av Israel, sin tjener, for å komme miskunn i hu 
42N	1	55		239830	- således som han talte til våre fedre - mot Abraham og hans ætt til evig tid. 
42N	1	56		239840	Og Maria blev hos henne omkring tre måneder, og vendte så hjem igjen til sitt hus. 
42N	1	57		239850	Men for Elisabet kom tiden da hun skulde føde, og hun fødte en sønn, 
42N	1	58		239860	og hennes granner og frender fikk høre at Herren hadde gjort sin miskunn stor mot henne, og de gledet sig med henne. 
42N	1	59		239870	Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far. 
42N	1	60		239880	Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. 
42N	1	61		239890	Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn. 
42N	1	62		239900	De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete. 
42N	1	63		239910	Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle. 
42N	1	64		239920	Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud. 
42N	1	65		239930	Og det kom frykt på alle dem som bodde deromkring, og i alle Judeas fjellbygder talte de med hverandre om alle disse ting, 
42N	1	66		239940	og alle som hørte det, la det på hjerte og sa: Hvad skal det da bli av dette barn? For Herrens hånd var med ham. 
42N	1	67		239950	Og hans far Sakarias blev fylt med den Hellige Ånd og talte profetiske ord og sa: 
42N	1	68		239960	Lovet være Herren, Israels Gud, han som så til sitt folk og forløste det! 
42N	1	69		239970	Og han opreiste oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, 
42N	1	70		239980	således som han talte gjennem sine hellige profeters munn fra fordums tid av, 
42N	1	71		239990	en frelse fra våre fiender og fra alle deres hånd som hater oss, 
42N	1	72		240000	for å gjøre miskunn mot våre fedre og komme sin hellige pakt i hu, 
42N	1	73		240010	den ed han svor Abraham, vår far, 
42N	1	74		240020	for å fri oss av våre fienders hånd og gi oss å tjene ham uten frykt 
42N	1	75		240030	i hellighet og rettferdighet for hans åsyn alle våre dager. 
42N	1	76		240040	Men også du, barn, skal kalles den Høiestes profet; for du skal gå frem for Herrens åsyn for å rydde hans veier, 
42N	1	77		240050	for å lære hans folk frelse å kjenne ved deres synders forlatelse 
42N	1	78		240060	for vår Guds miskunnelige hjertelags skyld, som lot solopgang fra det høie gjeste oss, 
42N	1	79		240070	for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei. 
42N	1	80		240080	Men barnet vokste og blev sterkt i ånden, og han var i ødemarkene til den dag da han blev ført frem for Israel. 
42N	2	1		240090	Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulde innskrives i manntall. 
42N	2	2		240100	Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. 
42N	2	3		240110	Og alle gikk for å la sig innskrive, hver til sin by. 
42N	2	4		240120	Men også Josef drog op fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids stad, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, 
42N	2	5		240130	for å la sig innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var fruktsommelig. 
42N	2	6		240140	Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulde føde. 
42N	2	7		240150	Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rum for dem i herberget. 
42N	2	8		240160	Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. 
42N	2	9		240170	Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. 
42N	2	10		240180	Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! 
42N	2	11		240190	Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. 
42N	2	12		240200	Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. 
42N	2	13		240210	Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: 
42N	2	14		240220	Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker hans velbehag! 
42N	2	15		240230	Og det skjedde da englene var faret fra dem op til himmelen, da sa hyrdene til hverandre: La oss nu gå like til Betlehem og se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss! 
42N	2	16		240240	Og de skyndte sig og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben; 
42N	2	17		240250	og da de hadde sett det, fortalte de dem det ord som var sagt dem om dette barn. 
42N	2	18		240260	Og alle som hørte det, undret sig over det som blev dem sagt av hyrdene; 
42N	2	19		240270	men Maria gjemte alle disse ord og grundet på dem i sitt hjerte. 
42N	2	20		240280	Og hyrdene vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt det de hadde hørt og sett, således som det var blitt sagt dem. 
42N	2	21		240290	Og da åtte dager var til ende, og han skulde omskjæres, blev han kalt Jesus, det navn som engelen hadde nevnt før han blev undfanget i mors liv. 
42N	2	22		240300	Og da deres renselses-dager efter Mose lov var til ende, førte de ham op til Jerusalem for å stille ham frem for Herren - 
42N	2	23		240310	som det er skrevet i Herrens lov: Alt mannkjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren - 
42N	2	24		240320	og for å gi offer, efter det som er sagt i Herrens lov, et par turtelduer eller to due-unger. 
42N	2	25		240330	Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mann var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst; og den Hellige Ånd var over ham, 
42N	2	26		240340	og det var åpenbaret ham av den Hellige Ånd at han ikke skulde se døden før han hadde sett Herrens salvede. 
42N	2	27		240350	Han kom, drevet av Ånden, inn i templet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham som skikk var efter loven, 
42N	2	28		240360	da tok han ham på sine armer og lovet Gud og sa: 
42N	2	29		240370	Herre! nu lar du din tjener fare herfra i fred, efter ditt ord; 
42N	2	30		240380	for mine øine har sett din frelse, 
42N	2	31		240390	som du har beredt for alle folks åsyn, 
42N	2	32		240400	et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel. 
42N	2	33		240410	Og hans far og hans mor undret sig over det som blev talt om ham. 
42N	2	34		240420	Og Simeon velsignet dem, og sa til hans mor Maria: Se, denne er satt til fall og opreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt; 
42N	2	35		240430	men også din sjel skal et sverd gjennemstinge, forat mange hjerters tanker skal bli åpenbaret. 
42N	2	36		240440	Og der var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asers stamme; hun var kommet langt ut i årene, hadde levd med sin mann i syv år efter sin jomfrustand, 
42N	2	37		240450	og nu for sig selv som enke inntil en alder av fire og åtti år; hun vek aldri fra templet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag. 
42N	2	38		240460	Og hun trådte til i samme stund og priste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem. 
42N	2	39		240470	Og da de hadde fullført alt efter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin by Nasaret. 
42N	2	40		240480	Men barnet vokste og blev sterkt og fullt av visdom, og Guds velbehag var over ham. 
42N	2	41		240490	Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. 
42N	2	42		240500	Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; 
42N	2	43		240510	og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. 
42N	2	44		240520	Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; 
42N	2	45		240530	og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. 
42N	2	46		240540	Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, 
42N	2	47		240550	og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. 
42N	2	48		240560	Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. 
42N	2	49		240570	Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? 
42N	2	50		240580	Men de forstod ikke det ord han talte til dem. 
42N	2	51		240590	Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. 
42N	2	52		240600	Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker. 
42N	3	1		240610	I det femtende år av keiser Tiberius' regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, 
42N	3	2		240620	mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias' sønn, i ørkenen; 
42N	3	3		240630	og han kom rundt i hele landet om Jordan og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse, 
42N	3	4		240640	således som det er skrevet i profeten Esaias' talers bok: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne! 
42N	3	5		240650	Hver dal skal fylles, og hvert fjell og hver haug skal senkes, og det krokete skal rettes, og de knudrete veier jevnes, 
42N	3	6		240660	og alt kjød skal se Guds frelse. 
42N	3	7		240670	Han sa da til folket som drog ut for å døpes av ham: Ormeyngel! hvem lærte eder å fly for den kommende vrede? 
42N	3	8		240680	Bær derfor frukter som er omvendelsen verdige, og gi eder ikke til å si ved eder selv: Vi har Abraham til far! for jeg sier eder at Gud kan opvekke Abraham barn av disse stener. 
42N	3	9		240690	Øksen ligger også allerede ved roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hugget ned og kastet på ilden. 
42N	3	10		240700	Og folket spurte ham: Hvad skal vi da gjøre? 
42N	3	11		240710	Han svarte dem: Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen har, og den som har mat, skal gjøre likeså! 
42N	3	12		240720	Men også toldere kom for å døpes, og de sa til ham: Mester! hvad skal vi gjøre? 
42N	3	13		240730	Han sa til dem: Krev ikke mere enn hvad eder er foreskrevet! 
42N	3	14		240740	Men også krigsfolk spurte ham og sa: Og vi, hvad skal vi gjøre? Og han sa til dem: Press ikke penger ut av nogen ved vold eller ved svik, og la eder nøie med eders lønn! 
42N	3	15		240750	Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, 
42N	3	16		240760	da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper eder med vann; men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse; han skal døpe eder med den Hellige Ånd og ild; 
42N	3	17		240770	han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle hveten i sin lade, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild. 
42N	3	18		240780	Også mange andre formaninger gav han folket, og forkynte dem evangeliet. 
42N	3	19		240790	Men fjerdingsfyrsten Herodes, som blev refset av ham for sin brorkone Herodias' skyld, og for alt det onde Herodes hadde gjort, 
42N	3	20		240800	han la også dette til alt det andre, at han kastet Johannes i fengsel. 
42N	3	21		240810	Men det skjedde da alt folket lot sig døpe, og Jesus var blitt døpt og bad, da åpnet himmelen sig, 
42N	3	22		240820	og den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og en røst kom fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag. 
42N	3	23		240830	Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, efter det folk holdt ham for, sønn av Josef, sønn av Eli, 
42N	3	24		240840	sønn av Mattat, sønn av Levi, sønn av Melki, sønn av Jannai, sønn av Josef, 
42N	3	25		240850	sønn av Mattatias, sønn av Amos, sønn av Nahum, sønn av Esli, sønn av Naggai, 
42N	3	26		240860	sønn av Ma'at, sønn av Mattatias, sønn av Sime'i, sønn av Josek, sønn av Joda, 
42N	3	27		240870	sønn av Johanan, sønn av Resa, sønn av Serubabel, sønn av Sealtiel, sønn av Neri, 
42N	3	28		240880	sønn av Melki, sønn av Addi, sønn av Kosam, sønn av Elmadam, sønn av Er, 
42N	3	29		240890	sønn av Josva, sønn av Elieser, sønn av Jorim, sønn av Mattat, sønn av Levi, 
42N	3	30		240900	sønn av Simeon, sønn av Juda, sønn av Josef, sønn av Jonam, sønn av Eljakim, 
42N	3	31		240910	sønn av Melea, sønn av Mana, sønn av Mattata, sønn av Natan, sønn av David, 
42N	3	32		240920	sønn av Isai, sønn av Obed, sønn av Boas, sønn av Salmon, sønn av Nahson, 
42N	3	33		240930	sønn av Aminadab, sønn av Ram, sønn av Hesron, sønn av Peres, sønn av Juda, 
42N	3	34		240940	sønn av Jakob, sønn av Isak, sønn av Abraham, sønn av Tarah, sønn av Nakor, 
42N	3	35		240950	sønn av Serug, sønn av Re'u, sønn av Peleg, sønn av Eber, sønn av Salah, 
42N	3	36		240960	sønn av Kenan, sønn av Arpaksad, sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, 
42N	3	37		240970	sønn av Metusalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, 
42N	3	38		240980	sønn av Enos, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn. 
42N	4	1		240990	Men Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av den Hellige Ånd, og han blev av Ånden ført om i ørkenen 
42N	4	2		241000	og i firti dager fristet av djevelen. Og han åt intet i de dager, og da de var til ende, blev han hungrig. 
42N	4	3		241010	Da sa djevelen til ham: Er du Guds Sønn, da si til denne sten at den skal bli til brød! 
42N	4	4		241020	Og Jesus svarte ham: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. 
42N	4	5		241030	Og djevelen førte ham op på et høit fjell og viste ham alle verdens riker i et øieblikk. 
42N	4	6		241040	Og djevelen sa til ham: Dig vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet; for mig er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil; 
42N	4	7		241050	vil nu du falle ned og tilbede mig, da skal det alt sammen være ditt. 
42N	4	8		241060	Og Jesus svarte ham og sa: Det er skrevet: Du skal tilbede Herren din Gud, og ham alene skal du tjene. 
42N	4	9		241070	Og han førte ham til Jerusalem og stilte ham på templets tinde og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast dig ned herfra! 
42N	4	10		241080	for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig, 
42N	4	11		241090	og de skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. 
42N	4	12		241100	Og Jesus svarte og sa til ham: Det er sagt: Du skal ikke friste Herren din Gud. 
42N	4	13		241110	Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid. 
42N	4	14		241120	Og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea, og rykte om ham kom ut over hele landet deromkring. 
42N	4	15		241130	Og han lærte i deres synagoger, og blev prist av alle. 
42N	4	16		241140	Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. 
42N	4	17		241150	Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: 
42N	4	18		241160	Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 
42N	4	19		241170	for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. 
42N	4	20		241180	Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. 
42N	4	21		241190	Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. 
42N	4	22		241200	Og alle gav ham vidnesbyrd og undret sig over de livsalige ord som gikk ut av hans munn, og de sa: Er ikke dette Josefs sønn? 
42N	4	23		241210	Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 
42N	4	24		241220	Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. 
42N	4	25		241230	Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, 
42N	4	26		241240	og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 
42N	4	27		241250	Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman. 
42N	4	28		241260	Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, 
42N	4	29		241270	og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. 
42N	4	30		241280	Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort. 
42N	4	31		241290	Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea, og lærte dem på sabbaten, 
42N	4	32		241300	og de var slått av forundring over hans lære; for hans tale var med myndighet. 
42N	4	33		241310	Og i synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd, og han ropte med høi røst: 
42N	4	34		241320	Å, hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! 
42N	4	35		241330	Og Jesus truet den og sa: Ti, og far ut av ham! Og den onde ånd kastet ham ned midt iblandt dem og fór ut av ham uten å skade ham. 
42N	4	36		241340	Og redsel kom over alle, og de talte med hverandre og sa: Hvad er dette for et ord? for med myndighet og makt byder han de urene ånder, og de farer ut! 
42N	4	37		241350	Og rykte om ham kom ut til hvert sted i landet deromkring. 
42N	4	38		241360	Og han stod op og forlot synagogen, og gikk inn i Simons hus. Men Simons svigermor lå i sterk feber, og de bad ham hjelpe henne. 
42N	4	39		241370	Og han stod over henne og truet feberen, og den forlot henne; og straks stod hun op og tjente dem. 
42N	4	40		241380	Men da solen gikk ned, kom alle som hadde syke som led av forskjellige sykdommer, og førte dem til ham; og han la sine hender på hver især av dem og helbredet dem. 
42N	4	41		241390	Også onde ånder fór ut av mange, og de ropte: Du er Guds Sønn! Og han truet dem og tillot dem ikke å tale, fordi de visste at han var Messias. 
42N	4	42		241400	Men da det var blitt dag, gikk han ut og drog til et øde sted, og folket lette efter ham, og de kom like til ham og holdt på ham, forat han ikke skulde gå fra dem. 
42N	4	43		241410	Men han sa til dem: Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt. 
42N	4	44		241420	Og han forkynte ordet i synagogene i Galilea. 
42N	5	1		241430	Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen, 
42N	5	2		241440	da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene. 
42N	5	3		241450	Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket. 
42N	5	4		241460	Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett! 
42N	5	5		241470	Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene. 
42N	5	6		241480	Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet. 
42N	5	7		241490	Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke. 
42N	5	8		241500	Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann. 
42N	5	9		241510	For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått; 
42N	5	10		241520	likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker. 
42N	5	11		241530	Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham. 
42N	5	12		241540	Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig. 
42N	5	13		241550	Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham. 
42N	5	14		241560	Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! 
42N	5	15		241570	Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer; 
42N	5	16		241580	men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn. 
42N	5	17		241590	Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede: 
42N	5	18		241600	se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham. 
42N	5	19		241610	Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus. 
42N	5	20		241620	Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt. 
42N	5	21		241630	Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene? 
42N	5	22		241640	Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter? 
42N	5	23		241650	Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå? 
42N	5	24		241660	Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus! 
42N	5	25		241670	Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud. 
42N	5	26		241680	Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting! 
42N	5	27		241690	Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! 
42N	5	28		241700	Og han forlot alt og stod op og fulgte ham. 
42N	5	29		241710	Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem. 
42N	5	30		241720	Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere? 
42N	5	31		241730	Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; 
42N	5	32		241740	jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. 
42N	5	33		241750	De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker. 
42N	5	34		241760	Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem? 
42N	5	35		241770	Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager. 
42N	5	36		241780	Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle. 
42N	5	37		241790	Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges; 
42N	5	38		241800	men ny vin skal fylles i nye skinnsekker. 
42N	5	39		241810	Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god. 
42N	6	1		241820	Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt. 
42N	6	2		241830	Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten? 
42N	6	3		241840	Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham, 
42N	6	4		241850	hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene. 
42N	6	5		241860	Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten. 
42N	6	6		241870	Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen. 
42N	6	7		241880	Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham. 
42N	6	8		241890	Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem. 
42N	6	9		241900	Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det? 
42N	6	10		241910	Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen. 
42N	6	11		241920	Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus. 
42N	6	12		241930	Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud. 
42N	6	13		241940	Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler: 
42N	6	14		241950	Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus 
42N	6	15		241960	og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren, 
42N	6	16		241970	og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder. 
42N	6	17		241980	Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon, 
42N	6	18		241990	som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet. 
42N	6	19		242000	Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle. 
42N	6	20		242010	Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders. 
42N	6	21		242020	Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le. 
42N	6	22		242030	Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld. 
42N	6	23		242040	Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene. 
42N	6	24		242050	Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst. 
42N	6	25		242060	Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte. 
42N	6	26		242070	Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter. 
42N	6	27		242080	Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder, 
42N	6	28		242090	velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder! 
42N	6	29		242100	Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen! 
42N	6	30		242110	Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen! 
42N	6	31		242120	Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem. 
42N	6	32		242130	Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker. 
42N	6	33		242140	Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme. 
42N	6	34		242150	Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen. 
42N	6	35		242160	Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde. 
42N	6	36		242170	Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig, 
42N	6	37		242180	og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates; 
42N	6	38		242190	gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. 
42N	6	39		242200	Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften? 
42N	6	40		242210	En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester. 
42N	6	41		242220	Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? 
42N	6	42		242230	Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie! 
42N	6	43		242240	For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt. 
42N	6	44		242250	For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt. 
42N	6	45		242260	Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn. 
42N	6	46		242270	Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier? 
42N	6	47		242280	Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder. 
42N	6	48		242290	Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget. 
42N	6	49		242300	Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt. 
42N	7	1		242310	Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum. 
42N	7	2		242320	Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær. 
42N	7	3		242330	Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener. 
42N	7	4		242340	De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham; 
42N	7	5		242350	for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss. 
42N	7	6		242360	Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; 
42N	7	7		242370	derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet! 
42N	7	8		242380	For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. 
42N	7	9		242390	Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro. 
42N	7	10		242400	Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk. 
42N	7	11		242410	Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk. 
42N	7	12		242420	Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne. 
42N	7	13		242430	Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke! 
42N	7	14		242440	Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op! 
42N	7	15		242450	Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor. 
42N	7	16		242460	Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk. 
42N	7	17		242470	Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring. 
42N	7	18		242480	Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig, 
42N	7	19		242490	og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? 
42N	7	20		242500	Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? 
42N	7	21		242510	I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet. 
42N	7	22		242520	Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige; 
42N	7	23		242530	og salig er den som ikke tar anstøt av mig. 
42N	7	24		242540	Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden? 
42N	7	25		242550	Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler. 
42N	7	26		242560	Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet. 
42N	7	27		242570	Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig. 
42N	7	28		242580	Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han. 
42N	7	29		242590	Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp; 
42N	7	30		242600	men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham. 
42N	7	31		242610	Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like? 
42N	7	32		242620	De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte. 
42N	7	33		242630	For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt! 
42N	7	34		242640	Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! 
42N	7	35		242650	Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn. 
42N	7	36		242660	Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords. 
42N	7	37		242670	Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve 
42N	7	38		242680	og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven. 
42N	7	39		242690	Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne. 
42N	7	40		242700	Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem! 
42N	7	41		242710	En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti; 
42N	7	42		242720	da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest? 
42N	7	43		242730	Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett. 
42N	7	44		242740	Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår; 
42N	7	45		242750	du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn; 
42N	7	46		242760	du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve. 
42N	7	47		242770	Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite. 
42N	7	48		242780	Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt. 
42N	7	49		242790	Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder? 
42N	7	50		242800	Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred! 
42N	8	1		242810	Og det skjedde derefter at han drog omkring fra by til by og fra landsby til landsby og forkynte evangeliet om Guds rike, og de tolv var med ham, 
42N	8	2		242820	og likeså nogen kvinner som var helbredet for onde ånder og sykdommer: Maria med tilnavnet Magdalena, som syv onde ånder var faret ut av, 
42N	8	3		242830	og Johanna, som var gift med Kuzas, Herodes' foged, og Susanna og mange andre, som tjente dem med det de eide. 
42N	8	4		242840	Da nu meget folk strømmet sammen, og de som bodde omkring i byene, drog ut til ham, sa han i en lignelse: 
42N	8	5		242850	En såmann gikk ut for å så sin sæd, og da han sådde, falt noget ved veien; og det blev trådt ned, og himmelens fugler åt det op. 
42N	8	6		242860	Og noget falt på stengrunn; og da det var vokset op, visnet det, fordi det ikke hadde væte. 
42N	8	7		242870	Og noget falt midt iblandt torner; og tornene vokste op med og kvalte det. 
42N	8	8		242880	Og noget falt i god jord; og det vokste op og bar frukt i hundre fold. Da han sa dette, ropte han: Den som har ører å høre med, han høre! 
42N	8	9		242890	Men hans disipler spurte ham hvad denne lignelse skulde bety. 
42N	8	10		242900	Han sa da: Eder er det gitt å få vite Guds rikes hemmeligheter; men de andre gis det i lignelser, forat de skal se og dog ikke se, og høre og dog ikke forstå. 
42N	8	11		242910	Men dette er lignelsen: Sæden er Guds ord. 
42N	8	12		242920	De ved veien er de som hører det; så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, forat de ikke skal tro og bli frelst. 
42N	8	13		242930	De på stengrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det; men de har ikke rot; de tror til en tid, og i prøvelsens stund faller de fra. 
42N	8	14		242940	Det som falt iblandt torner, det er de som hører, og mens de vandrer under bekymringer og rikdom og livets lyst, kveles de, og bærer ikke fullmoden frukt. 
42N	8	15		242950	Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og holder det fast i et vakkert og godt hjerte og bærer frukt i tålmodighet. 
42N	8	16		242960	Men ingen som tender et lys, skjuler det med et kar eller setter det under en seng; han setter det i en stake, forat de som kommer inn, kan se lyset. 
42N	8	17		242970	For det er ingen ting skjult som ikke skal bli åpenbar, og ingen ting dulgt som ikke skal bli kjent og komme for dagen. 
42N	8	18		242980	Se derfor til hvorledes I hører! for den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han tykkes sig å ha. 
42N	8	19		242990	Men hans mor og hans brødre kom til ham, og de kunde ikke nå frem til ham for folket. 
42N	8	20		243000	Det blev da meldt ham: Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne få se dig. 
42N	8	21		243010	Men han svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre er disse som hører Guds ord og gjør efter det. 
42N	8	22		243020	Og det skjedde en av dagene at han gikk ut i en båt, og hans disipler med ham, og han sa til dem: La oss fare over til hin side av sjøen! Og de la fra land. 
42N	8	23		243030	Men mens de seilte, sovnet han; og det fór en stormvind ned over sjøen, og båten fyltes, og de var i fare. 
42N	8	24		243040	Da gikk de til ham og vekket ham op og sa: Mester! mester! vi går under! Men han stod op og truet vinden og bølgene; og de la sig, og det blev blikkstille. 
42N	8	25		243050	Og han sa til dem: Hvor er eders tro? Men de blev forferdet og undret sig og sa til hverandre: Hvad er da dette for en, som endog byder vindene og vannet, og de er ham lydige? 
42N	8	26		243060	Og de seilte frem til gergesenernes bygd, som er rett imot Galilea. 
42N	8	27		243070	Da han var gått i land, møtte det ham en mann fra byen, som var besatt av onde ånder; han hadde ikke hatt klær på sig i lang tid, og han holdt sig ikke i hus, men i gravene. 
42N	8	28		243080	Da han så Jesus, satte han i et skrik og falt ned for ham og sa med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg ber dig, pin mig ikke! 
42N	8	29		243090	For han bød den urene ånd fare ut av mannen; i lange tider hadde den revet ham med sig, og han blev bundet med lenker og fotjern og holdt under vakt; og han sønderrev båndene og blev drevet av den onde ånd ut i ørkenene. 
42N	8	30		243100	Men Jesus spurte ham: Hvad er ditt navn? Han svarte: Legion! For mange onde ånder var faret i ham. 
42N	8	31		243110	Og de bad ham at han ikke vilde byde dem fare ned i avgrunnen. 
42N	8	32		243120	Men det var på stedet en stor svinehjord, som gikk og beitet i fellet, og de bad ham at han vilde gi dem lov til å fare inn i dem; og han gav dem lov. 
42N	8	33		243130	Så fór da de onde ånder ut av mannen og inn i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og druknet. 
42N	8	34		243140	Men da gjæterne så det som hadde hendt, tok de flukten, og fortalte det i byen og i bygden. 
42N	8	35		243150	Folk kom da ut for å se hvad som hadde hendt, og de kom til Jesus, og fant mannen som de onde ånder var faret ut av, sittende påklædd og ved sans og samling ved Jesu føtter, og de blev forferdet. 
42N	8	36		243160	Men de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes den besatte var blitt frelst. 
42N	8	37		243170	Og hele folkemengden i gergesenernes bygd bad ham dra bort fra dem; for det var en stor frykt over dem. Og han gikk i båten og vendte tilbake igjen. 
42N	8	38		243180	Mannen som de onde ånder var faret ut av, bad om å få være med ham. Men han sendte ham fra sig og sa: 
42N	8	39		243190	Gå hjem til ditt hus og fortell hvor store ting Gud har gjort imot dig! Og han gikk bort og kunngjorde over hele byen hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham. 
42N	8	40		243200	Men da Jesus kom tilbake, tok folket imot ham; for alle ventet på ham. 
42N	8	41		243210	Og se, det kom en mann ved navn Jairus, som var forstander for synagogen, og han falt ned for Jesu føtter og bad ham komme inn i hans hus; 
42N	8	42		243220	for han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Da nu Jesus gikk avsted, trengte folket sig inn på ham; 
42N	8	43		243230	og en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år og hadde kostet på læger alt det hun skulde leve av, og ikke kunnet bli helbredet av nogen, 
42N	8	44		243240	hun trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon, og straks stanset hennes blodsott. 
42N	8	45		243250	Og Jesus sa: Hvem var det som rørte ved mig? Men da alle nektet, sa Peter og de som var med ham: Mester! Folket trykker og trenger dig jo! 
42N	8	46		243260	Men Jesus sa: Det var nogen som rørte ved mig; for jeg kjente at en kraft gikk ut fra mig. 
42N	8	47		243270	Da nu kvinnen så at det ikke var skjult det hun hadde gjort, kom hun skjelvende og falt ned for ham og fortalte ham, så hele folket hørte det, av hvad grunn hun rørte ved ham, og hvorledes hun straks blev helbredet. 
42N	8	48		243280	Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred! 
42N	8	49		243290	Mens han ennu taler, kommer en fra synagoge-forstanderen og sier til ham: Din datter er død; umak ikke mesteren! 
42N	8	50		243300	Men da Jesus hørte det, svarte han ham: Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli frelst! 
42N	8	51		243310	Da han nu kom inn i huset, lot han ingen gå inn med sig uten Peter og Johannes og Jakob og pikens far og mor. 
42N	8	52		243320	Og alle gråt og jamret sig over henne; men han sa: Gråt ikke! hun er ikke død, hun sover. 
42N	8	53		243330	Og de lo ham ut; for de visste at hun var død. 
42N	8	54		243340	Men han tok henne ved hånden og ropte: Pike, stå op! 
42N	8	55		243350	Da vendte hennes ånd tilbake, og hun stod straks op; og han bød at de skulde gi henne mat. 
42N	8	56		243360	Og hennes foreldre blev forferdet; men han bød dem at de ikke skulde tale til nogen om det som var skjedd. 
42N	9	1		243370	Og han kalte de tolv sammen og gav dem makt og myndighet over alle de onde ånder og til å helbrede sykdommer, 
42N	9	2		243380	og han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. 
42N	9	3		243390	Og han sa til dem: Ta ikke noget med på veien, hverken stav eller skreppe eller brød eller penger! heller ikke skal I ha to kjortler hver. 
42N	9	4		243400	Og i det hus I kommer inn i, der skal I bli, og fra det skal I dra videre. 
42N	9	5		243410	Og hvert sted hvor de ikke tar imot eder, gå ut av den by og ryst støvet av eders føtter til et vidnesbyrd mot dem! 
42N	9	6		243420	Så gikk de ut og drog omkring fra by til by og forkynte evangeliet og helbredet folk allesteds. 
42N	9	7		243430	Men fjerdingsfyrsten Herodes fikk høre om alt det som skjedde, og han var i stor tvil, fordi det blev sagt av nogen at Johannes var opstanden fra de døde, 
42N	9	8		243440	men av andre at Elias hadde vist sig, men av andre igjen at en profet, en av de gamle, var opstanden. 
42N	9	9		243450	Og Herodes sa: Johannes lot jeg halshugge; men hvem er denne, som jeg hører sådant om? Og han søkte å få se ham. 
42N	9	10		243460	Og apostlene kom tilbake og fortalte ham alt det de hadde gjort; og han tok dem med sig og drog avsides til en by som heter Betsaida. 
42N	9	11		243470	Men da folket fikk det å vite, fulgte de efter ham; og han tok imot dem og talte til dem om Guds rike, og helbredet dem som trengte til lægedom. 
42N	9	12		243480	Men dagen begynte å helle; da gikk de tolv til ham og sa: La folket fare, så de kan gå bort i byene og bygdene heromkring og få herberge og finne føde! for her er vi på et øde sted. 
42N	9	13		243490	Han sa da til dem: Gi I dem å ete! Men de sa: Vi har ikke mere enn fem brød og to fisker, medmindre vi skulde gå bort og kjøpe mat til alt dette folk. 
42N	9	14		243500	For det var omkring fem tusen menn. Da sa han til sine disipler: La dem sette sig ned i lag på femti mann! 
42N	9	15		243510	Og de gjorde så og lot alle sette sig ned. 
42N	9	16		243520	Da tok han de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem, og han brøt dem og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket. 
42N	9	17		243530	Og de åt og blev mette alle sammen; og da de tok op de stykker som var blitt tilovers efter dem, blev det tolv kurver. 
42N	9	18		243540	Og det skjedde engang mens han bad, og disiplene var alene med ham, da spurte han dem og sa: Hvem sier folket at jeg er? 
42N	9	19		243550	De svarte: Døperen Johannes; andre at du er Elias; andre igjen at en profet, en av de gamle, er opstanden. 
42N	9	20		243560	Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias. 
42N	9	21		243570	Men han bød dem strengt at de ikke skulde si dette til nogen, 
42N	9	22		243580	og han sa: Menneskesønnen skal lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. 
42N	9	23		243590	Og han sa til alle: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og hver dag ta sitt kors op og følge mig. 
42N	9	24		243600	For den som vil berge sitt liv, skal miste det, men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. 
42N	9	25		243610	For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men mister sig selv eller tar skade på sig selv? 
42N	9	26		243620	For den som skammer sig ved mig og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin og sin Faders og de hellige englers herlighet. 
42N	9	27		243630	Jeg sier eder for sant: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Guds rike. 
42N	9	28		243640	Og det skjedde omkring åtte dager efterat han hadde talt dette, at han tok med sig Peter og Johannes og Jakob og gikk op i fjellet for å bede. 
42N	9	29		243650	Og mens han bad, blev hans åsyn anderledes å se til, og hans klædning blev hvit og skinte som lynet. 
42N	9	30		243660	Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias; 
42N	9	31		243670	de viste sig i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulde fullbyrde i Jerusalem. 
42N	9	32		243680	Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de blev fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som stod hos ham. 
42N	9	33		243690	Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! - han visste ikke hvad han sa. 
42N	9	34		243700	Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de blev forferdet da de kom inn i skyen. 
42N	9	35		243710	Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre! 
42N	9	36		243720	Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene. Og de tidde stille og fortalte ingen i de dager noget av det som de hadde sett. 
42N	9	37		243730	Og det skjedde dagen derefter, da de kom ned fra fjellet, at meget folk kom ham i møte. 
42N	9	38		243740	Og se, en mann av folket ropte: Mester! jeg ber dig: Se til min sønn! for han er min eneste, 
42N	9	39		243750	og se, en ånd griper ham, og straks setter han i et skrik, og den sliter i ham så han fråder; og det er så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham; 
42N	9	40		243760	og jeg bad dine disipler at de skulde drive den ut, men de kunde ikke. 
42N	9	41		243770	Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder og tåle eder? Før din sønn hit! 
42N	9	42		243780	Ennu mens han var på veien til ham, rev og slet den onde ånd i ham; men Jesus truet den urene ånd og helbredet gutten og gav ham tilbake til hans far. 
42N	9	43		243790	Og alle var slått av forundring over Guds storhet. 
42N	9	44		243800	Men mens alle undret sig over alt det han gjorde, sa han til sine disipler: Gjem disse ord i eders ører: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender! 
42N	9	45		243810	Men de skjønte ikke dette ord, og det var skjult for dem, så de ikke fattet det, og de fryktet for å spørre ham om dette ord. 
42N	9	46		243820	Men det kom en tanke op i dem om hvem som vel var den største av dem. 
42N	9	47		243830	Men da Jesus så deres hjertes tanke, tok han et lite barn og stilte det ved siden av sig 
42N	9	48		243840	og sa til dem: Den som tar imot dette lille barn for mitt navns skyld, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig; for den som er den minste iblandt eder alle, han er stor. 
42N	9	49		243850	Da svarte Johannes og sa: Mester! vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. 
42N	9	50		243860	Og Jesus sa til ham: Forbyd det ikke! for den som ikke er imot eder, er med eder. 
42N	9	51		243870	Og det skjedde da det led mot tiden at han skulde optas, da vendte han sitt åsyn mot Jerusalem for å dra der op, 
42N	9	52		243880	og han sendte bud foran sig. De gikk da avsted, og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for ham; 
42N	9	53		243890	og de tok ikke imot ham, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem. 
42N	9	54		243900	Da hans disipler Jakob og Johannes så det, sa de: Herre! vil du vi skal byde ild fare ned fra himmelen og fortære dem, likesom Elias gjorde? 
42N	9	55		243910	Men han vendte sig om og talte strengt til dem og sa: I vet ikke av hvad ånd I er. 
42N	9	56		243920	For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de gikk til en annen by. 
42N	9	57		243930	Og det skjedde mens de vandret på veien, da sa en til ham: Jeg vil følge dig hvorhen du går. 
42N	9	58		243940	Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. 
42N	9	59		243950	Han sa til en annen: Følg mig! Men han sa: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far! 
42N	9	60		243960	Men han sa til ham: La de døde begrave sine døde; men gå du avsted og forkynn Guds rike! 
42N	9	61		243970	Også en annen sa: Jeg vil følge dig, Herre! men gi mig først lov til å si farvel til dem der hjemme! 
42N	9	62		243980	Men Jesus sa til ham: Ingen som legger sin hånd på plogen og ser sig tilbake, er skikket for Guds rike. 
42N	10	1		243990	Siden utvalgte Herren også sytti andre og sendte dem ut, to og to, i forveien for sig til hver by og hvert sted hvor han selv skulde komme. 
42N	10	2		244000	Og han sa til dem: Høsten er stor, men arbeiderne få; bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst! 
42N	10	3		244010	Gå avsted! Se, jeg sender eder som lam midt iblandt ulver. 
42N	10	4		244020	Bær ikke pung, ikke skreppe, ikke sko; gi eder ikke i tale med nogen på veien! 
42N	10	5		244030	Men hvor I kommer inn i et hus, der skal I først si: Fred være med dette hus! 
42N	10	6		244040	Og er det et fredens barn der, da skal eders fred hvile over ham, men hvis ikke, da skal den vende tilbake over eder. 
42N	10	7		244050	Men bli der i huset, og et og drikk hvad de byr eder! for arbeideren er sin lønn verd. I skal ikke flytte fra hus til hus. 
42N	10	8		244060	Og hvor I kommer inn i en by og de tar imot eder, der skal I ete hvad de setter frem for eder, 
42N	10	9		244070	og helbred de syke som er der, og si til dem: Guds rike er kommet nær til eder! 
42N	10	10		244080	Men hvor I kommer inn i en by og de ikke tar imot eder, der skal I gå ut på dens gater og si: 
42N	10	11		244090	Endog støvet som er blitt hengende ved våre føtter av eders by, stryker vi av til eder; men dette skal I vite at Guds rike er kommet nær! 
42N	10	12		244100	Jeg sier eder at det skal gå Sodoma tåleligere på hin dag enn den by. 
42N	10	13		244110	Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig og sittet i sekk og aske. 
42N	10	14		244120	Dog, det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere i dommen enn eder. 
42N	10	15		244130	Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt. 
42N	10	16		244140	Den som hører eder, hører mig, og den som forkaster eder, forkaster mig, og den som forkaster mig, forkaster ham som sendte mig. 
42N	10	17		244150	Og de sytti kom glade tilbake og sa: Herre! endog de onde ånder er oss lydige i ditt navn! 
42N	10	18		244160	Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. 
42N	10	19		244170	Se, jeg har gitt eder makt til å trede på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade eder; 
42N	10	20		244180	dog, gled eder ikke over dette at åndene er eder lydige, men gled eder over at eders navn er opskrevet i himmelen! 
42N	10	21		244190	I den samme stund frydet han sig i den Hellige Ånd og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige og åpenbaret det for de umyndige; ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig. 
42N	10	22		244200	Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for. 
42N	10	23		244210	Og han vendte sig særlig til sine disipler og sa: Salige er de øine som ser det I ser; 
42N	10	24		244220	for jeg sier eder: Mange profeter og konger har villet se det I ser, og har ikke fått se det, og høre det I hører, og har ikke fått høre det. 
42N	10	25		244230	Og se, en lovkyndig stod op og fristet ham og sa: Mester! hvad skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv? 
42N	10	26		244240	Han sa til ham: Hvad er skrevet i loven? hvorledes leser du? 
42N	10	27		244250	Han svarte og sa: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt og av all din hu, og din næste som dig selv. 
42N	10	28		244260	Da sa han til ham: Du svarte rett; gjør dette, så skal du leve! 
42N	10	29		244270	Men da han vilde gjøre sig selv rettferdig, sa han til Jesus: Hvem er da min næste? 
42N	10	30		244280	Jesus svarte og sa: En mann gikk ned fra Jerusalem til Jeriko, og han falt iblandt røvere, som både klædde ham av og slo ham og gikk bort og lot ham ligge halvdød. 
42N	10	31		244290	Men det traff sig så at en prest drog samme vei ned, og han så ham, og gikk like forbi. 
42N	10	32		244300	Likeså en levitt; han kom til stedet, gikk frem og så ham, og gikk like forbi. 
42N	10	33		244310	Men en samaritan som var på reise, kom dit hvor han var, og da han så ham, ynkedes han inderlig, 
42N	10	34		244320	og han gikk bort til ham og forbandt hans sår og helte olje og vin i dem, og han løftet ham op på sitt eget dyr og førte ham til et herberge og pleide ham. 
42N	10	35		244330	Og da det led mot næste dag, tok han to penninger frem og gav verten og sa til ham: Plei ham! og hvad mere du måtte koste på ham, det skal jeg betale dig igjen når jeg kommer tilbake. 
42N	10	36		244340	Hvem av disse tre synes du nu viste sig som den manns næste som var falt iblandt røverne? 
42N	10	37		244350	Han sa: Den som gjorde barmhjertighet imot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du bort og gjør likeså! 
42N	10	38		244360	Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. 
42N	10	39		244370	Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte sig ved Jesu føtter og hørte på hans ord. 
42N	10	40		244380	Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da frem og sa: Herre! bryr du dig ikke om at min søster har latt mig bli alene om å tjene dig? Si da til henne at hun skal hjelpe mig! 
42N	10	41		244390	Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør dig strev og uro med mange ting; 
42N	10	42		244400	men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne. 
42N	11	1		244410	Og det skjedde at han var ensteds og bad; og da han holdt op, sa en av hans disipler til ham: Herre! lær oss å bede, likesom Johannes lærte sine disipler! 
42N	11	2		244420	Da sa han til dem: Når I beder, skal I si: Fader vår, du som er i himmelen! Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden; 
42N	11	3		244430	gi oss hver dag vårt daglige brød; 
42N	11	4		244440	og forlat oss våre synder, for også vi forlater hver den som er oss skyldig; og led oss ikke inn i fristelse; men fri oss fra det onde. 
42N	11	5		244450	Og han sa til dem: Om nogen av eder har en venn og kommer til ham midt på natten og sier til ham: Kjære, lån mig tre brød! 
42N	11	6		244460	for en venn er kommet til mig fra reisen, og jeg har ikke noget å sette frem for ham 
42N	11	7		244470	- skulde da han der inne svare: Gjør mig ikke uleilighet! Døren er alt lukket, og mine småbarn er i seng med mig; jeg kan ikke stå op og gi dig det? 
42N	11	8		244480	Jeg sier eder: Om han ikke står op og gir ham det fordi han er hans venn, så vil han stå op for hans ubluhets skyld og gi ham alt det han trenger til. 
42N	11	9		244490	Og jeg sier eder: Bed, så skal eder gis; let, så skal I finne; bank på, så skal det lukkes op for eder! 
42N	11	10		244500	For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op. 
42N	11	11		244510	Men hvem av eder som er far, vil gi sin sønn en sten når han ber om brød, eller når han ber om en fisk, gi ham en orm i stedet for fisken, 
42N	11	12		244520	eller når han ber om et egg, gi ham en skorpion? 
42N	11	13		244530	Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som beder ham! 
42N	11	14		244540	Og han drev ut en ond ånd, og den var stum; men det skjedde da den onde ånd var faret ut, da talte den stumme. Og folket undret sig. 
42N	11	15		244550	Men nogen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde ånder ut. 
42N	11	16		244560	Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. 
42N	11	17		244570	Men da han visste deres tanker, sa han til dem: Hvert rike som kommer i strid med sig selv, legges øde, og hus faller på hus. 
42N	11	18		244580	Men er nu også Satan kommet i strid med sig selv, hvorledes kan da hans rike bli stående? I sier jo at jeg driver de onde ånder ut ved Be'elsebul. 
42N	11	19		244590	Men driver jeg de onde ånder ut ved Be'elsebul, ved hvem er det da eders barn driver dem ut? Derfor skal de være eders dommere. 
42N	11	20		244600	Men er det ved Guds finger jeg driver de onde ånder ut, da er jo Guds rike kommet til eder. 
42N	11	21		244610	Når den sterke med våben vokter sin egen gård, da får hans eiendom være i fred; 
42N	11	22		244620	men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han hans fulle rustning, som han hadde satt sin lit til, og utdeler det rov han har tatt fra ham. 
42N	11	23		244630	Den som ikke er med mig, han er imot mig, og den som ikke samler med mig, han spreder. 
42N	11	24		244640	Når den urene ånd er faret ut av et menneske, går den gjennem tørre steder og søker hvile, og når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til mitt hus som jeg fór ut av. 
42N	11	25		244650	Og når den kommer dit, finner den det feiet og pyntet. 
42N	11	26		244660	Så går den bort og tar med sig syv andre ånder, verre enn den selv, og de går inn og bor der, og det siste blir verre med det menneske enn det første. 
42N	11	27		244670	Og det skjedde da han sa dette, at en kvinne blandt folket løftet sin røst og sa til ham: Salig er det liv som bar dig, og det bryst som du diet. 
42N	11	28		244680	Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og bevarer det. 
42N	11	29		244690	Da nu folket strømmet til, tok han til orde: Denne slekt er en ond slekt; den krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. 
42N	11	30		244700	For likesom Jonas blev et tegn for folket i Ninive, således skal også Menneskesønnen bli det for denne slekt. 
42N	11	31		244710	Dronningen fra Syden skal stå op på dommens dag sammen med mennene av denne slekt og fordømme dem; for hun kom fra jordens ende for å høre Salomos visdom, og se, her er mere enn Salomo. 
42N	11	32		244720	Ninives menn skal stå op på dommens dag sammen med denne slekt og fordømme den; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas. 
42N	11	33		244730	Ingen som tender et lys, setter det i kjelleren eller under en skjeppe, men i staken, forat de som kommer inn, skal se skinnet av det. 
42N	11	34		244740	Ditt øie er legemets lys; når ditt øie er friskt, da er også hele ditt legeme lyst; men er det sykt, da er også ditt legeme mørkt. 
42N	11	35		244750	Se derfor til at lyset i dig ikke er mørke! 
42N	11	36		244760	Dersom altså hele ditt legeme er lyst og ikke har nogen del som er mørk, da først blir det rett lyst helt igjennem, som når lyset lyser på dig med strålende skinn. 
42N	11	37		244770	Men da han hadde talt, bad en fariseer ham at han vilde ete hos ham; han gikk da inn og satte sig til bords. 
42N	11	38		244780	Men da fariseeren så at han ikke først vasket sig før måltidet, undret han sig. 
42N	11	39		244790	Da sa Herren til ham: I fariseere renser nu beger og fat utvendig; men eders indre er fullt av rov og ondskap. 
42N	11	40		244800	I dårer! han som gjorde det utvendige, har ikke han også gjort det innvendige? 
42N	11	41		244810	Men gi det som er inneni, til almisse, og se, da er alt rent for eder. 
42N	11	42		244820	Men ve eder, I fariseere, I som gir tiende av mynte og rute og alle slags maturter, og ikke spør efter rett og kjærlighet til Gud! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. 
42N	11	43		244830	Ve eder, I fariseere, I som så gjerne vil ha de øverste seter i synagogene og hilsninger på torvene! 
42N	11	44		244840	Ve eder, I som ligner de ukjennelige graver, som menneskene går omkring på uten å vite av det! 
42N	11	45		244850	Da svarte en av de lovkyndige og sa til ham: Mester! ved å si dette krenker du også oss. 
42N	11	46		244860	Men han sa: Ve også eder, I lovkyndige, I som lesser byrder på menneskene, som de vanskelig kan bære, og selv rører I ikke byrdene med én av eders fingrer! 
42N	11	47		244870	Ve eder, I som bygger gravsteder for profetene, og eders fedre slo dem ihjel! 
42N	11	48		244880	Så gir I da eders fedres gjerninger vidnesbyrd og samtykke; for de slo dem ihjel, og I bygger. 
42N	11	49		244890	Derfor sa også Guds visdom: Jeg vil sende profeter og apostler til dem, og nogen av dem skal de slå ihjel, og nogen skal de forfølge, 
42N	11	50		244900	forat alle profeters blod, som er utøst fra verdens grunnvoll blev lagt, skal bli krevd av denne slekt, 
42N	11	51		244910	fra Abels blod til Sakarias' blod, han som blev drept mellem alteret og templet. Ja, sier jeg eder, det skal bli krevd av denne slekt. 
42N	11	52		244920	Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret. 
42N	11	53		244930	Og da han gikk ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hårdt inn på ham og å spørre ham ut om mangt og meget, 
42N	11	54		244940	for de lurte på ham for å lokke noget ut av hans munn. 
42N	12	1		244950	Da folket imens hadde samlet sig i tusentall, så de trådte på hverandre, tok han til orde og sa til sine disipler: Ta eder først og fremst i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri! 
42N	12	2		244960	Men intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; 
42N	12	3		244970	derfor skal alt det som I sier i mørket, bli hørt i lyset, og det som I hvisker i øret inne i kammerne, det skal bli forkynt på takene. 
42N	12	4		244980	Men jeg sier til eder, mine venner: Frykt ikke for dem som slår legemet ihjel og derefter ikke kan gjøre mere; 
42N	12	5		244990	men jeg vil vise eder hvem I skal frykte for: Frykt for ham som har makt både til å slå ihjel og til derefter å kaste i helvede! Ja, sier jeg eder, for ham skal I frykte. 
42N	12	6		245000	Selges ikke fem spurver for to øre? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. 
42N	12	7		245010	Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen; frykt ikke! I er mere enn mange spurver. 
42N	12	8		245020	Men jeg sier eder: Hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler; 
42N	12	9		245030	men den som fornekter mig for menneskene, han skal fornektes for Guds engler. 
42N	12	10		245040	Og hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, ham skal det bli forlatt; men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, ham skal det ikke bli forlatt. 
42N	12	11		245050	Men når de fører eder frem for synagogene og øvrighetene og myndighetene, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal svare for eder, eller hvad I skal si; 
42N	12	12		245060	for den Hellige Ånd skal lære eder i samme stund hvad I skal si. 
42N	12	13		245070	Og en av folket sa til ham: Mester! si til min bror at han skal skifte arven med mig! 
42N	12	14		245080	Men han sa til ham: Menneske! hvem har satt mig til dommer eller skifter over eder? 
42N	12	15		245090	Og han sa til dem: Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik. 
42N	12	16		245100	Og han fortalte dem en lignelse og sa: Der var en rik mann hvis jord bar godt; 
42N	12	17		245110	og han tenkte ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre? jeg har ikke rum til å samle min grøde i. 
42N	12	18		245120	Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; 
42N	12	19		245130	og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå dig til ro, et, drikk, vær glad! 
42N	12	20		245140	Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av dig; hvem skal så ha det du har samlet? 
42N	12	21		245150	Således er det med den som samler sig skatter og ikke er rik i Gud. 
42N	12	22		245160	Og han sa til sine disipler: Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete, heller ikke for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! 
42N	12	23		245170	Livet er mere enn maten, og legemet mere enn klærne. 
42N	12	24		245180	Gi akt på ravnene: de hverken sår eller høster, de har ikke matbod eller lade, og Gud før dem allikevel. Hvor meget mere er ikke I enn fuglene! 
42N	12	25		245190	Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 
42N	12	26		245200	Formår I da ikke engang det minste, hvorfor er I da bekymret for det andre? 
42N	12	27		245210	Gi akt på liljene, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som én av dem. 
42N	12	28		245220	Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, hvor meget mere skal han da klæ eder, I lite troende! 
42N	12	29		245230	Så skal da I heller ikke søke efter hvad I skal ete, eller hvad I skal drikke, og ikke la eders tanker fare hit og dit. 
42N	12	30		245240	For alt slikt søker hedningene i verden efter; men eders Fader vet at I trenger til det. 
42N	12	31		245250	Men søk hans rike, så skal I få dette i tilgift! 
42N	12	32		245260	Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket. 
42N	12	33		245270	Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyve-hånd ikke når, og møll ikke tærer! 
42N	12	34		245280	For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være. 
42N	12	35		245290	La eders lender være ombundet og eders lys brennende, 
42N	12	36		245300	og vær I likesom folk som venter på sin herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke op for ham straks han kommer og banker på! 
42N	12	37		245310	Salige er de tjenere som herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde op om sig og la dem sette sig til bords og gå frem og tjene dem. 
42N	12	38		245320	Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de. 
42N	12	39		245330	Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da vilde han våke og ikke la nogen bryte inn i sitt hus. 
42N	12	40		245340	Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker. 
42N	12	41		245350	Da sa Peter til ham: Herre! er det oss du taler om i denne lignelse, eller alle? 
42N	12	42		245360	Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke husholder, som hans husbond vil sette over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? 
42N	12	43		245370	Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. 
42N	12	44		245380	Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier. 
42N	12	45		245390	Men dersom denne tjener sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme, og så gir sig til å slå drengene og pikene og å ete og drikke og fylle sig, 
42N	12	46		245400	da skal denne tjeners herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke vet, og hugge ham sønder og gi ham lodd og del med de utro. 
42N	12	47		245410	Men den tjener som kjente sin herres vilje, og ikke stelte til eller satte i verk det han vilde, han skal få mange slag; 
42N	12	48		245420	men den som ikke kjente den, men gjorde det som er slag verd, han skal få færre. Hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves, og den som meget er overgitt, av ham skal dess mere fordres. 
42N	12	49		245430	Ild er jeg kommet for å kaste på jorden; og hvor gjerne jeg vilde den alt var tendt! 
42N	12	50		245440	Men en dåp har jeg å døpes med; og hvor jeg gruer til den er fullført! 
42N	12	51		245450	Tror I at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg eder, men strid. 
42N	12	52		245460	For fra nu av skal fem være i strid i ett hus, tre mot to og to mot tre, 
42N	12	53		245470	far mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor. 
42N	12	54		245480	Men han sa også til folket: Når I ser det stiger en sky op i vest, sier I straks: Det kommer regn, og det skjer så; 
42N	12	55		245490	og når I ser det blåser sønnenvind, sier I: Det blir hete, og det blir så. 
42N	12	56		245500	I hyklere! Jordens og himmelens utseende vet I å tyde; hvorfor kan I da ikke tyde denne tid? 
42N	12	57		245510	Hvorfor dømmer I da ikke også av eder selv hvad rett er? 
42N	12	58		245520	For når du går avsted til øvrigheten med din motstander, da gjør dig umak for å bli forlikt med ham mens du er på veien, forat han ikke skal dra dig frem for dommeren, og dommeren overgi dig til fangevokteren, og fangevokteren kaste dig i fengsel. 
42N	12	59		245530	Jeg sier dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt til siste øre. 
42N	13	1		245540	På samme tid kom nogen og fortalte ham om de galileere hvis blod Pilatus hadde blandet med deres offer. 
42N	13	2		245550	Han svarte da og sa til dem: Tenker I at disse galileere var syndere fremfor alle andre galileere, fordi de har lidt dette? 
42N	13	3		245560	Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme likedan. 
42N	13	4		245570	Eller hine atten som tårnet ved Siloa falt over og slo ihjel, tenker I at de var skyldige fremfor alle mennesker som bor i Jerusalem? 
42N	13	5		245580	Nei, sier jeg eder; men dersom I ikke omvender eder, skal I alle omkomme på samme vis. 
42N	13	6		245590	Men han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen. 
42N	13	7		245600	Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte? 
42N	13	8		245610	Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, 
42N	13	9		245620	om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned. 
42N	13	10		245630	Og han holdt på å lære i en av synagogene på sabbaten; 
42N	13	11		245640	og se, der var en kvinne som hadde hatt en vanmakts-ånd i atten år, og hun var krumbøid og kunde ikke rette sig helt op. 
42N	13	12		245650	Da Jesus så henne, kalte han henne til sig og sa til henne: Kvinne! du er løst fra din vanmakt. 
42N	13	13		245660	Og han la sine hender på henne, og straks rettet hun sig op og priste Gud. 
42N	13	14		245670	Da tok synagoge-forstanderen til orde - han var vred over at Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide i; kom derfor på dem og la eder helbrede, og ikke på sabbatsdagen! 
42N	13	15		245680	Men Herren svarte ham og sa: I hyklere! vil ikke enhver av eder på sabbaten løse sin okse eller sitt asen fra krybben og gå bort og vanne dem? 
42N	13	16		245690	Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk, i atten år, skulde ikke hun bli løst av dette bånd på sabbatsdagen? 
42N	13	17		245700	Da han sa dette, blev de til skamme alle som stod ham imot, og alt folket gledet sig over alle de herlige gjerninger han gjorde. 
42N	13	18		245710	Derfor sa han: Hvad er Guds rike likt, og hvad skal jeg ligne det med? 
42N	13	19		245720	Det er likt et sennepskorn som en mann tok og la i sin have; og det vokste og blev til et tre, og himmelens fugler bygget rede i dets grener. 
42N	13	20		245730	Og atter sa han: Hvad skal jeg ligne Guds rike med? 
42N	13	21		245740	Det er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen. 
42N	13	22		245750	Og han gikk omkring og lærte rundt om I byer og landsbyer, og tok veien til Jerusalem. 
42N	13	23		245760	En sa da til ham: Herre! er det få som blir frelst? Da sa han til dem: 
42N	13	24		245770	Strid for å komme inn igjennem den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det. 
42N	13	25		245780	Fra den stund av da husbonden har reist sig og lukket døren, og I begynner å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk op for oss! da skal han svare og si til eder: Jeg vet ikke hvor I er fra. 
42N	13	26		245790	Da skal I begynne å si: Vi åt og drakk for dine øine, og du lærte på våre gater! 
42N	13	27		245800	Og han skal si: Jeg sier eder: Jeg vet ikke hvor I er fra; vik bort fra mig alle I som gjorde urett! 
42N	13	28		245810	Der skal være gråt og tenners gnidsel når I får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men eder selv kastet utenfor. 
42N	13	29		245820	Og det skal komme folk fra øst og vest og fra nord og syd, og de skal sitte til bords i Guds rike. 
42N	13	30		245830	Og se, der er de som er mellem de siste og skal bli de første, og der er de som er mellem de første og skal bli de siste. 
42N	13	31		245840	I samme stund kom nogen fariseere og sa til ham: Gå bort og dra herfra! for Herodes har i sinne å slå dig ihjel. 
42N	13	32		245850	Og han sa til dem: Gå og si til den rev: Se, jeg driver ut onde ånder og fullfører helbredelser idag og imorgen, og på den tredje dag er jeg ved enden; 
42N	13	33		245860	men jeg må vandre idag og imorgen og dagen derefter; for det går ikke an at en profet mister livet utenfor Jerusalem. 
42N	13	34		245870	Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. 
42N	13	35		245880	Se, eders hus skal overlates eder selv. Jeg sier eder at I ikke skal se mig før den stund kommer da I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn! 
42N	14	1		245890	Og det skjedde da han kom inn i en av de øverste fariseeres hus på en sabbat for å holde måltid, og de lurte på ham, 
42N	14	2		245900	se, da var der en vattersottig mann like for ham. 
42N	14	3		245910	Og Jesus tok til orde og talte til de lovkyndige og fariseerne og sa: Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller ikke? 
42N	14	4		245920	Men de tidde. Og han tok på ham og helbredet ham, og lot ham gå. 
42N	14	5		245930	Og han tok atter til orde og sa til dem: Hvem av eder har en sønn eller en okse som faller i en brønn, og drar dem ikke straks op igjen på sabbatsdagen? 
42N	14	6		245940	Men de var ikke i stand til å svare ham på dette. 
42N	14	7		245950	Og han sa en lignelse til gjestene, da han la merke til hvorledes de valgte sig ut de øverste seter: 
42N	14	8		245960	Når du blir buden av nogen til bryllups, da sett dig ikke øverst ved bordet, forat ikke en gjævere enn du skal være buden, 
42N	14	9		245970	og den som innbød dig og ham, skal komme og si til dig: Gi denne mann rum! og du så med skam skal komme til å sitte nederst. 
42N	14	10		245980	Men når du er buden, da gå og sett dig nederst, forat han som innbød dig, kan si til dig når han kommer: Venn, kom hit, sett dig høiere op! Da får du ære i alle deres øine som sitter til bords med dig; 
42N	14	11		245990	for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. 
42N	14	12		246000	Han sa også til den som hadde innbudt ham: Når du gjør gjestebud middag eller aften, da innbyd ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat ikke de skal be dig igjen, så du får gjengjeld! 
42N	14	13		246010	Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! 
42N	14	14		246020	så er du salig; for de har ikke noget å gi dig igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges opstandelse. 
42N	14	15		246030	Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. 
42N	14	16		246040	Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; 
42N	14	17		246050	og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. 
42N	14	18		246060	Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! 
42N	14	19		246070	Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! 
42N	14	20		246080	Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. 
42N	14	21		246090	Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! 
42N	14	22		246100	Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. 
42N	14	23		246110	Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! 
42N	14	24		246120	For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd. 
42N	14	25		246130	Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem: 
42N	14	26		246140	Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. 
42N	14	27		246150	Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. 
42N	14	28		246160	For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, 
42N	14	29		246170	forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: 
42N	14	30		246180	Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? 
42N	14	31		246190	Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? 
42N	14	32		246200	Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred. 
42N	14	33		246210	Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han opgir alt det han eier. 
42N	14	34		246220	Salt er en god ting, men når også saltet mister sin kraft, hvad skal det da saltes med? 
42N	14	35		246230	Det duer hverken i jord eller i gjødsel; det blir kastet ut. Den som har ører å høre med, han høre! 
42N	15	1		246240	Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham. 
42N	15	2		246250	Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem! 
42N	15	3		246260	Da talte han denne lignelse til dem: 
42N	15	4		246270	Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det? 
42N	15	5		246280	Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede, 
42N	15	6		246290	og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet! 
42N	15	7		246300	Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse. 
42N	15	8		246310	Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den? 
42N	15	9		246320	Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet! 
42N	15	10		246330	Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig. 
42N	15	11		246340	Og han sa: En mann hadde to sønner, 
42N	15	12		246350	og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem. 
42N	15	13		246360	Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet. 
42N	15	14		246370	Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød. 
42N	15	15		246380	Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin; 
42N	15	16		246390	og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget. 
42N	15	17		246400	Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult! 
42N	15	18		246410	Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig; 
42N	15	19		246420	jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk! 
42N	15	20		246430	Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham. 
42N	15	21		246440	Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn. 
42N	15	22		246450	Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter, 
42N	15	23		246460	og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! 
42N	15	24		246470	For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade. 
42N	15	25		246480	Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans; 
42N	15	26		246490	og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var. 
42N	15	27		246500	Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake. 
42N	15	28		246510	Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham; 
42N	15	29		246520	men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner; 
42N	15	30		246530	men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham! 
42N	15	31		246540	Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt; 
42N	15	32		246550	men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet. 
42N	16	1		246560	Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom. 
42N	16	2		246570	Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus. 
42N	16	3		246580	Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge. 
42N	16	4		246590	Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen. 
42N	16	5		246600	Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig? 
42N	16	6		246610	Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti! 
42N	16	7		246620	Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti! 
42N	16	8		246630	Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. 
42N	16	9		246640	Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger! 
42N	16	10		246650	Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. 
42N	16	11		246660	Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter? 
42N	16	12		246670	Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie? 
42N	16	13		246680	Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon. 
42N	16	14		246690	Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham. 
42N	16	15		246700	Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud. 
42N	16	16		246710	Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt; 
42N	16	17		246720	men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort. 
42N	16	18		246730	Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor. 
42N	16	19		246740	Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede. 
42N	16	20		246750	Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår, 
42N	16	21		246760	og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår. 
42N	16	22		246770	Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet. 
42N	16	23		246780	Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød. 
42N	16	24		246790	Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue. 
42N	16	25		246800	Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines. 
42N	16	26		246810	Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss. 
42N	16	27		246820	Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus 
42N	16	28		246830	- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. 
42N	16	29		246840	Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem! 
42N	16	30		246850	Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig. 
42N	16	31		246860	Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde. 
42N	17	1		246870	Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra! 
42N	17	2		246880	Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små. 
42N	17	3		246890	Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham! 
42N	17	4		246900	Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham. 
42N	17	5		246910	Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro! 
42N	17	6		246920	Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder. 
42N	17	7		246930	Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords? 
42N	17	8		246940	Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke? 
42N	17	9		246950	Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke. 
42N	17	10		246960	Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre. 
42N	17	11		246970	Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea; 
42N	17	12		246980	og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte, 
42N	17	13		246990	og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss! 
42N	17	14		247000	Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset. 
42N	17	15		247010	Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst, 
42N	17	16		247020	og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan. 
42N	17	17		247030	Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni? 
42N	17	18		247040	Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede? 
42N	17	19		247050	Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig. 
42N	17	20		247060	Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine; 
42N	17	21		247070	heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder. 
42N	17	22		247080	Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den. 
42N	17	23		247090	Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter! 
42N	17	24		247100	For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag. 
42N	17	25		247110	Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt. 
42N	17	26		247120	Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: 
42N	17	27		247130	de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. 
42N	17	28		247140	På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; 
42N	17	29		247150	men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen - 
42N	17	30		247160	således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares. 
42N	17	31		247170	På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem. 
42N	17	32		247180	Kom Lots hustru i hu! 
42N	17	33		247190	Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det. 
42N	17	34		247200	Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake. 
42N	17	35		247210	To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake. 
42N	17	36		247220	Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. 
42N	17	37		247230	Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles. 
42N	18	1		247240	Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette. 
42N	18	2		247250	Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske. 
42N	18	3		247260	Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander! 
42N	18	4		247270	Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske, 
42N	18	5		247280	vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig. 
42N	18	6		247290	Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier! 
42N	18	7		247300	Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? 
42N	18	8		247310	Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden? 
42N	18	9		247320	Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: 
42N	18	10		247330	To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. 
42N	18	11		247340	Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. 
42N	18	12		247350	Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. 
42N	18	13		247360	Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! 
42N	18	14		247370	Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies. 
42N	18	15		247380	De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem. 
42N	18	16		247390	Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til. 
42N	18	17		247400	Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det. 
42N	18	18		247410	Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? 
42N	18	19		247420	Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud. 
42N	18	20		247430	Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor. 
42N	18	21		247440	Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av. 
42N	18	22		247450	Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig! 
42N	18	23		247460	Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik. 
42N	18	24		247470	Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike! 
42N	18	25		247480	For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike. 
42N	18	26		247490	Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst? 
42N	18	27		247500	Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. 
42N	18	28		247510	Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig. 
42N	18	29		247520	Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld 
42N	18	30		247530	uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv. 
42N	18	31		247540	Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes. 
42N	18	32		247550	For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på, 
42N	18	33		247560	og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. 
42N	18	34		247570	Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa. 
42N	18	35		247580	Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget. 
42N	18	36		247590	Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var. 
42N	18	37		247600	De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi. 
42N	18	38		247610	Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig! 
42N	18	39		247620	Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig! 
42N	18	40		247630	Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham: 
42N	18	41		247640	Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende! 
42N	18	42		247650	Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig. 
42N	18	43		247660	Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud. 
42N	19	1		247670	Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. 
42N	19	2		247680	Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. 
42N	19	3		247690	Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. 
42N	19	4		247700	Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. 
42N	19	5		247710	Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. 
42N	19	6		247720	Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. 
42N	19	7		247730	Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! 
42N	19	8		247740	Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. 
42N	19	9		247750	Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; 
42N	19	10		247760	for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. 
42N	19	11		247770	Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne. 
42N	19	12		247780	Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen. 
42N	19	13		247790	Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen. 
42N	19	14		247800	Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss. 
42N	19	15		247810	Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet. 
42N	19	16		247820	Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund. 
42N	19	17		247830	Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer. 
42N	19	18		247840	Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund. 
42N	19	19		247850	Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer! 
42N	19	20		247860	Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ; 
42N	19	21		247870	for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde. 
42N	19	22		247880	Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde; 
42N	19	23		247890	hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter. 
42N	19	24		247900	Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund! 
42N	19	25		247910	- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! - 
42N	19	26		247920	Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. 
42N	19	27		247930	Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine! 
42N	19	28		247940	Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem. 
42N	19	29		247950	Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa: 
42N	19	30		247960	Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit! 
42N	19	31		247970	Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den. 
42N	19	32		247980	Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem. 
42N	19	33		247990	Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen? 
42N	19	34		248000	De sa: Herren har bruk for den. 
42N	19	35		248010	Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den. 
42N	19	36		248020	Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien. 
42N	19	37		248030	Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa: 
42N	19	38		248040	Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste! 
42N	19	39		248050	Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler! 
42N	19	40		248060	Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope. 
42N	19	41		248070	Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: 
42N	19	42		248080	Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine. 
42N	19	43		248090	For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider, 
42N	19	44		248100	og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid. 
42N	19	45		248110	Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der, 
42N	19	46		248120	og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule. 
42N	19	47		248130	Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien. 
42N	19	48		248140	Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham. 
42N	20	1		248150	Og det skjedde en av dagene mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, da stod yppersteprestene og de skriftlærde frem sammen med de eldste 
42N	20	2		248160	og sa til ham: Si oss: Med hvad myndighet gjør du dette, eller hvem er det som har gitt dig denne myndighet? 
42N	20	3		248170	Men han svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; si mig: 
42N	20	4		248180	Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? 
42N	20	5		248190	Men de samrådde sig med hverandre og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke? 
42N	20	6		248200	Men sier vi: Fra mennesker, da stener hele folket oss; for de tror fullt og fast at Johannes var en profet. 
42N	20	7		248210	Og de svarte at de ikke visste hvor den var fra. 
42N	20	8		248220	Da sa Jesus til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette. 
42N	20	9		248230	Han begynte da å si denne lignelse til folket: En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsmenn og drog utenlands for lange tider. 
42N	20	10		248240	Og da tiden kom, sendte han en tjener til vingårdsmennene, forat de skulde gi ham av vingårdens frukt; men vingårdsmennene slo ham, og lot ham gå bort med tomme hender. 
42N	20	11		248250	Og han blev ved og sendte en annen tjener; men de slo også ham og hånte ham og lot ham gå bort med tomme hender. 
42N	20	12		248260	Og han blev ved og sendte en tredje; men de slo også ham til blods og kastet ham ut. 
42N	20	13		248270	Da sa vingårdens herre: Hvad skal jeg gjøre? Jeg vil sende min sønn, den elskede; de vil da vel undse sig for ham. 
42N	20	14		248280	Men da vingårdsmennene fikk se ham, la de op råd med hverandre og sa: Dette er arvingen; la oss slå ham ihjel, så arven kan bli vår! 
42N	20	15		248290	Og de kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel. Hvad skal nu vingårdens herre gjøre med dem? 
42N	20	16		248300	Han skal komme og drepe disse vingårdsmenn og overgi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Det må aldri skje! 
42N	20	17		248310	Men han så på dem og sa: Hvad er da dette som er skrevet: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten? 
42N	20	18		248320	Hver den som faller på denne sten, han skal knuses; men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv. 
42N	20	19		248330	Og de skriftlærde og yppersteprestene søkte å få lagt hånd på ham i samme stund; men de fryktet for folket; for de skjønte at det var om dem han hadde sagt denne lignelse. 
42N	20	20		248340	Og efterat de nogen tid hadde voktet på ham, sendte de lurere, som lot som de var rettferdige, for å fange ham i ord, så de kunde overgi ham til øvrigheten og til landshøvdingens makt. 
42N	20	21		248350	Og de spurte ham og sa: Mester! vi vet at du taler og lærer rett og gjør ikke forskjell på folk, men lærer Guds vei i sannhet; 
42N	20	22		248360	er det oss tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke? 
42N	20	23		248370	Men han merket deres list og sa til dem: 
42N	20	24		248380	Vis mig en penning! Hvis billede og påskrift har den? De svarte: Keiserens. 
42N	20	25		248390	Da sa han til dem: Så gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er! 
42N	20	26		248400	Og de var ikke i stand til å fange ham i ord i folkets påhør, og de undret sig over hans svar, og tidde. 
42N	20	27		248410	Men det kom nogen av sadduseerne til ham, de som nekter at det er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa: 
42N	20	28		248420	Mester! Moses har foreskrevet oss at når en manns gifte bror dør og ikke har barn, da skal hans bror ta hans hustru til ekte og opreise sin bror avkom. 
42N	20	29		248430	Nu var det syv brødre; og den første tok sig en hustru og døde barnløs. 
42N	20	30		248440	Og den annen 
42N	20	31		248450	og den tredje tok henne, og likeså alle syv; de efterlot ikke barn, og døde. 
42N	20	32		248460	Til sist døde også kvinnen. 
42N	20	33		248470	Hvem iblandt dem skal nu få kvinnen til hustru i opstandelsen? for alle syv har jo hatt henne til hustru. 
42N	20	34		248480	Og Jesus sa til dem: Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; 
42N	20	35		248490	men de som aktes verdige til å få del i hin verden og i opstandelsen fra de døde, de hverken tar til ekte eller gis til ekte; 
42N	20	36		248500	for de kan ikke mere dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er opstandelsens barn. 
42N	20	37		248510	Men at de døde står op, det har også Moses gitt til kjenne, der hvor det tales om tornebusken, når han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; 
42N	20	38		248520	men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham. 
42N	20	39		248530	Da svarte nogen av de skriftlærde og sa: Mester! du taler vel. 
42N	20	40		248540	For de vågde ikke mere å spørre ham om noget. 
42N	20	41		248550	Men han sa til dem: Hvorledes kan det sies at Messias er Davids sønn? 
42N	20	42		248560	David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, 
42N	20	43		248570	til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 
42N	20	44		248580	David kaller ham altså herre; hvorledes kan han da være hans sønn? 
42N	20	45		248590	Men i hele folkets påhør sa han til sine disipler: 
42N	20	46		248600	Vokt eder for de skriftlærde, som gjerne vil gå i side klær og gjerne vil la sig hilse på torvene og ha de øverste seter i synagogene og sitte øverst ved gjestebudene; 
42N	20	47		248610	de som opeter enkers hus og for et syns skyld holder lange bønner! Disse skal få dess hårdere dom. 
42N	21	1		248620	Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten. 
42N	21	2		248630	Og han så en fattig enke legge to skjerver i den. 
42N	21	3		248640	Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle. 
42N	21	4		248650	For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av. 
42N	21	5		248660	Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han: 
42N	21	6		248670	Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned. 
42N	21	7		248680	Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje? 
42N	21	8		248690	Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem! 
42N	21	9		248700	Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme. 
42N	21	10		248710	Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike, 
42N	21	11		248720	og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen. 
42N	21	12		248730	Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld; 
42N	21	13		248740	det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder. 
42N	21	14		248750	Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder! 
42N	21	15		248760	for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi. 
42N	21	16		248770	Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden, 
42N	21	17		248780	og I skal hates av alle for mitt navns skyld. 
42N	21	18		248790	Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt. 
42N	21	19		248800	Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler! 
42N	21	20		248810	Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær. 
42N	21	21		248820	Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den; 
42N	21	22		248830	for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt. 
42N	21	23		248840	Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk, 
42N	21	24		248850	og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende. 
42N	21	25		248860	Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser, 
42N	21	26		248870	mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes. 
42N	21	27		248880	Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet. 
42N	21	28		248890	Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. 
42N	21	29		248900	Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær: 
42N	21	30		248910	Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær. 
42N	21	31		248920	Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. 
42N	21	32		248930	Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen. 
42N	21	33		248940	Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå. 
42N	21	34		248950	Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! 
42N	21	35		248960	for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. 
42N	21	36		248970	Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen! 
42N	21	37		248980	Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget. 
42N	21	38		248990	Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham. 
42N	22	1		249000	Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær; 
42N	22	2		249010	og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket. 
42N	22	3		249020	Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv, 
42N	22	4		249030	og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem. 
42N	22	5		249040	Og de blev glade, og lovte å gi ham penger, 
42N	22	6		249050	og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr. 
42N	22	7		249060	Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes. 
42N	22	8		249070	Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det! 
42N	22	9		249080	De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand? 
42N	22	10		249090	Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn, 
42N	22	11		249100	og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler? 
42N	22	12		249110	Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand. 
42N	22	13		249120	De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet. 
42N	22	14		249130	Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham. 
42N	22	15		249140	Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider; 
42N	22	16		249150	for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike. 
42N	22	17		249160	Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder! 
42N	22	18		249170	For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet. 
42N	22	19		249180	Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig! 
42N	22	20		249190	Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder. 
42N	22	21		249200	Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet. 
42N	22	22		249210	For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt! 
42N	22	23		249220	De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning. 
42N	22	24		249230	Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst. 
42N	22	25		249240	Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere. 
42N	22	26		249250	Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener. 
42N	22	27		249260	For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder. 
42N	22	28		249270	Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser, 
42N	22	29		249280	og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det, 
42N	22	30		249290	så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 
42N	22	31		249300	Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete; 
42N	22	32		249310	men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre! 
42N	22	33		249320	Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død. 
42N	22	34		249330	Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig. 
42N	22	35		249340	Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet. 
42N	22	36		249350	Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et! 
42N	22	37		249360	For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende. 
42N	22	38		249370	Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok. 
42N	22	39		249380	Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham. 
42N	22	40		249390	Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse! 
42N	22	41		249400	Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa: 
42N	22	42		249410	Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din! 
42N	22	43		249420	Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham. 
42N	22	44		249430	Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden. 
42N	22	45		249440	Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse, 
42N	22	46		249450	og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse! 
42N	22	47		249460	Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham. 
42N	22	48		249470	Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss? 
42N	22	49		249480	Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd? 
42N	22	50		249490	Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. 
42N	22	51		249500	Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham. 
42N	22	52		249510	Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker; 
42N	22	53		249520	da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt. 
42N	22	54		249530	Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter. 
42N	22	55		249540	De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem. 
42N	22	56		249550	Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham. 
42N	22	57		249560	Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne! 
42N	22	58		249570	Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det. 
42N	22	59		249580	Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer. 
42N	22	60		249590	Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen. 
42N	22	61		249600	Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger. 
42N	22	62		249610	Og han gikk ut og gråt bitterlig. 
42N	22	63		249620	Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham, 
42N	22	64		249630	og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig? 
42N	22	65		249640	Og mange andre spottord talte de til ham. 
42N	22	66		249650	Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte 
42N	22	67		249660	og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke; 
42N	22	68		249670	og om jeg spør, svarer I ikke. 
42N	22	69		249680	Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd. 
42N	22	70		249690	Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det. 
42N	22	71		249700	Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn. 
42N	23	1		249710	Og hele hopen stod op og førte ham for Pilatus; 
42N	23	2		249720	og de begynte å føre klagemål imot ham og sa: Denne mann har vi funnet vill-leder vårt folk og forbyder å gi keiseren skatt, og sier om sig selv at han er Messias, en konge. 
42N	23	3		249730	Da spurte Pilatus ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham: Du sier det. 
42N	23	4		249740	Da sa Pilatus til yppersteprestene og folket: Jeg finner ingen skyld hos denne mann. 
42N	23	5		249750	Men de tok sterkere i og sa: Han opvigler folket, han lærer over hele Jødeland, fra Galilea av, hvor han begynte, og like hit. 
42N	23	6		249760	Da Pilatus hørte det, spurte han om mannen var fra Galilea, 
42N	23	7		249770	og da han fikk vite at han hørte under Herodes, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dager. 
42N	23	8		249780	Og da Herodes så Jesus, blev han meget glad; for han hadde i lang tid ønsket å få se ham, fordi han hadde hørt om ham, og han håpet å få se et tegn av ham. 
42N	23	9		249790	Han spurte ham da med mange ord; men Jesus svarte ham intet. 
42N	23	10		249800	Og yppersteprestene og de skriftlærde stod og klaget hårdt på ham. 
42N	23	11		249810	Men Herodes med sine krigsfolk hånte og spottet ham; derefter kastet han et skinnende klædebon om ham og sendte ham således tilbake til Pilatus. 
42N	23	12		249820	Den dag blev Pilatus og Herodes venner; før hadde de ligget i fiendskap med hverandre. 
42N	23	13		249830	Da kalte Pilatus yppersteprestene og rådsherrene og folket sammen 
42N	23	14		249840	og sa til dem: I har ført denne mann frem for mig som en som forfører folket til frafall; og se, jeg har tatt ham i forhør for eders øine, men jeg har ikke funnet denne mann skyldig i noget av det I klager på ham for; 
42N	23	15		249850	Herodes heller ikke; for jeg sendte eder til ham; og se, han har ikke gjort noget som fortjener døden. 
42N	23	16		249860	Derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 
42N	23	17		249870	Men på høitiden måtte han gi dem én fri. 
42N	23	18		249880	De ropte da alle som én: Bort med denne, men gi oss Barabbas fri! 
42N	23	19		249890	Dette var en som var kastet i fengsel for et oprør som hadde vært i byen, og for et mord. 
42N	23	20		249900	Pilatus talte da atter til dem, fordi han gjerne vilde gi Jesus fri. 
42N	23	21		249910	Men de ropte til ham og sa: Korsfest, korsfest ham! 
42N	23	22		249920	Da sa han for tredje gang til dem: Hvad ondt har da denne mann gjort? Jeg har ikke funnet nogen dødsskyld hos ham; derfor vil jeg refse ham og så gi ham fri. 
42N	23	23		249930	Men de trengte på med stort skrik og krevde at han skulde korsfestes; og deres skrik fikk overhånd. 
42N	23	24		249940	Så felte da Pilatus den dom at det skulde skje som de krevde; 
42N	23	25		249950	og han gav den fri som var kastet i fengsel for oprør og mord, ham som de bad om; men Jesus overgav han til deres vilje. 
42N	23	26		249960	Og da de førte ham bort, tok de fatt på en mann ved navn Simon, fra Kyrene, som kom fra landet, og de la korset på ham, forat han skulde bære det efter Jesus. 
42N	23	27		249970	Og en stor mengde av folket fulgte ham og mange kvinner, som jamret sig og gråt over ham. 
42N	23	28		249980	Men Jesus vendte sig om til dem og sa: I Jerusalems døtre! gråt ikke over mig, men gråt over eder selv og over eders barn! 
42N	23	29		249990	For se, de dager skal komme da de skal si: Salige er de ufruktbare og det liv som ikke fødte, og det bryst som ikke gav die. 
42N	23	30		250000	Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss! 
42N	23	31		250010	For gjør de så med det grønne tre, hvorledes skal det da gå det tørre? 
42N	23	32		250020	Også to andre, to ugjerningsmenn, blev ført bort med ham for å avlives. 
42N	23	33		250030	Og da de var kommet til det sted som kalles Hodeskallen, korsfestet de der både ham og ugjerningsmennene, den ene på hans høire og den andre på hans venstre side. 
42N	23	34		250040	Men Jesus sa: Fader, forlat dem! for de vet ikke hvad de gjør. Og de delte hans klær mellem sig og kastet lodd om dem. 
42N	23	35		250050	Og folket stod og så på; men rådsherrene spottet ham og sa: Andre har han frelst, la ham nu frelse sig selv dersom han er Guds Messias, den utvalgte! 
42N	23	36		250060	Også stridsmennene hånte ham, de gikk bort til ham og rakte ham eddik og sa: 
42N	23	37		250070	Er du jødenes konge, da frels dig selv! 
42N	23	38		250080	Men det var også satt en innskrift over ham: Dette er jødenes konge. 
42N	23	39		250090	En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss! 
42N	23	40		250100	Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom? 
42N	23	41		250110	Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt. 
42N	23	42		250120	Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike! 
42N	23	43		250130	Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis. 
42N	23	44		250140	Og det var omkring den sjette time, da blev det mørke over hele landet like til den niende time, 
42N	23	45		250150	og solen blev formørket, og forhenget i templet revnet midtefter. 
42N	23	46		250160	Og Jesus ropte med høi røst og sa: Fader! i dine hender overgir jeg min ånd! Og da han hadde sagt dette, utåndet han. 
42N	23	47		250170	Men da høvedsmannen så det som skjedde, gav han Gud æren og sa: Sannelig, denne mann var rettferdig! 
42N	23	48		250180	Og alt folket som var kommet sammen for å se dette syn, slo sig for sitt bryst og vendte tilbake da de så hvad som skjedde. 
42N	23	49		250190	Men alle hans kjenninger og de kvinner som hadde fulgt ham fra Galilea, stod langt borte og så dette. 
42N	23	50		250200	Og se, det var en mann ved navn Josef, som var rådsherre, og en god og rettferdig mann - 
42N	23	51		250210	han hadde ikke samtykket i deres råd og gjerning - fra den jødiske by Arimatea, og han ventet på Guds rike; 
42N	23	52		250220	han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme, 
42N	23	53		250230	og han tok det ned og svøpte det i fint linklæde, og la det i en grav som var hugget i klippen, og som aldri nogen hadde ligget i. 
42N	23	54		250240	Det var beredelses-dagen, og sabbaten stundet til. 
42N	23	55		250250	Men nogen kvinner som var kommet med ham fra Galilea, fulgte med, og de så graven, og hvorledes hans legeme blev lagt. 
42N	23	56		250260	Så vendte de tilbake og tilberedte velluktende urter og salver, og sabbaten over holdt de sig stille efter lovens bud. 
42N	24	1		250270	Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt. 
42N	24	2		250280	Men de fant stenen veltet fra graven, 
42N	24	3		250290	og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme. 
42N	24	4		250300	Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon; 
42N	24	5		250310	og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde? 
42N	24	6		250320	Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa 
42N	24	7		250330	at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag! 
42N	24	8		250340	Da kom de hans ord i hu. 
42N	24	9		250350	Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre. 
42N	24	10		250360	Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene, 
42N	24	11		250370	og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke. 
42N	24	12		250380	Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd. 
42N	24	13		250390	Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, 
42N	24	14		250400	og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. 
42N	24	15		250410	Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; 
42N	24	16		250420	men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. 
42N	24	17		250430	Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. 
42N	24	18		250440	Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? 
42N	24	19		250450	Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, 
42N	24	20		250460	og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. 
42N	24	21		250470	Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. 
42N	24	22		250480	Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, 
42N	24	23		250490	og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; 
42N	24	24		250500	og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. 
42N	24	25		250510	Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! 
42N	24	26		250520	Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? 
42N	24	27		250530	Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. 
42N	24	28		250540	Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. 
42N	24	29		250550	Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. 
42N	24	30		250560	Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; 
42N	24	31		250570	da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. 
42N	24	32		250580	Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss? 
42N	24	33		250590	Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa: 
42N	24	34		250600	Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! 
42N	24	35		250610	Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet. 
42N	24	36		250620	Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! 
42N	24	37		250630	Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. 
42N	24	38		250640	Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? 
42N	24	39		250650	Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. 
42N	24	40		250660	Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter. 
42N	24	41		250670	Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete? 
42N	24	42		250680	Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake, 
42N	24	43		250690	og han tok det og åt for deres øine. 
42N	24	44		250700	Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig. 
42N	24	45		250710	Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene. 
42N	24	46		250720	Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag, 
42N	24	47		250730	og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. 
42N	24	48		250740	I er vidner om dette. 
42N	24	49		250750	Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie. 
42N	24	50		250760	Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem; 
42N	24	51		250770	og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen. 
42N	24	52		250780	Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede, 
42N	24	53		250790	Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud. 
43N	1	1		250800	I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 
43N	1	2		250810	Han var i begynnelsen hos Gud. 
43N	1	3		250820	Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noget blitt til av alt som er blitt til. 
43N	1	4		250830	I ham var liv, og livet var menneskenes lys. 
43N	1	5		250840	Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. 
43N	1	6		250850	Det fremstod en mann, utsendt fra Gud; hans navn var Johannes; 
43N	1	7		250860	han kom til vidnesbyrd, for å vidne om lyset, forat alle skulde komme til troen ved ham. 
43N	1	8		250870	Han var ikke lyset, men han skulde vidne om lyset. 
43N	1	9		250880	Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden. 
43N	1	10		250890	Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke. 
43N	1	11		250900	Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. 
43N	1	12		250910	Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; 
43N	1	13		250920	og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. 
43N	1	14		250930	Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss, og vi så hans herlighet - en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far - full av nåde og sannhet. 
43N	1	15		250940	Johannes vidner om ham og roper: Det var denne om hvem jeg sa: Han som kommer efter mig, er kommet foran mig, fordi han var før mig. 
43N	1	16		250950	For av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde; 
43N	1	17		250960	for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 
43N	1	18		250970	Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham. 
43N	1	19		250980	Og dette er Johannes' vidnesbyrd, da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre ham: Hvem er du? 
43N	1	20		250990	Da bekjente han og nektet ikke; han bekjente: Jeg er ikke Messias. 
43N	1	21		251000	Og de spurte ham: Hvad da? Er du Elias? Han sa: Det er jeg ikke. Er du profeten? Og han svarte: Nei. 
43N	1	22		251010	De sa da til ham: Hvem er du? så vi kan gi dem svar som har sendt oss; hvad sier du om dig selv? 
43N	1	23		251020	Han sa: Jeg er en røst av en som roper i ørkenen: Gjør Herrens vei jevn, som profeten Esaias har sagt. 
43N	1	24		251030	Og de som var utsendt, var fariseere, 
43N	1	25		251040	og de spurte ham: Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias, og heller ikke Elias, og heller ikke profeten? 
43N	1	26		251050	Johannes svarte dem: Jeg døper med vann; midt iblandt eder står den I ikke kjenner, 
43N	1	27		251060	han som kommer efter mig, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse. 
43N	1	28		251070	Dette skjedde i Betania på hin side Jordan, hvor Johannes døpte. 
43N	1	29		251080	Dagen efter ser han Jesus komme til sig og sier: Se der Guds lam, som bærer verdens synd! 
43N	1	30		251090	Det er ham om hvem jeg sa: Efter mig kommer en mann som er kommet foran mig, fordi han var før mig. 
43N	1	31		251100	Og jeg kjente ham ikke; men forat han skulde åpenbares for Israel, derfor er jeg kommet og døper med vann. 
43N	1	32		251110	Og Johannes vidnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han blev over ham. 
43N	1	33		251120	Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte mig for å døpe med vann, han sa til mig: Den du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med den Hellige Ånd; 
43N	1	34		251130	og jeg har sett det, og jeg har vidnet at han er Guds Sønn. 
43N	1	35		251140	Dagen efter stod atter Johannes og to av hans disipler der, 
43N	1	36		251150	og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam! 
43N	1	37		251160	Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte efter Jesus. 
43N	1	38		251170	Da vendte Jesus sig om, og da han så de fulgte efter ham, sa han til dem: 
43N	1	39		251180	Hvad søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge? 
43N	1	40		251190	Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de blev hos ham den dag; det var omkring den tiende time. 
43N	1	41		251200	En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte efter ham, var Andreas, Simon Peters bror; 
43N	1	42		251210	han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus. 
43N	1	43		251220	Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes' sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter. 
43N	1	44		251230	Dagen efter vilde han dra derfra til Galilea, og han traff Filip. Og Jesus sa til ham: Følg mig! 
43N	1	45		251240	Men Filip var fra Betsaida, Andreas' og Peters by. 
43N	1	46		251250	Filip traff Natanael, og sa til ham: Ham som Moses har skrevet om i loven, og likeså profetene, ham har vi funnet: Jesus, Josefs sønn, fra Nasaret! 
43N	1	47		251260	Og Natanael sa til ham: Kan det komme noget godt fra Nasaret? Filip sa til ham: Kom og se! 
43N	1	48		251270	Jesus så Natanael komme bortimot sig, og sa om ham: Se, det er en ekte israelitt, som det ikke er svik i. 
43N	1	49		251280	Natanael sa til ham: Hvor kjenner du mig fra? Jesus svarte og sa til ham: Før Filip kalte på dig, mens du var under fikentreet, så jeg dig. 
43N	1	50		251290	Natanael svarte ham: Rabbi! du er Guds Sønn, du er Israels konge! 
43N	1	51		251300	Jesus svarte og sa til ham: Fordi jeg sa dig at jeg så dig under fikentreet, derfor tror du? Du skal få se det som er større enn dette. 
43N	1	52		251310	Og han sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal se himmelen åpnet og Guds engler stige op og stige ned over Menneskesønnen. 
43N	2	1		251320	Og på den tredje dag var det et bryllup i Kana i Galilea, og Jesu mor var der; 
43N	2	2		251330	men også Jesus og hans disipler var innbudt til bryllupet. 
43N	2	3		251340	Og da det blev mangel på vin, sa Jesu mor til ham: De har ikke vin. 
43N	2	4		251350	Jesus sa til henne: Hvad har jeg med dig å gjøre, kvinne? Min time er ennu ikke kommet. 
43N	2	5		251360	Hans mor sa til tjenerne: Hvad han sier eder, det skal I gjøre. 
43N	2	6		251370	Nu stod der, efter jødenes renselsesskikk, seks vannkar av sten, hvert på to eller tre anker. 
43N	2	7		251380	Jesus sa til dem: Fyll karene med vann! Og de fylte dem til randen. 
43N	2	8		251390	Så sa han til dem: Øs nu op og bær det til kjøkemesteren! Og de bar det til ham. 
43N	2	9		251400	Men da kjøkemesteren smakte vannet som var blitt til vin, og ikke visste hvor den kom fra - men tjenerne som hadde øst vannet, de visste det - da kalte kjøkemesteren på brudgommen og sa til ham: 
43N	2	10		251410	Hver mann setter først den gode vin frem, og når de er blitt drukne, da den ringere; du har gjemt den gode vin til nu. 
43N	2	11		251420	Dette sitt første tegn gjorde Jesus i Kana i Galilea og åpenbarte sin herlighet; og hans disipler trodde på ham. 
43N	2	12		251430	Derefter drog han ned til Kapernaum, han selv og hans mor og hans brødre og hans disipler, og der blev de nogen få dager. 
43N	2	13		251440	Og jødenes påske var nær, og Jesus drog op til Jerusalem. 
43N	2	14		251450	Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der, 
43N	2	15		251460	og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, 
43N	2	16		251470	og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod! 
43N	2	17		251480	Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære mig. 
43N	2	18		251490	Da tok jødene til orde og sa til ham: Hvad for tegn viser du oss, siden du gjør dette? 
43N	2	19		251500	Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette tempel ned, og på tre dager skal jeg gjenreise det. 
43N	2	20		251510	Da sa jødene: I seks og firti år har det vært bygget på dette tempel, og du vil gjenreise det på tre dager? 
43N	2	21		251520	Men han talte om sitt legemes tempel. 
43N	2	22		251530	Da han nu var opstanden fra de døde, kom hans disipler i hu at han hadde sagt dette, og de trodde Skriften og det ord som Jesus hadde sagt. 
43N	2	23		251540	Mens han nu var i Jerusalem i påsken, på høitiden, trodde mange på hans navn da de så de tegn han gjorde; 
43N	2	24		251550	men Jesus selv betrodde sig ikke til dem, fordi han kjente alle, 
43N	2	25		251560	og fordi han ikke trengte til at nogen skulde vidne om et menneske; for han visste selv hvad som bodde i mennesket. 
43N	3	1		251570	Og det var en mann av fariseerne som hette Nikodemus, en av jødenes rådsherrer; 
43N	3	2		251580	han kom til ham om natten og sa til ham: Rabbi! vi vet at du er en lærer kommet fra Gud; for ingen kan gjøre disse tegn som du gjør, uten at Gud er med ham. 
43N	3	3		251590	Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 
43N	3	4		251600	Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? 
43N	3	5		251610	Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 
43N	3	6		251620	Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 
43N	3	7		251630	Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny! 
43N	3	8		251640	Vinden blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; således er det med hver den som er født av Ånden. 
43N	3	9		251650	Nikodemus svarte og sa til ham: Hvorledes kan dette skje? 
43N	3	10		251660	Jesus svarte og sa til ham: Du er Israels lærer, og vet ikke dette? 
43N	3	11		251670	Sannelig, sannelig sier jeg dig: Vi taler det vi vet, og vi vidner det vi har sett, og I tar ikke imot vårt vidnesbyrd. 
43N	3	12		251680	Når jeg har sagt eder de jordiske ting, og I ikke tror, hvorledes skal I da tro om jeg sier eder de himmelske? 
43N	3	13		251690	Og dog er ingen steget op til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. 
43N	3	14		251700	Og likesom Moses ophøiet slangen i ørkenen, således skal Menneskesønnen ophøies, 
43N	3	15		251710	forat hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 
43N	3	16		251720	For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv; 
43N	3	17		251730	for Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men forat verden skulde bli frelst ved ham. 
43N	3	18		251740	Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. 
43N	3	19		251750	Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket fremfor lyset; for deres gjerninger var onde. 
43N	3	20		251760	For hver den som gjør ondt, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset; 
43N	3	21		251770	men den som gjør sannheten, han kommer til lyset, forat hans gjerninger må bli åpenbaret; for de er gjort i Gud. 
43N	3	22		251780	Derefter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han blev der sammen med dem og døpte. 
43N	3	23		251790	Men også Johannes døpte, i Ænon, nær ved Salim, fordi det var meget vann der, og folk kom dit og lot sig døpe; 
43N	3	24		251800	for Johannes var enda ikke kastet i fengsel. 
43N	3	25		251810	Det blev nu en trette mellem Johannes' disipler og en jøde om renselsen, 
43N	3	26		251820	og de kom til Johannes og sa til ham: Rabbi! han som var hos dig på hin side Jordan, han som du har gitt vidnesbyrd, se, han døper, og alle kommer til ham! 
43N	3	27		251830	Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noget uten at det er gitt ham fra himmelen. 
43N	3	28		251840	I er selv mine vidner at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men: Jeg er utsendt foran ham. 
43N	3	29		251850	Den som har bruden, han er brudgom; men brudgommens venn, som står og hører på ham, gleder sig storlig over brudgommens røst. Denne min glede er nu blitt fullkommen. 
43N	3	30		251860	Han skal vokse, jeg skal avta. 
43N	3	31		251870	Han som kommer ovenfra, er over alle; den som er av jorden, er av jorden og taler av jorden. Han som kommer fra himmelen, er over alle; 
43N	3	32		251880	det han har sett og hørt, det vidner han, og ingen tar imot hans vidnesbyrd; 
43N	3	33		251890	den som har tatt imot hans vidnesbyrd, han har stadfestet at Gud er sanndru. 
43N	3	34		251900	For han som Gud har utsendt, taler Guds ord; for Gud gir ikke Ånden efter mål. 
43N	3	35		251910	Faderen elsker Sønnen, og alt har han gitt i hans hånd. 
43N	3	36		251920	Den som tror på Sønnen, har evig liv; men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham. 
43N	4	1		251930	Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes 
43N	4	2		251940	- dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler - 
43N	4	3		251950	da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea. 
43N	4	4		251960	Han måtte da reise gjennem Samaria. 
43N	4	5		251970	Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; 
43N	4	6		251980	og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time. 
43N	4	7		251990	En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! 
43N	4	8		252000	Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat. 
43N	4	9		252010	Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner. 
43N	4	10		252020	Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann. 
43N	4	11		252030	Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? 
43N	4	12		252040	Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe? 
43N	4	13		252050	Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; 
43N	4	14		252060	men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. 
43N	4	15		252070	Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann! 
43N	4	16		252080	Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit! 
43N	4	17		252090	Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann; 
43N	4	18		252100	for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant. 
43N	4	19		252110	Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet. 
43N	4	20		252120	Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede. 
43N	4	21		252130	Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. 
43N	4	22		252140	I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene; 
43N	4	23		252150	men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. 
43N	4	24		252160	Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet. 
43N	4	25		252170	Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt. 
43N	4	26		252180	Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig! 
43N	4	27		252190	Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne? 
43N	4	28		252200	Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der: 
43N	4	29		252210	Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias? 
43N	4	30		252220	De gikk ut av byen og var på veien til ham. 
43N	4	31		252230	Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et! 
43N	4	32		252240	Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om. 
43N	4	33		252250	Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham? 
43N	4	34		252260	Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning. 
43N	4	35		252270	Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten! 
43N	4	36		252280	Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen; 
43N	4	37		252290	for her er det et sant ord at en sår og en annen høster. 
43N	4	38		252300	Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid. 
43N	4	39		252310	Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort. 
43N	4	40		252320	Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager. 
43N	4	41		252330	Og mange flere trodde for hans ords skyld, 
43N	4	42		252340	og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser. 
43N	4	43		252350	Efter de to dager drog han derfra til Galilea; 
43N	4	44		252360	for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted. 
43N	4	45		252370	Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden. 
43N	4	46		252380	Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn; 
43N	4	47		252390	da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø. 
43N	4	48		252400	Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke. 
43N	4	49		252410	Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør! 
43N	4	50		252420	Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk. 
43N	4	51		252430	Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde. 
43N	4	52		252440	Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham. 
43N	4	53		252450	Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus. 
43N	4	54		252460	Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea. 
43N	5	1		252470	Derefter var det en av jødenes høitider, og Jesus drog op til Jerusalem. 
43N	5	2		252480	Men det er ved Fåreporten i Jerusalem en dam som på hebraisk heter Betesda og har fem bueganger; 
43N	5	3		252490	i dem lå en mengde syke: blinde, halte, visne. 
43N	5	4		252500	For en engel steg til visse tider ned i dammen og oprørte vannet. Den som da først steg ned efterat vannet var blitt oprørt, han blev helbredet, hvad sykdom han så led av. 
43N	5	5		252510	Nu var der en mann som hadde vært syk i åtte og tretti år; 
43N	5	6		252520	da Jesus så ham ligge der, og visste at han allerede hadde vært syk i lang tid, sa han til ham: Vil du bli frisk? 
43N	5	7		252530	Den syke svarte ham: Herre! jeg har ingen til å kaste mig ned i dammen når vannet blir oprørt; og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før mig. 
43N	5	8		252540	Jesus sier til ham: Stå op, ta din seng og gå! 
43N	5	9		252550	Og straks blev mannen frisk og han tok sin seng og gikk. Men det var sabbat den dag. 
43N	5	10		252560	Jødene sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og det er dig ikke tillatt å bære sengen. 
43N	5	11		252570	Han svarte dem: Han som gjorde mig frisk, han sa til mig: Ta din seng og gå! 
43N	5	12		252580	De spurte ham: Hvem er det menneske som sa til dig: Ta den og gå? 
43N	5	13		252590	Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket sig tilbake, da det var meget folk på stedet. 
43N	5	14		252600	Siden traff Jesus ham i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mere, forat ikke noget verre skal vederfares dig! 
43N	5	15		252610	Mannen gikk bort, og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 
43N	5	16		252620	Og derfor forfulgte jødene Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. 
43N	5	17		252630	Men Jesus svarte dem: Min Fader arbeider inntil nu; også jeg arbeider. 
43N	5	18		252640	Derfor stod da jødene ham enn mere efter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Fader og gjorde sig selv Gud lik. 
43N	5	19		252650	Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Sønnen kan ikke gjøre noget av sig selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså; 
43N	5	20		252660	for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder. 
43N	5	21		252670	For likesom Faderen opvekker de døde og gjør levende, således gjør også Sønnen levende hvem han vil. 
43N	5	22		252680	For Faderen dømmer heller ikke nogen, men har gitt Sønnen hele dommen, 
43N	5	23		252690	forat alle skal ære Sønnen, likesom de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. 
43N	5	24		252700	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt mig, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. 
43N	5	25		252710	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den time kommer, og er nu, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. 
43N	5	26		252720	For likesom Faderen har liv i sig selv, således har han også gitt Sønnen å ha liv i sig selv, 
43N	5	27		252730	og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er en menneskesønn. 
43N	5	28		252740	Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, 
43N	5	29		252750	og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets opstandelse, de som har gjort ondt, til dommens opstandelse. 
43N	5	30		252760	Jeg kan ikke gjøre noget av mig selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt mig. 
43N	5	31		252770	Vidner jeg om mig selv, da er mitt vidnesbyrd ikke sant; 
43N	5	32		252780	det er en annen som vidner om mig, og jeg vet at det vidnesbyrd han vidner om mig, er sant. 
43N	5	33		252790	I har sendt bud til Johannes, og han har vidnet for sannheten; 
43N	5	34		252800	jeg tar ikke imot vidnesbyrd av et menneske, men jeg sier dette forat I skal bli frelst. 
43N	5	35		252810	Han var det brennende og skinnende lys, men I vilde bare en tid fryde eder i hans lys. 
43N	5	36		252820	Men jeg har det vidnesbyrd som er større enn det Johannes har vidnet; for de gjerninger som Faderen har gitt mig å fullbyrde, selve disse gjerninger som jeg gjør, de vidner om mig at Faderen har utsendt mig. 
43N	5	37		252830	Og Faderen, som har sendt mig, han har vidnet om mig; hverken har I nogensinne hørt hans røst eller sett hans skikkelse, 
43N	5	38		252840	og hans ord har I ikke blivende i eder; for den han har sendt, ham tror I ikke. 
43N	5	39		252850	I ransaker skriftene, fordi I tenker at i dem har I evig liv, og det er de som vidner om mig; 
43N	5	40		252860	og I vil ikke komme til mig for å få liv. 
43N	5	41		252870	Jeg tar ikke ære av mennesker; 
43N	5	42		252880	men jeg kjenner eder og vet at I ikke har kjærligheten til Gud i eder. 
43N	5	43		252890	Jeg er kommet i min Faders navn, og I tar ikke imot mig; kommer en annen i sitt eget navn, ham tar I imot. 
43N	5	44		252900	Hvorledes kan I tro, I som tar ære av hverandre, og den ære som er av den eneste Gud, den søker I ikke? 
43N	5	45		252910	I må ikke tenke at jeg vil anklage eder hos Faderen; det er en som anklager eder, Moses, han som I har satt eders håp til. 
43N	5	46		252920	For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; 
43N	5	47		252930	men tror I ikke hans skrifter, hvorledes kan I da tro mine ord? 
43N	6	1		252940	Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen; 
43N	6	2		252950	og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke. 
43N	6	3		252960	Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler. 
43N	6	4		252970	Og påsken, jødenes høitid, var nær. 
43N	6	5		252980	Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat? 
43N	6	6		252990	Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre. 
43N	6	7		253000	Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. 
43N	6	8		253010	En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham: 
43N	6	9		253020	Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? 
43N	6	10		253030	Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. 
43N	6	11		253040	Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. 
43N	6	12		253050	Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! 
43N	6	13		253060	Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. 
43N	6	14		253070	Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. 
43N	6	15		253080	Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene. 
43N	6	16		253090	Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen, 
43N	6	17		253100	og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem. 
43N	6	18		253110	Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind. 
43N	6	19		253120	Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde. 
43N	6	20		253130	Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke! 
43N	6	21		253140	Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til. 
43N	6	22		253150	Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene. 
43N	6	23		253160	Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn. 
43N	6	24		253170	Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus. 
43N	6	25		253180	Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit? 
43N	6	26		253190	Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette. 
43N	6	27		253200	Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl. 
43N	6	28		253210	De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? 
43N	6	29		253220	Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt. 
43N	6	30		253230	De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du? 
43N	6	31		253240	Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete. 
43N	6	32		253250	Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen; 
43N	6	33		253260	for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. 
43N	6	34		253270	De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød! 
43N	6	35		253280	Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste. 
43N	6	36		253290	Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke. 
43N	6	37		253300	Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut; 
43N	6	38		253310	for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig, 
43N	6	39		253320	og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag. 
43N	6	40		253330	For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag. 
43N	6	41		253340	Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen, 
43N	6	42		253350	og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen? 
43N	6	43		253360	Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem! 
43N	6	44		253370	Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag. 
43N	6	45		253380	Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig. 
43N	6	46		253390	Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen. 
43N	6	47		253400	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv. 
43N	6	48		253410	Jeg er livsens brød. 
43N	6	49		253420	Eders fedre åt manna i ørkenen og døde; 
43N	6	50		253430	dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø. 
43N	6	51		253440	Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv. 
43N	6	52		253450	Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete? 
43N	6	53		253460	Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder. 
43N	6	54		253470	Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag; 
43N	6	55		253480	for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. 
43N	6	56		253490	Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham. 
43N	6	57		253500	Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig. 
43N	6	58		253510	Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig. 
43N	6	59		253520	Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum. 
43N	6	60		253530	Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den? 
43N	6	61		253540	Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt? 
43N	6	62		253550	Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før? 
43N	6	63		253560	Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. 
43N	6	64		253570	Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham. 
43N	6	65		253580	Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen. 
43N	6	66		253590	Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham. 
43N	6	67		253600	Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort? 
43N	6	68		253610	Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 
43N	6	69		253620	og vi tror og vet at du er Guds hellige. 
43N	6	70		253630	Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel. 
43N	6	71		253640	Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv. 
43N	7	1		253650	Og derefter gikk Jesus omkring i Galilea; for han vilde ikke gå omkring i Judea, fordi jødene stod ham efter livet. 
43N	7	2		253660	Og jødenes høitid, løvsalenes fest, var nær. 
43N	7	3		253670	Hans brødre sa da til ham: Dra bort herfra og gå til Judea, forat også dine disipler kan få se de gjerninger som du gjør! 
43N	7	4		253680	for ingen gjør noget i lønndom og attrår dog selv å være almindelig kjent; gjør du sådanne ting, da åpenbar dig for verden! 
43N	7	5		253690	For heller ikke hans brødre trodde på ham. 
43N	7	6		253700	Jesus sier til dem: Min tid er ennu ikke kommet; men eders tid er alltid forhånden. 
43N	7	7		253710	Verden kan ikke hate eder; men mig hater den fordi jeg vidner om den at dens gjerninger er onde. 
43N	7	8		253720	Dra I op til høitiden! jeg drar ikke op til denne høitid; for min tid er ennu ikke fullkommet. 
43N	7	9		253730	Da han hadde sagt dette til dem, blev han i Galilea. 
43N	7	10		253740	Men da hans brødre hadde draget op til høiden, da drog også han der op, dog ikke åpenbart, men som i lønndom. 
43N	7	11		253750	Jødene lette da efter ham på høitiden og sa: Hvor er han? 
43N	7	12		253760	Og det blev mumlet meget om ham blandt folket; nogen sa: Han er en god mann, men andre sa: Nei, han fører folket vill. 
43N	7	13		253770	Dog talte ingen fritt ut om ham, av frykt for jødene. 
43N	7	14		253780	Men da det allerede var midt i høitiden, gikk Jesus op i templet og lærte. 
43N	7	15		253790	Jødene undret sig da og sa: Hvor har han sin lærdom fra, han som ikke er oplært? 
43N	7	16		253800	Jesus svarte dem og sa: Min lære er ikke min, men hans som har sendt mig; 
43N	7	17		253810	vil nogen gjøre hans vilje, han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av mig selv. 
43N	7	18		253820	Den som taler av sig selv, søker sin egen ære; men den som søker hans ære som har sendt ham, han er sanndru, og det er ikke urettferdighet i ham. 
43N	7	19		253830	Har ikke Moses gitt eder loven? Og ingen av eder holder loven. Hvorfor står I mig efter livet? 
43N	7	20		253840	Folket svarte: Du er besatt; hvem står dig efter livet? 
43N	7	21		253850	Jesus svarte og sa til dem: En gjerning gjorde jeg, og I undrer eder alle over den. 
43N	7	22		253860	Moses har gitt eder omskjærelsen - ikke så at den er fra Moses, men fra fedrene - og I omskjærer et menneske på sabbaten; 
43N	7	23		253870	når nu et menneske blir omskåret på sabbaten, forat Mose lov ikke skal brytes, harmes I da på mig fordi jeg har gjort et helt menneske friskt på sabbaten? 
43N	7	24		253880	Døm ikke efter synet, men døm en rettferdig dom! 
43N	7	25		253890	Nogen av dem som hørte hjemme i Jerusalem, sa da: Er det ikke ham de står efter livet? 
43N	7	26		253900	Og se, han taler fritt ut, og de sier ikke et ord til ham; skulde virkelig våre rådsherrer være blitt overtydet om at han er Messias? 
43N	7	27		253910	Men om denne mann vet vi hvor han er fra; men når Messias kommer, vet ingen hvor han er fra. 
43N	7	28		253920	Mens nu Jesus lærte i templet, ropte han ut: Både kjenner I mig, og I vet hvor jeg er fra; og av mig selv er jeg dog ikke kommet; men det er i sannhet en som har sendt mig, han som I ikke kjenner. 
43N	7	29		253930	Jeg kjenner ham; for fra ham er jeg, og han har utsendt mig. 
43N	7	30		253940	De søkte da å få grepet ham; men ingen la hånd på ham, for hans time var ennu ikke kommet. 
43N	7	31		253950	Men av folket var det mange som trodde på ham, og de sa: Når Messias kommer, mon han da vil gjøre flere tegn enn denne har gjort? 
43N	7	32		253960	Fariseerne hørte folket mumle dette om ham, og yppersteprestene og fariseerne sendte tjenere avsted for å gripe ham. 
43N	7	33		253970	Jesus sa da: Ennu en kort tid er jeg hos eder, så går jeg bort til ham som har sendt mig. 
43N	7	34		253980	I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme. 
43N	7	35		253990	Jødene sa da til hverandre: Hvor vil han gå bort, siden vi ikke skal finne ham? Mon han vil gå til dem som er spredt omkring blandt grekerne, og lære grekerne? 
43N	7	36		254000	Hvad er dette for et ord han sa: I skal lete efter mig og ikke finne mig, og der hvor jeg er, kan I ikke komme? 
43N	7	37		254010	Men på den siste, den store dag i høitiden stod Jesus og ropte ut: Om nogen tørster, han komme til mig og drikke! 
43N	7	38		254020	Den som tror på mig, av hans liv skal det, som Skriften har sagt, rinne strømmer av levende vann. 
43N	7	39		254030	Dette sa han om den Ånd som de skulde få som trodde på ham; for Ånden var ennu ikke kommet, fordi Jesus ennu ikke var herliggjort. 
43N	7	40		254040	Nogen av folket sa nu, da de hørte disse ord: Dette er i sannhet profeten. 
43N	7	41		254050	Andre sa: Dette er Messias. Andre igjen sa: Messias kommer da vel ikke fra Galilea? 
43N	7	42		254060	Har ikke Skriften sag at Messias kommer av Davids ætt og fra Betlehem, den by hvor David var? 
43N	7	43		254070	Det blev da splid iblandt folket for hans skyld. 
43N	7	44		254080	Og nogen av dem vilde gripe ham; men ingen la hånd på ham. 
43N	7	45		254090	Tjenerne kom da til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har I ikke ført ham hit? 
43N	7	46		254100	Tjenerne svarte: Aldri har noget menneske talt således som denne mann. 
43N	7	47		254110	Fariseerne svarte dem da: Har også I latt eder dåre? 
43N	7	48		254120	Har vel nogen av rådsherrene trodd på ham, eller nogen av fariseerne? 
43N	7	49		254130	Men denne hop som ikke kjenner loven, er forbannet. 
43N	7	50		254140	Nikodemus, han som før engang var kommet til ham, og som var en av dem, sier til dem: 
43N	7	51		254150	Vår lov dømmer da vel ikke nogen uten at de først har hørt ham og fått vite hvad han har gjort? 
43N	7	52		254160	De svarte ham: Kanskje du også er fra Galilea? Ransak, så skal du se at ingen profet kommer fra Galilea! 
43N	7	53		254170	Og de gikk hver til sitt. 
43N	8	1		254180	Men Jesus gikk til Oljeberget. 
43N	8	2		254190	Og tidlig om morgenen kom han atter til templet, og alt folket kom til ham, og han satte sig og lærte dem. 
43N	8	3		254200	Da kom de skriftlærde og fariseerne med en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne frem for ham 
43N	8	4		254210	og sa til ham: Mester! denne kvinne er grepet på fersk gjerning i hor. 
43N	8	5		254220	I loven har Moses foreskrevet oss at slike kvinner skal stenes; hvad sier nu du? 
43N	8	6		254230	Dette sa de for å friste ham, så de kunde få klagemål imot ham. Men Jesus bukket sig ned og skrev med fingeren på jorden. 
43N	8	7		254240	Og da de blev ved å spørre, rettet han sig op og sa: Den av eder som er uten synd, han kaste den første sten på henne! 
43N	8	8		254250	Og han bukket sig atter ned og skrev på jorden. 
43N	8	9		254260	Men da de hørte det, gikk de ut, den ene efter den annen, de eldste først; og Jesus blev alene tilbake med kvinnen som stod der. 
43N	8	10		254270	Da rettet Jesus sig op og sa til henne: Kvinne! hvor er de? Har ingen fordømt dig? 
43N	8	11		254280	Hun sa: Nei, Herre! ingen. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer dig; gå bort, og synd ikke mere! 
43N	8	12		254290	Atter talte da Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys; den som følger mig, skal ikke vandre i mørket, men ha livsens lys. 
43N	8	13		254300	Fariseerne sa da til ham: Du vidner om dig selv; ditt vidnesbyrd er ikke sant. 
43N	8	14		254310	Jesus svarte og sa til dem: Om jeg også vidner om mig selv, er mitt vidnesbyrd sant; for jeg vet hvorfra jeg er kommet, og hvor jeg går hen; men I vet ikke hvorfra jeg kommer, eller hvor jeg går hen. 
43N	8	15		254320	I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen. 
43N	8	16		254330	Men om jeg også dømmer, da er min dom rett; for jeg er ikke alene, men jeg og Faderen, som har sendt mig; 
43N	8	17		254340	men også i eders lov står det skrevet at to menneskers vidnesbyrd er sant. 
43N	8	18		254350	Jeg er den som vidner om mig, og Faderen, som har utsendt mig, vidner om mig. 
43N	8	19		254360	De sa da til ham: Hvor er din Fader? Jesus svarte: I kjenner hverken mig eller min Fader; kjente I mig, da kjente I også min Fader. 
43N	8	20		254370	Disse ord talte han ved tempelkisten, mens han lærte i templet, og ingen grep ham; for hans time var ennu ikke kommet. 
43N	8	21		254380	Han sa da atter til dem: Jeg går bort, og I skal lete efter mig, og I skal dø i eders synd; dit jeg går, kan I ikke komme. 
43N	8	22		254390	Jødene sa da: Han vil vel ikke drepe sig selv, siden han sier: Dit jeg går, kan I ikke komme? 
43N	8	23		254400	Og han sa til dem: I er nedenfra, jeg er ovenfra; I er av denne verden, jeg er ikke av denne verden. 
43N	8	24		254410	Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er mig, da skal I dø i eders synder. 
43N	8	25		254420	De sa da til ham: Hvem er du? Jesus sa til dem: Nettop det jeg sier eder. 
43N	8	26		254430	Jeg har meget å si og å dømme om eder; men han som har sendt mig, er sanndru, og det jeg har hørt av ham, det taler jeg til verden. 
43N	8	27		254440	De skjønte ikke at det var om Faderen han talte til dem. 
43N	8	28		254450	Jesus sa da: Når I får ophøiet Menneskesønnen, da skal I skjønne at det er mig, og at jeg intet gjør av mig selv, men taler dette således som min Fader har lært mig. 
43N	8	29		254460	Og han som har sendt mig, er med mig; han har ikke latt mig alene, fordi jeg alltid gjør det som er ham til behag. 
43N	8	30		254470	Da han talte dette, trodde mange på ham. 
43N	8	31		254480	Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, 
43N	8	32		254490	og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder. 
43N	8	33		254500	De svarte ham: Vi er av Abrahams ætt og har aldri vært nogens træler; hvorledes kan da du si: I skal bli fri? 
43N	8	34		254510	Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. 
43N	8	35		254520	Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. 
43N	8	36		254530	Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri. 
43N	8	37		254540	Jeg vet at I er av Abrahams ætt; men I står mig efter livet, fordi mitt ord ikke finner rum i eder. 
43N	8	38		254550	Jeg taler det jeg har sett hos min Fader; så gjør også I det I har hørt av eders far. 
43N	8	39		254560	De svarte ham: Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var I Abrahams barn, da gjorde I Abrahams gjerninger; 
43N	8	40		254570	men nu står I mig efter livet, et menneske som har sagt eder sannheten, som jeg har hørt av Gud; det gjorde ikke Abraham. 
43N	8	41		254580	I gjør eders fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke avlet i hor, vi har én far, Gud. 
43N	8	42		254590	Jesus sa til dem: Var Gud eders far, da elsket I mig; for jeg er utgått fra Gud og kommer fra ham; for jeg er heller ikke kommet av mig selv, men han har utsendt mig. 
43N	8	43		254600	Hvorfor skjønner I ikke min tale? Fordi I ikke tåler å høre mitt ord. 
43N	8	44		254610	I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far. 
43N	8	45		254620	Men mig tror I ikke, fordi jeg sier eder sannheten. 
43N	8	46		254630	Hvem av eder kan overbevise mig om synd? Men sier jeg sannhet, hvorfor tror I mig da ikke? 
43N	8	47		254640	Den som er av Gud, hører Guds ord; derfor hører I ikke, fordi I ikke er av Gud. 
43N	8	48		254650	Jødene svarte ham: Sier vi ikke med rette at du er en samaritan og er besatt? 
43N	8	49		254660	Jesus svarte: Jeg er ikke besatt, men jeg ærer min Fader, og I vanærer mig. 
43N	8	50		254670	Men jeg søker ikke min ære; det er en som søker den og dømmer. 
43N	8	51		254680	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet se døden. 
43N	8	52		254690	Jødene sa til ham: Nu skjønner vi at du er besatt. Abraham er død, og profetene likeså, og du sier: Om nogen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden! 
43N	8	53		254700	Du er da vel ikke større enn vår far Abraham, som døde? og profetene døde; hvem gjør du dig selv til? 
43N	8	54		254710	Jesus svarte: Ærer jeg mig selv, da er min ære intet; det er min Fader som ærer mig, han som I sier er eders Gud. 
43N	8	55		254720	Og I kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham; og om jeg sier at jeg ikke kjenner ham, da blir jeg en løgner som I. Men jeg kjenner ham og holder hans ord. 
43N	8	56		254730	Abraham, eders far, frydet sig til å se min dag; og han så den og gledet sig. 
43N	8	57		254740	Jødene sa da til ham: Du er ennu ikke femti år og har sett Abraham? 
43N	8	58		254750	Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Før Abraham blev til, er jeg. 
43N	8	59		254760	Da tok de stener op for å kaste på ham; men Jesus skjulte sig og gikk ut av templet. 
43N	9	1		254770	Og da han gikk videre, så han en mann som var født blind. 
43N	9	2		254780	Og hans disipler spurte ham: Rabbi! hvem er det som har syndet, han eller hans foreldre, siden han skulde fødes blind? 
43N	9	3		254790	Jesus svarte: Hverken han har syndet eller hans foreldre, men det var forat Guds gjerninger skulde åpenbares på ham. 
43N	9	4		254800	Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt mig, så lenge det er dag; natten kommer da ingen kan arbeide. 
43N	9	5		254810	Mens jeg er i verden, er jeg verdens lys. 
43N	9	6		254820	Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden og gjorde en deig av spyttet og smurte deigen på hans øine. 
43N	9	7		254830	og han sa til ham: Gå og vask dig i dammen Siloa, det er utlagt: utsendt. Han gikk da bort og vasket sig, og kom tilbake seende. 
43N	9	8		254840	Grannene og de som før hadde sett ham sitte og tigge, sa da: Er det ikke han som satt og tigget? 
43N	9	9		254850	Andre sa: Jo, det er han; andre sa: Nei, men han ligner ham. Han selv sa: Det er mig. 
43N	9	10		254860	De sa da til ham: Hvorledes blev dine øine åpnet? 
43N	9	11		254870	Han svarte: Den mann som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på mine øine og sa til mig: Gå til Siloa og vask dig! Da jeg så gikk bort og vasket mig, fikk jeg mitt syn. 
43N	9	12		254880	De sa til ham: Hvor er han? Han sier: Jeg vet ikke. 
43N	9	13		254890	Da fører de ham som hadde vært blind, frem for fariseerne. 
43N	9	14		254900	Men det var sabbat den dag da Jesus gjorde deigen og åpnet hans øine. 
43N	9	15		254910	Fariseerne spurte ham da likeså hvorledes han hadde fått sitt syn. Han sa til dem: Han la en deig på mine øine, og jeg vasket mig, og nu ser jeg. 
43N	9	16		254920	Nogen av fariseerne sa da: Denne mann er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten. Andre sa: Hvorledes kan en synder gjøre sådanne tegn? Og det var splid iblandt dem. 
43N	9	17		254930	Da sier de atter til den blinde: Hvad sier du om ham, siden det var dine øine han åpnet? Han sa: Han er en profet. 
43N	9	18		254940	Jødene trodde da ikke om ham at han hadde vært blind og fått sitt syn, før de fikk kalt for sig foreldrene til ham som hadde fått sitt syn, 
43N	9	19		254950	og de spurte dem: Er dette eders sønn som I sier er født blind? Hvorledes går det da til at han nu ser? 
43N	9	20		254960	Hans foreldre svarte: Vi vet at dette er vår sønn, og at han er født blind; 
43N	9	21		254970	men hvorledes det er gått til at han nu ser, det vet vi ikke, eller hvem som har åpnet hans øine, det vet vi heller ikke; spør ham selv! han er gammel nok, han vil selv svare for sig. 
43N	9	22		254980	Dette sa hans foreldre fordi de fryktet for jødene; for jødene var allerede kommet overens om at dersom nogen bekjente ham å være Messias, skulde han utstøtes av synagogen; 
43N	9	23		254990	derfor sa hans foreldre: Han er gammel nok; spør ham selv! 
43N	9	24		255000	De kalte da annen gang den mann for sig som hadde vært blind, og sa til ham: Gi Gud ære! Vi vet at dette menneske er en synder. 
43N	9	25		255010	Han svarte da: Om han er en synder, vet jeg ikke; én ting vet jeg, at jeg som var blind, nu ser. 
43N	9	26		255020	De sa da til ham: Hvad gjorde han med dig? hvorledes åpnet han dine øine? 
43N	9	27		255030	Han svarte dem: Jeg har allerede sagt eder det, og I hørte ikke på det; hvorfor vil I atter høre det? Kanskje også I vil bli hans disipler? 
43N	9	28		255040	Da skjelte de ham ut og sa: Du er hans disippel, men vi er Mose disipler. 
43N	9	29		255050	Vi vet at til Moses har Gud talt, men hvor denne er fra, vet vi ikke. 
43N	9	30		255060	Mannen svarte dem: Dette er da underlig at ikke I vet hvor han er fra, og han har dog åpnet mine øine. 
43N	9	31		255070	Vi vet at Gud hører ikke syndere, men den som er gudfryktig og gjør hans vilje, ham hører han. 
43N	9	32		255080	Så lenge verden har stått, er det uhørt at nogen har åpnet øinene på en blindfødt; 
43N	9	33		255090	var ikke denne mann fra Gud, da kunde han intet gjøre. 
43N	9	34		255100	De svarte ham: Du er helt igjennem født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut. 
43N	9	35		255110	Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, sa han: Tror du på Guds Sønn? 
43N	9	36		255120	Han svarte: Hvem er han da, Herre, så jeg kan tro på ham? 
43N	9	37		255130	Jesus sa til ham: Du har sett ham; og han som her taler med dig, han er det. 
43N	9	38		255140	Han sa: Jeg tror, Herre! og falt ned for ham. 
43N	9	39		255150	Og Jesus sa: Til dom er jeg kommet til denne verden, forat de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal bli blinde. 
43N	9	40		255160	Nogen av fariseerne, som var sammen med ham, hørte dette og sa til ham: Kanskje vi også er blinde? 
43N	9	41		255170	Jesus sa til dem: Var I blinde, da hadde I ikke synd; men nu sier I: Vi ser; derfor blir eders synd. 
43N	10	1		255180	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver; 
43N	10	2		255190	men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde. 
43N	10	3		255200	For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut. 
43N	10	4		255210	Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst; 
43N	10	5		255220	men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. 
43N	10	6		255230	Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem. 
43N	10	7		255240	Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene. 
43N	10	8		255250	Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem. 
43N	10	9		255260	Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde. 
43N	10	10		255270	Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod. 
43N	10	11		255280	Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene. 
43N	10	12		255290	Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; 
43N	10	13		255300	for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte. 
43N	10	14		255310	Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine, 
43N	10	15		255320	likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene. 
43N	10	16		255330	Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde. 
43N	10	17		255340	Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen. 
43N	10	18		255350	Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader. 
43N	10	19		255360	Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord, 
43N	10	20		255370	og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham? 
43N	10	21		255380	Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine? 
43N	10	22		255390	Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter, 
43N	10	23		255400	og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang. 
43N	10	24		255410	Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut! 
43N	10	25		255420	Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig; 
43N	10	26		255430	men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får. 
43N	10	27		255440	Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig, 
43N	10	28		255450	og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 
43N	10	29		255460	Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd; 
43N	10	30		255470	jeg og Faderen, vi er ett. 
43N	10	31		255480	Jødene tok da atter op stener for å stene ham. 
43N	10	32		255490	Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for? 
43N	10	33		255500	Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud. 
43N	10	34		255510	Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder? 
43N	10	35		255520	Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig - 
43N	10	36		255530	sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn? 
43N	10	37		255540	Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke; 
43N	10	38		255550	men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham! 
43N	10	39		255560	De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd. 
43N	10	40		255570	Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der. 
43N	10	41		255580	Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant. 
43N	10	42		255590	Og mange trodde på ham der. 
43N	11	1		255600	Og det var en syk mann, Lasarus fra Betania, den by som Maria og hennes søster Marta bodde i. 
43N	11	2		255610	Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket hans føtter med sitt hår; det var hennes bror Lasarus som var syk. 
43N	11	3		255620	Søstrene sendte da bud til ham og lot si: Herre! se, han som du elsker, er syk. 
43N	11	4		255630	Da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære, forat Guds Sønn skal bli æret ved den. 
43N	11	5		255640	Men Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 
43N	11	6		255650	Da han nu hørte at han var syk, blev han ennu to dager på det sted hvor han var; 
43N	11	7		255660	da først sa han til disiplene: La oss dra til Judea igjen! 
43N	11	8		255670	Disiplene sa til ham: Rabbi! nu nettop søkte jødene å stene dig, og du går atter dit? 
43N	11	9		255680	Jesus svarte: Er det ikke tolv timer i en dag? Den som vandrer om dagen, støter sig ikke, fordi han ser denne verdens lys; 
43N	11	10		255690	men den som vandrer om natten, han støter sig, fordi lyset ikke er i ham. 
43N	11	11		255700	Dette talte han; og derefter sier han til dem: Lasarus, vår venn, er sovnet inn; men jeg går for å vekke ham. 
43N	11	12		255710	Disiplene sa da til ham: Herre! er han sovnet inn, da blir han frisk igjen. 
43N	11	13		255720	Jesus hadde talt om hans død; men de tenkte at han talte om almindelig søvn. 
43N	11	14		255730	Da sa Jesus rent ut til dem: Lasarus er død, 
43N	11	15		255740	og for eders skyld er jeg glad over at jeg ikke var der, forat I skal tro; men la oss gå til ham! 
43N	11	16		255750	Tomas, det er tvilling, sa da til sine meddisipler: La oss gå med, forat vi kan dø sammen med ham! 
43N	11	17		255760	Da nu Jesus kom, fant han at han allerede hadde ligget fire dager i graven. 
43N	11	18		255770	Men Betania lå nær ved Jerusalem, omkring femten stadier derfra, 
43N	11	19		255780	og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror. 
43N	11	20		255790	Da nu Marta fikk høre at Jesus kom, gikk hun ham i møte; men Maria satt hjemme i huset. 
43N	11	21		255800	Marta sa da til Jesus: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død; 
43N	11	22		255810	men også nu vet jeg at alt det du beder Gud om, vil Gud gi dig. 
43N	11	23		255820	Jesus sier til henne: Din bror skal opstå. 
43N	11	24		255830	Marta sier til ham: Jeg vet at han skal opstå i opstandelsen på den ytterste dag. 
43N	11	25		255840	Jesus sa til henne: Jeg er opstandelsen og livet; den som tror på mig, om han enn dør, skal han dog leve, 
43N	11	26		255850	og hver den som lever og tror på mig, skal aldri i evighet dø. Tror du dette? 
43N	11	27		255860	Hun sier til ham: Ja, Herre! jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden. 
43N	11	28		255870	Og da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte i stillhet på sin søster Maria og sa: Mesteren er her og kaller på dig. 
43N	11	29		255880	Da hun hørte det, stod hun hastig op og gikk til ham; 
43N	11	30		255890	men Jesus var ennu ikke kommet inn i byen, han var på det sted hvor Marta hadde møtt ham. 
43N	11	31		255900	Da nu de jøder som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria stod hastig op og gikk ut, fulgte de med henne; de tenkte at hun gikk bort til graven for å gråte der. 
43N	11	32		255910	Da nu Maria kom dit hvor Jesus var, og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre! hadde du vært her, da var min bror ikke død. 
43N	11	33		255920	Da nu Jesus så henne gråte, og så de jøder gråte som var kommet med henne, blev han oprørt i sin ånd og rystet og sa: 
43N	11	34		255930	Hvor har I lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se! 
43N	11	35		255940	Jesus gråt. 
43N	11	36		255950	Jødene sa da: Se hvor han elsket ham! 
43N	11	37		255960	Men nogen av dem sa: kunde ikke han som har åpnet den blindes øine, også ha gjort at denne ikke var død? 
43N	11	38		255970	Jesus blev da atter oprørt i sin sjel, og kom til graven; det var en hule, og det lå en sten over den. 
43N	11	39		255980	Jesus sier: Ta stenen bort! Marta, den dødes søster, sier til ham: Herre! han stinker allerede, for han har ligget fire dager. 
43N	11	40		255990	Jesus sier til henne: Sa jeg dig ikke at dersom du tror, skal du se Guds herlighet? 
43N	11	41		256000	De tok da stenen bort. Men Jesus løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! jeg takker dig fordi du har hørt mig. 
43N	11	42		256010	Jeg visste jo at du alltid hører mig, men for folkets skyld som står omkring, sa jeg det, forat de skal tro at du har utsendt mig. 
43N	11	43		256020	Og da han hadde sagt dette, ropte han med høi røst: Lasarus, kom ut! 
43N	11	44		256030	Da kom den døde ut, bundet med liksvøp på føtter og hender, og om hans ansikt var bundet en svededuk. Jesus sier til dem: Løs ham og la ham gå! 
43N	11	45		256040	Mange av jødene, som var kommet til Maria og hadde sett det han gjorde, trodde da på ham; 
43N	11	46		256050	men nogen av dem gikk avsted til fariseerne og sa dem hvad Jesus hadde gjort. 
43N	11	47		256060	Yppersteprestene og fariseerne kalte da rådet sammen til møte og sa: Hvad skal vi gjøre? for dette menneske gjør mange tegn. 
43N	11	48		256070	Lar vi ham holde ved således, da vil alle tro på ham, og romerne vil komme og ta både vårt sted og vårt folk. 
43N	11	49		256080	Men en av dem, Kaifas, som var yppersteprest det år, sa til dem: 
43N	11	50		256090	I forstår ingenting, heller ikke tenker I på at det er til gagn for eder at ett menneske dør for folket og ikke hele folket går til grunne. 
43N	11	51		256100	Dette sa han ikke av sig selv, men da han var yppersteprest det år, spådde han at Jesus skulde dø for folket, 
43N	11	52		256110	og ikke for folket alene, men for også å samle til ett de Guds barn som er spredt omkring. 
43N	11	53		256120	Fra den dag av la de råd op om å slå ham ihjel. 
43N	11	54		256130	Jesus gikk derfor ikke lenger åpenlyst omkring blandt jødene, men drog derfra til landet nær ved ørkenen, til en by som heter Efraim, og han blev der med sine disipler. 
43N	11	55		256140	Men jødenes påske var nær, og mange drog før påsken fra landet op til Jerusalem for å rense sig. 
43N	11	56		256150	De lette da efter Jesus, og talte sig imellem mens de stod i templet: Hvad tror I? kommer han slett ikke til høitiden? 
43N	11	57		256160	Men yppersteprestene og fariseerne hadde påbudt at om nogen fikk vite hvor han var, skulde han melde det, så de kunde gripe ham. 
43N	12	1		256170	Seks dager før påske kom da Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus hadde opvakt fra de døde. 
43N	12	2		256180	Der gjorde de et måltid for ham, og Marta gikk til hånde; men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham. 
43N	12	3		256190	Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft. 
43N	12	4		256200	En av hans disipler, Judas Iskariot, han som skulde forråde ham, sier da: 
43N	12	5		256210	Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre hundre penninger og gitt til de fattige? 
43N	12	6		256220	Men dette sa han, ikke fordi de fattige lå ham på hjerte, men fordi han var en tyv og hadde pungen og tok det som blev lagt i den. 
43N	12	7		256230	Jesus sa da: La henne være! hun har gjemt den til min jordeferds dag; 
43N	12	8		256240	for de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid. 
43N	12	9		256250	En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde opvakt fra de døde. 
43N	12	10		256260	Men yppersteprestene la råd op om også å drepe Lasarus, 
43N	12	11		256270	fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus. 
43N	12	12		256280	Den følgende dag, da meget folk som var kommet til høitiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem, 
43N	12	13		256290	tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 
43N	12	14		256300	Men Jesus fant et ungt asen og satte sig på det, således som skrevet er: 
43N	12	15		256310	Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en asenfole. 
43N	12	16		256320	Dette skjønte ikke hans disipler i førstningen; men da Jesus var blitt herliggjort, da kom de i hu at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham. 
43N	12	17		256330	Den hop som var i følge med ham, vidnet da at han hadde kalt Lasarus ut av graven og opvakt ham fra de døde; 
43N	12	18		256340	derfor var det også folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegn. 
43N	12	19		256350	Fariseerne sa da til hverandre: I ser at I intet utretter; se, all verden løper efter ham! 
43N	12	20		256360	Men der var nogen grekere blandt dem som pleide å dra op for å tilbede på høitiden; 
43N	12	21		256370	Disse gikk da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og bad ham og sa: Herre! vi vil gjerne se Jesus. 
43N	12	22		256380	Filip kommer og sier det til Andreas; Andreas og Filip kommer og sier det til Jesus. 
43N	12	23		256390	Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres. 
43N	12	24		256400	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt. 
43N	12	25		256410	Den som elsker sitt liv, mister det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. 
43N	12	26		256420	Om nogen er min tjener, han følge mig, og hvor jeg er, der skal også min tjener være; om nogen er min tjener, ham skal Faderen ære. 
43N	12	27		256430	Nu er min sjel forferdet, og hvad skal jeg si? Fader, frels mig fra denne time! Dog nei, derfor er jeg kommet til denne time. 
43N	12	28		256440	Fader, herliggjør ditt navn! Da kom en røst fra himmelen: Både har jeg herliggjort det og skal atter herliggjøre det. 
43N	12	29		256450	Folket som stod der og hørte det, sa da at det hadde tordnet; andre sa: Det var en engel som talte til ham. 
43N	12	30		256460	Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røst, men for eders skyld. 
43N	12	31		256470	Nu holdes dom over denne verden; nu skal denne verdens fyrste kastes ut, 
43N	12	32		256480	og når jeg blir ophøiet fra jorden, skal jeg drage alle til mig. 
43N	12	33		256490	Dette sa han for å gi til kjenne hvad for en død han skulde dø. 
43N	12	34		256500	Folket svarte ham: Vi har hørt av loven at Messias blir til evig tid; hvorledes kan da du si at Menneskesønnen skal ophøies? Hvem er denne Menneskesønn? 
43N	12	35		256510	Jesus sa da til dem: Ennu en kort stund er lyset iblandt eder; vandre den stund I har lyset, forat ikke mørket skal komme over eder; den som vandrer i mørket, vet ikke hvor han går hen. 
43N	12	36		256520	Tro på lyset den stund I har lyset, forat I kan bli lysets barn! Dette talte Jesus, og han gikk bort og skjulte sig for dem. 
43N	12	37		256530	Men enda han hadde gjort så mange tegn for deres øine, trodde de ikke på ham, 
43N	12	38		256540	forat det ord av profeten Esaias skulde opfylles som han har sagt: Herre! hvem trodde det budskap vi hørte, og for hvem blev Herrens arm åpenbaret? 
43N	12	39		256550	Og de kunde ikke tro, fordi Esaias atter har sagt: 
43N	12	40		256560	Han har blindet deres øine og forherdet deres hjerte, forat de ikke skal se med øinene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde læge dem. 
43N	12	41		256570	Dette sa Esaias fordi han så hans herlighet og talte om ham. 
43N	12	42		256580	Allikevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene, men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, forat de ikke skulde bli utstøtt av synagogen; 
43N	12	43		256590	for de vilde heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. 
43N	12	44		256600	Men Jesus ropte og sa: Den som tror på mig, tror ikke på mig, men på ham som har sendt mig, 
43N	12	45		256610	og den som ser mig, ser ham som har sendt mig. 
43N	12	46		256620	Jeg er kommet som et lys til verden, forat hver den som tror på mig, ikke skal bli i mørket. 
43N	12	47		256630	Og dersom nogen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham; for jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden; 
43N	12	48		256640	den som forkaster mig og ikke tar imot mine ord, har den som dømmer ham: det ord jeg har talt, det skal dømme ham på den ytterste dag. 
43N	12	49		256650	For jeg har ikke talt av mig selv, men Faderen, som har sendt mig, han har gitt mig befaling om hvad jeg skal si og hvad jeg skal tale, 
43N	12	50		256660	og jeg vet at hans befaling er evig liv. Derfor, det jeg taler, det taler jeg således som Faderen har sagt mig. 
43N	13	1		256670	Men før påskehøitiden, da Jesus visste at hans time var kommet da han skulde gå bort fra denne verden til Faderen - likesom han hadde elsket sine egne, som var i verden, så elsket han dem inntil enden. 
43N	13	2		256680	Og mens de holdt måltid, da djevelen allerede hadde inngitt Judas Iskariot, Simons sønn, i hjertet at han skulde forråde ham, 
43N	13	3		256690	og da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, og at han var utgått fra Gud og gikk til Gud, 
43N	13	4		256700	så står han op fra måltidet og legger sine klær av sig og tar et linklæde og binder om sig. 
43N	13	5		256710	Derefter slår han vann i et fat, og så begynte han å vaske disiplenes føtter og å tørke dem med linklædet som han var ombundet med. 
43N	13	6		256720	Han kommer da til Simon Peter, og han sier til ham: Herre! vasker du mine føtter? 
43N	13	7		256730	Jesus svarte og sa til ham: Hvad jeg gjør, forstår du ikke nu, men du skal skjønne det siden. 
43N	13	8		256740	Peter sier til ham: Du skal aldri i evighet vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker dig, har du ikke del med mig. 
43N	13	9		256750	Simon Peter sier til ham: Herre! ikke bare mine føtter, men også hendene og hodet! 
43N	13	10		256760	Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle. 
43N	13	11		256770	For han visste hvem det var som skulde forråde ham; derfor sa han: I er ikke alle rene. 
43N	13	12		256780	Da han nu hadde vasket deres føtter og tatt klærne på sig og atter satt sig til bords, sa han til dem: Skjønner I hvad jeg har gjort med eder? 
43N	13	13		256790	I kaller mig mester og herre, og I sier det med rette, for jeg er det. 
43N	13	14		256800	Har nu jeg, eders herre og mester, vasket eders føtter, så er også I skyldige å vaske hverandres føtter. 
43N	13	15		256810	For jeg har gitt eder et forbillede, forat I skal gjøre som jeg har gjort med eder. 
43N	13	16		256820	Sannelig, sannelig sier jeg eder: En tjener er ikke større enn sin herre, heller ikke en utsending større enn den som har sendt ham. 
43N	13	17		256830	Vet I dette, da er I salige, så sant I gjør det. 
43N	13	18		256840	Ikke om eder alle taler jeg; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skulde opfylles: Den som eter sitt brød med mig, har løftet sin hæl mot mig. 
43N	13	19		256850	Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig. 
43N	13	20		256860	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tar imot den jeg sender, han tar imot mig; men den som tar imot mig, han tar imot den som har sendt mig. 
43N	13	21		256870	Da Jesus hadde sagt dette, blev han rystet i ånden, og vidnet og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig. 
43N	13	22		256880	Disiplene så på hverandre, de kunde ikke skjønne hvem det var han talte om. 
43N	13	23		256890	En av hans disipler satt til bords ved Jesu side, han som Jesus elsket; 
43N	13	24		256900	til ham nikker da Simon Peter og sier til ham: Si hvem det er han taler om! 
43N	13	25		256910	Han heller sig da op til Jesu bryst og sier: Herre! hvem er det? 
43N	13	26		256920	Jesus svarer: Det er han som jeg gir det stykke jeg nu dypper. Han dypper da stykket, og tar og gir det til Judas, Simon Iskariots sønn. 
43N	13	27		256930	Og efterat han hadde fått stykket, fór Satan inn i ham. Jesus sier da til ham: Hvad du gjør, det gjør snart! 
43N	13	28		256940	Men ingen av dem som satt til bords, skjønte hvad han mente med det han sa til ham; 
43N	13	29		256950	nogen tenkte, fordi Judas hadde pungen, at Jesus sa til ham: Kjøp det vi trenger til høitiden! eller at han skulde gi noget til de fattige. 
43N	13	30		256960	Da han nu hadde fått stykket, gikk han straks ut. Men det var natt. 
43N	13	31		256970	Da han nu var gått ut, sier Jesus: Nu er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham. 
43N	13	32		256980	Er Gud herliggjort i ham, så skal også Gud herliggjøre ham i sig, og han skal snart herliggjøre ham. 
43N	13	33		256990	Mine barn! ennu en liten stund er jeg hos eder; I skal lete efter mig, og som jeg sa til jødene: Dit jeg går, kan I ikke komme, således sier jeg nu også til eder. 
43N	13	34		257000	Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. 
43N	13	35		257010	Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet. 
43N	13	36		257020	Simon Peter sier til ham: Herre! hvor går du hen? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge mig nu, men du skal følge mig siden. 
43N	13	37		257030	Peter sier til ham: Herre! hvorfor kan jeg ikke følge dig nu? Jeg vil sette mitt liv til for dig. 
43N	13	38		257040	Jesus svarer: Vil du sette ditt liv til for mig? Sannelig, sannelig sier jeg dig: Hanen skal ikke gale før du har fornektet mig tre ganger. 
43N	14	1		257050	Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig! 
43N	14	2		257060	I min Faders hus er det mange rum; var det ikke så, da hadde jeg sagt eder det; for jeg går bort for å berede eder sted; 
43N	14	3		257070	og når jeg er gått bort og har beredt eder sted, kommer jeg igjen og vil ta eder til mig, forat også I skal være der jeg er. 
43N	14	4		257080	Og hvor jeg går hen, dit vet I veien. 
43N	14	5		257090	Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien? 
43N	14	6		257100	Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig. 
43N	14	7		257110	Hadde I kjent mig, da hadde I også kjent Faderen, og fra nu av kjenner I ham og har sett ham. 
43N	14	8		257120	Filip sier til ham: Herre! vis oss Faderen, og det er oss nok! 
43N	14	9		257130	Jesus sier til ham: Så lang en tid har jeg vært hos eder, og du kjenner mig ikke, Filip? Den som har sett mig, har sett Faderen; hvorledes kan du da si: Vis oss Faderen? 
43N	14	10		257140	Tror du ikke at jeg er i Faderen og Faderen i mig? De ord jeg sier til eder, taler jeg ikke av mig selv, men Faderen, som blir i mig, han gjør sine gjerninger. 
43N	14	11		257150	Tro mig at jeg er i Faderen og Faderen i mig; men hvis ikke, så tro det dog for selve gjerningenes skyld! 
43N	14	12		257160	Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror på mig, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større enn disse; for jeg går til min Fader, 
43N	14	13		257170	og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. 
43N	14	14		257180	Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det. 
43N	14	15		257190	Dersom I elsker mig, da holder I mine bud, 
43N	14	16		257200	og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig, 
43N	14	17		257210	sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder. 
43N	14	18		257220	Jeg vil ikke efterlate eder farløse; jeg kommer til eder. 
43N	14	19		257230	Ennu en liten stund, og verden ser mig ikke lenger; men I ser mig; for jeg lever, og I skal leve. 
43N	14	20		257240	På den dag skal I kjenne at jeg er i min Fader, og I i mig, og jeg i eder. 
43N	14	21		257250	Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. 
43N	14	22		257260	Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare dig for oss og ikke for verden? 
43N	14	23		257270	Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 
43N	14	24		257280	Den som ikke elsker mig, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt mig. 
43N	14	25		257290	Dette har jeg talt til eder mens jeg var hos eder; 
43N	14	26		257300	men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder. 
43N	14	27		257310	Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke! 
43N	14	28		257320	I hørte at jeg sa til eder: Jeg går bort og kommer til eder igjen. Dersom I elsket mig, da gledet I eder over at jeg går til Faderen; for Faderen er større enn jeg. 
43N	14	29		257330	Og nu har jeg sagt eder det før det skjer, forat I skal tro når det Skjer. 
43N	14	30		257340	Jeg skal herefter ikke tale meget med eder; for verdens fyrste kommer, og han har intet i mig, 
43N	14	31		257350	men forat verden kan skjønne at jeg elsker Faderen og gjør så som Faderen har befalt mig - stå op, la oss gå herfra! 
43N	15	1		257360	Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. 
43N	15	2		257370	Hver gren på mig som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, forat den skal bære mere frukt. 
43N	15	3		257380	I er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt til eder; 
43N	15	4		257390	bli i mig, så blir jeg i eder! Likesom grenen ikke kan bære frukt av sig selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i mig. 
43N	15	5		257400	Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i mig, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten mig kan I intet gjøre. 
43N	15	6		257410	Om nogen ikke blir i mig, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner. 
43N	15	7		257420	Dersom I blir i mig, og mine ord blir i eder, da bed om hvad I vil, og I skal få det. 
43N	15	8		257430	Derved er min Fader herliggjort at I bærer megen frukt, og I skal bli mine disipler. 
43N	15	9		257440	Likesom Faderen har elsket mig, så har jeg elsket eder; bli i min kjærlighet! 
43N	15	10		257450	Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet. 
43N	15	11		257460	Dette har jeg talt til eder forat min glede kan være i eder, og eders glede kan bli fullkommen. 
43N	15	12		257470	Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder. 
43N	15	13		257480	Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner; 
43N	15	14		257490	I er mine venner dersom I gjør det jeg byder eder. 
43N	15	15		257500	Jeg kaller eder ikke lenger tjenere; for tjeneren vet ikke hvad hans herre gjør; men eder har jeg kalt venner, for alt det jeg har hørt av min Fader, har jeg kunngjort eder. 
43N	15	16		257510	I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn. 
43N	15	17		257520	Dette byder jeg eder at I skal elske hverandre. 
43N	15	18		257530	Når verden hater eder, da skal I vite at den har hatet mig før eder. 
43N	15	19		257540	Var I av verden, da vilde verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder. 
43N	15	20		257550	Kom det ord i hu som jeg sa eder: En tjener er ikke større enn sin herre! Har de forfulgt mig, så skal de også forfølge eder; har de holdt mitt ord, så skal de også holde eders. 
43N	15	21		257560	Men alt dette skal de gjøre mot eder for mitt navns skyld, fordi de ikke kjenner ham som har sendt mig. 
43N	15	22		257570	Var jeg ikke kommet og hadde talt til dem, da hadde de ikke synd; men nu har de ingen undskyldning for sin synd. 
43N	15	23		257580	Den som hater mig, han hater også min Fader. 
43N	15	24		257590	Hadde jeg ikke gjort de gjerninger blandt dem som ingen annen har gjort, da hadde de ikke synd; men nu har de sett dem og allikevel hatet både mig og min Fader. 
43N	15	25		257600	Men dette er skjedd forat det ord skal opfylles som er skrevet i deres lov: De hatet mig uten årsak. 
43N	15	26		257610	Når talsmannen kommer, som jeg skal sende eder fra Faderen, sannhetens Ånd, som utgår fra Faderen, han skal vidne om mig. 
43N	15	27		257620	Men også I skal vidne; for I har vært med mig fra begynnelsen av. 
43N	16	1		257630	Dette har jeg talt til eder forat I ikke skal ta anstøt. 
43N	16	2		257640	De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse. 
43N	16	3		257650	Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke mig. 
43N	16	4		257660	Men dette har jeg talt til eder, forat I, når timen kommer, da skal minnes at jeg sa eder det; men dette sa jeg eder ikke fra begynnelsen av, fordi jeg da var hos eder. 
43N	16	5		257670	Men nu går jeg bort til ham som har sendt mig, og ingen av eder spør mig: Hvor går du hen? 
43N	16	6		257680	Men fordi jeg har talt dette til eder, har sorg fylt eders hjerte. 
43N	16	7		257690	Men jeg sier eder sannheten: Det er til gagn for eder at jeg går bort; for går jeg ikke bort, da kommer talsmannen ikke til eder; men går jeg bort, da skal jeg sende ham til eder. 
43N	16	8		257700	Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: 
43N	16	9		257710	om synd, fordi de ikke tror på mig; 
43N	16	10		257720	om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og I ser mig ikke lenger; 
43N	16	11		257730	om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. 
43N	16	12		257740	Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu; 
43N	16	13		257750	men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder. 
43N	16	14		257760	Han skal herliggjøre mig; for han skal ta av mitt og forkynne eder. 
43N	16	15		257770	Alt det Faderen har, er mitt; derfor sa jeg at han tar av mitt og forkynner eder. 
43N	16	16		257780	Om en liten stund ser I mig ikke lenger, og atter om en liten stund skal I se mig. 
43N	16	17		257790	Nogen av hans disipler sa da til hverandre: Hvad er dette han sier til oss: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig; og: Jeg går til Faderen? 
43N	16	18		257800	De sa da: Hvad er dette han sier: Om en liten stund? Vi forstår ikke hvad han mener. 
43N	16	19		257810	Jesus visste at de vilde spørre ham, og han sa til dem: Grunder I på dette med hverandre at jeg sa: Om en liten stund ser I mig ikke, og atter om en liten stund skal I se mig? 
43N	16	20		257820	Sannelig, sannelig sier jeg eder: I skal gråte og jamre eder, men verden skal glede sig; I skal ha sorg, men eders sorg skal bli til glede. 
43N	16	21		257830	Når kvinnen føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet; men når hun har født sitt barn, kommer hun ikke lenger sin trengsel i hu, av glede over at et menneske er født til verden. 
43N	16	22		257840	Således har også I nu sorg; men jeg skal se eder igjen, og eders hjerte skal glede sig, og ingen tar eders glede fra eder. 
43N	16	23		257850	Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn. 
43N	16	24		257860	Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen! 
43N	16	25		257870	Dette har jeg talt til eder i lignelser; det kommer en tid da jeg ikke lenger skal tale til eder i lignelser, men fritt ut forkynne eder om Faderen. 
43N	16	26		257880	På den dag skal I bede i mitt navn, og jeg sier eder ikke at jeg skal bede Faderen for eder; 
43N	16	27		257890	for Faderen selv elsker eder, fordi I har elsket mig og trodd at jeg er utgått fra Gud. 
43N	16	28		257900	Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden; jeg forlater verden igjen og går til Faderen. 
43N	16	29		257910	Hans disipler sa: Se, nu taler du fritt ut og sier ingen lignelse; 
43N	16	30		257920	nu vet vi at du vet alt og ikke trenger til at nogen spør dig; derfor tror vi at du er utgått fra Gud. 
43N	16	31		257930	Jesus svarte dem: Nu tror I; 
43N	16	32		257940	se, den stund kommer, og er kommet, da I skal spredes hver til sitt og late mig alene; men jeg er ikke alene, for Faderen er med mig. 
43N	16	33		257950	Dette har jeg talt til eder forat I skal ha fred i mig. I verden har I trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden. 
43N	17	1		257960	Dette talte Jesus, og han løftet sine øine mot himmelen og sa: Fader! timen er kommet; herliggjør din Sønn, forat din Sønn kan herliggjøre dig, 
43N	17	2		257970	likesom du har gitt ham makt over alt kjød, forat han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham; 
43N	17	3		257980	og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. 
43N	17	4		257990	Jeg har herliggjort dig på jorden idet jeg har fullbyrdet den gjerning som du har gitt mig å gjøre; 
43N	17	5		258000	og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til! 
43N	17	6		258010	Jeg har åpenbaret ditt navn for de mennesker som du gav mig av verden; de var dine, og du gav mig dem, og de har holdt ditt ord. 
43N	17	7		258020	Nu vet de at alt det du har gitt mig, er fra dig; 
43N	17	8		258030	for de ord som du gav mig, har jeg gitt dem, og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra dig, og de har trodd at du har utsendt mig. 
43N	17	9		258040	Jeg beder for dem; jeg beder ikke for verden, men for dem som du har gitt mig, fordi de er dine; 
43N	17	10		258050	alt mitt er jo ditt, og ditt er mitt; og jeg er herliggjort i dem. 
43N	17	11		258060	Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til dig. Hellige Fader! bevar dem i ditt navn, som du har gitt mig, forat de må være ett, likesom vi! 
43N	17	12		258070	Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt mig, og jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten hint fortapelsens barn, forat Skriften skulde opfylles. 
43N	17	13		258080	Men nu kommer jeg til dig, og dette taler jeg i verden forat de skal ha min glede fullkommen i sig. 
43N	17	14		258090	Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden. 
43N	17	15		258100	Jeg beder ikke at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 
43N	17	16		258110	De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 
43N	17	17		258120	Hellige dem i sannheten! ditt ord er sannhet. 
43N	17	18		258130	Likesom du har utsendt mig til verden, har også jeg utsendt dem til verden, 
43N	17	19		258140	og jeg helliger mig for dem, forat også de skal være helliget i sannhet. 
43N	17	20		258150	Men jeg beder ikke for disse alene, men også for dem som ved deres ord kommer til å tro på mig, 
43N	17	21		258160	at de alle må være ett, likesom du, Fader, i mig, og jeg i dig, at også de må være ett i oss. forat verden skal tro at du har utsendt mig. 
43N	17	22		258170	Og den herlighet som du har gitt mig, den har jeg gitt dem, forat de skal være ett, likesom vi er ett, 
43N	17	23		258180	Jeg i dem, og du i mig, forat de skal være fullkommet til ett, så verden kan kjenne at du har utsendt mig og elsket dem, likesom du har elsket mig. 
43N	17	24		258190	Fader! jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt mig, være hos mig, forat de skal se min herlighet, som du har gitt mig, fordi du har elsket mig før verdens grunnvoll blev lagt. 
43N	17	25		258200	Rettferdige Fader! verden har ikke kjent dig; men jeg har kjent dig, og disse har kjent at du har utsendt mig, 
43N	17	26		258210	og jeg har kunngjort dem ditt navn, og jeg vil kunngjøre dem det, forat den kjærlighet hvormed du har elsket mig, skal være i dem, og jeg i dem. 
43N	18	1		258220	Da Jesus hadde talt dette, gikk han ut med sine disipler over bekken Kedron; der var en have, og i den gikk han selv og hans disipler inn. 
43N	18	2		258230	Men Judas, som forrådte ham, kjente også stedet; for Jesus samledes ofte der med sine disipler. 
43N	18	3		258240	Judas hadde nu fått med sig vakten og tjenere fra yppersteprestene og fariseerne, og kom dit med fakler og lamper og våben. 
43N	18	4		258250	Da nu Jesus visste om alt som skulde komme over ham, gikk han frem og sa til dem: Hvem leter I efter? 
43N	18	5		258260	De svarte ham: Efter Jesus fra Nasaret. Jesus sier til dem: Det er mig. Men også Judas, som forrådte ham, stod der med dem. 
43N	18	6		258270	Da han nu sa til dem: Det er mig, vek de tilbake og falt til jorden. 
43N	18	7		258280	Han spurte dem da atter: Hvem leter I efter? De sa: Efter Jesus fra Nasaret. 
43N	18	8		258290	Jesus svarte: Jeg sa eder jo at det er mig. Er det da mig I leter efter, så la disse gå! 
43N	18	9		258300	- forat det ord skulde opfylles som han hadde sagt: Jeg mistet ikke en av dem som du har gitt mig. 
43N	18	10		258310	Simon Peter hadde et sverd, og han drog det ut og slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham. Tjeneren hette Malkus. 
43N	18	11		258320	Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i skjeden! Skal jeg ikke drikke den kalk min Fader har gitt mig? 
43N	18	12		258330	Vakten og den øverste krigshøvedsmann og jødenes tjenere grep da Jesus og bandt ham, 
43N	18	13		258340	og de førte ham først til Annas, for han var svigerfar til Kaifas, som var yppersteprest det år. 
43N	18	14		258350	Men det var Kaifas som hadde gitt jødene det råd at det var gagnlig at ett menneske døde for folket. 
43N	18	15		258360	Men Simon Peter og en annen disippel fulgte Jesus, og denne disippel var kjent med ypperstepresten, og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård; 
43N	18	16		258370	men Peter stod utenfor ved døren. Den andre disippel, han som var kjent med ypperstepresten, gikk da ut og talte til dørvoktersken og fikk Peter inn. 
43N	18	17		258380	Piken som voktet døren, sa da til Peter: Er ikke du også en av dette menneskes disipler? Han sa: Nei, jeg er ikke. 
43N	18	18		258390	Men tjenerne og drengene hadde gjort op en kull-ild, fordi det var koldt, og de stod og varmet sig; men også Peter stod der med dem og varmet sig. 
43N	18	19		258400	Ypperstepresten spurte da Jesus om hans disipler og om hans lære. 
43N	18	20		258410	Jesus svarte ham: Jeg har talt fritt ut for alle og enhver; jeg har alltid lært i synagoger og i templet, der hvor alle jøder kommer sammen, og i lønndom har jeg intet talt. 
43N	18	21		258420	Hvorfor spør du mig? Spør dem som har hørt mig, om hvad jeg har talt til dem! se, de vet hvad jeg har sagt. 
43N	18	22		258430	Men da han sa dette, gav en av tjenerne som stod der, Jesus et slag i ansiktet og sa: Svarer du ypperstepresten slik? 
43N	18	23		258440	Jesus svarte ham: Har jeg talt ille, da bevis at det er ondt! men har jeg talt rett, hvorfor slår du mig da? 
43N	18	24		258450	Annas sendte ham da bundet til ypperstepresten Kaifas. 
43N	18	25		258460	Men Simon Peter stod og varmet sig. Da sa de til ham: Du skulde vel ikke være en av hans disipler du også? Han nektet og sa: Nei, jeg er ikke. 
43N	18	26		258470	En av yppersteprestens tjenere, en frende av den som Peter hadde hugget øret av, sier: Så ikke jeg dig sammen med ham i haven? 
43N	18	27		258480	Atter nektet Peter, og straks gol hanen. 
43N	18	28		258490	De førte da Jesus fra Kaifas til borgen. Det var tidlig på morgenen, og de gikk ikke selv inn i borgen, forat de ikke skulde bli urene, men kunde ete påske. 
43N	18	29		258500	Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvad klagemål fører I mot denne mann? 
43N	18	30		258510	De svarte ham: Var dette ikke en ugjerningsmann, da hadde vi ikke overgitt ham til dig. 
43N	18	31		258520	Pilatus sa da til dem: Ta I og døm ham efter eders lov! Jødene sa da til ham: Vi har ikke rett til å avlive nogen 
43N	18	32		258530	- forat det Jesu ord skulde opfylles som han sa for å gi til kjenne hvad slags død han skulde dø. 
43N	18	33		258540	Pilatus gikk da inn i borgen igjen og kalte Jesus for sig og sa til ham: Er du jødenes konge? 
43N	18	34		258550	Jesus svarte: Sier du dette av dig selv, eller har andre sagt dig det om mig? 
43N	18	35		258560	Pilatus svarte: Er jeg en jøde? Ditt folk og yppersteprestene har overgitt dig til mig; hvad er det du har gjort? 
43N	18	36		258570	Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde mine tjenere stridt for at jeg ikke skulde bli overgitt til jødene; men nu er mitt rike ikke av denne verden. 
43N	18	37		258580	Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver den som er av sannheten, hører min røst. 
43N	18	38		258590	Pilatus sier til ham: Hvad er sannhet? Og da han hadde sagt dette, gikk han igjen ut til jødene og sa til dem: Jeg finner ingen skyld hos ham. 
43N	18	39		258600	Men I har jo den skikk at jeg skal gi eder en fri i påsken; vil I da at jeg skal gi eder jødenes konge fri? 
43N	18	40		258610	De ropte da atter alle sammen og sa: Ikke ham, men Barabbas! Men Barabbas var en røver. 
43N	19	1		258620	Da tok Pilatus Jesus og lot ham hudstryke. 
43N	19	2		258630	Og stridsmennene flettet en krone av torner og satte den på hans hode, og de kastet en purpurkappe om ham, og gikk frem for ham og sa: 
43N	19	3		258640	Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i ansiktet. 
43N	19	4		258650	Pilatus gikk da atter ut og sa til dem: Se, jeg fører ham ut til eder, forat I skal vite at jeg ikke finner nogen skyld hos ham. 
43N	19	5		258660	Jesus kom da ut og bar tornekronen og purpurkappen. Og han sa til dem: Se det menneske! 
43N	19	6		258670	Da nu yppersteprestene og tjenerne fikk se ham, ropte de: Korsfest, korsfest! Pilatus sier til dem: Ta I ham og korsfest ham! for jeg finner ingen skyld hos ham. 
43N	19	7		258680	Jødene svarte ham: Vi har en lov, og efter den lov er han skyldig til å dø, fordi han har gjort sig selv til Guds Sønn. 
43N	19	8		258690	Da nu Pilatus hørte dette ord, blev han ennu mere redd, 
43N	19	9		258700	og han gikk atter inn i borgen og sa til Jesus: Hvor er du fra? Men Jesus gav ham intet svar. 
43N	19	10		258710	Pilatus sier da til ham: Vil du ikke tale med mig? Vet du ikke at jeg har makt til å gi dig fri og har makt til å korsfeste dig? 
43N	19	11		258720	Jesus svarte: Du hadde ingen makt over mig hvis det ikke var gitt dig ovenfra; derfor har han som overgav mig til dig, større synd. 
43N	19	12		258730	På grunn av dette søkte Pilatus fremdeles å gi ham fri. Men jødene ropte: Gir du denne fri, da er du ikke keiserens venn; hver den som gjør sig selv til konge, setter sig op imot keiseren. 
43N	19	13		258740	Da nu Pilatus hørte disse ord, førte han Jesus ut og satte sig på dommersetet, på det sted som kalles Stenlagt, på hebraisk Gabbata. 
43N	19	14		258750	Men det var beredelses-dagen i påsken, omkring den sjette time. Og han sier til jødene: Se her eders konge! 
43N	19	15		258760	De ropte da: Bort, bort med ham! Korsfest ham! Pilatus sier til dem: Skal jeg korsfeste eders konge? Yppersteprestene svarte: Vi har ingen annen konge enn keiseren. 
43N	19	16		258770	Da overgav han ham til dem til å korsfestes. 
43N	19	17		258780	Så tok de Jesus med sig, og han bar sitt kors og gikk ut til det sted som kalles Hodeskalle-stedet, på hebraisk Golgata; 
43N	19	18		258790	der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side, og Jesus midt imellem. 
43N	19	19		258800	Men Pilatus hadde også skrevet en innskrift, og den satte han på korset; der var skrevet: Jesus fra Nasaret, jødenes konge. 
43N	19	20		258810	Denne innskrift leste da mange av jødene; for det sted hvor Jesus blev korsfestet, var nær ved byen, og den var skrevet på hebraisk, latin og gresk. 
43N	19	21		258820	Jødenes yppersteprester sa da til Pilatus: Skriv ikke: Jødenes konge, men at han sa: Jeg er jødenes konge! 
43N	19	22		258830	Pilatus svarte: Det jeg skrev, det skrev jeg. 
43N	19	23		258840	Da nu stridsmennene hadde korsfestet Jesus, tok de hans klær og delte dem i fire deler, en for hver stridsmann. Likeså tok de kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra øverst og helt igjennem. 
43N	19	24		258850	De sa da til hverandre: La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den! - forat Skriften skulde opfylles, som sier: De delte mine klær mellem sig, og kastet lodd om min kjortel. Dette gjorde da stridsmennene. 
43N	19	25		258860	Men ved Jesu kors stod hans mor og hans mors søster, Maria, Klopas' hustru, og Maria Magdalena. 
43N	19	26		258870	Da nu Jesus så sin mor, og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: Kvinne! se, det er din sønn; 
43N	19	27		258880	derefter sa han til disippelen: Se, det er din mor. Og fra den stund tok disippelen henne hjem til sig. 
43N	19	28		258890	Derefter, da Jesus visste at nu var alt fullbragt, forat Skriften skulde opfylles, sier han: Jeg tørster. 
43N	19	29		258900	Der stod et kar fullt av eddik; de satte da en svamp full av eddik på en isop-stilk og holdt den op til hans munn. 
43N	19	30		258910	Da nu Jesus hadde fått eddiken, sa han: Det er fullbragt. Og han bøide sitt hode og opgav sin ånd. 
43N	19	31		258920	Det var beredelses-dagen; forat nu legemene ikke skulde bli hengende på korset sabbaten over - for denne sabbatsdag var stor - bad jødene Pilatus om at deres ben måtte bli brutt sønder og legemene tatt ned. 
43N	19	32		258930	Stridsmennene kom da og brøt benene på den første og på den andre som var korsfestet sammen med ham; 
43N	19	33		258940	men da de kom til Jesus og så at han allerede var død, brøt de ikke hans ben, 
43N	19	34		258950	men en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann. 
43N	19	35		258960	Og den som har sett det, har vidnet om det, og hans vidnesbyrd er sant, og han vet at han sier sant, forat også I skal tro. 
43N	19	36		258970	For dette skjedde forat Skriften skulde opfylles: Intet ben skal brytes på ham. 
43N	19	37		258980	Og atter sier et annet skriftord: De skal se på ham som de har gjennemstunget. 
43N	19	38		258990	Men Josef fra Arimatea, som var en av Jesu disipler, dog lønnlig, av frykt for jødene, bad derefter Pilatus at han måtte ta Jesu legeme ned; og Pilatus gav ham lov til det. Han kom da og tok Jesu legeme ned. 
43N	19	39		259000	Men også Nikodemus kom, han som første gang var kommet til ham om natten, og han hadde med sig en blanding av myrra og aloë, omkring hundre pund. 
43N	19	40		259010	De tok da Jesu legeme og svøpte det i linklær med de velluktende urter, således som det er skikk hos jødene ved jordeferd. 
43N	19	41		259020	Men på det sted hvor Jesus blev korsfestet, var det en have, og i haven en ny grav, som aldri nogen var blitt lagt i; 
43N	19	42		259030	der la de da Jesus, fordi det var jødenes beredelses-dag; for graven var nær ved. 
43N	20	1		259040	Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven. 
43N	20	2		259050	Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. 
43N	20	3		259060	Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven. 
43N	20	4		259070	Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven, 
43N	20	5		259080	og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn. 
43N	20	6		259090	Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der, 
43N	20	7		259100	og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv. 
43N	20	8		259110	Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde; 
43N	20	9		259120	for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde. 
43N	20	10		259130	Disiplene gikk da hjem igjen. 
43N	20	11		259140	Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven, 
43N	20	12		259150	og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget. 
43N	20	13		259160	Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! 
43N	20	14		259170	Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus. 
43N	20	15		259180	Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! 
43N	20	16		259190	Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester. 
43N	20	17		259200	Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud! 
43N	20	18		259210	Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne. 
43N	20	19		259220	Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! 
43N	20	20		259230	Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren. 
43N	20	21		259240	Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder. 
43N	20	22		259250	Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd! 
43N	20	23		259260	Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt. 
43N	20	24		259270	Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom. 
43N	20	25		259280	De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro. 
43N	20	26		259290	Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder! 
43N	20	27		259300	Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende! 
43N	20	28		259310	Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! 
43N	20	29		259320	Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror. 
43N	20	30		259330	Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok; 
43N	20	31		259340	men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn. 
43N	21	1		259350	Siden åpenbarte Jesus sig atter for disiplene ved Tiberias-sjøen; og han åpenbarte sig på denne måte: 
43N	21	2		259360	Simon Peter og Tomas, det er tvilling, og Natanael fra Kana i Galilea og Sebedeus' sønner og to andre av hans disipler var sammen. 
43N	21	3		259370	Simon Peter sier til dem: Jeg går avsted for å fiske. De sier til ham: Vi går også med dig. De gikk avsted og steg i båten; men den natt fikk de intet. 
43N	21	4		259380	Da det alt led mot morgenen, stod Jesus ved stranden; men disiplene visste ikke at det var Jesus. 
43N	21	5		259390	Jesus sier da til dem: Barn! har I fisk? De svarte ham: Nei. 
43N	21	6		259400	Men han sa til dem: Kast garnet på den høire side av båten, så skal I få! De kastet det da ut, og nu var de ikke i stand til å dra det op, så meget fisk var der. 
43N	21	7		259410	Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! Da nu Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han sin kjortel om sig - for han var naken - og kastet sig i sjøen; 
43N	21	8		259420	men de andre disipler kom med båten - de var ikke lang fra land, bare omkring to hundre alen - og drog garnet med fiskene efter sig. 
43N	21	9		259430	Da de var steget i land, så de glødende kull ligge der, og på dem fisk og brød. 
43N	21	10		259440	Jesus sier til dem: Kom hit med noget av den fisk som I nu fikk! 
43N	21	11		259450	Simon Peter gikk ombord og drog garnet på land, fullt av store fisker, hundre og tre og femti, og enda det var så mange, gikk garnet ikke i sønder. 
43N	21	12		259460	Jesus sier til dem: Kom hit og hold måltid! Men ingen av disiplene vågde å spørre ham: Hvem er du? for de forstod at det var Herren. 
43N	21	13		259470	Jesus kommer og tar brødet og gir dem, og likeså fisken. 
43N	21	14		259480	Dette var nu tredje gang Jesus åpenbarte sig for sine disipler efterat han var opstanden fra de døde. 
43N	21	15		259490	Da de nu hadde holdt måltid, sier Jesus til Simon Peter: Simon, Johannes' sønn! elsker du mig mere enn disse? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har dig kjær. Han sier til ham: Fø mine lam! 
43N	21	16		259500	Atter sier han til ham, annen gang: Simon, Johannes' sønn! elsker du mig? Han sier til ham: Ja, Herre! du vet at jeg har dig kjær. Han sier til ham: Vokt mine får! 
43N	21	17		259510	Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes' sønn! har du mig kjær? Peter blev bedrøvet over at han tredje gang sa til ham: Har du mig kjær? Og han sier til ham: Herre! du vet alt, du vet at jeg har dig kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får! 
43N	21	18		259520	Sannelig, sannelig sier jeg dig: Da du var yngre, bandt du selv op om dig og gikk dit du vilde; men når du er blitt gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde op om dig og føre dig dit du ikke vil. 
43N	21	19		259530	Dette sa han for å gi til kjenne med hvad slags død han skulde ære Gud. Og da han hadde sagt dette, sier han til ham: Følg mig! 
43N	21	20		259540	Da Peter vender sig, ser han den disippel følge med som Jesus elsket, og som lå op til hans bryst ved nattverden og sa: Herre! hvem er det som forråder dig? 
43N	21	21		259550	Da nu Peter ser denne, sier han til Jesus: Herre! hvorledes skal det da gå denne? 
43N	21	22		259560	Jesus sier til ham: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? Følg du mig! 
43N	21	23		259570	Derfor kom det ord ut blandt brødrene: Denne disippel dør ikke. Og dog sa Jesus ikke til ham at han ikke skulde dø, men: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hvad kommer det dig ved? 
43N	21	24		259580	Dette er den disippel som vidner om dette og har skrevet dette; og vi vet at hans vidnesbyrd er sant. 
43N	21	25		259590	Men det er også meget annet som Jesus har gjort; skulde det skrives, hver ting for sig, da mener jeg at ikke hele verden vilde rumme de bøker som da måtte skrives. 
44N	1	1		259600	Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, 
44N	1	2		259610	inntil den dag da han blev optatt, efterat han ved den Hellige Ånd hadde gitt sine bud til de apostler som han hadde utvalgt sig, 
44N	1	3		259620	dem som han også fremstilte sig for levende med mange beviser efterat han hadde lidt, idet han i firti dager viste sig for dem og talte om det som hører til Guds rike. 
44N	1	4		259630	Og da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulde vike fra Jerusalem, men bie på det som Faderen hadde lovt, som I, sa han, har hørt om av mig; 
44N	1	5		259640	for Johannes døpte vel med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd ikke mange dager herefter. 
44N	1	6		259650	Da de nu var kommet sammen, spurte de ham: Herre! gjenreiser du på den tid riket for Israel? 
44N	1	7		259660	Han sa til dem: Det tilkommer ikke eder å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt; 
44N	1	8		259670	men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. 
44N	1	9		259680	Og da han hadde sagt dette, fór han op mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øine. 
44N	1	10		259690	Og mens de stirret op mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn hos dem i hvite klær, 
44N	1	11		259700	og de sa: I galileiske menn! hvorfor står I og ser op mot himmelen? Denne Jesus som er optatt fra eder til himmelen, skal komme igjen på samme måte som I så ham fare op til himmelen. 
44N	1	12		259710	Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. 
44N	1	13		259720	Og da de var kommet dit, gikk de op på den sal hvor de holdt til både Peter og Johannes, og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, Alfeus' sønn, og Simon ivreren og Judas, Jakobs sønn; 
44N	1	14		259730	alle disse holdt samdrektig ved i bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. 
44N	1	15		259740	Og i disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk på omkring et hundre og tyve og han sa: 
44N	1	16		259750	Brødre! Det skriftord måtte opfylles som den Hellige Ånd forut talte ved Davids munn om Judas, som blev veiviser for dem som grep Jesus; 
44N	1	17		259760	han var jo regnet blandt oss og fikk del i denne tjeneste. 
44N	1	18		259770	Han kjøpte sig nu en aker for lønnen for sin ugjerning, og han styrtet ned og brast itu, og alle hans innvoller veltet ut, 
44N	1	19		259780	og det blev vitterlig for alle dem som bor i Jerusalem, så at hin aker på deres eget mål fikk navnet Hakeldama, det er blodaker. 
44N	1	20		259790	For det er skrevet i Salmenes bok: Hans bolig bli øde, og ingen bo der, og: La en annen få hans embede! 
44N	1	21		259800	Derfor bør en av de menn som vandret sammen med oss i all den tid den Herre Jesus gikk inn og ut hos oss, 
44N	1	22		259810	like fra sin dåp ved Johannes inntil den dag da han blev optatt fra oss en av disse bør sammen med oss bli vidne om hans opstandelse. 
44N	1	23		259820	De stilte da frem to, Josef, som kaltes Barsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias. 
44N	1	24		259830	Og de bad således: Du, Herre, som kjenner alles hjerter! vis oss hvem du har utvalgt av disse to 
44N	1	25		259840	til å få del i denne tjeneste og apostelgjerning som Judas gikk bort fra for å gå til sitt eget sted! 
44N	1	26		259850	Så kastet de lodd mellem dem, og loddet falt på Mattias, og han blev regnet sammen med de elleve apostler. 
44N	2	1		259860	Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. 
44N	2	2		259870	Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt. 
44N	2	3		259880	Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem. 
44N	2	4		259890	Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale. 
44N	2	5		259900	Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen. 
44N	2	6		259910	Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål; 
44N	2	7		259920	og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere? 
44N	2	8		259930	Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i, 
44N	2	9		259940	vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia, 
44N	2	10		259950	Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom, 
44N	2	11		259960	både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål? 
44N	2	12		259970	Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være? 
44N	2	13		259980	Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin! 
44N	2	14		259990	Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord! 
44N	2	15		260000	For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen; 
44N	2	16		260010	men dette er det som er sagt ved profeten Joel: 
44N	2	17		260020	Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer; 
44N	2	18		260030	ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord. 
44N	2	19		260040	Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer; 
44N	2	20		260050	solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige. 
44N	2	21		260060	Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst. 
44N	2	22		260070	Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet, 
44N	2	23		260080	han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender; 
44N	2	24		260090	men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den. 
44N	2	25		260100	For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes; 
44N	2	26		260110	derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp; 
44N	2	27		260120	for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; 
44N	2	28		260130	du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn. 
44N	2	29		260140	Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag; 
44N	2	30		260150	da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone, 
44N	2	31		260160	så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. 
44N	2	32		260170	Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om. 
44N	2	33		260180	Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører. 
44N	2	34		260190	For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, 
44N	2	35		260200	til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! 
44N	2	36		260210	Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet. 
44N	2	37		260220	Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre? 
44N	2	38		260230	Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave! 
44N	2	39		260240	For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til. 
44N	2	40		260250	Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt! 
44N	2	41		260260	De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler. 
44N	2	42		260270	Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene. 
44N	2	43		260280	Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene. 
44N	2	44		260290	Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles, 
44N	2	45		260300	og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til, 
44N	2	46		260310	og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold, 
44N	2	47		260320	idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten. 
44N	3	1		260330	Men Peter og Johannes gikk sammen op i templet ved bønnens time, som var den niende. 
44N	3	2		260340	Og det blev båret frem en mann som var vanfør fra mors liv av, og som de daglig la ved den tempeldør som kalles den fagre, for å be dem som gikk inn i templet, om almisse. 
44N	3	3		260350	Da han så Peter og Johannes som vilde gå inn i templet, bad han om å få en almisse. 
44N	3	4		260360	Men Peter så skarpt på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! 
44N	3	5		260370	Han gav da akt på dem, for han ventet å få noget av dem. 
44N	3	6		260380	Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke; men det jeg har, det gir jeg dig: I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå op og gå! 
44N	3	7		260390	Så grep han ham ved den høire hånd og reiste ham op, 
44N	3	8		260400	og straks fikk hans føtter og ankler styrke, og han sprang op og stod og gikk omkring, og han fulgte med dem inn i templet, og gikk omkring der og sprang og lovet Gud. 
44N	3	9		260410	Og hele folket så ham gå omkring og love Gud, 
44N	3	10		260420	og de kjente ham, de så at han var den som satt der ved den fagre tempeldør for å få almisse, og de blev fulle av forundring og redsel over det som var vederfaret ham. 
44N	3	11		260430	Mens han nu holdt sig nær til Peter og Johannes, strømmet hele folket i forundring sammen om dem ved den buegang som kalles Salomos buegang. 
44N	3	12		260440	Da Peter så dette, svarte han folket: Israelittiske menn! Hvorfor undrer I eder over dette? eller hvorfor stirrer I på oss som om vi av vår egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at han går omkring? 
44N	3	13		260450	Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som I forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulde løslates; 
44N	3	14		260460	men I fornektet den hellige og rettferdige og bad at en morder måtte gis eder, 
44N	3	15		260470	men livets høvding drepte I, ham som Gud opvakte fra de døde, som vi er vidner om. 
44N	3	16		260480	Og ved troen på hans navn har hans navn styrket denne mann som I ser og kjenner, og troen som virkedes ved ham, har gitt ham denne fulle førlighet for eders alles øine. 
44N	3	17		260490	Og nu, brødre! jeg vet at I gjorde det i uvitenhet, likesom eders rådsherrer; 
44N	3	18		260500	men Gud opfylte på denne måte det som han forut forkynte ved alle profetenes munn, at hans Messias skulde lide. 
44N	3	19		260510	Så fatt da et annet sinn og vend om, forat eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn, 
44N	3	20		260520	og han kan sende den for eder utkårede Messias, Jesus, 
44N	3	21		260530	som himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenoprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av. 
44N	3	22		260540	Moses har jo sagt: En profet, likesom mig, skal Herren eders Gud opreise eder av eders brødre; ham skal I høre i alt det som han taler til eder; 
44N	3	23		260550	og det skal skje: Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket. 
44N	3	24		260560	Men også alle profetene fra Samuel av og derefter, så mange som har talt, har også forkynt om disse dager. 
44N	3	25		260570	I er barn av profetene og av den pakt som Gud gjorde med våre fedre da han sa til Abraham: Og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes. 
44N	3	26		260580	I var de første som Gud sendte sin tjener til, da han lot ham fremstå forat han skulde velsigne eder, idet enhver av eder vender sig bort fra sin ondskap. 
44N	4	1		260590	Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem; 
44N	4	2		260600	de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde, 
44N	4	3		260610	og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften. 
44N	4	4		260620	Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen. 
44N	4	5		260630	Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem, 
44N	4	6		260640	og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt, 
44N	4	7		260650	og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette? 
44N	4	8		260660	Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste! 
44N	4	9		260670	Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved, 
44N	4	10		260680	da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine. 
44N	4	11		260690	Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten. 
44N	4	12		260700	Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst. 
44N	4	13		260710	Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus; 
44N	4	14		260720	og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot. 
44N	4	15		260730	De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa: 
44N	4	16		260740	Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte. 
44N	4	17		260750	Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske! 
44N	4	18		260760	Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn. 
44N	4	19		260770	Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud! 
44N	4	20		260780	for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. 
44N	4	21		260790	De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd; 
44N	4	22		260800	for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med. 
44N	4	23		260810	Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. 
44N	4	24		260820	Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er, 
44N	4	25		260830	du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er? 
44N	4	26		260840	Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede - 
44N	4	27		260850	ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk, 
44N	4	28		260860	for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje. 
44N	4	29		260870	Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, 
44N	4	30		260880	idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn. 
44N	4	31		260890	Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet. 
44N	4	32		260900	Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles. 
44N	4	33		260910	Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle. 
44N	4	34		260920	For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt, 
44N	4	35		260930	og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til. 
44N	4	36		260940	Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern, som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter. 
44N	5	1		260950	Men en mann ved navn Ananias og hans hustru Saffira solgte en eiendom, 
44N	5	2		260960	og han stakk til side noget av pengene med sin hustrus vitende, og bar frem en del og la det for apostlenes føtter. 
44N	5	3		260970	Da sa Peter: Ananias! hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulde lyve for den Hellige Ånd og stikke til side noget av pengene for akeren? 
44N	5	4		260980	Var den ikke din så lenge du hadde den, og var den ikke i din makt da den blev solgt? Hvorfor har du satt dig denne gjerning fore i ditt hjerte? Du har ikke løiet for mennesker, men for Gud. 
44N	5	5		260990	Men da Ananias hørte disse ord, falt han om og opgav ånden. Og stor frykt kom over alle som hørte det; 
44N	5	6		261000	og de unge menn stod op og la ham til rette og bar ham ut og begravde ham. 
44N	5	7		261010	Så gikk det omkring tre timer; da trådte hans hustru inn, uten å vite hvad som var skjedd. 
44N	5	8		261020	Peter tok da til orde og sa til henne: Si mig: Var det for denne pris I solgte akeren? Hun sa: Ja, for denne pris. 
44N	5	9		261030	Da sa Peter til henne: Hvorfor er I dog blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære dig ut. 
44N	5	10		261040	Og straks falt hun om for hans føtter og opgav ånden, og da de unge menn kom inn, fant de henne død; og de bar henne ut og begravde henne hos hennes mann. 
44N	5	11		261050	Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette. 
44N	5	12		261060	Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang. 
44N	5	13		261070	Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem; 
44N	5	14		261080	og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall, 
44N	5	15		261090	så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom. 
44N	5	16		261100	Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet. 
44N	5	17		261110	Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet 
44N	5	18		261120	og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel. 
44N	5	19		261130	Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa: 
44N	5	20		261140	Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket! 
44N	5	21		261150	Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem. 
44N	5	22		261160	Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte: 
44N	5	23		261170	Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne. 
44N	5	24		261180	Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til. 
44N	5	25		261190	Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket. 
44N	5	26		261200	Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet. 
44N	5	27		261210	Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa: 
44N	5	28		261220	Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss! 
44N	5	29		261230	Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker. 
44N	5	30		261240	Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre; 
44N	5	31		261250	ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. 
44N	5	32		261260	Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham. 
44N	5	33		261270	Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel. 
44N	5	34		261280	Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk, 
44N	5	35		261290	og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker! 
44N	5	36		261300	For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet. 
44N	5	37		261310	Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt. 
44N	5	38		261320	Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, 
44N	5	39		261330	men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud! 
44N	5	40		261340	De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå. 
44N	5	41		261350	Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; 
44N	5	42		261360	og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus. 
44N	6	1		261370	I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling. 
44N	6	2		261380	Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene; 
44N	6	3		261390	utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv; 
44N	6	4		261400	vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste. 
44N	6	5		261410	Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia; 
44N	6	6		261420	dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem. 
44N	6	7		261430	Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen. 
44N	6	8		261440	Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket. 
44N	6	9		261450	Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus, 
44N	6	10		261460	og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av. 
44N	6	11		261470	Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud. 
44N	6	12		261480	Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet, 
44N	6	13		261490	og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven; 
44N	6	14		261500	for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss. 
44N	6	15		261510	Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt. 
44N	7	1		261520	Ypperstepresten sa da: Er dette sant? 
44N	7	2		261530	Han svarte: Brødre og fedre! Hør på mig: Herlighetens Gud åpenbarte sig for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han hadde bosatt sig i Karan, 
44N	7	3		261540	og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise dig! 
44N	7	4		261550	Så drog han ut fra kaldeernes land og bosatte sig i Karan. Og derfra lot Gud ham efter farens død flytte til dette land som I nu bor i; 
44N	7	5		261560	men han gav ham ikke arvelodd der, enn ikke en fotsbredd; og han lovte å gi ham det til eie, og hans ætt efter ham, enda han ikke hadde barn. 
44N	7	6		261570	Og Gud talte således: Hans ætt skal bo i utlendighet i et fremmed land, og de skal holde den i trældom og mishandle den i fire hundre år; 
44N	7	7		261580	og det folk som de skal træle under, vil jeg dømme, sa Gud, og derefter skal de dra ut derfra og tjene mig på dette sted. 
44N	7	8		261590	Og han gav ham omskjærelsens pakt; og så fikk han sønnen Isak, og omskar ham på den åttende dag, og Isak fikk sønnen Jakob, og Jakob blev far til de tolv patriarker. 
44N	7	9		261600	Og patriarkene bar avind mot Josef og solgte ham til Egypten; og Gud var med ham 
44N	7	10		261610	og fridde ham ut av alle hans trengsler, og gav ham nåde og visdom for Faraos, egypterkongens øine; og han satte ham til høvding over Egypten og hele sitt hus. 
44N	7	11		261620	Så kom det hungersnød over hele Egyptens land og Kana'an, og stor trengsel, og våre fedre fant ikke føde. 
44N	7	12		261630	Men da Jakob fikk høre at det var korn i Egypten, sendte han våre fedre dit første gang; 
44N	7	13		261640	og annen gang blev Josef gjenkjent av sine brødre, og Josefs byrd kom til Faraos kunnskap. 
44N	7	14		261650	Da sendte Josef bud og kalte til sig sin far Jakob og hele sin slekt, fem og sytti sjeler. 
44N	7	15		261660	Så drog Jakob ned til Egypten, og han døde, han og våre fedre, 
44N	7	16		261670	og de blev ført til Sikem og lagt i den grav som Abraham kjøpte for en kjøpesum i sølv av Hemors barn i Sikem. 
44N	7	17		261680	Efter som nu tiden nærmet sig da det løfte skulde opfylles som Gud hadde gitt Abraham, tok folket til og blev mannsterkt i Egypten, 
44N	7	18		261690	inntil det fremstod en annen konge over Egypten, som ikke kjente Josef; 
44N	7	19		261700	han fór med svik mot vårt folk, og ved mishandling tvang han våre fedre til å sette sine nyfødte barn ut, så de ikke skulde holdes i live. 
44N	7	20		261710	På den tid blev Moses født, og han var fager for Gud; han blev i tre måneder fostret i sin fars hus, 
44N	7	21		261720	og da han var blitt utsatt, tok Faraos datter ham op, og fostret ham og tok ham i sønns sted. 
44N	7	22		261730	Og Moses blev oplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger. 
44N	7	23		261740	Men da han var blitt firti år gammel, fikk han i sinne å se til sine brødre, Israels barn, 
44N	7	24		261750	og da han så en lide urett, kom han ham til hjelp og hevnet den som blev mishandlet, og slo egypteren ihjel. 
44N	7	25		261760	Han tenkte da at hans brødre skulde forstå at Gud gav dem frelse ved hans hånd; men de forstod det ikke. 
44N	7	26		261770	Den næste dag kom han til dem mens de trettet, og han formante dem til å holde fred, han sa: I menn! I er brødre; hvorfor gjør I hverandre urett? 
44N	7	27		261780	Men han som gjorde sin næste urett, støtte ham fra sig og sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? 
44N	7	28		261790	Vil du kanskje slå mig ihjel, som du igår slo ihjel egypteren? 
44N	7	29		261800	Men Moses flyktet for dette ords skyld, og blev en utlending i Midians land og fikk der to sønner. 
44N	7	30		261810	Og da firti år var til ende, åpenbarte en engel sig for ham i berget Sinais ørken i en brennende tornebusk. 
44N	7	31		261820	Da Moses så det, undret han sig over synet; men da han gikk bort for å se på det, kom en røst fra Herren: 
44N	7	32		261830	Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Men Moses skalv av redsel, og vågde ikke å se på det. 
44N	7	33		261840	Og Herren sa til ham: Løs skoene av dine føtter! for det sted du står på, er hellig jord. 
44N	7	34		261850	Jeg har grant sett hvor mitt folk blir mishandlet i Egypten, og deres sukk har jeg hørt, og jeg er steget ned for å utfri dem. Og nu, kom, la mig sende dig til Egypten! 
44N	7	35		261860	Denne Moses som de fornektet, idet de sa: Hvem har satt dig til høvding og dommer? ham sendte Gud til å være både høvding og redningsmann ved den engels hånd som åpenbarte sig for ham i tornebusken. 
44N	7	36		261870	Han var den som førte dem ut, idet han gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land og i det Røde Hav og i ørkenen i firti år. 
44N	7	37		261880	Han er den Moses som sa til Israels barn: En profet, likesom mig, skal Gud opreise eder av eders brødre. 
44N	7	38		261890	Han er den som i menigheten i ørkenen var med den engel som talte til ham på Sinai berg, og med våre fedre, han som mottok levende ord for å gi oss dem. 
44N	7	39		261900	Ham vilde våre fedre ikke være lydige, de støtte ham fra sig, og vendte sig i sitt hjerte til Egypten, og de sa til Aron: 
44N	7	40		261910	Gjør oss guder som kan dra foran oss! for denne Moses som førte oss ut av Egyptens land vi vet ikke hvad det er blitt av ham. 
44N	7	41		261920	Og de gjorde en kalv i hine dager og bar frem offer til avgudsbilledet, og de gledet sig over sine henders verk. 
44N	7	42		261930	Men Gud vendte sig bort, og overgav dem til å dyrke himmelens hær, som skrevet er i profetenes bok: Israels hus! gav I mig vel slaktoffer og andre offer i firti år i ørkenen? 
44N	7	43		261940	Nei, I bar med eder Moloks telt og guden Remfans stjerne, de billeder som I gjorde for å tilbede dem, og jeg vil flytte eder bort hinsides Babylon. 
44N	7	44		261950	Våre fedre hadde i ørkenen vidnesbyrdets telt, således som den som talte til Moses, bød ham å gjøre det efter det forbillede han hadde sett; 
44N	7	45		261960	dette tok våre fedre i arv, og førte det med Josva inn i de hedningers eiendomsland som Gud drev bort for våre fedre, inntil Davids dager. 
44N	7	46		261970	Han fant nåde hos Gud, og bad om at han måtte finne et bosted for Jakobs Gud. 
44N	7	47		261980	Men Salomo bygget ham et hus. 
44N	7	48		261990	Men den Høieste bor ikke i hus som er gjort med hender, således som profeten sier: 
44N	7	49		262000	Himmelen er min trone, og jorden en skammel for mine føtter; hvad hus vil I bygge mig, sier Herren, eller hvor er det sted jeg skal hvile på? 
44N	7	50		262010	Har ikke min hånd gjort alt dette? 
44N	7	51		262020	I hårde halser og uomskårne på hjerte og ører! I står alltid den Hellige Ånd imot, som eders fedre, således også I. 
44N	7	52		262030	Hvem av profetene forfulgte ikke eders fedre? De drepte dem som forut forkynte at den rettferdige skulde komme, han som I nu har forrådt og myrdet, 
44N	7	53		262040	I som mottok loven gitt ved engler og ikke har holdt den! 
44N	7	54		262050	Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham. 
44N	7	55		262060	Men han var full av den Hellige Ånd og skuet ufravendt op mot himmelen, og han så Guds herlighet, og Jesus stå ved Guds høire hånd, 
44N	7	56		262070	og han sa: Nu ser jeg himlene åpne, og Menneskesønnen stå ved Guds høire hånd! 
44N	7	57		262080	Da skrek de med høi røst og holdt for sine ører, og stormet alle som en inn på ham 
44N	7	58		262090	og drev ham ut av byen og stenet ham; og vidnene la sine klær av sig ved en ung manns føtter som hette Saulus. 
44N	7	59		262100	Og de stenet Stefanus, mens han bad og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd! 
44N	7	60		262110	Og han falt på kne og ropte med høi røst: Herre, tilregn dem ikke denne synd! Og som han hadde sagt dette, sov han inn. 
44N	8	1		262120	Og Saulus samtykte i mordet på ham. Men på den dag blev det en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og de blev alle adspredt over Judeas og Samarias land, undtagen apostlene. 
44N	8	2		262130	Men nogen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt en stor veklage over ham. 
44N	8	3		262140	Men Saulus herjet menigheten, og gikk inn i hus efter hus og drog ut både menn og kvinner og lot dem kaste i fengsel. 
44N	8	4		262150	De som nu var adspredt, drog omkring og forkynte evangeliets ord. 
44N	8	5		262160	Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. 
44N	8	6		262170	Og folket gav samdrektig akt på det som blev sagt av Filip, idet de hørte og så de tegn som han gjorde. 
44N	8	7		262180	For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høie skrik, og mange verkbrudne og vanføre blev helbredet. 
44N	8	8		262190	Og det blev stor glede der i byen. 
44N	8	9		262200	Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor; 
44N	8	10		262210	ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. 
44N	8	11		262220	Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster. 
44N	8	12		262230	Men da de nu trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de sig døpe, både menn og kvinner. 
44N	8	13		262240	Og Simon tok ved troen han også, og da han var blitt døpt, holdt han sig nær til Filip, og da han så de kraftige gjerninger og tegn som blev gjort, blev han ute av sig selv av forundring. 
44N	8	14		262250	Da nu apostlene i Jerusalem fikk høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem; 
44N	8	15		262260	disse kom ned og bad for dem, forat de skulde få den Hellige Ånd; 
44N	8	16		262270	for Ånden var ennu ikke falt på nogen av dem, de var bare døpt til den Herre Jesu navn. 
44N	8	17		262280	De la da sine hender på dem, og de fikk den Hellige Ånd. 
44N	8	18		262290	Men da Simon så at Ånden blev gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med penger og sa: 
44N	8	19		262300	Gi også mig denne makt at den som jeg legger mine hender på, må få den Hellige Ånd! 
44N	8	20		262310	Men Peter sa til ham: Ditt sølv være forbannet, både det og du selv, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger! 
44N	8	21		262320	Du har ikke del eller lodd i dette ord; for ditt hjerte er ikke rett for Gud. 
44N	8	22		262330	Omvend dig derfor fra denne din ondskap, og bed Herren om måskje ditt hjertes tanke måtte forlates dig! 
44N	8	23		262340	For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og urettferdighets bånd. 
44N	8	24		262350	Da svarte Simon: Bed I for mig til Herren, forat ikke noget av det I har sagt, skal komme over mig! 
44N	8	25		262360	Efterat de nu hadde vidnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanenes byer. 
44N	8	26		262370	Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Stå op og gå mot syd, på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa! Denne vei er øde. 
44N	8	27		262380	Han stod da op og gikk dit; og se, der var en etioper, en hoffmann, en høi embedsmann hos Kandake, etiopernes dronning, en som var satt over hele hennes skatt; han var kommet til Jerusalem for å tilbede, 
44N	8	28		262390	og han var nu på hjemveien, og satt på sin vogn og leste profeten Esaias. 
44N	8	29		262400	Og Ånden sa til Filip: Gå bort til denne vogn og hold dig nær ved den! 
44N	8	30		262410	Filip løp da til, og hørte at han leste profeten Esaias, og sa: Skjønner du det du leser? 
44N	8	31		262420	Han svarte: Hvorledes skulde jeg vel kunne det uten at nogen veileder mig? Og han bad Filip stige op og sette sig hos ham. 
44N	8	32		262430	Men det stykke av Skriften som han leste, var dette: Som et får blev han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, således åpner han ikke sin munn; 
44N	8	33		262440	i hans fornedrelse blev dommen over ham borttatt, og hvem kan fortelle om hans ætt? for hans liv blir tatt bort fra jorden. 
44N	8	34		262450	Hoffmannen tok da til orde og sa til Filip: Jeg ber dig: om hvem sier profeten dette? om sig selv eller om nogen annen? 
44N	8	35		262460	Da oplot Filip sin munn, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han ham evangeliet om Jesus. 
44N	8	36		262470	Og som de drog frem på veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann; hvad er til hinder for at jeg blir døpt? 
44N	8	37		262480	Og Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. 
44N	8	38		262490	Og han bød vognen holde, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. 
44N	8	39		262500	Men da de steg op av vannet, rykte Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger; for han drog sin vei med glede. 
44N	8	40		262510	Men Filip blev funnet i Asdod, og han drog omkring og forkynte evangeliet i alle byene, inntil han kom til Cesarea. 
44N	9	1		262520	Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten 
44N	9	2		262530	og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem. 
44N	9	3		262540	Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham, 
44N	9	4		262550	og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? 
44N	9	5		262560	Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 
44N	9	6		262570	Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre! 
44N	9	7		262580	Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen. 
44N	9	8		262590	Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. 
44N	9	9		262600	Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk. 
44N	9	10		262610	Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! 
44N	9	11		262620	Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder, 
44N	9	12		262630	og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen. 
44N	9	13		262640	Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem, 
44N	9	14		262650	og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn. 
44N	9	15		262660	Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn; 
44N	9	16		262670	for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld. 
44N	9	17		262680	Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd. 
44N	9	18		262690	Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt, 
44N	9	19		262700	og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus. 
44N	9	20		262710	Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn. 
44N	9	21		262720	Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene. 
44N	9	22		262730	Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias. 
44N	9	23		262740	Da nu mange dager var gått, la jødene råd op om å slå ham ihjel; 
44N	9	24		262750	men Saulus fikk vite at de efterstrebte ham. De voktet også portene dag og natt for å slå ham ihjel; 
44N	9	25		262760	men hans disipler tok ham om natten og slapp ham ut gjennem muren, idet de firte ham ned i en kurv. 
44N	9	26		262770	Da han nu kom til Jerusalem, søkte han å holde sig nær til disiplene; og de fryktet alle for ham, for de trodde ikke at han var nogen disippel. 
44N	9	27		262780	Men Barnabas tok sig av ham og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvorledes han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvorledes han i Damaskus hadde lært frimodig i Jesu navn. 
44N	9	28		262790	Så gikk han da inn og ut med dem i Jerusalem 
44N	9	29		262800	og lærte frimodig i Herrens navn, og han talte med de gresktalende jøder og innlot sig i ordskifte med dem. De søkte da å slå ham ihjel; 
44N	9	30		262810	men da brødrene fikk det å vite, førte de ham ned til Cesarea, og sendte ham derfra til Tarsus. 
44N	9	31		262820	Menigheten hadde nu fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den opbyggedes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp. 
44N	9	32		262830	Og det hendte sig da Peter drog allesteds omkring, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda. 
44N	9	33		262840	Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs, fordi han var verkbrudden. 
44N	9	34		262850	Og Peter sa til ham: Æneas! Jesus Kristus helbreder dig; stå op og red selv din seng! Og straks stod han op, 
44N	9	35		262860	og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de omvendte sig til Herren. 
44N	9	36		262870	I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, det er utlagt: Dorkas*; hun var rik på gode gjerninger og gav mange almisser. / {* en hind.} 
44N	9	37		262880	Men det skjedde i de dager at hun blev syk og døde; de vasket henne da og la henne på en sal. 
44N	9	38		262890	Og da Lydda ligger nær ved Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og bad: Dryg ikke med å komme hit til oss! 
44N	9	39		262900	Peter stod da op og gikk med dem, og da han kom dit, førte de ham op på salen, og alle enkene stod ved hans side og gråt, og viste ham de kjortler og klær som Tabita hadde gjort den tid hun var hos dem. 
44N	9	40		262910	Men Peter bød alle gå ut, falt på kne og bad, og han vendte sig til liket og sa: Tabita, stå op! Hun slo øinene op, og da hun så Peter, satte hun sig op. 
44N	9	41		262920	Og han rakte henne hånden og reiste henne op; og han kalte de hellige og enkene inn og stilte henne levende frem for dem. 
44N	9	42		262930	Dette blev vitterlig over hele Joppe, og mange kom til troen på Herren. 
44N	9	43		262940	Derefter blev han en lengere tid i Joppe hos en mann ved navn Simon, en garver. 
44N	10	1		262950	Det var en mann i Cesarea ved navn Kornelius, høvedsmann ved den hærdeling som kaltes den italiske; 
44N	10	2		262960	han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus og gav mange almisser til folket og bad alltid til Gud. 
44N	10	3		262970	Og han så grandgivelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: Kornelius! 
44N	10	4		262980	Men han stirret på ham og blev forferdet og sa: Hvad er det, Herre? Han svarte ham: Dine bønner og dine almisser er steget op til ihukommelse for Gud. 
44N	10	5		262990	Og nu, send nogen menn til Joppe og hent til dig en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter; 
44N	10	6		263000	han bor hos en garver som heter Simon, og som har et hus ved havet. 
44N	10	7		263010	Da nu engelen som talte til ham, var faret fra ham, kalte han til sig to av sine tjenere og en from stridsmann av dem som alltid var om ham, 
44N	10	8		263020	og han fortalte dem det alt sammen, og sendte dem avsted til Joppe. 
44N	10	9		263030	Den næste dag, mens disse var på veien og nærmet sig til byen, gikk Peter ved den sjette time op på taket for å bede. 
44N	10	10		263040	Han blev da sulten og vilde ha noget å ete. Mens de nu laget det til, kom det en henrykkelse over ham, 
44N	10	11		263050	og han ser himmelen åpnet og noget dale ned, likesom en stor duk, som blev senket ned på jorden efter de fire hjørner; 
44N	10	12		263060	i den var det alle slags firføtte og krypende dyr som lever på jorden, og alle slags himmelens fugler. 
44N	10	13		263070	Og det kom en røst til ham: Stå op, Peter! slakt og et! 
44N	10	14		263080	Men Peter sa: Ingenlunde, Herre! aldri har jeg ett noget vanhellig eller urent. 
44N	10	15		263090	Og det kom atter en røst, for annen gang, til ham: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent. 
44N	10	16		263100	Dette skjedde tre ganger, og straks blev det tatt op igjen til himmelen. 
44N	10	17		263110	Mens nu Peter var tvilrådig med sig selv om hvad det syn vel skulde bety som han hadde sett, se, da stod de menn som var utsendt av Kornelius, for porten, efterat de hadde spurt sig frem til Simons hus, 
44N	10	18		263120	og de ropte inn og spurte om Simon som kaltes med tilnavn Peter, bodde der. 
44N	10	19		263130	Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig; 
44N	10	20		263140	stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem. 
44N	10	21		263150	Da gikk Peter ned til mennene og sa: Se, jeg er den som I leter efter; hvad er årsaken til at I er kommet hit? 
44N	10	22		263160	De sa: Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann, som har godt vidnesbyrd av hele jødenes folk, fikk det bud av en hellig engel at han skulde hente dig til sitt hus og høre hvad du har å si. 
44N	10	23		263170	Han kalte dem da inn og gav dem herberge. Og den næste dag stod han op og drog avsted med dem, og nogen av brødrene fra Joppe gikk med ham. 
44N	10	24		263180	Dagen efter kom de til Cesarea, og Kornelius hadde kalt sammen sine frender og nærmeste venner og ventet på dem. 
44N	10	25		263190	Da nu Peter trådte inn, gikk Kornelius ham i møte og falt ned for hans føtter og tilbad ham. 
44N	10	26		263200	Men Peter reiste ham op og sa: Stå op! Også jeg er et menneske. 
44N	10	27		263210	Og idet han samtalte med ham, gikk han inn, og der fant han mange samlet, 
44N	10	28		263220	og han sa til dem: I vet hvor utillatelig det er for en jøde å omgåes med nogen av et annet folk eller å gå inn til ham; men Gud viste mig at jeg ikke skulde kalle noget menneske vanhellig eller urent; 
44N	10	29		263230	derfor kom jeg også uten innvending da jeg blev budsendt. Jeg spør altså: Av hvad årsak sendte I bud efter mig? 
44N	10	30		263240	Da sa Kornelius: For fire dager siden - det var da som nu ved den niende time - bad jeg i mitt hus, og se, en mann stod for mig i skinnende klædebon, 
44N	10	31		263250	og han sier: Kornelius! din bønn er hørt, og dine almisser er ihukommet for Guds åsyn; 
44N	10	32		263260	send derfor bud til Joppe og kall til dig Simon som kalles med tilnavnet Peter! han har herberge hos Simon, en garver, ved havet; og han skal tale til dig når han kommer hit. 
44N	10	33		263270	Derfor sendte jeg straks bud til dig, og du gjorde vel at du kom. Nu er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er dig pålagt av Herren. 
44N	10	34		263280	Peter oplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; 
44N	10	35		263290	men blandt ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet. 
44N	10	36		263300	Det ord som han sendte ut til Israels barn, idet han i evangeliet forkynte fred ved Jesus Kristus han er alles Herre 
44N	10	37		263310	det ord kjenner I, det som utgikk over hele Judea efter å ha tatt sin begynnelse fra Galilea efter den dåp som Johannes forkynte - 
44N	10	38		263320	hvorledes Gud salvet Jesus fra Nasaret med den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle som var overveldet av djevelen, fordi Gud var med ham. 
44N	10	39		263330	Og vi er vidner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo ihjel, idet de hengte ham på et tre. 
44N	10	40		263340	Ham opvakte Gud på den tredje dag, og gav ham å åpenbare sig, 
44N	10	41		263350	ikke for hele folket, men for de vidner som var forut valgt av Gud, for oss, vi som åt og drakk sammen med ham efterat han var opstanden fra de døde. 
44N	10	42		263360	Og han bød oss å forkynne for folket og vidne at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde. 
44N	10	43		263370	Ham gir alle profetene det vidnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn. 
44N	10	44		263380	Mens Peter ennu talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. 
44N	10	45		263390	Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, blev forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene; 
44N	10	46		263400	for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. 
44N	10	47		263410	Da svarte Peter: Mon nogen kan nekte dem vannet, så de ikke skulde bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd likesom vi? 
44N	10	48		263420	Og han bød at de skulde døpes i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli der nogen dager. 
44N	11	1		263430	Apostlene og de brødre som var omkring i Judea, fikk da høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord. 
44N	11	2		263440	Da nu Peter kom op til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham og sa: 
44N	11	3		263450	Du gikk inn til uomskårne menn og åt med dem. 
44N	11	4		263460	Men Peter begynte da fra først av og la det ut i sammenheng og sa: 
44N	11	5		263470	Jeg var i byen Joppe og bad; da så jeg i en henrykkelse et syn: Det dalte ned noget, likesom en stor duk, som blev senket ned fra himmelen efter de fire hjørner, og det kom like bort til mig; 
44N	11	6		263480	da jeg stirret på den og så nøie efter, blev jeg var jordens firføtte dyr og ville og krypende dyr og himmelens fugler. 
44N	11	7		263490	Jeg hørte også en røst som sa til mig: Stå op, Peter! slakt og et! 
44N	11	8		263500	Men jeg sa: Ingenlunde, Herre! aldri er noget vanhellig eller urent kommet i min munn. 
44N	11	9		263510	En røst fra himmelen svarte mig da annen gang: Det som Gud har renset, det må ikke du gjøre til urent. 
44N	11	10		263520	Dette skjedde tre ganger; og det blev alt sammen dradd op igjen til himmelen. 
44N	11	11		263530	Og se, i det samme stod tre menn utenfor huset der jeg var; de var utsendt til mig fra Cesarea, 
44N	11	12		263540	Og Ånden sa til mig at jeg skulde gå med dem uten å tvile; disse seks brødre drog også med mig; og vi kom inn i mannens hus. 
44N	11	13		263550	Og han fortalte oss hvorledes han hadde sett engelen som stod i hans hus og sa til ham: Send bud til Joppe og hent til dig Simon som kalles med tilnavn Peter! 
44N	11	14		263560	han skal tale ord til dig som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus. 
44N	11	15		263570	Men da jeg begynte å tale, falt den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen. 
44N	11	16		263580	Da kom jeg Herrens ord i hu, at han sa: Johannes døpte med vann, men I skal døpes med den Hellige Ånd. 
44N	11	17		263590	Gav nu altså Gud dem den samme gave som han gav oss, da de var kommet til troen på den Herre Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulde være i stand til å hindre Gud? 
44N	11	18		263600	Da de hørte dette, slo de sig til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet. 
44N	11	19		263610	De som nu var adspredt på grunn av den trengsel som opstod for Stefanus' skyld, drog omkring like til Fønikia og Kypern og Antiokia, men talte ikke ordet til andre enn jøder. 
44N	11	20		263620	Men iblandt dem var det nogen menn fra Kypern og Kyrene, som kom til Antiokia, og der talte de også til grekerne og forkynte dem evangeliet om den Herre Jesus. 
44N	11	21		263630	Og Herrens hånd var med dem, og et stort tall kom til troen og omvendte sig til Herren. 
44N	11	22		263640	Denne tidende kom da menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra til Antiokia; 
44N	11	23		263650	da han kom dit og så Guds nåde, gledet han sig, og han formante alle til at de med hjertets forsett skulde holde fast ved Herren; 
44N	11	24		263660	for han var en god mann og full av den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare blev vunnet for Herren. 
44N	11	25		263670	Han drog da ut til Tarsus for å opsøke Saulus, og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. 
44N	11	26		263680	Og et helt år var de sammen der i menigheten og lærte en stor skare, og i Antiokia fikk disiplene først navnet kristne. 
44N	11	27		263690	I disse dager kom det nogen profeter ned fra Jerusalem til Antiokia, 
44N	11	28		263700	og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius. 
44N	11	29		263710	Disiplene vedtok da, alt efter som enhver av dem hadde råd til, å sende noget til hjelp for de brødre som bodde i Judea. 
44N	11	30		263720	Dette gjorde de også, og de sendte det med Barnabas og Saulus til de eldste. 
44N	12	1		263730	På denne tid la kong Herodes hånd på nogen av menigheten og mishandlet dem. 
44N	12	2		263740	Jakob, Johannes' bror, avlivet han med sverd, 
44N	12	3		263750	og da han så at det var jødene til behag, grep han dessuten også Peter - det var de usyrede brøds dager - 
44N	12	4		263760	og da han hadde grepet ham, kastet han ham i fengsel, og overlot til fire vaktskifter av stridsmenn, hvert på fire mann, å passe på ham, da han efter påsken vilde føre ham frem for folket. 
44N	12	5		263770	Så holdt de da vakt over Peter i fengslet; men det blev gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. 
44N	12	6		263780	Da nu Herodes skulde til å føre ham frem, sov Peter den natt mellem to stridsmenn, bundet med to lenker, og vaktmenn utenfor døren passet på fengslet. 
44N	12	7		263790	Og se, en Herrens engel stod der, og et lys skinte i fangerummet, og han støtte Peter i siden og vekket ham op og sa: Skynd dig og stå op! Og lenkene falt av hans hender. 
44N	12	8		263800	Og engelen sa til ham: Bind op om dig og knyt dine sko på dig! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast din kappe om dig, og følg mig! 
44N	12	9		263810	Han gikk da ut og fulgte ham, og han forstod ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, han trodde han så et syn. 
44N	12	10		263820	De gikk da gjennem den første vakt og den annen, og kom til den jernport som førte ut til byen; den åpnet sig for dem av sig selv, og de trådte ut og gikk en gate frem, og straks skiltes engelen fra ham. 
44N	12	11		263830	Da kom Peter til sig selv og sa: Nu vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd mig ut av Herodes' hånd og av alt det som jødefolket hadde ventet på. 
44N	12	12		263840	Da han nu hadde sanset sig, gikk han bort til det hus som eides av Maria, mor til Johannes som kaltes med tilnavn Markus; der var mange samlet og holdt bønn. 
44N	12	13		263850	Og da han banket på porten, kom det en tjenestepike ved navn Rode ut for å høre efter, 
44N	12	14		263860	og da hun kjente Peters røst, blev hun så glad at hun ikke åpnet porten, men løp inn og fortalte at Peter stod utenfor 
44N	12	15		263870	De sa til henne: Du er fra sans og samling. Men hun forsikret at det var således. Da sa de: Det er hans engel. 
44N	12	16		263880	Men Peter blev ved å banke på, de lukket da op og så ham, og de blev forferdet. 
44N	12	17		263890	Han vinket da til dem med hånden at de skulde tie stille, og han fortalte dem hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet, og sa: Fortell dette til Jakob og brødrene! Så gikk han bort og drog til et annet sted. 
44N	12	18		263900	Da det nu blev dag, var det ikke lite opstyr blandt stridsmennene; de undret sig over hvad det vel var blitt av Peter. 
44N	12	19		263910	Herodes lot lete efter ham, men fant ham ikke; han tok da vaktmennene i forhør og bød at de skulde føres bort; og han drog ned fra Judea til Cesarea og opholdt sig der. 
44N	12	20		263920	Han var meget forbitret på tyrierne og sidonierne; men de enedes om å trede frem for ham, og efterat de hadde fått Blastus, kongens kammerherre, på sin side, bad de om fred, fordi deres land hadde sin næring fra kongens. 
44N	12	21		263930	På en fastsatt dag klædde da Herodes sig i kongelig skrud og satte sig på sin trone og holdt en tale til dem, 
44N	12	22		263940	og folket ropte til ham: Dette er Guds røst, og ikke et menneskes. 
44N	12	23		263950	Straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke gav Gud æren, og han blev fortært av ormer og opgav ånden. 
44N	12	24		263960	Men Guds ord hadde fremgang og utbredte sig. 
44N	12	25		263970	Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem efterat de hadde fullført sin tjeneste, og de tok med sig derfra Johannes som kaltes med tilnavn Markus. 
44N	13	1		263980	I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og LUKius fra Kyrene og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus. 
44N	13	2		263990	Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den gjerning som jeg har kalt dem til! 
44N	13	3		264000	Da lot de dem dra ut efterat de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem. 
44N	13	4		264010	Da de nu således var utsendt av den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern, 
44N	13	5		264020	og da de var kommet til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger; de hadde også Johannes med, som skulde gå dem til hånde. 
44N	13	6		264030	Efterat de nu hadde vandret gjennem hele øen like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde ved navn Barjesus, 
44N	13	7		264040	som var hos landshøvdingen Sergius Paulus, en forstandig mann. Denne kalte Barnabas og Saulus til sig og bad om å få høre Guds ord. 
44N	13	8		264050	Men Elymas, trollmannen for således uttydes hans navn stod dem imot og søkte å vende landshøvdingen bort fra troen. 
44N	13	9		264060	Da blev Saulus, som også kaltes Paulus, fylt av den Hellige Ånd, og han så skarpt på ham og sa: 
44N	13	10		264070	Du som er full av all svik og all ondskap, du djevelens barn, all rettferdighets fiende! vil du ikke holde op med å forvende Herrens rette veier? 
44N	13	11		264080	Og nu, se, Herrens hånd er over dig, og du skal bli blind og til en tid ikke se solen. Og straks falt det skodde og mørke over ham, og han gikk omkring og søkte efter nogen som kunde lede ham ved hånden. 
44N	13	12		264090	Da kom landshøvdingen til troen, da han så det som var skjedd, og han undret sig storlig over Herrens lære. 
44N	13	13		264100	Paulus og de som var med ham, seilte da ut fra Pafus og kom til Perge i Pamfylia, men Johannes skilte sig fra dem og vendte tilbake til Jerusalem. 
44N	13	14		264110	Men de drog videre fra Perge og kom til Antiokia i Pisidia, og gikk inn i synagogen på sabbatsdagen og satte sig der. 
44N	13	15		264120	Efter oplesningen av loven og profetene sendte da synagoge-forstanderne bud til dem og sa: Brødre! har I noget formaningsord til folket, så tal! 
44N	13	16		264130	Da stod Paulus op og slo til lyd med hånden og sa: Israelittiske menn og I som frykter Gud! Hør: 
44N	13	17		264140	Dette folks, Israels, Gud utvalgte våre fedre, og han lot folket vokse sig stort under utlendigheten i Egypten, og med løftet arm førte han dem ut derfra, 
44N	13	18		264150	og omkring firti år bar han dem på faderarm i ørkenen, 
44N	13	19		264160	og han utryddet syv folkeslag i Kana'ans land og skiftet deres land ut til arv for dem, i omkring fire hundre og femti år. 
44N	13	20		264170	Siden gav han dem dommere inntil profeten Samuel. 
44N	13	21		264180	Og derefter krevde de en konge, og Gud gav dem Saul, Kis' sønn, en mann av Benjamins stamme, i firti år, 
44N	13	22		264190	og efterat han hadde avsatt ham, opreiste han dem David til konge, som han også gav dette vidnesbyrd: Jeg fant David, Isais sønn, en mann efter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje. 
44N	13	23		264200	Av hans ætt førte han efter sitt løfte en frelser frem for Israel, Jesus, 
44N	13	24		264210	efterat Johannes forut for hans fremtreden hadde forkynt omvendelses dåp for hele Israels folk. 
44N	13	25		264220	Men da Johannes fullendte sitt løp, sa han: Den I holder mig for å være, er jeg ikke; men se, det kommer en efter mig, hvis sko jeg ikke er verdig til å løse av hans føtter. 
44N	13	26		264230	Brødre, sønner av Abrahams ætt og de iblandt eder som frykter Gud! til eder blev ordet om denne frelse utsendt. 
44N	13	27		264240	For de som bor i Jerusalem, og deres rådsherrer kjente ham ikke, og ved å dømme ham opfylte de profetenes ord som blir lest hver sabbat, 
44N	13	28		264250	og enda de ikke fant nogen dødsskyld hos ham, bad de Pilatus at han måtte bli slått ihjel. 
44N	13	29		264260	Og da de hadde fullbyrdet alt som er skrevet om ham, tok de ham ned av treet og la ham i en grav. 
44N	13	30		264270	Men Gud opvakte ham fra de døde, 
44N	13	31		264280	og han åpenbarte sig i flere dager for dem som hadde draget op med ham fra Galilea til Jerusalem, de som nu er hans vidner for folket. 
44N	13	32		264290	Og vi forkynner eder evangeliet om det løfte som blev gitt til fedrene, at dette har Gud opfylt for oss, deres barn, idet han opreiste Jesus, 
44N	13	33		264300	således som det også er skrevet i den annen salme: Du er min Sønn; jeg har født dig idag. 
44N	13	34		264310	Men at han har opreist ham fra de døde, så han ikke mere skal vende tilbake til tilintetgjørelse, det har han sagt således: Jeg vil gi eder de hellige løfter til David, de trofaste. 
44N	13	35		264320	Derfor sier han også på et annet sted: Du skal ikke overgi din hellige til å se tilintetgjørelse. 
44N	13	36		264330	For David sov inn, efterat han i sin levetid hadde tjent Guds råd, og han blev samlet med sine fedre og så tilintetgjørelse; 
44N	13	37		264340	men den som Gud opvakte, han så ikke tilintetgjørelse. 
44N	13	38		264350	Så være det eder da vitterlig, brødre, at ved ham forkynnes eder syndenes forlatelse, 
44N	13	39		264360	og fra alt det som I ikke kunde rettferdiggjøres fra ved Mose lov, rettferdiggjøres i ham enhver som tror. 
44N	13	40		264370	Se da til at ikke det kommer over eder som er sagt hos profetene: 
44N	13	41		264380	Se, I foraktere, og undre eder og bli til intet! for en gjerning gjør jeg i eders dager, en gjerning som I ikke vil tro om nogen forteller eder det. 
44N	13	42		264390	Da de gikk ut, bad folk dem om at disse ord måtte bli talt til dem den følgende sabbat. 
44N	13	43		264400	Og da synagoge-tjenesten var til ende, fulgte mange av jødene og av de gudsdyrkere som hadde tatt ved jødenes tro, med Paulus og Barnabas; disse talte da med dem og formante dem til å holde fast ved Guds nåde. 
44N	13	44		264410	På den næste sabbat samlet da næsten hele byen sig for å høre Herrens ord. 
44N	13	45		264420	Men da jødene så folkehopen, blev de fulle av nidkjærhet og motsa det som blev sagt av Paulus, ja motsa og spottet. 
44N	13	46		264430	Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa dem rent ut: Det var nødvendig at Guds ord blev talt først til eder; men siden I støter det fra eder og ikke akter eder verdige til det evige liv, så vender vi oss nu til hedningene. 
44N	13	47		264440	For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt dig til et lys for hedninger, forat du skal være til frelse inntil jordens ende. 
44N	13	48		264450	Da hedningene hørte det, blev de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til evig liv. 
44N	13	49		264460	Og Herrens ord utbredte sig over hele landet. 
44N	13	50		264470	Men jødene satte op de fornemme kvinner som var tilhengere av jødenes tro, og de første menn i byen, og de reiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og drev dem bort fra sine landemerker. 
44N	13	51		264480	De rystet da støvet av sine føtter mot dem, og kom til Ikonium. 
44N	13	52		264490	Men disiplene blev fylt av glede og den Hellige Ånd. 
44N	14	1		264500	I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen. 
44N	14	2		264510	Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene. 
44N	14	3		264520	De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender. 
44N	14	4		264530	Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene. 
44N	14	5		264540	Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem, 
44N	14	6		264550	og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring, 
44N	14	7		264560	og forkynte evangeliet der. 
44N	14	8		264570	Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå. 
44N	14	9		264580	Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst: 
44N	14	10		264590	Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring. 
44N	14	11		264600	Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss. 
44N	14	12		264610	Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet. 
44N	14	13		264620	Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket. 
44N	14	14		264630	Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen 
44N	14	15		264640	og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er, 
44N	14	16		264650	han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier, 
44N	14	17		264660	enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede. 
44N	14	18		264670	Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem. 
44N	14	19		264680	Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død; 
44N	14	20		264690	men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe. 
44N	14	21		264700	Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia, 
44N	14	22		264710	idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler. 
44N	14	23		264720	Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til. 
44N	14	24		264730	Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia, 
44N	14	25		264740	og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia, 
44N	14	26		264750	og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført. 
44N	14	27		264760	Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene. 
44N	14	28		264770	Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene. 
44N	15	1		264780	Og det kom nogen ned fra Judea og lærte brødrene: Dersom I ikke blir omskåret efter Mose skikk, kan I ikke bli frelst. 
44N	15	2		264790	Da det nu opstod strid, og Paulus og Barnabas fikk et ikke lite ordskifte med dem, vedtok de at Paulus og Barnabas og nogen andre av dem skulde dra op til apostlene og de eldste i Jerusalem og legge dette spørsmål frem for dem. 
44N	15	3		264800	Menigheten fulgte dem da et stykke på veien, og så drog de gjennem Fønikia og Samaria, idet de fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene. 
44N	15	4		264810	Og da de kom frem til Jerusalem, blev de mottatt av menigheten og apostlene og de eldste, og de fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem. 
44N	15	5		264820	Men det reiste sig nogen av fariseernes parti som hadde tatt ved troen, og sa: De må omskjæres og bydes å holde Mose lov. 
44N	15	6		264830	Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne sak. 
44N	15	7		264840	Da det nu blev et skarpt ordskifte, stod Peter op og sa til dem: Brødre! I vet at allerede for lenge siden gjorde Gud det valg iblandt eder at ved min munn skulde hedningene få høre evangeliets ord og komme til troen. 
44N	15	8		264850	Og Gud, som kjenner hjertene, gav dem vidnesbyrd, idet han gav dem likesom oss den Hellige Ånd, 
44N	15	9		264860	og han gjorde ingen forskjell mellem oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter. 
44N	15	10		264870	Hvorfor frister I da nu Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære? 
44N	15	11		264880	Men ved den Herre Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som de. 
44N	15	12		264890	Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus, som fortalte hvor store tegn og undergjerninger Gud hadde gjort blandt hedningene ved dem. 
44N	15	13		264900	Og da de hadde holdt op å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre! Hør på mig: 
44N	15	14		264910	Simeon har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. 
44N	15	15		264920	Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: 
44N	15	16		264930	Derefter vil jeg vende tilbake og igjen opbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter opbygge, og jeg vil igjen opreise den, 
44N	15	17		264940	forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette 
44N	15	18		264950	som er kjent av ham fra evighet av. 
44N	15	19		264960	Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det tungt for dem av hedningene som omvender sig til Gud, 
44N	15	20		264970	men skrive til dem at de skal avholde sig fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt, og fra blod. 
44N	15	21		264980	For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han hver sabbat opleses i synagogene. 
44N	15	22		264990	Da vedtok apostlene og de eldste sammen med hele menigheten å velge nogen menn iblandt sig og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas; det var Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, som var høit aktede menn blandt brødrene, 
44N	15	23		265000	og de skrev således med dem: Apostlene og eldste-brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia. 
44N	15	24		265010	Eftersom vi har fått høre at nogen som er kommet fra oss, har forvirret eder ved sin tale og vakt uro i eders sjeler vi har ikke gitt dem noget pålegg 
44N	15	25		265020	så har vi, efterat vi var kommet til enighet i denne sak, vedtatt å velge nogen menn og sende dem til eder sammen med våre elskede brødre Barnabas og Paulus, 
44N	15	26		265030	menn som har våget sitt liv for vår Herre Jesu Kristi navns skyld. 
44N	15	27		265040	Vi har da sendt Judas og Silas, som også skal forkynne eder det samme muntlig. 
44N	15	28		265050	For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: 
44N	15	29		265060	at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel! 
44N	15	30		265070	Da nu disse var sendt avsted, kom de til Antiokia, og de samlet hele menigheten og gav dem brevet. 
44N	15	31		265080	Da de hadde lest det, blev de glade over trøsten de fikk. 
44N	15	32		265090	Judas og Silas, som selv var profeter, trøstet brødrene med mange ord og styrket dem, 
44N	15	33		265100	og efterat de hadde vært en tid der, lot brødrene dem fare med fred til dem som hadde utsendt dem. 
44N	15	34		265110	Silas fant det best å bli der. 
44N	15	35		265120	Men Paulus og Barnabas blev i Antiokia, og de lærte og forkynte Herrens ord ved evangeliet sammen med mange andre. 
44N	15	36		265130	Men nogen tid derefter sa Paulus til Barnabas: La oss nu vende tilbake og se til brødrene i enhver by hvor vi forkynte Herrens ord, hvorledes de har det! 
44N	15	37		265140	Barnabas vilde også ta med Johannes som kaltes Markus; 
44N	15	38		265150	men Paulus syntes ikke at de skulde ta ham med som hadde skilt sig fra dem i Pamfylia og ikke var gått med dem til deres gjerning. 
44N	15	39		265160	Det kom da til en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med sig og seilte avsted til Kypern; 
44N	15	40		265170	men Paulus valgte Silas til sin følgesvenn og drog ut, efterat brødrene hadde overgitt ham til Herrens nåde. 
44N	15	41		265180	Og han drog igjennem Syria og Kilikia og styrket menighetene. 
44N	16	1		265190	Han kom da til Derbe og Lystra, og se, der var en disippel ved navn Timoteus, sønn av en jødisk kvinne som hadde tatt ved troen, og av en gresk far; 
44N	16	2		265200	han hadde godt lov av brødrene i Lystra og Ikonium. 
44N	16	3		265210	Ham vilde Paulus ha med sig på reisen, og han tok og omskar ham for de jøders skyld som var på de steder; for de visste alle at hans far var greker. 
44N	16	4		265220	Efter som de nu drog fra by til by, påla de brødrene å holde de bud som var vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem. 
44N	16	5		265230	Så blev da menighetene styrket i troen, og vokste i tall for hver dag. 
44N	16	6		265240	De drog nu igjennem Frygia og det galatiske land, fordi de blev hindret av den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia; 
44N	16	7		265250	og da de var kommet bortimot Mysia, prøvde de på å fare til Bitynia, men Jesu Ånd gav dem ikke lov; 
44N	16	8		265260	så drog de da utenom Mysia og drog ned til Troas. 
44N	16	9		265270	Og et syn viste sig om natten for Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss! 
44N	16	10		265280	Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for dem. 
44N	16	11		265290	Vi seilte da ut fra Troas og styrte rett frem til Samotrake, og den næste dag til Neapolis, 
44N	16	12		265300	og derfra til Filippi, som er den første by i den del av Makedonia og en romersk koloni; der i byen blev vi da nogen tid. 
44N	16	13		265310	På sabbatsdagen gikk vi utenfor porten, til en elv hvor de pleide å samles til bønn, og vi satte oss der og talte til de kvinner som var kommet sammen. 
44N	16	14		265320	Og der var en kvinne ved navn Lydia, en purpur-kremmerske fra byen Tyatira, som dyrket Gud efter jødenes tro; hun hørte på, og Herren oplot hennes hjerte, så hun gav akt på det som blev talt av Paulus. 
44N	16	15		265330	Da nu hun og hennes hus var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant I holder mig for å være en som tror på Herren, så kom inn i mitt hus og ta ophold der! Og hun nødde oss. 
44N	16	16		265340	Men det skjedde engang vi drog ut til bedestedet, at vi møtte en trælkvinne som hadde en spådomsånd, og som hjalp sine herrer til stor inntekt ved å spå. 
44N	16	17		265350	Hun fulgte efter Paulus og oss og ropte: Disse mennesker er den høieste Guds tjenere, som forkynner eder frelsens vei. 
44N	16	18		265360	Dette gjorde hun i mange dager. Da harmedes Paulus og vendte sig om og sa til ånden: Jeg byder dig i Jesu Kristi navn å fare ut av henne! Og den fór ut i samme stund. 
44N	16	19		265370	Men da hennes herrer så at deres håp om inntekt var ute, tok de fatt på Paulus og Silas og slepte dem avsted til torvet for å stille dem for retten, 
44N	16	20		265380	og de førte dem frem for styresmennene og sa: Disse mennesker forstyrrer rent vår by; de er jøder, 
44N	16	21		265390	og forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve efter, vi som er romere. 
44N	16	22		265400	Folket reiste sig også imot dem; styresmennene rev da klærne av dem og lot dem hudstryke, 
44N	16	23		265410	og da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og bød fangevokteren å passe godt på dem. 
44N	16	24		265420	Da han hadde fått dette bud, kastet han dem i det innerste fangerum og satte deres føtter fast i stokken. 
44N	16	25		265430	Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. 
44N	16	26		265440	Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengslets grunnvoller rystet, og straks sprang alle dører op, og alles lenker løstes. 
44N	16	27		265450	Fangevokteren fór da op av søvne, og da han så fengslets dører åpne, drog han et sverd og vilde drepe sig, fordi han trodde at fangene var rømt. 
44N	16	28		265460	Men Paulus ropte med høi røst: Gjør dig ikke noget ondt! vi er her alle. 
44N	16	29		265470	Han bad da om lys og sprang inn, og han falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 
44N	16	30		265480	Og han førte dem utenfor og sa: Herrer! hvad skal jeg gjøre for å bli frelst? 
44N	16	31		265490	De sa da: Tro på den Herre Jesus, sa skal du bli frelst, du og ditt hus! 
44N	16	32		265500	Og de talte Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus 
44N	16	33		265510	Så tok han dem til sig i samme time på natten og vasket dem efter slagene, og straks blev han døpt med alle sine, 
44N	16	34		265520	og han førte dem op i sitt hus og satte et bord for dem, og frydet sig, efterat han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud. 
44N	16	35		265530	Da det nu var blitt dag, sendte styresmennene bud med sine tjenere: Gi disse mennesker fri! 
44N	16	36		265540	Fangevokteren fortalte da disse ord til Paulus: Styresmennene har sendt bud at I skal gis fri; så gå nu ut og dra bort i fred! 
44N	16	37		265550	Men Paulus sa til dem: De har hudstrøket oss for alles øine, uten lov og dom, vi som er romerske borgere; så har de kastet oss i fengsel, og nu jager de oss lønnlig bort? Nei, la dem selv komme og føre oss ut! 
44N	16	38		265560	Tjenerne meldte disse ord til styresmennene; da blev de redde, da de fikk høre at de var romerske borgere, 
44N	16	39		265570	og de kom og gav dem gode ord, og førte dem ut og bad dem fare fra byen. 
44N	16	40		265580	Så gikk de da ut av fengslet og gikk inn til Lydia, og efterat de hadde sett brødrene og formant dem, drog de avsted. 
44N	17	1		265590	Efterat de hadde reist igjennem Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor jødene hadde en synagoge. 
44N	17	2		265600	Efter sin sedvane gikk Paulus inn til dem, og på tre sabbatsdager holdt han samtale med dem ut av skriftene, 
44N	17	3		265610	og la ut og forklarte at Messias skulde lide og opstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder. 
44N	17	4		265620	Og nogen av dem lot sig overbevise og holdt sig til Paulus og Silas, likeså en stor mengde av de grekere som dyrket Gud, og ikke få av de fornemste kvinner. 
44N	17	5		265630	Men jødene blev nidkjære og tok med sig nogen onde mennesker, nogen dagdrivere, og gjorde et opløp og satte byen i røre, og de trengte frem imot Jasons hus og søkte å få dem ut til folket; 
44N	17	6		265640	men da de ikke fant dem, slepte de Jason og nogen brødre frem for by-dommerne og ropte: Disse som opvigler hele verden, er også kommet hit, 
44N	17	7		265650	og Jason har tatt imot dem; og alle disse gjør stikk imot keiserens bud og sier at en annen, en som heter Jesus, er konge. 
44N	17	8		265660	Da folket og by-dommerne hørte dette, blev de forferdet, 
44N	17	9		265670	og efterat de hadde latt Jason og de andre innestå for dem, lot de dem fare. 
44N	17	10		265680	Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge. 
44N	17	11		265690	Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem. 
44N	17	12		265700	Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn. 
44N	17	13		265710	Men da jødene i Tessalonika fikk vite at Guds ord blev forkynt av Paulus også i Berøa, kom de dit og opegget folket der også. 
44N	17	14		265720	Straks sendte da brødrene Paulus avsted på veien til havet; men både Silas og Timoteus blev tilbake der. 
44N	17	15		265730	De som fulgte med Paulus, førte ham da til Aten, og drog så derfra med det bud til Silas og Timoteus at de skulde komme til ham så snart som mulig. 
44N	17	16		265740	Mens nu Paulus ventet på dem i Aten, harmedes hans ånd i ham, da han så at byen var full av avgudsbilleder. 
44N	17	17		265750	Han holdt da samtaler i synagogen med jødene og dem som dyrket Gud, og på torvet hver dag med dem han traff på. 
44N	17	18		265760	Nogen av de epikureiske og stoiske visdomslærere innlot sig også i ordskifte med ham, og nogen sa: Hvad mener vel denne ordgyder? Andre igjen sa: Han synes å være en som forkynner utenlandske guddommer det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og opstandelsen. 
44N	17	19		265770	Så tok de ham ved hånden og førte ham op på Areopagus, og sa: Kan vi få vite hvad dette er for en ny lære som du forkynner? 
44N	17	20		265780	for underlige ting fører du frem for våre ører; vi ønsker derfor å få vite hvad dette skal bety. 
44N	17	21		265790	Men alle atenere og de fremmede som opholdt sig der, gav sig ikke stunder til annet enn å fortelle eller høre nytt. 
44N	17	22		265800	Så stod da Paulus frem midt på Areopagus og sa: Atenske menn! I alle måter ser jeg at I er ivrige i eders gudsfrykt. 
44N	17	23		265810	For da jeg gikk omkring og så på eders helligdommer, fant jeg også et alter som det var satt den innskrift på: For en ukjent Gud. Det som I altså dyrker uten å kjenne det, dette forkynner jeg eder. 
44N	17	24		265820	Gud, han som gjorde verden og alt som i den er, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer gjort med hender; 
44N	17	25		265830	heller ikke tjenes han av menneskelige hender som om han trengte til noget, han som jo selv gir alle liv og ånde og alle ting; 
44N	17	26		265840	og han lot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike, og satte dem faste tider og grenseskjell mellem deres bosteder, 
44N	17	27		265850	forat de skulde lete efter Gud, om de dog kunde føle og finne ham, enda han ikke er langt borte fra nogen eneste av oss. 
44N	17	28		265860	For i ham er det vi lever og rører oss og er til, som også nogen av eders skalder har sagt: For vi er også hans ætt. 
44N	17	29		265870	Da vi nu altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller sten, et billedverk av menneskelig kunst og tanke. 
44N	17	30		265880	Efterat Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nu menneskene at de alle allesteds skal omvende sig, 
44N	17	31		265890	eftersom han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet ved en mann som han har bestemt til det, efterat han har gitt fullgodt bevis for alle ved å opreise ham fra de døde. 
44N	17	32		265900	Da de hørte om dødes opstandelse, spottet nogen, men andre sa: Vi vil høre dig ennu en gang om dette. 
44N	17	33		265910	Dermed gikk da Paulus bort fra dem. 
44N	17	34		265920	Men nogen menn holdt sig til ham og kom til troen, iblandt dem også Dionysius, en av Areopagus-dommerne, og en kvinne ved navn Damaris, og nogen andre med dem. 
44N	18	1		265930	Derefter drog han fra Aten og kom til Korint. 
44N	18	2		265940	Der fant han en jøde ved navn Akvilas, født i Pontus, som nylig var kommet fra Italia med sin hustru Priskilla, fordi Klaudius hadde påbudt at alle jøder skulde forlate Rom; dem gav han sig i lag med, 
44N	18	3		265950	og da han drev samme håndverk, bodde han hos dem og arbeidet der; for de var teltmakere av håndverk. 
44N	18	4		265960	Men hver sabbat holdt han samtaler i synagogen, og han overbeviste jøder og grekere. 
44N	18	5		265970	Da nu Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, var Paulus helt optatt av å lære, idet han vidnet for jødene at Jesus er Messias. 
44N	18	6		265980	Men da de stod imot og spottet, rystet han støvet av sine klær og sa til dem: Eders blod komme over eders eget hode! Jeg er ren; fra nu av går jeg til hedningene. 
44N	18	7		265990	Så gikk han bort derfra, og tok inn i et hus som tilhørte en mann ved navn Justus, som dyrket Gud; hans hus lå like ved synagogen. 
44N	18	8		266000	Men synagoge-forstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korintierne som hørte ham, kom til troen og lot sig døpe. 
44N	18	9		266010	Og Herren sa til Paulus i et syn om natten: Frykt ikke, men tal, og ti ikke! 
44N	18	10		266020	Jeg er med dig, og ingen skal røre dig for å gjøre dig ondt; for jeg har meget folk i denne by. 
44N	18	11		266030	Så tok han ophold der i et år og seks måneder, og lærte Guds ord iblandt dem. 
44N	18	12		266040	Men da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene sig alle som en mot Paulus og førte ham for domstolen og sa: 
44N	18	13		266050	Denne opvigler folk til å dyrke Gud på annen vis enn loven byder. 
44N	18	14		266060	Da nu Paulus skulde til å oplate munnen, sa Gallio til jødene: Var det nogen misgjerning eller slem udåd, I jøder, da hadde jeg hatt god grunn til å høre tålmodig på eder; 
44N	18	15		266070	men er det spørsmål om en lære og om navn og om eders lov, da får det bli eders sak; dommer i disse ting vil jeg ikke være. 
44N	18	16		266080	Og han drev dem bort fra domstolen. 
44N	18	17		266090	Men da tok de alle fatt på synagoge-forstanderen Sostenes og slo ham midt for domstolen; og Gallio brydde sig ikke noget om alt dette. 
44N	18	18		266100	Paulus blev der da ennu en lang tid; så sa han farvel til brødrene og seilte avsted til Syria og i følge med ham Priskilla og Akvilas efterat han i Kenkreæ hadde klippet sitt hår; for han hadde et løfte på sig. 
44N	18	19		266110	Så kom de til Efesus; der lot han de andre bli tilbake, og selv gikk han inn i synagogen og gav sig i samtale med jødene. 
44N	18	20		266120	Da de bad ham bli der lenger, samtykte han ikke, 
44N	18	21		266130	men sa farvel til dem og sa: Jeg vil komme til eder en annen gang, om Gud så vil. Så seilte han fra Efesus 
44N	18	22		266140	og kom til Cesarea; derefter drog han op og hilste på menigheten, og drog så ned til Antiokia. 
44N	18	23		266150	Da han hadde vært der nogen tid, drog han ut, og vandret gjennem det galatiske land og Frygia fra ende til annen og styrket alle disiplene. 
44N	18	24		266160	Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene. 
44N	18	25		266170	Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp. 
44N	18	26		266180	Og han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, tok de ham til sig og la Guds vei nøiere ut for ham. 
44N	18	27		266190	Da han nu vilde dra videre til Akaia, tilskyndte brødrene ham, og skrev til disiplene der om å ta imot ham. Og da han kom dit, blev han ved Guds nåde til stort gagn for de troende; 
44N	18	28		266200	for med kraft målbandt han jødene offentlig, idet han viste av skriftene at Jesus er Messias. 
44N	19	1		266210	Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper. 
44N	19	2		266220	Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet. 
44N	19	3		266230	Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. 
44N	19	4		266240	Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus. 
44N	19	5		266250	Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn, 
44N	19	6		266260	og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. 
44N	19	7		266270	Disse menn var i alt omkring tolv. 
44N	19	8		266280	Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til. 
44N	19	9		266290	Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole. 
44N	19	10		266300	Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere. 
44N	19	11		266310	Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender, 
44N	19	12		266320	så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem. 
44N	19	13		266330	Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner. 
44N	19	14		266340	Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette. 
44N	19	15		266350	Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I? 
44N	19	16		266360	Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset. 
44N	19	17		266370	Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist, 
44N	19	18		266380	og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger. 
44N	19	19		266390	Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger. 
44N	19	20		266400	Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt. 
44N	19	21		266410	Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom. 
44N	19	22		266420	Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia. 
44N	19	23		266430	Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei. 
44N	19	24		266440	For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt, 
44N	19	25		266450	sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand, 
44N	19	26		266460	og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene. 
44N	19	27		266470	Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker. 
44N	19	28		266480	Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana! 
44N	19	29		266490	Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller. 
44N	19	30		266500	Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke; 
44N	19	31		266510	også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret. 
44N	19	32		266520	Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for. 
44N	19	33		266530	Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket. 
44N	19	34		266540	Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana! 
44N	19	35		266550	Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede? 
44N	19	36		266560	Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet. 
44N	19	37		266570	For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne. 
44N	19	38		266580	Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten! 
44N	19	39		266590	Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte. 
44N	19	40		266600	For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp. 
44N	19	41		266610	Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei. 
44N	20	1		266620	Da nu opstyret hadde lagt sig, kalte Paulus disiplene til sig og for mante dem og bød dem farvel; så drog han avsted for å fare til Makedonia. 
44N	20	2		266630	Efterat han nu hadde reist gjennem disse landskaper og hadde formant dem med mange ord, kom han til Grekenland; 
44N	20	3		266640	der blev han i tre måneder, og fordi jødene lurte på ham da han var i ferd med å seile til Syria, satte han sig fore å vende tilbake gjennem Makedonia. 
44N	20	4		266650	Han hadde da følge til Asia av Sopater, Pyrrus' sønn, fra Berøa, og blandt tessalonikerne av Aristarkus og Sekundus, og av Gajus fra Derbe og Timoteus, og av Tykikus og Trofimus fra Asia. 
44N	20	5		266660	Disse drog i forveien og bidde på oss i Troas; 
44N	20	6		266670	men vi seilte ut fra Filippi efter de usyrede brøds dager, og kom fem dager efter til dem i Troas; der blev vi i syv dager. 
44N	20	7		266680	På den første dag i uken var vi samlet for å bryte brødet; Paulus holdt da samtaler med dem, for han skulde fare derfra den næste dag, og han drog sin tale ut like til midt på natten. 
44N	20	8		266690	Det var mange lamper i salen hvor vi var samlet. 
44N	20	9		266700	Men en ung mann ved navn Eutykus satt i vinduet og var falt i dyp søvn, da Paulus talte med dem i lang tid, og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje stokkverk, Og blev tatt død op. 
44N	20	10		266710	Men Paulus gikk ned og kastet sig over ham og favnet ham og sa: Vær ikke urolige! hans sjel er i ham. 
44N	20	11		266720	Så gikk han op igjen og brøt brødet og åt av det; og efterat han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han avsted. 
44N	20	12		266730	De førte da gutten levende bort og blev høilig trøstet. 
44N	20	13		266740	Vi hadde imens gått ombord i skibet og seilte til Assus, hvor vi skulde ta Paulus ombord; for det hadde han pålagt oss; selv vilde han gå til fots. 
44N	20	14		266750	Da han nu møtte oss i Assus, tok vi ham ombord, og kom til Mitylene, 
44N	20	15		266760	Og derfra seilte vi videre og kom den næste dag bent ut for Kios; annen dag gikk vi innom Samos og lå over i Trogillium, og kom dagen efter til Milet. 
44N	20	16		266770	For Paulus hadde satt sig fore å seile Efesus forbi, så han ikke skulde bli heftet i Asia; for han hastet for å nå frem til Jerusalem til pinsedag, om det var ham mulig. 
44N	20	17		266780	Fra Milet sendte han da bud til Efesus og kalte menighetens eldste til sig. 
44N	20	18		266790	Da de var kommet til ham, sa han til dem: I vet hvordan min ferd iblandt eder var hele tiden fra den første dag jeg kom til Asia, 
44N	20	19		266800	at jeg tjente Herren med all ydmykhet og under tårer og prøvelser som jeg måtte utstå ved jødenes efterstrebelser; 
44N	20	20		266810	hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene, 
44N	20	21		266820	idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. 
44N	20	22		266830	Og nu se, bundet av Ånden drar jeg til Jerusalem, og vet ikke hvad som skal møte mig der, 
44N	20	23		266840	men bare at den Hellige Ånd i by efter by vidner for mig og sier at bånd og trengsler venter mig. 
44N	20	24		266850	Men for mig selv akter jeg ikke mitt liv et ord verdt, når jeg bare kan fullende mitt løp og den tjeneste som jeg fikk av den Herre Jesus: å vidne om Guds nådes evangelium. 
44N	20	25		266860	Og nu, se, jeg vet at I aldri mere skal se mitt åsyn, alle I som jeg gikk omkring iblandt og forkynte riket. 
44N	20	26		266870	Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod; 
44N	20	27		266880	for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd. 
44N	20	28		266890	Så gi da akt på eder selv, og på hele den hjord som den Hellige Ånd satte eder til tilsynsmenn i, for å vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! 
44N	20	29		266900	Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; 
44N	20	30		266910	ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig. 
44N	20	31		266920	Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer! 
44N	20	32		266930	Og nu overgir jeg eder til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å opbygge eder og gi eder arvelodd blandt alle dem som er blitt helliget. 
44N	20	33		266940	Jeg attrådde ikke sølv eller gull eller klær av nogen; 
44N	20	34		266950	I vet selv at det jeg selv trengte, og de som var med mig, det har disse hender arbeidet for. 
44N	20	35		266960	I alle deler viste jeg eder at således bør vi ved strevsomt arbeid ta oss av de skrøpelige og komme den Herre Jesu ord i hu, som han selv har sagt: Det er saligere å gi enn å ta. 
44N	20	36		266970	Da han hadde sagt dette, falt han på kne og bad sammen med dem alle. 
44N	20	37		266980	De brast da alle i sterk gråt, og de falt Paulus om halsen og kysset ham; 
44N	20	38		266990	men mest sørget de over det ord han hadde sagt, at de aldri mere skulde se hans åsyn. Derefter fulgte de ham til skibet. 
44N	21	1		267000	Da vi nu hadde revet oss løs fra dem og hadde seilt avsted, kom vi rett frem til Kos, næste dag til Rodus, og derfra til Patara. 
44N	21	2		267010	Der fant vi et skib som skulde fare rett over til Fønikia; vi gikk da ombord på det og seilte avsted. 
44N	21	3		267020	Efterat vi hadde fått Kypern i sikte og latt den efter oss på venstre hånd, seilte vi til Syria og løp inn til Tyrus; for der skulde skibet losse sin ladning. 
44N	21	4		267030	Vi opsøkte da disiplene og blev der i syv dager; de sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra til Jerusalem. 
44N	21	5		267040	Da nu disse dager var til ende, drog vi derfra og fór videre, og de fulgte oss alle med kvinner og barn helt utenfor byen; vi falt da på kne på stranden og bad; 
44N	21	6		267050	så bød vi hverandre farvel, og vi gikk ombord på skibet; men de vendte tilbake til sitt. 
44N	21	7		267060	Vi endte nu sjøferden og kom fra Tyrus til Ptolemais; der hilste vi på brødrene og blev en dag hos dem. 
44N	21	8		267070	Næste dag drog vi derfra og kom til Cesarea; der tok vi inn hos Filip, evangelisten, som var en av de syv, og blev hos ham. 
44N	21	9		267080	Han hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave. 
44N	21	10		267090	Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea; 
44N	21	11		267100	han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender. 
44N	21	12		267110	Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem. 
44N	21	13		267120	Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn. 
44N	21	14		267130	Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje! 
44N	21	15		267140	Da nu disse dager var til ende, gjorde vi oss i stand og drog op til Jerusalem, 
44N	21	16		267150	og sammen med oss reiste også nogen av disiplene fra Cesarea; de førte oss til en som hette Mnason, fra Kypern, en gammel disippel, som vi skulde bo hos. 
44N	21	17		267160	Da vi nu kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. 
44N	21	18		267170	Den næste dag gikk Paulus med oss til Jakob, og alle de eldste kom dit. 
44N	21	19		267180	Og da han hadde hilst på dem, fortalte han det som Gud hadde gjort blandt hedningene ved hans tjeneste, det ene efter det annet. 
44N	21	20		267190	Da de hørte det, priste de Gud; og så sa de til ham: Du ser, bror, hvor mangfoldige tusener det er blandt jødene som har tatt ved troen, og alle er de nidkjære for loven; 
44N	21	21		267200	men nu har de hørt si om dig at ute blandt hedningene lærer du alle jøder frafall fra Moses og sier at de ikke skal omskjære sine barn eller vandre efter de gamle skikker. 
44N	21	22		267210	Hvad er da å gjøre? I ethvert fall vil en hel mengde komme sammen; for de vil få høre at du er kommet. 
44N	21	23		267220	Gjør nu derfor som vi sier til dig! Vi har her fire menn som har et løfte på sig; 
44N	21	24		267230	slå dig sammen med dem og la dig rense med dem, og ta på dig omkostningene for dem, så de kan få rake sitt hode! så vil alle skjønne at det ikke er noget i det som de har hørt si om dig, men at du også selv vandrer så at du holder loven. 
44N	21	25		267240	Men om de hedninger som har tatt ved troen, har vi sendt brev og vedtatt at de ikke skal holde noget sådant, men bare vokte sig for avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. 
44N	21	26		267250	Da slo Paulus sig sammen med mennene, og den næste dag lot han sig rense med dem og gikk inn i templet for å melde utløpet av renselsesdagene, da offeret skulde frembæres for enhver av dem. 
44N	21	27		267260	Da nu de syv dager led til ende, fikk jødene fra Asia se ham i templet, og de satte op hele hopen og la hånd på ham 
44N	21	28		267270	og skrek: Israelittiske menn! kom til hjelp! Dette er det menneske som allesteds lærer alle imot folket og loven og dette sted, og han har endog ført grekere inn i templet og vanhelliget dette hellige sted. 
44N	21	29		267280	For de hadde før sett Trofimus fra Efesus ute i byen i følge med ham, og nu tenkte de at Paulus hadde ført ham inn i templet. 
44N	21	30		267290	Det blev da et opstyr i hele byen, og folket flokket sig sammen, og de grep Paulus og slepte ham utenfor templet, og straks blev dets dører lukket. 
44N	21	31		267300	Mens de nu holdt på og vilde slå ham ihjel, gikk det melding op til den øverste høvedsmann for vakten om at hele Jerusalem var i et røre. 
44N	21	32		267310	Han tok da straks krigsfolk og høvedsmenn og skyndte sig ned til dem; men da de så den øverste høvedsmann og krigsfolket, holdt de op med å slå Paulus. 
44N	21	33		267320	Da kom den øverste høvedsmann bort til ham og lot ham gripe, og bød at han skulde bindes med to lenker, og spurte hvem han var, og hvad han hadde gjort. 
44N	21	34		267330	Nogen i hopen ropte da ett, andre et annet; og da han på grunn av larmen ikke kunde få noget sikkert å vite, bød han at han skulde føres inn i festningen. 
44N	21	35		267340	Da han nu kom til trappene, blev det slik at han måtte bæres av krigsfolket, så voldsom var hopen; 
44N	21	36		267350	for hele mengden av folket fulgte efter og skrek: Drep ham! 
44N	21	37		267360	Da nu Paulus skulde føres inn i festningen, sier han til den øverste høvedsmann: Får jeg lov å si et ord til dig? Han svarte: Kan du gresk? 
44N	21	38		267370	Er du da ikke den egypter som for nogen tid siden gjorde oprør og førte de fire tusen mordere ut i ørkenen? 
44N	21	39		267380	Da sa Paulus: Jeg er en jøde, fra Tarsus, borger av en ikke ukjent by i Kilikia; men jeg ber dig: Gi mig lov å tale til folket! 
44N	21	40		267390	Da han gav ham lov til det, stilte Paulus sig på trappen og slo til lyd for folket med hånden; da det nu blev aldeles stille, talte han til dem på det hebraiske mål og sa: 
44N	22	1		267400	Brødre og fedre! Hør på det jeg nu vil si eder til mitt forsvar! 
44N	22	2		267410	Da de hørte at han talte til dem på det hebraiske mål, holdt de sig ennu mere stille. Han sier da: 
44N	22	3		267420	Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men opfostret i denne by, oplært ved Gamaliels føtter efter vår fedrene lovs strenghet, og jeg var nidkjær for Gud, som I alle er idag; 
44N	22	4		267430	jeg forfulgte Guds vei til døden, bandt og kastet i fengsel både menn og kvinner, 
44N	22	5		267440	som også ypperstepresten og hele eldste-rådet kan vidne; av dem fikk jeg endog brev med til brødrene i Damaskus, og drog dit for å føre også dem som var der, bundne til Jerusalem, forat de kunde få straff. 
44N	22	6		267450	Men det skjedde da jeg var på veien og kom nær til Damaskus, da strålte ved middags-tider et sterkt lys fra himmelen med ett omkring mig, 
44N	22	7		267460	og jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til mig: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? 
44N	22	8		267470	Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til mig: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger. 
44N	22	9		267480	De som var med mig, så lyset, men røsten av ham som talte til mig, hørte de ikke. 
44N	22	10		267490	Jeg sa da: Hvad skal jeg gjøre, Herre? Og Herren svarte mig: Stå op og gå inn i Damaskus! der skal bli talt til dig om alt det som du er bestemt til å gjøre. 
44N	22	11		267500	Da jeg nu ikke kunde se for glansen av hint lys, blev jeg ledet ved hånden av dem som var med mig, og kom inn i Damaskus. 
44N	22	12		267510	Og en som hette Ananias, en gudfryktig mann efter loven, med godt vidnesbyrd av alle jøder som bodde der, 
44N	22	13		267520	kom til mig og stod for mig og sa: Saul, bror, se op! Og samme stund så jeg op på ham. 
44N	22	14		267530	Og han sa: Våre fedres Gud har utkåret dig til å kjenne hans vilje og se den rettferdige og høre røsten av hans munn; 
44N	22	15		267540	for du skal være ham et vidne for alle mennesker om det du har sett og hørt. 
44N	22	16		267550	Og nu, hvad bier du efter? stå op og la dig døpe og få avtvettet dine synder, idet du påkaller hans navn. 
44N	22	17		267560	Da jeg så var vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, hendte det mig at jeg kom i en henrykkelse, 
44N	22	18		267570	og jeg så ham, og jeg hørte ham si til mig: Skynd dig og gå i hast ut av Jerusalem! for de kommer ikke til å ta imot ditt vidnesbyrd om mig. 
44N	22	19		267580	Da sa jeg: Herre! de vet selv at jeg kastet i fengsel og hudstrøk rundt om i synagogene dem som trodde på dig, 
44N	22	20		267590	og da blodet av Stefanus, ditt vidne, blev utgytt, stod jeg også hos og samtykte i det og tok vare på klærne til dem som slo ham ihjel. 
44N	22	21		267600	Og han sa til mig: Dra ut! for jeg vil sende dig ut til hedningefolk langt borte. 
44N	22	22		267610	Inntil dette ord hørte de på ham; men da løftet de sin røst og sa: Ta ham bort fra jorden! han burde ikke få leve! 
44N	22	23		267620	Da de nu skrek og rev klærne av sig og kastet støv op i luften, 
44N	22	24		267630	bød den øverste høvedsmann at han skulde føres inn i festningen, og sa at han skulde forhøres under hudstrykning, forat han kunde få vite av hvad årsak de ropte så mot ham. 
44N	22	25		267640	Men da de nu hadde bundet ham for å hudstryke ham, sa Paulus til høvedsmannen, som stod hos: Har I lov til å hudstryke en romersk borger og det uten dom? 
44N	22	26		267650	Da høvedsmannen hørte dette, gikk han til den øverste høvedsmann og meldte det, og sa: Hvad er det du er i ferd med å gjøre? dette menneske er jo romersk borger. 
44N	22	27		267660	Den øverste høvedsmann gikk da bort til ham og sa: Si mig: Er du romersk borger? Han svarte: Ja. 
44N	22	28		267670	Den øverste høvedsmann sa: Jeg har kjøpt denne borgerrett for mange penger. Men Paulus svarte: Men jeg er endog født til den. 
44N	22	29		267680	Da gikk de straks fra ham de som skulde ha forhørt ham. Men da den øverste høvedsmann fikk vite at han var romersk borger, blev også han redd, fordi han hadde bundet ham. 
44N	22	30		267690	Men da han næste dag vilde ha visshet om hvad jødene hadde å klage på ham, løste han ham, og bød at yppersteprestene og hele rådet skulde komme sammen. Og han førte Paulus ned og stilte ham frem for dem. 
44N	23	1		267700	Da så Paulus fast på rådet og sa: Brødre! med all god samvittighet har jeg ført mitt levnet for Gud inntil denne dag. 
44N	23	2		267710	Ypperstepresten Ananias bød da dem som stod der, å slå ham på munnen. 
44N	23	3		267720	Da sa Paulus til ham: Gud skal slå dig, du kalkede vegg! Og du sitter her for å dømme mig efter loven, og du bryter loven ved å byde at de skal slå mig? 
44N	23	4		267730	De som stod der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest? 
44N	23	5		267740	Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten; det står jo skrevet: Mot en høvding blandt ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord. 
44N	23	6		267750	Da nu Paulus visste at den ene del av dem var sadduseere og den andre del fariseere, ropte han i rådet: Brødre! jeg er en fariseer, sønn av fariseere; det er for håp og for de dødes opstandelse at jeg står her for retten. 
44N	23	7		267760	Da han sa dette, blev det strid mellem fariseerne og sadduseerne, og hopen blev innbyrdes uenig. 
44N	23	8		267770	For sadduseerne sier at det ikke er nogen opstandelse, heller ikke nogen engel eller ånd; men fariseerne lærer begge deler. 
44N	23	9		267780	Nu blev det da et stort skrik, og nogen skriftlærde av fariseernes flokk stod op og stred skarpt og sa: Vi finner intet ondt hos dette menneske; om det nu var en ånd som talte til ham, eller en engel? 
44N	23	10		267790	Da det nu opstod stor strid, fryktet den øverste høvedsmann for at Paulus skulde bli slitt i stykker av dem, og han bød krigsfolket å gå ned og rive ham ut fra dem og føre ham inn i festningen. 
44N	23	11		267800	Men natten efter stod Herren for ham og sa: Vær frimodig! likesom du vidnet om mig i Jerusalem, således skal du også vidne i Rom. 
44N	23	12		267810	Men da det var blitt dag, la jødene sig sammen mot ham, og forbannet sig på at de hverken vilde ete eller drikke før de hadde drept Paulus. 
44N	23	13		267820	Det var mere enn firti som således sammensvor sig, 
44N	23	14		267830	og de gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Vi har forbannet oss på at vi ikke vil smake mat før vi har drept Paulus; 
44N	23	15		267840	nu må da I sammen med rådet la den øverste høvedsmann vite at han skal føre ham ned til eder, som om I nøiere vilde prøve hans sak; så holder vi oss ferdige til å drepe ham før han når frem. 
44N	23	16		267850	Men Paulus' søstersønn fikk høre om dette hemmelige råd, og han kom og gikk inn i festningen og fortalte Paulus det. 
44N	23	17		267860	Paulus kalte da en av høvedsmennene til sig og sa: Før denne unge mann til den øverste høvedsmann! for han har noget å melde ham. 
44N	23	18		267870	Han tok ham da med sig og førte ham til den øverste høvedsmann og sier: Fangen Paulus kalte mig til sig og bad mig føre denne unge mann til dig, da han hadde noget å si dig. 
44N	23	19		267880	Den øverste høvedsmann tok ham da ved hånden og gikk til side og spurte: Hvad er det du har å melde mig? 
44N	23	20		267890	Han sa da: Jødene er kommet overens om å be dig at du imorgen vil føre Paulus for rådet, som om det vilde få nøiere rede på hans sak; 
44N	23	21		267900	du må da ikke la dig overtale av dem; for mere enn firti menn av dem ligger på lur efter ham, og de har forbannet sig på at de hverken vil ete eller drikke før de har drept ham, og nu holder de sig ferdige og venter på at du skal love det. 
44N	23	22		267910	Den øverste høvedsmann lot da den unge mann gå og bød ham: Du må ikke si til nogen at du har latt mig få vite dette. 
44N	23	23		267920	Og han kalte til sig to av høvedsmennene og sa: La to hundre stridsmenn holde sig ferdige til å dra til Cesarea, og sytti hestfolk og to hundre skyttere, fra den tredje time på natten! 
44N	23	24		267930	Og han bød at de skulde gjøre hester i stand, forat de kunde la Paulus ride på dem og føre ham sikkert frem til landshøvdingen Feliks. 
44N	23	25		267940	Og han skrev et brev med dette innhold: 
44N	23	26		267950	Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks. 
44N	23	27		267960	Denne mann, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut; jeg kom til med krigsfolket, efterat jeg hadde fått vite at han var romersk borger; 
44N	23	28		267970	og da jeg vilde vite hvad det var de hadde å klage på ham, førte jeg ham ned for deres råd. 
44N	23	29		267980	Jeg fant da at de førte klage over ham for nogen spørsmål i deres lov, men at det ikke var noget klagemål imot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel. 
44N	23	30		267990	Men da det nu er blitt meldt mig at de vil gjøre et overfall på mannen, sender jeg ham uten ophold til dig, efterat jeg har pålagt hans anklagere at også de skal fremføre for dig det de har å si. 
44N	23	31		268000	Krigsfolket tok nu Paulus, som det var blitt dem pålagt, og førte ham om natten til Antipatris, 
44N	23	32		268010	og dagen efter lot de hestfolket dra videre med ham og vendte selv tilbake til festningen. 
44N	23	33		268020	De kom da til Cesarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus frem for ham. 
44N	23	34		268030	Da han hadde lest det og spurt hvad land han var fra, og fått vite at han var fra Kilikia, sa han: 
44N	23	35		268040	Jeg skal ta dig i forhør når dine anklagere kommer. Og han bød at han skulde holdes i varetekt i Herodes' borg. 
44N	24	1		268050	Fem dager efter kom ypperstepresten Ananias der ned med nogen av de eldste og en taler, Tertullus; disse fremførte sin klage imot Paulus for landshøvdingen. 
44N	24	2		268060	Han blev da kalt frem, og Tertullus begynte på klagen imot ham og sa: 
44N	24	3		268070	Da vi har dig å takke for megen fred, og da ved din omsorg forbedringer i alle måter og på alle steder blir dette folk til del, så skjønner vi på dette, mektigste Feliks, med all takksigelse. 
44N	24	4		268080	Men forat jeg ikke skal hefte dig for lenge, ber jeg dig at du efter din mildhet vil høre på nogen få ord av oss. 
44N	24	5		268090	For vi har funnet at denne mann er en pest og en opvigler blandt alle jøder rundt om i verden og en leder for nasareernes sekt; 
44N	24	6		268100	han har endog søkt å vanhellige templet. Vi grep ham derfor og vilde dømme ham efter vår lov; 
44N	24	7		268110	men Lysias, den øverste høvedsmann, kom til og tok ham med makt og vold ut av våre hender, 
44N	24	8		268120	og han bød hans anklagere å komme til dig; og av ham kan du selv, om du gransker saken, få kunnskap om alt det som vi fører klagemål imot ham for. 
44N	24	9		268130	Men også jødene holdt med ham og sa at så var det. 
44N	24	10		268140	Men Paulus svarte, da landshøvdingen gav ham et tegn at han kunde tale: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folk, fører jeg frimodig mitt forsvar, 
44N	24	11		268150	eftersom du kan få visshet for at det ikke er mere enn tolv dager siden jeg drog op til Jerusalem for å tilbede. 
44N	24	12		268160	Og hverken i templet eller i synagogene eller omkring i byen har de funnet at jeg talte til nogen eller opviglet folket; 
44N	24	13		268170	heller ikke kan de godtgjøre for dig disse sine klager imot mig. 
44N	24	14		268180	Men det vedgår jeg for dig at efter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud at jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene, 
44N	24	15		268190	og har det håp til Gud, som også disse selv venter på, at en opstandelse forestår både av rettferdige og av urettferdige. 
44N	24	16		268200	Derfor legger jeg selv vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker. 
44N	24	17		268210	Da nu flere år var gått, kom jeg for å føre milde gaver til mitt folk og for å ofre, 
44N	24	18		268220	og under dette fant de mig i templet, efterat jeg hadde renset mig, uten opløp og uten opstyr; men det var nogen jøder fra Asia, 
44N	24	19		268230	og disse burde trede frem for dig og komme med sin klage om de hadde noget å si på mig. 
44N	24	20		268240	Eller la disse selv si hvad skyld de fant hos mig dengang jeg stod for rådet, 
44N	24	21		268250	uten det skulde være for dette ene ord som jeg ropte da jeg stod iblandt dem: For de dødes opstandelse står jeg idag for retten iblandt eder. 
44N	24	22		268260	Men Feliks utsatte saken, da han hadde nøiere kjennskap til Guds vei, og han sa: Når høvedsmannen Lysias kommer her ned, skal jeg prøve eders sak. 
44N	24	23		268270	Og han bød høvedsmannen at han skulde holdes i varetekt og ha ro, og at ingen av hans egne skulde hindres fra å være ham til tjeneste. 
44N	24	24		268280	Da nogen dager var gått, kom Feliks med sin hustru Drusilla, som var en jødinne, og han sendte bud efter Paulus og hørte ham om troen på Kristus. 
44N	24	25		268290	Men da han talte om rettferd og avhold og den kommende dom, blev Feliks forferdet og sa: Gå bort for denne gang! når jeg får god tid, vil jeg kalle dig til mig igjen. 
44N	24	26		268300	Han håpet også på at han skulde få penger av Paulus; derfor sendte han også oftere bud efter ham og talte med ham. 
44N	24	27		268310	Da to år var omme, fikk Feliks til eftermann Porcius Festus, og da Feliks gjerne vilde vinne takk av jødene, lot han Paulus bundet efter sig. 
44N	25	1		268320	Da nu Festus hadde tiltrådt landshøvding-embedet, drog han tre dager derefter op til Jerusalem fra Cesarea. 
44N	25	2		268330	Yppersteprestene og jødenes første menn førte da klage hos ham mot Paulus og kom frem med en bønn til ham; 
44N	25	3		268340	med ondt i sinne mot Paulus utbad de sig den nåde at han vilde la ham hente til Jerusalem; for de lå på lur for å slå ham ihjel på veien. 
44N	25	4		268350	Men Festus svarte da at Paulus blev holdt i varetekt i Cesarea, og at han selv snart vilde dra dit; 
44N	25	5		268360	de altså av eder, sa han, som har myndighet til det, kan jo dra ned med mig, om det er noget i veien med denne mann, og fremføre sin klage imot ham. 
44N	25	6		268370	Efterat han nu hadde vært bare åtte eller ti dager hos dem, drog han ned til Cesarea; dagen efter satte han sig på sitt dommersete og bød at Paulus skulde føres frem. 
44N	25	7		268380	Da han var kommet, stilte de jøder som var kommet fra Jerusalem, sig rundt omkring ham og førte mange svære klager imot ham; men de var ikke i stand til å bevise dem, 
44N	25	8		268390	da Paulus forsvarte sig og sa: Hverken mot jødenes lov eller mot templet eller mot keiseren har jeg syndet i noget stykke. 
44N	25	9		268400	Men da Festus gjerne vilde vinne takk av jødene, svarte han Paulus og sa: Er du villig til å dra op til Jerusalem og der få dom av mig i denne sak? 
44N	25	10		268410	Da sa Paulus: Jeg står for keiserens domstol, og der er det min rett å dømmes. Mot jødene har jeg ingen urett gjort, som også du godt vet. 
44N	25	11		268420	Har jeg urett, og har jeg gjort noget som fortjener døden, da ber jeg mig ikke fri for å dø; men er det ikke noget i det som disse fører klagemål imot mig for, da kan ingen overgi mig til dem bare for å gjøre dem til lags; jeg innanker min sak for keiseren. 
44N	25	12		268430	Festus talte da med sitt råd, og sa så: For keiseren har du innanket din sak; til keiseren skal du fare. 
44N	25	13		268440	Men da nogen dager var til ende, kom kong Agrippa og Berenike til Cesarea for å hilse på Festus. 
44N	25	14		268450	Da de nu hadde vært der i flere dager, fortalte Festus kongen om Paulus og sa: Her er en mann, efterlatt av Feliks som fange; 
44N	25	15		268460	da jeg kom til Jerusalem, førte yppersteprestene og jødenes eldste klage imot ham og bad om straff over ham. 
44N	25	16		268470	Jeg svarte dem da at det ikke er sedvane hos romerne å utlevere et menneske for å gjøre nogen til lags; men den som klagen gjelder, må først stilles frem for sine anklagere og få adgang til å forsvare sig mot klagemålet. 
44N	25	17		268480	Da de så var kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte mig næste dag på dommersetet og bød at mannen skulde føres frem. 
44N	25	18		268490	Men da anklagerne stod omkring ham, fremførte de ikke nogen klage for slikt som jeg hadde tenkt; 
44N	25	19		268500	men de hadde nogen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en ved navn Jesus, som var død, men som Paulus sa var i live. 
44N	25	20		268510	Da jeg nu var rådvill og ikke visste hvorledes denne sak burde undersøkes, spurte jeg om han vilde reise til Jerusalem og der få dom i saken. 
44N	25	21		268520	Men da Paulus innanket sin sak for å bli holdt i varetekt til keiserens dom, bød jeg at han skulde holdes i varetekt inntil jeg kan sende ham til keiseren. 
44N	25	22		268530	Agrippa sa da til Festus: Jeg vilde også gjerne høre denne mann. Han svarte: Imorgen skal du få høre ham. 
44N	25	23		268540	Dagen efter kom da Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i salen sammen med de øverste høvedsmenn og de gjæveste menn i byen, og på Festus' bud blev Paulus ført frem. 
44N	25	24		268550	Festus sier da: Kong Agrippa og alle I menn som her er samlet med oss! Her ser I den om hvem hele jødenes hop søkte mig både i Jerusalem og her, og ropte på at han ikke burde få leve lenger. 
44N	25	25		268560	Men da jeg kom efter at han ikke har gjort noget som fortjener døden, og da han også selv innanket sin sak for keiseren, satte jeg mig fore å sende ham dit. 
44N	25	26		268570	Noget pålitelig å skrive til min herre om ham har jeg ikke; derfor førte jeg ham frem for eder, og mest for dig, kong Agrippa, forat jeg kan ha noget å skrive når han er blitt forhørt. 
44N	25	27		268580	For det tykkes mig meningsløst, når jeg sender en fange, da ikke å gi oplysning om klagene mot ham. 
44N	26	1		268590	Agrippa sa da til Paulus: Du har lov til å tale om dig selv. Da strakte Paulus sin hånd ut og sa til sitt forsvar: 
44N	26	2		268600	Mot alt det som jøder anklager mig for, kong Agrippa, akter jeg mig lykkelig at jeg idag skal forsvare mig for dig, 
44N	26	3		268610	for du kjenner best alle skikker og spørsmål iblandt jødene; derfor ber jeg dig at du vil høre tålmodig på mig. 
44N	26	4		268620	Mitt liv fra ungdommen av, som jeg fra første stund har levd iblandt mitt folk og i Jerusalem, kjenner alle jøder, 
44N	26	5		268630	da de forut vet om mig, like fra først av, om de bare vil komme frem med sitt vidnesbyrd, at jeg levde efter det strengeste parti av vår gudsdyrkelse, som fariseer. 
44N	26	6		268640	Og nu står jeg her og skal dømmes for håp på det løfte som av Gud er gitt fedrene, 
44N	26	7		268650	det som vårt tolvstamme-folk under uavlatelig gudstjeneste natt og dag håper å vinne frem til; for dette håp tiltales jeg av jøder, konge! 
44N	26	8		268660	Hvorfor aktes det for utrolig iblandt eder at Gud opvekker døde? 
44N	26	9		268670	Jeg for min del trodde nu at jeg burde gjøre meget imot Jesu, nasareerens navn; 
44N	26	10		268680	det gjorde jeg også i Jerusalem, og både kastet jeg mange av de hellige i fengsel, efterat jeg hadde fått fullmakt av yppersteprestene, og når de skulde slåes ihjel, gav jeg min stemme til det, 
44N	26	11		268690	og omkring i alle synagogene tvang jeg dem ofte ved straff til å spotte, og jeg raste enn mere mot dem og forfulgte dem like til de utenlandske byer. 
44N	26	12		268700	Under dette drog jeg da også til Damaskus med makt og myndighet fra yppersteprestene; 
44N	26	13		268710	og midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring mig og dem som reiste med mig, 
44N	26	14		268720	og da vi alle falt til jorden, hørte jeg en røst si til mig på det hebraiske mål: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? det blir hårdt for dig å stampe mot brodden. 
44N	26	15		268730	Jeg sa da: Hvem er du, Herre? Og Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 
44N	26	16		268740	Men reis dig op og stå på dine føtter! for derfor åpenbarte jeg mig for dig: for å utkåre dig til tjener og vidne både om det som du har sett, og om det for hvis skyld jeg vil åpenbare mig for dig, 
44N	26	17		268750	idet jeg frir dig ut fra folket og hedningene, som jeg sender dig til 
44N	26	18		268760	for å oplate deres øine, så de kan vende sig fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, forat de kan få syndenes forlatelse og arvelodd blandt dem som er helliget ved troen på mig. 
44N	26	19		268770	Derfor, kong Agrippa, blev jeg ikke ulydig mot det himmelske syn; 
44N	26	20		268780	men både for dem i Damaskus først og for Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulde omvende sig og komme tilbake til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige. 
44N	26	21		268790	For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. 
44N	26	22		268800	Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: 
44N	26	23		268810	at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene. 
44N	26	24		268820	Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd. 
44N	26	25		268830	Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord. 
44N	26	26		268840	For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok. 
44N	26	27		268850	Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror. 
44N	26	28		268860	Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen. 
44N	26	29		268870	Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker. 
44N	26	30		268880	Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem, 
44N	26	31		268890	og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker. 
44N	26	32		268900	Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren. 
44N	27	1		268910	Da det nu var avgjort at vi skulde seile avsted til Italia, overgav de både Paulus og nogen andre fanger til en høvedsmann ved navn Julius ved den keiserlige hærdeling. 
44N	27	2		268920	Vi gikk da ombord på et skib fra Adramyttium som skulde seile til stedene langs Asia-landet, og så fór vi ut; Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss. 
44N	27	3		268930	Den annen dag løp vi inn til Sidon, og Julius, som var menneskekjærlig mot Paulus, gav ham lov til å gå til sine venner og nyte godt av deres omsorg. 
44N	27	4		268940	Derfra fór vi videre og seilte inn under Kypern, fordi vinden var imot, 
44N	27	5		268950	og efterat vi hadde seilt over havet ved Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia. 
44N	27	6		268960	Der fant høvedsmannen et skib fra Aleksandria som skulde til Italia, og han førte oss ombord på det. 
44N	27	7		268970	I mange dager gikk det nu smått med seilingen, og vi vant med nød og neppe frem imot Knidus; da vinden var imot, holdt vi ned under Kreta ved Salmone, 
44N	27	8		268980	og det var så vidt vi kom der forbi og nådde frem til et sted som kalles Godhavn, nær ved en by Lasea. 
44N	27	9		268990	Da nu en lang tid var gått, og det allerede var farlig å ferdes på sjøen, fordi det alt var over fasten, advarte Paulus dem og sa: 
44N	27	10		269000	I menn! jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv. 
44N	27	11		269010	Men høvedsmannen satte mere lit til styrmannen og skipperen enn til det som Paulus sa. 
44N	27	12		269020	Og da havnen var uhøvelig til vinterleie, blev de fleste enige om at de skulde fare ut også derfra, om de måskje kunde vinne frem og ta vinterhavn i Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sydvest og nordvest. 
44N	27	13		269030	Da det nu blåste en svak sønnenvind, tenkte de at de kunde fullføre sitt forsett; de lettet da, og seilte nær land langsmed Kreta. 
44N	27	14		269040	Men ikke lenge efter kom en hvirvelvind som kalles eurakylon, og kastet sig mot øen; 
44N	27	15		269050	da skibet blev grepet av den og ikke kunde holde sig op mot vinden, gav vi det op og lot oss drive. 
44N	27	16		269060	Vi løp da under en liten ø som kalles Klauda, og det var med nød at vi fikk berget båten; 
44N	27	17		269070	da de hadde fått den ombord, grep de til nødhjelp og slo taug om skibet. Og da de fryktet for å drive ned på Syrten, firte de seilet ned, og drev således. 
44N	27	18		269080	Da vi nu led meget ondt av været, kastet de næste dag ladningen overbord, 
44N	27	19		269090	og den tredje dag kastet vi med egne hender skibets redskap i sjøen. 
44N	27	20		269100	Da nu hverken sol eller stjerner lot sig se på flere dager, og et svært uvær var over oss, var det fra nu av forbi med alt håp om redning. 
44N	27	21		269110	Og da de ikke hadde fått mat på lenge, stod Paulus frem midt iblandt dem og sa: I menn! I burde ha lydt mitt råd og ikke faret ut fra Kreta, så I hadde spart eder for dette vågestykke og denne skade. 
44N	27	22		269120	Og nu ber jeg eder være ved godt mot; for ingen sjel iblandt eder skal forgå, men bare skibet. 
44N	27	23		269130	For i denne natt stod for mig en engel fra den Gud som jeg tilhører, som jeg også tjener, og sa: 
44N	27	24		269140	Frykt ikke, Paulus! du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt dig alle dem som seiler med dig, til gave. 
44N	27	25		269150	Derfor vær ved godt mot, I menn! for jeg setter min lit til Gud at det skal bli så som det er sagt mig. 
44N	27	26		269160	Men vi skal strande på en eller annen ø. 
44N	27	27		269170	Da nu den fjortende natt kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, skjønte sjøfolkene midt på natten at det bar nær mot land. 
44N	27	28		269180	Og da de loddet, fant de tyve favner; men da de var kommet et lite stykke derfra og loddet igjen, fant de femten favner; 
44N	27	29		269190	og da de fryktet for at de kanskje kunde støte på skjær, kastet de fire anker ut fra bakstavnen, og ønsket at det vilde bli dag. 
44N	27	30		269200	Men sjøfolkene søkte å rømme bort fra skibet og firte båten ned i havet, idet de lot som om de vilde legge ankere ut fra forstavnen; 
44N	27	31		269210	da sa Paulus til høvedsmannen og til krigsfolket: Dersom ikke disse blir ombord i skibet, kan I ikke bli berget. 
44N	27	32		269220	Da kappet krigsfolket taugene på båten og lot den falle. 
44N	27	33		269230	Da det nu led mot dag, bad Paulus alle ta føde til sig, og han sa: Dette er nu den fjortende dag at I venter og lar være å ete og ikke tar noget til eder. 
44N	27	34		269240	Derfor ber jeg eder ta føde til eder; dette hører med til eders redning; for det skal ikke falle et hår av hodet på nogen iblandt eder. 
44N	27	35		269250	Da han hadde sagt dette, tok han et brød, takket Gud for alles øine og brøt det og begynte å ete; 
44N	27	36		269260	da blev de alle frimodige og tok føde til sig de også. 
44N	27	37		269270	Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet. 
44N	27	38		269280	Og da de var blitt mette, lettet de skibet ved å kaste levnetsmidlene i havet. 
44N	27	39		269290	Da det nu blev dag, kjente de ikke landet, men de blev var en vik som hadde en strand; der bestemte de sig til å sette skibet på land om det var mulig. 
44N	27	40		269300	De kappet da ankerne og lot dem falle i havet, og løste tillike de taug som de hadde surret rorene med; så heiste de seilet for vinden og holdt ned på stranden. 
44N	27	41		269310	Men de drev inn på en grunn som hadde dypt hav på begge sider; her støtte de på med skibet, og forskibet løp sig fast og stod urørlig, men akterskibet blev sønderslått av brenningene. 
44N	27	42		269320	Krigsfolket vilde nu drepe fangene, forat ikke nogen av dem skulde svømme bort og rømme; 
44N	27	43		269330	men høvedsmannen, som vilde frelse Paulus, hindret dem i deres råd, og bød at de som kunde svømme, skulde først kaste sig ut og komme i land, 
44N	27	44		269340	og så de andre, dels på planker, dels på stykker av skibet. Og på denne vis gikk det så at alle berget sig i land. 
44N	28	1		269350	Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta. 
44N	28	2		269360	De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt. 
44N	28	3		269370	Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd. 
44N	28	4		269380	Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet. 
44N	28	5		269390	Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det; 
44N	28	6		269400	men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud. 
44N	28	7		269410	Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager. 
44N	28	8		269420	Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham. 
44N	28	9		269430	Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet. 
44N	28	10		269440	De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for. 
44N	28	11		269450	Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke; 
44N	28	12		269460	og vi løp inn til Syrakus og blev der i tre dager; 
44N	28	13		269470	og efterat vi derfra hadde seilt rundt kysten, kom vi til Regium. Dagen efter blev det sønnenvind, så vi efter to dagers fart kom til Puteoli. 
44N	28	14		269480	Der fant vi brødre, og de bad oss bli syv dager hos dem; og så kom vi til Rom. 
44N	28	15		269490	Og da brødrene der fikk høre om oss, gikk de oss i møte derfra til Forum Appii og Tres Tabernæ; da Paulus så dem, takket han Gud og fattet mot. 
44N	28	16		269500	Da vi nu var kommet til Rom, overgav høvedsmannen fangene til høvdingen for livvakten; men Paulus fikk lov til å bo for sig selv sammen med den stridsmann som holdt vakt over ham. 
44N	28	17		269510	Og da tre dager var gått, skjedde det at han kalte sammen de første menn blandt jødene der i byen, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Mine brødre! jeg som ikke har gjort noget imot vårt folk eller våre fedres skikker, blev fra Jerusalem av overgitt som fange i romernes hender; 
44N	28	18		269520	da de hadde forhørt mig, vilde de late mig løs, fordi det ikke var nogen døds-sak mot mig. 
44N	28	19		269530	Men da jødene satte sig imot det, blev jeg nødt til å innanke min sak for keiseren, men ikke som om jeg hadde noget klagemål imot mitt folk. 
44N	28	20		269540	Av denne årsak har jeg da bedt eder hit for å få se eder og tale med eder; for det er for Israels håps skyld jeg bærer denne lenke. 
44N	28	21		269550	De sa da til ham: Hverken har vi fått noget brev om dig fra Judea, heller ikke er nogen av brødrene kommet og har meldt eller sagt noget ondt om dig. 
44N	28	22		269560	Men vi vil gjerne få høre av dig hvad du mener; for om denne sekt er det oss vitterlig at den allesteds finner motsigelse. 
44N	28	23		269570	Efterat de da hadde avtalt en dag med ham, kom de i større mengde til ham i hans herberge; han la da ut for dem, idet han vidnet om Guds rike og søkte å overbevise dem om Jesus ut av Mose lov og profetene, fra årle morgen til aften silde. 
44N	28	24		269580	Og nogen blev overbevist ved det han sa, men andre var vantro. 
44N	28	25		269590	De gikk da fra hverandre i uenighet, idet Paulus sa det ene ord: Rettelig talte den Hellige Ånd ved profeten Esaias til eders fedre da han sa: 
44N	28	26		269600	Gå til dette folk og si: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; 
44N	28	27		269610	for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem. 
44N	28	28		269620	Så være det eder da vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene; hos dem skal den også finne øre. 
44N	28	29		269630	Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og hadde et skarpt ordskifte innbyrdes. 
44N	28	30		269640	Han blev da to fulle år i sitt leide herberge, og tok imot alle som kom til ham, 
44N	28	31		269650	og han forkynte Guds rike og lærte om den Herre Jesus med all frimodighet, uten hindring. 
45N	1	1		269660	Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium, 
45N	1	2		269670	som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter, 
45N	1	3		269680	om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt, 
45N	1	4		269690	som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre, 
45N	1	5		269700	ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære, 
45N	1	6		269710	blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus 
45N	1	7		269720	- til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
45N	1	8		269730	Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden. 
45N	1	9		269740	For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu, 
45N	1	10		269750	idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder. 
45N	1	11		269760	For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes, 
45N	1	12		269770	det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min. 
45N	1	13		269780	Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder - men jeg er blitt hindret inntil nu - forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk. 
45N	1	14		269790	Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise; 
45N	1	15		269800	således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom. 
45N	1	16		269810	For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker; 
45N	1	17		269820	for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve. 
45N	1	18		269830	For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet; 
45N	1	19		269840	for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det. 
45N	1	20		269850	For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning, 
45N	1	21		269860	fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. 
45N	1	22		269870	Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, 
45N	1	23		269880	og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr. 
45N	1	24		269890	Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem, 
45N	1	25		269900	de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 
45N	1	26		269910	Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, 
45N	1	27		269920	og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var. 
45N	1	28		269930	Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige: 
45N	1	29		269940	fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list; 
45N	1	30		269950	øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre, 
45N	1	31		269960	uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige; 
45N	1	32		269970	slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det. 
45N	2	1		269980	Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer; 
45N	2	2		269990	men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt. 
45N	2	3		270000	Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom? 
45N	2	4		270010	Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse? 
45N	2	5		270020	Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares, 
45N	2	6		270030	han som skal betale enhver efter hans gjerninger: 
45N	2	7		270040	dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv, 
45N	2	8		270050	men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme. 
45N	2	9		270060	Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker; 
45N	2	10		270070	men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker. 
45N	2	11		270080	For Gud gjør ikke forskjell på folk: 
45N	2	12		270090	alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven; 
45N	2	13		270100	for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort. 
45N	2	14		270110	For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov; 
45N	2	15		270120	de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem - 
45N	2	16		270130	på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus. 
45N	2	17		270140	Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud 
45N	2	18		270150	og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven, 
45N	2	19		270160	og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke, 
45N	2	20		270170	en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven: 
45N	2	21		270180	du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? 
45N	2	22		270190	du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer? 
45N	2	23		270200	Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven! 
45N	2	24		270210	For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er. 
45N	2	25		270220	For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud. 
45N	2	26		270230	Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse? 
45N	2	27		270240	Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter. 
45N	2	28		270250	For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; 
45N	2	29		270260	men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud. 
45N	3	1		270270	Hvad fortrin har da jøden? eller hvad gagn er det i omskjærelsen? 
45N	3	2		270280	Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd. 
45N	3	3		270290	For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? 
45N	3	4		270300	Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. 
45N	3	5		270310	Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hvad skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis. 
45N	3	6		270320	Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden? 
45N	3	7		270330	Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder? 
45N	3	8		270340	Og skal vi da ikke - som vi spottes for, og som nogen sier at vi lærer - gjøre det onde forat det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike. 
45N	3	9		270350	Hvad da? har vi nogen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd, 
45N	3	10		270360	som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 
45N	3	11		270370	det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 
45N	3	12		270380	alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. 
45N	3	13		270390	Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. 
45N	3	14		270400	Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 
45N	3	15		270410	Deres føtter er snare til å utøse blod; 
45N	3	16		270420	ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, 
45N	3	17		270430	og freds vei kjenner de ikke. 
45N	3	18		270440	Det er ikke gudsfrykt for deres øine. 
45N	3	19		270450	Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, forat hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud, 
45N	3	20		270460	siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven kommer syndens erkjennelse. 
45N	3	21		270470	Men nu er Guds rettferdighet, som loven og profetene vidner om, åpenbaret uten loven, 
45N	3	22		270480	det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell; 
45N	3	23		270490	alle har syndet og fattes Guds ære, 
45N	3	24		270500	og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus, 
45N	3	25		270510	som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort - 
45N	3	26		270520	for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus. 
45N	3	27		270530	Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov. 
45N	3	28		270540	For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger. 
45N	3	29		270550	Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers, 
45N	3	30		270560	så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. 
45N	3	31		270570	Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven. 
45N	4	1		270580	Hvad skal vi da si at vår far Abraham har opnådd efter kjødet? 
45N	4	2		270590	For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noget å rose sig av. Men det har han ikke for Gud; 
45N	4	3		270600	for hvad sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet; 
45N	4	4		270610	men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet; 
45N	4	5		270620	den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet. 
45N	4	6		270630	Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: 
45N	4	7		270640	Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult, 
45N	4	8		270650	salig er den mann som Herren ikke tilregner synd. 
45N	4	9		270660	Gjelder nu denne saligprisning de omskårne, eller også de uomskårne? Vi sier jo at troen blev regnet Abraham til rettferdighet; 
45N	4	10		270670	hvorledes blev den da tilregnet ham? da han var omskåret, eller da han hadde forhud? Ikke da han var omskåret, men da han hadde forhud, 
45N	4	11		270680	og han fikk omskjærelsens tegn som et segl på rettferdigheten ved den tro som han hadde da han var uomskåret, forat han skulde være far til alle de uomskårne som tror, så rettferdigheten kunde tilregnes også dem, 
45N	4	12		270690	og far til de omskårne som ikke bare har omskjærelsen, men også vandrer i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde da han var uomskåret. 
45N	4	13		270700	For ikke ved loven fikk Abraham eller hans ætt det løfte at han skulde være arving til verden, men ved troens rettferdighet. 
45N	4	14		270710	For dersom de som holder sig til loven, er arvinger, da er troen blitt unyttig, og løftet blitt til intet; 
45N	4	15		270720	for loven virker vrede; men hvor det ikke er nogen lov, er det heller ingen overtredelse. 
45N	4	16		270730	Derfor fikk han løftet ved troen, forat det kunde være som en nåde, så løftet kunde stå fast for hele ætten, ikke bare for den som har loven, men også for den som har Abrahams tro, han som er far til oss alle 
45N	4	17		270740	- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt dig - for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til. 
45N	4	18		270750	Mot håp trodde han med håp, forat han skulde bli mange folks far efter det som sagt var: Så skal din ætt bli; 
45N	4	19		270760	og uten å bli svak i troen så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var næsten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv; 
45N	4	20		270770	på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro, idet han gav Gud æren 
45N	4	21		270780	og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre. 
45N	4	22		270790	Derfor blev det også regnet ham til rettferdighet. 
45N	4	23		270800	Men ikke bare for hans skyld er det skrevet at det blev tilregnet ham, 
45N	4	24		270810	men også for vår skyld, som det vil bli tilregnet, vi som tror på ham som opvakte Jesus, vår Herre, fra de døde, 
45N	4	25		270820	han som blev gitt for våre overtredelser og opreist til vår rettferdiggjørelse. 
45N	5	1		270830	Da vi nu altså er rettferdiggjort av troen, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus, 
45N	5	2		270840	ved hvem vi også har fått adgang ved troen til denne nåde i hvilken vi står, og vi roser oss av håp om Guds herlighet; 
45N	5	3		270850	ja, ikke bare det, men vi roser oss også av våre trengsler, for vi vet at trengselen virker tålmodighet, 
45N	5	4		270860	og tålmodigheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp, 
45N	5	5		270870	og håpet gjør ikke til skamme, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd, som er oss gitt. 
45N	5	6		270880	For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 
45N	5	7		270890	For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - 
45N	5	8		270900	men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere. 
45N	5	9		270910	Så meget mere skal vi da, efterat vi nu er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden. 
45N	5	10		270920	For så sant vi blev forlikt med Gud ved hans Sønns død da vi var fiender, så skal vi så meget mere bli frelst ved hans liv efterat vi er blitt forlikt; 
45N	5	11		270930	ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nu har fått forlikelsen. 
45N	5	12		270940	Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennem til alle mennesker, fordi de syndet alle - 
45N	5	13		270950	for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; 
45N	5	14		270960	men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme. 
45N	5	15		270970	Men ikke er det med nådegaven således som med fallet; for er de mange død ved den enes fall, da er meget mere Guds nåde og gaven i det ene menneske Jesu Kristi nåde blitt overvettes rik for de mange. 
45N	5	16		270980	Og ikke er det med gaven således som det blev da én syndet; for dommen blev til fordømmelse for éns skyld, men nådegaven til frifinnelsesdom for mange falls skyld. 
45N	5	17		270990	For kom døden til å herske ved den ene på grunn av den enes fall, så skal meget mere de som får nådens og rettferdighets-gavens overvettes rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. 
45N	5	18		271000	Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker; 
45N	5	19		271010	for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet. 
45N	5	20		271020	Men loven kom til forat fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større, 
45N	5	21		271030	forat likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. 
45N	6	1		271040	Hvad skal vi da si? skal vi holde ved i synden, forat nåden kan bli dess større? 
45N	6	2		271050	Langt derifra! vi som er avdød fra synden, hvorledes skulde vi ennu leve i den? 
45N	6	3		271060	Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død? 
45N	6	4		271070	Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet. 
45N	6	5		271080	For er vi blitt forenet med ham ved likheten med hans død, så skal vi også bli det ved likheten med hans opstandelse, 
45N	6	6		271090	da vi jo vet dette at vårt gamle menneske blev korsfestet med ham forat synde-legemet skulde bli til intet, så vi ikke mere skal tjene synden; 
45N	6	7		271100	for den som er død, er rettferdiggjort fra synden. 
45N	6	8		271110	Men er vi død med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham, 
45N	6	9		271120	fordi vi vet at efterat Kristus er opstanden fra de døde, dør han ikke mere; døden har ikke mere nogen makt over ham; 
45N	6	10		271130	for sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud. 
45N	6	11		271140	Således skal også I akte eder som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. 
45N	6	12		271150	La derfor ikke synden herske i eders dødelige legeme, så I lyder dets lyster; 
45N	6	13		271160	by heller ikke eders lemmer frem for synden som urettferdighets våben, men by eder frem for Gud som de som av døde er blitt levende, og eders lemmer som rettferdighets våben for Gud! 
45N	6	14		271170	For synden skal ikke herske over eder; I er jo ikke under loven, men under nåden. 
45N	6	15		271180	Hvad da? skal vi synde, siden vi ikke er under loven, men under nåden? Langt derifra! 
45N	6	16		271190	vet I ikke at når I byr eder frem for nogen som tjenere til lydighet, da er I også tjenere under den som I så lyder, enten det er under synden til død eller under lydigheten til rettferdighet? 
45N	6	17		271200	Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til! 
45N	6	18		271210	Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste. 
45N	6	19		271220	Jeg taler på menneskelig vis for eders kjøds skrøpelighets skyld. For likesom I bød eders lemmer frem som tjenere for urenheten og urettferdigheten til urettferdighet, således by nu eders lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse! 
45N	6	20		271230	For dengang da I var syndens tjenere, var I fri fra rettferdigheten. 
45N	6	21		271240	Hvad frukt hadde I da dengang? Slikt som I nu skammer eder over; for utgangen på det er døden. 
45N	6	22		271250	Men nu, da I er frigjort fra synden og er trådt i Guds tjeneste, har I eders frukt til helliggjørelse, og til utgang et evig liv. 
45N	6	23		271260	For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre. 
45N	7	1		271270	Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever? 
45N	7	2		271280	Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 
45N	7	3		271290	Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann. 
45N	7	4		271300	Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud. 
45N	7	5		271310	For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden; 
45N	7	6		271320	men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen. 
45N	7	7		271330	Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære. 
45N	7	8		271340	Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død. 
45N	7	9		271350	Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen, 
45N	7	10		271360	jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død; 
45N	7	11		271370	for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det. 
45N	7	12		271380	Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt. 
45N	7	13		271390	Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet. 
45N	7	14		271400	For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden; 
45N	7	15		271410	for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg. 
45N	7	16		271420	Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god; 
45N	7	17		271430	men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig. 
45N	7	18		271440	For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke; 
45N	7	19		271450	for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. 
45N	7	20		271460	Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig. 
45N	7	21		271470	Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden; 
45N	7	22		271480	for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske, 
45N	7	23		271490	men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer. 
45N	7	24		271500	Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme? 
45N	7	25		271510	Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød. 
45N	8	1		271520	Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus; 
45N	8	2		271530	for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov. 
45N	8	3		271540	For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet, 
45N	8	4		271550	forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden. 
45N	8	5		271560	For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til. 
45N	8	6		271570	For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred, 
45N	8	7		271580	fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det - 
45N	8	8		271590	og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud. 
45N	8	9		271600	Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til. 
45N	8	10		271610	Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. 
45N	8	11		271620	Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder. 
45N	8	12		271630	Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet; 
45N	8	13		271640	for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve. 
45N	8	14		271650	For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 
45N	8	15		271660	I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! 
45N	8	16		271670	Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn; 
45N	8	17		271680	men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham. 
45N	8	18		271690	For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss. 
45N	8	19		271700	For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse; 
45N	8	20		271710	skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder - 
45N	8	21		271720	i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet. 
45N	8	22		271730	For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu; 
45N	8	23		271740	ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 
45N	8	24		271750	For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser? 
45N	8	25		271760	Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod. 
45N	8	26		271770	Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk, 
45N	8	27		271780	og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige. 
45N	8	28		271790	Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt. 
45N	8	29		271800	For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre; 
45N	8	30		271810	og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort. 
45N	8	31		271820	Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? 
45N	8	32		271830	Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 
45N	8	33		271840	Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; 
45N	8	34		271850	hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss; 
45N	8	35		271860	hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? 
45N	8	36		271870	som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. 
45N	8	37		271880	Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss. 
45N	8	38		271890	For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, 
45N	8	39		271900	hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. 
45N	9	1		271910	Jeg sier sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vidner med mig i den Hellige Ånd, 
45N	9	2		271920	at jeg har en stor sorg og en uavlatelig gremmelse i mitt hjerte. 
45N	9	3		271930	For jeg vilde ønske at jeg selv var forbannet bort fra Kristus for mine brødre, mine frender efter kjødet, 
45N	9	4		271940	de som er israelitter, de som barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene tilhører, 
45N	9	5		271950	de som fedrene tilhører, og som Kristus er kommet fra efter kjødet, han som er Gud over alle ting, velsignet i evighet. Amen. 
45N	9	6		271960	Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; 
45N	9	7		271970	heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt, derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes dig en ætt, 
45N	9	8		271980	det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten; 
45N	9	9		271990	for et løftes ord er dette: Ved denne tid vil jeg komme, og da skal Sara ha en sønn. 
45N	9	10		272000	Og ikke bare dette; men så var det også med Rebekka, hun som var fruktsommelig ved én, Isak, vår far. 
45N	9	11		272010	For da de ennu var ufødte og ennu ikke hadde gjort hverken godt eller ondt - forat Guds råd efter hans utvelgelse skulde stå ved makt, ikke ved gjerninger, men ved ham som kaller - 
45N	9	12		272020	da blev det sagt til henne: Den eldste skal tjene den yngste; 
45N	9	13		272030	som skrevet er: Jakob elsket jeg, men Esau hatet jeg. 
45N	9	14		272040	Hvad skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra! 
45N	9	15		272050	for til Moses sier han: Jeg vil miskunne mig over den som jeg miskunner mig over, og ynkes over den som Jeg ynkes over. 
45N	9	16		272060	Så står det da ikke til den som vil, heller ikke til den som løper, men til Gud, som gjør miskunnhet. 
45N	9	17		272070	For Skriften sier til Farao: Just til dette opreiste jeg dig at jeg kunde vise min makt på dig, og at mitt navn kunde bli kunngjort over all jorden. 
45N	9	18		272080	Altså: hvem han vil, den miskunner han sig over; og hvem han vil, den forherder han. 
45N	9	19		272090	Du vil da si til mig: Hvad har han da ennu å klage over? for hvem står vel hans vilje imot? 
45N	9	20		272100	Men hvem er da du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Vil da verket si til virkeren: Hvorfor gjorde du mig slik? 
45N	9	21		272110	Eller har ikke pottemakeren makt over leret, så han av samme deig kan arbeide det ene kar til ære, det andre til vanære? 
45N	9	22		272120	Men om nu Gud, skjønt han vilde vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang, 
45N	9	23		272130	så han også kunde kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet? 
45N	9	24		272140	Og til å bli slike kalte han også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger, 
45N	9	25		272150	som han også sier hos Hoseas: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede, 
45N	9	26		272160	og det skal skje: På det sted hvor det blev sagt til dem: I er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende Guds barn. 
45N	9	27		272170	Og Esaias roper ut over Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare levningen bli frelst; 
45N	9	28		272180	for sitt ord skal Herren utføre og hastig fullbyrde på jorden. 
45N	9	29		272190	Og som Esaias forut har sagt: Hadde ikke den Herre Sebaot levnet oss en sæd, så var vi blitt som Sodoma og gjort like med Gomorra. 
45N	9	30		272200	Hvad skal vi da si? At hedninger som ikke søkte rettferdighet, de vant rettferdighet, men det var rettferdigheten av tro; 
45N	9	31		272210	Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, de vant ikke frem til denne lov. 
45N	9	32		272220	Hvorfor det? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger; for de støtte an mot snublestenen, 
45N	9	33		272230	som skrevet er: Se, jeg legger i Sion en snublesten og en anstøtsklippe; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. 
45N	10	1		272240	Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. 
45N	10	2		272250	For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet; 
45N	10	3		272260	for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet. 
45N	10	4		272270	For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror. 
45N	10	5		272280	For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem; 
45N	10	6		272290	men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ? 
45N	10	7		272300	eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ? 
45N	10	8		272310	Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, 
45N	10	9		272320	for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; 
45N	10	10		272330	for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. 
45N	10	11		272340	For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. 
45N	10	12		272350	Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham; 
45N	10	13		272360	for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 
45N	10	14		272370	Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner? 
45N	10	15		272380	og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap! 
45N	10	16		272390	Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss? 
45N	10	17		272400	Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord; 
45N	10	18		272410	men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende. 
45N	10	19		272420	Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme; 
45N	10	20		272430	og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig; 
45N	10	21		272440	men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk. 
45N	11	1		272450	Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme; 
45N	11	2		272460	Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet I ikke hvad Skriften sier på det sted om Elias, hvorledes han treder frem for Gud mot Israel: 
45N	11	3		272470	Herre! dine profeter drepte de, dine alter rev de ned, og jeg blev alene tilbake, og de står mig efter livet. 
45N	11	4		272480	Men hvad sier Guds svar til ham? Jeg har levnet mig syv tusen menn som ikke har bøiet kne for Ba'al. 
45N	11	5		272490	Således er det da også i denne tid blitt en levning tilbake efter nådens utvelgelse; 
45N	11	6		272500	men er det av nåde, da er det ikke mere av gjerninger, ellers blir nåden ikke mere nåde. 
45N	11	7		272510	Hvorledes altså? Det som Israel attrår, det har det ikke nådd; men de utvalgte har nådd det, de andre er blitt forherdet, 
45N	11	8		272520	som skrevet er: Gud gav dem en treghets ånd, øine til ikke å se med og ører til ikke å høre med, inntil den dag idag. 
45N	11	9		272530	Og David sier: La deres bord bli dem til en strikke og en snare og en felle og en gjengjeldelse for dem! 
45N	11	10		272540	la deres øine bli formørket, så de ikke ser, og bøi alltid deres rygg! 
45N	11	11		272550	Jeg sier altså: Har de da snublet for å falle? Langt derifra! men ved deres fall er frelsen kommet til hedningene, forat dette skal vekke dem til nidkjærhet; 
45N	11	12		272560	men er deres fall en rikdom for verden, og er tapet av dem en rikdom for hedninger, hvor meget mere da deres fylde! 
45N	11	13		272570	For til eder taler jeg, I hedninger! Så sant som jeg er hedningenes apostel, priser jeg mitt embede, 
45N	11	14		272580	om jeg bare kunde vekke mine kjødelige frender til nidkjærhet og få frelst nogen av dem. 
45N	11	15		272590	For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hvad annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde? 
45N	11	16		272600	Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også. 
45N	11	17		272610	Om nu allikevel nogen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblandt dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme, 
45N	11	18		272620	da ros dig ikke mot grenene! men hvis du roser dig, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer dig. 
45N	11	19		272630	Du vil da si: Grenene blev avbrutt forat jeg skulde bli innpodet. 
45N	11	20		272640	Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt! 
45N	11	21		272650	for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare dig. 
45N	11	22		272660	Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over dig er Guds godhet, såfremt du holder dig til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget. 
45N	11	23		272670	Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen. 
45N	11	24		272680	For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til. 
45N	11	25		272690	For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet - forat I ikke skal tykkes eder selv kloke - at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn, 
45N	11	26		272700	og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob, 
45N	11	27		272710	og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem. 
45N	11	28		272720	Efter evangeliet er de fiender for eders skyld, men efter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld; 
45N	11	29		272730	for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på. 
45N	11	30		272740	For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet, 
45N	11	31		272750	så har også disse nu vært ulydige, forat de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del; 
45N	11	32		272760	for Gud har overgitt dem alle til ulydighet forat han kunde miskunne sig over dem alle. 
45N	11	33		272770	O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! 
45N	11	34		272780	For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver? 
45N	11	35		272790	Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen? 
45N	11	36		272800	For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen. 
45N	12	1		272810	Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste - 
45N	12	2		272820	og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne! 
45N	12	3		272830	For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro. 
45N	12	4		272840	For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, 
45N	12	5		272850	således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer. 
45N	12	6		272860	Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til, 
45N	12	7		272870	eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen, 
45N	12	8		272880	eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede! 
45N	12	9		272890	Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode! 
45N	12	10		272900	Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre! 
45N	12	11		272910	Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! 
45N	12	12		272920	Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen. 
45N	12	13		272930	Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet! 
45N	12	14		272940	Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke! 
45N	12	15		272950	Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende! 
45N	12	16		272960	Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke! 
45N	12	17		272970	Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! 
45N	12	18		272980	Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker! 
45N	12	19		272990	Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. 
45N	12	20		273000	Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode. 
45N	12	21		273010	La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode! 
45N	13	1		273020	Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud, 
45N	13	2		273030	så at den som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom. 
45N	13	3		273040	For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; 
45N	13	4		273050	for den er Guds tjener, dig til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. 
45N	13	5		273060	Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens. 
45N	13	6		273070	Derfor betaler I jo også skatt; for de er Guds tjenere, som nettop tar vare på dette. 
45N	13	7		273080	Gi alle det I er dem skyldige: den skatt som skatt tilkommer, den toll som toll tilkommer, den frykt som frykt tilkommer, den ære som ære tilkommer! 
45N	13	8		273090	Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven. 
45N	13	9		273100	For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv. 
45N	13	10		273110	Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse. 
45N	13	11		273120	Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; for frelsen er oss nærmere nu enn dengang vi kom til troen. 
45N	13	12		273130	Det lider med natten, og det stunder til dag; la oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iklæ oss lysets våben! 
45N	13	13		273140	La oss vandre sømmelig, som om dagen, ikke i svir og drikk, ikke i løsaktighet og skamløshet, ikke i kiv og avind, 
45N	13	14		273150	men iklæ eder den Herre Jesus Kristus, og bær ikke således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheter! 
45N	14	1		273160	Ta eder av den som er svak i troen, uten å sette eder til doms over hans tanker! 
45N	14	2		273170	Den ene har tro til å ete alt, men den som er svak, eter bare urter; 
45N	14	3		273180	den som eter, ringeakte ikke den som ikke eter, og den som ikke eter, dømme ikke den som eter! for Gud har jo tatt sig av ham. 
45N	14	4		273190	Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe. 
45N	14	5		273200	Den ene akter en dag fremfor en annen, den andre akter alle dager like; enhver være fullt sikker i sitt eget sinn! 
45N	14	6		273210	Den som akter på dagen, gjør det for Herren, og den som ikke akter på dagen, gjør det for Herren. Og den som eter, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som ikke eter, gjør det for Herren og takker Gud. 
45N	14	7		273220	For ingen av oss lever for sig selv, og ingen dør for sig selv; 
45N	14	8		273230	for om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren; enten vi da lever eller vi dør, hører vi Herren til. 
45N	14	9		273240	For derfor døde Kristus og blev levende igjen at han skulde være herre både over levende og over døde. 
45N	14	10		273250	Men du, hvorfor dømmer du din bror? eller du, hvorfor ringeakter du din bror? vi skal jo alle stilles frem for Guds domstol. 
45N	14	11		273260	For det er skrevet: Så sant jeg lever, sier Herren, for mig skal hvert kne bøie sig, og hver tunge skal prise Gud. 
45N	14	12		273270	Så skal da hver av oss gjøre Gud regnskap for sig selv. 
45N	14	13		273280	Derfor, la oss ikke mere dømme hverandre, men fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror! 
45N	14	14		273290	Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i sig selv; men for den som holder noget for urent, for ham er det urent. 
45N	14	15		273300	For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for! 
45N	14	16		273310	La da ikke eders gode bli spottet! 
45N	14	17		273320	Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd; 
45N	14	18		273330	for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker. 
45N	14	19		273340	La oss derfor strebe efter det som tjener til fred og til innbyrdes opbyggelse! 
45N	14	20		273350	Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt; 
45N	14	21		273360	det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noget som din bror støter sig ved. 
45N	14	22		273370	Du har tro? Ha den hos dig selv, for Gud! Salig er den som ikke dømmer sig selv i det han velger; 
45N	14	23		273380	men den som tviler - dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd. 
45N	15	1		273390	Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; 
45N	15	2		273400	enhver av oss være sin næste til behag, til hans gagn, til opbyggelse! 
45N	15	3		273410	For Kristus levde heller ikke sig selv til behag, men, som skrevet er: Deres hån som hånte dig, falt på mig. 
45N	15	4		273420	For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir. 
45N	15	5		273430	Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Kristi Jesu forbillede, 
45N	15	6		273440	så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader! 
45N	15	7		273450	Derfor ta eder av hverandre, likesom og Kristus tok sig av eder til Guds ære! 
45N	15	8		273460	Jeg mener: Kristus er blitt en tjener for de omskårne for Guds sanndruhets skyld, for å stadfeste løftene til fedrene, 
45N	15	9		273470	men hedningene skal prise Gud for miskunnhet, som skrevet er: Derfor vil jeg prise dig iblandt hedninger og lovsynge ditt navn. 
45N	15	10		273480	Og atter sier Skriften: Gled eder, I hedninger, sammen med hans folk! 
45N	15	11		273490	Og atter: Lov Herren, alle hedninger, og pris ham, alle folk! 
45N	15	12		273500	Og atter sier Esaias: Det skal komme det Isais rotskudd, han som reiser sig for å herske over hedninger; på ham skal hedningene håpe. 
45N	15	13		273510	Men håpets Gud fylle eder med all glede og fred i eders tro, så I kan være rike på håp ved den Hellige Ånds kraft! 
45N	15	14		273520	Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre; 
45N	15	15		273530	men allikevel har jeg til dels skrevet eder noget djervt til for atter å påminne eder, efter den nåde som er mig gitt av Gud, 
45N	15	16		273540	at jeg skal være Kristi Jesu offerprest for hedningene, idet jeg prestelig forvalter Guds evangelium, forat hedningene kan bli et velbehagelig offer, helliget ved den Hellige Ånd. 
45N	15	17		273550	Derfor har jeg min ros i Kristus Jesus, i min tjeneste for Gud; 
45N	15	18		273560	for jeg vil ikke driste mig til å tale om annet enn det som Kristus har virket ved mig for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, 
45N	15	19		273570	ved tegns og underes kraft, ved Åndens kraft, så at jeg fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria har fullt kunngjort Kristi evangelium, 
45N	15	20		273580	dog så at jeg satte min ære i å forkynne evangeliet, ikke der hvor Kristus allerede var nevnt, forat jeg ikke skulde bygge på fremmed grunnvoll, 
45N	15	21		273590	men, som skrevet er: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. 
45N	15	22		273600	Derved især er jeg blitt hindret fra å komme til eder; 
45N	15	23		273610	men nu, da jeg ikke lenger har rum i disse land, men i mange år har hatt lengsel efter å komme til eder, 
45N	15	24		273620	håper jeg å få se eder på gjennemreisen når jeg drar til Spania, og få følge av eder dit når jeg først i nogen mon har hatt godt av eder. 
45N	15	25		273630	Men nu drar jeg til Jerusalem i de helliges tjeneste. 
45N	15	26		273640	For Makedonia og Akaia har villet gjøre et sammenskudd for de fattige blandt de hellige i Jerusalem. 
45N	15	27		273650	De har så villet, og de står også i gjeld til dem; for har hedningene fått del i deres åndelige goder, da er de også skyldige til å tjene dem med de timelige. 
45N	15	28		273660	Når jeg da har fullført dette og lagt denne frukt i deres hender, vil jeg dra derfra gjennem eders by til Spania, 
45N	15	29		273670	og jeg vet at når jeg kommer til eder, skal jeg komme med en fylde av Kristi velsignelse. 
45N	15	30		273680	Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved Åndens kjærlighet at I strider sammen med mig i eders bønner for mig til Gud, 
45N	15	31		273690	forat jeg må utfries fra de vantro i Judea, og mitt ærend til Jerusalem må tekkes de hellige, 
45N	15	32		273700	så jeg kan komme til eder med glede, om Gud så vil, og få vederkvege mig sammen med eder. 
45N	15	33		273710	Fredens Gud være med eder alle! Amen. 
45N	16	1		273720	Jeg anbefaler eder Føbe, vår søster, som er menighets-tjenerinne i Kenkreæ, 
45N	16	2		273730	at I tar imot henne i Herren, som det sømmer sig for de hellige, og går henne til hånde i alt som hun måtte trenge eders hjelp i; for hun har også gått mange til hånde, ja mig selv. 
45N	16	3		273740	Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus, 
45N	16	4		273750	de som har våget sitt eget liv for mitt, og som ikke alene jeg takker, men også alle menigheter av hedningene, 
45N	16	5		273760	og hils menigheten i deres hus. Hils Epenetus, min elskede, som er Asias førstegrøde for Kristus. 
45N	16	6		273770	Hils Maria, som har arbeidet meget for eder. 
45N	16	7		273780	Hils Andronikus og Junias, mine frender og mine medfanger, de som har et godt navn blandt apostlene, de som også før mig er kommet til Kristus. 
45N	16	8		273790	Hils Amplias, min elskede i Herren. 
45N	16	9		273800	Hils Urbanus, vår medarbeider i Kristus, og Stakys, min elskede. 
45N	16	10		273810	Hils Apelles, den prøvede i Kristus. Hils dem av Aristobulus' hus. 
45N	16	11		273820	Hils Herodion, min frende. Hils dem av Narkissus' hus som er i Herren. 
45N	16	12		273830	Hils Tryfena og Tryfosa, som har arbeidet i Herren. Hils Persis, den elskede, som har arbeidet meget i Herren. 
45N	16	13		273840	Hils Rufus, den utvalgte i Herren, og hans og min mor. 
45N	16	14		273850	Hils Asynkritus, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas, og brødrene hos dem. 
45N	16	15		273860	Hils Filologus og Julia, Nereus og hans søster og Olympas, og alle de hellige hos dem. 
45N	16	16		273870	Hils hverandre med et hellig kyss! Alle Kristi menigheter hilser eder. 
45N	16	17		273880	Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem; 
45N	16	18		273890	for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de de enfoldiges hjerter. 
45N	16	19		273900	For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. 
45N	16	20		273910	Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder! 
45N	16	21		273920	Timoteus, min medarbeider, og Lukius og Jason og Sosipater, mine frender, hilser eder. 
45N	16	22		273930	Jeg Tertius, som nedskriver brevet, hilser eder i Herren. 
45N	16	23		273940	Gajus, min og hele menighetens vert, hilser eder. Erastus, byens regnskapsfører, og broderen Kvartus hilser eder. 
45N	16	24		273950	Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! Amen. 
45N	16	25		273960	Men ham som er mektig til å styrke eder efter mitt evangelium og Jesu Kristi forkynnelse, efter åpenbaringen av den hemmelighet som har vært fortidd i evige tider, 
45N	16	26		273970	men nu er kommet for lyset og ved profetiske skrifter efter den evige Guds befaling kunngjort for alle folk for å virke troens lydighet, 
45N	16	27		273980	ham, den ene vise Gud ved Jesus Kristus, være æren i all evighet! Amen. 
46N	1	1		273990	Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes 
46N	1	2		274000	- til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår: 
46N	1	3		274010	Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
46N	1	4		274020	Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus, 
46N	1	5		274030	at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap, 
46N	1	6		274040	likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder, 
46N	1	7		274050	så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, 
46N	1	8		274060	han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag. 
46N	1	9		274070	Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre. 
46N	1	10		274080	Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening. 
46N	1	11		274090	For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder. 
46N	1	12		274100	Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus. 
46N	1	13		274110	Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus' navn I blev døpt? 
46N	1	14		274120	Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus, 
46N	1	15		274130	for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn. 
46N	1	16		274140	Dog har jeg også døpt Stefanas' hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen. 
46N	1	17		274150	For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft. 
46N	1	18		274160	For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft; 
46N	1	19		274170	for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet. 
46N	1	20		274180	Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap? 
46N	1	21		274190	For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, 
46N	1	22		274200	eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom, 
46N	1	23		274210	men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap, 
46N	1	24		274220	men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 
46N	1	25		274230	For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene. 
46N	1	26		274240	For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne; 
46N	1	27		274250	men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme, 
46N	1	28		274260	og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget, 
46N	1	29		274270	forat intet kjød skal rose sig for Gud. 
46N	1	30		274280	Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 
46N	1	31		274290	forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren! 
46N	2	1		274300	Og jeg, da jeg kom til eder, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller i visdom og forkynte eder Guds vidnesbyrd; 
46N	2	2		274310	for jeg vilde ikke vite noget iblandt eder uten Jesus Kristus og ham korsfestet. 
46N	2	3		274320	Og jeg var hos eder i skrøpelighet og i frykt og i megen beven, 
46N	2	4		274330	og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds og krafts bevis, 
46N	2	5		274340	forat eders tro ikke skulde være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft. 
46N	2	6		274350	Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår; 
46N	2	7		274360	men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet, 
46N	2	8		274370	den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre; 
46N	2	9		274380	men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham. 
46N	2	10		274390	Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; 
46N	2	11		274400	for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd; 
46N	2	12		274410	men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, 
46N	2	13		274420	det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. 
46N	2	14		274430	Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; 
46N	2	15		274440	men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen; 
46N	2	16		274450	for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn. 
46N	3	1		274460	Og jeg, brødre, kunde ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. 
46N	3	2		274470	Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 
46N	3	3		274480	I er jo ennu kjødelige. For når det er avind og trette iblandt eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis? 
46N	3	4		274490	For når en sier: Jeg holder mig til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker? 
46N	3	5		274500	Hvad er da Apollos? eller hvad er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det efter som Herren gav enhver. 
46N	3	6		274510	Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst; 
46N	3	7		274520	derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. 
46N	3	8		274530	Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn efter sitt eget arbeid. 
46N	3	9		274540	For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning. 
46N	3	10		274550	Efter den Guds nåde som er mig gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! 
46N	3	11		274560	For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. 
46N	3	12		274570	Men om nogen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige stener, tre, høi, strå, 
46N	3	13		274580	da skal enhvers verk bli åpenbart; for dagen skal vise det, for den åpenbares med ild, og hvordan enhvers verk er, det skal ilden prøve. 
46N	3	14		274590	Om det verk som en har bygget, står sig, da skal han få lønn; 
46N	3	15		274600	om ens verk brenner op, da skal han tape lønnen, men selv skal han bli frelst, dog således som gjennem ild. 
46N	3	16		274610	Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder? 
46N	3	17		274620	Om nogen ødelegger Guds tempel, ham skal Gud ødelegge; for Guds tempel er hellig, og det er I. 
46N	3	18		274630	Ingen dåre sig selv! Om nogen iblandt eder tykkes sig å være vis i denne verden, han bli en dåre, forat han kan bli vis; 
46N	3	19		274640	for denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt, 
46N	3	20		274650	og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme. 
46N	3	21		274660	Derfor rose ingen sig av mennesker! for alt hører eder til, 
46N	3	22		274670	enten det er Paulus eller Apollos eller Kefas, enten det er verden eller liv eller død, enten det er det som nu er, eller det som komme skal - alt hører eder til, 
46N	3	23		274680	men I hører Kristus til, og Kristus hører Gud til. 
46N	4	1		274690	Således akte I oss som Kristi tjenere og husholdere over Guds hemmeligheter! 
46N	4	2		274700	For øvrig kreves det av husholdere at de må finnes tro. 
46N	4	3		274710	Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv; 
46N	4	4		274720	for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren. 
46N	4	5		274730	Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud. 
46N	4	6		274740	Dette, brødre, har jeg overført på mig selv og Apollos for eders skyld, forat I ved oss må lære ikke å gå ut over det som skrevet er, forat ingen av eder skal bli opblåst, for den ene mot den andre. 
46N	4	7		274750	For hvem gir vel dig fortrin? Og hvad har du, som du ikke har fått? Men om du nu har fått noget, hvorfor roser du dig da som om du ikke hadde fått det? 
46N	4	8		274760	I er alt blitt mette; I er alt blitt rike; uten oss er I blitt herrer! Ja, gid I var blitt herrer, så vi kunde herske sammen med eder! 
46N	4	9		274770	For mig tykkes at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker. 
46N	4	10		274780	Vi er dårer for Kristi skyld, men I er kloke i Kristus; vi er skrøpelige, men I er sterke; I er hedret, men vi er æreløse. 
46N	4	11		274790	Like til denne stund er vi både hungrige og tørste og nakne og mishandlet og hjemløse og mødige, 
46N	4	12		274800	idet vi arbeider med våre egne hender; vi blir utskjelt - og vi velsigner; vi blir forfulgt - og vi tåler det; 
46N	4	13		274810	Vi blir spottet - og vi formaner; vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle, inntil nu. 
46N	4	14		274820	Jeg skriver ikke dette for å vanære eder, men for å påminne eder som mine elskede barn. 
46N	4	15		274830	For om I og har ti tusen læremestere i Kristus, så har I dog ikke mange fedre; for jeg har avlet eder i Kristus Jesus ved evangeliet. 
46N	4	16		274840	Jeg formaner eder derfor: Bli mine efterfølgere! 
46N	4	17		274850	Derfor har jeg sendt Timoteus til eder, han som er mitt elskede og trofaste barn i Herren, forat han skal minne eder om mine veier i Kristus, således som jeg lærer overalt i hver menighet. 
46N	4	18		274860	Men somme er blitt opblåst, i den tanke at jeg ikke skulde komme til eder; 
46N	4	19		274870	men jeg kommer snart til eder, om Herren vil, og får da lære å kjenne ikke ordene, men kraften hos dem som er opblåst; 
46N	4	20		274880	for Guds rike består ikke i ord, men i kraft. 
46N	4	21		274890	Hvad vil I? skal jeg komme til eder med ris, eller med kjærlighet og saktmodighets ånd? 
46N	5	1		274900	I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru. 
46N	5	2		274910	Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder. 
46N	5	3		274920	For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, 
46N	5	4		274930	at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 
46N	5	5		274940	overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag. 
46N	5	6		274950	Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? 
46N	5	7		274960	Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. 
46N	5	8		274970	La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød! 
46N	5	9		274980	Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 
46N	5	10		274990	jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 
46N	5	11		275000	men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 
46N	5	12		275010	For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 
46N	5	13		275020	men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder! 
46N	6	1		275030	Våger nogen av eder, når han har sak mot sin næste, da å søke dom hos de urettferdige og ikke hos de hellige? 
46N	6	2		275040	Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker? 
46N	6	3		275050	Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting! 
46N	6	4		275060	Når I da har saker om timelige ting, så setter I dem til dommere som ikke aktes for noget i menigheten! 
46N	6	5		275070	Til skam for eder sier jeg det. Så finnes det da ikke nogen vis mann iblandt eder, ikke en eneste én, som kan skille tretten for sin bror? 
46N	6	6		275080	men bror fører sak mot bror, og det for vantros domstol! 
46N	6	7		275090	Det er jo i det hele allerede et tap for eder at I har saker mot hverandre. Hvorfor lider I ikke heller urett? hvorfor tåler I ikke heller skade? 
46N	6	8		275100	Men I gjør urett og skade, og det mot brødre! 
46N	6	9		275110	Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, 
46N	6	10		275120	eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 
46N	6	11		275130	Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. 
46N	6	12		275140	Jeg har lov til alt - men ikke alt gagner; jeg har lov til alt - men jeg skal ikke la noget få makten over mig. 
46N	6	13		275150	Maten er for buken, og buken for maten; og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet; 
46N	6	14		275160	og Gud har opvakt Herren og skal også opvekke oss ved sin kraft. 
46N	6	15		275170	Vet I ikke at eders legemer er Kristi lemmer? skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra! 
46N	6	16		275180	Eller vet I ikke at den som holder sig til skjøgen, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. 
46N	6	17		275190	Men den som holder sig til Herren, er én ånd med ham. 
46N	6	18		275200	Fly hor! Enhver synd som et menneske kan gjøre, er utenfor legemet; men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. 
46N	6	19		275210	Eller vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? 
46N	6	20		275220	for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme! 
46N	7	1		275230	Men vedkommende det som I skrev om, da er det godt for et menneske ikke å røre en kvinne; 
46N	7	2		275240	men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann. 
46N	7	3		275250	Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen; 
46N	7	4		275260	hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. 
46N	7	5		275270	Hold eder ikke fra hverandre uten efter samråd, for en tid, for å leve i bønn, og kom så sammen igjen, forat ikke Satan skal friste eder, fordi I ikke makter å være avholdende! 
46N	7	6		275280	Dette sier jeg som tillatelse, ikke som påbud; 
46N	7	7		275290	jeg ønsker at alle mennesker var som jeg; men hver har sin egen nådegave av Gud, den ene så, den andre så. 
46N	7	8		275300	Til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de vedblir å være som jeg; 
46N	7	9		275310	men kan de ikke være avholdende, da la dem gifte sig! for det er bedre å gifte sig enn å lide brynde. 
46N	7	10		275320	De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 
46N	7	11		275330	men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru. 
46N	7	12		275340	Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne! 
46N	7	13		275350	og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann! 
46N	7	14		275360	For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige. 
46N	7	15		275370	Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred. 
46N	7	16		275380	For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru? 
46N	7	17		275390	Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter. 
46N	7	18		275400	En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære! 
46N	7	19		275410	Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud. 
46N	7	20		275420	Hver bli i det kall han blev kalt i! 
46N	7	21		275430	Blev du kalt som træl, da gjør dig ingen sorg av det; men kan du også bli fri, så gjør heller bruk derav! 
46N	7	22		275440	For den træl som er kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som er kalt, Kristi træl. 
46N	7	23		275450	I er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers træler! 
46N	7	24		275460	I den stand enhver blev kalt i, brødre, i den bli han hos Gud! 
46N	7	25		275470	Om jomfruene har jeg ikke noget bud av Herren, men jeg sier min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig. 
46N	7	26		275480	Jeg mener da dette at det for den nærværende nøds skyld er godt for et menneske å leve således. 
46N	7	27		275490	Er du bundet til en kvinne, da søk ikke å bli løst fra henne; er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne! 
46N	7	28		275500	Men om du også gifter dig, synder du ikke, og om jomfruen gifter sig, synder hun ikke; men de som det gjør, vil få trengsel for sitt kjød, jeg derimot vil spare eder. 
46N	7	29		275510	Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort, så at herefter de som har hustruer, skal være som de som ingen har, 
46N	7	30		275520	og de som gråter, som de som ikke gråter, og de som gleder sig, som de som ikke gleder sig, og de som kjøper, som de som ikke eier noget, 
46N	7	31		275530	og de som bruker verden, som de som ikke bruker den; for denne verdens skikkelse forgår. 
46N	7	32		275540	Jeg vil gjerne at I skal være fri for omsorg. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvorledes han kan tekkes Herren; 
46N	7	33		275550	men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru. 
46N	7	34		275560	Og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann. 
46N	7	35		275570	Dette sier jeg til eders eget gagn, ikke for å sette en snare for eder, men for å fremme det som sømmer sig: å henge fast ved Herren. 
46N	7	36		275580	Men dersom nogen mener at han gjør urett mot sin ugifte datter om hun er over ungdomsalderen, og det må så være, han gjøre det han vil; han synder ikke; la dem gifte sig! 
46N	7	37		275590	Men den som står fast i sitt hjerte og ikke har noget som tvinger ham, men har frihet til å følge sin egen vilje og har satt sig dette fore i sitt hjerte at han vil holde sin datter ugift, han gjør vel. 
46N	7	38		275600	Så gjør da den vel som bortgifter, og den gjør bedre som ikke bortgifter. 
46N	7	39		275610	En hustru er bundet så lenge hennes mann lever; men når hennes mann er hensovet, da har hun frihet til å gifte sig med hvem hun vil, bare det skjer i Herren. 
46N	7	40		275620	Men lykkeligere er hun om hun blir som hun er, efter min mening; men jeg tror også å ha Guds Ånd. 
46N	8	1		275630	Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger; 
46N	8	2		275640	om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det; 
46N	8	3		275650	men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham. 
46N	8	4		275660	Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. 
46N	8	5		275670	For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 
46N	8	6		275680	så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham. 
46N	8	7		275690	Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren. 
46N	8	8		275700	Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter. 
46N	8	9		275710	Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige! 
46N	8	10		275720	For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet? 
46N	8	11		275730	da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død! 
46N	8	12		275740	Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus. 
46N	8	13		275750	Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt. 
46N	9	1		275760	Er jeg ikke fri? er jeg ikke apostel? har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? er ikke I mitt verk i Herren? 
46N	9	2		275770	Er jeg ikke apostel for andre, så er jeg det i det minste for eder; for I er innseglet på mitt apostel-embede i Herren. 
46N	9	3		275780	Dette er mitt forsvar mot dem som dømmer mig. 
46N	9	4		275790	Har vi ikke rett til å ete og drikke? 
46N	9	5		275800	Har vi ikke rett til å føre en søster med oss som hustru, likesom de andre apostler og Herrens brødre og Kefas? 
46N	9	6		275810	Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide? 
46N	9	7		275820	Hvem gjør vel nogensinne krigstjeneste på egen lønning? hvem planter en vingård og eter ikke av dens frukt? eller hvem før en hjord og eter ikke av hjordens melk? 
46N	9	8		275830	Taler jeg dette bare på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette? 
46N	9	9		275840	I Mose lov er det jo skrevet: Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker. Er det oksene som ligger Gud på hjerte, 
46N	9	10		275850	eller sier han ikke dette bare for vår skyld? For vår skyld er det jo skrevet at den som pløier, skal pløie med håp, og den som tresker, skal gjøre det med håp om å få sin del. 
46N	9	11		275860	Har vi sådd for eder de åndelige goder, er det da noget stort om vi høster eders timelige goder? 
46N	9	12		275870	Har andre rett over eder, skulde da ikke vi meget mere ha det? Men denne rett har vi ikke brukt; vi tåler alt, for ikke å legge nogen hindring for Kristi evangelium. 
46N	9	13		275880	Vet I ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sin føde av templet, og de som tjener ved alteret, deler med alteret? 
46N	9	14		275890	Så har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet. 
46N	9	15		275900	Men jeg har ikke gjort bruk av noget av dette. Jeg skriver ikke dette forat det skal bli så med mig; for heller vil jeg dø enn at nogen skulde gjøre det til intet som jeg roser mig av. 
46N	9	16		275910	For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noget å rose mig av; det er en nødvendighet som påligger mig; for ve mig om jeg ikke forkynner evangeliet! 
46N	9	17		275920	For gjør jeg dette frivillig, da har jeg lønn; men gjør jeg det nødtvunget, da er det en husholdning som er mig betrodd. 
46N	9	18		275930	Hvad er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, gjør det for intet, så jeg ikke gjør bruk av min rett i evangeliet. 
46N	9	19		275940	For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort mig til tjener for alle, for å vinne de fleste, 
46N	9	20		275950	og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven - om jeg enn ikke selv er under loven - for å vinne dem som er under loven; 
46N	9	21		275960	for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov - om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus - for å vinne dem som er uten lov; 
46N	9	22		275970	for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse nogen. 
46N	9	23		275980	Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det. 
46N	9	24		275990	Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare én får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den! 
46N	9	25		276000	Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. 
46N	9	26		276010	Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; 
46N	9	27		276020	men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig. 
46N	10	1		276030	For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet 
46N	10	2		276040	og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet, 
46N	10	3		276050	og de åt alle den samme åndelige mat 
46N	10	4		276060	og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus; 
46N	10	5		276070	allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen. 
46N	10	6		276080	Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det. 
46N	10	7		276090	Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke! 
46N	10	8		276100	La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen! 
46N	10	9		276110	La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger! 
46N	10	10		276120	Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren! 
46N	10	11		276130	Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet. 
46N	10	12		276140	Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller! 
46N	10	13		276150	Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den. 
46N	10	14		276160	Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen! 
46N	10	15		276170	Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier! 
46N	10	16		276180	Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme? 
46N	10	17		276190	Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød. 
46N	10	18		276200	Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret? 
46N	10	19		276210	Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til? 
46N	10	20		276220	Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder. 
46N	10	21		276230	I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord. 
46N	10	22		276240	Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han? 
46N	10	23		276250	Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger. 
46N	10	24		276260	Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste! 
46N	10	25		276270	Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det; 
46N	10	26		276280	for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til. 
46N	10	27		276290	Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det. 
46N	10	28		276300	Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld! 
46N	10	29		276310	Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet? 
46N	10	30		276320	Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for? 
46N	10	31		276330	Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære! 
46N	10	32		276340	Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet, 
46N	10	33		276350	likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst. 
46N	11	1		276360	Bli mine efterfølgere, likesom jeg efterfølger Kristus! / [1KO 11, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 10.] 
46N	11	2		276370	Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem. 
46N	11	3		276380	Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved. 
46N	11	4		276390	Hver mann som beder eller taler profetisk med noget på hodet, vanærer sitt hode; 
46N	11	5		276400	men hver kvinne som beder eller taler profetisk med utildekket hode, vanærer sitt hode; for det er aldeles det samme som om hun var raket. 
46N	11	6		276410	For hvis en kvinne ikke tildekker sig, da la henne også klippe håret av; men er det usømmelig for en kvinne å klippe eller rake av sig håret, da la henne tildekke sig. 
46N	11	7		276420	For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære. 
46N	11	8		276430	For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen; 
46N	11	9		276440	mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld. 
46N	11	10		276450	Derfor bør kvinnen ha et undergivenhets-tegn på sitt hode for englenes skyld. 
46N	11	11		276460	Dog, i Herren er hverken kvinnen noget fremfor mannen eller mannen noget fremfor kvinnen; 
46N	11	12		276470	for likesom kvinnen er av mannen, så er også mannen ved kvinnen, og alt er av Gud. 
46N	11	13		276480	Døm hos eder selv: passer det sig at en kvinne beder til Gud med utildekket hode? 
46N	11	14		276490	Lærer ikke endog selve naturen eder at dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham til vanære, 
46N	11	15		276500	men dersom en kvinne lar håret vokse langt, er det henne til ære? for det lange hår er gitt henne til slør. 
46N	11	16		276510	Men dersom nogen vil være trettekjær, da har ikke vi en sådan skikk, heller ikke Guds menigheter. 
46N	11	17		276520	Men idet jeg påbyder dette, roser jeg ikke at I kommer sammen, ikke til det bedre, men til det verre. 
46N	11	18		276530	For for det første, når I kommer sammen i menighets-samling, hører jeg at det er splid iblandt eder, og for en del tror jeg det; 
46N	11	19		276540	for det må være partier iblandt eder, forat de ekte kan bli åpenbare iblandt eder. 
46N	11	20		276550	Når I altså kommer sammen, da blir det ikke Herrens nattverd I eter; 
46N	11	21		276560	for idet I eter, tar hver på forhånd sin egen mat, og den ene er hungrig, og den annen er drukken. 
46N	11	22		276570	Har I da ikke hus til å ete og drikke i? eller forakter I Guds menighet og vanærer dem som intet har? Hvad skal jeg si til eder? skal jeg rose eder? I dette roser jeg eder ikke. 
46N	11	23		276580	For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, 
46N	11	24		276590	takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! 
46N	11	25		276600	Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! 
46N	11	26		276610	For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer. 
46N	11	27		276620	Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. 
46N	11	28		276630	Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken! 
46N	11	29		276640	for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme. 
46N	11	30		276650	Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn. 
46N	11	31		276660	Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; 
46N	11	32		276670	men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden. 
46N	11	33		276680	Derfor, mine brødre, når I kommer sammen for å ete, da del med hverandre; 
46N	11	34		276690	og hvis nogen hungrer, da ete han hjemme, forat I ikke skal komme sammen til dom! Det annet skal jeg foreskrive når jeg kommer. 
46N	12	1		276700	Men om de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at I skal være uvitende. 
46N	12	2		276710	I vet at dengang da I var hedninger, lot I eder drage til de stumme avguder, alt efter som I blev draget. 
46N	12	3		276720	Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd. 
46N	12	4		276730	Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme; 
46N	12	5		276740	og det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme; 
46N	12	6		276750	og det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, som virker alt i alle. 
46N	12	7		276760	Men Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig. 
46N	12	8		276770	For en gis visdoms tale ved Ånden, en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd; 
46N	12	9		276780	en annen tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd, 
46N	12	10		276790	en annen kraft til å gjøre undergjerninger; en annen profetisk gave, en annen evne til å prøve ånder, en annen forskjellige slags tunger, en annen tydning av tunger. 
46N	12	11		276800	Alt dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler til hver især efter som han vil. 
46N	12	12		276810	For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus; 
46N	12	13		276820	for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke. 
46N	12	14		276830	For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. 
46N	12	15		276840	Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; 
46N	12	16		276850	og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. 
46N	12	17		276860	Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten? 
46N	12	18		276870	Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde. 
46N	12	19		276880	Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet? 
46N	12	20		276890	Men nu er det mange lemmer, men ett legeme. 
46N	12	21		276900	Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; 
46N	12	22		276910	men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige. 
46N	12	23		276920	Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet, 
46N	12	24		276930	men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære, 
46N	12	25		276940	forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. 
46N	12	26		276950	Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med. 
46N	12	27		276960	Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del. 
46N	12	28		276970	Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. 
46N	12	29		276980	Er vel alle apostler? er vel alle profeter? er vel alle lærere? gjør vel alle kraftige gjerninger? 
46N	12	30		276990	har vel alle nådegaver til å helbrede? taler vel alle med tunger? kan vel alle tyde dem? 
46N	12	31		277000	Men streb efter de største nådegaver! Og jeg vil vise eder en ennu bedre vei. 
46N	13	1		277010	Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle. 
46N	13	2		277020	Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. 
46N	13	3		277030	Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet. 
46N	13	4		277040	Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke, 
46N	13	5		277050	den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; 
46N	13	6		277060	den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet; 
46N	13	7		277070	den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. 
46N	13	8		277080	Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende. 
46N	13	9		277090	For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis; 
46N	13	10		277100	men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende. 
46N	13	11		277110	Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige. 
46N	13	12		277120	For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent. 
46N	13	13		277130	Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten. 
46N	14	1		277140	Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk! 
46N	14	2		277150	For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det, men han taler hemmeligheter i Ånden; 
46N	14	3		277160	den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst. 
46N	14	4		277170	Den som taler med tunge, opbygger sig selv; men den som taler profetisk, opbygger menigheten. 
46N	14	5		277180	Allikevel ønsker jeg at I alle talte med tunger, men heller at I talte profetisk; den som taler profetisk, er større enn den som taler med tunger, medmindre han tyder det, så at menigheten kan få opbyggelse av det. 
46N	14	6		277190	Og nu, brødre, om jeg kommer til eder og taler med tunger, hvad vil det da gagne eder, medmindre jeg taler til eder enten med åpenbaring eller med kunnskap, enten med profetiske ord eller med lære? 
46N	14	7		277200	Dersom de livløse ting som gir lyd, enten det er en fløite eller en harpe, ikke gir forskjellige toner, hvorledes kan en da skjønne det som spilles på fløiten eller på harpen? 
46N	14	8		277210	Og om en basun gir en utydelig lyd, hvem vil da gjøre sig rede til strid? 
46N	14	9		277220	Således også med eder: Dersom I ikke med eders tunge fremfører tydelig tale, hvorledes kan en da skjønne det som blir sagt? I vil jo da tale bort i været. 
46N	14	10		277230	Så mange slags sprog er det nu visst i verden, og det er intet av dem som ikke har sin betydning; 
46N	14	11		277240	dersom jeg altså ikke kjenner sprogets betydning, blir jeg en utlending for den som taler, og den som taler, blir en utlending for mig. 
46N	14	12		277250	Således også med eder: Når I streber efter de åndelige gaver, så søk å få dem i rikelig mål til menighetens opbyggelse. 
46N	14	13		277260	Derfor, den som taler med tunge, han bede om at han må kunne tyde det! 
46N	14	14		277270	For dersom jeg beder med tunge, da beder min ånd, men min forstand er uten frukt. 
46N	14	15		277280	Hvorledes er det altså? Jeg vil bede med ånden, men jeg vil også bede med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden. 
46N	14	16		277290	For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da nogen blandt de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hvad du sier; 
46N	14	17		277300	for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen opbyggelse av det. 
46N	14	18		277310	Jeg takker Gud: jeg taler mere med tunge enn I alle; 
46N	14	19		277320	men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge. 
46N	14	20		277330	Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne! 
46N	14	21		277340	Det er skrevet i loven: Ved folk med fremmed tungemål og ved fremmedes leber vil jeg tale til dette folk, og enda skal de ikke høre på mig, sier Herren. 
46N	14	22		277350	Så er da tungene til et tegn, ikke for de troende, men for de vantro; den profetiske tale derimot er ikke for de vantro, men for de troende. 
46N	14	23		277360	Om da hele menigheten kommer sammen, og alle taler med tunger, og det så kommer ukyndige eller vantro inn, vil de da ikke si at I er fra eder selv? 
46N	14	24		277370	Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle, 
46N	14	25		277380	hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder. 
46N	14	26		277390	Hvorledes er det altså, brødre? Når I kommer sammen, så har hver av eder en salme eller en lære eller en åpenbaring eller en tunge eller en tydning: la alt skje til opbyggelse! 
46N	14	27		277400	Taler nogen med tunge, da la det være to eller i det høieste tre hver gang, og den ene efter den annen, og la én tyde det! 
46N	14	28		277410	Men er det ingen til stede som kan tyde, da skal han tie i menighets-samlingen, men tale for sig selv og for Gud. 
46N	14	29		277420	Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det! 
46N	14	30		277430	og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie. 
46N	14	31		277440	For I kan alle tale profetisk, én ad gangen, så alle kan lære og alle formanes; 
46N	14	32		277450	og profeters ånder er profeter lydige; 
46N	14	33		277460	for Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud. 
46N	14	34		277470	Likesom i alle de helliges menigheter, skal eders kvinner tie i menighets-samlingene; for det tillates dem ikke å tale, men de skal underordne sig, som også loven sier. 
46N	14	35		277480	Men vil de få rede på noget, da skal de spørre sine egne menn hjemme; for det sømmer sig ikke for en kvinne å tale i menighets-samling. 
46N	14	36		277490	Eller var det fra eder Guds ord gikk ut? eller er I de eneste det er nådd til? 
46N	14	37		277500	Tror nogen at han er en profet eller en åndelig, da skal han skjønne at det jeg skriver til eder, er Herrens bud. 
46N	14	38		277510	Men om nogen ikke skjønner det, så får han la det være. 
46N	14	39		277520	Derfor, brødre, streb efter å tale profetisk, og hindre ikke nogen i å tale med tunger; 
46N	14	40		277530	men la alt skje sømmelig og med orden! 
46N	15	1		277540	Jeg kunngjør eder, brødre, det evangelium som jeg forkynte eder, som I og tok imot, som I og står fast i, 
46N	15	2		277550	som I og blir frelst ved dersom I holder fast ved det ord hvormed jeg forkynte eder det, såfremt I ikke forgjeves er kommet til troen. 
46N	15	3		277560	For jeg overgav eder blandt de første ting det som jeg selv mottok, at Kristus døde for våre synder efter skriftene, 
46N	15	4		277570	og at han blev begravet, 
46N	15	5		277580	og at han opstod på den tredje dag efter skriftene, 
46N	15	6		277590	og at han blev sett av Kefas, derefter av de tolv. 
46N	15	7		277600	Derefter blev han sett av mere enn fem hundre brødre på én gang - av dem er de fleste ennu i live, men nogen er hensovet. 
46N	15	8		277610	Derefter blev han sett av Jakob, derefter av alle apostlene. 
46N	15	9		277620	Men sist av alle blev han og sett av mig som det ufullbårne foster; for jeg er den ringeste av apostlene og er ikke verd å kalles apostel, fordi jeg har forfulgt Guds menighet; 
46N	15	10		277630	men av Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot mig har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mere enn de alle, dog ikke jeg, men Guds nåde som er med mig. 
46N	15	11		277640	Hvad enten det da er jeg eller de andre, så forkynner vi således, og således kom I til troen. 
46N	15	12		277650	Men forkynnes det om Kristus at han er opstanden fra de døde, hvorledes kan da nogen iblandt eder si at det ikke er nogen opstandelse av døde? 
46N	15	13		277660	Men er det ikke nogen opstandelse av døde, da er heller ikke Kristus opstanden; 
46N	15	14		277670	men er Kristus ikke opstanden, da er vår forkynnelse intet, da er også eders tro intet; 
46N	15	15		277680	da finnes vi og å være falske vidner om Gud, fordi vi har vidnet mot Gud at han har opvakt Kristus, som han dog ikke har opvakt såfremt altså de døde ikke opstår. 
46N	15	16		277690	For dersom de døde ikke opstår, da er heller ikke Kristus opstanden; 
46N	15	17		277700	men er Kristus ikke opstanden, da er eders tro unyttig, da er I ennu i eders synder, 
46N	15	18		277710	da er altså også de fortapt som er hensovet i Kristus. 
46N	15	19		277720	Har vi bare i dette liv satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 
46N	15	20		277730	Men nu er Kristus opstanden fra de døde og er blitt førstegrøden av de hensovede. 
46N	15	21		277740	For eftersom døden er kommet ved et menneske, så er og de dødes opstandelse kommet ved et menneske; 
46N	15	22		277750	for likesom alle dør i Adam, så skal og alle levendegjøres i Kristus. 
46N	15	23		277760	Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden; derefter skal de som hører Kristus til, levendegjøres ved hans komme; 
46N	15	24		277770	derefter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, efterat han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. 
46N	15	25		277780	For han skal være konge inntil han får lagt alle sine fiender under sine føtter. 
46N	15	26		277790	Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden; 
46N	15	27		277800	for han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier at alt er ham underlagt, så er det klart at han er undtatt som har underlagt ham alt; 
46N	15	28		277810	men når alt er ham underlagt, da skal og Sønnen selv underlegge sig ham som la alt under ham, forat Gud skal være alt i alle. 
46N	15	29		277820	Hvad gjør da de som lar sig døpe for de døde? Dersom de døde i det hele tatt ikke opstår, hvorfor lar de sig da døpe for dem? 
46N	15	30		277830	Hvorfor setter også vi oss hver time i fare? 
46N	15	31		277840	Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. 
46N	15	32		277850	Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efesus, hvad vinning har jeg da av det? Dersom de døde ikke opstår, da la oss ete og drikke, for imorgen dør vi! 
46N	15	33		277860	Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder. 
46N	15	34		277870	Våkn op for alvor og synd ikke! for somme har ikke kjennskap til Gud; til skam for eder sier jeg det. 
46N	15	35		277880	Men en kunde si: Hvorledes opstår de døde? og med hvad slags legeme kommer de frem? 
46N	15	36		277890	Du dåre! det du sår, blir ikke levendegjort uten det dør. 
46N	15	37		277900	Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noget annet slag; 
46N	15	38		277910	men Gud gir det et legeme efter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme. 
46N	15	39		277920	Ikke alt kjøtt er det samme kjøtt, men ett er kjøtt i mennesker, et annet i fe, et annet i fugler, et annet i fisker. 
46N	15	40		277930	Og der er himmelske legemer, og der er jordiske legemer; men én herlighet har de himmelske legemer, en annen de jordiske. 
46N	15	41		277940	Én glans har solen, og en annen månen, og en annen stjernene; for den ene stjerne skiller sig fra den andre i glans. 
46N	15	42		277950	Så er det og med de dødes opstandelse. Det såes i forgjengelighet; det opstår i uforgjengelighet; 
46N	15	43		277960	det såes i vanære, det opstår i herlighet; det såes i skrøpelighet, det opstår i kraft; 
46N	15	44		277970	der såes et naturlig legeme, der opstår et åndelig legeme. Så visst som det gis et naturlig legeme, gis det og et åndelig legeme. 
46N	15	45		277980	Således er det og skrevet: Det første menneske, Adam, blev til en levende sjel; den siste Adam er blitt til en levendegjørende ånd. 
46N	15	46		277990	Men det åndelige er ikke det første, men det naturlige, derefter det åndelige. 
46N	15	47		278000	Det første menneske var av jorden, jordisk; det annet menneske er av himmelen. 
46N	15	48		278010	Sådan som den jordiske var, så er og de jordiske, og sådan som den himmelske er, så skal og de himmelske være, 
46N	15	49		278020	og likesom vi har båret den jordiskes billede, så skal vi og bære den himmelskes billede. 
46N	15	50		278030	Men dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet. 
46N	15	51		278040	Se, jeg sier eder en hemmelighet: Vi skal ikke alle hensove, men vi skal alle forvandles, 
46N	15	52		278050	i et nu, i et øieblikk, ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal opstå uforgjengelige, og vi skal forvandles. 
46N	15	53		278060	For dette forgjengelige skal bli iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige bli iklædd udødelighet. 
46N	15	54		278070	Og når dette forgjengelige er iklædd uforgjengelighet, og dette dødelige er iklædd udødelighet, da opfylles det ord som er skrevet: Døden er opslukt til seier. 
46N	15	55		278080	Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 
46N	15	56		278090	Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven; 
46N	15	57		278100	men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 
46N	15	58		278110	Derfor, mine elskede brødre, vær faste, urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da I vet at eders arbeide ikke er unyttig i Herren! 
46N	16	1		278120	Men vedkommende innsamlingen til de hellige, da skal I gjøre således som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia. 
46N	16	2		278130	På hver første dag i uken legge enhver av eder hjemme hos sig selv til side det han får lykke til, forat innsamlingen ikke skal skje først da når jeg kommer. 
46N	16	3		278140	Når jeg så er kommet, skal jeg sende dem som I selv velger, med brev, for å føre eders kjærlighetsgave til Jerusalem; 
46N	16	4		278150	men er det verdt at jeg selv reiser, skal de reise i følge med mig. 
46N	16	5		278160	Jeg kommer til eder når jeg har reist igjennem Makedonia; for Makedonia reiser jeg igjennem; 
46N	16	6		278170	men hos eder blir jeg kan hende nogen tid, eller endog vinteren over, forat jeg kan få følge av eder dit jeg siden skal reise. 
46N	16	7		278180	For jeg tenker ikke å se eder nu på gjennemreisen; for jeg håper å bli nogen tid hos eder, om Herren tillater det. 
46N	16	8		278190	I Efesus blir jeg inntil pinsen; 
46N	16	9		278200	for en stor og virksom dør er oplatt for mig, og det er mange motstandere. 
46N	16	10		278210	Når Timoteus kommer, da se til at han kan være hos eder uten frykt! for han gjør Herrens gjerning, likesom jeg; 
46N	16	11		278220	ingen må derfor ringeakte ham. Og følg ham på vei i fred, forat han kan komme til mig! for jeg venter på ham med brødrene. 
46N	16	12		278230	Vedkommende broderen Apollos, da bad jeg ham meget at han skulde fare til eder sammen med brødrene; han var aldeles ikke villig til å komme nu, men han vil komme når han får tid. 
46N	16	13		278240	Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke! 
46N	16	14		278250	La alt hos eder skje i kjærlighet! 
46N	16	15		278260	Jeg formaner eder, brødre: I kjenner Stefanas' hus, at det er førstegrøden av Akaia, og at de har stilt sig til tjeneste for de hellige; 
46N	16	16		278270	vis og I ærbødighet mot dem og mot enhver som hjelper til og gjør sig møie! 
46N	16	17		278280	Jeg gleder mig over at Stefanas og Fortunatus og Akaikus er her; for de har utfylt savnet av eder; 
46N	16	18		278290	for de har vederkveget min og eders ånd. Skjønn derfor på slike! 
46N	16	19		278300	Menighetene i Asia hilser eder. Akvilas og Priska tillikemed menigheten i deres hus hilser eder meget i Herren. 
46N	16	20		278310	Alle brødrene hilser eder. Hils hverandre med et hellig kyss! 
46N	16	21		278320	Hilsen med min, Paulus' hånd: 
46N	16	22		278330	Om nogen ikke elsker Herren, han være forbannet! Maran ata. 
46N	16	23		278340	Den Herre Jesu nåde være med eder! 
46N	16	24		278350	Min kjærlighet er med eder alle i Kristus Jesus. 
47N	1	1		278360	Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia: 
47N	1	2		278370	Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
47N	1	3		278380	Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud, 
47N	1	4		278390	han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud! 
47N	1	5		278400	For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus. 
47N	1	6		278410	Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider; 
47N	1	7		278420	og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten. 
47N	1	8		278430	For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet; 
47N	1	9		278440	ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde, 
47N	1	10		278450	han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra, 
47N	1	11		278460	idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt. 
47N	1	12		278470	For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. 
47N	1	13		278480	For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden 
47N	1	14		278490	- likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag. 
47N	1	15		278500	Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde, 
47N	1	16		278510	og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea. 
47N	1	17		278520	Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei? 
47N	1	18		278530	Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei! 
47N	1	19		278540	For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham; 
47N	1	20		278550	for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss. 
47N	1	21		278560	Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud, 
47N	1	22		278570	han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter. 
47N	1	23		278580	Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint; 
47N	1	24		278590	ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen. 
47N	2	1		278600	Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg. 
47N	2	2		278610	For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg? 
47N	2	3		278620	Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede. 
47N	2	4		278630	For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder. 
47N	2	5		278640	Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle. 
47N	2	6		278650	Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste, 
47N	2	7		278660	så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg. 
47N	2	8		278670	Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham. 
47N	2	9		278680	For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt. 
47N	2	10		278690	Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 
47N	2	11		278700	for ikke er vi uvitende om hans tanker. 
47N	2	12		278710	Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror, 
47N	2	13		278720	men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia. 
47N	2	14		278730	Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted! 
47N	2	15		278740	For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt, 
47N	2	16		278750	for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette? 
47N	2	17		278760	For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus. 
47N	3	1		278770	Begynner vi atter å gi oss selv skussmål, eller mon vi, således som visse folk, trenger til skussmålsbrev til eder eller fra eder? 
47N	3	2		278780	I er vårt brev, innskrevet i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker, 
47N	3	3		278790	idet det blir vitterlig at I er Kristi brev, tilblitt ved vår tjeneste, innskrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på stentavler, men på hjertets kjødtavler. 
47N	3	4		278800	Men en sådan tillit har vi til Gud ved Kristus, 
47N	3	5		278810	ikke at vi av oss selv duer til å uttenke noget som av oss selv, men vår duelighet er av Gud, 
47N	3	6		278820	som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav, men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende. 
47N	3	7		278830	Dersom da dødens tjeneste, som med bokstaver var innhugget i stener, fremtrådte i herlighet, så at Israels barn ikke tålte å se på Mose åsyn for hans åsyns herlighets skyld, som dog svant, 
47N	3	8		278840	hvor skal da ikke Åndens tjeneste enn mere være i herlighet! 
47N	3	9		278850	For dersom fordømmelsens tjeneste er herlighet, da er rettferdighetens tjeneste ennu langt mere rik på herlighet; 
47N	3	10		278860	for det herlige har i dette stykke ingen herlighet mot hin overvettes rike herlighet. 
47N	3	11		278870	For når det som svinner, var i herlighet, da skal meget mere det som blir, være i herlighet. 
47N	3	12		278880	Eftersom vi da har et sådant håp, går vi frem med stor frimodighet, 
47N	3	13		278890	og gjør ikke som Moses, som la et dekke over sitt åsyn, forat Israels barn ikke skulde skue enden av det som svant. 
47N	3	14		278900	Men deres sinn er blitt forherdet; for like til denne dag blir det samme dekke liggende når de leser den gamle pakt, uten at det blir åpenbaret at den opheves i Kristus. 
47N	3	15		278910	Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerte når Moses leses; 
47N	3	16		278920	men når det omvender sig til Herren, blir dekket tatt bort. 
47N	3	17		278930	Men Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. 
47N	3	18		278940	Men vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil; vi blir alle forvandlet til det samme billede fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd. 
47N	4	1		278950	Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi ikke motet; 
47N	4	2		278960	men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn. 
47N	4	3		278970	Er da enn vårt evangelium skjult, så er det skjult blandt dem som går fortapt, 
47N	4	4		278980	i hvem denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds billede, ikke skal skinne for dem. 
47N	4	5		278990	For vi forkynner ikke oss selv, vi forkynner Kristus Jesus som Herre, oss derimot som eders tjenere for Jesu skyld. 
47N	4	6		279000	For Gud, som bød at lys skulde skinne frem av mørke, han er den som også har latt det skinne i våre hjerter, forat kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skulde stråle frem fra oss. 
47N	4	7		279010	Men vi har denne skatt i lerkar, forat den rike kraft skal være av Gud og ikke av oss, 
47N	4	8		279020	idet vi alltid er i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende, 
47N	4	9		279030	forfulgt, men ikke opgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort - 
47N	4	10		279040	alltid bærende Jesu død med oss i legemet, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt legeme. 
47N	4	11		279050	For ennu mens vi lever, overgis vi stadig til døden for Jesu skyld, forat også Jesu liv skal åpenbares i vårt dødelige kjød. 
47N	4	12		279060	Således er da døden virksom i oss, men livet i eder. 
47N	4	13		279070	Men eftersom vi har den samme troens Ånd - efter det som er skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg - så tror vi og, derfor taler vi og, 
47N	4	14		279080	for vi vet at han som opvakte den Herre Jesus, skal også opvekke oss med Jesus og stille oss frem sammen med eder. 
47N	4	15		279090	For det skjer alt sammen for eders skyld, forat nåden kan utbrede sig til dess flere og virke rikelig takksigelse til Guds ære. 
47N	4	16		279100	Derfor taper vi ikke motet, men om og vårt utvortes menneske går til grunne, så fornyes dog det innvortes dag for dag. 
47N	4	17		279110	For vår trengsel, som er kortvarig og lett, virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål, 
47N	4	18		279120	såsom vi ikke har det synlige for øie, men det usynlige; for det synlige er timelig, men det usynlige evig 
47N	5	1		279130	For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene. 
47N	5	2		279140	For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen, 
47N	5	3		279150	så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne. 
47N	5	4		279160	For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi ikke vil avklædes, men overklædes, forat det dødelige kan bli opslukt av livet. 
47N	5	5		279170	Men den som har satt oss i stand just til dette, er Gud, han som og har gitt oss Ånden til pant. 
47N	5	6		279180	Derfor er vi alltid frimodige og vet at så lenge vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren; 
47N	5	7		279190	for vi vandrer i tro, ikke i beskuelse; 
47N	5	8		279200	vi er altså frimodige, og vil heller være borte fra legemet og være hjemme hos Herren. 
47N	5	9		279210	Derfor setter vi og vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å tekkes ham. 
47N	5	10		279220	For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt. 
47N	5	11		279230	Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter. 
47N	5	12		279240	Vi gir oss nu ikke atter skussmål for eder; men vi gir eder leilighet til å rose eder av oss, forat I kan ha noget å sette imot dem som roser sig av det de er i det utvortes og ikke i hjertet. 
47N	5	13		279250	For om vi er fra oss selv, da er det for Gud, og om vi er ved sans og samling, da er det for eder. 
47N	5	14		279260	For Kristi kjærlighet tvinger oss, 
47N	5	15		279270	idet vi har opgjort dette med oss selv at én er død for alle, derfor er de alle død; og han døde for alle, forat de som lever, ikke lenger skal leve for sig selv, men for ham som er død og opstanden for dem. 
47N	5	16		279280	Derfor kjenner vi fra nu av ikke nogen efter kjødet; har vi og kjent Kristus efter kjødet, så kjenner vi ham dog nu ikke lenger således. 
47N	5	17		279290	Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt! 
47N	5	18		279300	Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, 
47N	5	19		279310	fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. 
47N	5	20		279320	Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud! 
47N	5	21		279330	Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud. 
47N	6	1		279340	Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde. 
47N	6	2		279350	Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag! 
47N	6	3		279360	Og vi gir ikke i noget stykke noget anstøt, forat ikke tjenesten skal bli lastet, 
47N	6	4		279370	men viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod i trengsler, i nød, i angst, 
47N	6	5		279380	under slag, i fengsler, i oprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste; 
47N	6	6		279390	ved renhet, ved skjønnsomhet, ved langmodighet, ved godhet, ved den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet, 
47N	6	7		279400	ved sannhets ord, ved Guds kraft, ved rettferds våben på høire og venstre side; 
47N	6	8		279410	i ære og vanære, med ondt rykte og godt rykte, som forførere og dog sanndrue, 
47N	6	9		279420	som ukjente og dog velkjente; som de som dør, og se, vi lever, som de som refses og dog ikke ihjelslåes, 
47N	6	10		279430	som bedrøvede, men alltid glade, som fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt. 
47N	6	11		279440	Vår munn er oplatt mot eder, I korintiere, vårt hjerte har utvidet sig. 
47N	6	12		279450	I har ikke trangt rum hos oss, men det er trangt i eders hjerte. 
47N	6	13		279460	Men like for like - jeg taler som til barn - utvid også I eders hjerter! 
47N	6	14		279470	Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke? 
47N	6	15		279480	Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro? 
47N	6	16		279490	Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 
47N	6	17		279500	Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, 
47N	6	18		279510	og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige. 
47N	7	1		279520	Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt! / [2KO 7, 1 er i trykte bøker plassert på slutten av kapittel 6.] 
47N	7	2		279530	Gi oss rum! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi gått for nær. 
47N	7	3		279540	Dette sier jeg ikke for å fordømme eder; jeg har jo før sagt at I er i våre hjerter for å dø med oss og leve med oss. 
47N	7	4		279550	Jeg har stor tiltro til eder; jeg roser mig storlig av eder; jeg er full av trøst, jeg er overvettes rik på glede under all vår trengsel. 
47N	7	5		279560	For heller ikke da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød nogen ro, men vi trengtes på alle måter: utenfor oss var strid, inneni oss frykt; 
47N	7	6		279570	men Gud, som trøster de nedbøiede, han trøstet oss ved Titus' komme, 
47N	7	7		279580	dog ikke bare ved hans komme, men og ved den trøst hvormed han var blitt trøstet over eder, idet han meldte oss eders lengsel, eders klage, eders nidkjærhet for mig, så at jeg blev ennu gladere. 
47N	7	8		279590	For om jeg enn bedrøvet eder ved mitt brev, så angrer jeg det ikke; om jeg enn før angret det - jeg ser jo at hint brev bedrøvet eder, om enn bare for en stund - 
47N	7	9		279600	så gleder jeg mig nu, ikke over at I blev bedrøvet, men over at I blev bedrøvet til omvendelse; for I blev bedrøvet efter Guds sinn, forat I ikke skulde lide nogen skade ved oss. 
47N	7	10		279610	For bedrøvelsen efter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer; men verdens bedrøvelse virker død. 
47N	7	11		279620	For se, just dette at I blev bedrøvet efter Guds sinn, hvilken iver det virket hos eder, ja forsvar, ja harme, ja frykt, ja lengsel, ja nidkjærhet, ja straff! I alt viste I eder å være rene i den sak. 
47N	7	12		279630	Derfor, om jeg enn skrev til eder, så var det ikke for hans skyld som gjorde uretten, heller ikke for hans skyld som uretten blev gjort imot, men forat eders iver for oss kunde bli åpenbaret hos eder for Guds åsyn. 
47N	7	13		279640	Derfor er vi blitt trøstet. Og til vår trøst kom ennu den langt større glede over Titus' glede; for hans ånd er blitt vederkveget av eder alle. 
47N	7	14		279650	For om jeg til ham har uttalt nogen ros over eder, så er jeg ikke blitt til skamme; men likesom vi i alt har talt sannhet til eder, så er og vår ros for Titus blitt sannhet, 
47N	7	15		279660	og hans kjærlighet til eder er enn sterkere når han kommer eders alles lydighet i hu, hvorledes I tok imot ham med frykt og beven. 
47N	7	16		279670	Jeg gleder mig over at jeg i alt kan lite på eder. 
47N	8	1		279680	Vi kunngjør eder, brødre, den nåde som Gud har gitt i Makedonias menigheter, 
47N	8	2		279690	at enda de var hårdt prøvet med trengsel, så har dog deres overvettes glede og deres dype fattigdom i overstrømmende fylde virket hos dem en rikdom på opriktig kjærlighet. 
47N	8	3		279700	For efter evne gav de, det vidner jeg, ja over evne, av egen drift; 
47N	8	4		279710	de bad oss inntrengende om å få lov til å være med i hjelpen til de hellige; 
47N	8	5		279720	og de gav ikke bare således som vi håpet, men de gav sig selv først til Herren og til oss ved Guds vilje, 
47N	8	6		279730	så vi bad Titus at likesom han før hadde begynt, således skulde han fullende hos eder også dette kjærlighetsverk. 
47N	8	7		279740	Men likesom I er rike i alle måter, på tro og på tale og på kunnskap og på all iver og på kjærlighet som I har vakt hos oss, så bli nu og rike i dette kjærlighetsverk! 
47N	8	8		279750	Dette sier jeg ikke som et bud, men ved andres iver vil jeg også prøve ektheten av eders kjærlighet. 
47N	8	9		279760	For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld blev fattig da han var rik, forat I ved hans fattigdom skulde bli rike. 
47N	8	10		279770	Og jeg sier min mening i denne sak; for dette er til gagn for eder, I som alt før, fra ifjor av, begynte ikke bare å virke, men og å ville. 
47N	8	11		279780	Men fullfør nu også verket, forat fullførelsen må svare til viljens redebonhet, efter eders evne! 
47N	8	12		279790	For er redebonheten forhånden, da er den velbehagelig efter det den har, og ikke efter det den ikke har. 
47N	8	13		279800	For dette sier jeg, ikke forat andre skal ha lettelse og I trengsel, 
47N	8	14		279810	men forat det skal være likelighet; i den nuværende tid kommer eders overflod deres trang til hjelp, forat også deres overflod må komme eders trang til hjelp, forat det må være likelighet, 
47N	8	15		279820	som skrevet står: Den som sanket meget, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, hadde ikke trang. 
47N	8	16		279830	Men Gud være takk, som har inngitt den samme iver for eder i Titus' hjerte! 
47N	8	17		279840	for han tok gjerne imot min tilskyndelse, ja, hans iver er så stor at han av egen drift drar ut til eder. 
47N	8	18		279850	Og med ham sender vi og den bror som ved sin virksomhet for evangeliet har vunnet ros i alle menigheter, 
47N	8	19		279860	Og ikke bare det, men som også er valgt av menighetene til å reise sammen med oss med denne kjærlighetsgave som kommer i stand ved vår tjeneste, for å fremme Herrens egen ære og vår redebonhet; 
47N	8	20		279870	for derved undgår vi at nogen skal kunne laste oss for noget som vedkommer denne rike gave som kommer i stand ved vår tjeneste, 
47N	8	21		279880	da vi legger vinn på det som er godt, ikke alene i Herrens, men og i menneskers øine. 
47N	8	22		279890	Og med dem sender vi vår bror, som vi ofte på mange måter har funnet ivrig, men nu meget ivrigere på grunn av den store tillit han har til eder. 
47N	8	23		279900	Hvad enten det da gjelder Titus, så er han min medbroder og medarbeider hos eder, eller det gjelder våre brødre, så er de menighetsutsendinger, Kristi ære. 
47N	8	24		279910	Så vis dem altså sannheten av eders kjærlighet og av den ros vi har gitt eder, for menighetenes åsyn! 
47N	9	1		279920	For om hjelpen til de hellige har jeg ikke nødig å skrive til eder; 
47N	9	2		279930	jeg kjenner jo eders redebonhet, som jeg roser eder for hos makedonierne, idet jeg sier: Akaia har vært rede like fra ifjor; og eders nidkjærhet tilskyndte så mange. 
47N	9	3		279940	Men jeg sender brødrene, forat ikke den ros vi har gitt eder, skal bli til intet i dette stykke, forat I, som jeg har sagt, må være rede, 
47N	9	4		279950	så vi, for ikke å si I selv, ikke skal bli til skamme i denne tillit når det kommer makedoniere med mig og finner eder uferdige. 
47N	9	5		279960	Derfor aktet jeg det nødvendig å tilskynde brødrene til å dra i forveien til eder og forut få i stand den gave I før har lovt, at den må være ferdig som en velsignelse, og ikke som en karrig gave. 
47N	9	6		279970	Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. 
47N	9	7		279980	Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. 
47N	9	8		279990	Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, 
47N	9	9		280000	som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. 
47N	9	10		280010	Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, 
47N	9	11		280020	idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud. 
47N	9	12		280030	For den hjelp som ydes ved denne tjeneste, råder ikke bare bot på de helliges trang, men bærer også rik frukt ved manges takksigelser til Gud, 
47N	9	13		280040	idet de ved det hjertelag som denne hjelp viser, kommer til å prise Gud for eders lydighet til å bekjenne Kristi evangelium og for opriktigheten i eders samfund med dem og med alle, 
47N	9	14		280050	idet også de med bønn for eder lenges efter eder på grunn av den Guds nåde som er så overvettes rik over eder. 
47N	9	15		280060	Gud være takk for sin usigelige gave! 
47N	10	1		280070	Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder; 
47N	10	2		280080	men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis. 
47N	10	3		280090	For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; 
47N	10	4		280100	for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, 
47N	10	5		280110	idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus, 
47N	10	6		280120	og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen. 
47N	10	7		280130	I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi. 
47N	10	8		280140	For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme, 
47N	10	9		280150	forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev. 
47N	10	10		280160	For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet. 
47N	10	11		280170	Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning. 
47N	10	12		280180	For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand; 
47N	10	13		280190	vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder. 
47N	10	14		280200	For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium - 
47N	10	15		280210	idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål, 
47N	10	16		280220	så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket. 
47N	10	17		280230	Men den som roser sig, rose sig i Herren! 
47N	10	18		280240	for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål. 
47N	11	1		280250	Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig. 
47N	11	2		280260	For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus; 
47N	11	3		280270	men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. 
47N	11	4		280280	For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det! 
47N	11	5		280290	For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler; 
47N	11	6		280300	men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker. 
47N	11	7		280310	Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium? 
47N	11	8		280320	Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde; 
47N	11	9		280330	for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde. 
47N	11	10		280340	Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder! 
47N	11	11		280350	Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud! 
47N	11	12		280360	men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av. 
47N	11	13		280370	For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus. 
47N	11	14		280380	Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel; 
47N	11	15		280390	derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger. 
47N	11	16		280400	Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt! 
47N	11	17		280410	Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt. 
47N	11	18		280420	Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig. 
47N	11	19		280430	For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke; 
47N	11	20		280440	I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet! 
47N	11	21		280450	Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av. 
47N	11	22		280460	Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og. 
47N	11	23		280470	Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. 
47N	11	24		280480	Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær; 
47N	11	25		280490	tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. 
47N	11	26		280500	Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre, 
47N	11	27		280510	i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet. 
47N	11	28		280520	Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene. 
47N	11	29		280530	Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig? 
47N	11	30		280540	Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til. 
47N	11	31		280550	Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver! 
47N	11	32		280560	I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig, 
47N	11	33		280570	og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender. 
47N	12	1		280580	Jeg må rose mig skjønt det ikke er gagnlig; men jeg kommer nu til syner og åpenbarelser av Herren. 
47N	12	2		280590	Jeg kjenner et menneske i Kristus - om han var i legemet, vet jeg ikke, eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - en som for fjorten år siden blev rykket like inn i den tredje himmel. 
47N	12	3		280600	Og jeg kjenner dette menneske - om han var i legemet eller utenfor legemet, vet jeg ikke; Gud vet det - 
47N	12	4		280610	han blev rykket inn i Paradis og hørte usigelige ord, som det ikke er et menneske tillatt å tale. 
47N	12	5		280620	Av dette vil jeg rose mig; men av mig selv vil jeg ikke rose mig, uten av min skrøpelighet. 
47N	12	6		280630	For om jeg vil rose mig, blir jeg ikke en dåre; for det er sannhet jeg vil tale; men jeg lar det være, forat ingen skal tenke større om mig enn som han ser mig eller hører av mig. 
47N	12	7		280640	Og forat jeg ikke skal ophøie mig av de høie åpenbarelser, er det gitt mig en torn i kjødet, en Satans engel, forat han skal slå mig, så jeg ikke skal ophøie mig. 
47N	12	8		280650	Om denne bad jeg Herren tre ganger at han måtte vike fra mig; 
47N	12	9		280660	og han sa til mig: Min nåde er dig nok; for min kraft fullendes i skrøpelighet. Derfor vil jeg helst rose mig av min skrøpelighet, forat Kristi kraft kan bo i mig. 
47N	12	10		280670	Derfor er jeg vel til mote i skrøpelighet, i mishandling, i nød, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld; for når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk. 
47N	12	11		280680	Jeg er blitt en dåre; I har tvunget mig til det. For jeg burde få ros av eder; jeg stod jo ikke i noget tilbake for de såre store apostler, om jeg enn er intet. 
47N	12	12		280690	En apostels tegn blev iallfall gjort blandt eder med all utholdenhet, både med tegn og under og kraftige gjerninger. 
47N	12	13		280700	For hvad var det I blev tilsidesatt i for de andre menigheter uten i det at jeg ikke falt eder til byrde? Tilgi mig denne urett! 
47N	12	14		280710	Se, for tredje gang er jeg nu rede til å komme til eder, og jeg vil ikke falle eder til byrde; for jeg søker ikke det som eders er, men eder selv. Barna er jo ikke skyldige å samle til foreldrene, men foreldrene til barna. 
47N	12	15		280720	Men jeg vil med glede ofre, ja bli ofret for eders sjeler, om jeg enn elskes dess mindre av eder jo mere jeg elsker eder. 
47N	12	16		280730	Men la så være at jeg ikke var eder til byrde, men jeg var listig og fanget eder med svik! 
47N	12	17		280740	Søkte jeg vel vinning av eder ved nogen av dem som jeg sendte til eder? 
47N	12	18		280750	Jeg tilskyndte Titus og sendte vår bror med ham; mon vel Titus søkte vinning av eder? vandret vi ikke i den samme ånd? ikke i de samme spor? 
47N	12	19		280760	Alt lenge har I tenkt at det er eder vi forsvarer oss for. Nei, det er for Guds åsyn vi taler i Kristus; men alt er til eders opbyggelse, mine elskede! 
47N	12	20		280770	For jeg frykter for at når jeg kommer, skal jeg ikke finne eder slik som jeg ønsker, og at jeg skal finnes av eder slik som I ikke ønsker - at det skal være kiv, avind, vrede, stridigheter, baktalelse, sladder, opblåsthet, uorden - 
47N	12	21		280780	at når jeg kommer, skal min Gud atter ydmyke mig hos eder, og jeg skal komme til å sørge over mange av dem som før har syndet og ikke har omvendt sig fra den urenhet og utukt og skamløshet som de har drevet. 
47N	13	1		280790	Det er nu tredje gang jeg kommer til eder. Ved to og tre vidners ord skal hver sak stå fast. 
47N	13	2		280800	Jeg har sagt det forut og sier forut, likesom ved mitt annet nærvær, så og nu i mitt fravær, til dem som før har syndet, og til alle de andre at når jeg nu atter kommer, vil jeg ikke vise skånsel - 
47N	13	3		280810	siden I krever et bevis på at Kristus taler i mig, han som ikke er skrøpelig hos eder, men er sterk iblandt eder; 
47N	13	4		280820	for blev han enn korsfestet i skrøpelighet, så lever han dog i Guds kraft; for også vi er skrøpelige i ham; men vi skal leve med ham i Guds kraft hos eder. 
47N	13	5		280830	Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv! Eller kjenner I ikke eder selv at Kristus Jesus er i eder? det måtte da være at I ikke holder prøve. 
47N	13	6		280840	Men jeg håper at I skal få kjenne at vi ikke er de som ikke holder prøve. 
47N	13	7		280850	Dog beder vi til Gud at I ikke må gjøre noget ondt, ikke forat vi skal vise oss å holde prøve, men forat I må gjøre det gode, vi derimot være som de som ikke holder prøve; 
47N	13	8		280860	for vi makter ikke noget mot sannheten, men bare for sannheten. 
47N	13	9		280870	For vi gleder oss når vi er skrøpelige, I derimot sterke; dette beder vi og om, at I må bli fullkomne. 
47N	13	10		280880	Derfor skriver jeg dette i mitt fravær, forat jeg ikke under mitt nærvær skal fare strengt frem efter den makt som Herren har gitt mig til å opbygge og ikke til å nedbryte. 
47N	13	11		280890	For øvrig, brødre, gled eder, bli fullkomne, la eder formane, ha ett sinn, hold fred med hverandre, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med eder. 
47N	13	12		280900	Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige hilser eder. 
47N	13	13		280910	Den Herre Jesu Kristi nåde og Guds kjærlighet og den Hellige Ånds samfund være med eder alle! 
48N	1	1		280920	Paulus, apostel, ikke av mennesker eller ved noget menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som opvakte ham fra de døde, 
48N	1	2		280930	og alle de brødre som er hos mig - til menighetene i Galatia: 
48N	1	3		280940	Nåde være med eder og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus, 
48N	1	4		280950	han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden efter vår Guds og Faders vilje; 
48N	1	5		280960	ham være æren i all evighet! Amen. 
48N	1	6		280970	Jeg undrer mig over at I så snart vender eder bort fra ham som kalte eder ved Kristi nåde, til et annet evangelium, 
48N	1	7		280980	skjønt der ikke er noget annet; det er bare nogen som forvirrer eder og vil forvrenge Kristi evangelium. 
48N	1	8		280990	Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner eder et annet evangelium enn det som vi har forkynt eder, han være forbannet! 
48N	1	9		281000	Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet! 
48N	1	10		281010	Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener. 
48N	1	11		281020	Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk; 
48N	1	12		281030	for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. 
48N	1	13		281040	I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, 
48N	1	14		281050	og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer. 
48N	1	15		281060	Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde, 
48N	1	16		281070	efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod, 
48N	1	17		281080	heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus. 
48N	1	18		281090	Siden, tre år efter, drog jeg op til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg blev femten dager hos ham; 
48N	1	19		281100	men nogen annen av apostlene så jeg ikke, uten Jakob, Herrens bror. 
48N	1	20		281110	Det jeg her skriver til eder - se, det vet Gud at jeg ikke lyver! 
48N	1	21		281120	Derefter kom jeg til Syrias og Kilikias bygder. 
48N	1	22		281130	Jeg var av utseende ukjent for de kristne menigheter i Judea; 
48N	1	23		281140	de hadde bare hørt si: Han som før forfulgte oss, han forkynner nu den tro som han før vilde utrydde; 
48N	1	24		281150	og de priste Gud for mig. 
48N	2	1		281160	Fjorten år efter gikk jeg atter op til Jerusalem med Barnabas og tok også Titus med; 
48N	2	2		281170	men jeg gikk der op efter en åpenbaring. Og jeg forela dem, og særskilt dem som gjaldt mest, det evangelium som jeg forkynner iblandt hedningene, om jeg vel løp eller hadde løpet forgjeves. 
48N	2	3		281180	Men ikke engang Titus, som var med mig, han som var en greker, blev tvunget til å la sig omskjære - 
48N	2	4		281190	og det for de falske brødres skyld som hadde sneket sig inn og var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, så de kunde gjøre oss til træler. 
48N	2	5		281200	For disse vek vi ikke et øieblikk i eftergivenhet, forat evangeliets sannhet kunde stå fast iblandt eder. 
48N	2	6		281210	Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre, 
48N	2	7		281220	tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne - 
48N	2	8		281230	for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene - 
48N	2	9		281240	og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne, 
48N	2	10		281250	bare at vi skulde komme de fattige i hu, og det har jeg nettop lagt vinn på å gjøre. 
48N	2	11		281260	Men da Kefas kom til Antiokia, sa jeg ham imot like op i øinene, fordi det var ført klagemål imot ham. 
48N	2	12		281270	For før det kom nogen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, drog han sig tilbake og skilte sig ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen, 
48N	2	13		281280	og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas blev revet med av deres hykleri. 
48N	2	14		281290	Men da jeg så at de ikke gikk rett frem efter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder? 
48N	2	15		281300	Vi er jøder av fødsel og ikke syndere av hedensk ætt; 
48N	2	16		281310	men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lov-gjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, så trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort av tro på Kristus og ikke av lov-gjerninger, eftersom intet kjød blir rettferdiggjort av lov-gjerninger. 
48N	2	17		281320	Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra! 
48N	2	18		281330	for hvis jeg igjen bygger op det jeg brøt ned, da viser jeg mig selv som en lovbryter. 
48N	2	19		281340	For jeg er ved loven død for loven for å leve for Gud; 
48N	2	20		281350	jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i mig, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket mig og gav sig selv for mig. 
48N	2	21		281360	Jeg akter ikke Guds nåde for intet; for er rettferdighet å få ved loven, da er altså Kristus død forgjeves. 
48N	3	1		281370	I uforstandige galatere! hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øinene som korsfestet? 
48N	3	2		281380	Bare dette vil jeg få vite av eder: Var det ved lov-gjerninger I fikk Ånden, eller ved troens forkynnelse? 
48N	3	3		281390	Er I så uforstandige? I begynte i Ånd; vil I nu fullende i kjød? 
48N	3	4		281400	Så meget har I oplevd forgjeves! - om det da virkelig er forgjeves. 
48N	3	5		281410	Han altså som gir eder Ånden og virker kraftige gjerninger iblandt eder, gjør han det ved lov-gjerninger eller ved troens forkynnelse? 
48N	3	6		281420	Likesom Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet. 
48N	3	7		281430	Derfor skal I vite at de som har tro, de er Abrahams barn. 
48N	3	8		281440	Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I dig skal alle folk velsignes. 
48N	3	9		281450	Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. 
48N	3	10		281460	For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det! 
48N	3	11		281470	Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve; 
48N	3	12		281480	men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved. 
48N	3	13		281490	Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre - 
48N	3	14		281500	forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt. 
48N	3	15		281510	Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noget til efterat den er stadfestet. 
48N	3	16		281520	Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus. 
48N	3	17		281530	Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet. 
48N	3	18		281540	For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte. 
48N	3	19		281550	Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd; 
48N	3	20		281560	men en mellemmann er ikke bare for én; men Gud er én. 
48N	3	21		281570	Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt nogen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven; 
48N	3	22		281580	men Skriften har lagt alt inn under synd, forat det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror. 
48N	3	23		281590	Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares. 
48N	3	24		281600	Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro; 
48N	3	25		281610	men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren; 
48N	3	26		281620	alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus; 
48N	3	27		281630	for I, så mange som er døpt til Kristus, har iklædd eder Kristus. 
48N	3	28		281640	Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus. 
48N	3	29		281650	Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger efter løfte. 
48N	4	1		281660	Men jeg sier: Så lenge arvingen er barn, er det ingen forskjell mellem ham og en træl, enda han er herre over alt sammen; 
48N	4	2		281670	men han er under formyndere og husholdere inntil den tid som hans far forut har fastsatt. 
48N	4	3		281680	Således var også vi, dengang vi var barn, trælbundet under verdens barnelærdom; 
48N	4	4		281690	men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, 
48N	4	5		281700	forat han skulde kjøpe dem fri som var under loven, forat vi skulde få barnekår. 
48N	4	6		281710	Og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader! 
48N	4	7		281720	Så er du da ikke lenger træl, men sønn; men er du sønn, da er du og arving ved Gud. 
48N	4	8		281730	Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder som i virkeligheten ikke er guder; 
48N	4	9		281740	men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den? 
48N	4	10		281750	I tar vare på dager og måneder og tider og år; 
48N	4	11		281760	jeg frykter for eder at jeg kanskje forgjeves har gjort mig møie med eder. 
48N	4	12		281770	Vær som jeg! for jeg er jo som I. Brødre! jeg ber eder. I har ingen urett gjort mig; 
48N	4	13		281780	men I vet at det var på grunn av skrøpelighet i mitt kjød at jeg første gang kom til å forkynne evangeliet for eder; 
48N	4	14		281790	og til tross for den fristelse som voldtes eder ved mitt kjød, ringeaktet og avskydde I mig ikke. I tok imot mig som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus. 
48N	4	15		281800	Hvor I dengang priste eder salige! for jeg gir eder det vidnesbyrd at hadde det vært mulig, så hadde I revet eders øine ut og gitt mig dem. 
48N	4	16		281810	Så er jeg da blitt eders fiende ved å si eder sannheten! 
48N	4	17		281820	De legger sig efter eder med en iver som ikke er god; men de vil stenge eder ute, forat I skal være ivrige for dem. 
48N	4	18		281830	Men det er godt å vise iver i det gode alltid, og ikke bare når jeg er til stede hos eder. 
48N	4	19		281840	Mine barn, som jeg atter føder med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i eder! 
48N	4	20		281850	Jeg skulde ønske å være til stede hos eder nu og omskifte min røst; for jeg er rådvill med eder. 
48N	4	21		281860	Si mig, I som vil være under loven: Hører I ikke loven? 
48N	4	22		281870	Det er jo skrevet at Abraham hadde to sønner, én med trælkvinnen og én med den frie kvinne; 
48N	4	23		281880	men trælkvinnens sønn er født efter kjødet, den frie kvinnes derimot ifølge løftet. 
48N	4	24		281890	I dette ligger en dypere mening under; for disse kvinner er to pakter, den ene fra berget Sinai, og den føder barn til trældom; dette er Hagar. 
48N	4	25		281900	For Hagar er berget Sinai i Arabia, og svarer til det Jerusalem som nu er; for det er i trældom med sine barn. 
48N	4	26		281910	Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor; 
48N	4	27		281920	for det er skrevet: Vær glad, du ufruktbare, du som ikke føder! bryt ut og rop, du som ikke har veer! for den enslige kvinnes barn er mange flere enn hennes som har mannen. 
48N	4	28		281930	Men vi, brødre, er løftets barn, likesom Isak. 
48N	4	29		281940	Men likesom dengang han som var født efter kjødet, forfulgte ham som var født efter Ånden, således og nu. 
48N	4	30		281950	Men hvad sier Skriften? Driv ut trælkvinnen og hennes sønn! for trælkvinnens sønn skal ingenlunde arve med den frie kvinnes sønn. 
48N	4	31		281960	Derfor, brødre, er vi ikke trælkvinnens barn, men den frie kvinnes. 
48N	5	1		281970	Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk! 
48N	5	2		281980	Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder. 
48N	5	3		281990	Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven. 
48N	5	4		282000	I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden. 
48N	5	5		282010	For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om; 
48N	5	6		282020	for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet. 
48N	5	7		282030	I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten? 
48N	5	8		282040	Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder. 
48N	5	9		282050	En liten surdeig syrer hele deigen. 
48N	5	10		282060	Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er. 
48N	5	11		282070	Men jeg, brødre - hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet. 
48N	5	12		282080	Gid de endog må skjære sig selv i sønder, de som opvigler eder! 
48N	5	13		282090	For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet! 
48N	5	14		282100	For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv. 
48N	5	15		282110	Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre! 
48N	5	16		282120	Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring. 
48N	5	17		282130	For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil. 
48N	5	18		282140	Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven. 
48N	5	19		282150	Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, 
48N	5	20		282160	avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, 
48N	5	21		282170	misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike. 
48N	5	22		282180	Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; 
48N	5	23		282190	mot slike er loven ikke. 
48N	5	24		282200	Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. 
48N	5	25		282210	Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden! 
48N	5	26		282220	La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre og bærer avind imot hverandre! 
48N	6	1		282230	Brødre! om også et menneske blir overlistet av nogen synd, da hjelp ham til rette, I åndelige, med saktmodighets ånd; men se til dig selv at ikke du og blir fristet! 
48N	6	2		282240	Bær hverandres byrder, og opfyll på den måte Kristi lov! 
48N	6	3		282250	For dersom nogen tykkes sig å være noget og er dog intet, da dårer han sig selv. 
48N	6	4		282260	Men enhver prøve sin egen gjerning, og da skal han ha sin ros bare efter det han selv er, og ikke efter det som næsten er; 
48N	6	5		282270	for hver skal bære sin egen byrde. 
48N	6	6		282280	Den som oplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham. 
48N	6	7		282290	Far ikke vill! Gud lar sig ikke spotte; for det som et menneske sår, det skal han og høste. 
48N	6	8		282300	For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet; men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. 
48N	6	9		282310	Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett. 
48N	6	10		282320	La oss derfor, mens vi har leilighet til det, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk! 
48N	6	11		282330	Se, med hvor store bokstaver jeg skriver til eder med min egen hånd! 
48N	6	12		282340	Så mange som vil ta sig godt ut i kjødet, disse er det som tvinger eder til å la eder omskjære, bare for ikke å bli forfulgt for Kristi korses skyld. 
48N	6	13		282350	For ikke engang de som lar sig omskjære, holder selv loven; men de vil at I skal la eder omskjære, forat de kan rose sig av eders kjød. 
48N	6	14		282360	Men det være langt fra mig å rose mig uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er verden blitt korsfestet for mig og jeg for verden. 
48N	6	15		282370	For hverken omskjærelse eller forhud er noget, men bare en ny skapning. 
48N	6	16		282380	Og så mange som går frem efter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel! 
48N	6	17		282390	Herefter volde ingen mig uleilighet! for jeg bærer Jesu merketegn på mitt legeme. 
48N	6	18		282400	Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd, brødre! Amen. 
49N	1	1		282410	Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel - til de hellige i Efesus, som tror på Kristus Jesus: 
49N	1	2		282420	Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
49N	1	3		282430	Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus, 
49N	1	4		282440	likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll blev lagt, forat vi skulde være hellige og ulastelige for hans åsyn, 
49N	1	5		282450	idet han i kjærlighet forut bestemte oss til å få barnekår hos sig ved Jesus Kristus efter sin viljes frie råd, 
49N	1	6		282460	til pris for sin nådes herlighet, som han gav oss i den elskede, 
49N	1	7		282470	i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, 
49N	1	8		282480	som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand, 
49N	1	9		282490	idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv 
49N	1	10		282500	om en husholdning i tidenes fylde: at han atter vilde samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene, og det som er på jorden; 
49N	1	11		282510	han i hvem vi også har fått arvelodd, efterat vi forut var bestemt til det efter hans forsett som virker alt efter sin viljes råd, 
49N	1	12		282520	forat vi skulde være hans hellighet til pris, vi som forut hadde håpet på Kristus; 
49N	1	13		282530	i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse - i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt, 
49N	1	14		282540	han som er pantet på vår arv til eiendomsfolkets forløsning, hans herlighet til pris. 
49N	1	15		282550	Derfor, efterat jeg har hørt om eders tro på den Herre Jesus og om eders kjærlighet til alle de hellige, 
49N	1	16		282560	holder jeg ikke op med å takke for eder når jeg kommer eder i hu i mine bønner, 
49N	1	17		282570	at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om sig, 
49N	1	18		282580	og gi eders hjerte oplyste øine, så I kan forstå hvilket håp det er han har kalt eder til, og hvor rik på herlighet hans arv er iblandt de hellige, 
49N	1	19		282590	og hvor overvettes stor hans makt er for oss som tror, efter virksomheten av hans veldige kraft, 
49N	1	20		282600	som han viste på Kristus da han opvakte ham fra de døde og satte ham ved sin høire hånd i himmelen, 
49N	1	21		282610	over enhver makt og myndighet og velde og herredom og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende, 
49N	1	22		282620	og han la alt under hans føtter og gav ham som hoved over alle ting til menigheten, 
49N	1	23		282630	som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. 
49N	2	1		282640	Også eder har han gjort levende, I som var døde ved eders overtredelser og synder, 
49N	2	2		282650	som I fordum vandret i efter denne verdens løp, efter høvdingen over luftens makter, den ånd som nu er virksom i vantroens barn, 
49N	2	3		282660	blandt hvilke også vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje, og vi var av naturen vredens barn likesom de andre. 
49N	2	4		282670	Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, 
49N	2	5		282680	gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser - av nåde er I frelst - 
49N	2	6		282690	og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, 
49N	2	7		282700	forat han i de kommende tider kunde vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. 
49N	2	8		282710	For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 
49N	2	9		282720	ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig. 
49N	2	10		282730	For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulde vandre i dem. 
49N	2	11		282740	Kom derfor i hu at I som fordum var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden, 
49N	2	12		282750	at I på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden; 
49N	2	13		282760	men nu, i Kristus Jesus, er I som fordum var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. 
49N	2	14		282770	For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet, 
49N	2	15		282780	idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved sig selv kunde skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, 
49N	2	16		282790	og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet. 
49N	2	17		282800	Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved; 
49N	2	18		282810	for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd. 
49N	2	19		282820	Så er I da ikke lenger fremmede og utlendinger, men I er de helliges medborgere og Guds husfolk, 
49N	2	20		282830	I som er bygget op på apostlenes og profetenes grunnvoll, mens hjørnestenen er Kristus Jesus selv, 
49N	2	21		282840	i hvem hver bygning føies sammen og vokser til et hellig tempel i Herren, 
49N	2	22		282850	i hvem også I bygges op med de andre til en Guds bolig i Ånden. 
49N	3	1		282860	Derfor bøier jeg mine knær, jeg, Paulus, Kristi Jesu fange for eders skyld, I hedninger - 
49N	3	2		282870	om I ellers har hørt om husholdningen med den Guds nåde som er mig gitt for eder, 
49N	3	3		282880	at han ved åpenbaring har kunngjort mig hemmeligheten, således som jeg ovenfor har skrevet med få ord, 
49N	3	4		282890	hvorav I, når I leser det, kan kjenne min innsikt i Kristi hemmelighet, 
49N	3	5		282900	som i de forrige tidsaldre ikke er blitt kunngjort for menneskenes barn således som den nu er åpenbaret for hans hellige apostler og profeter i Ånden: 
49N	3	6		282910	at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet, 
49N	3	7		282920	hvis tjener jeg er blitt efter den Guds nådes gave som er mig gitt ved virksomheten av hans makt. 
49N	3	8		282930	Mig, den aller ringeste av alle hellige, blev denne nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom, 
49N	3	9		282940	og å oplyse alle om hvorledes husholdningen er med den hemmelighet som har vært skjult fra evige tider i Gud, som har skapt alt, 
49N	3	10		282950	forat Guds mangfoldige visdom nu ved menigheten skulde bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelen 
49N	3	11		282960	efter det forsett fra evige tider som han fullførte i Kristus Jesus, vår Herre, 
49N	3	12		282970	i hvem vi har vår frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham. 
49N	3	13		282980	Derfor beder jeg at I ikke må tape motet over mine trengsler for eder, som er eders ære. - 
49N	3	14		282990	Derfor altså bøier jeg mine knær for Faderen, 
49N	3	15		283000	som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden, 
49N	3	16		283010	at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske, 
49N	3	17		283020	at Kristus må bo ved troen i eders hjerter, 
49N	3	18		283030	så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hvad bredde og lengde og dybde og høide der er, 
49N	3	19		283040	og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, forat I kan fylles til all Guds fylde. 
49N	3	20		283050	Men ham som kan gjøre mere enn alt, langt ut over det som vi beder eller forstår, efter den kraft som ter sig virksom i oss, 
49N	3	21		283060	ham være æren i menigheten og i Kristus Jesus, gjennem alle slekter i alle evigheter! Amen. 
49N	4	1		283070	Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med, 
49N	4	2		283080	med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet, 
49N	4	3		283090	idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. 
49N	4	4		283100	Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall; 
49N	4	5		283110	én Herre, én tro, én dåp, 
49N	4	6		283120	én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle. 
49N	4	7		283130	Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med. 
49N	4	8		283140	Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver. 
49N	4	9		283150	Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler? 
49N	4	10		283160	Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt. 
49N	4	11		283170	Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, 
49N	4	12		283180	forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, 
49N	4	13		283190	inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, 
49N	4	14		283200	forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, 
49N	4	15		283210	men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, 
49N	4	16		283220	av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især. 
49N	4	17		283230	Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet, 
49N	4	18		283240	formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse, 
49N	4	19		283250	de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke. 
49N	4	20		283260	Men I har ikke lært Kristus således å kjenne, 
49N	4	21		283270	om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus, 
49N	4	22		283280	at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, 
49N	4	23		283290	men fornyes i eders sinns ånd 
49N	4	24		283300	og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. 
49N	4	25		283310	Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer! 
49N	4	26		283320	Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede, 
49N	4	27		283330	og gi ikke djevelen rum! 
49N	4	28		283340	Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger. 
49N	4	29		283350	Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på; 
49N	4	30		283360	og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag! 
49N	4	31		283370	Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap; 
49N	4	32		283380	men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus! 
49N	5	1		283390	Bli derfor Guds efterfølgere som hans elskede barn, 
49N	5	2		283400	og vandre i kjærlighet, likesom Kristus elsket eder og gav sig selv for oss som en gave og et offer, Gud til en velbehagelig duft. 
49N	5	3		283410	Men utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblandt eder, således som det sømmer sig for hellige, 
49N	5	4		283420	heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse. 
49N	5	5		283430	For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike. 
49N	5	6		283440	La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; 
49N	5	7		283450	ha derfor ikke noget med dem å gjøre! 
49N	5	8		283460	For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn - 
49N	5	9		283470	for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet - 
49N	5	10		283480	idet I prøver hvad som er velbehagelig for Herren, 
49N	5	11		283490	og ha intet å gjøre med mørkets ufruktbare gjerninger, men refs dem heller! 
49N	5	12		283500	For det som lønnlig drives av dem, er skammelig endog å si; 
49N	5	13		283510	men når det refses, blir det alt åpenbaret av lyset; for alt som blir åpenbaret, er lys. 
49N	5	14		283520	Derfor sier Skriften: Våkn op, du som sover, og stå op fra de døde, og Kristus skal lyse for dig. 
49N	5	15		283530	Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, 
49N	5	16		283540	så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. 
49N	5	17		283550	Derfor, vær ikke dårer, men forstå hvad Herrens vilje er! 
49N	5	18		283560	Og drikk eder ikke drukne av vin, for i det er der ryggesløshet, men bli fylt av Ånden, 
49N	5	19		283570	så I taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige viser, og synger og leker for Herren i eders hjerter, 
49N	5	20		283580	og alltid sier Gud og Faderen takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn, 
49N	5	21		283590	og underordner eder under hverandre i Kristi frykt. 
49N	5	22		283600	I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! 
49N	5	23		283610	for mannen er hustruens hoved, likesom Kristus er menighetens hoved, han som er sitt legemes frelser. 
49N	5	24		283620	Men likesom menigheten underordner sig under Kristus, således skal også hustruene underordne sig under sine menn i alle ting. 
49N	5	25		283630	I menn! elsk eders hustruer, likesom Kristus elsket menigheten og gav sig selv for den, 
49N	5	26		283640	for å hellige den, idet han renset den ved vannbadet i ordet, 
49N	5	27		283650	forat han selv kunde fremstille menigheten for sig i herlighet, uten plett eller rynke eller noget sådant, men at den kunde være hellig og ulastelig. 
49N	5	28		283660	Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv; 
49N	5	29		283670	ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten; 
49N	5	30		283680	for vi er hans legemes lemmer. 
49N	5	31		283690	Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 
49N	5	32		283700	Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten. 
49N	5	33		283710	Dog, også I skal elske, enhver sin hustru som sig selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann. 
49N	6	1		283720	I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett. 
49N	6	2		283730	Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte - 
49N	6	3		283740	forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet. 
49N	6	4		283750	Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning! 
49N	6	5		283760	I tjenere! vær lydige mot eders herrer efter kjødet, med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus, 
49N	6	6		283770	ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet 
49N	6	7		283780	og med villig hu tjener som for Herren og ikke som for mennesker, 
49N	6	8		283790	da I vet at hvad godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri. 
49N	6	9		283800	Og I herrer! gjør likeså mot dem, så I lar være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke forskjell på folk. 
49N	6	10		283810	For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft! 
49N	6	11		283820	Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; 
49N	6	12		283830	for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. 
49N	6	13		283840	Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt. 
49N	6	14		283850	Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og iklædd rettferdighetens brynje, 
49N	6	15		283860	Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir, 
49N	6	16		283870	og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler, 
49N	6	17		283880	og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord, 
49N	6	18		283890	idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige, 
49N	6	19		283900	og også for mig, at det må gis mig ord når jeg oplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet, 
49N	6	20		283910	for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale. 
49N	6	21		283920	Men forat også I skal kjenne min tilstand, hvorledes jeg har det, skal Tykikus fortelle eder alt, han den elskede bror og tro tjener i Herren, 
49N	6	22		283930	som jeg just derfor sender til eder at I skal få vite hvorledes det er med oss, og at han skal trøste eders hjerter. 
49N	6	23		283940	Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus! 
49N	6	24		283950	Nåden være med alle dem som elsker vår Herre Jesus Kristus i uforgjengelighet! 
50N	1	1		283960	Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere: 
50N	1	2		283970	Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
50N	1	3		283980	Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu, 
50N	1	4		283990	idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede, 
50N	1	5		284000	på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu. 
50N	1	6		284010	Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, 
50N	1	7		284020	likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden. 
50N	1	8		284030	For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag. 
50N	1	9		284040	Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, 
50N	1	10		284050	forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, 
50N	1	11		284060	fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov. 
50N	1	12		284070	Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme, 
50N	1	13		284080	så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker, 
50N	1	14		284090	og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt. 
50N	1	15		284100	Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje; 
50N	1	16		284110	disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet, 
50N	1	17		284120	men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker. 
50N	1	18		284130	Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig; 
50N	1	19		284140	for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp, 
50N	1	20		284150	efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død. 
50N	1	21		284160	For mig er livet Kristus og døden en vinning; 
50N	1	22		284170	men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge, 
50N	1	23		284180	men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre; 
50N	1	24		284190	men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld. 
50N	1	25		284200	Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen, 
50N	1	26		284210	forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen. 
50N	1	27		284220	Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet 
50N	1	28		284230	og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud. 
50N	1	29		284240	For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld, 
50N	1	30		284250	idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig. 
50N	2	1		284260	Er det da nogen trøst i Kristus, er det nogen kjærlighetens husvalelse, er det noget Åndens samfund, er det nogen medfølelse og barmhjertighet, 
50N	2	2		284270	da gjør min glede fullkommen, så I har det samme sinn, idet I har den samme kjærlighet og med én sjel har det ene sinn, 
50N	2	3		284280	ikke gjør noget av trettesyke eller lyst til tom ære, men i ydmykhet akter hverandre høiere enn eder selv, 
50N	2	4		284290	og ikke ser hver på sitt eget, men enhver også på andres beste. 
50N	2	5		284300	La dette sinn være i eder, som og var i Kristus Jesus, 
50N	2	6		284310	han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, 
50N	2	7		284320	men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, 
50N	2	8		284330	og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død. 
50N	2	9		284340	Derfor har og Gud høit ophøiet ham og gitt ham det navn som er over alt navn, 
50N	2	10		284350	så at i Jesu navn skal hvert kne bøie sig, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 
50N	2	11		284360	Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 
50N	2	12		284370	Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; 
50N	2	13		284380	for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. 
50N	2	14		284390	Gjør alt uten knurr og tvil, 
50N	2	15		284400	forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden, 
50N	2	16		284410	idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves. 
50N	2	17		284420	Men om jeg og blir ofret mens jeg gjør altertjeneste og bærer eders tro frem som offer, så gleder jeg mig, og gleder mig sammen med eder alle; 
50N	2	18		284430	i like måte gled også I eder, og gled eder sammen med mig! 
50N	2	19		284440	Jeg har det håp i den Herre Jesus at jeg snart kan sende Timoteus til eder, forat også jeg kan bli ved godt mot, når jeg får vite hvorledes det er med eder. 
50N	2	20		284450	For jeg har ingen likesinnet, som opriktig kan ha omsorg for eder; 
50N	2	21		284460	for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til; 
50N	2	22		284470	men hans prøvede troskap kjenner I, at likesom en sønn tjener sin far, således har han tjent med mig for evangeliet. 
50N	2	23		284480	Ham håper jeg altså å sende straks jeg ser utgangen på min sak. 
50N	2	24		284490	Men jeg har den tillit i Herren at jeg og selv skal komme snart. 
50N	2	25		284500	Og Epafroditus, min bror og medarbeider og medstrider og eders utsending og tjener til å råde bot på min trang, har jeg funnet det nødvendig å sende til eder, 
50N	2	26		284510	da han lengtes efter eder alle og var urolig i hu fordi I hadde hørt at han var blitt syk. 
50N	2	27		284520	For han blev virkelig syk, døden nær; men Gud miskunnet sig over ham, dog ikke bare over ham, men også over mig forat jeg ikke skulde ha sorg på sorg. 
50N	2	28		284530	Derfor sender jeg ham dess snarere, forat I kan glede eder ved å se ham igjen, og jeg være mere fri for sorg. 
50N	2	29		284540	Ta derfor imot ham i Herren med all glede, og hold slike i ære; 
50N	2	30		284550	for det var for Kristi gjernings skyld han kom døden nær, da han våget sitt liv for å utfylle savnet av eder i tjenesten mot mig. 
50N	3	1		284560	For øvrig, mine brødre, gled eder i Herren! Å skrive det samme til eder er ikke mig til byrde, men eder til styrkelse. 
50N	3	2		284570	Gi akt på hundene, gi akt på de onde arbeidere, gi akt på de sønderskårne! 
50N	3	3		284580	For vi er de omskårne, vi som tjener Gud i hans Ånd og roser oss i Kristus Jesus og ikke setter vår lit til kjød, 
50N	3	4		284590	enda jeg har det jeg kunde sette min lit til også i kjød. Om nogen annen mener å kunne sette sin lit til kjød, da kan jeg det enn mere, 
50N	3	5		284600	jeg som er omskåret på den åttende dag, av Israels ætt, av Benjamins stamme, en hebreer av hebreere, overfor loven en fariseer, 
50N	3	6		284610	i nidkjærhet en forfølger av menigheten, i rettferdighet efter loven ulastelig. 
50N	3	7		284620	Men det som var mig en vinning, det har jeg for Kristi skyld aktet for tap; 
50N	3	8		284630	ja, jeg akter og i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så meget mere verd, han for hvis skyld jeg har lidt tap på alt, og jeg akter det for skarn, forat jeg kan vinne Kristus 
50N	3	9		284640	og finnes i ham, ikke med min rettferdighet, den som er av loven, men med den som fåes ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, 
50N	3	10		284650	så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans opstandelse og samfundet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død, 
50N	3	11		284660	om jeg dog kan vinne frem til opstandelsen fra de døde. 
50N	3	12		284670	Ikke at jeg allerede har grepet det eller allerede er fullkommen; men jeg jager efter det, om jeg og kan gripe det, eftersom jeg og er grepet av Kristus Jesus. 
50N	3	13		284680	Brødre! jeg tror ikke om mig selv at jeg har grepet det. 
50N	3	14		284690	Men ett gjør jeg: idet jeg glemmer det som er bak, og strekker mig ut efter det som er foran, jager jeg mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus. 
50N	3	15		284700	La oss da, så mange som er fullkomne, ha dette sinn; og om I er anderledes sinnet i noget, da skal Gud også åpenbare eder dette; 
50N	3	16		284710	bare at vi, så langt som vi er kommet, holder frem i samme spor! 
50N	3	17		284720	Bli også I mine efterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer saledes som I har oss til forbillede! 
50N	3	18		284730	For mange vandrer, som jeg ofte har sagt eder og nu endog med tårer sier er fiender av Kristi kors, 
50N	3	19		284740	hvis ende er fortapelse, hvis gud er buken, og som setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting. 
50N	3	20		284750	For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, 
50N	3	21		284760	han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting. 
50N	4	1		284770	Derfor, mine brødre, som jeg elsker og lenges efter, min glede og min krans, stå således fast i Herren, mine elskede! 
50N	4	2		284780	Evodia formaner jeg, og Syntyke formaner jeg til å ha det samme sinn i Herren; 
50N	4	3		284790	ja, jeg ber også dig, du som med rette kalles Synzygus, kom dem til hjelp! for de har kjempet med mig i evangeliet tillikemed Klemens og mine andre medarbeidere, hvis navn står i livsens bok. 
50N	4	4		284800	Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder! 
50N	4	5		284810	Eders saktmodighet bli vitterlig for alle mennesker! Herren er nær. 
50N	4	6		284820	Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; 
50N	4	7		284830	og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus. 
50N	4	8		284840	For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! 
50N	4	9		284850	Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos mig, gjør det; og fredens Gud skal være med eder. 
50N	4	10		284860	Jeg blev såre glad i Herren over at I endelig engang er kommet således til velmakt igjen at I har kunnet tenke på mitt beste, som I nok også før tenkte på, men I hadde ikke leilighet. 
50N	4	11		284870	Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøies med det jeg har; 
50N	4	12		284880	jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvidd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; 
50N	4	13		284890	jeg formår alt i ham som gjør mig sterk. 
50N	4	14		284900	Dog har I gjort vel i å ta del i min trengsel. 
50N	4	15		284910	Men I vet og, I filippensere, at i evangeliets første tid, da jeg drog ut fra Makedonia, hadde ingen menighet regning med mig over gitt og mottatt uten I alene; 
50N	4	16		284920	for også i Tessalonika sendte I mig både en og to ganger det jeg trengte. 
50N	4	17		284930	Ikke at jeg attrår gaven, men jeg attrår den frukt av den som rikelig kommer eder til gode. 
50N	4	18		284940	Men nu har jeg fått alt og har overflod; jeg har fullt op efterat jeg av Epafroditus har mottatt eders gave, en yndig duft, et offer til glede og velbehag for Gud. 
50N	4	19		284950	Og min Gud skal efter sin rikdom fylle all eders trang i herlighet i Kristus Jesus. 
50N	4	20		284960	Men vår Gud og Fader være æren i all evighet! Amen. 
50N	4	21		284970	Hils hver hellig i Kristus Jesus! 
50N	4	22		284980	Brødrene hos mig hilser eder; alle de hellige hilser eder, især de som hører til keiserens hus. 
50N	4	23		284990	Den Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd! 
51N	1	1		285000	Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus 
51N	1	2		285010	- til de hellige og troende brødre i Kristus i Kolossæ: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader! 
51N	1	3		285020	Vi takker alltid Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader når vi beder for eder, 
51N	1	4		285030	efterat vi har hørt om eders tro på Kristus Jesus og den kjærlighet som I har til alle de hellige, 
51N	1	5		285040	for det håps skyld som er gjemt for eder i himlene, som I forut har hørt om ved sannhetens ord i evangeliet, 
51N	1	6		285050	som er kommet til eder, likesom det og er i hele verden og bærer frukt og vokser som hos eder, fra den dag I hørte det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet, 
51N	1	7		285060	således som I har lært av Epafras, vår elskede medtjener, som er en tro Kristi tjener for eder, 
51N	1	8		285070	han som også har fortalt oss om eders kjærlighet i Ånden. 
51N	1	9		285080	Derfor holder vi fra den dag vi hørte det, ikke op med å gjøre bønn for eder og bede at I må fylles med kunnskap om hans vilje i all åndelig visdom og forstand, 
51N	1	10		285090	at I kan vandre verdig for Herren til velbehag i alt, så I bærer frukt og vokser i all god gjerning ved kunnskapen om Gud, 
51N	1	11		285100	så I styrkes med all styrke efter hans herlighets kraft til all tålmodighet og langmodighet, 
51N	1	12		285110	så I med glede takker Faderen, som gjorde oss skikkede til å få del i de helliges arvelodd i lyset, 
51N	1	13		285120	han som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike, 
51N	1	14		285130	i hvem vi har forløsningen, syndenes forlatelse. 
51N	1	15		285140	Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning; 
51N	1	16		285150	for i ham er alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten det så er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter; alt er det skapt ved ham og til ham, 
51N	1	17		285160	og han er før alle ting, og alle ting står ved ham. 
51N	1	18		285170	Og han er hovedet for legemet, som er menigheten, han som er ophavet, den førstefødte av de døde, forat han i alle deler skulde være den ypperste; 
51N	1	19		285180	for det var Guds vilje at hele hans fylde skulde ta bolig i ham, 
51N	1	20		285190	og ved ham å forlike alle ting med sig, idet han gjorde fred ved hans korses blod, - ved ham, enten det er de på jorden eller de i himlene. 
51N	1	21		285200	Også eder, som fordum var fremmede og fiender ved eders sinnelag, i de onde gjerninger, 
51N	1	22		285210	eder har han nu forlikt i hans jordiske legeme ved døden, for å fremstille eder hellige og ulastelige og ustraffelige for sitt åsyn, 
51N	1	23		285220	så sant I blir ved i troen, grunnfestet og faste, og ikke lar eder rokke fra det håp evangeliet gir, det som I har hørt, som er blitt forkynt for enhver skapning under himmelen, og som jeg, Paulus, er blitt tjener for. 
51N	1	24		285230	Nu gleder jeg mig over mine lidelser for eder og utfyller i mitt kjød det som ennu fattes i Kristi trengsler, for hans legeme, som er menigheten, 
51N	1	25		285240	hvis tjener jeg er blitt efter den Guds husholdning som er mig gitt iblandt eder, det vil si å fullføre Guds ord, 
51N	1	26		285250	den hemmelighet som har vært skjult fra alle tiders og slekters ophav, men nu er blitt åpenbaret for hans hellige, 
51N	1	27		285260	for hvem Gud vilde kunngjøre hvor rik på herlighet denne hemmelighet er iblandt hedningene, det er Kristus iblandt eder, håpet om herlighet. 
51N	1	28		285270	Og ham forkynner vi, idet vi formaner hvert menneske og lærer hvert menneske med all visdom for å fremstille hvert menneske fullkomment i Kristus. 
51N	1	29		285280	For dette arbeider jeg og, idet jeg strider ved hans kraft, som virker i mig med styrke. 
51N	2	1		285290	For jeg vil at I skal vite hvor stor strid jeg har for eder og dem i Laodikea og så mange som ikke har sett mitt åsyn i kjødet, 
51N	2	2		285300	forat deres hjerter må bli trøstet, så de knyttes sammen i kjærlighet og når frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, det er Kristus, 
51N	2	3		285310	i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede. 
51N	2	4		285320	Dette sier jeg forat ingen skal dåre eder ved lokkende tale. 
51N	2	5		285330	For om jeg enn er fraværende i kjødet, så er jeg dog hos eder i ånden, idet jeg med glede ser eders gode orden og den faste grunn i eders tro på Kristus. 
51N	2	6		285340	Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, 
51N	2	7		285350	så I er rotfestet og blir opbygget i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse. 
51N	2	8		285360	Se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, efter menneskenes lære, efter verdens barnelærdom og ikke efter Kristus. 
51N	2	9		285370	For i ham bor hele guddommens fylde legemlig, 
51N	2	10		285380	Og I er fylt i ham, som er hovedet for all makt og myndighet, 
51N	2	11		285390	han i hvem I og blev omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avklædningen av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse, 
51N	2	12		285400	idet I blev begravet med ham i dåpen, og i den blev I og opreist med ham ved troen på Guds kraft, han som opreiste ham fra de døde. 
51N	2	13		285410	Også eder, som var døde ved eders overtredelser og eders kjøds forhud, eder gjorde han levende med ham, idet han tilgav oss alle våre overtredelser 
51N	2	14		285420	og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset. 
51N	2	15		285430	Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset. 
51N	2	16		285440	La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat; 
51N	2	17		285450	disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til. 
51N	2	18		285460	La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn 
51N	2	19		285470	og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst. 
51N	2	20		285480	Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud: 
51N	2	21		285490	Ta ikke! smak ikke! rør ikke! 
51N	2	22		285500	- ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer, 
51N	2	23		285510	som vel har ord for visdom ved selvvalgt dyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet, ikke ved noget som er ære verdt, bare til mettelse for kjødet? 
51N	3	1		285520	Er I da opreist med Kristus, da søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høire hånd! 
51N	3	2		285530	La eders hu stå til det som er der oppe, ikke til det som er på jorden! 
51N	3	3		285540	I er jo død, og eders liv er skjult med Kristus i Gud; 
51N	3	4		285550	når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet. 
51N	3	5		285560	Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse; 
51N	3	6		285570	for disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; 
51N	3	7		285580	iblandt dem vandret også I fordum, da I levde i disse ting; 
51N	3	8		285590	men nu skal også I avlegge dem alle: vrede, hissighet, ondskap, spott, skammelig snakk av eders munn; 
51N	3	9		285600	lyv ikke mot hverandre, I som har avklædd eder det gamle menneske med dets gjerninger 
51N	3	10		285610	og iklædd eder det nye, som fornyes til kunnskap efter sin skapers billede; 
51N	3	11		285620	her er ikke greker og jøde, omskjærelse og forhud, barbar, skyter, træl, fri, men Kristus er alt og i alle. 
51N	3	12		285630	Iklæ eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, 
51N	3	13		285640	så I tåler hverandre og tilgir hverandre om nogen har klagemål imot nogen; som Kristus har tilgitt eder, således og I! 
51N	3	14		285650	Men over alt dette iklæ eder kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. 
51N	3	15		285660	Og Kristi fred råde i eders hjerter, den som I og blev kalt til i ett legeme, og vær takknemlige! 
51N	3	16		285670	La Kristi ord bo rikelig hos eder, så I lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger yndig i eders hjerter for Gud, 
51N	3	17		285680	og alt som I gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham! 
51N	3	18		285690	I hustruer! underordne eder under eders menn, som det sømmer sig i Herren! 
51N	3	19		285700	I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem! 
51N	3	20		285710	I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren. 
51N	3	21		285720	I fedre! opegg ikke eders barn, forat de ikke skal tape motet! 
51N	3	22		285730	I tjenere! vær lydige i alle ting imot eders herrer efter kjødet, ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men i hjertets enfold, idet I frykter Herren! 
51N	3	23		285740	Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, 
51N	3	24		285750	for I vet at I skal få arven til lønn av Herren. Tjen den Herre Kristus! 
51N	3	25		285760	for den som gjør urett, skal få igjen den urett han gjorde, og det blir ikke gjort forskjell på folk. 
51N	4	1		285770	I herrer! gjør imot eders tjenere det som rett og rimelig er, for I vet at også I har en herre i himlene! 
51N	4	2		285780	Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse, 
51N	4	3		285790	og bed også for oss at Gud må oplate oss en dør for ordet så vi kan forkynne Kristi hemmelighet, den for hvis skyld jeg og er i lenker, 
51N	4	4		285800	forat jeg kan åpenbare den således som jeg bør tale. 
51N	4	5		285810	Omgåes i visdom med dem som er utenfor, så I kjøper den beleilige tid. 
51N	4	6		285820	Eders tale være alltid tekkelig, krydret med salt, så I vet hvorledes I bør svare enhver. 
51N	4	7		285830	Hvorledes det går mig, det skal Tykikus fortelle eder alt sammen, han min elskede bror og trofaste hjelper og medtjener i Herren, 
51N	4	8		285840	som jeg just derfor sender til eder, forat I skal få vite hvorledes det er med oss, og forat han skal trøste eders hjerter, 
51N	4	9		285850	tillikemed Onesimus, den trofaste og elskede bror, som er fra eders by; de skal fortelle eder alt herfra. 
51N	4	10		285860	Aristarkus, min medfange, hilser eder, og Markus, Barnabas' søskenbarn, som I fikk pålegg om - når han kommer til eder, da ta imot ham - 
51N	4	11		285870	og Jesus med tilnavnet Justus; iblandt de omskårne er disse de eneste medarbeidere for Guds rike som er blitt mig en trøst. 
51N	4	12		285880	Epafras hilser eder, han som er fra eders by, en Kristi Jesu tjener som alltid strider for eder i sine bønner, at I må stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje; 
51N	4	13		285890	for jeg gir ham det vidnesbyrd at han har meget strev for eder og dem i Laodikea og dem i Hierapolis. 
51N	4	14		285900	Lægen Lukas, den elskede, hilser eder, og Demas. 
51N	4	15		285910	Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i hans hus. 
51N	4	16		285920	Og når dette brev er lest hos eder, da sørg for at det også blir lest i laodikeernes menighet, og at I får lese brevet fra Laodikea! 
51N	4	17		285930	Og si til Arkippus: Gi akt på den tjeneste som du har mottatt i Herren, at du fullbyrder den! 
51N	4	18		285940	Hilsen med min, Paulus' hånd: Kom mine lenker i hu! Nåden være med eder! 
52N	1	1		285950	Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud Fader og den Herre Jesus Kristus: Nåde være med eder og fred! 
52N	1	2		285960	Vi takker alltid Gud for eder alle når vi kommer eder i hu i våre bønner, 
52N	1	3		285970	idet vi uavlatelig minnes eders virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten og tålmod i håpet på vår Herre Jesus Kristus for vår Guds og Faders åsyn, 
52N	1	4		285980	da vi er visse på at I er utvalgt, brødre, I som er elsket av Gud. 
52N	1	5		285990	For vårt evangelium kom ikke til eder bare i ord, men og i kraft og i den Hellige Ånd og i stor fullvisshet, likesom I jo vet hvorledes vi var iblandt eder for eders skyld, 
52N	1	6		286000	og I blev efterfølgere av oss og av Herren, idet I tok imot ordet under megen trengsel med glede i den Hellige Ånd, 
52N	1	7		286010	så I er blitt et forbillede for alle de troende i Makedonia og Akaia. 
52N	1	8		286020	For fra eder har Herrens ord lydt ut; ikke bare i Makedonia og Akaia, men allesteds er eders tro på Gud kommet ut, så vi ikke trenger til å tale noget om det; 
52N	1	9		286030	for selv forteller de om oss hvad inngang vi fikk hos eder, og hvorledes I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud 
52N	1	10		286040	og vente på hans Sønn fra himlene som han opvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede. 
52N	2	1		286050	For selv vet I, brødre, om den inngang vi fikk hos eder, at den ikke er blitt uten frukt; 
52N	2	2		286060	men enda vi forut hadde lidt og var blitt mishandlet i Filippi, som I vet, fikk vi dog frimodighet i vår Gud til å tale Guds evangelium til eder under megen strid. 
52N	2	3		286070	For vår forkynnelse kommer ikke av villfarelse eller av urenhet eller med svik; 
52N	2	4		286080	men likesom vi av Gud er aktet verdige til at evangeliet blev oss betrodd, således taler vi, ikke som de som vil tekkes mennesker, men Gud, som prøver våre hjerter. 
52N	2	5		286090	For hverken kom vi nogensinne med smigrende ord, som I vet, eller med skalkeskjul for havesyke, Gud er vårt vidne, 
52N	2	6		286100	heller ikke søkte vi ære av mennesker, hverken av eder eller av andre, enda vi hadde kunnet kreve ære som Kristi apostler; 
52N	2	7		286110	men vi var milde iblandt eder: likesom en mor varmer sine barn ved sitt bryst, 
52N	2	8		286120	således vilde vi gjerne i inderlig kjærlighet til eder gi eder ikke bare Guds evangelium, men og vårt eget liv, fordi I var blitt oss kjære. 
52N	2	9		286130	I minnes jo, brødre, vårt strev og vår møie: under arbeid natt og dag, for ikke å falle nogen av eder til byrde, forkynte vi Guds evangelium for eder. 
52N	2	10		286140	I er vidner, og Gud med, hvor hellig og rettferdig og ulastelig vi ferdedes iblandt eder, I troende, 
52N	2	11		286150	likesom I vet hvorledes vi formante hver og en av eder, som en far sine barn, og la eder på hjerte 
52N	2	12		286160	og bad eder inderlig å vandre verdig for Gud, som har kalt eder til sitt rike og sin herlighet. 
52N	2	13		286170	Og derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord, som og viser sig virksomt i eder som tror. 
52N	2	14		286180	For I, brødre, er blitt efterfølgere av de Guds menigheter som er i Kristus Jesus i Judea, idet og I har lidt det samme av eders egne landsmenn som de har lidt av jødene, 
52N	2	15		286190	som og slo den Herre Jesus og profetene ihjel og forfulgte oss og ikke tekkes Gud og står alle mennesker imot, 
52N	2	16		286200	idet de hindrer oss fra å tale til hedningene, så de kan bli frelst, forat de alltid må fylle sine synders mål. Dog, vreden har endelig nådd dem! 
52N	2	17		286210	Men da vi, brødre, hadde vært skilt fra eder en kort stund, med vårt åsyn, ikke med hjertet, gjorde vi oss i vår store lengsel så meget mere umak for å få se eders åsyn, 
52N	2	18		286220	fordi vi gjerne vilde komme til eder - jeg, Paulus, både én gang og to ganger - men Satan hindret oss. 
52N	2	19		286230	For hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme? 
52N	2	20		286240	I er jo vår ære og vår glede. 
52N	3	1		286250	Derfor, da vi ikke lenger kunde holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten, 
52N	3	2		286260	og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener i Kristi evangelium, for å styrke eder og formane eder om eders tro, 
52N	3	3		286270	at ikke nogen måtte bli vaklende i disse trengsler. I vet jo selv at vi er satt til det; 
52N	3	4		286280	for da vi var hos eder, sa vi eder også forut at vi vilde komme til å lide trengsel, som det også gikk, og som I vet. 
52N	3	5		286290	Derfor sendte jeg da også bud, da jeg ikke lenger kunde holde det ut, for å få vite om eders tro, om fristeren skulde ha fristet eder og vårt arbeide skulde bli forgjeves 
52N	3	6		286300	Men nu, da Timoteus er kommet til oss fra eder og har båret oss godt budskap om eders tro og kjærlighet, og om at I alltid har oss i vennlig minne og lenges efter å se oss, likesom vi lenges efter eder, 
52N	3	7		286310	så blev vi da, brødre, trøstet over eder i all vår nød og trengsel, ved eders tro. 
52N	3	8		286320	For nu lever vi, såfremt I står fast i Herren. 
52N	3	9		286330	For hvad takk kan vi gi Gud til vederlag for eder, for all den glede som vi har over eder for vår Guds åsyn, 
52N	3	10		286340	idet vi natt og dag inderlig beder om å få se eders åsyn og bøte på det som ennu fattes i eders tro? 
52N	3	11		286350	Men han, vår Gud og Fader, og vår Herre Jesus styre vår vei til eder! 
52N	3	12		286360	Og eder gi Herren rikdom og overflod av kjærlighet til hverandre og til alle, likesom vi har den til eder, 
52N	3	13		286370	forat han kan styrke eders hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Guds og Faders åsyn, når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige! 
52N	4	1		286380	For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri. 
52N	4	2		286390	I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus. 
52N	4	3		286400	For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; 
52N	4	4		286410	at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære, 
52N	4	5		286420	ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud; 
52N	4	6		286430	at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder. 
52N	4	7		286440	For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. 
52N	4	8		286450	Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder. 
52N	4	9		286460	Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre; 
52N	4	10		286470	I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri, 
52N	4	11		286480	og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder, 
52N	4	12		286490	forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen. 
52N	4	13		286500	Men vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om de hensovede, forat I ikke skal sørge således som de andre, som ikke har håp. 
52N	4	14		286510	For så sant Vi tror at Jesus døde og stod op, så skal og Gud ved Jesus føre de hensovede sammen med ham. 
52N	4	15		286520	For dette sier vi eder med et ord av Herren at vi som lever, som blir tilbake inntil Herren kommer, skal ingenlunde komme i forveien for de hensovede; 
52N	4	16		286530	for Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først opstå; 
52N	4	17		286540	derefter skal vi som lever, som blir tilbake, sammen med dem rykkes i skyer op i luften for å møte Herren, og så skal vi alltid være med Herren. 
52N	4	18		286550	Trøst da hverandre med disse ord! 
52N	5	1		286560	Men om tidene og stundene, brødre, trenger I ikke til at nogen skriver til eder; 
52N	5	2		286570	I vet jo selv grant at Herrens dag kommer som en tyv om natten. 
52N	5	3		286580	Når de sier: Fred og ingen fare! da kommer en brå undergang over dem, likesom veer over den fruktsommelige, og de skal ingenlunde undfly. 
52N	5	4		286590	Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulde komme over eder som en tyv; 
52N	5	5		286600	for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. 
52N	5	6		286610	La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! 
52N	5	7		286620	De som sover, sover jo om natten, og de som drikker sig drukne, er drukne om natten; 
52N	5	8		286630	men vi som hører dagen til, la oss være edrue, iklædd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm; 
52N	5	9		286640	for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus, 
52N	5	10		286650	han som døde for oss, forat vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham. 
52N	5	11		286660	Forman derfor hverandre, og opbygg den ene den andre, som I og gjør! 
52N	5	12		286670	Men vi ber eder, brødre, at I skjønner på dem som arbeider iblandt eder og er eders forstandere i Herren og formaner eder, 
52N	5	13		286680	og at I holder dem overmåte høit i kjærlighet for deres gjernings skyld. Hold fred med hverandre! 
52N	5	14		286690	Og vi formaner eder, brødre, påminn de uskikkelige, trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle! 
52N	5	15		286700	Se til at ingen gjengjelder nogen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle 
52N	5	16		286710	Vær alltid glade, 
52N	5	17		286720	bed uavlatelig, 
52N	5	18		286730	takk for alt! for dette er Guds vilje i Kristus Jesus til eder. 
52N	5	19		286740	Utslukk ikke Ånden, 
52N	5	20		286750	ringeakt ikke profetisk tale; 
52N	5	21		286760	men prøv alt, hold fast på det gode, 
52N	5	22		286770	avhold eder fra allslags ondt! 
52N	5	23		286780	Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! 
52N	5	24		286790	Han er trofast som har kalt eder; han skal og gjøre det. 
52N	5	25		286800	Brødre, bed for oss! 
52N	5	26		286810	Hils alle brødrene med et hellig kyss! 
52N	5	27		286820	Jeg besverger eder ved Herren at I lar brevet bli lest for alle brødrene. 
52N	5	28		286830	Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder! 
53N	1	1		286840	Paulus og Silvanus og Timoteus - til tessalonikernes menighet i Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus: 
53N	1	2		286850	Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
53N	1	3		286860	Vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, som tilbørlig er, fordi eders tro vokser rikelig, og kjærligheten til hverandre tar til hos hver og en iblandt eder alle, 
53N	1	4		286870	så vi selv roser oss av eder i Guds menigheter for eders tålmodighet og tro under alle eders forfølgelser og de trengsler som I holder ut 
53N	1	5		286880	- et varsel om Guds rettferdige dom - forat I skal finnes verdige til Guds rike, det som I og lider for, 
53N	1	6		286890	så sant det er rettferdig for Gud å gi dem som trenger eder, trengsel til vederlag, 
53N	1	7		286900	men eder som trenges, ro sammen med oss, når vår Herre Jesus åpenbares fra himmelen med sin makts engler, 
53N	1	8		286910	med luende ild, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium, 
53N	1	9		286920	de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet, 
53N	1	10		286930	når han kommer på hin dag for å vise sig herlig i sine hellige og underfull i alle de troende - for trodd blev vårt vidnesbyrd til eder. 
53N	1	11		286940	Derfor beder vi og alltid for eder at vår Gud må akte eder verdige for sitt kall og mektig fylle eder med all lyst til det gode og virksomhet i troen, 
53N	1	12		286950	forat vår Herre Jesu navn må bli herliggjort i eder, og I i ham, efter vår Guds og den Herre Jesu Kristi nåde. 
53N	2	1		286960	Vi ber eder, brødre, vedkommende vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling med ham, 
53N	2	2		286970	at I ikke så snart må la eder drive fra vett og sans eller la eder skremme, hverken ved nogen ånd eller ved nogen tale eller ved noget brev, likesom det skulde være fra oss, som om Herrens dag stod for døren. 
53N	2	3		286980	La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, 
53N	2	4		286990	han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud. 
53N	2	5		287000	Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder? 
53N	2	6		287010	Og nu vet I hvad som holder igjen? så han først skal åpenbares i sin tid. 
53N	2	7		287020	For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien; 
53N	2	8		287030	og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. 
53N	2	9		287040	Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, 
53N	2	10		287050	og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 
53N	2	11		287060	Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 
53N	2	12		287070	forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten. 
53N	2	13		287080	Men vi er skyldige til å takke Gud alltid for eder, brødre, I som er elsket av Herren, fordi Gud fra først av tok eder ut til frelse ved helliggjørelse av Ånden og tro på sannheten, 
53N	2	14		287090	som han kalte eder til ved vårt evangelium forat I skal vinne vår Herre Jesu Kristi herlighet. 
53N	2	15		287100	Derfor, brødre, stå støtt og hold fast ved de lærdommer som I har lært enten ved vår tale eller ved brev fra oss! 
53N	2	16		287110	Og han, vår Herre Jesus Kristus, og Gud vår Fader, som elsket oss og gav oss en evig trøst og et godt håp i nåde, 
53N	2	17		287120	han trøste eders hjerter og styrke eder i all god gjerning og tale! 
53N	3	1		287130	For øvrig, brødre, bed for oss at Herrens ord må ha fremgang og bli forherliget likesom hos eder, 
53N	3	2		287140	og at vi må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak. 
53N	3	3		287150	Men Herren er trofast; han skal styrke eder og bevare eder fra det onde. 
53N	3	4		287160	Vi har den tillit til eder i Herren at I både gjør og herefter vil gjøre det vi byder eder. 
53N	3	5		287170	Og Herren styre eders hjerter til å elske Gud og til å vente på Kristus med tålmodighet! 
53N	3	6		287180	Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig og ikke efter den lærdom som de fikk av oss. 
53N	3	7		287190	I vet jo selv hvorledes I bør efterfølge oss; for vi levde ikke utilbørlig iblandt eder, 
53N	3	8		287200	heller ikke åt vi brød hos nogen for intet, men med strev og møie arbeidet vi natt og dag, forat vi ikke skulde være nogen av eder til byrde; 
53N	3	9		287210	ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi eder et forbillede i oss, forat I skulde efterfølge oss; 
53N	3	10		287220	for da vi var hos eder, bød vi eder jo og dette at hvis nogen ikke vil arbeide, skal han heller ikke ete. 
53N	3	11		287230	For vi hører at nogen iblandt eder vandrer utilbørlig og ikke arbeider, men gir sig av med ting som ikke kommer dem ved. 
53N	3	12		287240	Men sådanne byder og formaner vi i den Herre Jesus Kristus at de skal arbeide i stillhet og ete sitt eget brød. 
53N	3	13		287250	Men I, brødre, bli ikke trette av å gjøre det som rett er! 
53N	3	14		287260	Men dersom nogen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, forat han må gå i sig selv, 
53N	3	15		287270	og hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror! 
53N	3	16		287280	Og han, fredens Herre, gi eder fred alltid, i alle måter! Herren være med eder alle! 
53N	3	17		287290	Hilsen med min, Paulus' hånd; dette er et merke i hvert brev; således skriver jeg: 
53N	3	18		287300	Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder alle! 
54N	1	1		287310	Paulus, Kristi Jesu apostel efter befaling av Gud, vår frelser, og Kristus Jesus, vårt håp 
54N	1	2		287320	- til Timoteus, min ekte sønn i troen: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre! 
54N	1	3		287330	Som jeg bad dig da jeg drog til Makedonia, å bli i Efesus, forat du skulde byde visse folk ikke å fare med fremmed lære 
54N	1	4		287340	og ikke å gi sig av med eventyr og endeløse ættetavler, som mere fører til stridigheter enn til å tjene som Guds husholdere i troen - så ber jeg dig også nu. 
54N	1	5		287350	Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro. 
54N	1	6		287360	Fra dette har nogen faret vill og vendt sig bort til tomt snakk, 
54N	1	7		287370	idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om. 
54N	1	8		287380	Men vi vet at loven er god dersom nogen bruker den på lovlig vis, 
54N	1	9		287390	så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere, for vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, manndrapere, 
54N	1	10		287400	horkarler, syndere mot naturen, menneskerøvere, løgnere, menedere, og alt annet som er imot den sunde lære, 
54N	1	11		287410	efter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er mig betrodd. 
54N	1	12		287420	Jeg takker ham som gjorde mig sterk, Kristus Jesus, vår Herre, at han aktet mig tro, idet han satte mig til tjenesten, 
54N	1	13		287430	mig som før var en spotter og forfølger og voldsmann; men jeg fikk miskunn, fordi jeg gjorde det uvitende i vantro, 
54N	1	14		287440	og vår Herres nåde blev overvettes stor med tro og kjærlighet i Kristus Jesus. 
54N	1	15		287450	Det er et troverdig ord og fullt verd å motta at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blandt dem er jeg den største; 
54N	1	16		287460	men derfor fikk jeg miskunn, forat Jesus Kristus på mig først kunde vise hele sin langmodighet, til et forbillede for dem som skulde tro på ham til et evig liv. 
54N	1	17		287470	Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen. 
54N	1	18		287480	Dette bud overgir jeg dig, min sønn Timoteus, efter de tidligere profetiske ord om dig, forat du ved dem skal stride den gode strid, 
54N	1	19		287490	idet du har tro og en god samvittighet; den har somme kastet fra sig og lidt skibbrudd på sin tro; 
54N	1	20		287500	blandt disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, forat de skal tuktes til å la være å spotte. 
54N	2	1		287510	Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, 
54N	2	2		287520	for konger og alle dem som er i høi verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet. 
54N	2	3		287530	For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser, 
54N	2	4		287540	han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 
54N	2	5		287550	For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 
54N	2	6		287560	han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid, 
54N	2	7		287570	og for dette blev jeg satt til forkynner og apostel - jeg sier sannhet, jeg lyver ikke - en lærer for hedningene i tro og sannhet. 
54N	2	8		287580	Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal bede så at de opløfter hellige hender, uten vrede og trette; 
54N	2	9		287590	likeså og at kvinnene skal pryde sig med sømmelig klædning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig klædebon, 
54N	2	10		287600	men som det sømmer sig for kvinner som bekjenner sig til gudsfrykt, med gode gjerninger. 
54N	2	11		287610	En kvinne skal la sig lære i stillhet, med all lydighet; 
54N	2	12		287620	men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. 
54N	2	13		287630	For Adam blev skapt først, derefter Eva, 
54N	2	14		287640	og Adam blev ikke dåret, men kvinnen blev dåret og falt i overtredelse; 
54N	2	15		287650	men hun skal bli frelst gjennem sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet. 
54N	3	1		287660	Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. 
54N	3	2		287670	Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre, 
54N	3	3		287680	ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, 
54N	3	4		287690	en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet 
54N	3	5		287700	- men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? - 
54N	3	6		287710	ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom. 
54N	3	7		287720	Men han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare. 
54N	3	8		287730	Likeså skal menighets-tjenerne være verdige, ikke tvetungede, ikke tilbøielige til megen vin, ikke lystne efter ussel vinning, 
54N	3	9		287740	sådanne som har troens hemmelighet i en ren samvittighet. 
54N	3	10		287750	Også disse skal først prøves; derefter skal de tjene i menigheten, om de er ulastelige. 
54N	3	11		287760	Likeså skal kvinnene være verdige, ikke baktalende, edruelige, tro i alle ting. 
54N	3	12		287770	Menighets-tjenerne skal være hver én kvinnes mann og styre vel sine barn og sine egne hus. 
54N	3	13		287780	For de som har vært gode menighets-tjenere, vinner sig et godt stade og megen frimodighet i troen på Kristus Jesus. 
54N	3	14		287790	Dette skriver jeg til dig skjønt jeg håper snart å komme til dig, 
54N	3	15		287800	men om jeg venter med å komme, at du da kan vite hvorledes en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll. 
54N	3	16		287810	Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Han som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet. 
54N	4	1		287820	Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer 
54N	4	2		287830	ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet, 
54N	4	3		287840	som forbyder å gifte sig og byder å avholde sig fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne. 
54N	4	4		287850	For all Guds skapning er god, og intet er å forkaste når det mottas med takk; 
54N	4	5		287860	for det helliges ved Guds ord og bønn. 
54N	4	6		287870	Når du lærer brødrene dette, da er du en god Kristi Jesu tjener, idet du nærer dig med troens og den gode lærdoms ord som du har fulgt. 
54N	4	7		287880	Men vis fra dig de vanhellige og kjerringaktige eventyr; øv dig derimot i gudsfrykt! 
54N	4	8		287890	For den legemlige øvelse er nyttig til lite, men gudsfrykten er nyttig til alt; den har løfte for det liv som nu er, og for det som kommer. 
54N	4	9		287900	Det er et troverdig ord og fullt verd å motta. 
54N	4	10		287910	For derfor arbeider vi og lider hån, fordi vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er alle menneskers frelser, mest deres som tror. 
54N	4	11		287920	Dette skal du byde og lære. 
54N	4	12		287930	La ingen forakte dig for din ungdoms skyld, men vær et forbillede for de troende, i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet! 
54N	4	13		287940	Legg vinn på oplesningen av Skriften, på formaningen, på læren, inntil jeg kommer! 
54N	4	14		287950	Vanskjøtt ikke den nådegave som er i dig, som blev dig gitt ved profetiske ord med håndspåleggelse av de eldste. 
54N	4	15		287960	Tenk på dette, lev i dette, forat din fremgang kan bli åpenbar for alle! 
54N	4	16		287970	Gi akt på dig selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både dig selv og dem som hører dig. 
54N	5	1		287980	Tal ikke hårdt til en gammel mann, men forman ham som en far, unge menn som brødre, 
54N	5	2		287990	gamle kvinner som mødre, unge som søstre, i all renhet! 
54N	5	3		288000	Hedre enker som virkelig er enker! 
54N	5	4		288010	Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse først lære å vise sin gudsfrykt mot sin egen slekt og gi sine foreldre vederlag; for dette er tekkelig i Guds øine. 
54N	5	5		288020	Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og blir ved i bønn og påkallelse natt og dag; 
54N	5	6		288030	men den som lever efter sine lyster, er levende død. 
54N	5	7		288040	Og dette skal du byde, forat de kan være ulastelige. 
54N	5	8		288050	Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro. 
54N	5	9		288060	En enke kan velges dersom hun ikke er yngre enn seksti år, dersom hun har vært én manns hustru, 
54N	5	10		288070	har vidnesbyrd om gode gjerninger, har opfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning. 
54N	5	11		288080	Men yngre enker skal du avvise; for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte sig, 
54N	5	12		288090	og dermed har de den dom at de har brutt sin første tro. 
54N	5	13		288100	Tilmed lærer de og å gå ørkesløse, idet de farer omkring i husene, og ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de taler det som utilbørlig er. 
54N	5	14		288110	Derfor vil jeg at unge enker skal gifte sig, føde barn, styre sitt hus, ikke gi motstanderen nogen leilighet til baktalelse. 
54N	5	15		288120	For allerede har somme vendt sig bort efter Satan. 
54N	5	16		288130	Dersom nogen troende mann eller kvinne har enker, da skal de sørge for dem og ikke la dem falle menigheten til byrde, forat den kan sørge for de virkelige enker. 
54N	5	17		288140	De eldste som er gode forstandere, skal aktes dobbelt ære verd, mest de som arbeider i tale og lære. 
54N	5	18		288150	For Skriften sier: Du skal ikke binde munnen på en okse som tresker. Og en arbeider er sin lønn verd. 
54N	5	19		288160	Ta ikke imot nogen klage mot en eldste uten efter to eller tre vidner. 
54N	5	20		288170	Dem som synder, skal du refse så alle hører på det, forat også de andre må ha frykt. 
54N	5	21		288180	Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus og de utvalgte engler at du skal ta vare på dette uten fordom, så du ikke gjør noget av tilbøielighet. 
54N	5	22		288190	Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren! 
54N	5	23		288200	Drikk ikke lenger bare vann, men nyt litt vin for din mave og dine jevnlige sykdommer. 
54N	5	24		288210	Nogen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de efter. 
54N	5	25		288220	Likeså er og de gode gjerninger åpenbare, og de som det ikke er således med, kan dog ikke skjules. 
54N	6	1		288230	Så mange som er træler under åket, skal akte sine herrer all ære verd, forat Guds navn og læren ikke skal bli spottet. 
54N	6	2		288240	Men de som har troende herrer, skal ikke forakte dem, fordi de er brødre, men så meget heller gjøre sin tjeneste, fordi de som nyter godt av deres velgjerning, er troende og elsket. Dette skal du lære og formane til. 
54N	6	3		288250	Dersom nogen farer med fremmed lære og ikke holder sig til vår Herre Jesu Kristi sunde ord og den lære som hører til gudsfrykt, 
54N	6	4		288260	han er opblåst skjønt han intet forstår, men er syk for stridsspørsmål og ordkrig, som volder avind, kiv, spottord, ond mistanke, 
54N	6	5		288270	stadig krangel iblandt mennesker som er fordervet i sitt sinn og har tapt sannheten, idet de akter gudsfrykten for en vei til vinning. 
54N	6	6		288280	Ja, gudsfrykt med nøisomhet er en stor vinning; 
54N	6	7		288290	for vi har ikke hatt noget med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noget med oss derfra; 
54N	6	8		288300	men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøie; 
54N	6	9		288310	men de som vil bli rike, faller i fristelse og snare og mange dårlige og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. 
54N	6	10		288320	For pengekjærhet er en rot til alt ondt; av lyst dertil har somme faret vill fra troen og har gjennemstunget sig selv med mange piner. 
54N	6	11		288330	Men du, Guds menneske, fly disse ting, jag efter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet, saktmodighet! 
54N	6	12		288340	Strid troens gode strid, grip det evige liv, som du blev kalt til, du som og har avlagt den gode bekjennelse for mange vidner! 
54N	6	13		288350	Jeg byder dig for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse, 
54N	6	14		288360	at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse, 
54N	6	15		288370	som den Salige og alene Mektige skal vise oss i sin tid, han som er kongenes konge og herrenes herre, 
54N	6	16		288380	han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til, han som intet menneske har sett eller kan se; ham tilhører ære og evig makt. Amen. 
54N	6	17		288390	Byd dem som er rike i den nuværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, 
54N	6	18		288400	at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, 
54N	6	19		288410	så de legger sig op en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv. 
54N	6	20		288420	Timoteus! ta vare på det som er dig overgitt, så du vender dig bort fra det vanhellige tomme snakk og motsigelsene fra den kunnskap som falskelig kalles så, 
54N	6	21		288430	som nogen bekjenner sig til, så de har faret vill i troen. Nåden være med dig! 
55N	1	1		288440	Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å kunngjøre løftet om livet i Kristus Jesus 
55N	1	2		288450	- til Timoteus, min elskede sønn: Nåde, miskunn, fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre! 
55N	1	3		288460	Jeg takker Gud, som jeg fra mine forfedre av tjener med en ren samvittighet, likesom jeg uavlatelig kommer dig i hu i mine bønner natt og dag, 
55N	1	4		288470	full av lengsel efter å se dig - idet jeg minnes dine tårer - forat jeg kan bli fylt med glede, 
55N	1	5		288480	da jeg er blitt minnet om den uskrømtede tro som er i dig, den som først bodde i din mormor Lois og din mor Eunike, og som jeg er viss på også bor i dig. 
55N	1	6		288490	Derfor minner jeg dig om at du igjen optender den Guds nådegave som er i dig ved min håndspåleggelse. 
55N	1	7		288500	For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. 
55N	1	8		288510	Skam dig derfor ikke ved vår Herres vidnesbyrd eller ved mig, hans fange, men lid ondt med mig for evangeliet i Guds kraft, 
55N	1	9		288520	han som frelste oss og kalte oss med et hellig kall, ikke efter våre gjerninger, men efter sitt eget forsett og den nåde som er oss gitt i Kristus Jesus fra evige tider, 
55N	1	10		288530	men nu er blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse, han som tilintetgjorde døden og førte liv og uforgjengelighet frem for lyset ved evangeliet, 
55N	1	11		288540	og for det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger. 
55N	1	12		288550	Derfor lider jeg også dette, men jeg skammer mig ikke ved det; for jeg vet på hvem jeg tror, og jeg er viss på at han er mektig til å ta vare på det som er mig overgitt, inntil hin dag. 
55N	1	13		288560	Ha til forbillede de sunde ord som du har hørt av mig, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus; 
55N	1	14		288570	ta vare på den fagre skatt som er dig overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss! 
55N	1	15		288580	Du vet dette at alle de i Asia vendte sig fra mig; blandt disse er Fygelus og Hermogenes. 
55N	1	16		288590	Herren vise miskunn mot Onesiforus' hus! for han har ofte vederkveget mig og ikke skammet sig ved mine lenker; 
55N	1	17		288600	men da han var kommet til Rom, søkte han med stor iver efter mig og fant mig. 
55N	1	18		288610	Herren gi han må finne miskunn hos Herren på hin dag! Og til hvor stor tjeneste han var i Efesus, det vet du selv best. 
55N	2	1		288620	Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus, 
55N	2	2		288630	og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre! 
55N	2	3		288640	Lid ondt med mig som en god Kristi Jesu stridsmann! 
55N	2	4		288650	Ingen som gjør krigstjeneste, blander sig inn i livets sysler, forat han kan tekkes sin hærfører. 
55N	2	5		288660	Men om nogen også strider i veddekamp, får han dog ikke kransen hvis han ikke strider på den rette måte. 
55N	2	6		288670	Den bonde som arbeider, bør først nyte fruktene. 
55N	2	7		288680	Forstå det jeg sier! for Herren skal gi dig forstand på alt. 
55N	2	8		288690	Kom Jesus Kristus i hu, som er opstanden fra de døde, av Davids ætt, efter mitt evangelium, 
55N	2	9		288700	for hvis skyld jeg lider ondt like til dette å være bundet som en ugjerningsmann; men Guds ord er ikke bundet. 
55N	2	10		288710	Derfor tåler jeg alt for de utvalgtes skyld, forat også de skal vinne frelsen i Kristus Jesus med evig herlighet. 
55N	2	11		288720	Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham; 
55N	2	12		288730	holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss; 
55N	2	13		288740	er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv. 
55N	2	14		288750	Minn om dette, idet du vidner for Herrens åsyn at de ikke skal ligge i ordkrig, til ingen nytte, men til undergang for dem som hører på. 
55N	2	15		288760	Legg vinn på å fremstille dig for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noget å skamme sig over, idet du rettelig lærer sannhetens ord. 
55N	2	16		288770	Men hold dig fra det vanhellige tomme snakk! for de går alltid videre i ugudelighet, 
55N	2	17		288780	og deres ord vil ete om sig som dødt kjøtt. Blandt disse er Hymeneus og Filetus, 
55N	2	18		288790	som har faret vill fra sannheten, idet de sier at opstandelsen allerede har vært, og de nedbryter troen hos somme. 
55N	2	19		288800	Men Guds faste grunnvoll står og har dette segl: Herren kjenner sine, og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet! 
55N	2	20		288810	Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 
55N	2	21		288820	Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning. 
55N	2	22		288830	Men fly ungdommens lyster, og jag efter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte! 
55N	2	23		288840	Og vis fra dig de dårlige og uforstandige stridsspørsmål, for du vet at de føder strid! 
55N	2	24		288850	Men en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, duelig til å lære andre, i stand til å tåle ondt, 
55N	2	25		288860	så han med saktmodighet viser dem til rette som sier imot, om Gud dog engang vilde gi dem omvendelse, så de kunde kjenne sannheten 
55N	2	26		288870	og våkne igjen av sitt rus i djevelens snare, han som de er fanget av, så de må gjøre hans vilje. 
55N	3	1		288880	Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 
55N	3	2		288890	For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 
55N	3	3		288900	ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 
55N	3	4		288910	svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 
55N	3	5		288920	som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra. 
55N	3	6		288930	For til dem hører de som lurer sig inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster 
55N	3	7		288940	og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse. 
55N	3	8		288950	Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen. 
55N	3	9		288960	Dog, de skal ikke få mere fremgang; for deres uforstand skal bli åpenbar for alle, likesom og hines blev. 
55N	3	10		288970	Men du har efterfulgt min lære, min ferd, mitt forsett, min tro, min langmodighet, min kjærlighet, min tålmodighet, 
55N	3	11		288980	mine forfølgelser, mine lidelser, sådanne som møtte mig i Antiokia, i Ikonium, i Lystra, sådanne forfølgelser som jeg har utholdt, og Herren har fridd mig ut av dem alle sammen. 
55N	3	12		288990	Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. 
55N	3	13		289000	Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går frem til det verre; de fører vill og farer vill. 
55N	3	14		289010	Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, 
55N	3	15		289020	og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre dig vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. 
55N	3	16		289030	Den hele Skrift er innblest av Gud av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til optuktelse i rettferdighet, 
55N	3	17		289040	forat det Guds menneske kan være fullkommen, duelig til all god gjerning. 
55N	4	1		289050	Jeg vidner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike; 
55N	4	2		289060	Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! 
55N	4	3		289070	For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 
55N	4	4		289080	og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. 
55N	4	5		289090	Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste! 
55N	4	6		289100	For jeg ofres allerede, og tiden for min bortgang er forhånden. 
55N	4	7		289110	Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 
55N	4	8		289120	Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse. 
55N	4	9		289130	Gjør dig umak for å komme snart til mig! 
55N	4	10		289140	For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika, Kreskens til Galatia, Titus til Dalmatia; 
55N	4	11		289150	Lukas er alene hos mig. Ta Markus og ha ham med dig! for han er mig nyttig til tjeneste. 
55N	4	12		289160	Tykikus har jeg sendt til Efesus. 
55N	4	13		289170	Når du kommer, da ha med dig den kappe som jeg lot bli i Troas hos Karpus, og bøkene, især skinnbøkene! 
55N	4	14		289180	Kobbersmeden Aleksander gjorde mig meget ondt; Herren vil lønne ham efter hans gjerninger. 
55N	4	15		289190	Vokt dig for ham du også! for han stod hårdt imot våre ord. 
55N	4	16		289200	Ved mitt første forsvar møtte ingen med mig, men alle forlot mig; gid det ikke må bli dem tilregnet! 
55N	4	17		289210	Men Herren stod hos mig og styrket mig, forat forkynnelsen skulde fullbyrdes ved mig og alle folk få høre den, og jeg blev fridd ut av løvens gap. 
55N	4	18		289220	Herren skal fri mig fra all ond gjerning og frelse mig inn i sitt himmelske rike; ham være æren i all evighet! Amen. 
55N	4	19		289230	Hils Priska og Akvilas og Onesiforus' hus! 
55N	4	20		289240	Erastus blev i Korint; Trofimus lot jeg syk efter mig i Milet. 
55N	4	21		289250	Gjør dig umak for å komme før vinteren! Eubulus og Pudens og Linus og Klaudia og alle brødrene hilser dig. 
55N	4	22		289260	Den Herre Jesus være med din ånd! Nåden være med eder! 
56N	1	1		289270	Paulus, Guds tjener og Jesu Kristi apostel til å føre Guds utvalgte til tro og til å kjenne den sannhet som hører til gudsfrykt, 
56N	1	2		289280	i håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider, 
56N	1	3		289290	men nu i sin tid har han åpenbaret sitt ord i den forkynnelse som blev mig betrodd efter Guds, vår frelsers befaling 
56N	1	4		289300	- til Titus, min ekte sønn i den felles tro; Nåde og fred fra Gud Fader og Kristus Jesus, vår frelser! 
56N	1	5		289310	Derfor lot jeg dig bli efter på Kreta at du skulde sette det i rette skikk som ennu stod tilbake, og innsette eldste i hver by, således som jeg foreskrev dig, 
56N	1	6		289320	om nogen er ulastelig, én kvinnes mann, og har troende barn som ikke har ondt ord på sig for ryggesløshet eller er gjenstridige. 
56N	1	7		289330	For en tilsynsmann skal være ulastelig som en Guds husholder, ikke selvgod, ikke vredladen, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten efter ussel vinning, 
56N	1	8		289340	men gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende, 
56N	1	9		289350	en som holder fast ved det troverdige ord efter læren, forat han kan være i stand til både å formane ved den sunde lære og å tale til rette dem som sier imot. 
56N	1	10		289360	For der er mange gjenstridige, som farer med tomt snakk og dårer folks hu, helst de av omskjærelsen. 
56N	1	11		289370	Disse skal en målbinde; for de nedriver hele hus ved å føre utilbørlig lære for ussel vinnings skyld. 
56N	1	12		289380	En av dem, deres egen profet, har sagt: Kreterne er alltid løgnere, onde dyr, late buker. 
56N	1	13		289390	Dette vidnesbyrd er sant. Derfor skal du tale dem strengt til rette, forat de må bli sunde i troen, 
56N	1	14		289400	så de ikke gir sig av med jødiske eventyr og bud av mennesker som vender sig bort fra sannheten. 
56N	1	15		289410	Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene. 
56N	1	16		289420	De sier at de kjenner Gud; men de fornekter ham med sine gjerninger, for de er vederstyggelige og ulydige og uduelige til all god gjerning. 
56N	2	1		289430	Men tal du det som sømmer sig for den sunde lære, 
56N	2	2		289440	at gamle menn skal være edrue, verdige, sindige, sunde i troen, i kjærligheten, i tålmodet; 
56N	2	3		289450	likeså at gamle kvinner i sin ferd skal te sig som det sømmer sig for hellige, ikke fare med baktalelse, ikke være træler av drikk, men veiledere i det gode, 
56N	2	4		289460	forat de kan lære de unge kvinner å elske sine menn og sine barn, 
56N	2	5		289470	å være sindige, rene, huslige, gode, lydige mot sine egne menn, forat Guds ord ikke skal bli spottet! 
56N	2	6		289480	De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige, 
56N	2	7		289490	idet du i alle måter ter dig selv som et forbillede i gode gjerninger, og i din lære viser renhet, verdighet, 
56N	2	8		289500	en sund, ulastelig tale, forat motstanderen må gå i sig selv, idet han ikke har noget ondt å si om oss. 
56N	2	9		289510	Tjenere skal du formane til å være lydige mot sine egne herrer, i alle ting å tekkes dem, ikke å si imot, 
56N	2	10		289520	ikke å være utro, men vise all god troskap, forat de i alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære. 
56N	2	11		289530	For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker, 
56N	2	12		289540	idet den optukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig og gudfryktig i den nuværende verden, 
56N	2	13		289550	mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet, 
56N	2	14		289560	han som gav sig selv for oss for å forløse oss fra all urettferdighet og rense sig selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger. 
56N	2	15		289570	Tal dette og forman og irettesett med all myndighet! La ingen ringeakte dig! 
56N	3	1		289580	Minn dem om å underordne sig under myndigheter og øvrigheter, å være lydige, rede til all god gjerning, 
56N	3	2		289590	ikke å spotte nogen, ikke å være stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker. 
56N	3	3		289600	For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre; 
56N	3	4		289610	men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene blev åpenbaret, 
56N	3	5		289620	frelste han oss, ikke for rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd, 
56N	3	6		289630	som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser. 
56N	3	7		289640	forat vi, rettferdiggjort ved hans nåde, efter håpet skulde bli arvinger til det evige liv. 
56N	3	8		289650	Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene; 
56N	3	9		289660	men dårlige stridsspørsmål og ættetavler og kiv og trette om loven skal du holde dig fra; for de er unyttige og gagnløse. 
56N	3	10		289670	Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til, 
56N	3	11		289680	for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv. 
56N	3	12		289690	Når jeg sender Artemas eller Tykikus til dig, da gjør dig umak for å komme til mig i Nikopolis; for der har jeg tenkt å bli vinteren over. 
56N	3	13		289700	Zenas, den lovkyndige, og Apollos skal du med omhu hjelpe på vei, forat intet skal fattes dem. 
56N	3	14		289710	Også våre må lære å gjøre gode gjerninger, alt efter som det er trang til, forat de ikke skal være uten frukt. 
56N	3	15		289720	Alle som er hos mig, hilser dig. Hils dem som elsker oss i troen! Nåden være med eder alle! 
57N	1	1		289730	Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus - til Filemon, vår kjære venn og medarbeider, 
57N	1	2		289740	og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus: 
57N	1	3		289750	Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 
57N	1	4		289760	Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner, 
57N	1	5		289770	da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige, 
57N	1	6		289780	forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder. 
57N	1	7		289790	For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror! 
57N	1	8		289800	Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er, 
57N	1	9		289810	så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange, 
57N	1	10		289820	ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus, 
57N	1	11		289830	som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig. 
57N	1	12		289840	Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte! 
57N	1	13		289850	Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet, 
57N	1	14		289860	men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje. 
57N	1	15		289870	For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie, 
57N	1	16		289880	ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren! 
57N	1	17		289890	Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv; 
57N	1	18		289900	og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning. 
57N	1	19		289910	Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det - forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv. 
57N	1	20		289920	Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus! 
57N	1	21		289930	I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier. 
57N	1	22		289940	Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder. 
57N	1	23		289950	Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig; 
57N	1	24		289960	likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere. 
57N	1	25		289970	Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd! 
58N	1	1		289980	Efterat Gud fordum hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene, så har han i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, 
58N	1	2		289990	som han har satt til arving over alle ting, ved hvem han og har gjort verden, 
58N	1	3		290000	han som er avglansen av hans herlighet og avbilledet av hans vesen og bærer alle ting ved sin krafts ord, og som derfor, da han hadde gjort renselse for våre synder, satte sig ved Majestetens høire hånd i det høie, 
58N	1	4		290010	og er blitt så meget større enn englene som han har arvet et herligere navn fremfor dem. 
58N	1	5		290020	For til hvem av englene har han nogen tid sagt: Du er min sønn, jeg har født dig idag, og atter: Jeg vil være ham en far, og han skal være mig en sønn? 
58N	1	6		290030	Men når han atter fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbede ham. 
58N	1	7		290040	Og om englene sier han: Han som gjør sine engler til vinder og sine tjenere til ildslue, 
58N	1	8		290050	men om Sønnen: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettvishets kongestav er ditt rikes kongestav; 
58N	1	9		290060	du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet dig med gledens olje fremfor dine medbrødre. 
58N	1	10		290070	Og: Du, Herre, grunnfestet i begynnelsen jorden, og himlene er dine henders verk; 
58N	1	11		290080	de skal forgå, men du blir, og de skal alle eldes som et klædebon, 
58N	1	12		290090	og som en kåpe skal du rulle dem sammen, og de skal omskiftes; men du er den samme, og dine år skal ikke få ende. 
58N	1	13		290100	Men til hvem av englene har han nogen tid sagt: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter? 
58N	1	14		290110	Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse? 
58N	2	1		290120	Derfor må vi så meget mere gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra. 
58N	2	2		290130	For dersom det ord som var talt ved engler, stod fast, og hver overtredelse og ulydighet fikk sin fortjente lønn, 
58N	2	3		290140	hvorledes skal da vi undfly om vi ikke akter så stor en frelse? - den som først blev forkynt ved Herren og derefter stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham, 
58N	2	4		290150	idet Gud vidnet med, både ved tegn og under og mangehånde kraftige gjerninger og utdeling av den Hellige Ånd efter sin vilje. 
58N	2	5		290160	For det var ikke under engler han la den kommende verden, som vi taler om. 
58N	2	6		290170	Men en har på et sted vidnet så: Hvad er et menneske, at du kommer ham i hu, eller et menneskes sønn, at du akter på ham? 
58N	2	7		290180	Du gjorde ham lite ringere enn englene; med herlighet og ære kronte du ham, og satte ham over dine henders gjerninger; 
58N	2	8		290190	alle ting la du under hans føtter. For idet han underla ham alle ting, undtok han intet som ikke er ham underlagt; men nu ser vi ennu ikke at alle ting er ham underlagt; 
58N	2	9		290200	men den som var gjort lite ringere enn englene, Jesus, ham ser vi, fordi han led døden, kronet med herlighet og ære, forat han ved Guds nåde skulde smake døden for alle. 
58N	2	10		290210	For det sømmet sig for ham for hvis skyld alle ting er til, og ved hvem alle ting er til, da han førte mange barn til herlighet, gjennem lidelser å fullende deres frelses høvding. 
58N	2	11		290220	For både den som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av en; derfor skammer han sig ikke ved å kalle dem brødre, 
58N	2	12		290230	når han sier: Jeg vil kunngjøre ditt navn for mine brødre, midt i menigheten vil jeg lovsynge dig. 
58N	2	13		290240	Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt mig. 
58N	2	14		290250	Eftersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, forat han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, 
58N	2	15		290260	og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid. 
58N	2	16		290270	For engler tar han sig jo ikke av, men Abrahams ætt tar han sig av; 
58N	2	17		290280	derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, forat han kunde bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å gjøre soning for folkets synder. 
58N	2	18		290290	For derved at han selv har lidt og har vært fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet. 
58N	3	1		290300	Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus, 
58N	3	2		290310	han som var tro mot den som gjorde ham dertil, likesom og Moses var i hele hans hus. 
58N	3	3		290320	For denne er aktet så meget større ære verd enn Moses, som den som har gjort huset, har større ære enn huset selv. 
58N	3	4		290330	Hvert hus blir jo gjort av nogen; men den som har gjort alt, er Gud; 
58N	3	5		290340	og Moses var vel tro i hele hans hus som tjener til å vidne om det som skulde tales, 
58N	3	6		290350	men Kristus som Sønn over hans hus, og hans hus er vi, såfremt vi holder vår frimodighet og det håp som vi roser oss av, fast inntil enden. 
58N	3	7		290360	Derfor, som den Hellige Ånd sier: Idag, om I hører hans røst, 
58N	3	8		290370	da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, på fristelsesdagen i ørkenen, 
58N	3	9		290380	hvor eders fedre fristet mig ved å sette mig på prøve, enda de så mine gjerninger i firti år; 
58N	3	10		290390	derfor harmedes jeg på denne slekt og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjente ikke mine veier, 
58N	3	11		290400	så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile! 
58N	3	12		290410	Se til, brødre, at det ikke i nogen av eder er et ondt, vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud; 
58N	3	13		290420	men forman hverandre hver dag, så lenge det heter idag, forat ikke nogen av eder skal forherdes ved syndens svik; 
58N	3	14		290430	for vi har fått del med Kristus, såfremt vi holder vår første fulle visshet fast inntil enden. 
58N	3	15		290440	Når det sies: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter som ved forbitrelsen, 
58N	3	16		290450	hvem var det da vel som hørte den og dog forbitret ham? var det ikke alle de som gikk ut av Egypten ved Moses? 
58N	3	17		290460	Og hvem var det han harmedes på i firti år? var det ikke på dem som hadde syndet, så deres kropper falt i ørkenen? 
58N	3	18		290470	Og om hvem var det han svor at de ikke skulde komme inn til hans hvile, uten om dem som ikke hadde villet tro? 
58N	3	19		290480	Så ser vi da at det var for vantros skyld de ikke kunde komme inn. 
58N	4	1		290490	La oss derfor ta oss i vare for at nogen av eder skal synes å være blitt liggende efter, da et løfte om å komme inn til hans hvile ennu er forhånden. 
58N	4	2		290500	For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det. 
58N	4	3		290510	For vi går inn til hvilen, vi som er kommet til troen, således som han har sagt: Så jeg svor i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile - enda gjerningene var fullført fra verdens grunnvoll blev lagt. 
58N	4	4		290520	For så har han på et sted sagt om den syvende dag: Og Gud hvilte på den syvende dag fra alle sine gjerninger; 
58N	4	5		290530	og på dette sted igjen: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile. 
58N	4	6		290540	Eftersom det altså står tilbake at nogen skal komme inn til den, og de som først fikk det glade budskap, ikke kom inn for vantros skyld, 
58N	4	7		290550	så fastsetter han atter en dag: idag, idet han sier ved David så lang tid efter, således som før er sagt: Idag, om I hører hans røst, da forherd ikke eders hjerter. 
58N	4	8		290560	For hadde Josva ført dem til hvile, da hadde han ikke derefter talt om en annen dag. 
58N	4	9		290570	Altså står det en sabbatshelg tilbake for Guds folk. 
58N	4	10		290580	For den som er kommet inn til hans hvile, han har og fått hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. 
58N	4	11		290590	La oss derfor gjøre oss umak for å komme inn til den hvile, forat ikke nogen skal falle efter samme eksempel på vantro. 
58N	4	12		290600	For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd, 
58N	4	13		290610	Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øine som vi har å gjøre med. 
58N	4	14		290620	Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen. 
58N	4	15		290630	For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. 
58N	4	16		290640	La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid. 
58N	5	1		290650	For hver yppersteprest tas iblandt mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, for å frembære både gaver og slaktoffer for synder, 
58N	5	2		290660	som en som kan bære over med de vankundige og villfarende, fordi han også selv er skrøpelighet underlagt, 
58N	5	3		290670	og for dens skyld må frembære syndoffer, som for folket, så og for sig selv. 
58N	5	4		290680	Og ingen tiltar sig selv den ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron. 
58N	5	5		290690	Således tilla da heller ikke Kristus sig den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født dig idag; 
58N	5	6		290700	likesom han og på et annet sted sier: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis. 
58N	5	7		290710	Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt, 
58N	5	8		290720	og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led, 
58N	5	9		290730	og da han var fullendt, blev han ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham, 
58N	5	10		290740	og blev av Gud kalt yppersteprest efter Melkisedeks vis. 
58N	5	11		290750	Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, eftersom I er blitt trege til å høre. 
58N	5	12		290760	For skjønt I efter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hvad som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde. 
58N	5	13		290770	For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn; 
58N	5	14		290780	men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt. 
58N	6	1		290790	La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, 
58N	6	2		290800	med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes opstandelse og evig dom 
58N	6	3		290810	Og dette vil vi gjøre, om Gud gir lov til det. 
58N	6	4		290820	For det er umulig at de som engang er blitt oplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i den Hellige Ånd 
58N	6	5		290830	og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, og så faller fra, atter kan fornyes til omvendelse, 
58N	6	6		290840	da de på ny korsfester Guds Sønn for sig og gjør ham til spott. 
58N	6	7		290850	For den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og som bærer gagnlig grøde for dem den dyrkes for, den får velsignelse fra Gud; 
58N	6	8		290860	men bærer den torner og tistler, da er den uduelig og forbannelse nær, og enden med den er å brennes. 
58N	6	9		290870	Men om eder, I elskede, er vi visse på det som bedre er, og som hører til frelse, enda vi taler således. 
58N	6	10		290880	For Gud er ikke urettferdig, så han skulde glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn, idet I har tjent og ennu tjener de hellige. 
58N	6	11		290890	Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, 
58N	6	12		290900	forat I ikke skal bli trege, men efterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene. 
58N	6	13		290910	For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa: 
58N	6	14		290920	Sannelig, jeg vil rikelig velsigne dig og storlig mangfoldiggjøre dig; 
58N	6	15		290930	og da han således hadde ventet tålmodig, opnådde han det som var lovt. 
58N	6	16		290940	For mennesker sverger jo ved den større, og eden er dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse. 
58N	6	17		290950	Derfor, da Gud vilde enn mere vise løftets arvinger hvor uryggelig hans vilje var, gikk han imellem med en ed, 
58N	6	18		290960	forat vi ved to uryggelige ting, hvori Gud umulig kunde lyve, skulde ha en sterk trøst, vi som har tatt vår tilflukt til å gripe det håp som venter oss, 
58N	6	19		290970	det vi har som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når innenfor forhenget, 
58N	6	20		290980	hvor Jesus gikk inn som forløper for oss, idet han blev yppersteprest til evig tid efter Melkisedeks vis. 
58N	7	1		290990	For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham, 
58N	7	2		291000	han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge, 
58N	7	3		291010	som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn - han blir prest for alltid. 
58N	7	4		291020	Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet! 
58N	7	5		291030	Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend, 
58N	7	6		291040	så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene. 
58N	7	7		291050	Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere. 
58N	7	8		291060	Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever. 
58N	7	9		291070	Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende; 
58N	7	10		291080	for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham. 
58N	7	11		291090	Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme - for dette var folket bundet til ved loven - hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis? 
58N	7	12		291100	Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for sig; 
58N	7	13		291110	for han som dette sies om, hørte til en annen stamme, hvorav ingen har tatt vare på alteret; 
58N	7	14		291120	det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester. 
58N	7	15		291130	Og enn mere klart er det når det opstår en annen prest efter Melkisedeks vis, 
58N	7	16		291140	som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft; 
58N	7	17		291150	for han får det vidnesbyrd: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis. 
58N	7	18		291160	For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig - 
58N	7	19		291170	loven førte jo ikke noget frem til fullkommenhet - og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud. 
58N	7	20		291180	Og så visst som det ikke gikk for sig uten ed - 
58N	7	21		291190	for hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis - 
58N	7	22		291200	så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for. 
58N	7	23		291210	Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved; 
58N	7	24		291220	men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid, 
58N	7	25		291230	og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem. 
58N	7	26		291240	For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 
58N	7	27		291250	en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 
58N	7	28		291260	For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet. 
58N	8	1		291270	Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene, 
58N	8	2		291280	med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske. 
58N	8	3		291290	For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noget å frembære. 
58N	8	4		291300	Var han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som efter loven bærer frem gavene, 
58N	8	5		291310	de som tjener ved et avbillede og en skygge av det himmelske, efter den forskrift som Moses fikk da han skulde gjøre tabernaklet; for han sier; Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet. 
58N	8	6		291320	Men nu har han fått en så meget bedre prestetjeneste som det og er en bedre pakt han er mellemmann for, da den er grunnlagt på bedre løfter. 
58N	8	7		291330	For hadde hin første vært ulastelig, da var det ikke søkt rum for en annen; 
58N	8	8		291340	det er jo lastende ord han taler til dem når han sier: Se, de dager kommer, sier Herren, da jeg vil oprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, 
58N	8	9		291350	ikke efter den pakt som jeg gjorde med deres fedre på den dag da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land; for de blev ikke i min pakt, og jeg brydde mig ikke om dem, sier Herren. 
58N	8	10		291360	For dette er den pakt som jeg vil oprette med Israels hus efter hine dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og jeg vil skrive dem i deres hjerte, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk, 
58N	8	11		291370	og de skal ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: Kjenn Herren! for de skal alle kjenne mig, fra den minste til den største iblandt dem; 
58N	8	12		291380	for jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter og ikke mere komme deres synder i hu. 
58N	8	13		291390	Idet han sier: en ny, har han dømt den første å være gammel; men det som blir gammelt og foreldes, er nær ved å bli borte. 
58N	9	1		291400	Nu hadde vel og den første pakt sine forskrifter for gudstjenesten og sin jordiske helligdom 
58N	9	2		291410	For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige. 
58N	9	3		291420	Og bak det annet forheng var det telt som kalles det Aller-helligste, 
58N	9	4		291430	som hadde et røkoffer-alter av gull og paktens ark, som var klædd rundt om med gull, og i denne var en gullkrukke med manna og Arons stav, som hadde blomstret, og paktens tavler, 
58N	9	5		291440	og over den herlighetens kjeruber, som skygget over nådestolen; men om disse ting skal vi ikke nu tale stykke for stykke. 
58N	9	6		291450	Men da nu dette er laget således, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste; 
58N	9	7		291460	men i det annet telt går bare ypperstepresten inn en gang om året, ikke uten blod, som han bærer frem for sig selv og for folkets forseelser, 
58N	9	8		291470	idet den Hellige Ånd herved gir dette til kjenne at veien til helligdommen ennu ikke er åpenbaret så lenge det forreste telt ennu står, 
58N	9	9		291480	for dette er et billede inntil den nuværende tid, og svarende til dette bæres det da frem både gaver og slaktoffer, 
58N	9	10		291490	som dog ikke makter å gjøre den fullkommen efter samvittigheten som tjener Gud, men som bare, sammen med mat og drikke og alle slags tvetninger, er kjødelige forskrifter, pålagt inntil tiden kom til å sette alt i rette skikk. 
58N	9	11		291500	Men da Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gikk han gjennem det større og fullkomnere telt, som ikke er gjort med hender, det er: som ikke er av denne skapning, 
58N	9	12		291510	og ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, en gang inn i helligdommen og fant en evig forløsning. 
58N	9	13		291520	For så sant blodet av bukker og okser og asken av en kvige, når den sprenges på de urene, helliger til kjødets renhet, 
58N	9	14		291530	hvor meget mere skal da Kristi blod, han som ved en evig ånd bar sig selv frem som et ulastelig offer for Gud, rense eders samvittighet fra døde gjerninger til å tjene den levende Gud! 
58N	9	15		291540	Og derfor er han mellemmann for en ny pakt, forat de kalte skal få den evige arv som var lovt, efterat en død har funnet sted til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. 
58N	9	16		291550	For hvor det er et testament, der er det nødvendig at dens død som har oprettet det, blir godtgjort; 
58N	9	17		291560	for et testament kommer først til å gjelde efter døden, da det aldri har kraft så lenge den lever som oprettet det. 
58N	9	18		291570	Derfor er heller ikke den første pakt blitt innvidd uten blod; 
58N	9	19		291580	for da ethvert bud efter loven var blitt forkynt av Moses for alt folket, tok han blodet av kalvene og bukkene tillikemed vann og skarlagenrød ull og isop og sprengte det både på boken selv og på alt folket, idet han sa: 
58N	9	20		291590	Dette er den pakts blod som Gud har foreskrevet for eder. 
58N	9	21		291600	Men også teltet og alle gudstjenestens redskaper oversprengte han i like måte med blod. 
58N	9	22		291610	Og næsten alt blir efter loven renset med blod, og uten blod blir utgydt, skjer ikke forlatelse. 
58N	9	23		291620	Det er altså nødvendig at avbilledene av de himmelske ting blir renset ved dette, men de himmelske ting selv ved bedre offer enn disse. 
58N	9	24		291630	For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare var et billede av den sanne, men inn i selve himmelen, for nu å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld, 
58N	9	25		291640	og heller ikke forat han flere ganger skulde ofre sig selv, således som ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod; 
58N	9	26		291650	ellers måtte han jo ha lidt flere ganger fra verden blev grunnlagt; men nu er han åpenbaret en gang ved tidenes ende for å bortta synden ved sitt offer. 
58N	9	27		291660	Og likesom det er menneskenes lodd en gang å dø, og derefter dom, 
58N	9	28		291670	således skal og Kristus, efter å være ofret en gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på ham. 
58N	10	1		291680	For da loven bare har en skygge av de kommende goder, men ikke selve billedet av tingene, så kan den aldri ved de offer som de hvert år alltid på ny bærer frem, gjøre dem fullkomne som kommer frem med dem. 
58N	10	2		291690	Ellers vilde de jo ha ophørt med å frembære dem, da de ofrende ikke lenger vilde ha synder på samvittigheten når de en gang var renset. 
58N	10	3		291700	Men ved dem kommer hvert år en minnelse om synder; 
58N	10	4		291710	for det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder. 
58N	10	5		291720	Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for mig; 
58N	10	6		291730	brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til. 
58N	10	7		291740	Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje. 
58N	10	8		291750	Idet han først sier: Offer og gaver og brennoffer og syndoffer vilde du ikke ha og hadde du ikke lyst til - og de bæres dog frem efter loven - 
58N	10	9		291760	så har han derefter sagt: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å innsette det annet, 
58N	10	10		291770	og ved denne vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle. 
58N	10	11		291780	Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger frem de samme offer, som dog aldri kan bortta synder; 
58N	10	12		291790	men han har frembåret ett offer for synder og har derefter for alltid satt sig ved Guds høire hånd, 
58N	10	13		291800	og nu venter han bare på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter; 
58N	10	14		291810	for med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. 
58N	10	15		291820	Men det vidner og den Hellige Ånd for oss; for efterat han har sagt: 
58N	10	16		291830	Dette er den pakt som jeg vil oprette med dem efter hine dager, så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og jeg vil skrive dem i deres sinn, 
58N	10	17		291840	og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mere komme i hu. 
58N	10	18		291850	Men hvor det er forlatelse for dem, der trenges ikke mere noget offer for synd. 
58N	10	19		291860	Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen, 
58N	10	20		291870	som han har innvidd oss en ny og levende vei til gjennem forhenget, det er hans kjød, 
58N	10	21		291880	og da vi har en stor prest over Guds hus, 
58N	10	22		291890	så la oss trede frem med sanndru hjerte i troens fulle visshet, renset på hjertene fra en ond samvittighet og tvettet på legemet med rent vann; 
58N	10	23		291900	la oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp - for han er trofast som gav løftet - 
58N	10	24		291910	og la oss gi akt på hverandre, så vi opgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, 
58N	10	25		291920	og ikke forlater vår egen forsamling, som nogen har for skikk, men formaner hverandre, og det så meget mere som I ser dagen nærme sig. 
58N	10	26		291930	For synder vi med vilje efter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mere tilbake noget offer for synder, 
58N	10	27		291940	men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brand som skal fortære de gjenstridige. 
58N	10	28		291950	Har nogen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vidners ord; 
58N	10	29		291960	hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han blev helliget ved, og har hånet nådens Ånd? 
58N	10	30		291970	Vi kjenner jo ham som har sagt: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, og atter: Herren skal dømme sitt folk. 
58N	10	31		291980	Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender. 
58N	10	32		291990	Men kom i hu de gamle dager, da I, efter å være blitt oplyst, utholdt en stor strid i lidelser, 
58N	10	33		292000	idet I dels blev til et skuespill ved hån og trengsler, dels led med dem som hadde det således. 
58N	10	34		292010	For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at eders gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom. 
58N	10	35		292020	Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn! 
58N	10	36		292030	For I trenger til tålmod, forat I, når I har gjort Guds vilje, kan opnå det som er lovt. 
58N	10	37		292040	For ennu er det bare så kort en stund, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge; 
58N	10	38		292050	men den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unddrager sig, har min sjel ikke lyst til ham. 
58N	10	39		292060	Men vi er ikke av dem som unddrager sig til fortapelse, vi er av dem som tror til sjelens frelse. 
58N	11	1		292070	Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees. 
58N	11	2		292080	For på grunn av den fikk de gamle godt vidnesbyrd. 
58N	11	3		292090	Ved tro skjønner vi at verden er kommet i stand ved Guds ord, så det som sees, ikke blev til av det synlige. 
58N	11	4		292100	Ved tro bar Abel frem for Gud et bedre offer enn Kain; ved den fikk han det vidnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vidnet om hans gaver, og ved den taler han ennu efter sin død. 
58N	11	5		292110	Ved tro blev Enok bortrykket, så han ikke skulde se døden, og han blev ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før han blev bortrykket, fikk han det vidnesbyrd at han tektes Gud; 
58N	11	6		292120	men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham. 
58N	11	7		292130	Ved tro bygget Noah, varslet av Gud om det som ennu ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og blev arving til rettferdigheten av tro. 
58N	11	8		292140	Ved tro var Abraham lydig da han blev kalt, så han drog ut til det sted han skulde få til arv, og han drog ut uten å vite hvorhen han skulde komme; 
58N	11	9		292150	ved tro opholdt han sig som utlending i det lovede land som i et fremmed land, idet han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løfte; 
58N	11	10		292160	for han ventet på den stad som har de faste grunnvoller, og som Gud er byggmester og skaper til. 
58N	11	11		292170	Ved tro fikk også Sara kraft til å grunnlegge en ætt, og det til tross for sin alder, da hun aktet ham trofast som gav løftet; 
58N	11	12		292180	derfor blev det også av en, og det en utlevd, avlet så mange som himmelens stjerner og som sanden ved havets strand, som ingen kan telle. 
58N	11	13		292190	I tro døde alle disse uten at de hadde opnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. 
58N	11	14		292200	For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland; 
58N	11	15		292210	og dersom de hadde tenkt på det som de var kommet fra, da hadde de jo hatt tid til å vende tilbake; 
58N	11	16		292220	men nu stunder de efter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud sig ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem. 
58N	11	17		292230	Ved tro ofret Abraham Isak dengang han blev fristet; ja, sin enbårne ofret han som hadde fått løftene, 
58N	11	18		292240	han som det blev sagt til: I Isak skal det nevnes dig en ætt; 
58N	11	19		292250	for han tenkte at Gud er mektig endog til å opvekke fra de døde, og derfra fikk han ham og likesom tilbake. 
58N	11	20		292260	Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau, med syn på det som skulde komme. 
58N	11	21		292270	Ved tro velsignet Jakob døende hver og en av Josefs sønner og tilbad, bøiet over knappen på sin stav. 
58N	11	22		292280	Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og gav påbud om sine ben. 
58N	11	23		292290	Ved tro blev Moses efter sin fødsel skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at gutten var fager, og de fryktet ikke for kongens bud. 
58N	11	24		292300	Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles Faraos datters sønn, 
58N	11	25		292310	idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nydelse av synden, 
58N	11	26		292320	og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egyptens skatter; for han så frem til lønnen. 
58N	11	27		292330	Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte for kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige. 
58N	11	28		292340	Ved tro holdt han påsken med blodsprengningen, forat ikke ødeleggeren skulde røre deres førstefødte. 
58N	11	29		292350	Ved tro gikk de gjennem det Røde Hav som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, druknet de. 
58N	11	30		292360	Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i syv dager. 
58N	11	31		292370	Ved tro undgikk skjøgen Rahab å gå til grunne med de vantro, da hun hadde tatt imot speiderne med fred. 
58N	11	32		292380	Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden vilde bli mig for kort om jeg skulde fortelle om Gideon og Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene, 
58N	11	33		292390	som ved tro seiret over kongeriker, håndhevde rettferdighet, fikk løfter opfylt, stoppet gapet på løver, 
58N	11	34		292400	slukket ilds kraft, slapp fra sverds egg, fikk styrke igjen efter sykdom, blev veldige i krig, fikk fienders hærer til å vike; 
58N	11	35		292410	kvinner fikk sine døde igjen ved opstandelse; andre blev utspent til pinsel og vilde ikke ta imot utløsning, forat de kunde få del i en bedre opstandelse; 
58N	11	36		292420	andre fikk lide spott og hudstrykning, ja bånd og fengsel; 
58N	11	37		292430	de blev stenet, gjennemsaget, fristet; de døde for sverd; de flakket omkring i fåreskinn, i gjeteskinn, de led mangel, trengsel, hård medferd 
58N	11	38		292440	- verden var dem ikke verd - de vanket om i utørkener og fjell og huler og jordkløfter. 
58N	11	39		292450	Og enda alle disse fikk vidnesbyrd for sin tro, opnådde de ikke det som var lovt, 
58N	11	40		292460	fordi Gud forut hadde utsett noget bedre for oss, så de ikke skulde nå fullendelsen uten oss. 
58N	12	1		292470	Derfor, la og oss, da vi har så stor en sky av vidner omkring oss, avlegge alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og med tålmodighet løpe i den kamp som er oss foresatt, 
58N	12	2		292480	idet vi ser på troens ophavsmann og fullender, Jesus, han som for den glede som ventet ham, led tålmodig korset, uten å akte vanæren, og nu sitter på høire side av Guds trone. 
58N	12	3		292490	Ja, gi akt på ham som tålmodig har lidt en slik motsigelse av syndere, så I ikke skal gå trett og bli motløse i eders sjeler! 
58N	12	4		292500	Ennu har I ikke gjort motstand like til blodet i eders kamp mot synden, 
58N	12	5		292510	og I har glemt den formaning som taler til eder som til barn: Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; 
58N	12	6		292520	for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av. 
58N	12	7		292530	Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? 
58N	12	8		292540	Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner. 
58N	12	9		292550	Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve? 
58N	12	10		292560	For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet. 
58N	12	11		292570	All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt. 
58N	12	12		292580	Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær, 
58N	12	13		292590	og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet! 
58N	12	14		292600	Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 
58N	12	15		292610	Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den, 
58N	12	16		292620	at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett. 
58N	12	17		292630	I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer. 
58N	12	18		292640	For I er ikke kommet til et fjell som en kan ta på med hender, og til brennende ild og til skodde og mørke og uvær, 
58N	12	19		292650	og til basunlyd og røst av ord, slik at de som hørte den, bad at der ikke måtte tales mere til dem; 
58N	12	20		292660	for de kunde ikke bære dette bud: Om det så bare er et dyr som rører ved fjellet, skal det stenes, 
58N	12	21		292670	og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver. 
58N	12	22		292680	Men I er kommet til Sions berg og den levende Guds stad, det himmelske Jerusalem, og til englenes mange tusener, 
58N	12	23		292690	til høitidsskaren og menigheten av de førstefødte, som er opskrevet i himlene, og til dommeren, som er alles Gud, og til de fullendte rettferdiges ånder, 
58N	12	24		292700	og til Jesus, mellemmann for en ny pakt, og til oversprengningens blod, som taler bedre enn Abels. 
58N	12	25		292710	Se til at I ikke avviser ham som taler! For slapp ikke hine fri, de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi slippe om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen! 
58N	12	26		292720	Hans røst rystet dengang jorden; men nu har han lovt og sagt: Ennu en gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. 
58N	12	27		292730	Men det ord: Ennu en gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved. 
58N	12	28		292740	Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! 
58N	12	29		292750	For vår Gud er en fortærende ild. 
58N	13	1		292760	La broderkjærligheten bli ved! 
58N	13	2		292770	Glem ikke gjestfrihet! for ved den har nogen uten å vite det hatt engler til gjester. 
58N	13	3		292780	Kom fangene i hu som deres medfanger, dem som lider ondt, siden I og selv er i legemet! 
58N	13	4		292790	Ekteskapet være i akt og ære hos alle, og ektesengen usmittet! for horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme. 
58N	13	5		292800	Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig, 
58N	13	6		292810	så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hvad kan et menneske gjøre mig? 
58N	13	7		292820	Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg så deres tro! 
58N	13	8		292830	Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid. 
58N	13	9		292840	La eder ikke føre på avveie ved mange forskjellige og fremmede lærdommer! for det er godt at hjertet blir styrket ved nåden, ikke ved mat, som ikke har gagnet dem som gav sig av dermed. 
58N	13	10		292850	Vi har et alter som de ikke har rett til å ete av de som tjener ved teltet; 
58N	13	11		292860	for de dyr hvis blod bæres inn i helligdommen ved ypperstepresten til å sone for synd, deres kropper brennes op utenfor leiren; 
58N	13	12		292870	derfor led også Jesus utenfor porten, forat han ved sitt eget blod kunde hellige folket. 
58N	13	13		292880	La oss da gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære! 
58N	13	14		292890	for vi har ikke her en blivende stad, men søker den kommende. 
58N	13	15		292900	La oss da ved ham alltid frembære lovoffer for Gud, det er: frukt av leber som lover hans navn! 
58N	13	16		292910	Men glem ikke å gjøre godt og å dele med andre! for slike offer tekkes Gud. 
58N	13	17		292920	Lyd eders veiledere og rett eder efter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn. 
58N	13	18		292930	Bed for oss! for vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og vil gjerne fare rett frem i alle stykker. 
58N	13	19		292940	Og jeg ber eder dess mere å gjøre dette forat jeg dess snarere må bli gitt eder tilbake. 
58N	13	20		292950	Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, op fra de døde, 
58N	13	21		292960	han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus; ham være æren i all evighet! Amen. 
58N	13	22		292970	Jeg ber eder, brødre, ta dette formaningens ord vel op; for jeg har skrevet til eder i korthet. 
58N	13	23		292980	Vit at vår bror Timoteus er gitt fri; sammen med ham vil jeg se eder, om han kommer snart. 
58N	13	24		292990	Hils alle eders veiledere og alle de hellige! De fra Italia hilser eder. 
58N	13	25		293000	Nåden være med eder alle! 
59N	1	1		293010	Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene. 
59N	1	2		293020	Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser, 
59N	1	3		293030	da I vet at prøvelsen av eders tro virker tålmodighet; 
59N	1	4		293040	men tålmodigheten må føre til fullkommen gjerning, forat I kan være fullkomne og hele og ikke mangle noget. 
59N	1	5		293050	Men dersom nogen av eder mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham. 
59N	1	6		293060	Men han bede i tro, uten å tvile; for den som tviler, ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden. 
59N	1	7		293070	For ikke må det menneske tro at han skal få noget av Herren, 
59N	1	8		293080	slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. 
59N	1	9		293090	Men den ringe bror rose sig av sin høihet, 
59N	1	10		293100	og den rike av sin ringhet; for han skal forgå som blomst på gress; 
59N	1	11		293110	solen gikk op med sin brand og tørket gresset bort, og blomsten på det falt av, og dets fagre skikkelse blev ødelagt; således skal og den rike visne bort på sine veier. 
59N	1	12		293120	Salig er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham. 
59N	1	13		293130	Ingen si når han fristes: Jeg fristes av Gud. For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen. 
59N	1	14		293140	Men hver fristes idet han drages og lokkes av sin egen lyst; 
59N	1	15		293150	derefter, når lysten har undfanget, føder den synd; men når synden er blitt fullmoden, føder den død. 
59N	1	16		293160	Far ikke vill, mine elskede brødre! 
59N	1	17		293170	All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge. 
59N	1	18		293180	Efter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, forat vi skal være en førstegrøde av hans skapninger. 
59N	1	19		293190	I vet det jo, mine elskede brødre! Men hvert menneske være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede; 
59N	1	20		293200	for manns vrede virker ikke det som er rett for Gud. 
59N	1	21		293210	Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler! 
59N	1	22		293220	Men vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere, idet I dårer eder selv. 
59N	1	23		293230	For dersom en er ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige åsyn i et speil: 
59N	1	24		293240	han så på sig selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. 
59N	1	25		293250	Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning. 
59N	1	26		293260	Dersom en mener at han er en gudsdyrker, og ikke holder sin tunge i tømme, men dårer sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves. 
59N	1	27		293270	En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde sig selv uplettet av verden. 
59N	2	1		293280	Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk! 
59N	2	2		293290	For om det kommer en mann inn i eders forsamling med gullring på fingeren, i skinnende klædning, og det også kommer en fattigmann inn i skitten klædning, 
59N	2	3		293300	og I ser på ham som bærer den skinnende klædning, og sier: Sett du dig her på en god plass! og sier til den fattige: Stå du der, eller sett dig her nede ved min fotskammel! - 
59N	2	4		293310	gjør I da ikke forskjell hos eder selv og er blitt dommere med onde tanker? 
59N	2	5		293320	Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham? 
59N	2	6		293330	Men I har vanæret den fattige. Er det ikke de rike som underkuer eder, og som drar eder for domstolene? 
59N	2	7		293340	Er det ikke de som spotter det gode navn I er nevnt med? 
59N	2	8		293350	Visselig, dersom I opfyller den kongelige lov efter Skriften: Du skal elske din næste som dig selv, da gjør I vel; 
59N	2	9		293360	men gjør I forskjell på folk, da gjør I synd, og loven refser eder som lovbrytere. 
59N	2	10		293370	For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle. 
59N	2	11		293380	For han som sa: Du skal ikke drive hor, han sa også: Du skal ikke slå ihjel. Om du da ikke driver hor, men slår ihjel, da er du blitt lovbryter. 
59N	2	12		293390	Tal så og gjør så som de som skal dømmes efter frihetens lov! 
59N	2	13		293400	For dommen skal være ubarmhjertlg mot den som ikke har gjort barmhjertighet; men barmhjertighet roser sig mot dommen. 
59N	2	14		293410	Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 
59N	2	15		293420	Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen, 
59N	2	16		293430	og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det? 
59N	2	17		293440	Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv. 
59N	2	18		293450	Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger! 
59N	2	19		293460	Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. 
59N	2	20		293470	Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig? 
59N	2	21		293480	Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 
59N	2	22		293490	Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene, 
59N	2	23		293500	og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn. 
59N	2	24		293510	I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. 
59N	2	25		293520	I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 
59N	2	26		293530	For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger. 
59N	3	1		293540	Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom! 
59N	3	2		293550	For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme. 
59N	3	3		293560	Når vi legger bissel i munnen på hestene, forat de skal lyde oss, så styrer vi og hele deres legeme. 
59N	3	4		293570	Se, også skibene, enda de er så store og drives av sterke vinder, styres dog av et lite ror dit styrmannen vil ha dem. 
59N	3	5		293580	Så er og tungen et lite lem, og taler dog store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brand! 
59N	3	6		293590	Også tungen er en ild; som en verden av urettferdighet står tungen blandt våre lemmer; den smitter hele legemet og setter livets hjul i brand, og settes selv i brand av helvede. 
59N	3	7		293600	For all natur, både i dyr og i fugler, både i ormer og i sjødyr, temmes og er blitt temmet av den menneskelige natur; 
59N	3	8		293610	men tungen kan intet menneske temme, det ustyrlige onde, full av dødelig gift. 
59N	3	9		293620	Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt efter Guds billede. 
59N	3	10		293630	Av samme munn utgår velsignelse og forbannelse. Mine brødre! dette må ikke være så. 
59N	3	11		293640	Gir vel kilden av samme opkomme søtt og beskt vann? 
59N	3	12		293650	Kan vel et fikentre, mine brødre, bære oljebær, eller et vintre fiken? Heller ikke kan en salt kilde gi søtt vann. 
59N	3	13		293660	Hvem er vis og forstandig blandt eder? Han vise ved god ferd sine gjerninger i visdoms saktmodighet! 
59N	3	14		293670	Men har I besk avind og trettesyke i eders hjerter, da ros eder ikke mot sannheten og lyv ikke mot den! 
59N	3	15		293680	Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig, djevelsk; 
59N	3	16		293690	for hvor der er avind og trettesyke, der er urede og alt det som ondt er. 
59N	3	17		293700	Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernæst fredsommelig, rimelig, eftergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. 
59N	3	18		293710	Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred. 
59N	4	1		293720	Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer? 
59N	4	2		293730	I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder; 
59N	4	3		293740	I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster. 
59N	4	4		293750	I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. 
59N	4	5		293760	Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir. 
59N	4	6		293770	Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 
59N	4	7		293780	Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder; 
59N	4	8		293790	hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede! 
59N	4	9		293800	Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse! 
59N	4	10		293810	Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder! 
59N	4	11		293820	Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. 
59N	4	12		293830	Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste? 
59N	4	13		293840	Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning, 
59N	4	14		293850	I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte! 
59N	4	15		293860	Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint. 
59N	4	16		293870	Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond. 
59N	4	17		293880	Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det. 
59N	5	1		293890	Og nu, I rike: Gråt og jamre over eders ulykker, som kommer over eder! 
59N	5	2		293900	Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett; 
59N	5	3		293910	eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vidnesbyrd mot eder og ete eders kjød som en ild; I har samlet skatter i de siste dager! 
59N	5	4		293920	Se, den lønn I har forholdt arbeiderne som har skåret eders akrer, den skriker, og høstfolkenes rop er kommet inn for den Herre Sebaots ører. 
59N	5	5		293930	I har levd i vellevnet på jorden og efter eders lyster; I har gjødd eders hjerter på slaktedagen! 
59N	5	6		293940	I har domfelt og drept den rettferdige; ingen gjør motstand mot eder. 
59N	5	7		293950	Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn; 
59N	5	8		293960	vær og I tålmodige, styrk eders hjerter! for Herrens komme er nær. 
59N	5	9		293970	Sukk ikke mot hverandre, brødre, forat I ikke skal dømmes! Se, dommeren står for døren. 
59N	5	10		293980	Mine brødre! ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbillede i å lide ondt og være tålmodig! 
59N	5	11		293990	Se, vi priser dem salige som lider tålmodig. I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig. 
59N	5	12		294000	Men fremfor alt, mine brødre, sverg ikke, hverken ved himmelen eller ved jorden eller nogen annen ed! men eders ja være ja, og eders nei være nei, forat I ikke skal falle under dommen! 
59N	5	13		294010	Lider nogen iblandt eder ondt, han bede; er nogen vel til mote, han synge lovsanger. 
59N	5	14		294020	Er nogen iblandt eder syk, han kalle til sig menighetens eldste, og de skal bede over ham og salve ham med olje i Herrens navn, 
59N	5	15		294030	og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham op, og har han gjort synder, skal de bli ham forlatt. 
59N	5	16		294040	Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning. 
59N	5	17		294050	Elias var et menneske under samme vilkår som vi, og han bad at det ikke skulde regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder; 
59N	5	18		294060	og han bad atter, og himmelen gav regn, og jorden bar sin grøde. 
59N	5	19		294070	Mine brødre! dersom nogen iblandt eder har faret vill fra sannheten, og en omvender ham, 
59N	5	20		294080	han skal vite at den som omvender en synder fra hans villfarende vei, han frelser en sjel fra døden og skjuler en mangfoldighet av synder. 
60N	1	1		294090	Peter, Jesu Kristi apostel - til de utlendinger som er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og Bitynia, utvalgt 
60N	1	2		294100	efter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred bli eder mangfoldig til del! 
60N	1	3		294110	Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som efter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi opstandelse fra de døde, 
60N	1	4		294120	til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder, 
60N	1	5		294130	I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbaret i den siste tid. 
60N	1	6		294140	Derover fryder I eder, om I enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, 
60N	1	7		294150	forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse, 
60N	1	8		294160	han som I ikke har kjent og dog elsker, han som I nu ikke ser og dog tror på, og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede, 
60N	1	9		294170	når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse. 
60N	1	10		294180	Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, 
60N	1	11		294190	idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; 
60N	1	12		294200	for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen - dette som englene attrår å skue inn i. 
60N	1	13		294210	Derfor, omgjord eders sinns lender, vær edrue, og sett eders håp fullt og fast til den nåde som blir eder til del i Jesu Kristi åpenbarelse! 
60N	1	14		294220	Som lydige barn skal I ikke skikke eder efter de forrige lyster i eders vankundighet, 
60N	1	15		294230	men vær, efter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! 
60N	1	16		294240	for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig. 
60N	1	17		294250	Og når I påkaller som Fader ham som dømmer uten å gjøre forskjell, efter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i eders utlendighets tid, 
60N	1	18		294260	for I vet at I ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, blev løskjøpt fra eders dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, 
60N	1	19		294270	men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam, 
60N	1	20		294280	han som forut var kjent, før verdens grunnvoll blev lagt, men blev åpenbaret ved tidenes ende for eders skyld, 
60N	1	21		294290	I som ved ham tror på Gud, som opvakte ham fra de døde og gav ham herlighet, så at eders tro også er håp til Gud. 
60N	1	22		294300	Rens eders sjeler i lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre inderlig av hjertet, 
60N	1	23		294310	I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir! 
60N	1	24		294320	For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, 
60N	1	25		294330	men Herrens ord blir evindelig; og dette er det ord som er forkynt eder ved evangeliet. 
60N	2	1		294340	Avlegg derfor all ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse, 
60N	2	2		294350	og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse, 
60N	2	3		294360	så sant I har smakt at Herren er god! 
60N	2	4		294370	Kom til ham, den levende sten, som vel blev forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, 
60N	2	5		294380	og bli også I opbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus. 
60N	2	6		294390	For det heter i Skriften: Se, jeg legger i Sion en hjørnesten, utvalgt, kostelig, og den som tror på ham, skal ingenlunde bli til skamme. 
60N	2	7		294400	Eder altså som tror, hører æren til; men for de vantro er den sten som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnesten og snublesten og anstøtsklippe, 
60N	2	8		294410	disse som snubler ved sin vantro mot ordet; dertil er de og satt. 
60N	2	9		294420	Men I er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys, 
60N	2	10		294430	I som fordum ikke var et folk, men nu er Guds folk, I som ikke hadde funnet miskunn, men nu har fått miskunn. 
60N	2	11		294440	I elskede! jeg formaner eder som fremmede og utlendinger at I avholder eder fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen, 
60N	2	12		294450	så I lar eders ferd iblandt hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn, kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens dag. 
60N	2	13		294460	Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld, enten det nu er kongen som den høieste, 
60N	2	14		294470	eller landshøvdinger som utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør godt. 
60N	2	15		294480	For således er det Guds vilje at I ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers vankundighet, 
60N	2	16		294490	som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul, men som Guds tjenere. 
60N	2	17		294500	Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen! 
60N	2	18		294510	I tjenere! vær eders herrer undergitt i all frykt, ikke bare de gode og rimelige, men også de vrange! 
60N	2	19		294520	For dette finner nåde, om nogen av samvittighet for Gud finner sig i sorger når han lider urettferdig. 
60N	2	20		294530	For hvad ros er det om I er tålmodige når I synder og får straff for det? Men om I er tålmodige når I gjør det gode og allikevel må lide, da finner dette nåde hos Gud. 
60N	2	21		294540	For dertil blev I og kalt, fordi også Kristus led for eder og efterlot eder et eksempel, forat I skal følge efter i hans fotspor, 
60N	2	22		294550	han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke blev funnet svik, 
60N	2	23		294560	han som ikke skjelte igjen når han blev utskjelt, ikke truet når han led, men overlot det til ham som dømmer rettferdig; 
60N	2	24		294570	han som bar våre synder på sitt legeme op på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt. 
60N	2	25		294580	For I var villfarende som får, men har nu omvendt eder til eders sjelers hyrde og tilsynsmann. 
60N	3	1		294590	Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, 
60N	3	2		294600	når de ser for sine øine eders rene ferd i frykt. 
60N	3	3		294610	Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon, 
60N	3	4		294620	men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud. 
60N	3	5		294630	For således prydet og fordum de hellige kvinner sig, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet sig under sine egne menn, 
60N	3	6		294640	likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er I blitt når I gjør det gode og ikke lar eder skremme av noget. 
60N	3	7		294650	Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, forat eders bønner ikke skal hindres. 
60N	3	8		294660	Og til slutning: Vær alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke, 
60N	3	9		294670	så I ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot velsigner; for dertil blev I kalt, at I skal arve velsignelse. 
60N	3	10		294680	For den som vil elske livet og se gode dager, han holde sin tunge fra ondt og sine leber fra å tale svik; 
60N	3	11		294690	han gå av veien for ondt og gjøre godt, han søke fred og jage efter den! 
60N	3	12		294700	For Herrens øine er over de rettferdige, og hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. 
60N	3	13		294710	Og hvem er det som kan gjøre eder ondt såfremt I legger vinn på det gode? 
60N	3	14		294720	Men om I enn skulde lide for rettferdighets skyld, er I salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige Kristus som Herre i eders hjerter, 
60N	3	15		294730	og vær alltid rede til å forsvare eder for enhver som krever eder til regnskap for det håp som bor i eder, dog med saktmodighet og frykt, 
60N	3	16		294740	idet I har en god samvittighet, forat de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn. 
60N	3	17		294750	For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. 
60N	3	18		294760	For også Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden, 
60N	3	19		294770	og i denne gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt, 
60N	3	20		294780	de som fordum hadde vært gjenstridige, dengang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken blev bygget, i hvilken nogen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann, 
60N	3	21		294790	det som også nu frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi opstandelse, 
60N	3	22		294800	han som er faret op til himmelen og er ved Guds høire hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt. 
60N	4	1		294810	Da nu Kristus har lidt i kjødet, så væbne og I eder med den samme tanke, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden, 
60N	4	2		294820	så I ikke lenger skal leve efter menneskers lyster, men efter Guds vilje, den tid I ennu skal være i kjødet. 
60N	4	3		294830	For det er nok at I i den fremfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse; 
60N	4	4		294840	derfor undrer de sig når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder; 
60N	4	5		294850	men de skal gjøre regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. 
60N	4	6		294860	For derfor blev evangeliet forkynt også for døde at de visstnok skulde dømmes som mennesker i kjødet, men leve således som Gud i ånden. 
60N	4	7		294870	Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan bede, 
60N	4	8		294880	og ha fremfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder. 
60N	4	9		294890	Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! 
60N	4	10		294900	Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: 
60N	4	11		294910	om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen. 
60N	4	12		294920	I elskede! undre eder ikke over den ild som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noget underlig; 
60N	4	13		294930	men i samme mon som I har del i Kristi lidelser, skal I glede eder, forat I også i hans herlighets åpenbarelse kan glede eder med jubel. 
60N	4	14		294940	Om I hånes for Kristi navns skyld, er I salige, fordi herlighetens og Guds Ånd hviler over eder. 
60N	4	15		294950	For ingen av eder må lide som morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander sig i andres saker; 
60N	4	16		294960	men lider han som kristen, da skal han ikke skamme sig, men prise Gud for dette navn. 
60N	4	17		294970	For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium? 
60N	4	18		294980	Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? 
60N	4	19		294990	Derfor skal og de som efter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode. 
60N	5	1		295000	De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: 
60N	5	2		295010	Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, 
60N	5	3		295020	heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden; 
60N	5	4		295030	og når overhyrden åpenbares, skal I få ærens uvisnelige krans. 
60N	5	5		295040	Likeså skal I yngre underordne eder under de eldre, og I alle skal iklæ eder ydmykhet mot hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 
60N	5	6		295050	Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, forat han kan ophøie eder i sin tid, 
60N	5	7		295060	og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder. 
60N	5	8		295070	Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan opsluke; 
60N	5	9		295080	stå ham imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden. 
60N	5	10		295090	Men all nådes Gud, som kalte eder til sin evige herlighet i Kristus Jesus, efter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste eder; 
60N	5	11		295100	ham tilhører makten i all evighet. Amen. 
60N	5	12		295110	Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kortelig til eder for å formane og vidne at dette er Guds sanne nåde som I står i. 
60N	5	13		295120	Den medutvalgte menighet i Babylon hilser eder, likeså Markus, min sønn. 
60N	5	14		295130	Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle eder som er i Kristus! 
61N	1	1		295140	Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel - til dem som har fått samme dyre tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet: 
61N	1	2		295150	Nåde og fred bli eder mangfoldig til del, idet I kjenner Gud og Jesus, vår Herre! 
61N	1	3		295160	Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft 
61N	1	4		295170	og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, 
61N	1	5		295180	så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, 
61N	1	6		295190	og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, 
61N	1	7		295200	og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. 
61N	1	8		295210	For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; 
61N	1	9		295220	for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder. 
61N	1	10		295230	Derfor, brødre, legg enn mere vinn på å gjøre eders kall og utvelgelse fast! for når I gjør disse ting, da skal I ingensinne snuble; 
61N	1	11		295240	for på denne måte skal det rikelig gis eder inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. 
61N	1	12		295250	Derfor vil jeg alltid komme til å minne eder om dette, enda I vet det og er grunnfestet i sannheten, som er hos eder; 
61N	1	13		295260	allikevel akter jeg det for riktig, så lenge jeg er i denne hytte, å vekke eder ved påminnelse, 
61N	1	14		295270	for jeg vet at nedleggelsen av min hytte kommer brått, som og vår Herre Jesus Kristus varslet mig. 
61N	1	15		295280	Men jeg vil og gjøre mig flid for at I til enhver tid efter min bortgang skal kunne minnes dette. 
61N	1	16		295290	For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øienvidner til hans storhet. 
61N	1	17		295300	For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den ophøiede herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, 
61N	1	18		295310	og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg. 
61N	1	19		295320	Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter, 
61N	1	20		295330	idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; 
61N	1	21		295340	for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd. 
61N	2	1		295350	Men det opstod også falske profeter blandt folket, likesom det og blandt eder skal komme falske lærere, som skal lure inn vrange lærdommer som leder til fortapelse, idet de endog nekter den Herre som kjøpte dem, og fører over sig selv en brå fortapelse. 
61N	2	2		295360	Og mange skal følge dem efter i deres skamløshet, og for deres skyld skal sannhetens vei bli spottet, 
61N	2	3		295370	og av havesyke skal de med opdiktede ord utnytte eder til sin vinning. Men dommen over dem er fra gammel tid ikke ørkesløs, og deres fortapelse sover ikke. 
61N	2	4		295380	For så sant Gud ikke sparte engler da de syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen og overgav dem til mørkets huler i varetekt til dom, 
61N	2	5		295390	og ikke sparte den gamle verden, men opholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige, 
61N	2	6		295400	og la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og dermed har satt dem til et forbillede på de ugudelige i fremtiden, 
61N	2	7		295410	og fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd 
61N	2	8		295420	- for den rettferdige som bodde blandt dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte - 
61N	2	9		295430	så sant vet Herren å utfri de gudfryktige av fristelser, men å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag, 
61N	2	10		295440	aller mest dem som går efter kjød i uren lyst og forakter herredømme. De selvgode vågehalser! De skjelver ikke for å spotte de høie makter, 
61N	2	11		295450	mens dog engler, som er større i styrke og makt, ikke fremfører for Herren nogen spottende dom imot dem; 
61N	2	12		295460	men disse, likesom ufornuftige dyr, av naturen født til å fanges og forgå - de skal, fordi de spotter det de ikke kjenner, også forgå i sin vanart 
61N	2	13		295470	og få urettferdighets lønn. De setter sin lyst i å bruke dagen til vellevnet; disse styggelser og skamflekker, de fråtser i sin svik når de holder gilde med eder; 
61N	2	14		295480	de har øine som er fulle av skjøgen og umettelige i synd; de forlokker ubefestede sjeler; de har et hjerte som er opøvd i havesyke, de forbannelsens barn! 
61N	2	15		295490	De har forlatt den bene vei og faret vill, idet de har fulgt Bileams, Beors sønns vei, han som elsket urettferdighets lønn 
61N	2	16		295500	og blev refset for sin egen brøde: et umælende trældyr talte med et menneskes mæle og hindret profetens dårskap. 
61N	2	17		295510	Disse er vannløse brønner, skodde som drives av stormvind; mørkets natt er rede for dem. 
61N	2	18		295520	For idet de taler skrytende, tomme ord, forlokker de i kjødslyster ved usedelighet dem som just har flyktet bort fra dem som ferdes i forvillelse, 
61N	2	19		295530	idet de lover dem frihet, de som selv er vanartens træler; for det som en ligger under for, det er han og blitt træl av. 
61N	2	20		295540	For om de har flyktet bort fra verdens urenhet ved å ha lært vår Herre og frelser Jesus Kristus å kjenne, og så atter lar sig fange av den og ligger under for den, da er det siste blitt verre med dem enn det første. 
61N	2	21		295550	For det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte sig bort fra det hellige bud som var overgitt dem. 
61N	2	22		295560	Det er gått dem som det sanne ordsprog sier: Hunden vender sig om til sitt eget spy, og den vaskede so velter sig i søle. 
61N	3	1		295570	Dette er nu alt det annet brev jeg skriver til eder, I elskede, for atter ved påminnelse å vekke eders rene hu 
61N	3	2		295580	til å minnes de ord som forut er talt av de hellige profeter, og Herrens og frelserens bud, som eders apostler har forkynt, 
61N	3	3		295590	idet I først og fremst vet dette at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer frem efter sine egne lyster 
61N	3	4		295600	og sier: Hvor er løftet om hans gjenkomst? for fra den tid fedrene sov inn, vedblir jo alle ting som de var fra skapningens begynnelse. 
61N	3	5		295610	For de som påstår dette, er blinde for at det fra gammel tid var himler og en jord som var blitt til ut av vann og gjennem vann ved Guds ord, 
61N	3	6		295620	og derved gikk den verden som da var, under i vannflommen. 
61N	3	7		295630	Men de himler som nu er, og jorden er ved det samme ord spart til ilden, idet de opholdes inntil den dag da de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. 
61N	3	8		295640	Men dette ene må I ikke være blinde for, I elskede, at én dag er i Herrens øine som tusen år, og tusen år som én dag. 
61N	3	9		295650	Herren er ikke sen med løftet, således som nogen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at nogen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse. 
61N	3	10		295660	Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med stort brak, og himmellegemene skal komme i brand og opløses, og jorden og tingene på den skal opbrennes. 
61N	3	11		295670	Da nu alt dette opløses, hvor må I da strebe efter hellig ferd og gudsfrykt, 
61N	3	12		295680	idet I venter på og fremskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal opløses i ild og himmellegemene smelte i brand! 
61N	3	13		295690	Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 
61N	3	14		295700	Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred, 
61N	3	15		295710	og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder efter den visdom som er ham gitt, 
61N	3	16		295720	likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang. 
61N	3	17		295730	Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; 
61N	3	18		295740	men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen. 
62N	1	1		295750	Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øine, det som vi skuet og våre hender følte på - om livets Ord 
62N	1	2		295760	- og livet blev åpenbaret, og vi har sett det og vidner og forkynner eder livet, det evige, som var hos Faderen og blev åpenbaret for oss - 
62N	1	3		295770	det som vi har sett og hørt, det forkynner vi og eder, forat og I kan ha samfund med oss; men vårt samfund er med Faderen og med hans Sønn Jesus Kristus. 
62N	1	4		295780	Og dette skriver vi forat eders glede kan være fullkommen. 
62N	1	5		295790	Og dette er det budskap som vi har hørt av ham og forkynner eder, at Gud er lys, og det er intet mørke i ham. 
62N	1	6		295800	Dersom vi sier at vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; 
62N	1	7		295810	men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 
62N	1	8		295820	Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; 
62N	1	9		295830	dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 
62N	1	10		295840	Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss. 
62N	2	1		295850	Mine barn! dette skriver jeg til eder forat I ikke skal synde; og om nogen synder, da har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige, 
62N	2	2		295860	og han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens. 
62N	2	3		295870	Og derav vet vi at vi kjenner ham: om vi holder hans bud. 
62N	2	4		295880	Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner, og i ham er ikke sannheten; 
62N	2	5		295890	men den som holder hans ord, i ham er sannelig kjærligheten til Gud blitt fullkommen. På dette kjenner vi at vi er i ham. 
62N	2	6		295900	Den som sier at han blir i ham, han er og skyldig å vandre således som han vandret. 
62N	2	7		295910	I elskede! det er ikke et nytt bud jeg skriver til eder, men et gammelt bud, som I hadde fra begynnelsen; det gamle bud er det ord som I har hørt. 
62N	2	8		295920	Og dog er det et nytt bud jeg skriver til eder, og det er sant i ham og i eder; for mørket viker bort, og det sanne lys skinner allerede. 
62N	2	9		295930	Den som sier at han er i lyset, og som hater sin bror, han er ennu i mørket. 
62N	2	10		295940	Den som elsker sin bror, han blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. 
62N	2	11		295950	Men den som hater sin bror, han er i mørket og vandrer i mørket, og han vet ikke hvor han går hen, fordi mørket har blindet hans øine. 
62N	2	12		295960	Jeg skriver til eder, mine barn, fordi eders synder er eder forlatt for hans navns skyld; 
62N	2	13		295970	jeg skriver til eder, I fedre, fordi I kjenner ham som er fra begynnelsen; jeg skriver til eder, I unge, fordi I har seiret over den onde. Jeg har skrevet til eder, mine barn, fordi I kjenner Faderen; 
62N	2	14		295980	jeg har skrevet til eder, I fedre, fordi I kjenner ham som er fra begynnelsen; jeg har skrevet til eder, I unge, fordi I er sterke, og Guds ord blir i eder, og I har seiret over den onde. 
62N	2	15		295990	Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om nogen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; 
62N	2	16		296000	for alt det som er i verden, kjødets lyst og øinenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. 
62N	2	17		296010	Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid. 
62N	2	18		296020	Mine barn! det er den siste time; og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nu kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time. 
62N	2	19		296030	De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulde bli åpenbart at ikke alle er av oss. 
62N	2	20		296040	Og I har salvelse av den Hellige og vet alt. 
62N	2	21		296050	Jeg skriver ikke til eder fordi I ikke kjenner sannheten, men fordi I kjenner den og vet at ingen løgn er av sannheten. 
62N	2	22		296060	Hvem er løgneren uten den som nekter at Jesus er Kristus? Dette er Antikristen, den som nekter Faderen og Sønnen. 
62N	2	23		296070	Hver den som nekter Sønnen, har heller ikke Faderen; den som bekjenner Sønnen, har og Faderen. 
62N	2	24		296080	La det bli i eder som I hørte fra begynnelsen! Dersom det I hørte fra begynnelsen, blir i eder, skal og I bli i Sønnen og i Faderen. 
62N	2	25		296090	Og dette er det løfte han lovte oss: det evige liv. 
62N	2	26		296100	Dette skriver jeg til eder om dem som forfører eder. 
62N	2	27		296110	Og I - den salvelse som I fikk av ham, den blir i eder, og I trenger ikke til at nogen skal lære eder; men som hans salvelse lærer eder alt, så er det og sannhet og ikke løgn; og bli i ham, således som den lærte eder! 
62N	2	28		296120	Og nu, mine barn, bli i ham, forat vi, når han åpenbares, kan ha frimodighet og ikke bli til skamme for ham ved hans komme! 
62N	2	29		296130	Dersom I vet at han er rettferdig, så skjønner I at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham. 
62N	3	1		296140	Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham. 
62N	3	2		296150	I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er. 
62N	3	3		296160	Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren. 
62N	3	4		296170	Hver den som gjør synd, han gjør og lovbrudd, og synden er lovbrudd. 
62N	3	5		296180	Og I vet at han er åpenbaret for å bortta våre synder, og synd er ikke i ham. 
62N	3	6		296190	Hver den som blir i ham, synder ikke; hver den som synder, har ikke sett ham og ikke kjent ham. 
62N	3	7		296200	Mine barn! la ikke nogen forføre eder! den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom han er rettferdig. 
62N	3	8		296210	Den som gjør synd, er av djevelen; for djevelen synder fra begynnelsen. Dertil er Guds Sønn åpenbaret at han skal gjøre ende på djevelens gjerninger. 
62N	3	9		296220	Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham, og han kan ikke synde, fordi han er født av Gud. 
62N	3	10		296230	På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror. 
62N	3	11		296240	For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre, 
62N	3	12		296250	ikke som Kain, som var av den onde og slo sin bror ihjel. Og hvorfor slo han ham ihjel? Fordi hans gjerninger var onde, men hans brors rettferdige. 
62N	3	13		296260	Undre eder ikke, brødre, om verden hater eder! 
62N	3	14		296270	Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden. 
62N	3	15		296280	Hver den som hater sin bror, er en manndraper, og I vet at ingen manndraper har evig liv blivende i sig. 
62N	3	16		296290	På det kjenner vi kjærligheten at han satte sitt liv til for oss; også vi er skyldige å sette livet til for brødrene. 
62N	3	17		296300	Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham? 
62N	3	18		296310	Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 
62N	3	19		296320	Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; 
62N	3	20		296330	for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 
62N	3	21		296340	I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 
62N	3	22		296350	og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. 
62N	3	23		296360	Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. 
62N	3	24		296370	Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss, av den Ånd som han gav oss. 
62N	4	1		296380	I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. 
62N	4	2		296390	På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud; 
62N	4	3		296400	og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden. 
62N	4	4		296410	I er av Gud, mine barn, og har seiret over dem; for han som er i eder, er større enn han som er i verden. 
62N	4	5		296420	De er av verden; derfor taler de av verden, og verden hører dem; 
62N	4	6		296430	vi er av Gud; den som kjenner Gud, hører oss; den som ikke er av Gud, hører oss ikke. På dette kjenner vi sannhetens ånd og villfarelsens ånd. 
62N	4	7		296440	I elskede! la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 
62N	4	8		296450	Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet. 
62N	4	9		296460	Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. 
62N	4	10		296470	I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. 
62N	4	11		296480	I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre. 
62N	4	12		296490	Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss. 
62N	4	13		296500	På dette kjenner vi at vi blir i ham og han i oss, at han har gitt oss av sin Ånd. 
62N	4	14		296510	Og vi har sett og vidner at Faderen har sendt sin Sønn til frelse for verden. 
62N	4	15		296520	Den som bekjenner at Jesus er Guds Sønn, i ham blir Gud, og han i Gud. 
62N	4	16		296530	Og vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud, og Gud blir i ham. 
62N	4	17		296540	I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss at vi har frimodighet på dommens dag; for likesom han er, så er og vi i denne verden. 
62N	4	18		296550	Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i sig; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. 
62N	4	19		296560	Vi elsker fordi han elsket oss først. 
62N	4	20		296570	Dersom nogen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett? 
62N	4	21		296580	Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror. 
62N	5	1		296590	Hver den som tror at Jesus er Kristus, han er født av Gud, og hver den som elsker Faderen, han elsker også den som er født av ham. 
62N	5	2		296600	På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder hans bud. 
62N	5	3		296610	For dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge. 
62N	5	4		296620	For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro. 
62N	5	5		296630	Hvem er den som seirer over verden, uten den som tror at Jesus er Guds Sønn? 
62N	5	6		296640	Han er den som kom med vann og blod, Jesus Kristus; ikke bare med vannet, men med vannet og med blodet, og Ånden er den som vidner, fordi Ånden er sannheten. 
62N	5	7		296650	For de er tre som vidner: 
62N	5	8		296660	Ånden og vannet og blodet, og disse tre går ut på ett. 
62N	5	9		296670	Tar vi imot menneskenes vidnesbyrd, da er Guds vidnesbyrd større; for dette er Guds vidnesbyrd at han har vidnet om sin Sønn. 
62N	5	10		296680	Den som tror på Guds Sønn, har vidnesbyrdet i sig selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner; for han har ikke trodd på det vidnesbyrd som Gud har vidnet om sin Sønn. 
62N	5	11		296690	Og dette er vidnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 
62N	5	12		296700	Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. 
62N	5	13		296710	Dette har jeg skrevet til eder forat I skal vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn. 
62N	5	14		296720	Og dette er den frimodige tillit som vi har til ham, at dersom vi beder om noget efter hans vilje, da hører han oss; 
62N	5	15		296730	og dersom vi vet at han hører oss, hvad vi så beder om, da vet vi at vi har de ting vi har bedt ham om. 
62N	5	16		296740	Dersom nogen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han bede, og han skal gi ham liv - jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal bede. 
62N	5	17		296750	Enhver urettferdighet er synd, og der er synd som ikke er til døden. 
62N	5	18		296760	Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke. 
62N	5	19		296770	Vi vet at vi er av Gud, og hele verden ligger i det onde; 
62N	5	20		296780	men vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv. 
62N	5	21		296790	Mine barn! Vokt eder for avgudene! 
63N	1	1		296800	Den eldste - til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet, og ikke bare jeg, men og alle som har lært sannheten å kjenne, 
63N	1	2		296810	for den sannhets skyld som blir i oss og skal være med oss til evig tid: 
63N	1	3		296820	Nåde, miskunn, fred skal være med oss fra Gud Fader og fra Jesus Kristus, Faderens Sønn, i sannhet og kjærlighet. 
63N	1	4		296830	Jeg har gledet mig meget fordi jeg har funnet nogen av dine barn som vandrer i sannhet, således som vi har fått påbud av Faderen. 
63N	1	5		296840	Og nu ber jeg dig, frue, ikke som om jeg skrev dig et nytt bud, men det som vi hadde fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre. 
63N	1	6		296850	Og dette er kjærligheten at vi vandrer efter hans bud. Dette er budet, således som I hørte det fra begynnelsen, at I skal vandre efter det. 
63N	1	7		296860	For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød; dette er forføreren og Antikristen. 
63N	1	8		296870	Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn! 
63N	1	9		296880	Hver den som slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære, han har ikke Gud; den som blir i læren, han har både Faderen og Sønnen. 
63N	1	10		296890	Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen! 
63N	1	11		296900	for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger. 
63N	1	12		296910	Skjønt jeg har meget å skrive til eder, vil jeg ikke gjøre det med papir og blekk; men jeg håper å komme til eder og tale muntlig med eder, forat vår glede kan være fullkommen. 
63N	1	13		296920	Din utvalgte søsters barn hilser dig. 
64N	1	1		296930	Den eldste - til Gajus, den elskede, som jeg elsker i sannhet. 
64N	1	2		296940	Du elskede! jeg ønsker at du i alle deler må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. 
64N	1	3		296950	For jeg blev meget glad da det kom nogen brødre og vidnet om din sannhet, således som du vandrer i sannhet. 
64N	1	4		296960	Større glede har jeg ikke enn dette at jeg hører mine barn vandrer i sannheten. 
64N	1	5		296970	Du elskede! du gjør en trofast gjerning med det du gjør imot brødrene, enda de er fremmede, 
64N	1	6		296980	og de har vidnet om din kjærlighet for menigheten. Du vil gjøre vel om du hjelper dem på vei, således som det sømmer sig for Gud; 
64N	1	7		296990	for det var for hans navns skyld de drog ut, og av hedningene tar de ikke imot noget. 
64N	1	8		297000	Vi er derfor skyldige å ta oss av slike, forat vi kan bli medarbeidere for sannheten. 
64N	1	9		297010	Jeg har skrevet noget til menigheten; men Diotrefes, som gjerne vil være førstemann iblandt dem, tar ikke imot oss. 
64N	1	10		297020	Derfor vil jeg, når jeg kommer, minne om de gjerninger som han gjør, idet han baktaler oss med onde ord; og ikke tilfreds med dette tar han ikke selv imot brødrene, og dem som vil det, hindrer han og støter dem ut av menigheten. 
64N	1	11		297030	Du elskede! ta ikke efter det onde, men det gode! Den som gjør det gode, er av Gud; den som gjør det onde, har ikke sett Gud. 
64N	1	12		297040	Demetrius har godt lov av alle, og av sannheten selv; men også vi gir ham godt vidnesbyrd, og du vet at vårt vidnesbyrd er sant. 
64N	1	13		297050	Jeg hadde meget å skrive til dig, men jeg vil ikke skrive til dig med blekk og penn; 
64N	1	14		297060	men jeg håper snart å få se dig, og så skal vi tale muntlig sammen. 
64N	1	15		297070	Fred være med dig! Vennene hilser dig. Hils vennene ved navn! 
65N	1	1		297080	Judas, Jesu Kristi tjener og Jakobs bror - til de kalte, som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus: 
65N	1	2		297090	Miskunn og fred og kjærlighet bli eder mangfoldig til del! 
65N	1	3		297100	I elskede! mens jeg gjorde mig all flid for å skrive til eder om vår felles frelse, så jeg mig nødt til å skrive til eder med formaning om å stride for den tro som én gang er overgitt til de hellige. 
65N	1	4		297110	For nogen mennesker har sneket sig inn, som denne dom allerede for lenge siden er opskrevet for: ugudelige, som forvender vår Guds nåde til skamløshet og nekter vår eneste hersker og herre, Jesus Kristus. 
65N	1	5		297120	Men da I nu engang vet alt, vil jeg minne eder om at Herren, efterat han hadde frelst folket ut av Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde, 
65N	1	6		297130	og om at de engler som ikke tok vare på sin høie stand, men forlot sin egen bolig, dem holder han i varetekt i evige lenker under mørket til dommen på den store dag; 
65N	1	7		297140	likesom Sodoma og Gomorra og byene deromkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, ligger for våre øine som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff. 
65N	1	8		297150	Og dog gjør også disse like ens: idet de går i drømme, gjør de kjødet urent, ringeakter herredømme, spotter høie makter. 
65N	1	9		297160	Overengelen Mikael vågde dog ikke å uttale en spottende dom dengang han trettet med djevelen om Mose legeme, men sa: Herren refse dig! 
65N	1	10		297170	Disse derimot spotter det de ikke kjenner; men det de av naturen skjønner, likesom de ufornuftige dyr, med det ødelegger de sig. 
65N	1	11		297180	Ve dem! for de har gått Kains vei og for vinnings skyld kastet sig inn i Bileams forvillelse og er gått under ved Korahs gjenstridighet. 
65N	1	12		297190	Disse er skamflekkene ved eders kjærlighets-måltider, uten blygsel holder de gilde med eder og forer sig selv; vannløse skyer som drives avsted av vinden; trær, nakne som om høsten, ufruktbare, to ganger død, oprykket med rot; 
65N	1	13		297200	ville havsbårer som utskummer sin egen skam; villfarende stjerner, for hvem mørkets natt er rede til evig tid. 
65N	1	14		297210	Disse var det også Enok, den syvende fra Adam, spådde om da han sa: Se, Herren kommer med sine mange tusen hellige 
65N	1	15		297220	for å holde dom over alle og refse alle de ugudelige for alle de ugudelige gjerninger som de gjorde, og for alle de hårde ord som de talte mot ham, de ugudelige syndere. 
65N	1	16		297230	Disse er folk som knurrer og klager over sin skjebne, enda de farer frem efter sine lyster, og deres munn taler skrytende ord, enda de smigrer for folk for vinnings skyld. 
65N	1	17		297240	Men I, elskede, kom i hu de ord som forut er talt av vår Herre Jesu Kristi apostler, 
65N	1	18		297250	hvorledes de sa til eder at det i den siste tid skal komme spottere som farer frem efter sine ugudelige lyster! 
65N	1	19		297260	Disse er de som skiller sig ut, naturlige mennesker, som ikke har ånd. 
65N	1	20		297270	Men I, elskede, opbygg eder på eders høihellige tro, bed i den Hellige Ånd, 
65N	1	21		297280	og hold eder således i Guds kjærlighet, mens I venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv! 
65N	1	22		297290	Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler, 
65N	1	23		297300	andre skal I frelse ved å rive dem ut av ilden, andre igjen skal I miskunne eder over med frykt, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel. 
65N	1	24		297310	Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse frem for sin herlighet i fryd, 
65N	1	25		297320	den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre, ham tilhører herlighet, storhet, styrke og makt før all tid og nu og i all evighet. Amen. 
66N	1	1		297330	Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham forat han skulde vise sine tjenere det som snart skal skje; og han sendte bud ved sin engel og kunngjorde det i tegn for sin tjener Johannes, 
66N	1	2		297340	som har vidnet om Guds ord og Jesu Kristi vidnesbyrd, alt det han så. 
66N	1	3		297350	Salig er den som leser, og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som er skrevet der; for tiden er nær. 
66N	1	4		297360	Johannes - til de syv menigheter i Asia: Nåde være med eder og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de syv ånder som er for hans trone, 
66N	1	5		297370	og fra Jesus Kristus, det troverdige vidne, den førstefødte blandt de døde og herren over kongene på jorden! Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, 
66N	1	6		297380	og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader, ham tilhører æren og styrken i all evighet. Amen. 
66N	1	7		297390	Se, han kommer med skyene, og hvert øie skal se ham, også de som har gjennemstunget ham, og alle jordens slekter skal gråte sårt over ham. Ja, amen. 
66N	1	8		297400	Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, den Allmektige. 
66N	1	9		297410	Jeg, Johannes, som er eders bror og har del med eder i trengselen og riket og tålmodigheten i Jesus, jeg var på den ø som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vidnesbyrds skyld. 
66N	1	10		297420	Jeg var bortrykket i ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak mig en høi røst som av en basun, som sa: 
66N	1	11		297430	Det du ser, skriv det i en bok og send det til de syv menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. 
66N	1	12		297440	Og jeg vendte mig om for å se røsten som talte med mig, og da jeg vendte mig, så jeg syv lysestaker av gull, 
66N	1	13		297450	og midt imellem lysestakene en som lignet en menneskesønn, klædd i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte, 
66N	1	14		297460	og hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som sne, og hans øine som ildslue, 
66N	1	15		297470	og hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var gjort glødende i en ovn, og hans røst som en lyd av mange vann. 
66N	1	16		297480	Og i sin høire hånd hadde han syv stjerner, og av hans munn gikk det ut et tveegget skarpt sverd, og hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft. 
66N	1	17		297490	Og da jeg så ham, falt jeg ned for hans føtter som en død, og han la sin høire hånd på mig og sa: 
66N	1	18		297500	Frykt ikke! jeg er den første og den siste og den levende; og jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og til dødsriket. 
66N	1	19		297510	Skriv da det du så, både det som er, og det som herefter skal skje, 
66N	1	20		297520	hemmeligheten med de syv stjerner som du så i min høire hånd, og de syv gull-lysestaker! De syv stjerner er engler for de syv menigheter, og de syv lysestaker er syv menigheter. 
66N	2	1		297530	Skriv til engelen for menigheten i Efesus: Dette sier han som holder de syv stjerner i sin høire hånd, han som går midt imellem de syv gull-lysestaker: 
66N	2	2		297540	Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og ditt tålmod, og at du ikke kan tåle de onde; du har prøvd dem som sier de er apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere; 
66N	2	3		297550	og du har tålmod og har hatt meget å bære for mitt navns skyld, og du er ikke blitt trett. 
66N	2	4		297560	Men jeg har imot dig at du har forlatt din første kjærlighet. 
66N	2	5		297570	Kom derfor i hu hvad du er falt ifra, og omvend dig og gjør de første gjerninger! ellers kommer jeg over dig og vil flytte din lysestake fra dens sted, hvis du ikke omvender dig. 
66N	2	6		297580	Men dette har du at du hater nikolaittenes gjerninger, som jeg og hater. 
66N	2	7		297590	Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi å ete av livsens tre, som er i Guds Paradis! 
66N	2	8		297600	Og skriv til engelen for menigheten i Smyrna: Dette sier den første og den siste, han som var død og er blitt levende: 
66N	2	9		297610	Jeg vet om din trengsel og din fattigdom - men du er rik - og spotten fra dem som sier de er jøder, og ikke er det, men er Satans synagoge. 
66N	2	10		297620	Frykt ikke for det du skal lide! Se, djevelen skal kaste nogen av eder i fengsel, forat I skal prøves, og I skal ha trengsel i ti dager. Vær tro inntil døden, så vil jeg gi dig livsens krone! 
66N	2	11		297630	Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, skal slett ikke skades av den annen død! 
66N	2	12		297640	Og skriv til engelen for menigheten i Pergamum: Dette sier han som har det tveeggede skarpe sverd: 
66N	2	13		297650	Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone, og du holder fast ved mitt navn, og du fornektet ikke min tro i de dager da Antipas var mitt trofaste vidne, han som blev slått ihjel hos eder, der hvor Satan bor. 
66N	2	14		297660	Men jeg har nogen få ting imot dig: at du har nogen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn, å ete avguds-offer og drive hor; 
66N	2	15		297670	således har også du nogen som i like måte holder fast ved nikolaittenes lære. 
66N	2	16		297680	Omvend dig! ellers kommer jeg snart over dig og vil stride mot dem med min munns sverd. 
66N	2	17		297690	Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene: Den som seirer, ham vil jeg gi av den skjulte manna, og jeg vil gi ham en hvit sten og et nytt navn, skrevet på stenen, som ingen kjenner uten den som får det! 
66N	2	18		297700	Og skriv til engelen for menigheten i Tyatira: Dette sier Guds Sønn, han som har øine som ildslue, og hvis føtter er lik skinnende kobber: 
66N	2	19		297710	Jeg vet om dine gjerninger og din kjærlighet og tjeneste og tro og tålmodighet, og dine siste gjerninger, som er flere enn de første. 
66N	2	20		297720	Men jeg har imot dig at du lar kvinnen Jesabel råde, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. 
66N	2	21		297730	Og jeg gav henne tid til å omvende sig; men hun vil ikke omvende sig fra sitt hor. 
66N	2	22		297740	Se, jeg kaster henne på sykeseng, og dem som driver hor med henne, kaster jeg i stor trengsel, hvis de ikke omvender sig fra hennes gjerninger. 
66N	2	23		297750	Og hennes barn vil jeg rykke bort ved død, og alle menighetene skal kjenne at jeg er den som ransaker nyrer og hjerter, og jeg vil gi hver av eder efter hans gjerninger. 
66N	2	24		297760	Men til eder sier jeg, I andre som er i Tyatira, alle de som ikke har denne lære, de som ikke kjenner Satans dybder, som de sier: Jeg vil ikke legge nogen annen tyngsel på eder; 
66N	2	25		297770	bare hold fast ved det I har, inntil jeg kommer! 
66N	2	26		297780	Og den som seirer, og som tar vare på mine gjerninger inntil enden, ham vil jeg gi makt over hedningene, 
66N	2	27		297790	og han skal styre dem med jernstav, likesom en knuser lerkar, således som og jeg har fått det av min Fader, 
66N	2	28		297800	og jeg vil gi ham morgenstjernen. 
66N	2	29		297810	Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene! 
66N	3	1		297820	Og skriv til engelen for menigheten i Sardes: Dette sier han som har de syv Guds ånder og de syv stjerner: Jeg vet om dine gjerninger, at du har navn av at du lever, og du er død. 
66N	3	2		297830	Bli våken, og styrk det annet, som var på vei til å dø! for jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. 
66N	3	3		297840	Kom derfor i hu hvorledes du har lært og hørt, og ta vare på det og omvend dig! Dersom du da ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal ikke vite hvad stund jeg kommer over dig. 
66N	3	4		297850	Dog har du nogen få navn i Sardes som ikke har smittet sine klær, og de skal gå med mig i hvite klær; for de er det verd. 
66N	3	5		297860	Den som seirer, han skal således bli klædd i hvite klær, og jeg vil ikke utslette hans navn av livsens bok, og jeg vil kjennes ved hans navn for min Fader og for hans engler. 
66N	3	6		297870	Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene! 
66N	3	7		297880	Og skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier den Hellige, den Sanndrue, han som har Davids nøkkel, han som lukker op, og ingen lukker til, og lukker til, og ingen lukker op: 
66N	3	8		297890	Jeg vet om dine gjerninger; se, jeg har satt foran dig en åpnet dør, og ingen kan lukke den til; for du har liten styrke, og har dog tatt vare på mitt ord og ikke fornektet mitt navn. 
66N	3	9		297900	Se, jeg lar nogen av Satans synagoge komme, av dem som sier de er jøder, og ikke er det, men lyver. Se, jeg vil gjøre så at de skal komme og falle ned for dine føtter og kjenne at jeg har elsket dig. 
66N	3	10		297910	Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri dig ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden. 
66N	3	11		297920	Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, forat ingen skal ta din krone! 
66N	3	12		297930	Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mere gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye. 
66N	3	13		297940	Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene! 
66N	3	14		297950	Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vidne, ophavet til Guds skapning: 
66N	3	15		297960	Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm! 
66N	3	16		297970	Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn. 
66N	3	17		297980	Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, 
66N	3	18		297990	så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se! 
66N	3	19		298000	Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig! 
66N	3	20		298010	Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. 
66N	3	21		298020	Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone. 
66N	3	22		298030	Den som har øre, han høre hvad Ånden sier til menighetene! 
66N	4	1		298040	Derefter så jeg, og se, det var en dør åpnet i himmelen, og den første røst, som jeg hadde hørt likesom av en basun, som talte med mig, sa: Stig op her, og jeg vil vise dig det som skal skje herefter. 
66N	4	2		298050	Straks var jeg bortrykket i ånden, og se, en trone var satt i himmelen, og det satt en på tronen. 
66N	4	3		298060	Og han som satt der, var å se til likesom jaspis og sarder-sten, og det var en regnbue rundt omkring tronen, å se til likesom en smaragd. 
66N	4	4		298070	Og rundt omkring tronen var det fire og tyve troner, og på tronene så jeg fire og tyve eldste sitte, klædd i hvite klær, med gullkroner på sine hoder. 
66N	4	5		298080	Og fra tronen går det ut lyn og røster og tordener, og foran tronen brenner syv ildfakler, som er de syv Guds ånder. 
66N	4	6		298090	Og foran tronen er det likesom et glasshav, likt krystall, og midt for tronen og rundt om tronen er det fire livsvesener, fulle av øine for og bak. 
66N	4	7		298100	Og det første livsvesen er likt en løve, og det annet livsvesen er likt en okse, og det tredje livsvesen har et åsyn som et menneske, og det fjerde livsvesen er likt en flyvende ørn. 
66N	4	8		298110	Og de fire livsvesener har, hvert især av dem, seks vinger; rundt omkring og innenfor er de fulle av øine; og de holder ikke op dag eller natt med å si: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, den allmektige, han som var og som er og som kommer! 
66N	4	9		298120	Og når livsvesenene gir ham som sitter på tronen, ham som lever i all evighet, pris og ære og takk, 
66N	4	10		298130	da faller de fire og tyve eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilbeder ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: 
66N	4	11		298140	Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du vilde, var de til og blev de skapt! 
66N	5	1		298150	Og jeg så i hans høire hånd som satt på tronen, en bokrull, skrevet innvendig og utvendig, og forseglet med syv segl. 
66N	5	2		298160	Og jeg så en veldig engel, som ropte med høi røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den? 
66N	5	3		298170	Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunde åpne boken eller se i den. 
66N	5	4		298180	Da gråt jeg sårt fordi ingen blev funnet verdig til å åpne boken eller se i den. 
66N	5	5		298190	Og en av de eldste sier til mig: Gråt ikke! se, løven av Juda stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de syv segl på den. 
66N	5	6		298200	Og jeg så midt imellem tronen og de fire livsvesener og de eldste et lam stå der, likesom slaktet, og det hadde syv horn og syv øine, det er de syv Guds ånder som er sendt ut over all jorden. 
66N	5	7		298210	Og det kom og tok den av hans høire hånd som satt på tronen. 
66N	5	8		298220	Og da det tok boken, falt de fire livsvesener og de fire og tyve eldste ned for Lammet, hver med sin harpe og med gullskåler, fulle av røkelse, som er de helliges bønner, 
66N	5	9		298230	og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta boken og åpne seglene på den, fordi du blev slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt, 
66N	5	10		298240	og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal være konger på jorden! 
66N	5	11		298250	Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange engler omkring tronen og livsvesenene og de eldste, og tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen, 
66N	5	12		298260	og de sa med høi røst: Verdig er Lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! 
66N	5	13		298270	Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet. 
66N	5	14		298280	Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilbad. 
66N	6	1		298290	Og jeg så da Lammet åpnet et av de syv segl, og jeg hørte et av de fire livsvesener si som med tordenrøst: Kom! 
66N	6	2		298300	Og jeg så, og se, en hvit hest, og han som satt på den, hadde en bue, og det blev gitt ham en krone, og han drog ut med seier og til seier. 
66N	6	3		298310	Og da det åpnet det annet segl, hørte jeg det annet livsvesen si: Kom! 
66N	6	4		298320	Og det kom ut en annen hest, som var rød, og ham som satt på den, blev det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulde slakte hverandre, og det blev gitt ham et stort sverd. 
66N	6	5		298330	Og da det åpnet det tredje segl, hørte jeg det tredje livsvesen si: Kom! Og jeg så, og se, en sort hest, og han som satt på den, hadde en vekt i sin hånd. 
66N	6	6		298340	Og jeg hørte likesom en røst midt iblandt de fire livsvesener, som sa: Et mål hvete for en penning, og tre mål bygg for en penning; men oljen og vinen skal du ikke skade. 
66N	6	7		298350	Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av det fjerde livsvesen, som sa: Kom! 
66N	6	8		298360	Og jeg så, og se, en gul hest, og han som satt på den, hans navn var døden, og dødsriket fulgte med ham; og det blev gitt dem makt over fjerdedelen av jorden, til å drepe med sverd og med sult og med pest og ved villdyrene på jorden. 
66N	6	9		298370	Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld, og for det vidnesbyrds skyld som de hadde; 
66N	6	10		298380	og de ropte med høi røst og sa: Herre, du hellige og sanndrue! hvor lenge skal det vare før du holder dom og hevner vårt blod på dem som bor på jorden? 
66N	6	11		298390	Og det blev gitt hver av dem en lang hvit kjortel, og det blev sagt til dem at de ennu skulde slå sig til ro en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre som herefter skulde slåes ihjel likesom de selv, blev fullt. 
66N	6	12		298400	Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og se, det blev et stort jordskjelv, og solen blev sort som en hårsekk, og hele månen blev som blod, 
66N	6	13		298410	og stjernene på himmelen falt ned på jorden, likesom et fikentre kaster sine umodne fikener ned når det rystes av en sterk vind. 
66N	6	14		298420	Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver ø blev flyttet fra sitt sted. 
66N	6	15		298430	Og kongene på jorden og stormennene og krigshøvdingene og de rike og de veldige og hver træl og hver fri mann gjemte sig i hulene og imellem berghamrene, 
66N	6	16		298440	og de sier til fjellene og hamrene: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede! 
66N	6	17		298450	For deres vredes store dag er kommet, og hvem kan holde stand? 
66N	7	1		298460	Derefter så jeg fire engler som stod på jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder, forat det ikke skulde blåse nogen vind over jorden eller over havet eller på noget tre. 
66N	7	2		298470	Og jeg så en annen engel, som steg op fra solens opgang og hadde den levende Guds segl, og han ropte med høi røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: 
66N	7	3		298480	Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt innsegl på vår Guds tjenere i deres panner! 
66N	7	4		298490	Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet: hundre og fire og firti tusen beseglede av alle Israels barns stammer: 
66N	7	5		298500	av Juda stamme tolv tusen beseglede, av Rubens stamme tolv tusen, av Gads stamme tolv tusen, 
66N	7	6		298510	av Asers stamme tolv tusen, av Naftali stamme tolv tusen, av Manasse stamme tolv tusen, 
66N	7	7		298520	av Simeons stamme tolv tusen, av Levi stamme tolv tusen, av Issakars stamme tolv tusen, 
66N	7	8		298530	av Sebulons stamme tolv tusen, av Josefs stamme tolv tusen, av Benjamins stamme tolv tusen beseglede. 
66N	7	9		298540	Derefter så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunde telle, av alle ætter og stammer og folk og tunger, som stod for tronen og for Lammet, klædd i lange hvite kjortler, og med palmegrener i sine hender; 
66N	7	10		298550	og de ropte med høi røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! 
66N	7	11		298560	Og alle englene stod omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt åsyn og tilbad Gud og sa: 
66N	7	12		298570	Amen! Velsignelsen og prisen og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen. 
66N	7	13		298580	Og en av de eldste tok til orde og sa til mig: Disse som er klædd i de lange hvite kjortler, hvem er de, og hvor er de kommet fra? 
66N	7	14		298590	Og jeg sa til ham: Herre! du vet det. Og han sa til mig: Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. 
66N	7	15		298600	Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. 
66N	7	16		298610	De skal ikke hungre mere, heller ikke tørste mere; solen skal heller ikke falle på dem, eller nogen hete; 
66N	7	17		298620	for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øine. 
66N	8	1		298630	Og da det åpnet det syvende segl, blev det stillhet i himmelen omkring en halv time. 
66N	8	2		298640	Og jeg så de syv engler som står for Gud, og det blev gitt dem syv basuner. 
66N	8	3		298650	Og en annen engel kom og stod ved alteret, og han hadde et røkelsekar av gull; og det blev gitt ham meget røkelse, forat han skulde legge den til alle de helliges bønner på gull-alteret foran tronen. 
66N	8	4		298660	Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd op for Gud med de helliges bønner. 
66N	8	5		298670	Og engelen tok røkelsekaret og fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden; og det kom tordener og røster og lyn og jordskjelv. 
66N	8	6		298680	Og de syv engler som hadde de syv basuner, gjorde sig ferdige til å blåse i dem. 
66N	8	7		298690	Og den første engel blåste, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og blev kastet ned på jorden, og tredjedelen av jorden blev opbrent, og tredjedelen av trærne blev opbrent, og alt grønt gress blev opbrent. 
66N	8	8		298700	Og den annen engel blåste, og det blev likesom et stort brennende fjell kastet i havet, og tredjedelen av havet blev til blod, 
66N	8	9		298710	og tredjedelen av skapningene i havet, som hadde liv, døde, og tredjedelen av skibene blev ødelagt. 
66N	8	10		298720	Og den tredje engel blåste, og en stor stjerne falt ned fra himmelen, brennende som en fakkel, og den falt på tredjedelen av elvene og på vannkildene. 
66N	8	11		298730	Og stjernens navn er Malurt, og tredjedelen av vannene blev til malurt, og mange mennesker døde av vannet, fordi det var blitt beskt. 
66N	8	12		298740	Og den fjerde engel blåste, og tredjedelen av solen blev slått, og tredjedelen av månen og tredjedelen av stjernene, forat tredjedelen av dem skulde formørkes, og tredjedelen av dagen miste sitt lys, og natten likeså. 
66N	8	13		298750	Og jeg så, og jeg hørte en ørn, som fløi under det høieste av himmelen og sa med høi røst: Ve, ve, ve dem som bor på jorden, for de andre basunrøster av de tre engler som ennu skal blåse! 
66N	9	1		298760	Og den femte engel blåste i basun, og jeg så en stjerne som var falt fra himmelen ned på jorden, og nøkkelen til avgrunnens brønn blev gitt den. 
66N	9	2		298770	Og den åpnet avgrunnens brønn, og en røk steg op av brønnen som røken av en stor ovn, og solen og luften blev formørket av røken fra brønnen. 
66N	9	3		298780	Og ut av røken kom det gresshopper over jorden, og det blev gitt dem makt, slik som skorpionene på jorden har, 
66N	9	4		298790	og det blev sagt til dem at de ikke skulde skade gresset på jorden, heller ikke noget grønt, heller ikke noget tre, men bare de mennesker som ikke hadde Guds segl i sine panner. 
66N	9	5		298800	Og det blev gitt dem at de ikke skulde drepe dem, men pine dem i fem måneder, og pinen de voldte, var som pinen av en skorpion når den stikker et menneske. 
66N	9	6		298810	Og i de dager skal menneskene søke døden og ikke finne den, og stunde efter å få dø, og døden skal fly fra dem. 
66N	9	7		298820	Og gresshoppenes skikkelse var lik hester, rustet til krig, og på deres hoder var det likesom kroner som så ut som gull, og deres åsyn var som menneskers åsyn. 
66N	9	8		298830	Og de hadde hår som kvinnehår, og deres tenner var som løvetenner, 
66N	9	9		298840	og de hadde brynjer likesom jernbrynjer, og lyden av deres vinger var som lyden av vogner når mange hester løper til strid. 
66N	9	10		298850	Og de har stjerter som skorpioner, og brodder, og i deres stjerter ligger deres makt til å skade menneskene i fem måneder. 
66N	9	11		298860	Til konge over sig har de avgrunnens engel; på hebraisk er hans navn Abaddon, og på gresk har han navnet Apollyon. 
66N	9	12		298870	Det første ve er over; se, ennu kommer det to ve-rop efter dette. 
66N	9	13		298880	Og den sjette engel blåste, og jeg hørte en røst fra de fire horn på det gull-alter som stod for Gud, 
66N	9	14		298890	og den sa til den sjette engel, han som hadde basunen: Løs de fire engler som er bundet ved den store elv Eufrat! 
66N	9	15		298900	Og de blev løst, de fire engler som hadde stått ferdige på timen og dagen og måneden og året til å drepe tredjedelen av menneskene. 
66N	9	16		298910	Og tallet på hestfolkets hær var to ganger ti tusen ganger ti tusen; jeg hørte tallet på dem. 
66N	9	17		298920	Og således så jeg hestene i mitt syn, og dem som satt på dem: de hadde ildrøde og mørkerøde og svovelgule brynjer, og hestenes hoder var som løvehoder, og av deres munn gikk det ut ild og røk og svovel. 
66N	9	18		298930	Av disse tre plager blev tredjedelen av menneskene drept: av ilden og av røken og av svovelet som gikk ut av deres munn. 
66N	9	19		298940	For hestenes makt ligger i deres munn og i deres hale; for deres haler er som slanger og har hoder, og med dem gjør de skade. 
66N	9	20		298950	Og de andre mennesker, de som ikke blev drept i disse plager, omvendte sig ikke fra sine henders verk, så de lot være å tilbede de onde ånder og avgudsbilledene av gull og av sølv og av kobber og av sten og av tre, de som hverken kan se eller høre eller gå; 
66N	9	21		298960	og de omvendte sig ikke fra sine mordgjerninger eller fra sine trolldomskunster eller fra sitt horelevnet eller fra sine tyverier. 
66N	10	1		298970	Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter; 
66N	10	2		298980	og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden, 
66N	10	3		298990	og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster. 
66N	10	4		299000	Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke! 
66N	10	5		299010	Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen 
66N	10	6		299020	og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid, 
66N	10	7		299030	men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene. 
66N	10	8		299040	Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden! 
66N	10	9		299050	Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning. 
66N	10	10		299060	Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk. 
66N	10	11		299070	Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger. 
66N	11	1		299080	Og det blev gitt mig et rør, likesom en stav, med de ord: Stå op og mål Guds tempel og alteret og dem som tilbeder der; 
66N	11	2		299090	men forgården utenfor templet, la den være, og mål den ikke! for den er gitt til hedningene, og de skal trede ned den hellige stad i to og firti måneder. 
66N	11	3		299100	Og jeg vil gi mine to vidner at de skal være profeter i tusen to hundre og seksti dager, klædd i sekk. 
66N	11	4		299110	Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens herre. 
66N	11	5		299120	Og dersom nogen vil gjøre dem skade, da går det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender; ja, dersom nogen vil gjøre dem skade, da skal han drepes på den måte. 
66N	11	6		299130	Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke skal falle noget regn i de dager de er profeter, og de har makt over vannene til å omskape dem til blod, og til å slå jorden med allslags plage, så ofte de vil. 
66N	11	7		299140	Og når de har fullført sitt vidnesbyrd, da skal dyret som stiger op av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem. 
66N	11	8		299150	Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor og deres herre blev korsfestet. 
66N	11	9		299160	Og nogen blandt folkene og stammene og tungene og ættene skal se deres lik i tre dager og en halv, og ikke tillate at deres lik blir lagt i grav. 
66N	11	10		299170	Og de som bor på jorden, skal glede sig over dem og fryde sig, og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to profeter var til plage for dem som bor på jorden. 
66N	11	11		299180	Og efter de tre dager og en halv kom det livsånde fra Gud i dem, og de reiste sig op på sine føtter, og en stor frykt falt på dem som så dem. 
66N	11	12		299190	Og de hørte en høi røst fra himmelen si til dem: Stig op her! Og de steg op til himmelen i skyen, og deres fiender så dem. 
66N	11	13		299200	Og i samme stund blev det et stort jordskjelv, og tiendedelen av byen falt, og syv tusen mennesker blev drept i jordskjelvet; og de andre blev forferdet og gav himmelens Gud ære. 
66N	11	14		299210	Det annet ve er over; se, det tredje ve kommer snart. 
66N	11	15		299220	Og den syvende engel blåste, og høie røster lot sig høre i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet. 
66N	11	16		299230	Og de fire og tyve eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt åsyn og tilbad Gud og sa: 
66N	11	17		299240	Vi takker dig, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge. 
66N	11	18		299250	Og hedningene er blitt vrede, og din vrede er kommet, og den tid da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. 
66N	11	19		299260	Og Guds tempel i himmelen blev åpnet, og hans pakts ark blev sett i hans tempel, og det kom lyn og røster og tordener og jordskjelv og svært hagl. 
66N	12	1		299270	Og et stort tegn blev sett i himmelen: en kvinne, klædd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner, 
66N	12	2		299280	og hun var fruktsommelig og skrek i barnsnød og fødsels-veer. 
66N	12	3		299290	Og et annet tegn blev sett i himmelen, og se, en stor ildrød drage, som hadde syv hoder og ti horn, og på sine hoder syv kroner, 
66N	12	4		299300	og dens stjert drog tredjedelen av himmelens stjerner med sig og kastet dem på jorden. Og dragen stod foran kvinnen som skulde føde, for å sluke hennes barn når hun hadde født. 
66N	12	5		299310	Og hun fødte et guttebarn, som skal styre alle hedningene med jernstav; og hennes barn blev bortrykket til Gud og til hans trone. 
66N	12	6		299320	Og kvinnen flydde ut i ørkenen, hvor hun har et sted som er gjort i stand til henne av Gud, forat de der skulde gi henne hennes føde i tusen to hundre og seksti dager. 
66N	12	7		299330	Og det blev en strid i himmelen: Mikael og hans engler tok til å stride mot dragen, og dragen stred, og dens engler. 
66N	12	8		299340	Men de maktet det ikke, heller ikke blev deres sted mere funnet i himmelen. 
66N	12	9		299350	Og den store drage blev kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike; han blev kastet ned på jorden, og hans engler blev kastet ned med ham. 
66N	12	10		299360	Og jeg hørte en høi røst i himmelen si: Fra nu av tilhører frelsen og styrken og riket vår Gud, og makten hans salvede; for våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt. 
66N	12	11		299370	Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vidnet; og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden. 
66N	12	12		299380	Derfor fryd eder, I himler, og I som bor i dem! Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid. 
66N	12	13		299390	Og da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født gutten. 
66N	12	14		299400	Og den store ørns to vinger blev gitt til kvinnen forat hun skulde flyve ut i ørkenen til sitt sted, hvor hun får sin føde en tid og tider og en halv tid, borte fra slangens åsyn. 
66N	12	15		299410	Og slangen sprutet av sin munn vann som en elv efter kvinnen, for å rive henne bort med elven; 
66N	12	16		299420	men jorden kom kvinnen til hjelp, og jorden åpnet sin munn og slukte elven som slangen sprutet av sin munn. 
66N	12	17		299430	Og dragen blev vred på kvinnen og drog avsted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vidnesbyrd. 
66N	12	18		299440	Og jeg stod på sanden ved havet. 
66N	13	1		299450	Og jeg så et dyr stige op av havet, som hadde ti horn og syv hoder og på sine horn ti kroner, og på sine hoder bespottelses-navn. 
66N	13	2		299460	Og dyret som jeg så, var likt en leopard, og dets føtter som på en bjørn, og dets munn som en løvemunn; og dragen gav det sin kraft og sin trone og stor makt. 
66N	13	3		299470	Og jeg så et av dets hoder likesom såret til døden, og dets dødssår blev lægt, og all jorden undret sig og fulgte efter dyret, 
66N	13	4		299480	og de tilbad dragen, fordi den hadde gitt dyret makt, og de tilbad dyret og sa: Hvem er lik dyret? og hvem kan stride mot det? 
66N	13	5		299490	Og der blev gitt det en munn som talte store og spottende ord, og der blev gitt det makt til å holde på i to og firti måneder. 
66N	13	6		299500	Og det åpnet sin munn til spott mot Gud, til å spotte hans navn og hans bolig, dem som bor i himmelen. 
66N	13	7		299510	Og der blev gitt det å føre krig mot de hellige og seire over dem, og der blev gitt det makt over hver stamme og folk og tunge og ætt. 
66N	13	8		299520	Og alle som bor på jorden, skal tilbede det, hver den som ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, har fått sitt navn skrevet i livsens bok hos Lammet som er slaktet. 
66N	13	9		299530	Dersom nogen har øre, han høre! 
66N	13	10		299540	Om nogen fører i fangenskap, han skal i fangenskap; om nogen dreper med sverd, han skal drepes med sverd. Her er de helliges tålmodighet og tro. 
66N	13	11		299550	Og jeg så et annet dyr stige op av jorden, og det hadde to horn likesom et lam, og talte som en drage. 
66N	13	12		299560	Og det bruker det første dyrs hele makt for dets øine, og gjør at jorden og de som bor på den, tilbeder det første dyr, hvis dødssår blev lægt, 
66N	13	13		299570	og det gjør store tegn, så at det endog får ild til å falle ned fra himmelen på jorden for menneskenes øine. 
66N	13	14		299580	Og det forfører dem som bor på jorden, for de tegns skyld som er det gitt å gjøre for dyrets øine, idet det sier til dem som bor på jorden, at de skal gjøre et billede til det dyr som fikk såret av sverdet og blev i live. 
66N	13	15		299590	Og det fikk makt til å gi dyrets billede livsånde, så at dyrets billede endog kunde tale, og gjøre så at alle de som ikke vilde tilbede dyrets billede, skulde drepes. 
66N	13	16		299600	Og det gjør at der blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og træler, et merke i deres høire hånd eller på deres panne, 
66N	13	17		299610	og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket, dyrets navn eller tallet for dets navn. 
66N	13	18		299620	Her er visdommen. Den som har forstand, han regne ut dyrets tall! for det er et menneskes tall, og dets tall er seks hundre og seks og seksti. 
66N	14	1		299630	Og jeg så, og se, Lammet stod på Sions berg, og med det hundre og fire og firti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. 
66N	14	2		299640	Og jeg hørte en røst fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av en sterk torden, og røsten jeg hørte, var som av harpespillere som spilte på sine harper. 
66N	14	3		299650	Og de sang en ny sang for tronen og for de fire livsvesener og de eldste, og ingen kunde lære sangen uten de hundre og fire og firti tusen, de som er kjøpt fra jorden. 
66N	14	4		299660	Disse er de som ikke har gjort sig urene med kvinner; for de er som jomfruer. Disse er de som følger Lammet hvor det går. Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud og Lammet, 
66N	14	5		299670	og i deres munn er ikke funnet løgn; for de er uten lyte. 
66N	14	6		299680	Og jeg så en annen engel flyve under det høieste av himmelen, som hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk, 
66N	14	7		299690	og han sa med høi røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet; og tilbed ham som gjorde himmelen og jorden og havet og vannkildene! 
66N	14	8		299700	Og atter en annen engel fulgte efter og sa: Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredesvin. 
66N	14	9		299710	Og atter en tredje engel fulgte efter dem og sa med høi røst: Dersom nogen tilbeder dyret og dets billede og tar merket på sin panne eller i sin hånd, 
66N	14	10		299720	da skal også han drikke av Guds vredes-vin, som er skjenket ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for de hellige englers og for Lammets øine, 
66N	14	11		299730	og røken av deres pine stiger op i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilbeder dyret og dets billede, og hver den som tar dets navns merke. 
66N	14	12		299740	Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro. 
66N	14	13		299750	Og jeg hørte en røst fra himmelen si: Skriv: Salige er de døde som dør i Herren herefter! Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt arbeid; for deres gjerninger følger med dem. 
66N	14	14		299760	Og jeg så, og se, en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn, og på sitt hode hadde han en gullkrone og i sin hånd en skarp sigd. 
66N	14	15		299770	Og en annen engel kom ut av templet og ropte med høi røst til ham som satt på skyen: Send ut din sigd og høst! Timen til å høste er kommet; for høsten på jorden er overmoden. 
66N	14	16		299780	Og han som satt på skyen, lot sin sigd gå over jorden, og jorden blev høstet. 
66N	14	17		299790	Og en annen engel kom ut av templet i himmelen og hadde en skarp sigd han også. 
66N	14	18		299800	Og ennu en annen engel kom ut fra alteret, og han hadde makt over ilden, og ropte med høi røst til ham som hadde den skarpe sigd: Send ut din skarpe sigd og høst druene av vintreet på jorden! for dets bær er modne. 
66N	14	19		299810	Og engelen lot sin sigd gå over jorden og avhøstet vintreet på jorden og kastet frukten i Guds vredes store vinperse. 
66N	14	20		299820	Og vinpersen blev trådt utenfor byen, og det gikk blod ut av vinpersen like til bislene på hestene, så langt som tusen og seks hundre stadier. 
66N	15	1		299830	Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt: syv engler som hadde de syv siste plager; for med dem er Guds vrede fullendt. 
66N	15	2		299840	Og jeg så likesom et glasshav blandet med ild; og dem som hadde seiret over dyret og dets billede og dets navns tall, så jeg stå ved glasshavet med Guds harper i hånd; 
66N	15	3		299850	og de sang Moses', Guds tjeners sang og Lammets sang og sa: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! 
66N	15	4		299860	Hvem skulde ikke frykte, Herre, og ære ditt navn? Du alene er hellig, og alle folkene skal komme og tilbede for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbaret. 
66N	15	5		299870	Og derefter så jeg, og templet med vidnesbyrdets telt i himmelen blev åpnet, 
66N	15	6		299880	og de syv engler som hadde de syv plager, kom ut av templet, klædd i rent og skinnende lin og ombundet om brystet med gullbelter. 
66N	15	7		299890	Og et av de fire livsvesener gav de syv engler syv gullskåler fylt med Guds vrede, hans som lever i all evighet. 
66N	15	8		299900	Og templet blev fylt med røk av Guds herlighet og av hans makt; og ingen kunde gå inn i templet før de syv englers syv plager var fullendt. 
66N	16	1		299910	Og jeg hørte en høi røst fra templet si til de syv engler: Gå avsted og tøm Guds vredes syv skåler ut på jorden! 
66N	16	2		299920	Og den første gikk avsted og tømte sin skål ut på jorden; og det kom en ond og farlig byld på de mennesker som hadde dyrets merke, og som tilbad dets billede. 
66N	16	3		299930	Og den annen engel tømte sin skål ut i havet; og det blev til blod som av en død mann, og hver levende sjel i havet døde. 
66N	16	4		299940	Og den tredje engel tømte sin skål ut i elvene og i vannkildene; og det blev til blod. 
66N	16	5		299950	Og jeg hørte engelen over vannene si: Rettferdig er du som er og som var, du hellige, at du har dømt således; 
66N	16	6		299960	for blod av hellige og av profeter har de utøst, og blod gav du dem å drikke; de er det verd. 
66N	16	7		299970	Og jeg hørte alteret si: Ja, Herre Gud, du allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer. 
66N	16	8		299980	Og den fjerde engel tømte sin skål ut på solen; og den fikk makt til å brenne menneskene med ild; 
66N	16	9		299990	og menneskene brente i svær hete, og de spottet Guds navn, hans som har makt over disse plager, og de omvendte sig ikke til å gi ham ære. 
66N	16	10		300000	Og den femte engel tømte sin skål ut over dyrets trone; og dets rike blev formørket, og de tygget sine tunger av pine, 
66N	16	11		300010	Og de spottet himmelens Gud for sine piner og for sine bylder, og omvendte sig ikke fra sine gjerninger. 
66N	16	12		300020	Og den sjette engel tømte sin skål ut i den store elv Eufrat; og vannet i den tørket bort, forat der skulde ryddes vei for kongene fra Østen. 
66N	16	13		300030	Og jeg så at det av dragens munn og av dyrets munn og av den falske profets munn kom ut tre urene ånder som lignet padder; 
66N	16	14		300040	for de er djevle-ånder som gjør tegn, og de går ut til kongene over hele jorderike for å samle dem til krigen på Guds, den allmektiges, store dag. 
66N	16	15		300050	Se, jeg kommer som en tyv; salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam. 
66N	16	16		300060	Og han samlet dem på det sted som på hebraisk heter Harmageddon. 
66N	16	17		300070	Og den syvende engel tømte sin skål ut i luften; og en høi røst kom fra templet i himmelen, fra tronen, og sa: Det er skjedd! 
66N	16	18		300080	Og det kom lyn og røster og tordener, og det kom et stort jordskjelv, et slikt som ikke har vært fra den tid menneskene blev til på jorden, et sådant jordskjelv, så stort. 
66N	16	19		300090	Og den store by blev delt i tre deler, og folkenes byer falt, og Babylon, den store, blev ihukommet for Gud, at den skulde få begeret med hans strenge vredes vin. 
66N	16	20		300100	Og hver ø vek bort, og fjell blev ikke funnet. 
66N	16	21		300110	Og et svært hagl, som en hundre pund, falt ned fra himmelen på menneskene, og menneskene spottet Gud for haglets plage; for plagen av det var meget stor. 
66N	17	1		300120	Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, kom og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig dommen over den store skjøge, som sitter over de mange vann, 
66N	17	2		300130	som kongene på jorden drev hor med, og de som bor på jorden, blev drukne av hennes horelevnets vin. 
66N	17	3		300140	Og han førte mig i ånden ut i ørkenen, og jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde syv hoder og ti horn. 
66N	17	4		300150	Og kvinnen var klædd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter, 
66N	17	5		300160	og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden. 
66N	17	6		300170	Og jeg så kvinnen drukken av de helliges blod og av Jesu vidners blod, og jeg undret mig storlig da jeg så henne. 
66N	17	7		300180	Og engelen sa til mig: Hvorfor undret du dig? Jeg vil si dig hemmeligheten med kvinnen og med dyret som bærer henne, og som har de syv hoder og de ti horn. 
66N	17	8		300190	Det dyr du så, var og er ikke, og det skal stige op av avgrunnen og fare bort til undergang; og de som bor på jorden, de hvis navn ikke, fra verdens grunnvoll blev lagt, er skrevet i livsens bok, skal undre sig når de ser at dyret var og ikke er og skal komme igjen. 
66N	17	9		300200	Her gjelder det vett som har visdom. De syv hoder er syv fjell, som kvinnen sitter på, 
66N	17	10		300210	og de er syv konger; de fem er falt, den ene er til, den annen er ennu ikke kommet; og når han kommer, skal han bare holde sig en kort tid. 
66N	17	11		300220	Og dyret som var og ikke er, er selv den åttende, og er tillike en av de syv, og farer bort til undergang. 
66N	17	12		300230	Og de ti horn som du så, er ti konger som ennu ikke har fått rike, men de får makt som konger én time sammen med dyret. 
66N	17	13		300240	Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. 
66N	17	14		300250	Disse skal stride mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, fordi det er herrers herre og kongers konge, og de som er med det, de kalte og utvalgte og trofaste. 
66N	17	15		300260	Og han sier til mig: De vann som du så, hvor skjøgen sitter, er folk og skarer og ætter og tunger. 
66N	17	16		300270	Og de ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne op med ild. 
66N	17	17		300280	For Gud gav dem i hjertet å fullføre hans tanke, og å fullføre én og samme tanke, og å gi dyret sitt rike, inntil Guds ord er blitt fullbyrdet. 
66N	17	18		300290	Og kvinnen som du så, er den store by som har kongedømme over kongene på jorden. 
66N	18	1		300300	Derefter så jeg en annen engel stige ned fra himmelen; han hadde stor makt, og jorden blev oplyst av hans herlighet, 
66N	18	2		300310	og han ropte med sterk røst og sa: Falt, falt er Babylon, den store, og den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatet fugl; 
66N	18	3		300320	for av hennes horelevnets vredes-vin har alle folk drukket, og kongene på jorden har drevet hor med henne, og kjøbmennene på jorden er blitt rike av hennes vellevnets fylde. 
66N	18	4		300330	Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Gå ut fra henne, mitt folk, forat I ikke skal ha del i hennes synder, og forat I ikke skal få noget av hennes plager! 
66N	18	5		300340	For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet hennes urettferdige gjerninger i hu. 
66N	18	6		300350	Gi henne igjen som hun har gitt, og gjengjeld henne dobbelt efter hennes gjerninger! Skjenk henne dobbelt i det beger hun har iskjenket! 
66N	18	7		300360	Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se, 
66N	18	8		300370	derfor skal hennes plager komme på én dag: død og sorg og sult; og hun skal bli opbrent med ild; for sterk er Gud Herren, som dømte henne. 
66N	18	9		300380	Og kongene på jorden, som har drevet hor og levd i vellevnet med henne, skal gråte og jamre sig over henne når de ser røken av hennes brand, 
66N	18	10		300390	mens de står langt borte av frykt for hennes pine, og de skal si: Ve, ve, du store by Babylon, du sterke by, at din dom er kommet i en time! 
66N	18	11		300400	Og kjøbmennene på jorden skal gråte og sørge over henne, fordi ingen mere kjøper deres skibsladninger, 
66N	18	12		300410	skibsladninger av gull og sølv og edelstener og perler og fint lin og purpur og silke og skarlagen, og allslags velluktende tre og allslags kar av elfenben og allslags kar av kostelig tre og av kobber og jern og marmor, 
66N	18	13		300420	og kanel og hårsalve og røkelse og myrra og virak og vin og olje og fint mel og hvete og storfe og får og hester og vogner og træler og menneskesjeler. 
66N	18	14		300430	Og den frukt som din sjel hadde lyst til, er blitt borte for dig, og alt det fete og glimrende er blitt borte for dig, og aldri mere skal nogen finne det igjen. 
66N	18	15		300440	De som handler med slikt, de som er blitt rike ved henne, skal stå langt borte av frykt for hennes pine og gråte og sørge og si: 
66N	18	16		300450	Ve, ve den store by, som var klædd i fint lin og purpur og skarlagen og lyste av gull og edelstener og perler, at så stor en rikdom er ødelagt i én time! 
66N	18	17		300460	Og hver styrmann og hver skibsfører og alle sjøfolk og alle de som ferdes på havet, stod langt borte 
66N	18	18		300470	og ropte da de så røken av hennes brand, og sa: Hvem er lik den store by? 
66N	18	19		300480	Og de kastet støv på sine hoder og ropte med gråt og sorg og sa: Ve, ve den store by, hvor alle som har skib i sjøen, er blitt rike av dens kostbarheter, at den er lagt øde i en time! 
66N	18	20		300490	Fryd dig over den, du himmel, og I hellige, og I apostler og profeter, fordi Gud har holdt dom over den for eder! 
66N	18	21		300500	Og en veldig engel løftet en sten som en stor kvernsten og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mere. 
66N	18	22		300510	Og lyd av harpespillere og sangere og fløitespillere og basunblåsere skal ikke mere høres i dig, og ingen som driver nogen kunst, skal mere finnes i dig, og lyd av kvern skal ikke mere høres i dig, 
66N	18	23		300520	og lys av lampe skal ikke mere skinne i dig, og røst av brudgom og brud skal ikke mere høres i dig; for dine kjøbmenn var stormennene på jorden, fordi alle folk blev ført vill ved din trolldom. 
66N	18	24		300530	Og i den blev funnet blod av profeter og hellige og av alle dem som er myrdet på jorden. 
66N	19	1		300540	Derefter hørte jeg likesom en sterk lyd av en stor skare i himmelen, som sa: Halleluja! Frelsen og æren og makten tilhører vår Gud! 
66N	19	2		300550	for sanne og rettferdige er hans dommer; han har dømt den store skjøge, hun som ødela jorden med sitt horelevnet, og han har krevd sine tjeneres blod av hennes hånd. 
66N	19	3		300560	Og de sa annen gang: Halleluja! Og røken av henne stiger op i all evighet. 
66N	19	4		300570	Og de fire og tyve eldste og de fire livsvesener falt ned og tilbad Gud, som satt på tronen, og sa: Amen! Halleluja! 
66N	19	5		300580	Og en røst gikk ut fra tronen, som sa: Lov vår Gud, alle I hans tjenere, og I som frykter ham, både små og store! 
66N	19	6		300590	Og jeg hørte likesom en lyd av en stor skare og som en lyd av mange vann og som en lyd av sterke tordener, som sa: Halleluja! for Gud Herren, den allmektige, er blitt konge! 
66N	19	7		300600	La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede, 
66N	19	8		300610	og det er henne gitt å klæ sig i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. 
66N	19	9		300620	Og han sier til mig: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllups-nattverd! Og han sier til mig: Dette er Guds sanne ord. 
66N	19	10		300630	Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbede ham; og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vidnesbyrd. Gud skal du tilbede! For Jesu vidnesbyrd er profet-ordets ånd. 
66N	19	11		300640	Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. 
66N	19	12		300650	Hans øine er som ildslue, og på hans hode er det mange kroner; han har et navn skrevet som ingen kjenner uten han selv, 
66N	19	13		300660	og han er klædd i et klædebon som er dyppet i blod, og han er kalt Guds ord. 
66N	19	14		300670	Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, klædd i hvitt og rent fint lin. 
66N	19	15		300680	Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene; og han skal styre dem med jernstav, og han treder vinpersen med Guds, den allmektiges, strenge vredes vin. 
66N	19	16		300690	Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. 
66N	19	17		300700	Og jeg så en engel som stod i solen, og han ropte med høi røst og sa til alle fuglene som flyver under det høieste av himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid, 
66N	19	18		300710	for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og træler, små og store! 
66N	19	19		300720	Og jeg så dyret og kongene på jorden og deres hærer samlet for å føre krig mot ham som satt på hesten, og mot hans hær. 
66N	19	20		300730	Og dyret blev grepet, og sammen med det den falske profet, han som for dets øine hadde gjort de tegn hvormed han hadde forført dem som tok dyrets merke og tilbad dets billede; disse to blev kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel. 
66N	19	21		300740	Og de andre blev drept med hans sverd som satt på hesten, det sverd som gikk ut av hans munn; og alle fuglene blev mettet av deres kjøtt. 
66N	20	1		300750	Og jeg så en engel stige ned fra himmelen, som hadde nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i sin hånd. 
66N	20	2		300760	Og han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år 
66N	20	3		300770	og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham, forat han ikke lenger skulde forføre folkene, inntil de tusen år var til ende; og efter den tid skal han løses en kort stund. 
66N	20	4		300780	Og jeg så troner, og de satte sig på dem, og det blev gitt dem makt til å holde dom; og jeg så deres sjeler som var blitt halshugget for Jesu vidnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets billede, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd; og de blev levende og regjerte med Kristus i tusen år. 
66N	20	5		300790	Men de andre døde blev ikke levende igjen før de tusen år var til ende. Dette er den første opstandelse. 
66N	20	6		300800	Salig og hellig er den som har del i den første opstandelse; over dem har den annen død ikke makt, men de skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år. 
66N	20	7		300810	Og når de tusen år er til ende, skal Satan løses av sitt fengsel. 
66N	20	8		300820	Og han skal gå ut for å forføre de folk som bor ved jordens fire hjørner, Gog og Magog, for å samle dem til strid, og deres tall er som havets sand. 
66N	20	9		300830	Og de drog op over den vide jord og kringsatte de helliges leir og den elskede stad. Og ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. 
66N	20	10		300840	Og djevelen, som hadde forført dem, blev kastet i sjøen med ild og svovel, hvor dyret og den falske profet var, og de skal pines dag og natt i all evighet. 
66N	20	11		300850	Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den; og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det blev ikke funnet sted for dem. 
66N	20	12		300860	Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker blev åpnet; og en annen bok blev åpnet, som er livsens bok; og de døde blev dømt efter det som var skrevet i bøkene, efter sine gjerninger. 
66N	20	13		300870	Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var i dem; og de blev dømt, enhver efter sine gjerninger. 
66N	20	14		300880	Og døden og dødsriket blev kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. 
66N	20	15		300890	Og hvis nogen ikke fantes opskrevet i livsens bok, da blev han kastet i ildsjøen. 
66N	21	1		300900	Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mere. 
66N	21	2		300910	Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. 
66N	21	3		300920	Og jeg hørte en høi røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; 
66N	21	4		300930	og han skal tørke bort hver tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mere; for de første ting er veket bort. 
66N	21	5		300940	Og han som satt på tronen, sa: Se, jeg gjør alle ting nye. Og han sier til mig: Skriv! for disse ord er troverdige og sanne. 
66N	21	6		300950	Og han sa til mig: Det er skjedd. Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste av livsens vannkilde uforskyldt. 
66N	21	7		300960	Den som seirer, skal arve alle ting, og jeg vil være hans Gud, og han skal være min sønn. 
66N	21	8		300970	Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død. 
66N	21	9		300980	Og en av de syv engler som hadde de syv skåler, fulle av de syv siste plager, kom til mig og talte med mig og sa: Kom, jeg vil vise dig bruden, Lammets hustru. 
66N	21	10		300990	Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud; 
66N	21	11		301000	den hadde Guds herlighet, og dens lys var som den kosteligste sten, som krystallklar jaspis. 
66N	21	12		301010	Og den hadde en stor og høi mur; den hadde tolv porter, og på portene tolv engler og innskrevne navn, navnene på Israels barns tolv stammer; 
66N	21	13		301020	mot øst var tre porter, mot nord tre porter, mot syd tre porter, mot vest tre porter. 
66N	21	14		301030	Og stadens mur hadde tolv grunnstener, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. 
66N	21	15		301040	Og han som talte med mig, hadde et gullrør forat han skulde måle staden og dens porter og dens mur. 
66N	21	16		301050	Og staden ligger i en firkant, og dens lengde er så stor som bredden. Og han målte staden med røret: tolv tusen stadier; lengden og bredden og høiden på den er like. 
66N	21	17		301060	Og han målte dens mur: hundre og fire og firti alen, efter menneskemål, som og er engle-mål. 
66N	21	18		301070	Og dens mur var bygget av jaspis, og staden var av rent gull, lik rent glass. 
66N	21	19		301080	Og grunnstenene i stadens mur var prydet med allslags kostelig sten; den første grunnsten var jaspis, den annen safir, den tredje kalkedon, den fjerde smaragd, 
66N	21	20		301090	den femte sardonyks, den sjette sarder, den syvende krysolitt, den åttende beryll, den niende topas, den tiende krysopras, den ellevte hyasint, den tolvte ametyst. 
66N	21	21		301100	Og de tolv porter var tolv perler; hver av portene var av én perle; og stadens gate var rent gull, som klart glass. 
66N	21	22		301110	Og noget tempel så jeg ikke i den; for dens tempel er Gud Herren, den allmektige, og Lammet. 
66N	21	23		301120	Og staden trenger ikke solen eller månen til å lyse for sig; for Guds herlighet oplyser den, og Lammet er dens lys. 
66N	21	24		301130	Og folkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene på jorden bærer sin herlighet inn i den. 
66N	21	25		301140	Og dens porter skal aldri lukkes om dagen; for natt skal ikke være der; 
66N	21	26		301150	og de skal bære folkeslagenes herlighet og ære inn i den. 
66N	21	27		301160	Og intet urent skal komme inn i den, og ingen som farer med stygghet og løgn, men bare de som er innskrevet i livsens bok hos Lammet. 
66N	22	1		301170	Og han viste mig en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone. 
66N	22	2		301180	Mellem stadens gate og elven, på begge sider, stod livsens tre, som bar frukt tolv ganger og gav sin frukt hver måned; og bladene på treet var til lægedom for folkene. 
66N	22	3		301190	Og ingen forbannelse skal være mere, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham, 
66N	22	4		301200	og de skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. 
66N	22	5		301210	Og natt skal ikke være mere, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet. 
66N	22	6		301220	Og han sa til mig: Disse ord er troverdige og sanne, og Herren, den Gud som utdeler sin Ånd til profetene, har sendt ut sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje. 
66N	22	7		301230	Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok. 
66N	22	8		301240	Og jeg, Johannes, er den som så og hørte dette; og da jeg hadde hørt og sett, falt jeg ned for å tilbede for den engels føtter som viste mig dette. 
66N	22	9		301250	Og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødre profetenes medtjener og deres som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbede! 
66N	22	10		301260	Og han sier til mig: Du skal ikke sette segl for de profetiske ord i denne bok; for tiden er nær. 
66N	22	11		301270	La den som gjør urett, fremdeles gjøre urett, og den urene fremdeles bli uren, og den rettferdige fremdeles gjøre rettferdighet, og den hellige fremdeles bli helliggjort! 
66N	22	12		301280	Se, jeg kommer snart, og min lønn er med mig, til å gi enhver igjen efter som hans gjerning er. 
66N	22	13		301290	Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den første og den siste. 
66N	22	14		301300	Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livsens tre og gjennem portene komme inn i staden. 
66N	22	15		301310	Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarlene og manndraperne og avgudsdyrkerne og enhver som elsker og taler løgn. 
66N	22	16		301320	Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vidne dette for eder om menighetene; jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne. 
66N	22	17		301330	Og Ånden og bruden sier: Kom! og den som hører det, si: Kom! og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt! 
66N	22	18		301340	Jeg vidner for enhver som hører de profetiske ord i denne bok: Dersom nogen legger noget til dette, da skal Gud legge på ham de plager som er skrevet i denne bok; 
66N	22	19		301350	og dersom nogen tar noget bort fra ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta bort hans del fra livsens tre og fra den hellige stad, som det er skrevet om i denne bok.